Nyhetsbrev steigan.no 05.04.2022
Dagens overskrifter:
Morgenbladet – ikke noe vakkert øyeblikk for journalistikken i Norge
Taper Russland krigen i Ukraina?
Russland truer med å begrense eksport av landbruksvarer til «vennlige land»
Inflasjonen i Tyrkia er ute av kontroll – matvareprisene har økt 70 prosent
Ansiktsmasker skader små barns språkutvikling og sosiale ferdigheter
Sosioøkonomiske endringer og psykososiale problemer i et kapitalistisk samfunn i endring
Morgenbladet – ikke noe vakkert øyeblikk for journalistikken i Norge
Av Pål Steigan - 5. april 2022
https://steigan.no/2022/04/morgenbladet-ikke-noe-vakkert-oyeblikk-for-journalistikken-i-norge/
I et stort oppslag med angrep på steigan.no skriver journalist Pål Velo i Morgenbladet: Rødt bør ta et sterkere oppgjør med denne tenkningen. Dette handler om at avisa blinker ut Rødt-medlemmer som har aksjer i vårt eierselskap Mot Dag. Som journalist burde Velo vite at det er redaktøren som har ansvaret for det redaksjonelle innholdet i ei avis, og ikke aksjonærene.
Vi redigere steigan.no etter Redaktørplakaten, og der står det svart på hvitt:
Redaktøren har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
Hvis Morgenbladet er imot Redaktørplakaten får de si det, men da ryker vel den rikelige statsstøtten de har så stor glede av.
Dette er ikke noe annet enn heksejakt, og dessuten svært uintelligent og lett gjennomskuelig heksejakt. Det er ikke en gang noe vanskelig å spore røttene til denne heksejakta hele veien tilbake til Utenriksdepartementet i USA. Riktignok skriver Pål Velo i sin disclaimer:
Morgenbladets sjefredaktør Sun Heidi Sæbø er gift med Kristoffer Egeberg, som er redaktør i Faktisk.no, og som har innledet det angrepet på steigan.no som Pål Velo har planket.
Vi får tro at det er sant at Sæbø ikke har arbeidet med denne saken, men å tro at hun ikke har godkjent den, som sjefredaktør, det klarer vi ikke.
Og angrepet på oss fra Faktisk.no var planket etter Forsvarets Forskningsinstitutt som igjen bygde på instrukser og rapport fra utenriksdepartementet i USA. Det går til og med fram av artikkelen i Morgenbladet.
I sitt angrep på steigan.no følger Faktisk dreieboka til USAs utenriksdepartement
I en svær artikkel i VG under tittelen Slik spres russisk propaganda i norske alternative medier har Sofie Svanes Flem og Geir Molnes fra Faktisk.no publisert et voldsomt angrep på oss der de beskylder oss for å spre russisk desinformasjon.
Dette bygger på et dokument fra USAs UD med tittelen Pillars of Russia’s Disinformation and Propaganda Ecosystem. Der finner man både begrepsbruken og tenkemåten, og Faktisk har bare fulgt dreieboka til siste komma. I innledningskapittelet til dokumentet heter det:
«Som den amerikanske regjeringens dedikerte senter for motvirke utenlandsk desinformasjon og propaganda, Global Engagement Center (GEC) i U.S.A. Utenriksdepartementet har mandat til å avsløre og motvirke trusler fra ondartede aktører som bruke disse taktikkene. På dette feltet fortsetter Russland å være en ledende trussel. Avdelingen jobber med tverretatlige og globale partnere å møte denne utfordringen, med GEC som spiller en nøkkelrolle i å koordinere innsats og hjelpe til med å lede en global respons.»
FFI er en av State Departments globale partnere, og det Faktisk gjør er å inngå i deres «globale respons».
Og etter først å ha fått rød løper i VG, uten tilsvarsrett for oss, går nå dette opplegget sin seiersgang videre til Morgenbladet.
Ei avis kritiserer oss for å bruke russiske kilder!
Hva slags avis er Morgenbladet? Vi blir kritisert for å bruke russiske kilder. I ei tid som dette, er det jo bare idioter som ikke vil vite hva den andre sida skriver og hvordan de tenker. Det er vår fordømte plikt som pressefolk å gjøre det.
Bygger vi en informasjon på en artikkel i russiske RT.com, så lenker vi til den. Leserne kan sjekke sjøl. Og når vi gjør det, er det ikke for å si at dette dermed er en sannhet, men for å gi leserne informasjon om hva som er det russiske synet på en sak.
Det samme gjør vi med stoff fra USAs UD eller medier som er knyttet til Pentagon eller CIA.
Det pågår en global informasjonskrig som del av eller forberedelser til en virkelig krig, og det er ikke bare to parter som fører den. Blant de mer aktive i tillegg til USA og Russland er Storbritannia, Israel, Tyrkia, Kina, Qatar, Tyskland og Frankrike. Og Norge, naturligvis.
Rødt-folk behøver ikke å være engstelige – vi er i pakt med partiets program
Vi har på lederplass tatt avstand fra Russland invasjon i Ukraina og gjort det klart at vi ikke støtter noen part i denne krigen. Der er vi faktisk fullt og helt på linje med prinsipprogrammet til Rødt. Der står det på side 9:
«Når nå konfliktnivået mellom USA og Russland øker igjen følger Norge USAs linje og stiller norsk territorium til disposisjon for amerikanske styrker sin militære innringing av Russland. Rødt mener at Norge ikke skal stille seg på noen side i kampen mellom imperialistiske stormakter, og vil ikke støtte verken Russland eller USA. Derfor er vi imot denne farlige utviklinga.»
Som vi skulle ha sagt det sjøl.
Jeg vet ikke om Morgenbladet tenker over hva de gjør, men gjennom å opptre som en forlenget arm av USAs UD på denne måten, ødelegger de sin egen og norsk journalistikks troverdighet, og de gjør oss den tjenesten å utpeke steigan.no som den viktigste motstemmen til denne ny-macchartismen.
Morgenbladeter eid av Mentor Medier. De skriver i sin programerklæring:
Vi ønsker å fremme publisistisk kvalitet og mangfold, og å bidra til at verdiorientert og meningsbærende innhold når bredere ut i et nordisk marked. Mentor Medier ønsker å skape større forståelse mellom mennesker og grupper, og være en arena for debatt og dialog.
«Større forståelse mellom mennesker» – «debatt og dialog», eller heksejakt?
Taper Russland krigen i Ukraina?
Av red. PSt - 5. april 2022
https://steigan.no/2022/04/taper-russland-krigen-i-ukraina/
Richard Medhurst intervjuer tidligere våpeninspektør Scott Ritter.
Dette er en militær analyse av en svært erfaren militæranalytiker og må forstås som det.
Scott Ritter er uten tvil den mest erfarne amerikanske våpeninspektøren.
På 1980-tallet var Scott Ritter offiser i USAs Marinekorps, der han spesialiserte seg på etterretning. I 1987 var Ritter med i teamet som ble etablert for å dra til Sovjetunionen og overvåke implementeringen av traktaten om mellomdistanseraketter. Dette var første gang inspeksjon av relevante anlegg ble brukt som en del av verifiseringen i en nedrustningsprosess.
Ritter utviklet banebrytende inspeksjonsteknikker og metodikk for dette arbeidet. Med denne unike erfaringen bak seg, ble Ritter spurt i 1991, på slutten av Gulf-krigen, om å bli med i FNs spesialkommisjon, som Sikkerhetsrådet hadde gitt i oppdrag å overvåke ødeleggelsen av Iraks masseødeleggelsesvåpen. Fra 1991 til 1998 var Ritter leder for våpeninspektørene og ledet flere team i Irak.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Russland truer med å begrense eksport av landbruksvarer til «vennlige land»
Av Pål Steigan - 5. april 2022
https://steigan.no/2022/russland-truer-med-a-begrense-eksport-av-landbruksvarer-til-vennlige-land/
En høytstående russisk embetsmann har truet med å begrense eksporten av landbruksprodukter til «vennlige» land kun under sanksjoner fra vestlige nasjoner som svar på deres invasjon av Ukraina.
Dmitrij Medvedev, som var Russlands president fra 2008 til 2012 og nå er visesekretær for landets sikkerhetsråd, sa på Telegram 1. april at Russland vurderte dette trekket.
Medvedev har vært ansett som vestligorientert, nyliberal politiker.
Medvedev sa at mange land er avhengige av mat fra Russland, en stor global hveteeksportør, og skrev: «Det viser seg at maten vår er vårt stille våpen.»
«Prioriteten innen matforsyning er hjemmemarkedet vårt. Og priskontroll, fortsatte han. «Vi vil bare levere mat og avlinger til vennene våre (heldigvis har vi mange av dem, og de er ikke i Europa og ikke i Nord-Amerika i det hele tatt). Vi vil selge både for rubler og for deres nasjonale valuta i avtalte mengder.»
Deretter forklarte han at Russland ikke ville levere produkter og landbruksprodukter til de landene de anser som «fiender».
«Og vi vil ikke kjøpe noe fra dem (sjøl om vi ikke har kjøpt noe siden 2014, men lista over produkter som det er forbudt å importere kan utvides ytterligere),» fortsatte han. Russland innførte tidligere et forbud mot import av visse landbruksprodukter fra EU og andre vestlige land i 2014 etter annekteringa av Krim.
Norge blant de landene som rammes hardest av det russiske importforbudet
Russland er en stor global eksportør av flere varer, inkludert solsikkeolje, bygg og hvete; sistnevnte leverer den hovedsakelig til Afrika og Midtøsten.
Det er verdens største eksportør av hvete, ifølge Observatory of Economic Complexity , etter å ha eksportert 10,1 milliarder dollar i hvete i 2020 alene, til tross for den globale COVID-19-pandemien og ulike forsyningskjedeproblemer.
Den europeiske union og Ukraina er dens viktigste konkurrenter i hvetehandelen, og det påvirker markedet for pasta, brød, frokostblandinger og stekt mat for forbrukere.
Et forbud mot eksport av visse landbruksprodukter til såkalte «uvennlige» land kan legge ytterligere press på de nasjonene som allerede forbereder seg på potensiell matmangel som følge av Russlands invasjon av Ukraina og påfølgende vestlige sanksjoner, skriver The Epoch Times.
Mislyktes i å kræsje Russlands økonomi, rubelen er tilbake
Da de harde sanksjonene ble innført etter Russlands invasjon i Ukraina, trodde vestlige politikere og medier at dette ville kræsje Russøand økonomi, og entusiasmen var stor da rubelen falt som en stein mot dollar. Men Russland tok nødvendige mottiltak, og det varte ikke lenge før den var nesten tilbake igjen på samme nivå som før.
Dette har blitt forsterket av at rubelen nå knyttes til gull og at Russland vil avvise handel i dollar. Rubelen er dermed blitt en råvaretilknyttet valuta med ryggdekning i gull. Det gjør den til an hard valuta i motsetning til alle fiat-valutene, som bare er basert på tillit, og intet annet. Og tillit er som kjent ikke en høyt vurdert vare i dag.
Les: Si hei til russisk gull og Kinas petroyuan
Nå begynner sanksjonskrigen for alvor
USA og Vesten har innledet det som de facto er en økonomisk verdenskrig mot Russland. Gjennom drakoniske sanksjoner prøver man å ramme landet så hardt at folket eller deler av eliten skal reise seg mot Vladimir Putin, slik at USA kan få det regimeskiftet som Joe Biden har sagt at han ønsker.
Dette er teori, og det er foreløpig ingenting som tilsier at sanksjonene virker slik. Russland rammes, men siden landet har nok energi og mat, samt strategiske råvarer, kan det slippe unna de verste virkningene. Hardest rammet er USAs allierte i Europa. De har verken overskudd av mat eller energi, og Biden har innrømt at sanksjonene vil føre til matmangel.
Russland har ventet med å svare på de vestlige sanksjonene, men nå kommer Kremls mottiltak, og de kommer til å svi. The Sanctions War Is Just Beginning skriver Foreign Affairs.
«En katastrofe på toppen av en katastrofe …»
Krigen i Ukraina og tilhørende sanksjoner forverrer den allerede eksisterende sultkrisa i verden, skriver Monthly Review Online. FNs mat- og landbruksorganisasjon fant at «nesten én av tre mennesker i verden (2,37 milliarder) ikke hadde tilgang til tilstrekkelig mat i 2020.»
«Ukraina har bare forsterket en katastrofe på toppen av en katastrofe,» sa David M. Beasley, administrerende direktør for FNs verdensmatprogram.
Det finnes ikke maken til dette siden annen verdenskrig – ikke i nærheten en gang.
«Hvis du tror vi har et helvete på jorda nå, bare gjør deg klar,» advarte Beasley.
Uavhengig av de ulike meningene om Ukraina, er det klart at milliarder av mennesker rundt om i verden vil lide av denne sultkrisen inntil krigen og sanksjonene tar slutt, skriver MR Online.
Enda en grunn til at vi er imot krigen
På redaksjonell plass har steigan.no slått fast at vi er imot Russlands invasjon i Ukraina, og at vi er imot denne krigen. Vi støtter ingen av partene, og vi mener at hver dag krigen fortsetter vil dra verden et skritt lenger i retning av katastrofen.
Krigen kunne ha vært unngått. Vladimir Putin og Russland har ansvaret for invasjonen, men USA og Vesten har ansvaret for at det ikke ble noe kompromiss på forhånd. Russland ba om sikkerhetsgarantier som virket rimelige. Men Vesten bare hånte dem og avviste kravet om at Ukraina ikke skulle bli med i NATO. Resten er historie.
Nå har krigsgalskapen tatt de fleste politiske partier og medier i Norge. Man snakker entusiastisk om å «nedkjempe» Russland i Ukraina og «kjeppjage» russiske styrker ut av landet. Dette er totalt uansvarlig, og det er arbeiderklassen og de fattige i verden som er de første ofrene for så uvettig politikk.
Denne krigsentusiasmen er livsfarlig for hele menneskeheten. Sanksjoner av det omfanget vi ser nå er krig, det må man innse. Økonomisk krig kan bli varm krig, når det hardner til. Sanksjoner er en «glatt skråning», det er ikke gitt at de kan stoppes før vi havner i avgrunnen.
Inflasjonen i Tyrkia er ute av kontroll – matvareprisene har økt 70 prosent
Av red. PSt - 5. april 2022
Tyrkias offisielle inflasjonsrate nådde det høyeste nivået på 20 år ettersom høye energi- og matpriser forsterker de økonomiske utfordringene president Recep Tayyip Erdogan står overfor, skriver Financial Times.
Konsumprisindeksen steg 61 prosent fra år til år i mars, ifølge det tyrkiske statistiske instituttet – opp fra 54 prosent i februar og det er det høyeste nivået siden mars 2002.
Matkostnadene, som utgjør omtrent en fjerdedel av Tyrkias inflasjonskurv, steg med 70 prosent fra år til år. Energikostnadene steg nesten 103 prosent og transportkostnadene steg med 99 prosent da et hopp i råvareprisene på grunn av Russlands invasjon i Ukraina rammet et land som importerer nesten all olje- og naturgassforsyning.
Separate data offentliggjort på mandag viste at produsentprisindeksen, som reflekterer kostnader for produsenter, steg nesten 115 prosent fra år til år.
Som svar på inflasjonstallene sa finansminister Nureddin Nebati at landet hans gikk gjennom en «ekstraordinær periode» som et resultat av to år med koronaviruspandemien etterfulgt av krigen i Ukraina.
Opposisjonspolitikere hevdet at den virkelige inflasjonen er enda høyere enn de offisielle tallene. Ali Babacan, en tidligere økonomiminister som nå leder et opposisjonsparti, sier at prisstigningene nå er «ute av kontroll».
Istanbuls uavhengige forskergruppe ENAG sier at den virkelige inflasjonen i Tyrkia nå er 143%.
Det er bare et tidsspørsmål før slike inflasjonstall fører til større sosial uro. Titalls millioner av tyrkere får ikke hverdagene til å henge sammen, og verre skal det bli nå som krigen fortsetter og sanksjonene øker.
Ansiktsmasker skader små barns språkutvikling og sosiale ferdigheter
Av red. PSt - 5. april 2022
https://steigan.no/2022/04/ansiktsmasker-skader-sma-barns-sprakutvikling-og-sosiale-ferdigheter/
Sjefsinspektøren for Ofsted i Storbritannia sier til BBC at hun er «spesielt bekymret» for små barns utvikling, med de siste rapportene som viser at mange småbarn sliter med å forstå ansiktsuttrykk og har dårlig språkutvikling etter pandemien.
Amanda Spielman leder den britiske regjeringas kontrollorgan for utdanning, Ofsted.
Amanda Spielman sa at det er klart at pandemien har skapt «noen langvarige utfordringer».
«Jeg er spesielt bekymret for yngre barns utvikling, som, hvis den ikke blir tatt tak i, potensielt kan føre til problemer for grunnskolene i etterkant,» sa hun.
Ofsted publiserte fire orienteringer, den andre i et sett med rapporter som utforsker hvordan elever har kommet seg etter det pandemiske læringstapet.
Rapportene sier at noen barn har «begrenset ordforråd» mens «noen babyer har slitt med å svare på grunnleggende ansiktsuttrykk».
Barn har også gått glipp av å ha samtaler eller høre historier, mens små barn ser ut til å ha brukt mer tid på skjermer og har begynt å bruke aksenter og stemmer fra programmer de har sett.
Noen få leverandører sa at bruk av ansiktsmasker fortsetter å ha en negativ innvirkning på små barns språk- og kommunikasjonsevner.
«Barn som fyller to år vil ha vært omringet av voksne som har på seg masker hele livet og har derfor ikke vært i stand til å se leppebevegelser eller munnformer like regelmessig,» heter det i orienteringen.
«Noen tilbakemeldinger sier at forsinkelser i barns tale- og språkutvikling har ført til at de ikke sosialiserer seg med andre barn så lett som de ville ha forventet tidligere,» la den til.
Ofsteds funn viste også flere forsinkelser i babyers utvikling, med barn som ikke lærte å krabbe eller gå så raskt som de vanligvis ville.
I januar rapporterte Ofsted at «pandemien» fortsatt hadde en innvirkning på oppmøtet på skolene mens Covid-relatert angst gjorde at noen foreldre motvillige til å sende barna sine til skolen.
James Bowen, direktør for politikk for skoleledernes fagforening NAHT, sa: «Det er ingen overraskelse at pandemien har hatt stor innvirkning på noen barn. Vi vet at gjentatte nedstengninger har ført til at de fleste yngre barn har hatt redusert sosial interaksjon, og det er kanskje ikke overraskende at dette har påvirket deres følelsesmessige utvikling, sosiale og tale- og språkferdigheter.
Kommentar
Blant mange andre overgrep og forbrytelser som er begått mot verdens folk gjennom den såkalte pandemien, er kanskje overgrepene mot barn aller verst, fordi de høyst sannsynlig vil ha påført millioner, eller kanskje milliarder, av barn skader, traumer, angst og læringsproblemer for resten av livet.
Covidpolitikken skader barna
I en artikkel publisert av nettverket HART skriver Professor Ellen Townsend og Dr Karen Neil at skolestengningene har påført barn store probleer, og det til tross for at risikoen for å bli sjuk av koronavirus er ekstremt liten blant barn og unge. Den nevner blant annet:
Omfanget av skadene av helsetiltakene og stenging av skoler står således uforholdsmessig i forhold til eventuelle fordeler for barna selv eller for det bredere samfunnet.
Barn og unge står overfor en enestående psykisk helsekrise, hvis omfang foreløpig er ukjent.
Halvparten av ungdommene i alderen 16-25 rapporterte forverret mental helse, hvor 1 av 4 følte seg «ute av stand til å takle».
Selvskading, spiseforstyrrelser og selvmordstanker har økt. Enheter som arbeider med spiseforstyrrelser har rapportert en tredobling av henvisninger. Flere små barn, helt ned til 10 år gamle, utfører selvskading.
Det er dette vi nå begynner å se toppen av også i Norge. Politikernes ukloke og ikke-vitenskapsbaserte lockdownpolitikk påfører barn og unge enorme problemer, problemer som de antakelig vil bære med seg gjennom et helt liv. Og hvor ble det av solidariteten med dem?
Mimikk, herming og speilnevroner
Nyere forskning har lært oss mye om hvordan læring foregår. Forskerne har studert det som kalles speilnevroner, som viser seg å være fundamentale for all læring. Hjernen speiler andres oppførsel, skriver Bo Christensen på Forskning.no:
Når vi ser andre mennesker bevege seg, er hjernen vår aktiv som om det var oss selv som utførte bevegelsene. Og denne speilende aktiviteten er en viktig brikke i forståelsen av andres atferd og hensikter.
– Undersøkelsen vår viser at når man hemmer den speilende aktiviteten i hjernen, hemmer man også folks evne til å forstå hva andre mennesker gjør, selv om det dreier seg om helt enkle bevegelser, sier John Michael, postdoktor ved Senter for Subjectivity Research ved Københavns Universitet.
Speilnevronene sørger for at vi ikke bare lærer ferdighet og språk, de utvikler også vår empati, vår medfølelse med andre.
I mer enn to år har myndigheter over hele verden gått til generalangrep på denne helt grunnleggende forutsetninga for menneskelig læring, utvikling og samhandling med andre. Og dessverre: Millioner av eksperter som har visst at dette er skadelig, har underkastet seg – på grunn av opportunisme, på grunn av hensynet til egen karriere, på grunn av frykt og feighet.
Forskning: Barn har store plager ved bruk av masker
Myndighetene i mange land har i praksis tvunget barn og unge til å bruke masker store deler av dagen. Men de har ikke en gang reflektert over hvilke plager, vanskeligheter – og skader dette påfører barn. Nå foreligger det imidlertid forskningsresultater fra Tyskland gjennomført av forskere ved universitetet i Witten/Herdecke som viser at barns opplevde plager med maskebruken er svært omfattende.
et flertall av barna opplever hodepine på grunn av maskebruken, de opplever konsentrasjonsvansker, ubehag og nedsatt læringsevne. Vi har til nå ikke hørt en eneste politiker bekymre seg over dette.
Angst, frykt og mareritt
Forskerne påviser også atferdsproblemer hos barna, framfor alt med 60,4% en økt irritabilitet, 49,3% mindre lykkelige barn, 44% barn som ikke ønsker å gå på skole lenger, i hvert tilfelle er barn i alderskategorien 7-12 år er mest berørt. Hos 25,3% av barna ble det oppgitt at de har utviklet nye bekymringer. Mange rapporterer også om angst og frykt. I tillegg til en generell frykt for fremtiden, er frykten for kvelning, selv med en maske, så vel som frykten for pårørendes død gjennom korona, ofte representert. I tillegg er det frykten for stigmatisering både ved bruk og ikke bruk av maske i det sosiale miljøet. Mange foreldre rapporterer også om mareritt og angstlidelser som er knyttet til maskerte mennesker hvis ansiktsuttrykk og identitet ikke er gjenkjennelig for barna.
Et uhyggelig masseeksperiment på bekostning av barna
Det myndighetene gjennomfører er ikke noe annet enn historiens mest gigantiske masseeksperiment rettet mot barn og unge. Barn påføres plager, lidelser og traumer i emn skala vi ikke kjenner til fra før, i hvert fall ikke i vårt land og land vi kan sammenlikne oss med. Hvor stor pris barna betaler for denne lockdown- og maskepolitikken vil vi ikke få vite før om mange år, men at vi snakker om en svært høy pris kan det ikke være tvil om.
Men svært få av dem som har i oppgave å beskytte barn og barns rettigheter rykker ut til deres forsvar.
I FNs konvensjon om barnets rettigheter, barnekonvensjonen, heter det i artikkel 3:
«Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» (Vår uth. red.)
Det er helt åpenbart at barnekonvensjonen er brutt på svært mange punkter av diktatoriske myndigheter som har fulgt direktiver fra WHO, direktiver som ikke har vært basert på vitenskap eller erfaring, og som det har vært bortimot ulovlig å opponere mot.
For eksempel finnes det ikke til denne dag noe belegg for at maskebruken hindrer spredning av virus, likevel er den tvunget gjennom med vold og makt. Blant milliarder av ofre, er barna kanskje de som er hardest rammet.
Oss femtekolonnistar imellom
Av Svein Lund - 5. april 2022
https://steigan.no/2022/04/oss-femtekolonnistar-imellom/
Av Svein Lund.
Putin kallar no alle russarar som protesterer mot krigen mot Ukraina for femtekolonnistar og forrædarar. Dei blir bura inne og truga med 15 års fengsel, noko som vil seie store sjansar for ikkje å komme ut igjen i live. Brotsverket deira er å sette allmenne menneskelige moralske prinsipp og internasjonal folkerett over den rådande politikken i den staten dei er borgarar av.
Fordømminga er unison i «den frie verda» i vest, der slikt sjølvsagt ikkje kan skje. Eller? Har vi glømt Assange, Manning og Snowdon, som er forfølgt fordi dei har røpa USA sine krigsbrotsverk. Dei blei truga med enno høgare straff enn Putin vil gi motstandarane sine. Vi kan bruke akkurat same setninga på dei: Brotsverket deira er å sette allmenne menneskelige moralske prinsipp og internasjonal folkerett over den rådande politikken i den staten dei er borgarar av.
Krigen i Ukraina har i Noreg og andre «vestlige» land ført til eit hysteri av dimensjonar, som går gjennom dei fleste medier og politiske parti. No må vi bare snakke om det russiske åtaket, og russiske krigsbrotsverk. Så må vi gi eit best mogleg bilde av vår eiga side og av den parten som vi støttar med våpen. Da må vi teie stille om alt som kan telle negativt for «vår» sak, i dette tilfelle om negative sider ved styret i Ukraina, ved NATO og USA si rolle der og elles i verda. Å nemne USA si deltaking i kupp i Ukraina og opprustning av nazigrupper, det er «whataboutism» eller avleiingspolitikk, eller det som verre er, det er å rekne som femtekolonneverksemd, altså å støtte fienden med å undergrave eigen stat eller eigen allianse frå innsida.
Omgrepet «femtekolonne» stammar visstnok frå den spanske borgarkrigen, der fascistane gikk til angrep på Madrid med fire kolonnar, mens dei hadde ei «femte kolonne» som motarbeida republikken sin hovudstad frå innsida. Seinare har uttrykket, med meir eller mindre rett, vore brukt om alle som motarbeider den staten eller gruppa dei hører til. I mange land blir all opposisjon stempla på dette viset, særlig om dei opponerer mot staten sin utanrikspolitikk, f.eks. med å nekte å delta i angrepskrig. Det blir rekna som desertering, og blir i krig ofte straffa med døden eller i alle fall mange år i fengsel.
Dei fleste religionar og ideologiske retningar (med unnatak av fascismen) bekjenner seg til visse moralske prinsipp. Vi kjenner alle frå kristendomen «du skal gjøre mot andre det du vil at dei skal gjøre mot deg». Andre religionar og ideologiar har liknande tankar.
FN si menneskerettserklæring seier bl.a.:
– Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
– Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.
– Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.
Vi veit alle at denne erklæringa blir brote daglig. Det er vår plikt å reagere mot slike brot uansett kor dei skjer. Likevel er det langt lettare å reagere mot menneskerettsbrot begått av land og grupper som vi ikkje er ein del av eller allierte med. Etter 2. verdskrigen blei dei tyske nazistane og deira samarbeidspartnarar rettsforfølgde, mens dei ansvarlige for krigsbrotsverk begått av dei allierte slapp unna. I dag snakkast det i vesten om å straffeforfølge Putin internasjonalt, på same måte som dei serbiske leiarane i Balkankrigane på 1990-talet. Ingen har blitt holdt rettslig ansvarlige for USA og deira allierte sine brotsverk i Vietnam, Afghanistan, Irak, Libya eller Syria.
Nürnbergprosessane slo fast det viktige prinsippet at vi alle har eit ansvar for gjerningane våre, vi kan ikkje skulde på at vi bare lydde ordre. Vi kan ikkje skulde på at det var vår eiga regjering som sa vi skulle gjøre det.
Eg vil seie det slik: Vi har eit særlig ansvar for å reagere mot menneskeretts- og folkerettsbrot frå vår eiga folkegruppe, vår eigen stat og alliansar som vår stat er med i. Det er først og fremst ved ein kritikk og motstand innafrå at vi kan få slutt på slike brotsverk. Derfor er den russiske motstanden mot Putin sin krig så viktig, det same med motstanden frå vanlige tyskarar mot nazismen, frå amerikanarar mot krigane i Vietnam, Irak, Afghanistan osv. Derfor var det viktig at nokon (dessverre alt for få) protesterte da Noreg under Stoltenberg bomba Libya. I over 30 år har USA og NATO jobba seg lenger og lenger inn i det som ein gong var Warszawapakta og Sovjetunionen. Ukraina var det største målet på vegen til også å erobre Russland. Alt for få har protestert mot den politikken vi no ser følgene av. I dag må vi gjøre det sjølv om det er Russlands angrep som synest best, sjølv om vi blir utsatt for dei verste skuldingar som Putin-agentar.
Eg bur i ein kommune der det store fleirtalet har eit morsmål som ikkje skulle brukast offentlig i Noreg i meir enn hundre år, og som staten sitt mål var å utrydde. I fornorskingsprosessen mot samar og kvenar såg vi at undertrykking avla motstand, både frå mange av dei undertrykte, og frå ein del av dei som hørte til det herskande folket, f.eks. norske lærarar som ikkje ville la seg bruke. Nokre protesterte høgt, andre forsøkte å undergrave dei diskriminerande reglane i praksis med å gi det forbodne språket ein større plass enn styresmaktene godtok. Dei saboterte den norske statens nasjonale fornorskingsstrev, dei var undergravarar og «femtekolonnistar» for det staten ville utrydde.
I dag har styresmaktene innrømt at den tidligare politikken var feil og at kritikarane hadde rett. Samiske språk har, i alle fall i teorien, fått ein status som offisielle språk i Noreg. I mange andre land har også nasjonale minoritetar fått forsterka dei språklige rettane sine. Men nokre land går i stikk motsett retning, og eit av dei er Ukraina. Det er eit land med mange og store minoritetar, som dominerer i visse område. Dei siste åra har lovene blitt endra så desse språka har fått langt trongare kår i skole, forvaltning og media. Liksom under den norske nasjonalismen si storheitstid frå midten av 1800-talet skal den ukrainske nasjonen byggast rundt eitt språk. Men dette skal vi helst ikkje snakke om i Noreg. Ukraina er på vår side, dei skal eller skulle i alle fall inntil nylig, bli med i dei gode selskapa EU og NATO. Zelenskyj er vår helt. Ukraina har omlag 44 millionar statsborgarar. Nesten halvparten av desse, rundt 20 millionar, er i ferd med å bli fråtatt retten til utdanning, forvaltning og media på eige språk. Mange millionar menneske i verda manglar desse rettane, men eg trur dette må vere det største tilfelle i vår tid av ei bevisst auke i språklig diskriminering etter statlig vedtak. Når det store fleirtalet i provinsar som Luhansk, Donetsk og Krim blir pålagt å bruke eit anna språk enn sitt eige, er det da så rart om dei ikkje ønsker å vere med i denne staten?
I lag med over 99% av befolkninga i Noreg fordømmer eg den russiske invasjonen. Likevel har eg funne det påkrevd å seie noko om Noreg og NATO si rolle i å utløyse og forlenge krigen, og om dobbeltmoralen i Noreg si behandling av denne krigen i forhold til andre krigar og av flyktningar som flyktar frå våre fiender i forhold til dei som flyktar frå NATO sine bomber.
Dette har ført til at eg, i likskap med mange likesinna, har blitt utsett for ein hets som eg knapt hadde trudd var mogleg. Vi er – ja nettopp – femtekolonnistar, fordi vi set moralske prinsipp over «nasjonale» interesser, eller interessene til «våre allierte».
I Noreg blir vi ikkje sperra inne. I alle fall ikkje enno. Men sensuren i media er merkbar og vi kan vente eit auka press for å stenge oss ute frå organisasjonar og arbeidsplassar. Mye av haldninga minner om kommunistforfølgingane i Noreg frå slutten av 1940-talet og utover. No er det ikkje kommunismen som er fienden, det er fredsforkjemparane som ikkje vil slutte opp om krigen. Vi treng ei verdsomfattande rørsle for fred, nedrustning og samarbeid. Det blir ikkje lett, for denne vil bli stempla av alle dei krigførande partane som – femtekolonnistar. Men vi kan ikkje gi opp.
Svein Lund
Sosioøkonomiske endringer og psykososiale problemer i et kapitalistisk samfunn i endring
Av Harald Øystein Reppesgaard - 5. april 202
Av Harald Øystein Reppesgaard.
Er det ditt ansvar at du har en psykisk lidelse?
Den til dels drakoniske nedstengningen av samfunnet i 2 år p.gr.a. Covid-19 pandemien har gitt særlig unge mennesker mange mentale skader og psykiske lidelser. De sterke endringene i folks dagligliv har ført til isolasjon og avbrudd av aktiviteter og tvang inn i nye rutiner og livsrytmer. Slikt skaper usikkerhet, uro og angst for framtiden. De sårbare gruppene har et subjektiv, nesten egenforskyldt, ansvar for ikke å ha «jobbet nok med seg selv». Media har vært fulle av «selvhjelpsråd» og rådgiverne har flokket seg på markedet. Det fokuseres på individet mer enn livsbetingelser. Det er din egen evne til «Emosjonsregulering» som psykologien kaller dette. Verdien av evnen til gode mellommenneskelige relasjoner beskriver Psykologisk Institutt (Solbakken) som en klassiker i faget. Bare les: «Dominerer du omgivelsene dine, eller blir du underlegen dem? Tolker du alle i verste mening og skaper konflikt? Trenger du konstant stimuli og oppmerksomhet? Måten du har det med og forholder deg til andre, har stor betydning for hvordan du har det med deg selv og din psykiske helse.» Ser vi det. Såpass burde de «sårbare» ha visst.
Det er enkeltmennesket som må behandles, ikke det sykdomsskapende samfunn. Det passer godt for forskere som nå skal lage rapporter om pandemiens ettervirkninger på landets innbyggere da en umarxistisk, kapitalistisk tenkemåte dominerer all forskning i Norge. Men resultater som ikke matcher samfunnsmodellen blir ikke offentliggjort eller forkastet, jfr. rapporten om NAV-skandalen.
Blandingsøkonomien skaper sosiale tapere
I Norge snakker vi om «blandingsøkonomi»; en sammenblanding av sosialrettet, eller samfunnsmessig, styring og privatkapitalisme. Denne blandingsøkonomien er vel kjennetegnet på vår felles nordiske samfunnsøkonomiske modell. Den ble innført i Norge under Marshallhjelpen i slutten av 1940-og i begynnelsen av 1950 årene som satte krav om ingen statlig styring av markedene, d.v.s. kapitalens frie marked. Staten skulle legge forholdene til rette, som det heter, for å gi kapitalkreftene muligheter til sin egen frie utvikling. I sosialdemokratiets programmer ble allikevel staten en betydelig industribygger og en økonomisk makt under statsminister Einar Gerhardsen på 1950-årene. Da målsettingen om sosialismen ble tatt av agendaen både i Arbeiderpartiet og i Landsorganisasjonen i 1953 ble det frie markedets grenser fjernet og blandingsøkonomiene ble til en voksende kapitalistisk kreftsykdom. Selve kapitalismen som hovedmotor i norsk samfunnsøkonomi fikk både et 4.-5.-6. gir under statsminister Gro Harlem Brundtland på 1970- og 1980-tallet. Parallelt med denne norske utviklingen gikk samfunnsøkonomien i samme retning, i ulke tempi, i de andre nordiske land. Kapitalismens grep om vår økonomi er hardere og råere i dag enn før. De nordiske lands inntreden i EU, med unntak av Norge med sin EØS-avtale og Island, fjernet alle muligheter for nasjonal kontroll av kapitalen og i store sammenhenger kontrollen over vår nasjonale utvikling på snart alle områder. De fire friheter med fritt pengemarked, fritt arbeidsmarked, frie etableringsrett og fri flyt av tjenester har ført til store endringer i folks liv og velferd. Vokser denne utviklingen krisefritt inn i himmelen?
I følge Marx er kapitalismen kjennetegnet med sykliske kriser. Overproduksjonskriser fører til stor produksjon av en vare som få, eller ingen, har råd til å kjøpe. Lav kjøpekraft fører til produksjonsstans, lønnsnedslag og arbeidsledighet. Skatteinngangen går ned. Stat, fylkeskommuner og primærkommuner har ikke penger til å investere i velferd eller sosiale ordninger folk. Disse krisene kommer med nesten jevne mellomrom og fører til usikkerhet i økonomien. De sosiale ordninger står for fall. Framtiden blir usikker og uoversiktlig. Våre offentlige myndigheter kan bare planlegge budsjettene snaut et år framover. Familier kan bare planlegge fra uke til uke.
Psykiske lidelser øker i Europa. Hvorfor?
Usikkerhet er den største årsaken til psykososiale problemer. Alle endringer, spesielt de akutte, skaper angst og uro. Krav om endringer i livsførsel og i daglige rutinger reiser spørsmål om hva gjør vi nå? Hvordan skal vi klare oss? Aller vanskeligst er det i samfunn med store kriser som under krig og naturkatastrofer. De endrede materielle og økonomiske vilkårene som krever omstilling og tilpasning blir ikke uten videre forstått og godtatt. Diffuse bortforklaringer fra kapitalismens apologeter skaper frustrasjon og ofte sinne.
I de siste årene har de psykiske lidelsene øk i alle deler av befolkningen i de europeiske land. Dette i takt med den økonomiske politikken som er tuftet på det frie, liberalistiske markedet. EUs frie bevegelser har uomtvistelig styrket de store kapitalkreftenes og deres politiske protesjeers stilling og makt. De store konsernene og monopolene har kynisk presset regjeringene til å fjerne statlige restriksjoner og kontroll med kapitalens frie stilling. Vi ser det tydelig i privatiseringene av offentlig velferd, statlige institusjoner og det kollektive eierskap i disse land. Tyskland var tidlig ute med sine Hartz I-IV reformer som fjernet solide maskene i det sosiale nettverket, satte ned lønningene og trygdeytelsene. Videre kreves det lav ledighetstrygd og en jobbplikt i dårlig betalte minijobber.
– Det er millioner av tyskere som lever fra hånd til munn. De er bare én oppsigelse fra å ende i fattigdom. Nesten en fjerdedel av de tyske arbeidstakerne tjener omkring ti euro i timen, så for dem er Tysklands suksess lite å skryte av. Dette skrev prof. Christoph Butterwegge, statsviter i Köln i 2017.
Reformene endret Tyskland. Dagpengene ble kuttet, og sosialhjelpssystemet umyndiggjorde folk ved hjelp av kontroll og sanksjoner. Det oppløste den sosiale solidariteten i landet. For fagforeninger var det et damoklessverd: Du må finne deg i en elendig lønn. Alternativet er å havne på Hartz-IV (sosialhjelp, red. anm.). Man skal ikke undervurdere hva det presset gjør ved folk – også med «arbeidende fattige» som burde gjøre opprør mot disse vilkårene.
Dette til fordel for monopolbedriftene som fikk lettelser i skatt, fjernet grunnleien, og investerte i rammebetingelser for at de store kunne bli større. Fagbevegelsen ble vingeklippet av EU-domstolene slik at streikeretten ble nesten kriminalisert. Arbeiderklassen står i dag tilbake svekket som i årene før krigen. Vi har fått Hartz – politikken også i Norden.
Denne modellen ble adoptert av de europeiske land fra Margareth Thatchers og Ronald Reagans verdensanskuelse og ideologi på 1970-tallet og ble kalt New Public Management (NPM) og ble den nye given i den økonomiske politikken. Ikke en finger ble løftet mot denne raseringen av arbeiderklassens livsvilkår fra de man trodde skulle gjøre det, nemlig de sosialdemokratiske partiene. Studier viser klart at i kjølvannet av denne demonteringen av velferden økte utfordringene til forverringen av folks sosiale og mentale tilstand. Misnøyen med de økonomiske og materielle levevilkårene har paradoksalt førte til at de har stemt på konservative høyrepartier som støtte den frie markedspolitikken. De nemlig er innpodet med at et annet samfunn ikke er mulig av media i generasjoner. Den kapitalistiske ideologi trumfer for tiden den sosialistiske. Derfor vil vi få mer av den beske medisinen fra høyrekreftene i Europa som de kaller reformer.
I de siste 10 årene har det vært en reallønnsøkning på litt over 1 % i Norge. I bunnen ligger ufaglært arbeidskraft, de med lavets utdanning og ingen karriereframtid. All statistikk viser at psykiske og sosiale utfordringer ligger i denne gruppen. Her finner vi naturlig nok også de fleste innvandrerne. En rapport fra Den nasjonale Forsikringskassen i Sverige viser i 2012 at det er en klar sammenheng mellom arbeidshverdagen til den ansatte, og risiko for sykdom.
Flesteparten av sykefraværet skyldes helseproblemer i form av søvnplager, angst, depresjon eller stress. Forsikringskassen peker på et stadig økende press på produktiviteten til de ansatte, sammen med kostnadsbesparelser, som en viktig årsak til sykefraværet. Jobber du innenfor skole, helse- og omsorgssektoren, er du mer utsatt for depresjon og andre psykiske helseplager, enn i andre yrker. I disse yrkene kreves det et overskudd på årsregnskapene til institusjonene, ingen røde tall, som i en stor produksjonsbedrift, etter prinsippene i NPM. Du må løpe fortere, hjelpe flere mennesker på minst mulig tid. Overskudd på regnskapet er viktigere enn overskudd på menneskelig helse og humankapital.
Undersøkelser om helsetilstanden i Oslos bydeler viser at det er betraktelig lavere helse i de østlige bydelene enn i de vestlige. I øst lever flest arbeidsuføre, sosialklienter og de med uførepensjon. I perioden 2000 til 2011 var det lavere levealder hos menn i øst med 9 år og kvinner 6 år. 33,2 prosent av husholdninger med barn i bydel Gamle Oslo er definert som husholdninger med vedvarende lavinntekt. Rundt 30 % av barna på Stovner og Søndre Nordstrand vokser også opp i en familie med lav inntekt. Dette er tall, som skjuler tragedier og elendighet for tusenvis av menneskers liv.
Over 504,000 personer lever under fattigdomsgrensa. 115,000 av dem er barn. Aldri før har vi hatt flere milliardærer og sett flere barn vokse opp i familier med dårlig råd her til lands
Her finnes de som jobber i «lavstatusyrkene» og møter en stadig økende utstøtning fra arbeidsmarkedet og et råere arbeidsmiljø. Terskelen er høyere i dag enn før for å få arbeid. Det er større krav til arbeidsdyktighet p. gr. a. økende krav til produktivitetsvekst som med kutt i lønninger er kapitalismens viktigste grunnlag for økt profitt. De private arbeidsformidlingsselskapene hjelper dem med å holde de som ikke er nesten 100 % arbeidsføre utenfor. Disse selskapene har en lav etisk og sosialgrunnholdning i arbeidet med å få folk i jobb de kan passe til og klare. Økonomi og fortjeneste har forrang framfor hjelp til de sårbare gruppenes rett til meningsfylt arbeid og livskvalitet. For de som er i arbeid har utstøtningspresset vært dramatisk og tusenvis av arbeidere er blitt skviset ut av arbeidslivet, privat som offentlig. De produserer ikke nok varer og tjenester. De er utgiftsposter da de ikke har helse nok eller klarer ikke å omstille seg løpende, nesten fra år til år, i bedriftenes virksomheter.
Enkle jobber, som kan matche kvalifikasjonene til personer med kort utdanning, er blitt mangelvare i norsk arbeidsliv. Samtidig viser undersøkelser at denne typen omstillinger øker risikoen for avgang fra arbeidslivet, og at de bidrar til større påkjenninger for dem som blir igjen i virksomhetene. Arbeidstakere somutsettes for dette opplever usikkerhet og psykososialt, helseskadelig stress. Det er også grunn til å tro at arbeidstakere med lav utdanning og svekket helse er spesielt sårbare. Slike arbeidstakere står trolig overfor en ”dobbelt byrde”: de har mindre ressurser til å takle omstillinger, og de har færre jobbalternativer.
Kapitalismen skaper syke mennesker
Inntil midten av 1970-taller var den generelle folkehelsen faktisk bedre enn i dag. I Norge hadde vi et samfunn med mindre forskjeller selv om det var rike og mindre rike i landet. Fellesskapstanken og optimismen dominerte i arbeiderklassen og med de reformene om var kommet med et gode sosiale nettverk, en desentralisert helsetjeneste tilgjengelig for alle, utdanningsmulighet for alle, og en sosial boligbygging skapte trygghet for hverdagen og en sikkerhet for framtida. Levestandarden økte og folkehelsa ble sunnere. Psykiske lidelser var få, rusmidlene var snaut kommet til landet, angst, depresjoner, søvnløshet og ikke minst selvmordsproblematikken krevde få konsultasjoner på legekontorene. Vi ser imidlertid en økning og forverring av den psykiske helsa i de samfunnsgruppene som er kjernen i arbeiderklassen parallelt med at den markedsliberalistiske utviklingen av samfunnsøkonomien utvikler seg. Manglende plan i økonomien, arbeidsplasser som legges ned, dyrtid innen boligmarkedet og andre grunnleggende områder som alle mennesker er avhengige av, som strøm, matvarer, kommunikasjon, har skapt utrygghet og liten tro på framtida hos store deler av befolkningen. Kapitalismen er umenneskelig i sitt mål og skaper et sykt samfunn og dermed syke mennesker.
Fra Høyres landsmøte den 3. april lyder nå ropene etter en omkamp om fullt medlemskap i EU. Man bruker pandemien og krigen i Ukraina som påskudd. Vi kan ikke lenger stå utenfor «fellesskapet» vi kan ikke fortsatt være «annerledeslandet», heter det. Den dyrtida som er politisk skapt i Norge på energifeltet og matvarer skyldes nettopp vår binding til EØS-avtalen. Nå vil høyrekreftene at arbeiderklassen ytterligere må betale for denne politikken med en dårligere folkehelse. Kamp mot EU og EØS er faktisk en viktig kamp for en ny politikk i Norge og for en bedre psykososial helse. Her har alle progressive krefter en jobb å gjøre.
Denne artikkelen ble publisert i Friheten nr. 7 2022