Nyhetsbrev steigan.no 05.04.2024
Israel frykter et hardt svar fra Iran
Pfizer investerer tungt i brennhett turbocancer-marked
Energidepartementet nekter Motvind Norge å klage på økte CO2-utslipp fra Njord og Draugen
Bondeorganisasjonene hadde felles markeringer
Propagandajournalistikk basert på ønsketenkning
Historien om det store NATO-bedraget
Den franske veien til atomkrig?
Israel får velfortjent kritikk for sin udisiplinerte brutalitet
Hvis alt trådløst ødelegger helse og miljø, hva gjør vi da?
Israel frykter et hardt svar fra Iran
Av red. PSt - 5. april 2024
https://steigan.no/2024/04/israel-frykter-et-hardt-svar-fra-iran/
Etter at Israel med overlegg drepte framtredende iranske ledere i landets konsulat i Damaskus har Iran sverget hevn. Hele Midtøsten balanserer på kanten av en mye større krig.
I Israel begynner panikken å bre seg.
Israelske sjukehus er blitt bedt om å forberede seg på skader i masseomfang.
Den israelske avisa Haaretz skriver:
Iran Can Threaten. But Only Two Words Make Israelis Really Panic: ‘Don’t Worry’.
Israels etterretningssjef varsler om at det verste kanskje står foran dem: Intelligence Chief Says ‘Not Certain the Worst Is Behind Us’ as IDF Suspends Leave for Combat Units.
Israel har begynt å evakuere ambassadene i Bahrain, Egypt, Jordan, Marokko og Tyrkia:
Israelske myndigheter sier at det ikke er noen grunn til å hamstre mat, men innbyggerne tror ikke på dem.
Talsmann for utenriksdepartementet i USA, Matthew Miller, sier at USA har sendt en melding til Iran som oppfordrer landet til ikke å angripe amerikanske baser og styrker etter de israelske angrepene på det iranske konsulatet.
I Tel Aviv er bomberommene åpnet. Panikken er stor.
Det er kjent at til tross for sanksjonene og Washingtons retorikk mot Iran har de to landene åpne bakkanaler for å unngå at konfliktene spinner ut av kontroll.
Samlet sett gir disse nyhetene et inntrykk av at USA er innforstått med at Iran kommer til å angripe Israel og at USA ikke vil gå til krig mot Iran av den grunn, hvis Iran ikke angriper amerikanske baser.
Ralph Goff, en tidligere høytstående CIA-tjenestemann som opererte i Midtøsten, sa at Israels angrep var «hensynsløst» og la til at «det vil bare resultere i eskalering fra Iran og dets stedfortredere». Dette sa han i en samtale med New York Times.
Dana Stroul, Pentagons tidligere øverste leder for Midtøsten-politikken, advarte at det israelske angrepet på konsulatet var en «betydelig eskalering og risikerer å tippe en allerede flyktig, ustabil region inn i fullskala krig».
Israel advarer
Israel har fortalt USA at hvis Iran setter i gang et angrep fra sin jord mot Israel som gjengjeldelse for det dødelige angrepet i Syria tidligere denne uken, ville det føre til en sterk reaksjon fra Israel og ta den nåværende konflikten til et annet nivå, sier israelske tjenestemenn til Axios.
USA «veldig bekymret»
Time Magazine skriver:
Talsmann for Det nasjonale sikkerhetsrådet i Det hvite hus, John Kirby, sa torsdag at Washington er «veldig bekymret» over eskalerende spenninger mellom Israel og Iran etter et dødelig luftangrep på Den islamske republikkens ambassade i Syria.
Teheran har advart at de «forbeholder sin legitime og iboende rett» til å forsvare seg etter angrepet på Irans konsulatbygning i Damaskus mandag drepte flere militære tjenestemenn, inkludert to seniorkommandører. Iranske tjenestemenn har gitt Israel skylden for angrepet, og Israel Defense Forces (IDF) har avslått forespørsler fra Newsweek om å bekrefte eller avkrefte deres rolle i bombingen.
I en samtale med CNNs Wolf Blitzer sa Kirby at Det hvite hus var «bekymret» over muligheten for at spenningen mellom Iran og Israel øker til en fullskala krig i lys av angrepet, og la til: «Vi tar alle dette veldig, veldig alvorlig. Ingen ønsker å se denne konflikten eskalere».
Pfizer investerer tungt i brennhett turbocancer-marked
Av enigma - 5. april 2024
https://steigan.no/2024/04/pfizer-investerer-tungt-i-brennhett-turbocancer-marked/
Av enigma
Pfizer annonserte 10. mars at de sammen med beslektede gnagere forlater det synkende vaksineskipet til fordel for et svært lovende kreftmarked. Marsipankake med løkkeskrift og pionerpris venter selskapet i anledning usedvanlig markedsskapende strategi.
Now, the company is betting on cancer drugs to help it regain its footing after a rocky year marked by the rapid decline of its Covid business. It just might take a while before that bet pays off.
Kreftvirussekvenser i mRNA vaksinene
Vi har tidligere skrevet om funn av sekvenser fra kreftviruset SV40 i mRNA-vaksiner. SV40 er tradisjonelt mest kjent for å ha kontaminert poliovaksinene på 60 tallet. Viruset som stammer fra apenyrer, brukt som vekstmedie for vaksiner, forårsaker kreft både hos mennesker og dyr.
Molecular virologist David Speicher, the lead author of the study that found SV40 enhancers in COVID-19 vaccines, told The Epoch Times in a recent interview that much more research is needed to investigate DNA contamination in the COVID-19 vaccines. Unanswered questions include whether the SV40 sequence in the vaccines is triggering «turbo cancers,» meaning ones of a particularly aggressive and fast-growing variety, he said.
Cytostatikamarkedet i kraftig vekst
Det er sentralt å nevne at objektive data fra Sverige viser 300% økning i bruken av cellegifttypen Fluorouracil mellom 2020 og 2023. Markedsanalytikerne som har fulgt med i timen spår en voldsom økning i etterspørselen etter cytostatika fram til 2030.
Tallene for den voldsomme økningen er hentet fra den svenske sosialstyrelsens statistikk over legemiddelbruk – tilsvarende det havarerte reseptregisteret i Norge. Man finner nokså jevn bruk av medikamentet årlig fram til 2020, det registerers forøvrig en moderat stigning fra 2019, hva dette representerer er et spørsmål. Den videre utviklingen er derimot eksplosiv med 4x økning fra 7.000-30.000 uten tegn til fluktuasjon.
Patologenes bidrag og funn
Ved siden av statistikerne har patologer ved flere anledninger påpekt sannsynlig sammenheng mellom Covid mRNA-vaksinering og kreft. Forsker, overlege og patolog Ute Krüger varslet allerede i 2022 omkring eksplosiv økning av hurtigvoksende kreft hos yngre individer – hvorpå den kroatiske patologen Ivana Pavić nylig viste til tilsvarende funn:
I et nylig publisert intervju med den kroatiske forskeren og patologen Ivana Pavić redegjøres det for statistiske funn med hele 52% økning av karsinom-kreft i aldersgruppen 15-59 år. 65% av tilfellene ble funnet hos covid-vaksinerte. Kreften kjennetegnes av rask progresjon – hvor den oppdages sent i sykdomsforløpet, tidvis i stadie 3 og 4.
Publisert 4. april 2024 av Fritt vaksinevalg.
Følg pengene: Hvem eier Pfizer?
MarketScreener gir oss svaret:
De tre vanlige mistenkte på topp: Vanguard, BlackRock og State Street (sistnevnte er dessuten storaksjonær i Schibsted som er Norges største mediekonsern). Og Norges bank (Oljefondet) på en solid 10. plass. De kan bruke nesten 2 milliarder dollar på å støtte verdens mest lugubre vaksineselskap, men ikke fem øre på infrastruktur i Norge. Som vi har pekt på før: Oljefondet fungerer som kassakreditt for internasjonal storfinans.
Red.
Energidepartementet nekter Motvind Norge å klage på økte CO2-utslipp fra Njord og Draugen
Av skribent - 5. april 2024
https://steigan.no/2024/04/energidepartementet-nekter-motvind-norge-a-klage-pa-okte-co2-utslipp-fra-njord-og-draugen/
Motvind Norge beklager sterkt at vi av Energidepartementet har blitt nektet å klage på et vedtak som medfører bruk av vindkraft fra land og økte globale CO2-utslipp, heter det i en pressemelding fra organisasjonen.
Motvind Norge skriver videre:
I desember vedtok Energidepartementet (da OED) å godkjenne en søknad fra oljeselskapet OKEA om å elektrifisere Draugen- og Njord-plattformene utenfor Fosen med kraft fra land. Prosjektet inkluderer en cirka 150 km lang kabel fra Fosen til Draugen. Kostnadene som er på omtrent 7 milliarder, skal i henhold til vedtaket dekkes inn ved økt gassalg og reduserte CO2-kostnader. Omlegging til kraft fra land til Draugen- og Njord-plattformene vil medføre et forventet årlig forbruk på 0,6 TWh. Effekten på 80 MW skal komme fra det regionale kraftnettet på land.
I vedtaket skriver departementet: «I dommen legger Høyesterett til grunn at det i bruken av Grunnloven § 112 må kunne ses hen til om utslipp fra forbrenning i utlandet av norskprodusert petroleum gjør skade i Norge. Prosjektet vil bidra til reduserte utslipp av klimagasser fra Draugen- og Njordfeltet. Det er usikkert om nye utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, gjennom annenordens effekter i energimarkedet, bidrar til økte, uendrede eller lavere globale klimagassutslipp totalt sett.» Departementet innrømmer altså at selv om klimagassutslippene går ned i Norge, vet de ikke om klimagassutslippene globalt vil gå opp eller ned. De anslår imidlertid at det globale CO2-utslippet vil gå opp.
Motvind Norge (MN) klaget i januar på energidepartementets vedtak med ordlyden: «Utslipp av klimagasser er et globalt problem, og da gjøre et vedtak som medfører en kostnad på nesten 2 milliarder samt at det globale utslippet går opp er svært uforsvarlig. Vedtaket kan da ikke være i samsvar med verken nasjonale eller internasjonale vedtak og politikk». MN ba Energidepartementet oppheve vedtaket om å elektrifisere Njord og Draugen med kraft fra land.
19. mars vedtok Energidepartementet at MN ikke har klagerett i denne saken. Men MN fikk aldri dette vedtaket, og ble først oppmerksom på det da det sto i EnergiWatch 3. april. I vedtaket står det også at MN heller ikke kan klage på vedtaket om at vi ikke har klagerett, i følge forvaltningsloven. Begrunnelsen fra Energidepartementet ser ut til å være at det ikke står noe om «utslipp av klimagasser» i vedtektene fra Motvind Norge.
Regelen er at et enkeltvedtak (som dette er) kan påklages av «en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken». Spørsmålet om Motvind Norge har «rettslig klageinteresse» ble da vurdert av departementet. Departementet skriver at «Utgangspunktet for vurderingen av organisasjonens formål vil være Motvind Norges vedtekter. I tillegg vil vedtektene måtte ses i sammenheng med Motvind Norges faktiske virksomhet.» I avslaget refererer de vår formålsparagraf, og lander på at vi er en organisasjon som ene og alene jobber mot vindkraftanlegg. Selv om vi i vår formålsparagraf også har dette som tredje ledd: «Motvind Norge arbeider for å sikre at areal- og energiforvaltningen/politikken er sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig.» Men de forsøker altså å snevre inn virksomheten vår mer enn vi selv gjør, og mener vi ikke kan uttale oss om noe når vi ikke konkret sier det er vindkraft.
Videre skriver de: «Departementet er altså klar over at Motvind Norge gjennom de siste årene har kommet med uttalelser som er kritiske til andre deler av samfunnslivet enn vindkraft. Samlet sett er likevel departementets syn at Motvind Norges primære formål og virksomhet retter seg mot vindkraft og vindkraftverk.» «Klageanførslene er knyttet til elektrifiseringens betydning for utslipp av klimagasser. Dette er etter departementets oppfatning forhold som faller utenfor Motvind Norges formål og virksomhet.»
Vi er selvfølgelig ikke i tvil om at vi primært jobber med (mot vindkraft). Men at vi ikke skal kunne ha meninger om, eller klage på, linjenett eller andre ting som direkte påvirker vindkraftutbygging, kan vi ikke kjenne oss igjen i. Så fikk vi lære det da. Energidepartementet er det organet som vet hvilke forhold som faller inn under eller utenfor Motvind Norges virksomhet. Det er altså ikke grenser for hva ED, tidligere OED, kan bestemme «ut fra en samlet vurdering». Nå har de bestemt hva Motvind Norge kan ha meninger om.
Motvind Norge beklager sterkt at vi av Energidepartementet har blitt nektet å klage på et vedtak som medfører bruk av vindkraft fra land og økte globale CO2-utslipp. Konsekvensen må da være at ingen organisasjoner som ikke har med «utslipp av klimagasser» i vedtektene sine, har klagerett. Det gir en sterk innskrenking av klagemulighetene for norske organisasjoner.
Klage fra MN på vedtak om konsesjon til Draugen og Njord – Avvisning av klage – Vedtak
Illustrasjonene i denne saken er hentet fra Okeas søknad på nettstedet til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Tillegg: Nå får Sleipner og Gudrun strøm fra land
Pressemelding Publisert 4. april 2024 Sleipner feltsenter, sammen med Gudrun-plattformen og andre tilknyttede felt, drives nå delvis med kraft fra land. Det melder Equinor. Dette vil redusere årlige utslipp fra norsk sokkel med 160.000 tonn CO₂. Alle installasjonene på Utsirahøyden får nå kraft fra land, noe som gir årlige utslippsbesparelser på rundt 1,2 millioner tonn CO₂ per år. Den ene av to operative gassturbiner på Sleipner A-plattformen vil gradvis bli stengt ned etter hvert som relevante systemer vil gå over til å bruke strøm fra land. Den andre gassturbinen vil være i beredskap i tilfelle utfall av kraft fra land i en innkjøringsfase. Sleipner vil deretter ha muligheten til å gå fullt på kraft fra land. Fra 24. mars 2024 har Sleipner feltsenter blitt forsynt med landstrøm via en kabel fra Gina Krog-plattformen. Fra samme dato ble Gudrun-plattformen påkoblet strøm gjennom eksisterende kabel til Sleipner. Samlede investeringer i prosjektet er på 1,08 milliarder kroner. (E 24)
Elektrifiseringen av sokkelen i Nordsjøen og i Barentshavet er Norges aller tåpeligste «klimatiltak»
Odd Handegård skrev i august 2022:
Elektrifiseringen av sokkelen i Nordsjøen og i Barentshavet er Norges aller tåpeligste «klimatiltak»: De som er bekymret for klimaet burde skjønne – og mange gjør det – at det spiller ingen rolle om den gassen som brukes på turbinene på sokkelen, i stedet brennes i EU. Utslippene av CO2 er de samme uavhengig av lokalitet. Og alle vi andre har skjønt at å bruke mellom 15 og 20 TWh elektrisitet fra Norge til elektrifiseringen er den rene galskap som definitivt vil bidra til et kraftunderskudd i Norge, og dermed til et dundrende krav om utbygging av mer norsk energi, dvs. vindkraft.
Nå er det altså brukt over en milliard kroner på et fullstendig nytteløst prosjekt, et prosjekt som bare har kosmetisk betydning og som misbruker vannkraft til dette, noe som vil føre til krraftunderskudd på land, økte strømpriser og krav om mer utbygging av vindkraft.
Bondeorganisasjonene hadde felles markeringer
Av Romy Rohmann - 5. april 2024
https://steigan.no/2024/04/bondeorganisasjonene-hadde-felles-markeringer/
Torsdag 4. april var det muntlig høring på Stortinget, hvor bønder og andre organisasjoner kunne si sin mening om regjeringens opptrappingsplan, Stortingsmelding 11 (2023–2024). Det var flere organisasjoner som hadde kommet med høringsinnspill til næringskomiteen.
Innspillene kan leses her:
https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10005058
Utafor Stortinget møtte bøndene opp og Nationen skrev dette:
Norske bønder har møtt opp utenfor Stortinget før høring om bondeinntekt og selvforsyning.
Budskapet er krystallklart, vi ber bare om ærlige tall. Det kan ikke være for mye å be om å måle bondens inntekt riktig. De kan hvis de vil. Det er spørsmål om vilje om de skal ta bondens reelle livssituasjon på alvor, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukerlag foran de frammøtte ved Stortinget torsdag formiddag.
Nationen skriver videre:
Størst kritikk har det vært av den såkalte «normeringen», som bøndene mener blåser opp inntektene og får det til å se ut som de tjener mer enn de gjør. Statsråden har forklart grepet med at ikke alle bønder utnytter inntektsmulighetene fullt ut.
Det viktig at kapitalkostnadene blir håndtert riktig, hvis ikke er dette en næring under avvikling, sier Solberg om normeringen, og får applaus fra de fremmøte.
Norsk Bonde og Småbrukarlag og Bondelaget var sammen om denne markeringa og Leder av Bondelaget sa dette til Nationen:
Først og fremst vil jeg si at dette er en kjempestor dag for norsk landbruk, og også Norge. Det er en historisk dag at Stortinget skal behandle en stortingsmelding om at vi skal ha inntekt på et nivå som alle andre, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
Han legger vekt på at Bondelaget er glade for at Stortinget at bøndene skal kunne forhandle med staten med et nytt tallgrunnlag, selv om de mener det er forbedringsmuligheter.
Det skal vi fortelle næringskomiteen i dag, og så er det opp til Stortinget å fatte gode, kloke vedtak om hvordan dette skal se ut lang tid framover, sier Gimming.
https://www.nationen.no/her-demonstrer-bondene-foran-stortinget/s/5-148-524611
Den 8. mars la landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) fram planen for hvordan bondeinntekten skal opp, Stortingsmelding 11 (2023–2024), Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket
Målet med denne opptrappingsplanen er at bøndene innen 2027 skal tjene cirka det samme som median-nordmannen. Median årslønn i Norge i 2023 var 608.000 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette er litt over inntekten til en industriarbeider.
Vi har skrevet om denne planen her på steigan.no den 12. mars i denne artikkelen, Regjeringas opptrappingsplan er bare enda en spiker i kista for norske bønder, og da skreiv vi:
Fredag 8. mars la regjeringa fram plan for 50 prosent sjølforsyning og opptrappingsplan for inntektene i jordbruket. Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ventet på denne planen, vi har fora regjeringa og offentligheten med egne planer som burde vise vei, men nei dersom regjeringas forslag blir vedtatt vil det ikke bli jamstilling av inntektene til norske bønder og nedlegginga av gårdsbruk vil bare fortsette.
Under pressekonferansen på fredag sa landbruks- og matminister Geir Pollestad at den viktigste regjeringa kan gjøre for å øke sjølforsyninga, er å gjøre det mer lønnsomt å produsere mat. Det er helt riktig, men denne planen legger dessverre ikke opp til det.
Norsk Bonde og småbrukarlag har også skrevet om denne markeringa:
Hoen (Nestleder i Bondelaget, Egil Chr. Hoen, fungerte som konferansier) inviterte så opp lederne i faglagene, og ba begge si noen ord om hva de kom til å legge fram under høringa:
Budskapet er krystallklart: vi ber bare om ærlige tall, sa Tor Jacob Solberg.
Det kan ikke være for mye å be om at bondens inntekt skal måles riktig. Det er spørsmål om vilje til å ta bondens reelle livssituasjon på alvor, sa Solberg.
Bjørn Gimming understrekte at det var historisk at Stortinget nå skal behandle et forslag om at bøndene skal ha inntekt på samme nivå som resten av samfunnet, og at Bondelaget er glade for å forhandle med Stortinget om et nytt tallgrunnlag.
Men det er flere forbedringsmuligheter, blant annet de som ble illustrert her i stad av Anne-Helene. Dette skal vi fortelle til næringskomiteen i dag, sa Gimming.
Tor Jacob Solberg og Bjørn Gimming la igjen normeringsfaktoren og de ekstra arbeidstimene på Eidsvolls plass.
Når klokka nærma seg høringsstart ble de to lederne av faglagene applaudert ut av Eidsvolls plass og inn i Stortinget, hvor de var først i køa for å gi innspill til næringskomiteen.
Det var ikke bare i Oslo de blei demonstrert i dag, I Alvdal inntok Landbrukselever fra Storsteigen veien og fikk solid støtte da de aksjonerte for trygg mat og bedre rammebetingelser for landbruket.
Dette skreiv Arbeidets rett torsdag: Klokka tolv startet traktorkolonnen fra Storsteigen, og landbruksskoleelevene pakket traktorene tett foran kommunehuset i Alvdal der fungerende ordfører Leif Langodden tok dem imot med melkesjokoladehjerter og full støtte.
Bra initiativ, og så flott at det kommer fra de unge. De har skjønt noe, sier Langodden til Arbeidets Rett.
Det hjelper å engasjere seg, sa ordføreren og la til at politikerne nå må prøve å hjelpe de unge som vil inn i landbruket og som nå krever framtidstro på næringa.
Arbeidets rett skriver videre:
Så startet ferden mot Tynset. Flere titall traktorer og andre kjøretøy la av gårde nordover.
På Tynset fikk storsteigenelevene støtte av flere. Et raust dusin traktorer var allerede parkert på rådhusplassen da kolonnen fra Alvdal kjørte opp Brugata gjennom sentrum – med oransje rotorlamper, paroler og tuting.
Mye folk var møtt fram for å ønske dem velkommen, og både bonde- og småbrukarlaget og bondelaget var på plass her også, sammen med en rekke unge fra Nord-Østerdal videregående skole på Tynset.
– Det er bra at ungdommen er tydelig på at de ønsker seg ei framtid i landbruket, kommenterer tolgaordfører Bjørnar Tollan Jordet, som stilte opp sammen med Tynsets varaordfører Tone Hagen.
https://www.retten.no/framtidas-bonder-inntok-gatene-med-klare-krav/s/5-44-877139
Propagandajournalistikk basert på ønsketenkning
Av red. PSt - 5. april 2024
https://steigan.no/2024/04/propagandajournalistikk-basert-pa-onsketenkning/
ISW er en tankesmie for diskré amerikansk propaganda – og en jevnlig premissleverandør for norske nyheter.
I en kronikk i avisa Klassekampen tar tidligere redaktør av avisa, Sigurd Allern, for seg en tankesmie i Washington D.C. kalt Institute for the Study of War (ISW). Sigurd Allern er professor emeritus i journalistikk, Universitetet i Oslo.
Allern har også skrevet denne kommentaren til diskusjonen om våpensendinger til Ukraina:
Sigurd Allern tar oppgjør med våpenentusiastene i Rødt
ISW er mye brukt i nyhetsrapporter og kommentarer om Ukraina-krigen. ISW er også en gjengangerreferanse i norske medier og nyhetsbyråer, blant dem Aftenposten, NRK, VG, Dagbladet, Nettavisen, ABC Nyheter og NTB.
Allern nevner flere tilfeller der ISWs artikler brukes helt ukritisk av norsk presse:
ISW produserer også regelmessig mer omfattende kommentarer om utviklingstendenser og krigsperspektiver. 23. mars i år publiserte for eksempel Aftenposten en stort oppslått artikkel som fortalte at ISW-analytikere mener Russland nå forbereder seg på offensivt å angripe Nato, muligens allerede i 2026 eller 2027. Noe seriøst forsøk på å dokumentere påstanden er vanskelig å spore i denne rapporten, bortsett fra henvisninger til Russlands rustningsøkonomi og landets strukturelle forberedelser til å tåle en langvarig krig. ISW siterer blant annet uttalelser av Polens president Andrzej Duda, som på sin side viser til «uspesifisert tysk forskning». To dager før Aftenpostens oppslag hadde Hegnars ABC Nyheter formidlet nøyaktig det samme stoffet. Ingen av redaksjonene minte om at ISW noen uker før hadde meddelt at Russlands krigsøkonomi «ikke er bærekraftig» (Dagbladet 15. mars 2024).
Det som ikke nevnes for leserne er at ISW er en amerikansk tankesmie med dype neokonservative politiske og ideologiske røtter, og at instituttet har sterke bånd til det militære etablissementet og våpenindustrien.
ISW ble startet i 2007 av krigshistorikeren Kimberley Kagan, og har vært sponset av store amerikanske våpenprodusenter som General Dynamics og Raytheon, samt av General Motors, et annet stort konsern med Pentagon-kontrakter. Dette er fakta som selv den lateste redaktør kan finne fram til, for eksempel på ISWs egne nettsider eller i Wikipedia.
Grunnleggeren Kimberley Kagan har bakgrunn som rådgiver for amerikanske militærtopper både i Irak og Afghanistan. Den samme erfaringen har også hennes mann, Frederick Kagan, som er en av ISWs faste skribenter og profilerte analytikere.
Ola Tunander skriver om Kagan i artikkelen Den totalitære mediemaskinen:
Vi må også spørre: hvordan kunne media legge seg flat for det vi måtte vite var neokonservative propagandainstitutter, som Institute for Study of War under president Kimberly Kagan? Vi kjenner alle Kagan-familien fra to tiår tilbake som for enhver pris ville starte en krig i Irak og siden om mulig fortsette den. Hvorfor er det de samme personene som drev USAs krig i Irak som nå driver Ukrainas krig mot Russland? Og hvordan kunne media se bort fra all den fagkunnskapen som finnes på området? Hvordan kunne de bli så ensrettet, og stole på åpenbart feilaktige påstander som har kostet oss nordmenn mange milliarder kroner og som har kostet hundretusener av liv? De som bærer ansvaret for dette og som har vært drivende i denne ensretting og i denne kampanje må i det minste tenke over hva de har gjort seg skyldige i.
I styret til ISW sitter pensjonert general David Patreus, kjent fra flere av USAs kriger og okkupasjoner. Der finner vi også William Kristol, en neokonservativ ideolog som i perioden 1997–2006 var en av lederne for tankesmia Project for the New American Century, finansiert av våpenindustriens største selskaper, blant dem Lockheed Martin. Frederick Kagans mer kjente bror, Robert Kagan (nå ved Brookings Institution), er en ledende representant for såkalt «liberal intervensjonisme». Robert Kagan er gift med Victoria Nuland, en av de viktigste arkitektene bak kuppet i Ukraina i 2014 og den påfølgende krigen.
Les denne artikkelen av Robert Wright fra 2022:
A case study in American propaganda
What is the Institute for the Study of War? And why do America’s elite media outlets trust it for all of their on-the-ground Ukraine information?
ISW er altså alt annet enn en uavhengig eller nøytral kilde. Det er et redskap for våpenindustrien og de mest krigshissende kreftene i amerikanske politikk. Allern nevner flere eksempler på hvordan ISW blir brukt i norske medier. Når det gjelder Ukrainakrigen skriver han:
La meg ta noen eksempler. Våren 2023 pågikk det store militære slaget om kontrollen over Bakhmut, fra russisk side ledet av Prigozjins Wagner-styrker. Kampene var langvarige, blodige, og byen ble i stor grad lagt i grus. 26. mars meldte Aftenposten at vestlige eksperter, blant dem ISW, «tror russisk offensiv snart kneler». Slik gikk det som kjent ikke. I slutten av mai kontrollerte russiske styrker ruinbyen.
Like etter dette startet den lenge bebudete motoffensiven fra den ukrainske hæren, utstyrt med moderne vestlige våpen. Ukraina møtte nedgravd motstand, omfattende minering og drepende artilleriild. Forsøket på en blitzkrig for å nå Azovhavet mislyktes totalt. I midten av august var problemene på slagmarken, og de fastlåste frontene, så åpenbare at krigsrapportene i noen uker fikk et mer dystert og realistisk preg.
I september var imidlertid den offisielle krigsoptimismen skrudd på igjen, ofte med ISW som kilde. «Ukraina vinner sakte, men sikkert i krigen mot Russland» hevdet Jens Stoltenberg i EU-parlamentet tidlig i september, og uttalelsen fikk omfattende medierapportering. Ukraina rykker fram i Bakhmut meldte NRK.no (17. september 2023) med henvisning til ISW. Framrykkingen, hvis den kunne kalles det, viste seg raskt å være marginal.
Utviklingen av utmattingskrigen, som er Russlands valgte strategi, gikk i praksis i en helt annen retning. I februar 2024 endte den langvarige militære kampen om Avdijivka med en russisk militær seier. Etter at ukrainske styrker måte trekke seg ut, med store tap, kunne NTB-Reuters trøste leserne med at ISW «mener russernes erobring først og fremst er symbolsk: – Den vil ikke være av operativ betydning, men vil kunne gi Kreml umiddelbare informasjonsmessige og politiske seire, heter det i en vurdering fra ISW» (Aftenposten 18. februar 2024).
Etter denne gjennomgangen konkluderer Allern:
Dette er ikke nøktern krigsrapportering, men propagandajournalistikk basert på ønsketenkning.»
Historien om det store NATO-bedraget
Av Terje Alnes - 5. april 2024
https://steigan.no/2024/04/historien-om-det-store-nato-bedraget/
NATO blir solgt inn som et forsvarsverk mot fiender, et vern mot diktatur og en garantist for demokrati. Du skal ikke ha tillit til denne fortellingen. Alliansen er, og har alltid vært, et redskap i USAs geopolitiske maktutøvelse, og er den største trusselen mot verdensfreden og fortsatt liv på planeten.
I disse dager, da vi overrisles med NATO-propaganda i alle kanaler, er det på sin plass å rope høyt: Hele verden vil bli et tryggere sted hvis NATO forsvinner! Med sin overlegne militære slagkraft, vanvittige opprustningsplaner og atomvåpenstrategi, umettelige ekspansjon og illegitime maktambisjoner over hele kloden, er den USA-styrte militærblokken en konstant trussel mot verdensfreden.
NATO er ingen beskyttelse mot krig. Det er tvert imot. NATO-strategien er en oppskrift på krig. For Norge betyr medlemskapet at vi må stille opp i kriger mot stater som aldri har angrepet oss, fordi norske politikere gang på gang presses til å vise seg som «en god alliert». NATO-medlemskapet gjør Norge til en krigsnasjon, i sterk kontrast til det nasjonale selvbildet av Norge som en fredsnasjon. Derfor har norske styrker flere ganger siden 1999 deltatt i ulovlige kriger startet på grunnlag av løgner, med katastrofale følger for de land som er blitt angrepet og okkupert av NATO.
NATO er slett ingen defensiv forsvarsallianse, men representerer grenseløs militarisme og krig, og trusler om krig, for å oppnå politiske mål som gagner alliansens patron – USA.
NATO er en eksistensiell trussel
NATOs funksjon er å sikre USAs posisjon som eneveldig, global supermakt og nedkjempe alt som står i veien for den. For å oppnå dette er alliansen klar til å bruke absolutt alle midler den har til rådighet.
NATO representerer i tillegg den mest destruktive form for miljø- og klimaødeleggelser som tenkes kan (et poeng som bevisst underslås i den politiske debatten, der militære klimautslipp holdes utenfor internasjonale klimaavtaler). Det amerikanske militæret er alene den største, enkeltstående kilden til klimagassutslipp i verden.
Bakom det hele ligger trusselen om en total apokalypse, representert ved NATOs atomvåpenpolitikk. Ikke et eneste NATO-land respekterer FNs forbud mot atomvåpen, det eneste virkelige masseødeleggelsesvåpen menneskeheten rår over. Tvert imot; NATO forbeholder seg retten til førstebruk av atomvåpen. Tygg på den. Alliansen er beredt til å starte en atomkrig om den finner det nødvendig! NATO er i realiteten en selvmordspakt for de som ikke utstår tanken på å leve i en verden der USA ikke lenger dikterer den «regelstyrte verdensorden».
Les også: NATOs selvmordspakt
Bakteppet: «Den kalde krigen» 1947-1990
Alliansen mellom Sovjetunionen og de vestlige land gikk raskt i oppløsning etter 2. verdenskrig. Winston Churchill argumenterte allerede i mars 1946 hardt for at vestlige land måtte samle seg i en anti-sovjetisk blokk. Dette er hovedårsaken til at NATO ble opprettet, men det skulle gå tre år før organisasjonen var på plass.
I 1947 lanserte president Harry S. Truman den såkalte «Truman-doktrinen», der USA påtok seg oppgaven med å støtte såkalte «frie» folk og nasjoner. I praksis betydde det at USA påtok seg en politirolle, der de ga seg selv rett til å intervenere i andre lands indre anliggender. Dette var første steg i en større «oppdemmingspolitikk», med sikte på å hindre sovjetisk innflytelse. Store, kommunistiske partier lå an til å vinne valg i flere land, noe som var en trussel mot USAs hegemoni. I praksis betydde det at Washington satte grenser for andre lands demokratier; hvis velgerne stemte «feil» ville USA gripe inn.
Neste steg var «Marshallplanen» i 1948, solgt inn som et økonomisk gjenreisningsprogram til de europeiske landene etter krigens herjinger. Sovjetunionen fikk også tilbud om Marshall-hjelp, men avslo. For å motta Marshall-hjelp måtte nemlig landene akseptere et sett vilkår som i praksis betydde å åpne opp økonomien. Dette ble sett på som å avstå nasjonal suverenitet. Sovjetunionen, og mange på den europeiske venstresiden, mente at hensikten med Marshallplanen var å få USA ut av en overproduksjonskrise etter krigen.
Militæralliansen NATO var den tredje hjørnesteinen i den amerikanske oppdemmingspolitikken. Organisasjonen ble opprettet i Washington DC 4. april 1949, da utenriksministre fra 12 land signerte «Atlanterhavspakten» (Traktat for det nord-atlantiske område). De opprinnelige medlemslandene var USA, Canada, Storbritannia, Danmark, Belgia, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Norge.
Som NATOs første generalsekretær var den tidligere britiske generalen Hastings Lionel Ismay forbilledlig tydelig da han uttalte at hensikten (med NATO) var å «holde russerne ute, amerikanerne inne og tyskerne nede.»
Allerede her finner vi et interessant poeng; nemlig at NATO var et redskap for å sikre et amerikansk grep om Europa. Amerikanske strateger som Zbigniew Brzeziński har vært klare på at kontroll over det europeiske kontinentet er helt essensielt for USAs globale makt. I hans hovedverk «The Grand Chessboard» omtales derfor de vesteuropeiske statene som USAs vasaller. Det betyr i praksis at de tillates indre selvstyre (om de da ikke stemmer «feil» og USA må gripe inn), mens de utenrikspolitisk er underlagt USA og forventes å følge diktatene fra Washington.
Fascistiske diktatur er ikke noe problem for NATO
Ismay var allerede fra starten en talsmann for NATO-ekspansjon, og sa at NATO «må vokse til hele den frie verden kommer under én paraply.»
Utsagnet illustrerer det typiske ved NATO-retorikken, der alliansen angivelig kjemper for «en fri verden». Dette har liten troverdighet all den tid Portugal, ett av NATOs opprinnelige medlemsland, var et fascistisk diktatur helt til 1974. Dette diktaturet var ikke noe problem for NATO, som aldri gjorde noe for å fremme demokrati i Portugal.
Hellas ble NATO-medlem i 1952. Her bidro NATO aktivt til å avskaffe demokratiet gjennom et fascistisk kupp i april 1967, rett før et valg venstresiden lå an til å vinne. Den 6. flåte av den amerikanske marinen ankret opp utenfor Athen før kuppet. To oberster og en brigadegeneral fikk kontroll over det sentrale militære kommunikasjonsrommet i Athen og gjennomførte en militærplan med tittelen «Prometheus» – en NATO-plan designet for å forhindre en kommunistisk maktovertakelse. Juntaen beholdt makten til 1974.
Tyrkia ble også NATO-medlem i 1952. Likevel har det tyrkiske demokratiet regelmessig blitt satt til side av de militære. I 1960, 1971 og 1980 ble demokratiet suspendert og erstattet med regjeringer utpekt av generalene.
Demokratiet gjelder ikke for «den indre fienden»
Kuppet i Hellas kan også sees i sammenheng med avsløringene av «Operasjon Gladio», et hemmelig stay-behind nettverk organisert av NATO og CIA, i samarbeid med hemmelige tjenester i en rekke europeiske land. Disse ble bygd opp og eksisterte utenfor folkevalgt kontroll i mange tiår etter 2. verdenskrig. Det er altså grenser for NATO-demokratiet, i det øyeblikk velgerne går for langt til venstre kan militærmakten gripe inn.
I Italia er det sannsynliggjort at slike stay-behind grupper sto bak voldelige angrep og regelrette terrorangrep mot venstrepartier. På 1970-tallet ble det også avslørt at det norske Forsvaret øvde på å slå ned innenlandsk opposisjon. Forsvarsledelsen stemplet NATO-motstandere og streikende arbeider som en «indre fiende».
I Norge var Norges Kommunistiske Parti et stort parti rett etter krigen. I det første Stortingvalget fikk partiet 11,9 % og 11 representanter. NKPs avis «Friheten» var landets nest største avis etter «Aftenposten». I LO hadde kommunistene 30-40 % oppslutning (LO-kongressen 1945). For Arbeiderpartiet sto kampen om hegemoniet i arbeiderbevegelsen.
I februar 1948 holdt Einar Gerhardsen, statsminister og partiformann i Arbeiderpartiet, en tale som varslet klappjakt på partiets motstandere på venstresiden. Gerhardsen sa bl.a.:
– Det som kan true det norske folks frihet og demokrati, det er den fare som Det norske kommunistparti til enhver tid representerer. Den viktigste oppgaven i kampen for Norges selvstendighet, for demokrati og rettsikkerheten, er å redusere Kommunistpartiets og kommunistenes innflytelse mest mulig. …
Det ble lagt planer for å internere kommunister i mobiliseringssituasjoner, planer som var virksomme helt opp til 1970-tallet. Anti-kommunismen i Norge ble importert fra USA og var en viktig del i opptrappingen av Den kalde krigen. Da president Truman formulerte sin doktrine for USAs utenrikspolitikk i 1947 var dette en strategi for å gjøre det 20. århundre til «USAs århundre».
– Jeg tror det må være dette landets politikk å støtte frie folk som kjemper mot forsøk på undertrykkelse, enten slike forsøk blir gjort av væpnede minoriteter eller skyldes press utenfra … Hele verden må godta det amerikanske system som bare kan overleve i Amerika hvis det også blir et verdenssystem.
– Harry S. Truman 12. mars 1947
Anti-kommunismen ble en ideologisk bærebjelke i USAs ekspansjonisme. Dette slo også for fullt inn over Europa. Den gjorde det mulig å sikre et flertall for Marshallplanen, og også for et norsk medlemskap i NATO.
De som frontet anti-kommunismen og ivret for norsk NATO-medlemskap hadde et hovedbudskap: Sovjetunionen truet Norge. Denne frykten for en sovjetisk invasjon lykkes de med å spre i store lag av befolkningen. Meningsmålinger i 1948 viste at et flertall trodde det ville bryte ut en ny verdenskrig innen ti år. Dette står i kontrast til oppfatningen blant ledende politikere i Norge, som gjorde det de kunne for å spre denne frykten. De ansvarlige for norsk utenrikspolitikk regnet nemlig ikke med noe snarlig angrep fra Sovjet mot Norge. I et notat fra forsvarsminister Jens Christian Hauge fra april 1948 står det:
«Det må være forsvarlig å gå ut fra at ingen av stormaktene vil krig eller vil ta ansvaret for krig i dag og de nærmeste årene framover.»
Som Sovjetunionen under den kalde krigen fremstilles Russland i dag som en trussel mot Norge. Dette til tross for alle svakheter som krigen i Ukraina har avslørt rundt landets militære kapasitet og slagkraft (med et forsvarsbudsjett på mindre enn 1/10 av det amerikanske). Tror norske politikere virkelig at en russisk invasjon i Norge er sannsynlig, eller sprer de russerfrykt for å tjene NATOs agenda?
Sovjetunionen ba om NATO-medlemskap i 1954, Russland i 1991 og 2000
NATO var angivelig et svar på den trusselen Sovjetunionen representerte mot «den frie verden» under den kalde krigen. Da er det interessant at Sovjetunionen i 1954, året etter at Josef Stalin døde, ba om å bli med i NATO! Dette kom for dagen da Vladimir Putin i 2001 offentliggjorde et hemmelig notat sendt fra Sovjets regjering til Vestens ledere. Svaret fra Vesten var at «forslagets urealistiske natur ikke tilsier diskusjon».
I realiteten var NATO ikke interessert i å diskutere en forsvarspolitisk sikkerhetsløsning som kunne sette en stopper for den kalde krigen. Fredelig sameksistens og ikke-innblanding i indre anliggender er ikke NATO-politikk. Året etter, i 1955, ble i stedet Warszawapakten dannet, som et direkte motsvar til Vest-Tysklands gjenopprustning og medlemskap i NATO. Da Sovjetunionen og Warszawapakten opphørte å eksistere i 1991 var NATOs historiske rolle fullført og alliansen eksistensberettigelse ikke lenger til stede. Men fortellingen om NATO som en «forsvarsallianse» viste seg å være falsk. Istedenfor å avvikle NATO ble organisasjonens geografiske virkeområde sterkt utvidet. Det ble åpnet opp for å engasjere seg militært «out-of-area», dvs. utenfor det nord-atlantiske område som NATO opprinnelig skulle forsvare.
NATO har nemlig aldri vært noe annet enn et redskap for vestlig – i hovedsak amerikansk – imperialisme. Alliansen er i praksis den militære grenen av vestlig kapitalisme.
Les også: NATO er ingen forsvarsallianse
At NATO er avhengig av fiender for å legitimere sin eksistens er en forklaring på hvorfor Russland to ganger siden Sovjetunionens oppløsning har fått beskjed om at medlemskap er uaktuelt.
Boris Yeltsin skal ha undersøkt muligheten for russisk NATO-medlemskap i 1991, mens Vladimir Putin gjorde det samme da han tok over i 2000. Putin fulgte her opp Gorbatsjovs visjon om et «felles europeisk hjem«. USAs president Clinton svarte rett ut at hvis Russland var en del av NATO ville det ikke være noen grunn til at NATO skulle eksistere. Det betyr at NATO i realiteten er et hinder for en all-europeisk sikkerhetsløsning og at Europa, så lenge alliansen eksisterer, vil være et militært spenningsområde.
Her er det på sin plass med litt kontrafaktisk historieskriving: Hadde NATO blitt oppløst i 1991 ville vi ikke hatt krig i Ukraina i dag. Heller ikke hvis Sovjetunionen i 1954, eller Russland i 1991 eller 2000 hadde blitt tatt opp som medlem i NATO.
NATOs ulovlige kriger
Russlands angrep på Ukraina fordømmes i alle NATO-land. Det er selvsagt på sin plass, siden angrepet er et brudd på folkeretten og FN-traktaten. Men det er hyklersk når den NATO-vennlige pressen i Vesten fremstiller dette som en unik hendelse. Det er tvert imot slik at NATO to ganger selv har brutt folkeretten og startet ulovlige angrepskriger.
I 1999 gikk NATO til militært angrep mot Jugoslavia, uten mandat fra FNs Sikkerhetsråd, noe som pr. definisjon er en ulovlig krig.
Begrunnelsen var «humanitær», for å stanse overgrep begått av serbiske styrker mot albanske sivile. For første gang siden 2. verdenskrig deltok norske styrker i krigshandlinger, da vi stilte med 6 F-16 fly. Krigen ble utkjempet med en overlegen luftstyrke fra NATOs side, der opptil 1.100 fly deltok. Krigen betydde slutten for Jugoslavia, ved at provinsen Kosovo ble løsrevet fra Serbia. Slik sikret Vesten seg en klientstat og lojal støttespiller på Balkan.
NATO-krigen mot Jugoslavia stanset ikke overgrepene mot sivile, men resulterte i nye overgrep. Sjef for Telemark bataljon Robert Mood, ga følgende skildring av det som møtte NATOs «fredsbevarende styrke» i Kosovo i september 1999: «Det var det totale anarki. Det fantes verken politi, rettsvesen eller sykehus. Serbiske hus sto i brann, og gamle serbiske kvinner ble slått i hjel. Branner antent av molotovcocktailer og håndgranater som ble kastet inn i serbiske hus, var dagligdags. … Vi hadde skapt oss et bilde av albanerne som ofre og serberne som overgriperne. Men virkeligheten vi møtte, var en albansk befolkning med enorm trang til gjengjeldelse. Alt var snudd på hodet.»
Les også: Ødeleggelsen av Jugoslavia, del 1 og del 2
17. mars 2011 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som åpnet for militær inngripen i Libya. Hovedbegrunnelsen var påstanden om at Gaddafi planla en massakre på sivile. FN vedtok våpenembargo og flyforbudssone, men «resolusjon 1973» forbød invasjon og åpnet ikke for regimeskifte.
19. mars sa statsminister Jens Stoltenberg at Norge skulle delta. Norske F-16 fly slapp 588 bomber over Libya, de fleste over tilfeldige mål. Resolusjonen fra FNs Sikkerhetsråd ble gjort på bakgrunn av etterretningsinformasjon om en nært forestående massakre på sivile. Det er i etterkant blitt kjent at dette ble fabrikkert for nettopp å utløse et angrep på Libya.
Ledelsen i Den arabiske liga, som ba FN gripe inn, fordømte bombingen av Libya allerede dagen etter at den startet. To dager senere ble bombingen fordømt også av Den afrikanske union. Begge disse sentrale organene mente bombingen ville føre til regimeendring og dermed brøt med FN-resolusjonen. Bombingen av Libya fortsatte lenge etter at den påståtte trusselen om en massakre var avverget, og var derfor tidlig et brudd mot folkeretten.
I den britiske Underhus-komiteens granskningsrapport fra 2016 dokumenteres en rekke løgner og falsk informasjon som ble brukt til å legitimere angrepet. 20. oktober 2011 ble Muammar al-Gaddafi drept og Libya gikk i praksis i oppløsning.
Les også: Libya: Har norske politikere lært?
NATO-utvidelsene etter 1991
Siden Sovjetunionens og Warszawapaktens kollaps har NATO tatt opp i seg en rekke tidligere østblokkland og sovjetrepublikker som medlemmer: Polen, Tsjekkia og Ungarn i 1999, Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia i 2004, Albania og Kroatia i 2009, Montenegro i 2017, Nord-Makedonia i 2020 og Finland i 2024.
Etter Russlands angrep på Ukraina 24. februar har det oppstått en merkelig debatt om det faktisk ble gitt løfter til Sovjetunionens siste ledere om at NATO ikke skulle ekspandere østover etter murens fall. Å benekte at slike løfter ble gitt synes uforståelig, all den tid de er lett å dokumentere.
17. mai 1990 sa f.eks. NATOs generalsekretær Manfred Wörner følgende i en tale (som ennå ligger ute på NATO sine nettsider): «Det faktum at vi er villige til ikke å utplassere NATO-tropper øst for Vest Tyskland gir Sovjetunionen faste sikkerhetsgarantier».
Det tyske magasinet Der Spiegel undersøkte i 2009 om løfter mot NATO-ekspansjon ble gitt. Etter å ha snakket med mange av de involverte, og undersøkt tidligere klassifiserte britiske og tyske dokumenter i detalj, konkluderte Spiegel med at det ikke var tvil om at Vesten gjorde alt de kunne for å gi sovjeterne inntrykk av at NATO-medlemskap var uaktuelt for land som f.eks. Polen, Ungarn eller Tsjekkoslovakia.
National Security Archive kom til samme konklusjon i 2017. Deklassifiserte dokumenter viser at sikkerhetsforsikringer mot NATO-utvidelse ble gitt til sovjetiske ledere fra en hel mengde vestlige ledere: Baker, Bush, Genscher, Kohl, Gates, Mitterrand, Thatcher, Hurd, Major og Wörner.
Det er derfor til å forstå at dagens russiske ledere føler seg bedratt og ført bak lyset. Det er mange år siden Russland advarte om at det går en grense for hva landet kan akseptere når det gjelder NATO-ekspansjon, men NATO har valgt å ignorere alle advarsler fra Moskva. Da NATO-møtet i Bucuresti i 2008 åpnet for fremtidig medlemskap for Georgia og Ukraina var grensen nådd, dette var den røde streken for russerne.
Helt siden Ukraina ble selvstendig i 1991 har USA jobbet systematisk med politisk påvirkning av ukrainerne. Den amerikanske regjeringen har brukt mer enn 5 milliarder dollar på en hel rekke programmer som til sammen skulle fremme regimeskifte. En bølge med protester og opptøyer kulminerte i februar 2014, da president Janukovitsj måtte rømme landet. Siden 2014 har det blitt ført en krig i Donbass, der regjeringsstyrker har angrepet separatister som ikke anerkjenner Kiev-regjeringen. Dette førte i sin tur til Russlands anneksjon av Krim.
Siden 2015 har CIA gitt opplæring til tusenvis av ukrainske paramilitære styrker. Fra 2017 har USA bygget militær infrastruktur i Ukraina, som om landet allerede var et NATO-medlem. Russlands «militære operasjon» (les; krig) i Ukraina kan ikke forsvares, men den kan forstås.
NATO og USA har ikke på noe tidspunkt siden murens fall vært villige til å inkludere Russland i en felles, europeisk sikkerhetsordning, men tvert imot ført en konfrontasjonslinje. Istedenfor å føre en politikk for å hindre krig, har NATOs og USAs strategi fremprovosert krigen.
USA fester grepet om Europa
Ifølge den tyske sosiologen Wolfgang Streeck har Ukraina-krigen revitalisert NATO og befestet USAs kontroll over Europa. Om amerikanerne noen gang har sett på EU som en konkurrerende kraft, har krigen på få måneder gjort underverker for USAs herredømme over det Zbigniew Brzeziński omtalte som de europeiske vasall-statene. Særlig har det vært viktig for USA å få politisk kontroll over Tyskland, som stadig har opponert mot amerikanske direktiver. Nå følger de europeiske NATO-landene lydig det minste vink fra Washington.
For tyskerne må Hastings Lionel Ismays uttalelse om at hensikten (med NATO) var å «holde russerne ute, amerikanerne inne og tyskerne nede», være lett gjenkjennelig i disse dager. USA har lykkes med å kutte alle bånd mellom Russland og de europeiske NATO-landene. De omfattende sanksjonene som er innført har i langt mindre grad enn forventet svekket Russland. Tvert imot er det nå Europa som rammes knallhardt av sin egen sanksjonspolitikk, særlig merkbart innenfor energisektoren, der EU importerte nær halvparten av gassen sin fra Russland.
For USA, som i mange år jobbet aktivt for å hindre Tyskland i å realisere Nord Stream 2 – gassrørledningen fra Russland, kom krigen som bestilt. Istedenfor å doble importen av russisk gass, blir nå kranene skrudd igjen. Det er en katastrofe for det energifattige Europa, men en geopolitisk seier for USA.
NATO ser mot Kina
De opprinnelige 12 medlemslandene er blitt til 30, og til 32 om Sverige og Finland også blir med. «Nye» NATO har beveget seg langt utover sitt opprinnelige nord-atlantiske område, og samles nå om en global strategi.
Dette vil tre enda klarere frem på det kommende NATO-toppmøtet i Madrid 29. – 30. juni, der det nye strategiske konseptet for de neste tiårene skal legges frem.
Det er ingen hemmelighet at NATO vil trappe opp sine aktiviteter i Øst-Asia, for å møte det de omtaler som «trusselen fra Kina». Her kan Taiwan lett bli en parallell til Ukraina. Det er jo påfallende at en forsvarsallianse, med en eksistensberettigelse hjemlet i «Traktat for det nord-atlantiske området» («Atlanterhavspakten»), skal sette et hovedfokus på en stigende økonomi i Østen, som utfordrer USAs internasjonale handelsregime, slik det ble skapt etter 2. verdenskrig.
Dette befester bare NATOs rolle som den militære grenen av vestlig – hovedsakelig amerikansk – imperialisme.
(Denne artikkelen er tidligere publisert i to deler i juni 2022, men republiseres nå i sin helhet på 75-årsdagen for grunnleggelsen av NATO – 4. april 1949).
Artikkelen ble publisert av Spartakus.
Kilder:
«NATO-guiden», Stopp NATO 2021, «Store utslipp fra militær aktivitet», besteforeldreaksjonen.no 08.07.19, «Hastings Ismay, 1st Baron Ismay», Wikipedia.org, Zbigniew Brzeziński «The Grand Chessboard. American Primacy and Its Geostrategic Imperatives», Basic Books 1997, Torstein Hjellum «Antikommunisme», forelesningsnotat høsten 1999, «Soviets tried to join NATO in 1954”, theguardian.com 17.06.01, Gunnar Garbo «Også krig er terror», Eget forlag 2002, House of Commons Foreign Affairs Committee «Libya: Examination of intervention and collapse and the UK’s future policy options”, 06.09.16, «War Crimes, From Nuremberg to Ukraine», counterpunch.org 03.06.22, “Address by Secretary General, Manfred Wörner to the Bremer Tabaks Collegium”, nato.int 17.05.90, “Did the West Break Its Promise to Moscow?”, Spiegel.de 26.11.09, «NATO Expansion: What Gorbachev Heard», nsarchive.gwu.edu 12.12.17, “Bucharest Summit Declaration», nato.int 03.04.08, Ola Tunander “Hva det ikke snakkes om bak Putins invasjon”, Ny Tid sommer 2022, Wolfgang Streeck “Fog of War”, newleftreview.org 01.03.22 og “Return of King”, newleftreview.org 04.05.22Terje Alnes
Den franske veien til atomkrig?
Av George Chabert - 5. april 2024
https://steigan.no/2024/04/den-franske-veien-til-atomkrig/
I et brev til Joe Biden advarte amerikanske etterretningsveteraner presidenten om at Frankrike kan komme til å lede det amerikanske folket nedover en vei mot en atomkonflikt som avgjort ikke er i det amerikanske folkets – eller menneskehetens interesse. George Chabert skriver her at de tar feil. Han mener Emmanuel Macrons uttalelser må oppfattes på en annen måte.
Etterretningsveteraner i USA: Den franske veien til atomkrig
Den 7. februar, etter å ha henvist til Charles de Gaulle, sa den franske presidenten at en “nytenkning av multilateralisme” var nødvendig: “Vår sikkerhet avhenger av vår evne til å handle mer selvstendig”. 26. februar gjentok presidenten at det det dreide seg om i Ukraina var europeernes evne til å definere sin egen kollektive sikkerhet, og mente at det ikke fantes noen rød linje i europeerne støtte av Ukraina. 15. mars, kom erklæringen som vekket enda sterkere reaksjoner: Frankrike vurderte å sende bakkestyrker til Ukraina. USA, Tyskland, Storbritannia, Spania, Portugal, Italia og sist Latvia var raskt ute med å understreke at de ikke ville delta i krigen med bakkestyrker, og mange analytikere, både i Europa og i USA, advarte mot en farlig eskalering som kunne føre til en tredje verdenskrig.
Men det blir ingen eskalering. Uten de vernepliktsarméene som kunne mobiliseres under den kalde krigen, er de europeiske hærene i dag sterkt underbemannet. NATO er dessuten blitt omformet for ekspedisjonskrig, stort sett mot tidligere kolonier og protektorater og alltid mot svakere motstander. I den bakkekrigen som utkjempes i Ukraina mot en likeverdig motstander ville NATO-styrkene være sjanseløse, ikke minst på grunn av logistikken da Ukraina er det nest størst landet I Europa.
Det blir derfor ingen tredje verdenskrig. NATO har lite å kjempe med og har heller ingen reell grunn til å krige mot Russland. Russland, på sin side, har heller ingen grunn til å invadere Europa. Så hvordan skal den franske presidentens uttalelse om å sende soldater til Ukraina tolkes, nå som krigen nærmer seg slutten? Nøkkelen er i det Charles de Gaulle kalte “le grand dessein”, den store planen om å på nytt forankre Frankrike på verdensarenaen, som et alternativ til de store blokkene. Som nettavisen Bloomberg skriver 27. mars, «Macron vil være Europas de facto leder i utenrikspolitikken”.
Etter andre verdenskrig, til tross for Frankrikes militærutvikling som en atommakt, ble Charles de Gaulles forsøk på å samle Vest Europa som et verdens maktpol under fransk ledelse hindret av USA. Men planen ble aldri glemt. I et intervju med tidsskriftet The Economist i slutten av 2019 – to år før krigen i Ukraina – bemerket presidenten Macron at Europa sto på “kanten av stupet” og måtte begynne å tenke strategisk på seg selv som en geopolitisk maktfaktor, ellers vil vi “ikke lenger ha kontroll over vår egen skjebne”. Som tallene viser, i 2008, var EUs økonomi større enn USAs økonomi; nå er USAs økonomi mer enn 50 prosent større enn EUs økonomi.
Krigen i Ukraina har avslørt USAs sterke og farlige begrensninger, både når det gjelder politisk ustabilitet, uegnede våpensystemer, utilstrekkelig forsvarsindustri og ikke minst tendensen til å starte store, langvarige og kostbare kriger som blir en stor økonomisk og strategisk belastning på NATO-landene. Og det er allerede klart at USA begynner å trekke seg ut av krigen i Ukraina; de siste lovede 60 milliarder dollar vil forbli et løfte. Videre er det mest sannsynlig at selv om Donald Trump ikke blir valgt i november, vil USA slutte å være en fremtredende aktør i det europeiske kontinentet. Hvis det oppstår en konflikt, vil Washington fokusere på Asia, og de europeiske NATO-medlemmene vil stå «helt alene», sa sjefen til den tyske våpenfabrikk Rheinmetall til The Financial Times 1. april. «USA fokuserer mer på Asia-Stillehavsområdet enn på Europa”, sier han. Hvis det bryter ut en væpnet konflikt i regionen, «vil USA fokusere på Asia, og da vil Europa være helt alene”.
Det er definitivt det rette tidspunktet for å sende et budskap om fransk lederskap til EU. Derav en troppekontingent til et eller annet sted. Merk at verken Ukraina eller Russland ble nevnt med ett ord da den franske hærsjefen Pierre Schill kunngjorde den 20. mars i avisen Le Monde om en mulig fransk kontingent på 20.000 mann som kunne lede en europeiske styrke på 60.000 soldater. Dessuten, som de umiddelbare reaksjoner viser, det kommer ikke til å skje. Frankrike kan i så fall hevde at bakkestyrkene var en god idé, men dessverre hadde ingen andre land mot til å bli med.
Frankrike, den eneste kjernevåpenmakten i EU, har nå en ny sjanse til å bli den faktiske lederen innen europeiske forsvars- og sikkerhetsspørsmål. Kort sagt: Den franske presidentens utspill om bakkestyrker i Ukraina har lite med krigen i Ukraina å gjøre, men mye med hvordan Europa vil se ut etter krigen.
Israel får velfortjent kritikk for sin udisiplinerte brutalitet
Av Larry Johnson - 5. april 2024
https://steigan.no/2024/04/israel-far-velfortjent-kritikk-for-sin-udisiplinerte-brutalitet/
sonar21.com – 4. april 2024
Alle som forteller deg at det israelske militæret er en godt trent, profesjonell enhet, må ha bodd i en hule uten tilgang til nyheter i løpet av de siste seks månedene. Bråket som følger etter drapet på 7 hjelpearbeidere fra World Center Kitchen (alias WCK), er litt merkelig fordi mye av reaksjonen fra USA og Europa opptrer som om dette er et avvik. Dette er bare en påminnelse om at drapene på palestinske sivile ikke teller så mye som drap på vestlige, med polsk, australsk og britiske pass.
Les: Israel bombet utenlandske hjelpearbeidere tre ganger, til de alle ble drept
Netanyahu kan være en kjeltring, men han er ikke dum. Han skjønte med en gang at sprengningen av tre biler tilhørende WCK, som ble grunnlagt av den verdensberømte kokken Jose Andres, var en PR-katastrofe. (Digresjon – Jose Andres og jeg var medlemmer av samme golfklubb i Washington, DC da jeg bodde der, og jeg traff på ham i garderoben og på banen.)
Regjeringene i Australia, Storbritannia og Polen har uttrykt sin misbilligelse. Det gjenstår å se om de kommer til å gjøre noe mer enn å klage. I mellomtiden fortsetter Israel å slakte. Denne artikkelen er mer en videopresentasjon, men klippene er korte.
La oss møte to av ofrene, kort tid før en gal pilot fra den israelske okkupasjonsstyrken (IOF), sprengte dem i filler.
Se video: https://seed307.bitchute.com/2SwT8qTJLy3L/mh6MCXFu039t.mp4
Bildet øverst på denne siden viser stedene der de tre bilene ble truffet etter hverandre. Du kan se restene av WCK-logoen, tydelig synlig på taket av en av bilene, i følgende video.
Se video: https://static-3.bitchute.com/live/cover_images/2SwT8qTJLy3L/lqzqlrAnF41m_640x360.jpg
Så har vi etterspillet. ADVARSEL – Eksplisitt, grafisk bilde. Døden er ikke pen.
Netanyahu beordret en av sine pressefolk til å holde en kort pressekonferanse og prøve å argumentere for at dette bare var en forferdelig feil. Jeg vil forklare litt hvorfor det ikke er tilfelle.
Se video: https://static-3.bitchute.com/live/cover_images/2SwT8qTJLy3L/W344vw5lMNWl_640x360.jpg
Nei. Dette var tilsiktet. IOF har gjort dette rutinemessig det siste halvåret. Dette er bare første gang de gjorde det mot en gruppe vestlige mennesker, knyttet til en kjendiskokk. Husker du de tre israelske gislene som ble skutt av IOF etter å ha rømt fra sine fangevoktere i Hamas? De viftet med en hvit flagg og hadde tatt av seg skjortene. Var det bare nok en uheldig «ulykke»? Hva med de to eldre palestinske kristne kvinnene, som ble skutt ned mens 60-åringen hjalp 80-åringen på badet? Vi er vitne til et handlingsmønster.
Når du dehumaniserer folk, er det lett å drepe dem. Det ble gjort mot jødene i Europa under andre verdenskrig. Den triste ironien er at ivrige sionister gjør det samme mot palestinerne i Gaza i dag. I kjølvannet av drapet på WCK-arbeiderne har WCK suspendert sine hjelpeoperasjoner. I stedet for å bli skutt, må palestinerne nøye seg med sult.
Denne artikkelen er hentet fra sonar21.com.
Israel Catching Well Deserved Flack for its Undisciplined Brutality
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Hvis alt trådløst ødelegger helse og miljø, hva gjør vi da?
Av Einar Flydal - 5. april 2024
https://steigan.no/2024/04/hvis-alt-tradlost-odelegger-helse-og-miljo-hva-gjor-vi-da/
Skal vi avvise påstanden og lukke øynene? Skal vi innse at her har vi og våre barn et problem? Arthur Firstenberg tar alt i tittelen i rundbrevet du får servert her på norsk, opp et uhyre viktig, men politisk svært vanskelig tema som stadig feies under teppet: «RADIOBØLGER ER SKADELIGE, PUNKTUM! STYRKEN ER IRRELEVANT».
Helsevesenet, strålevernet, skolevesenet, ja hele IKT-bransjen og vi som forbrukere, baserer oss på at det er styrken som må begrenses for å sikre mot skadevirkninger. Og vi har innrettet oss med grenseverdier som skal passe på dette. Tror vi.
Men forskningen viser til overflod at selv når radiobølgene er uhyre svake, gir de skadevirkninger. Ja, nettopp da virker de ofte sterkest. – Og da kan de til og med varme mest..
Virkningene fra radiobølger har ganske enkelt ikke særlig mye med antennenes sendestyrke å gjøre, eller de kan faktisk bli større jo svakere radiobølgene er! Stikk imot hva som er «god latin». Det er denne forskningen Firstenberg viser oss i en mengde små «klipp»:
Arthur Firstenberg presenterer oss overfor de skremmende funnene til et stort galleri av fremstående forskere på feltet. De har et budskap som for Firstenberg betyr at all bruk av mikrobølget radiosignalering må reduseres – og da først og fremst mobiler og WiFi – fordi de ødelegger livets betingelser.
Er det her vi finner en del av svarene på hvorfor helseplager blant barn og unge har skutt i været parallelt med økningen i mobilbruk, WiFi og skjermbruk i skolen? Og hvordan skal vi forholde oss til dette, som jo er som Ibsens «ultimate fordring»?
Skal vi avvise det og lukke øynene? Skal vi innse at her har vi og våre barn et problem som må bringes under kontroll, slik at vi får strålingen ned på akseptable nivå? Og hva er akseptabelt? Er det når vi har kassert alle mobiler og forbudt WiFi? Les selv og tenk selv!
Som vanlig har jeg erstattet en del faguttrykk med forståelig norsk og regnet om verdier til de som det er mest vanlig å bruke i Norge.
Einar Flydal, den 5. april 2024
RADIOBØLGER ER SKADELIGE, PUNKTUM!
STYRKENIVÅET ER IRRELEVANT
Et rundbrev fra Arthur Firstenberg, 3. april 2024
Oversatt og tilrettelagt av Einar Flydal og Harald Wibye.
Om bare én fiolin er ute av takt i et orkester, eller én stemme synger falskt i et kor, vil det ødelegge en vakker harmoni eller en helhet man trollbindes av. Det spiller ingen rolle hvor høyt det skjærer, eller hvor svakt: hvis det ikke stopper, vil framføringen bli stanset.
Slik er det også med cellene i kroppene våre – og med fuglene, insektene, dyrene og plantene. Deres musikk fyller jorden. Når en skingrende tone kommer til, blir akkordene uharmoniske, uansett hvor mykt den tonen sniker seg inn, harmonier blir uharmoniske, livet forringes og forsvinner.
Liv, informasjon og elektrisitet
Det som binder livet sammen, kommer ikke fra kjemien. Det kommer fra Jorda, Sola og stjernene.
K.H. Li skrev, i forordet til boken «Electromagnetic Bio-Information»:
«Det er den informasjonsmessige siden ved biologiske systemer som er det vesentlige kjennetegnet ved livet. Og dette gjenspeiles i mindre grad av biokjemiske funn, men snarere av et nivå utenfor de kjemiske reaksjoners område, nemlig det som utgjøres av elektromagnetiske felt.» [1]
Nikolai Kositsky, Aljona Nizhelska og Grigory Ponezha gjennomgikk 40 års forskning i Ukraina og Russland og konkluderte slik:
«Biologiske virkninger [av elektromagnetisk stråling] avhenger ikke av styrken til energien som overføres til det ene eller andre systemet, men av informasjonen som overføres til det.» [2]
W. Grundler og F. Kaiser skrev:
«Levende celler framviser en høy grad av informasjonsbehandling og kommunikasjon… Det er klart demonstrert at et hurtig svingende, svært svak ytre felt påvirker biologiske reaksjoner i celler… Vi må ta hensyn til en ‘intern’ oscillator (cellen selv eller deler av cellen eller av dens miljø) som kobler seg sammen med det ytre feltet.» [3]
John Zimmerman og Vernon Rogers skrev:
«Elektromagnetisk bioinformasjon avhenger av organismenes evne til å sende ut, motta og tolke elektromagnetiske felts mønstre i tid og rom.» [4]
Herbert L. König, en av Winfried Schumanns studenter, skrev:
«Elektromagnetiske krefter må åpenbart og rent generelt spille en rolle av en betydning vi fortsatt ikke er i stand til å angi under informasjonsoverføringen mellom, eller til, levende organismer.» [5]
Ulrich Warnke skrev:
«Kommunikasjonen som bier og maur har i form av kontakt mellom sine følehorn, kan registreres med en oscillograf. Hver gang det oppstår en kort kontakt mellom deres antenner, skapes det et signal i mottakerens elektrolyttsystem i form av en impuls.» [6]
Günther Becker viste at hastigheten termitter bygde med, ble påvirket av om det fantes termitter i en tilstøtende beholder, men ikke hvis veggen mellom dem var skjermet med et ledende materiale. «Disse resultatene tyder på at kommunikasjon mellom termittgrupper er basert på enten elektriske eller elektromagnetiske felt som er produsert av insektene,» skrev han. [7]
Bernhard Ruth skrev at veksten av planter og dyr ikke kan forklares i ved å vise til kjemiske reaksjoner ettersom «alle kjemiske reaksjoner skjer likt i alle retninger», mens biologisk vekst er retningsbestemt. «De eksisterende cellene i en organisme må [tydeligvis] bestemme når og hvor en ny celle skal skapes ved celledeling. Dette kan bare oppnås ved hjelp av en informasjonsoverføring som stimulerer den nødvendige cellen til å dele seg, men som ikke blir utstrålt likt i alle retninger.» [8]
Helmut A. Fischer skrev:
«Det er god grunn til å tro at, i tillegg til mekaniske og kjemiske former for kommunikasjon, fins det mer biofysiske måter å kommunisere på… De funn som er gjort hittil bekrefter at de biokjemiske prosessene i en celle, ved siden av å ha termiske virkninger også fremkaller andre elektromagnetiske signaler.» [9]
Igor Jerman skrev:
«Koherente elektromagnetiske svingninger i celler muliggjør ordnede prosesser mellom molekyler og svært spesielt utvalgte tiltrekninger mellom enzymer og substrater. Disse svingningene… utgjør et viktig middel for forbindelse mellom celler over avstand og har derfor en viktig rolle i å opprettholde en orden mellom cellene… Svulster oppstår av at noen av cellene i organismen unnslipper det intercellulære koherente feltet og dermed fra den intercellulære orden.» [10]
Levende celler sender signaler i hele det elektromagnetiske spekteret
I deres studie «Electromagnetic emission at micron wavelengths from active nerves», målte Allan Fraser og Allan Frey infrarøde utstråling fra nerver med bølgelengder mellom 2 og 20 mikron, med en styrke på 6 μW/cm2. [11]
Bernhard Ruth oppdaget lysfotoner utstrålt av planter:
«Lysintensiteten utstrålt fra frøplanter av hvete, bønner, linser og mais varierte mellom 700 cps (tellinger per sekund) og 250 cps… Fordelingen over spekteret strakte seg fra 400 nm til 600 nm… Gjærceller framviser en stråling [med bølgelengder] mellom 150 og 380 nm.» [8]
Shou Sin-Sung skrev at «DNA er en mulig strålingskilde.» [12]
A.H. Jafary-Asl og Cyril W. Smith fant radiofrekvente signaler fra gjær ved en frekvens på 8 MHz. [13]
Herbert A. Pohl fant signaler ved 7 og 33 kHz fra en algeart. [14]
Under sine studier av dielektroforese [DEP] fant J. Kent Pollock og Douglas G. Pohl utstråling av radiofrekvenser (RF) fra museceller ved frekvenser mellom 4 og 9 MHz. Tilsvarende utstråling ble påvist fra celler fra bakterier, gjær, mark, kyllinger, frosker, aper og mennesker. Utstrålingen var størst under celledeling, og det var ingen utstråling fra døde celler:
«Bevisene fra m-DEP-eksperimentene og fra eksperimentene av nært beslektede art viser konsekvent at celler produserer radiofrekvente elektriske felt.» [15]
Sergey Sit’ko og hans kolleger målte utstråling fra menneskekroppen i området mellom 37-78 GHz ved 0,00000000001 til 0,000000000001 μW/m2. [16]
Det kreves så godt som ingen kraft for å forstyrre livet
Allan Frey skrev:
«Elektromagnetiske felt [EMF] er ikke en fremmed substans for levende vesener slik som bly eller blåsyre. Med fremmede stoffer er det et dose-respons-forhold: jo større dose, jo større virkning. Levende vesener er derimot elektrokjemiske systemer som bruker svært lavfrekvente EMF-er i alt fra proteinfolding via kommunikasjon mellom og innen celler til nervesystemets funksjoner. For å modellere hvordan EMF-er påvirker levende vesener, kan man sammenligne dem med radioen vi bruker til å lytte til musikk.
EMF-signalet radioen registrerer og omformer til lyden av musikk, er nesten umålelig svakt. Samtidig er det, alle EMF sett under ett, sterke EMF som treffer radioen. Vi legger ikke merke til de sterke EMF-signalene fordi de ikke har riktig frekvens eller modulering. Derfor forstyrrer de ikke musikken vi lytter til. Men hvis du påfører radioen en passende innstilt EMF eller en overtone, vil den forstyrre musikken selv om den er veldig svak. På samme måte gjelder at hvis du påtvinger et svært svakt EMF-signal på et levende vesen, vil det kunne forstyrre de normale funksjonene hvis det er riktig innstilt. Dette er den modellen som mye av de biologisk data og foreliggende teori forteller oss at vi bør bruke, og ikke en toksikologisk modell [laget for fremmede giftstoffer].» [17]
Gerard Hyland sa:
«Menneskekroppen er et elektrokjemisk instrument med særdeles høy følsomhet.» [18] «Hvis et [elektrisk] signal kan drive en mekanisk innretning, kan det forstyrre hver eneste celle i menneskekroppen.» [19]
Igor Belyaev skrev:
«Mens doseringshastighet/SAR-konseptet er tilstrekkelig for å beskrive akutte oppvarmingsvirkninger, er det ikke anvendelig for kroniske eksponeringer for ikke-termiske mikrobølger (NTMW/NonThermal MicroWaves).» [20] og «Resonansfrekvensen for cellereaksjon på millimeterbølger ved 51,755 GHz avhang innen et område fra 10-19 til 3×10-3 W/cm2 ikke av signalstyrken [effekttettheten].» [21]
Ross Adey, ved Loma Linda University, skrev:
«Vi har oppdaget noen av nøklene for å forstå hvordan kroppsceller ‘hvisker’ til hverandre, og dermed har vi oppdaget noen av nøklene for å forstå hvordan elektromagnetiske felt, selv om de er så svake at noen forskere har betraktet dem som ute av stand til biologiske virkninger, blir registrert av levende vev, og vi har studert noen av de sannsynlige konsekvensene for menneskers helse… Disse [elektromagnetiske] feltene kan gi virkninger selv ved intensiteter nær null, med andre ord, en nedre grense eller terskel kan det ikke eksistere.» [22]
Neil Cherry presenterte «konkluderende bevis» for at «den sikre eksponeringsnivået er null» [23] og for at radiosignaler «kan forstyrre hjerter, hjerner og celler ved ekstremt lave intensiteter.» [24]
Robert Becker skrev:
«Det fins ingen effektiv måte du kan skjerme deg mot [elektromagnetiske] felt i miljøet på, bortsett fra å unngå områder der de er vanlige» [25] og «Hvis systemets følsomhet er slik det beskrives nå, blir frekvens en viktigere parameter enn feltets styrke, og det i ethvert eksperiment.» [26]
I boka «The Body Electric» skrev han:
«Den samlede forskningen har klart vist at små doser ofte har de samme virkningene som større… Det har faktisk allerede kommet en rapport om hjernepåvirkninger som antyder resonans i nevrale elektriske strømmer fra radiobølger og mikrobølger [med styrker] så lave som en milliarddel av en mikrowatt… Vi må forstå at ingen mengde kunstig EMS [elektromagnetisk stråling], uansett hvor liten, er blitt påvist å være trygg ved kontinuerlig eksponering. Biologiske virkninger er funnet ved selv de lavest målbare dosene.» [27]
Herbert L. König skrev:
«Verdiene for biologiske systemers følsomhet tilhører samme størrelsesorden som verdiene man finner i naturlige felt.» [5]
William Bise vitnet for USAs senat om virkninger på hjernebølger som han fremkalte med radiobølger ved intensitet nær null. Resultatene fra eksperimentene hans burde skremme hver person som overhodet bruker mobiltelefon, og hver lege som konfronteres med den ekstraordinære mengden angst og depresjon blant pasientene sine i dag, for i Bises eksperimenter var strålingen på eksponeringsnivåer 10.000.000.000 til 100.000.000.000.000 ganger lavere enn fra en mobiltelefon, men hadde sterke og øyeblikkelige virkninger på alle deltakernes hjernebølger og mentale tilstander:
«En pilotstudie ble utført på fem frivillige menn og fem kvinner… De varierte i alder fra 18 til 48 år. Tre hadde vært yrkesmessig eksponert for RF-energi; de andre syv hadde ikke, og alle var ved tilsynelatende god helse. RF-områdene dekket fra 0,1 til 960 MHz CW [kontinuerlige bølger] og 8,5 til 9,6 GHz pulsmodulerte bølger. Effektnivåene [dvs. energiintensiteten] ble variert fra 10-12 W/m2 til 10-8 W/m2… Typisk varighet på eksperimentet for hver frivillig var 50 minutter…
Forsøkspersonenes EEG-kurver framviste desynkroniserte alfabølger med 15 til 25 prosent høyere amplitude enn normalt, og langsomme bølger dukket opp ved visse radiofrekvenser. Motsatt skjedde det reduksjon og desynkronisering av alfabølgers amplituder i størrelsesorden 20 til 50 prosent ved andre radiofrekvenser og det dukket opp langsomme bølger på 2 til 6 Hz. Disse to unormale mønstrene ble funnet hos både menn og kvinnelige frivillige. Mentale holdninger så ut til å endre seg under testene. CW-frekvenser mellom 130 og 780 MHz med en effekttetthet på ca. 10-11 W/m2 ble funnet å gi EEG-endringer hos menn. Kvinnelige frivilliges EEG-endringer skjedde mellom 350 og 960 MHz. Pulsmodulasjonstester på to hanner, med en effekttetthet på ca. 10-8 W/m2, framviste EEG-endringer ved rundt 9,1 og 9,15 GHz. Hjernebølger endret seg nesten umiddelbart når frekvensgeneratoren ble stilt til den frekvensen som førte til endringene, og gikk deretter nesten umiddelbart tilbake til sine normale mønstre når generatorfrekvensen ble endret eller slått av.» [28]
Sheldon Meyers, direktør for USAs miljøverndirektorats Kontor for strålingsprogrammer, fortalte Kongressen at «det er ikke mulig å fastsette en nedre intensitetsgrense eller terskel under hvilken eksponeringene ikke har noen virkning.» [29]
Reba Goodman og Martin Blank skrev:
«Stressrespons fra magnetfelt [som påvises ved dannelse av et eget «varmesjokkprotein», EF] utløses ved en energitetthet [dvs. «styrke»] som er 14 størrelsesordener lavere enn [grensen] for [at det skal skje] ved oppvarming, den nåværende referansen for sikkerhetsretningslinjer for mobiltelefoner.» [30]
Yury Shckorbatov fant belegg for celleskader etter bare ett sekunds eksponering for mikrobølger ved frekvens 18,75 GHz og energitetthet på 2 W/m2. [31]
Lav effekt kan være mer skadelig enn høy effekt
Andrew Wood, Rohan Mate og Ken Karipidis gjennomgikk 107 eksperimentelle studier og fant at svakere eksponeringsnivåer i hovedsak hadde størst biologisk virkning, og forskjellen var svært signifikant (p <0,001). [32]
Stefano Cucurachi m.fl. gjennomgikk 113 fagfellevurderte felt- og laboratoriestudier og fant at RF-stråling med lavest effekt [energitetthet/styrke] i hovedsak forårsaket størst økologisk skade. [33]
Maria Sadchikova fant at blant personer som var yrkesmessig eksponert for RF-stråling på 1950-, 1960- og 1970-tallet, var de de som ble eksponert for de laveste nivåene, som ble de sykeste, ikke de som ble eksponert for de høyeste. [34], [35]
Abraham Lilienfeld analyserte helsen til ansatte ved Moskva-ambassaden på 1950-, 1960- og 1970-tallet på et tidspunkt da Russland kontinuerlig bestrålte ambassaden med mikrobølger. Hans rapport ble skrevet på oppdrag for USAs utenriksdepartement. Tabell 6.32 i rapporten hans viser at mannlige ansatte som var eksponert for det laveste strålingsnivået, hadde flest symptomer innen 18 av 20 symptomkategorier. De hadde mer:
depresjon
migrene
slapphet
irritabilitet
nervøse lidelser
angst
vibrasjoner
intraokulære smerter [i øynene]
kribling, kløing og liknende følelser
tap av appetitt
konsentrasjonsvansker
hukimmelsestap
svimmelhet
skjelvende fingre
hallusinasjoner
søvnløshet
nevrose
andre symptomer
Liliya M. Fatkhoutdinova undersøkte virkningene av videoskjermer [gammeldagse CRT-skjermer] på blodtrykket. Lavere nivåer elektromagnetiske felt økte blodtrykket mer enn høyere nivåer. [37]
Vladimir N. Binhi og Robert J. Goldman studerte hvordan sårceller mangedobles som svar på elektriske felt. De skrev:
«Det mest dramatiske er det faktum at relativt intense elektriske felt noen ganger ikke forårsaker merkbar virkning mens svakere felt gjør det.» [38]
Herbert L. König skrev:
«Eksepsjonelt intense felt forårsaker ofte ingen reaksjon i det hele tatt.» [5]
Leif Salford, Bertil Persson, Arne Brun, Henrietta Nittby og deres team ved Lund universitet i Sverige forsket på virkningene fra RF-stråling på blod-hjerne-barrieren i 20 år. De fant at de laveste eksponeringsnivåene forårsaket mest skade på blod-hjernebarrieren. [39] De beregnet seg fram til at du vil gjøre mer skade på hjernen din hvis du holder en mobiltelefon en meter unna deg enn hvis du holder den inntil hodet. [40]
Dimitris Panagopoulos fant ut at RF-stråling reduserte reproduksjonen hos bananfluer. Maksimal virkning på bananfluenes reproduksjon oppsto når strålingskilden var et stykke unna fluene. [41]
Igor Belyaev, som eksperimenterte med E. coli-bakterier, fant at genetiske virkninger oppstod ved bestemte frekvenser, og at størrelsen på virkningen ikke endret seg med energiintensitetens nivå over hele 16 størrelsesordener, helt ned til 0,00000001 μW/m2. [21]
Et stort antall forskere i mange laboratorier – Carl Blackman m.fl. ved USAs miljøverndirektorat [42]; Suzanne M. Bawin, Leonard K. Kaczmarek og W. Ross Adey [43]; Sisir K. Dutta m.fl. [44]; Jean-Louis Schwartz, Dennis E. House og Geoffrey A. R. Mealing [45]; og Kumud K. Kunjilwar og Jitendra Behari [46] – fant at kalsiumuttømming fra hjerne- og hjerteceller skjedde ved bestemte frekvenser og eksponeringsnivåer og ikke økte med energiintensiteten [styrken]. Dutta fant at en 3.000-dobling av effekten forårsaket en 4-dobling av kalsium-mengden som forlot cellene.
W. Grundler og F. Kaiser halverte veksthastigheten til gjær ved en bestemt mikrobølgefrekvens. Selv når intensiteten ble variert med flere størrelsesordener helt ned til 0,0005 µW/m2, endret det seg ikke hvor kraftig virkningen var ved denne frekvensen. [3]
Koking av hjernen din og ditt DNA
Her er noen andre funn som bør skremme enhver som bruker en mobiltelefon, med tanke på det uovertrufne antallet unge mennesker i dag som kreft og nevrologiske sykdommer.
Først er noen målinger gjort av Markus Antonietti, direktør for Max Planck-Instituttet for Kolloider og Grenseflater i Tyskland. I 2006, da mobiltelefonbruk ble allment, lurte han på hva mobilene kunne gjøre med hjernen. Mobiltelefoner utsatte hjernen for omtrent 1 W/kg SAR [en måleenhet for absorbert energi], noe som ikke varmer opp hele hjernen med mer enn én grad Celsius, men hva med forholdene slik de er i de små synapsene, overgangene mellom nevronene der nerveimpulser overføres fra en nervecelle til en annen? Forskningsgruppen hans bestemte seg for å simulere forholdene mellom cellemembraner ved hjelp av små fett dråper i saltvann. [47] «Ioner samler seg på disse,» rapporterte Zeit Online, avisen som intervjuet ham, «og ved å endre saltkonsentrasjonen og dråpestørrelsen kan man simulere forholdene til ulike slags biologisk vev, dvs. en slags konsentrert flytende hjerne.
«Og her kommer tragedien,» sa Max Planck-direktøren. «Nøyaktig der forholdene er nærmest de som er i hjernen, ser vi den sterkeste oppvarmingen.» Temperaturtopper på 100 grader. Han hadde forventet oppvarming, men ikke til de grader. «Det absorberes hundre ganger så mye energi som tidligere antatt. Det er horribelt.»
Det viser seg at en mobiltelefon ikke bare koker dine synapser, men også ditt DNA. Flere forskningsteam har oppdaget at DNA er en god [elektrisk] leder og derfor ledes og forsterkes RF-stråling enormt i DNA, slik som i synapsene.
Jacqueline K. Barton og hennes kolleger ved California Institute of Technology i Pasadena la merke til ultrarask elektronoverføring i DNA over lange avstander. [49] «I praksis,» fortalte hun Science News, «fungerer DNA som en molekylær ledning.» [50]
Hans-Werner Fink og Christian Schönenberger rapporterte at ledningsevnen til DNA er 105 Siemens per meter, noe som er ti ganger større enn de fleste elektrisk ledende polymerer, og omtrent en tiendedel av ledningsevnen til kvikksølv. [51]
Charles Polk forteller oss hva som er konsekvensene av dette. Basert på Fink og Schönenbergers målinger, beregnet Polk at hastigheten på temperaturøkningen inne i DNA som er utsatt for en mobiltelefon som avgir 1 W/kg SAR, er 60 grader Celsius per sekund! [52]
Mobiltelefonen din – hvis du da fortsatt er blant dem som bruker en – koker hjernen din og skader den hver eneste sekund du bruker den. Mobilmastene den får til å adlyde, gjør oss syke, uansett hvor langt unna dem vi klarer å være. Satellittene – 9 500 av dem, men i raskt økende antall – forurenser kroppene våre, steriliserer planeten vår og skader forbindelsen vi har til kildene for våre liv, under føttene våre, i lufta, i havene og på himmelen.
Arthur Firstenberg
President, Cellular Phone Task Force
Forfatter av Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet
P.O. Box 6216
Santa Fe, NM 87502
USA
arthur@cellphonetaskforce.org
+1 505-471-0129
April 2, 2024
Subscribe to my newsletters.
View and share on social media.
Donate to our work.
Referanser
[1] K.H. Li. Foreword to Electromagnetic Bio-Information, Fritz Albert Popp et al., eds., Urban & Schwarzenberg, München (1989).
[2] Nikolai Kositsky, Alona Nizhelska, and Grigory Ponezha. Influence of High-frequency Electromagnetic Radiation at Non-thermal Intensities on the Human Body. No Place To Hide 3(1) Supplement (2001).
[3] W. Grundler and F. Kaiser. Experimental evidence for coherent excitations correlated with cell growth.” Nanobiology 1:163-176 (1992).
[4] John Zimmerman and Vernon Rogers. Biomagnetic Fields as External Evidence of Electromagnetic Bioinformation. In Electromagnetic Bio-Information, Fritz Albert Popp et al., eds., 1989, pp. 226-237.
[5] Herbert L. König. Bioinformation – Electrophysical Aspects. In Electromagnetic Bio-Information. Proceedings of the Symposium, Marburg, September 5, 1977, Fritz Albert Popp et al., eds. Urban and Schwarzenberg, München 1979, pp. 25-54.
[6] Ulrich Warnke. Information Transmission by Means of Electrical Biofields. In Electromagnetic Bio-Information, Fritz Albert Popp et al., eds., 1979, pp. 55-79.
[7] Günther Becker. Communication between Termites by Means of Biofields and the Influence of Magnetic and Electric Fields on Termites. In Electromagnetic Bio-Information, Fritz Albert Popp et al., eds., 1979, pp. 95-106.
[8] Bernhard Ruth. Experimental Investigations on Ultraweak Photon Emission. In Electromagnetic Bio-Information, Fritz Albert Popp et al., eds., 1979, pp. 107-121.
[9] Helmut A. Fischer. Photons as Transmitter for Intra- and Intercellular Biological and Biochemial Communication – The Construction of a Hypothesis. In Electromagnetic Bio-Information, Fritz Albert Popp et al., eds., 1979, pp. 175-180.
[10] Igor Jerman. Electromagnetic Origin of Life. Electro- and Magnetobiology 17(3): 401-413 (1998)
[11] Allan Fraser and Allan H. Frey. Electromagnetic emission at micron wavelengths from active nerves. Biophysical Journal 8: 731-734 (1968).
[12] Shou Sin-Sung. A Possible Biophotochemical Mechanism for Cell Communication. In Electromagnetic Bio-Information, Fritz Albert Popp et al., eds., 1979, pp. 151-174.
[13] A.H. Jafary-Asl AH and Cyril W. Smith. Biological dielectric in electric and magnetic fields. IEEE Annual Report Conference on Electrical Insulation and Delectric Phenomena, 1983, p. 350.
[14] H.A. Pohl. AC field effects of and by living cells. In Chiabrera A. et al., eds., Interactions between electromagnetic fields and cells, NATO ASI Series A, Life Sciences, Plenum, NY (1985), pp. 435-456.
[15] J. Kent Pollock and Douglas G. Pohl. Emission of radiation by active cells. In Biological Coherence and Response to External Stimuli, Herbert Fröhlich, ed., Springer Verlag, Berlin, 1988, pp. 139-147.
[16] Sergei P. Sit’ko, Yurij A. Skripnik and Aleksey F. Yanenko. Experimental Study of Mm-Range Radiation from Certain Objects. Physics of the Alive 6(1): 15-18 (1998).
[17] Allan H. Frey. Is a toxicology model appropriate as a guide for biological research with electromagnetic fields? Journal of Bioelectricity 9(2):233-234 (1990).
[18] Gerard J. Hyland. Physics and biology of mobile telephony. The Lancet 356:1833-1836 (2000).
[19] Personal communication, December 2018.
[20] Igor Y. Belyaev. Duration of Exposure and Dose in Assessing Nonthermal Biological Effects of Microwaves. In Dosimetry in Bioelectromagnetics, CRC Press 2017, pp. 171-184.
[21] Igor Y. Belyaev et al. Resonance effect of millimeter waves in the power range from 10–19 to 3 x 10–3 W/cm2 on Escherichia coli cells at different concentrations. Bioelectromagnetics 17: 312-321 (1996).
[22] W. Ross Adey. Testimony before the Ad Hoc Subcommittee on Consumer and Environmental Issues of the Committee on Governmental Affairs, United States Senate, August 10, 1992.
[23] Neil Cherry. Evidence of brain cancer from occupational exposure to pulsed microwaves from a police radar. Lincoln University, August 15, 2001.
[24] Neil Cherry. Safe Exposure Levels. Lincoln University, April 25, 2000.
[25} Robert O. Becker. Personal communication, May 15, 1986.
[26] Robert O. Becker. A theory of the interaction between DC and ELF electromagnetic fields and living organisms. Journal of Bioelectricity 4(1):133-140 (1985).
[27] Robert O. Becker and Gary Selden. The Body Electric: Electromagnetism and the Foundation of Life, NY: William Morrow 1985, pp. 312-313.
[28] William Bise. Hearings before the Committee on Commerce, Science, and Transportation, United States Senate, Ninety-Fifth Congress. First Session on Oversight of Radiation Health and Safety, June 16, 17, 27, 28, and 29, 1977, Serial No. 95-49, pp. 1220-1223.
[29] Sheldon Meyers. Oversight Hearing before the Subcommittee on Water and Power Resources of the Committee on Interior and Insular Affairs, House of Representatives, First Session on Health Effects of Transmission Lines, October 6, 1987, Serial No. 100-22, p. 166.
[30] Reba Goodman and Martin Blank. Magnetic field-induced stress responses in biological cells by use of cell phones. EBEA 2001. 5th International Congress of the European BioElectromagnetics Association (EBEA). 6-8 September 2001, Helsinki, Finland. Proceedings, pp. 197-198.
[31] Yury G. Shckorbatov et al., Modification of electrokinetic properties of nuclei and membrane permeability in human buccal epithelial cells under the influence of low-level microwave radiation. EBEA 2001, pp. 204-206.
[32] Andrew Wood, Rohan Mate and Ken Karipidis. Meta-analysis of in vitro and in vivo studies of the biological effects of low-level millimetre waves. Journal of Exposure Science & Environmental Epidemiology 31: 606–613 (2021).
[33] Stefano Cucurachi et al. A review of the ecological effects of radiofrequency electromagnetic fields (RF-EMF). Environment International 51: 116-140 (2013), Table 4.
[34] Maria N. Sadchikova. State of the nervous system under the influence of UHF. In The Biological Action of Ultrahigh Frequencies, A. A. Letavet and Z. V. Gordon, eds., Academy of Medical Sciences, Moscow, 1960, pp. 25-29.
[35] Maria N. Sadchikova. Clinical manifestations of reactions to microwave irradiation in various occupational groups. In Biologic Effects and Health Hazards of Microwave Radiation: Proceedings of an International Symposium, Warsaw, 15-18 October, 1973, P. Czerski et al., eds., 1974, pp. 261-267.
[36] Abraham Lilienfeld. Evaluation of Health Status of Foreign Service and Other Employees from Selected Eastern European Posts. Johns Hopkins University, Department of Epidemiology, Baltimore, MD, prepared for Dept. of State, DC Office of Medical Services, U.S. Dept. of Commerce, National Technical Information Service, July 31, 1978.
[37] Liliya M. Fatkhoutdinova. Hemodynamic indices in VDT users with different exposure to electric and magnetic fields and controls,” EBEA 2001, pp. 292-294.
[38] Vladimir N. Binhi and Robert J. Goldman. The Ion Interference and Electric Field-Induced Wound-Cell Proliferation. In BEMS Twenty-Second Annual Meeting in Cooperation with the European Bioelectromagnetics Association, Abstract Book. The Technical University, Munich, Germany, June 11-16, 2000, pp. 11-12.
[39] Bertil Persson, Leif Salford, and Arne Brun. Blood-brain barrier permeability in rats exposed to electromagnetic fields used in wireless communications. Wireless Networks 3:455-461 (1997).
[40] Henrietta Nittby, Gustav Grafström, Jacob L. Eberhardt et al. Radiofrequency and Extremely Low-Frequency Electromagnetic Field Effects on the Blood-Brain Barrier.Electromagnetic Biology and Medicine 27: 103-126 (2008).
[41] Dimitris J. Panagopoulos. Analyzing the health impacts of modern telecommunications microwaves. In L. V. Berhardt, ed., Advances in Medicine and Biology, vol. 17, Nova Science Publishers 2011, chapter 1.
[42] Carl F. Blackman et al. Induction of calcium-ion efflux from brain tissue by radiofrequency radiation. Bioelectromagnetics 1:35-43 (1980).
[43] Suzanne M. Bawin, Leonard K. Kaczmarek and W. Ross Adey. Effects of modulated VHF fields on the central nervous system. Annals of the New York Academy of Sciences 247: 74-80 (1970).
[44] Sisir K. Dutta et al. Microwave radiation-induced calcium ion flux from human neuroblastoma cells: dependence on depth of amplitude modulation and exposure time. In Biological Effects of Electropollution, Sisir K. Dutta and Richard M. Millis, eds. Information Ventures, Phila., 1986, pp. 63-69.
[45] Jean-Louis Schwartz, Dennis E. House and Geoffrey A. R. Mealing. Exposure of frog hearts to CW or amplitude-modulated VHF fields: selective efflux of calcium ions at 16 Hz. Bioelectromagnetics 11: 349-358 (1990).
[46] Kumud K. Kunjilwar and Jitendra Behari. Effect of amplitude-modulated RF radiation on cholinergic system of developing rats. Brain Research 601:321-324 (1993).
[47] Christian Holtze, R. Sivaramakrishnan, Markus Antonietti, et al. The microwave absorption of emulsions containing aqueous micro- and nanodroplets: A means to optimize microwave heating. Journal of Colloid and Interface Science 302: 651–657 (2006).
[48] Quoted by Max Rauner in Zeit Online, August 21, 2006.
[49] Chaozhi Wan et al. Femtosecond dynamics of DNA-mediated electron transfer. PNAS 96 (11) 6014-6019 (1999).
[50] Corinna Wu. An Electrifying DNA Debate: New evidence explains how DNA conducts charge,” Science News 156(7): 104-106 (1999).
[51] Hans-Werner Fink and Christian Schönenberger. Electrical conduction through DNA molecules. Nature 398: 407-410 (1999).
[52] Charles Polk. Implications of Measured Electrical Conductivity of DNA for Bio-Effects of E.M. Fields. In BEMS Twenty-Second Annual Meeting, 2000, pp. 22-23.
Denne teksten ble først publisert den 05.04.2024 på
http://einarflydal.com
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.