Nyhetsbrev steigan.no 05.06.2023
Russland og Kina har et helhetlig syn på Pamir og Hindu Kush
Tidligere fransk økonomiminister: «Hvordan fører USA økonomisk krig mot oss?»
Irak ønsker at Kina skal være hoveddeltaker i prosjektet som knytter Vest-Asia til Europa
Norge skal gi milliard-støtte til ulønnsomme prosjekter
Ernæringsfysiolog Poleszynski: – Kjøtt og innmat gir alt vi trenger av næringsstoffer
Mange russere opplever nå en økonomisk boom: «Takk, Joe Biden!»
Russland og Kina har et helhetlig syn på Pamir og Hindu Kush
Av Bhadrakumar - 5. juni 2023*
https://steigan.no/2023/06/russland-og-kina-har-et-helhetlig-syn-pa-pamir-og-hindu-kush/
Av M. K. Bhadrakumar.
Xi’an-erklæringen, som ble utstedt etter det første toppmøtet mellom Kina og Sentral-Asia i Xi’an 18. til 19. mai, retter seg direkte imot Vestens innblanding i regionen, og knuser forestillingen i Washington og Brussel om at Russland og Kinas dominans på den sentralasiatiske steppen ikke er bærekraftig ettersom Russland har «forstrukket seg» i Ukraina-konflikten.
Som hendelsene viste seg, har Russland ikke bare ikke blitt «beseiret» i Ukraina, men snudd bordet i proxy-krigen. USA trygler nå europeerne om at Moskva ikke må få lov til å vinne seier på slagmarkene. For en posisjon å falle tilbake i!
Ingen bør være i tvil om at Kinas beslutning i sammenheng med Ukraina-krisen om å påta seg en lederrolle i Sentral-Asia som leverandør av sikkerhet er et paradigmeskifte som dypt undergraver selve essensen av USAs Indo-Stillehavsstrategi. Denne strategien tar sikte på å isolere og holde Kina tilbake. Man behøver bare å se på kartet for å forstå hvorfor Vestens snakk om omringing av Russland og Kina vil forbli en drøm så lenge Sentral-Asia forblir utenfor grensene.
USA jobber som en edderkopp for å skape et nett av stater i Sørøst-Asia for å splitte og atomisere ASEAN og gjenta «regimeendringen» i Thailand over hele Mekong-regionen. I en så ustabil setting rettet mot å omringe Kina med en ring av vaklende stater, har Sentral-Asia en kritisk betydning for både russiske og kinesiske strategier som en region som er utenfor rekkevidden til USAs innflytelse.
Den relevante paragrafen i Xi’an-erklæringen sier: «Partene er enstemmige om at sikring av statens sikkerhet, politisk stabilitet og konstitusjonell orden er av sentral betydning, og motsetter seg resolutt forsøk på å diskreditere legitim statsmakt og provosere fram ‘fargerevolusjoner’, samt innblanding i andre lands indre anliggender i noen av dens former og under påskudd. Partene understreker at demokrati er menneskehetens felles ambisjon og verdi. Det uavhengige valget av utviklingsvei og styringsmodell angår hvert lands suverenitet og skal ikke være gjenstand for intervensjon.»
Det bør bemerkes nøye at innen en uke etter toppmøtet i Xi’an mottok Russland en topp sikkerhetstjenestemann fra Beijing som kom på et enestående ukelangt besøk til Moskva for konsultasjoner – Chen Wenqing, medlem av politbyrået og sekretær for Kommisjonen for politiske og juridiske anliggender til KKPs sentralkomité, som er motstykket til Nikolai Patrusjev, leder av Russlands sikkerhetsråd, den høyest rangerte lederen for sikkerhet i Kreml.
Patrusjev tok imot Chen og hans delegasjon i Moskva, og sa:
«Å utvide og utdype forholdet til det vennligsinnede Kina er Russlands strategiske kurs. Vårt land prioriterer utviklingen av gjensidig fordelaktig samarbeid med Folkerepublikken Kina på alle områder, yte gjensidig bistand og øke koordineringen på den utenlandske arenaen for å sikre sikkerhet, stabilitet, bærekraftig utvikling på globalt og regionalt nivå både i Eurasia og andre deler av verden.»
I avsluttende bemerkninger på slutten av Chens besøk i Moskva, bemerket Patrusjev:
«Ikke bare Russland er et av sentrene i den multipolare verden. Det samme er Kina. De (vestlige land) tror de kan takle Russland, og så snart de har gjort det, håper de, vil deres neste mål være Kina. De synes det er vanskelig å håndtere begge deler parallelt. Hva de har gjort nå på grensen til Kina, med Taiwan, vet vi også godt nok. Generelt er det vanskelig å være uenig i deres (den kinesiske sidens) posisjon.»
Det er klart at sikkerhetssamtalene mellom Russland og Kina i Moskva på høyeste nivå forventes å gi den nødvendige støtten til den felles innsatsen for å skape regional sikkerhet og stabilitet i deres felles rom, på bakgrunn av den økende sikkerhetsrisikoen de står overfor i Eurasia og tilbakekomsten av terrorisme i Sentral-Asia. Det at russiske og kinesiske interesser sammenfaller er allerede tydelig i den store likheten i de russiske og kinesiske tilnærmingene til stabiliseringen av Afghanistan, som allerede har en positiv innvirkning til tross for alle begynnende vestlige forsøk på å bevare Hindu Kush i en tilstand av uro og borgerkrig. Det har de holdt på med siden Talibans maktovertakelse.
Den kinesiske statsråden og utenriksministeren Qin Gang som deltok på det trilaterale møtet mellom Pakistan-Afghanistan og Kina i Islamabad 5. mai, ga tre meldinger til sine pakistanske verter – Kina er klar til å hjelpe Pakistan med å gjenopplive sin økonomi; Beijing er også klar til å samarbeide med Pakistan for å fremme høykvalitets belte- og veisamarbeid, fremskynde utviklingen av CPEC (China-Pakistan Economic Corridor, o.a.) og utdype samarbeidet; og fremfor alt er Kina klar til å samarbeide med Pakistan for å «styrke kommunikasjon og koordinering om det afghanske spørsmålet, fremme fred og gjenoppbygging i Afghanistan, og bidra til å opprettholde regional stabilitet og utvikling.»
Ikke mindre viktig er det at Qin Gang ba om utvidelse av Kina-Pakistan økonomiske korridor til Afghanistan for å «øke godt naboskap og gjensidig tillit mellom de tre landene i en ånd av gjensidig respekt, åpenhet og vennskap, gjensidig nytte og vinn-vinn resultater.» Qin Gang formidlet til sine pakistanske og afghanske kolleger at Kina er klar til å styrke terrorbekjempelse og sikkerhetssamarbeid og «gå sammen om innsatsen for å bekjempe terrorstyrker, inkludert Øst-Turkestan Islamic Movement og Tehrik-i-Taliban Pakistan, for å forsvare regional sikkerhet og stabilitet.»
Interessant nok forsikret Qin Gang fungerende utenriksminister for den afghanske midlertidige regjeringen Amir Khan Muttaqi på et bilateralt møte om at Beijing har til hensikt å «utdype Kina-Afghanistan-samarbeidet på forskjellige felt, og hjelpe Afghanistan med å realisere selvberging, fred, stabilitet, utvikling og velstand så snart som mulig.»
En ledende kinesisk regional ekspert som Zhu Yongbiao, direktør for Senter for Afghanistanstudier ved Lanzhou universitetet, sa til Global Times at «I løpet av de siste årene har Pakistan og Afghanistan hatt alvorlige konflikter og tvister om grensene, og selve trilaterale møtet var et sjelden mulighet til å fremme fred og samtaler.»
Zhu sa at Kabul og Islamabad har uenighet når det gjelder forståelsen av terrorisme, «spesielt under ekstern innblanding når land som USA og India holder dobbeltmoral i saken», og derfor har Kina gitt et signal som kan sees på som «et fremskritt i koordinere holdningene til Pakistan og Afghanistan.»
Dessuten bemerket den kinesiske eksperten at både Afghanistan og Pakistan, som er naboer til Kina og deler gode politiske forbindelser med Kina, også er klar over Kinas rolle i å mekle mellom Saudi-Arabia og Iran, men også om Ukraina-krisen, så begge ville ha forventninger til Kina, og det trilaterale møtet i Islamabad «signaliserte deres økte tillit til Kinas diplomatiske rolle.»
Tydeligvis har Moskva og Beijing trappet opp sine forbindelser med Kabul, med unntak av at de ikke har gitt formell anerkjennelse av Taliban-regjeringen. Dette øker tilfredsheten i de sentralasiatiske hovedstedene. Russland, sentralasiatiske stater og Kina deler en eksistensiell trusseloppfatning fra terrorisme og religiøs ekstremisme, som er et utprøvd element i USAs verktøykasse. Derfor er det en forståelse blant dem om å nekte USA å plassere anlegg i regionen eller å la den «afghanske motstanden» til Panjshiris bruke Sentral-Asia som fristed for å gi næring til en ny borgerkrig.
Kina og Russland har bidratt betydelig til stabiliseringen av Taliban-styret i Afghanistan. I bunn og grunn setter de pris på at Taliban-lederne, under ekstremt vanskelige forhold, likevel har klart seg relativt godt. Dette er også oppfatningen i de sentralasiatiske hovedstedene.
Derfor, fra et regionalt perspektiv, er utvidelsen av CPEC til Afghanistan og dets uunngåelige integrasjon med Sentral-Asias intensiverende BRI-prosjekt å betrakte som det mest håndgripelige resultatet fra Kina-Sentral-Asia-formatet. Disse prosessene vil styrke SCO – og vil forhåpentligvis også bringe India om bord på et tidspunkt.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Badrakumar:
Russia, China take holistic view of the Pamirs and Hindu Kush
Les også:
Kina tar lederrollen i Sentral-Asia
En «akse av sju» for å supplere SCO
Tidligere fransk økonomiminister: «Hvordan fører USA økonomisk krig mot oss?»
Av red. PSt - 5. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/tidligere-fransk-okonomiminister-hvordan-forer-usa-okonomisk-krig-mot-oss/
Arnaud Montebourg, tidligere økonomiminister i Frankrike for Parti Socialiste, tar bladet fra munnen og sier i klartekst sannheten om hvordan USA fører økonomisk krig mot Europa og Frankrike.
Det er Arnaud Bertrand som har lagt ut intervjuet på Twitter i en engelsk oversettelse han sjøl har gjort, og som vi igjen oversetter til norsk her. Vi håper leserne tilgir oss denne omveien, men vi har ikke tilgang noen utskrift av den franske originalen.
Spørsmål: Hvilken metode bruker amerikanerne for å føre økonomisk krigføring mot oss?
Arnaud Montebourg:
«De bruker militære verktøy. Først og fremst bruker de alle lytte- og etterretningssystemene som de bygde etter 9/11. De lytter ikke til terrorister…vel de gjør det og det er veldig bra…men de lytter til utenlandske selskaper som konkurrerer med deres.
Så det er veldig enkelt, det ble klart i 2014 da Snowden avslørte at det var 75 millioner samtaler og e-poster som hadde blitt utnyttet av NSA mot Frankrike, da Pierucci (Frédéric Pierucci, tidligere leder av Alstom, o.a.) – en mann som burde bære Æreslegionen i dag fordi han forsvarte Frankrike i stedet for USAs interesser ved å gå med på å sone to uberettigede år i fengsel i amerikanske fengsler i Alstom-saken… da Mr. Pierucci ble tatt i varetekt på Manhattan av påtalemyndigheten la de under nesen hans 1 million e-poster. Hvordan fikk de 1 million e-poster? Ved ulovlig avlytting. 1 million e-poster: det ville tatt en advokat 3 år å lese gjennom dem… så han kunne ikke forsvare seg selv.
Så det er de militære verktøyene.
For det andre har de et verktøy som kalles ekstraterritorial lov. Amerikanerne bruker en form for lov, som er en imperialistisk lov, som består i å påberope seg retten til å blande seg inn i saker som på ingen måte angår dem. Eksempel: Alstom, en kontrakt mellom Indonesia og et fransk selskap. De mener at det var et lovbrudd som ble begått i denne saken for 10 år siden, og de saksøker Alstom! USA er ikke et offer, ingen amerikanske selskaper var involvert i denne saken. De erklærer seg som verdens politimann ved å undergrave lands suverene interesser. Derfor er dette innblanding. De gjør det på ALLE felt, og spesielt på det økonomiske feltet.
For eksempel ITAR (International Traffic in Arms Regulations, o.a.). ITAR er interessant: USA har satt opp ei liste over 22.000 komponenter som de gir seg selv rett til å autorisere eller ikke eksportere fra en fremmed makt. Eksempel: du kjøper en lakk for å legge på vingen til Rafale [et fransk jagerfly] som er på ITAR-listen fordi det ikke produseres i Frankrike, men i USA eller andre steder… på grunn av denne enkeltlakken tillater de seg selv retten til å si: ‘du har rett til å eksportere til et slikt land, men ikke til dette fordi det er en fiende av USA’. Hvorfor skulle jeg bry meg om han er en fiende av USA? Fiendene til mine allierte er ikke nødvendigvis mine fiender! Eksempel: de forbød eksport av Rafales til Egypt på grunn av ITAR. Er det slik, og hvorfor? Så det haster med å produsere disse 22.000 produktene i Frankrike… Eller i Europa, i allierte land som også er ofre for ITAR. Dette er en suveren politikk.
Jeg kan også fortelle deg om American Patriot Act. 2001, 11. september, hva gjør de? Når et fransk selskap kjøpes av et amerikansk selskap, har den amerikanske regjeringen ensidig makt til å be om all informasjon om et selskap kontrollert av et amerikansk selskap. Absolutt all informasjon: patenter, teknologier, mennesker osv. Uten noen motivasjon og uten rettslig autorisasjon, noe som betyr at dette er ulovlige søk.
Dette er grunnen til at jeg i saken om overtakelse av ventilene som utstyrer våre atomubåter og kraftstasjoner – Segault-ventilene som er produsert i Mennecy, Essonne – grep inn ved å si «det er uaktuelt at denne virksomheten går under amerikansk kontroll» og det er nå et selskap som kontrolleres av kanadiere. Kanadiere har ikke ekstraterritoriale rettigheter, det er ikke et problem å jobbe med kanadiere. Men amerikanere er forskjellige fordi de er rovdyr. Dette er grunnen til at jeg sa «det er uaktuelt at Segault, som utstyrer våre atomubåter, gir vår informasjon til en fremmed makt». Fordi kanadiere ikke har rett til å gjøre det, er det kriminelt hvis de gjør det. Men for amerikanere er det lov å gjøre det!»
Kommentar:
Arnaud Montebourg sier jo her det vi har sagt lenge, nemlig at USA fører økonomisk krig mot sine «allierte».
Sjelden har det vært tydeligere enn under USAs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina. Der sørger USA for at deres «allierte» tømmer statskassene sine for å støtte USAs våpenindustri, slik den norske «venstresida» går så entusiastisk inn for. De sørger for at de «allierte» tømmer sine egne våpenlagre, slik at de må kjøpe nye amerikanske våpen i framtida, og dermed sette seg i enda støtter gjeld til amerikanske finansinstitusjoner. De sørger for å ødelegge tilgangen på billig russisk energi til Europa, slik at europeisk industri må legge ned eller må flytte til USA, og at Europa må kjøpe dyr amerikansk energi. Og de sørger for at det er Europa som må ta seg av flyktningene og som eventuelt blir dratt inn som slagmark i denne krigen.
Dette kan naturligvis skje fordi Europa har en så servil/korrupt/dum (stryk det som ikke passer) politikerkaste at de uten motstand lar USA føre krig mot oss under dekke av «NATO-solidaritet».
SR-bank og banksystemet
Av Foreningen lov og helse - 5. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/sr-bank-og-banksystemet/
Av Terje, Foreningen lov og helse.
Vi fortalte for kort tid siden historien om en bankkunde i DNB. Nå skal vi fortelle en historie om to andre bankkunder, vi kaller dem i denne artikkelen Vigdis og Solveig, og denne gangen er det SR-bank (Sparebank 1 SR-Bank) det gjelder.
Historien til Vigdis begynte med at hun ville kjøpe gull og sølv i mars 2023. Hennes bank som da var Sparebanken Vest nektet henne rett og slett dette, de blokkerte transaksjonene og sperret til og med ID-brikken hennes. Vigdis byttet derfor bank til SR-bank hvor hun hadde vært kunde tidligere i mange år. Sparebank Vest hadde for øvrig tidligere nektet henne å investere i krypto-valuta, gjennom en app som DNB og andre banker selv bruker, så dette var siste dråpen i begeret.
Men også i SR-bank ble transaksjonene blokkert. Etter hver ringte det en dame fra sikkerhetsavdelingen til SR-Banks hovedkontor i Stavanger,som utrykte en bekymring for at “noen” hadde overtalt henne til å kjøpe gull og sølv. Det hjalp ikke det spøtt at Vigdis uttrykte sitt ønske om å faktisk kjøpe gull og sølv. På spørsmål om hvordan banken kunne gjøre slikt, svarte damen fra sikkerhetsavdeling enkelt og greit at i kraft av sin rolle hadde hun rett til å nekte Vigdis å gjennomføre kjøpet.
På slutten konfronterte damen fra sikkerhetsavdelingen Vigdis med at hun hadde opprettet konto i SR-bank og med en gang opprettet såkalt valutakonto, og dette var ikke “rett oppførsel” ifølge sikkerhetsdamen i banken. Vigdis responderte på dette med å spørre om det var slik at hun rett og slett ikke oppførte seg pent nok, og da slang damen fra banken på røret.
Senere ringte det en annen dame fra sikkerhetsavdelingen. Hun var like bekymret som den forrige, og spurte i tillegg om Vigdis hadde gjort slike kjøp før, noe Vigdis bekreftet. Da ville bankdamen vite alt om disse tidligere kjøpene, alle detaljer om når og hvor osv, noe Vigdis ikke ville svare på. Hun sa at dette var gjort via en annen bank, og at dette var privat informasjon som SR-bank ikke hadde noe krav på å vite. Da ble Vigdis konfrontert med at hun var mistenkelig hemmelighetsfull.
Du tenker kanskje at enden på denne absurde visa er at det ordnet seg til slutt, men enden på historien er ganske enkelt at Vigdis ikke fikk lov til å kjøpe gull og sølv overhodet!
Vigdis sin venninne Solveig opplevde også mye av det samme hos SR-bank. De fikk hjelp av en person med økonomisk utdannelse og kunnskap til å skrive en klage til SR-bank. Her er klagen nærmest i sin helhet, da den har en rekke interessante elementer:
Klage innsendt til SR-bank
Vi er to kunder som ikke er fornøyd med kundebehandlingen i SR-bank. Vigdis har vært kunde i banken i minst 10 år tidligere da SR-bank var lokalisert ved gamle Sandnes rådhus. Hun ble kunde igjen 28.3.23, og fikk opprettet en valutakonto. Solveig har vært kunde i SR-bank i minst 30 år.
Vi ville begge kjøpe råvarene gull og sølv. Disse råvarene brukes mye i forbindelse med det grønne skiftet i bilindustrien og solcelleindustrien med flere. Alle forespurte skjemaer og erklæringer ble fylt ut av Vigdis. Hun hadde også kunderådgiver på tråden hele tiden for å få gjort dette riktig.
Solveig fylte ut hvitvaskingserklæring under tvang for å kunne betale for råvarene. Da hun etter dette fikk et nytt, samt flere spørsmål, forstod hun at dette ikke var en vei å gå, da spørsmål og erklæringer ingen ende ville ta.
Begge kundene fikk oppringninger fra sikkerhetsavdelingen i banken. Vigdis fikk oppringning fra to damer, Trine og Marit. Den første mer nedlatende enn den andre.
Solveig hadde oppringing fra Trine.
Vigdis’ opplevelse med sikkerhetsavdelingen
Trine fra sikkerhetsavdelingen uttrykte meget stor bekymring for meg gjennom samtalen for at jeg ikke skulle bli svindlet. Takket for det. Hun lurte på på om jeg hadde blitt manipulert, hvordan jeg hadde kommet på at jeg skulle kjøpe dette, hvor og hvordan jeg skulle oppbevare dette, hvordan dette skulle sendes, hvorfor jeg ville kjøpe, hvorfor jeg mente at å ha pengene på konto var et tapsprosjekt. Trine Olsen krevde dokumentasjon fra mottaker som kvittering, faktura osv. Jeg sa at da må jeg kjøpe først for å få det. Hun krevde kvittering likevel. Stilte veldig mange spørsmål som jeg ikke forstod var relevante. Det gjorde at jeg ikke hadde så lyst å svare på disse spørsmålene, og stilte spørsmål tilbake om hvorfor jeg skulle svare på dette. Sa på et tidspunkt at jeg følte det var meg hun var ute etter, og at dette var som om hun var en verge.
Det at jeg nylig var blitt kunde, hadde fått valutakonto og skulle gjøre en slik handel var ikke rett oppførsel. “Oppfører jeg meg ikke pent nok?” rakk jeg å spørre før hun slengte på telefonen.
Marit (håper ikke jeg blander navnene) fra sikkerhetsavdelingen uttrykte også meget stor bekymring for meg og ønsket ikke at jeg skulle bli svindlet. Hun lurte på om ikke jeg var enig i at hun hadde mer opplysninger angående svindel enn det jeg hadde, jeg sa meg enig. Hun lurte på hvor pengene havnet hvis de kom i feil hender, menneskesmugling, narkotika, våpen var mine forslag. Marit spurte om jeg ville være en del av det. Marit lurte på om jeg hadde handlet med sølv eller gull før, hvilket jeg bekreftet. Hun lurte på hva, hvor, hvordan, hvor mye, oppbevaring osv. Jeg sa dette ikke hadde vært transaksjoner gjennom SR-bank, at dette ville jeg ikke gi henne informasjon om. Da var jeg hemmelighetsfull og vanskelig kunde. Jeg fortalte om andre jeg kjente som var kunde i SR-bank. De hadde handlet hos samme selskap som jeg vil handle hos uten problemer og ingen spørsmål verken fra sikkerhetsavdeling eller noen, og at dette også var store beløp. Da skulle hun ha navn og informasjon om dem, hvor lenge jeg hadde kjent dem osv. Den informasjonen fikk hun ikke. Det at jeg hadde fått valutakonto på så kort tid var feil, en feil banken hadde gjort. Jeg spurte etter reglene for dette, det fikk jeg ikke svar på.
Jeg stilte spørsmål tilbake, og da sa hun hvem er det som stiller spørsmålene her, ergo enveis. Jeg sa jeg forstod og var klar over at banken ikke liker at kunder stiller spørsmål. Sa også at jeg opplevde dette som politiavhør. Jeg foreslo for Marit om det ikke var naturlig å undersøke hos mottaker av pengene. Det virket hun ikke særlig interessert i. Hun skulle sjekke saken nærmere og gi meg en tilbakemelding. Den har jeg ikke mottatt enda.
Solveigs opplevelse med sikkerhetsvadelingen og SRbank:
Alle jeg har vært i kontakt med er opptatt av svindling. Det startet med informasjon fra Lotti om tidsfrister å fylle ut erklæringen , ellers ville den bli kansellert. Samtidig som hun sendte info om at svindlere brukte tidsfrister og kundens frykt og andre følelser. Trine var ikke interessert i å undersøke mottakers dokumentasjon, ei heller Lotti. Dette finner jeg høyst underlig hvis de er så ekstremt opptatt av at jeg ikke skal bli svindlet.
Trine foretok et avhør, deretter stilte hun manipulerende spørsmål der hun inntok rollen som min beskytter og overformynder. Slike måter å samtale på finnes i psykologien.
Vi går ut fra at sikkerhetsavdelingen har tatt opp disse samtalene, og anbefaler å høre på opptakene.
Vigdis har sendt dokumentasjon om mottaker av pengene til svindel@sr-bank.no
Vi krever dokumentasjon fra banken som viser det er ulovlig å kjøpe råvarer.
Bankens ansatte må fremlegge dokumentasjon på hvorfor en har stoppet dette. De vil bli holdt personlig økonomisk ansvarlige om slik dokumentasjon ikke blir fremlagt. Vi oppfatter dette som en direkte personlig trakassering fra bankens ansatte.
Alle spørsmål skal være skriftlige, og tydelige (ikke tvetydige). Vi krever dokumentasjon som viser at banken har lov å stille disse spørsmålene.
Vi vil være behjelpelige med å svare på relevante spørsmål så godt vi kan.
Vi gjør banken ansvarlig for tap vi har grunnet sen behandling og avslag. Dette gjelder også vår tidsbruk. Dette vil vi komme nærmere tilbake til.
Hvitvaskingsloven
Loven mot hvitvasking og terrorfinansiering er det bankene legitimerer sine inngripener overfor kunder med. Det er definisjonene av straffbare handlinger (hvitvasking) i straffeloven § 337 som gjelder også for hvitvaskingsloven:
Definisjonen av hvitvasking er i mange henseender ikke så komplisert; hvis noen har fått penger fra straffbar virksomhet er dette ulovlige (“svarte”) penger. Ifølge for eks. KRIPOS er da handlinger som sikrer utbyttet eller forsøker å skjule pengenes ulovlige opphav hvitvasking. Hvis jeg har arvet penger, som i tilfellet med vår sak om DNB, eller jeg har penger på konto fra mitt lønnede arbeid, er dette naturligvis lovlige midler. Da kan ikke en bank gripe inn som om disse lovlige midlene var ulovlige (“svarte”). Hvis jeg da vil bruke de lovlige midlene mine på å kjøpe for eks. gull eller investere i crypto-valuta bortfaller naturligvis hvitvaskingsloven som legitim og legal grunn for inngripen fra banken. For at den loven skulle gjelde måtte det være konkret mistanke om at mine midler er “svarte” penger, som i transaksjonen skal “vaskes hvite”.
Nå skal det sies at selve loven er en skandale i seg selv, bare se på hva den gir banken fullmakter til (om disse fullmaktene egentlig er lovlige er for øvrig et interessant spørsmål):
Dette er en lovtekst som er et totalt kontrollregime, umyndiggjøring samt krenkelse av folks frihet. Det er mange elementer her hvor implikasjonene kan bli ganske drøye, som for eks. der det står at “dersom det avdekkes forhold som avviker fra bankens kjennskap til kunden”, eller “… en transaksjon er uvanlig ut fra kundes kjente forretningsmessige eller personlige mønster”. Her ligger det implisitt at banken skal kjenne dine vaner og mønstre, og gjør du noe som avviker fra dette kommer banken dundrende inn. Hvis jeg aldri har kjøpt gull før i mitt liv, og så skal gjøre det for første gang, avviker jeg jo “fra kjente mønstre”.
Det er riktignok slik at denne (skandaløse) paragrafen kunne vært praktisert på en relativt skånsom måte, fordi det å undersøke kan bety så mangt. Vi kan se for seg dette tenkte tilfelle:
Banken (som ringer kunden): “Hei, det er fra banken din. Vi sitter jo på masse informasjon om deg slik at vi vet om dine økonomiske vaner og mønstre, vi lever jo i et dramatisk økende overvåkningssamfunn som du sikkert vet, og nå har det kommet et avvik i disse vanene og mønstrene dine, så da er vi lovpålagt å undersøke. Det ser ut til at du har tenkt å bruke en større sum på å kjøpe gull?”.
Kunden: “ja det stemmer. Det er ikke noe galt på ferde her, jeg har bare tenkt å bruke mine oppsparte midler til å investere i en del gull”.
Banken: “ja vi forstår, vi skal ikke spørre mer om hvorfor du vil gjøre dette, det er jo din sak at du vil bruke dine penger til å gjøre et slikt kjøp. Da har vi undersøkt og alt er i orden, ha en fin dag”
Den ovennevnte tenkte dialogen kunne like gjerne gjaldt med begrunnelse i 2. ledd bokstav B (stor sum), banken ringer å spør, du svarer, og saken er ute av verden. Da har de undersøkt (det de egentlig ikke har noe med), men undersøkelsen er tross alt temmelig skånsom og ikke veldig inngripende (til tross for overvåkings-elementet i det hele).
Men denne ovennevnte dialog er jo en fiksjon, og banken agerer trolig ut fra helt andre motiver, som vi skal komme tilbake til.
Så hva med terrorfinansiering. Hvis banken sitter på konkret informasjon om at for eks. gullforhandleren finansierer terrorgrupper eller virksomhet kan man kanskje anse loven som virksom for eventuelle inngripen eller såkalte “kundetiltak” som det heter. Men det må her presiseres at både når det gjelder hvitvasking og når det gjelder terrorfinansiering kan ikke banken mer eller mindre finne opp en bekymring for dette; de må ha konkret informasjon og mistanke. De holder for eks ikke for banken å si til kunden at siden kunden skal bruke en stor pengesum (av lovlige midler) på et slikt kjøp så er banken generelt bekymret for at det er snakk om hvitvasking eller terrorfinansiering og deretter sabotere kjøpet/transaksjonen. Til tross for at det utrolig nok i 2. ledd bokstav B står at stor sum gir grunn for å undersøke (men det å undersøke er noe annet enn å sabotere/nekte transaksjonen) er ikke kun stor sum selvstendig grunn til å mistenkte hvitvasking eller terrorfinansiering.
Grensen for inngripen og umydiggjøring
Det som derimot kom frem i disse to sakene var at banken “var bekymret for at kunden ble svindlet”. Men dette er jo noe helt annet, og har ikke noe med hvitvasking eller terrorfinansiering å gjøre. Kan banken da hjemme seg bak denne loven og bruke denne til inngrep?
Rent prinsipielt kan vi også diskutere hvor grensen for inngripen og “hjelp” går før det er snakk om ulovlig umyndiggjøring eller nærmest som underslag å regne. Har ikke det enkelte individ en frihet som blant annet dreier seg om retten til å bruke pengene sine slik den vil, og kjøpe det den vil, også om det er et dårlig kjøp? Hvis jeg skal kjøpe brukbil, og banken har en formening om at jeg blir lurt i denne handelen, ved at for eks. bilen har mye lavere verdi enn det bruktbilselgeren tilbyr meg den for, kan banken da “hjelpe” meg ved å stoppe transaksjonen?
Ut fra informasjonen i disse to sakene, og flere andre lignende saker vi kjenner, er det for oss ganske tydelig at bankene er svært “kreative” i sin bruk av ovennevnte lov, såpass kreativ at det må regnes som lovbrudd av banken.
Hvorfor dette skjer og hva banksystemet er
Vi første artikkel om DNB avsluttet vi med et avsnitt med samme overskrift som dette. Jeg skal bare gjenta et par ting derfra. En essensiell ting å forstå er at banken ikke utelukkende oppbevarer pengene dine, pengene kan som vi har vist heller ikke i praksis nødvendigvis regnes som 100 % dine egne. Når du setter inn penger på en konto blir du en form for kreditor, og banken tilsvarende debitor. Dvs. du har lånt pengene til banken, hvor banken så disponerer dine penger til sine finansielle krumspring. I nedgangstider, og når kollaps truer, som i dag, blir bankens behov for å hindre degi å disponere det du tror er dine penger større, og de vil finne på pussige forklaringer for å beholde pengene “dine” i sitt system så lenge som mulig.
Vi vet jo ikke 100 % sikkert, men det er svært sannsynlig at grunnen til at bankene til Vigdis og Solveig nektet dem å bruke pengene “sine” på å investere i sølv og gull, er at de norske bankene er i dyp krise ogteknisk sett er konkurs. Bankene må derfor drive, og har egentlig allerede lenge drevet virksomheten sin på kreditors regning, noe som for øvrig er straffbart.
Banksystemet er etter de fleste kriterier et kriminelt kartell, selv om det naturligvis ikke er slik at den enkelte bankansatte er klar over dette eller nødvendigvis kan lastes. Dette kartellet har røtter flere tusen år tilbake i tid, og må regnes som et av de mest dominerende kartellene gjennom historien.
Banksystemet i dag har også en stor komponent som dreier seg om kontroll, også over folks tanker og meninger, og vi kan nok forvente enorm tilstramming på dette i årene fremover. Vi har allerede sett tegnene. Du husker kanskje hva som skjedde med protestantene i Canada som protesterte mot myndighetenes vanvittig Covid-politikk? Det ble samlet inn penger fra befolkningen til de store demonstrasjonene, og et stort beløp av disse pengene ble beslaglagt/frosset av TD Bank.
Husker du hva som skjedde da The Grayzone kritiserte USAs myndigheter for blant annet angrepet på Iran-general Soleimani? Vi kan jo la The Grayzone selv fortelle:
Following the US government’s assassination of top Iranian general Qassem Soleimani, PayPal has delayed and blocked numerous small donations to The Grayzone that mentioned this website’s news coverage of Iran.
At the same time, social media giant Facebook has censored a The Grayzone video reporting on the US government’s escalation against Iran and its ally Hezbollah.
Her ser vi altså bank og storfinans gå hånd i hånd med Big Tech og Facebook for den fullstendige narrativ- og meningskontrollen. PayPal er for øvrig notoriske:
Høsten 2021 kunne vi lese at Sparebank 1 innførte begrensninger på bruk av kredittkort, noe som var temmelig i samme ånd som de øvrige eksemplene vist i denne artikkelen:
I praksis vil de nye reglene innebære at kundene ikke lenger kan kjøpe og selge Bitcoin, eller andre virtuelle valuta eller investeringstjenester med master-kortet.
– Kredittkortet er ikke ment å være et betalingsmiddel for finansielle spekulasjoner, og å legge på bruksbegrensninger for dette er etter vår mening å ta sosialt ansvar, sier hun.
Å kjøpe billetter til konserter eller andre arrangement hvor selger tar en høyere pris enn ordinær pris, vil også bli vanskelig etter de nye reglene, om du vil bruke kredittkortet ditt.
Hvis man leser Orwells bok 1984 samt bruker noen timer på å sette seg inn hvordan et Social Credit System fungerer; et kontrollsystem som angivelig har kommet veldig langt i Kina, kan man jo få en litt urolig følelse i magen. Hvis man legger til at vi var nære å få innført et krav om å ta en eksperimentell (og giftig) medisin/vaksine for å få delta i betydelige deler av samfunnet i Norge (koronasertifikatet), og at dette faktisk ble innført mange steder i verden, kan jo denne urolige følelsen bli enda et hakk sterkere.
Denne artikkelen ble først publisert av Foreningen lov og helse.
Irak ønsker at Kina skal være hoveddeltaker i prosjektet som knytter Vest-Asia til Europa
Av red. PSt - 5. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/irak-onsker-at-kina-skal-vaere-hoveddeltaker-i-prosjektet-som-knytter-vest-asia-til-europa/
Bagdads nylig annonserte transportprosjekter på 17 milliarder dollar tar sikte på å omforme Iraks økonomi etter tiår med krig og okkupasjon.
Av nyhetsdesken i The Cradle.
Iraks transportminister Razzaq al-Saadawi sier at han forventer at Kina vil være en stor deltaker i et infrastrukturprosjekt på 17 milliarder dollar som søker å forbinde Vest-Asia og Europa og gjøre Irak til et regionalt transportknutepunkt.
«Den irakiske regjeringen ønsker Kinas deltakelse i Development Road-prosjektet velkommen, enten det er i implementering eller investering,» sa Saadawi i en uttalelse etter å ha møtt den kinesiske ambassadøren Cui Wei 31. mai.
«Vår regjering hilser Beijings deltakelse i Development Road-prosjektet velkommen, og døren er åpen for alle land til å delta, først og fremst Kina,» understreket den irakiske tjenestemannen, og la til at den kinesiske ambassadøren hadde vist «klar interesse for å få vite om mange av detaljene og komponentene.»
Torsdag møtte Wei Iraks statsminister Mohammed Shia al-Sudani, og fortalte ham at «Development Road-prosjektet er veldig viktig for Irak, det vil være en vei for fred og velstand i regionen og vil være et komplement til Belt and Road-initiativet. ”
Development Road-prosjektet, som knytter Al-Faw-havna på Gulfkysten, som er under utbygging, til Iraks nordlige grense mot Tyrkia, er ment å omforme Iraks økonomi etter tiår med krig og krise.
Det innebærer bygging av 1200 km med jernbanelinjer og en ny motorvei som vil redusere transportkostnader og transitttider mellom de to kontinentene.
Sudani kunngjorde prosjektet 27. mai under en konferanse med representanter fra transportdepartementet fra Iran, Jordan, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia, Syria, Tyrkia og De forente arabiske emirater.
«Vi ser på dette prosjektet som en pilar i en bærekraftig økonomi, en kopling som tjener Iraks naboer og regionen, og et bidrag til økonomisk integrasjon,» sa den irakiske statsministeren.
Etter møtet med den kinesiske ambassadøren denne uken, antydet Saadawi at det skal holdes en ny konferanse om prosjektet for å ønske Kinas engasjement velkommen, men oppga ingen dato.
Kina er en av de største kjøperne av Iraks olje og en av landets viktigste handelspartnere. Handelen mellom de to nasjonene nådde 53,37 milliarder dollar i fjor, en økning på 43 prosent fra 2021.
Irak var den største mottakeren i Vest-Asia av investeringer knyttet til Kinas Belt and Road Initiative (BRI) i 2021, og mottok mer enn 10,5 milliarder dollar i investeringer.
Tidligere i år kunngjorde den irakiske sentralbanken at den ville tillate handel fra Kina å gjøres opp direkte i yuan i stedet for amerikanske dollar.
Les også: Iraq’s 2023 budget ignites a new era of development after 50 years
Iraq showcases $17-billion Development Road project that will link Asia to Europe
Kommentar: Midtøsten omskapes mens vi ser på
Før USA gjennomførte sine sanksjoner og ikke minst sin forferdelige massakre av en krig mot Irak var landet riktignok et diktatur, men et ganske velstående og velfungerende samfunn. Minst en halv million barn døde på grunn av USAs sanksjoner og bombinga av «blodveien» til Baghdad, ildstormen og nedslaktingen av sivile i Fallujah, og bruken av terrorbombing, islamistiske jihadister og så videre i det uendelige, har ødelagt Iraks økonomi og samfunnsliv til det ugjenkjennelige. Hvor mange millioner mennesker er drept eller har fått sine liv ødelagt.
Og så kommer Kinas med sitt silkeveibelte og lanserer noe helt annet: investering, handel, infrastruktur, velstand. Er det vanskelig for irakere å velge hvilken vei de foretrekker, den vestlige «regelbaserte orden» med dens vilkårlige bomber eller Kinas BRI?
Da Kinas president Xi Jinping klarte å få Saudi-Arabia og Iran til å legge ned stridsøksene og gå inn for samarbeid, ble det en katalysator av et omforming av Midtøsten som vi ennå ikke ser rekkevidden av. Vi snakker om det vi kan kalle sivilisasjonens vugge eller den fruktbare halvmåne, en del av verden som hadde matematikk og skriftkultur før Europa hadde begynt å utvikle landbruk. Hva kan skje når Iran, Irak, Syria, Egypt og så videre kan riste av seg hundre år eller mer med imperialistisk åk og begynne å utvikle sitt potensial?
Det er intet annet enn verdenshistorie som skapes her og nå, og Vesten har ingen anelse om hva som foregår. Legg også merke til at også Irak melder seg på i den prosessen vi har kalt avdollarisering.
Norge skal gi milliard-støtte til ulønnsomme prosjekter
Av Pål Steigan - 5. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/norge-skal-gi-milliard-stotte-til-ulonnsomme-prosjekter/
– slik at enda flere ulønnsomme fabrikker kan bygges.
– Hvis Norge matcher utenlandske subsidier, er vi i en situasjon der vi subsidierer havvind for å sende kraft til en subsidiert grønn industri, skrev NHH-professor Lars Sørgard i et oppsiktsvekkende leserinnlegg i DN nylig der han kritiserer regjeringen.
Det er Nettavisen som gjengir innlegget.
Sørgard er mest kjent som lederen av Energikommisjonen. Han er bekymret for at politikerne nå skal åpne et subsidiesluk for å bygge prosjekter som skal gjøre Norge fattigere.
Han mener subsidiene av Norges første havvindprosjekt, som egentlig skulle være lønnsomt, kan bli 50 milliarder kroner. Det er mer enn Norge bruker årlig på bistand. Regjeringen har nettopp vedgått en gigantisk kostnadssprekk. Det skal bygges likevel.
Sørgaard er en av stadig flere som nå kritiserer subsidieutviklingen i Norge. «Uansvarlig og useriøs bruk av skattebetalernes penger», mener DN.
Da Regjeringen i fjor bestemte seg for å styrke Norges klimamål til å kutte «minst 55 prosent» innen 2030, var det uten en plan eller utredning av om det var mulig eller hvor mye det ville koste.
På spørsmål fra Nettavisen den gang om nøyaktig hvor kuttene skulle tas, svarte regjeringen at det skulle tas over alt, uten å peke på noe konkret: «Det viktigste virkemiddelet er økt CO₂-avgift, som gjør at næringslivet omstiller seg der hvor det lønner seg mest, først. Det finner næringslivet best ut av selv», var svaret fra klimadepartementet.
Siden den gang har klimasatsing etter klimasatsing gått i vasken. Men Miljødirektoratet sier at en enda høyere CO2-avgift ikke er nok.
Det store spørsmålet i Norge har lenge vært: «Hva skal vi leve av etter oljen?»
Det spørsmålet går som hånd i hanske med klimamålene Norge har vedtatt. For regjeringen ønsker at klimasatsing skal være er den nye oljen.
CO₂-fangst og lagring. Havvind. Batterier. Hydrogen.
Kommentar: Ei regjering som gir bort arvesølvet og ødelegger Norge
Professor Lars Sørgard setter fingeren i øyet på problemet vi har i Norge i dag. Regjeringa er så forhekset av ønsket om å «nå klilmamålene» at den er villig til å gjøre hva som helst, bare det kan kalles «grønt». Alt det Norge liksom skal satse på etter regjeringas mening er gigantiske underskuddsprosjekter. Å subsidiere alt dette er å kaste gode penger etter dårlige penger. Dette vil gjøre Norge fattigere,
Det vil gjøre deg, og ikke minst dine barn og barnebarn fattigere.
Hadde regjeringa vært oppriktig opptatt av klima, så ville den ha kunnet fastslå at Norge allerede har en av verdens aller mest miljøvennlige energiforsyninger. Det er ingen grunn til å gjennomføre noe «grønt skifte» i Norge.
Subsidierer de rike
Det regjeringa gjør er å lage suppestasjoner for de rike der de med henvisning til «klimamålene» kan få overført titalls av milliarder kroner til totalt meningsløse og ulønnsomme prosjekter. Og fordi de er ulønnsomme, vil vi aldri kunne leve av dem. For regjeringa er ikke det noe problem. Det er bare å tømme ytterligere milliarder ut av statskassa i enda flere subsidier.
Og statskassa der er oss alle. Det er vi og kommende generasjoner som skal få betale kostnadene med å ha den dårligste regjeringa vi noensinne har hatt. Milliardærene må skoggerle på vei til banken, vel vitende om at for å få mer er det bare å lage enda en utredning som krever «mer satsing på alternativ energi».
Nettavisen skriver:
Regjeringen vil dessuten ha betydelig mer havvind enn Norge har behov for. Det er derfor nødvendig å bygge et eget nettverk av eksportkabler i Nordsjøen slik at vi kan eksportere strømmen vi har subsidiert til våre naboland. Statsministerens kjærlige brev til EU-kommisjonens leder om strømmen EU skal få kjøpe har fått mye oppmerksomhet.
Vi holder oss med en svindyr politikerkaste
Nedenfor gjengir vi det vi skrev i 2020, om merk deg at det er blitt enda verre på de tre årene som har gått. Et samlet Storting, med Rødt og SV på plass, har blant annet vedtatt å gi bort nær 80 milliarder kroner til våpenindustrien og oligarkene i Ukraina, samt at subsidiene til meningsløse energiprosjekter er blitt enda mer vanvittige. Og ikke minst ble det brukt 300 milliarder bare i 2020 på en spinnvill «koronapolitikk».
Dette er den internasjonale finanskapitalens og våpenindustriens regjering. Spørsmålet er hvor lang tid det går før nordmenn flest skjønner at vi ikke har råd til å holde oss med en så svindyr politikerkaste.
Her er hva vi skrev 18. februar 2020:
I nyttårstalen i 2007 lovte Jens Stoltenberg at Norge skulle gjennomføre en «månelanding» ved å utvikle en teknologi som skulle redde verdens klima. Det dreide seg om et prosjekt som skulle gjøre det mulig å rense utslipp av klimagasser. I 2013 måtte man slå fast at dette var penger kastet rett ut av vinduet og at hele månelandinga hadde kræsjlandet. De rødgrønne brukte 7,2 milliarder kroner på utvikling av teknologier for fangst og lagring av CO2.
Også regjeringa Solberg ville bruke milliarder på karbonfangst, nemlig mellom 7,2 og 12,6 milliarder kroner.
I en rapport om karbonfangst og lagring fra 2017, som ble utført på oppdrag fra regjeringa, var konklusjonen at Norge bør droppe sine prosjekter for å fange og lagre CO₂, for de er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Det foreligger ingen sluttrapport over hvor mye det totalt er kastet ut av vinduet siden 2007 til ingen nytte. Men det er svært mange milliarder. Og ikke nok med det. Nå vil Jonas Gahr Støre kaste enda flere milliarder den samme veien. I noe som kalles en «gigasatsing på hydrogen» skal det brukes mange milliarder, man sier ikke en gang hvor mange. Og mange av dem skal brukes på det Stoltenberg og Solberg har mislykkes med, nemlig karbonfangst og lagring. Dette skal gjøres for å bruke naturgass for å lage hydrogen, og dermed redusere energien man får ut til en brøkdel av den energien man putter inn. Fordi «klima».
Vi har en planøkonomisk politikerkaste som tror at teknologier skapes ved å pøse ut statlige milliarder, helt uten å se på det samfunnsøkonomiske regnestykket av det de holder på med. Denne kasten, som jo er finansiert av oljepenger via statskassa, lærer ikke, og ser heller ingen grunn til det.
Men det er mye verre enn som så
I Norge finnes det på begge sider av den såkalte politiske skillelinja en lavkirkelig klokkertro på at jo mer bistand Norge pøser ut over verden, jo bedre blir verden, og ikke minst jo bedre framstår vi, det vil se de.
Norge brukte 13 milliarder bistandskroner på å skape staten Sør-Sudan, og forfatteren Bibiana Dahle Piene beskriver dette i boka Norge i Sudan – På bunnen av sola, som et reint Klondyke for NGOene. De gikk så langt at at myndighetene ikke selv tok seg bryet med å bygge egne systemer og institusjoner. Pengene – og arbeiderne – kom alltid utenfra. Som regel fra Norge.
I boka Det internasjonale gjennombruddet viste professor Terje Tvedt hvordan overgangen fra en solidaritetstankegang til en bistandstankegang hadde ryddet veien for en bistandsindustri i milliardklassen.
Den samme tankegangen har ligget til grunn når Norge har gitt milliarder av kroner til å «redde regnskogen», uten at det lar seg gjøre å vise til noen vesentlig effekt – hvis man da ser bort fra at korrupte politikere og smarte spekulanter i land som Indonesia og Brasil har blitt søkkrike.
Det totale norske bistandbudsjettet nærmer seg nå 40 milliarder årlig. Også her er det nå «klima» som seiler opp som det viktige satsingsområdet. Regjeringa Solberg la opp til å bruke om lag 4,8 milliarder kroner på klima, miljø og hav i 2019. Men man har knapt nok administrasjon til å håndtere bruken av disse enorme summene, eller for den del kvalitetssikre resultatene.
Det man derimot vet er at Norge har bidratt til å skape noen gigantiske formuer i mottakerlandene, slik som for eksempel Angola. Norge har i tidsperioden 1999 til 2017 bevilget 208 millioner kroner i stat til stat-bistand til Angola, altså penger som ble forvaltet av offentlig sektor, nærmere bestemt president José Eduardo dos Santos. Totalt har Norge gitt 3,2 milliarder kroner i bistand til Angola. Isabel dos Santos, presidentens datter, anklages nå for å ha forsynt seg grådig fra landets statskasse til å bygge opp sitt eget forretningsimperium. Hennes estimerte formue er nå på 2,2 milliarder dollar, og hun anklages for å ha bygd den opp gjennom korrupsjon svindel, skriver International Consortium of Investigative Journalists.
Og slik kunne vi fortsette. Vi vet ikke om bistanden virker slik det sies at den skal gjøre, men det vi vet er at svært mange er blitt rike på den. Det gjelder korrupte ledere i den «tredje verden», men det gjelder også finansinstitusjoner og bistandens egen konsulentindustri.
UD, bistand og elitesirkulasjonen
– Bistandskontrakt ga millionutbytte
13,5 milliarder til krigen mot Syria
Erna Solberg har gitt minst 13,5 milliarder norske skattekroner til krigen mot Syria. Det meste er blitt kanalisert gjennom norske NGOer til organisasjoner med svært intim forbindelse til terroristhærene i Syria. Det finnes ingen kontroll over hvor pengene er blitt av, men de romslige gavene har gjort terroristene i stand til å fortsette sin brutale krig i enda lengre tid enn det ellers hadde vært mulig å gjøre. Og det har gitt Erna Solberg internasjonal status og en jobb i FN-systemet «for å sikre bærekraftmålene».
Solberg lovet bort 500 millioner kroner i superstjerneshow i New York
En stor bidragsyter til Lockheed Martin
Som en av verdens største kjøpere av skandaleflyet F 35 har norske politikere fra «bege fløyer» sørget for å skape en gullgruve for våpenprodusentene, storaksjonærene og topplederne, ikke minst i Lockheed Martin.
Terje Alnes skriver:
«Kampflykjøpet er den største offentlige investering som noen gang er gjort. Selve anskaffelsen skulle koste oss 68 milliarder, men den virkelig store kostnaden blir å drifte flyene. Totalkostnadene ble i 2017 stipulert til 268 milliarder kroner. Men erfaringene fra USA tyder på at F-35 er enda dyrere i drift enn det Forsvaret har lagt inn i kalkylene.»
Hundrevis av millioner til det nazibefengte regimet i Ukraina og til Clinton
Solbergregimet har vist en enorm giverglede overfor det gjennomkorrupte og nazibefengte regimet i Ukraina. I flere år har man gitt rundt to hundre millioner av gangen til Kiev, som direkte tilskudd til statskassa, uten noen som helst mulighet til å kontrollere hvor pengene havner.
Norge øste hundrevis av millioner over Clinton Foundation, noe både Jonas Gahr Støreog Børge Brende var ansvarlige for. «Vi» var de største bidragsyterne – sammen med Saudi-Arabia.
Ukraina, Europas mest korrupte land
Oljefondet – det største sluket av dem alle
Det kalles Statens pensjonsfond utland, noe som er svært så misvisende, siden fondet i hvert fall ikke skal brukes til pensjoner i Norge. Nå er fondet på 10.000 milliarder norske kroner, og det eier 1,5 % av aksjene i verden. Men først og fremst har det stilt risikokapital til rådighet for gigantene på Wall Street. Oljefondet er blitt en kassakreditt for de aller største selskapene, bankene og investeringsfondene. «Vi» er de beste kameratene til Morgan, Rockefeller, BlackRock, Vanguard, State Street og Goldman Sachs. Og det er jo ikke rart. De har fått oljeformuen til disposisjon. Og nå er vi i gang med en ny runde. Nå er det «klima» som skal brukes, og det i stor stil, for å plyndre statskassene både i Norge og mange andre land:
Nå skal statskassene tømmes – fordi «klima»
De norske politikernes gavmildhet med den norske nasjonalformuen har gitt dem muligheter til å menges med verdenseliten og stråler på scener i utlandet. De øser ut av felleskapets kasse, og sikrer seg både berømmelse og lukrative retrettstillinger. Men glem ikke at det er vi som har valgt dem.
Ernæringsfysiolog Poleszynski: – Kjøtt og innmat gir alt vi trenger av næringsstoffer
Av Dag Viljen Poleszynski - 5. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/ernaeringsfysiolog-poleszynski-kjott-og-innmat-gir-alt-vi-trenger-av-naeringsstoffer/
– Begrens kjøttinntaket til 500 gram i uka for miljøets skyld, oppfordrer Miljødirektoratet. – Feil og uvitenskapelig, sier ernæringsfysiolog dr. philos Dag Viljen Poleszynski (76).
Kjøtt og innmat inneholder alt vi trenger av næringsstoffer, inkludert vitamin C. Det er godt dokumentert at å spise kjøtt og animalsk fett er i tråd med vår evolusjonære tilpasning. Kjøtt har dessverre blitt demonisert av vegetarbevegelsen, som knyttes til store pengeinteresser. Profittmarginen på bearbeidede vegetarprodukter er enorm.
– Jeg tror at den nye, nordiske kostanbefalingene, NNR23, vil bli så mye kritisert at tiltroen til rådene vil svekkes i befolkningen. Det vil gi mange ringvirkninger.
Mistet jobben som professor
Som redaktør for Helsemagasinet er han fri og frittalende. Trolig bidro hans frie tale – om fordelene med animalsk fett, for eksempel – til at han i 2003 mistet jobben som professor i ernæring ved Høgskolen i Harstad.
Han starter dagen med fettkaffe med tre eggeplommer i.
– Det holder meg mett hele dagen.
Han sverger til faste, og når ha først spiser, er det ketogen kost med mye kjøtt og animalsk fett. Da han fylte seksti år, fikk han seksti pakker meierismør i gave.
– Forestillingen om at kolesterol er årsak til hjerte- og karsykdom er for lengst avvist i studier. I prinsippet burde ingen gå på kolesterolsenkende medisin, mener Poleszynski.
Hør Poleszynski i Hemalipodden om:
Misforståelsene om årsaker til kreft
Cellemiljøet og mitokondrienes rolle i utviklingen av kreft
Betydningen av store doser vitamin C
At han mottar infrarødt lys fordi det stimulerer immunsystemet
At legene ikke lærer noe om hvordan ernæring kan brukes som medisin, ortomolekylær medisin.
Misbruket av begrepet “konspirasjonsteori”
At ytringsfrihet er en illusjon
Finansstyrt forskning som er tilpasset muligheten for pengestøtte
mRNA er ingen vaksine, men et resultat av uvitenhet, politisk naivitet og farmasiens grådighet
At legens hjerne er som en sveitserost – full av hull
Hør intervjuet med Poleszynski i hemalipodden
Mange russere opplever nå en økonomisk boom: «Takk, Joe Biden!»
Av Scott Ritter - 5. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/mange-russere-opplever-na-en-okonomisk-boom-takk-joe-biden/
Scott Ritter tilbake etter Russland-reise:
Scott Ritter har vært i Russland i noen uker og er tilbake. Han blir i dette videoklippet intervjuet om sine observasjoner og erfaringer fra reisen i landet. Det han forteller er helt motsatt av hva våre medier sier. Vanlige russere sier i dag: «Takk, Joe Biden, for sanksjonene mot oss!» Ifølge Ritter har de ført til en økonomisk boom av investeringer, ikke fra vesten, men fra det globale sør hvor flertallet menneskene på jorden lever. Russlands posisjon i denne delen av verden er styrket på alle måter: diplomatisk, politisk og økonomisk.
Han gir en rekke andre betraktninger om det som nå skjer i Russland. Politisk er oppslutningen om Putin styrket som følge av krigen. Det er vestlig illusjonstenkning å tro og håpe på at Putin faller. Tvert imot. Da Putin åpnet grensene i fjor høst for at alle som ikke ville delta i mobiliseringen kunne få dra, da kvittet han seg samtidig med den siste resten av aktiv opposisjon mot ukrinapolitikken i landet.
Mange russere anser i dag disse som dro til vesten som svikere og har bare forakt til overs for dem, selv mange av de som fortsatt er kritisk til Putins politikk.
Scott Ritter gir også noen betraktninger om krigen som pågår. Ukrainas dilemma er i dag at setter de inn en offensiv med styrker som er trent i vest og som ikke kan samordne virksomhetene sine på grunn av ulik trening og utstyr, da risikerer landet fullstendig sammenbrudd etter at disse styrkene går i oppløsning.
En kan naturligvis la være å tro hva en opprømt Ritter her forteller, men at oppholdet i Russland har gitt han nye betraktninger og styrket det han tidligere har hevdet er det ikke tvil om.
Omtalen av videoen er publisert av Derimot.no.
Intervjuet er gjort av Clayton Morris i Redacted.