Nyhetsbrev steigan.no 05.03.2023
Hva vil skje etter Bakhmuts fall?
Flokkmentalitet, hva er det, og hvordan er den i Kina?
«El-bilsalget kollapser når subsidier og skattefordeler sløyfes»
Ledende folk i Biden-administrasjonen deltar i pro-krigsmøte ledet av ukrainske nazi-tilhengere
“Vaksinekulten”: den gudommelige vaksinen
Nye data fra amerikanske Medicare viser at covid-vaksinasjoner øker risikoen for å dø
Hva vil skje etter Bakhmuts fall?
Av skribent - 5. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/hva-vil-skje-etter-bakhmuts-fall/
Ukrainske styrker har forsøkt å holde byen Bakhmut for enhver pris. Det ser ut til at den prisen er nesten ufattelig høy og at de likevel lider nederlag. New York Times spør om hva som er strategien nå og om hva som er på spill. CNBC skriver at Russlands knipetang lukker seg rundt Bakhmut. Lederen for den private russiske Wagner-gruppa Jevgenj Prigosjin har oppfordret Vladimir Zelenzky om å beordre retrett for å spare soldatenes liv.
Tidligere oberstløytnant i US Army Daniel Davis skriver om Bakhmut i magasinet 19fortyfive, og sjøl om han er en klar motstander av Russlands invasjon i Ukraina er han ikke nådig overfor den taktikken og strategien regjeringa i Kiev har fulgt. Vi gjengir et utdrag av artikkelen Bakhmut Hangs by a Thread: What Its Likely Loss Means for Ukraine:
The Battle for Bakhmut: What Will Happen?
Av Daniel Davis.
Siden byens skjebne har vært ytterst utsatt siden Soledars fall i midten av januar, vil få analytikere bli overrasket hvis russiske styrker erobrer Bakhmut. Forutsigbart nok har imidlertid mange vestlige analytikere nylig hevdet at Bakhmuts fall ikke er spesielt viktig, siden byen var av «liten strategisk betydning».
Likevel kan man med en viss rimelighet spørre seg, hvis det var så uviktig å holde Bakhmut, hvorfor kjempet Ukraina så iherdig for å beholde den, og sendte en ustanselig rekke forsterkninger dit, sjøl etter at det var klart at de ukrainske væpnede styrkene (UAF) ikke lenger kunne holde byen. Onsdag foreslo ukrainske tjenestemenn at de «kan trekke tropper tilbake» fra Bakhmut. Med avsløringen fredag om at ukrainske enheter hadde sprengt de to siste broene som forsynte tropper i Bakhmut, er skjebnen til kontrollen over byen effektivt beseglet.
Spørsmålet nå: hvilke implikasjoner, om noen, vil den russiske erobringen av Bakhmut representere for krigens gang? På kort sikt vil tapet av Bakhmut ikke gjøre mye forskjell. Bare tiden vil vise, men de langsiktige implikasjonene kan være mer alvorlige for Ukraina.
UAF har lenge forstått at Bakhmut ville være nesten umulig å holde, og så langt tilbake som i mai 2022 begynte de å forberede nye forsvarslinjer i Slovyansk-Kramatorsk-området. Basert på tapet av Soledar i januar og antall tropper Russland hadde forpliktet seg til å bruke for å innta Bakhmut i begynnelsen av februar, kunne de ukrainske lederne ha trukket tilbake sine tropper på en ryddig måte for å bemanne nye stillinger i Slovyansk-Kramatorsk-linjen tidlig til midten av februar.
Hadde de gjort det, kunne UAF ha reddet utallige tusenvis av liv og okkupert godt utformede posisjoner som er lett å forsvare omtrent 40 km vest. I stedet ser det ut til at den ukrainske overkommandoen trakk reserver fra nord som tidligere var øremerket for offensive operasjoner i Svatovo-Kreminna-retningen og i sør fra tropper som posisjonerte seg for å starte en våroffensiv ut av Zaporizhia for å erobre Melitopol.
Tap av den skala Ukraina har lidd de siste to månedene for å styrke forsvaret til Soledar og Bakhmut kan ikke enkelt erstattes og vil sette deres offensiver i større fare på grunn av at de har færre styrker tilgjengelig. Dessverre for Kiev vil ikke færre tropper være den eneste vanskeligheten de møter i sine kommende offensiver.
I et intervju i desember sa sjefen for de ukrainske væpnede styrker, general Valeri Zaluzhny, at hvis han hadde en sjanse til å kjøre til Melitopol ville hans styrker trenge minst 300 nye vestlige stridsvogner, opptil 700 pansrede personellkjøretøyer og 500 haubitser. Til tross for blomstrende overskrifter forrige måned fra vestlige nasjoner, har UAF mottatt løfter om knapt en tredjedel av stridsvognene, og enda færre personellvogner og haubitser. Enda verre, knapt to bataljoners moderne rustning forventes å være tilgjengelig for Zaluzhnys styrker innen slutten av sommeren.
Det betyr at hvis det skal være en ukrainsk våroffensiv for å prøve å kutte den russiske okkupasjonen i to ved å ta Melitopol, vil sjefen deres måtte gjøre det med færre trente menn enn han hadde i desember i fjor og bare symbolske antall av det moderne utstyret han hevdet at han ville trenge. Forrige måned hevdet ukrainsk etterretning at Russland hadde samlet en styrke på mer enn 300 000 soldater i Ukraina, utstyrt med 1800 stridsvogner, nesten 4000 pansrede kjøretøy og 2700 artillerienheter.
Kommentar
Oberstløytnant Daniel Davis er en av mange fagmilitære i USA som har et helt annet syn på krigen i Ukraina enn det vi får servert i de store mediene og i politikernes taler. Denne typen kritisk analyse fra et fagmilitært synspunkt er sjelden vare i den norske offeentligheten. Der regjerer fortsatt slike tåpeligheter som at «drive alle russiske styrker ut av Ukraina» og «Ukraina kan erobre Krim». Man behøver ikke være enig med oberstløytnanten, men hans nøkterne og faktabaserte metode kan man ha god nytte av.
Lytt til vår podcast på Spotify for 50 kroner per måned!
Flokkmentalitet, hva er det, og hvordan er den i Kina?
Av Bertil Carlman - 5. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/flokkmentalitet-hva-er-det-og-hvordan-er-den-i-kina/
Svenske Bertil Carlman reflekterer her over begrepet flokkmentalitet, blant annet på bakgrunn av artikler vi har publisert på steigan.no. Han ser også på flokktenkning i et klasseperspektiv. Dernest knytter han begrepet til diskusjonen om Kina. Vi har mange tusen lesere i Sverige og har bestemt oss for at «nordmenn kan lese svensk», så vi publiserer artikkelen på originalspråket. – Red.
Vad tänker vi när vi ser denna bild? Ja, nu när vi vet årtal och ursprung för tavlan, så har det påverkat vad vi tänker. Och eftersom vi också ser att tavlans titel är ”Internationalen” påverkas tankarna ännu mer.
Av Bertil Carlman.
Jag tänker så här. Framför mig har jag en ’flokk’ arbetare. Jag ser att de uppmärksamt iakttar och lyssnar på något. Blicken antyder betraktande, och den något öppna munnen antyder lyssnande. (’Å åpne munnen åpner også øregangen bedre; det skjer automatisk.’) Jag utgår ifrån att de till stora delar tänker i ’flokk’ att de har arbetarklassens tankar, kanske om socialism, eftersom de tillhör det samhällskollektivet.
Ända fram till för ett antal årtionden sedan tillhörde invånarna i Skandinavien mycket ofta ’forskjellige flokker’. ’Vi var med i en fagforening, en frikirke, en avholdsforening, en utdanningsforening og så videre.’ Vi var med i olika flockar och tänkte emellanåt som just den flocken tänker; självklart mest när vi deltog i flockens verksamhet. Idag har mycket av det ersatts av ’facebook-flokker’.
Den härskande klassen i Skandinavien har liksom all bourgeoisie aldrig tyckt om arbetarklassens speciella ’flokktenkning’. Bourgeoisien själv har naturligtvis sin ’flokktenkning’, det vi ofta kallar nyliberalism. Denna bourgeoisie har i Väst varit mycket framgångsrik i att mota bort arbetarklassens ’flokktenkning’, för att i stället kunna främja sin egen. Det finns en materiell grund för detta.
Under tiden från andra världskrigets slut och fram till för några tiotal år sedan, förbättrades levnadsvillkoren för folken i Väst, även för arbetarklassen. Vi som var barn på 1940- och 1950-talet har kunnat se det. Vi som fick egna barn på 1970-talet har också sett hur denna förbättring tappat fart för arbetarklassens del, för att nu ofta gå bakåt. Denna materiella grund har i sin tur bland annat möjliggjorts genom imperialismens överföring av billiga produkter och råvaror från de före detta kolonierna, det som vi idag kallar det Globala Syd. (Lyssna på Vijay Prashads anförande i samband med cop 26 i Glasgow 2021. OUR TIME IS NOW)
‘Det immaterielle grunnlaget har vært den borgerlige og småborgerlige flokkmentaliteten, en tenkning som egentlig er veldig individualistisk «unn deg selv», «invester i deg selv», «du fortjener bedre» og «feil er min egen feil». Denne tankegangen har vært vellykket selv i arbeiderklassen.’
Varför då detta intresse för begreppet ”flockmentalitet” just nu? Det kommer från steigan.no, ur bland annat Trond Andersens Når primatene vil sende våpen til Ukraina där det står ”Primatene som nå vil ha Norge til å sende mer våpen til Kiev-regimet følger flokkinstinktet”.
Redaktör Steigan framför ungefär samma synpunkter på Hell-konferensen (Spesialsending fra Hell-konferansen.) Han talade där bland annat om ”journalistikkens syv synder” det vill säga synder som journalister flitigt ägnat sig åt i Väst (95% i Norge enligt redaktören.) Om dessa våra journalister i stället följt ”Journalistikkens grunnleggende lover” (Journalismens tio centrala element, nio yrkesetiska regler och problemet med «presstitution») så hade de alltså följt journalisternas ’flokktenkning’, det tänkande, de principer, som varit rättesnöre i Väst sedan början av 1900-talet. Varför är då journalisterna idag så rädda för att följa sina egna grundläggande lagar? Det redogjorde redaktören också för. Den som betalar för journalisternas arbete vill idag inte höra någon allvarlig kritik mot överheten, och på det internationella planet är denna överhet USA-imperialismen. Chris Hedges och Joe Lauria är två av många journalister som blivit av med jobbet, för att de följt sin yrkeskårs ’grunnleggende lover’. Dessa exempel rör alltså en mindre flocks tänkande, en yrkesgrupps normala tänkande. Det är något som vi nästan alla är bekanta med.
Låt oss då gå till de riktigt stora flockarnas tänkande, mentalitet. Ledaren för en av dessa, den som ofta kallas Väst, är USA-imperialismen. I stort kan man säga, att det ledarskapet växte fram efter andra världskriget och när Sovjetunionen kollapsade, verkade detta ledarskap ett tag vara ohotat och dessutom unikt. De regler, den ’flokktenkning’, som gäller för denna flock, är mycket lika de som gäller för en ’mafia’. Norges överhet har visat sig fatta det, när den gav USA-imperialismen hjälp med att spränga Northstream-ledningarna, Sveriges överhet har visat sig fatta det, när den vägrade låta en del ägare av ledningen ta del av undersökningen av sprängningen, och Danmarks överhet har tidigare visat sig begripa reglerna när man på USA-imperialismens vägnar spionerade på bland annat Sverige. (USA spionerade bland annat på Danmark och Sverige med hjälp av den danska militära spiontjänsten) Slutsatsen är ganska entydig. Skandinaviens tre länder har överheter som styr över vasallstater och dessa är klart underställda ”il Don”. De tre ländernas överheter har heller inga problem med att jäklas med varandra om il Don så kräver.
Ett stort problem har sedan några årtionden vuxit fram för denna jordens största maffia. Fler och fler länder gör motstånd, de underordnar sig inte trots alla verktyg som il Don använder, färgrevolutioner, sanktioner med flera. Frågan är nu ’har denne motstandsflokken’ någon ledare? Västs ledare, USA-imperialismen, har för sin del utnämnt två, Ryssland och Kina.
Eftersom denna artikel också är ett inlägg i kinadebatten, skall jag koncentrera mig på Kina. Epicentrum för Västs kamp mot sina två motståndare liggersedan ett år tillbaka i det som kan kallas ukrainakrisen. Den 24:e februari publicerades från kinesiskt håll landets position i denna kris. Kinas forslag til løsning på krisa i Ukraina.
‘Alle disse dusin punktene er uttrykk for en klar flokkmentalitet. Dette er tankene og synspunktene som er felles for flokken utenfor mafiaens beslutningsrett, utenfor Vesten. Den gruppen kalles i dag ofte for det globale sør, og de tolv punktene uttrykker en multipolar verdensorden. Denne ordenen er den eneste som kan bringe fred på jorden. Fred på jorden er på sin side nødvendig, slik at menneskeheten seriøst kan jobbe med utfordringene den stadig opplever, hungersnød, pandemier, energiproblemer, jordskjelv, interetniske konflikter blant annet. Og denne verdensorden frykter USA-imperialismen. Og siden Don frykter det, frykter også Jens Stoltenberg (NATO), det samme gjør Ursula von der Leyen (EU), Bjørn Berge (Europarådet), Jonas Gahr Støre (Norge), Mette Frederiksen (Danmark) og Ulf Kristersson (Sverige), for å nevne noen av de nærmeste vasallene. Frykten ble tydelig vist på årets sikkerhetskonferanse i München (Munich drama). Når det gjelder antall mennesker som har grunn til å frykte, er de ikke mange. Men de har fortsatt ganske godt grep om informasjonen, og profesjonen som skal informere, journalistene, følger som sagt ikke «journalistikkens grunnlov».’
Men hur är det då med Kina, det land som presenterat dessa utmärkta 12 punkter? Har landet som kallar sig socialistiskt med kinesiska förtecken, lagt fram ett förslag för att få all jordens länder att bli socialistiska? Nej så är det inte. Länder som Saudiarabien, UAE, Indien, Turkiet med flera, är idag inte det minsta intresserade av socialism, men de kommer med stor säkerhet att anse att punkterna är bra att arbeta efter. Det vet man i Kina, och just denna vetskap är ett viktigt skäl till den fruktan Väst har. Från kinesisk sida har man nyligen också officiellt lagt fram ett dokument, som tydligare än förut klart pekar ut staten USA som jordens största globala hot. (original: US Hegemony and Its Perils och Ben Nortons genomgång: Kina griller «USAs hegemoni», krigsforbrytelser, CIA-kupp og 400 utenlandske intervensjoner).
Vad är det då för ideologi som den styrande klassen i Kina följer? Hur skall man närmare klassificera en stat som nu klart och tydligt lägger fram två dokument som bägge går emot den nu rådande unipolära världsordningen, och där det andra dokumentet, i fem punkter och en slutsats, pekar ut just USA-imperialismen som den förödande kraft som med näbbar och klor och med alla möjliga medel nu allt aggressivare kämpar för att behålla sin globala maktposition. Hegemonen (USA) och dess alla vasaller gör så gott de kan för att utpeka Kina som ett imperialistiskt hot, inte bara mot sig själva utan mot hela jorden. Följer då KKP, som är styrande parti i staten Kina, en borgerlig ideologi eller en socialistisk ideologi? Finns det ett tredje tydligt alternativ?
I en mejlkonversation i januari detta år skriver redaktör Steigan ”I 1998 hadde jeg et halvdagsmøte med ledelsen for KKPs partiskole. Det gikk opp for meg at ingen av dem hadde noe grep om marxismen, og de var også ute av stand til å forklare forskjellen på sosialisme og kapitalisme. Vent ikke briljante analyser derfra.” Inget grepp om marxismen, grunden för arbetarklassens socialistiska ideologi?
Mao Zedong och Chou Enlai, som kan sägas ha varit ett radarpar i KKP under större delen av partiets historia, dog bägge 1976. Kulturrevolusjonen avslutades formellt samma år. Special economic zones etablerades officiellt den 26 augusti 1979. Folkkommunerna avskaffades i samband med att Kinas grunnlov antogs i december 1982. Under de år som Deng Xiaoping de facto var ”högsta hönset” i Kina, kom också citat som ”Det spelar ingen roll om det är en svart eller vit katt, så länge den fångar möss, är det en bra katt.” och ”Låt några bli rika först för att uppnå allmänt välstånd”. Allt detta gjorde att jag, och många med mig, kom att uppfatta Kinas framtid som en mer eller mindre tydlig övergång till kapitalism.
Men åren har gått, verkligheten har trängt sig på och denna verklighet har i många fall talat emot en sådan övergång. Ökad jämlikhet ska befästa Xi Jinpings makt, A Brazilian scholar’s advice on how to better understand China, Home consumption expected to drive China’s economic recovery, which is likely to grow 5.2% this year: IMF official, Interview with UN General Assembly President Csaba Kőrösi och China’s war on poverty; ja det går att hitta många länkar till den verklighet som nu håller på att utvecklas i Kina. Låt mig komma med en länk till; av ett speciellt skäl. Xi stresses grasping, advancing Chinese modernization är rubriken, och datum är den sjunde februari I år. Det speciella skälet är ett citat från Xi Jinping: «Summeringen og utdypingen av teorien om kinesisk modernisering er en stor teoretisk nyvinning oppnådd på den 20. nasjonalkongressen til Kinas kommunistiske parti, og den representerer den siste store prestasjonen i utviklingen av vitenskapelig sosialisme.» Så vad skall jag då dra för slutsats av allt detta, redaktör Steigan? ’La meg tulle litt. Kina er kanskje ikke styrt av vitenskapelig sosialisme, men det er nesten likt det’. Och om det är så, ja då är flocktänkandet i världens kanske största flock, det Globala Syd, åtminstone under påverkan av socialistiska tankegångar när det gäller utrikespolitiska frågor.
‘Det er derfor ikke gitt at gruppetenkning er noe negativt. Det avgjørende er hvilken gruppes tankegang det dreier seg om. Og selvfølgelig endrer, utvikler denne tankegangen seg også. Endringen kan føre til degenerasjon og tilbakevending til borgerlig tenkning, med de ekle konsekvensene det fikk da Sovjetunionen kollapset. La oss håpe at verdens desidert mektigste stat kan fortsette sin utvikling av vitenskapelig sosialisme. Tydelig, eller i alle fall stadig tydeligere, kan også vi i Vesten se med egne øyne i dag sannheten i Rosa Luxemburgs ord «sosialisme eller barbari». Barbariet sprer seg nå med økt fart i Vesten, hvor landene styres av politiske klasser sterkt preget av en barbarisk flokkmentalitet.’
«El-bilsalget kollapser når subsidier og skattefordeler sløyfes»
Av red. PSt - 5. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/el-bilsalget-kollapser-nar-subsidier-og-skattefordeler-sloyfes/
Konsulentbyrået RystadEnergy skriver i en rapport:
«Det globale markedet for elektriske kjøretøy (EV) raser etter en av de mest dramatiske kollapsene i månedlig salg til dags dato. Rystad Energys undersøkelser viser at det bare ble solgt 672,000 slike kjøretøyer i januar, nesten halvparten av salget i desember 2022 og bare 3 % økning på årsbasis i forhold til januar 2022. Markedsandelen for elbiler blant alle personbilsalg falt også til 14 % i januar, godt ned fra 23 % i desember.
Salg av elbiler har vært på en relativt konsekvent oppadgående kurs de siste årene – bortsett fra perioder påvirket av forsyningsproblemer under Covid-19-pandemien, så en betydelig kollaps i salget er bekymringsfulle nyheter for bransjen. Skattefradrag og statlige subsidier har styrket elbilmarkedet til i dag, ettersom land identifiserer elektrifisering av personbilflåten som en sentral del av strategien for å nå målene for netto nullutslipp. Men reduksjonen eller fjerningen av disse subsidiene i år har dempet forbrukernes entusiasme. Bilprodusenter prøver nå å snu den nedadgående spiralen og redde markedet i 2023.»
Kina som er det største elbilmarkedet globalt, opplevde en nedgang på nesten 50 % i salget av elbiler i januar 2023 sammenlignet med måneden før.
Selv om det var en marginal år-til-år vekst i salget av elbiler i Europa forrige måned, har markedsresultatet vært dystert, med mange land som viser et bratt fall i salget av elbiler fra desember 2022.
Tyskland har sett et kraftig fall i salg og markedsandel. Salget i Tyskland falt om lag en tredjedel i januar sammenlignet med 2022, til sammen bare 27 000 for måneden. Markedsandelen i landet har også stupt. Etter at elbiler sto for 55 % av alt bilsalg i desember 2022, falt markedsandelen til bare 15 %. Andre steder i Europa halverte elbilmarkedsandelen i Storbritannia fra ca. 40 % til 20 % fra måned til måned og fra 50 % til 24 % i Nederland. Denne nedadgående trenden gjelder over store deler av Europa og vil gi bilprodusentene søvnløse netter.
Norge opplevde det verste månedlige personbilsalget på over 60 år, med bare 1860 solgte kjøretøy, inkludert elbiler. Elbiler sto for 76,3 % av salget, totalt 1419 enheter. Den markedsandelen falt under 80 % for første gang på to år. En rekke nye avgifter har bidratt til dette.
Les også Why electric cars aren’t as environmentally-friendly as you think
I EU har Italia gått sammen med Polen om å avvise EU-kommisjonens strategi om å forby bensin- og dieselbiler innen 2035. Også Tyskland og Ungarn er kritiske til planen.
Financial Times skriver at Italia og Tyskland «har sprengt i stykker» EU-planen «ettersom kjerneområdene til den europeiske bilindustrien starter en kamp mot ambisiøse karbonmål.»
Og ganske riktig, hvis Italia og Tyskland trekker seg, så er det hjertet i europeisk bilproduksjon som trekker seg. Nå er riktignok Spania, Tsjekkia og Slovakia større bilprodusenter enn Italia, men det er for det aller meste datterselskaper av tyske bilprodusenter, så det går for det samme.
Stellantis, som produserer Fiat og Peugeot sier at hvis ikke subsidiene økes, vil elbilproduksjonen stupe.
Italia har allerede i dag nok problemer med å skaffe nok strøm til industrien og husholdningene, så det er ingen som har noe svar på hvor strømmen til elbilene skal tas fra.
Ledende folk i Biden-administrasjonen deltar i pro-krigsmøte ledet av ukrainske nazi-tilhengere
Av Alexander Rubinstein - 5. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/ledende-folk-i-biden-administrasjonen-deltar-i-pro-krigsmote-ledet-av-ukrainske-nazi-tilhengere/
Av Alexander Rubinstein, The Grayzone, 4. mars 2023.
USAIDs Samantha Power sluttet seg til EU- og amerikanske tjenestemenn som samlet seg ved Lincoln-minnesmerket under en pro-krigsdemonstrasjon organisert av en klikk av ukrainske aktivister som har beskrevet seg sjøl som «ekte banderitter» og «Høyre Sektors Washington DC-avdeling».
Høytstående Biden utenrikspolitiske tjenestemenn inkludert USAID-administrator, Samantha Power, og assisterende utenriksminister for europeiske og eurasiske anliggender, Karen Donfried, markerte ettårsdagen for Russlands militæroperasjon i Ukraina ved Lincoln Memorial i Washington DC. Der samlet de seg sammen med en klikk av ukrainske aktivister som hedrer og samler inn penger for ultranasjonalister og krigsforbrytere. Demonstrantene krevde at USA skulle sende F-16 jagerfly til Kiev og «straffe Russland» med alle nødvendige midler.
Powers USAID promoterte arrangementet med ei mediemelding som lenket besøkende til møtets hovedarrangør, en NGO kalt US Ukrainian Activists. Dette var en av to ukrainske diasporagrupper som organiserte møtet, og begge har åpent støttet høyreekstreme elementer i Ukraina siden det USA-støttede Maidan-kuppet i 2014.
US Ukrainian Activists ble grunnlagt av Nadiya Shaporynska, en erklært tilhenger av nynazistiske og ultranasjonalistiske militser som Azov-bataljonen, som hun har beskrevet «heltemodige forsvarere av Ukraina». Shaporynskas innsamlingsinnsats for ekstremistgrupper som på et tidspunkt ble svartelistet av det amerikanske forsvarsdepartementet har vært produktiv og veldig offentlig.
Demonstrasjonen for Ukraina 25. februar ved Lincoln Memorial hadde fremtredende amerikanske tjenestemenn på talerlista. Ved siden av Power var Karen Donfried, Biden-administrasjonens assisterende utenriksminister for europeiske og eurasiske anliggender. Donfried tilbrakte nærmere 20 år i den amerikanske og tyske regjeringsfinansierte tenketanken German Marshall Fund før hun ble en del av administrasjonen i Det hvite hus i 2021. Andre framtredende talere var Ukrainas ambassadør i USA, Oksana Markarova; District of Columbia utenrikstalsmann Kimberly Bassett; Mark Ordan, styreleder ved US Chamber of Commerce; og EUs ambassadør i USA, Stavros Lambrinidis.
Paul Grod, president for den ukrainske verdenskongressen, dukket også opp på scenen. Grod har gjort en karriere ut av å forsvare arven fra nazistiske samarbeidspartnere og en gang begjærte han den kanadiske regjeringa om å offisielt anerkjenne den folkemorderiske organisasjonen av ukrainske nasjonalister, eller OUN, som «framstående motstandskjempere». Denne betegnelsen ville ha ført kanadiske skattekroner direkte inn på pensjonskontoene til nazistiske samarbeidspartnere.
I 2010 hedret Grod arven fra Waffen SS Galicia, den ukrainske opprørshæren og Organisasjonen av ukrainske nasjonalister som helter som kjempet «for friheten til deres forfedres ukrainske hjemland». Disse gruppene var drivkreftene bak folkemordet i Øst-Europa under andre verdenskrig.
Grods ukrainske verdenskongress var vertskap for krigsmøtet 25. februar gjennom sitt tilknyttede selskap, den ukrainske kongresskomiteen i Amerika. Gruppa hans har erklært Stepan Bandera, den nazistiske samarbeidspartneren hvis styrker slaktet hundretusenvis av jøder, polakker og sovjetiske krigsfanger, som «det ubestridte symbolet på Ukrainas langvarige og tragiske kamp for uavhengighet».
Shaporynskas Facebook-innlegg gjennom årene avslører hennes entusiastiske støtte og pengeinnsamling til erklært fascistiske ukrainske militser inkludert Right Sektor og dens leder, Dymtro Yarosh, Azov-bataljonen, Aidar-bataljonen og tidligere Donbas-bataljonssjef Semen Semenchenko .
I september 2022 holdt Shaporynska en protest utenfor Det hvite hus med konene til Azov-krigere som hadde blitt tatt til fange av Russland. Omtrent samtidig samlet hun og hennes amerikanske ukrainske aktivister åpent inn penger til den fascistiske militsen, som de kalte «heroiske forsvarere av Ukraina.»
Shaporynska og hennes aktivistkolleger samlet inn penger til Azov-bataljonen da den var under ledelse av Andriy Biletsky, som skisserte gruppas oppdrag som følger: «lede de hvite rasene i verden i et siste korstog … mot semittledede Untermenschen [undermennesker] ].”
Ildsjelene bak amerikanske ukrainske aktivister og United Help for Ukraine har ikke gjort noen forsøk på å skjule sin fullverdige støtte til Ukrainas mest ekstremistiske fraksjoner. United Help for Ukraine har til og med beskrevet sin medgründer, Tanya Aldave, som en «ekte banderitt» – med andre ord en beundrer av den ukrainske nazi-samarbeidspartneren Bandera. I dag viser Aldaves Linkedin-biografi henne som advokat for US Securities and Exchange Commission .
Disse erklærte banderittiske aktivistene dukker stadig opp sammen med Ukrainas ambassadør i USA, Oksana Markarova, på bilder som er lagt ut på sosiale medier, som indikerer deres nære samarbeid med Zelenskys regjering i Kiev. Og som pro-krigsmøtet 25. februar avslørte, har de også inngått en allianse med utenrikspolitiske ledere i Biden-administrasjonen som Samantha Power.
Originalen er fra The Grayzone on noe forkortet:
Top Biden officials address pro-war rally led by Ukrainian Nazi supporters
Les også: USA – CIA har nazifisert Ukraina siden 1953
Kina: USAs ambassade driver hvitvasking av nazismen i Ukraina
Nazigrupper i Ukraina beskyttes av USA og Canada
CIA-dokument bekräftar att USA stött nazister i Ukraina i över 60 år
Give peace a chance!
Av Jan Christensen - 5. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/give-peace-a-chance/
Det er nå over ett år siden Russland invaderte store deler av Ukraina. Fortsatt pågår krigen. Spådommene om hvem som vinner er sprikende. Men hva betyr egentlig å vinne? Et land i ruiner? Halve folket på flukt?
Millioner av traumatiserte, sårede og drepte? Evige lidelser for vanlige folk på begge sider av frontlinjene?
Av Jan Christensen.
Om vi skal tro norske massemedia, er utfallet snart klart: Det blir ukrainsk seier, Putin er snart enten død eller avsatt. De demokratiske krefter seirer, despoten taper. Jeg fordømmer – i likhet med det store flertall av det norske folk – krigen. Den burde vært unngått gjennom diplomati og kompromisser. Men hvor lenge skal jeg fordømme og fordømme?
Alle kriger har sin forhistorie, også denne.
I den grad vi ikke er villige til å gå dypere inn i denne historien, men nærmest betrakter alt som et slags øyeblikkelig oppstått «krigsspill» – det gode mot det onde – virker fred fortsatt fjernt. Til lengre krigen varer, til flere ofre og til mer prestisje. Krigen må vinnes, nærmest for enhver pris.
Bildet kompliseres ytterligere av at krigen ikke bare omfatter to parter. Flere NATO-land er også involvert, med avanserte våpen. Selv om NATO-styrker ikke aktivt deltar i bakkekrigen, er de viktige som rådgivere og instruktører. Det er også grunn til å tro at vestlige eksperter bemanner viktige våpensystemer.
Faren for eskalering er stor. Det kan ende med krig på store deler av det europeiske kontinent.
Forutsetningen for et Norge utafor EU, er trygghet og sikkerhet i Europa og verden for øvrig. Jeg vil at Norge skal kunne handle fritt med alle land, med gjensidige fordeler som bærende prinsipp. Derfor må Norge ikke inngå i handelsblokker der de største og sterkeste dikterer, og der mindre land utnyttes. Også av sånne grunner er jeg – som EU-motstander – sterkt opptatt av en snarlig slutt på krigen. Handel på fritt grunnlag, i en verden større enn EU, krever fred.
Enhver fred begynner med at partene snakker sammen. Enten direkte eller via meglere. Dette må være første steg – primært kombinert med våpenhvile. Hvordan selve freds-løsningen til slutt vil se ut, må være åpent. Å komme med forhåndskrav som den andre part vanskelig kan godta, er fåfengt.
Da blir det ingen samtaler.
En kan selvsagt håpe på at motparten blir så svekket at den ikke har noe annet valg enn bare å bøye seg. Da risikerer vi en kortvarig fredsløsning. Jamfør Tysklands nederlag etter 1. verdenskrig, og påtvungne fredsvilkår som la grunnlag for den neste verdenskrigen.
Vi nordmenn – som er verdensmestre i det meste, inkludert fredspriser – kunne spilt en viktig rolle i dette fredsarbeidet. Vi forvalter Nobels fredstestamente.
Vi kjøpte oss plass i FNs sikkerhetsråd.
I de kalde etterkrigsårene og i tøværet etterpå, lærte vi åssen leve i fred med vår mektige nabo i nord – og endog utvide samarbeidet. Nå har vi skuslet bort mulighetene med passivitet, sanksjoner, våpenleveranser og krigsretorikk.
Til tross for vår manglende vilje og evne, har et fåtall andre kommet på banen. På ettårsdagen 24. februar, la eksempelvis Kina fram en 12-punkts fredsplan. Viktige krav er våpenhvile og snarlige forhandlinger, respekt for suverenitet og territorial integritet, og at et lands sikkerhet ikke må gå på bekostning av andre land.
Den norske opinionen preges av massemedia. De har dømt fredsplanen nord og ned og knapt viet den omtale. For mange her hjemme er det personlig belastende å ta standpunkt mot krigen. Vær viss på at det er enda vanskeligere i Ukraina og Russland. Den norske fredsbevegelsen forholder seg stort sett passiv.
I vår egen grasrotorganisasjon «Nei til EU», ser de færreste kampen mot krigen som en del av kampen mot EU. For noen er det snarere motsatt: En grunn til å melde seg ut av organisasjonen. Ytringer mot krigen og for freden, har magre kår her hjemme.
NATOs generalsekretær Stoltenberg har ikke kommentert planen, angivelig fordi Kina mangler troverdighet. EU-presidenten mener det ikke er noen fredsplan. President Biden har avvist den.
Ingen fra vårt hjemlige politiske miljø har støttet den. Heller ikke ledersjiktet i våre Nei-partier. De har kanskje nok med å rope på flere våpen?
Men – det er lyspunkter.
Ukrainas president Zelensky finner mange av punktene i fredsplanen interessante, og ønsker å møte Kinas president. Russlands president Putin er lunken, men ikke avvisende. FNs generalsekretær hilser planen velkommen.
For et knapt år siden, forhandlet ukrainere og russere om en slutt på krigen. Det sies at britenes daværende statsminister, Boris Johnson, presset fram brudd i samtalene. Med Vestens holdning til det kinesiske freds-framstøtet, kan det samme skje igjen. Dermed blir det ukrainske folk fortsatt offer på krigens alter.
I 1969 var Vietnamkrigen på sitt verste. John Lennon lagde «Give peace a chance».
Det er like aktuelt nå som den gang.
Jan Christensen
På ettårsdagen for Ukrainakrigen, la Kina fram en 12-punkts fredsplan.
I korthet er den sånn:
Suvereniteten til alle land respekteres
Forlate den kalde krigens mentalitet
Opphøre fiendtlighetene
Gjenoppta fredssamtaler
Løse den humanitære krisen
Beskytte sivile og krigsfanger
Holde atomkraftverk trygge
Redusere strategisk risiko
Tilrettelegge for korneksport
Stoppe ensidige sanksjoner
Holde industri- og forsyningskjeder stabile
Fremme gjenoppbygging etter konflikt.
Les:
Om vi skal tro norske massemedia, er utfallet snart klart: Det blir ukrainsk seier, Putin er snart enten død eller avsatt. De demokratiske krefter seirer, despoten taper. Jeg fordømmer – i likhet med det store flertall av det norske folk – krigen. Den burde vært unngått gjennom diplomati og kompromisser. Men hvor lenge skal jeg fordømme og fordømme?
Alle kriger har sin forhistorie, også denne.
I den grad vi ikke er villige til å gå dypere inn i denne historien, men nærmest betrakter alt som et slags øyeblikkelig oppstått «krigsspill» – det gode mot det onde – virker fred fortsatt fjernt. Til lengre krigen varer, til flere ofre og til mer prestisje. Krigen må vinnes, nærmest for enhver pris.
Bildet kompliseres ytterligere av at krigen ikke bare omfatter to parter. Flere NATO-land er også involvert, med avanserte våpen. Selv om NATO-styrker ikke aktivt deltar i bakkekrigen, er de viktige som rådgivere og instruktører. Det er også grunn til å tro at vestlige eksperter bemanner viktige våpensystemer.
Faren for eskalering er stor. Det kan ende med krig på store deler av det europeiske kontinent.
Forutsetningen for et Norge utafor EU, er trygghet og sikkerhet i Europa og verden for øvrig. Jeg vil at Norge skal kunne handle fritt med alle land, med gjensidige fordeler som bærende prinsipp. Derfor må Norge ikke inngå i handelsblokker der de største og sterkeste dikterer, og der mindre land utnyttes. Også av sånne grunner er jeg – som EU-motstander – sterkt opptatt av en snarlig slutt på krigen. Handel på fritt grunnlag, i en verden større enn EU, krever fred.
Enhver fred begynner med at partene snakker sammen. Enten direkte eller via meglere. Dette må være første steg – primært kombinert med våpenhvile. Hvordan selve freds-løsningen til slutt vil se ut, må være åpent. Å komme med forhåndskrav som den andre part vanskelig kan godta, er fåfengt.
Da blir det ingen samtaler.
En kan selvsagt håpe på at motparten blir så svekket at den ikke har noe annet valg enn bare å bøye seg. Da risikerer vi en kortvarig fredsløsning. Jamfør Tysklands nederlag etter 1. verdenskrig, og påtvungne fredsvilkår som la grunnlag for den neste verdenskrigen.
Vi nordmenn – som er verdensmestre i det meste, inkludert fredspriser – kunne spilt en viktig rolle i dette fredsarbeidet. Vi forvalter Nobels fredstestamente.
Vi kjøpte oss plass i FNs sikkerhetsråd.
I de kalde etterkrigsårene og i tøværet etterpå, lærte vi åssen leve i fred med vår mektige nabo i nord – og endog utvide samarbeidet. Nå har vi skuslet bort mulighetene med passivitet, sanksjoner, våpenleveranser og krigsretorikk.
Til tross for vår manglende vilje og evne, har et fåtall andre kommet på banen. På ettårsdagen 24. februar, la eksempelvis Kina fram en 12-punkts fredsplan. Viktige krav er våpenhvile og snarlige forhandlinger, respekt for suverenitet og territorial integritet, og at et lands sikkerhet ikke må gå på bekostning av andre land.
Den norske opinionen preges av massemedia. De har dømt fredsplanen nord og ned og knapt viet den omtale. For mange her hjemme er det personlig belastende å ta standpunkt mot krigen. Vær viss på at det er enda vanskeligere i Ukraina og Russland. Den norske fredsbevegelsen forholder seg stort sett passiv.
I vår egen grasrotorganisasjon «Nei til EU», ser de færreste kampen mot krigen som en del av kampen mot EU. For noen er det snarere motsatt: En grunn til å melde seg ut av organisasjonen. Ytringer mot krigen og for freden, har magre kår her hjemme.
NATOs generalsekretær Stoltenberg har ikke kommentert planen, angivelig fordi Kina mangler troverdighet. EU-presidenten mener det ikke er noen fredsplan. President Biden har avvist den.
Ingen fra vårt hjemlige politiske miljø har støttet den. Heller ikke ledersjiktet i våre Nei-partier. De har kanskje nok med å rope på flere våpen?
Men – det er lyspunkter.
Ukrainas president Zelensky finner mange av punktene i fredsplanen interessante, og ønsker å møte Kinas president. Russlands president Putin er lunken, men ikke avvisende. FNs generalsekretær hilser planen velkommen.
For et knapt år siden, forhandlet ukrainere og russere om en slutt på krigen. Det sies at britenes daværende statsminister, Boris Johnson, presset fram brudd i samtalene. Med Vestens holdning til det kinesiske freds-framstøtet, kan det samme skje igjen. Dermed blir det ukrainske folk fortsatt offer på krigens alter.
I 1969 var Vietnamkrigen på sitt verste. John Lennon lagde «Give peace a chance».
Det er like aktuelt nå som den gang.
Jan Christensen
På ettårsdagen for Ukrainakrigen, la Kina fram en 12-punkts fredsplan.
I korthet er den sånn:
Suvereniteten til alle land respekteres
Forlate den kalde krigens mentalitet
Opphøre fiendtlighetene
Gjenoppta fredssamtaler
Løse den humanitære krisen
Beskytte sivile og krigsfanger
Holde atomkraftverk trygge
Redusere strategisk risiko
Tilrettelegge for korneksport
Stoppe ensidige sanksjoner
Holde industri- og forsyningskjeder stabile
Fremme gjenoppbygging etter konflikt.
Les: Kinas forslag til løsning på krisa i Ukraina
Jan Christensen er leder i Drammen Nei til EU. Han skriver ukentlige nyhetsbrev som står for hans mening. Dette er brevet fra 4. mars 2023.
“Vaksinekulten”: den gudommelige vaksinen
Av Foreningen lov og helse - 5. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/vaksinekulten-den-gudommelige-vaksinen/
Av Terje, Foreningen Lov og Helse.
Vi har i tidligere artikler nevnt den kult-lignende tilstanden vi kan skimte (og noen ganger se tydelig) angående vaksiner og mange folks uforbeholdne tillit til vaksiners positive virkning. Vaksine er rett og slett til dels blitt religion i Norge. Og når en negativ variant av religion blir innført på felter hvor religion ikke hører hjemme blir det ganske sprøtt til tider, noe vi for eks har illustrert i denne artikkelen. For å veldig kort skissere hva det siktes til med “kult” og “religion” i denne sammenheng så handler det om følgende elementer:
Det er ingen eller lite kunnskap og fakta som ligger til grunn for meningen.
Man tror på vaksinen, og man “tror på vitenskapen”, men uten å vite noe faktuelt om den konkrete vaksinen, og uten å behandle “vitenskapen” på en vitenskapelig måte. Man bare tror på den, noe som jo er ren anti-vitenskap.
Man vurderer ikke saken kjølig og rasjonelt (og med fakta).
Man er betingelsesløst pro vaksine, og man vurderer alle vaksiner likt, ergo er det i kulten ikke mulig å behandle de forskjellige vaksinene individuelt.
Punkt 4 resulterer i at man enten “elsker alle vaksiner”, eller så er man “anti-vakser”, det finnes ingenting i mellom.
Det er generelt sett sterke følelser involvert.
Spesifikt eksempel på punkt 6 er at man gjerne blir rasende hvis noen sier noe i mot “religionen”.
En mildere variant av punkt 7 er at man ikke blir rasende, men man vil overhode ikke høre etter.
Annet spesifikt eksempel på punkt 6 er at det er andre følelser involvert, for eks. at man gråter (av lykke eller lettelse) når sprøytestikk blir satt (se saken fra Elverum litt lenger ned).
Man følger blindt “yppersteprester”; sier disse at “vaksinen er topp” så tror man blindt på dette.
Det finner sted seremonier og ritualer – for eks. hornorkester og kor når alle har fått sprøyten osv (se saken fra Elverum).
Det finnes et stort omfang av posering, hvor man kveler seg selv med munnbind på bilder på Facebook og hvor det står ting som “I got the covid-vaccine”, “et stikk for menneskeheten” o. l. og hvor Facebook-vennene setter hjerte emoji under bildet.
Det kunne sikkert vært lagt til enda flere elementer. Og for å ha sagt det tydelig – mange av disse elementene er dessverre til stede også hos “motparten”, dvs de som er kritisk til vaksinen og myndighetenes pandemi-håndtering m.m.
I saken med Susanne Heart og hennes interpellasjon i Rogaland Fylkesting, som vi omtalte i to deler her og her, kom kult- og religionstendensene ganske tydelig frem. Jeg kom også for en tid tilbake over dette innlegget på Derimot.no som beskrev det samme fenomenet temmelig treffende ifm. en seanse i Elverum tidligere i pandemien.
Når det gjelder Covid19-vaksinen, eller generelt sett “Big Pharma”, er det slik at mange, inkludert meg selv, får en ganske emmen smak i munnen i det øyeblikk det blir trukket inn i kirkerommet eller i kristne eller andre religiøse sammenhenger. Da er ikke veien lang til å helt bokstavelig talt kunne definere dette som en “vaksinekult” (hvor hermetegnene kan fjernes).
For eksempel kunne vi se at Pinsemenighetene i Norden i februar 2021 gikk ut med en felles erklæring relatert til pandemien:
Det å anbefale å følge myndighetenes råd kan vi jo si mye om. Når myndighetene fremstår som kompetente og viser seg tilliten verdig er det jo en bra ting å følge rådene. Når myndighetene viser seg som det fullstendig motsatte er det å følge dem blindt en kult-lignende aktivitet, mens det da å motsette seg myndighetene på en adekvat og saklig måte, i så fall er demokrati og rasjonalitet. Demokrati er nemlig ikke å følge myndighetene, men å til enhver tid evaluere dem kritisk og si nei når nei bør sies, og ja når ja bør sies. Uansett er det ikke akkurat dette som er det store poenget mitt med å trekke frem erklæringen til Pinsemenigheten, og ellers i artikkelen sin sier de for øvrig også en rekke ting som absolutt er bra og relevant. Men til slutt kommer dette:
Vi vil holde avstand så lenge det er behov for det og ta COVID-19-vaksinen når det er vår tur i køen.
Det å allerede i februar 2021 erklære at man kommer til å stille seg i vaksinekøen når det er vår tur (uten å vite noe om hvor sikker og effektiv vaksinen er) er en kult-erklæring, og selv om kirke og religion jo hører sammen er en vaksine-religion noe som etter min mening ikke har noe i en kristen sammenheng å gjøre. For øvrig står alle fritt til å danne vaksine-kulter, men da er det viktig at man er ærlig å kaller seg en vaksinekult.
Foreningen Lov og Helse sendte for øvrig en henvendelse til Pinsemenigheten i Norge. Vi spurte om de kom til å gå ut å beklage den ovennevnte erklæringen/oppfordringen deres, med tanke på hvor mye sykdom og død som vi nå vet har fulgt i kjølvannet av vaksineringen. Etter litt purringer svarte de:
Hei igjen!
Det ligger ingen planer om å beklage denne uttalelsen fra de nordiske pinselederne.Alt godt!
Vennlig hilsen
Dette hyggelige svaret fra en i Pinsemenigheten var som forventet. Vi forstår at en slik epost fra oss kan oppfattes litt provokativt, så det var vel ikke de største forhåpninger om at Pinsemenigheten skulle rygge veldig på dette. Og det er nok slik at det kreves betydelige porsjoner selvransakelse, erkjennelses-arbeid, kunnskap og mot og virkelig genuint innse at man har blitt lurt og at det er tid for å ta et oppgjør med det som har skjedd (og det man har gjort).
Men det er flere andre tilfeller. Den katolske kirke aktet nemlig ikke å være noe dårligere enn Pinsemenigheten:
“Å ta vaksine mot covid-19 er en kjærlighetsgjerning” sier den katolske kirke. Vi derimot sier at dette er en kult-uttalelse, og hvis ordet kjærlighet skal blandes inn i sammenhenger med kjemisk farmasi og skadelige vaksiner må vi nok definitivt kalle det en kjærlighetsgjerning overfor Pfizer og Moderna. Har dette noe i en kirkelig sammenheng å gjøre?
Men det stopper ikke her. I Norge signerte 20 kirke-ledere en erklæring hvor de oppfordret folk til å vaksinere seg. Det ble publisert i blant annet kristen-avisa Vårt Land og i Fredrikstad Blad. Dette er januar 2022, noe som igjen gjør uttalelsene ekstra spesielle siden vaksinen beskaffenhet på det tidspunktet for lengst hadde begynt å tegne seg i et dystert bilde. I Fredrikstad Blad kunne vi lese:
Men nå har vi en pandemi nesten like fryktelig og skremmende som svartedauden som vi leste om i historietimene på skolen. Der ble hele bygdesamfunn utryddet. Det fantes ingen kur.
Nå ser det heldigvis ut som den nåværende pandemien kan bekjempes med blant annet vaksiner. Betalt av fellesskapet for fellesskapets beste.
De sidestiller faktisk Covid-19 “nesten med svartedauden”, noe som i seg selv rett og slett er sensasjonelt! Svartedauden sørget altså for underdødelighet i Norge i 2020, mens overdødeligheten begynte omtrent i det øyeblikk som hoveddelen av befolkningen ble vaksinert. Dernest forfekter de budskapet om at vaksinen vil redde oss fra pandemien, enda det per januar 2022 for lengst var tydelig at det ikke var tilfellet, tvert imot. Det er ikke det at hver setning som omtaler pandemiens realiteter er hjelpeløst feilaktig, som er det store poenget her; alle personer har rett til å ta feil, til og med grovt feil. Det som gir en emmen smak i munnen er at kirken tar inn vaksinasjon i “sitt virke”, sågar en katastrofal vaksine, og uttaler seg slik at kult-tendensene tegner seg tydelig. De avslutter det hele slik:
Er det ikke det vaksinasjonsprogrammet handler om? At noen vil ditt beste?
Lykke til og Gud velsigne deg!
I Vårt Land fem dager senere var hovedbudskapet enda mer eksplisitt:
I slutten av oktober 2022 kom i tillegg dette litt merkelige innslaget i Agderposten. Det som skiller dette fra de andre er at dette kommer veldig sent ut i pandemien og vaksinasjons-prosjektet. Dette kommer faktisk når den ene opplysningen etter den andre om hvor katastrofal vaksinen ser ut til å være har strømmet ut fra forskjellige steder i verden i snart ett år! Innlegget i Agderposten omhandlet gudstjenesten i Trefoldighetskirken i Arendal holdt 31. oktober. Det starter med et brak allerede i starten av innlegget:
For ordens skyld – det at man har støttet hverandre er absolutt en flott ting. Men å i en gudstjeneste takke for at alle har “latt seg vaksinere”, er utrolig. Videre stod det:
Peer L. Andreassen stod fram som representanter for oss alle, vi som har nytt godt av måten pandemien har blitt håndtert her i landet.
Selv om man skulle ha en oppfattelse av at mye av pandemi-håndteringen i Norge har vært god, så er det vel per oktober 2022 kommet frem såpass mye kritikkverdige forhold, for å si det mildt, at vi tenker at man bør frastå fra å panegyrisk (og religiøst) hylle dette i en gudstjeneste. Andreassen ga seg ikke med det:
«Som innbygger opplever jeg at jeg blir tatt godt vare på, ikke minst da jeg fikk vaksine. Det får vi også bekreftet hvis vi ser rundt oss i verden.»
Ja, hva vi får bekreftet ved å se oss rundt i verden angående vaksinen, kan saktens diskuteres. Videre står det i denne hyllesten i Agderposten:
Varaordfører i Arendal, Terje Eikin, takket også. Han trakk særlig fram de som har jobber i skole og barnehage, som har gått fra grønt, til rødt, til gult og så til rødt igjen, og som har vært nødt til å omstille seg fort. Han nevnte også alle pensjonerte politifolk og helsepersonell som har stilt opp og hjulpet til i forbindelse med vaksinering.
De som jobbet i nødetater, helsevesenet og andre yrker fikk som vi ser også en takk. Blant annet av varaordføreren i Arendal. Dette er det i seg selv overhodet ikke noe galt med, tvert imot er det svært mange personer som har stått knallhardt på “i dugnaden” gjennom pandemien. Men på et aller annet tidspunkt bør man kanskje komme seg ut av tilstanden om å bare hylle de som har stått på hardt i pandemien, og begynne å se litt kritisk på det som har skjedd.
For disse personene avbildet på ovennevnte plakat, som sikkert er fantastiske personer, og som trolig har gjort en kjempeinnsats gjennom pandemien, er det nå på høy tid å rive seg løs fra Stockholmsyndromet de lider av, begynne å se realitetene, og kreve at de ansvarlige faktisk skal stå til ansvar.
Det samme gjelder alle dem som har latt seg lure og presse til å ta en beviselig skadelig og ikke-effektiv vaksine. Per oktober 2022 er det rett og slett på høy tid å “trekke inn årene” når det gjelder panegyrisk (og helt virkelighetsfjern) hyllest av vaksinen, kanskje spesielt i kirkerom og i gudstjenester. Hvis man først overhode skal tillegge Big Pharmas Covid19-vaksine noe som helst gudommelig og spirituell kontekst er det vel ikke den kristne Gud eller Jesus Kristus som er involvert, i det vaksinen følges av skadede menneskeliv, sykdom og død i ganske omfattende skala i Norge og verden. I så måte finnes det i så fall bedre egnede spirituelle kandidater.
Vi har sendt en henvendelse til menigheten i Arendal og fikk etter hvert svar fra prost Raddum. Raddum svarte oss at hun ikke var kjent med alle detaljene, men at hun trodde at fokuset var å takke alle de som hadde bidratt ekstra i pandemien og ikke at vaksinen var i fokus. Dette kan naturligvis stemme, og det kan være at leserinnlegget i Agderposten fokuserte noe mer på vaksinen enn det som var realiteten i selve gudstjenesten. Uansett klarer jeg ikke helt å fri meg fra den nevnte “rare” følelsen ved at ordet vaksine i det hele tatt blir nevnt i en gudstjeneste.
Når jeg leser alt det ovennevnte klarer jeg heller ikke helt å fri meg fra å tenke litt på seansen i Elverum, som det er lenket til øverst i denne artikkelen, når jeg ser avslutningen i omtalen av seansen i Arendal:
Arendal kommune spanderte bløtkake på alle etter gudstjenesten. Tidligere i gudstjenesten delte konfirmanter fra menigheten ut «takkeposer» med noe godt i. Tanken var at en kunne dele det videre, på den måten kunne takken nå enda flere enn de som var på gudstjenesten.
Var det kanskje også noen der som slapp en liten tåre i takknemlighet for den gudommelige milliard-korporasjon Pfizer?
Nye data fra amerikanske Medicare viser at covid-vaksinasjoner øker risikoen for å dø
Av skribent - 5. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/nye-data-fra-amerikanske-medicare-viser-at-covid-vaksinasjoner-oker-risikoen-for-a-do/
«Covid-vaksinene er farlige!»
Av Rhoda Wilson, The Exposé.
US Centers for Disease Control and Prevention (CDC) har alltid hatt tilgang til Medicare-journaler, men har aldri gjort dem offentlig tilgjengelige. Hvis dataene støttet den offisielle fortellingen om at covid-injeksjoner er «trygge», ville CDC ha offentliggjort tallene. I stedet skjulte CDC dataene fra offentlig innsyn fordi Medicare-tallene viser det motsatte, at covid-«vaksiner» ikke er trygge.
Medicare er et nasjonalt helseforsikringsprogram i USA. Det begynte i 1965 under Social Security Administration (SSA), og administreres nå av Centers for Medicare and Medicaid Services (CMS). Det gir først og fremst helseforsikring for amerikanere i alderen 65 år og eldre, men også for yngre mennesker med funksjonshemminger.
Den 25 februar fikk Steve Kirsch en oversikt med over 114.000 registreringer av dødsfall etter vaksinasjon fra Medicare-databasen. Han verifiserte dataene ved å matche dem med materiale han allerede hadde. De nylig innhentede Medicare-dataene viser: Vaksinene gjør det mer sannsynlig at eldre dør for tidlig. Risikoen for død er fortsatt høy i en tid etter injeksjon. Kort sagt, CDC løy til det amerikanske folket om sikkerheten ved covid-injeksjoner.
I en artikkel som beskriver hans analyse av de nylig mottatte Medicare-dataene, skrev Kirsch: «I denne artikkelen vil du se hvorfor CDC aldri vil frigi disse tallene og hvorfor hovedstrømpressen aldri kommer til å be om å se dem: fordi det ville avsløre at de løy for folk, og drepte over 500.000 amerikanere ved å anbefale dem å ta en farlig «vaksine».
Både Dr. Clare Craig og professor Norman Fenton har sett på Medicare-dataene, og i motsetning til data publisert av UK’s Office for National Statistics, klarte de ikke å finne noen åpenbare feil.
«Med mindre jeg gjorde en alvorlig feil, er det ingen stein som er stor nok til at de kan gjemme seg under den med dette. Resultatene kan ikke forklares hvis vaksinene er trygge. Og tallene er enorme. Du trenger ikke en fagfellevurdert studie på denne,» skrev Kirsch.
Oppføringene viser bare vaksinasjons-statusen til personer som har dødd, i stedet for hele datasettet som enhver virkelig ærlig regjering ville offentliggjort. Dataene må vurderes i forhold til sesongvariasjoner eller dødsfall knyttet til årstider. For eksempel øker dødsfallene i løpet av vintersesongen og så avtar de igjen.
Kirsch brukte Medicare-tallene til å beregne antall dager frem til folk døde etter at den første dosen ble gitt. Ved å se på data fra før covid-vaksineringen startet for eldre, fant Kirsch en sterk sesongvariasjon av dødsfall. De er høye om vinteren og lave om sommeren. Forskjellen mellom topp og bunn er rundt 20 %.
Covid-vaksineprogrammet ble igangsatt 14. desember 2020, og nådde toppen i den tredje uken i januar 2021 for personer i aldersgruppen 65-84 år. Ved å fokusere på dagene frem til folk døde for perioden, som begynte da den første injeksjonen be gitt i 1. kvartal 2021; «hvis injeksjonen er ufarlig, bør vi se antallet dødsfall synke i minst 9 uker etter injeksjonen, og deretter forblir kurven flat de neste 15 ukene før den snur oppover» forklarte Kirsch. Men tallene viser at kurven går opp i stedet for ned.
Ved å bruke diagrammer for å demonstrere, viser Kirsch hvordan det samme problemet skjer med den andre og tredje injeksjonen. «Dataene for vaksine 3 antyder at hvis de levde til injeksjon nummer 3, vil den fortsatt øke risikoen for å dø, bare ikke så mye som de tidligere injeksjonene» sa Kirsch. Den forhøyede risikoen for å dø ses også etter å ha fått den fjerde dosen. Da Kirsch tok med i beregningene at færre enn halvparten av personene som fikk en ny injeksjon fikk boostere (68 % vs. 33 %), var det en 50 % økning i dødsraten i løpet av de første 200 dagene etter injeksjonen (600 per dag) kontra 400 per dag etter 1 år. «Den gode nyheten her er at det viser at hvis du stopper å ta vaksinene, ser det ut til at risikoen reduseres etter et år,» sa Kirsch.
Du kan lese hele artikkelen til Steve Kirsch her: ‘Medicare data shows the COVID vaccines increase your risk of dying’
Noen av referansene til Kirsch:
UK ONS Updates English Dataset after 1 day, US Mortality, 22 February 2023
The latest UK data is still DEEPLY flawed, Steve Kirsch, 23 February 2023
Twitter thread by Ethical Skeptic, The more a state vaccinates, the greater the number of covid deaths, 26 February 2023
Book by Edward Dowd, “Cause Unknown”: The Epidemic of Sudden Deaths in 2021 & 2022 (Children’s Health Defense)
The role of social circle COVID-19 illness and vaccination experiences in covid-19 vaccination decisions: an online survey of the United States population, Mark Skidmore, 24 January 2023
Video: Steve Kirsch interview with Mark Skidmore, Mark Skidmore wrote a paper that goes against the mainstream narrative, 2 February 2023
Fra The Expose, publisert 28 Februar 2023.
Oversatt fra engelsk og forkortet av Northern Light for Derimot.no.
Originalen: