Nyhetsbrev steigan.no 05.09.2022
Debatt: Kirsebærplukking og billige poeng
Russland stenger NordStream-rørledninga på ubestemt tid
Skadelig stråling – kunder til retten mot nettselskapet Elvia igjen
Sannhetens øyeblikk i Ukraina-krigen
Skolestengninger førte til utdanningskrise
Overraskende store mengder hormonforstyrrende stoffer er funnet i danske menns urin
Hvordan er det mulig? – Mistilliten til politikere og myndighetspersoner
Den sørgelige historien om bakgrunnen for rettssaken mandag 5. september
Den ukrainske «motoffensiven» var dømt til å mislykkes – og nå gjorde den det
Debatt: Kirsebærplukking og billige poeng
Av Erik Plahte - 5. september 2022
https://steigan.no/2022/09/debatt-kirsebaerplukking-og-billige-poeng/
Svar til Jon Gulbrandsen og Kjell Schevig.
Av Erik Plahte.
Jon Gulbrandsen og Kjell Schevig (JG og KS) svarer på min kritikk av deres første innlegg med et nytt innlegg med tittel «Løsningen på klimakrisen er ikke sosialisme, men sannhet». Dessverre bidrar ikke innlegget deres til større sannhet om klimaendringene og årsakene til dem. Debattformen deres er ikke seriøs. Den går ikke ut på å avdekke feil og misforståelser, stille motsetninger og uenigheter klarere og skarpere eller bringe inn nye, relevante momenter. Den går bare ut på å vinne en debatt med polemiske og usaklige utspill og såkalt «kirsebærplukking» (engelsk: cherry picking) – å velge de dataene som underbygger den konklusjonen de på forhånd har bestemt seg for og utelate alt som strir mot den.
«Plahtes hovedpåstand er at artikkelforfatterne slåss alene mot et forent vitenskapelig miljø og at vi har for lite respekt for FN og IPCC», skriver JG og KS i dette andre innlegget deres. Helt feil. Jeg har ikke skrevet et ord om hvor mange de har med på laget. Jeg har heller ikke uttalt meg om de har respekt for FN eller IPCC. Jeg har skrevet om hvor svake og irrelevante argumenter de har og sammenlikna dem med den massive tyngden bak rapportene fra IPCC. I så måte er ikke det andre innlegget noe bedre enn det første. Sannheten av en vitenskapelig teori er hvor pålitelig en modell er, avgjøres ikke ved å telle antall forskere for og mot, men – for å si det enkelt – hvor godt den stemmer med den praktiske erfaringa.
JG og KS later til å tro at denne omfattende og konsistente (uten selvmotsigelser) kunnskapsmengden som IPCCs analyser bygger på og som tillater dem å trekke konklusjoner med høy pålitelighet, kan enkelt tilbakevises ved noen få, utvalgte eksempler, gjerne fra ei tid da det knapt fantes menneskeskapte utslipp av klimagasser eller ikke mennesker i det hele tatt. Dagens klimamodeller gjelder ikke forholdene den gangen, og en modell for klimaet for tusener eller millioner år siden gjelder ikke i dag. Dessuten er enhver modell en ufullstendig repesentasjon av virkeligheten, og ingen teori forklarer alt. Det vil alltid finnes data som iallfall tilsynelatende strir mot teoriene. Det er alltid en mulighet for at en teori er feil eller ufullstendig, men de tidligste klimamodellene stemmer altså bra med den faktiske temperaturutviklinga og de faktiske utslippene som har skjedd etter at modellene blei utvikla. Dette gjør dem mer pålitelige.
Et eksempel er hvordan de prøver å dokumentere at «oppfyllelsen av spådommene [til IPCC] etterhvert uteble» ved å bruke data om størrelsen på isdekket i Arktis. De viser til at isdekket var like stort 25. august 2008 som på samme dato i 2022. Altså har ikke isdekket blitt mindre med åra, konkluderer de. Men stemmer dette?
Gå inn på det interaktive diagrammet de viser til (gjengitt ikke-interaktivt under) og sjekk sjøl. Der ligger kurver for isdekket for hele året og alle år siden 1979. Isdekket varierer litt fra år til år, og hvis en ønsker det – som JG og KS åpenbart gjør – kan en alltids finne to år der kurvene er temmelig sammenfallende.
Men om vi sammenlikner gjennomsnittene for 1979–1990 og for 2011–2020, er tendensen tydelig. Om høsten, da isdekket er minst, har arealet i gjennomsnitt blitt redusert med ca 37 %. Resten av året er arealet også tydelig redusert, men ikke så kraftig. Argumentet til JG og KS som bare bygger på to spesielt utvalgte år, er fullstendig useriøst og uvitenskapelig.
Som jeg understreka sist, baserer IPCC seg på omfattende analyser og modeller for utviklinga av klimaet under ulike utslippscenarioer. JG og KS «kan ikke se at det finnes evidens for» «at det er påvist en positiv korrelasjon mellom antropogent CO2 og temperatur (uten å bruke modelldata)». Man må jo lure på om de i det hele tatt har satt seg inn i IPCC-rapportene. IPCC påviste ikke bare at det er en korrelasjon, dvs samvariasjon. At to størrelser øker samtidig sier sjølsagt ikke noe om den ene er årsak til den andre, eller omvendt, eller om de kanskje ikke har noe med hverandre i det hele tatt. Men IPCC viste at det er en årsakssammenheng.
Først slår de fast med høy påitelighet i sin siste rapport at «den observerte økinga i godt blandede konsentrasjoner av klimagasser siden ca 1750 er uten tvil forårsaka av menneskelig aktivitet» (AR6 s 5).
Dette følges opp (s 36–37) med følgende konklusjon og figur:
Som sitatet viser, konkluderer IPCC med at økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren er en hovedårsak til den økte temperaturen. Og som jeg nevnte i forrige innlegg, uten å ta hensyn til de menneskeskapte utslippene lar ikke temperaturøkinga seg forklare.
Den svarte kurva i venstre del av figuren viser den tilnærma lineære (rettlinja) sammenhengen mellom observert global temperaturstigning og kumulative utslipp av CO2 fra 1850 til 2020. Høyre del viser temperaturstigninga som forventes å følge av økte utslipp under IPCCs standard scenarioer for framtidige utslipp. Kilde: IPCC AR6 WG1, Summary for Policymakers, s. 37.
På slutten av innlegget kritiserer JG og KS min konklusjon om at verden trenger et annet økonomisk system som kan prioritere hensynet til natur og klima foran hensynet til fortsatt økonomisk vekst og profitt. Jeg har skrevet en lang artikkelserie på steigan.no om økonomisk vekst, natur, kapitalisme og sosialisme med omfattende dokumentasjon og referanser. De kunne ha argumentert for hvorfor og hvordan de mener jeg tar feil. De kunne argumentert for at løsninga må være fortsatt kapitalisme, eller at sosialisme ikke er noe alternativ. Det ville vært interessant. Men de gjør ingen av delene. De kommer bare med noen flåsete og polemiske argumenter, som at jeg siterte Mao Zedong. Argumentet er helt irrelevant. Klimaendringer var ikke noe tema da Mao skreiv dette. Sitatet gjaldt ikke spørsmålet om sosialisme eller kapitalisme, men hvordan vi kan vite om noe er sant.
All vitenskap trenger kritikk. Om kritikken forstummer, blir oversett, neglisjert eller forbys, vil vitenskapen forfalle til dogmatisme og religion. Men vitenskapelig kritikk må være dokumentert, begrunna, saklig og konkret. Da er den verdifull og kan føre til at en teori eller en modell forkastes eller forbedres. Kritikken fra JG og KS er, som jeg har vist, ikke slik. De legger opp til en useriøs debatt som det har liten hensikt å fortsette med.
De foregående artiklene i denne debatten:
Om klimafornektere og solfornektere – og det store sausetoget
Debatt: Om klima, vitenskap og kapitalistisk rovdrift
Debatt: Det vi trenger i klimadebatten er sannhet
Russland stenger NordStream-rørledninga på ubestemt tid
Av red. PSt - 5. september 2022
https://steigan.no/2022/09/russland-stenger-nordstream-rorledninga-pa-ubestemt-tid/
Russland har stanset gasseksporten gjennom Nord Stream 1-rørledninga på ubestemt tid, noe som forsterker presset på Europas energiforsyninger og forsterker resesjonsrisikoen i EU. Dette skriver Financial Times.
Statseide Gazprom, som var ment å gjenopprette driften på Østersjørørledningen på lørdag etter tre dagers vedlikehold, sa at suspensjonen skyldtes en teknisk feil.
Dette trekket kom timer etter at G7-landene sa at de presset på med en plan for å prøve å innføre et pristak på Russlands oljeeksport som en del av et forsøk på å senke inntektene som strømmer til Moskva som kan brukes til å finansiere invasjonen av Ukraina.
Det vil øke frykten i europeiske hovedsteder for at Russland har som mål å kutte forsyningene ytterligere før vinteren. Moskva har blitt anklaget for å «våpen» gassen sin for å skape en levekostnadskrise som gjengjeldelse for vestlig støtte til Ukraina.
«Gazproms kunngjøring i ettermiddag om at de igjen stenger Nord Stream 1 under feilaktige påskudd er nok en bekreftelse på deres upålitelighet som leverandør,» skrev Eric Mamer, EU-kommisjonens sjeftalsmann, på Twitter.
Til dette må det være lov å bemerke at det faktisk var EU som bestemte seg for å bryte kontrakter med Russland og gå til sanksjonskrig mot landet. Det er tydeligvis en gjengs oppfatning i EU at det å gå til økonomisk krig mot sin fremste energileverandør ikke har noen konsekvenser, og byråkratene der later til å bli forskrekket over at Russland reagerer på dette med mottiltak.
Naturgassprisene i Europa passerte $3100 per 1000 kubikkmeter i midten av august, en økning på 610% sammenlignet med samme tid i fjor, målt av det nederlandske TTF-markedet. Til denne prisen har mange kraftverk ikke råd til å drive lenge. Som en konsekvens av de økende kostnadene for inngående drivstoff, har benchmark-elektrisitetsprisene i Europa steget nesten 300 % i 2022, og slår alle rekorder. Til sammen er energiprisene ti ganger høyere enn femårsgjennomsnittet.
Det verste har ennå ikke kommet. Det russiske sikkerhetsrådets nestleder Dmitrij Medvedev truet 28. august med at gassprisene vil nå 5000 dollar/1000m3 innen utgangen av 2022. Kontinentet er langt fra klart. I varmt vær bruker kjøleutstyr elektrisitet, som kan genereres av naturgass, vind- eller solkraft, kull, geotermisk energi, biomasse eller kjernekraft. Derimot, i kaldt vær – «oppvarmingssesongen» – kommer forbruket hovedsakelig fra fossilt brensel, spesielt naturgass og olje, fordi de fleste varmesystemer fortsatt er petroleumsdrevne. Som hvert år vil dermed etterspørselen etter naturgass øke dramatisk til vinteren. Med Europa avhengig av russisk import for over 40 % av gassbehovet, og 46 % for kull og 27 % for olje, har Russland et stort spillerom. Og de kommer til å bruke det.
Det blir en knallhard vinter. Dette vil utløse nye opprør over hele Europa.
Skadelig stråling – kunder til retten mot nettselskapet Elvia igjen
Av Eirik Værnes - 5. september 2022
https://steigan.no/2022/09/skadelig-straling-kunder-til-retten-mot-nettselskapet-elvia-igjen/
AMS-måler. Kilde TrøndelagKraft
Av Eirik Værnes.
Kan stråling fra AMS-målere føre til helseskader for dem som har fått dem installert i hjemmene sine? Det er det essensielle spørsmålet i ankesaken som begynner i Borgarting lagmannsrett i dag, mandag 5. september.
Nettselskap kuttet strømmen til kunder
Mange melder om plager etter å ha fått installert AMS-målere hjemme. AMS står for «avanserte måle- og styringssystemer» og måleren registrerer strømmen som blir brukt mange ganger i døgnet. Helsemyndighetene sier at strålingen fra målerne ikke er farlig, og det nye systemet skal gjøre det enkelt å beregne hvor mye strøm befolkningen bruker, så strømprisen justeres i løpet av døgnet. Kunden kan da fordele strømbruken utover døgnet utifra når det lønner seg. Resultatet skal i teorien være billigere strøm og bedre oversikt. AMS-målerne sender ut en rask puls, som på enkelte modeller har blitt målt til å sendes ut så ofte som hvert 0,6 sekund med maksimal styrke. Noen strømkunder har motsatt seg installasjonen av smartmålerne, på grunn av helseplagene de mener de medfører. Nettselskapet Elvia har svart med å kutte strømmen deres.
Noen kunder har fått legeattest, men for dem som opplever helseplager og ikke får attest har det vært en hard kamp.
Rettssak mot AMS-målere
I dag starter ankesaken mellom nettselskapet Elvia og 10 av kundene deres. De begynte på arbeidet med å ta saken til retten i 2018, og har gjennom innsamlingsaksjoner klart å få inn nok penger. NRK har tidligere skrevet om saken, og 37 år gamle Solvår Werenskiold som har fyrt med ved siden selskapet kuttet strømmen hennes i 2019. Hun valgte bort strømmåleren fordi hun merket at den hadde negativ effekt på nattesøvnen hennes. Mange andre har skrevet sine historier om hvilken effekt de nye målerne har hatt på deres helse.
Det er meldt om plager som hodepine, hjertebank, frysninger, astma, hjerterytmeforstyrrelser som ledet til slag, svekket immunforsvar, vekttap, svekkede kognitive evner, muskelsmerter og utmattelse, etter installasjon av smartmålere.
Den første rettsaken gikk i tingretten i Halden i mai 2021. Den tapte saksøkerne og det førte til større utgifter i form av saksomkostninger. De har jobbet med å få saken til retten i flere år og klarte det med hjelp fra bidragsytere.
Hvem skal man lytte til?
Det er et krav fra myndighetene at strømmen blir målt én gang i døgnet, men de nye smartmålerne sender ut en puls flere ganger i døgnet og kan sende ut signaler oftere enn hvert 0,6 sekund og ved maksimal tillatt sendestyrke.
«Stråling er ioniserende når den har nok energi til å rive løs elektroner fra atomer eller molekyler», står det i Store Norske Leksikon. I skolebøkene står det at det kun er den ioniserende strålingen som er skadelig. Fordi den ikke-ioniserende ikke har nok energi til å bryte kjemiske bindinger når den treffer biologisk materiale. Saksøkerne mener at den ikke-ioniserende strålingen også kan være farlig. De har med sju sakkyndige som kommer med vitnemål.
Her er et utdrag fra dommen i tingretten, fra advokat Matres egen kommentar:
«Retten finner at når autoritative organisasjoner, med ansvar for folkehelsen, nøysomt beskriver helserisikoen ved EMF, som igjen underbygges av vitnemålene til to fremtredende og krediterte forskere på området, må innsigelsene fra saksøkerne anses for å være åpenbart grunnløse.»
Det er tydelig at retten har lyttet til myndighetenes fagpersoner og stoler på deres forklaringer uten å undersøke videre. De skriver selv at det ikke er rettens jobb å ta stilling til om strålingen er helseskadelig. For å komme til en rettferdig konklusjon kan ikke retten kun lene seg på svar fra myndighetenes fagpersoner, men må vurdere informasjon også fra uavhengige sakkyndige.
Hvorfor har flere land valgt å forholde seg til grenseverdier som er mye lavere enn dem Statens Strålevern har satt? Hvorfor har flere land valgt å gå for gammeldags teknologi på skoler og barnehager, istedenfor den nye, «smarte»?
La oss sette lys på spørsmålene rundt stråling, og få innsikt i hva det kan føre til. Forskningen må på bordet og vurderes seriøst for å klarhet rundt dette temaet.
Steigan.no rapporterer fra rettsaken som begynner i dag, mandag, 5. september.
https://www.nrk.no/innlandet/solvar-werenskiold-saksoker-elvia-med-ni-andre-elfolsomme-fordi-de-ikke-vil-installere-ams-maler-1.15500114
Solvår Werenskiold saksøker Elvia med ni andre elfølsomme fordi de ikke vil installere AMS-måler – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radioSTRØMLØST: 37-åringen jobber i barnehage der AMS-måler er installert og sier hun merker forskjell på kroppen på jobb og hjemme. Ute på trappa kan hun puste frisk luft.www.nrk.no
2. https://einarflydal.com/smartmaler-historier/
3. https://einarflydal.com/2018/03/06/smartmalere-ams-helse-og-miljoargumenter-for-a-unnga-dem/
Sannhetens øyeblikk i Ukraina-krigen
Av Bhadrakumar - 5. september 2022
https://steigan.no/2022/09/sannhetens-oyeblikk-i-ukraina-krigen/
Av M. K. Bhadrakumar.
Krigståka omslutter den ukrainske «motoffensiven» i den sørlige Kherson-regionen der Kiev håpet å gjenvinne tapte territorier. Men innen den sjette operasjonsdagen har ekkokammeret i Vesten stilnet. Vi hører ikke lenger dristige spådommer.
Dagens oppdatering fra det britiske forsvarsdepartementet foretrekker å dvele heller ved «moral og disiplin»-spørsmål i den russiske hæren, generelt, deres beskjedne lønn og grunnleggende fasiliteter som «passende uniform», våpen og rasjoner – i stedet for motoffensiv i Kherson.
Det er media-blackout i Ukraina. Alt vi vet er om militærkonvoier av ambulanser med hylende sirener som suser gjennom Odessa bygater, sjukehus i Odessa- og Nikolai-regionene som flommer over av sårede soldater, og skumle offentlige oppfordringer om bloddonasjon. Transcapathia-regionen i det vestlige Ukraina, hvorfra den lokalt rekrutterte 128. fjellangrepsbrigaden ble omplassert til Kherson-fronten, erklærte en dags sorg til minne om sine modige sønner som mistet livet.
I mellomtiden er det siste ordet fra Kiev at deres motoffensiv er en «metodisk operasjon» for å forringe de russiske styrkene i sør i stedet for å oppnå territorielle gevinster. President Volodymyr Zelensky sa med en viss irritasjon: «Jeg er ikke klar til å forutsi når det (tilbakeføring av russiske styrker) vil skje. Jeg har ikke de nøyaktige datoene, men jeg har den nøyaktige forståelsen av hvordan vi skal gjøre det.»
Torsdag (5. dag av motoffensiven) tok Zelensky et nytt møte i løpet av ei uke med hovedkvarteret til den militære overkommandoen, men bare for å legge til kryptisk: «visse avgjørelser er også tatt. Jeg tror alle vil kunne se resultatene av dem.»
Amerikanske medier hevder vagt at ukrainske styrker oppnår «taktiske gevinster» og forbereder seg «på en lang og hardt tilkjempet kamp før vinteren setter inn … Vestlige tjenestemenn advarte mot at motoffensiven ikke vil feie de russiske styrkene ut av Ukraina med det første. Imidlertid vil suksess med å ta tilbake regionen Kherson og få kontroll over den vestlige siden av elven være «virkelig betydelig.» (Politico)
Avisa bemerket: «En slik seier vil vise Ukrainas vestlige allierte at de gjør rett i å fortsette å sende milliarder av dollar med våpen og forsyninger for å hjelpe mot Russland.»
Denne siste biten er sakens kjerne. Våpenforsyningene fra europeiske land til Ukraina har nesten tørket opp til en drypp, og en lignende trend kan sees også med amerikanske forsyninger. Biden-administrasjonen ber kongressen om å godkjenne ytterligere 11,7 milliarder dollar i bistand til Ukraina, men det er i påvente av sannsynligheten for at budsjettet for 2023 ikke kan bli vedtatt innen fristen 1. oktober. Kunngjøringa fra Det hvite hus for ledelse og budsjett 2. september erkjenner at dette er «en kortsiktig vedvarende resolusjon for å holde den føderale regjeringa i gang.»
OMB-uttalelsen sier at Det hvite hus ønsker denne anomalien fordi midler fra tidligere pakker for å styrke det ukrainske militære er i ferd med å renne bort, med tre fjerdedeler fordelt eller bundet opp, og flere vil følge i løpet av neste måned. Men viktigere er det at av de 11,7 milliarder dollar som Det hvite hus ba om, ville 4,5 milliarder dollar gå til å fylle opp Pentagons tømte lagre, 4,5 milliarder dollar til budsjettstøtte til Ukrainas regjering, og bare 2,7 milliarder dollar til forsvars- og etterretningshjelp som sådan. Denne nye bistandsrunden er ment å vare ut desember.
Zelensky må være en bekymret mann. Han må overbevise USA om at en slik massiv militærhjelp på flere milliarder dollar har vært verdt det. Han burde i det minste kunne vise til en blodig stillstand på den sørlige krigsfronten. (Russland tar allerede overtaket i Donbass.)
Det er alltid faren for at Zelensky kan strekke seg for langt. Politico avslørte:
«Vestlige regjeringer har advart Kiev mot å spre styrkene sine for tynt i et forsøk på å erobre så mye territorium som mulig, siden ukrainerne måtte holde på de gevinstene de oppnår. Tjenestemennene sa at de forventer at Ukraina vil revurdere sine militære mål hvis de tar Kherson tilbake. Byen Melitopol, også i sør, er imidlertid fortsatt for langt unna de ukrainske posisjonene, mens et bakkeangrep mot Krim under denne offensiven ikke er troverdig.»
Nå står alt dette med den positive tonen i grell kontrast til rå faktainformasjon som deles i de offisielle russiske uttalelsene på Kherson-fronten. Andre russiske rapporter sier at «motoffensiven» har blitt nærmest tilintetgjort og ukrainske styrker har tatt store tap på flere tusen. Det ser ut til å være et apokalyptisk scenario, for tragisk til å gjengi.
Det enso
Motoffensiven har mistet stinget og går nå over i stillingskamper på ett eller to steder i retning Mykne steppen og kuttet ned med den overveldende overlegenheten til russisk artilleri og luftstyrker, og på den annen side møter godt befestede, forankrede forsvarslinjer.
Når det er sagt, kan Zelensky ikke gi opp, siden han desperat trenger en suksesshistorie. Kiev håper fortsatt å snu situasjonen, men hvordan det skulle la seg gjøre gjenstår å se.
Mot dette dystre bakteppet hever det deg flere og flere skeptiske røster i USA om Biden-administrasjonens politiske bane. Det siste er en kronikk i Wall Street Journal av general (Retd) Mark Kimmitt, tidligere assisterende utenriksminister for politisk-militære anliggender i Bush-administrasjonen. Kimmitt spår at «et gjennombrudd er usannsynlig», og snart kan «logistikkmangler» tvinge frem en endring i USAs strategi.
Han forklarer, «NATO vil måtte håndtere minkende lagre av ledende våpensystemer. Dette vil sannsynligvis bety å rote seg gjennom en lengre krig, med flere tap. Det betyr mer press fra støttende nasjoner, vedvarende inflasjon, mindre gass til oppvarming og fallende folkelig støtte.»
I prinsippet er alternativene: i) «grave djupere i NATO-lagre som holdes tilbake for nasjonalt forsvar»; ii) «øke kritiske mangler» ved å påberope seg Defence Production Act og dens europeiske ekvivalenter; iii) eskalere konflikten ved å gå til angrep på Krim og Russland direkte; eller, iv) å tvinge Zelensky til å møte den dystre virkeligheten at «avtagende forsyninger» av våpen faktisk inneholder «budskapet om avtagende støtte utenfra» for selve krigen.
Den pensjonerte generalen med republikanske parti-tilbøyeligheter konkluderer:
«Å begynne den diplomatiske løsningen ville være usmakelig, og kanskje sett på som nederlagsmessig, men siden det er liten sjanse for å komme seg ut av det nåværende kaoset, kan det være bedre å forhandle nå enn seinere… ei framtid med langvarig krig, avtagende høyteknologiske systemer og økende tap, vil Mr. Zelensky og NATO stå overfor tøffe avgjørelser før disse beslutningene tvinges på dem.»
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar: Moment of truth in the Ukraine war
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Skolestengninger førte til utdanningskrise
Av red. PSt - 5. september 2022
https://steigan.no/2022/09/skolestengninger-forte-til-utdanningskrise/
Ubestridelige data viser at lockdownperioden har ført til en nedgang uten sidestykke i lese- og matteferdigheter i USA
Mens covid-19 utgjør en nærmest mikroskopisk fare for barn og ungdom, har myndighetene i store deler av verden utsatt ungdommen for noe som er mye verre, skolestengninger og dramatiske læringstap. Nå begynner tallene å komme på bordet, og de er stygge.
To tiår med vekst for amerikanske elever og studenter i lesing og matematikk ble utslettet gjennom bare to år med pandemi-forstyrret læring, ifølge nasjonale testresultater som ble offentliggjort i morges. Dystre utgivelser fra National Assessment of Educational Progress (NAEP) – ofte referert til som «nasjonens rapportkort» – har blitt en halvårlig tradisjon de siste årene ettersom den akademiske fremgangen først stoppet opp, deretter erodert for både fjerde- og åttendeklassinger. Men deres nyeste rapport, som sporer langsiktige akademiske trender for niåringer fra 1970-tallet til i dag, inkluderer den første føderale vurderingen av hvordan læring ble påvirket av COVID-19.
I USA har CDC som helsemyndigheter i andre land gått ut med pålegg og forskrifter og «sosial distanserin». I Norge har vi hatt «meteren» til Bent Høie. I USA hadde de «seks fot avstand». Men CDC har måttet innrømme at de egentlig ikke hadde noe vitenskaplig dekning for dette. Dette skrev også Wall Street Journal.
Denne elev- og læringsfiendtlige politikken har rammet elevenes utdanning i vesentlig grad. Det er så ille at det er snakk om ei utdanningskrise.
I den øvre middelklassen klarer foreldrene til en viss grad å hjelpe barna over denne kneika, men i den lavere middelklassen og arbeiderklassen der foreldrene verken har tid eller økonomi til å gjøre det, vil dette ramme ekstra hardt. Skolestenging har en klassekarakter: den rammer arbeiderklassen og de fattige.
Millioner av barn er fortsatt uten skolegang. Konsekvensene hoper seg opp.
Nye data tyder på at skadene har vært verre enn nesten noen forventet. Å stenge barn ute av skolen har forhindret mange av dem i å lære å lese riktig. Før pandemien kunne ikke 57 % av tiåringene i lav- og mellominntektsland lese en enkel historie, sier Verdensbanken. Det tallet kan ha steget til 70 %, anslår det nå. Andelen tiåringer som ikke kan lese i Latin-Amerika, sannsynligvis den verst berørte regionen, kan skyte opp fra rundt 50 % til 80 %.
Dette skriver tidsskriftet Economist og viser til denne figuren:
Barn som aldri mestrer det grunnleggende vil vokse opp til å bli mindre produktive og tjene mindre. Konsulentselskapet McKinsey anslår at innen 2040 kan utdanning tapt på grunn av skolenedleggelser føre til at globalt Bnp blir 0,9 % lavere enn det ellers ville ha vært – et årlig tap på 1,6 milliarder dollar. Verdensbanken tror avbruddet kan koste barn 21.000 milliarder dollar (21 billioner) i inntekt i løpet av livet – en sum som tilsvarer 17 % av globalt Bnp i dag. Det er mye mer enn de 10 billionene den hadde estimert i 2020, og også en økning fra de 17 billionene den spådde i fjor.
I mange deler av verden var skoler stengt altfor lenge. I løpet av de to første årene av pandemien håndhevet landene nasjonale skolestengninger som varte i 20 uker i gjennomsnitt, ifølge UNESCO. Perioder med «delvis» nedleggelse – da skoler ble stengt i enkelte deler av et land, eller for noen årskull, eller kjørte deltidsplaner – kastet bort ytterligere 21 uker. Regionale forskjeller er store. Hele og delvise driftsstanser varte i 29 uker i Europa og 32 uker i Afrika sør for Sahara. Land i Latin-Amerika innførte restriksjoner som varte i 63 uker i gjennomsnitt. Det tallet var 73 uker i Sør-Asia.
Over to år mistet nesten 153 millioner barn mer enn halvparten av all personlig skolegang, regner UNESCO med. Mer enn 60 meter miste tre kvart år. I slutten av mai hadde elever i 13 land fortsatt noen restriksjoner på ansikt-til-ansikt læring – blant dem Kina, Irak og Russland. På Filippinene og Nord-Korea var klasserommene fortsatt mer eller mindre stengt.
Fattige land holdt stengt lenger enn sine naboer. Steder med dårlige resultater holdt dem stengt lenger enn andre i deres regioner. Stenginger var ofte lange på steder der lærernes fagforeninger var spesielt mektige, som Mexico og deler av USA. Fagforeninger har kjempet hardt for å holde skolene stengt lenge etter at det var klart at dette ville skade barn.
Skolestengninger var også lange på steder der kvinner har en tendens til ikke å ha jobb, kanskje fordi det var mindre krav om at skolene skulle gå tilbake til å tilby barnepass. Mange barn på Filippinene bor hos besteforeldrene sine, sier Bernadette Madrid, ekspert på barnevern i Manila. Det gjorde folk forsiktige med å la dem blande seg på lekeplassen.
Jaime Saavedra i Verdensbanken sier at skolenedleggelser har kanskje forårsaket «den verste utdanningskrisen på et århundre, og absolutt siden verdenskrigene». Han er bekymret for at for få land har anerkjent omfanget av katastrofen, og at den sanne kostnaden ikke vil være synlig på flere år.
«Min frykt er at folk om 15 år vil skrive rapporter som dokumenterer konsekvent lavere inntekter, produktivitet og velstand for folk som nå er mellom seks og 20 år gamle,» sier han. «Jeg ser ikke at samfunn tar dette seriøst.»
Kommentar: Kom ikke og si at dere ikke visste!
Verdens politikere har, etter ordre fra WHO og deres støttespillere, påført hundrevis av millioner barn tap de aldri kommer til å komme seg ut av. Vi visste allerede i 2020 at dette ville bli konsekvensen.
25. april 2020 siterte vi David Beasley, leder for Verdens matvareprogram (WFP). Han advarte mot en «sultpandemi av bibelske proporsjoner«:
Akkurat nå, som dere kanskje vet, er 1,6 milliarder barn og unge for tiden ute av skolegang på grunn av lockdown. Nesten 370 millioner barn går glipp av næringsrike skolemåltider – det er lett å skjønne at når barn ikke får den næringen de trenger, går immuniteten deres ned.
I en kronikk i Bergens Tidende kom sju forskere med alvorlige advarsler mot den nedstenginga av samfunnet, og særlig av skolene på grunn av de kortsiktige og langsiktige skadene denne politikken påfører de unge.
Forskere advarer: – Ungdom rammes hardt av lockdown
Undersøkelsen viste at flertallet av elevene påvirkes negativt av mye hjemmeskole og sosial distansering. 63 prosent av elevene rapporterte at de lærte mindre med hjemmeskole.
Koronatiltakene skaper en sultkatastrofe av bibelske proporsjoner
Vi står overfor en truende hungerkatastrofe av bibelske proporsjoner advarte den tidligere britiske ststaministeren Gordon Brown. Han kaller det en covid-19 sult, men det går klart fram av artikkelen hans i Project Syndicate at det er tiltakene mot viruset, og da først og fremst lockdown som har skapt en katastrofe som har brakt 135 millioner mennesker på randen av sult i tillegg til et tilsvarende antall som var i denne situasjonen allerede. Brown skriver:
«I dag er 270 millioner mennesker – tilsvarende den samlede befolkningen i Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia – på randen av sult. Dette tallet har doblet seg de siste 12 månedene. Og det er verdens barn som lider mest.
Anslagsvis 11 millioner barn under fem år møter ekstrem sult eller sult i 11 land i Afrika, Karibia, Midtøsten og Asia. Av disse vil 168 000 dø av underernæring innen utgangen av 2022 med mindre de får nødhjelp. Og til sammen 73 millioner barneskolebarn i 60 lavinntektsland er kronisk sultne.
Hunger var allerede økende før coronaviruspandemien, hovedsakelig som et resultat av krig og konflikt, og klimaendringene forverret den. Men de sekundære effektene av pandemien har skapt en global sultkrise. En grunn til dette er at COVID-19 har ødelagt livslinjen til skolen. Mer enn 1,6 milliarder barn har gått glipp av tid i klasserommet siden pandemien startet, og nesten 200 millioner er fremdeles ikke tilbake på skolen.
Tidligere kriser har vist at skolestenging medfører store sosiale og økonomiske kostnader, inkludert økning i barneekteskap og barnearbeid. Noen unge ender med å betale den ultimate prisen: komplikasjoner fra graviditet og fødsel er den viktigste dødsårsaken for jenter i alderen 15-19 år i lav- og mellominntektsland. Til slutt reverserer kriser fremgangen med å sikre at alle jenter har tilgang til kvalitetsutdanning.
Dessuten gir skolene mange fattige barn det eneste næringsrike måltidet på dagen. Skolestengninger betyr at millioner av barn har mistet muligheten til ikke bare å lære, men også å spise. Barn har mistet mer enn 39 milliarder skolemåltider under krisen. Kvinner og jenter er ofte de første som savner måltider, og står for mer enn 70% av de som møter kronisk sult.
Ni millioner barn drevet ut i barnearbeid på grunn av lockdown. Første økning på to tiår.
Antall barn i barnearbeid har steget til 160 millioner over hele verden – en økning på 8,4 millioner – med millioner flere i fare på grunn av virkningene av COVID-19, ifølge en ny rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og UNICEF: Child Labour: Global estimates 2020, trends and the road forward – utgitt før verdensdagen mot barnearbeid 12. juni – advarer om at fremgangen til å avslutte barnearbeid har stoppet for første gang på 20 år, og snur den tidligere nedadgående trenden mellom 2000 og 2016.
Om lag halvannen millioner skoler ble stengt i India under lockdown. Det rammet 247 millioner barn. For 25 prosent av dem var ikke en gang undervisning over internett noe alternativ, siden deres familier ikke er knyttet til nettet eller har datamaskiner.
Dette skriver India Today.
Globalt er det over 1,6 milliarder barn som har fått sin skolegang helt eller delvis ødelagt av lockdown. Mange millioner av dem kommer aldri tilbake til skolebenken, og mange haver i ulike former for slaveri, inkludert sexslaveri. En datasimulering som UNICEF har gjort sier at dersom det ikke tas effektive tiltak vil tallet på nye barn i barnearbeid øke fra 9 millioner til 46 millioner.
Hele denne katastrofen skyldes lockdown
Brown kaller det «de sekundære effektene av pandemien», men det er ansvarsfraskrivelse. Som det går fram av teksten handler dette om de direkte virkningene av en valgt politikk, nemlig lockdown. Og mange visste at dette ville skje! Brown skriver det tydelig: «Tidligere kriser har vist at skolestenging medfører store sosiale og økonomiske kostnader». Så de mange av de politikerne som valgte lockdown som det globale svaret på koronapandemien visste at dette ville føre til sultkatastrofe og enorme problemer for verdens fattigste. Men det var tydeligvis en pris de mente det var riktig å la de fattigste betale.
En gigantisk forbrytelse mot verdens barn
Adri noensinne har verdens politikere påført verdens barn så katastrofale skader. De gjorde det med vitende og vilje. De kan ikke skylde på at de ikke visste. Det ble advart mot skolestengninger fra dag én. Barn sto ikke i fare på grunn av covid-19. Skolestenging har aldri vært vitenskapelig basert.
Skolestengningene har ødelagt skolegangen og dagliglivet for titusener av elever
Forskning: Skolestengning gir flere dødsfall på lang sikt
FHI-overlege: – En tabbe å stenge ned skolene
Denne katastrofale politikken har hatt total og ukritisk støtte fra samtlige stortingspolitikere i Norge hele tida, og ingen av dem har til nå ytret ett sjølkritisk ord. Det gjør dem medskyldige. Og spesielt må det være skuffende at nettopp «skolepartiene» og «kamp-mot-forskjells-partiene» SV og Rødt har støttet tiltak som skaper så mye fattigdom, sult og elendighet, ikke minst for dagens og framtidas barn og unge.
Overraskende store mengder hormonforstyrrende stoffer er funnet i danske menns urin
Av Romy Rohmann - 5. september 2022
https://steigan.no/2022/09/overraskende-store-mengder-hormonforstyrrende-stofferer-funnet-i-danske-menns-urin/
Effekten av mange forskjellige hormonforstyrrende stoffer til sammen utgjør en risiko for både testikkelkreft og minsket sædkvalitet, sier dansk forsker.
Av Romy Rohmann
Sædkvaliteten hos menn i den vestlige verden har vært fallende de seneste 40 år, og forskere har spurt seg om hvorfor dette har skjedd. Samtidig har tilfellende av penismisdannelser og bryst- og testikkelkreft steget.
Selv om man ikke kan si med sikkerhet hvorfor har man vært bekymret for at hormonforstyrrende stoffer har vært en medvirkende faktor, legger nå en gruppe av hovedsakelig danske forskere fram forskning som kan styrke den antakelsen.
I en studie av danske menn i alderen 18 -30år, fant de mengder av hormonforstyrrende stoffer i samtlige prøver. Mengden av hormonforstyrrende stoffer oversteg det akseptable nivået som har vært satt. Det var ikke bare oversteget litt.
Den minst eksponerende lå 2,7 ganger over, mens den mest eksponerende lå 103 ganger over kan vi lese av undersøkelsen som er gjengitt i tidsskriftet Environment International.
Vi har tidligere skrevet på Steigan.no om Danske forskere som «Slår sæd-alarm om Paracet».
Her vises det til en pressemelding fra Danske Rigshospitalet som varsler om urovekkende funn, og Forskningsleder David Møbjerg Kristensen ber menn bør tenke seg godt om og bruke Paracetamol med måte, da store mengder påvirker sædcellene.
https://steigan.no/2022/08/du-tror-det-ikke-for-du-har-hort-det-pa-nrk-nyheter/
Denne Danske studien kommer rett i etterkant av tidligere britisk forskning og støtter opp om resultatene i den. I den fant britiske forskere etter å ha teste forskjellige hormonforstyrrende stoffer i urinen at disse påviselig har effekt på sædkvaliteten.
Det nye med den danske undersøkelsen er at man ikke bare ser på hvert enkelt stoff, og vurderer hvorvidt dette var under en grenseverdi, men ser på risikovurderingen av summen av alle de hormonforstyrrende stoffene. På denne måten fant de fram til en samlet risikovurdering.
Dette mener forskerne at kan være en del av forklaringen på både hvorfor vi ser en økning i sykdommer relatert til hormonforstyrrelser blant befolkningen i tillegg til synkende fertilitet.
Dersom vi som samfunn opplever en nedgang i sædkvaliteten på 5% grunnet disse hormonforstyrrende stoffene, vi antakelig resultatet på sikt i en hel befolkning, med også andre grunner til dårligere sædkvalitet bli at behovet for fertilitetsbehandling vil øke.
Det er særlig stoffet Bisphenol A ( BPA) som blir sett på som utgjorde den største faren i denne undersøkelsen.
I Norge har vi regler for bruk av BPA, det er for eksempel forbudt i tåteflasker og tutekopper for barn. I Norge er Grenseverdien for Bisfenol A i plast brukt i matemballasje 0,6 mg/kg (tilsvarer 600 µg/kg).
De danske forskerne mener at det bør gjøres undersøkelser av hormonforstyrrende stoffer hos gravide kvinner for så å kunne undersøke hvorvidt disse stoffene overføres til barnet, for så å følge opp disse barna videre framover med undersøkelser.
Det er svært vanskelig å unngå hormonforstyrrende stoffer i dagens samfunn de brukes i alt fra plastikk, smertestillende tabletter og vanlige matvarer. De finnes også i byggematerialer, UV-filter B3 finnes i solkrem, maling og andre ting som skal motstå sollys så vi er hele tiden i kontakt med dem.
Det er vanskelig å si noe om langtidseffekten av dette, men forskere på Rigshospitalets Klinik for Reproduktion og Vækst i Dannmark ønsker å gjøre dette. Professor Anders Juul som er klinikksjef forteller at han og hans kollegaer mistenker at det er en klar sammenheng mellom forekomst av hormonforstyrrende stoffer og utviklingen av ulike misdannelser av kjønnsdeler hos guttebarn, for tidlig pubertet hos jenter i tillegg til dårlig sædkvalitet og lavt testosteronnivå hos menn.
Danmarks ledende vitenskapsnettsted; Vitenskap.dk har samlet mange artikler under temaet Hormonforstyrrende stoffer som du kan lese mer om her, dersom du er interessert.
https://videnskab.dk/topic/hormonforstyrrende-stoffer
Hvordan er det mulig? – Mistilliten til politikere og myndighetspersoner
Av Tom Green - 5. september 2022
https://steigan.no/2022/09/hvordan-er-det-mulig-mistilliten-til-politikere-og-myndighetspersoner/
En logisk psykologisk forklaring.
Av psykologspesialist Tom Green.
´Vi´
Jeg jobber som psykolog, så hver arbeidsdag har jeg muligheten til å aktivere min humane bevissthet.
Jeg kan underskrive på at å verdsette og respektere andres gjøren og væren, som er kjernen i human bevissthet, er en mentalitet det ikke er gitt at vi aktiverer.
Det er derfor vi ofte tenker ‘oss og dem’, istedenfor ‘vi’.
Fordi respekten for andres gjøren og væren, vekker tillit, gjensidig respekt, likeverdighet og forståelse, er det disse egenskapene som alltid går av med seieren i en hver relasjon, om du er terapeut, mentor, veileder, eller i en leder rolle, som for eksempel politiker eller myndighetsperson.
Når du som politiker eller myndighetsperson mister tilliten i befolkningen, så er det fordi du er i ferd med å tape det viktigste slaget i den arbeidsdagen du har.
Slaget om ‘vi’.
Som politiker for eksempel, er du riktignok i en rolle på jobb der det ikke er lett å aktivere din humane bevissthet. Men, det er på ingen måte synd på deg. Uansett hva Gro måtte mene, har du potensial til å aktivere din humane bevissthet mye mer enn du gjør, som alle oss andre.
Vår felles utfordring er å vinne slaget om ‘vi’, og det kan hver enkelt av oss være med på ved å avansere i erkjennelsestrinn mot et Plussnivå av human bevissthet, et nivå som det fra naturens side er logisk at vi alle er på vei til, en reise vi kan beskrive som det humane premiss.
I tidligere artikler er det beskrevet hvordan du kan bruke og utvikle mer av din evne til human bevissthet, og hvordan forskjellige nivåer av denne bevisstheten tilkjennegir seg i oss, på reisen fra Trygghetsskolen til Sannhetsskolen. Link til https://steigan.no/author/tomgreen/
I denne artikkelen sannsynliggjøres årsaks-sammenhengen mellom mistilliten til politikere og myndighetspersoner, og kjennskapet til det humane premiss.
Det konkluderes med at mistilliten til politikere og myndighetspersoner, er forårsaket av at de har alt for liten kjennskap til det humane premiss, i forhold til hva den jobben de har krever av dem.
Det humane premiss
Først blir det litt generelt om premisset for vår humane bevissthet, og årsaken til at vi kan fremstå som for eksempel, ‘løgnere´, ´feige´ og ´virkelighetsfjerne´, når vi er mer eller mindre ukjente med dette premisset.
Etterfulgt av et lengre avsnitt om hva vi gjør når vi aktiverer kjennskapet til dette premisset, som fordrer en logisk intuitiv intelligens, ikke den type intelligens som lar oss akkumulere mye boklig kunnskap og gir oss gode resultater på skolen.
Deretter om hva som skjer når vi lar oss ´hacke´ av ´intelligente feilslutninger´, og dope oss selv ned med følelsesmessige sympatier, virkelighetsfjernhet og oppdiktede virkeligheter, som deaktiverer vårt kjennskap til det nevnte premisset, og sammenfaller med at vi konverterer til Trygghetsskolens ideologi.
Avslutningsvis om politikere og myndighetspersoners utfordring med å bli personlig tøffere i den indre dialogen med seg selv, og avansere oppover de fire første erkjennelsestrinnene på Trygghetsskolen, på veien til erkjennelsestrinn 5 og 6, og en human bevissthet på et Plussnivå, på Sannhetsskolen.
Innvikling og Utvikling
Å respektere at andres gjøren og væren, og deres liv, er like viktig som ditt eget, er vår definisjon av human bevissthet.
Denne bevisstheten er ikke noe du velger med ´fornuften´, på grunnlag av utdanning´, mye ´fakta´ du har samlet inn, eller er følelsesmessig eller personlighetsmessig ´født’ til.
Sånn tenkte vi før.
Nå, derimot, gjennom all eksponeringen av forskjellene mellom oss, i det moderne samfunnet, på internett og sosiale medier, blir vi utfordret på denne tankegangen.
For eksempel, jeg fikk muligheten for samtaler med flere klienter fra krigsherjede land, under covid-tiden. Voksne mennesker, kvinner og menn, uten særlig utdanning, med mange vonde livserfaringer vi i Norge har vanskeligheter med å kunne forestille oss er mulig.
Men, et spørsmål stilte de tidligere enn mange av oss andre, og det var om covid tiltak handlet om andre ting enn om myndigheters moderlige omsorg for vår helse?
Å snakke med innvandrere med 4 års grunnskole, 3 dager i uka, og være tilskuer til betraktninger av samfunns-situasjonen, som overgår politikere og myndighetspersoner, som i ettertid angrer på det de har vært med på, var en leksjon i erfaringsbasert kunnskap.
Den eneste kilde til kunnskap er erfaring (Albert Einstein).
Erfaringer som denne, reiser to spørsmål, som psykolog Max Wertheimer (1880-1943), grunnleggeren av den holistiske ideen om Gestalt, eller underliggende form, reflekterte over.
Det første spørsmålet var om vi uten flere forskjellige livserfaringer, risikerer å ikke se det større bilde i nye utfordrende situasjoner vi møter?
Og Max konkluderte med en generell betraktning:
“A thing may be true in the piecemeal sense, and false, indeed a lie, as a part in its whole”. Max Wertheimer. (1).
Det andre spørsmålet Max reflekterte over, var om hva som skjer når vi erkjenner risikoen i det første spørsmålet; – Er det først da vi begynner å forstå at vi er vår egen skjebne, i skapelsen av en human helhet og Pluss i tilværelsen?
Det er først når vi har en helhetlig forståelse av en situasjon at vår indre etiske kode kan aktiveres. Når vår forståelse av helheten blir hindret, blir den koden deaktivert. (2).
Så, bare et raskt lite dykk i Gestaltpsykologi og Anne Harringtons bok om holisme i den tyske førkrigskulturen (1) (4), fører oss rett til interessante refleksjoner om premisset for vår etikk og humanitet, i dagens samfunn.
For medmennesker som er av den oppfatning at vår skjebne er mer av en teknologisk biologisk art, utenfor oss selv, enn av en human indre art, vil jo nødvendigvis enkeltstående omstendigheter som enten miljø, overbefolkning, krig i Ukraina, tørke, Putin, eller Gud vet hva, fremstå som ‘problemet’, og bære ansvaret for vår skjebne.
I lys av Gestaltpsykologien, kan slike synspunkter på vår skjebne, vurderes mer som uttrykk for at vår forståelse av helheten blir hindret av en tankemessig innvikling, med en følgende deaktivering av det humane premiss. Et resultat som sammenfaller med et syn på mennesker som vesener som beveger seg fra hverandre, ikke kan forstå sitt eget beste, stjeler, lyver og dreper, og som må styres av en elite.
Som nettopp er kjernen i den Transhumanistiske ideologien til World Economic Forum, slik den er fremstilt av ledende ideolog og rådgiver Yuval Harari, og redegjort for i tidligere artikkel her på Steigan som Sannhetsskolens forgård.
‘Oss og dem’.
Synspunkter på vår skjebne som er av en mer human art, derimot, kan i lys av Gestaltpsykologien vurderes som uttrykk for en forståelse av helheten forårsaket av en tankemessig utvikling, med en følgende aktivering av det humane premiss. Et resultat som sammenfaller med et syn på mennesker som selv-forstående vesener, som beveger oss nærmere hverandre, og naturen, og kan forstå vårt beste.
Det er i denne sistnevnte Pluss-prosessen vi med vår logisk intuitive intelligens, utvikler vårt kjennskap til det humane premiss, og da risikerer vi ikke i den utstrekning å fremstå som ‘løgnere´, ´feige´ og ´virkelighetsfjerne´ overfor hverandre.
‘Vi’.
Denne Pluss-prosessen for kjennskapet til det humane premiss fordrer en erkjennelsesprosess av den indre dialogen med deg selv, til et Pluss-nivå av human bevissthet, som skjer i seks trinn.
Hvilket erkjennelsestrinn av Human bevissthet er du på?
Du er sikkert opptatt av å vite hvilke av de seks nivåene av human bevissthet du er på, – et aller første søketips; – fordi kjennskap til deg selv i stor grad handler om å søke innover i deg selv, så belag deg på å søke mye. Det du er på jakt etter varierer mye med dialogen du har med deg selv, inntil du er på trinn 5 og 6, og har et større og mer stabilt kjennskap til det humane premiss.
Før vi går mer i detalj om de seks erkjennelses-trinnene i utviklingen av din humane bevissthet, som du også som nevnt kan lese mer om i tidligere artikler, følger en kort oppsummering av trinnene:
TABELL
På trinn 1, kan du delvis erkjenne at den indre dialogen med deg selv består av spørsmål – svar kombinasjoner.
På trinn 2, kan du delvis erkjenne at det er trygt for deg, å holde deg til de personlige spørsmål – svar kombinasjoner du er vant til.
På trinn 3, kan du delvis erkjenne at du har begrenset bevissthet om hvilke spørsmål som har ledet deg til de svarene du har, i dialogen med deg selv.
På trinn 4, kan du delvis erkjenne en ufullkommenhet med hensyn til hvordan du, med hjelp av dialogen med deg selv, skaper en dypere respekt for andres kunnen og gjøren.
På trinn 5, på Sannhetsskolen, erkjenner du at meninger, ønsker og behov hos andre, som er motsatte av de du selv har, er en inspirasjon for utvidelsen av din bevissthet.
På trinn 6, erkjenner du en dypere personlig nytelse når du gir av deg selv til andre og ser at de er glade og fornøyde.
Som nevnt ovenfor, alt som er et resultat av vår indre dialog med oss selv, varierer, – fra våre oppfatninger og meninger, sympatier og antipatier, til våre resonnementer og refleksjoner, om oss selv, om andre, og om ting og tang.
Så, har du lagt merke til hvordan dine oppfatninger, meninger og sympatier, varierer, med situasjonen du er i? -, da er du på sporet av å oppdage den indre dialogen du har med deg selv, som består av en kontinuerlig strøm av spørsmål-svar kombinasjoner.
Erkjennelses trinn 1
Erkjenner du en indre strøm av spørsmål-svar kombinasjoner? -, ikke detaljert, men med en generell fornemmelse av at det i forkant av de svarene du har, som er dine meninger og oppfatninger, er noe du spør deg selv om, eller noe du gjør? Da er du i tilfelle på erkjennelsestrinn 1; – du søker innover, observerer deg selv, og blir oppmerksom på at det er noe du gjør når du spør og svarer i den indre dialogen med seg selv. Som er nødvendig for at du kan bli mer kjent med deg selv.
Du er på første trinn på veien til en human bevissthet på et Plussnivå. Så la oss se hvor kjent du kan bli med deg selv, og hvem du egentlig er.
Og det kan du få til, ved å ta tak i spørsmålene i din indre tankestrøm, fordi svarene, som er dine meninger og oppfatninger, er på en måte ‘satt’. De er ‘satt’, i den forstand at de er svar på spørsmål du alltid har stilt deg, fra du var et barn, og som vi vanligvis ikke er bevisst en gang. Fordi du er blitt så trygg på, eller vant til, den virkeligheten som de svarene har konstruert for deg, har vi ofte heller ikke noe bevisst intensjon om å forandre på dem.
Det kan for eksempel være at du går rundt nå og tenker at alle liker deg, fordi du fant det svaret på det spørsmålet, en gang, i oppveksten, og slik ble det, du tenkte at alle liker deg. På samme måte om du går rundt og tenker at alle ikke liker deg.
Det svaret vi er mest vant med, på spørsmålene som for lengst har gått under radaren vår, i den indre dialogen med oss selv, er vi tryggest med, om det er negativt, eller positivt. Og det vi er vant med, er vi tryggest med, og det fortsetter vi med, for ´sånn er det´.
Hvis dette i stor grad er i tilfelle for din del, så er du godt på plass på Trygghetsskolen, som du også kan få en fast plass på, om du da ikke vil erkjenne mer om din indre dialog med deg selv. Det er det samme som å bli mer kjent med deg selv, finne sannheten om deg selv, hvem er du egentlig?
Erkjennelses trinn 2
Når du erkjenner at du velger den dialogen med deg selv som gjør deg mest trygg, har du på et nivå utviklet et kjennskap til deg selv og ditt ‘manus’ for livet:
Du kan. på erkjennelsestrinn 2, med dine svar i dialogen med deg selv, dine meninger og oppfatninger, fornemme at du går, eller vil gå, den ‘tryggeste’ veien i livet.
Og det er helt greit, om du da ikke utvikler en så stor underliggende emosjonell sympati for, og tilbøyelighet til å forklare og rettferdiggjøre gyldigheten av dine svar i din indre tankestrøm, at du hindrer utviklingen av den naturlige humane erkjennelsesprosessen du har begynt på.
I så tilfelle, som vi kommer tilbake til nedenfor, vil den indre dialogen med deg selv kunne bli en del av en innvikling i Minus-premisser i din tankegang, som sammenfaller med det vi ovenfor beskrev som en deaktivering av det humane premiss.
For at den naturlige humane erkjennelsesprosessen du har begynt på skal kunne utvikle seg, er det med andre ord avgjørende at du setter deg selv høyere krav til bevisstheten din om hvilke spørsmål du stiller, i den indre dialogen med deg selv.
Ikke bare av trygghetsmessige, men også av vanemessige årsaker, lar ikke spørsmålene i den indre tankestrømmen seg så lett forandre. For mange av oss har det begrensede antall spørsmål som vår indre dialog ofte kan bygge på, som nevnt, helt eller delvis, for lengst gått under radaren, i oppvekst og skolegang.
Erkjennelses trinn 3
Spørsmålene i vår indre tankestrøm, kan det altså være vanskelig å oppdage. Så, jeg gjentar, hvis du ikke erkjenner et krav i deg til bevissthet om hvilke spørsmål du stiller i din indre dialog, som markerer trinn 3, så vurder å ta affære.
Fordi, som regel tar vi først et bevisst valg i forhold til å tå affære, når vi blir utfordret av våre omgivelser, ikke at det nødvendigvis er noen andre som skjønner hvilken reise vi er på, og minner oss på det, men rett og slett på grunn av ´normal´ motgang i livet.
En erfaring fra terapeutiske samtaler, er at vi ofte ikke forbedrer oss før vi må. Det å bli utsatt for ubehag, i form av avvisning, oppsigelse, økonomiske problemer etc., er i denne sammenheng, en velsignelse, i den forstand at vi blir ´geleidet av naturen´ til å øke kravet til bevissthet om spørsmål vi ikke har stilt før, i vår indre tankestrøm.
To eksempler på spørsmål vi ofte kan bli bedre på å stille; – ´det jeg gjør og sier nå, er det på bekostning av den andre / av meg selv? – tar jeg hensyn til den andre / meg selv, når jeg sier eller gjør det jeg tenker jeg skal, nå´?
Dette er eksempler på spørsmål vi bevisst kan stille oss selv og finne nye svar på, som kan gjøre at vi utnytter mer av vår intuitive logiske intelligens, og åpner oss opp for nye, oppdaterte og mer humane og etiske måter å se verden på, jfr. Gestalpsykologien og MAX Wertheimer ovenfor.
Et eksempel på en slik utvikling er hentet fra intervjuet i Hemali, 27 Juni 2022, der Dr. med Charlotte Haug, reflekterer over “mange ubesvarte spørsmål”, rundt den eksperimentelle vaksinen med ny teknologi, jeg siterer;
“Men hvis vi ruller tilbake til november/desember 2020 og i stedet hadde sagt at “ok, vi har virkelig hevet oss rundt og utviklet en ganske eksperimentell vaksine med ny teknologi. Vi tror at den kan virke, men vi vet ikke så mye ennå. Vi kan gjøre den tilgjengelig hvis folk gjerne vil ha den. Eller enda bedre: man kunne sagt at vi fortsetter, vil flere være med i dette kontrollerte forsøket? (min kursiv). Det ville vært en helt annen måte å kommunisere rundt dette på, og nå ville vi ha sittet med veldig mye sikrere resultater.” – Hvorfor skjedde ikke det? “. (3).
Erkjennelses trinn 4
Alle nye og kritiske spørsmål vi stiller om ting og tang, er opprinnelig fra bevisste oppdateringer av spørsmål i vår indre konversasjon med oss selv, og representerer derfor en indre løsrivelsesprosess, fra Trygghetsskolen.
I denne prosessen, som egentlig er en personlig selvstendighets-prosess, møter du som nevnt din ufullkommenhet når det gjelder fornemmelsen av helhet og Pluss i tilværelsen din. I løpet av livet vil vi møte den både på område kjærlighet, dyktighet og frihet, og det er avgjørende at du bevisst erkjenner den for å komme videre i erkjennelsesprosessen din, frem til opptak på Sannhetsskolen.
For, du kommer ikke videre fra de lavere humane bevissthetsnivåene du har briljert på, med dine bestemte meninger og oppfatninger, om deg selv og andre, uten personlige utfordringer.
Du vil bli utfordret på gyldigheten av de relasjoner og den virkelighetsforståelsen du har viklet deg inn i på Trygghetsskolen, som følge av det begrensede kjennskapet vi der har til det humane premiss.
Kanskje du også i denne prosessen, for første gang vil innse at din utfordring når det gjelder din humane bevissthet ikke er et spørsmål om fornuft, rasjonalitet, utdanning eller medfødte evner, men å komme nærmere andre medmennesker, og naturen, enn du kanskje trodde det var mulig å komme?
Det er altså erkjennelsen av ufullkommenheten din på trinn 4, som gir deg den avgjørende inspirasjonen til å forbedre din humane bevissthet slik at den blir mer og mer i samsvar med helhet og Pluss i tilværelsen din, og den personen du egentlig er, på trinn 5 og 6.
Denne selvstendighetsprosessen, er det samme som opptak til Sannhetsskolen, for deg selv, som vil være en inspirasjon for andre rundt deg, og for samfunnet du er en del av, som vi kommer tilbake til nedenfor.
Trygghetsskolens ideologi
Ikke noe søndagsskole dette med større kjennskap til det humane premiss, og i tillegg er det som nevnt to trinn til i denne erkjennelsesprosessen, trinn 5 og 6, som kan hjelpe deg med å utvikle en human bevissthet på Pluss-nivå, som vi kommer mer tilbake til nedenfor.
Det sier seg altså selv at det kan være mange personlige grunner til at det kan fornemmes ´tryggest´ med en full eller delvis uvitenhet om hva du gjør for å skape respekt for andres og dermed egen kunnen og gjøren, og vinne slaget om “vi”.
Fordi, la oss repetere, en fornemmelse av helhet og Pluss i tilværelsen fordrer mye av oss, du må 1) erkjenne din indre dialog med deg selv, for det andre 2) erkjenne at du velger de tryggeste svarene, og har gjort det lenge og vært bare delvis klar over det, og for det tredje 3) erkjenne at du må stille høyere krav til spørsmål du stiller til deg selv, i den indre dialogen med deg selv, om andre.
Og ikke bare det, når vi stiller høyere krav til oss selv, 3, så møter vi altså vårt forbedringspotensial når det gjelder å verdsette og respektere ikke bare andres gjøren og væren, men også vår egen, på et høyere nivå enn det vi er vant til, og hvis vi skal bli inspirert til å aktivere dette potensiale, så fordrer det som nevnt at vi erkjenner vår ufullkommenhet med hensyn til det samme, 4).
En slik erkjennelsesprosess innebærer som nevnt en personlig konfrontasjon med det mest sårbare i oss, som redselen for å stå alene, ikke bli likt, ikke strekke til, bli forlatt og kanskje også utstøtt, følelser som er forbundet med mye personlig ubehag og redsel, som det er en personlig utfordring å tørre kjenne på, og handle på.
Derfor finnes det leverandører av ´tekniske´, ´ikke-humane´, ideer til fremtidens løsninger på menneskehetens utfordringer, som Klaus Schwab, og Yuval Harari, fra World Economic Forum (WEF), som ikke tilskriver mennesket et forbedringspotensial når det gjelder å erkjenne mer og mer av seg selv og bli mer human bevisst, se det større bilde, og bevege seg nærmere hverandre og naturen.
Tvert i mot, i disse ideologiene er mennesket som nevnt et vesen som beveger seg bort fra hverandre og naturen, som ikke vet sitt eget beste, og som derfor best må styres og kontrolleres med teknologi og algoritmer, av en elite, for å unngå katastrofe, om det nå er på grunn av virus, miljømessige årsaker, eller utallige andre utvalgte trusler, som en måtte finne på å begrunne tiltak med.
Et slikt Minus-premiss i din indre tankestrøm, har sin funksjon, vi skal beskytte oss, og det kan være både bra og naturlig å holde oss litt mer tilbake noen ganger.
Men, slike mer eller mindre ´opplagte´ hensyn overholder ikke i det hele tatt kravene til et logisk humant premiss, så lenge de ikke balanseres av intensjoner som har som formål å bygge oss alle opp som en helhet og et ´vi´, som er et Pluss-premiss, som i sitatet ovenfor fra intervjuet i Hemali, 27 Juni 2022, med Dr.med Charlotte Haug.
Når Minuspremisser ikke balanseres av Plusspremisser, i tankestrømmen vår, så risikerer vi å miste vår forståelse av helheten, og blåse opp enkeltfenomener for å skape en ´kunstig virkelighetsfjern følelse av helhet´, forårsaket av en innvikling i Minus-premisser i den indre dialogen med oss selv.
Vi går da i verste fall i møte med en samfunnssituasjon, lik nazismen;
“Nazism was a sickness of logic rather than … a phenomenon driven by powerful feeling and unleashed instinct”. (4)
Intelligente feilslutninger
Deaktivering av det logiske humane premiss, er en konsekvens av vår innvikling i Minus-premisser i tankestrømmen vår, som vi kan beskrive som ´intelligente feilslutninger´, og som sammen med følelsesmessige sympatier og antipatier ødelegger vårt kjennskap til det humane premiss.
Et eksempel på en intelligent feilslutning, er uttalelsen av Canadas statsminister Justin Trudeau, en WEF-student, i et intervju med CBC Radio.
“Det var deres (de uvaksinerte), egne valg, ingen ville noensinne tvinge noen til å gjøre noe de ikke ønsket. Men vaksinerer du deg ikke, får det konsekvenser.»
Etter en referanse til at det eksisterte et valg, blir uttalelsen av Trudeau fulgt opp med et Minuspremiss, ´ingen ville noensinne tvinge noen til å gjøre noe de ikke ønsket´, for hvorfor skulle noen tvinge andre til noe som helst, og avsluttes med uttalelsen, ´men vaksinerer du deg ikke, får det konsekvenser´, som er en trussel, og som gjør at hele uttalelsen faller på sin mangel på balanse, mellom Puss og Minus. Da Pluss-premisset ikke blir ivaretatt, og det styrende premiss for tankegangen blir et Minuspremiss, ´vaksinerer du deg ikke, får det konsekvenser´, fremtrer hele uttalelsen som en innvikling, eller ´a sickness of logic´, som sammenfaller med at uttalelsen kan karakteriseres som ´virkelighetsfjern´.
Dette er en uttalelse som Trudeau sikkert har mange ´rasjonelle´ forklaringer på, og rettferdiggjøringer av, derav ‘intelligente´, i ´intelligente feilslutninger´. Og, i kontrast til sitatet fra intervjuet i Hemali, 27 Juni 2022, med Dr.med Charlotte Haug, så er Trudeau sin uttalelse styrt av et Minuspremiss, som ikke er balansert av intensjoner som har som formål å bygge oss opp til vårt beste, en helhet og et ´vi´, derav ´feilslutning´, i ´intelligente feilslutninger´.
Kravene til et logisk humant premiss, blir ikke overholdt av Trudeau, og uttalelsen kvalifiserer ikke bare til en ´intelligent feilslutning´, men havner i kategorien underliggende følelsesmessige sympatier eller antipatier, virkelighetsfjernhet og oppdiktede virkeligheter.
´Oss og dem´, ikke ´Vi´.
Partilederdebatten 19 august, ´Energidebatten´, er det siste eksemplet på en lang liste de siste årene, av virkelighetsfjernhet, oppdiktede virkeligheter og konklusjoner deretter, fra politikere og myndighetspersoner (5).
Plussnivå av human bevissthet
Det har blitt mer og mer tydelig i covidtiden at kjennskap til det humane premiss, skulle ha vært et personlig krav til politikere og myndighetspersoner, sett i forhold til den jobben de har, og sett i forhold til de påvirkninger de er utsatt for.
I tidligere artikler er det redegjort for hvordan WEF-leverandører av ideologiske premisser og føringer for dagens politikk nasjonalt, for flere tiår siden konverterte til Trygghetsskolens ideologi, i uvitenhet om sin manglende kjennskap til det humane premiss. (6).
Som redegjort for ovenfor, så er derfor utfordringen, spesielt for politiker og myndighetspersoner, å bli personlig tøffere i den indre dialogen med seg selv, avansere oppover de fire første erkjennelsestrinnene på Trygghetsskolen, på veien til erkjennelsestrinn 5 og 6, og en human bevissthet på et Plussnivå, på Sannhetsskolen.
Erkjennelses trinn 5 og 6
På Sannhetsskolen lar vi oss først, på trinn 5, inspirere av meninger, ønsker og behov hos andre, som er motsatte av de vi selv har. Andres kunnen og gjøren utløser ikke nødvendigvis en reaksjon i oss som handler om å beskytte oss selv, fremfor andre, som sammenfaller med at vi på et dypere nivå kan vurdere andre sitt liv som like viktig som vårt eget, som gjør at du på trinn 6, i utviklingen av din humane bevissthet, erkjenner en dypere personlig nytelse når du gir av deg selv til andre, og ser at de er glade og fornøyde.
Denne nytelsen markerer at det har blitt logisk og naturlig for deg å føre dialoger med deg selv, der kravet til bevissthet i deg selv, om en dypere respekt for andres kunnen og gjøren, er høy. Det har derfor utviklet seg en tilgjengelighet i bevisstheten din for akkumulering av sammenhengende tankerekker av kjensgjerninger, om både deg selv og andre, det vi har beskrevet som en logisk intuitiv intelligens, et intuitivt sansesett.
På grunnlag av resonnementet ovenfor konkluderes det med at mistilliten til politikere og myndighetspersoner, er forårsaket av at de har alt for liten kjennskap til det humane premiss, i forhold til hva den jobben de har krever av dem.
Når du som politiker eller myndighetsperson mister tillit i befolkningen, så er det fordi du er i ferd med å tape det viktigste slaget i den jobben du har, slaget om “vi”. Det er respekten for andres gjøren og væren, som alltid går av med seieren i en hver relasjon, om du er terapeut, mentor, veileder, leder rolle, politiker eller myndighetsperson.
Respekten for andres gjøren og væren kan politikere og myndighetspersoner utvikle på et dypere plan, ved å avansere i erkjennelsestrinn på Trygghetsskolen, mot et Plussnivå av human bevisst, på Sannhetsskolen, et nivå som det fra naturens side er logisk at vi alle er på vei til, og som er beskrevet her som kjennskapet til det humane premiss.
Referanser
Max Wertheimer, ‘On truth’, Social Research 1 (2), 1934, cit. Anne Harrington, Reenchanted Science: Holism in German Culture from Wilhelm II to Hitler (Princeton, NJ: Princeton University Press, 1999), pp. 133-34.
https://hemali.no/siste/dr-immunolog-charlotte-haug-mange-ubesvarte-sporsmal/
Anne Harrington, Reenchanted Science: Holism in German Culture from Wilhelm II to Hitler (Princeton, NJ: Princeton University Press, 1999), pp. 133-34.
Yuval Harari, 21 Lessons for the 21 Century. 2019.
Den sørgelige historien om bakgrunnen for rettssaken mandag 5. september
Av Einar Flydal - 5. september 2022
https://steigan.no/2022/09/den-sorgelige-historien-om-bakgrunnen-for-rettssaken-mandag-5-september%ef%bf%bc/
Tettheten av trådløse nettverk: kartutsnitt. Finn ditt eget område på http://wigle.net! (mye mangler i kartene). Finn operatørers sendere i Norge på finnsenderen.no
Av Einar Flydal.
Her får du – på dansk – en artikkel med navnet «Den sørgelige historien om eksponering for mobilstråling og om fastsettelsen af foreldede og dogmatiske grænseværdier – hvordan ble det slik?»
Artikkelen er skrevet av den israelsk-britiske fysikeren Paul Ben Ishai. Den ble opprinnelig publisert på bloggen Times of Israel i to deler, hhv. 14. juli og 9. august 2021. (a)
Artikkelen kan utgjøre et bra bakteppe for rettssaken om AMS-målere som går i lagmannsretten i Oslo mandag til fredag.
Du finner litt mer om Paul Ben Ishai etter Del I. Etter referansene kommer Del II. Takk til den danske organisasjonen Nej til 5G, som har oversatt artikkelen! Jeg tar også med deres innledning.
Forresten finner du en mer utførlig og spennende beretning i boka «Debatten om mikrobølgene – Fra jakten på svar til bransjeforsvar», som utkom i juni i år. Se http://paradigmeskifte.nu/project/debatten-om-mikrobolgene/
Einar Flydal, den 1. september 2022
Den sørgelige historie om eksponering for mobilstråling – hvordan kom vi hertil?
Av Paul Ben Ishai
FCC / GRÆNSEVÆRDIER / ICNIRP / ICNIRP 2020 GRÆNSEVÆRDIER / SAR / WHO
Her får du beretningen om, hvordan først FCC’s grænseværdier så dagens lys efter eksperimenter helt tilbage fra 1950’erne med kogning af hundes testikler og kaniner, der blev blinde. De ret så problematiske og uvidenskabelige konklusioner blev senere overtaget af ICNIRP. Det hele med den dogmatiske forudsætning at den eneste skadevirkning, der kan opstår ved elektromagnetisk stråling, er ved umiddelbar opvarmning.
De biologiske effekter blev og bliver fortsat benægtet eller fortiet. Desværre læner mange regeringer sig op ad disse retningslinjer uden seriøst at overveje den tvivlsomme videnskabelige baggrund eller de sundhedsmæssige konsekvenser, konsekvenser som måske er ubelejlige for industrien, men kan være katastrofale for bl.a. mennesker.
Del I
Lad mig beskrive min dag. Jeg vågner klokken 6:15 til en nagende melodi, som jeg behørigt ignorerer, indtil jeg ikke længere kan gøre det. Slæber mig gennem et brusebad, klæder mig på, og går neden under i køkkenet. Jeg laver kaffe til mig selv og fodrer dyrene (jeg mener dyr, en hund og en kat, ikke mine børn), jeg læser nyhederne og mine e-mails, WhatsApps osv. Så kører jeg på arbejde og besvarer opkald (foretager dem aldrig) på telefonens højtaler. Når jeg ankommer på arbejdet, tjekker jeg min tidsplan og tilrettelægger min dag. E-mails, dokumenter, Skype, Zoom, Microsoft Teams, undervisning og møder. Meget af denne aktivitet er ‘på farten’. Sidst på dagen er jeg hjemme og tjekker fortsat sociale medier, svarer venner eller familie. Jeg prøver at gå i seng samme dag, som jeg stod op.
Min livsstil er typisk og kun mulig, fordi jeg, ligesom dig, lever med mobiltelefonen. Og dette er paradokset i vores moderne liv. Vi kan ikke gå tilbage til tiden før. Til den beroligende rutine med en avis trykt på papir, til en afslappet kop kaffe akkompagneret af radioen, til en stille pendling og visheden om en dag kun styret af en tidsplan og møder. Jeg tvivler meget på, at vi vil. Vi er gift med vores telefoner.
Det er et hektisk liv, og det tager sit præg på os. Vi har “forvandlet” os (jeg vil ikke sige udviklet os) til “Tech Men”, en form for menneskelighed, der husker simple tider, men som ikke kan eksistere, medmindre de er omgivet af teknologi. Vores naturlige miljø omfatter nu en unaturligt høj dosis af elektromagnetisk stråling. Betyder denne ændring i samfundet, at vi må bøje os for teknologien og adlyde dens bud? Især om hvem der skal bestemme, om og hvornår denne teknologi er sund?
Vi står foran det næste store trosspring, da teknologien bevæger os mod 5G og Internet of Things (IoT). Det sælges til os som en Asimov-utopi, (b) hvor sensorer og enheder arbejder for vores sikkerhed og komfort. Ikke at vi nogensinde har bedt om det eller har indflydelse på, hvad det udvikler sig til. Så lad os se på et aspekt af det; eksponeringen for mikrobølgestråling, der kommer fra mobiltelefonen og dens infrastruktur.
Den stigende eksponering og forældede grænseværdier
Det er klart, at i en fremtid, hvor vi er indhyllet af sensorer, der er forbundet til et 5G trådløst netværk, og hvor det meste af vores kontakt vil være via vores mobiltelefoner, vil vores eksponering for omgivende mikrobølgestråling klart stige. En stikkende kommentar af Bandara og Carpenter, offentliggjort i 2018, i det prestigefyldte tidsskrift The Lancet Planetary health [1] og igen i 2020 [2] fremhæver den hidtil usete vækst i eksponering, som vi har været udsat for i det sidste årti. Figur 1 viser det hele.
Den nuværende tilladte eksponeringsstandard for offentligheden som anbefalet af WHO [3], [4] og ICNIRP er 10 W/m2 [5]. Vi er stolte af Israel i at insistere på en grænse på en tiendedel af dette. Mange eksperter inden for ikke-termiske biologiske effekter af mobiltelefonstråling anbefaler et niveau langt lavere end dette. Faktisk anbefaler lederen af den russiske nationale komité for ikke-ioniserende strålingsbeskyttelse, Yuri Grigoriev, niveauer så lave som 0,01 W/m2 [6], hvis ikke lavere. Hvorfor? Fordi nutidens sikkerhedsstandarder i virkeligheden blev fastsat tilbage i 1950’erne, da videnskaben i Vesten troede, at den eneste effekt af eksponering for mikrobølgestråling var opvarmning. I dag ved vi, at der er langsigtede kumulative effekter, som er ikke-termiske (ikke involverer opvarmning) i naturen [7]–[12]. Og at disse har klare konsekvenser for folkesundheden. Så hvorfor sidder vi fast med en forældet sikkerhedsstandard? For at svare på det skal du springe ned i kaninhullet og gå tilbage i historien.
Det starter i 1950’erne
Anden Verdenskrig var en fantastisk tid for mikrobølger. Briterne havde opfundet magnetronen (c) i 1940, og det indvarslede en veritabel ny tidsalder. Radar og mikroovn (opfundet i 1946) (d)! Men også skaderne. Så tidligt som i 1948 blev det bemærket af forskere i Mayo Clinics, at mikrobølgestråling kunne forårsage grå stær hos hunde [13]. I 1950’erne blev negative virkninger rapporteret af personel der arbejdede med Radar. I 1953 indgav en lægekonsulent, John T. McLaughlin, som arbejdede for Hughes Aircraft industries, en rapport, der opregner indre blødninger, leukæmi, grå stær og hovedpine som nogle af de symptomer, som radararbejdere led af [13]. Det vakte militærets interesse, og derfor opstod spørgsmålet i Vesten: Hvad er det sikre niveau?
Diatermi (e), brugen af lokaliserede højfrekvente elektriske strømme til at opvarme huden, havde været kendt fra før krigen. Så jeg formoder, at det var helt naturligt at tro, at oprindelsen til alle disse effekter ville være mikrobølgeopvarmning. I en meget sigende artikel dateret 1961 skitserede W. Mumford den tidlige historie [14]. For at citere: “Det meste af det eksperimentelle arbejde til dato understøtter troen på, at mikrobølgeenergiens hovedeffekt på levende væv er at producere varme”. Og det synes at have været det ledende princip. Den mest presserende bekymring i 1950’erne var radaroperatørernes øjne og testikler, og faktisk er det en vigtig pointe at bemærke, at bekymringen var for fagfolk og ikke for den brede offentlighed. Fra slutningen af 40’erne og frem til begyndelsen af 50’erne forsøgte en række industri- og akademiske forskere at løse spørgsmålet. En rapport, der skabte stor opmærksomhed, var af F. Hirsch, der rapporterede om dannelsen af grå stær i en radarteknikers øjne som følge af direkte eksponering for mikrobølger [14]. Han vurderede, at skadetærsklen ville være 100 mW/cm2. Denne rapport blev noteret af det amerikanske luftvåben og til sidst i 1957 blev der oprettet en Tri-Services-konference, som formelt fik til opgave at undersøge, hvad der var sikkert. Men stadig med troen på, at mekanismen kun var varme. Denne bestræbelse blev ledet af en vis oberst Knauf. De gennemgik meget af den forskning, der var blevet udført i Bell Telephony Labs og andre industrielle laboratorier og bestilte meget mere. Nogle af disse undersøgelser ville ikke blive udført i dag, da de ville blive betragtet som unødvendigt grusomme. “Kogning” af hundes testikler, kaniner blev blinde og endda med dødelige eksponeringer ved høj effekt. Til sidst, i 1957, kom de til en konklusion; det sikre niveau ville være 10 mW/cm2. En bestemmelse blev tilføjet af et andet stort navn på området, Herbert Schwan, om, at dette ikke skulle være i mere end en time! Fortsat forskning stillede endda spørgsmålstegn ved denne værdi og anbefalede endda en sikkerhedsmargen. General Electric Company anbefalede kun 1 mW/cm2. I 1959 anbefalede Bell-laboratorier, at “Mellem 1 til 10 mW/cm2 for tilfældig eller lejlighedsvis eksponering” og “Under 1 mW/cm2 for ubestemt eksponering”. 1 mW/cm2 er ICNIRP-grænsen i dag.
Men det er ikke hele historien….
I 1978 blev der afholdt en konference i Pennsylvania. I den indrømmede Dr. Morris Shore, på det tidspunkt direktør for afdelingen for biologiske effekter, Bureau of Radiological Health i FDA, at valget af 10 mW/cm2 var helt vilkårligt! [15] Endnu mere opsigtsvækkende rapporterede han, at “Således ser det ud til, at 10 mW/cm2 blev etableret som et “sikkert eksponeringsniveau” af luftvåbnet i 1957 – “vilkårligt” med Dr. Knaufs ord.” Faktisk er det Bell Telephony Laboratories, der fastsætter denne grænse for bekvemmelighedens skyld [14], [15]. Og så starter en tradition, hvor “katten er sat til at vogte fløden”.
Alt dette sker under den kolde krig. Sovjet forsøger også at finde ud af, hvad de skal gøre med mikrobølger. Og de stiller også det samme spørgsmål. Hvad er den sikre grænse? Men tænkningen derovre var baseret på en radikalt anden præmis. Sovjet accepterede, at der var alvorlige biologiske konsekvenser af eksponering, og at de intet havde med opvarmning at gøre. De erkendte, at deres operatørers immun respons blev undertrykt af overdreven eksponering. Så de lavede en række modelforsøg med dyr for at bekræfte dette [16], [17]. Efter at have noteret ikke-termiske virkninger og ændringer i dyrs adfærd, satte Sovjet deres eksponeringsniveauer 1000 lavere end USA til 0,01 mW/cm2. Dette førte naturligvis til intens interesse i efterretningssamfundet, og CIA gjorde sit yderste for at få den sovjetiske forskning. Det var udgivelsen af nogle 1950’er CIA-oversættelser til internettet, der sandsynligvis førte til mange falske konspirationsteorier om den militære natur af 5G. Når alt kommer til alt, hvis CIA er interesseret………………?
Dog afviger jeg. På et tidspunkt omkring begyndelsen af 1960’erne bliver den amerikanske standard, baseret på ikke ikke andet end en anelse fra nogen i Bell Labs [15] , den standard, der styrer os i dag. Den forskellige tilgang til RF-sikkerhed mellem øst og vest blev fint opsummeret i en teknisk rapport af L. David, bestilt af det amerikanske energiministerium i 1980 [17]. jeg citerer:
”For en stor del er forskellene i standarder baseret på uforståelige filosofier. Koslov angiver en række faktorer, der bidrager til de forskellige amerikanske og sovjetiske definitioner af tilladt mikrobølgeeksponering, og hævder, at USA og sovjet har en grundlæggende forskel i deres filosofi om miljøkontrol. I USA er begrebet risiko/fordel-kriteriet blevet accepteret, hvilket involverer brugen af en tilstrækkelig sikkerhedsmargin under en kendt faretærskel. På den anden side; sovjet betragter et forurenende stof som enhver mærkbar ændring i miljøet.“
Jeg ville ønske, jeg kunne rapportere, at denne holdning er fortsat over til nutidens Rusland, men jeg må indrømme, at selvom de på papiret stadig holder den samme standard [4], taler pengene og eksponeringen er lige så høj der, som alle andre steder.
Så hvordan fortsætter vores historie? (Se Del II efter noter og kilder)
Om Paul Ben Ishai
Oprindeligt fra Storbritannien immigrerede til Israel for 36 år siden. Er akademisk medarbejder ved fysikafdelingen på Ariel University, gift med 3 børn. Har skrevet 80 publikationer inden for forskellige områder af fysik og kemi. Har bl.a. specialiseret sig i samspillet mellem menneskets hud og højfrekvente radiobølger. Er videnskabelig rådgiver for Environmental Health Trust (www.ehtrust.org).
Noter/henvisninger:
a) Del I: https://blogs.timesofisrael.com/the-sorry-story-of-cell-phone-radiation-exposure-how-did-we-get-here-part-i/
Del II: https://blogs.timesofisrael.com/the-sorry-story-of-cell-phone-radiation-exposure-how-did-we-get-here-part-ii/
b) Isaac Asimovs Utopia er en science fiction-roman fra 1996 af den amerikanske forfatter Roger MacBride Allen, der foregår i Isaac Asimovs Foundation-univers.
c) https://en.wikipedia.org/wiki/Cavity_magnetron
d) https://en.wikipedia.org/wiki/Diathermy
Kilder – del I:
[1] P. Bandara and D. O. Carpenter, “Planetary electromagnetic pollution: it is time to assess its impact,” The Lancet Planetary Health, vol. 2, no. 12, pp. e512–e514, Dec. 2018, doi: 10.1016/S2542-5196(18)30221-3.
https://www.thelancet.com/journals/lanplh/article/PIIS2542-5196(18)30221-3/fulltext
[2] P. Bandara et al., “Serious Safety Concerns about 5G Wireless Deployment in Australia and New Zealand,” Radiation Protection in Australasia, vol. 37, pp. 47–54, May 2020.
https://ehtrust.org/wp-content/uploads/5Grisks_Bandaraetal2020RadiationProtectionInAustralasia.pdf
[3] “WHO | The International EMF Project,” WHO. http://www.who.int/peh-emf/project/en/ (accessed Feb. 13, 2021).
[4] T. Wu, T. S. Rappaport, and C. M. Collins, “Safe for Generations to Come,” IEEE Microw Mag, vol. 16, no. 2, pp. 65–84, Mar. 2015, doi: 10.1109/MMM.2014.2377587.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4629874/
[5] I. C. on N.-I. R. Protection (ICNIRP)1, “Principles for Non-Ionizing Radiation Protection,” Health Physics, vol. 118, no. 5, pp. 477–482, May 2020, doi: 10.1097/HP.0000000000001252.
https://journals.lww.com/health-physics/fulltext/2020/05000/principles_for_non_ionizing_radiation_protection.1.aspx
[6] Y. Grigoriev, “Electromagnetic fields and the public: EMF standards and estimation of risk,” IOP Conf. Ser.: Earth Environ. Sci., vol. 10, p. 012003, Apr. 2010, doi: 10.1088/1755-1315/10/1/012003.
https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1755-1315/10/1/012003
[7] C. L. Russell, “5 G wireless telecommunications expansion: Public health and environmental implications,” Environmental Research, vol. 165, pp. 484–495, Aug. 2018, doi: 10.1016/j.envres.2018.01.016.
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0013935118300161
[8] D. Belpomme, L. Hardell, I. Belyaev, E. Burgio, and D. O. Carpenter, “Thermal and non-thermal health effects of low intensity non-ionizing radiation: An international perspective,” Environmental Pollution, vol. 242, pp. 643–658, Nov. 2018, doi: 10.1016/j.envpol.2018.07.019.
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0269749118310157
[9] M. Durdik et al., “Microwaves from mobile phone induce reactive oxygen species but not DNA damage, preleukemic fusion genes and apoptosis in hematopoietic stem/progenitor cells,” Sci Rep, vol. 9, no. 1, p. 16182, Nov. 2019, doi: 10.1038/s41598-019-52389-x.
https://www.researchgate.net/publication/337090165_Microwaves_from_mobile_phone_induce_reactive_oxygen_species_but_not_DNA_damage_preleukemic_fusion_genes_and_apoptosis_in_hematopoietic_stemprogenitor_cells
[10] V. Leach, S. Weller, and M. Redmayne, “A novel database of bio-effects from non-ionizing radiation,” Reviews on Environmental Health, vol. 33, no. 3, pp. 273–280, Sep. 2018, doi: 10.1515/reveh-2018-0017.
https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/reveh-2018-0017/html
[11] R. N. Kostoff, P. Heroux, M. Aschner, and A. Tsatsakis, “Adverse health effects of 5G mobile networking technology under real-life conditions,” Toxicology Letters, vol. 323, pp. 35–40, May 2020, doi: 10.1016/j.toxlet.2020.01.020.
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S037842742030028X
[12] A. Chowdhury, Y. Singh, U. Das, D. Waghmare, R. Dasgupta, and S. K. Majumder, “Effects of mobile phone emissions on human red blood cells,” Journal of Biophotonics, vol. n/a, no. n/a, p. e202100047, doi: https://doi.org/10.1002/jbio.202100047.
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jbio.202100047
[13] N. H. Steneck, H. J. Cook, A. J. Vander, and G. L. Kane, “The origins of U.S. safety standards for microwave radiation,” Science, vol. 208, no. 4449, pp. 1230–1237, Jun. 1980, doi: 10.1126/science.6990492.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/6990492/
[14] W. W. Mumford, “Some Technical Aspects of Microwave Radiation Hazards,” Proceedings of the IRE, vol. 49, no. 2, Art. no. 2, 1961, doi: 10.1109/JRPROC.1961.287804.
https://ieeexplore.ieee.org/document/4066356
[15] 10th Annual National Conference on Radiation Control: A Decade of Progress : April 30 – May 4, 1978 Harrisburg, Pennsylvania. U.S. Department of Health, Education, and Welfare, Public Health Service, Food and Drug Administration, Bureau of Radiological Health, 1979.
https://books.google.dk/books?id=IkeXFiOIZxUC&pg=RA2-PT2&lpg=RA2-PT2&dq=10th+Annual+National+Conference+on+Radiation+Control:+A+Decade+of+Progress+1978&source=bl&ots=ETF8UArr7i&sig=ACfU3U1EMkVD1g8j6kLpfLJZ-Virufg-YQ&hl=da&sa=X&ved=2ahUKEwiot_emxIL5AhV5QfEDHeuTDWYQ6AF6BAgDEAM#v=onepage&q=10th%20Annual%20National%20Conference%20on%20Radiation%20Control%3A%20A%20Decade%20of%20Progress%201978&f=false
[16] M. Repacholi, Y. Grigoriev, J. Buschmann, and C. Pioli, “Scientific basis for the Soviet and Russian radiofrequency standards for the general public,” Bioelectromagnetics, vol. 33, no. 8, Art. no. 8, Dec. 2012, doi: 10.1002/bem.21742.
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/bem.21742
[17] L. David, “Study of federal microwave standards,” PRC Energy Analysis Co., McLean, VA (USA), DOE/ER/10041-02, Aug. 1980. doi: 10.2172/5021571.
https://www.osti.gov/biblio/5021571-study-federal-microwave-standards
Del II
En synopsis
I slutningen af del I forlod jeg dig i 1980. Et godt år! Punken var i fuld gang. Jeg var 15 år. Mobiltelefoner var ikke blevet opfundet (det var de, men i Thatchers Storbritannien kendte vi ikke til dem). Det var en eksplosion! ! Du kunne gå ud af huset i 5 timer, og ingen ringede til dig eller spurgte, hvor du var. Åh, jeg glemte det. Sovjet ville nuke os, men Jimmy (Carter) ville redde os, og du kunne snige dig ind på en pub og få serveret! Nutidens unge ved ikke, hvad de mangler! Men jeg afviger, lad os tale om de alvorlige ting …….
Jeg forlod dig med en blomme. I en verden af eksponeringssikkerhedsniveauer for radiofrekvent stråling var valget af 10 mW /cm2 som den sikre grænse lidt mere end et indfald fra Bell Labs. Troen var, at den eneste skade på dig fra langvarig eksponering ville være vævsopvarmning, og mindre end 100 mW /cm2 ville ikke dræbe dig (bogstaveligt talt. De kogte hunde levende på dette niveau over en time [1]). Så længe eksponeringen var begrænset til højst en time (anbefalingerne fra H. Schwarm [1]), skulle alt være ok.
Det var faktisk ok. De fleste af os blev kun udsat for vores AM / FM-radio og TV. Det omgivende eksponerings niveau var kun 10-7 mW/cm2, hvilket er en timilliontedel af det anbefalede eksponerings niveau.
Faktisk var dette ikke en standard endnu, bare en anbefaling. Det blev en standard i 1966. Den politik, tænkning og motivation, der gjorde det til en standard, blev opsummeret i to dokumenter i 1980, den ene en føderal undersøgelse [2] og den anden en videnskabelig artikel [3]. Oprindeligt, efter at oberst Knauf havde kogt sine hunde og deres testikler (bogstaveligt talt), var sagen blevet overdraget til et fælles udvalg i US Navy og American Standards Association (ASA). Ved udgangen af 1966 havde dette organ i august udarbejdet et dokument (storslået betitlet C95), der for første gang betragtede standarden som en standard for eksponering for offentligheden snarere end for erhvervsmæssig eksponering. Problemet var, hvordan man bekræftede, at der ville være skader. Udvalget vendte tilbage til flere dyreforsøg [3]. Størstedelen af disse undersøgelser ville udsætte de stakkels dyr for 100s mW /cm2 uden at se nogen dårlige virkninger (dog med ringe standardisering af eksponeringstid, regimer eller en aftalt definition af “lille effekt”), hvilket styrker troen på den vilkårlige grænse. Oberst Knauf udtalte endda: “I dag har vi ikke set nogen forskningsdata, der ryster vores tro på gyldigheden af det vilkårlige sikre eksponeringsniveau, som vi sponsorerede for fem år siden” [3]. Ikke overraskende, da de ledte efter kortsigtede umiddelbare virkninger, snarere end de mere lumske langsigtede virkninger, vi ser i dag. En lille gruppe af disse forskere rapporterede dog, at de fandt anomalistiske resultater, der understøttede ikke-termiske effekter. De blev ignoreret. Faktisk var ikke-termiske virkninger blevet rapporteret allerede i 1920’erne [3]. Der var konkurrerende meninger, nogle i industrien ønskede C95 skrottet og argumenterede for, at det var unødvendigt og restriktivt, andre var tilfredse med det, som det var, og andre ønskede mere forskning. Til sidst blev det aftalt, og standarden C95.1 blev den første etablerede sikkerhedsstandard, ved at sætte eksponeringsniveauet til 10 mW/cm2. Den blev lavet af mennesker, der kun overvejede eksponering med hensyn til radaroperatører og kommunikation. Det var aldrig meningen, at offentligheden skulle inddrages. Dens titel var “Sikkerhedsniveau for elektromagnetisk stråling med hensyn til personel.” Det var for radaroperatører.
American Standards Association forvandlede sig til American National Standards Institute (a) i 1969 og opretholdt standarden. I 1974 bekræftede de det endda som ANSI C95.1-1974 [2].
MEN (undskyld jeg råber), ANSI er ikke et lovgivende organ, idet det ikke er en del af den amerikanske regering. Dens standarder har ikke lovens kraft! Det er først i 1971, at Arbejdsministeriet faktisk vedtager C95.1 som en ikke-obligatorisk anbefaling! Forvirret? Det bliver værre. I 1980 deles ansvaret for mikrobølgestråling af Department of Health (DOH), Department of Labor (DOL) og Environmental Protection Agency (EPA). Inde i DOH sætter Food and Drug Administration standarderne for, hvor meget elektromagnetisk stråling en enhed eller maskine kan udsende, og de er ansvarlige for at fremme forskning. Så de indførte Bureau of Radiological Health (BRH). Så er der National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH), en del af Department of Health, og de rådgiver Department of Labor. Så er der Occupational Safety and Health Administration (OSHA), Department of Labor. Så er der Miljøstyrelsen (EPA), der skal fastlægge retningslinjer for miljømæssig radiofrekvenseksponering. Så de etablerer Office of Radiation Programs…..
Jeg forestiller mig, at du nu er lige så forvirret som jeg over, hvem der i 1980 var ansvarlig for eksponeringsretningslinjer. Som påpeget i en føderal rapport [2], “Processen for etablering af mikrobølgebestemmelser, som for enhver ny afgørelse, er kompliceret og involverer en række trin, hvor administrative procedurer varierer fra agentur til agentur”. Og så er der Federal Communications Commission (FCC), der er ansvarlig for licensering og regulering af sendere. Mere om dem senere.
Og så er der internationalt samarbejde, Verdenssundhedsorganisationen (WHO), International Radiation Protection Association (IRPA), WHO’s Europæiske Regionale Kontor (ERO), Den Internationale Union for Radiovidenskab (URSI)…………… Men alt dette skjuler en central kendsgerning. Den overbevisning, der ligger til grund for al standardisering, er, at den eneste biologiske implikation fra eksponering for radiobølger op til 100s GHz er en øjeblikkelig opvarmningseffekt i vævet, og hvis intensiteten er mindre end 10 mW /cm2, er der ingen konsekvenser.
Sådan var situationen i 1980, da jeg søgte til Punk.
Hvornår er for meget eksponering for meget?
Et centralt spørgsmål var bare, hvordan beslutter du, hvornår for meget eksponering er for meget? Det er klart, at hvis du har kogt en person levende eller blindet dem, kan det betragtes som lidt ekstremt. Men en lille smule smerte? ANSI kom op med ideen (baseret på nogle universitetsundersøgelser) om at bruge dyreadfærd. Begrundelsen her er, at hvis et dyrs adfærd ændrede sig under udsættelse for et RF-signal, så må det være resultatet af intern opvarmning, der får dyret til at føle sig dårligt. Så i 1982 udgav de den første dosimetri standard [4], [5]. Baseret på forskning, der viste, at mus udsat for kontinuerlige signaler ved 400 MHz til 700 MHz (De oprindelige mobiltelefonfrekvenser) [5]-[7] ændrede deres fodringsadfærd, hvis de absorberede mellem 4 W / kg til 8 W / kg radiofrekvensstråling. Det er første gang, jeg introducerer begrebet specifikke absorptionshastigheder (SAR), målt i watt pr. kg (W/kg). Oversat betyder det “hvor meget energi omsættes til varme pr. Sekund pr. Kg kød”. Og hvordan måler man det hos en rotte? Du laver en pose saltvandsgele af omtrent samme størrelse som din rotte med mere eller mindre den samme elektriske ledningsevne som kød. Du bestråler den med den ønskede frekvens i den ønskede tid og den ønskede effekt og måler dens temperaturstigning [8]. Derfra er det en relativt simpel beregning. Men en pose saltvand er ikke en rotte! Ikke desto mindre brugte de rektale termometre til at måle temperaturstigninger i rotternes kropskerne [6], da de blev eksponeret. Det burde have været nok til at ændre deres adfærd! Uanset hvor meget rotten måtte have ændret adfærd, hvis den kom sig bagefter, blev eksponeringen anset for ok. De tog derefter en 10-dobbelt sikkerhedsfaktor for eksponering af mennesker, og det er sådan, vi får DAGENS (understreges bevidst) eksponeringsniveau på 0,4 W/kg eksponering af hele kroppen i gennemsnit over 6 minutter. Du kan læse mere om dette i referencen [5]. Og dette var stadig ikke en fuldt udbygget forordning! Selvom det eksperimentelle arbejde henviste til 700 MHz, besluttede ANSI, at deres standard ville dække 300 kHz til 100 GHz! Til cirka frekvens 100 gange højere! Denne standard tillod noget endnu mere uhyggeligt. For at forenkle jargonen, hvis eksponeringen var begrænset til et lille stykke kød, der vejer omkring 1 gram, kan du absorbere 8 W/kg. Det betyder, at for telefonen ved siden af dit hoved, kan eksponeringen være 20 gange højere!! Ingen ved, hvorfor dette var tilladt i deres standard [5].
I 1987 indrømmede ANSI endelig, at det ikke havde den medicinske ekspertise til at styre den standard, det havde opfundet. Så i en storsindet gestus overgav de forvaltningen af EMF-strålingsstandarder til et organ med endnu mindre viden om medicinske, biologiske eller folkesundhedsspørgsmål, Institute of Electrical and Electronic Engineers (IEEE)! Et klassisk eksempel på “ud af stegepanden og ind i køkkenbålet”.
I 1991 reviderede IEEE standarden ved at give den et nyt navn – IEEE C95.1-1991 [9]. I det væsentlige er det den samme gamle ANSI-standard, som er den samme gamle Tri-Services-anbefaling, som bekræfter et indfald fra 1957 fra Bell Labs. Jeg tror, du begynder at genkende billedet.
I 1996 producerede FCC endelig den FØRSTE regulering, der regulerer eksponering, for nu har vi mobiltelefoner, og denne regulering er for dem! Jeg citerer fra Gandhi et al. [5]:
FCC-eksponeringsgrænserne var og forbliver identiske med IEEE-standarden fra 1991. FCC SAR’s vedtagne værdier var:
For erhvervsmæssig bestråling: “0,4 W/kg som gennemsnit over SAR for hele kroppen og den rumlige top, der ikke overstiger 8 W/kg i gennemsnit over et hvilket som helst 1 gram væv (defineret som et vævsvolumen i form af en terning). Undtagelser er hænder, håndled, fødder og ankler, hvor den rumlige top SAR ikke må overstige 20 W/kg som gennemsnit over 10 gram væv (defineret som et vævsvolumen i form af en terning) [i gennemsnit over 6 minutter].”
For eksponeringer i den generelle befolkning: “0,08 W/kg som gennemsnit over hele kroppen og rumlig top-SAR på højst 1,6 W/kg i gennemsnit over et hvilket som helst 1 gram væv (defineret som et vævsvolumen i form af en terning). Undtagelser er hænder, håndled, fødder og ankler, hvor den rumlige top SAR ikke må overstige 4 W/kg, som i gennemsnit over 10 gram væv (defineret som et vævsvolumen i form af en terning) [i gennemsnit over 30 minutter].”
I det væsentlige er det IEEE-standarden, der kun betragter opvarmning som et problem og tilføjer en sikkerhedsmargen. Bemærk, at 1,6 W/kg er tilladt for korte lokaliserede spidsbelastninger. Din mobiltelefonproducent fortæller dig ikke, at dit telefonopkald skal vare mindre end 6 minutter, og enheden holdes mindst 2,5 cm fra dit hoved. Men så igen, de overholder ikke engang selv denne grænse! (se den franske rapport (b)). Så vi går alle rutinemæssigt ud over FCC-forordningen…….
Med mobilrevolutionen i fuld gang kommer endnu en faretruende dato – april 1998 og udstedelsen af standarden af Den Internationale Kommission for Ikke-Ioniserende Strålingsbeskyttelse (ICNIRP). ICNIRP er en mærkelig fugl. Det blev dannet i 1992 [10] som en udvækst af International Radiation Protection Association (IRPA). IRPA er en sammenslutning af fagfolk, der arbejder med eller inden for ioniserende stråling, en slags union, der blev dannet i 1996 for at repræsentere alle nationale strålingssamfund, der var aktive i USA på det tidspunkt. Kort sagt, i løbet af 1970’erne fik offentlighedens bekymring for mikrobølger (hovedsagelig tilstedeværelsen af mikrobølgeovnen i hjemmet og måske fjernsynet) IRPA til at nedsætte arbejdsgrupper til at se på mikrobølger og udstede retningslinjer, ikke noget, det normalt ville gøre. Da brugen af mikrobølger også begyndte at stige i andre lande, begyndte institutioner som Det Internationale Arbejdskontor, (c) der beskæftiger sig med arbejdsmiljøet, også at interessere sig [10]. De henvendte sig til det eneste faglige organ i horisonten, og derfor begyndte disse IRPA-arbejdsgrupper at gå internationalt. I 1983 udtrykte Den Europæiske Union også interesse og begyndte endda at finansiere IRPA. Derefter accepterer Union of Radioscientifique Internationale (d), dengang International Electrotechnical Commission, der er ansvarlig for at fastsætte standarder for udstyr, også at bruge arbejdsgruppens retningslinjer [10], og sådan fortsætter historien. Til sidst, i 1992, blev disse workshops omdannet til ICNIRP som en separat enhed. Mange af de organisationer, jeg har nævnt, er grupper, der kun er for medlemmer, laug om man vil. De sætter standarder, der passer til dem selv. ICNIRP (e) er en uafhængig international kommission, der er chartret til at undersøge videnskab og udstede retningslinjer for EMF. Men en kommission består af mennesker, og disse mennesker formodes at være fri for industriens indflydelse, noget der er blevet udfordret af Europa-Parlamentet [11]–[13]. Dets medlemmer vælger deres egne nye medlemmer, og der er ikke noget internationalt charter eller regeringsorgan eller tilsynsmekanisme til at holde dem ansvarlige. Resultatet er, at de arbejder efter den samme mærkelige, dogmatiske opfattelse, at den eneste sundhedsmæssige skade der kan forekomme er via umiddelbar opvarmning. I 1998 udstedte ICNIRP sine retningslinjer, der er næsten identiske med FCC’s. I 2020 blev disse grundlæggende bekræftet uden ændringer [14]. Desværre stoler mange regeringer ordret på disse retningslinjer uden seriøst at overveje sundhedsmæssige konsekvenser, som måske er ubelejlige for industrien. eller de stoler på det internationale EMF Project (f) fra Verdenssundhedsorganisationen WHO. Ikke overraskende er ICNIRP og EMF-projektet helt synkroniseret med hinanden. Det ville de være. De blev oprettet af den samme person, og den nuværende leder af projektet var hans protegé [15] .
I 2001 udgav FCC en standard for test af alle mobiltelefoner, SAM-mobilcertificeringsprocessen, som reducerede personen til en pose saltvandsgele, ligesom de havde gjort med rotter i 1974, for at måle temperaturstigningen fra absorberet EMF fra telefonen. Og intet har ændret sig siden da.
Så her har du det. Sikkerhedsstandarden, der styrer din telefon, var en vilkårlig beslutning fra 1957 om at tjene et uudtalt formål i Bell Labs. Siden da er al forskning blevet udført for at bevise, at de havde ret, mens de ignorerede alt, der fortæller, at de tog fejl. Og på dette er der bygget et bygningsværk af respektabilitet, af organisationer dedikeret til at opretholde et dybt fejlbehæftet koncept. Og ligesom de rotter, der er udsat for mikrobølger, har vi ændret vores adfærd.
Se mere her:
De internationale grænseværdier:
https://nejtil5g.dk/dokumenter/internationale-graensevaerdier-for-mikroboelgestraaling/
Om ICNIRPS 2020 grænseværdier se her: https://nejtil5g.dk/dokumenter/icnirp-og-de-nye-2020-graensevaerdier/
Se også videoerne her: https://nejtil5g.dk/videoer/graensevaerdierne/
Om grænseværdier og mobiltelefoner se her:
https://nejtil5g.dk/dokumenter/graensevaerdier-og-mobiltelefoner/
5G tester grænserne for tillid:
https://nejtil5g.dk/icnirp/5g-tester-graenserne-for-tillid/
Et indfanget agentur. Beretningen om hvordan Federal Communications Commission (FCC) er domineret af de industrier, den burde regulere.
https://nejtil5g.dk/teleindustrien/et-indfanget-agentur/
Om Phonegate se her:
https://nejtil5g.dk/dokumenter/phonegate/
Noter/henvisninger:
a) https://en.wikipedia.org/wiki/American_National_Standards_Institute#History
b) https://phonegatealert.org/en/press-release-anfr-endangers-the-health-of-millions-of-mobile-phone-users
c) https://www.ilo.org/global/about-the-ilo/who-we-are/international-labour-office/lang–en/index.htm
d) https://council.science/member/international-union-radio-science-ursi/
e)
https://www.icnirp.org/
Kilder – del II:
[1] W. W. Mumford, “Some Technical Aspects of Microwave Radiation Hazards,” Proceedings of the IRE, vol. 49, no. 2, Art. no. 2, 1961, doi: 10.1109/JRPROC.1961.287804.
https://ieeexplore.ieee.org/document/4066356
[2] L. David, “Study of federal microwave standards,” PRC Energy Analysis Co., McLean, VA (USA), DOE/ER/10041-02, Aug. 1980. doi: 10.2172/5021571.
https://www.osti.gov/biblio/5021571-study-federal-microwave-standards
[3] N. H. Steneck, H. J. Cook, A. J. Vander, and G. L. Kane, “The origins of U.S. safety standards for microwave radiation,” Science, vol. 208, no. 4449, pp. 1230–1237, Jun. 1980, doi: 10.1126/science.6990492.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/6990492/
[4] “ANSI-National-standards-1982-safety-levels-for-human-exposure.pdf.” Accessed: Aug. 07, 2021. [Online]. Available:
https://ehtrust.org/wp-content/uploads/2015/11/ANSI-National-standards-1982-safety-levels-for-human-exposure.pdf
[5] O. P. Gandhi, L. L. Morgan, A. A. de Salles, Y.-Y. Han, R. B. Herberman, and D. L. Davis, “Exposure Limits: The underestimation of absorbed cell phone radiation, especially in children,” Electromagnetic Biology and Medicine, vol. 31, no. 1, pp. 34–51, Mar. 2012, doi: 10.3109/15368378.2011.622827.
https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.3109/15368378.2011.622827
[6] O. P. Gandhi, J. A. D’Andrea, M. J. Hagmann, J. L. Lords, and K. Sedigh, “Behavioral and Biological Effects of Resonant Electromagnetic Absorption in Rats,” U. S. Army Medical Research and Development Command, Annual Report 2, Nov. 1976. Accessed: Aug. 07, 2021. [Online]. Available: https://apps.dtic.mil/sti/pdfs/ADA100028.pdf
[7] J. A. D’Andrea, E. R. Adair, and J. O. de Lorge, “Behavioral and cognitive effects of microwave exposure,” Bioelectromagnetics, vol. 24, no. S6, pp. S39–S62, 2003, doi: 10.1002/bem.10169.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19025781/
[8] O. P. Gandhi, “Polarization and frequency effects on whole animal absorption of RF energy,” Proceedings of the IEEE, vol. 62, no. 8, pp. 1171–1175, Aug. 1974, doi: 10.1109/PROC.1974.9581.
https://zoryglaser.com/wp-content/uploads/2020/05/POLARIZATION-AND-FREQUENCY-EFFECTS-ON-WHOLE-ANIMAL-ABSORPTION-OF-RF-ENERGY-B.pdf
[9] “IEEE Standard for Safety Levels with Respect to Human Exposure to Radio Frequency Electromagnetic Fields, 3 kHz to 300 GHz,” IEEE Std C95.1-1991, pp. 1–76, Apr. 1992, doi: 10.1109/IEEESTD.1992.101091.
https://www.emf-portal.org/en/article/15062
[10] M. H. Repacholi, “A History of the International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection,” Health Physics, vol. 113, no. 4, pp. 282–300, Oct. 2017, doi: 10.1097/HP.0000000000000699.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28846587/
[11] “Subject: 5G, International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP) and the independence of the Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR).” https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/P-9-2020-000221_EN.html (accessed Aug. 08, 2021).[12] “The International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection: Conflicts of Interest , Corporate Capture and 5G,” Environmental Health Trust, Jun. 20, 2020.
https://ehtrust.org/the-international-commission-on-non-ionizing-radiation-protection-conflicts-of-interest-corporate-capture-and-the-push-for-5g/ (accessed Aug. 08, 2021).
[13] “5G : l’impartialité du comité qui guide l’Europe pour protéger la population des ondes en question,” Le Monde.fr, Jun. 19, 2020. Accessed: Aug. 08, 2021. [Online]. Available: https://www.lemonde.fr/sante/article/2020/06/19/5g-l-impartialite-du-comite-qui-guide-l-europe-pour-proteger-la-population-des-ondes-en-question_6043352_1651302.html
[14] I. C. on N.-I. R. Protection (ICNIRP)1, “Principles for Non-Ionizing Radiation Protection,” Health Physics, vol. 118, no. 5, pp. 477–482, May 2020, doi: 10.1097/HP.0000000000001252.
https://journals.lww.com/health-physics/fulltext/2020/05000/principles_for_non_ionizing_radiation_protection.1.aspx
[15] D. Mercer, “The WHO EMF Project: Legitimating the Imaginary of Global Harmonization of EMF Safety Standards,” 2016, doi: 10.17351/ests2016.41.
https://www.researchgate.net/publication/303700958_The_WHO_EMF_Project_Legitimating_the_Imaginary_of_Global_Harmonization_of_EMF_Safety_Standards
Denne teksten ble først publisert på
http://einarflydal.com
den 01.08.2022
Den ukrainske «motoffensiven» var dømt til å mislykkes – og nå gjorde den det
Av skribent - 5. september 2022
https://steigan.no/2022/09/den-ukrainske-motoffensiven-var-domt-til-a-mislykkes-og-na-gjorde-den-det/
Moon of Alabama, 3. september 2022.
Den 24. august besøkte den britiske statsministeren Boris Johnson Kiev:
Sammen med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky ved Mariyinsky-palasset, sa Johnson at Ukraina «kan og vil vinne denne krigen».
Johnsons besøk var startsignalet for den lenge annonserte ukrainske ‘motoffensiven’ mot Kherson.
I begynnelsen av april hadde Johnson oppfordret og besøkt Kiev for å stoppe velutviklede fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina:
«Russiske og ukrainske forhandlere så ut til å ha blitt foreløpig enige om rammene for en forhandlet midlertidig løsning», skrev Fiona Hill og Angela Stent. «Russland ville trekke seg tilbake til sin stilling den 23. februar, da de kontrollerte deler av Donbass-regionen og hele Krim, og i bytte ville Ukraina love å ikke søke NATO-medlemskap og i stedet motta sikkerhetsgarantier fra en rekke land.»
Nyhetene fremhever virkningen av tidligere britiske statsminister Boris Johnsons forsøk på å stoppe forhandlingene, som journalist Branko Marcetic bemerket på Twitter. Beslutningen om å bryte avtalen sammenfalt med Johnsons besøk til Kiev i april, hvor han angivelig oppfordret Ukrainas president Volodymyr Zelensky til å avbryte samtalene med Russland av to hovedårsaker: Putin kan ikke forhandles med, og vesten er ikke klar for at krigen skal ende.
I løpet av de siste månedene har Storbritannia trent flere tusen ukrainske soldater og deres offiserer. Sammen med ukrainske spesialstyrker planla Storbritannias hemmelige tjeneste MI6 en spesiell operasjon for Ukraina for å gjenvinne kontrollen over atomkraftverket Zaporizhzhia på sørsiden av reservoaret Kakhovka Dnepr. Dette ble planlagt å sammenfalle med et besøk av IAEA-inspektører til ZNPP, lenge utsatt av Ukraina.
Kherson-offensiven startet 30. august på fem fronter. Den var dømt til å mislykkes. Tre av disse forsøkene på å vinne terreng holdt av russiske tropper feilet. Den ene ble stoppet etter å ha tatt noen små landsbyer uten strategisk verdi. Det eneste «vellykkede» angrepet var over Inhulet-elven nær Andriivka i retning av demningen og elvekrysset som stenger Kakhovka Dnepr-reservoaret.
Planen var vanvittig fra start. Hele området er en flat, åpen steppe. Soldatene ville ha måttet opprette en 50 kilometer lang korridor gjennom åpent fiendtlig område. Byene langs veien er for det meste små landsbyer med enetasjes boliger som gir lite beskyttelse. De ukrainske styrkene har ikke luftforsvar eller luftangrepsevne for å gi dekke til fremrykkende tropper. Deres artillerievne er en tidel av det russiske i området. Det var tydelig fra begynnelsen at dette var et selvmordsoppdrag.
Det sies at den ukrainske militærkommandoen var imot dette oppdraget. Men Zelensky-regimet beordret det til å fortsette. Det var under politisk press fra sine utenlandske støttespillere for i det minste å vise en viss suksess.
Angrepet ble satt i gang 30. august. Det ukrainske militæret opprettet tre elveoverganger over Inhulet nær Andriivka. Dette stinket lang vei. Hvorfor ødela ikke det russiske luftvåpenet eller artilleriet umiddelbart disse overgangene?
Det var tydelig at dette var en felle.
I en CNN -artikkel, skrevet av den beryktede ‘etterretningsstenografen’ Natasha Bertrand, tok det amerikanske militæret avstand fra den kommende katastrofen:
I oppbyggingen til den nåværende ukrainske motoffensiven oppfordret USA Kyiv til å holde operasjonen begrenset både i mål og geografi for å unngå å bli strukket ut og fastlåst på flere fronter, sier flere amerikanske og vestlige tjenestemenn samt ukrainske kilder til CNN.
Disse diskusjonene involverte å engasjere seg i «krigsspill» med Kiev, sa kildene – analytiske øvelser ment å hjelpe de ukrainske styrkene til å forstå hvilke styrkenivåer de måtte mønstre for å lykkes i forskjellige scenarier.
Ukrainerne vurderte i utgangspunktet en bredere motoffensiv, men begrenset de siste ukene oppdraget sitt mot Kherson-regionen i sør, sa amerikanske og ukrainske tjenestemenn.
…
Tjenestemenn sier også at de tror det nå er økt paritet mellom de ukrainske og russiske styrkene. Men de har vært nølende med å betegne den ukrainske operasjonen – som så ut til å begynne mandag i den sørlige provinsen Kherson – som en sann «motoffensiv».Hvor vellykket Ukraina sannsynligvis vil være med å gjenvinne tapt territorium er fortsatt et åpent spørsmål, sier kilder kjent med den siste etterretningen til CNN.
I tre dager sendte det ukrainske militæret inn bataljon etter bataljon. Dette var gode profesjonelle tropper trent av Storbritannia. De var utstyrt med moderniserte polske T-72 stridsvogner og ekstra-pansrede nederlandske infanterikampvogner (YPR-765 IFV). Men mens disse styrkene var i stand til å skape en dypere front, ville den snart bli deres grav.
Som jeg skrev 1. september:
Den ukrainske Kherson-offensiven fortsetter til tross for ekstremt store tap. Rybar-kartet viser en av aksene der den ukrainske hæren fortsatt prøver å presse seg frem etter å ha blitt drevet ut fra Bruskyns’ke.
Området er flat åpen steppe uten dekning for tropper å gjemme seg. Den russiske siden er langt overlegen på artilleri og har luftherredømme. Den som beordret ukrainerne til å presse denne selvmordskampanjen under disse omstendighetene, er skyldig i drap og bør sitte i fengsel resten av livet.
Den 1. september, samme dag som IAEA-delegasjonen skulle ankomme, gjorde ukrainsk side et vågalt angrep for å ta ZNPP. Men russisk side var blitt advart. De to bølgene av ukrainske spesialstyrker, også trent av Storbritannia, ble drept mens de krysset reservoaret eller falt i bakhold så snart de hadde landet. De endte opp døde. IAEA-inspeksjonen gikk som planlagt.
Jeffrey Kaye @jeff_kaye – 21:18 UTC · 2. september 2022
FNs generalsekretærs talsperson Stephane Dujarric sa torsdag:
«Vi er glade for at den russiske føderasjonen gjorde alt for å holde våre inspektører trygge»!
Jeg forventer at den tradisjonelle pressen unnlater å rapportere dette.
Link til Interfax-rapport
På offensivens tredje dag var broene over Inhulet-elven fortsatt intakte. Den russiske taktikken var åpenbar. En ordning som tidligere hadde blitt brukt på Karkiv-fronten:
Will Schryver @imetatronink – 22:28 UTC · 2. september 2022
Sannheten om Kherson-‘offensiven’ er skrevet på kartene slik at alle kan se: AFU-angrep; Ru slår dem hardt og trekker seg så tilbake; AFU fremskritt; Ru slår dem igjen, men trekker seg mer tilbake; AFU legger til styrker til fronten; Ru flankerer dem med full kraft og kutter av bak; felle lukket; fisk i tønne.
Sent i går gjorde det russiske luftvåpenet sin første virkelige oppvisning i denne ‘motoffensiven’. Den angrep ukrainske frontstyrker i den lille landsbyen Bezimene med rundt 24 tradisjonelle bomber på 500 kilo. Dette avsluttet eksistensen av landsbyen og alle ukrainske styrker i den.
Det russiske flyvåpenet fortsatte deretter med å ødelegge alle elveoverganger over Inhulet.
De ukrainske styrkene ble fanget:
De har ett valg. Gi opp, vifte med hvite flagg eller dø.
Her er den nåværende Rybar-oversikten over den større Kherson-regionen. Alle ukrainske forsøk i denne «motoffensiven» har ikke gitt noen betydelig fremgang.
Antallet ukrainske ofre er enormt. Rapporter fra Odessa, Nikolaev og Kryvy Rih snakker om tusenvis av sårede. Mange flere har dødd. Hundrevis av ukrainske stridsvogner og infanterikampkjøretøyer ble ødelagt eller tatt av russiske tropper.
Den 128. ‘fjellangreps’-brigaden fra den ukrainske Transkarpatia-regionen var involvert i hovedangrepet og ble knust. (Hvorfor bruke spesialister i ‘fjellangrep’ på den åpne steppen?) Guvernøren i regionen beordret angivelig en sørgedag.
Den russiske siden har nå satt i gang noen egne angrep for å få tak i områder og byer ukrainerne hadde holdt på en stund. Ukrainerne kjemper for å mobilisere lokale reserver i Nikolaev for å motvirke disse.
I ‘vestlige’ medier, medskyldig i Zelensky-regimet, er det som at hverken det blodige nederlaget til ‘motoffensiven’ i Kherson eller forsøket på raid mot ZNPP noen gang har skjedd.
Den eneste omtalen av det jeg fant i New York Times er dette:
I en uttalelse hevdet det [det russiske forsvarsdepartementet] at russiske styrker hadde fanget to grupper ukrainske kommandosoldater, opptil 60 soldater til sammen, som krysset Dnipro-elven i båter for å sabotere eller ta anlegget.
Totalt sett var «motangrepet» på Kherson en fullstendig fiasko som forutsigbart endte med å ødelegge Ukrainas viktigste militære reserver og en stor del av beholdningen av tunge kjøretøyer det hadde mottatt fra ‘vesten’.
ZNPP, som var hovedmålet for hele operasjonen, er fortsatt i russiske hender og nå sikret ved tilstedeværelsen av en permanent IAEA-delegasjon.
bruno bertez @BrunoBertez – 7:27 UTC · 3. september 2022
«IAEA er der for å bli så lenge det er nødvendig. Vi drar ikke.» [IAEA-direktør] Grossi sa: «For de som kan ha intensjoner om anlegget, har det en viktig stabiliserende effekt å vite at internasjonale inspektører er der, som vitner og kan informere umiddelbart hva som skjer».
Hoder i Kiev bør og vil sannsynligvis rulle over dette. Men det er ikke nok. De i London som kom opp med denne gale ideen burde fjernes fra stillingene sine.
I mellomtiden har USAs president Joe Biden bedt om 13,7 milliarder dollar i ekstra penger til Ukraina.
Han vil kjempe mot Russland ned til den aller siste ukraineren. En kamp Russland ikke ønsker, men er sikret å vinne.
Kan Biden holdes ansvarlig for dette?
Denne artikkelen ble publisert av Moon of Alabama: The Ukrainian ‘Counteroffensive’ Was Destined To Fail – Today It Did So
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.