Nyhetsbrev steigan.no 05.11.2022
Hvorfor tror folk på propagandaen?
Lurer kroppen til inflammatorisk selvmord
– Skamløs jordbrukspolitikk – verken mer eller mindre
Norges utvikling på imperialisters side
– 1 av 35 boosterpasienter får hjerteskader
Politiske operatører og påvirkningsagenter
Ukraina: Stemningsskifte i Tyskland
Hvorfor tror folk på propagandaen?
Av red. PSt - 5. november 2022
https://steigan.no/2022/11/hvorfor-tror-folk-pa-propagandaen/
Hvorfor er folk så utsatt for totalitarisme?
Mattias Desmet har skrevet boka The Psychology of Totalitarianism og nettstedet The Asylum har sammenfattet noen av tankene i denne boka som vi gjengir deler av her.
Hvorfor tror folk på propaganda?
Desmet går gjennom dette i dybden, men her er hovedpunktene, en progresjon som han illustrerer med historiske eksempler:
Den første tilstanden er generalisert ensomhet, sosial isolasjon og mangel på sosiale bånd blant befolkningen.
Denne forverringen av sosial tilknytning fører til den andre tilstanden: mangel på mening i livet…
Den tredje tilstanden er den utbredte tilstedeværelsen av frittflytende angst og psykologisk uro i en befolkning…
Den fjerde tilstanden følger på sin side også av de tre første: mye frittsvevende angst og aggresjon … Folk som er forstyrret av ensomhet, mangel på mening og ubestemmelig angst og ubehag føler seg generelt stadig mer irritable, frustrerte og/eller aggressive og se etter gjenstander å ta disse følelsene ut på.
Dette er forholdene som fører til massedannelse, den psykologiske tilstanden som er grobunn for totalitarisme.
Bare en grundig analyse av denne prosessen gjør oss i stand til å forstå den sjokkerende oppførselen til en «totalitarisert» befolkning, inkludert en overdreven vilje hos enkeltpersoner til å ofre sine egne personlige interesser av solidaritet med kollektivet (dvs. massene), en dyp intoleranse overfor dissidente stemmer, og uttalt mottakelighet for pseudovitenskapelig indoktrinering og propaganda.
Mens jeg leste denne overbevisende boka, tenkte jeg ofte på vår nåværende situasjon, og Desmet refererer ofte til det som har skjedd de siste to årene (boken ble utgitt i november 2021).
Våre regjeringer jobbet hardt for å isolere oss. Mange mennesker mistet jobben, eller hvis de ikke mistet jobben, måtte de jobbe hjemme. Studenter på alle nivåer forlot campusene sine. Kirker ble stengt. Vi ble fortalt at vi ikke skulle ha fester, ikke komme sammen til Thanksgiving eller jul under dekke av å beskytte andre.
Våre regjeringer jobbet også veldig hardt for å skremme oss. Jeg husker veldig tidlig at jeg så videoer fra Kina som skremte meg. Var de ekte? Den gangen visste jeg ikke. Så startet vaksinasjonskampanjen. Jeg har aldri sett noe lignende i mitt liv (jeg er 64). Det var så overdrevet at det var en av mine første ledetråder om at noe ikke stemte.
Bruk maske, stå seks fot fra hverandre, vask hendene, bli vaksinert og gjør det du får beskjed om. Det dukket opp skilt på innganger til nesten enhver virksomhet, i butikker viste gulvdekaler oss hvor vi skulle stå i kø og nesten alle hadde på seg masker.
Det andre jeg begynte å legge merke til var angrepene på de uvaksinerte. Den mest ekstreme, på grunn av sin stilling, kom fra vår president:
Vi har vært tålmodige, men tålmodigheten vår er tynnslitt, og avslaget ditt har kostet oss alle. Så vennligst gjør det rette.
Senere sa han dette:
Vi ser fram mot en vinter med alvorlig sykdom og død for de uvaksinerte – for dem selv, deres familier og sykehusene de snart vil oversvømme.
Veldig inspirerende faktisk! Men som vi har sett, skjer det motsatte, og de som har akseptert løgnene er nesten ute av stand til å se noe annet.
Og så mandatene for en betydelig prosentandel av befolkningen vår. Tvang og bestikkelser ble brukt uten ettertanke i et land som for bare noen få år siden ville ha vurdert disse tingene som like langsiktige som romvesener som lander i D.C. og ber om å få se våre ledere.
To andre ting i denne boka slo meg. Desmet bruker litt tid på å snakke om «The Leaders of Masses» i kapittel 7. For det første gjør ofte både de som følger lederne blindt og de som mistror dem fullstendig, den samme feilen:
De tilskriver helt uriktig lederne en praktisk talt absolutt kunnskap (og makt) …
For det andre påpeker Desmet at ledere like ofte er i propagandaens grep, i «historien» som råder i masseformasjonen som de de leder, men deres syn kan være langt smalere enn massenes:
Lederen tror vanligvis fanatisk på det ideologiske grunnlaget for fortellingen (ikke på selve fortellingen) som kontrollerer massene.
Ledere vet ofte at de lyver, vet at de sprer propaganda, men i deres sinn er ideologien de har så ren og sann at alt for å implementere den i samfunnet er akseptabelt. Følgeskader er en nødvendig funksjon, ikke en feil. Massene er alltid lovet en lys og opplyst fremtid som aldri materialiserer seg.
Desmet skriver:
Totalitarisme handler ikke om monstrøse mennesker – det handler om normale mennesker som holder seg til en sykelig, dehumaniserende måte å tenke på eller «logikk».
Det er dette Hannah Arendt omtalte som ondskapens banalitet.
Så langt referatet fra The Asylum.
Dette er bakgrunn for å se og høre intervjuet som Tucker Carlson gjorde med Mattias Desmet:
Einar Øverenget: Intoleransens inntog
I boka Intoleransens inntog forklarer filosofen Einar Øverenget hvordan sosiale medier idag organiserer og forsterker denne massedannelsen.
I en verden der det sosiale dominerer og det individuelle uttrykket skrumper inn, vil menneskene fortsatt være i stand til å tenke selv og ta sine valg — men de vil aldri komme på tanken å gjøre det.
Sosiale medier er i ferd med å endre fellesskapet. Flere kan ta ordet, men allikevel truer en understrøm av konformitet, lydighet og selvsensur. Særegne holdninger og individualitet erstattes av gruppetilhørighet, med den følge at frihet slår over i ufrihet og toleranse i intoleranse. Sosiale medier kan gi næring til et fellesskap som i økende grad handler om kontroll, og en økende risiko for en politikk som i stedet for å kjempe for frihet, ønsker å innskrenke den.
Filosof Einar Øverenget i samtale med Kristin Flood om boka ‘Intoleransens inntog’ 23. august 2022
Einar Øverenget inviterer oss til å være mer uenige, mer ærlige, mindre lydige, mer tolerante. Han skriver: ‘Sosiale medier er i ferd med å endre vårt fellesskap. Flere kan ta ordet, men under ytringsfrihetens overflate truer en understrøm av konformitet, lydighet og selvsensur.’ Hør den spennende samtalen mellom journalist/forfatter Kristin Flood og professor i filosofi Einar Øverenget.
Kommentar:
Alle som har fulgt med på det som har skjedd i samfunnet, i mediene og i sosiale medier kan kjenne igjen det Desmet og Øverenget snakker om. Det forklarer også hvordan det var mulig i løpet av uhyggelig kort tid å gjøre storparten av den tidligere anti-imperialistiske og anti-militaristiske venstresida til flaggviftende tilhengere av NATOs krig mot Russland i Ukraina.
Håpet ligger i det de begge understreker, nemlig at det totalitære kan punkteres hvis et bevisst mindretall ikke gir seg, ikke bøyer seg for totalitarismen, men fortsetter rolig og nøkternt å forklare fakta og sammenhenger.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Lurer kroppen til inflammatorisk selvmord
Av enigma - 5. november 2022
https://steigan.no/2022/11/lurer-kroppen-til-inflammatorisk-selvmord/
Av enigma.
Professor i mikrobiologi og immunologi Dr Sucharit Bhakdi forklarer i dette intervjuet hvordan mRNA vaksinene programmerer kroppen til å drepe sine egne celler. Som forsker står han blant annet bak oppdagelser omkring aktivering av immunforsvarets komplementsystem.
Immunologisk feilkoding
Menneskets immunforsvar baserer seg på evnen til å kunne skille fremmede fra kroppsnære proteiner. Dersom celler begynner å produsere fremmede proteiner som følge av mutasjoner, viral infeksjon eller genterapi «tagges» disse av immunforsvarets B-celler og drepes deretter av lymfocyttene. Prosessen aktiverer inflammasjon – hvor mengden involverte celler er avgjørende for graden av vevsødeleggelse i kombinasjon med hvilke celler og strukturer som spesifikt rammes.
CV19 Vax Destroys Hearts & Brains of Billions of People – Dr. Sucharit Bhakdi
Endoteldysfunksjon
Dr Sucharit Bhakdi forklarer videre hvordan mRNA-pakkene fra vaksinen entrer blodbanen hvor de integreres i endotelcellene hvilket er det innerste laget i blodårene – hvorpå immunforsvaret angriper disse som følge av at de nå produserer det kroppsfremmed spikeproteinet. På bakgrunn av at det nettopp er endotelet som angripes – dannes blodpropper som et sekundærforhold til kroppens forsøk på å reparere skadene med fibrindannelse i tilknytning til karveggen. Tematikk omkring blodpropper har den siste tiden gjentatte ganger vært løftet fram av patologer, medisinere og balsamører – som mener å ha registrert en markant økning av atypiske og tidvis enorme blodpropper ved obduksjon og preparering av lik.
Les: «Aldri sett noe lignende»
Se endotel
Pandoras krukke: et differensiert bilde
Fordi blodkarsystemet omfatter hele kroppen i form av både store kar og mikrosirkulasjon – har denne type blodpropper potensiale for å ramme nær sagt ethvert vevs- og organsystem som følge av opphørt sirkulasjon. Symptombildet fra slike propper vil arte seg nokså differensiert – alt etter hvorvidt det er store eller mindre blodkar som rammes. Hjerteinfarkt, lungeemboli, aortaruptur, hjerneslag og DVT vil naturlig være langt mer dramatisk og symptomgivende enn mindre og mer diffus proppdannelse over tid i tilslutning til eksempelvis eggstokker, testikler samt andre organer.
– Skamløs jordbrukspolitikk – verken mer eller mindre
Av Anders Nordstad - 5. november 2022
https://steigan.no/2022/11/skamlos-jordbrukspolitikk-verken-mer-eller-mindre/
I alle år har staten krevd at norsk jordbruk effektiviseres. Ikke fordi fotosyntesen går raskere av den grunn, eller fordi dette gir lavere priser til norske forbrukere – det siste sørger dagligvarekjedene for. Som kjent.
Anders Nordstad har jobbet i internasjonalt jordbruk med produksjon og handel i 25 år. På nært hold har han har sett hvordan dette matsystemet fungerer. Det er ikke noe vakkert syn, mener han.
– Mitt engasjement for norsk matproduksjon bunner i at vi fortsatt har en verdifull småskala matproduksjon, men at vi er på god vei til å etterligne det som skjer ellers i verden.
Mars 2022 gikk Anders Nordstad av som generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Her noen av hans ord om hvorfor:
– Jeg lurer på hvordan norsk jordbruk skal komme seg videre når enhver form for nytenkning blir tiet i hjel. Her kan du se Nordstads blogg på Facebook.
Foto: Josephine Nordstad Juul Møller
Det er det bare tre måter å «snikeffektivisere» jordbruket på.
Den første måten er å erstatte arbeidsinnsats med kapital/gjeld, den andre er å bruke mer energi, og den tredje er å erstatte bruken av jord i Norge med bruk av jord andre steder i verden.
Og dette har norske bønder gjort fordi de har blitt avkrevd dette. Det har vært den eneste muligheten til å overleve på. Nesten i hvert fall.
Kapital uten avkastning
Politikken har medført at matproduksjonen har blitt stadig mer løsrevet fra vårt eget ressursgrunnlag. Den har blitt stadig mer avhengig av import av innsatsfaktorer, og bruk av energi. Mye energi. Og kapital uten avkastning.
Og nå kom regningen – i form av galopperende energipriser, som igjen har medført en kostnadseksplosjon på alle jordbrukets innsatsfaktorer: strøm, diesel, gjødsel, bygningsmaterialer, plast og importerte råvarer til kraftfôr. Bare for å nevne noen. Prisene på disse bestemmes av verdensmarkedet, og hadde steget kraftig lenge før Putin valgte å gå til krig mot nabolandet sitt. Krisen var der lenge før, altså.
– Rekordgodt jordbruksoppgjør er ikke i nærheten av å dekke de kostnadene som politikken har påført norske jordbrukere!
Rekordstort jordbruksoppgjør
Likefullt snakkes det blant politikere om et rekordstort jordbruksoppgjør! Når dette bare er regningen for en feilslått jordbruks- og matpolitikk!!
Norske politikere har altså drevet norske jordbrukere til å bruke mer kapital – som staten garanterer at de ikke får avkastning på – og til å bruke mer energi og mer importerte råvarer og innsatsfaktorer
– Skamløst
Og når regningen for alt dette kommer, er de frekke nok til å si at det har vært et rekordgodt jordbruksoppgjør! Som ikke er i nærheten av å dekke de kostnadene som politikken har påført norske jordbrukere!
Det er skamløst! Verken mer eller mindre.
Dette innlegget ble først publisert av hemali
Revolusjonerende beklagelse
Av Thore K. Aalberg - 5. november 2022
https://steigan.no/2022/11/__trashed-16/
Etter at Viggo Kristiansen ble frikjent, har media gått i flokk, og er enige om at de sviktet sitt samfunnsansvar. De gikk også i flokk da alt ropte korsfest, korsfest, morderen.
Dagsnytt atten 24.10. viet store deler av programmet til å diskutere medias manglende evne til å sette søkelyset på sin egen håndteringen av Baneheia-saken de fleste årene Viggo Kristiansen satt uskyldig dømt. NRKs etikkredaktør måtte presses fra skanse til skanse før han i generelle termer måtte innrømme at man alltid kan gjøre ting bedre. Den som presset hardest var politisk redaktør i Dagsavisen godt sekundert av NRKs egen journalist.
Den som virkelig gikk i seg selv var politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Som tidligere journalist i Aftenposten forklarte han sin manglende kritiske journalistikk med forutinntatte holdninger. Det var ikke mange i media som fikk positiv omtale. TV2 fikk riktignok ros for at de satte unge og ubesudlede freelance-journalister på saken. Alt det de sier er i tråd med flere punkter i Vær Varsom-plakaten, som har ligget på sotteseng i denne saken. Men det er ikke den eneste. I VVP står det bl.a., hvis noen skulle ha glemt det:
Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Jeg undres på om NRK nå har brukt opp kvoten for kritisk søkelys på seg selv. Derfor er jeg er spent på hvor langt tid det tar, i selvransakelsens ånd, før NRK og Dagsnytt atten tar et kritisk blikk på laksenæringens manøvrer for å skjule at laksen i verste fall er helsefarlig. To yngre freelance-journalister avdekket det hele, men ingen av de store avisene eller etermediene omtalte funnene.
Det skal også bli spennende å se, når det gjelder Covid-19-tiltakene, om NRK kommer til å være en spydspiss, etternøler eller bruker taushet som strategi.
Norges utvikling på imperialisters side
Av leserinnlegg - 5. november 2022
https://steigan.no/2022/11/norges-utvikling-pa-imperialisters-side/
Av Trond Ali Linstad
Jeg leser steigan.no 04.11.2022 og tillater meg å hente noen utdrag fra det. Med tillegg om NORWAC, i mine egne kommentarer.
Syria i fokus. Besøk i en syrisk kirke som ble bombet av «opprørere». (Linstad til høyre.)
«Etter at vi ble med i NATO i 1949 har Norge hele tida vært en del av det vestlige imperialistiske systemet med USA som anfører og overkommando.» (Pål Steigan)
NGOene inkorporeres i den imperialistiske statens maktapparat
Professor Terje Tvedt har gjort en grundig studie av den ideologiske endringa i Norge og norsk offentlighet i forholdet til omverdenen. Her har vi tidligere vist hvordan de «frivillige organisasjonene» er blitt kooptert av staten og omdannet til redskaper for norsk politikk, og særlig norsk utenrikspolitikk (Steigan).
Det svært tette samarbeidet mellom staten, frivillige organisasjoner og forskningsinstitutter beskrives som “Den norske modellen”. I 2003 er flere tusen ansatte i statsforvaltningen, i rundt 150 frivillige organisasjoner, på forskningsinstitutter og universiteter knyttet opp til norsk politikk i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
I Stortingsmelding 15 skriver regjeringa Stoltenberg:
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører. (Vår uth., red.)
Dette er en svært presis beskrivelse av hvordan de såkalte bistandsorganisasjonene har fungert som en ytre etat for UD for å realisere Norges imperialistiske interesser. Dette gjelder ikke minst Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og CARE Norge, samt NORWAC og andre tilsvarende organisasjoner.
Kommentar – om NORWAC
Trond Ali Linstad
Jeg som daværende formann i Palestinakomiteen, og Erik Fosse, sentralt medlem i komiteen, etablerte i sin tid NORWAC, «Norwegian Aid Committee. Vi var på den tiden begge medlemmer av partiet AKP. NORWAC var ment å bli «venstresidas» hjelpeorganisasjon i Norge. Erik Fosse har senere vært leder i NORWAC.
NORWAC har spilt en sentral rolle som medisinsk organisasjon, en forlenget arm, til norsk og amerikansk utenrikspolitikk i Syria. Se anførsler av Terje Tvedt og Pål Steigan over, les også en rekke artikler av Eva Thomassen, Syria-kjenner.
NORWAC har hele tiden vart lokalisert og arbeidet med opposisjonsgrupper i Syria, til dels rene terrorgrupper, i samsvar med norsk og amerikansk utenrikspolitikk. Det har skjedd, og skjer, innen den strategi som ble streket opp av USAs utenriksminister Hillary Clinton om «soft power» for Syria: «Hard power med militær makt – og «soft power med «diplomatisk, økonomisk, humanitær og kulturell innflytelse». (Hillary Rodham Clinton: Hard Choices.)
NORWAC med millioner av kroner i støtte fra det norske Utenriksdepartementet, ivaretar «humanitær» innflytelse for norske og amerikanske interesser som foreskrevet av Hillary Clinton. Vi bør vite det, som eksempel på hvordan «venstresiden» i Norge ofte har valgt å gå feilaktige veier.
Bilde under: Leder i NORWAC, Erik Fosse, holder appell på en demonstrasjon i Oslo til støtte for opposisjonsgrupper og faktiske terrorister i Syria, etter oppskrift fra USAs utenriksminister Hillary Clinton og norske UD.
– 1 av 35 boosterpasienter får hjerteskader
Av red. PSt - 5. november 2022
https://steigan.no/2022/11/1-av-35-boosterpasienter-far-hjerteskader/
«Alarmerende: 1 av 35 boosterpasienter har laboratorieverdier som indikerer akutt hjerteskade.» Det er overskriften på en artikkel av på transparenztest.de. Funnet er basert på resultater fra en sveitsisk observasjonsstudie av prof. Christian Eugen Mueller publisert her.
1 av 35 individer viste laboratorieverdier som indikerer akutt hjerteskade etter booster-mRNA-vaksinasjon. Forskere ledet av professor Christian Eugen Müller fra Universitetssykehuset Basel undersøkte i hvilken grad hjerteskader oppstår etter mRNA-booster-vaksinasjoner. Hjerteskader fra mRNA-booster-skuddene ser ut til å være en mye høyere risiko enn tidligere antatt, viser de siste funnene.
777 ansatte ved Basel Universitetssykehus, medianalder 37 år og 69 % kvinner, hadde fått boostervaksinasjon. Etter 3 dager ble deres troponinnivåer (hs-cTnT) målt. Troponin er en laboratorieverdi som indikerer akutt skade på hjertet.
Mye høyere hos kvinner
«40 forsøkspersoner viste forhøyede troponinnivåer. I 18 av disse tilfellene var andre årsaker til stede. De resterende 22 tilfellene tilsvarte en forekomst på 2,8 %. Forekomsten hos kvinner var 3,7 % og hos menn bare 0,8 %», rapporterer transparenztest.de.
«De fleste av forsøkspersonene hadde ingen kardiovaskulær historie. Tre dager etter vaksinasjon ble deres troponinnivåer (hs-cTnT) målt for å oppdage hjerteskade. Hvis nivåene var forhøyet, fulgte en ny hs-cTnT-måling og bildeundersøkelse neste dag.» De overraskende resultatene ble presentert på ESC-kongressen i 2022. Det hadde tidligere blitt antydet at slike komplikasjoner var svært sjeldne, med en forekomst i området på bare 0,0035 %. Men de nye studieresultatene tyder på at det er langt verre.
800 ganger høyere enn tidligere vist
Ifølge professor Christian Müller:
«Studien bekrefter hypotesen om at forekomsten av akutt hjertepåvirkning er høyere enn antatt. Med 2,8 % var den 800 ganger høyere enn i passive observasjonsstudier. Men nå som vi trenger årlige boostervaksinasjoner, kan det være mye vaksinerelatert hjerteinvolvering.»
Prof. Christian Müller legger til.
«Fra dag 3 til dag 4 observerte vi et tydelig fall i troponin hos nesten alle deltakerne, noe som indikerer at dette var et akutt problem.»
“Alarmerende høyt”
«Forekomsten av 2,8 % av akutt hjerteskader er alarmerende høy,» advarer transparenztest.de. «Dermed viser 1 av 35 boosterede personer slike verdier kort tid etter mRNA-vaksinasjonen. Omregnet ville man f.eks. med 350.000 boostervaksinasjoner, følgelig få 10.000 personer eller med 3,5 millioner 100.000 personer, som viser slike laboratorieverdier av en akutt hjerteskade.»
Sammenheng med idrettsskader
Ingen alvorlige hjertekomplikasjoner oppsto senere i denne gruppen innen 30 dager. Imidlertid kan de ha vært på kanten og ville ha skjedd med større fysisk anstrengelse.
Dette tyder på at det kan være sportsaktiviteter rett etter mRNA-vaksinasjon som fører til alvorlige kardiologiske problemer som myokarditt. Denne risikoen er også spesielt høy hos barn, siden barna må forventes å ha en sterk trang til å bevege seg, selv etter vaksinasjon. En konsekvens er åpenbar: ingen sportsaktiviteter eller sport i det minste de første 3 dagene etter boostervaksinasjonen.
40 prosent av myokarditttilfellene dør i løpet av de neste 10 årene
Ifølge en analyse fra tyske kardiologer er prognosen for viral myokarditt generelt ugunstig: nesten 40 % av de berørte pasientene døde i løpet av de neste ti årene. De fleste døde av en hjerteårsak, én av ti led plutselig hjertedød.
Kritiske spørsmål
transparenztest.de spør:
Hvorfor igangsettes tester med laboratorieverdier først nå, selv om de kardiologiske vaksineskadene har vært rapportert i stort antall i alle legemiddeldatabaser i mange måneder?
Hvorfor gjorde ikke myndighetene med ansvar for legemiddelsikkerhet dette selv?
Hvorfor publiseres ikke varselsignalanalysene av de enkelte vaksineskadene?
Hvorfor blir så få obduksjoner etter dødsfall, spesielt etter kardiologiske, arrangert i direkte tidsmessig sammenheng med mRNA-vaksinasjonen?
Hvorfor ikke suspendere mRNA-vaksinasjonen til risiko-nytte-forholdet er klart avklart?
Kommentar:
Vi kan føye til: Hvorfor tar ikke norske helsemyndigheter og norske politikere dette alvorlig? Hjerteskader etter mRNA-«vaksine» er nå en velkjent og svært alvorlig bivirkning. Svært mange dør av det, også unge mennesker. Hvorfor fortsetter norske helsemyndigheter å vaksinere folk når de vet at dette er tilfelle? Og hvorfor lar politikerne dette skje? Og hva med legene – har de glemt sin hippokratiske ed?
«The bird is free!»
Av Niels Gerhard Johansen - 5. november 2022
https://steigan.no/2022/11/the-bird-is-free/
Twitters sensur av satiregruppen «The Babylon Bee» gjorde Elon Musk så opprørt at han like godt kjøpte opp Twitter. Det kostet ham 44 milliarder i lommerusk, men hva betyr det når det gjelder kampen for menneskehetens frihet til å ytre seg. Etter kjøpet proklamerte Elon stolt: «The bird is free».
Vi får se hva det neste Elon blir opprørt over og kjøper. Monsanto som forgifter og syntetiserer vår mat? Pfizer som forgifter våre kropper? Mainstream Media som forgifter våre hoder? FN som manipulerer vårt klima? Eller hva med hans egen Space-X som øker strålingen og får fuglene til å dette ned fra himmelen? Skal han kjøpe den påny?
For hva hjelper det at fuglen er fri – hvis den er for død til å twitre…
Med vennlig hilsen
Niels Gerhard Johansen
Politiske operatører og påvirkningsagenter
Av Pål Steigan - 5. november 2022
https://steigan.no/2022/11/politiske-operatorer-og-pavirkningsagenter/
Det er få offentlige dokumenter som har spilt og spiller en så viktig rolle som Stortingsmelding 15 (2008–2009). Den har tittelen Interesser, ansvar og muligheter Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, og er sannsynligvis det viktigste programdokumentet den rødgrønne regjeringa til Jens Stoltenberg etterlot seg. Dette er globaliseringsdokumentet framfor noe i nyere norsk utenrikspolitikk. Første kapittel har da også tittelen Globaliseringen utvider norske interesser.
Av Pål Steigan.
Dokumentet tar for seg område etter område der Norge skal utnytte globaliseringa til landets angivelige fordel, og særlig er det interessant å se på hvordan regjeringa Stoltenberg la føringer for kombinasjonen av det man i USA kaller «soft power», og som de rødgrønne kalte «idealpolitikk», – og militærmakt:
Globalisering innebærer at Norges samfunnsinteresser utvides i retning av det tradisjonelle idealpolitiske feltet som der med vokser i betydning. De delene av utenrikspolitikken som normalt har vært assosiert med ideal politikk blir nødvendige virkemidler og kompetanse for å fremme norske samfunnsinteresser. Eller for å si det spisset: Kompetanse innenfor utviklingspolitikk eller internasjonal institusjonsutvikling blir nyttig realpolitisk, mens militær innsats også kan få en viktig idealpolitisk dimensjon. (vår uth., red.)
Mindre enn tre år etter at dette ble skrevet, vedtok den rødgrønne regjeringa å stille Norge i spissen for den krigen som skulle komme til å ødelegge Libya som stat og dernest bevilge milliarder av norske skattekroner til regimeskiftekrigen mot Syria. Samtidig med at Jens Stoltenberg sto på Rådhusplassen i Oslo og talte om toleranse og kjærlighet, deltok Norge i første rekke i å bombe Libya i stumper og stykker. Krigen mot Libya førte til at mange titusener av folk ble drept, at landet ble ødelagt og at terroristbander tok over. Norge og NATO ryddet veien for at slavehandel med svarte slaver igjen ble mulig i Libya. Krigen mot Syria fortsetter som kjent ennå, og Norge har kanskje brukt så mye som 15 milliarder kroner på å sikre infrastrukturen og logistikken til terroristene. Tapene av menneskeliv går opp i hundretusener.
Og Stoltenberg, Støre og Solberg, som har stått for denne politikken, mener tydeligvis fortsatt at de har gjort dette nærmest som en videreføring av bistandspolitikken og idealpolitikken.
NGOene inkorporeres i den imperialistiske statens maktapparat
Professor Terje Tvedt har gjort en grundig studie av den ideologiske endringa i Norge og norsk offentlighet i forholdet til omverdenen. Her har vi tidligere vist hvordan de «frivillige organisasjonene» er blitt kooptert av staten og omdannet til redskaper for norsk politikk, og særlig norsk utenrikspolitikk.
Det svært tette samarbeidet mellom staten, frivillige organisasjoner og forskningsinstitutter beskrives som “Den norske modellen”. I 2003 er flere tusen ansatte i statsforvaltningen, i rundt 150 frivillige organisasjoner, på forskningsinstitutter og universiteter knyttet opp til norsk politikk i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
I Stortingsmelding 15 skriver regjeringa Stoltenberg:
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører. (Vår uth., red.)
Dette er en svært presis beskrivelse av hvordan de såkalte bistandsorganisasjonene har fungert som en ytre etat for UD for å realisere Norges imperialistiske interesser. Dette gjelder ikke minst Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og CARE Norge, samt NORWAC og andre tilsvarende organisasjoner.
Terje Tvedt holdt et ypperlig foredrag om dette på Mot Dag-konferansen 2019:
Terje Tvedt: Kriger, nye eliter, og det internasjonale gjennombruddet. Et historisk perspektiv.
Eva Thomassen har gjennom en lang serie artikler vist hvorda norske NGOer fungerer som framskutte redskaper i krigen mot Syria, blant annet her:
Hva er sannheten om Norges bistand til Syria?
Det er i denne epoken Norge er blitt den mest lojale deltakeren i USAs imperialistiske kriger. Dette begynte allerede under Kjell Magne Bondevik, men er blitt konsolidert og forsterket under Stoltenberg og Solberg.
I tett samarbeid med Bill Gates, Bill Clinton og George Soros
Et annet sentralt punkt i programdokumentet Stortingsmelding 15 er at de rødgrønne slo fast at norsk globalistisk utenrikspolitikk skulle utøves i intimt samarbeid med milliardærene og deres «filantropiske» stiftelser. På side 77 står det:
Den største og mest kjente av disse aktørene på bistandsområdet er Bill & Melinda Gates Foundation, som kontrolleres av ekteparet Gates og Warren Buffett. …
Aga Kahn Foundation er en interessant aktør med asiatisk bakgrunn og forankring i den islamske verden, som de siste årene har samarbeidet nært med Norge i mange prosjekter, inklusive i Afghanistan og Pakistan.
En annen type fond er «The William J. Clinton Foundation», etablert og drevet av Bill Clinton. Stiftelsen har siden den gang vokst seg til en global frivillig organisasjon med mer enn 800 ansatte og frivillige under seg. I tillegg til å være en viktig aktør på det internasjonale bistandsområdet har Clinton også etablert årsmøtet i sitt «Clinton Global Initiative» som en arena som stadig trekker til seg politikere med internasjonale ambisjoner. Sammen med G8-møtene, «World Economic Forum» i Davos og EUs nylig etablerte «Europeiske Utviklingsdager» bidrar det til å utfordre, men også revitalisere, FN, Verdensbanken og OECD som arenaer for dialog på det utviklingspo litiske området.
George Soros og hans ulike stiftelser og fond, herunder «The Open Society Institute (OSI)» representerer en mer eksplisitt politisk rolle for globale filantroper, med større vekt på direkte politisk påvirkning. Med årlige budsjetter på mellom 400 og 500 millioner dollar er han en potensiell maktfaktor i det voksende globale nettverket av frivillige organisasjoner (NGOer). Slike private aktører har uten tvil ressurser, kompetanse og energi til å gjøre en forskjell.
(Uthevingene er våre, red.)
Clinton-stiftelsen har vært spesielt i søkelyset, og både The New Yorker og Washington Post har skrevet avslørende arikler om den.
Den rødgrønne regjeringa stilte en garanti på 800 millioner kroner for Clinton-stiftelsens veldedige arbeid, og Heikki Holmås fra SV sa at «– Vi jobber godt sammen med Bill Clinton og Clinton Foundation. Vi har pengene, og Clinton er knallgod til å samle folk for å skaffe bedre og billigere prevensjon til fattige kvinner.»
De aller største bidragsyterne til Clinton Foundation er Bill Gates, Fred Eychaner (Newsweb Corporation) og Frank Giustra. Bill & Melinda Gates Foundation er den største private stiftelsen i verden, og driver privat utenrikspolitikk i stor skala. Frank Giustra er en kanadisk storkapitalist, som blant annet har sterke interesser i den omstridte Keystone XL-rørledninga og i tjæresandindustrien. Hans Radcliffe Foundation er en kjent støttespiller for Clintons prosjekter. Den er involvert med International Crisis Group sammen med George Soros.
Blant de største giverne var også Saudi Arabia, Norges regjering og den ukrainske oligarken Victor Pinchuk.
Går vi et nivå ned, givere som har bidratt med mellom 5 og 10 millioner dollar, finner vi norske Norad sammen med Coca-Cola Company, Microsoft, Rockefeller Foundation, James R. Murdoch (sønn av Rupert), Open Society Institute (Soros), osv. osv. The 0,01% community. Men det Washington Post synes er spesielt kilent er at det er en rekke stater (i tillegg til oljemonarkiene Saudi Arabia og Norge) som støtter Clinton Foundation. Det gjelder blant annet Australia, Algerie, Nederland, Kuwait, Qatar og Den dominikanske republikk.
Så da Erna Solberg øste 13 milliarder norske skattekroner over i Koalisjonen for forebygging av epidemier, CEPI, og Vaksinealliansen Gavi der Bill Gates har en svært stor innflytelse, følger hun bare den opptrukne linja fra den rødgrønne regjeringa.
Ny-korporativ stat
Det politisk-økonomiske systemet som beskrives i dette sentrale dokumentet viser en stat som har kooptert de frivillige organisasjonene og gjort dem til sine tjenere og påvirkningsagenter, samtidig som staten har inngått tette allianser med noen av de største monopolkapitalistene i global skala.
Dette er Olje-Norges overgang fra en liten imperialistat til en som vil spille stor på verdensarenaen. Oljepengene brukes dels til å korrumpere mesteparten av organisasjonsnorge og gjøre tidligere frivillige organisasjoner til lydige redskaper for staten og dels til å støtte kriger og kjøpe seg inn i det store selskapet sammen med den fremste finanseliten. Oljefondet er gjort til en kassakreditt for Wall Street. I Europa har norske regjeringer sørget for at vi gjennom EØS er det lydigste landet i EU-klassen, til tross for at Norge to ganger har sagt nei til EU-medlemskap gjennom folkeavstemninger.
Les: De «frivillige organisasjonene» som redskaper for UD
Hva skal man kalle et slikt system? Det har opplagt korporative trekk, sjøl om man foreløpig ikke kan si at det er fullt ut korporativt. Norge er både gjennom Høyre og Arbeiderpartiet tett knyttet til de globalistiske agendaene til World Economic Forum (WEF) og FN, og det er ingen tilfeldighet at både Espen Barth Eide fra Arbeiderpartiet og Børge Brende fra Høyre har hatt og har sentrale lederverv i WEF. Erna Solberg har i flere år hatt en toppjobb i FN som handler om å gjennomføre Agenda 2030, og vi har pekt på at det er en interessekonflikt mellom den jobben og hennes jobb som statsminister i Norge. I FN er hun pengeinnsamler for organisasjonen og som statsminister sender hun penger dit, i stor grad uten, eller med svært svak, demokratisk forankring. Kontrollen med Solbergs massive gaver til organisasjoner til Clinton Foundation, Soros og organisasjoner der Bill & Melinda Gates Foundation har en dominerende politisk og finansielle posisjon, er meget svak og lite transparent. Disse stiftelsene har noe mafiøst over seg, og det er nokså typisk at både Bill Gates og Bill Clinton hørte til det korrupte nettverket rundt Jeffrey Epstein. Men styringsdokumentet Stortingsmelding 15 (2008–2009) har knesatt samarbeidet med disse finansfyrstene som Norges strategiske politikk – hevet over partiskillene.
Denne artikkelen er utgitt på steigan.no tidligere under tittelen Styringsdokument for norsk imperialisme
Les også: Norges utvikling til å bli en guffen imperialistmakt
Ukraina: Stemningsskifte i Tyskland
Av Jan Herdal - 5. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ukraina-stemningsskifte-i-tyskland/
En ny meningsmåling vekker bestyrtelse i Tyskland. 40 prosent av de spurte mener nå helt eller delvis at NATO ikke gav Russland noe annet valg enn å inngripe militært i Ukraina. Det er 11 prosent mer enn i april.
Av Jan Herdal.
44 prosent er helt eller delvis enig i utsagnet om at Russland i Ukraina kjemper mot en «global elite» som «trekker i trådene i bakgrunnen». Det er 12 prosent opp siden april.
Slikt kjetterskap skulle egentlig ikke være mulig. Russiske medier er forbudt i Tyskland som i resten av EU. Systemmediene er minst like hysterisk propagandistiske og ensrettet der som her i Norge. Dette er meninger som folk sannelig ikke kan tillate seg.
Der Spiegel, en gang for lenge siden juvelen i tysk kritisk presse, spør seg hvorfor så mange tyskere tror på «Putins tullprat (Schwachsinn)». I en annen «seriøs» avis, Die Welt, heter det at «prorussisk propaganda» overbeviser stadig flere mennesker i Tyskland.
I de samme mediene som tier så omhyggelig om de mange protestene og demonstrasjonene på tyske torg og gater mot sanksjoner, inflasjon og uholdbare energipriser, fins det ikke tegn til selvransakelse.
Det er ikke snakk om å innrømme folk retten til å ha en egen mening. Dette skal sables ned, latterliggjøres, eller stemples som putinisme. Hva skjedde med medienes målsetting om å legge fram de synspunkter som fins så balansert som mulig, og overlate til leseren å ta stilling?
Vi ser igjen det totale forfallet som nå gjennomsyrer de offisielle mediene. Makta har rett, og folk gjør klokt i å innse det. Hvis de ikke gjør det, har vi «verktøy», som EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen så elegant uttrykte det.
I Tyskland er disse meningene langt tydeligere i de østlige delene av landet, det vi si det tidligere DDR. Her er også partiet Alternative für Deutschland, AfD, det største partiet. Grunnen til det er at de vil ha slutt på sanksjonene, og forhandlinger med Russland.
Dette forsøkes stemplet som farlig høyreekstremisme, ja, på grensa til nazisme. Stadig flere tyskere gjennomskuer det absurde i slike beskyldninger, også i de vestlige delstatene.
Det offisielle eventyret om «Ukraina» rakner. Det kommer det til å gjøre over hele Europa.
Om å hate «de andre»
Av Kari Elisabet Svare - 5. november 2022
https://steigan.no/2022/11/om-a-hate-de-andre/
Fiendetenkingen står sterkt i vår kultur: Noen er skyldige, og de som har skylda må stigmatiseres, hates, straffes. Det er vår usagte plikt. Når også meningsmotstandere av narrativet om énsidig skyld behandles som fiender, er vi på vei inn i ensporet tilstand, blinde for eget sneversyn.
En gammeltestamentlig ekstremisme gjør seg gjeldende: «Du tok mitt øye. Da tar jeg begge dine.» Mentaliteten minner mye om fortidas æreskodeks. Urett må gjengjeldes med urett. Sabotasje av ei bru besvares med destruksjon av energiforsyning. Terror sier den ene. Krigsforbrytelser, roper den andre. USA truer med de verst tenkelige mottiltak, uten å si hva slags. Russerne skal få svi, det er sikkert. Men er det ikke Ukraina som er i krig med Russland da? Det er jo det amerikanerne og NATO-landa sier. At de ikke tar del og påstår at våpenleveranser ikke er aktiv medvirkning.
Det snakkes om atomvåpen. Putin har advart om røde linjer før, men blitt møtt med null forståelse. Nå diskuteres det om hvorvidt han vil gå til et slikt skritt. Men da er helvete løs, lover amerikanerne, som fortsatt tror på avskrekking, selv om det ikke har virket. Krigen i Ukraina er et utvetydig bevis. Siden USA, EU og Norge fortsetter i samme skrekkelige stil, risikerer de på våre vegne å fremskynde kjernefysiske krigshandlinger.
I Klassekampen 15. oktober foreslår Alf Harbitz at NATO endrer doktrinen om førsterettsbruk av slike våpen. Med andre ord at de fratar seg retten de har tatt ved selvtekt om å kunne være først ute med å «trykke på knappen.» Vi behøver fredstemmer og kloke innspill og aviser som slipper dem til.
Kan vi heve oss over den automatiserte hevnlysten? Er det mulig å bytte mantra? Bryte mønsteret? Tenk om vestens ledere hadde sagt: «Vårt store mål er å leve i fred side om side med Russland,» (eller hvorfor ikke alle), slik psykolog Guri Øiestad foreslår. Hun har forøvrig rett i at ord ikke er nok, men må følges opp av handling for å bli virksomme. Da kan man ikke latterliggjøre og vri på alt Putin sier. Respekt er et viktig verktøy.
Mediene skaper ei forestilling om at vi tilhører de «gode» og har majoriteten med oss. Hele verdenssamfunnet stiller seg bak straff og hatefull refs gis vi inntrykk av. 12. okt. stemtede 193 medlemmene i FN over en resolusjon som fordømmer Russlands annektering av fire ukrainske fylker. USA sto i spissen for resolusjonen, og amerikanerne arbeidet intenst for verve støttespillere, men uten å lykkes. 143 land stemte for, 5 imot og 35 avsto, deriblant Kina, India, Sør-Afrika og Pakistan. Selv om 143 av 193 virker mye, stiller ikke flertallet av verdens befolkning seg bak ordlyden. Mange av dem som avsto var afrikanske nasjoner, som ikke vil velge side i en stormaktskonflikt mellom USA og Russland, slik Norge har gjort.
Mediene unnlot å fortelle om de 66 nasjonene, hovedsakelig fra det globale Sør, som brukte taletida si til å framsnakke diplomati og forhandlinger for å få slutt på krigen. Det gjaldt blant annet India, Kina, Indonesia, Bangladesh, Brasil og Mexico, mer enn en tredjedel av verdens land og flertallet av verdens folk.
Hvor lenge vil Vesten stå samlet om Ukraina? Og hvordan står det til i amerikanernes eget rike? Så langt har USA sponset våpen og utstyr til 160 milliarder kroner. Fra start ville 1 av 4 sende flere soldater til Øst-Europa. Nå vil 1 av 5. Så spørs det om massene endrer mening og støtten minsker i takt med den økte inflasjonen. Heller ikke politisk er Statene samlet. Det er dem som hevder at krigen er en stedfortrederkrig, som ikke skal finansieres av skattebetalernes dollar.
Kari Elisabet Svare
Riflene til IRA
Av Steppeulven - 5. november 2022
https://steigan.no/2022/11/riflene-til-ira/
Av Steppeulven
Engelske Dave traff jeg på den lille grensekafeen på Vilar Formoso en søndag formiddag i 1984. Han var enbilseier og kjørte en splitter ny Leyland Roadtrain som han presenterte slik:
-«You go out by road – but come home by train – if you buy a Leyland roadtrain».
Jeg liker engelsk sjølironi. Han trakk trailere for British International, et firma med et litt lurvete rykte, og var ganske forvirra da vi traff hverandre. Han var kommet til Spania på TIR carnet, et tolldokument vi bruker når vi skal utenfor EF. Men tollerne i Irun ville av en eller annen grunn ikke godkjenne carnet, og de forlangte godsregistrering, såkalt bond. På Vilar Formoso dukket så problemene opp i full tyngde, for der ville ikke tollerne godkjenne bondet. Dave fant fram carnet igjen, og gikk ut av Spania på det, en ganske tvilsom operasjon. Han lurte fælt på åssen dette ville ende. I en av historiene som blei fortalt om British International kom den første engelske langtransportsjåføren til himmelen, bare for å oppdage at to sjåfører fra British International allerede sto i kø men ikke slapp inn. Den ene mangla tillatelse, den andre hadde feil på T-papirene og begge var tom for reisekasse.
Sjøl mangla jeg portugisisk tillatelse og kom ikke videre. Den skulle ligge i hylla hos grensespeditøren, men der var det tomt. Det var ikke uvanlig at en eller annen som sjøl mangla tillatelse stjal dem som lå der.
Vi drakk oss fulle sammen med et haikerpar og to andre sjåfører. Dave gav utpå ettermiddagen uttrykk for at Ian Paisley og Ulsterprotestantene burde hatt makta i Nord Irland, noe jeg fant en anledning til å kritisere han for seinere på kvelden fordi det var et standpunkt jeg slettes ikke delte. Sultestreiken til Bobby Sands og ni andre fanger i Maze-fengselet tre år tidligere hadde gjort et uutslettelig inntrykk på meg. Dave forsikret at jeg hadde misforstått, og påsto han sympatiserte med IRA.
Jeg har stor sans for engelske langtransportsjåfører, både deres væremåte og deres humor, men når det gjaldt spørsmålet om Irland så har de aller fleste et mørkt felt. De okkuperer tross alt Nord Irland.
I den grad jeg diskuterte dette med dem, svarte de på to måter. Enten så sa de at hvis de trakk seg ut, vil det bli en forferdelig blodig krig mellom katolikker og protestanter, så egentlig gjore de Irland en tjeneste ved å være der. Eller så vitsa de det bort. Svenskevitsene i England handler om irer. På et av de to offentlige toaletter Margaret Thatcher enda ikke hadde privatisert, kunne du lese følgende tekst:
-«Beware of limbo dancers». Ved siden var det ei pil ned til den 15 cm store åpningen under skilleveggen. Øverst på den samme veggen sto en annen tekst:
-«Pass opp for irske limbo dansere», forsynt med ei pil oppover.
I tillegg til å gjøre alt galt er irene dumme. Jeg overhørte en samtale mellom to engelske sjåfører i heisen opp til speditørkontorene på fiskemarkedet Rungis i Paris.
-«Det var dette spørreprogrammet i radioen hvor denne iren fikk spørsmål om Hitlers fornavn. Fem bokstaver».
-«Can you give me a clue?»
Mange av vitsene er morsomme, hadde de ikke vært for det enkle faktum at det er blodig alvor.
Jeg kjente ikke Dave, han kjente ikke meg, et kort møte over noen øl sier ikke mye. Neste morgen var tillatelsen min på plass og jeg fortsatte mot Porto uten å se han igjen.
Den første irske sjåføren jeg sjøl møtte og blei litt kjent med var en forholdsvis ung fyr som kjørte termobil. Det skjedde noen dager etter møte med Dave, og fant sted nede i Matosinhos, en liten havneby i nord-vestkanten av Porto. Matosinhos var senter for mesteparten av lastebiltransporten inn og ut av Porto-distriktet, det fikk etter hvert en TIR-park, et innelukka område med vakter og tollere, og en rekke spedisjonskontorer for å ordne fortolling og lage fraktdokumenter. Før TIR-parken blei åpna i 1984 samla sjåførene seg på en liten kafe som het Casa Mozambic. Her møttes sjåførgjengen hver ettermiddag, mat blei servert ved langbord med papirduk, hva det man spiste blei notert på duken, og hver øl man drakk blei til en strek, fire streker fikk en på tvers, og slik gikk kveldene. Det var her jeg traff den unge iren. Han trodde han hadde fornærmet meg med et eller annet, og for å gjøre det godt igjen spanderte han kaffe og cognac til vi til slutt måtte helle han ut av sjåførkafeen.
-«Do I look drunk?» sa han. «You see, I don`t feel drunk». Denne setninga gjentok han utover kvelden, med færre og færre vokaler i orda etter hvert, drnk, me? Mine engelske venner trakk oppgitt på skuldrene.
-«All Irish are like that. Best å holde litt avstand».
Stemninga var høy, det var mange engelskmenn, endel svensker og min irske kamerat. Da vi var i ferd med å fortale kafeen og hjelpe «do I lk drnk» ut av døra fikk jeg øye på en Leyland Roadtrain lakka i British Internationals rød, hvit og blå farger. Sjåføren hadde kjørt bilen opp på fortauet på andre sida av gata for baren vår. Da vi nærma oss blei døra åpna, og ut av høyttalerne fra stereoanlegget strømma irske opprørssanger på full spiker. «The Rifles of the IRA» smalt mellom murveggene og det lystige følget stoppa opp. Dave vinka meg over og ropte stolt gjennom musikken:
-«Jeg ville blitt arrestert i England hvis de fant denne kassetten. I play it for you just to prove where my heart belongs».