Nyhetsbrev steigan.no 05.06.2022
Vestlige våpen fra Ukraina oversvømmer det svarte markedet i Europa
Smarte bynettverk skal undergrave nasjonalstatene og fremme kapitalens agenda
Rapporter om OPEC+ død er sterkt overdrevet
Kritisk analyse av de svenske folkehelsemyndighetenes vurdering av covid-vaksinen
Hvor kommer den militære støtten til Ukraina fra?
Vestlige våpen fra Ukraina oversvømmer det svarte markedet i Europa
Av red. PSt - 5. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/vestlige-vapen-fra-ukraina-oversvommer-det-svarte-markedet-i-europa/
Våpen som dette levert til Ukraina selges nå på svartemarkedet på internett
Siden begynnelsen av krigen i Ukraina har USA og andre NATO-land sendt toppmoderne tunge våpen til Kiev. Mange av våpensystemene havner imidlertid ikke foran i krigen– men på Internett. Det mørke nettet blir en nettgrossist for krigsutstyr. Og kundene er også lokalisert i Europa.
Panservernraketter, automatiske våpen, ammunisjon, droner eller til og med miner — Darknet-handlernes varehus er fulle. Tusenvis av våpensystemer som vestlige allierte sender til Ukraina kan bli funnet på nett for salg for alle og enhver som ønsker å kjøpe det.
Politiet vil få enorme problemer med væpnede terrorister
Men det er akkurat dette scenariet som truer. Det har aldri vært enklere å få tak i tunge NATO-våpen enn nå – sendt direkte fra Ukraina – til hvilket som helst sted i verden. Og til alle som kan betale. Utvalget fra Kiev inkluderer rifler, granater (fra 5 stykker), pistoler, kroppsrustninger. Det er skummelt: En enkelt selger har allerede fullført 32 vellykkede transaksjoner!
Allerede under Balkankrigen opplevde man at tusenvis av håndvåpen rett og slett forsvant – og ble solgt på det svarte markedet til kriminelle organisasjoner eller til og med til terrorister. Internett gjør alt enda mer dramatisk.
Denne utviklingen skaper en massiv sikkerhetsrisiko for alle større vesteuropeiske byer: Den islamistiske leiemorderen i Wien kunne ha drept mange flere mennesker 2. november 2020 hvis han ikke bare hadde avfyrt en gammel kopi av en russisk automatrifle – men en «spyd» anti-tank missil. Cobra- eller Wega-enhetene ville også ha massive problemer mot terrorister med slik høyteknologisk bevæpning.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikeren.
Som CNN rapporterte i vår vet ikke USA engang hva som skjer med våpnene de sender til Ukraina når de kommer inn i krigssonen.
«Vi har oversikt i kort tid, men når de kommer inn i krigens tåke, har vi nesten null,» sa en kilde som er vel informert om amerikansk etterretning. «De faller ned i et stort svart hull, og vi har nesten ingen anelse om hvor de blir av i det hele tatt etter en kort periode.»
Smarte bynettverk skal undergrave nasjonalstatene og fremme kapitalens agenda
Av red. PSt - 5. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/smarte-bynettverk-skal-undergrave-nasjonalstatene-og-fremme-kapitalens-agenda/
En leser skriver til oss:
Jeg har snakket med en god del folk om ICLEI.org og ingen har hørt om dem.
ICLEI er en FN organisasjon som — slik jeg ser det, legger til rette for å fullstendig udemokratisk, koble sammen titusenvis av byer i verden og å bruke lokale bystyrere til å teste ut ulike “prosjekter” for for eksempel å se «hvor langt de kan dra det» og hvordan folk reagerer på ulike tiltak slik at de kan ta erfaringene, endre noe og gjøre ting i andre byer.
Oslo er en medlemsby og det er grunn til å se hva det betyr.
Hva ICLEI sier om seg sjøl
På nettsidene sine skriver ICLEI (våre uthevinger):
«ICLEI leder kunnskapsutveksling og inspirasjon fra by-til-by og by-til-region-forbindelser over hele verden. Kollegautveksling og kapasitetsbygging er kjernen i det vi gjør.
På nasjonal og global skala presser vi på for robust politikk som reflekterer interessene til lokale og regionale myndigheter og anvender global politikk på bærekraftige byutviklingsstrategier på subnasjonalt nivå.
ICLEI danner strategiske allianser med internasjonale organisasjoner, nasjonale myndigheter, akademiske og finansinstitusjoner, sivilsamfunnet og privat sektor. Vi skaper rom for innovasjon og leder våre partnere i å bygge nye måter å støtte bærekraftig utvikling i urban skala.»
Her er en oversikt over nettverket deres.
ICLEI har for eksempel gått i partnerskap med Google (nå Alphabet) i Global Covenant of Mayors for Climate and Energy.
Det som er tydelig er hvor lite transparent dette nettverket er til tross for hvor offentlige de er. Hvilke andre finansielle aktører er de i partnerskap med? Det sier de ingenting om. Og hvorfor er Oslo med, og hva gjør det med Oslo?
Hva er Strong Cities Network og hvorfor er Oslo med der?
ICLEI er ikke det eneste globale bynettverket.
Det finnes et globalt nettverk som kalles Strong Cities Network og som omfatter minst 140 byer i 45 land. De sier om seg sjøl at de «utvikler samarbeid mellom ordførere, politiske aktører og frontlinjeteam for å takle polarisering, hat og vold i lokalsamfunn i alle større globale regioner. Nettverket katalyserer, inspirerer og mangedobler samfunnssentrerte tilnærminger og handlinger for å motvirke voldelig ekstremisme gjennom læring fra likemenn og ekspertopplæring.»
Hva er disse «sterke byene»?
Vi noterer oss at Oslo og Kristiansand er de norske medlemmene av nettverket, så derfor spurte vi Erna Ansnes som er seksjonssjef for Internasjonalt kontor for byrådslederen i Oslo.
Hun svarte følgende i en vennlig epost til steigan.no:
Strong Cities Network
Strong Cities Network (SCN) ble etablert i september 2015 etter initiativ fra president Obama og det amerikanske State Department, som har vært pådriver og stått for finansieringen av nettverket. Det er opprettet en politisk styringskomité med 26 byer fra hele verden, og Oslo ved byrådsleder har fått plass i styringskomiteen siden 2015. Ca. 120 byer fra hele verden er medlem i nettverket, blant annet København, Stockholm, London, Berlin, Paris og New York.
SNC har som målsetting å:
– Koble byer for å dele kunnskap og erfaringer i det forebyggende arbeidet mot voldelig ekstremisme
– Representere en stemme for byer overfor nasjonalt og internasjonalt nivå
– Bygge internasjonale partnerskap gjennom by-til-by-utvekslingsprogram
– Styrke byers utvikling av strategier og kapasitet i det forebyggende arbeidet
– Informere og øke bevisstheten om eksisterende politikk, programmer og praksis gjennom et online verktøy.
– Innovere – bidra til nye og innovative prosjekter gjennom en tilskuddsordning.
US State Department har valgt Institute for Strategic Dialogue i London som sekretariat for Strong Cities Network. ISD har lang erfaring med internasjonalt arbeid knyttet til radikalisering og ekstremisme. Frem til 2018 har det vært arrangert en årlig konferanse med påfølgende styringsgruppemøte. Fra 2018 – 2020 har det ikke vært arrangert årskonferanse. Forrige byrådsleder Stian Berger Røsland deltok på det første offisielle styringsgruppemøtet i New York høsten 2015. I de påfølgende årene har Oslo kommune deltatt med administrative deltakere.
Hva er Institute for Strategic Dialogue?
Dette er meget interessante opplysninger. Strong Cities Network er altså opprettet på initiativ fra USAs utenriksdepartement etter initiativ fra Barack Obama og Institute for Strategic Dialogue er deres faktiske sekretariat og administrasjon. Svaret fra Ansnes viser også at det er store politiske saker dette nettverket skal drive med. De skal utvikle strategier, programmer, verktøy, prosjekter og praksis seg i mellom. Og det går tydeligvis helt på sida av nasjonale myndigheter. Det er ISD i London som skal utvikle, forvalte og spre alt dette. Derfor blir det interessant å se på hva ISD er for noe.
ISD presenterer seg sjøl slik. De sier at de «gir strategisk rådgivning, politisk støtte og opplæring til over 44 regjeringer og 120 byer over hele verden, og gir ekspertise og beste praksis til beslutningstakere og utøvere.» De har også noe som kalles Policy Planners Network (PPN), som sier seg å være «et mellomstatlig nettverk som har som mål å forbedre politikk og praksis for å motvirke ekstremisme og radikalisering.»
Hvis vi skal ta ISD på deres ord, skal de altså være et overnasjonalt rådgivningsorgan som ikke bare lager strategier, programmer, politikk og verktøy for byer, men også for enkelte stater, deriblant Norge.
Kreftene bak ISD
Vi ser mer hva ISD står for når vi ser hvem som er deres partnere, og det er blant annet fra
Privat sektor:
Facebook
Google
Twitter
Microsoft
Stiftelser
Asia Foundation
British Council
Carnegie Corporation NY
Eranda Foundation (Rothschild)
Gen Next Foundation
Open Society Foundations (George Soros)
Robert Bosch Stiftung
Vodafone Foundation
Regjeringer
Det er en nokså spesiell samling regjeringer som deltar i ISD, for bortsett fra Norden ved Danmark, Sverige, Finland og Norge finner vi følgende:
Nederland, EU, Tyskland, Canada, Storbritannia ved UK Home Office og UK Foreign Office, og USA ved US State Department.
Tenketanker
Brookings Institution
Bangladesh Enterprise Institute
Chatham House
ICSR The International Centre for the Study of Radicalisation
LSE Arena London School of Economics
RUSI The Royal United Services Institute
Vestlig etterretning og milliardærer
Bare denne partnerlista viser at ISD og dermed Strong Cities Network er styrt og veiledet av sentrale aktører blant verdens milliardærer samt stiftelser og organer som har en meget lang tradisjon i å bistå vestlig imperialisme og etterretning.
I artikkelen Lekkede Syria-dokumenter avslører den massive vestlige propagandakampanjen viser vi blant annet hvordan UK Home Office og UK Foreign Office har styrt propagandakrigen mot Syria.
I tillegg til dette har de treningsprogrammer for ungdom og aktivister og sier at de allerede har trent opp 32.000 aktivister i 40 land. Og de har naturligvis allerede lagd retningslinjer for hvordan politikerne i Strong Cities skal reagere på covid-19.
Smart Cities Network
Et tredje bynettverk av denne typen er Smart Cities Network.
De skriver om seg sjøl:
Smart Cities Network er en global plattform for tankeledelse, forretningsintelligens, kunnskapsdeling og for å skape forretningsmuligheter for det globale samfunnet for smarte byer.
Vårt mål er å utvikle et økosystem der tankeledere, innovatører, konsulenter, analytikere, nettverkere, offentlige, private og offentlige organisasjoner kan komme sammen for å samarbeide.
Sammen ønsker vi å bygge inkluderende, bærekraftige og smarte byer som er fysisk og digitalt sikre, med respekt for vårt naturlige miljø, forbedre livskvaliteten, utvikle en konkurransedyktig økonomi og tilpasset FNs bærekraftsmål.
World Economic Forum og Smart Cities
WEF skriver om G20 Global Smart Cities Alliance
En global innsats som forener kommunale, regionale og nasjonale myndigheter, partnere i privat sektor og byers innbyggere for å fremme ansvarlig og etisk bruk av smartbyteknologier.
Uten demokratisk kontroll, uten nasjonal kontroll
Dette betyr at det nå utvikles flere systemer av bynettverk som delvis henger sammen og delvis overlapper hverandre, og som har det felles at de ikke er forankret i egen befolkning, men i nettverket av globale partnere. Det gjør dem til svært lett bytte for store kapitaloperatører som nettopp ønsker å sprenge rammene for nasjonalstatene og sørge for at de største kapitalgruppene i verden får etablert sin «stakeholder kapitalisme».
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Rapporter om OPEC+ død er sterkt overdrevet
Av Bhadrakumar - 5. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/rapporter-om-opec-dod-er-sterkt-overdrevet/
Av M. K. Bhadrakumar.
Det faktum at medlemslandene i Gulf Cooperation Council (GCC) holdt et felles ministermøte med sin russiske kollega utenriksminister Sergeij Lavrov i Saudi-hovedstaden Riyadh på dette tidspunktet i global politikk, formidler et sterkt budskap i seg sjøl.
For å drive budskapet helt hjem, sa den saudiske utenriksministeren prins Faisal bin Farhan Al Saud på en pressekonferanse etter ministermøtet onsdag at GCC-medlemslandene deler en felles holdning med hensyn til krisen i Ukraina. (Nyhetskonferansen ble sendt direkte av TV-kanalen Al-Arabiya.)
– Landene i Persiabukta deler en felles holdning til den ukrainske krisa og dens negative konsekvenser, spesielt med hensyn til matsikkerheten til andre land, sa Al Saud.
På sin side sa Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov til media at «GCC-landene forstår karakteren av konflikten mellom Russland og Vesten». Tidligere, under en bilateral med Lavrov som var på et 2-dagers besøk, sa Al Saud at «kongerikets posisjon angående krisa i Ukraina er basert på folkerettens prinsipper og støtte til innsats som er rettet mot å oppnå en politisk løsning på krisa.»
Etter møtet sa Lavrov at GCC-landene ikke vil slutte seg til Vesten i å innføre sanksjoner mot Moskva på grunn av konflikten i Ukraina. Som han sa: «Ulike sider ved den internasjonale situasjonen, som er knyttet til Vestens handlinger i forbindelse med Ukraina er godt forstått av våre partnere fra Gulf Cooperation Council-statene.»
Lavrov la til: «Vi setter pris på og bekreftet i dag nok en gang den balanserte holdningen de inntar til dette spørsmålet i internasjonale fora, og i praksis nekter å slutte seg til de illegitime, ensidige vestlige sanksjonene som ble innført mot Russland.»
Lavrov sa at Moskva- og Gulf-landene hadde til hensikt å videreutvikle partnerskapet sitt i skarp kontrast til de økende spenningene mellom Russland og USA og dets europeiske allierte. Etter å ha møtt toppdiplomatene fra UAE, Kuwait, Qatar, Bahrain og Oman i Riyadh, sa Lavrov: «Vi bekreftet at vi konsentrerer oss om en omfattende utvikling av partnerskapet vårt, inkludert i de nye forholdene i verdensøkonomien som henger sammen med politikken til våre vestlige kolleger.»
Tidspunktet for GCC-Russland-ministermøtet og Lavrovs besøk i Riyadh er svært viktig på et tidspunkt da Biden-administrasjonen satser alt på å reparere USAs ødelagte forhold til Saudi-Arabia helt siden kandidat Biden fordømte kongeriket som en «Pariah stat» og Washington-etablissementet lanserte en samlet kampanje for å ærekrenke kronprinsen Mohammed bin Salman personlig på grunn av drapet på eks-CIA-konsulenten Jamal Khashoggi.
De siste rapportene i amerikanske medier har snakket om Bidens interesse for personlig å skvære opp med den saudiske prinsen ved å besøke Riyadh og møte ham. Dette er etter at Biden har nektet å snakke med prinsen så langt eller å ha kontakt med ham på noen som helst måte!
Helomvendinga i Bidens tilnærming til Saudi-Arabia skal henhge sammen med en erkjennelse i Washington av at for å isolere Russland og svekke landet permanent, er det tvingende nødvendig å få kontroll over verdens oljemarked, noe som igjen fører til at man må prøve å ødelegge den russisk-saudiarabiske avtalen som har regulert verdens oljeproduksjon de siste årene.
I et nøtteskall har Saudi-Arabia over natta blitt en «svingstat» i USAs strategiske beregninger, og deres holdninger til Ukraina-konflikten kommer til å bety mye for Biden-administrasjonens agenda for å svekke Russland.
Faktisk har Saudi-Arabias potensiale som en «svingstat» vært i støpeskjeen helt siden 2006, da avdøde kong Abdullah brukte sin første tur utenfor Midtøsten til å besøke Kina og India. Det var det første besøket av en saudiarabisk konge til Kina siden de to landene etablerte diplomatiske forbindelser i 1990, og det første slike besøk i India siden 1955. Overraskede observatører så den saudiske monarkens tur som varslet en æra med redusert innflytelse for USA i Riyadh, og økt saudisk vennskap med en rekke nasjoner i Asia.
Dette omslaget, som stammer fra ønsket om å komme bort fra en ensidig situasjon – å ha en stor venn Amerika, ett stort produkt (olje), og basert på en stor idé, den islamske ideen – beveget seg med en isbres langsomhet inntil Prince Mohammed bin Salman ble utnevnt til kronprins i juni 2017, noe som gjorde ham til tronarving.
Under prins Mohammeds ledelse begynte kongeriket en mye raskere forandring, og fikk en ideologisk forankring i saudisk nasjonalisme. Konsolideringa av forholdet til Russland og signeringen av en avtale i 2016 om å samarbeide med Russland i globale oljemarkeder i et format som seinere ble kjent som OPEC+, var et tidlig uttrykk for dette skiftet.
Det falt sammen med lanseringa av Vision 2030 med kronprinsens fingeravtrykk, som formulerer landets strategiske orientering for de neste 15 årene. Fra et historisk perspektiv kan visjon 2030 betraktes som en markering av at Saudi-Arabia oppgir sin rentier-økonomi. På det utenrikspolitiske området betydde dette en stadig understreking av kongerikets strategiske autonomi.
Mot et så urolig geopolitisk bakteppe kommer det ikke som noen overraskelse at i USAs konfrontasjon med Russland befinner Saudi-Arabia seg i stormens øye. Lavrovs tur til Saudi-Arabia fikk alarmklokkene til å ringe i Washington. På tampen av Lavrovs ankomst til Riyadh, hadde USAs utenriksminister Antony Blinken en samtale med Al Saud tilsynelatende for å diskutere Jemen og andre regionale spørsmål.
Utskriften fra møtet fra utenriksdepartementet sa blant annet: «Utenriksministeren (Blinken) understreket viktigheten av internasjonal støtte til Ukraina når det forsvarer landets suverenitet og territorielle integritet og understreket behovet for en global respons på matsikkerhetskrisen som følge av president Putins brutale krig. ”
Enkelt sagt, Blinken søkte om støtte fra Gulf-statene til den USA-ledede «globale responsen» på den midlertidige matkrisen, som tar sikte på å legge skylda på Russland for å ha skapt den nåværende mangelen på hvete. Tydeligvis har ikke den saudiske ledelsen gått i fella. I alle fall har Russland og Tyrkia i FN-regi startet arbeidet med å tilrettelegge humanitære korridorer il sjøs i Svartehavet, som er minelagt av Ukraina. FNs generalsekretær har appellert til USA om å lette sanksjonene for å tillate russisk eksport av matkorn til verdensmarkedet.
For å avlede oppmerksomheten fra Lavrovs vellykkede reise til Riyadh, har den USA-ledede «informasjonskrigen» produsert falske nyheter om at Saudi-Arabia «angivelig vurderer» å fjerne Russland fra OPEC+. Lavrovs samtaler i Riyadh understreker at Russland og Saudi-Arabia tvert imot signaliserer at OPEC+ virkelig står sterkt . Meldinga kan ikke ha gått Washington hus forbi.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til diplomaten M. K. Bhadrakumar
Kritisk analyse av de svenske folkehelsemyndighetenes vurdering av covid-vaksinen
Av red. PSt - 5. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/kritisk-analyse-av-de-svenske-folkehelsemyndighetenes-vurdering-av-covid-vaksinen/
Anette Stahel, som er magister i biomedisin, har funnet alvorlige svakheter når hun har gransket Folkhälsomyndighetens risk/nytte-vurderinger forut for massevaksinering mot Covid-19.
Se også nettsidene til Läkaruppropet
Läkaruppropet skriver:
Per Shapiro i Folkets radio har intervjuat Anette Stahel, filosofie magister i biomedicin och en av författarna till artikeln som Läkaruppropet publicerade om att Folkhälsomyndigheten 2021 felaktigt flyttade över 919 avlidna i covid-19 och som vaccinerats till gruppen ovaccinerade.
Annette Stahel har skärskådat den enda studie som ligger till grund för Folkhälsomyndighetens rekommendation till allmänheten att vaccinera sig med Pfizers covidvaccin Corminaty. Hon anser att studien är mycket svag och att den dessutom visar att vaccingruppen drabbas av cirka tre gånger fler komplikationer än kontrollgruppen (som inte fick vaccinet).
Anette Stahel är starkt kritisk till Folkhälsomyndighetens agerande båda gällande den bristfälliga studien av Pfizers vaccin och deras generella information till allmänheten om covidvaccinen.
Referenser: https://www.ema.europa.eu/en/document…
https://www.nejm.org/doi/full/10.1056…
https://rumble.com/vqx3kb-the-pfizer-…
https://www.folkhalsomyndigheten.se/n…
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/arti…
https://rumble.com/vx8511-den-engelsk…
https://www.riksdagen.se/sv/dokument-…
https://www.lakemedelsverket.se/sv/co…
https://folketsradio.podbean.com/e/ko…
https://folketsradio.podbean.com/e/vi…
https://lakartidningen.se/klinik-och-…
https://www.svenskfarmaci.se/2016/10/…
https://www.folkhalsomyndigheten.se/s…
https://lakaruppropet.se/2022/05/15/f…
https://www.folkhalsomyndigheten.se/g…
https://www.folkhalsomyndigheten.se/s…
https://www.folkhalsomyndigheten.se/c…
https://ourworldindata.org/coronaviru…
https://ourworldindata.org/grapher/da…
https://healthitanalytics.com/news/ma…
https://www.researchgate.net/publicat…https://www.researchgate.net/publicat…
Hvor kommer den militære støtten til Ukraina fra?
Av red. PSt - 5. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/hvor-kommer-den-militaere-stotten-til-ukraina-fra/
Når vi ser på løfter om militærhjelp til Ukraina fra starten av den russiske invasjonen og til 10. mai, viser Statistas Katharina Buchhlz at den amerikanske regjeringa har forpliktet seg til å tilby mest mulig våpen, våpen og annet utstyr.
Nesten 26 milliarder dollar i militærhjelp ble lovet frem til den gitte datoen, ifølge Ukraine Support Tracker av Kiel Institute for the World Economy.
Dette tallet vil snart stige enda mer ettersom nye militærhjelpspakker fra USA lanseres hele tida, inkludert 1000 Javelin og rakettutskytningssystemer. USAs varslede investering i krigen i Ukraina på gigantiske 54 milliarder dollar er foreløpig bare så vidt registrert i basen.
Land nummer to, Storbritannia, har lovet langt mindre – 2,5 milliarder dollar – i samme tidsramme. I relative termer utgjør imidlertid begge militærhjelpsforpliktelsene omtrent 0,1 prosent av begge lands BNP. Ser vi på denne metrikken, bidro Ukrainas mindre naboer mer til krigsinnsatsen, for eksempel Polen (militær bistand på 0,3 prosent av BNP) eller Estland (0,8 prosent). Selv når man legger sammen militær, finansiell og humanitær bistand levert eller lovet av USA, utgjør dette bare 0,2 prosent av landets BNP.
Som en ser er Norge nummer seks på denne statistikken, foreløpig klart foran land som Frankrike og Italia.
Andre store givere av militærhjelp til Ukraina er Tyskland og Canada – selv om deres relative løfter bare utgjør 0,04 prosent og 0,05 prosent av deres respektive BNP.
IfW Kiels Ukraine Support Tracker registrerer systematisk verdien av støtten som regjeringene i 37 hovedsakelig vestlige land har lovet Ukraina siden starten av den russiske invasjonen 24. februar 2022. Militær, økonomisk og humanitær bistand som er offentlig kjent, er registrert i databasen.
Les også: What Does $40 Billion in Aid to Ukraine Buy?
NATOs krig mot Russland
Denne statistikken viser med all ønskelig tydelighet at denne krigen er USAs og NATOs krig mot Russland. Forestillingene som er fremmet, blant annet av ledelsen i partiet Rødt, om at dette først og fremst handler om en forsvarskrig fra et mindre land, Ukraina, mot «den aggressive imperialistmakta Russland» faller på sin egen urimelighet.
Vis oss en antiimperialistisk frigjøringskrig der USA og NATO har investert så vanvittig mye i militær og økonomisk støtte!
Først og fremst en støtte til våpenindustrien
Denne massive økonomisk/militære støtten er først og fremst en gigantisk subsidiering av den militærindustrielle komplekset. Dette er summer som trekkes fra statsbudsjettene, og som kunne ha vært brukt til sosiale formål i giverlandet, og som i stedet brukes til å blåse opp profitten til våpenprodusentene.
Dette er klasseinnholdet i denne politikken.
Dette innrømmes til og med av hovedstrømsmediene.
En seniorstipendiat fra Brookings Institution som var gjest hos CNN sa rett ut: «Krig er historisk sett en god forretning for deler av økonomien.»
Administrerende direktør for våpenleverandøren Raytheon sa til CNN: «Vi unnskylder oss ikke for å lage disse våpnene,» og la til: «Vi vil se at selskapet vil ha fordeler av dette i løpet av de neste årene.» Som CNN rapporterte i vår vet ikke USA engang hva som skjer med våpnene de sender til Ukraina når de kommer inn i krigssonen.
«Vi har oversikt i kort tid, men når de kommer inn i krigens tåke, har vi nesten null,» sa en kilde som er vel informert om amerikansk etterretning. «De faller ned i et stort svart hull, og vi har nesten ingen anelse om hvor de blir av i det hele tatt etter en kort periode.»
United States Marine Corps generalmajor Smedley Butler avslørte det militær-industrielle komplekset ganske presisr i sin bok fra 1935 med tittelen «War Is A Racket» – Krig er en svindel.
Imidlertid, nesten 100 år senere, har verden ennå ikke våknet opp til svindelen.
Les Jacobin: For Arms Manufacturers, the War in Ukraine Is a Profits Bonanza
Allerede før den russiske invasjonen meldte våpenprodusentene at spenninga mellom Russland og Ukraina var bra for deres profitter. In calls with investors, Raytheon and Lockheed Martin boasted that the worsening conflict is helping profits.
Tolv myter om vaksinasjoner
Av Thore K. Aalberg - 5. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/tolv-myter-om-vaksinasjoner/
Kommentar til argumentene fra Folkehelseinstituttet
Av Thore K. Aalberg.
Myte 1: De sykdommene vi vaksinerer oss mot dukker raskt opp igjen hvis vi stanser vaksineprogrammene.
Fakta: Bedre hygiene og sanitære forhold og tilfredsstillende ernæring får sykdommer til å forsvinne – vaksiner er ikke nødvendige.
Myte 2: Hoveddelen av de menneskene som blir syke, er ikke blitt vaksinert.
Fakta: De fleste som blir smittet, er de som blir vaksinert. Det viser seg gang på gang at vaksiner som først ble lovet å gi immunitet resten av livet ikke gjør det. Det er stadig vekk nødvendig med oftere og oftere vaksinering. Influensavaksinen, som blir påstått å beskytte 70 prosent av de vaksinerte, gjør ikke det. Ifølge Cochrane (uavhengig forskningsinstitusjon som ikke er finansiert av legemiddelindustrien) er eneste virkningen av den bivirkninger
Myte 3: Vaksiner har bivirkninger, men ingen er så alvorlige som selve sykdommene. Det finnes ingen dokumenterte dødsfall som følge av en vaksinasjon.
Fakta: Vaksiner har mange skadelige bivirkninger og langsiktige sideeffekter som er ukjente. Det rapporteres om flere dødsfall etter vaksiner, men det benektes av myndighetene. Oppstår det bivirkninger etter vaksine forkortes tidsintervallet for når det kan være sammenheng mellom skade og vaksine.
Myte 4: Vaksiner forårsaker ikke krybbedød. Tidspunktene for vaksinasjonene faller tilfeldigvis sammen med det tidspunktet hvor babyer kan rammes av krybbedød
Fakta: Det er en rekke eksempler på barn som har vært helt friske til de har fått sin første vaksine. Legen og homøopaten Tinius Smits dokumenterte det.
Myte 5: Sykdommer som er forsvunnet kan, raskt vende tilbake hvis vaksinasjonsdekningen går ned.
Fakta: Årsaken til nedgang i epidemiske sykdommer er rent vann, god hygiene og tilfredsstillende ernæring. Et godt immunforsvar er den beste garantien mot barnesykdommer. Barn som er blitt smittet av en barnesykdom, har en immunitet som varer livet ut. Vaksinerte barn får redusert immunforsvaret sitt, og det er mye som tyder på at vaksiner skaper alvorligere former for den sykdommen de er ment å forebygge og som derfor blir vanskeligere å forsvare seg mot.
Myte 6: Barnesykdommer er alvorlige og kan medføre alvorlige komplikasjoner hvis voksne får dem.
Fakta: Barnesykdommer er normalt ikke alvorlige, og det er svært sjelden at voksne får dem. Voksne som har hatt sykdommen som barn er beskyttet hele livet i motsetning til de vaksinerte.
Myte 7: Et barns immunsystem håndterer daglig flere hundre fremmedlegemer og kan derfor uten problemer håndtere flere vaksiner av gangen.
Fakta: Barn som blir utsatt for miljøgifter, kan få helseplager. Det er forsket lite på samvirke mellom ulike miljøgifter, helsefarlige medisiner og vaksiner. Den kumulative effekten er antagelig svært stor, og bare én vaksine i tillegg, kan være nok til at for eksempel allergi eller andre sykdommer og helseplager blir utløst.
Myte 8: Influensa er en alvorlig sykdom som tar av livet mange hundre tusen mennesker på verdensplan hvert år. Under en influensaepidemi kan sykdommen ta livet av opp mot 1 700 mennesker i Norge, hovedsakelig små barn, svekkede eldre og folk med lunge-, hjerte- og karsykdommer.
Fakta: Influensa er noe vi må leve med. Et godt immunforsvar hindrer alvorlige virkninger av influensa og gjennomgått influensa virker forebyggende i motsetning til influensavaksine. Dessuten endrer influensaviruset seg, og selv om man har som utgangspunkt at vaksinen skulle virke, er det ikke lett å produsere «tidsriktig vaksine». Siden det er store økonomiske interesser på spill sender Folkehelseinstituttet, selv om de vet det, virkningsløse influensavaksiner ut til kommuner og andre.
Myte 9: Influensavaksinen er effektiv.
Fakta: Influensavaksinasjon har bare bivirkninger.
Myte 10: Vaksiner gir immunsystemet nok kunnskap til at det kan bekjempe et invaderende virus.
Fakta: Det er bedre å bli immun gjennom sykdom enn gjennom en vaksine. Det er ikke noe som tyder på at vaksiner kan bekjempe virus. Det ser heller ut til at vaksiner nedsetter immunforsvaret og forårsaker sykdommer. En større undersøkelse hvor nesten 8000 uvaksinerte barn i USA og Tyskland deltok, viste seg at de var langt mindre syke enn vaksinerte barn. Hvert tredje barn av de vaksinerte hadde allergi, mens for de uvaksinerte var det bare hvert tiende. Når det gjaldt høysnue og astma var hyppigheten hos vaksinerte barn omtrent seks ganger høyere. 15 % av de vaksinerte hadde oppmerksomhetsforstyrrelser, mens vel 1 % av de uvaksinerte. For autisme var forskjellene formidable. Mindre enn en halv prosent av de uvaksinerte hadde denne diagnosen, mens for de vaksinerte var det 7,43 %.
Myte 11: Vaksiner er den best og mest effektive måten å drive forebyggende helsearbeid på.
Fakta: Fakta er at vaksiner er den mest helsefarlige måten å drive forebyggende helsearbeid på. Det mest effektive er å hindre at barn blir utsatt for miljøgifter i form av sprøytemidler, kunstgjødsel, tilsetningsstoffer, helsefarlige medikamenter, antibiotika, som kan føre til antibiotikaresistens samt helsefarlig ernæring. Skal man forebygge barnesykdommer og andre sykdommer, finnes det et alternativ uten bivirkninger, men det blir underslått av myndighetene, media og den farmasøytiske industri. Det er homøopatisk profylakse. Det er en mengde med forskning på området bl.a. fra Cuba og India. Pioneren i moderne tid er forskeren og forskerne og legen Isaac Golden. Homøopati kan også behandle epidemiske sykdommer og andre sykdommer som vaksiner er ment å forebygge.
Myte 12: Folkehelseinstituttet holder seg bare til fakta og underslår den ikke, forteller alltid sannheten og farer ikke med løgn.
Fakta: I forbindelse med at flere ungdommer ble skadet, noen svært alvorlig, flere utviklet ME, etter eksperimentet med hjernehinnevaksinen for ca. 25 år siden, ble sammenhengen benektet. Folkehelseinstiuttet drev med skremselspropaganda da de promoterte svineinfluensavaksinen, som i ettertid viste seg å skade en rekke, og hvor Europarådets helsetalsmann betraktet den som år- hundredes skandale. Det er neppe uten grunn at både direktøren for hele instituttet og divisjonsdirektøren, som var ansvarlig for vaksineringen, sluttet. Den forrige direktøren av instituttet vet ikke, eller han underslår det faktum at det er ikke noe nytt at barn får narkolepsi av vaksiner. Allerede på 1920-tallet inneholdt «The Lancet» en artikkel om en del tilfeller i Holland av sovesyke pådratt etter vaksinasjon. Flere av tilfellene endte med døden. «British Journal of Experimental Pathology» inneholdt en lang artikkel om forskjellige dødsfall etter vaksinasjon. FHIs nåværende direktør vedgår at fremskrivningene av dødsfall på grunn av covid-19, var svært kraftig overdrevet I forbindelse med utbruddet av meslinger i Skottland for noen år siden, oppga Folkehelseinstituttet alt for høye tall. Da instituttet ble konfrontert med at de ikke stemte overens med WHO sine tall, skyldte de på at de hadde kommet i skade for å skrive feil. Om det er representativt for instituttets omgang med fakta vites ikke.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Hvor går EU?
Av Daniel Ducrocq - 5. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/hvor-gar-eu/
Av Daniel Ducrocq.
Storbritannias utmeldelse av EU har gitt Frankrike og Tyskland mer politisk tyngde i den europeiske unionen. Disse to landene som utgjør kjernen av den europeiske unionen har allikevel et problematisk forhold. Det er nemlig vesentlige forskjeller i Paris og i Berlin på hvordan man ser på unionens rolle og fremtid og på spørsmål om utøvelse av den nasjonale suvereniteten.
Tyskland som er først og fremt opptatt av internasjonal handel, »legger vekt på felles økonomiske regler, noe som forutsier en europeisk juridisk orden med en uavhengig europeisk domstol som begrenser til det minimale medlemslandenes påvirkning av markedet. Politiske bestemmelser må bli (…) til juridiske bestemmelser, og teknokratene i den europeiske sentralbanken må innta så ofte som mulig rollen til de nasjonale regjeringene» skrev Wolfgang Streeck, professor emeritus i sosiologi på universitetet i Köln, i Le Monde Diplomatique, februar 2022.
Til gjengjeld skriver Streeck, legger Frankrike vekt på »den nasjonale politiske og militære styrken, det vil si evnen til å fremme egen vilje overfor andre medlemsstater. (…) Den eneste europeiske suvereniteten som Frankrike kan akseptere, må hvile på den franske suvereniteten som gir landet en hegemonisk posisjon i en fremtidig europeisk integrasjon. Ut fra dette synet, bør den europeiske sammensetningen ta sikte på å bygge en allianse av stater sementert av Frankrike og Tyskland, en allianse hvor Frankrike har ledelsen, en allianse som er i stand til å spille en uavhengig politisk rolle på den internasjonale scene.»
Er det meningsforskjellene mellom Berlin og Paris om EUs fremtid som er årsaken til at Frankrike søker å tilnærme seg Italia?
I følge tidsskriftet Marianne (31.05.22) er avtalen som Frankrike og Italia har inngått i slutten av november 2021 (og som Macron har tatt initiativ til) motvekt til avtalen inngått mellom Frankrike og Tyskland i 2019.
Med den ferske franske-italienske avtalen, består ikke lenger kjernen av den europeiske unionen av duoparet Frankrike Tyskland men av treenigheten Frankrike-Tyskland-Italia.
»I en tid hvor et felles europeiske forsvar holder på å bli en selvfølge og når Ukraina og noen land på Balkan ønsker å bli EU medlem, er en solid og sterk søyle bestående av unionens tre viktigste økonomier, en strategisk nødvendighet» skriver Marianne.
I følge Marianne bør de tre landene som utgjør den »nye kjernen» i EU ha som oppgave å fremheve miljøvern, digitalisering av samfunnet, gjeldssanering, iverksettelse av stabilitetspakten, og en rettferdig og obligatorisk fordeling av ansvar og kostnader i tilknytning til unionens utenlandske militære operasjoner. (min uthevelse). Dessuten bør den nye trioen ha en felles holdning til EUs enstemmighetsregel som bør strykes ut i spørsmål om unionens utenrikspolitikk.
Det siste ble uttalt tydelig av Italias president og tidligere EUs sentralbanksjef Mario Draghi i sin tale foran EU parlamentet 03. mai i år: »(…) byggingen av et felles forsvar må ledsages av en enhetlig utenrikspolitikk og effektive beslutningsmekanismer. Vi må overvinne prinsippet om enstemmighet som stammer fra en mellomstatlig logikk.» (se videoen nedenfor)
I sin tale foran EU parlamentet 9. mai går Macron inn på det samme. Den franske presidenten argumenterer for en reform av unionens regler, en ny traktat, som blant annet tar sikte på innførsel av felles europeiske valglister og slutt på enstemmighetsregelen.
Tegningen er ikke til å ta feil av. Den europeiske unionen beveger seg i retning av å bli en føderalstat med militære ambisjoner. For Frankrike som er EUs eneste atommakt, er fordeling mellom medlemsstatene av kostnader til militære utenlandske operasjoner, en måte å opprettholde en posisjon i Afrika som landet alene ikke lenger har økonomisk kapasitet til.
Daniel Ducrocq
Draghis uttalelsen om enstemmighetsregelen kan du høre i talen 19. minutter og 23. sekunder fra starten.
For å lese talen på norsk, klikk på innstillingen, teksting og automatisk oversettelse