Glem høyre-venstre, det er for eller imot de autoritære
Noen russiske gjennombrudd på østfronten
Nuland etterlater bange anelser i Kiev
Laboratorie»kjøtt» på full fart inn i kostholdet
Våpenindustrien vil ha mineraler fra havbunnen
Politikerkasten – Kvinner og menn uten egenskaper
Representantenes hus: nye 17,6 milliarder dollar i militærhjelp til Israel
Kina dominerer verdens industriproduksjon
Glem høyre-venstre, det er for eller imot de autoritære
Av Pål Steigan - 5. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/glem-hoyre-venstre-det-er-for-eller-imot-de-autoritaere/
Det dreier seg nå om for og imot de autoritære, de som styrer og påtvinger oss en uønska politikk, nasjonalt som internasjonalt.
Fra intervju med Wolfgang Streeck.
Det er i et intervju med det østerrikske tidsskriftet International i desember i fjor at Wolfgang Streeck sier dette. I intervjuet handler det om den internasjonale utviklinga med tilbakegang for venstrepartiene og den økende oppslutninga om partier som blir karakteriserte som høyre. Og særlig om følgene av at venstresida har fjerna seg fra vanlige folk med å begynne å «overtale innbyggerne til å slutte å leve slik de gjør, eller til og med gjøre det umulig for dem å leve som før». Folk avviser det som «elitistisk, altså som det motsatte av demokrati», hevder Streeck og konkluderer derfor med at snakket om høyre-venstre er en tilsløring. Det dreier seg nå om for og imot de autoritære, de som styrer og påtvinger oss en uønska politikk, nasjonalt som internasjonalt.
Av Ove Bengt Berg, redaktør av Politikus.
Heller vøyre-henstre enn høyre-venstre
Die Linke, sentrum og AfD
Det er Gabriele Matzner, tidligere østerrisk diplomat, som redaksjonsmedlem i International, som har intervjua Wolfgang Streeck. Matzner avslutter intervjuet med å ta opp spørsmålet om demokratiet i Europa er trua, fordi stadig færre gir sin tydelige tilslutning til det. Streeck mener at folk finner seg en livsstil de føler de passer inn i, blir godtatt i fordi deres behov blir anerkjent og åpner for måter å tilfredsstille behovene på. Han utdyper:
Et demokrati som ikke ønsker å være noe annet enn en butikk der innbyggerne kan bestille noe med en stemmeseddel — et Amazon-demokrati, så å si — blir bare bekrefta så lenge det leverer. Hvis det ikke lenger klarer det, går vi over til en Trump eller noe sånt. Og et demokrati som ser det som sin oppgave å overtale innbyggerne til å slutte å leve slik de gjør, eller til og med gjøre det umulig for dem å leve slik de vil; et sånt styre blir uansett avvist som elitistisk, altså som det motsatte av demokrati. Hvis demokratiet skal overleve, må det gi opplevelsen av at det er mulig å oppnå noe sammen for alle, ikke bare ved å ha rettigheter, men også ved å ha plikter; at vi kan og må ta ansvar sammen for et felles liv.
Matzner tar opp den store tilbakegangen for «venstrepartier», og nevner at sosialdemokratene i Østerrike hadde absolutt flertall på 1970-tallet, mens det det nå har tapt halvparten av sine velgere samtidig som sosialdemokratene har mista 80 prosent av medlemmene. Streeck:
Det stemmer at «venstreorienterte» partier har mista oppslutning over hele verden, og at høyreorienterte partier vinner terreng nesten overalt. Det trenger ikke å forbli sånn, men det er ingen tegn til at dette vil endre seg i overskuelig framtid. Høyresidas framgang og venstresidas tilbakegang har sannsynligvis noe med hverandre å gjøre.
Partiene på venstresida oppfattes som maktesløse i møte med en ny bølge av rask samfunnsmessig modernisering, eller til og med som deltakere i denne bølgen, som tilhengere eller styrt av De grønne. De grønnes krav om moralsk lederskap på veien mot en ny verden oppfattes av svært mange som arrogant, og deres identitetspolitikk oppfattes som nedvurdering og forsøk på å ødelegge en livsstil menneskene føler seg hjemme i. Den nye politikken griper inn i det kulturelle kjernegrunnlaget til innbyggerne, inn i selvfølelsen deres på en måte som de opplever at deres respekt og anerkjennelse blir avvist, og som fratar dem deres livsoppfatning og deres evne til å være en verdig medborger. Sosialdemokratene og de få gjenværende partiene til venstre for dem ser ut til å være for mye på lag med de grønne identitetspolitiske kulturkrigerne til at man kan stole på at de holder kulturkrigerne i sjakk. De som er til å stole på, er «høyreorienterte» i ulike varianter, og det er disse partienes eksistensgrunnlag.
Sjølsagt vil de konkrete sakene variere fra land til land, fortsetter Streeck:
Det som alltid er det samme, er at en stor del av kjerneklientellet til venstresidas partier ikke lenger har tillit til dem, blant annet fordi de i økende grad oppfattes som sekterister som ikke lenger har noen tilknytning til virkelige menneskers liv. Det er derfor logisk at Wagenknechts partiprosjekt eksplisitt ikke vil beskrive seg selv som «venstreorientert» — spesielt fordi det som står på dagsordenen i dag ikke er sosialisering av produksjonsmidlene, men å åpne den politiske debatten for den virkeligheten som eksisterer i dag … ….
Tilbakegangen for Die Linke og framgangen for AfD, Alternative für Deutschland, har åpenbart med økonomiske og politiske forhold å gjøre:
Fattigdommen nederst i samfunnet, som gjenkjennes i det faktum at den desidert raskest voksende sektoren i tysk økonomi er «matbankene», der mat deles ut gratis til trengende. Sammen med forfallet i infrastrukturen — jernbanene og motorveibroene — skolene og barnehagene og manglende evne til å utvikle en innvandringspolitikk som kan aksepteres av befolkninga. Deretter det dydige samarbeidet med USA i kampen mot den tyske eksportøkonomien, den betingelsesløse støtten til den høyrenasjonalistiske ukrainske regjeringa i dens ønske om å bli medlem av NATO og bli base for amerikanske mellomdistanseraketter, et «vendepunkt» som består i en permanent dobling av de tyske krigsutgiftene under «gjeldsbremsen», osv. osv. osv. osv. osv.
Slike spørsmål har Die Linke vært lavmælte om, mens AfD har fått stå aleine om kritikken av slike samfunnsforhold.
De politiske forholda er ganske like i de europeiske landa, og tildels også i USA. En elite fjernt fra folks livsforhold «har sett lyset» og vil på religiøst og autoritært vis tvinge sin moral og sin politikk nedover hodene på innbyggerne. På stadig flere områder. Tyskland er Europas økonomiske sentrum og derfor også politisk sentral. Politikus vil derfor bidra med flere artikler særlig om den politiske utviklinga i Tyskland. Som: Hvordan er mulighetene for at Bündnis Sarah Wagenknecht kan lykkes?
Oversettelsen og sammendraget av intervjuet ble publisert av Politikus.
Noen russiske gjennombrudd på østfronten
Av skribent - 5. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/noen-russiske-gjennombrudd-pa-ostfronten/
Frontlinja mellom de ukrainske og russiske linjene på østfronten har ligget omtrent på samme sted i over et år. De ukrainske styrkene har hatt store tap, men har stort sett klart å holde posisjonene gjennom en stadig strøm av nye soldater og nye vestlige våpen. Russland har også hatt store tap, men har mye mer å ta av både av mannskaper og ressurser, så krigen har langsomt dreid i Moskvas retning.
Mikael Valtersson, som er tidligere offiser i det svenske flyvåpenet, har lenge fulgt krigen i Ukraina og skriver nå på X / Twitter at Russland har oppnådd to betydelige seire på østfronten de siste dagene.
Den overraskende raske russiske fremrykningen i den nordlige byen Avdiivka gjorde Avdiivkas fall til en sikker ting. Det vil være nesten umulig for UkrAF (Den ukrainske hæren, o.a.) å ta tilbake tapt territorium, og det vil la en operativt omringet by telle ned til fallet.
Lenger nord ble en annen ting klart. RuAF (Den russiske hæren, o.a.) er nå så nær Zherebets-elven at de har beskytningskontroll over de få landpassasjene over Zherebets i dette området. Det er også nesten umulig for ukrainske enheter å gjøre motangrep. Dette vil også føre til en ukrainsk tilbaketrekning (kart) til Vestbredden av Zherebets.
RuAF fortsetter å avansere mot Zherebets-elven. Mindre enn 2 km igjen til de når Yampolivka og Terny. Snart vil UkrAF bli tvunget til å trekke seg tilbake til den vestlige siden av elven.
Ting går fortere enn jeg trodde var mulig. Operasjoner på sørfronten i Avdiivka kan ha vært en måte å lokke UkrAF inn i kostbare motangrep og trekke vekk ukrainske styrker fra nord. Situasjonen er litt uklar for øyeblikket. Men vi vet at UkrAF som forventet har trukket seg tilbake fra området nord for innsjøen. (1) på kartet nedenfor.
RuAF rykker frem og kjemper langs hele den nordlige flanken av Avdiivka. De viktigste fremskritt er mot den endelige tilførselsveien (gul linje) inn i Avdiivka. Noen russiske enheter har kanskje bare 800 meter til å rykke frem til de når tilførselsveien. For nå fortsetter kampene bak den lilla linjen på mange sider av Avdiivka. RuAF må ha to mål. Den ene er å sikre områder bak de lilla linjene i nord (3) og den andre er å ta det resterende området mot siste tilførselsvei (hvit sirkel 5). Hvis de lykkes, vil Avdiivka bli avskåret og omringet.
Da er det bare et spørsmål om tid til Avdiivka faller. Hvis tilførselsveien avskjæres, er all annen utbygging på den østlige og sørlige Avdiivka-fronten uten betydning. Men til tross for det, kan RuAF ta alle de ukrainske høyborgene (2, 4 og 6) i øst og sør de kommende dagene. Hovedinteresseområdet er imidlertid uten tvil området øst for tilførselsveien.
Neocon-senteret Institute for the Study of War som er 100% pro-ukrainsk har publisert et kart over dette området som ikke avviker mye fra Valterssons kart:
Denne krigen kunne ha vært unngått, men Vesten ville ha den
Vi advarte mot denne krigen allerede i 2014, og har gang på gang pekt på hvordan krigen kunne ha vært unngått, til og med så seint som i desember 2021. Vi gikk i mot den russiske invasjonen 22. februar 2022, og vi pekte på at krigen kunne ha vært stanset gjennom en forhandlingsløsning i mars 2022.
Men Vesten ville ha denne krigen for å svekke og skade Russland, og la ukrainske soldater dø i hundretusentall med dette som formål.
Nå har krigen sin egen logikk og både Moskva og Washington posisjonerer seg for neste fase.
Les: Nuland etterlater bange anelser i Kiev
SITREP 2/2/24: Biden Launches Attacks as Russia Again Breaches Major Avdeevka Lines
Nuland etterlater bange anelser i Kiev
Av M. K. Bhadrakumar - 5. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/nuland-etterlater-bange-anelser-i-kiev/
Begynnelsen på politiske omveltninger i verdensanliggender knyttes noen ganger til en tilsynelatende obskur hendelse. Dette betyr ikke at nedskytingen av et russisk Ilyushin-76 militærtransportfly som frakter dusinvis av ukrainske krigsfanger over territoriet til Belgorod-regionen av to missiler avfyrt fra området Liptsy, i Kharkov-regionen (Ukraina) 24. januar er noen ting i nærheten av den gnisten som satte i gang første verdenskrig da en serbisk patriot skjøt og drepte erkehertug Franz Ferdinand i byen Sarajevo i 1914. Da gikk det bare en måned før den østerrikske hæren invaderte Serbia.
Når det er sagt, vil nedskytingen av det russiske flyet få vidtrekkende konsekvenser nå som russiske etterforskere har funnet ugjendrivelige bevis på at flyet ble skutt ned med et USA-produsert Patriot overflate-til-luft-system. President Vladimir Putin avslørte dette selv.
Russland ba om et hastemøte i FNs sikkerhetsråd om saken, men Frankrike som for tiden har presidentskapet i rådet avviste forespørselen, fordi den ville ha satt Vesten i et dårlig lys. Faktum er at USA og Russland ikke er i krig med hverandre, og amerikanerne ville ikke ha nølt med å kalle en så opprørende hendelse for en krigshandling hvis et Pentagon-fly skulle bli skutt ned med en russisk rakett i det amerikanske luftrommet .
Men vær sikker på at Russland vil trekke passende konklusjoner av dette og formulere en tilmålt reaksjon. Dette er en eskaleringsspiral nå som Russlands valg nærmer seg.
Alt tyder faktisk på at USAs strategi gjennom dette året er å «holde, bygge og slå» mot Russland, som skissert i en artikkel i War on the Rocks medforfattet av Michael Kofman, en ledende amerikansk militæranalytiker og direktør av Russland Studies Program ved Center for a New American Security. I utgangspunktet er strategien basert på premisset om at Russland fortsatt er langt fra sitt offisielle mål om å erobre hele Donbas, og derfor vil det som skjer i 2024 sannsynligvis avgjøre krigens fremtidige bane.
Kofman identifiserte tre elementer som avgjørende: ett, en godt befestet frontlinje i Ukraina som stopper russiske offensiver, to, presse på med å rekonstruere det mishandlede ukrainske militæret; og, tre, viktigst, forringe de russiske fordelene og «skape utfordringer for russiske styrker langt bak frontlinjene», samtidig som man fordobler gjenoppbyggingskapasiteten for å gjenoppta offensive operasjoner. I et nøtteskall er strategien å nå et kapasitetsnivå der Ukraina kan absorbere russiske offensiver samtidig som man minimerer tap og posisjonerer seg for å gjenvinne fordelen over tid.
Russland vil neppe forbli passive uten en motstrategi. Faktisk er det en merkbar akselerasjon av russiske operasjoner i det siste. Fordelfaktorene ligger i stor grad hos Russland som har materielle, industrielle og arbeidskraftsfordeler, og derfor er det praktisk talt umulig å gjenskape en ny mulighet til å gi Russland et nederlag på slagmarken.
Washington bør være klar over at det er svært liten realistisk sjanse for at Vesten kan holde Russland stangen og tvinge det til å akseptere fred på ukrainske premisser. Tiden er ikke på Ukrainas side, verken militært eller økonomisk. Den kjente amerikanske strategiske tenkeren ved realistskolen og Harvard-akademikeren prof. Stephen Walt poengterte dette da han nylig skrev i Financial Times: «Både [Biden og Trump] administrasjoner vil prøve å forhandle om en slutt på krigen etter januar 2025, og den resulterende avtalen vil sannsynligvis være mye nærmere Russlands uttalte krigsmål enn Kievs».
Men det er hele poenget. Den nye krigsstrategien – som ble skissert i en nylig artikkel i Washington Post – tar hensyn til muligheten for at Ukraina kan bli en dysfunksjonell stat. Men så lenge Ukraina forblir en gryte som koker av nasjonalisme som egner seg som en base for fiendtlige trekk for å destabilisere Russland og låse det permanent inne i en konfrontasjon med Vesten, er formålet oppnådd – fra Washingtons synspunkt.
Den siste akten i maktkampen i Kiev er derfor av avgjørende betydning og blir overvåket av ingen ringere enn Bidens agent i administrasjonen helt siden Maidan-kuppet i Ukraina i 2014 – Victoria Nuland, viseutenriksminister for politiske spørsmål. Nulands todelte oppdrag har for det første vært å få på plass en maktfordeling i Kiev som er fast under amerikansk kontroll, og for det andre å styre overgangen fra krig til opprør når behovet oppstår.
Budanovs største kvalifikasjon er at selv om han er en mann med svært begrenset militær erfaring, er hans styrke etterretning og hemmelige operasjoner som gjorde det strålende bra med å skape et nettverk av feltoperatører i Russland for undergravende arbeid – akkurat mannen til å navigere Ukrainas overgang fra utmattelseskrig til en omfattende opprør mot Russland.
USAs agenda for å svekke Russland gjennom et langvarig opprør ligger i kortene. Denne agendaen nyter godt av støtte fra den transatlantiske alliansen, er «kostnadseffektiv» og lar USA fokusere på Asia-Stillehavet, samtidig som den holder Russland nede i overskuelig fremtid. Uten tvil var Russlands reaksjon på nedskytingen av militærflyet IL-86 av Patriot-missiler i russisk luftrom alt annet enn en ulykke.
Moskvas beste alternativ ville være å lage en buffer som holder russiske territorier utenfor rekkevidde av vestlige mellom- og langdistansemissiler som er i stand til å forringe russisk logistikk og kommando- og kontrollknutepunkter og gjøre store deler av territorier øst og sør i Ukraina, samt Krim, uholdbare for russiske styrker.
Men det nødvendiggjør en fullverdig russisk offensiv for å ta kontroll over hele regionen øst for elven Dnepr. Russland kan stå overfor det samme dilemmaet som amerikanere sto overfor i Vietnam som følge av kravet om å utvide operasjonsteatret til Laos og Kambodsja (bortsett fra Nord-Vietnam). For Russland innebærer dette kolossalt tap av menneskelige og materielle ressurser og erosjon av landets internasjonale status.
Det eneste mulige alternativet vil være å avslutte krigen – gjennom forhandlinger eller militært – i 2024. Men Bidens interesse for forhandlinger er null. Det etterlater det militære alternativet som det eneste valget. Strategien for å degradere det ukrainske militæret i kjøttkvernen var svært vellykket, men fremover, i virkeligheten, vil den USA-ledede vestlige alliansen, spesielt nøkkelfunksjonærer som Nuland (en eks-ambassadør i NATO) med lang erfaring som russofob, viser ingen tegn til utmattelse.
Nå som USA har brutt glasstaket ved å muliggjøre et militært angrep på russisk territorium, bør Moskva forberede seg på flere hendelser som nedskytingen av IL-76-flyet. Myndighetene vil holde et våkent øye med dette. Nulands plutselige opptreden i Kiev som en demon fra gresk mytologi på dette vendepunktet må tas med i betraktningen.
Mens hun var i Kiev, spådde Nuland ukrainske militærsuksesser i 2024 og at Moskva «kommer til å få noen hyggelige overraskelser på slagmarken». Dagen før Nulands ankomst til Kiev hadde Budanov sagt at det ukrainske militæret er i «aktivt forsvar», men et sted på våren vil Russlands pågående offensiv «bli fullstendig uttømt … og jeg tror vår vil starte». Tonen av triumfalisme er umiskjennelig, men hvor langt den er forankret i virkeligheten kan bare tiden vise.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Nuland leaves sense of foreboding in Kiev
Media er viruset
Av Nina Cappelen - 5. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/media-er-viruset/
I en video intervjuer (nå fengslede) advokat Reiner Fuellmich den amerikanske coachen, forfatteren, og foredragsholderen Meredith Miller, samt den tyske advokaten og universitetslektoren Martin Schwab. Temaet for intervjuet er medias rolle og ulike propagandametoder, samt hvilken effekt disse metodene har hatt på virkelighetsoppfatningen hos mennesker, grupper og samfunn.
Gjennom sin etterforskning i koronakomitèen fikk Fuellmich opplyst at Obama-administrasjonen endret premissene for hvordan propaganda brukes. Den tidligere presidenten sørget for at propaganda også ble rettet mot landets egen befolkning. «De fleste tenker at propaganda kun er rettet mot fienden, men slik er det ikke. De fleste vet ikke dette», sier han.
Martin Schwab forklarer den målrettede innretningen av media, og viser til hvordan de selverklærte faktasjekkerne diskrediterer personer med meninger, synspunkter og kunnskaper som ikke samsvarer med det offisielle narrativet, og ødelegger deres omdømme og karriere. Han forklarer også hvorfor rettsvesenet, som til tross for sin påkrevde nøytralitet, likevel blir offer for ulogisk og absurd propaganda som bevisst skaper ord og uttrykk som ikke har noe rettslig grunnlag, og dermed tåkelegger sunn fornuft.
«Sensur og propaganda er en form for informasjonskontroll og gaslighting. Informasjonskontroll er virkelighetskontroll», sier Meredith Miller.
«I 2020 så vi det første tegnet. Da startet mediene å forme en ny virkelighet som de kalte the new normal«, sier hun. Miller forklarer hvordan all informasjon blir kontrollert i den hensikt å kontrollere folkets tanker og oppfatninger av virkeligheten – for å kontrollere folkets atferd. Hun bruker korona-narrativet som eksempel for å vise parallellene til manipulerende hersketeknikker som gaslighting i giftige forhold. Her brukes emosjonell og subtil vold for å forvirre offeret og ødelegge hans eller hennes selvoppfatning slik at offeret etterkommer alt voldsutøveren ønsker. Konsekvensen er at offeret viser solidaritet med voldsutøveren. Denne atferdsforstyrrelsen kalles i psykologien for Stockholm-syndromet.
«Vi så hvordan de kun tillot visse temaer og kilder i sosiale medier, mens de flagget andre ting. Vi så også hvordan de formet språket ved at kjente ord fikk ny betydning. Alle disse ordene som «karantene», «sosial distansering»og «asymptomatisk» trigget en emosjonell tilstand som deretter trigget en ønsket respons. Eliten har selvsagt studert mange psykologiske studier før de igangsatte agendaen. Det var en massiv global koordinering av informasjon som vi kan kalle en konspirasjon», sier Miller. Hun hevder også at AI er en form for gaslighting som foregår nå.
Eliten hadde nylig et møte i Davos der de behandlet The dangers of disinformation. (farene ved desinformasjon) «Folkene i Davos kaller alle plattformer som ikke følger myndighetenes narrativ for «poisoned information eco system». De vil ha mer kontroll over den virkeligheten de vil at vi skal oppfatte», sier hun.
På spørsmål om hvordan det kan forklares at mange mennesker har latt seg lure av medienes narrativ lister hun opp følgende fellestrekk:
– de mangler en sterk selvfølelse
– de mangler klarhet i verdier, og har ikke klare grenser
– dette er personer som ikke tar ansvar for seg selv
– de har manglende intellektuelle ferdigheter (på et spirituelt nivå)
– de har uløste traumer (dette gjelder de fleste som falt for narrativet)
– de tar ikke ansvar for egen helse og har outsourcet ansvaret til andre
– dette er personer som allerede har vært gjennom destruktive forhold.
Miller er helt klar på at dette ikke handler om utdanning eller intelligens. Det er en overlevelsesmekanisme som slår inn på et nevrologisk nivå. Nervesystemet er allerede programmert, sier hun.
Hør det meget interessante intervjuet HER.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Nina Cappelen.
Laboratorie»kjøtt» på full fart inn i kostholdet
Av Romy Rohmann - 5. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/laboratoriekjott-pa-full-fart-inn-i-kostholdet/
Norge er langt framme på forskningssida.
I Storbritannia er flere selskaper i gang med å utvikle den nye «maten», både myndighetene og organisasjoner for det de kaller «bærekraftig» mat gjør alt de kan for at det skal bli lettere å gjøre denne type «mat» tilgjengelige på markedet. Det er også et israelsk selskap som har søkt om å få lov til å selge sitt lab-produkt i form av «storfekjøtt» på det britiske markedet.
Det israelske selskapet Aleph Farms har tidligere godkjent å selge celledyrket kjøtt i hjemlandet.
I Tyskland er de også positive. I det budsjettforslaget som ble lagt fram i desember for 2024 vil den tyske regjeringa gi 38 millioner euro (432 millioner norske kroner) for å fremme alternative proteiner i landet, dette inkluderer labdyrket kjøtt, Noe over halvparten av midlene de har avsatt er direkte til produksjonsmidler, og resten vil bli bevilget til å oppdage innovative metoder for å produsere alternative proteiner og etablere kompetansesentre.
I Spania vil den katalanske regjeringa gi 7 millioner euro for å skalere opp Catalonias plantebaserte og fermenteringsbaserte matproduksjon.
Italia var det første landet som kom med et lovforslag som kan gjøre labmat forbudt. Regjeringa begrunner behovet for en slik lov med ønsket om verne om «kvalitet, velvære og beskyttelse for den italienske mat- og vinkulturen».
Dette skreiv i om på steigan.no 21.8 2023
Lovforslaget som betyr et forbud mot både produksjon og markedsføring av syntetisk mat og fôr har gått igjennom i Nasjonalforsamlingen med et stort flertall, 93 stemte ja, 28 nei og 33 avholdende til lovforslaget. Lovforslaget inneholder også en regel som forbyr betegnelsen «kjøtt» for matvarer som er hentet fra vegetabilske proteiner.
Italienernes motstand mot syntetisk mat enda mer utbredt blant det italienske folket enn i parlamentet. En undersøkelse fra Notosondaggi, rapporterer en støtte blant folk for lovforslaget på 74 %.
Vi har også tidligere her på steigan.no skrevet om at Italia har forbudt insektmel i flere av sine varer.
Nationen skriver at flere stater i USA har fulgt etter Italias vurdering og vil gå helt eller delvis imot legalisering av laboratoriedyrket mat.
De skriver den 4. februar:
Lovforslagene i de ulike statene er forskjellige, men felles for alle er at hovedintensjonen er å beskytte storfe- og oppdrettsnæringene, både lokalt og i hele USA.
Arizona, vil gjøre som Italia, og fremmet nylig et lovforslag som totalforbyr labkjøtt. Lovforslaget definerer «celledyrkede animalske produkter» som «alt dyrket dyrevev produsert fra in vitro dyrecellekulturer utenfor organismen det er avledet fra».
Delstatsregjeringa i Florida har foreslått et lovverk som kriminaliserer salg og distribusjon av celledyrket kjøtt.
Celledyrket kjøtt er en fornærmelse mot naturen og skaperverket, uttalte statsrepresentant og republikaner Tyler Sirois, som står bak forslaget.
Texas krever tydelig merking av alternativer til konvensjonelle kjøttprodukter.
En senator i Nebraska krever at alternative proteiner skal merkes med «imitasjon» på emballasjen.
I Norge er vi godt i gang med forskning, vi startet forskningen på lab-kjøtt i 2018.
I 2021 startet Nofima forskningsprogrammet Precision der forskere jobber med å finne nye bioteknologiske prosesser, deriblant cellebasert landbruk. Programmet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og skal pågå til 2025.
Arrivial (ARRIVAL of Cellular Agriculture-Enabling biotechnology for Future Food Production) er et nytt forskningsprosjekt med oppstart i år. Måler er å utvikle teknologien for cellebasert landbruk som måte å produsere fremtidens mat på, samt undersøke teknologiske og samfunnsmessige muligheter og utfordring med denne typen matproduksjon, skriver Nofima på sine nettsider.
Dette siste prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og har et budsjett på 20 millioner kroner, dette skal holde fram til 2027.
I tillegg til Nofima deltar Sintef Industri, OsloMet, Ruralis, Teknologirådet, Nortura AS, Norilia AS og TINE AS.
Teknologirådet skriver på sine hjemmesider dette:
Matproduksjon utgjør en stor andel av verdens klimagassutslipp. Å finne alternative metoder for matproduksjon er derfor et viktig klimatiltak. Et av disse alternativene går ut på å dyrke frem tradisjonelle landbruksprodukter som kjøtt, egg og melk i et laboratorium.
Slik produksjon er fortsatt utfordrende rent teknisk, men utviklingen går stadig fremover.
De skriver om ARRIVAL-prosjektet:
Cellebasert landbruk er utgangspunktet for det norske ARRIVAL-prosjektet (ARRIVAL of Cellular Agriculture-Enabling Biotechnology for Future Food Production), som ledes av Nofima.
I prosjektet skal det forskes på og utvikles nye produksjonsmetoder innen cellebasert landbruk, men også de samfunnsmessige, etiske og politiske sidene ved slik produksjon skal utforskes. Det er et mål at dyrkingen skal kunne skje bærekraftig, og f.eks. utnytte restråstoff og overskuddsvarme fra annen industri.
Det er mange spørsmål som vil være viktige å diskutere: Hvordan vil dette kunne påvirke arbeidsplasser og kompetanse i det eksisterende landbruket? Hvem vil være produsentene av mat i fremtiden? Vil forbrukerne akseptere denne nye formen for mat? Er denne formen for matproduksjon bedre når det kommer til dyrevelferd og klimautslipp?
Fremtidsanalyse av matproduksjon
Teknologirådets rolle i prosjektet er hovedsakelig knyttet til trend- og fremsynsanalyse. Vi skal blant annet identifisere viktige trender og utviklingstrekk knyttet til fremtidens matproduksjon. Disse trendene vil deretter brukes til å lage et fremsyns-kart, som vil danne utgangspunkt for samtaler om fremtiden. Her vil en bred gruppe interessenter involveres, slik at mange relevante grupper får delta i utformingen av politikkanbefalinger om cellebasert matproduksjon.
Partnerne er:
Nofima
Teknologirådet
Sintef Industri
Høgskolen i Østfold
Ruralis
Nortura AS
Norilia AS
TINE AS
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
https://teknologiradet.no/project/arrival-mat-fra-laboratoriet/
Nationen skriver i denne artikkelen fra 28.8 2023
«Biff» uten ku og kjøtt dyrket fram i laboratorium er to trender som kan føre til færre bønder i Norge.
Celledyrking og 3D-printing
Animalske produkter som kjøtt, fisk, meierivarer og egg har tradisjonelt vært sentral for inntak av proteiner i kostholdet vårt, og har dermed også vært bærebjelken i norsk landbruk og matproduksjon.
Rethink Food spår en vekst av alternative proteiner framover. Både plantebaserte produkter som erstatter kjøttprodukter, og en framvekst av teknologi, som kan gi kjøtt-lignende produkter ved hjelp av ulike metoder, som celledyrking eller 3D-printing.
«Med så mye penger som investeres i forskning og utvikling tror vi teknologiutviklingen alt har kommet et godt stykke og at en aldri så liten revolusjon ikke kan utelukkes», skriver Rethink Food i analysenotatet de har skrevet om hva de mener om teknologitrendene i matverden.
Våpenindustrien vil ha mineraler fra havbunnen
Av red. PSt - 5. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/vapenindustrien-vil-ha-mineraler-fra-havbunnen/
Norge kan bli det første landet i verden som åpner for kommersiell undersjøisk gruvedrift. Bak dette står store internasjonale kapitalinteresser, slik vi pekte på i artikkelen Norge skal drive gruvedrift på havbunnen etter ordre fra USA. Bak dette står også militærindustrien i USA, skriver Øyvind Andresen på sin blogg i artikkelen Våpenindustrien vil ha mineraler fra havbunnen.
La oss i denne omgangen se nærmere på ett av disse selskapene, det Stavanger-baserte Loke Marine Minerals AS, oppkalt etter den norrøne guden Loke som var kjent for å være svikefull og løgnaktig. Nok om det. Selskapet er på Proff.no oppført med sju ansatte og null i driftsinntekter i 2022. Leder og største aksjeeier er Walter Sogness, kjent som en rik oljegründer i Stavanger fra 2000-tallet. Men nå har han blitt grønn for Loke satser ifølge sine nettsider på «deep sea minerals for the green transiston».
Selskapet har direkte forbindelser til våpenindustrien i Norge og USA.
Loke har store ambisjoner om å bli størst i verden på havbunnsmineraler, ifølge DN 16/3-23. De kjøpte i mars 2023 opp et datterselskap av verdens største våpenprodusent, amerikanske Lockheed Martins. Det dreier seg om selskapet UK Seabed Resourses som ble kjøpt for en ukjent sum. Med på kjøpet fulgte to lisenser for utvinning av mineraler på et område på 133 000 kvadratmeter i Stillehavet. Også her er utvinningen omstridt og har møtt protester fra befolkningen på øyene i området som er redd for ødeleggelse av livet i havet.
Samme måned som dette salget skjedde, gikk våpenprodusenten Kongsberg Gruppen inn som stor investor i Loke.
De vanlige mistenkte
Det lille selskapet Loke har trukket til seg store investorer, skriver Andresen. Ikke minst gjelder det det multinasjonale selskapet TechnipFMC som produserer teknologi til olje- og gassinstallasjoner til havs og til utvinning av mineraler på havbunnen. Dette selskapet har Vanguard og BlackRock blant sine fem største eiere. En annen av de fem største eierne er finansbanken JP Morgan Chase, som har Vanguard, BlackRock og State Street som sine tre største eiere. Dette handler om den innerste kjernen av amerikansk finanskapital, de vanlige mistenkte, som kontrollerer alt fra bank og finans til medier, merkevarer, farmasøytisk industri til våpenindustri.
De ultrarikes makt (3) – De eier våpenindustrien og mediene
En del av USAs kamp mot Kina
Øyvind Andresen siterer Didier Ortolland, en tidligere fransk diplomat med ansvar for havrett, som skriver om dette om Lokes kjøp av UK Seabed Resourses i novembernummeret av Le Monde diplomatique:
«Washington er dessuten opptatt av å framstille seg som en forsvarer av folkeretten overfor Kinas aktiviteter i Sør-Kinahavet. Men USA har andre måter å få tilgang til mineralene i Området på. [«Området» er havbunnen utenfor kyststatenes økonomiske soner og kontinentalsokler, som til sammen utgjør rundt 56 prosent av havbunnen, min anmerkning]
Fram til mars i fjor sponset Storbritannia en letekontrakt fra UK Seabed Resources (UKSR), et britisk datterselskap av det amerikanske forsvarsselskapet Lockheed Martin, som nå er kjøpt opp av norske Loke Marine Minerals. Norge har mineraler på kontinentalsokkelen (hovedsakelig polymetalliske sulfider), og har som mål å utvikle en utvinningsindustri som på sikt kan ta over for oljeindustrien».
Med andre ord skriver Didier Ortolland at USA får tilgang på mineraler på havbunnen gjennom Lokes oppkjøp av UK Seabed Resources. Dette bekreftes i artikkelen « The Importance of Seabed Critical Minerals for Great Power Competition» som er publisert av Center for Maritime Strategy i mars 2023.
Minerals Security Partnership
USA har etablert Minerals Security Partnership som er et «partnerskap» som består av Australia, Canada, Finland, Frankrike, Tyskland, India, Italia, Japan, Norge, Sør-Korea, Sweden, Storbritannia, USA og EU.
De presenterer seg som miljøvennlige etter ESG-prinsipper, environmental, social, and governance, men det er ingen tvil om at det først og fremst handler om å ta kontroll over «den kritiske forsyningskjeden av mineraler» som det heter i deres prinsippdokument: Principles for Responsible Critical Mineral Supply Chains.
Øyvind Andresen gjør en viktig gravejobb for å avdekke de økonomiske og militære interessene bak Norges «mineraleventyr» på havbunnen. Les hans artikkel her: Våpenindustrien vil ha mineraler fra havbunnen.
Politikerkasten – Kvinner og menn uten egenskaper
Av Pål Steigan - 5. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/politikerkasten-kvinner-og-menn-uten-egenskaper/
Det siste året har vært fullt av episoder om ledende politikere som har begått uhederlige handlinger fra butikktjuverier til triksing med habilitetsregler og juks med mastergrader. De samme politikerne har ingen hemninger når det gjelder å øse ut milliarder av norske skattekroner til alskens tvilsomme prosjekter i utlandet enten det gjelder enorme gaver til Clinton Foundation og Bill Gates og hans vaksineprosjekter eller det gjelder enorme bidrag til kriger som i Syria og Ukraina. De har heller ingen hemninger når det gjelder å la norsk kraftforsyning og norsk natur bli ødelagt for å tekkes noen absurde mål om «klimavennlighet» som de har fått fra EU eller FNs «bærekraftmål». Den samme Ingvild Kjerkol som jukset med egen masteroppgave gjør sitt beste for fortest mulig å få Norges sjølråderett undergravd av WHO siden de har «nulltoleranse for feil oppførsel».
Vi har fått en politikerkaste av ubetydeligheter som gir bort det norske arvesølvet og belønnes med nasjonale og internasjonale posisjoner. Sjefredaktør Pål Steigan i steigan.no mener det er en sammenheng mellom den nye politikerkasten av kvinner og menn uten egenskaper og det at de tjener utenlandske imperialistiske interesser.
Politikerkasten, pendlerboligene og triksekulturen
Den nye norske modellen er rigget for korrupsjon
Gates, Fauci, Solberg, de har så mye til felles
Norge kan få en fattigdom vi ikke har sett i etterkrigstida
Korrupsjonsjeger Eva Joly: Erna Solberg må trekke seg!
USAs militære rykker for fullt inn i Norge
Hvor mye støtte har vi sendt til Ukraina?
Vanviddet i det «grønne skiftet»
Representantenes hus: nye 17,6 milliarder dollar i militærhjelp til Israel
Av Dave DeCamp - 5. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/representantenes-hus-nye-176-milliarder-dollar-i-militaerhjelp-til-israel/
Lovforslaget inkluderer ikke utgiftskutt i skattevesenet, som en tidligere versjon vedtatt av huset.
Anti-War, 4. februar 2024.
Representantenes hus skal denne uken stemme over et lovforslag om å gi 17,6 milliarder dollar i ny militærhjelp til Israel for å støtte massedrap på palestinere i Gaza.
Representantenes hus vedtok tidligere en resolusjon på 14,3 milliarder dollar for Israel, men kuttet midler til Internal Revenue Service, slik at den ikke fikk støtte fra demokratene og aldri ble brakt til senatgulvet for en avstemning.
Det nye lovforslaget legger til over 3 milliarder dollar for Israel og inkluderer ikke utgiftskutt. Over i Senatet nådde forhandlerne en avtale om grensepolitikken for å fremme en gigantisk utgiftslov på 110 milliarder dollar, som inkluderer militærhjelp til Israel, Ukraina og Taiwan. Mange republikanere er imidlertid misfornøyde med avtalen, og Johnson kritiserte ledelsen i Senatet for ikke å inkludere Representantenes hus i forhandlingene.
«Deres lederskap er klar over at ved å unnlate å inkludere Representantenes hus i sine forhandlinger, har de eliminert muligheten for rask behandling av enhver lovgivning,» sa Johnson lørdag. «Neste uke vil vi ta opp og vedta en ren, frittstående tilleggspakke til Israel.»
Ifølge bevilgningskomiteen i Representantenes hus inkluderer de 17,6 milliarder dollar midler til å fylle opp Israels rakettsystemer, forsyne Israel med avanserte våpensystemer og produsere flere bomber og artillerigranater. Det gir også finansiering til å fylle opp amerikanske lagre av våpen som allerede er sendt til Israel.
De 17,6 milliarder dollarene kommer på toppen av de 3,8 milliarder dollar Israel mottar fra USA hvert år. USA har også sendt en stor mengde ammunisjon og andre våpen for å støtte nedslaktingen i Gaza, som har drept over 27.000 palestinere, derav over 11.500 barn.
Den internasjonale domstolens avgjørelse om at det er «sannsynlig» at Israel begår folkemord, har ikke avskrekket USAs støtte. Ifølge Ynet har over 25.000 tonn amerikanske våpen blitt levert til Israel siden 7. oktober.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
House to Vote on $17.6 Billion in New Military Aid for Israel
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Se også USAs gjeldsklokke:
U.S. National Debt Clock : Real Time
Kina dominerer verdens industriproduksjon
Av Red./Reg - 5. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/kina-dominerer-verdens-industriproduksjon/
Kina omtales stadig oftere som verdens eneste industrielle supermakt. Det er enkelt å forstå, med tanke på at landets statsstyrte økonomi nå står for 35 % av verdens industrielle produksjon. Dette er mer enn de ni neste landene på listen til sammen.
Geopoliticaleconomy.com forteller om en modell som i Beijing kalles «sosialistisk markedsøkonomi». Denne modellen går blant annet på at monopolbedrifter og dominerende industrielle virksomheter kontrolleres av staten.
I 2020 sto altså Kina for hele 35 % av verdens samlede bruttoproduksjon. Dette er mer enn den samlede produksjonen til landene USA (12 %), Japan (6 %), Tyskland (4 %), India (3 %), Sør-Korea (3 %), Italia (2 %), Frankrike (2 %). %), og Storbritannia.
Bak tallene
Tallene stammer fra forskning gjennomført av Richard Baldwin, som er professor i internasjonal økonomi ved IMD Business School i sveitsiske Lausanne. Tallene er overveldende, og talende nok i seg selv. Men ser man på den kinesiske veksten, blir det enda mer oppsiktsvekkende. Materialet fra IMD viser at Kina i 1995 sto for bare i overkant av 5 % av den globale produksjonen.
Der Kina er verdens eneste industrielle supermakt, er det et annet land som er den ubestridte militære supermakten, forteller Baldwin. Nemlig USA. På produksjonsfronten måtte USA se seg passert av Kina rundt 2007, og siden har forskjellen de to landene imellom økt dramatisk.
Kinas industrielle vekst mangler sidestykke i historien, forklarer Baldwin. Sist en dominerende supermakt mistet tronen, var da Storbritannia måtte overlate lederposisjonen til USA i forkant av første verdenskrig.
Sammenheng med USA
Den voldsomme kinesiske veksten har skjedd samtidig med det som kan betraktes som en delvis avindustrialisering i USA. Den har skjedd innenfor en nyliberal økonomisk modell, som bygger på blant annet privatisering, liberalisering, deregulering og uproduktiv spekulasjon.
USA har lenge sett varsellampene lyse rødt som det kinesiske flagget. I sine forsøk på å hemme Kinas enestående vekst, har landets regjering iverksatt runde etter runde med ensidige sanksjoner og dessuten igangsatt det flere innsidere i Washington omtaler som en teknologikrig mot Kina. Dette går ut på å innføre eksportrestriksjoner på banebrytende teknologi som 5G, halvledere, kvantedatabehandling og kunstig intelligens.
En frikobling fra Kina?
I flere vestlige land vokser det frem et ønske om en økonomisk frikobling fra Kina og minske risikoen rundt strategisk viktige industrisektorer. Baldwin vektlegger likevel at USA er langt mer avhengig av å kjøpe kinesiske produkter enn Kina er av å kunne eksportere varer til USA.
Baldwin forteller at i 2020 var USA tre ganger mer eksponert for kinesisk industriell produksjon enn omvendt. Denne dreiningen skjedde like etter tusenårsskiftet, og dette misforholdet er sterkt økende.
«Man kan gjerne ønske å frikoble sitt lands økonomi fra Kina, men dataene peker mot at en slik prosess vil bli vanskelig, langsom, dyr og ubekvem, særlig for G7-landene», sier Baldwin.
Dr Reiner Fuellmich has been accused of embezzling more than 700,000 euros from the Corona Committee and using it for his own personal purposes.