Nyhetsbrev steigan.no 05.03.2022
Dagens overskrifter:
WHO forbereder ny traktat som vil gi organisasjonen globale diktatoriske fullmakter
USA-obersten Douglas McGregor: «The game is over!»
Hvem skal betale for dem som blir rammet av vaksine-AIDS?
Regjeringa vil forlenge midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven og helseberedskapsloven
Ukraina-krigen avslører det stygge ansiktet til Vest-Europas anti-russiske rasisme
Vargtid – eller myten om en fredelig verdensorden (1992)
Amerikanske senatorer til militære i Ukraina 2016: «Dere skal få alt dere trenger mot Russland»
You can’t always get what you want
WHO forbereder ny traktat som vil gi organisasjonen globale diktatoriske fullmakter
Av red. PSt - 5. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/who-forbereder-ny-traktat-som-vil-gi-organisasjonen-globale-diktatoriske-fullmakter/
Det hadde vært en stor fordel hvis dette var en «konspirasjonsteori». Dessverre er det ikke det. WHO har lenge arbeidet med en ny traktat der organisasjonen skal få vesentlig utvidede fullmakter til global styring av «pandemiforhindring, beredskap og tiltak».
Dette het det i et dokument fra WHO datert 1. desember 2021.
Dokumentet viser tilbake til en erklæring fra 25 statsoverhoder fra 30. mars 2021. Der heter det at:
Det internasjonale samfunnet må jobbe sammen «mot en ny internasjonal traktat for pandemiberedskap og respons» for å bygge en mer robust global helsearkitektur som vil beskytte fremtidige generasjoner.
Det heter videre:
«Det vil være andre pandemier og andre store helsekrise. Ingen enkelt regjering eller multilateralt byrå kan håndtere denne trusselen alene, sier lederne i sin artikkel. «Spørsmålet er ikke om, men når. Sammen må vi være bedre forberedt til å forutsi, forebygge, oppdage, vurdere og effektivt reagere på pandemier på en svært koordinert måte. COVID-19-pandemien har vært en sterk og smertefull påminnelse om at ingen er trygge før alle er trygge.» (Vår uth. red.)
Hovedmålet med en ny internasjonal traktat for pandemiberedskap og -respons vil være å fremme en omfattende, multisektoriell tilnærming for å styrke nasjonal, regional og global kapasitet og motstandskraft mot fremtidige pandemier. Dette er en mulighet for verden til å komme sammen som et globalt samfunn for fredelig samarbeid som strekker seg utover denne krisen.
I følge artikkelen vil traktaten «være forankret i Verdens helseorganisasjons konstitusjon, og trekke inn andre relevante organisasjoner som er nøkkelen til denne bestrebelsen, til støtte for prinsippet om helse for alle. Eksisterende globale helseinstrumenter, spesielt de internasjonale helseforskriftene, vil underbygge en slik traktat, og sikre et solid og testet grunnlag som vi kan bygge og forbedre på.»
Gjør WHO til verdens «pandemiregjering»
I den såkalte pandemien vi angivelig har vært inne i de siste to årene, har de ultraskadelige tiltakene med lockdown, masketvang, sosial distansering, karantene av friske mennesker, politistatmetoder og koronapass alle bygd på anbefalinger fra WHO.
Det nye er at WHO og disse statssjefene vil traktatfeste dette slik at alle land skal være forpliktet til å underkaste seg WHOs diktat.
WHO er som kjent ingen verdensorganisasjon. Det finnes ingen demokratisk kontroll eller mulighet til å stille dem til ansvar. Finansielt er de kontrollert av en håndfull imperialistiske land og noen få finanskapitalister – med Bill & Melinda Gates Foundation i første rekke.
Det denne gruppa av verdensoligarker finner på via WHO blir traktatfestet lov for alle land.
EU entusiastisk med
EU er jo allerede et regime uten demokratisk kontroll eller demokrati, så de elsker planen og stiller seg fullt bak den.
Se: Infographic – Towards an international treaty on pandemics
Så hvis du liker at Norge er underkastet Brussel, vil du elske at vi er underkastet WHOs pandemidiktatur.
Det er ennå mulig å reise kampen mot dette. Men tida er knapp.
WHO hadde et oppmøte om den videre prosessen 3. og 4. mars, og det er meningen at traktaten skal spikres i august. Dette vet Jonas Gahr Støre, så det er derfor han vil at de midlertidige koronaforskriftene skal forlenges til de blir overtatt av et permanent WHO-regime.
Dette er den samme «global governance» som de snakker om i forbindelse med «bærekraftmålene» og Agenda 2030, bare at de begynner med helse, fordi de vet at der er det lett å skremme folk til å adlyde.
USA-obersten Douglas McGregor: «The game is over!»
Av derimot.no - 5. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/usa-obersten-douglas-mcgregor-the-game-is-over/
Den pensjonerte obersten Douglas McGregor, som har vært rådgiver for forsvarsministeren i USA under Donald Trump la ikke fingrene i mellom i et par TV-intervjuer.
I et intervju med Fox News sa han (transkripsjon ved Knut Lindtner):
Putin setter nå ut i livet noe han har advart oss om, i minst 15 år. Han vil ikke akseptere USAs raketter, eller tropper på grensene sine. Slik USA heller ikke vil akseptere russiske f.eks. på Cuba.
Vi har ikke hørt på ham. Nå handler han.
Kampene i Ukraina er stort sett over. Troppene til Ukraina er omringet, og hvis de ikke overgir seg vil Russland utslette dem. Det er derfor Zelenski (Ukrainas president) har møter med Putins representanter.
«The game is over!»
Han vil sannsynligvis overta den østlige delen av Ukraina, øst for elva Dnjepr. Hva han vil gjøre med den vestlige delen er uklart. Kanskje han vil prøve å få en avtale om at det som er der skal være en nøytral stat.
Han er ikke interessert i en utvidet krig vestover i Europa, til det er hæren og økonomien for dårlig. Han har heller ikke ønsket det som nå skjer, men vi har presset ham til det.
Ukraina er ikke det ideelle demokratiet slik det fremstilles. Ukraina er et av verdens mest korrupte land, og jeg mener vil skulle holdt oss langt unna, slik også USAs befolkning mener. Også for fredens skyld skulle vi holdt oss langt unna, og slutte å sende våpen til dem og oppfordre dem til å dø i en håpløs motstand.
Jeg ser ingen grunn til at vi skal slåss mot russerne om noe de har snakket om i årevis. Det som plager meg minst like mye, er at vi ikke vil sende våre folk til å slåss der, samtidig som vi oppfordrer ukrainere til å slåss en kamp de ikke kan vinne.
På denne måten kommer vi til å skape en langt større humanitær katastrofe enn det vi har sett til nå hvis vi ikke stopper med en gang.
Samtale med Tucker Carlson
I et nytt intervju på Fox News, denne gangen med stjernejournalisten Tucker Carlson, utdyper han det han sa i det første og gir noe nye betraktninger om hvordan han vurderer situasjonen.
Intervjuet begynner etter 3 min. 40 sekunder.
Han sier at Russland har rykket svært forsiktig frem i Øst-Ukraina de første 5 dagene av krigen hvor en har prøvet å unngå å ødelegge, infrastrukturen (bygninger, veier, broer etc.) men også overfor befolkningen. Grunnen til det er at en ønsker å overta denne delen av landet og da er det lite hensiktsmessig å drepe folk og ødelegge området.
Nå begynner slutten av krigen. Den ukrainske hæren er omringet i øst og har i prinsippet to muligheter. Enten å overgi seg eller å bli nedkjempet og utslettet.
Det store spørsmålet som ennå ikke er kommet opp er spørsmålet om Natos fremtid. For når en ikke klarer utfordre Russland i en slik situasjon melder også spørsmålet seg om hensikten med organisasjonen.
Hvem skal betale for dem som blir rammet av vaksine-AIDS?
Av skribent - 5. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/hvem-skal-betale-for-dem-som-blir-rammet-av-vaksine-aids/
Vi uinjiserte har i flere måneder blitt utsatt for heftige beskyldninger. At vi ikke skal kunne benytte oss av helsetjenester, eller at vi selv skal måtte betale for våre sykehusopphold, er krav som koronapsykotikere altfor ofte har fremmet. Men nå er det de injiserte som i økende grad må konstatere at de opplever alvorlige bivirkninger. Vaksine-AIDS: Immunforsvaret deres er ødelagt, og dermed er det faktisk de som blir en utgiftspost for helsevesenet. Hvem skal betale for det, hvem har så mye penger?
Av Bernadette Conrads, sjefredaktør i Wochenblick (Østerrike)
Som når det framsettes krav om beskyttelsespenger: Samtykke under tvang
Noen injiserte regner seg riktignok som en del av «vitenskapslaget», men har aldri tatt seg bryet med å orientere seg om resultatene av nøytrale vitenskapelige studier. Ellers ville de ha visst at sannsynligheten for å bli alvorlig syk av korona for de aller fleste mennesker ligger langt under 1%. De som ikke tror på det, kan forresten beregne sin personlige risiko for et alvorlig koronaforløp i Covid-kalkulatoren til Oxford University. Den blir offisielt brukt i helsevesenet i Storbritannia på oppdrag av regjeringen. I Østerrike er man langt unna en slik realisme. Det samme gjelder de farlige konsekvensene av de eksperimentelle koronainjeksjonene. Selv om det er vitenskapelig dokumentert at mRNA- og vektorinjeksjonene også har skrekkelige følger når de brukes på mennesker, insisterer myndigheter, medier og koronapsykotikere på å fortsette med dette eksperimentet på menneskeheten. Gjennom en «vaksinasjonsplikt» skal vi under tvang gi vårt «samtykke» og la oss injisere. Dette rettssynet minner ikke så lite om det som de som framsetter krav om beskyttelsespenger, har. Også de lar en ofte få valget mellom kroppslig lidelse eller å betale et stort pengekrav. Det viser seg jo nå at injeksjonene ikke bare ofte fører til alvorlige tromboser og betennelse i hjertemuskelen, men også til en svekkelse av immunsystemet.
«Sovendsykdommer bryter ut
Det har i flere måneder vist seg at koronainjeksjonene hos mange mennesker fører til at «sovende» sykdommer bryter ut: Forekomsten av helvetesild, kyssesyke og også kreft synes nå regelrett å eksplodere. I USA viser lekkede helsedata fra militæret allerede hvor fryktelige konsekvensene er for de injiserte medlemmene av den amerikanske hæren. For eksempel økte forekomsten av hjertesykdommer med ca. 300%, og høyt blodtrykk med 2000%. Kvinnelig ufruktbarhet økte med nesten 500%. Forekomsten av kreftsykdommer ble tredoblet, mens man faktisk kunne registrere en tidobling av nevrologiske sykdommer. Hvilke skrekkelige menneskelige lidelseshistorier som ligger bak disse gigantiske tallene, er det vanskelig å forestille seg. Mennesker fra alle aldersgrupper får nå i økende grad slike fatale diagnoser, ofte uten noe håp om bedring.
Etter at man begynte med koronainjeksjoner, har overdødeligheten eksplodert
For stadig flere mennesker kommer dessuten uansett den medisinske hjelpen for sent: Internasjonalt kan man siden begynnelsen av det store vaksinasjonseksperimentet registrere en økende overdødelighet som det er umulig å overse. Det kan for øvrig ikke være korona som er årsaken til den, for ikke engang i koronaåret 2020 kunne man registrere noen overdødelighet. Overdødeligheten ser man framfor alt i unge aldersgrupper, og etter at man satte i gang med barnevaksinasjonene, økte for eksempel dødeligheten med hele 62% i aldersgruppen fra 10 til 14 år, som Wochenblick rapporterte om.
I Østerrike var det i geninjeksjonsåret 2021 totalt en overdødelighet på hele 9%.
Vaksine-AIDS antas å være årsaken til sykdomseksplosjonen
Professor Stephan Becker presenterte nylig en forklaring på alle disse konsekvensene i den oppsiktsvekkende AUF1-dokumentaren «Zeugen der Wahrheit» (Sannhetens vitner) av Elsa Mittmannsgruber. De ulike symptomene skyldes hovedsakelig én ting: Et skadet immunsystem. Og dette fenomenet har allerede fått et navn: V-AIDS, eller vaksine-AIDS. Eksperter som Professor Sucharit Bhakdi og dr.dr.Martin Haditsch har allerede lenge advart mot dette: De hevder at spikeproteinet som dannes som følge av geninjeksjonene, er høyst toksisk og til slutt ødelegger det menneskelige immunsystemet. Nå slutter stadig flere forskere og medisinske fagfolk seg til dette synet. Og i økende grad må mennesker gjennom det de erfarer på egen kropp lide seg fram til denne erkjennelsen, som f.eks. en 41 år gammel kvinne fra Nedre Østerrike, som gjennomlever et martyrium etter geninjeksjonen. Hun havnet på intensivstasjonen med et anafylaktisk sjokk, og mange forskjellige helseproblemer ledet til at hun måtte oppsøke lege 43 ganger i løpet av bare seks måneder, som Wochenblick rapporterte om.
Alle kjenner noen som har alvorlige helseproblemer som følge av vaksinasjonen
Etter hvert kjenner vel alle noen som må lide seg igjennom de negative konsekvensene av geninjeksjonene. Fra min omgangskrets tenker jeg umiddelbart på – som et trist høydepunkt – en 17-årig jente som døde av vaksinen, og en bekjent, hvis multippel sklerose ble trigget av vaksinasjonen, noe som førte til et to måneder langt sykehusopphold, massive menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner og flere slaganfall som følge av geninjeksjonene. De færreste av disse personene tilhører den lille gruppen av geninjeksjonsfanatikere. De fleste tok de risikable stikkene bare fordi de var tvunget til det, eller fordi de hadde en blind tillit til systemet, eller i troen på den friheten som de var blitt lovet. Noen av dem – framfor alt de som tilhører risikogrupper – var virkelig redde for å bli syke med korona. Når de nå ser hvor milde sykdomsforløp vi vaksinefrie har, har de begynt å tvile på den vurderingen, og desto mer angrer de nå på avgjørelsen om å la seg injisere. De mange bivirkningene begynner nå også å vise seg i offentlige statistikker: i tallene over utbetalinger fra pasientenes helseforsikringer. For selv om leger ofte nekter å rapportere bivirkninger, får de betaling for behandlingen av pasientenes helseforsikringer. Det har nå ført til et ramaskrik fra selskaper som tilbyr helseforsikringer for bedrifter, som Wochenblick rapporterte om.
Farmagigantene må betale
Skal vi nå være like brutale som enkelte vaksinasjonsfanatikere og koronapsykotikere, som i de siste månedene har tatt til orde for å nekte oss uinjiserte helsehjelp? Man trenger å finne en løsning, for den kostnadseksplosjonen som forventes som følge av alle disse mangeartede sykdomsfenomenene, vil vel neppe kunne håndteres av det økonomisk utbrente samfunnet. Framfor alt om man går ut ifra at de genbehandlede i stadig mindre grad vil kunne gi et positivt bidrag til økonomien, og at de gjenværende 22% uinjiserte da må bære byrden av det overbelastede helsesystemet. Selvsagt er ikke svaret å utestenge mennesker fra helsesystemet som følge av en mulig gal avgjørelse. Å oppgi den solidaritetstanken som ligger til grunn for vårt velferdssystem, kan ikke være en riktig løsning. Selv ikke når man tar i betraktning at koronapsykotikerne stadig mer høylytt har tatt til orde for nettopp den løsningen i de siste månedene, og selv ikke når disse nå selv stadig viser seg å ha blitt ofre for sine egne risikable (og gale) valg. Derfor er det kanskje nå på tide at vi henvender oss til dem som er ansvarlige for denne katastrofen. Farmagigantene og deres lobbyer som ved hjelp av sminkede, betalte studier har profittert på salg av eksperimentelle vaksiner, bør nå betale for skadene. Her må myndighetene være seg sitt ansvar bevisst og kreve erstatningsutbetalinger og avgifter.
Oversatt av Rune G for Derimot.no.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Regjeringa vil forlenge midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven og helseberedskapsloven
Av Pål Steigan - 5. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/regjeringa-vil-forlenge-midlertidige-forskriftshjemler-i-smittevernloven-og-helseberedskapsloven/
Mens alle medier og alles øyne er rettet mot krigen i Ukraina har regjeringa Støre sendt ut til høring et forslag om å forlenge midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven og helseberedskapsloven!
Regjeringa skriver:
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i et høringsnotat å forlenge hjemlene i smittevernloven som gir hjemmel for forskrifter om isolering, smittekarantene og krav til oppholdssted i innreisekarantene og hjemlene i helseberedskapsloven for å kunne ivareta tilgangen til medisinsk utstyr og personlig verneutstyr.
– Koronapandemien har vist seg å være uforutsigbar. Selv om det er god vaksinedekning i Norge og det er få som blir alvorlig syke av omikron, kan det komme nye virusvarianter som vaksinene virker dårligere mot. Vi følger fortsatt nøye med på utviklingen. Det er viktig å ha mulighet til å kunne sette inn nødvendige tiltak raskt hvis situasjonen endrer seg. Men vi håper selvsagt at vi ikke får bruk for det, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
I høringen foreslår Helse- og omsorgsdepartementet å forlenge hjemlene i smittevernloven § 4-3a og § 4-3 andre og tredje ledd som gir hjemmel for forskrifter om isolering, smittekarantene og om krav til oppholdssted i innreisekarantene. Det foreslås også å forlenge midlertidige hjemler i helseberedskapsloven §§ 5-2 andre ledd og 6-2 tredje ledd for å kunne forlenge forskrift om tiltak for å ivareta tilgang til legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr. De midlertidige bestemmelsene gjelder nå frem til 1. juli 2022, men i høringsnotatet foreslås det forlengelse til 1. juli 2023.
Bakgrunnen for forslagene er anbefalinger fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk. Etatene vurderer at det av beredskapshensyn er hensiktsmessig å bevare muligheten for å gjeninnføre slike tiltak også etter juli 2022, dersom det er nødvendig og forholdsmessig. Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til hvilke forskriftshjemler som eventuelt skal forlenges, og i så fall hvor lenge disse skal forlenges.
Lovstridig forskrift
Dette forslaget er opplagt lovstridig. Det finnes ingen pandemi i Norge i dag, og det er umulig å kalle «omikron» for en «allmennfarlig sjukdom».
Likevel prøver regjeringa å gjøre unntakslovene fra 2020 mest mulig permanente. Å forlenge koronaregimet fram til 2023 med åpenlyse muligheter til ytterligere forlengelse er å gjøre Smittevernstaten permanent på bekostning av rettsstaten.
Ulovlig kort frist
Høringsfristen er satt til 21. mars 2022, altså under tre uker. Dette er også åpenbart lovstridig.
Spå vidt vi kan se klarte vi å mobilisere over 20.000 til protest mot forskriften om koronasertifikat. Nå er det å kaste seg rundt igjen for å stoppe enda et diktaturtiltak fra regjeringa Støre.
Men vårt spørsmål nå er:
Finnes det demokratitilhengere på Stortinget? Finnes det politikere som har baller nok til å stå opp mot Smittevernstaten?
Hva med dere Moxnes og Lysbakken? Vil dere ta opp kampen eller vil dere feigt prøve å gå i ett med tapetet?
Du kan sende inn høringssvar her: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2903054/
Les: Støre viderefører smittevernstaten til Erna Solberg
Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten
Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
Ukraina-krigen avslører det stygge ansiktet til Vest-Europas anti-russiske rasisme
Av skribent - 5. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/ukraina-krigen-avslorer-det-stygge-ansiktet-til-vest-europas-anti-russiske-rasisme/
Av Paul Antonopoulos, uavhengig geopolitisk analytiker, InfoBrics.
Uansett hva man måtte mene om Russlands president Vladimir Putin og krigen i Ukraina, ser det ut til at det berømte «tolerante liberale Vesten» bruker krigen til å uttrykke sin mest motbydelige russofobiske rasisme og dehumanisering av det russiske folket. Mens russiske tropper strømmet inn i Ukraina, brukte vestlige liberale dette begeistret som en mulighet til å avlyse russisk kunst, historie og kulturelle bidrag til menneskeheten. Dette skjer i ydmykende proporsjoner og har en farligere dimensjon ettersom selv enkle russiske butikkeiere i Vest-Europa blir utsatt for rasistiske angrep.
Russland har allerede blitt fratatt å være vertskap for Champions League-fotballfinalen og Formel 1s russiske Grand Prix – med mye hykleri. Grand Prix fordømte ikke Russland, men siterte «umuligheten» av å holde løpet under de nåværende omstendighetene. Det ser nå ut til at arrangementet vil bli arrangert i Tyrkia, hvor det ikke er noen «umulighet» for løpsarrangører til tross for landets ulovlige okkupasjon av Kypros, Syria og Irak.
Dette ble fulgt av at russiske og hviterussiske idrettsutøvere ble utestengt fra å konkurrere i Beijing Winter Paralympics 2022. Selv om Den internasjonale paralympiske komité [IPC] kunngjorde at konkurrenter fra begge land ville få lov til å delta, om enn under et nøytralt banner, var dette ikke tilfredsstillende for ukrainske idrettsutøvere som ga ut en felles uttalelse der de anklaget paralympiske sjefer for å «velge blodsutgytelse fremfor prinsippet». Tilsynelatende for de ukrainske idrettsutøverne er selv bare tilstedeværelsen av en russer eller hviterusser – uansett deres politiske posisjonering eller mening om Ukraina-krigen, nok til å rettferdiggjøre klager som er åpenbart rasistiskee. Ikke desto mindre ga IPC etter for presset, og ikke en gang flaggløse russere kan konkurrere nå.
Det er imidlertid ikke bare på den sportslige arenaen der russere får embargo, målrettet og begrenset.
European Broadcasting Union (EBU) sa at Russland ikke lenger ville få delta i årets Eurovision song contest; Storbritannias Royal Opera House kansellerte et planlagt opphold av Moskvas Bolshoi Ballet, et av de eldste og mest prestisjefylte ballettkompaniene i verden; og det ukrainske filmakademiet har bedt om en internasjonal boikott av russisk film, inkludert et forbud mot russiske filmer på internasjonale festivaler.
Selv om det å forby russere å delta i sportskonkurranser og avlyse aktuelle begivenheter er en umiddelbar reaksjon på krigen i Ukraina, er det mye mørkere undertoner som tar sikte på å til og med sjikanere og forby «avdøde russere». Hva betyr dette?
Den 2. mars tvitret den italienske journalisten Alessandra Bocchi:
«Italias hoveduniversitet i Milano forbød nettopp undervisning av Fjodor Dostojevskij fordi han er en russisk forfatter. Dostojevskij ble sendt til en sibirsk arbeidsleir for å ha lest forbudte bøker i det tsaristiske Russland. Vi når nivåer av hat og dumhet som jeg trodde aldri var mulig.»
På tidspunktet for publisering hadde nesten 35 000 mennesker retweetet henne, et av de mest virale sosiale medieinnleggene om dagen.
Universitetet i Milano-Bicocca informerte tirsdag kveld den italienske forfatteren Paolo Nori om at kurset hans om forfatteren av Forbrytelse og straff var avlyst «for å unngå enhver kontrovers, i et øyeblikk med høy spenning». Nori leste meldinga på en livevideo på Instagram og kalte universitetets avgjørelse som «latterlig» og sa at «til og med døde russere» nå er målet for sensur i Italia. Etter berettigede reaksjoner ble kurset om Dostojevskij likevel godkjent for å fortsette som opprinnelig planlagt, og rektor ved universitetet sa at han ville møte Nori neste uke «for et øyeblikks refleksjon».
Les: Paolo Nori i tårer på instagram: Bicocca universitetet avlyser kurs om Dostojevskij
Det er imidlertid ikke bare idrettsstjerner, underholdere, artister og døde forfattere som blir angrepet, men til og med russiske studenter i Frankrike, Belgia, Tsjekkia og andre EU-land har blitt utvist. Det ironiske er at mange av disse russiske studentene er liberale og anti-Putin, men blir nå drevet bort av vestlige liberale fra det liberale vesten.
Dette demonstrerer at det såkalte tolerante liberale Vesten ikke bare har et hat til Putin, men også til alle russiske mennesker, kultur og kunst. Etter mange år med normalisering av demonisering av russere i media, har Ukraina-krigen gitt den perfekte muligheten for russofobe til åpent å uttrykke sin rasisme, vel vitende om at de vil få lite motbør.
Ikke desto mindre, uansett hva man mener om Putin og Ukraina-krigen, har denne krisen avslørt det stygge hodet til russofobisk rasisme, noe som i årevis har kulminert i vestlige medier og dets politiske landskap, spesielt under og etter den såkalte «Russiagate»-hendelsen.
Kilde: InfoBrics
Vargtid – eller myten om en fredelig verdensorden (1992)
Av Pål Steigan - 5. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/vargtid-eller-myten-om-en-fredelig-verdensorden-1992/
Av Pål Steigan.
Da Berlinmuren brast natta til 10. november 1989, var det Jaltaavtalen som ble revet ned for seinere å bli solgt bitevis med graffiti på av fortausselgerne ved Brandenburg-porten. Det var ikke vanskelig å fatte det historiske i Murens sammenbrudd.
Dette skrev jeg i boka Vargtid – eller myten om en fredelig verdensorden (1992). Det er nødvendig å sitere et par avsnitt til fra den 30 år gamle boka fordi den belyser bakteppet for dagens dramatiske hendelser i Ukraina og i verden forøvrig.
I februar 1945 møttes de tre store, Churchill, Roosevelt og Stalin (nevnt i alfabetisk rekkefølge) i byen Jalta på Krim. I denne svartehavsbyen som ligger så gunstig til i ly for nordavinden som feier over de russiske steppene, ble etterkrigs-Europa delt mellom de vordende seierherrene.
Slik hadde også Spania og Portugal møttes 451 år tidligere i den lille byen Tordesillas ved Valladolid i Spania for å dele jordkloden mellom seg. Det går ei linje fra Tordesillas til Jalta. Den går gjennom Wien (et par ganger), Berlin og Versailles og en del andre steder der kongressene har danset og innimellom fordelt krigsbyttet mellom seg. Det er slik stormakter deler verden. I suveren forakt for de folkene som blir delt. Og det finnes ikke noe annet grunnlag for denne delinga enn økonomisk og i siste instans militær styrke. Så også på Krim.
Stormaktene deler verden mellom seg etter sin økonomiske og militære styrke – dette kamufleres gjerne med edle idealer
Vi ser i disse dager hvordan Vestens ledere framhever seg sjøl som edle forkjempere for «demokrati, nasjonal sjølråderett og nasjonens uavhengighet» mot Russlands «diktatur» og «Putins galskap».
For en som har fulgt med i mediene i over 60 år er det vanskelig å vite om man skal le seg halvt i hjel eller gråte sine modige tårer over et slikt umaskert hykleri.
Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne.
USA er det eneste landet som har brukt kjernefysiske våpen, nemlig over Hiroshima og Nagasaki i 1945. Det hadde ingen betydning for å nedkjempe Japan. Man utslettet kanskje 140.000 uskyldige mennesker i Hiroshima og kanskje 80.000 i Nagasaki. Bombinga hadde kanpt noen betydning for å avskutte krigen mot Japan, men hadde desto mer å gjøre med å etablere USA som dominerende supermakt.
Les John Pilger: Et nytt Hiroshima kommer – med mindre vi stopper det nå
Erik Plahte: Hiroshima, Nagasaki og bombing som strategi
På femtitallet arbeidet Pentagon med svært konkrete planer om å teppebombe både Sovjetunionen og Kina med atomvåpen.
Journalisten Daniel Ellsberg, som er kjent for ikke minst at han offentliggjorde Pentagon Papers, har offentliggjort dokumenter som viser at generalene i USAs Joint Chiefs of Staff prøvde å få president Eisenhower til å atombombe Kina i 1958.
Les: Offentliggjorte dokumenter: Eisenhower stanset generalenes krav om atombombing av Kina
William Burr ved National Security Archive i Washington skriver i sin klassiske artikkel for National Security Archive fra 2004 at «SIOP-62» (1962) kalkulerte med «forkjøpsangrep», et «forebyggende amerikansk angrep» med en styrke på totalt 7 847 megatonn, som på én natt ville ta livet av 285 millioner mennesker før Sovjet hadde rukket å angripe et eneste vestlig land. Tallene på døde hvis man regner med radioaktivitet og sult, ville bli langt høyere.
En falsk-flagg begivenhet i Tonkin-bukta ga USA påskudd til å starte Veitnamkrigen, en krig som ødela tre land og til slutt drepte kanskje så mange som 3,8 millioner mennesker.
Som president og øverstkommanderende i USA uttalte Donald Trump:
USA har brukt ÅTTE TRILLIONER DOLLAR på krig og politiarbeid i Midtøsten. Tusenvis av våre store soldater har dødd eller blitt hardt såret. Millioner av mennesker har dødd på den andre siden. Å GÅ INN I MIDTØSTEN ER DEN VERSTE AVGJØRELSEN NOENSINNE TATT
Nicolas J S Davies skrev i 2018 at om lag 2,4 millioner mennesker har blitt drept som følge av USAs invasjon i Irak. I tillegg er 1,2 millioner mennesker blitt drept i Afghanistan og Pakistan som følge av krigen mot Afghanistan. Han har også beregnet at 250.000 mennesker er blitt drept som følge av krigen mot Libya, en krig der Norge var i fremste rekke. Davies mener at om lag en million mennesker kan ha blitt drept som følge av intervensjonskrigen mot Syria. I Somalia mener Davies at tallet på drepte ligger rundt 650.000. Og i den USA-støttede krigen mot Jemen mener Davies at tallet på drepte som følge av krigen er om lag 175.000.
Spar oss for fortellingene om Vestens kamp for demokrati og fred
Mahatma Gandhi skal en gang ha fått et spørsmål fra en britisk journalist. Samtalen skal ha forløpet slik:
“What do you think of Western civilization?”
“I think it would be a good idea”.
Og det er slik store deler av verden ser på «våre vestlige idealer om frihet og demokrati». Det er hule, verdiløse fraser og Vestens blodige historie er dokumentasjon nok.
Det handler ikke om demokrati og menneskeverd, men om økonomisk og militær styrke
Jaltakonferansen delte verden mellom seierherrene.
Da Gorbatsjov solgte DDR til Kohl i Stavropol i 1990 beseglet han det som Murens fall hadde innledet. Delinga av Europa fra møtet på Krim ikke gjaldt lenger. Og det hadde skjebnesvangre konsekvenser. Som jeg skrev i Vargtid:
«En Pandoraeske er åpnet på nytt. Om det er noe håp igjen i esken denne gangen vil tida vise.«
For med Sovjetunionen på historiens skraphaug ble det mulig for seierherrene i den kalde krigen å dele opp seg i mellom det enorme tomrommet som ble ledig. Første offer ble Jugoslavia, et land som var skapt av Versaillesfreden, men som Sovjetunionen hadde holdt handa si over.
Da den beskyttelsen var borte tok det ikke lenge før de nye Balkankrigene var et faktum. Og med det var også viktige deler av resultatet av Versailles på skraphaugen. Det betyr at kompromissene etter to forferdelige verdenskriger stort set var dumpet og at enorme områder lå ledig for nyoppdeling. Det gjaldt hele Øst-Europa og Balkan, men også det som hadde vært det osmanske riket, og da ikke minst Irak, Syria og Libya.
Det er dette de tretti åra siden 1992 stort sett har handlet om: Kriger for imperialistisk nyoppdeling.
En krig innen kristenheten?
Et perspektiv som er fullstendig borte fra kommentarer i vestlige aviser er løftet fram av den indiske diplomaten og kommentatoren M. K. Bhadrakumar. Han trekker linjene helt tilbake til skismaet i 1054 da kristenheten ble delt i en romersk-katolsk og en ortodoks kirke.
I kjernen er feiden blant kristne som begynte med det store skismaet i 1054 da hovedkirken på den tida, med base i Roma, delte seg i to divisjoner, romersk-katolske og østlige ortodokse. De har siden blitt de to største kirkesamfunnene i kristendommen.
De euro-atlantiske lederne vil vike unna å innrømme at denne eldgamle feiden hele tiden komplisert Russlands inkludering i ethvert felles europeisk hjem – akkurat som EU, en kristen klubb, aldri vil innrømme Tyrkia som medlem.
Feiden innen kristendommen begynte å intensivere det siste tiåret eller to med Russlands gjenoppblomstring under Putins ledelse, da den russisk-ortodokse kirken gikk inn i en gylden æra med statlig støtte. Det var til og med snakk om å bygge et «ortodoks Vatikanet» ved Lavra av Den hellige treenighet av St. Sergius i Sergiev Posad, et UNESCO-arvsted fra 1200-tallet utenfor Moskva.
«Det som i seg sjøl irriterer de euro-atlantiske kristne landene når de demoniserer Putin, er at Putin selv er en intenst religiøs ortodoks kristen, eneste sønn av en hengiven kristen mor som døpte ham i det skjulte (i den ateistiske sovjettiden), og som fortsatt bærer dåpen sin. kryss. Putin har utpekt seg sjøl som den sanne forsvareren av kristne dyder, lederen av «det tredje Roma».
De euro-atlantiske landene er i et dilemma. De er allerede i panikk når verdensmaktens sted forskyver seg ubønnhørlig mot øst. De frykter at etter hvert som den østlige kirken og «Hellige Russland» vokser, vil de også bli kristendommens bakevjer.»
Lange historiske linjer
Det måtte naturligvis en inder til for å se Vesten utenfra på denne måten. Og det er betegnende at lederne for de to andre abrhamittiske religionene, jødedommen og islam, ikke har engasjert seg i denne striden. Noen av dem tar avstand fra invasjonen, men det er påfallende at ingen av dem, ikke en gang Israel og Saudi-Arabia, USAs nærmeste allierte i Midt-Østen ser dette som sin sak.
Bhadrakumar fortsetter:
«Ukraina-krisa kan ikke forstås med mindre vi tar hensyn til de virvlende opprinnelige lidenskapene bak det desperate forsøket fra euro-atlantiske land på å angripe Putin og svekke Russland og om mulig splitte det opp, slik de gjorde med tidligere Jugoslavia, et annet slavisk land med østlig ortodoksi.
Det er ingen tilfeldighet at to voktere av romersk-katolisisme, Frankrike og Polen, og den protestantismens gladiator, Tyskland, er ved barrikadene i striden om Ukraina. Dette minner om korstoget for å erobre hedenske områder i Midtøsten og gjenerobre tidligere kristne territorier.
Den vestlige retorikken mot Putin er inkvisisjonens språk, beryktet for alvorligheten av dens tortur. Vestens sanksjoner mot Russland er på den ene siden båret ut av rasemessige fordommer og på den andre siden på grunn av manikiske frykt for at de fem århundrene med deres verdensherredømme nærmer seg slutten. Ukraina-konflikten ringer inn dødsstøtet for vestlig hegemoni, der sverdet og Bibelen vekslet om hverandre. Dette er betydningsfulle tider i kristendommens krøniker.»
Siden delinga av Romerriket
Når skillet mellom katolisismen og de ortodokse skjærer tvers gjennom det som var Jugoslavia, er det påfallende å merke seg at denne linja følger linja for delinga av Romerrriket, eller som jeg skrev i Vargtid:
Høyt oppe i Crna Gora, Svartfjellene, Monte Negro, er kildene til elva Lim. Den renner nesten rett nordover til et åmote der vannmassene skifter navn til Drina. Drina renner i store buktninger nordover til den møter elva Sava som flyter mot øst, mot den hvite byen, mot Beograd.
Drina og Lim markerer et eldgammelt skille i Europa. Det var langs denne vannveien at grenselinja mellom det øst-romerske og det vest-romerske riket ble trukket da riket bledelt i år 395 mellom de to sønnene til Theodosius den store. Og alt i år 285 hadde Diokletian, som sjøl var fra Dalmatia, innført en administrativ deling av riket etter samme linje.
Boka Vargtid kan du laste ned her.
Men det er ikke lenger Europa som er det navet hele verden spinner rundt. Tyngdepunktet i verden, først og fremst økonomisk, men mer og mer politisk, har flyttet seg til Østen, til Asia. Og Asia har sin egen dagsorden. Det er typisk at Kina, India, Pakistan, Bangladesh, Irak, Syria, de fleste stan-landene og Vietnam ikke ville være med på USAs korstog mot Moskva.
Amerikanske senatorer til militære i Ukraina 2016: «Dere skal få alt dere trenger mot Russland»
Av kjaquesson - 5. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/amerikanske-senatorer-til-militaere-i-ukraina-2016-dere-skal-fa-alt-dere-trenger-mot-russland/
Senatorene Lindsey Graham, nå avdøde John MCain og tidligere viseutenriksminister Victoria Nuland kom med rause løfter til Ukrainske militære i 2016.
«Deres kamp er vår kamp, 2017 er offensivåret.»
» Det er tid for at de [Russland] Betaler en høyere pris.
VIDEO fra besøket:
You can’t always get what you want
Av Geir Sundet - 5. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/you-cant-always-get-what-you-want/
Creditbanknotatene om SUF – avslag på huslån
Av Geir Sundet.
Creditbankens notater om SUF
Studentavisa Universitas avslørte i begynnelsen av 1971 at Den norske Creditbank hadde utarbeida tre notater om SUF(m-l) og andre organisasjoner på venstresida. Disse notatene ble spredd til bankens nære og fjerne forbindelser.
Første 20 år seinere avslørte Klassekampen at notatene var skrevet av en Kristen Ringvold, nyansatt i banken, tidligere aktiv studentpolitiker for Den Konservative Studenterforening i Oslo, med gode kontakter i Overvåkingspolitiet og Stay Behind gruppene(1). Ved Ringvolds hjelp kunne de hemmelige tjenestene via Den Norske Creditbank forsyne både Arbeidsgiverforeninga og LO med skyts mot SUF(ml). Slik at medlemmene kunne nektes jobb og rammes økonomisk. Slik man tidligere hadde gjort mot NKP, og i enda tidligere tider mot andre opposisjonelle i fagbevegelsen, som Syndikalistene i 1917.(2)
Etter avsløringen hevdet banksjef Melander at Creditbanken «hadde oppnådd det den ville med de tre interne dokumentene om SUF(ml) og andre ekstremister», som altså omfatta kjente folk som Finn Gustavsen, Pål Steigan og Reidar T Larsen, til mer ukjente personer som Knut Lande og Leif Solberg. En rekke navn blei lista opp, 32 stykker bare i det siste av de tre dokumentene, de fleste fra suf. Hva Melander egentlig ville oppnå var mer uklart. Hva han ikke ville var å offentliggjøre dokumentene. Finansminister Ole Myrvoll fra Venstre rettet «hardt skyts» mot Creditbanken etter å ha blitt utfordra i Stortinget av formann i Justiskomiteen, Jens Haugland fra Arbeiderpartiet. Ulovlig var det visst ikke, men «den slags virksomhet ligger utenfor rammen av bankens virksomhet». Det var Overvåkingspolitiet og ikke private institusjoner som burde drive med slikt. Noe Haugland den gang mente de gjorde relativt bra. – Som vi nå veit forteller historia noe annet.
Det eneste Melander ville beklage, var at bankens overvåking var blitt offentlig kjent. SUF fikk raskt tak på dokumentene og offentliggjorde dem sjøl(3). Deler av materiale var reint oppspinn, slik det også var i mappene fra overvåkingspolitiet som blei tilgjengelig 25 år seinere.
Mot slutten av den langvarig og bitre Hammerverkkonflikten*, etter at Byrett og Lagmannsrett hadde gitt bedriften medhold på alle punkter – men før Høyesterett dømte Norsk Hammerverk for ulovlig oppsigelse, flyttet min kone og jeg fra Stavanger for å etablere oss i min fødeby Mandal.
Å være i sammenhengende arbeidskonflikt på tredje året i strekk kjentes på adrenalin og stressnivå. Å oppleve at Norsk Hammerverk i tillegg klarte å påvirke en ny arbeidsgiver til å gi meg sparken** – samt andre arbeidsgiveres svartelisting, var heller ikke blant livets glansnummer.
Et høydepunkt og et stort friminutt var det derimot å flytte til byen jeg forlot åtte år tidligere. Den gang fordi den føltes for trang. Alle visste alt om alle. Når man slo ut håret blei det tiska og viska i krokene. Nå blei dette snudd til sin motsetning. Det het seg at «en ekte Mandalitt kan telle sine forfedre flere generasjoner bakover i byen og har bodd utenbys en periode i ungdommen, for så å komme hjem.» Jeg blei nå mottatt som en hjemkommet mandalitt. Folk brydde seg. Både Mandal Jern og Metall avdeling 58, og flere av de største bedriftene hadde vedtatt støtte til Aksjonskomiteen for oss som var oppsagt på Hammerverket. Ved to av de største bedriftene, Båtservice verft og Stål & Tau hadde jeg tidligere hatt sommerjobb, og dessuten hadde jeg jobba tett sammen med flere av lederne i Jern og metall sommeren 72 som aktivist i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC.*** Nå var det å kjenne folk og ha røtter det samme som «å komme hjem».
Min kone hadde fått jobb i nabokommunen, derfor flytta hun før Høyesterettsaka. Straks jeg fikk jobb flytta jeg etter.
Kontakt med gamle venner blei tatt opp, vi fikk leid andre etasje hos barndomsvenner og beste kamerater, et par steinkast fra mitt eget barndomshjem. Min nye jobb var nydelig. En Scania 80 med 3 kubikks betongtrommel på et sementstøyperi med åtte – ni ansatte, der kjøringa veksla fra ti mil lange turer inn i landet – til nærmeste boligfelt noen få hundre meter unna. Kassettspiller i bilen. Nye bekjentskaper. Gode samtaler.
Fremdeles nyforelska og fulle av trivsel kunne vi begynne å planlegge eget liv uavhengig av møter, rettsaker, tidsfrister og annen faenskap påtvunget oss fra andre. I et roligere liv hadde vi muligheten for å få barn. Eget hus. Starte et liv. Vi blei tipsa om et boligfelt under planlegging med 22 rekkehus, og var såpass tidlig ute av vi fikk ei av de mest attraktive tomtene med fin utsikt og gode solforhold.
Prisen var like under 300 tusen 1977 kroner. Tilsvarende 1.5 millioner i 2021. Vi syntes det var en enorm sum. Men hus ville vi ha. Med huset fulgte det egen carport. Boligflate på drøyt hundre kvadratmeter og Husbankfinansiering. Man trengte i tillegg rundt 100 tusen som skulle betales inn som forskudd til byggherren på sperret konto i Den Norske Creditbank. Pengene måtte lånes. Vi drøftet saka med foreldre og svigerforeldre. De applauderte, og stilte som kausjonister.
Byen hadde tre banker. To lokale sparebanker, og en filial av Creditbanken. Jeg hadde vært kunde i den en av de lokale bankene siden dåpen, da mormor ga meg bankbok med noen symbolske kroner. Vi avtalte møte, dresset oss opp og fikk audiens hos bankens kontorsjefen. Han sa nei! Han var en av disse underlige stivpyntede upersonlige fyrene som brukte tversoversløyfe. Propell på folkemunne. Og ikke bare på jobb. Jeg så han aldri uten. Hvorfor han ikke ville gi lån var uklart. Han argumenterte blant annet med at det var for få elektriske kontakter i huset.
Vi møtte altså en av bankens sjefer som vendte tommelen ned – til et lån banken kunne tjene mer penger på. Var det på grunn av faren for tap? Kontorsjefen var utydelig. Vi var begge i full jobb. Alle våre fire foreldre var i jobb. Svigermor hadde vaskejobb, mens svigerfar var ukependler med jobb i industrien. De eide et småbruk. Mine var funksjonærer i skoleverket. Alle fire ville kausjonere for lånet. Det var uten interesse for banken. Huset vi skulle låne til var under bygging og ville være nytt og fullforsikra når lånet blei innvilga. Vi hadde også klart å spare noen kroner til egenkapital. Men nei. Sjefen i banken mente lån ikke var mulig. Vi forsto det ikke. Men vi var ikke vant til å omgå banksjefer eller søke om lån. Foreldrene våre forsto det heller ikke. Visste banksjefen noe vi ikke visste eller forsto? Sjøl om vi synes det var veldig mye penger, tenkte vi det var bedre å hoppe i det, enn å krype. Det blei sikkert en råd. Det blei det ikke.
Uten lån måtte vi si fra oss huset.
-o0o-
Vi fulgte med på boligmarkedet for å se på andre muligheter. Kanskje noe billigere?Ingenting fristet. Huset og boligfeltet slapp ikke tak i oss. Området var fint. Ei frittliggende rekke lengst øst, der vi hadde hatt hus nummer tre på hånd. Tre rekker mot vest, inn under ei stor hei. Lunt og fint for vind, fin utsikt fra den fremste rekka, mindre for de bakerste. En stor åpen plass mellom husene og carportene som kunne opparbeides til lekeplass. Fjorden og båthavna nedenfor.
Skulle vi prøve en av de andre bankene? Den norske creditbanken var utelukka. Ingen folk på venstresida brukte den. Den herostratiske berømmelsen Creditbanken oppnådde med sine hemmelige skriv i 1970 gjorde dem helt uaktuelle.
Hva ville Creditbanken oppnå?
I tillegg til ei almen kampanje mot klassemotstandere, som raskt blei videreført av VG, Libertas, Bildebladet NÅ og andre, antyder slutten av det tredje notatet mer særegent at politiske motstandere skulle rammes økonomisk, der banken og dem notatene blei formidla til var i stand til dette.
«Et sted motstøtet meget lett kan settes inn, er i angrepet på de venstreradikales økonomi…
Ro og tenksomhet blir en nødvendig del av mottiltakene…
Alle næringsdrivende bør ha oppfordring til å unnlate å tegne, annonser i deres publikasjoner og ellers avholde seg for enhver form for direkte og indirekte støtte…»
(Bilde DNC og SUF høyrestilt bak de tre bulletpunktene)
Vi prøver ny bank
Vi bestemte oss for å gjøre et nytt forsøk noen måneder seinere. Nå var det bare et par hus igjen i den bakerste rekka, innerst mot heia. Denne gang gikk vi til den andre sparebanken, der en stor del av de ansatte blei fengsla under krigen for organisering av motstandsarbeid. Vi hadde ikke noen økonomisk forbindelse med dem fra før.
– «Prosjektet ser flott ut, klart dere kan få lån».
– «Men…? Hvorfor fikk vi ikke lån i den andre banken?»
Hvilken innvirkning fikk Creditbanknotatene?
Det finnes, så langt jeg veit, ikke noen bevis for at Creditbanknotatene var årsak til at banker nekta oss eller andre på venstresida lån. Det som er dokumentert er selve konspirasjonen fra Den Norske Creditbank. De ønska å ramme oss.
Men det finnes heller ikke, så langt jeg kan se, bevis for at Creditbanknotatene ikke hadde innvirkning på at vi ikke fikk lån. Kontorsjefen med tversoversløyfe var en politisk aktiv høyremann med fast plass i bystyret. Han visste godt hvem vi var. Det er lite trolig han ikke kjente Creditbankens notater som en av lederne i en av småbyens to lokale banker, hvor den tredje banken var Den Norske Creditbank.
«Avholde seg for enhver form for støtte – direkte og indirekte- til de venstreradikales økonomi…»
Det er heller ikke noe bevis, men samtidig svært underlig, at når vi gikk til den andre lokale banken smilte de bare og innvilga lånet på stående fot. Hvorfor? «Dere gikk i feil bank» var svaret vi fikk. Kanskje det mer korrekte svaret var at vi gikk til feil person?
Den røde plass
Uansett, vi fikk oss hus, med litt mindre utsikt, litt mindre sol, men i et fantastisk område hvor velforeninga organiserte bygging av lekeplass på dugnad med tilnærma 100 % oppslutning. En lekeplass som blei fotball- og samlingplass for ungene i hele bydelen. Med god plass til den årlige sommerfesten rundt langbord med konkurranser for voksne og barn.
Halvparten av husa var hvite, halvparten røde. Om det var derfor område fikk navnet «Den røde plass», om det var fordi postmannen etter hvert la Klassekampen i en god del av postkassene – eller om andre faktorer spilte inn skal være usagt, navnet festa seg. Den røde plass blei et godt hjem for oss i 28 år.
You can’t always get what you want
But if you try sometime
You might just find
You get what you need
Kilder
* Sehttps://steigan.no/2021/10/konflikten-ved-norsk-hammerverk-1975-77/
** Se https://steigan.no/2022/02/an-offer-he-couldnt-refuse/
*** Se https://steigan.no/2021/09/sosialskolen-i-stavanger/
(1) Norges Hemmelige Hær, av Finn Sjue s.173 Om Kristen Ringvold. https://www.pdf-arkivet.no/hemmelig/norges_hemmelige_har.pdf
https://www.ravn-roede.net/24-5-8-dnc-notatene-om-suf-m-l/
(2) Streik av Jonas Bals, s 164
«I 1917 gikk sentralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening til det skritt å vedta et yrkesforbud for alle syndikalister. Foreningens medlemmer ble forbudt «at anta offentlig erklærte syndikalister», og sentralstyret påla dem «at avskjedige saadanne, som allerede har faat sysselsættelse». Det som ikke ble offentlig kjent, var at deler av dette disiplineringsarbeidet ble gjennomført i full forståelse med LO-leder Ole O. Lian.»
(3) Fakta om hetsen mot SUF(ml) http://www.pdf-arkivet.no/dnc_notatene/fakta_om_hetsen.pdf