Nyhetsbrev steigan.no 05.05.2022
Advokat Morset: «Visste at koronahotell var klin kokos, men det er sterkt å få det svart på hvitt»
Rubelen skulle knekkes, men ble i stedet verdens sterkeste valuta
Protest mot vindkraft i Sørfold og Fauske
Mélenchon statsminister, en venstresidens fabel
Norske våpen til Ukraina militært uten betydning men ødelegger forholdet til naboen vår, Russland
Krigsbevegelsen hacker hjernen din
Mobiltelefonene til Spanias president og forsvarsminister avlyttet av det israelske Pegasus-systemet
Advokat Morset: «Visste at koronahotell var klin kokos, men det er sterkt å få det svart på hvitt»
Av red. PSt - 5. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/advokat-morset-visste-at-koronahotell-var-klin-kokos-men-det-er-sterkt-a-fa-det-svarthvitt/
Tirsdag 26. april la leder for Koronakommisjonen Egil Matsen fram kommisjonens andre rapport om coronahåndteringen.
Rapporten tok for seg perioden fram til 31. oktober, og dermed tiltakene den daværende regjeringen med Erna Solberg i spissen håndterte. Likevel var det nåværende statsminister Jonas Gahr Støre som var til stede i marmorhallen for å motta rapporten.
– Jeg visste jo at det var så kokos, men det er likevel oppsiktsvekkende å få det svart på hvitt, sier advokat Helge Morset, til Dagbladet.
Advokat Morset er leder for coronautvalget til Den internasjonale juristkommisjon avdeling Norge (ICJ Norge), og har engasjert seg i hvorvidt enkelte coronatiltak var juridisk innenfor eller ikke.
Lovavdelingen advarte mot forskriftene
I Koronakommisjonens andre rapport står det følgende (side 196):
Notatet om karantenehotell utløste reaksjoner fra flere departementer, ikke minst fra lovavdelingen
i JD som stilte spørsmål ved lovgrunnlaget og var skeptisk til prosessen:
Det er grunn til å være svært kritisk til prosessen. Sentrale og inngripende tiltak foreslås uten at andre departementer enn HOD har vært involvert, og uten mulighet for skriftlige merknader. Det er særlig grunn til å nevne konklusjonspunkt 1 og 2 i notatet om endring i covid-19 forskriften med krav om negativ test før ankomst til Norge og krav om ti dagers opphold på karantenehotell med krav om testing i karanteneperioden.
Til tross for at det foreslås slike inngripende tiltak, er det liten grad omtalt hva som kan være aktuelle hjemler for tiltakene. Notatene gir begrenset veiledning for å kunne ta stilling til om tiltakene kan innføres uten lovendring.
Lovavdelingen skrev avslutningsvis:Samlet vil vi fraråde at beslutningen treffes med det grunnlaget som nå foreligger. Det bør
heller – om det er aktuelt – konkluderes med at spørsmålet om pålagt bruk av karantenehotell utredes med sikte på beslutning om kort tid, og at både HMIN og JMIN er involvert i denne vurderingen.Innvandringsavdelingen i JD kom med tilsvarende kritiske merknader som lovavdelingen. Også de pekte på usikkerheten knyttet til lovgrunnlaget for tiltakene, at begrunnelsen framsto som svak, og at ordningene ikke var vurdert opp mot Norges internasjonale forpliktelser.
– Jeg syntes det er oppsiktsvekkende at man har tatt så lett på så ekstremt inngripende tiltak. Friske mennesker som ikke har gjort noe annet enn å reise til utlandet, blir internert på karantenehotell.
Advokaten sier til Dagbladet at det også bør problematiseres at myndighetene skulle vurdere hvem som hadde gode eller dårlige grunner for å reise.
Spesielt én ting i rapporten reagerer advokat Morset ekstra sterkt på.
– Noe av det groveste med hele rapporten er en uttalelse om at det ikke er vits å ta opp kampen mot tiltakene da Helse- og omsorgsdepartementet kommer til å få gjennomslag uansett, sier advokaten.
Karantenehotell: Internering som straff uten forbrytelse
Professor Janne Haaland Matlary skriver i Aftenposten at «Rettsstaten Norge internerer egne borgere. Det er uakseptabelt.» Matlary skriver:
«Karantenehotell gjør reisende til innsatte. Hotellpersonell og vektere blir fangevoktere.» Det skriver jurister, leger og psykolog i en felles kronikk i Aftenposten 30. mars.
De peker på det totalt uakseptable ved dagens regime for å stoppe importsmitte, nemlig at hensikten ikke er smittevern, men straff.
Om hensikten med det såkalte hotelloppholdet på Gardermoen var smittevern, kan man ikke skille mellom «nødvendige» og «unødvendige» reiser. Smitten spør ikke om du er på en «nødvendig» reise.
Internerer egne borgere
Regjeringen avslører sin hensikt med ordningen ved denne distinksjonen. Hadde dette vært smittevernmotivert, måtte absolutt alle på dette «hotelloppholdet».
Og her er det graverende: Rettsstaten Norge internerer nå egne borgere. De tvinges til å bo på hotell i 10 dager og sågar å betale for oppholdet selv.
– Karantenehotell gjør reisende til innsatte. Hotellpersonell og vektere blir fangevoktere.
Les også: Advokatforeningen: – Karantenehotell innebærer en faktisk internering av personer ved ankomst til Norge
Advokatforeningen sier i klartekst at det faktisk dreier seg om internering, og at det bryter med helt grunnleggende rettigheter:
«En ordning med karantenehotell er et svært inngripende tiltak for innreisende idet det innebærer en faktisk internering av personer ved ankomst til Norge, og bryter med helt grunnleggende rettigheter som retten til bevegelsesfrihet, privatliv og familieliv. (Vår uth. red.)
Hva var opposisjonens holdning til såkalte karantenehotell?
«I fem timer ble jeg behandlet som en kriminell,» skrev musikeren Ane Marthe Sørlien Holen i en artikkel i Minerva. Den er også publisert på TV2s nettsider. Det handler om internering på såkalte «karantenehotell».
På bakgrunn av dette sendte vi følgende brev til opposisjonslederne på Stortinget:
Spørsmål til partilederen:
Vi håper at du kan være så vennlig å lese denne artikkelen i Minerva:
Et fryktelig usympatisk dårlig bilde av Norge
Godtar ditt parti den ulovlige og uverdige praksisen med internering på såkalte karantenehoteller, eller vil dere ta noe initiativ til å få slutt på den?
Vi har sendt likelydende spørsmål til alle partilederne i opposisjonspartiene, og vi tar sikte på å publisere deres svar torsdag morgen.
Vennlig hilsen
Pål Steigan
Sjefredaktør for steigan.no
Vi lovte at partienes svar skulle bli publisert i dag, torsdag 3. juni. Vi har bare fått ett svar, nemlig fra SVs Nicholas Wilkinson. Han svarer:
Vi mener det er svært viktig å trygge folk, og ser at ordningen med karantenehotell har vært en del av denne løsningen.
Partiet Rødt svarte aldri
SV var det eneste partiet som verdiget oss et svar. Fra stortingsgruppa til Rødt kom det ikke ett ord. Vi må tolke det som at Rødt støttet regjeringas forskrifter for karantenehotell.
For dem må det være ytterst pinlig når det nå viser seg for all verden hvor dårlig begrunnet dette ekstreme tiltaket var og hvor stor motstand det var mot det internt i byråkratiet.
Også mediene burde gå i seg sjøl
De aller fleste hovedstrømsmediene har stått i stram giv akt som mikrofonstativ for myndighetene uansett hva slags absurde «tiltak» de til enhver tid har funnet på. Også for våre ærede kolleger burde det være en stund for ettertanke.
Rubelen skulle knekkes, men ble i stedet verdens sterkeste valuta
Av red. PSt - 5. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/rubelen-skulle-knekkes-men-ble-i-stedet-verdens-sterkeste-valuta/
Umiddelbart etter Russlands folkerettstridige invasjon i Ukraina og proklamasjonen av de drakoniske vestlige sanksjonene mot landet, stupte den russiske rubelen nesten loddrett ned. Skadefryden i vestlige medier var enorm. Det var helt tydelig at hensikten var å knuse russisk økonomi, og også å knekke rubelen.
Men så kom det russiske mottiltaket.
«Uvennlige land» må nå kjøpe russisk olje og gass i rubler
Den russiske avisa Kommersant meldte:
President Vladimir Putin instruerte å gi Gazprom et direktiv om å konvertere kontrakter til rubler for uvennlige land. Etter hans mening gir det ingen mening for oss å levere russiske varer til EU, USA og motta betaling i dollar og euro.
For å betale i rubler, må man først kjøpe rubler. Putins vedtak skapte umiddelbart et sterkere marked for rubler, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Rubelen, som gikk i fritt fall da sanksjonene ble forsterket fikk seg et skikkelig løft oppover.
Michael Hudson skriver: – Dollarhegemoniet tok slutt sist onsdag!
Så lenge USAs dollar har vært regnet som «trygg havn» for alle land og alle investorer, kunne USA trykke dollar for å betale for sin import og sine utgifter i andre land. Det har gitt USA et ekstremt sterkt privilegium. Dollarhegemoniet var en gratisbillett for USA. Alt dette tok slutt da USA konfiskerte Russlands utenlandsreserver slik de tidligere har stjålet Venezuelas og Afghanistans reserver. Dette sier økonomen Michael Hudson i et intervju med Margaret Flowers i Clearing the Fog.
Les: USAs konfiskering av Russlands utenlandsreserver er et knusende slag mot dollaren som reservevaluta
En rubel støttet av gull og vareproduksjon er nå den sterkeste valutaen i verden
Mens dollarsystemet består av «fiat-penger«, som er penger uten en iboende verdi er nå rubelen støttet av gull og vareproduksjon, altså i reelle, håndgripelige verdier. Det gjør den til verdens sterkeste valuta, noe også markedet har oppdaget. Her er utviklinga av rubelkursen i forhold til dollar, yen, euro, britiske pund, yuan renminbi og norske kroner (kilde XE.com):
Som en ser av disse grafene er det særlig euro og yen som taper stort i forhold til rubelen.
Til tross for de massive sanksjonene øker Russlands salg av olje og gass
BusinessInsider skriver at til tross for sanksjonene tjener Russland mer enn noensinne på salg av olje og gass. Analytikere regner med at Russland kommer til å tjene 320 milliarder dollar på energisalg i 2022. Det er en økning med en tredel siden i fjor.
Protest mot vindkraft i Sørfold og Fauske
Av leserinnlegg - 5. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/protest-mot-vindkraft-i-sorfold-og-fauske/
I et opprop som er lagt ut til underskrift på nettet skriver Innbyggere i Salten og ulike brukere av naturområdene i og rundt tiltaksområdet til de planlagte vindkraftverkene i Sørfold og Fauske:
Nei til vindkraft i Sørfold og Fauske
Innbyggere i Salten og ulike brukere av naturområdene i og rundt tiltaksområdet til de planlagte vindkraftverkene i Sørfold og Fauske markerer med dette oppropet sitt krystallklare standpunkt: NEI TIL VINDKRAFT I SØRFOLD OG FAUSKE.
Vi krever av våre folkevalgte i Sørfold og Fauske kommuner at de sier et kontant NEI til de planlagte vindkraftverkene og et kontant NEI til at konsekvensutredningsarbeidet igangsettes.
Vindkraft er IKKE en bærekraftig og miljøvennlig måte å produsere kraft på. Store arealer uberørt natur omgjøres til industriområder, landskapet endres totalt, biologisk mangfold går tapt, forurensningspotensialet er stort og avfallsmengden er enorm da omløpstiden til vindturbinene er svært kort. Andre brukerinteresser som blant annet reindrift, friluftsliv og reiseliv blir fortrengt og naturverdier vil for all tid være ødelagt og forringet for våre etterkommere.
Landskap og arealbruk:
Grensefjellene i øst utgjør synsranden østover for hele Saltenområdet. Det vil i praksis si at nesten uansett hvor du befinner deg i Saltens fjellverden vil du kunne se vindmølleparken i Siso-Sulis. Dagens vindturbiner rager hele 300 meter +/- opp i luften. For å sette i perspektiv: Om slike vindturbiner sto på toppen av Straumklumpen ved Straumen i Sørfold ville de bygge høyde med over 1/3 av Straumklumpens egen høyde over havet. Rotorbladene er på +/- 90 meter og i konstant bevegelse. I tillegg er slike høye konstruksjoner merket med kraftig blinkende lys. Det sier seg selv at landskapet i Sørfold og Fauske spesielt, men også i hele Saltenområdet vil bli kraftig forringet ved en etablering av en vindmøllepark som strekker seg fra grensen til Rago Nasjonalpark og helt til Sulisdalen.
Tiltaksområdet er i dag klassifisert som LNFR-område og ligger i randsonen til det som utgjør Sørfold og Fauskes siste områder med uberørt natur. Altså natur med avstand til tyngre tekniske inngrep. Ved en vindkraftetablering vil det måtte bygges anleggsveien fram til hver eneste vindturbin med all sprenging og masseforflytting som det vil kreve. I driftsfasen vil lyd- og lysforurensning, skyggekast og iskast gjøre områdene ubrukelige som leveområde for vilt og fugl, beiteområde for rein og som område for jakt, fiske og friluftsliv. Hele området vil bli et industriområde som vil røve våre innbyggere og våre etterkommere for ytterlige store områder uberørt og opprinnelig natur.
Naturvernområder og biologisk mangfold:
Tiltaksområdet ligger i randsonen til Rago Nasjonalpark i Sørfold og Padjelanta Nasjonalpark i Sverige. Disse verneområdene er avsatt for å sikre landskapsverdier, naturtyper og biologisk mangfold. Randsonene til slike verneområder bør av hensyn til verneformålene ikke omgjøres til industriområde. Som nevnt vil vindkraftverkets landskapspåvirkning bli massiv langt utover tiltaksområdet. I tillegg vil en industrialisering av randsonene føre til en habitatfragmentering som vil ramme biologisk mangfold. Dette i tillegg til at selve inngrepet gjennom veibygging, forurensings, fugledrap av rotorblader med mer vil desimere biologisk mangfold direkte. Vindkraftverket er dermed i strid med Lov om Biologisk mangfold og i strid med de prinsipper som gjelder for forvaltning av Nasjonalparker og randsonene rundt disse verneområdene.
Reindrift:
Tiltaksområdet ligger i kjerneområdet for både norsk og svensk reindrift. Både de norske reinbeitedistriktene Duokta og Balvatn, og de svenske samebyene Tuorpon , Sirges har beiterett og hører hjemme innenfor området. Reindrift og vindkraft lar seg ikke forene og de berørte reinbeitedistriktene på norsk side har vært krystallklare på at et vindkraftverk i deres beiteområder vil bety kroken på døra for deres reindrift. Reindriften har et juridisk vern både gjennom Reindriftsloven, Plan- og bygningsloven og gjennom ILO-konvensjonen som Norge har ratifisert. Vindkraftverket vil dermed også være lovstridig med hensyn til reindriftsinteressene i området. En fersk høyesterettsdom fra Fosen i Trøndelag gav reindriftsinteressene medhold i sitt søksmål av tiltakshaver, og vindkraftverket der er nå begjært sanert.
Laponia Verdensarvområde:
Som nærmeste nabo på svensk side vil vindkraftverket få UNESCOs Verdensarvområde Laponia. Laponia er et svensk verdensarvområde beliggende i kommunene Gällivare og Jokkmokk i Lappland. Verdensarvområdet utgjør 9 400 kvadratkilometer og er Europas største sammenhengende natur- og kulturlandskap uten større inngrep.
Laponia ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1996 med følgende begrunnelse:
Natur: «Området er et framstående eksempel på hvordan jorden har utviklet seg framfor alt geologisk, og hvordan økologiske og biologiske forandringer skjer i dag. Her finnes til og med enestående naturfenomen med en eksepsjonell naturskjønnhet og betydningsfulle naturlige steder for å beskytte biologisk mangfold.»
Kultur: «Lapplands verdensarv i det nordre Sverige, som helt siden forhistorisk tid har vært befolket av samene, er et av de best bevarte eksemplene på et nomadeområde i det nordre Skandinavia. Det inneholder bosetninger og beitemarker for store reinflokker, en skikk som en gang i tiden var svært vanlig og går tilbake til et tidig stadium i menneskenes økonomiske og sosiale utvikling.»
En industrialisering av randsonen til Laponia vil påvirke både naturverdiene og kulturverdiene innenfor verdensarvområdet negativt. Den gamle næringsvandringen mellom øst og vest som utgjør reindriftas blodårer er fortsatt en levende kultur i området og tiltaksområdet utgjør viktige trekkveier og beiteområder i denne gamle kulturen som vedenssamfunnet gjennom UNESCO her ønsker å ivareta.
Forurensning og forsøpling:
Som nevnt tidligere utgjør et vindkraftverk en kilde til både lydforurensning og lysforurensning. I tillegg vil kraftverket utgjøre et stort forurensingspotensiale både når det gjelder jordsmonn og grunnvann. I hver vindturbin finnes det ca 2000 liter olje, glykol og liknende. Utslippspotensialet er dermed stort. I skrinn fjellnatur vil forurensning fort finne veien til vannveiene og i Siso-Sulis vil dette resultere i forurensing av drikkevannskilder til store deler av befolkning i Sørfold. Vindturbiner har en omløpstid på 20 – 25 år. Det vil si at etter bare kort tids drift må alle vindturbinene skiftes ut. Turbinene er i hovedsak laget av kompositt. Dette er et stoff som ikke kan resirkuleres. I beste fall blir de gamle turbinene saget opp og deponert i jorddeponier. I verste fall blir turbinene stående igjen i fjellet.
Arbeidsplasser:
Tiltakshaver argumenterer med at vindkraftparken må bygges for å få kraft nok til å etablere en stålfabrikk i Fauske/Sørfold. Denne type lovnader har vært gitt før av tiltakshavere for å få gjennomslag for kraftutbygging. I flere kjente tilfeller har lokalsamfunnene stått skuffet igjen, mens tiltakshaver selger krafta ut på det åpne markedet. I dag finnes ingen hjemler for at garantier for arbeidsplasser eller sikring av eksisterende arbeidsplasser kan festes til konsesjon for utbygging av vindkraft. Vi har i stedet et lovverk som legger til rette for at kraft er en salgsvare som alle andre varer som kan kommersialiseres helt fritt uten ansvar for industrien eller andre kraftbrukere lokalt.
Andre brukere og andre næringer:
En etablering av Siso-Sulis vindkraftverk vil innvirke negativt på en rekke andre brukere og aktører. Uberørt natur og landskap er et viktig aktiva for reiselivsnæringen. Vindturbinene skjemmer landskapet og forringer mulighetene for å bruke fjellområdene i Sørfold og Fauske i reiselivssammenheng.
Grunneiere vil kunne bli berørt gjennom tap av arealer direkte, tap av jakt- og fiskeområder, og forringelse av både eksisterende og eventuelle framtidige områder for hyttebygging.
Brukere av allemannsretten vil også få innskrenket sin rett til ferdsel og bruk. Tiltaksområdet og områdene rundt er nærturområde for innbyggerne sør i Sørfold, herunder kommunesenteret Straumen, og det er også mye brukt til jakt og fiske. På Sulissiden er det mange hytteeiere som vil bli berørt, og også her er friluftslivsbruken av områdene i og rundt tiltaksområdet betydelig.
Manglende lokal forankring og offentlig informasjon:
Prosessen rundt dette prosjektet har så langt vært kladreverdig på mange måter. Tiltakshaver har valgt en strategi med lukkede møter hvor offentligheten ikke har hatt tilgang. Taushetserklæringen for innvidde og svært begrenset informasjon ut til innbyggere, interesseorganisasjoner, brukere, rettighetshavere og media. Slik har det blitt vanskelig å skape et kunnskapsbasert ordskifte om saken i det offentlige rom.
Våre folkevalgte politikere skal nå fatte vedtak om tiltakshaverne skal få slippe til i våre heimfjell med sin konsekvensutredning uten flersidig kunnskap om hvilken stor og ødeleggende snøball de står i fare for å la begynne å rulle. Konsekvensutredninger er et bestillingsverk som betales av tiltakshaver. Utredninger i denne størrelsesorden koster mange millioner kroner å produsere og blir ansett for å være en del av investeringskostnadene.
Det er viktig å vite om slike konsekvensutredninger at de ikke bare utreder konsekvensene, men også vekter konsekvensene opp mot samfunnets behov. I dag er rådende politikk et såkalt ”Grønt skifte” koste hva det koste vil. Det skal nå derfor mye til for at konsekvensutredninger ikke lander på en konklusjon til fordel til tiltakshaver og bestiller av utredningen. Det å tillate at slik konsekvensutredning igangsettes er dermed en halvveis invitasjon til å slippe prosjektet til i våre fjell her i Sørfold og Fauske.
Folk som ønsker å slutte seg til dette oppropet kan gjøre det her.
WHO ønsker å stå over nasjonale grunnlover: etablerer nå ei global gruppe for «beredskap mot pandemier»
Av red. PSt - 5. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/who-onsker-a-sta-over-nasjonale-grunnlover-etablerer-na-ei-global-gruppe-for-beredskap-mot-pandemier/
Nå som slutten på koronarestriksjonene blir ønsket velkommen i mange land, bør man ikke bli forbauset over at det i bakgrunnen fortsettes med å bygge opp en globalt beredskap på linje med «Great Reset». Det foregår i full fart.
Det foregår en truende enighet om «pandemisk beredskap».
Nå som Covid-tiltakene tilsynelatende har mislyktes samtidig med at både politikere og medier har satt bremsene på, var dette tilsynelatende en del av en plan.
Verdens Helseorganisasjon, WHO, bruker nå den allmenne forvirringen til å få medlemsstatene til å underskrive på en «verdensomspennende beredskap mot pandemier». Dette skal være en avtale som i bunn og grunn gir WHO makt i alle medisinske og klimatiske nødssituasjoner.
«[…) en enighet, en avtale – eller andre internasjonale instrumenter, som vil styrke charteret til WHO til å styre forhindringen av pandemier, men også beredskapen og hvordan de vil møte en ny pandemi».
Den nye avtalen, foreslått i 2021, utvider en opprinnelig avtale fra 2005. Den er godkjent av medlemsstatene. Det betyr at WHO-charteret (etter artikkel 9) kan gi prioritet framfor det enkelte lands grunnlov i tilfelle en naturkatastrofe eller en pandemi.
I Europa betyr det at målet skal være å få EU til å iverksette dette i medlemslandene.
I framtiden vil WHO diktere, ikke anbefale
Med andre ord, WHO vil i framtiden diktere, ikke anbefale.
Fra WHOs side vil det si at at det allerede er etablert en gruppe, bestående av flere regjeringer. De avholdt sitt første møte den 1. mars 2022 «for å bli enige om arbeidsmetoder og tidslinjer».
På et nytt møte den 1. august 2022 skal de diskutere «framgang og et arbeidsutkast».
Så vil de presentere en fremdriftsrapport på den 76. World Health Assembly i 2023. Målet skal være å få vedtatt dette i 2024.
Hensikten med dette skal være:
å sikre sterkere, vedvarende og langsiktige politiske beslutninger hos verdens ledere.
å definere klare prosesser og oppgaver.
å forbedre langsiktig støtte fra offentlig og privat sektor på alle nivåer.
å sikre integrering av helsesaker i all relevant politikk.
Dr. Astrid Stuckelberger, en sveitsisk forsker som har arbeidet for WHO i 20 år. advarer mot at det er nøyaktig slik det foregår.
Hun mener at hvert land må sende et offentlig protestbrev til WHO, der de understreker at det er uakseptabelt for dem å la landets helseministre underskrive på dette. Det kan avgjøre skjebnen til millioner av mennesker uten folkeavstemming.
Dr. Stuckelberger forteller at så langt er det bare Russland som har sendt et slikt protestbrev.
Helt til slutt: for å sitere en felles uttalelse om Covid-19-pandemien fra ledere rundt om i verden, sammen med presidenten i Europarådet Charles Michel og generaldirektøren i Verdens Helseorganisasjon Tedros Adhanom:
«Det vil komme nye pandemier og andre større nødssituasjoner som gjelder helse. Spørsmålet er ikke om, men når.
Sammen må vi være forberedt på å kunne forutse, forhindre, oppdage, vurdere og svare effektivt på pandemier på en høyt samstemt måte.
For å kunne oppnå dette tror vi at nasjonene må arbeide sammen mot en ny internasjonal avtale om beredskap og behandling av pandemier».
Denne artikkelen er oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
Mélenchon statsminister, en venstresidens fabel
Av George Chabert - 5. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/melenchon-statsminister-en-venstresidens-fabel/
Av George Chabert, Trondheim.
Valgprogrammet til Marine Le Pen og Jean-Luc Mélenchon, venstresidens nyeste frontfigur i Frankrike, hadde mye til felles. Begge hadde de lavtlønnede i fokus; begge var mot frihandelsavtaler; begge var mot høyere pensjonsalder; begge var EU-skeptiske.
Om Mélenchon ønsket å beskytte sine velgere ville han være nødt til å anbefale de som stemte på ham ved første valgrunde til å stemme på Marine Le Pen. Velgere av fra Guadeloupe, Martinique og Guyanne, der de fleste er av afrikansk herkomst, forsto det: de stemte ved første valgrunde Mélenchon; ved andre valgrunde mer enn 60% stemte Marine Le Pen. Men politikk er blitt et yrke, med sine mange og gode fordeler om man sitter trygt som folkevalgt. Mélenchon oppsummerte dette slik da hans parti fikk besøk av politiet september 2019: «Republikken, det er meg!»
Så snart de første resultatene var ute 24. april, var Mélenchon ekstatisk! Det kunne ikke vært bedre. Han hadde fått mange stemmer, men heldigvis kom Marine Le Pen foran ham. I en liten stund kunne det virke som om han faktisk ville klare å slå Le Pen, men det ville han ikke ha noe av og erklærte seg umiddelbart den tredje kandidat.
Han visste jo godt at han ville tape med stor margin mot Macron. Det var så mye bedre å være på tredjeplass. Han kunne anklage resten av venstresiden for sitt nederlag, og samtidig fremstå som en antifascistisk forkjemper. «Ikke én stemme til Marine Le Pen!», skrek han fire ganger da han «beklaget» at han ikke ble Macrons utfordrer. Samme kveld sendte han en SMS til Macron: «Jeg har tatt et klart standpunkt mot Le Pen. Det er din tur nå å gi tydelige tegn til våre velgere.» Slik delte Macron og Mélenchon oppgavene fram til andre valgrunde: Macron fridde til venstresidens velgere, mens Mélenchon tok seg til å svartmale «fascisten» Le Pen.
Nå kan Mélenchon vise seg som den naturlige leder for den franske venstresiden. For å gi venstresidenes bedratte velgere en grunn til å stemme på nettopp ham ved det parlamentariske valget i juni, kom han ut med sin fantasi om å bli statsminister: «Velg meg som statsminister!», utbrøt han 26. april.
Det kan ikke skje. Det mest sannsynlig er at Macron får absolutt flertall. Tre andre mindre parlamentsgrupper vil fylle de gjenstående setene i det franske parlamentet: det gamle høyre, Le Pens parti, og «Mélenchon boys».
Mélenchon kan juble. Hans parlamentariske gruppe kan få cirka 50 representanter av 577, nok til et rikelig tilskudd fra det offentlige, og fri tilgang til nyhetskanalene på beste sendetid. Alt dette mot å utlevere sine velgere i fem år til med hender og føtter bundet til Macrons verden av vinnere og tapere. Det var nok verdt det.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Skremmende polarisering
Av Kari Elisabet Svare - 5. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/skremmende-polarisering/
Av Kari Elisabet Svare.
Splittelse og motsatte syn skaper farlige skillelinjer i verden, i folkemeninga, i politikken og innad i våre to antikrigspartier. SV vakler i sin NATO-motstand, og Moxnes skrev i en e-mail at: «Du kan trygt stemme Rødt om du er for NATO, noen utmeldelse står ikke på dagsordenen.» Alle partier svikter fredstanken hvis de ikke tar avstand fra NATO slik det har fungert siden 1999 da alliansen bombet Jugoslavia uten FN-mandat.
I Klassekampen 30. april blir Jonas Bals, AP, skremt av at noen kaller krigen i Ukraina en stedfortrederkrig. «Historieløst,» mener han. Jeg på min side blir skremt når han hevder at krigen er nødvendig. I hans hode «støtter Russland opp under, finansierer og inspirerer til fascisme, «som er på frammarsj i store deler av verden.» Mener han virkelig at det er Russlands skyld alene? Og tror han verden blir et bedre sted bare vi får byttet ut Putin? Eller er det folkelig misnøye, urett og ulikhet som danner grobunn for slike ideologier?
Bals hevder at dagens antifascistiske kamp må føres med våpen. Har han fortapt seg i illusjonen om det ondes kamp mot det gode, hvorav rollene er fordelt og vi har hevd på å være verdens hvite riddere? Ingen stormakter er snille, i særdeleshet ikke USA. Det er historieløst å hvitvaske amerikanernes rå kamp mot kommunister og terror og innblanding i andres regimer samt hoppe bukk over alt som skjedde i forkant av den russiske invasjonen. Marielle Leraand, Rødt, ser USA/NATO som en sentral part i konflikten. Hvorvidt har alliansens steile, uforsonlige oppførsel framprovosert Putins handlinger? Spørsmålet er vesentlig og må stilles.
Rent teoretisk er det mulig å inngå kompromisser, det vil si å gi avkall på rigide og ensidige krav. USA/NATO sitter på nøkkelen til fred. Bør vi kreve at den tas i bruk? Heller enn å heie på ukrainsk kampmot, pøse på med tyngre våpen og bidra til blodofring?
USA forsøker å true alle med på sitt lag uten å lykkes. Vi gis inntrykk av det internasjonale samfunnet stiller seg unisont bak den vestlige fordømmelsen, mens det bare gjelder 49 % av verdens befolkning. «NATO og USA har gang på gang brutt folkeretten og satt en internasjonal standard, som Russland nå følger,» sier Leraan. Hvor mange land og folk har opplevd russisk aggresjon? Og hvor mange har erfart at NATO og USA er aggressorer? Det er på tide å ta et oppgjør med vestlige krigssynder.
Kina har i likhet med Russland blitt erklært som USAs fiende, og de «utstøtte» har logisk nok dannet allianser. Kina er i ferd med å seile forbi stormakta i vest og bli verdens største økonomi med India som nummer to. Kan USA forhindre at Kina inntar førsteplassen makt ved å svekke Russland?
Sanksjonene har ikke rammet som tenkt, men fører til skadevirkninger over alle grenser. Global økonomisk kollaps er i emning. India, verdens nest største hveteprodusent, er rammet av hetebølge. Ettervirkning av samfunnsnedstengning, ekstremvær, matmangel og voldsom prisøkning betyr økt sultedød på en hardt prøvet klode. Sanksjonene kommer på toppen av alt dette. Er de virkelig verdt forsøket på å få Putin i kne? I ei tid der den ene krisa overlapper den neste? Vi behøver fredsvilje som overgår krigsrefleksen samt et større verdensbilde skal vi kunne forholde oss hensiktsmessig til det som skjer.
Personlig finner jeg det skremmende at vi lever i så uforenlige forestillinger at fred virker umulig. Vestens uhemma leveranse av våpen til et land i krig gjør oss stadig mer involverte og medskyldige. I verste fall dras vi inn i en konflikt mellom to atommakter.
Hver dag blir vi minnet om hva krig er. Tenk om allmennheten kunne forstått at denne krigen ikke er verre enn andre USA og NATO har stått bak, samt at økt militarisering er forkastelig og totalt meningsløs ressursbruk.
Kari Elisabet Svare
Dette innlegget ble refusert i avisa Klassekampen.
Dominika Miklar: Klimakrise
Av leserinnlegg - 5. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/dominika-miklar-klimakrise/
Vår kunstner Dominika Miklar kommenterer klimakrisa og hvordan den brukes mot befolkninga slik:
Norske våpen til Ukraina militært uten betydning men ødelegger forholdet til naboen vår, Russland
Av Einar Ødegård - 5. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/norske-vapen-til-ukraina-militaert-uten-betydning-men-odelegger-forholdet-til-naboen-var-russland/
Av Einar Magnus Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste.
30. april meddelte Forsvarsdepartementet at et 20-tall M109 selvdrevne felthaubitser er tatt ut fra lager og prøveskutt på Setermoen med resultat at de alle er i funksjonsdyktig stand. FDs talsmann Frank Sølvberg kunne ‘av sikkerhetshensyn’ ikke fortelle noe om hensikten med prøveskytingen.
Representanter fra en mengde land deltok i uken før på et møte med USA på deres flybase Ramstein i Tyskland. USAs krav til møtedeltakerne var at 155 mm artilleri må sendes til Ukraina. Åpenbart hoppet da haren Norge og lovte å bidra. En annen forklaring er ikke mulig å se som årsak til prøveskytingen på Setermoen.
Her skal belyses politiske og praktiske sider ved å sende et betydelig antall norske M109 til USAs proxykrig ved bruk av ukrainske styrker mot Russland.
Norges naboskap til Russland tilsier russisk motstand
Det fortsatt relativt gode politiske forhold mellom Russland og Norge prøver regjeringen Støre systematisk å ødelegge med sine feilaktige beslutninger. Den utvidede baseavtale med USA, forslag fra FD om å gjøre Finnmarkkysten fra Sørøya til Laksefjord til skytefelt som er skreddersydd til bruk av det amerikanske marinekorps, og nå forsendelse av M109 for å bli brukt av ukrainsk personell, setter forholdet til Russland på en hard prøve. Flere nettsteder opplyser at USA har mange hundre slike skyts i bruk, og derfor kunne ha tildelt Ukraina av sine egne reserveskyts som alltid er 10% av de som er i tjeneste. Men nei, det er for dem mer behagelig å presse den svake regeringen Støre til å gi bort skyts.
Glemt er den russisk-norske forvaltningen av torskestammen i Barentshavet som betyr mat og milliardinntekter til begge land, glemt er samarbeid om kystvakt og redningstjeneste i nord. Iverksetting av EU-bestemte sanksjoner mot Russland omfatter sperring av skipsanløp, landtransporter og annet som også belaster forholdet.
På vegne av signaturlandene til Svalbardtrataten, er Norge gitt den ærefulle oppgave å forvalte de felles ressursene på øyene. Russerne har gjentatte ganger hevdet at deres legitime rettigheter på Svalbard motarbeides av den norske øyforvaltningen.
Etter et russisk-fiendlige vedtak om å sende et 20-tall M109 til Ukraina, må Norge forvente politiske komplikasjoner og praktiske vanskeligheter i saker som angår begge land i Barentshavet, på Svalbard og på andre måter.
‘Den flinkeste gutten i NATO-klassen’ glemmer at Norge og Russland er naboland. Med regjeringen Støres utenriks- og militærpolitikk utelates naboskapet til Russland som faktor, som er en grunnleggende feil: Norges selvstendighet tas bedre i vare med et tillitsfullt forhold til Russland enn som de facto-koloni under USA. I følge Lavrov må antas som sikkert at hele Norge befinner seg innenfor Russslands Røde Linje, hvor preventivangrep mot amerikanske baser er en logisk følge etter bare et snev av krigsoperasjoner mellom et NATO-land og Russland. Da vil de amerikanske basene og mer til en natt bli endret til skraphauger.
Materiell, organisasjon og trening av en feltartilleribataljon
Felles for tauet og selvdrevet feltartilleri er at de avgir ild fra et stillingsområde. Betjeninger av det taude skytset arbeider i friluft, i det selvdrevne M109 foregår ildgivningen fra det lukkede lettpansrede rom. Batteriets kommandoplass omregner ildleders målinformasjon til ildordrer, skytsene får ordre om granattype, horisontal skyteretning, antall delladninger og elevasjon. Etter avsluttet ildoppdrag kan det selvdrevne skytset umiddelbart kjøre vekk fra stillingsområdet.
Med en standard NATO organisasjon som utgangspunkt, inngår 550 soldater, underoffiserer og offiserer i en bataljonsoppsetning. Hvert skytende batteri består av i alt 110, det øvrige antall fordeles på ildledere, personell i bataljonsstaben, bergingstropp, verkstedtropp med delelager, transporttropp, forsyningstropp og en liten sanitetstopp. En vesentlig sak er hvilke skytemetoder som skal anvendes, og om feltmåletropp er nødvendig eller ei.
Det er utenkelig å kunne organisere en ukrainsk avdeling uten at sjefstillingene innehas av ukrainske artillerioffiserer. Et stort innslag av ukrainske artillerister som er utdannet på sovjetrussisk materiell vil lette overgangen til bruk av det amerikanske når opptreningen starter.
Uten å gå i detalj om bataljonen og hvordan den fungerer, vil en tilførsel av
30-40 store lastevogner
20 lette feltvogner
8 lettpansrede kommandoplassvogner
2 bergingsvogner
verkstedtropp med utrustning for kjøretøy-, skyts- og instrumentmekanikere
sanitetstropp med 2 ambulanser
bli påtrengene. Hvor mye av dette som kan utelates må bestemmes av den lokale ledelse der oppsetningen trenes.
Av sambandsmateriell behøves
20-30 kjøretøymonterte radioer
20 bærbare radioer
sambandsmidler mellom batterienes kommandoplasser og skyts
regnemaskiner i kommandoplassene
en mengde kontormateriell til kommandoplassene.
For posisjonsbestemmelse trengs et stort antall GPS i batteriområdene og hos ildlederne, og laser avstansdsmålere montert på et instrument for måling av horisontale og vertikale vinkler nødvendig for ildlederne. Et utall artillerikompass, klinometere og håndkikkerter er selvfølgelig materiell for at en artilleribataljon skal kunne ledes til å fungere etter hensikten: Avgi tung ildstøtte slik operativ sjef bestemmer.
I tillegg kommer artilleristenes personlige utrustning og håndvåpen, for å grovt angi hva en middelstung selvdrevet feltartilleribataljon består av.
Opptreningen av artilleristene på alle de forskjellige tjenestestillinger må nødvendigvis foregå i flere trinn, og vil bli en meget stor oppgave språkforskjellene tatt i betraktning. Leseren bes om å merke seg hvilken forskjellig trening som personell i kommandoplassene, på M109 med vogndelen og skytset som er forskjellige fagområder, og hva samarbeidet med ildlederne 10-12 km fra batteriområdene innebærer.
I tillegg må grunnleggende soldatferdigheter øves, å kunne bruke de tunge mitraljøsene som er montert på hver M109 dersom nærforsvar skulle bli aktuelt, og sitt personlig våpen til samme formål.
Å anslå hvor lang tid som er nødvendig for å etablere en funksjondyktig avdeling under de gitte forhold er avhengig av hvilke krav til utførelsen av alle tjenestene som stilles. Med bakgrunn i opptrening av norske vernepliktige under fredsforhold den gang Norge hadde et forsvar som dugde, kan kanskje med doble arbeidsdager og ubegrenset tilgang på drivtoff, smøremidler og alskens ammunisjon, kan kanskje de skytende batteriene bli operative etter 2-3 måneder. For skyting i bataljonsforband og tåle tap av materiell og personell men likevel være operativ må nok ytterligere en måned behøves for at alle skal være trygge på utførelse av sine oppgaver. Det gjelder avdelingssjefer og alle deres underordnede.
Senkes kravene til utførelse kan selvsagt en utrent avdeling sendes ut i krigen med tilsvarende innsats som resultat.
Et springende punkt i denne materielloverføringen er hvorvidt norske instruktører skal følge skytsene og delta i opplæringen av bataljonen. Det vil i såfall bety en ytterligere årelating av det skrøpelige norske landforsvaret. Med skytstildelingen og kanskje mer materiell, skal Norge nok en gang som i Georgia, være USAs vesle kamphund for innsetting der de selv ikke vil delta med militære instruktører. Og i hvilket land skal den ukrainske bataljonene med de norske skyts trenes opp? Kanskje fortjener det norske folk informasjon om hva som våre militære avdelinger og ‘forsvarspenger’ anvendes til.
Overføring fra treningsleiren til stridsområdet må skje som jernbane-eller trailertransport av alle beltekjøretøyene. Hjulkjøretøyene kan frakte bataljonens personell, avdelingsutrustning, drivstoff, feltrasjoner, vann og 100 tonn ammunisjon.
Tildeling av 20 norske M109 til bruk av ukrainsk personell har stor symbolverdi i to retninger: Mot Russland som en fiendlig handling, til USA som atter en gang den flinkeste gutten i NATO-klassen.
For utfallet av krigen i Ukraina vil denne bataljonen ha ubetydelig innflytelse.
Krigsbevegelsen hacker hjernen din
Av Terje Alnes - 5. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/krigsbevegelsen-hacker-hjernen-din/
Av Terje Alnes.
Det pågår et systematisk og energisk råkjør fra krigsbevegelsen for å hacke hjernen din. Målet er at du skal anerkjenne krig som eneste løsning, akseptere hemningsløs militær opprustning og omfavne atomvåpenalliansen NATO som din frelser.
Aldri tidligere har befolkningen i vestlige land vært utsatt for en så massiv propagandakampanje fra det militær-industrielle-media-komplekset som i disse dager. Når Ukraina-krigen først er i gang kreves unison tilslutning til en politikk som forlenger og utvider den, kanskje rett inn i en 3. verdenskrig. Alternativer blir ikke presentert. Våpenhvile, forhandlinger og kompromisser er ikke aktuell politikk.
Det finnes visse paralleller til da den nyliberale markedsøkonomien ble gjeldende ortodoksi. Naomi Klein viste hvordan tilhengerne av fri markedsøkonomi utnyttet dramatiske hendelser for å innføre irreversible reformer. Når befolkningen var i sjokk, og en tilstand av usikkerhet og forvirring bredte seg, kunne radikal politikk gjennomføres raskt, uten særlig motstand. Fenomenet kalles sjokkdoktrinen.
Sjokkeffekten av Ukraina-krigen
Nå brukes sjokkeffekten av krigen i Ukraina til å flytte politiske fjell. Ukraina er det krigsbevegelsen trengte for å gjennomføre det som tidligere var politisk umulig. Sverige og Finland kan hasteinnmeldes i NATO. Alle regjeringer kappes om å øke militærbudsjettene, mens opposisjonen applauderer eller overbyr. Tidligere NATO-kritiske partier snur kappa etter vinden, forbud mot våpensendinger til krigssoner oppheves. USA befester sitt militære grep om Europa ved å utplassere stadig flere soldater, mens amerikanske militærbaser på norsk jord fremstilles som et fredsskapende tiltak.
Ved hjelp av en massiv pro-krig nyhets- og kommentarstrøm fra NATO-mediene har krigsbevegelsen tatt kontroll over sinnene. Opinionen manipuleres til å tro at stadig flere og tyngre våpen er den beste hjelp krigsofre kan gis. Å sende våpen til Ukraina fremstilles som å være imot krigen. Det hersker en bisarr oppfatning av at å ofre et uendelig antall ukrainske liv er heltemodig og nødvendig. De er alle imot krigen sier de, og fortsetter å støtte den aktivt.
De få som står opp mot denne krigspropagandaen stemples raskt som talspersoner for Russland, og vi advares mot at vi for all del ikke må la oss lure. Som kjent har hverken USA, NATO eller seriøse vestlige medier noensinne kommet med annet enn faktabasert, sann informasjon når de omtaler kriger de dessverre var nødt til å engasjere seg i, på vegne av oss alle. Her er det nok å nevne Afghanistan, Irak og Libya. Våre politikere snakker alltid sant, og er alle sammen i besittelse av en eksemplarisk moral, derfor skal vi stole på dem. Alle er de imot krig, også i de tilfellene de tvinges til å gå til krig. Dette kan våre egne medier daglig bekrefte.
Krigsbevegelsens løsning er alltid … krig
Krigsbevegelsen kontrollerer USAs regjering, derfor er løsningen derfra alltid krig og enda mer krig. Utenriksminister Anthony Blinken har selv jobbet som lobbyist for våpenindustrien, mens forsvarsminister Lloyd Austin er hentet direkte fra styrerommet til Raytheon Technologies, verdens nest største våpenprodusent. Lloyd Austin er pensjonert general og har tjenestegjort både i Irak og Afghanistan, to katastrofale kriger drevet frem av USA, og med hundretusenvis av døde, millioner av flyktninger og to tapte tiår for irakere og afghanere som resultat. Lloyd Austin kan dette med krig.
Kongressen har vedtatt historiens største «forsvarsbudsjett», men det er ikke nok. Våpenlobbyen mingler med politikerne i Washington, og aksjekursene til Lockheed Martin og Raytheon peker mot himmelen. Derfor foreslår Joe Biden stadig ekstraordinære midler til våpenforsendelser til Ukraina. Våpenpakker til en verdi som er dobbelt så stor som USAs årlig kostnader for aktiv krigføring i Afghanistan, er oversendt Kongressen til godkjenning. Går Bidens siste forslag gjennom har USA allerede brukt 47 milliarder dollar på Ukraina-krigen. Til sammenlikning var Russlands samlede forsvarsbudsjett i 2021 på 65 milliarder dollar.
Her skal det kriges, ikke letes etter fredsløsninger.
Nå forteller forsvarsminister Austin og utenriksminister Blinken oss at Ukraina kan vinne krigen. Det gjelder bare å gi ukrainerne det riktige utstyret, utstyr som den amerikanske våpenindustrien heldigvis kan levere. Da er det ingen grunn til å snakke om våpenhvile og forhandlinger, løsningen er militær.
Ikke glem da at krigsbevegelsen tidligere har vist at de kan holde kriger gående i tiår uten å være i nærheten av å seire militært, samtidig som krigslojale medier forteller oss hvor strålende krigen går. Afghanistan viste som kjent at det er all grunn til å mistro amerikansk krigspropaganda og affilierte NATO-medier på dette punktet.
Krigen kunne vært unngått
Det er ikke god tone å påpeke at krigen lett kunne vært unngått. Likevel må det gjentas; denne krigen kunne med letthet ha vært unngått hvis USA/NATO hadde vist et minstemål av politisk klokskap. Dette er det politisk haram å påpeke i dag, derfor bør det sies en tredje gang i samme avsnitt: Ukraina-krigen kunne enkelt ha vært unngått, men USA/NATO har valgt å ofre ukrainerne, for å svekke Russland.
Nå sies det rett ut av amerikanerne selv at Ukraina-krigen også er USAs krig. Dermed er det ikke lenger mulig å benekte at Ukraina er slagmark for en stedfortrederkrig mellom Russland og USA/NATO. I dette geopolitiske maktspillet er det helt klart sterke krefter som ser seg tjent med at krigen trekker i langdrag.
Hva er det beste for Ukraina?
En krig mellom to stater som føres til siste slutt vil opphøre når en av statene er beseiret. Det vil ikke skje her. For det første fordi Russland ikke kan tillate seg å tape krigen, og for det andre fordi Ukraina ikke kriger alene. USA, NATO og EU vil forsyne ukrainerne med våpen, kanskje helt til det ikke er flere ukrainere igjen til å bruke våpnene.
Derfor er det riktig å spørre hvor mange ukrainske liv krigsentusiastene vil ofre for å påføre Russland mest mulig smerte? Vil de holde det gående helt til Russlands lederskap ser krigen som en eksistensiell trussel og tar i bruk atomvåpen? Alle politikere som i denne konkrete situasjonen stemmer for stadig flere og tyngre våpen til Ukraina støtter en endeløs krig, som i verste fall leder oss inn i en katastrofal siste verdenskrig.
De som er modige nok til å snakke høyt om våpenhvile, forhandlinger og kompromisser er det ukrainske folkets virkelige venner. Den eneste utgang på krigen som det er riktig å kjempe for er en fremforhandlet fredsløsning.
Denne artikkelen ble først publisert av Spartakus.
Les også Terje Alnes: Rødt og NATO
Krigen mot Russland i Ukraina ledes fra USAs EUCOM Control Center
Monthly Review: – Stedfortrederkrigen i Ukraina og den russiske offensiven
Mobiltelefonene til Spanias president og forsvarsminister avlyttet av det israelske Pegasus-systemet
Av red. PSt - 4. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/mobiltelefonene-til-spanias-president-og-forsvarsminister-avlyttet-av-det-israelske-pegasus-systemet/
Spanias regjering fordømmer at mobiltelefonene til Sánchez og Robles ble spionert på med Pegasus-programmet, skriver avisa El Païs. Hackerne hentet ut 2,6 gigabyte med data fra presidentens telefon og ni megabyte fra forsvarsministeren. Regjeringa vet foreløpig ikke hva den stjålne informasjonen er og graden av sensitivitet.
El Païs skriver videre:
Uventet vri i Pegasus-saken. President Pedro Sánchez og forsvarsminister Margarita Robles har også blitt spionert på med det israelske programmet som i teorien kun selges til myndigheter og offisielle byråer. Innbruddene skjedde i mai og juni 2021, på Sánchez sin mobil, og på sistnevnte dato på Robles-terminalen.
Hackerne hentet ut en enorm mengde informasjon fra regjeringssjefens telefon: 2,6 gigabyte ved det første innbruddet, og 130 megabyte ved det andre. Byttet de tok fra forsvarsministerens mobiltelefon var mye mindre; i det minste når det gjelder volum: ni megabyte. Regjeringen vet foreløpig ikke hvilken informasjon som ble stjålet og graden av sensitivitet, men det er i begge tilfeller en datamengde som tilsvarer plassen som kreves for å lagre flere filmer eller tusenvis av sider.
Som Guardian bemerket i 2017, er Pegasus «kanskje det kraftigste spionprogramvare som noen gang er utviklet» og kan gjøre en mobiltelefon om til en «24-timers overvåkingsenhet» – høste meldinger, passord, bilder, internettsøk og andre data og ta kontroll av kamera og mikrofon.
Les: Israel’s Pegasus: Is your phone a ‘24-hour surveillance device’?
Den farligste israelske spionvaren som knapt noen har hørt om
Verdens medier har omtalt den israelske spionprogramvaren Pegasus, og har vært nærsynt opptatt av den. Pegasus er en av hackingprogramvare solgt av det israelske overvåkningsselskapet NSO Group, som har bidratt til massive datalekkasjer.
Les: Israelsk spionprogram brukt mot aktivister, journalister og politikere
Men dette er bare toppen på isfjellet , skriver Whitney Webb på Unlimited hangout. Den virkelig store historien er Toka, en israelsk spionvare knapt noen har hørt om.
Webb var tidlig ute med å beskrive Toka, og hennes artikkel How Government and Media Are Prepping America for a Failed 2020 Election fra januar 2020 står seg godt.
Toka ble opprinnelig grunnlagt av tidligere israelske statsminister og Jeffrey Epstein-medarbeider Ehud Barak, blir en av disse selskapenes varer brukt av land rundt om i verden, inkludert i utviklingsland med direkte tilrettelegging av globale finansinstitusjoner som Inter-American Development Bank (IDB) ) og Verdensbanken. I tillegg gjøres programvaren bare tilgjengelig for regjeringer som er «klarert» av Israels regjering, som «samarbeider tett» med selskapet.
Webb skriver:
Toka ble lansert i 2018 med det eksplisitte formålet å selge et «skreddersydd økosystem med cyberfunksjoner og programvareprodukter for myndigheter, rettshåndhevelse og sikkerhetsbyråer.» Ifølge en profil av selskapet som ble publisert i Forbes kort tid etter lanseringen, presenterte Toka seg sjøl som «en one-stop hacking-butikk for regjeringer som krever ekstra evne til å bekjempe terrorister og andre trusler mot nasjonal sikkerhet i det digitale rommet.»
Toka lanserte planer om å «tilby spionverktøy for hvilken som helst enhet kundene måtte trenge,» inkludert ikke bare smarttelefoner, men et «spesielt fokus på det såkalte Internet of Things (IoT).» I selskapet inkluderer dette enheter som Amazon Echo, Google Nest-tilkoblede hjemmeprodukter, samt tilkoblede kjøleskap, termostater og alarmer. Utnyttelsen av disse produktene som ble oppdaget av Toka, sa selskapet på den tiden, vil ikke bli utlevert for leverandører, noe som betyr at disse feilene fortsetter å være sårbare for enhver hacker, enten de er en klient av Toka eller ikke.
Våpen for Israels regjering
Ytterligere bevis for at Toka er en del av denne israelske regjeringens innsats for å utstyre til utenlandske regjeringer med teknologi som er sterkt knyttet til Israels militære og sivile etterretningstjenester, er det faktum at Dell Technologies Capital er en av hovedinvestorene i Toka, som er en utvidelse av teknologiselskapet Dell. Dell ble grunnlagt av Michael Dell, en kjent israelsk alliert som har donert millioner av dollar til IDFs venner og er en av de største støttespillere av de såkalte «anti-BDS»-lovene som forhindrer offentlig ansatte eller offentlige institusjoner i flere amerikanske stater fra å støtte ikke-voldelige boikotter av Israel, selv på humanitært grunnlag. Som MintPress tidligere bemerket, bør det faktum at en stor produsent av forbrukerelektroniske varer tungt investerer i et selskap som markedsfører hacking av akkurat den teknologien, være et rødt flagg.
Regjeringas første innrømte bruk av høyteknologisk sektor for å motvirke BDS-bevegelsen falt sammen med lanseringen av en ny israelsk militær- og etterretningsbyråpolitikk i 2012, der “cyberrelaterte og etterretningsprosjekter som tidligere ble utført internt i Det israelske militæret og Israels viktigste etterretningsvåpen overføres til selskaper som i noen tilfeller ble bygget for akkurat dette formålet.”
Vi står overfor en spionvare som tar sikte på å infiltrere alt vi bruker av elektroniske duppeditter, og denne spioaveren er utviklet i intimt samarbeid med Israels etterretningstjenester for å tjene deres formål.
Forresten er alle de tre «vanlige mistenkte», Vanguard, BlackRock og State Street, blant de største eierne i Dell.
Les resten av Wittney Webbs artikkel her.