Nyhetsbrev steigan.no 05.01.2023
‘Døde plutselig’? Mer enn 1 av 4 i USA tror noen de kjente døde av covid-19-vaksiner
Saudi-ledet koalisjon drepte og skadet over 3000 jemenitter i 2022
Hvorfor jeg er glad Joe Biden slo Donald Trump
Sunak foreslår lover for å si opp lærere og sykepleiere for å streike
Avtalen for naturen er i boks og det ser ut som alle er fornøyde
USA sprer elendighet over hele verden og innfører sanksjoner mot en tredjedel av menneskeheten
Hvor mange bivirkninger må til før covid-19 vaksinene stoppes?
Whitney Webb avslører makten før og nå
Om den tankekriminelle Kjartan Fløgstad
De facto generalstreik i Storbritannia
‘Døde plutselig’? Mer enn 1 av 4 i USA tror noen de kjente døde av covid-19-vaksiner
Av red. PSt - 5. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/dode-plutselig-mer-enn-1-av-4-i-usa-tror-noen-de-kjente-dode-av-covid-19-vaksiner/
Nesten halvparten av amerikanerne tror COVID-19-vaksiner kan være skyld i mange uforklarlige dødsfall, og mer enn en fjerdedel sier at noen de kjenner kan være blant ofrene.
Den siste nasjonale telefon- og nettundersøkelsen fra Rasmussen Reports viser at (49 %) av amerikanske voksne mener det er sannsynlig at bivirkninger av covid-19-vaksiner har forårsaket et betydelig antall uforklarlige dødsfall, inkludert 28 % som tror det er svært sannsynlig.
Tjueåtte prosent (28 %) av de voksne sier at de personlig kjenner noen hvis død de tror kan ha vært forårsaket av bivirkninger av covid-19-vaksiner, mens 61 % ikke gjør det og ytterligere 10 % er usikre.
Dokumentaren Died Suddenly har blitt kritisert for å fremme «avviste» anti-vaksinekonspirasjonsteorier, men har blitt sett av rundt 15 millioner mennesker.
Førtiåtte prosent (48%) av amerikanerne mener det er legitime grunner til å være bekymret for sikkerheten til COVID-19-vaksiner, mens 37% tror folk som bekymrer seg for vaksinesikkerhet sprer konspirasjonsteorier. Ytterligere 15 % er ikke sikre.
Saudi-ledet koalisjon drepte og skadet over 3000 jemenitter i 2022
Av red. PSt - 5. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/saudi-ledet-koalisjon-drepte-og-skadet-over-3000-jemenitter-i-2022/
Den saudisk-ledede koalisjonen har drept og skadet mer enn 3000 sivile i Jemen mens krigen mot landet går mot sitt åttende år. Dette skriver AlMayadeen.net.
Humanity Eye Center for Rights and Development ga mandag ut en rapport som viste at antallet ofre i krigen mot Jemen i 2022 alene var så høyt som 3083 – 643 drepte borgere og 2440 andre såret.
Rundt 102 barn mistet livet og 353 andre ble skadet, med 27 kvinner drept og 97 andre såret, la rapporten til.
– Aggresjonen mot Jemen har ført til skade på 2440 sivile, inkludert 353 barn og 97 kvinner, siden begynnelsen av 2022, heter det i rapporten.
I tillegg avslørte rapporten at blant de døde var 514 menn, i tillegg til 1990 andre såret.
Materielle tap
Den saudi-ledede koalisjonen utdelte tunge slag mot den jemenittiske infrastrukturen i 2022, og ødela 14.367 hjem, 134 moskeer, 5 turistanlegg, 12 sykehus, 64 skoler og utdanningsanlegg, 1.987 landbruksområder, 2 idrettsanlegg, 3 arkeologiske steder og 7 medieanlegg, fasiliteter, la rapporten til.
Den Saudi-ledede koalisjonen (Hvem de er? Se her.) målrettet også Sanaa internasjonale lufthavn, Al-Hudaydah havn og 22 kraftstasjoner og generatorer.
I tillegg ødela aggresjonskoalisjonen 22 kraftstasjoner, 974 veier og broer, 46 kommunikasjonstårn og stasjoner, 334 reservoarer og vannstasjoner og 57 regjeringsanlegg.
Bedrifter var heller ikke unntatt, med koalisjonen som ødela rundt 229 kommersielle virksomheter, med sine krigsfly rettet mot 1022 transportmidler, 29 kyllingfarmer, 37 medisinlagre, 95 matbiler, 21 bensinstasjoner og 13 tankbiler.
Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) bekreftet i desember at flertallet av det jemenittiske folket trenger akutt humanitær hjelp , som et resultat av konflikten som har pågått i det arabiske landet i 8 år.
Gjennom sin Twitter-konto sa komiteen at over 70 % av menneskene i Jemen i dag har behov for humanitær hjelp, og la til at «bare 51 % av helsefasilitetene fungerer» i Jemen, og «over 4,7 millioner kvinner og barn er akutt underernærte.»
Jemen har vært vitne til voldelige kamper i rundt 8 år på grunn av den saudiske koalisjonens aggresjon mot landet. Den humanitære situasjonen er fortsatt vanskelig på grunn av den pågående blokaden av havner pålagt av de saudiske koalisjonsstyrkene, noe som begrenser tilgjengeligheten av drivstoff, mat og medisiner.
Les mer på steigan.no om krigen i Jemen.
Hvorfor jeg er glad Joe Biden slo Donald Trump
Av Caitlin Johnstone - 5. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/hvorfor-jeg-er-glad-joe-biden-slo-donald-trump/
2022 er over og vi nærmer oss halvveis i president Bidens første periode. Det er sannsynligvis et godt tidspunkt å snakke om alle de fantastiske tingene han har gjort for verden og minne oss selv på hvor ille det ville vært hvis valgresultatet hadde blitt annerledes i november 2020.
Av Caitlin Johnstone, 23. desember 2022.
Her er de syv viktigste grunnene til at jeg er veldig glad for at Joe Biden vant valget i stedet for den onde, skumle Donald Trump.
1. Trump ville ha fortsatt å misbruke innvandrere og holde barn i bur
Takk og lov for at det er over nå!
2. Trump normaliserte og hvitvasket nynazister
Nynazister! Kan du tro det? Faktiske nynazister! Hvorfor skulle vi i det hele tatt kjempe en verdenskrig bare for å snu og begynne å bli kosete med nazister?
3. Hvis Trump hadde vunnet, ville krigen i Jemen fortsatt vært i gang
Jeg er så takknemlig for at Joe Biden vant, slik at han kunne oppfylle sitt valgkampløfte og få slutt på det verste massemordet i verden i dag.
4. Uten president Biden ville atomavtalen med Iran fortsatt vært død
Noe av det farligste Trump gjorde under sitt presidentskap var å oppildne spenningene i Midtøsten ved å rive i stykker JCPOA. Takk og lov for at han ikke vant, ellers ville ikke Biden ha vært i stand til å ordne opp og gjenopprette avtalen slik at spenningene kan begynne å de-eskalere.
5. Trump ville ha fortsatt å blåse opp USAs allerede oppblåste militærbudsjett
Heldigvis har vi president Biden i spissen, som forstår at militarisme bare fører til mer krig, og at alle de hundrevis av milliardene bedre kan tjene det amerikanske folket hjemme.
6. Roe v Wade ville vært død hvis Trump hadde fått en ny periode
Heldigvis fulgte det amerikanske folket Det demokratiske partiets advarsler og forhindret USA fra å bli et pinlig tilbakestående puritansk teokrati der kvinner blir tvunget til å bære graviditeter til termin.
7. Trump ville trolig ha dratt oss mot randen av tredje verdenskrig nå
Den gale bastarden ville sannsynligvis fått oss til å stirre ned i munningen til kjernefysisk Armageddon hvis han hadde vunnet gjenvalg.
Takk Gud for at han ikke vant!
Yessir, det er sikkert mange grunner til å være takknemlig for at ting ble som de ble, den avgjørende novemberdagen. Tre ganger tre hurra til mannen som reddet oss fra den forferdelige skjebnen til det som kunne ha vært! Tre ganger tre hurra for president Trump!
Jeg mener Biden.
President Biden.
Why I’m Glad Joe Biden Beat Donald Trump
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Sunak foreslår lover for å si opp lærere og sykepleiere for å streike
Av red. PSt - 5. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/sunak-foreslar-lover-for-a-si-opp-laerere-og-sykepleiere-for-a-streike/
Statsminister Rishi Sunak i Storbritannia har kunngjort nye antistreiklover som vil tillate kapitaleierne og offentlige etater å sparke arbeidere som går til arbeidskamp – inkludert lærere og sykepleiere. I et desperat forsøk på å dempe streikebølgen som lammer Storbritannia, vil statsministeren fremme lovgivning for å sikre såkalte minimumstjenestenivåer allerede torsdag i seks sektorer, inkludert helsevesenet, jernbane, utdanning, brann og grensesikkerhet, rapporterte The Times.
Streiker ville bli ansett som ulovlige hvis fagforeninger nektet å yte minimumsnivået av tjenester, siterte avisen en regjeringskilde involvert i diskusjonene. Bedriftseierne vil kunne saksøke fagforeninger og sparke arbeidere under regjeringens planer, la rapporten til.
En kilde sa til avisa: «Denne lovgivninga vil fjerne den juridiske immuniteten for streiker der fagforeninger ikke klarer å implementere et minimumsnivå for tjeneste. Streikene vil være ulovlige. Til syvende og sist kan folk bli sparket for kontraktsbrudd.»
Tiltaket vil neppe direkte påvirke den nåværende runden med tvister. Parlamentsmedlemmer kommer ikke tilbake før neste uke, og sjøl om lovgivninga hopper over hindringer i Commons og Lords, vil fagforeningene sannsynligvis få en juridisk utfordring.
Sunak antydet forrige måned at han ønsket å innføre antistreiklover for å «beskytte folks liv og minimere forstyrrelsene i deres levebrød.»
Fagforeningene vil antakelig reise sak mot myndighetene for å prøve å hindre eller svekke antistreikloven, skriver The Guardian.
https://steigan.no/2023/01/de-facto-generalstreik-i-storbritannia/
Som vi har varslet tidligere vil klassekampen i Storbritannia nå et helt nytt nivå denne vinteren. Januar 2023 er nærmest som en de facto generalstreik å regne. Med de nye antistreiklovene på plass ligger det an til en klassekrig som en må tilbake til Maggie Thatchers krig mot gruvearbeiderne for å finne maken til.
Avtalen for naturen er i boks og det ser ut som alle er fornøyde
Av Romy Rohmann - 5. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/avtalen-for-naturen-er-i-boks-og-det-ser-ut-som-alle-er-fornoyde/
Det jubles i alle politiske leire etter naturmangfoldsmøtet i Montreal, og informasjonene vi har fått hittil er bare av det positive slaget. Det skal bli spennende å gå inn i detaljene og det er det nok flere organisasjoner som vil gjøre etter hvert, og se på denne avtalen med «sine briller» på. Djevelen er i detaljene, og det er først når vi har sett dem at det vil være mulig å gjøre en virkelig analyse av hva denne avtalen representerer. Det er god grunn til skepsis.
Av Romy Rohmann.
Avtalen ble inngått på den siste dagen av FNs naturtoppmøte COP15, mandag 19. desember 2022.
Vi har skrevet om denne konferansen tidligere på Steigan.no
Konferansen blir holdt i Montreal, Quebec, sete for FNs CBD-sekretariat, fra 7. – 19. desember 2022.
På sin webside skriver Canadas myndigheter om denne konferansen at; konferansen skal holde fokus på å beskytte naturen og stanse tap av biologisk mangfold rundt om i verden. Canadas regjerings prioritet er å sikre at COP15 blir en suksess for naturen. Det er et presserende behov for internasjonale partnere for å stoppe og reversere det alarmerende tapet av biologisk mangfold over hele verden.
Det biologiske mangfoldet forsvinner i alarmerende tempo. I 2011 vedtok FN ambisiøse mål for å sikre biodiversiteten, nedfelt i Aichi-målene.
De skriver videre at disse målene fra 2011 dessverre ikke er nådd og at presset for å oppnå konkrete resultater på det nå 15 partsmøtet som skal holdes i Montreal (CBD COP15) er derfor stort.
Dette toppmøtet hadde som mål å få på plass en historisk avtale, på nivå med Parisavtalen fra 2015 som vil sikre en snuoperasjon for naturtap, og forhindre ytterlige forverringer.
Hva handler så denne avtalen om;
Naturavtalen, med tittelen «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF)» etter begge vertskapsbyene er ment bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av naturen, og begynne å gjenopprette det som allerede har gått tapt.
Avtalen har fire mål og 23 delmål som alle land på COP15 forpliktet seg til å nå innen 2030.
Hele avtalen finner du her:
https://www.fn.no/content/download/41591/1008068?version=13
Naturavtalen er omfattende og omhandler mange forskjellige ting rundt naturmangfold som arter, naturtyper, og bærekraftig bruk.
Hovedpunktene i avtalen er;
30-prosentsmålet: Vern av 30 prosent av all natur på land innen 2030. Det er dette vi har hørt mest om i media i etterkant av toppmøtet.
Dette vernet skal sikre artene som lever. Vi skal også verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver.
30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert innen 2030.
Naturvernet skal være representativt. Det betyr at et land ikke kan oppfylle sine forpliktelser ved å verne en eller to naturtyper.
Det opprettes et eget fond hvor rikere land skal bidra for å dekke kostnadene av vern i mindre rike land som særlig sliter med mangfoldtap. Innen 2030 skal fondet tilføres 200 milliarder dollar i året.
På nettsida til FN hvor du finner denne avtalen finner du også et kart hvor det er merket inn vernede områder. Her kan man jo gå inn å se på et område man kjenner til og sammenlikne med ulike planer for dette for å se om det ligger noe som en anser som konfliktfylt. Jeg har tatt en kjapp sammenstilling av kartene for ytre Oslofjord og finner dette;
Fra kart over vernede områder;
(https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale)
Kart over planlagte «vindparker», som de kaller vindindustriens anlegg.
Det er vanskelig å se helt nøyaktig eller legge disse kartene oppå hverandre slik at en kan se om disse verneområdene er lagt utafor havvindprosjektene. Men dette er vel en slik ting som organisasjonen Motvind vil jobbe videre med. Og i så fall om dette nøyaktig ikke kolliderer er jo det også interessant å ta med videre i diskusjonen om den planlagte havvindsatsinga og «det grønne skiftet».
En annet viktig kartsammenlikning er Fosenområdet, Det skal bli interessant å se hva som gjøres her for å møte målet om at 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert innen 2030.
Her er kartet over vernede områder, utfra hva jeg kan se er deler av området som vindkraftutbygginga i dag har ødelagt ligger innafor vernet område, men her må man studere kartene grundig.
(https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale)
Her er kartet over vindkraftutbygginga på Fosen:
(https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/200602660/1066986)
Jeg vil tro at mange både enkeltpersoner og organisasjoner vil kunne gå gjennom denne avtalen og finne interessante ting å gripe fatt i framover.
Sjøl sitter jeg i GMO-nettverket for NBS og jeg regner med at vil følge om den delen av avtalen som har med opprettelsen av naturbanken å gjøre.
Avtalen slår fast av det skal opprettes en naturdatabank, der alle får tilgang til kunnskap om genetisk informasjon som finnes i naturen. De som gjør bruk av slike data, enten det er private selskaper eller forskere, må betale en avgift til et nytt fond. Pengene fra dette skal gå til bevaring og restaurering av natur i mindre rike land.
Men hvordan dette multilaterale fondet som skal sikre en rettferdig deling mellom leverandører og brukere av DSI (naturdatabanken) skal fordeles er ikke ferdig forhandlet, men skal fullføres på COP16 i Tyrkia i 2024.
Så her blir det en interessant fortsettelse, vi veit jo fra før hvilke interesser som har hatt stor makt i tidligere «artsbanker» og kontroll over frø.
Dette har vi også skrevet om tidligere på Steigan.no
Allerede i 2015 kom TWN (Third World Network) med en erklæring om matsuverenitet etter sin konferanse på Bali hvor de påpekte at økende produksjonskostnader driver bøndene vekk fra jorda. De skriver videre;
«Våre frø blir stjålet og solgt tilbake til oss til ublu priser, fremavlet som nye varianter som er avhengige av kostbare, forurensende landbrukskjemikalier.»
«En endring av dette er politisk; det krever at vi utfordrer og transformerer maktstrukturer i samfunnet. Vi må legge kontrollen over frø, biologisk mangfold, land og territorier, vann, kunnskap, kultur og allmenningen i hendene på folkene som mater verden.»
Erklæringen gjorde det klart at det rådende kapitalistiske matsystemet måtte utfordres og overvinnes.
Det finnes også ei e-bok med tittel Food, Dispossession and Dependency. Resisting the New World Order. Den er skrevet av Colin Todhunter og kan leses her i sin helhet.
Denne boka beskriver hvordan landbrukspolitikken har vært ledet av kapitalinteresser som har benytta seg av mediene til å påtvinge verden en modell for mat, landbruk og husdyrhold.
Boka viser også hvordan Bill og Melinda Gates Foundation har vært involvert gjennom å kjøpe opp enorme landområder, fremme er «grønn jordbruksrevolusjon» og presse på biosyntetisk mat og genteknologi.
https://steigan.no/2022/08/landbruket-i-lomma-pa-agro-kapitalismen/
Avtalen har også et punkt om reduksjon av Matsvinn, her er det mål både om å redusere overforbruk og reduksjon av avfallsgenerering.
Noe som kanskje er det viktigste er hvordan man kan sikre gjennomføring av målene. Det er lagt opp til en plattform for oppfølging, hvor landene jevnlig må melde hvordan de klarer seg i arbeidet mot en rekke viktige indikatorer knyttet til fremgang mot målene og delmålene. Dette likner på tilsvarende rapporteringssystemer man er pålagt i forhold til FNs bærekraftsmål.
Dette vil sjølsagt involvere svært mange virksomheter, muligens alle og personer/arbeidskraft. Dette elementet er inspirert av Parisavtalen som ble vedtatt i 2015.
Konvensjonssekretariatet vil bruke denne informasjonen sendt inn fra landene innen slutten av februar 2026 og slutten av juni 2029 til å lage globale trend- og framdriftsrapporter.
Det kan vel også bety at konsekvenssekretariatet kan foreslå konsekvenser for de land/virksomheter som ikke oppfyller målene. Den som lever, får se
USA sprer elendighet over hele verden og innfører sanksjoner mot en tredjedel av menneskeheten
Av Jeremy Kuzmarov - 5. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/usa-sprer-elendighet-over-hele-verden-og-innforer-sanksjoner-mot-en-tredjedel-av-menneskeheten/
… Likevel er det nesten ingen motstand eller ramaskrik – selv når sanksjoner i økende grad har en boomerang-effekt
Av Jeremy Kuzmarov, CovertActionMagazine, 2. januar, 2023
USA kan fromt prøve å forsvare sanksjoner som et «svar på utenlandsk tyranni», men de er egentlig et påskudd for å stjele utenlandske bankkontoer og lamme kommersielle rivaler til amerikanske selskaper.
Den 14. november kunngjorde Biden-administrasjonen nok en runde sanksjoner mot Russland, som denne gangen var rettet mot Russlands militære forsyningskjeder ved å pålegge sanksjoner mot 14 personer og 28 enheter som den sa var del av et transnasjonalt nettverk som anskaffet teknologi for å støtte Moskva i invasjonen av Ukraina.
Et av selskapene som ble svartelistet var Milandr, et russisk mikroelektronikkselskap som Washington sier er en del av Moskvas militære forsknings- og utviklingsstruktur.
Sanksjonene var i tillegg rettet mot flere luftfartsrelaterte selskaper og to personer – Abbas Djuma og Tigran Khristoforovich Srabionov – som tilrettela for den russiske organisasjonen av leiesoldater, Wagner Groups oppkjøp av ubemannede luftfartøyer (UAVer) fra Iran, som har blitt brukt i Ukraina-krigen.
USAs utenriksminister Antony Blinken sa i en uttalelse at «USA vil fortsette å forstyrre Russlands militære forsyningskjeder og pålegge høye kostnader på president Putins tilretteleggere, så vel som alle de som støtter Russlands brutalitet mot nabolandet.»
Ifølge Statistica.com har USA innført 1.683 separate sanksjoner mot Russland siden krigen med Ukraina brøt ut i februar 2022, og 2.634 siden februar 2014, da USA støttet Maidan-kuppet som styrtet den demokratisk valgte prorussiske lederen Viktor Janukovitsj. Canada har fulgt opp med å innføre 1.418 sanksjoner mot Russland siden februar 2022, og 1.872 siden februar 2014, mens Storbritannia har innført 1.381 siden februar 2022, og 1.617 siden februar 2014.
Formålet bak sanksjonene ble skissert i en 2019-rapport utgitt av RAND Corporation, den ledende Pentagon-tankesmia, med tittelen «Overextending and Unbalancing Russia», som åpent tok til orde for å destabilisere og svekke Russland ved å undergrave landets økonomi.
Det endelige målet var å legge til rette for regimeendring og erstatte nasjonalisten Vladimir Putin med en marionett for Vesten, som Boris Jeltsin.
Jeltsin privatiserte raskt Russlands økonomi på 1990-tallet og muliggjorde vestlig konsernpenetrering av Russland, samtidig som han gikk med på NATOs ekspansjon mot Russlands grense – noe kommunistpartiets leder Gennadij Zjuganov sammenlignet med et «Versailles for Russland».
Mens de amerikanske sanksjonene mot Russland har forårsaket vanskeligheter for russerne, har Putins regjering vært effektiv i å motvirke dem ved å a) vedta import-substitusjonspolitikk og subsidiere innenlandsk russisk industri for å redusere Russlands avhengighet av eksport; b) akselererende tiltak for å smi en eurasisk union som resulterer i utvidede handelsnettverk mellom Russland og dets naboer; og c) smi sterkere handelsforbindelser med Kina som har utvidet seg med 50% siden 2014, med ytterligere 36% i 2021, og ytterligere 28% i 2022.
[Kilde: cagle.com]
Andre land som er avhengige av handel med Russland har tilpasset seg sanksjonene ved å åpne nye former for valutaveksling for å utføre handel, noe som bidrar til en erosjon av amerikansk dollaroverlegenhet – et grunnfjell for amerikansk global økonomisk overlegenhet.
President Joe Biden innrømmet den 24. mars at prisen på sanksjonene i økende grad ble båret av europeiske land som står overfor mat- og energimangel som følge av redusert handelskapasitet med Russland.
Sanksjoner forårsaket også forstyrrelser i forsyningskjeden som var en av nøkkelfaktorene som drev lammende inflasjon, som undergravde vestlige økonomier, mens det konservative magasinet Economist har innrømmet at Russland hadde kommet seg på beina igjen.
En ødeleggende kraft i verdensøkonomien
En ny antologi redigert av CAM-bidragsyter Sara Flounders, med tittelen Sanctions: A Wrecking Ball of the Global Economy (New York: World View Forum, 2022) viser de skadelige konsekvensene av Washingtons sanksjoner, som har målrettet 44 land som representerer en tredjedel av den globale befolkningen.
[Kilde: iacenter.org]
[Kilde: peacehouse.net]
Flounders skrev i innledningen at «amerikanske regjeringsstrateger bruker sanksjoner som en ødeleggende kraft for å rive ned den globaliserte økonomien. Det er en desperat kamp for å bevare sitt globale hegemoni og en unipolar verden. Politikken med bevisst å rive ned forsyningskjeder av essensielle produkter utgjør en hensynsløs krig mot forsvarsløse sivilbefolkninger. Sanksjoner forstyrrer handel over hele verden og sender sjokkbølger langt utover de landene som er direkte berørt, [som er] godt forstått av finansielle planleggere.»
Flounders og andre bidragsytere til antologien påpeker at sanksjoner – ensidige økonomiske tvangstiltak som blokkerer finansielle transaksjoner – er mye brukt mot land som Russland under Putin som «motstår» den amerikanske imperialistiske agendaen.
De er et «verktøy for å styrte regjeringer», og resulterer ofte i alvorlige økonomiske vanskeligheter ved å frata befolkninger livsviktige medisiner og mat og på grunn av beslagleggelse av statlige eiendeler.
I oktober 2018 vant Iran en sak mot USA i FNs internasjonale domstol over USA-pålagte sanksjoner, men USA nektet å etterkomme kjennelsen.
Iran har hatt mellom 100 og 120 milliarder dollar i eiendeler frosset i utenlandske banker og mistet en enorm mengde oljeinntekter som følge av sanksjoner, som først ble brukt etter den iranske revolusjonen i 1979 som styrtet sjahen, en amerikansk klient.
Sanksjoner mot Nord-Korea – imperialistiske kontrollverktøy
Et land som er enda hardere rammet enn Iran har vært Nord-Korea, som er et av de mest sanksjonerte landene i verden, etter å ha vært utsatt for sanksjoner siden Koreakrigen.
Ifølge Erica Jung, forfatter av kapittelet «Korea: DPRK: Overleve USA / FN sanksjoner og militære trusler,» «amerikanske sanksjoner … tjener som imperialistiske kontrollredskaper, som søker å undergrave eksistensen av en sosialistisk stat som utgjør en direkte trussel mot dens hegemoniske makt.»
I 2016 utstedte Obama-administrasjonen en utøvende ordre som fryser enhver eiendom som tilhører den nordkoreanske regjeringens arbeiderparti, som utgjør 6,5 millioner mennesker, eller en fjerdedel av den nordkoreanske befolkningen. Den forbød også eksport fra Nord-Korea til USA.
Nord-Korea har siden blitt blokkert fra å engasjere seg i det amerikanske finanssystemet og eventuelle dollarbaserte transaksjoner, der landets sjømat-, tekstil- og landbruksindustri er spesielt målrettet.
I 2018 døde 3.968 nordkoreanere av dødsfall som er mulig og forebygge: på grunn av alvorlig underernæring forårsaket av manglende tilgang til vitamin A. Mangel på medisinsk utstyr forårsaket av sanksjoner, undergravde ytterligere Nord-Koreas evne til å gi omfattende helsetjenester til alle sine borgere.
Nord-Koreas oppfinnsomhet har likevel oppveid mange negative konsekvenser av amerikanske og internasjonale sanksjoner.
På grunn av en intensiv satsing for vitenskapelig og høy avkastning i jordbruket, var Nord-Korea for eksempel i stand til å produsere 6,65 millioner tonn kornsorter i 2019, og har kommet til å spesialisere seg på produksjon av vinalon, et syntetisk fiber som brukes til å produsere klær og sko.
Syria – et uredelig påskudd
I Syria har en grusom amerikansk sanksjonspolitikk forverret den humanitære krisen som ble drevet fram av landets borgerkrig – som ble provosert og forlenget av USAs støtte til jihadistiske opprørere som var fast bestemt på å styrte det sekulære nasjonalistiske regimet til Bashar al-Assad.
I desember 2019 undertegnet Donald Trump loven om å utvide sanksjonene. Caesar Act ble oppkalt etter en syrisk avhopper fra regjeringen, som presenterte for Kongressen, 50.000 bilder av syrere som angivelig hadde blitt torturert til døde av den syriske regjeringen.
Nøye granskning av bildene fant imidlertid at de så ut til å inkludere de døde fra begge sider av konflikten, og ble tatt fra likhuset til et sykehus i krigssonen, som Judy Bello påpeker i sitt essay «Deadly New Sanctions on Syria.»
Journalist Rick Sterling skrev:
«Bildene og avdøde er ekte. Men hvordan de døde og omstendighetene er uklare. Det er sterke bevis for at noen døde i konflikt. Andre døde på sykehuset. Andre døde og kroppene deres ble brutt ned før de ble plukket opp. Fotografiene ser ut til å dokumentere en krigssituasjon der mange stridende og sivile blir drept. Det ser ut til at militærsykehuset gjorde det de alltid hadde gjort: å opprettholde en fotografisk og dokumentarisk oversikt over de avdøde. Likene ble plukket opp av forskjellige militære eller etterretningsgrener. Mens noen kan ha dødd i varetekt, døde nok de aller fleste i konfliktsonene. Beskyldningene fra ‘Caesar’, Carter Ruck-rapporten og HRW om at disse virkelig er ofre for ‘død i forvaring’ eller ‘død ved tortur’ eller død i ‘regjeringens varetekt’ er nesten helt sikkert falske.»
Basert på dette bedragerske påskuddet har Caesar Act-sanksjonene fullstendig isolert Syrias sentralbank, samtidig som de pålegger sekundære sanksjoner mot ethvert land eller selskap som handler med Syria, eller til og med besørger bistand til Syria.
Sanksjonene angriper libanesiske banker som støttet syrisk handel, noe som forårsaker økonomisk kaos i det lille og stort sett fattige landet.
Klassekrig og sosialistisk motstand
Foruten Syria, Iran og Nord-Korea har et av de hardest rammede landene av amerikanske sanksjoner vært Venezuela, som ble straffet for å velge sosialistiske ledere (Hugo Chávez 1998-2013; Nicolás Maduro 2013-2022), som har brukt landets oljeformue til å tilby rimelige boliger, helsetjenester og utdanning til innbyggerne og kuttet ekstrem fattigdom betraktelig.
Med et fall i oljeinntektene fra $ 42 milliarder i 2013 til bare $ 4 milliarder i 2018, har Maduro-regjeringen blitt tvunget til å kutte finansieringen av sosiale programmer, mens en tredjedel av befolkningen har blitt rammet av usikker tilgang på mat. Mellom 2017 og 2018 anslås det at 40.000 venezuelanere har blitt drept av sanksjonene – 100.000 anslås å ha blitt drept det siste tiåret.
I et essay med tittelen «Klassekrigføring og sosialistisk motstand i Latin-Amerika» skrev Ajamu Baraka, De grønnes visepresidentkandidat i 2016, at Venezuela var et mål for sanksjoner sammen med Cuba og Nicaragua, fordi de alle «prøvde å bygge uavhengige, selvbestemmende prosjekter som sentrerer folkets materielle behov og interesser fremfor kapitalens».
I november 2021 signerte president Joe Biden RENACER-loven (Reinforcing Nicaragua’s Adherence to Conditions for Electoral Reform Act), som var ment å straffe påståtte korrupsjonshandlinger og menneskerettighetsbrudd begått av Nicaraguas president Daniel Ortega, som Biden hevdet var «ikke forskjellig fra Somoza-familien som Ortega og sandinistene bekjempet for flere tiår siden».
Ortega hadde ledet den sosialistiske Sandinist-revolusjonen mot Somoza-diktaturet og Reagan-støttede kontrarevolusjonære (Contras) på 1980-tallet og ble gjenvalgt som nicaraguansk president i en rekke valg siden 2007, noe som har påvirket til positive sosiale fremskritt siden den gang.
Baraka kalte RENACER-loven et «ondskapsfullt stykke lovgivning ment å undergrave den nicaraguanske regjeringens evne til å beskytte folkets menneskerettigheter og å straffe folket for å ha vært tapre nok til å støtte deres regjering og deres antikoloniale prosjekt.»
Biden fulgte opp med å signere en utøvende ordre i oktober 2022, som gjorde det nesten ulovlig for amerikanere å gjøre forretninger med Nicaraguas gullindustri (gull var Nicaraguas største eksport i 2020).
Baraka skriver at den amerikanske regjeringen «ønsker å gjøre Nicaragua til Haiti; Cuba [som har vært utsatt for en nesten total økonomisk embargo siden 1962] til Honduras, og Venezuela, som er nøkkelen for frigjøringsbevegelser i regionen, til Libya.»
Libya er en mislykket stat som ble balkanisert og ødelagt av en kombinasjon av sanksjoner, militærintervensjon fra USA og NATO med påfølgende regimeskifte.
Det store ranet
I en artikkel med tittelen «U.S. Imposed Economic Sanctions: The Big Heist» beskriver CAM-bidragsyter Lauren Smith hvordan økonomiske sanksjoner ofte blir vedtatt for å rettferdiggjøre og skjule direkte tyveri – gjennom frysing av eiendeler og beslag – i en hastighet som bare tidligere ble oppnådd gjennom invasjon og okkupasjon.
I 2019 sa Venezuelas utenriksminister Jorge Arreaza – som selv var under sanksjoner – at sanksjoner pålagt av USA hadde etterlatt mer enn 3 milliarder dollar av landets eiendeler frosset i det globale finanssystemet. Bank of England blokkerte Venezuelas forsøk på å hente gull verdt 1,2 milliarder dollar, mens USA frøs alle eiendelene til Venezuelas statseide oljeselskap, Petróleos de Venezuela, S.A. (PDVSA) i USA.
Libya kunngjorde i 2015 at $ 67 milliarder av landets verdier hadde vært frosset siden 2011 da Muammar Gaddafi-regimet ble styrtet. I 2018 hadde Libyas verdier blitt redusert til 34 milliarder dollar; en forsvinning på 33 milliarder dollar i utenlandske eiendeler som ser ut til å ha blitt stjålet.
Ifølge Smith fungerer New York Federal Reserve – banken som den amerikanske regjeringen bruker til å administrere 250 utenlandske statsskontoer – som den ikke-svarte markedskanalen for overføring av rikdom fra målrettede land og enheter til kassen til utvalgte amerikanske banker og hedgefond gjennom repomarkedet.[1], som fungerer som en kreditmaskin verdt en billion dollar om dagen.
I Afghanistan, etter den ydmykende amerikanske tilbaketrekningen og Taliban-overtakelsen, blokkerte Biden-administrasjonen Afghanistans sentralbank fra å få tilgang til omtrent 7 milliarder dollar av sine utenlandske reserver holdt i USA, noe som resulterte i den regelrette kollapsen i landets økonomi.
28. februar 2022 frøs det amerikanske finansdepartementet også Russlands eiendeler i utenlandsk valuta – og beslagla 500 milliarder dollar i russiske midler, holdt i amerikanske og andre vestlige banker, i et annet kriminelt tyveri.
Den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev skrev den 25. desember i avisen Den russiske føderasjonen, at vestlige politikere «forsøkte å beslaglegge russiske eiendeler uten siktelse eller rettssak, eller ganske enkelt stjele dem» gjennom innføringen av sanksjoner som «undergraver tilliten til dem selv og deres juridiske institusjoner over hele verden», og blokkerer utsiktene for sunt diplomati. «Som med en tyv, en svindler, et falskspiller, fra hvem du kan forvente hva som helst,» understreket Medvedev.
Afrikas Horn
Den politiserte karakteren av amerikanske sanksjoner var tydelig på Afrikas Horn, der Biden-administrasjonen påla både Etiopia og Eritrea, «Afrikas Cuba», sanksjoner.
I 2018 dannet Etiopia, Eritrea og Somalia en regional allianse som Biden-administrasjonen tok sikte på. 1. januar 2022 innførte Bidens handelsrepresentant, Katherine Tai, handelssanksjoner mot Etiopia ved å eliminere landets berettigelse til African Growth and Opportunity Act (AGOA), som tillot tollfri eksport til USA.
Et kommende sanksjonsforslag i Kongressen sier at sanksjonene mot Etiopia først vil bli opphevet etter at regjeringen i Etiopia stanser alle militære operasjoner.
Disse operasjonene har imidlertid vært rettet mot terroraktiviteter utført av Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), som i flere tiår har utført massakrer og grusomheter, med amerikansk støtte, mot Etiopias Amhara-folk.
TPLF har blitt fremstilt av Biden-administrasjonen og dens medieekkokammer som ofre, og USAID-administrator Samantha Power advarte om et forestående folkemord,[2] selv om TPLF hadde styrt Etiopia brutalt som en amerikansk klientstat, fra 1991 til 2018.
I 2006, da den etiopiske hæren, under TPLF-kommando, invaderte Somalia på amerikansk befaling og styrtet regjeringen, var det ingen rop om sanksjoner, noe som gjenspeiler det politiske – snarere enn det menneskerettslige – imperativet som ligger til grunn for sanksjonspolitikken.
Zimbabwe
Det politiske imperativet ble også sett i Zimbabwe, som ble et mål for sanksjoner etter at dets sosialistiske leder, Robert Mugabe, vedtok et program for landreform, som ga land tilbake til den innfødte svarte befolkningen fra hvite nybyggere som hadde stjålet det da Cecil Rhodes slaktet lokalbefolkningen og Storbritannia etablerte koloniene i Nord- og Sør-Rhodesia.
All African People’s Revolutionary Party kalte Mugabes jordreform et «monumentalt skritt fremover i kampen mot imperialismen i Afrika», selv om Mugabe etterpå ble brennmerket i Vesten som en «tyrannisk terrorist og antihvit autokrat».
Bush-administrasjonen innførte sanksjoner i henhold til 2001 Zimbabwe Democracy and Economic Recovery Act (ZIDERA), som kvalte Zimbabwes økonomi, og bidro til å fremprovosere massiv hyperinflasjon fra 2007 til 2009 og igjen i 2020. Mellom 2017 og 2019 produserte zimbabwere likevel rekordavlinger av mais og tobakk til tross for sanksjonene.
Southern African Development Community (SADC) har erklært den 25. oktober som en «solidaritetsdag for å heve ulovlige sanksjoner pålagt Zimbabwe». Sanksjonene regnes som en vederstyggelighet over hele Sardic-regionen, men har møtt nesten ingen motstand i kongresshallene eller ramaskrik blant den amerikanske venstresiden.
Kina: Der de obsternasige kommunistene nektet å holde seg i sitt tilviste kjørefelt
I likhet med Russland har de amerikanske sanksjonene som er pålagt Kina en høy risiko for tilbakeslag på grunn av Kinas betydning for globale forsyningskjeder og den gjensidige avhengigheten mellom den amerikanske og kinesiske økonomien.
Carlos Martinez, i sitt kapittel «Sanksjoner i den nye kalde krigen mot Kina», hevder at amerikanske regjeringsledere har innført sanksjoner under det rasistiske påskuddet at «obsternasige asiatiske kommunister nektet å holde seg i sitt tilviste kjørefelt … Kina skulle være verkstedet, og USA den teknologiske lederen.
USA har i betydelig grad innført sanksjoner mot den kinesiske solenergiindustrien under de tilbakeviste påstandene om at de bruker uigurisk tvangsarbeid.
Den kinesiske telekommunikasjonsgiganten Huawei har vært et annet mål for sanksjoner, som har hindret deres evne til å produsere high-end smarttelefoner på grunn av restriksjoner på import av halvlederbrikker.
SMIC, Kinas største produsent av databrikker, kan heller ikke lenger hente forsyninger fra amerikanske selskaper og har blitt avskåret fra tilgang til ledende chipdesignverktøy.
USA er bekymret fordi Kina er på vei til å bli en toppspiller i halvlederindustrien innen 2030. Halvledere er krumtappen i den moderne tidsalderen, noe som gjør innovasjoner som selvkjørende elektriske kjøretøy, helautomatiske AI-produksjonssystemer og superdatamaskiner mulig.
Radhika Desai bemerker at «USAs innsats for å begrense chipforsyningen til Kina bare vil øke landets beslutning om å utvikle den nødvendige teknologien for å produsere databrikkene den trenger innenlands.» Det betyr at sanksjonspolitikken ikke vil lykkes – bortsett fra som et propagandaverktøy for å piske opp antikinesiske følelser i USA.
Som kneet til Derek Chauvin på George Floyds nakke
I sitt essay om Syria skrev Judy Bello at USAs sanksjoner mot Syria var «som kneet til Derek Chauvin på George Floyds nakke. Men videoen spilles ikke av på YouTube.»
De samme aktivistene som protesterer mot drapet på Floyd har vært tause om sanksjonene, sannsynligvis fordi de ikke vet nok om det – de har blitt bedøvet av lidelsene og smerten til ofrene hvis stemmer aldri blir omtalt i populære eller sosiale medier.
For amerikanske beslutningstakere gir sanksjonene dermed den perfekte utenrikspolitiske strategien i en tid der offentligheten har gått lei av endeløse militære intervensjoner og der verneplikten aldri kunne gjeninnføres.
Ved i det stille å forsøke å kvele økonomiene i trassige land, kan Washington fremme sine hegemoniske interesser på en politisk risikofri måte – på den billige måten.
Forandring synes imidlertid nært forestående ettersom de målrettede landene har vist stor oppfinnsomhet, og begynner å presentere en forent front – mens en voksende boomerangeffekt begynner å sakte vekke folk opp i moderlandet.
Repomarkedet er en gjenkjøpsavtale, det vil si en finansiell transaksjon der en part selger en eiendel til en annen part med et løfte om å kjøpe tilbake eiendelen på et forhåndsspesifisert senere tidspunkt ↑
Ilhan Omar (D-MN) har også fremmet disse anklagene, som var utformet for å legge grunnlaget for en amerikansk militærintervensjon/regimeendringsoperasjon under doktrinen om ansvar for å beskytte (R2P). ↑
U.S. Spreads Misery Across the Globe Imposing Sanctions on a Third of Humanity
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Hvor mange bivirkninger må til før covid-19 vaksinene stoppes?
Av Foreningen lov og helse - 5. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/hvor-mange-bivirkninger-ma-til-for-covid-19-vaksinene-stoppes/
Av Rune, Foreningen Lov og Helse, 3. januar 2023.
Vi har jobbet med å finne god informasjon til våre lesere når det gjelder Legemiddelverkets håndtering av vaksinene som har vært fremmet i forbindelse med pandemien de siste årene. Vi har valgt å starte med å se på antall bivirkninger som har blitt rapportert inn i 2020-2021 og sammenligne tallene mot det som ble rapportert etter Svineinfluensa-pandemien i 2009.
Tallene vi bruker er hentet fra Legemiddelverkets bivirkningsrapporter.
Først en veldig kort oppsummering av 2009-pandemien:
4. mai 2009 – WHO endrer definisjonen av “pandemi” (referanse)
11. juni 2009 – Svineinfluensa (H1N1) ble erklært som en pandemi av WHO
1. oktober 2009 – Pandemrix og Focetria ble godkjent for bruk i Norge. (referanse)
mars 2010 – Norge avslutter vaksinering med Pandemrix.
10. august 2010 – WHO erklærer pandemien som over.
2010 – Vaksine mot influensa A (H1N1) ble inkludert i den årlige influensavaksinen. (FHI.no)
oktober 2015 – Godkjenningen ble ikke fornyet for Pandermix (fhi.no / EMA).
“Vaksinekatastrofe”
Allerede i oktober 2009, den samme måneden som man begynte vaksineringen, ble det rapportert om mange bivirkninger knyttet til vaksinen. I løpet av de neste månedene ble det rapportert om flere dødsfall og det ble fremsatt mistanker om at vaksinen økte risikoen for narkolepsi. Mistankene ble bekreftet i 2017 av norsk studie (FHI.no).
Legemiddelverkets bivirknings-rapport fra 2009 (publisert 2010) begynner med en skremmende advarsel:
Antallet bivirkningsmeldinger i 2009 er rekordhøyt. https://legemiddelverket.no/nyheter/bivirkningsrapport-for-2009
Det året var det registrert totalt 2914 meldinger om bivirkninger og over halvparten av meldingene var knyttet til vaksiner. 801 av meldingene var som følge av Pandemrix.
Ved utgangen av 2010 var det meldt 1148 bivirkninger av pandemivaksinen Pandemrix: 800 i 2009 og 348 i 2010. Vaksinasjon ble avsluttet i mars 2010. https://legemiddelverket.no/nyheter/bivirkningsrapport-for-2010
Statsepidemiolog Preben Aavitsland fra FHI omtalte dette som en katastrofe i 2013, og det var da 1449 nordmenn som hadde fått bivirkninger og 548 av disse var alvorlige bivirkninger. En medisinsk katastrofe – NRK Livsstil
– Dette er den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid, sier smittevernekspert Preben Aavitsland.
– Pandemrix-vaksinen mot det nye svineinfluensaviruset som smittet verden rundt i 2009 viste seg å bli den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid, sier smittevernekspert og rådgiver Preben Aavitsland til NRK.
I grafen nedenfor ser vi antall registrerte bivirkninger fra 2009 til 2020. Søylene viser totalt antall bivirkninger hvor rødt viser hvor mye Pandemrix vaksinen utgjør av totalen.
Hvordan ser disse tallene ut sammenlignet med tallene for 2020-pandemien?
Over 5000 % økning
Vi har valgt å sammenligne årene 2009-2010 mot 2021-2022 og se på totalt antall bivirkninger og hvor mye vaksine-bivirkningene utgjør av totalen de årene.
I den nyeste bivirknings-rapporten fra Statens Legemiddelverk (24. nov 2022) skriver de at det er kommet inn totalt 60 924 meldinger om mistenkte bivirkninger av korona vaksinene siden desember 2020. Dette er en økning på 5200 % i forhold til utgangen av 2010 hvor det var registrert 1148 bivirkninger fra Pandemrix!
Grafen nedenfor viser hvor ekstrem denne økningen er. Området i gult viser antall bivirkninger fra covid-19 vaksinene, blått er bivirkninger fra alle andre legemidler (dvs alt bortsett fra Pandemrix vaksinene), og rødt er Pandemrix.
Legemiddelverket har ikke publisert årsrapporten for 2021 enda, så søylen for 2021 blir enda høyere enn hva grafen viser. Hvis man legger de siste årene til grunn, så kan man forvente ca 5100 bivirkninger fra andre legemidler. Totalen for 2021 blir da over 50.000!
Vi skal følge opp med ny artikkel så snart Årsrapporten fra Legemiddelverket for 2021 er publisert.
Ettersom 2009 ble beskrevet av Legemiddelverket som et “rekordår”, er vi spent på hvordan de vil omtale 2021 og 2022.
Vil covid-19-vaksinene også bli omtalt som en “katastrofe”?
Whitney Webb avslører makten før og nå
Av Marie Rørvik - 5. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/whitney-webb-avslorer-makten-for-og-na/
Av Marie Rørvik.
Whitney Webb er en 33 år gammel uavhengig journalist, forfatter og podcaster. Hun er fra Florida, men bor i Chile. I 2019 vant hun Serena Shim Award for kompromissløs integritet i journalistikken. I september 2022 ble boken «One Nation under Blackmail» lansert. Den har undertittel “The Sordid Union Between Intelligence and Crime that gave Rise to Jeffrey”. Den ble så omfattende at den er utgitt i to volum, hver på ca. 500 sider og skal være solid dokumentert.
Jeg skriver dette ut fra tre intervjuer jeg har hørt med W. Webb, det ene er med Glenn Beck. Han hevder at dette er det viktigste intervjuet han har hatt i sin lange karriere.
Bøkene går inn i det nesten hundre år gamle forholdet mellom både amerikansk og israelsk etterretning og hvordan de etter 2. verdenskrig kom i samarbeid med organisert kriminalitet. De utviklet en seksuell utpressingstaktikk for å vinne makt. Webb avslører i hvilken grad Epsteins aktiviteter ble statsstøttet gjennom en utforskning av hans etterretningsforbindelser.
Jeffrey Epstein infiltrerte alle sektorer med makt. Kontaktene hans var milliardærer, våpenhandlere, kunsthandlere, filmdirektører, journalister, politikere, kongelige, banker og Silicon Valley. Epstein hadde spesielle bånd til Bill og Hillary Clinton.
Mediene har fokusert på sex-affærene til Epstein. Webb har satt blikket på den økonomiske kriminaliteten han var involvert i fra 1970-årene. Han deltok i flere korrupsjonsnettverk samtidig, men mediene ble hindra fra å snakke om annet enn sex-forbrytelsene som skjedde fra 2000 – 2006. Toppfolk i Kongressen og Senatet kjente til hva Epstein drev med. En av strategiene hans var å få folks grusomme handlinger på tape eller å gi dem penger så han kunne styre dem.
Les artikler på steigan.no om Jeffrey Epstein
Webb vier en del oppmerksomhet til Ghislaine Maxwell sin far, Robert Maxwell. Han var involvert i mye og spilte en avgjørende rolle for å undergrave US National Security. Det ble tilrettelagt av statsmenn som Henry Kissinger og andre som favoriserte globalt styre. De vil ikke at USA skulle ha monopol på makt, mener Webb. Er Biden en god oppfølger?
Maxwell var en mediemogul med kontakt til både KGB, britisk og israelsk etterretning og et prosjekt kalt Iran Contra. Han flytta til New-York og brukte barna sine til å bygge et Kennedy-liknende dynasti. På 1980-tallet ble Jeffrey Epstein ofte sett på kontoret til R. Maxwell i England.
Webb: De har nå vendt seg fra strategiene til Epstein med seksuell utpressing til elektronisk utpressing. I flere 10–år har etterretningsorganisasjoner vært helt ute av kontroll og i symbiose med organisert kriminalitet. Utgangspunktet kunne være strategis nyttige for de det var satt til å tjene, men etter hvert ble det ikke troskap til annet enn å øke egen makt og økonomi, f.eks. China Gate i Clinton-administrasjonen. Epstein skal ha vært en mester i hvitvasking av penger for mektige folk.
Whitney Webb i samtale med Reiner Füllmich i 2021:
“Vi skal merke oss at det er de mest ubevisste folkene i verden som nå forsøker å lage en digital bevissthet med det de kaller AI. Det må gå galt. Å prøve å kopiere bevissthet, må skyldes stor arroganse. Til og med prøver de å gi inntrykk av at ingen kan rømme fra deres samfunnsforandringer.”
Les og se: Djevelen er i detaljene
WW er ettertrakta intervjuobjekt på frie mediekanaler. I tillegg til Glenn Beck og Reiner Füllmich har hun nylig blitt intervjua av Clayton Morris på Redacted, der de tar for seg hvordan dypstaten kontrollerer oss alle.
Vi lever i en ekstrem tid på mange måter. Kan Whitney Webb sin journalistikk få fart på nedbryting av den illegitime makten slik at realiteter kan få plass i mediene?
Om den tankekriminelle Kjartan Fløgstad
Av Jan Hårstad - 5. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/om-den-tankekriminelle-kjartan-flogstad/
Bokomtale av Jan Hårstad
Forfatteren Kjartan Fløgstad er snart 80 år og må vel regnes som en gamling. Nå har han da levert en ny roman som inneholder så mye ukorrekt tankekriminalitet at det minner om en opprørsk tyveåring.
La oss nå som en tankeeksperiment anta at en ungdom fra Haram hadde utgitt Habeas Corpus på et ukjent forlag under navnet Kjartan Fløgsnes. Hva ville da ha skjedd? Det lokale lensmanskontoret på Haram ville ha sendt to mann til en bekymringssamtale med unge Fløgnes og påpekt at sånn kan man ikke skrive om Norske politikere, EU-juss og Natos fredsbevarende innsatser. Nå må du gå i tenkeboksen, gut, før du havner under full PST-overvåkning 24 timer i døgnet.
Nå er jo allerede den gamle Fløgstad plassert på toppen av det norske og nordiske parnasset som en av samtidens sentrale diktere. De store avisene føler seg nok forpliktet til å skrive noen ord om Habeas Corpus også, sannsynligvis med den aller største motvilje.
Før jeg nå begir meg inn i boka må jeg komme med noen private meldinger. Jeg målte at jeg hadde 65 centimeter med Fløgstad-bøker i hyllene mine. Det sier seg selv at hans tenkning og kunst har hatt en stor påvirkningskraft på meg som er jevngammel. Den innflytelsen var såpass stor at jeg rett og slett i en periode sluttet å lese Fløgstad. Det medfører at jeg ikke kjenner hans siste bøker.Det måtte bare bli sånn.
Når jeg da gikk til innkjøp av Habeas Corpus var det ikke minst for at jeg var nysgjerrig etter å få vite hvor Fløgstad befant seg etter at SV var blitt et jublende Nato-parti. Ville Fløgstad blitt med Stein Ørnhøi og andre i SV-prominensen i det samme sluket? Tvert imot. Den aktuelle SV-anskuelsen blir smadret i Habeas Corpus uten at SV er nevnt med et ord.
Så til boken. Det handler da om livsløpet til en håndfull mennesker fra ymse land. Disse livsløpene er da som tråder i en vev som blir borte for så å dukke opp i andre mønstre. En kan si det slik at som romanteknisk fortellergrep er dette i seg selv nybrottsarbeid. Og da beveger gamlingen Fløgstad seg rundt på verdenskartet som om han skulle ha det i bukselomma: Kongo, Argentina, Tyskland, Finnmark, Vestlandet, Dokka, Chile og Finland. Geografien spiller overhodet ingen rolle: personene fotfølges både gjennom samtidshistorien globalt for det er da det sentrale temaet i boka:
Hva slags tankekulturer seiler det globalistiske prosjektet på?
Nazismens rettsoppfatninger er noe av et utgangspunkt. Her er det oppstart med personer som Carl Schmitt, Martin Heidegger og Ernst Jünger. Den eliten av NaziJurister som behersket SS og Statsapparatet under Hitler var svært unge, vanligvis under førti år. Det var fremdeles meget oppegående da krigen tok slutt og et hovedtema i boka er at man i Tyskland satte opp institusjoner som ombygget nazieliten til ledere av det tyske Wirtschaftswunder, alt fra Coca Cola til Porsche.
Men ikke nok med det: da Evita Peron hadde vært en drivkraft i det tysk-argentinske samarbeidet, fulgte tyske type rettsoppfatninger med på immigrasjonslasset og tok plass i justisbygningene i Buenos Aires og Santiago del Chile. Også innen juss om nødvendigheten av tortur.
Men det stopper ikke der: portrett av moderne norske karrierister viser til at også EU-korrekt juss er dypt påvirket av det nazistiske tankegodset, men det gjelder også norsk akademia for Prominente Rune Slagstad fikk da breie seg i Klassekampen med en dobbeltside om NaziJurist Carl Schmitt. Og budskapet var: her er det mye nyttig tankegods som venstresida bør se på.
Nå går det utmerket godt å lese Habeas Corpus som en artistisk språklig bragd og dristig Byggverk. Men den andre sida av boka er rett og slett forsøk på politisk historieskrivning for etterkrigstida og her er det mangt å legge til, mangt å kommentere. Satt på spissen er boka en slags Grunnsirkel i samtidsforståelse: en slags invitasjon til omfattende politisk-historiske debatter.
Derfor er min konklusjon til leserne her: kjøp boka og bli med på debatt om Fløgstads historiesyn. Jeg har mange saker på hjertet i den anledning og denne artikkelen betrakter jeg bare som en innledning til debatt om Habeas Corpus. Jeg kommer med mer.
Okke som: Gamlingen Fløgstad har kanskje skrevet sitt livs farligste og modigste roman. Et storverk som nok vil bli tiet i hjel under EU-Nato okkupasjonen av Norge. Og hvordan vil det gå med Fløgstad-fansen i Nato-SV? Her er det fare for mange avbestillinger. Det overlever han nok.
Han vil få nye fans.
De facto generalstreik i Storbritannia
Av red. PSt - 5. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/de-facto-generalstreik-i-storbritannia/
Streikebevegelsen i Storbritannia var svært omfattende i desember 2022, men alt tyder på at januar 2023 blir enda tøffere. Det er varslet så mange streiker at det kalles en «de facto generalstreik».
Kortvarige streiker påvirket alt fra jernbanetrafikk og Royal Mail-leveringer til NHS-sykepleiere, ambulansesjåfører og Border Force-operasjoner.
Etter omfattende arbeidskamper i juleperioden er streikene planlagt å fortsette inn i det nye året, og statsminister Rishi Sunak vil forberede harde nye lover for å begrense virkningene.
Fagforeningsledere har snakket om muligheten for koordinert aksjon, noe som øker potensialet for en de facto generalstreik i Storbritannia – her er alle nøkkeldatoene for arbeidskamper som er planlagt i januar 2023.
Når er det streiker i januar 2023?
Det er en rekke streiker som allerede er bekreftet for januar 2023, med en femdagers periode med jernbaneaksjoner og gjenopptakelse av NHS-streiker som involverer ambulansearbeidere og sjukepleiere.
(Her gjengir vi ganske enkelt oversikten oversikten fra msn på engelsk):
Tuesday 3 January
RMT members at Network Rail to launch fresh strikes.
Rural Payments Agency (RPA) staff will resume their walkout.
All PCS members at National Highways, working for the traffic officer service, will take action.
Wednesday 4 January
The DVSA driving examiners’ strike starts in London, the South East, south Wales and the South West.
Traffic officer service workers at National Highways will continue their walkout.
The RMT rail workers’ strike continues.
UK-wide National Highways strike continues.
RPA staff will continue their walkout.
London bus workers at Abellio to go on strike.
Thursday 5 January
Train workers at 15 operators with the Aslef union to stage a 24-hour walkout.
The DVSA strike continues in London, the South East, south Wales and the South West.
RPA staff will continue their walkout.
London bus workers at Abellio to go on strike.
Friday 6 January
RMT rail workers will stage another 48-hour strike.
National Highways workers to stage a two-day action in the East Midlands and the East of England.
The DVSA strike continues in London, the South East, south Wales and the South West.
RPA staff to continue their walkout.
Saturday 7 January
The RMT rail workers’ walkout continues.
National Highways workers will continue their strike in the East Midlands and the East of England.
The DVSA strike continues in London, the South East, south Wales and the South West.
Sunday 8 January
The DVSA strike continues in London, the South East, south Wales and the South West.
Monday 9 January
The DVSA strike continues in London, the South East, south Wales and the South West.
RPA staff to continue their walkout.
Tuesday 10 January
The Educational Institute of Scotland (EIS) union will stage a national strike in primary schools, special schools and early years sites.
The DVSA strike continues in London, the South East, south Wales and the South West.
RPA staff to continue their walkout.
London bus workers at Abellio to go on strike.
Wednesday 11 January
Unison members working for five ambulance services in England will stage a fresh walkout.
The GMB union, also representing ambulance staff, has now scheduled further strike action for this date.
EIS, joined by the Scottish Secondary Teachers’ Association, will stage another national strike in secondary schools and secondary special schools.
RPA staff will continue their walkout.
Thursday 12 January
Workers on London’s Elizabeth Line will go on strike.
London bus workers at Abellio will also stage industrial action.
RPA staff will continue their walkout.
Friday 13 January
RPA staff to continue their walkout.
Monday 16 January
EIS to stage a national strike for 16 consecutive days until February 2, which will see members in two local authorities strike each day.
London bus workers at Abellio will go on strike.
Wednesday 18 January
Royal College of Nursing (RCN) members in England will strike.
Thursday 19 January
London bus workers at Abellio will go on strike.
RCN members in England will continue their strike.
Monday 23 January
Unison members working for five ambulance services in England will stage another walkout.
Wednesday 25 January
London bus workers at Abellio will go on strike.
Thursday 26 January
London bus workers at Abellio will continue strike.