Nyhetsbrev steigan.no 05.12.2023
Vil Rødt-toppene omvurdere våpenstøtta til Ukraina?
Hvem vil vinne Israels olje- og gasskrig?
Militære kontraktører brukte antiterror-taktikk mot det amerikanske folket
Aksjespill tyder på forhåndskunnskap om angrepet 7. oktober
Professor Morten Walløe Tvedt: – Brudd på demokratiets spilleregler
Slovakia nekter å undertegne WHOs pandemiavtale
Forskningsetisk komité ignorerer henvendelse om mRNA-eksperimenter på barn
Israel viser sitt sanne ansikt i Gaza
Krigsdagbok del 86 – 26. til 29. september 2023
Vil Rødt-toppene omvurdere våpenstøtta til Ukraina?
Av Einar Jacobsen - 5. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/vil-rodt-toppene-omvurdere-vapenstotta-til-ukraina/
Av Einar E. Jacobsen.
Det har snart gått ett år siden Rødt-”toppene” bøyde av for presset og hoppet på den aggressive NATO-linja med våpenstøtte til Ukraina. Som fortsatt medlem av Rødt henvendte jeg meg til Mimir Kristjansson, Tobias Drevland Lund og Hege Bae Nyholt for å få svar på noen spørsmål jeg antok de måtte ha vurdert.
Kristjansson hevdet han hadde tvilt seg fram til våpenstøtte, noe som må innebære en prosess der han har veid for og imot, og formulert tydelig hva målet med våpenstøtte skulle være. Kristjansson uttalte nemlig i podcasten Mimir & Marsdal at ”Putin IKKE må vinne”, men uten å klargjøre hva det betyr.
Hvis vi derimot går til Rødts nettsider, finner vi en artikkel med spørsmål og noen slags svar om Ukraina-krigen som jeg antar Rødt-toppene stiller seg bak. Den er oppdatert 16. november 2023 og inneholder en formulering om at Russland må trekke seg helt ut av Ukraina. Man må derfor anta det det ikke bare gjelder de fire fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja som ble innlemmet i den russiske føderasjonen i fjor, men også Krim som ble annektert i 2014.
Flertallet av Krim-befolkningen ønsker ikke å underlegge seg Ukraina. Det fremstår derfor som absurd at Rødt heier på rå militærmakt for å tvinge Krim tilbake til Ukraina mot befolkningens vilje.
For hvordan ser Rødt-toppene for seg at Russland skal trekke seg ut, og vurderer de noen andre virkemidler en rå militærmakt? Og ikke minst, hvor store kostnader – det være seg økonomisk, sikkerhetsmessig og ikke minst humanitært – vil en ”seier” kreve? Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ”Putin ikke skal vinne”?
Jeg fikk aldri noe svar spørsmålene mine og fikk derfor inntrykk av at de egentlig ikke har foretatt noen seriøse vurderinger, men at det var politisk opportunisme i sin mest kyniske og stupide form som lå bak helomvendinga.
Man skulle tro at våre folkevalgte tenkte seg grundig gjennom slike spørsmål når det tross alt dreier politikkens mest alvorlige side og ikke bare henfalte til irrasjonelle slagord.
Da debatten raste for et snaut år siden, så var det allerede klart at de ukrainske tapstallene var skyhøye. Sannsynligvis godt over hundretusen. Vi som var i mot krigen understreket nettopp denne forferdelige humanitære katastrofen og at videre våpenhjelp kun vil føre til enda mer meningsløs død og lidelse. Meningsløs fordi det stikk i strid med hovedstrømmedienes krigspropaganda, aldri har vært realistiske muligheter for Ukraina å vinne – hva nå enn man legger i det. For Russland er denne krigen eksistensiell, noe som betyr at de vil mobilisere alle ressurser som er nødvendig til å oppnå målet de har satt seg, nemlig å holde Ukraina nøytralt og få garantier mot NATO-medlemskap. Disse målene har aldri vært noen hemmelighet, noe som nylig ble stadfestet av den ukrainske forhandlingslederen David Arakhamia. Han bekreftet også at Boris Johnson bidro til å torpedere fredsavtalen og sannsynliggjorde dermed påstanden om at Vesten har ønsket denne krigen. Johnsons intervensjon understreker også krigens proxy-karakter. Problemet til Rødt er at de aldri har vært interessert i å forholde seg realistisk til konfliktens karakter og hva våpen- og konfrontasjonslinja uungåelig vil lede til.
Etter Rødts snuoperasjon har Ukraina iverksatt den forsinka våroffensiven som mange krigsentusiaster gledet seg til, men som de fleste nå innser har vært en gedigen katastrofe. Ukraina har tapt mer territorium enn de hadde før offensiven startet. Hvor mange som har mistet livet sitt, er det ingen som vet nøyaktig. At det er titusenvis, er utvilsomt. Det korrupte Zelenskij-regimet har malt seg inn i et hjørne og overlever bokstavelig talt bare ved å intensivere mobiliseringa og kaste stadig flere mennesker inn i kjøttkverna. Nå blir ikke bare kvinner sendt til fronten, men gravide også.
Ukraina preges i dag av oppløsning på alle fronter som blant annet utspiller seg som en åpen maktkamp mellom president Zelenskij og General Zaluzshniy. For hvem har skylda for den mislykkede offensiven? At en av dem forsvinner innen kort tid, er sannsynlig. Samtidig er entusiasmen i Pentagon borte, militærbevilgningene krympende og stadig flere ser etter en utvei fra det mislykkede ”Prosjekt-Ukraina”.
Vi som advarte mot å holde krigen i gang har hele tiden insistert på at konflikten uansett kommer til å avsluttes ved forhandlingsbordet, men jo lengre krigen varer og Vestens innsats øker, desto mindre sannsynlig vil det være med et selvstendig Ukraina. I tillegg er hundretusenvis av menneskeliv ofret for å ende opp med en dårligere forhandlingsposisjon enn man hadde i starten. Vestens uforsonlige konfrontasjonslinje, som Rødt helhjerta støtter, har gjort at Russland rett og slett ikke lenger forholder seg til Vesten som en rasjonell motpart. Konsekvensen er at Russland nå kommer til å ta seg til rette og fortsette til de har oppnådd det de ønsker helt uten at Vesten kan gjøre noe fra eller til.
Ingenting av det som har skjedd på slagmarka det siste året antyder at en ukrainsk seier er oppnåelig. Realiteten er at Vestens våpenhjelp har ofret hundretusenvis av menneskeliv bare for å sette Ukraina i en langt svakere forhandlingsposisjon enn de var før krigen. Kan Rødt-toppene Kristjansson, Drevland Lund eller Bae Nyholt komme med en vurdering av hvordan de oppfatter situasjonen i Ukraina per dags dato? Og hvor mange flere menneskeliv er de villig til å ofre før de begynner re-evaluere krigspolitikken sin?
Einar E. Jacobsen
Tidl. Rødt-medlem
Denne artikkelen ble også publisert i avisa Klassekampen.
Hvem vil vinne Israels olje- og gasskrig?
Av Thomas Fazi - 5. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/hvem-vil-vinne-israels-olje-og-gasskrig/
Netanyahu sikter seg inn mot et uutnyttet energimarked i Europa.
Når vi snakker om den israelsk-palestinske konflikten, har vi en tendens til å fokusere på dens politiske, sosiale og humanitære dimensjoner. Men ofte kommer dette på bekostning av å vurdere en viktig økonomisk dimensjon – en som nylige hendelser i Gaza har satt i sterkt relieff.
Det kanskje mest økonomisk destruktive aspektet ved enhver militær okkupasjon er tilegnelsen av naturressurser. Og Israels er intet unntak. Mest åpenbart har dette antatt formen av at Israel har tatt kontroll over (eller gjort utilgjengelig for palestinere) mye av Vestbredden og Gazas dyrkbare land og vannforsyninger. Med andre ord, til tross for etableringen av den palestinske myndigheten (PA) på nittitallet, har det palestinske folket aldri virkelig hatt kontroll over ressursene og økonomien. Dette, i tillegg til strenge restriksjoner på bevegelsen av mennesker, arbeidskraft og varer, har tæret veldig på den palestinske økonomien.
Likevel er stedet for den mest kontroversielle «energikrigen» mellom Israel og Palestina ikke på Vestbredden – men Gaza. I 1999 oppdaget British Gas Group (BGG) et stort gassfelt (Gaza Marine) i en avstand på 17 til 21 nautiske mil utenfor kysten av Gaza. Dette plasserte den innenfor grensene av Oslo II-avtalen, undertegnet i 1995, som ga den palestinske myndigheten (PA) maritim jurisdiksjon over farvannet opp til 20 nautiske mil fra kysten. Etter oppdagelsen av gassfeltet signerte PA en 25-årig kontrakt for gassleting med BGG, og i 2000 boret selskapet to brønner i feltet, som ble anslått å inneholde 1,4 billioner kubikkfot naturgass – mer enn nok til å tilfredsstille det palestinske territoriets energibehov, og generere betydelige eksportinntekter.
Det så ut som det palestinske folket, etter mye ulykke, endelig hadde truffet en gullåre. Den 27. september 2000, etter symbolsk tenning av flammen ved BGG offshore leteplattform, hyllet Yasser Arafat, daværende president i PA, oppdagelsen som «en gave fra Gud», en som ville «gi et solid grunnlag for vår økonomi og for opprettelse av en uavhengig stat».
Gud hadde imidlertid andre planer: innen to dager hadde den andre intifadaen brutt ut. Og året etter vant Ariel Sharon, en ultranasjonalist, valget og brukte urolighetene til å blokkere Gaza Marine-utviklingsprosjektet, og hevdet at overskuddet risikerte å bli kanalisert til Hamas og andre militante grupper.
I de påfølgende årene ble lite gjort for å styrke den palestinske økonomien. I stedet insisterte påfølgende israelske regjeringer på at gassen skulle føres til et raffineri som ligger innenfor deres territorium, og dermed gi Israel kontroll over inntektene fra gassfeltene i Gaza. På begynnelsen av 2000-tallet ble til og med Tony Blair, daværende statsminister, involvert, og overbeviste palestinerne om å gå med på å sende inntektene fra naturgassreservoarene til Federal Reserve Bank i New York for å bli kontrollert, for å sikre at pengene ikke falle i hendene på væpnede motstandsgrupper.
Men Israel fortsatte å slepe føttene etter seg — og brøt til slutt alle forhandlinger etter Hamas’ overtakelse av Gaza i 2007. Et avgjørende vendepunkt kom året etter, da Israel startet en militær operasjon i Gaza, hvoretter Israel militariserte hele Gazas kystlinje og effektivt tok kontroll over Gazas naturgassfelt, i strid med internasjonal lov. Fra det øyeblikket og utover begynte BGG å forholde seg direkte til den israelske regjeringen. Men i flere år, hovedsakelig på grunn av gjentatte fiendtligheter mellom Israel og Hamas, var det knapt noen fremgang i prosjektet.
Dette har resultert i akkumulerte tap for palestinerne på milliarder av dollar. «Okkupasjonen fortsetter å hindre palestinere i å utvikle sine energifelt for å utnytte og dra nytte av slike eiendeler», observerte FNs konferanse om handel og utvikling i 2019. «Derfor har det palestinske folket blitt nektet fordelene ved å bruke denne naturlige ressurs for å finansiere sosioøkonomisk utvikling og dekke sine behov for energi over hele denne perioden og framover.»
Etter Russlands invasjon av Ukraina ble prosjektet imidlertid gjenopplivet. Da Europa desperat begynte å lete verden rundt etter alternativer til russisk gass, så Netanyahu en perfekt mulighet til å krone sin langvarige drøm om å transformere Israel til et regionalt energiknutepunkt og en stor energieksportør. Dette er en ganske ny utvikling. Siden opprettelsen i 1948 har Israel vært sterkt avhengig av energiimport fra andre land.
I 2009 og 2010 oppdaget Israel imidlertid to massive naturgassfelt utenfor kysten, i sin selverklærte eksklusive økonomiske sone: Tamar- og Leviathan-gassfeltene, med samlede estimerte reserver på rundt 30 billioner kubikkfot naturgass. Dette endret det regionale gassmarkedets geopolitiske dynamikk markant: i løpet av et tiår gikk Israel fra netto gassimportør til eksportør – mest til Egypt og Jordan.
Det virkelige markedet Israel alltid har rettet seg inn mot er Europa. For dette formålet har flere rørledningsprosjekter blitt vurdert – inkludert en offshore-rørledning fra Israel til Tyrkia, som deretter vil kobles sammen med Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC) rørledningen og den såkalte EastMed-rørledningen, som vil koble Israel til fastlands-Hellas via Kypros og deretter møte den eksisterende Poseidon-rørledningen som går over Det joniske hav til Italia.
Krigen mellom Russland og Ukraina ga ny drivkraft til alle disse prosjektene – inkludert utviklingen av Gaza Marine-feltet. I juni ga Israel foreløpig godkjenning til et prosjekt på 1,4 milliarder dollar som involverer de palestinske myndighetene, Egypt, Israel og Hamas med sikte på å utvikle gassreservene i Gaza. I henhold til avtalen ville inntektene – beregnet til å nå 700-800 millioner dollar i året – ha gått til PA med en avtalt del brukt til å støtte Gazas økonomi. Prosjektet ble hyllet som «et sjeldent glimt av en potensiell vinn-vinn-mulighet» for både gazainnbyggere og israelere.
Ikke overraskende har gjeneksplosjonen av Israel-Hamas-konflikten satt avtalen på vent igjen – og det er vanskelig å se hvordan den snart kan gjenopplives, gitt mangelen på noen politisk løsning på krigen i horisonten. Faktisk har flere kommentatorer hevdet at å ta kontroll over gassfeltet er den virkelige årsaken bak Israels krig i Gaza. Seyed Hossein Mousavian, spesialist på sikkerhet og atompolitikk i Midtøsten ved Princeton University, skrev nylig at «det endelige målet er ikke bare å knuse Hamas og/eller ekskludere palestinere fra hjemlandet, men å konfiskere Gazas gassressurser på flere milliarder dollar».
Ærlig talt holder ikke dette argumentet: Som nevnt kontrollerte Israel effektivt Gaza-kysten, inkludert gassfeltet, før konflikten. Dessuten blekner reservene i Gaza Marine-feltet i forhold til reservene til de massive Leviathan- og Tamar-feltene, Israels viktigste gassressurs. Og faktisk er det i Leviathan-feltet at den israelske energiministeren nylig ga 12 lisenser til seks selskaper, inkludert BP og Italias Eni. I virkeligheten er altså Gaza Marine-feltet sterkt knyttet til Israels energipolitikk og dets store geostrategiske planer.
Og likevel er det fortsatt avgjørende for fremtiden til israelsk-palestinske forhold. Dette er grunnen til at USA nå presser Israel til å gjenopplive avtalen. «Det er en mulighet her til å utvikle gassfeltene i Gaza utenfor kysten, på vegne av palestinerne,» sa Amos Hochstein, Bidens energisikkerhetsrådgiver, under et besøk i Israel forrige måned. Hochstein bemerket at han var «100%» sikker på at Israel ville tillate dette, og la til at «det er ingen grunn for dem å la være – det er ikke deres [israelerne], gassen tilhører det palestinske folket».
Så desperat som Biden-administrasjonen kan være for å unngå at konflikten eskalerer til en omfattende regional krig, er Hochsteins ord lite mer enn ønsketenkning. I flere tiår har det vært klart at så lenge et varig politisk oppgjør er utenfor rekkevidde, vil gassen utenfor Gazas kyst forbli under havet og utenfor palestinsk kontroll. Som vitner til dagens krig kan vi bare konkludere med at deres ønske om utvikling fortsatt vil være i det blå.
Denne artikkelen ble først publisert av UnHerd:
Who will win Israel’s oil and gas war?
Militære kontraktører brukte antiterror-taktikk mot det amerikanske folket
Av skribent - 5. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/militaere-kontraktorer-brukte-antiterror-taktikk-mot-det-amerikanske-folket/
Under forrige torsdags kongresshøring i USA om militarisering av den føderale regjeringa insisterte demokratiske medlemmer av kongressen på at sensurtiltak fra grupper som Cyber Threat Intelligence League (CTIL), Election Integrity Partnership (EIP) og Virality Project (VP) var godartet og ikke et brudd på det første grunnlovstillegget.
Vi klipper fra innlegget til Alex Gutentag i Public:
Men CTIL-filene, en mengde dokumenter som en varsler leverte til Public and Racket, avslører at amerikanske og britiske militærkontraktører utviklet og brukte avanserte taktikker – inkludert å kreve at sosiale medieplattformer endrer tjenestevilkårene – for å forme opinionen om Covid-19, og at det å fjerne innhold bare var en strategi som ble brukt av Censorship Industrial Complex.
CTI League, som samarbeidet med Department of Homeland Securitys Cybersecurity and Infrastructure Security Agency (CISA), hadde som mål å implementere noe kalt «AMITT», som sto for «Adversarial Misinformation and Influence Tactics and Techniques.»
AMITT var et desinformasjonsrammeverk som inkluderte mange støtende handlinger, inkludert arbeid for å påvirke regjeringens politikk, diskreditering av alternative medier, bruk av roboter og marionetter og pusjing av kontrameldinger.
De spesifikke «mottakene» mot «desinformasjon» i AMITT og dets etterfølgerrammeverk, DISARM, inkluderer mange som er framhevet i en studie av Censorship Industrial Complex:
«Lag en policy som gjør sosiale medier til desinformasjon»
«Sterk dialog mellom den føderale regjeringen og privat sektor for å oppmuntre til bedre rapportering»
«Marginaliser og diskrediter ekstremister»
«Navn og skam-påvirkere»
«Simuler feilinformasjon og desinformasjonskampanjer, og svar på dem, før kampanjer skjer»
«Indoktrinere befolkninga gjennom opplæring i mediekunnskap»
For saker som Russiagate-svindelen til Hunter Biden-laptopen til Covid-19, har organisasjoner innen Censorship Industrial Complex brukt mange av DISARMs støtende metoder som skrivebordøvelser, psykologisk indoktrinering, propagandameldinger og straff for dissens. Til og med dets ekstreme forslag om ta fra dem bankkonti ble brukt mot Canadas Freedom Convoy.
Les: Inside The Censorship Industrial Complex
Video made by Stanford Internet Observatory’s Renee DiResta for the Department of Homeland Security shows how millions of Americans were secretly censored.
Kommentar:
Gjennom de amerikanskdominerte sosiale mediene fikk denne typen militarisering av ordskiftet naturligvis også stor betydning i land som Norge, ikke minst fordi Norge er så konsensusfiksert som det er og der politikere og medier har en innlært evne til å hoppe i takt.
Det er jo betegnende at i USA har man kongresshøringer om denne typen manipulasjon. Noe liknende ville være bortimot utenkelig i Norge.
Aksjespill tyder på forhåndskunnskap om angrepet 7. oktober
Av red. PSt - 5. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/aksjespill-tyder-pa-forhandskunnskap-om-angrepet-7-oktober/
Uvanlig shortsalg-aktivitet gjorde det mulig for investorer å tjene formuer på Hamas-angrepet på Israel.
Dette skriver nettavisa The Cradle.
Ukjente investorer plasserte uvanlig store veddemål i påvente av et fall i Israels aksjemarked bare dager før 7. oktober, noe som indikerer forhåndskunnskap om det overraskende Hamas-angrepet som mange nå ser på som «Israels 9/11,» viser en ny rapport fra to framtredende amerikanske juridiske forskere.
Robert J. Jackson, Jr. fra New York University og Joshua Mitts fra Columbia University ga ut en rapport 3. desember som dokumenterte en betydelig økning i shortsalg i det viktigste israelske selskapets ETF dager før 7. oktober.
Shortsalg lar investorer selge aksjer lånt fra andre investorer, i håp om å kjøpe tilbake aksjene til lavere pris i fremtiden. Investoren returnerer deretter de lånte aksjene og fortjeneste fra prisforskjellen.
Rapporten sier at «dager før angrepet så det ut til at handelsmenn forutså hendelsene som skulle komme: 2. oktober økte den korte interessen for MSCI Israel Exchange Traded Fund (ETF) plutselig og betydelig. Og rett før angrepet økte shortsalget av israelske verdipapirer på Tel Aviv-børsen dramatisk.»
Rapporten sier videre at «shortsalget den dagen oversteg langt shortsalget som skjedde under en rekke andre kriseperioder, inkludert resesjonen etter finanskrisen, Israel-Gaza-krigen i 2014 og COVID19-pandemien.»
Rapportens funn tyder på at traderne som plasserte disse spillene ble informert om de kommende angrepene og tjente på dem.
«For ett israelsk selskap alene ga 4,43 millioner nye aksjer som ble solgt short i perioden 14. september til 5. oktober en fortjeneste (eller omtrentlig unngått tap) på 3,2 milliarder NIS (omtrent $860 millioner) på den ekstra shortsalget,» forklarte rapporten videre.
Det er foreløpig ikke klart hvem som sto for dette shortsalget, men det er nokså stor enighet om at de som gjorde det må ha visst om det kommende angrepet.
Israel kjente til detaljerte planer for Hamas-angrepet et år tidligere
Professor Morten Walløe Tvedt: – Brudd på demokratiets spilleregler
Av red. PSt - 5. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/professor-morten-walloe-tvedt-brudd-pa-demokratiets-spilleregler/
I et innlegg i KSU.no skriver Professor Morten Walløe Tvedt, Høyskolen Innlandet:
Varsko om brudd på demokratiets spilleregler
I Verdens helseorganisasjon, WHO, forhandler nå land om rettslige reguleringer som vil kunne innskrenke hvert menneskes frihet på en måte som er uten sammenligning i verdenshistorien.
WHO krever at landene holder forhandlingsresultatene strengt hemmelige. Å forhandle om nye rettsregler uten å gi innsyn er uvanlig i internasjonale forhandlinger. WHO skaper et demokratisk problem, fordi resultatet av forhandlingene angår oss alle. Hva er Norges syn? Neste forhandlingsmøte er i desember.
Vi har tidligere gjengitt diskusjonen i NRK Debatten 19. oktober der professor Tvedt var blant deltakerne.
I NRK Debatten 19. oktober, om forhandlingene om endringer i International Health Regulation (IHR) under WHO, sa Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ole Henrik Krat Bjørkholt at «Det er fullstendig utelukket, fullstendig utelukket, med noen form for suverenitetsavståelse i slike spørsmål som det er trukket opp her.» Det stemmer at det ikke står formelt skrevet at landene skal avgi suverenitet. Det Bjørkholt derimot ikke sa noe om, er at kombinasjonen av en serie bestemmelser i IHR gjør at Norge allerede i dag er delvis bundet og vil kunne bli enda tettere rettslig bundet til å gjennomføre Generaldirektørens anbefalinger. Det hadde vært ryddig om statssekretæren hadde informert om at dersom Norge ikke aktivt protesterer mot endringer i IHR, har Norge gjennom artikkel 55 og 59 allerede har avgitt beslutningsmyndighet til WHO til å vedta endringer i IHR. Dette er komplisert jus. Temaene det forhandles om er så inngripende at offentligheten umiddelbart må få innsyn i forhandlingsutkastene.
I Debatten sa statssekretæren at «Et ikke-bindende råd er fortsatt et råd.», men her unnlater han å nevne at artikkel 42 i IHR sier at Norge og andre land er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre anbefalingene fra WHO, «uten opphold». Er du forpliktet til å gjennomføre en anbefaling uten opphold, spiller det liten rolle om den kalles en anbefaling eller et pålegg. Det er fremmet flere forslag som tilsammen vil gjøre det som formelt sett kalles anbefalinger blir bindende (artikkel 43, ny 13A med flere). Det skal også etableres en gjennomføringskomité som skal se på om land har fulgt opp anbefalingene.
Den bindende karakteren av IHR styrkes ytterligere av forslaget til IHR artikkel 4 nytt 1bis. Her forpliktes Norge og hvert land til å «vedta eller tilpasse lovgivning som gir Nasjonal Myndighet for IHR kompetanse og ressurser til å utføre sine funksjoner». Medlemslandene skal altså forpliktes til å på forhånd lage lover som gjør det mulig for helsemyndighetene å «uten opphold» omsette Generaldirektørens bindende anbefaling til norsk rett.
Et demokratisk problem – Stortinget må reagere
Professor Tvedt konkluderer sin artikkel slik:
Det er et demokratisk problem at vi ikke vet hva Norges posisjon er i disse forhandlingene, og at Regjeringen ikke legger opp til at Stortinget skal involveres. Hvis ingen land protesterer på manglende åpenhet, ser det ut til at arbeidsgruppen i WHO kan legge frem ferdigforhandlede forslag, rett før en avstemning på World Health Assembly i mai 2024. Det bryter med demokratiets spilleregler. En stortingsrepresentant må be Kjerkol om at forhandlingsforslagene legges fram for offentligheten og Stortinget, for debatt, mens det ennå er tid til å komme med innspill til nye IHR. Spørsmålet Kjerkol må svare på er om Norge på neste forhandlingsmøte i IHR i desember vil kreve at møtet holdes åpent og de forhandlede tekstene legges frem?
Les mer på steigan.no om WHO-traktaten.
Slovakia nekter å undertegne WHOs pandemiavtale
Av red. PSt - 5. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/slovakia-nekter-a-undertegne-whos-pandemiavtale/
Statsminister Robert Fico: «Dette er sludder lagd for å tjene griske farmasøytiske selskaper.»
Slovakia avviser å signere WHOs pandemiavtale – den nyvalgte statsminister Robert Fico-tale som sjokkerte verden:
Fico kaller WHO Pandemic Treaty «sludder oppfunnet av grådige farmaselskaper».
«Hvis noen hadde en annen oppfatning om vaksinasjon mot COVID-19, var de «farlige for samfunnet». Vi gjengir en oversettelse basert på en transkripsjon gjort av kreftforskeren William Makis som er født i Slovakia og snakker språket:
Media skrev åpent, som dere alle husker, og jeg siterer akkurat nå: «at enhver uvaksinert person skal skrike av smerte som en gris. Det er nødvendig å bruke makt hvis noen avviser nålens politikk».
Den ene studien etter den andre bekrefter de skandaløse konsekvensene av massevaksinering med uprøvde eksperimentelle vaksiner. På samme måte erklærer jeg også veldig tydelig at SMER slovakiske sosialdemokrati (det regjerende politiske partiet) IKKE vil støtte styrkingen av Verdens helseorganisasjons makt på bekostning av suverene stater i å håndtere kamper mot pandemier.
Jeg vil si at slikt tull bare kunne ha blitt oppfunnet av grådige farmasøytiske selskaper som begynte å oppfatte motstanden til visse regjeringer mot obligatorisk vaksinasjon.»
Dr. Makis kommenterer dette slik:
Dette er en stor utvikling og har dramatiske globale implikasjoner. Her er et statsoverhode, en statsminister i et europeisk land, som åpenlyst kaller grådige farmasøytiske selskaper for å stå bak den useriøse WHO-pandemiavtalen, i tillegg til de «skandaløse konsekvensene av massevaksinering».
Dette er hva han sa: «Den ene studien etter den andre bekrefter de skandaløse konsekvensene av massevaksinering med uprøvde eksperimentelle vaksiner.»
Det er ingen annen statsoverhode i verden som har hatt guts til å si dette offentlig og så eksplisitt – at dette var «uprøvde» og «eksperimentelle» stikk – han er også den første statsoverhodet i verden som uttaler seg mot obligatoriske vaksinasjoner, og overgrep mot uvaksinerte.
Og hvis lederen av et lite europeisk land, tidligere østeuropeisk kommunistblokk, har mot til å stå opp mot korrupte globalistiske enheter som WHO, WEF og EU-ledelsen, åpner det døren for andre til å finne motet Slovakia leder verden ut av den mørke tidsalderen for biologisk krigføring fra farmasøytisk industri og globalistiske institusjoner som WHO og WEF, i et trekk som blir sett på som helt uventet og sjokkerende.
Fico har også fordømt korrupsjon til den ukrainske regjeringa og den økonomiske hjelpen som går til Ukraina – kaller det «kanskje den største korrupsjonen i verden». Han har også til hensikt å undersøke de skandaløse aktivitetene til den forrige regjeringen under pandemien, inkludert «den økonomiske siden av omfattende, ofte fullstendig useriøse kjøp av medisinsk utstyr og vaksiner.» Hvis bare våre politikere fant en brøkdel av denne typen mot til å gjøre det samme.
Kommentar: Motstanden mot WHO-avtalen øker i tolvte time
Daily Telegraph New Zealand skriver:
SUMMARY OF COUNTRY POSITIONS
Eleven Members of Parliament in Estonia issued a letter rejecting IHR amendments and the proposed pandemic treaty.
New Zealand’s new coalition government will reserve against proposed amendments to IHR.
Slovakia’s prime minister announced the government will not support strengthening the WHO.
A comprehensive bill by a congressman is gaining traction and public support in the Philippines.
Two South African parliamentarians champion the WHO Withdrawal Bill and mobilise on it.
A Parliamentarian in the Netherlands filed a letter making a reservation due to lack of due process.
Eleven European Union parliamentarians are formally challenging procedural failures in IHR amendments.
Bill HR 79 (to defund and exit WHO) was introduced by United States Congressman Andy Biggs.
Parliamentarians continue advocating to reject IHR amendments and question the WHO in Japan.
A letter from the Australian people communicates rejection of the WHO’s proposed amendments to the IHR.
Forskningsetisk komité ignorerer henvendelse om mRNA-eksperimenter på barn
Av enigma - 5. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/fortskningsetisk-komite-ignorerer-henvendelse-om-mrna-eksperimenter-pa-barn/
Det ble i oktober sendt en henvendelse til Regionale forskningsetiske komiteer (REK) i anledning et nært forestående mRNA-vaksineeksperimentet på norske barn i alderen 5-11 år. REK har så langt ignorert henvendelsen – hvor det bes om innsyn i grunnlag for godkjenningsprosessen.
Som kjent stilles det strenge krav for å utføre eksperimenter på barn, noe Forskningsetisk komitè selv påpeker. Vi oppfordrer derav våre lesere til å kontakte REK for begrunnelse av godkjenningsprosessen omkring den omtalte studien: ID nummer: 442797.
Innsikt i tematikken gjenfinnes i vår tidligere artikkel «5-12 åringer deltar i mRNA-vaksineeksperiment ved norske sykehus«
Vi har blant annet kritisert prosjektet for retorisk ansvarsfraskrivelse, hvor foreldrene tilsynelatende risikerer å blir stående med omfattende ansvarsbyrde basert på ordlyden «..hvor foreldrene ønsker at barnet skal vaksineres mot COVID-19″.
Det er også her sentralt å påpeke hvordan foreldrene forespeiles at barna skal motta en vaksine – dette fordi man vet at mRNA-terapi fram til juni 2020 var klassifisert som genterapi i enhver juridisk og medisinsk sammenheng. Denne artikkelen utdyper hvordan myndighetene omdefinerte begrepet profylaktisk genterapi til vaksiner i tilslutning til radikale endringer av Bioteknologiloven (2019-2020) uten noen form for saksspesifikk samfunnsdebatt:
Rent teknisk snakker man altså om forskning uten nytteeffekt i kombinasjon med aldersbetinget elevert risiko for bivirkninger til en eksposisjonsgruppe uten samtykkekompetanse. Ytterligere forsterket av sannsynlig definisjonsmessig betinget mangelfullt samtykkegrunnlag hos de foresatte som pålegges forsteket ansvarsbyrde basert på retorisk fundert ansvarsfraskrivelse i regi av forskningsinstitusjonen. 5-12 åringer deltar i mRNA-vaksineeksperiment ved norske sykehus 2023.
Opprinnelig artikkel kan leses her.
Kilder:
https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/bestemte-grupper/barn/
https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=2552365
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3
Israel viser sitt sanne ansikt i Gaza
Av leserinnlegg - 5. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/israel-viser-sitt-sanne-ansikt-med-i-gaza/
Gjennom et søk på internett, og ved bruk av de riktige søkeord, blir det mer og mer tydelig hva det som skjer i Gaza handler om. Skjult som det fram til nå har vært for allmennheten. Egentlig er det nok å la disse sitatene stå for seg uten ytterligere kommentarer. Noen få ting må det dog kunne være tillatt å nevne. Det faktum at Netanyahu selv tar æren for å ha ødelagt Oslo-avtalen – og at han, ved hjelp av den jødiske lobby i den amerikanske kongressen, har amerikanerne i sin hule hånd. Ved hjelp av donasjoner, for å finansiere deres gjenvalg. Dette gjør at de ikke kan stoppe ham i det han ønsker å gjøre. Avmektiget som kongressrepresentantene med det blir, ved å være så avhengig og opptatt av penger. For å virkeliggjøre sin karriere, og ambisjoner på egne vegne. Avskåret fra å følge sin samvittighet, fordi pengene og deres ærgjerrighet styrer det hele.
Jeg minner her om Jeshua, i det han under sin meditasjon i ørkenen, blir fristet av sine demoner – til å falle for de samme fristelsene som driver kongressrepresentantene viljeløst omkring.
Dette gir Netanyahu anledning til å muliggjøre et Israel, slik det fremgår av kartet han viste under sin tale til FNs hovedforsamling den 22 september i år. Med Vestbredden og Gaza som del av israel. For ham er en to-statsløsning derfor helt uaktuelt. Den etniske sammensetning av et Israel, slik han og hans like ser for seg – fremgår med all tydelighet av de følgende sitater.
2001 / Binyamin Netanyahu – Israels nåværende statsminister – i et hemmelig møte tatt opp på video uten hans viten …………
Det finnes en video som Benjamin Netanyahu, den nåværende israelske statsminister, nå angrer på. Den 10 minutter lange sekvensen som opprinnelig ble spilt inn på hebraisk, og deretter sendt på Israels TV Channel 10. Innholdet er flaut både for Netanyahu, og daværende amerikanske president Barack Obama.
Videoen ble tatt opp, tilsynelatende uten Netanyahus viten, for hele 22 år siden, da regjeringen til Ariel Sharon på ny hadde begynt invasjonen av de største byene på Vestbredden – for å knuse den palestinske motstanden i det som ble de tidlige stadiene av den andre intifada.
Netanyahu hadde på det tidspunktet tatt en pause fra politikken, men sluttet seg kort tid etter til Sharons regjering som finansminister.
Under et besøk i et hjem, som del av bosetningen Ofra på Vestbredden, kondolerte han familien til en mann som ble drept i et palestinsk angrep. I den anledning kom han – i et ubevoktede øyeblikk – med innrømmelser i forbindelse med sin første periode som statsminister, fra 1996 til 1999 .
Sittende på en sofa i huset forteller han familien at han lurte daværende amerikanske president, Bill Clinton, til å tro at han var med på å implementere Oslo-avtalen – den USA-sponsede fredsprosessen mellom Israel og PLO (Palestine Liberation Organization).
Dette skjedde ved å foreta en mindre tilbaketrekning fra Vestbredden samtidig med at de de facto snarere befestet okkupasjonen. Han skrøt av at han med det ødela Oslo-prosessen. Han antydet også at, langt fra å være defensiv, var Israels harde militære undertrykkelse av det palestinske opprøret hovedsakelig utført for å knuse de palestinske myndighetenene ledet av Yasser Arafat, slik at de kunne gjøres mer føyelig overfor for et israelske diktat.
Alle disse påstandene har åpenbare paralleller med situasjonen – slik den var i 2010 – da Netanyahu som Israels statsminister sto overfor Det Hvite Hus, som prøvde å trekke ham inn i en fredsprosess. En prosess som stred mot hans politiske agenda.
Som tidligere har han – ved en offentlig anledning – gitt tilsynelatende innrømmelser overfor den amerikanske administrasjonen, hovedsakelig ved i prinsippet å gå med opprettelsen av en palestinsk stat. Og med det samtykke i å ha indirekte samtaler med den palestinske ledelsen i Ramallah, og implementere en midlertidig frysning av bosettingsbygging.
Men han har også engasjert den mektige jødiske-pro-israelske lobbyen til å øve press på Det hvite hus, som ser ut til å ha gitt etter for deres viktigste ønsker.
Den forakt som Netanyahu viser overfor Washington i dette video opptaket, bekrefter den mistanke mange observatører – inkludert palestinske ledere – har hatt, om at hans uttrykk for god vilje ikke bør tas alvorlig.
Kritikere har påpekt at de grep han har foretatt først er blitt til gjennom kraftige brytninger med den amerikanske administrasjonen.
Enda viktigere er at han så langt har unngått å engasjere seg – på en meningsfull måte – i de samtalene Det hvite hus har fremmet overfor palestinerne. Tempoet i bosettingsbyggingen på Vestbredden ble knapt påvirket av den 10 måneder lange stillstand, som ble avsluttet i september 2010.
I mellomtiden har de israelske myndighetene gjentatte ganger godkjent planer for nye boligprosjekter i både den okkuperte Øst-Jerusalem og resten av Vestbredden. Dette har undergravd forhandlingene og vil gjøre etableringen av en levedyktig palestinsk stat langt mindre sannsynlig.
Spaltisten Gideon Levy, i den liberale avisen Haaretz, kalte videoen «opprørende». Han sa at dette viste at Netanyahu var en «svindler … som tror at Washington er i lomma hans og at han kan dekke til øynene deres slik at de ikke kan se.» Han la til at statsministeren ikke hadde endret seg i mellomtiden : «En skjev måte å tenke på, av denne typen, endrer seg ikke med årene.»
I video opptaket sier Netanyahu at Israel må «bank dem opp, ikke en gang, men gjentatte ganger, banke dem opp så det gjør så vondt, inntil det blir uutholdelig … og at prisen for dem vil være for høy til å bære … et bredt angrep på de palestinske myndighetene, for å bringe dem til et punkt hvor de blir redde for at alt kollapser.»
På spørsmål om USA ville protestere, svarte han: «Amerika er noe man kan flytte veldig enkelt omkring, og i riktig retning … De komme ikke i veien for oss … hele åtti prosent av amerikanerne støtter oss. Det er absurd.»
Deretter fortalte han om hvordan han forholdt seg til president Bill Clinton, som han omtalte som «ekstremt pro-palestinsk». «Jeg var ikke redd for å manøvrere overfor ham. Jeg var ikke redd for et sammenstøt med Clinton.»
Hans tilnærming til Det hvite hus krevde en tilbaketrekning fra palestinsk territorium under Oslo-avtalen, sa han, i det han viste til sin bestefar : «Det ville være bedre å gi 2 prosent enn 100 prosent.»
Han signerte derfor avtalen av 1997 om å trekke den israelske hær tilbake fra store deler av Hebron – den siste av de palestinske byene under okkupasjon – som en måte å unngå å måtte gi fra seg enda mer territorium.
«Trikset», sa han, «er å ikke være i de okkuperte områdene og bli ødelagt. Trikset er å være der og betale en minimal pris.»
«Trikset» som stoppet ytterligere tilbaketrekninger, la Netanyahu til, var å omdefinere hvilke deler av de okkuperte områdene som regnes som «spesifikt militært» under Oslo-avtalen. Han ønsket at Det Hvite Hus skriftlig skulle godkjenne Jordandalen på Vestbredden, som et militært område av denne typen.
«Så, de ønsket ikke å gi meg det brevet, og følgelig undertegnet jeg ikke Hebron-avtalen. Jeg stoppet regjeringsmøtet, og sa: «Jeg skriver ikke under.» Først da brevet endelig kom … signerte jeg Hebron-avtalen. Og hvorfor betydde dette noen? For i det øyeblikket stoppet jeg faktisk Oslo-avtalen.»
2002 – Moshe Yaalon. General og tidligere forsvarsminister:
«Den palestinske trusselen har alvorlige kreftlignende egenskaper som må fjernes. Det finnes alle slags løsninger på kreft. Noen sier at det er nødvendig å fjerne organer, men for øyeblikket bruker jeg cellegift / chemotherapi.»
2004 – Arnon Soffer. Israelsk geograf og professor i geografi og miljøvitenskap, med spesialisering i vannspørsmål og demografi:
«Når 2,5 millioner mennesker bor i et avstengt Gaza, kommer det til å bli en menneskelig katastrofe. Disse menneskene vil bli enda verre dyr enn de er i dag, ved hjelp av den vanvittig fundamentalistiske Islam. Presset ved grensen blir forferdelig. Det kommer til å bli en forferdelig krig. Så hvis vi ønsker å forbli i live, må vi drepe, drepe og drepe, hele dagen, hver dag. Hvis vi ikke dreper, vil vi slutte å eksistere»
2007 – Avi Dichter. Tidligere sikkerhetsminister:
«Den som gråter over Nakba år etter år, bør ikke bli overrasket om de faktisk får et Nakba til slutt.»
2011 – Tzipi Hotovely Tidligere utenriksminister:
«Det er 92 000 familier i Israel der en av partnerne ikke er jødisk – vi har et reelt problem som vi må håndtere.»
2012 – Miri Regev. Tidligere minister for sport og kultur:
«Sudaneserne er en kreftsykdom i kroppen vår. Vi vil gjøre alt for å sende dem tilbake dit de kom fra.»
«Jeg er helt OK med å være facist.»
2013 – Eli Ben-Dahan. MK Rabbi:
«Palestinere er noen beist, de er ikke mennesker.»
«En jøde har en mye høyere sjel enn en hedning – alltid, selv om han er homofil.»
2013 – Naftali Bennett. Tidligere utdanningsminister:
«Jeg har drept mange arabere i mitt liv – og det er ikke noe problem med det».
2014 – Ayelet Shakeds. Tidl justisminister og Uri Elitzur Rådgiver for Netanyahu:
Publisert i The Electronic Intifada : I lys av Ayelet Shakeds utnevnelse til justisminister i den nye regjerings koalisjonen, og med fornyet interesse for hennes anti-palestinske synspunkter, er hennes nå slettede Facebook-innlegg gjengitt i sin helhet.
Et døgn før den palestinske tenåringen Muhammad Abu Khudair ble kidnappet og brent levende av seks israelske jødiske ungdommer, publiserte den israelske lovgiveren Ayelet Shaked på Facebook en oppfordring til folkemord på palestinerne.
En oppfordring til folkemord – fordi den erklærer at «hele det palestinske folket er fienden» og rettferdiggjør deres ødeleggelse, «inkludert eldre, kvinner, byer, landsbyer, deres eiendommer og infrastruktur».
En oppfordring til folkemord – fordi den krever slakting av palestinske mødre som føder «små slanger».
Hvis Shakeds innlegg ikke utgjør en juridisk definisjon av oppfordring til folkemord, er det intet annet som gjør det.
Shaked er en høyt plassert skikkelse i partiet Habeyit Hayehudi ( det jødiske hjemmet) som var del av daværende regjeringskoalisjon.
Innlegget hennes ble delt mer enn tusen ganger og fikk nesten fem tusen likes. Uri Elitzur, som hun referer til, og som nå er avgått ved døden, var leder for nybyggerbevegelsen, taleskriver og nær rådgiver for statsminister Benjamin Netanyahu.
Her følger en oversettelse av Shakeds innlegg:
«Dette er en artikkel av avdøde Uri Elitzur, som ble skrevet for 12 år siden, men som forble upublisert. Den er like aktuell i dag som den var på den tiden.
Det palestinske folket har erklært krig mot oss, og vi må svare med krig. Ikke bare en saktegående operasjon med lav intensitet – og uten kontrollert eskalering. Ikke bare ødeleggelse av infrastruktur og målrettede drap. Det er nok med de skrå referansene. Dette er en krig. Ord har betydninger. Dette er en krig. Det er ikke en krig mot terror, og ikke en krig mot ekstremister, og ikke engang en krig mot de palestinske myndighetene. Dette er også måter for å unngå virkeligheten på. Dette er en krig mellom to typer mennesker. Hvem er fienden? Det palestinske folket. Hvorfor? Spør dem, det var de som begynte.
Jeg vet ikke hvorfor det er så vanskelig for oss å definere virkeligheten med de enkle ordene som språket stiller til vår disposisjon. Hvorfor må vi finne på et nytt navn for krigen annenhver uke, bare for å unngå å kalle den ved sitt rette navn. Hva er det som er så grusomt med å forstå at hele det palestinske folket er fienden? Hver krig er mellom to folk, og i hver krig er folket, som startet krigen – hele folket – fienden. En krigserklæring er ikke en krigsforbrytelse. Å svare med krig er det absolutt ikke. Det er heller ikke bruken av ordet «krig», eller en klar definisjon av hvem fienden er. Au contraire: krigens moral (ja, det er noe slikt) er basert på antagelsen om at det er kriger i denne verden, og at krig ikke er tingenes normale tilstand, og at i kriger er fienden vanligvis en hel gruppe mennesker, inkludert eldre, kvinner, byer og landsbyer – deres eiendommer og infrastruktur.
Og krigens moral vet at det ikke er mulig å avstå fra å skade fiendens sivile. Den fordømmer ikke det britiske luftvåpenet, som bombet og totalt ødela den tyske byen Dresden, eller de amerikanske flyene som ødela byene i Polen – raserte halve Budapest – steder hvis ulykkelige innbyggere aldri hadde gjort dem noe – og som måtte ødelegges for å vinne krigen mot det onde. Krigens moral krever ikke at Russland stilles for retten, selv om de bomber og ødelegger byer og nabolag i Tsjetsjenia. Den fordømmer ikke FNs fredsbevarende styrker for å ha drept hundrevis av sivile i Angola, og heller ikke NATO-styrkene som bombet Milosevics Beograd – en by med en million sivile, eldre, babyer, kvinner og barn. Krigsmoralen godtar prinsipielt, ikke bare politisk, det amerikanerne gjorde i Afghanistan, inkludert massiv bombing av befolkede steder, inkludert en flyktningstrøm av hundretusener som slapp unna krigens gru – hundretusener av dem som ikke hadde noe hjem å vende tilbake til.
Og i vår krig er dette syv ganger riktigere, fordi fiendtlige soldater gjemmer seg blant befolkningen, og det er bare gjennom befolkningens støtte de kan kjempe. Bak hver terrorist står dusinvis av menn og kvinner, uten hvem fienden ikke kunne engasjere seg i terrorisme. Aktører i krigen er dem som hetser i moskeer, som skriver de morderiske læreplanene for skolene, som gir husly, som sørger for kjøretøy, og alle de som hedrer dem og gir dem deres moralske støtte. De er alle fiendtlige stridsmenn, og deres blod skal være på deres hoder. Nå inkluderer dette også mødrene til martyrene, som sender dem til helvete med blomster og kyss. De burde følge sønnene sine, ingenting ville være mer rettferdig. De burde gå, det samme burde de fysiske hjemmene der de oppdro disse slangene. Ellers vil flere små slanger bli oppdratt der.
Det er markeringer av sorg og ære i hjemmene til to avskyelige mordere. Jeg antar at de har arrangert og lagt opp til sørgestund utendørs, og alle de som har noen betydning i byen kommer for å hedre moren og faren som oppdro disse djevelene. Disse to husene burde bli bombet fra luften, i den hensikt å ødelegge og drepe. Og det bør kunngjøres at vi vil gjøre dette fra nå av til hvert av deres hjem, for hver av våre martyrer.
Det er ikke noe mer rettferdig, og sannsynligvis ikke noe mer effektivt. Enhver selvmordsangriper bør vite at han tar med seg foreldrene, huset hans og noen av naboene. Enhver modig Um-Jihad som sender sønnen sin til helvete burde vite at hun blir med ham, sammen med huset og alt inni det.»
En forebygging kan ikke fokuseres. Sånn er det i krig. Det som er fokusert kan ikke forhindres. Det er ikke vi som startet denne forferdelige krigen, og det er ikke vi som kan stoppe den. Nøklene til våpenhvilen er i hendene på det palestinske folk. Vi kan ikke annet enn å påføre fingrene deres små brannsår, inntil de ønsker å gjøre bruk dem ( til noe annet ).»
2014 – Moshe Feiglin. Nestspeaker i Knesset for Netanyahu’s Likud-partiet:
«Soldatene våre er de eneste uten skyld i Gaza. De må ikke under noen omstendigheter miste sine liv, på grunn av den falske moral til dem som foretrekker å beskytte fiendens sivile. Ett hår på hodet til en israelsk soldat er mer verdt enn hele befolkningen i Gaza – som valgte og støtter Hamas, som oppmuntrer alle dem som nå myrder israelere.»
2015 – Miri Regev. Tidligere kulturminister:
Han var tidlig ute med å foreslå at soldatene skulle ha skutt medlemmene av Tamimifamilien. Tahed Tamimi er en palestinsk aktivist fra landsbyen Nabi Salih på den israelsk-okkuperte Vestbredden. Hun er mest kjent fra videoer hvor hun konfronterer israelske soldater. Hun er blitt hyllet av pro-palestinske aktivister som et symbol på palestinsk motstand mot den israelske okkupasjonen. Hun har gitt ut boken «They Called Me a Lioness».
Miri Regev: «Vi må umiddelbart bestemme oss for at en soldat som blir angrepet får lov til å anvende ild. Punktum. Jeg ber sikkerhetsministeren om å få slutt på disse ydmykelsene og endre regelverket for å kunnne åpne ild umiddelbart !»
2015 – Avigdor Lieberman. Tidligere utenriksminister og leder av Yisrael Beiteinu-partiet:
«Dødsstraff burde være Israels svar på dødelig ‘arabisk terror’.»
«De som er med oss fortjener alt, de som er mot oss fortjener å få hogget hodet av med en øks.»
«Med dem som er imot oss, er det ingenting annet å gjøre – enn å ta opp en øks og kutte hodet av dem,» sa han, og kalte israelske arabere en «femte kolonne», og høstet applaus.
«De som heiser det svarte flagget på ‘Nakba-dagen’ i sorg over etableringen av Israel, hører ikke hjemme her.»
2016 – Benjamin Netanyahu statsminister:
«Vi vil omringe Israel med gjerder for å forsvare oss mot ville dyr. Regjeringen utarbeider en flerårsplan for å omringe Israel med sikkerhetsbarrierer. I området vi bor i, må vi forsvare oss»
2019 – Moshe Ya’alon. Tidligere forsvarsminister:
Under en konferanse med jødiske lederskapsaktivister i 2009, sa han : «Vi behandler igjen problemet med dette viruset : Peace Now. Disse elitistene, om du tillater meg – har pådratt oss stor skade. Fra mitt perspektiv kan og må jøder bo i hele Israels land i all evighet.»
Han understreket imidlertid behovet for å akseptere det faktum at freden ikke kommer umiddelbart. Ya’alon uttalte at «etter hans syn er denne måten å tenke på – at om bare Israel gir fra seg ett stykke land til, så vil det bli fred – et slags ‘virus’.»
2023 – Dyoav Gallant. Forsvarsminister:
Israels forsvarsminister sa til soldater som forberedte seg på å gå inn i Gaza: «Jeg har opphevet alle begrensninger.»
2023 – Daniel Hagari. Talsperson for IDF: «Hovedvekten ( i bombingen av Gaza ) er på skade og ikke på nøyaktighet.»
2023 – Det israelske etterretningsdepartement, konseptdokument:
Det israelske etterretningsdepartementet publiserte et «konseptdokument» som anbefaler permanent overføring av hele befolkningen på Gazastripen til Egypt.
2023 – Giora Eiland. Tidligere leder av Israels nasjonale sikkerhetsråd:
«Israel må skape en humanitær krise i Gaza … skape forhold der livet i Gaza blir uholdbart… slik at hele befolkningen i Gaza enten vil flytte til Egypt eller flytte til Gulfen. Til syvende og sist må Gaza bli et sted der ingen mennesker kan eksistere.»
2023 – Israelsk tenketank, med forbindelse til Netanyahu:
Krigen gir en «unik og sjelden mulighet» for «flytting og endelig fordriving av hele Gaza-befolkningen».
2023 – Amichai Eliyahu. Kulturarvminister / Jerusalem ansvarlig:
«Å bruke atomvåpen på Gaza er et alternativ. Blås det opp og bomb det flatt.»
2023 – Ariel Kallner. Medlem av Knesset:
«Akkurat nå har ( vi ) ett mål: Nakba !»
2023 – Avi Dichter, landbruksminister og tidligere leder av Shin Bet:
«Vi gjennomfører nå et Gaza Nakba.» Da han ble spurt igjen om dette var «Gaza Nakba», svarte han «Gaza Nakba 2023. Slik vil det ende.»
2023 – Dror Eydar. Israels ambassadør i Italia, utnevnt av Netanyahu:
«For oss er det bare ett mål: å ødelegge Gaza.»
2023 – Galit Distel-Atbaryan. Tidligere informasjonsminister / Medlem av Knesset:
«Slett hele Gaza fra jordens overflate.»
2023 – Tally Gotliv. Medlem av Knesset / Likud-partiet:
«Jeg oppfordrer dere til å gjøre alt og bruke dommedagsvåpen fryktløst mot våre fiender.»
2023 – Binyamin Netanyahu, statsminister:
Statsminister Netanyahu ble spurt om han støtter israelsk gjenbosetting på Gazastripen etter krigen. «Nei, jeg tror ikke det,» svarte han, «jeg vil ha full kontroll over sikkerhet. Gaza må demilitariseres. Jeg tror ikke ( gjenbosetting ) er et realistisk mål, jeg sier det rett ut.» Netanyahu, som talte på en pressekonferanse sammen med forsvarsminister Yoav Gallant og minister Benny Gantz, la til «at han ikke vil gi opp kontrollen over sikkerheten i Gaza ’under noen omstendigheter’.»
Som svar på et spørsmål om krigens etterspill og muligheten for at de palestinske myndighetene kontrollerer stripen, sa han: «Jeg gjentar, vi vil ha total kontroll over sikkerhet, med muligheten til å gå inn når vi ønsker det for å eliminere terrorister. Jeg kan si hva som ikke vil skje – det vil ikke være noe Hamas.»
Så langt alle disse sitatene.
Det som er nevnt ovenfor gjelder ikke bare sentrale skikkelser i den israelske offentlighet, men også unge – og nå i stadig større og større grad. Abby Martin / Empire files gjorde en rekke intervjuer med en del unge på gata i Israel, for 6 år siden. Hele 80 % av den israelske befolkning støtter opp om det de nå gjør i Gaza.
For de av dere som våger å la dette synke inn – finnes det i disse sitatene mer enn nok til å kunne slå fast hva dette egentlig handler om. Derom kan det ikke lenger være noen tvil. For oss her i Norge må det viktigste derfor være å gjøre våre politikere oppmerksom på det – og tvinge frem en reaksjon fra vår side som tar klart og tydelig avstand.
Det er, fra deres side, foreløpig alene blitt uttalt at israelerne har rett til å forsvare seg. Og ja, naturligvis har de det. Men vi må huske på at israelerne i denne sammenheng opptrer i rollen som okkupant. Og at Palestina, med dets innbyggere, spiller rollen som okkupert. Landet er blitt stjålet i fra dem – rett og slett, og i hovedsak – med vestmaktenes hjelp. Dårlig samvittighet som de den gang hadde. Med det stiller saken seg annerledes. Det er derfor palestinerne, som i denne sammenheng, har rett til å forsvare seg. Det Norge, ved regjeringen, derimot gjør er å se en annen retning – og gi israelerne mulighet til å fullbyrde dette, som ovennevnte sitater bærer bud om. Med hånd på hjertet og i tråd med vår samvittighet: dette kan vi ikke være bekjent av, og bli medskyldig i. Ærlig talt – det får være grenser. Og helt til slutt, vi kan ikke la oss representere av en Judas, den som sviker stemmen som lyder fra dypet i vårt indre. Fra våre hjerter …
Krigsdagbok del 86 – 26. til 29. september 2023
Av Lars Birkelund - 5. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/krigsdagbok-del-86-26-til-29-september-2023/
Dette er 86. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
26. september
Jeg hadde lenge problemer med å kontre argumentet om at alle land fritt kan velge militære alliansepartnere, sjøl om det i prinsippet er riktig. Men jeg ante at det var noe hyklersk med det, da mange av de som argumenterte slik egentlig kun mente at land fritt kunne bli med i NATO, mens de fordømte/motarbeidet tilløp til militært samarbeid i andre deler av verden.
Vestlige ledere la heller ikke skjul på at de gjerne så at de tidligere Warzawapakt-landene ble med i NATO. Jeg husker at Harald Eia og Bård Tufte Johansen lagde noe sånt som en parodi over ‘framsnakkingen’ av de baltiske landene i norske medier. Jeg tror det var på slutten av 90-tallet. Og fra omtrent samme tid begynte nordmenn å frekventere disse landene som turister. I ettertid må denne framsnakkingen av Latvia, Litauen, Estland og andre land i Øst-Europa sees på som del av kampanjen for at de skulle bli med i NATO. For de ble glorifisert, noe som førte til strømmen av norske turister til disse landene.
I alle fall er det sikkert at det er mer enn EN grunn, frykt for Russland, som var årsak til at land har blitt med i NATO. Norge ble med etter en kampanje som både besto av skremselspropaganda/løgner og bestikkelser, som man trygt kan kalle den såkalte Marshallhjelpen. For norske myndigheter fikk beskjed om at Norge kunne få mer slik ‘hjelp’ hvis de ble med i NATO mens Russland, NATO-landenes helt avgjørende allierte under andre verdenskrig, ble utelukket fra å få Marshallhjelp, som kom med betingelser som USA visste Russland ikke ville akseptere.
Mest fatal ble USA/NATO/EUs ‘hjelp’ til Ukraina fra 1992, da NATOs samarbeid med Ukraina begynte. I 1999 deltok Ukraina i militærøvelser med NATO der NATO ikke la skjul på at Russland var fienden de øvde på å krige mot. Dette var mens Russland var i sin verste krise siden andre verdenskrig og derfor hadde mer enn nok med sine egne problemer. USA/NATO/EU gjorde knapt noe for å hjelpe Russland med disse problemene. Tvert i mot, de var med på å forårsake dem.
I virkeligheten er det ingen som kan gjøre akkurat som de vil, alle må ta hensyn til hverandre. Det gjelder sjølsagt også stater. Men USA/NATO/EU ignorerte Russlands bekymringer i 30 år, inkludert mange advarsler også fra ansvarlige og kompetente mennesker i Vesten. USA/NATO/EU «gikk rett på samme hvem de støtte på», som vi lekte i skolegården da jeg gikk på barneskolen. DET var kun en lek. Men USA/NATO/EUs «leker» er farlige. Det har mange land erfart. Nå har «leken» blitt farlig for dem sjøl. Og for oss.
Mange advarte, som sagt. Helt siden 90-tallet. Til og med Joe Biden advarte, i 1997. Problemet er derfor at Vesten mangler ansvarlige, seriøse og kompetente ledere.
I del to av «Krig, som bestilt? NATO, Ukraina, Russland, russofobi og andre årsaker til krigen i (om) Ukraina» skriver jeg mye om hvordan og hvorfor NATO ble dannet, hva som førte fram til at Norge ble med allerede da NATO ble stiftet i 1949 og hva NATO har blitt brukt til. Boka kan kjøpes gjennom meg eller hos Tronsmo Bokhandel og andre bokhandlere.
Seinere samme dag:
Patriotisme er å være lojal til landet ditt, uansett, mens man kun skal være lojal til sitt lands ledere når de fortjener det. Jeg tror det var Mark Twain som sa det. Fortjener norske ledere lojalitet, med sin uansvarlige og farlige utenrikspolitikk over mange år?
27. september
Allerede på barneskolen skjønte vi at det er dumt å erte på seg den største og sterkeste gutten i klassen. Men ukrainske ledere skjønte ikke at det var dumt å hisse til krig mot Russland.
Seinere samme dag:
Mange i Russland ønsker at Putin skal slå hardere tilbake mot Ukraina og gjøre en slutt på krigen, etter de mange angrepene mot Krim og inn i ‘sjølve’ Russland,. Men de som kjenner Russlands historie, og det gjør naturligvis Putin, vet at Russland tidligere har vunnet ved å bruke tida som hjelper, mot Napoleon og Hitler. Derfor tror jeg det er en sentral del av Russlands strategi nå også.
Dette har slått meg flere ganger og nok en gang da jeg leste Braanens kommentar i Klassekampen i dag om hvordan USA og EU sanksjoner slår tilbake. Dessuten vil seieren bli mer tilfredstillende, sett fra russisk side, hvis den skjer etter at Europa og USA har klart å ødelegge seg sjøl, NATO og EU i forsøket på å ødelegge Russland med hjelp av et ukrainsk marionettregime.
Frankrike måtte nylig trekke sine soldater ut fra Niger fordi den nigerske hæren isolerte dem inntil de ikke lenger hadde noe å spise, iflg en kommentar. Et mer ydmykende nederlag kan knapt tenkes. NATO/EU kan stå overfor et like ydmykende nederlag, med mindre de gjør noe så dumt som å gå til full krig. Alt dette kunne ha vært unngått hvis Vesten hadde hatt ansvarlige, seriøse og kompetente ledere.
Seinere samme dag:
NATO-regjeringer vet nok om Nord Stream-sabotasjen til at de ikke ønsker å vite mer – Dirk Pohlmann til FNs sikkerhetsråd under høring i går. Her er link til høringen, som sjølsagt ikke ble vist på norske TV-kanaler, der krigssensuren råder:
https://webtv.un.org/en/asset/k10/k10v7a2hzd
«I januar 1982 godkjente president Ronald Reagan en CIA-plan for å sabotere Sovjetunionens økonomi gjennom skjulte overføringer av teknologi som inneholdt skjulte funksjonsfeil, inkludert programvare som senere utløste en enorm eksplosjon i en sibirsk naturgassrørledning, ifølge et nytt memoar fra en tjenestemann i Reagan Det hvite hus (…)
«Resultatet var den mest monumentale ikke-atomeksplosjonen og brannen som noen gang er sett fra verdensrommet,» husker han, og la til at amerikanske satellitter plukket opp eksplosjonen».
28. september
Det at USA, og dermed Norge, støtter råtne regimer er ikke noe nytt. Så hvorfor skulle det ukrainske regimet siden 2014 være et unntak?
Her noen historiske eksempler:
1. USA innsatte og USA/NATO med Norge støtta den sør-koreanske diktatoren Syngman Rhee fra 1948 til han forlot landet under massedemonstrasjoner i 1960. Han begikk en rekke massakrer på opposisjonelle og hadde tapt (borger)krigen i Korea, og landet hadde ikke blitt delt, hvis ikke USA med Norge og andre NATO-land hadde støtta ham. Se gjerne min artikkelserie om «Det urokkelige regimet»: https://steigan.no/2022/06/nord-korea-det-urokkelige-regimet-del-1-1945-1950/
2. I 1953 sørget USA og Storbritannia for et statskupp i Iran der de innsatte en annen diktator, Muhammed Reza Pahlavi, også kalt sjahen av Iran. Han og kona Farah Diba (Farah Pahlavi) hadde omgang med det norske kongehuset og ble dyrket som eventyrhelter i norske helter inntil de ble kjeppjagd ut av landet under revolusjonen i 1979.
3. Diverse sør-vietnamske diktatorer fra 1955 til 1975. Da de ikke lenger hadde USAs støtte tok det ikke lang tid før den siste av dem ble styrtet og Vietnam gjenforent (USA sørget for å dele landet i 1955 for å kunne ha et marionettregime der, slik de har i Sør-Korea fortsatt. Og i Norge).
4. Det afghanske regimet som USA/NATO/Norge støttet fra 2001 til 2021 var så råttent at det kollapset to uker etter at USA/NATO/Norge trakk seg ut. I tillegg har USA/NATO/EU/Norge forsøkt å installere marionettregimer i blant annet Syria og Hviterussland.
Hva så med Zelensky? Han vant valget i 2019 med 73 % fordi han lovte fred og hadde vestlige medier og ukrainske oligarker, og deres medier på sin side, og etter at konkurrerende medier og kandidater var ryddet av veien. Men han førte krig, slik at populariteten han sank som en stein. På det tidspunktet Russland invaderte i fjor var han nede på 20-tallet på meningsmålinger.
Det at Norge støtter råtne regimer er kanskje ikke regelen. Men det er heller ikke sjeldne unntak. Hvis USA/NATO/EU med Norge hadde klart å holde fingrene unna Ukraina i 2014 og før 2014 hadde det ikke blitt krig.
29. september
Det er ikke sikkert at krigen ender slik Jagland sier (se skjermdump). Det kan også tenkes at ukrainerne etter hvert vil reise seg mot Zelensky, som lovte fred og førte krig.
Men hva vil i så fall skje? Det kan gå begge veier. Enten at enda mer fanatiske krefter kommer til makta eller noen som søker fred med Russland og et nøytralt Ukraina. Men vil USA/NATO/EU ha fred og et nøytralt Ukraina? Ikke så langt. Stoltenberg insisterte så seint som i går på at Ukraina SKAL med i NATO.
Det viktigste i det Jagland sier er etter min mening at Vesten også har ansvar for at det ble krig, noe som nærmest har vært forbudt å si i Norge.
Seinere samme dag:
Konspirasjoner foregår over alt hele tiden, så da er det naturlig at det oppstår teorier om dem. Her om en av mange som viste seg å være sann. For se hva Yama Wolasmal sier om USAs press på Pakistan ift Ukraina. USA gjennomførte kuppet i april i fjor for å få Pakistan til å bryte med nøytraliteten og levere våpen til Ukraina.
https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=10160921373131287&id=581461286&ref=embed_post
Seinere samme dag:
«Russiske og belarusiske idrettsutøvere får delta i Paralympics i Paris neste år. Norges idrettsforbund fortviler og NRKs kommentator Jan Petter Saltvedt er skuffet».
Hvor dum, sneversynt og navlebeskuende går det an å bli? Tok de noen gang til orde for at USA skulle utelukkes fra idrettsarrangementer når de bombet og ødela Afghanistan, Irak, Libya og Syria? Sjølsagt ikke. Norske medier og idretts-Norge ligger godt an til å vinne VM i kombinertgrenen hykleri og lavpannet propaganda. Storparten av verden ler rått av dem. Jeg tror dette vil bli sett på som en stor skam også i Norge om ti eller tjue år.
På 1950-tallet hadde Norges Skiforbund en leder som var CIA-agent. Norske medier har også blitt infiltrert av CIA. Jeg bare nevner det.