Nyhetsbrev steigan.no 05.10.2022
Full-elektrifisering av Norge?
USA erklærer krig mot Russland, Tyskland, Nederland og Frankrike
Lula: – Dialog med innbyggerne er viktig
Øredøvende stillhet: propaganda gjennom sensur, sverting og tvang
Global Walkout, en plattform mot den globalistiske agendaen
Hva ville Per Borten ha gjort?
Det hemmelige komplottet mellom CIA, mafiaen og fascistene i Italia for å manipulere italiensk politikk
Av red. PSt - 5. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/det-hemmelige-komplottet-mellom-cia-mafiaen-og-fascistene-i-italia-for-a-manipulere-italiensk-politikk/
Italia er det klassiske eksemplet på samarbeidet mellom de hemmelig tjenestene, kapitalen, mafiaen og fascistene, og det er USA og CIA som har gått i spissen.
Se denne videoen for å få en både historisk og aktuell oversikt:
Les også:
Tre artikler om Italia, fascismen, mafiaen, terroren og CIA
Gjennom tre artikler har jeg sett på hva man nå vet om samarbeidet mellom de hemmelige tjenestene i Italia på søtti- og åttitallet og mafiaen, fascistene og CIA. Og hvordan dette nettverket har begått en lang serie forbrytelser, inklusive en rekke terroraksjoner. Italia kan vise fram virkelige konspirasjoner som overgår de fleste fantasifulle «konspirasjonsteorier». Har man høye tanker om spillereglene i det borgerlige samfunnet, bør man avgjort lese Italias moderne historie.
Blyårene i Italia – terroren, staten og fascismen
28. september 2014
Kronikk i Klassekampen 26. september 2014 Forfatter Jon Rognlien (JR), som kaller seg italolog, som kanskje skal bety Italia-ekspert, går i Klassekampen 20. september til angrep på Antonio Negri. “Hvorfor er dette viktig?” spør JR. “… fordi Negris livsvei fra det italienske fascistdiktaturet på 30-tallet, gjennom katolsk radikalisme til den nye venstresida på 60-tallet, deretter…
Blyårene i Italia – terroren, staten og fascismen
28. september 2014
Kronikk i Klassekampen 26. september 2014 Forfatter Jon Rognlien (JR), som kaller seg italolog, som kanskje skal bety Italia-ekspert, går i Klassekampen 20. september til angrep på Antonio Negri. “Hvorfor er dette viktig?” spør JR. “… fordi Negris livsvei fra det italienske fascistdiktaturet på 30-tallet, gjennom katolsk radikalisme til den nye venstresida på 60-tallet, deretter…
Italia anklager USA-diplomat for drapet på Aldo Moro
21. november 2014
Italienske etterforskere har bedt om autorisasjon til å innlede formell etterforskning mot den tidligere utsendingen fra US State Department, Steve Pieczenik, for drapet på Italias tidligere statsminister Aldo Moro i 1978. Påtalemyndigheten i Roma sier at den sitter med «solide indisier» som indikerer at Pieczenik var medskyldig i drapet på Moro. Kidnappet på vei til…
Hemmelig avtale mellom den italienske staten og mafiaen på søttitallet
24. november 2014
Det fantes en hemmelig pakt, en organisk direkte forbindelse mellom de italienske hemmelige tjenestene og mafiaen Cosa Nostra. To rapporter som er lagt fram under en rettssak i Roma bekrefter for første gang at det var et nett av samarbeid mellom den militære etterretningstjenesten SID og mafiaklanene i Palermo. Avtaler mellom toppledelsen i SID, mafiaen…
Full-elektrifisering av Norge?
Av Odd Handegård - 5. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/full-elektrifisering-av-norge/
Av Odd Handegård.
Skal man tro energibransjen og regjeringen, er elektrifiseringen av Norge vårt viktigste politiske spørsmål i dag. Skal Norge elektrifiseres, trengs det enorme mengder ny fornybar kraft (særlvindkraft), og en betydelig nettutbygging for å frakte vindkrafta fram til den hypotetiske nye «grønne industrien». Vi trenger angivelig minst 50-70 TWh fornybar kraft i tillegg til de 150 TWh vi har i dag.
Men målsettingen om full elektrifisering lar seg ikke realisere, og har heller ingen praktisk betydning for det globale klimaet. Vindkraftutbygging, hydrogen- og batteriproduksjon etc. gir ingen fordeler, og har bare enorme negative økonomiske følger for folk flest (vanvittige strømpriser sørpå (og snart nordpå), og en generell prisstigning, rasering av natur osv.). Lista over betydningsløse «klimatiltak» i den offentlige debatten er lang. Her skal jeg bare kommentere noen få.
Verden bruker i dag nesten 200.000 TWh, og ca. 30.000 TWh «elektrisitet» – i hovedsak lagd og kull og gass: Ingen av de land som produserer fossil energi er villige til å redusere fossilproduksjonen. Og: Produksjonen av variabel fornybar energi er dømt til å være liten i forhold til bruken av fossil energi (fordi varierende vindkraft må støttes av stabil energi som vannkraft, kull og gass). Skulle Norge trenge mer energi, trengs det andre tiltak enn vindkraft og litt solkraft:
Her er et forsiktig regnestykke: Norge har i dag et årlig kraftoverskudd på inntil 20 TWh. Vi kan droppe elektrifiseringen av sokkelen og spare minst 15 TWh strøm (tiltaket på sokkelen er uten klimabetydning). Vi kan energieffektivisere norske bygg med minst 20 TWh. Vi kan redusere norsk strømeksport med inntil 10 TWh og vi kan begrense utbyggingen av batterier og hydrogen og dermed droppe mye av den enorme sløsingen av kraft. Skal man produsere 6 kWh hydrogen, kreves minst 10 kWh vannkraft! Og eksporten av litt strøm til EU har ingen betydning: Norges energibidrag til Europa er selvfølgelig 1.100 TWh gass og nesten like mye olje. Eksport av vel 20-70 TWh vannkraft er verdiløs.
Ny «grønn industri» krever angivelig også bedre nettkapasitet, særlig mellom nord og sør for å hindre at nordnorsk vann «går rett i havet» (Oddmund Enoksen). Dette stemmer naturligvis ikke: Forbindelsene mellom nord og sør har i mange år faktisk vært helt tilfredsstillende. Kapasiteten mellom nord og sør er på 1.200 MW (teoretisk over 10 TWh i året, dvs. nesten like mye som hver av de nye kablene til Tyskland og England. Nord-Norge har alltid eksportert sitt overskudd sørover, noe som også har skjedd i år da det hittil er eksportert 6.5 TWh til Sør-Norge, derav 2.8 TWh gjennom Sverige. Den norske nettoeksporten til Tyskland, England og Nederland, har i samme periode vært 5.9 TWh. Behovet for økt kabelkapasitet mellom sør og nord i Norge er oppdiktet.
Et annet eventyr er påstanden om at Norge rett som det er har «tørrår». Men et tørrår er bare en ultrahypotetisk situasjon som bare oppstår når kraftbransjen ikke gjør jobben sin. Nedbøren i Norge har alltid variert noe fra år til år: Enkelte sjeldne år kan det komme litt mindre nedbør enn vi bruker, men det norske kraftsystemet er organisert slik at man alltid har vann i magasinene fra året før. De norske magasinene er aldri tomme. Norge har også bygd en rekke flerårsmagasin som skal takle situasjonen når det enkelte steder kommer mindre nedbør enn «normalt». Norges største magasin (Blåsjø), har en vannmengde som «normalt» skal vare i tre år.
Grunnen til at den norske energidebatten er så uvirkelig, ulogisk, halvsann og forvrengt, er at energibransjens ekkokammer ikke ønsker debatt om de reelle energiproblemene i Norge, nemlig det liberaliserte kraftmarkedet og ønsket om å underordne Norge under EU – uten ny folkeavstemning. De som er bekymret for klimaet, har egentlig gitt opp «det grønne skiftet». Men politikerne beholder likevel målet om å realisere det «grønne skiftet» av strategiske grunner: Det er bedre å argumentere med at energipolitikken skal redde kloden, enn å innrømmer at milliardærenes investeringer i «klimatiltak» skal finansieres og subsidieres av folk flest. Putin har samme funksjon – han er fullstendig irrelevant for organiseringen av norsk fornybar energi.
En enkel konklusjon: Norske kommuner må skjære gjennom den meningsløse norske energipolitikken og stanse all utbygging av vindkraft i Norge! Vi trenger lite ekstra elektrifisering i verdens grønneste land.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Columbia-professor Jeffrey Sachs tatt av lufta etter å ha anklaget USA for sabotasjen mot Nord Stream
Av Pål Steigan - 5. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/columbia-professor-jeffrey-sachs-tatt-av-lufta-etter-a-ha-anklaget-usa-for-sabotasjen-mot-nord-stream/
På 1980- og 1990-tallet ga Harvard-økonomen Jeffrey Sachs råd til Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken, OECD og WTO. Fra 1989 til 1991 ga han råd til IMF om «sjokkterapien» i Jugoslavia, Polen og Jeltsins Russland, som førte til ekstrem fattigdom og død for millioner av mennesker. Seinere innså han konsekvensene av en slik økonomisk politikk og er blitt en kritiker av nyliberalismen og imperialismen. I 2018 skrev han at «det er på høy tid at USA trekker seg fra sin destruktive tilstedeværelse i Syria». I juni 2022 var han med på å undertegne et brev som ba om våpenhvile med Russland i Ukraina. I et intervju med Bloomberg forklarte han hvorfor det må ha vært USA som sto bak terroraksjonen mot rørledningene i Østersjøen. Det førte til at han ble tatt rett av lufta. New York Post skriver om dette.
I en samtale med Bloomberg tok professor Jeffrey Sachs opp ideen om at rørledninga, som har vært i sentrum av en global «whodunit»-saga de siste ukene , ble gjennomført av USA som et middel til å gjøre skade på Russland utover økonomiske sanksjoner.
Nord Stream-rørledningene leverer naturgass direkte fra Russland til Tyskland og er avgjørende for å holde lysene på over hele Europa.
Vestlige kommentatorer har så langt for det meste rettet fingeren mot Russland som ansvarlig for sabotasjen.
Sachs – en verdenskjent økonom og direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University – mener derimot at det må ha vært USA. Dette sa han på direktesending på Bloomberg TV til programlederens store forferdelse:
«Jeff, vi må stoppe der,» sa han. «Hvorfor føler du at det var en amerikansk handling? Hvilke bevis har du på det?»
Sachs sa at radarer som oppdager amerikanske helikoptre i området, kombinert med sentrale uttalelser fra Det hvite hus angående Russlands kvelertak på europeiske energiforsyninger, førte til at han konkluderte.
«Vel, for det første er det direkte radarbevis på at amerikanske militærhelikoptre som normalt er basert i Gdansk sirklet over dette området,» sa Sachs.
«Vi hadde også trusselen fra (president Biden) tidligere i år om at «på en eller annen måte skal vi avslutte Nord Stream.»
«Vi hadde også en bemerkelsesverdig uttalelse fra utenriksminister [Antony] Blinken forrige fredag på en pressekonferanse der han sa «dette er også en enorm mulighet.»
«Det er en merkelig måte å snakke på hvis du er bekymret for en pirathandling mot internasjonal infrastruktur av vital betydning.»
USA erklærer krig mot Russland, Tyskland, Nederland og Frankrike
Av skribent - 5. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/usa-erklaerer-krig-mot-russland-tyskland-nederland-og-frankrike/
Den franske kommentatoren Thierry Meyssan ser på sabotasjeaksjonen mot NordStream-rørledningene som en krigshandling fra USA mot ikke bare Russland, men i vel så stor grad mot Tyskland og EU.
Av Thierry Meyssan, Voltairenet.org
Mens den internasjonale pressen behandler sabotasjen av gassrørledningene Nord Stream som en nyhetssak, analyserer vi det som en krigshandling mot Tyskland og EU. De tre gassforsyningsrutene til Vest-Europa er kuttet samtidig, på samme tid som det er åpnet en ny gassrørledning til Polen.
Akkurat som Mikhail Gorbatsjov så Sovjetunionens uunngåelige sammenbrudd i Tsjernobul-katastrofen, så tror vi at sabotasjen av Nord Stream markerer begynnelsen på unionens økonomiske sammenbrudd.
USAs kamp for å opprettholde sitt globale hegemoni har nådd sitt tredje stadium. Etter utvidelsen av NATO østover i strid med vestlige forpliktelser om ikke å stasjonere amerikanske våpen i Sentral-Europa, er Russland, som ikke kan forsvare sine enorme grenser, under direkte trussel.
I strid med sine forpliktelser fra den andre verdenskrigen har Washington satt «hardcore nasjonalister» («nazister» i Kreml-terminologi) ved makten i Kiev. De forbød sine russisktalende landsmenn å snakke morsmålet sitt, fratok dem offentlige tjenester og til slutt bombet dem i Donbass. Russland hadde ikke noe annet valg enn å gripe inn militært for å få slutt på deres prøvelser.
Den tredje runden er den autoritære endringen av energiforsyningen til Vest- og Sentral-Europa. Samme dag som Baltic Pipeline kom i drift, ble de ord Stream-rørledningene stengt, mens vedlikeholdet av Turkish Stream ble avbrutt. Dette er den mest ødeleggende sabotasjen i historien. En krigshandling mot både Russland (51%) og Tyskland (30%), medeiere av disse enorme investeringene, men også mot deres partnere, Nederland (9%) og Frankrike (9%). Foreløpig har ingen av ofrene reagert offentlig.
For å gjennomføre denne betydelige ødeleggelsen var det nødvendig å ha ubåter i området, som maktene i regionen har identifisert. Hvis det offisielt ikke er noen ledetråder, i politiets forstand av begrepet, har «overvåkings-kameraene» (sonar) allerede talt. De berørte statene vet med sikkerhet hvem den skyldige er. Enten reagerer de ikke, og de vil bli politiske utslettet, eller de forbereder sine reaksjoner på denne hemmelige handlingen i skjul, og de vil bli virkelige politiske aktører når de reagerer.
La oss huske statskuppet i Alger i 1961 og de påfølgende attentatforsøkene mot den franske republikkens president Charles de Gaulle. De Gaulle lot som om han trodde at de ble utført av Secret Army Organization (OAS), en gruppe franskmenn som motsatte seg algerisk uavhengighet. Men hans utenriksminister Maurice Couve de Murville nevnte offentlig rollen til det spanske Opus Dei og USAs CIA i å organisere og finansiere dem. De Gaulle oppsporet dem og identifiserte forræderne, reorganiserte politiet og hæren, og plutselig, fem år senere, kunngjorde Frankrikes tilbaketrekning fra NATOs integrerte kommando. Han ga de siste, to uker til å stenge hovedkvarteret i Paris-Dauphine og flytte til Belgia; litt mer tid til å stenge de 29 NATO-militærbasene i landet. Så begynte han å reise utenlands for å fordømme amerikansk hykleri, spesielt Vietnamkrigen.
Frankrike ble umiddelbart en ledende makt i internasjonale relasjoner. Disse hendelsene har aldri blitt forklart offentlig, men alle politiske ledere på den tiden kan bekrefte dem [1]. (“When the Stay-Behind wanted to replace de Gaulle”.)
Siden Sovjetunionens forsvinning har USA utviklet et kart over verden som forstyrrer internasjonale relasjoner, noe som fører til at landet styrter regjeringer og fører kriger for å bygge transportruter for energikilder. Dette var hovedaktiviteten til visepresident Al Gore i åtte år, i dag er det aktiviteten til spesialrådgiver Amos Hochstein. Vi husker krigen i Transnistria for å få tak i et rørledningsknutepunkt [2] (Au cœur de la «Guerre du gaz», la petite République de Transnistrie), deretter krigen i Kosovo for å bygge en kommunikasjonsrute gjennom Balkan, den «8. korridor». Nå kommer alle de andre brikkene i puslespillet frem i lyset.
Det er spesielt vanskelig å forstå ondskapen som nettopp har rammet EU og etter all sannsynlighet vil føre til dens økonomiske sammenbrudd, fordi unionen selv har tatt noen av de beslutningene som er nødvendige for sin konkurs.
Frem til 26. september 2022 ble unionen hovedsakelig forsynt med gass av Russland. Denne ble levert enten gjennom Brotherhood-rørledningen gjennom Ukraina, Nord Stream-rørledningen eller Turkisch Stream. USA, som garanterer unionens sikkerhet, har nettopp avskåret disse tre rutene etter hverandre. Selvfølgelig fungerer Brotherhood-rørledningen fortsatt, men den kan når som helst avbrytes på Kievs vilje, Nord Stream har blitt sabotert og Turkisch Stream kan ikke lenger vedlikeholdes på grunn av sanksjonene som unionen har tatt på forespørsel fra USA.
Frem til 26. september var unionens økonomi hovedsakelig basert på den tyske industriproduksjonen. Ved å kutte Nord Stream ødela USA tysk industri. I de berømte ordene til Lord Ismay, den første generalsekretæren i NATO, var målet for angelsakserne «å holde amerikanerne inne, russerne ute og tyskerne under kontroll».
Denne politikken har blitt fulgt av alle amerikanske administrasjoner uten avbrudd siden 1950-tallet. Nord Stream ble bygget av 9 stater, hvorav 4 er eiere. Den begynte å operere i 2011. Fra og med Donald Trumps president-periode truet den amerikanske kongressen i 2017 med sanksjoner mot selskapene involvert i driften av Nord Stream 1 og de som var involvert i Nord Stream 2-prosjektet. President Trump har selv gjort narr av Tysklands vasall – avhengighet av russisk gass. En rekke juridiske hindringer har blitt satt på plass for å blokkere russisk gass til Vest-Europa, ikke bare av USA, men også av Polen. Fra dette synspunktet har den nye amerikanske administrasjonen ikke endret noe. Tyskland tok feil da de trodde at den var mer velvillig.
Det er sant at det i juli 2021 ble oppnådd en avtale der Nord Stream 2 ville ha blitt erstattet av hydrogen produsert i Ukraina og transportert, fra 2024 (datoen for slutten av den russisk-ukrainske kontrakten), gjennom den konverterte Brotherhood-rørledningen.
Kansler Olaf Scholz, som ble valgt i desember 2021, har gjort to alvorlige feil på få måneder. 7. desember dro han til Det hvite hus hvor han prøvde å motstå USAs krav om at han skulle slutte å akseptere russisk gass. Hjemme valgte han å opprettholde Nord Stream og blokkere Nord Stream 2, mens han søkte fornybare kilder. Han trodde feilaktig at han balanserte krigshissingen fra amerikansk strategisk tenkning, behovene til egen industri og doktrinen til De grønne, medlemmer av hans regjeringskoalisjon.
Kansleren hadde hatt en «nær døden opplevelse*»: Under sin presse-konferanse med USAs president, sa Joe Biden at landet hans kunne ødelegge Nord Stream 2, og at hvis Russland invaderte Ukraina, ville han gjøre det. Det var helt skremmende for Scholz å høre sin Herre spytte ham i ansiktet, at Biden kunne ødelegge en investering på titalls milliarder dollar hvis en tredjepart handlet uten hensyn til Presidentens diktater. Vi vet ikke om president Biden også nevnte ødeleggelsen av Nord Stream 1 under samtalene bak lukkede dører, men det er ikke umulig. I alle fall, ifølge de tyske journalistene som fulgte ham, kom kansleren blek tilbake til Tyskland. (*«a close call». Overs.merkn.)
Hans andre feil ble gjort 16. september, 2022. Tyskland ønsket å komme seg ut fra den angelsaksiske paraplyen og sikre sin egen sikkerhet så vel som hele EU. «Som den mest folkerike nasjonen, med størst økonomisk makt og lokalisert i sentrum av kontinentet, må vår hær bli pilaren for konvensjonelt forsvar i Europa,» sa kansleren. Ved å spesifisere at han bare snakket om «konvensjonelt forsvar», hadde han til hensikt å spare følsomheten til sin franske nabo, den eneste atommakten i unionen. Han skjønte ikke at han brøt den straussiske doktrinen ved å forestille seg at han kunne rømme fra det amerikanske militære protektoratet. I 1992 signerte Paul Wolfowitz Forsvarspolitisk veiledning, utdrag av disse ble publisert i New York Times. Han indikerte at USA ville betrakte ethvert ønske om europeisk frigjøring som et cassus belli [3].
Seks dager senere sprengte Navy Seals de to gassrørledningene i Østersjøen, noe som satte Tyskland elleve år tilbake.
Samtidig ble Baltic Pipe-rørledningen innviet med stor fanfare, få timer etter sabotasjen, av den polske presidenten, den danske statsministeren og den norske energiministeren. Den har slett ikke samme kapasitet som Nord Stream, men det vil være nok til å endre tidene. En gang var EU dominert av tysk industri som brukte russisk gass, den vil nå bli dominert av Polen som bruker norsk gass. Den polske statsministeren Mateusz Morawiecki erklærte triumferende ved innvielsesseremonien: «Epoken med russisk gassdominans går mot slutten; en epoke som var preget av utpressing, trusler og makt-misbruk.»
Krigshandlingen begått mot Russland, Tyskland, Nederland og Frankrike tvinger oss til å revurdere hendelsene i Ukraina. Krigshandlingen er mye viktigere enn det som har skjedd før, i den grad at USA har angrepet sine allierte. Jeg har i tidligere artikler utførlig forklart hva straussianerne var ute etter med sine provokasjoner i Ukraina. Det som nettopp har skjedd viser oss hvorfor Washington som stat støtter det straussiske prosjektet, og at deres «store strategi» ikke har endret seg siden 1950-tallet.
I praksis vil EU kollapse økonomisk, med unntak av Polen og dets elleve sentraleuropeiske allierte, medlemmer av Three Seas Initiative (Intermarium) [4] (The scuttling of peace in Europe). Tidevannet er i ferd med å snu. Fra nå av løper Warszawa foran.
De store taperne vil være Vest-Europa og Russland, men også Ukraina, som vil ha blitt ødelagt bare for å tillate dette massakrenes spill.
Originalens tittel: Les États-Unis déclarent la guerre à la Russie, l’Allemagne, les Pays-Bas et la France
Oversettelse til engelsk av Roger Lagassé: https://www.voltairenet.org/auteur125483.html?lang=en
Noter:
[1] “When the Stay-Behind wanted to replace de Gaulle”, by Thierry Meyssan, Translation Anoosha Boralessa, Voltaire Network, 10 September 2001.
[2] « Au cœur de la “Guerre du gaz”, la petite République de Transnistrie », par Arthur Lepic, Réseau Voltaire, 3 juillet 2007; et « En 1992, les États-Unis tentèrent d’écraser militairement la Transnistrie », par Thierry Meyssan, Réseau Voltaire, 17 juillet 2007.
[3] « US Strategy Plan Calls For Insuring No Rivals Develop » Patrick E. Tyler and « Excerpts from Pentagon’s Plan : “Prevent the Re-Emergence of a New Rival” », New York Times, March 8, 1992. « Keeping the US First, Pentagon Would preclude a Rival Superpower » Barton Gellman, The Washington Post, March 11, 1992.
[4] “The scuttling of peace in Europe”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 29 June 2022.
Se også:
Hvem tjener på rørlednings-terror? | steigan.no
Thierry Meyssan er politisk konsulent og grunnlegger av Réseau Voltaire (Voltaire Network).
Nyeste verker på engelsk: – Before Our Very Eyes, Fake Wars and Big Lies: From 9/11 to Donald Trump, Progressive Press, 2019
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Les også: Polens doble agenda i Ukraina
Lula: – Dialog med innbyggerne er viktig
Av red. PSt - 5. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/lula-dialog-med-innbyggerne-er-viktig/
Den venstreorienterte eks-presidenten Lula leder kappløpet om presidentvervet før andre valgomgang i Brasil 30. oktober. Nå oppfordrer han til en bred nasjonal debatt og enhet.
Den brasilianske presidentkandidaten for Arbeiderpartiet (PT), Luiz Inácio Lula da Silva, sa mandag at lederne som følger ham i kampen om å vinne valget 30. oktober bør ta sikte på dialog med velgere utover de konkurrerende politiske alliansene, skriver teleSUR.
«Vi trenger ikke å snakke med dem som kjenner oss; vi trenger å snakke med dem som ikke kjenner oss, til dem som ikke liker oss,» sa den tidligere presidenten (2003–2011) på en pressekonferanse etter første runde i presidentvalget der han sikret seg 48,4% av stemmene mot høyrekandidaten Jaír Bolsonaro som fikk 43,2%.
Da Silva minte også om at i São Paulo er utfordringen todelt: å vinne presidentvervet og guvernørvervet og han pekte på at andre runde vil være en mulighet til å debattere direkte med den nåværende presidenten, Jaír Bolsonaro.
«Det er viktig å huske at 60 prosent av landet sa nei til denne regjeringa og at aldri før i historien har en president tapt den første runden,» sa Lula med henvisning til Bolsonaro.
Andre runde avholdes 30. oktober og vinneren tiltrer for en ny fireårsperiode 1. januar 2023.
Tidenes comeback
Forfatteren og kommentatoren Kajsa Ekis Ekman skriver i Aftonbladet:
Lula har däremot gjort tidernas comeback. Dömd till 17 års fängelse för att ha tagit emot en lägenhet som det var oklart om han ens hade sett, av en domare som belönades med posten som justitieminister av Bolsonaro. Uträknad av omvärlden. Efter 580 dagar i fängelse upphävdes domen av en annan domare, och nu kommer Lulas revansch.
…
Bolsonaro har dock begått ett stort misstag, nämligen att hänga upp hela sin kandidatur och politiska persona på Trump. Det gör att den amerikanska imperialismen inte kommer att ställa sig bakom honom, vilket de eventuellt hade gjort annars. USA stöttade den mjuka statskuppen 2016 då Dilma Rousseff avsattes av en segerrusig Bolsonaro. Men Biden kan inte godkänna ett trick som så öppet är en kopia av Trumps misslyckade försök. Amerikanska tidningar skriver redan om oron över att Bolsonaro kommer att genomföra en ”statskupp” – hade USA ställt sig bakom hade vi istället sett artiklar om ”oron för Lulas valfusk.”
Lula har också försäkrat sig om stöd från en bred front; hans vicepresident är en före detta högerkandidat, och han har stöd av före detta nyliberala presidenter som Cardoso. Ska Bolsonaro genomföra en kupp, måste han alltså göra det ensam med armén.
Støtte fra sentrumvenstre
Det demokratiske arbeiderpartiet (PDT), som er et sentrumvenstreparti og som ble nummer fire i første valgomgang med 3% av stemmene, har erklært at de vil støtte Lula i andre valgomgang:
Se også Lulas egen Twitterside.
«Et ondskapsfullt dyr»
Av Terje Valen - 5. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/et-ondskapsfullt-dyr/
Av Terje Valen.
Da imperialistene gikk til angrep på Kina for å destabilisere og fragmentere landet midt på 1800-tallet for å utbytte det grundigere (slik Vesten gjorde med Russland i 1990-årene og er på jakt for å klare igjen), klaget de vestlige lederne på Kina og sa at «Kina er et ondskapsfullt dyr, når man sparker det så biter det».
Slik har det «hvite» imperialistiske Vesten alltid beskrevet de som har satt seg opp mot deres herrevelde. Nå har USA foreløpig klart å forene det «hvite» Vesten med sine 46 land (riktignok med USA-vasallen Japan på laget) for å gjøre det med Russland som de har gjort eller forsøkt å gjøre med alle land som ikke vil underlegge seg deres diktat (Her nevner jeg bare Korea, Vietnam, Iran, Irak, Serbia, Libya og Syria fra en mye lengre liste).
Men oppimot 150 land med 85 % av verdens befolkning vil ikke være med på dette. De slutter seg stadig mer sammen på økonomiske og andre måter, mot USA-diktaturet. I dag er dette, for første gang i verdenshistorien, en større makt enn den «hvite» makt som har regjert i 500 år frem til nå. Derfor vil ikke den «hvite» makt lykkes denne gangen, selv om mange «hvite» er lurt til å tenke og tro noe helt annet.
Alle virkelig radikale mennesker har i dag en plikt til å slutte seg til verdens kamp mot USA-imperialismen mot deres regelbaserte orden og unipolare verden for en multipolar verden basert på FN og FN-pakten sitt virkelige innhold og ikke et FN kontrollert av USA.
Og så bør alle merke seg ordene til en stor kjenner på området, Niccolò Machiavelli (1469–1527), som i kampene mellom bystatene og stormennene i det senere Italia, mange ganger hadde observert at det er ikke den som slår det første slag som alltid er ansvarlig for krigen.
Terje Valen, tirsdag 4. oktober 2022.
Publisert på bloggen til Terje Valen.
Øredøvende stillhet: propaganda gjennom sensur, sverting og tvang
Av skribent - 5. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/oredovende-stillhet-propaganda-gjennom-sensur-sverting-og-tvang/
Det er mye som taler for at den viktigste delen av enhver propagandakampanje er å sikre at visse stemmer, påstander og argumenter enten aldri ser dagens lys eller forblir ‘alternative’ eller i ‘utkanten’.
Av dr. Piers Robinson – 23. september 2022
Siden starten av covid har myndigheter over hele verden forsøkt implementere et ekstraordinært regelverk, inkludert såkalt ‘nedstengning’ av hele befolkninger, obligatorisk maskering og tvang gjennom for eksempel mandat til flere ‘vaksine’-injeksjoner. Mange av disse retningslinjene går i mot veletablerte og veldokumenterte folkehelsetiltak for å håndtere luftveisvirus, mens den vitenskapelige bakgrunnen for disse tiltakene – inkludert nedstengninger, masketvang og ‘vaksine’-injeksjoner – blir gransket nær.
Samtidig er de katastrofale konsekvensene, såkalte «følgeskader» (en militær eufemisme for sivile ofre i krigstid) av denne ekstreme politikken for befolkninger rundt om i verden i ferd med å bli godt etablert. Randomiserte kontrollerte studier av injeksjonene har til dags dato ikke vist netto total fordel, mens akkumulering av bevis fra passiv rapportering tyder på at de kan være årsak til betydelig skade. En sentral del av å få i gjennom denne ekstreme, og til slutt svært destruktive politikken har involvert bruk av propaganda.
Et av problemene med å forske på og skrive om propaganda er at mange mener det er fremmed for demokratiske stater. Men som Edward Bernays, av mange ansett for å være en nøkkelfigur i utviklingen av 1900-tallets propagandateknikker, forklarte og fremmet:
Den bevisste og intelligente manipulasjonen av massenes organiserte vaner og meninger er et viktig element i det demokratiske samfunnet.
I det minste hviler til en viss grad denne tiltroen på propaganda på en antagelse at mennesker til syvende og sist er egoistiske, maktsyke og hedonistiske vesener som krever veiledning og insentiver; det følger derfor at propaganda kreves av mektige aktører for å gi en viss grad av struktur, orden og formål til et gitt samfunn. På den annen side, hvis man antar at mennesker til syvende og sist er gode og velvillige mot hverandre og til den naturlige verden, og at de er i stand til edle ting hvis forholdene tillater det, vil propaganda som kommer fra egeninteresserte og mektige aktører tilsvare en parasitt innenfor menneskesinnet som søker å lede mennesker bort fra deres bedre instinkter. [1]
Til dette kan man legge til tilbøyeligheten til de med makt å definere seg selv som dommere for sannhet og moral:
De moralske holdningene til dominerende og privilegerte grupper er preget av universelt selvbedrag og hykleri. Den bevisste og ubevisste identifiseringen av deres spesielle interesser med generelle interesser og universelle verdier […]. […] intelligensen til privilegerte grupper brukes vanligvis i oppgaven med å finne opp spesielle bevis for teorien om at universelle verdier springer ut fra, og at allmenne interesser er tjent med de spesielle privilegiene de har. [2]
Uansett hvilken holdning man har til rettferdiggjøring av propaganda, og selv om vi vanligvis kaller disse teknikkene forskjellige ting i dag og bruker eufemismer som «PR» eller «strategisk kommunikasjon», er det et faktum at manipulasjonsteknikker er en del av samtidens liberale demokratier.
Fremme narrativet
Når det gjelder covid-19, har propaganda blitt brukt i demokratier som aldri før. For å oppnå etterlevelse av de uortodokse og påtrengende tiltakene som ble vedtatt, har mange former for «overtalelse uten samtykke» blitt brukt, alt fra manipulerte meldinger laget for å øke ‘fryktnivået’ til tvang.
Faktisk kom det veldig tidlig frem at atferdsforskere ga råd til den britiske regjeringens Scientific Advisory Group for Emergencies (SAGE). UKColumn rapporterte at denne gruppen, kalt «Scientific Pandemic Influenza Group on Behavior (SPI-B)», ble (gjen)innkalt 13. februar 2020. Et dokument produsert av denne gruppen identifiserte «alternativer for å øke etterlevelsen av avstandsreglene» som inkludere overtalelse, incentiver og tvang.
I avsnittet om «overtalelse» heter det at…
det oppfattede nivået av personlig trussel må økes blant de som er selvtilfredse, ved å bruke hardtslående emosjonelle meldinger
Dokumentet refererte også til å bruke…
media for å øke følelsen av personlig trussel.
Mange av disse «atferdsvitenskapelige» tilnærmingene til manipulasjon brukt i britisk sammenheng har blitt dokumentert i Laura Dodsworths innflytelsesrike verk State of Fear, mens dr. Gary Sidley har skrevet om den bemerkelsesverdige motviljen til noen med autoritet til å ta ansvar for bevisst manipulasjon av offentligheten.. dr.. Colin Alexander har i noen tid fulgt propagandaproduksjonen over hele Storbritannias offentlige sfære.
Mer vidtrekkende, og som beskrevet av Iain Davis, har disse tilnærmingene blitt brukt globalt. Ifølge Davis hadde Verdens helseorganisasjon (WHO) opprettet den tekniske rådgivende gruppen for atferdsinnsikt og vitenskaper for helse (TAG) i februar 2020;
Gruppen ledes av prof. Cass Sunstein og dens medlemmer inkluderer eksperter på atferdsendring fra Verdensbanken, World Economic Forum og Bill og Melinda Gates Foundation. Professor Susan Michie fra Storbritannia er også TAG-deltaker*.
Siden den gang har Susan Michie tatt over som styreleder.
Skape øredøvende stillhet
Et aspekt av covid-19-propagandaen har vært den aggressive promoteringen av offisielle narrativer; men like viktig har vært undertrykkelsen og sensuren av enhver som var kritisk til myndighetene. Det er mye som taler for at den viktigste delen av enhver propagandakampanje er å sikre at visse stemmer, påstander og argumenter enten aldri ser dagens lys eller forblir ‘alternative’ eller i ‘utkanten’.
En del av denne prosessen med å undertrykke argumenter og meninger innebærer tilsynelatende velmenende forsøk på å håndtere det som i økende grad har blitt stemplet som «feilinformasjon» og «desinformasjon». Elizabeth Woodworth dokumenterer fremveksten av det såkalte Trusted News Initiative (TNI) som kom til før covid-19 og som involverte en koalisjon av tradisjonell media som etablerte et nettverk til å bekjempe «feilinformasjon» og «fordommer». Hun siterer daværende BBC-generaldirektør Tony Hall:
«Siste måned innkalte jeg til et Trusted News Summit på BBC bak lukkede dører, som samlet globale teknologiplattformer og utgivere. Målet var å komme frem til et praktisk sett med gjøremål vi kan ta sammen, akkurat nå, for å takle økningen av feilinformasjon og fordommer … Jeg er fast bestemt på stemme for å lede veien – til skape en global allianse for integritet i nyheter. Vi er klare til å gjøre enda mer for å bidra til å fremme frihet og demokrati over hele verden».
I 2020, ifølge Woodworth, hadde TNI innlemmet «Twitter, Microsoft, Associated Press, Agence France-Presse, Reuters og Reuters Institute for the Study of Journalism» og forutsigbart nok tatt på seg å takle «skadelig koronavirus-desinformasjon».
I Storbritannia har det også vært militært engasjement med 77. brigade som opererer som en del av covid-19-kommunikasjonsstrategien. 77. brigades aktiviteter inkluderer informasjonskrigføring og «støtte til motstridende informasjonsaktivitet» som inkluderer…
skape og formidle digitalt og annet medieinnhold til støtte for utpekte oppgaver.
Tobias Ellwood, som både er parlamentsmedlem og leder av Underhusets forsvarsutvalg, er bemerkelsesverdig nok en reservist ved 77. brigade. I et svar på et skriftlig spørsmål i parlamentet ble det bekreftet at «medlemmer av Hærens 77. brigade»…
støtter for tiden den britiske regjeringens Rapid Response Unit i kabinettet og jobber med å motvirke desinformasjon om covid-19.
Selve Rapid Response Unit ble opprettet i 2018 for, ifølge dens leder Fiona Bartosch, å motvirke «feilinformasjon» og «desinformasjon» og «gjenvinne en faktabasert offentlig debatt».
Verdens helseorganisasjon (WHO) har også fulgt en lignende taktikk og advart publikum om «feilinformasjon» og «desinformasjon». I en utgivelse med tittelen «La oss flate ut den infodemiske kurven», råder de folk til å referere til «faktasjekkere» og tradisjonelle medier:
Når du er i tvil, sjekk pålitelige faktasjekkingsorganisasjoner, som International Fact-Checking Network og globale nyhetskanaler som fokuserer på å avkrefte feilinformasjon, inkludert Associated Press og Reuters
WHO beskriver i detalj sitt engasjement i sosiale medier og «teknogigantene»:
«WHO har jobbet tett med mer enn 50 digitale selskaper og sosiale medieplattformer, inkludert Facebook, Twitter, LinkedIn, TikTok, Twitch, Snapchat, Pinterest, Google, Viber, WhatsApp og YouTube, for å sikre at vitenskapsbaserte helsemeldinger fra organisasjonen eller andre offisielle kilder vises først når folk søker etter informasjon relatert til covid-19. WHO har også inngått samarbeid med regjeringen i Storbritannia om en digital kampanje for å øke bevisstheten om feilinformasjon rundt covid-19 og oppmuntre enkeltpersoner til å rapportere falskt eller villedende innhold på nettet. I tillegg lager WHO verktøy for å forsterke meldinger om folkehelse – inkludert WHO Health Alert chatbot, tilgjengelig på WhatsApp, Facebook Messenger og Viber – for å gi siste nytt og informasjon om hvordan enkeltpersoner kan beskytte seg selv og andre mot covid-19.
En institusjonalisert kultur for sensur og undertrykkelse av «feiltenkning»
Denne utviklingen, sammen med andre som skal dokumenteres etter hvert via arbeid i PANDA, ser ut til å ha hatt store konsekvenser når det gjelder undertrykkelse av debatt. En foreløpig undersøkelse av hendelser de siste 2,5 årene indikerer at denne undertrykkelsen har fungert på minst tre forskjellige måter:
direkte sensur gjennom fjerning av innhold og deplattforming
sponsing av fiendtlig innhold for å sverte og skremme alle som stiller kritiske spørsmål angående covid-19-narrativet
tvangstiltak som involverer trusler mot levebrød og sysselsetting
Jeg skal ta opp hver av disse etter tur:
• Sensur og deplattforming
Formelle tilnærminger til sensur via statsstøttet handling ble tidlig sett i Storbritannia da det regulerende organet OFCOM utstedte retningslinjer til kringkastere.
Dodsworth (s.31) rapporterer at kringkastere ble bedt om å være oppmerksomme på:
helsepåstander relatert til viruset som kan være skadelig; medisinsk rådgivning som kan være skadelig: unøyaktige eller vesentlig misvisende programmer i forhold til viruset eller offentlig politikk angående det. (Dodsworth s. 31).
En mulig manifestasjon av denne politikken var den bemerkelsesverdige instruksen som ble gitt til Oxford-professor Sunetra Gupta. 14. oktober 2020 dukket hun opp på BBC News for å snakke om nedstengningen som ble pålagt for Nord-England. Det hevdes at rett før hun gikk på lufta, ba en av produsentene henne om ikke å nevne Great Barrington-erklæringen, et dokument signert av eminente forskere som fastsetter en alternativ politikk som ville unngå nedstengning og andre uortodokse tiltak.
På tvers av sosiale medier, fra nesten dag én av covid-19-hendelsen, har teknogigiganter villig vært med på sensurstrategien.
I april 2020 ble det rapportert at YouTubes administrerende direktør Susan Wojcicki hadde erklært at de ville handle for å fjerne alt som strider mot anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon. Bemerkelsesverdige fjerninger fra YouTube inkluderte intervjuer med dr. John Ioannidis fra Stanford University og den britiske legen professor Karol Sikora, mens den amerikanske senatoren Rand Pauls tale som stilte spørsmål ved effektiviteten av munnbind i august 2021 ble fjernet. Dr. Robert Malone, oppfinner av en del av MRnA-teknologien som ble brukt i covid-19-injeksjonene, og som har blitt en kjent kritiker av offisielle retningslinjer og narrativer, ble også fjernet fra Twitter.
En stor del av politiarbeidet av debatt på tvers av sosiale medieplattformer har involvert utstedelse av advarsler om at et gitt innlegg bryter «fellesskapsstandarder» på en eller annen måte, og noen, for eksempel LinkedIn, sier at innhold som er i strid med myndighetene kan føre til sensur. Som dr. David Thunder har dokumentert, sier den eksakte ordlyden av Linkedins retningslinjer om «feilinformasjon»: «Ikke del innhold som direkte motsier veiledning fra ledende globale helseorganisasjoner og offentlige helsemyndigheter».
Thunder bemerker:
Hva betyr egentlig dette i praksis? Det betyr at noen utvalgte personer, bare fordi de ble nominert til en «offentlig helsemyndighet» eller en «ledende global helseorganisasjon», er beskyttet av Linkedin mot all robust kritikk fra offentligheten eller fra andre forskere.
Videre er det rapportert om sensur og undertrykkelse av akademisk debatt med hensyn til akademiske tidsskrifter der artikler og forskning som går mot den såkalte vitenskapelige konsensus ser ut til å ha blitt urettmessig fjernet eller blokkert. For eksempel rapporterer dr. Peter McCullough uberettiget sensur av en fagfellevurdert og publisert artikkel relatert til covid-19, mens mer generelt, unødig undertrykkelse av legitime forskningsfunn relatert til Ivermectin-forsøk som rapportert av dr. Tess Lawrie. Alt dette er bekymringsfulle indikasjoner på at akademiske prosesser i seg selv har blitt gjenstand for lumsk sensur og kontroll.
Sensuren fortsetter uforminsket og den kan til og med bli intensivert. Selv om detaljerte og systematiske undersøkelser bør utføres for å identifisere omfanget og skalen av sensuren som har funnet sted, er det nå rimelig klart at i forhold til før 2020, er nivåene uten sidestykke og representerer en normalisering, eller rutinisering, av sensur.
• Karakterdrap via sverting
Undertrykkelse av debatt oppnås ikke bare gjennom formell sensur, men også gjennom indirekte taktikker der det gjøres forsøk på å ødelegge omdømmet til de som utfordrer makten. Selv om den kanskje ikke er allment kjent, ser det ut til at taktikken med karakterdrap har blitt mer utbredt de siste årene, og en viktig del av samtidens propaganda og vårt ‘demokratiske’ landskap.
Grovt sett er svertekampanjer utformet for å unngå rasjonell innholdsdebatt og i stedet nedverdige personen som argumenterer – ‘spille mannen i stedet for ballen’. Et trekk ved svertekampanjer er bruken av identitetspolitiske sensibiliteter som bekymring (legitime) over rasisme og bruk av nedsettende og tendensiøse merkelapper. For eksempel har de som stiller spørsmål ved covid-19-politikken noen ganger blitt beskrevet som ytre høyre eller fascistiske, mens nedsettende bruk av begrepet «konspirasjonsteoretikere» ofte brukes for å beskrive de som stiller spørsmål ved offisielle narrativer.
Svertekampanjer kan med rette ses på som underhånds og uanstendige taktikker til å utfordre avvikende stemmer, og de skjer ofte uten at utenforstående eller til og med ofrene er fullstendig klar over at de er blitt et offer. De som beordrer eller aktiverer svertingen har god grunn til å unngå å bli avslørt mens de som utfører svertingen, dvs. journalistene, vil forsvare sine angrep som legitim kritikk.
Når det gjelder covid-19-hendelsen, er det imidlertid identifisert minst én svertekampanje på høyt nivå.
På tidspunktet for utgivelsen av Great Barrington-erklæringen (GBD) høsten 2020, var forfatterne bare klar over en bølge av fiendtlig medieoppmerksomhet, slik som den ovennevnte instruksen fra BBC til professor Sunetra Gupta om å ikke nevne erklæringen under et intervju. Men i det minste noe av den fiendtlige dekningen var ikke bare en spontan reaksjon fra journalister, men hadde blitt initiert av høytstående tjenestemenn. Da GBD ble publisert, viste lekkede e-poster fra Anthony Fauci (director of the National Institute of Allergy and Infectious Diseases) og Francis Collins (director of National Institute of Health) diskutere behovet for å raskt få den fjernet. Collins skrev i en e-post at dette…
forslaget fra de tre epidemiologene… ser ut til å få mye oppmerksomhet… Det må foretas en rask og knusende offentlig fjerning av dens premisser.
I stedet for en sivilisert og robust vitenskapelig debatt, fulgte en svertekampanje.
Andre fremtredende tilfeller som bærer preg av en målrettet svertekampanje inkluderer gjentatte angrep på den populære amerikanske podcasteren Joe Rogan. I den europeiske sfæren har professor Bhakdi, en tidlig og fremtredende kritiker av covid-19-politikken, gjentatte ganger blitt anklaget for antisemittisme og blir nå tiltalt av tyske myndigheter for å ha oppfordret til hat. Ingen av anklagene i disse angrepene ser ut til å være rimelige. Rogan, for eksempel, ble sammen med mange journalister feilaktig refset for å fremme bruken av Ivermectin som «middel mot parasitter i hester». Den store hoveddelen av Bhakdis arbeid og produksjon gjelder covid-19-politikken, og relativt sett er hans referanser til ethvert spørsmål knyttet til jødedommen på det meste forsvinnende lite.
En subtil og uten tvil mer utbredt form for sverting innebærer rutinemessig merking av informasjon i sosiale medier som skadelig; for eksempel har det uavhengige britiske-baserte utsalgsstedet OffGuardian sine tweets blitt merket med en generell advarsel som antyder at produksjonen deres kan være ‘utrygg’ og inneholde…
voldelig eller villedende innhold som kan føre til skade i den virkelige verden.
Slik merking er uten tvil ærekrenkende.
• Tvang
Undertrykkelse av ubeleilige meninger fungerer både gjennom informasjonsområdet – sensurering av en persons stemme eller ad hominem-angrep – men også gjennom handling i den virkelige, ‘materielle’ verden via tvang. Dette kan være å skape forhold som avskrekker folk fra å si sin mening ved å tilby materielle insentiver, eller alternativt å true med å utarme noens materielle forhold. Enkelt sagt, trusselen om tap av inntekter.
Når det kommer til covid-19-hendelsen, kan bruken av tvang sees av truslene mot inntektene som oppleves av de som utfordrer narrativet.
For eksempel ble professor Julie Ponesse tvunget fra sin stilling ved Western University i Canada på grunn av at hun nektet å motta covid-19-injeksjonen etter utstedelsen av ‘vaksine’-mandatet der, mens det samme skjedde med dr. Aaron Kheriarty (professor ved universitetet) fra California Irvine, School of Medicine og direktør for Medical Ethics Program). Andre akademikere har sitert mangel på institusjonell støtte til deres akademiske frihet, for eksempel professor Martin Kuldorff.
Den inneboende tvangen i mandatene er spesielt skadelig ved at implementeringen av dem på universiteter tvinger ‘dissidente’ akademikere til enten å gå i strid med deres tro og meninger, eller forlate sine stillinger. Den disiplinerende effekten føles selvfølgelig over hele akademiet hvor de få som mister stillingene sine tjener som en advarsel til alle andre om å revurdere sin tro og handlinger. Spesielt yngre akademikere og de som fullfører doktorgraden vil forstå at etterlevelse av det dominerende narrativet er det eneste realistiske alternativet hvis de skal realisere målet om en akademisk karriere.
Taktikken for sensur, sverting og tvang er synergistisk og bidrar til å bygge et miljø der selvsensur blir allestedsnærværende: Scenenekting av dissidente forskere sender en klar advarsel om saker som er forbudt, mens eksempler på sverting fremhever de potensielle ubehagelige konsekvensene av å diskutere slike spørsmål.
Tvang fungerer som en siste sperring for alle som kanskje vurderer muligheten til å risikere å snakke om sensurerte saker uten å bry seg om svertingen: tap av jobb og inntekt er rett og slett for mye å bære. Samlet sett resulterer myndighetenes rolle i å muliggjøre sensur og tvang til en institusjonalisert kultur der undertrykkelse av meninger og debatt blir normen.
Farene for demokrati og rasjonell debatt: skadelovgivning på nett og «faktasjekking» av feil/desinformasjon
Denne situasjonen har åpenbart skadelige konsekvenser for rasjonell debatt og demokrati. John Stuart Mill forklarte at det å tie meninger fratar oss alle muligheten å enten høre et argument som kan vise seg å være sant, eller avgrense eller avvise en mening som er feil. Det er veldig gode grunner til dette, som Mill bemerker:
For det første: meningen autoritetene forsøker å undertrykke kan muligens være sann. De som ønsker å undertrykke den benekter selvfølgelig dens sannhet; men de er ikke ufeilbarlige. … All knebling av diskusjon er en antagelse om ufeilbarlighet.
Og:
hvis feil, mister de det som er nesten like stor fordel: den klarere oppfatningen og det forfinede utrykket av sannheten, frembrakt av dens konfrontasjon med feilen.
Vitenskapelig og faglig forskning krever en slik åpenhet for spørsmål og kritikk, og bak begreper som ansettelsesforhold, er kjernegrunnlaget for akademia at forskere må få lov til å presentere det som kan virke som kontroversielt og til og med støtende (for noen) meninger.
Selvfølgelig er det velargumenterte og etablerte grenser for ytringsfriheten – oppfordring til vold for eksempel – men vi snakker ikke om de vanlige debatt- og kontroversområdene som ligger på grensen for tillatt ytring. Snarere snakker vi om menneskers rett til å reise spørsmål og bekymringer om politikk som direkte påvirker dem, som nedstengning, maskering og ‘vaksinasjoner’, og dessuten retten til legitime eksperter til å reise slike spørsmål i det offentlige rom. At sensur, sverting og tvang av slike mennesker har blitt tolerert er en klar indikator på hvor langt våre demokratier har glidd ned i en autoritær avgrunn.
Og ting er potensielt i ferd med å bli enda verre med ny lovgivning mot såkalt ‘skade på internett’, i bl.a. Storbritannia, EU og Canada. I Storbritannia oppretter det foreslåtte lovforslaget en kategori av lovlig, men «skadelig» tale: som beskrevet av pressgruppen Big Brother Watch:
Under trusselen om straff vil lovgivningen tvinge nettformidlere til å sensurere deler av nettdiskusjoner, inkludert i spørsmål om generell diskurs og offentlig politikk. Skadelig innhold defineres utelukkende av statssekretæreren som også er gitt en rekke utøvende fullmakter gjennom hele lovgivningen.
Liberty har ytterligere redegjort for de potensielle farene ved en slik utvikling:
Vi er bekymret for at kategorien «lovlig, men skadelig» i lovforslaget er utilstrekkelig foreskrevet ved lov og risikerer å krenke individers rett til ytringsfrihet og privatliv i uforholdsmessig grad. Spesielt er vi bekymret for den brede definisjonen av nettskade som betyr «fysisk eller psykisk skade» (klausul 187). Dette er en ekstremt lav terskel, og omfatter utallige typer skader, hvis omfang etter vårt syn langt overstiger kvalifikasjonene til artikkel 10 gitt av EMK og HRA.
Og, som Lord Sumption påpeker angående den foreslåtte britiske onlineskadeloven:
Den virkelige ulempen med lovforslaget er at bestemmelsene ikke er begrenset til materiale som kan defineres og identifiseres. Det skaper en ny kategori av tale som er lovlig, men «skadelig». Utvalget av materiale som dekkes er nesten uendelig, den eneste begrensningen er at det må kunne forårsake «skade» for noen mennesker. Dessverre er det ikke mye av en begrensning. Skade er definert i lovforslaget i sirkulært språk av stratosfærisk vaghet. Det betyr enhver «fysisk eller psykisk skade». Som om det ikke var generelt nok, strekker «skade» seg også til alt som kan øke sannsynligheten for at noen opptrer på en måte som er skadelig for dem selv, enten fordi de har møtt det på internett eller fordi noen har fortalt dem om det.
Det er sannsynlig at en slik lovgivning vil fungere i samkjør med såkalte «faktasjekking»-enheter og algoritmer som arbeider for å definere og deretter ekskludere det som defineres som «feilinformasjon», «desinformasjon» og nå «skadelig informasjon».
De to sistnevnte defineres nå som henholdsvis falsk informasjon som spres for å villede eller forårsake skade og nøyaktig informasjon som brukes utenfor kontekst for å skade eller villede. Disse begrepene er så diffuse at de vil gjøre det mulig for myndigheter å forby praktisk talt enhver seriøs debatt eller kritikk i det offentlige rom.
Her ser vi den fortsatte utviklingen og forankringen av feil/desinformasjon faktasjekk-industrien som er nevnt tidligere. Under covid-19 begynte FN selv å samarbeide med PR-enheten Purpose for å «bekjempe den økende plagen av covid-19-feilinformasjon» som beskrives som et «virus spredt av mennesker».
Purpose sier:
gjennom Verified utnytter vi FN-merket, så vel som populære merker som forbinder publikum online og offline: fra Cartoon Network i Brasil til Flipkart i India.
UNESCO fremmer på samme måte opplæring om såkalte «konspirasjonsteorier». Bemerkelsesverdig nok, og i tilsynelatende motsetning til retorikk angående inkludering og fellesskapsdrevet beslutningstaking, ber WHO faktisk folk rapportere de som sprer «feilinformasjon»: Som sådan tar en ikke-valgt internasjonal organisasjon aktivt til orde for undertrykkelse av ytringsfrihet i demokratiske samfunn.
Enheter som har i oppgave å avgjøre hva som er sant og hva som er usant i motsetning til å la ideer og argumenter diskuteres åpent slik Mill foreslår, skaper allerede koblingen mellom des/feilinformasjon og skade. For eksempel angrep Institute for Strategic Dialogue, en statsstøttet tankesmie, de ulike gruppene som stilte spørsmål ved covid-19-responsen i en publikasjon med tittelen «Between Conspiracy and Extremism: A Long covid Threat?» Instituttet tvitret:
I dag lanserer vi en ny serie rapporter om den globale anti-lockdown-bevegelsen, som begynner med denne artikkelen som undersøker hvordan covid-restriksjoner har samlet en bred gruppe aktivister i en konspirasjons-ekstremistisk bevegelse vi kaller en ‘hybrid trussel’
Når det gjelder spørsmålet om tvangstiltak, er den nylige vedtakelsen av et lovforslag i California, som vil gjøre det mulig for leger som sprer «falsk informasjon» å bli siktet for «uprofesjonell virke» og få tilbakekalt lisensene, et bekymringsfullt tegn på hvor aggressive myndigheter er ferd med å bli.
Hvor dette bærer hen er tydelig å se, og det er forandringen til en verden der sannheten er definert av faktasjekkere og myndigheter, og lovgivning gir den underliggende tvangsrammen for å sikre at ethvert avvik blir straffet. Dette er helt i strid med grunnleggende prinsipper om åpen debatt, objektiv vitenskap og ytringsfrihet og er ikke forenlig med demokrati.
Slutten på demokratiet?
Det er ikke noe nytt med sensur, svertekampanjer og tvang i vestlige demokratier. I en tid nå har de som stiller spørsmål ved for eksempel vestlig utenrikspolitikk vært utsatt for slike taktikker, mens den bredere 9/11 globale krigen mot terror skapte omfattende eksempler på slikt for å støtte opp offisielle narrativer og krigene som har blitt utkjempet under dens flagg.
Når det gjelder utenrikspolitikk og krig er faktisk utbredelsen av propaganda og lignende for å marginalisere dissens godt kjent for forskere på disse feltene. Og nå i 2022 er vi vitne til et fremragende eksempel på tvang når vi ser Wikileaks-grunnleggeren, Julian Assange, stå overfor trusselen om utvisning til USA og resten av livet i fengsel. Hans forbrytelse var å avsløre detaljert informasjon om 9/11-krigene, spesielt de i Irak og Afghanistan. Det er liten grunn til å tvile på at myndighetene i Vesten prøver å gjøre Assange et kraftig eksempel; en advarsel til resten av oss om prisen å stille spørsmål ved våre regjeringer når de begår ulovlige angrepskriger.
Det som er nytt med covid-19-hendelsen er en kombinasjon av spredningen av disse undertrykkelsesstrategiene og en kraftig økning i bevisstheten blant stadig større deler av befolkningen om eksistensen av propaganda i demokratier. Spredningen kan sees i hvordan det nå er et stort antall medisinske forskere som har vært på mottakersiden av forsøkene på å undertrykke debatt, mens det før ofte bare gjaldt en håndfull relativt ukjente dissidente samfunnsforskere som forsket på utenrikspolitiske spørsmål.
Når det gjelder den offentlige bevissthethen, varsler forsøk på å sensurere høyprofilerte forskere fra medisinsk vitenskap befolkningen om hva som skjer.
Og ettersom vi nå ser at dissidente forskerne blir rettferdiggjort av fakta – nedstengninger fungerer ikke, ‘vaksinasjonene’ kan skade osv. – blir flere mennesker klar over den grunnleggende sannheten om at den offisielle covid-19-responsen har vært underbygget av lumske propagandakampanjer ment å stilne alle eksperter som snakket makten i mot.
Det er tilsynelatende også slik at tilliten til den tradisjonelle pressen fortsetter å gå kraftig ned mens antagelig et økende antall mennesker oppsøker de nye uavhengige medieplattformene og går til organisasjoner som PANDA og HART for pålitelig informasjon om covid-19 relaterte problemer og mer generelt. [3]
Og likevel ser de videre utsiktene til offentlige rom illevarslende ut.
Ytterligere lovgivningstiltak for å omdefinere ytringsfriheten, nettverket av sponsede faktasjekkere som definerer hva som er og hva som ikke er, og mengden ressurser som settes inn til sensurering, sverting og tvang av dissidente stemmer, kjøres parallelt mot det noen analytikere hevder er del av et større forsøk på å restrukturere vestlige samfunn.
Å få slutt på ethvert som ligner på demokrati kan faktisk være målet, og starter med knebling av ytringsfriheten. Det er sannsynligvis mørke dager i vente, og det har aldri vært så viktig med et robust og kompromissløst forsvar av ytringsfriheten som nå.
Denne artikkelen ble først publisert av Off-Guardian: Deafening Silences: propaganda through censorship, smearing and coercion
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Dr. Piers Robinson var dekanus/professor i politikk, samfunn og politisk journalistikk (University of Sheffield, 2016-19), universitetslektor i internasjonal politikk (University of Manchester, 2010-16) og lektor i politisk kommunikasjon (University of Liverpool, 1999-2005). Han er meddirektør for Organisasjonen for propagandastudier, sammenkaller av arbeidsgruppen for Syria, medier og propaganda og assosiert forsker med arbeidsgruppen for propaganda og 9/11 ‘Global War on Terror.
Global Walkout, en plattform mot den globalistiske agendaen
Av Romy Rohmann - 5. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/global-walkout-en-plattform-mot-den-globalistiske-agendaen/
Av Romy Rohmann.
Det er ei gruppe som kaller seg REIGNITE FREEDOM’S LAUNCH CREW som står bak dette initiativet, personene er:
Amanda Forbes, Canada
Morgan C. Jonas, Australia
Mike Yeadon, Storbritannina
Alexander Tschugguel, Østerrike
Mikael Matt, USA
Jommy Levy, USA
Christine Andersen, Tyskland
Dr. Robert Malone, USA
Robert Kennedy Jr, USA
Dr. Peter McCullough, USA
Monica Smit, Australia
Søker du opp hvem de er vil du finne ut at det er bla leger, politikere, musikere og sportsutøvere. De skriver på sin hjemmeside:
Vi inviterer deg ikke til å samarbeide med oss, vi inviterer deg til å JOBBE MED OSS.
RWF ønsker ikke å overta noe. Vi tror på desentralisering. Vi ønsker rett og slett å KOBLE mennesker slik at de kan samarbeide gjennom effektiv og sikker kommunikasjon.
Vi vil ikke administrere eller kontrollere noe. Når nye grupper er dannet, kan de gjøre hva de vil. Vi kommer kun med forslag. Nøkkelen er å bringe de rette menneskene sammen, resten er opp til dem.
De har en informasjonsvideo som du kan se her:
https://videos.files.wordpress.com/38pxwUei/global-walk-out-4k.mp4?_=1
De kommer med et steg til fast tid hver uke og det første ble annonsert 4. september
Det første var bruk kontanter, en oppfordring til å bruke kontanter i det daglige, her kunne du også laste ned en løpeseddel du kunne bruke sammen med kontantene dine.
Det andre steget kom 11. september; handle lokalprodusert mat og bruk familiedrevne nærbutikker. En Nederlandsk bonde fortalte hvorfor det er viktig at du støtter bøndene, bondesamfunnet og lokale utsalgssteder ved å bruke pengene dine på produkter som vil bidra til å øke den lokale økonomien.
18.september kom tredje steg, si opp abonnementer på MSM media og de skriver: Uansett hvilken side av politikken du er på, fortjener vi alle tilgang til objektive nyheter slik at vi kan ta informerte beslutninger basert på fakta. Noen land har skattebetalte medier som ser ut til å bare kringkaste én side av en sak. Hvis nok folk slutter å konsumere innholdet deres, vil de bli tvunget til å vurdere å endre taktikk og begynne å drive med lovlig undersøkende journalistikk igjen.
Den 25.september kom oppfordringa til å støtte mindre banker, vurdere å bytte bank til en mindre lokal bank.
Så kom vi til 2. oktober, inspirert av bondeprotestene i Nederland skulle vi henge flagget opp ned, ta et bilde å dele på sosiale medier. Da kunne vi kanskje se hvor mange som deltar i Global Walkout.
Den 9. oktober kommer neste….
Hvert steg er gjerne fulgt av en video og/eller en forklaring. Er du nysgjerrig gå inn på hjemmesida deres, du kan oppgi e-post å få oppdateringer på hvert steg.
De har også ei FB-side. https://www.facebook.com/profile.php?id=100077328417934
Hva ville Per Borten ha gjort?
Av Terje Alnes - 5. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/hva-ville-per-borten-ha-gjort/
Noe vesentlig har skjedd siden Per Borten var statsminister og til i dag da Jonas Gahr Støre har samme posisjon.
Av Terje Alnes.
Norge 1968:
«I 1968 stormet to amerikanske CIA-agenter uten avtale inn på kontoret til statsminister Per Borten. De ba statsministeren om å fjerne seg. De skulle sikkerhetssjekke kontoret, fordi visepresident Hubert Humphrey kom på Norges-besøk. Det var den norske s-tjenesten som hadde godkjent operasjonen, der for øvrig statsminister Borten nektet å flytte seg.»
– sitat fra Erling Borgen i Dagsavisen 08.11.10
Norge 2022:
«Da jeg ankom Statsministerens kontor for onsdagens pressekonferanse, sto et par amerikanske soldater i uniform inne i samme lokale. De hadde ingen rolle i seansen, men var likevel en påminnelse om alvoret,»
– fra Martine Aurdals kommentar i Dagbladet etter Jonas Gahr Støre pressekonferanse 28. september.
AMERIKANSKE SOLDATER I UNIFORM INNE PÅ STATSMINISTERENS KONTOR UNDER EN PRESSEKONFERANSE!
Ingen norske journalister som fulgte pressekonferansen stusset implikasjonene i dette.
Stortinget sa i juni ja til fire amerikanske militærbaser på norsk jord, men det er ikke nok. Nå er også statsministerens kontor under amerikansk overoppsyn.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.