Nyhetsbrev steigan.no 05.01.2022
Dagens overskrifter:
Toppsjef i OneAmerica Insurance: – Dødsfall øker med 40 % blant mennesker i alderen 18–64
Har hviterusserne tillit til Lukasjenko?
Flere land fraråder trådløs teknologi i barnehager og skoler
17 milliarder skattekroner til terrorfinansiering i Syria
Vil forliket til Giuffre og Epstein ødelegge for saken mot prins Andrew?
Man må kunne forvente at slik grunnlovsstridig forebygging aldri mer vil finne sted
Juridisk hjertesukk ved årets start
NATOs historieforfalskere i norske medier
Toppsjef i OneAmerica Insurance: – Dødsfall øker med 40 % blant mennesker i alderen 18–64
Av red. PSt - 5. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/toppsjef-i-oneamerica-insurance-dodsfall-oker-med-40-blant-mennesker-i-alderen-18-64/
Lederen for det Indianapolis-baserte forsikringsselskapet OneAmerica sa at dødsraten er gått opp med sjokkerende 40 % fra nivåene før pandemien blant mennesker i arbeidsfør alder.
«Vi ser akkurat nå de høyeste dødsratene vi har sett i historien til denne virksomheten – ikke bare hos OneAmerica,» sa selskapets administrerende direktør Scott Davison under en online nyhetskonferanse denne uka. «Dataene er konsistente på tvers av alle aktører i denne bransjen.»
Dette skriver HeadlineUSA. Denne nyheten er også omtalt på Insurance-forums.com,
OneAmerica er et forsikringsselskap på 100 milliarder dollar som har hatt hovedkontor i Indianapolis siden 1877. Selskapet har cirka 2400 ansatte og selger livsforsikringer, inkludert gruppelivsforsikring til arbeidsgivere i staten.
Davison sa at økningen i dødsfall representerer «store, enorme tall», og at det ikke er eldre mennesker som dør, men «primært personer i arbeidsfør alder 18 til 64» som er ansatte i selskaper som har gruppelivsforsikringer gjennom OneAmerica.
«Og det vi så akkurat i tredje kvartal, vi ser det fortsette inn i fjerde kvartal, er at dødsraten er opp 40% over hva de var pre-pandemi,» sa han.
«Bare for å gi deg en ide om hvor ille det er, ville en tre-sigma eller en katastrofe på 200 år være 10% økning i forhold til pre-pandemi,» sa han. «Så 40% er bare uhørt.»
Davison var en av flere bedriftsledere som talte under den virtuelle nyhetskonferansen 30. desember som ble organisert av Indiana Chamber of Commerce.
De fleste av påstandene om dødsfall som sendes inn er ikke klassifisert som COVID-19-dødsfall, sa Davison.
Davison sammenliknet dette med det som i statistikken kalles en tre-sigma begivenhet. Det ville være en 200-års begivenhet, eller noe som det bare er en 0,003% sjanse for skal inntreffe. En 40% økning er så langt fra standardavviket at det kan kalles en seks-sigma begivenhet.
Hva er årsaken?
Det foreligger foreløpig ikke noen forsøk på vitenskapelig forklaring på disse voldsomt økende dødstallene blant folk i arbeidsfør alder i USA.
På den samme pressekonferansen der Davison talte sa Brian Tabor, presidenten for Indiana Hospital Association, at sjukehus over hele staten blir oversvømmet med pasienter «med mange forskjellige tilstander», og sa «dessverre har den gjennomsnittlige Hoosiers helse gått ned i løpet av pandemien.»
I en oppfølgingssamtale sa han at han ikke hadde noen oppsummering som viser hvorfor så mange mennesker i staten blir innlagt på sjukehus – for hvilke forhold eller plager. Men han sa at den ekstraordinært høye dødsraten som ble oppgitt av Davison samsvarte med det sykehusene i staten ser.
Så langt kan vi ikke se at denne dramatiske nyheten er omtalt i hovedstrømsmediene. Undersøkt 5. januar 2022 klokka 07.00.
Har hviterusserne tillit til Lukasjenko?
Av Bjørn Nistad - 5. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/har-hviterusserne-tillit-til-lukasjenko/
Fra presentasjonen av meningsmålinga i Hviterussland. Foto: Belta
Av Bjørn Nistad.
72,3 prosent av hviterusserne har tillit til president Aleksandr Lukasjenko ifølge en meningsmåling gjennomført i november–desember 2021 der over 10.000 hviterussere fra alle regioner og befolkningsgrupper – som en del av prosessen med å utarbeide en ny grunnlov – ble utspurt om en rekke politiske og sosiale spørsmål. Meningsmålingen ble utarbeidet av det hviterussiske analysesenteret EcooM i samarbeid med sosiologisk institutt ved det hviterussiske vitenskapsakademiet.
45,9 prosent av hviterusserne erklærte at de hadde tillit til presidenten, og 26,4 prosent at de hadde mer tillit enn mistillit. Bare 7,5 prosent oppgav at de ikke hadde tillit til presidenten, og 6,8 prosent at de hadde mer mistillit enn tillit. 13,4 prosent vegret seg for å svare eller hadde ikke noe svar.
Meningsmålingen viste at tilliten til Lukasjenko har økt med 5,8 prosentpoeng sammenliknet med en tilsvarende meningsmåling i 2020.
Etter presidenten er armeen den institusjon hviterusserne har mest tillit til (70, 6 prosent helt eller delvis tillit), etterfulgt av kirken (65,5 prosent helt eller delvis tillit). Også politiet, regjeringen og domstolene oppgir over 60 prosent at de har helt eller delvis tillit til. Bare parlamentet oppgir under 60 prosent at de har tillit til, nærmere bestemt 56,4 prosent helt eller delvis tillit.
Samtidig oppgir 58,7 prosent at de er for at det utarbeides en ny grunnlov, mens 17,5 prosent er mot.
36,6 prosent oppgir at de vil delta i en planlagt folkeavstemning om en ny grunnlov, mens 26,8 prosent oppgir at de trolig vil delta. 23,9 prosent oppgir at de ikke vil delta eller trolig ikke vil delta.
Meningsmålingen viser også hviterussernes politiske og sosiale preferanser og hvilke endringer av grunnloven de er tilhengere av.
67,8 prosent oppgir at de er tilhengere av å bevare grunnleggende sosiale rettigheter som helsevesen, pensjoner og offentlig utdanning. 39,1 prosent vil ha garantier for folks sikkerhet. Og 28 prosent vil ha mer rettigheter og frihet for borgerne.
5,2 prosent vil gi de politiske partiene større innflytelse. Og 4,4 prosent oppgir at de er for en liberalisering av politikk og samfunnsliv etter modell av EU.
Bare 6,9 prosent vil oppheve dødsstraffen.
De vestlige økonomiske sanksjonene mot Hviterussland oppgir nesten alle at de er mot. 71,3 prosent oppgir at de er helt eller delvis mot sanksjonene, mens bare 2,9 prosent helt eller delvis støtter dem.
19,1 prosent oppgir at de tror at de vestlige sanksjonene har til hensikt å sette folket opp mot presidenten. 17,9 prosent – å gjøre livet til hviterussere vanskeligere. Og 15,5 prosent – å gjøre Hviterussland mindre konkurransedyktig på verdensmarkedet. Bare 1,6 prosent oppgir at sanksjonene har til hensikt å gjøre livet til hviterussere bedre. Og 1,4 prosent – å gjøre Hviterussland uavhengig.
Når det gjelder forholdet til Russland, oppgir 40,8 prosent at de er for en union mellom Hviterussland og Russland basert på likeverdighet, mens 24,2 prosent oppgir at det ikke er nødvendig med en union, bare å ha et godt forhold til andre stater. Bare 6,4 prosent oppgir at de er for en full forening av Hviterussland og Russland i en felles stat, altså en likvidering av Hviterussland som stat.
Meningsmålingen – som med over 10 000 respondenter fra alle regioner og samfunnsgrupper må kunne betraktes som et uttrykk for hva hviterusserne mener – viser at tilliten til president Aleksandr Lukasjenko, statsapparatet og den bestående orden er høy. To av tre hviterussere har tillit til presidenten og dagens orden.
Meningsmålingen viser også at det overveldende flertall, ca 70 prosent, ønsker at Hviterussland skal være en sosialstat som garanterer befolkningen helse, pensjoner og utdanning, mens under 30 prosent ønsker mer rettigheter og frihet for borgerne.
Parlamentet er med litt over 50 prosent tillit den av statsinstitusjonene folk har minst tiltro til. Og bare ca 5 prosent vil gi de politiske partiene – som i dag knapt spiller noen rolle – mer makt.
Dette kan knapt oppfattes på en annen måte enn at folk ønsker en sterkt leder og en sterk stat som kan beskytte dem og garantere for sosial rettferdighet, og at de derfor slutter opp om Lukasjenko og den bestående orden.
Oppslutningen om såkalte vestlige verdier – liberalisering av politikk og samfunnsliv etter modell av EU – er minimal, ca 5 prosent.
De vestlige sanksjonene mot Hviterussland er nesten alle mot, og de fleste mener at sanksjonene ikke bare har til hensikt å sette befolkningen opp mot presidenten, men også å skade og svekke Hviterussland.
At Lukasjenko har befestet sin makt som en følge av de vestlige sanksjonene kan det være liten tvil om.
Hviterussernes syn på Russland er interessant. Nesten alle hviterussere er tilhengere av integrasjon og samarbeid mellom Hviterussland og Russland. Men nesten ingen – bare ca 5 prosent – er tilhengere av å innlemme Hviterussland i Russland. Grunnen til dette kan vanskelig være noen annen enn at de fleste hviterussere frykter at en innlemmelse i det hyperkapitalistiske Russland vil bety slutten på sosial- og likhetsstaten som har blitt bygd opp under Lukasjenko.
Det er ingen historiske, kulturelle eller språklige grunner til at Hviterussland skal være en egen stat atskilt fra Russland. Det eneste grunnlaget for en hviterussisk stat atskilt fra Russland er at Hviterussland har et annet økonomisk og sosialt system enn Russland.
Men vil det fremdeles være et grunnlag for en egen hviterussisk stat i en situasjon der de vestlige landene ved sin aggresjon overfor Hviterussland – som toppet seg ved forsøket på å gjennomføre et statskupp i tilknytning til presidentvalget i 2020 – har drevet landet i armene på Putins Russland og fremtvunget en hviterussisk-russisk integrasjon på det kapitalistiske Russlands betingelser?
Et kapitalistisk Hviterussland ved siden av et kapitalistisk Russland er absurd og dømt til undergang.
Slik sett må Vestens aggresjon- og utpressingspolitikk overfor Hviterussland kunne karakteriseres som totalt mislykket. Den har ikke bare styrket Lukasjonkos posisjon, men også fjernet mye av grunnlaget for et selvstendig Hviterussland. En likvidering av Hviterussland og innlemmelse av landet i Den russiske føderasjon er på ingen måte urealistisk.
I en situasjon der over 70 prosent av hviterusserne slutter opp om Lukasjenko og den økonomiske og sosiale orden som har blitt skapt under hans år ved makten – mens bare ca 5 prosent erklærer seg som tilhengere av såkalte vestlige verdier – sier det seg selv at vestorienterte personer og partier aldri vil kunne komme til makten ved hjelp av stemmeseddelen.
Bare ved å ødelegge Hviterussland og å ruinere befolkningen – og dermed å legge forholdene til rette for et kupp eller en fargerevolusjon – kan Vesten håpe på å frembringe et regimeskifte i Hviterussland.
Men tilsynelatende klarer ikke de vestlige sanksjonene å ødelegge eller å destabilisere Hviterussland. Dels fordi det er vanskelig å ramme det halvsosialistiske Hviterussland ved hjelp av sanksjoner. Dels fordi Russland er sterkt nok til ikke bare selv å motstå vestlige sanksjoner, men også til å hjelpe Hviterussland. Dels fordi det i Hviterussland knapt finnes kulturelle eller språklige splittelser som kan brukes til å fremprovosere uro og opptøyer. Og dels fordi det knapt finnes noen oligarker som kan organisere og finansiere et kupp eller en fargerevolusjon i Hviterussland.
Les om forsøket på fargerevolusjon i tilknytning til presidentvalget i Hviterussland i 2020 her.
Les om en mislykket CIA-operasjon – som kan ha utløst det vestligstøttede forsøket på fargerevolusjon i Hviterussland i 2020 – her.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Den omtalte meningsmålinga er gjennomført av offisielle hviterussiske institusjoner.
Red.
Meningsmålinga til den sentrale britiske tenketanken Chatham House: Bare fire prosent av hviterusserne vil ha Norges kandidat som president
Flere land fraråder trådløs teknologi i barnehager og skoler
Av Ingrid Wreden Kåss - 5. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/flere-land-frarader-tradlos-teknologi-i-barnehager-og-skoler/
Av Ingrid Wreden Kåss. Bindersinitiativet.
Flere land har innført lover som forbyr trådløs teknologi i barnehager, og som begrenser eller forbyr bruk av WiFi i barneskoler. De frykter barna utsettes for helserisiko og kan ta skade av strålingen. I Norge benyttes trådløs teknologi stadig mer av de yngste.
Mange småbarn er fortrolige med nettbrett, smarttelefoner og pc-er lenge før de kan lese og skrive – og noen til og med før de kan snakke rent. Stadig mer av barndommen – og av livet – tilbringes sittende foran en skjerm. På svært kort tid er digital teknologi blitt en selvfølgelig del av barnas hverdag, både hjemme, i skolen og i barnehagen.
Det har ikke skortet på advarsler: Fysioterapeuter har uttrykt bekymring vedrørende stillesitting og sittestilling. Barnepsykologer og andre fagfolk har stått fram i media og hevdet at all skjermtiden ikke er bra for barnas psykiske helse og kan hemme utviklingen av sosiale evner, særlig hos de minste. Noen har dessuten pekt på at visse typer spill og sosiale medier kan være avhengighetsskapende på en måte barn ikke er i stand til å takle. Avhengigheten som skapes hos enkelte barn, er så sterk at den kan sammenliknes med rusmidler ingen ville tenke på å gi til mindreårige, har det blitt hevdet.
Men hva med selve strålingen fra teknologien? Kan den virkelig være en helserisiko, slik enkelte land synes å mene?
Vi blir fortalt av myndighetene her hjemme at teknologien er trygg. Så hvorfor er ikke alle andre lands myndigheter enige? Hvorfor innfører noen land forsiktighetstiltak i skoler og barnehager, mens land som Norge går motsatt vei?
Et dypt splittet fagfelt
Noe av svaret ligger i at fagfeltet er dypt splittet i to i synet på hvilke strålenivåer som er skadelige. Det norske strålevernet har valgt – gjennom strålevernforskriften – å basere sin strålevernpolitikk på anbefalingene fra en privat tyskregistrert stiftelse (ICNIRP), samt et lite miljø av forskere knyttet til denne stiftelsen. Disse forskerne hevder at bare stråling som er sterk nok til å gi oppvarmingsskader, er skadelig. Men ICNIRP er en kontroversiell organisasjon. Den er blitt kritisert for nære bånd til telekom- og forsvarsindustri, og for å i praksis fungere som en slags interesseorganisasjon for den bransjen den skal bidra til å regulere. Samt for å se bort fra resultatene i et klart flertall av publiserte studier gjennom flere tiår. I tillegg har ICNIRP-nettverket overraskende lite medisinsk og biologisk kompetanse blant sine forskere. Det samme gjelder ICNIRPS lille avlegger i Verdens helseorganisasjon (WHO), The International EMF Project. Dette er et tomannskontor som består av en antennespesialist og hennes sekretær. Kontoret ble stiftet av ICNIRPs første leder, som ifølge NRK – skjult gjennom en tredjepart – mottok penger til kontorets prosjekter fra telekom-bransjen. WHO-kontoret er fortsatt sterkt knyttet til ICNIRP-nettverket gjennom samarbeidsprosjekter.
Mange internasjonale stråleforskere er uenige i ICNIRP-forskernes konklusjoner, og mener forskningen klart viser at helseskader også oppstår langt under oppvarmingsnivå. De mener det nå er på høy tid å innføre føre-var-tiltak – som f.eks. å bruke kablede istedenfor trådløse løsninger, der det er mulig, for å redusere spesielt små barns eksponering for den pulsede mikrobølgestrålingen fra trådløs teknologi.
Det journalistiske gravenettverket Investigate Europe har avdekket at et stort antall publiserte studier konkluderer med klare funn av skadevirkninger fra eksponering for stråling fra trådløs teknologi, som mobilstråling og WiFi. Dette gjelder også på nivåer godt under de tillatte grenseverdiene. Eksempler på slike skadevirkninger er: oksidativt stress og DNA-skader, enkelte kreftformer, skader på fertilitet og reproduksjon, nervesystemskader og kognitive skadevirkninger. I tillegg er all stråling fra trådløs teknologi klassifisert av WHO som «mulig kreftfremkallende» for mennesker siden 2011.
De mange vitenskapelige funnene har utløst sterke advarsler fra en rekke erfarne stråleforskere og andre fagfolk, som mener at hverdagsstrålingen bør reduseres, og at spesielt barn, unge og gravide må beskyttes bedre. Disse forskerne ber også om at utrullingen av 5G stoppes, inntil man vet mer om helsevirkningene fra denne teknologien.
Offentlige ekspertutvalg advarer
De siste årene har også flere statlig oppnevnte ekspertgrupper kommet til at stråling fra trådløs teknologi utgjør en mulig helserisiko, etter å ha gjennomgått relevante studier:
Det statlige sveitsiske BERENIS-utvalget konkluderte nylig med at såkalt svake elektromagnetiske felt (EMF) – herunder samme type stråling som fra trådløs teknologi – kan føre til negative endringer i oksidant-balansen (oksidativt stress), og at dette potensielt kan føre til alvorlige helseskader hos barn og sårbare grupper. Utvalget slår fast at majoriteten av studiene finner at eksponeringen for svake elektromagnetiske felt er knyttet til betydelig grad av oksidativt stress.
Et offentlig fransk ekspertutvalg (ANSES) har vist til mulige skadevirkninger på barns kognitive og mentale helse, basert på funn i flere studier. De anbefalte bl.a. at barns eksponering for mobiltelefoni reduseres.
Stadig flere land har i løpet av de siste ti årene begynt å ta advarslene på alvor.
Under følger noen eksempler på land som har innført føre-var-tiltak for å beskytte barn mot mistenkt risiko for skadevirkninger:
Frankrike
I Frankrike er det vedtatt forbud mot WiFi i barnehager med småbarnsavdelinger og tilsvarende institusjoner for de minste barna. På offentlige barneskoler skal WiFi kun brukes når det er pedagogisk begrunnet, og det trådløse nettet skal ellers være avslått. Det anbefales å bruke kablet nett framfor WiFi der det er mulig. Bruk av smarttelefoner er forbudt for både lærere og elever i offentlige barne- og ungdomsskoler. Dette gjelder hele skolens område, både inne og ute.
Frankrike har tidligere hatt offentlige kampanjer med informasjon om hvordan man reduserer eksponeringen for stråling fra mobiltelefoner. Fra 2019 anbefaler landets helsemyndigheter dessuten gravide og tenåringer å holde mobilen unna magen og reproduktive organer.
Kypros
Kypros forbyr bruk av WiFi både i offentlige barnehager og i klasserommene på landets offentlige barneskoler. Under korona ble det gitt en offentlig anbefaling om å la barna bruke kablet internett – istedenfor WiFi – til hjemmeskole, og å slå av WiFi og mobildata. De har også gjennomført statlig finansierte informasjonskampanjer som skal lære folk å redusere eksponeringen for stråling fra trådløs teknologi i hverdagen, og beskytte spesielt barna mot stråling fra både mobiltelefoni og WiFi. De har også hatt en kampanje for å lære gravide å beskytte fostrene sine mot stråling fra all trådløs teknologi.
Også minst ett kypriotisk sykehus har innført strålingsreduserende tiltak – der har de fjernet WiFi fra barneavdelinger og også forbudt bruk av mobiltelefoner på disse.
Belgia
Belgia har (i likhet med flere andre land) langt lavere grenseverdier for stråling enn Norge. Brussel nektet i 2019 å heve grenseverdiene for å legge til rette for 5G. I Ghent i Belgia er WiFi er forbudt i førskoler og barnehager.
Israel
Det israelske utdanningsdepartementet anbefaler bruk av kablet nett istedenfor WiFi i skolen. I følge retningslinjene er trådløs teknologi forbudt i barnehager og førskoler. Det er også anbefalt at bruk av internett generelt begrenses i småskolen. Bruk av mobiltelefoner er forbudt i skoletiden, både for elever, lærere og annen stab. Disse reglene og anbefalingene blir imidlertid ikke alltid fulgt i praksis.
Russland
Russland har de siste årene innført en rekke føre-var-lover og anbefalinger for å redusere barns bruk av trådløs og digital teknologi i skolen.
Blant annet anbefalte russiske helsemyndigheter senest i 2020 landets barneskoler å unngå bruk av trådløs teknologi (som WiFi) i småskolen. Russland har også forbudt all bruk av smarttelefoner til opplæringsformål for alle under 18 år, både i og utenfor skolens område. Verken lesing av pensum eller skolerelaterte informasjonssøk på nettet skal gjøres med smarttelefon, presiseres det, noe som også gjelder ved hjemmeskole under korona. Myndighetene anbefaler videre at det brukes lærebøker framfor internett ved hjemmeundervisning i barneskolen. Barn under 6 år skal ikke bruke skjermteknologi som en del av hjemmeundervisningen i det hele tatt. De understreker videre at barn mellom 6 og 12 år også generelt bør bruke skjermteknologi minst mulig, og uansett ikke tilbringe mer enn maksimalt 2 timer foran en skjerm i løpet av en dag, inkludert tv-titting. For elever mellom 12 og 18 år bør den samlede daglige skjermtiden, også inkludert tv-titting, ikke overskride 3,5-4 timer.
For alle elever under 18 som har fjernundervisning pga korona, anbefaler de russiske myndighetene kablet nett framfor WiFi ved bruk av digital teknologi i undervisningen. Der dette ikke lar seg gjennomføre, anbefaler de minst 5 meters avstand mellom ruteren og eleven. Ved fjernundervisning/hjemmeskole er som nevnt over bruk av smarttelefon forbudt, og nettbrett er kun tillatt som pedagogisk hjelpemiddel for elever over 15 år.
Russland og østblokklandene har en lengre tradisjon enn Vesten når det gjelder å forske på og anerkjenne helsevirkninger på strålenivåer langt under det som gir skadelig oppvarming. Av den grunn har både Russland og flere østeuropeiske land langt lavere grenseverdier enn for eksempel Norge og USA.
Bare tiden vil vise hvem som har rett. Imens deltar barna våre i det som kanskje kan betegnes som et storstilt folkehelseeksperiment.
Noen utvalgte referanser (se også lenkene i teksten for flere referanser):
Miljøorganisasjonen Environmental Health Trust – som ledes av epidemiologen Dr. Devra Davis – har en oversikt med lenker til artikler om andre lands lover og anbefalinger når det gjelder spesielt barn og stråling:
https://ehtrust.org/policy/international-policy-actions-on-wireless/
I følgende kildesamling fra Folkets strålevern (Kåss & Halmøy 2020), finnes det lenker til et utvalg relevante ekspertrapporter, uttalelser fra fagorganisasjoner, forskerappeller, forskerbrev, artikler, studier, databaser etc.:
https://www.folkets-stralevern.no/wp-content/pdf/Kildesamling-2020-10-24.pdf
Artikkel fra NRK Dokumentar om interessekonflikter i ICNIRP og WHO: (Børfjord, 2008) «Tre strålende menn»:
https://www.nrk.no/dokumentar/tre-stralende-menn-1.6231039
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Denne artikkelen er tidlligere publisert av Binders-initiativet.
Støtt Steigan.no og Mot Dag
17 milliarder skattekroner til terrorfinansiering i Syria
Av Eva Thomassen - 5. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/17-milliarder-skattekroner-til-terrorfinansiering-i-syria/
Hjelp til Riksrevisjonen når de skal granske bistanden «til Syria»
Av Eva Thomassen.
Riksrevisjonen har besluttet å granske hva 15 milliarder norske bistandskroner er brukt til i Syria for 2011- 2020. 2 milliarder er gitt for 2021. Totalt 17 milliarder. Det er FN, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktningehjelpen, Redd barna, Norwac, Leger uten grenser, Kirkens nødhjelps bruk av 15 milliarder bistandskroner som skal granskes.
Hvordan skal Riksrevisjonen få til det? De kan be bistandsorganisasjonene vise fram søknad om tilskudd til UD om bistand til Syria. De kan be UD komme med rapporter om at NGOene har brukt pengene i tråd med søknaden. Men, trenger man en gransking da? Det er jo bare å få NGOene og UD å fakse over hva 15 milliarder kroner har gått til.
Er det så enkelt? Nei! Hva vet vi om disse 15 milliarder bistandskronene? Syria får ikke bistand fra Norge fordi Syria er et fattig land. Syria får bistand på grunn av krig. Norge deltar i en amerikanskledet krig i Syria. Norge støtter en «revolusjon». Terrorister er «menneskerettighetsaktivister». Vi tror 15 milliarder kroner er brukt til denne kampen på vegne av det syriske folket. Edelt?
Løgner og hemmelighold
Nei. Vi er blitt presentert for løgner fra dag én om hva krigen mot Syria handler om. Faktum er at 15 milliarder kroner er gått til terrorfinansiering. Ikke til den syriske sivilbefolkningen. Jeg har skrevet en rekke artikler om dette helt tilbake til 2015 da jeg første gangen besøkte Syria. Så betent er dette at jeg som første «sivile» ble faktasjekket av faktisk.no i 2017. Min påstand var at bistandsorganisasjonene ikke kunne redegjøre for hvor milliarder av bistandskroner tok vegen og hvem sluttmottakeren var. Norske bistandsorganisasjoner har nemlig ikke egne ansatte i Syria. Det er for farlig. Det er farlig fordi bistanden gis i områder kontrollert av terrorgrupper. De bruker lokale partnere som samarbeider med terrorgrupper eller er deler av terrornettverk. Det er gjennom disse milliardene kanaliseres.
Kvittering
For å dokumentere at min påstand var feil la faktisk.no ved en rekke dokumentene mellom UD og NGOene som skulle torpedere mine påstander. I stedet bekreftet dokumentene at mine påstander var korrekte i 2017 og de står seg i 2022. NGOene kunne ikke bevise at pengene ikke havnet hos terrorgrupper. Hvorfor ikke? Det finnes ingen kvitteringer fra sluttmottakeren. Det holder ikke med rapporter.
Lokale partnere
Et spørsmål Riksrevisjonen bør stille bistandsorganisasjonene om er hvor de har funnet disse lokale partnerne? Regner med at de ikke har satt inn annonser i medlemsbladene? Heller ikke gjennom NAV. Det er krig i Syria. Hvordan finner man lokale partnere i områder som er så farlig at bistandsorganisasjonene ikke tør å være der. Derfor lokale partnere. Som skal jobbe i kompaniskap med terrorgrupper. Hvem fant dem og hvor? Neste spørsmål- hvordan er det mulig å stole på noen man ikke kjenner? Noen man gir milliarder av kroner til? Milliarder av kroner som må smugles inn i Syria. Gjennom grenseoverganger som er kontrollert av terrorgrupper.
Amnesti eller Idlib
Etter hvert som områder blir befridd får terrorister valget mellom å legge ned våpen og få amnesti eller ta bussen til Idlib. Norske bistandsorganisasjoner slår følge på bussen til Idlib sammen med terrorgruppene. Igjen er sivilbefolkningen, tonnevis av våpen, medisiner, medisinsk utstyr og torturkjellere i hovedkvarterene Al-Nusra, White Helmets og NGOer delte.
Ingen terrorister – ingen bistand
Ingen bistand var tiltenkt sivilbefolkningen. At sivile i områdene kontrollert av terrorgrupper trengte bistand ble brukt som et fikenblad så lenge terroristene oppholdt seg der. Våpen kom inn Syria sammen med bistanden. Vi er blitt lurt.
https://syrianews.cc/nato-rejects-reducing-number-of-border-crossings-for-al-qaeda-in-syria/
Lokale partnerne er kilden
Men, dersom Riksrevisjonen har gitt seg selv et mandat om å se forbi de offisielle begrunnelsene for hva 15 milliarder kroner er brukt til i Syria, må Riksrevisjonen granske de lokale partnerne bistandsorganisasjonene har kanalisert milliardene gjennom. Disse som NGOene hemmeligholder navnene på. Det er disse Riksrevisjonen må be om kvittering fra.
Hvorfor har Norge brukt skattepengene våre til terrorbistand?
Det sentrale spørsmålet er: Hvorfor Norge har bidratt med 17 milliarder skattekroner på krigen? Norge er den største giveren per capita i verden.
98% av den syriske befolkningen som bor i regjeringskontrollerte områder får ikke bistand. Dvs. over 13 millioner mennesker av en befolkning på 23 millioner. Når 6 millioner har flyktet fra Syria da er det ikke mange igjen som nyter godt av disse milliardene. Det betyr at det er 4 millioner mennesker som har fått 17 milliarder skattekroner i tillegg til 24 billioner euro fra EU og 11,3 billioner dollar fra USA.
EU og bistand til Syria
EU har gitt 24 billioner euro i «bistand til Syria»:
Having provided some €24 billion over the past decade, the European Union and its Member States remain the largest contributors to meeting the needs generated by the conflict. The Syrian people continue to have the full political and humanitarian support of the European Union, in the pursuit of a peaceful and sustainable future.
USA og bistand til Syria
USA har gitt 11,3 billioner dollar i «bistand».
Since the start of the crisis in 2012, the United States has provided more than $11.3 billion in humanitarian assistance to help Syrians in need, reflecting the steadfast commitment of the United States to providing lifesaving support to the people of Syria impacted by conflict both inside Syria and throughout the …
Dette handler ikke om humanitær bistand. Det handler om en skitten krig Norge er dypt involvert i. Det handler om løgner og krigsforbrytelser. Hadde det handlet om humanitet hadde vi fått høre bistandsorganisasjonene reagerer på alle forbrytelsene som blir begått i Syria, men det er helt stille.
Al-Kindi sykehuset i Aleppo 2013
Hadde det handlet om det syriske folket hadde man ikke vært taus om at terrorgruppa Al-Zinki i Øst-Aleppo sprengte det største og viktigste kreftsykehuset i Midtøsten med en bilbombe. Sykehuset var fylt med pasienter, helsearbeidere, forskere og leger. Soldatene som holdt vakt ved sykehuset ble tatt til fange og henrettet ved nakkeskudd.
Les også: Må Riksrevisjonen granske sin egen grav?
Vil forliket til Giuffre og Epstein ødelegge for saken mot prins Andrew?
Av Martin Langvad - 5. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/vil-forliket-til-giuffre-og-epstein-odelegge-for-saken-mot-prins-andrew/
Advokatene til prins Andrew forsøker å stanse det sivile søksmålet til Virginia Giuffre.
Av Martin Langvad.
Virginia Roberts Giuffre kom offentlig ut i 2011 og anklaget Epstein og Maxwell for å ha tvunget henne til å ha sex med kjente og mektige personer, blant annet prins Andrew. I 2008 hadde Jeffrey Epstein oppnådd en svært gunstig avtale med de lokale myndighetene i Florida. Mot å erklære seg skyldig i anklagen om å ha kjøpt sex fra en fjorten år gammel jente droppet Floridas sørlige rettssdistrikt de føderale anklagene mot Epstein, og avsluttet sin etterforskning. Straffen hans ble 13 måneder i fengsel. 12 timer om dagen seks dager i uka var han på «arbeidspermisjon». Avtalen ble holdt hemmelig for ofrene i første omgang, men to måneder etter Epstein slapp ut i juli 2009 ble avtalen kjent, og innen kort tid hadde minst et dusin anklagere startet sivile søksmål mot Epstein. Forlik ble inngått med mange av anklagerne, som ble tilbudt minimum 150.000 dollar. Et fond for å kompensere hans ofre hadde i august 2021 utbetalt 125 millioner dollar til 150 personer.
Nå viser det seg at Jane Doe 102 i Jane Doe 102 vs Jeffrey Epstein er Virginia Giuffre. I august 2021 opprettet hun et søksmål mot prins Andrew. I oktober ble forliksavtalen mellom Epstein og Giuffre frigjort til Andrews advokater, og på mandag ble den publisert. I går forsøkte advokatene å bruke avtalen som et av flere argument for å avvise saken mot klienten deres så fort som mulig, men dommeren virket ikke som han ble overbevist av argumentene. Dommeren sa at han snart vil avgjøre om saken skal avvises.
Punkt to i forliksavtalen innebærte at hun sa fra seg retten til å saksøke den andre parten:
«Virginia Roberts and her agent(s), attorney(s), predecessor(s), successor(s), heir(s), administrator(s), and/or assign(s) (hereinafter, “First Parties”), for and in consideration of the sum of Five Hundred Thousand Dollars ($500,000.00) and other valuable consideration, received from or on behalf of Jeffrey Epstein and his agent(s), attorney(s), predecessor(s), successor(s), heir(s),
administrator(s), assign(s) and/or employee(s) (hereinafter, “Second Parties’), the receipt
whereof is hereby acknowledged,
HEREBY remise, release, acquit, satisfy, and forever discharge the said Second
Parties and any other person or entity who could have been included as a potential
defendant (“Other Potential Defendants”) from all, and all manner of, action and actions of
Virginia Roberts, including State or Federal, cause and causes of action (common law or
statutory), suits, debts, dues, sums of money, accounts, reckonings, bonds, bills, specialties, covenants, contracts, controversies, agreements, promises, variances, trespasses, damages, judgments, executions, claims, and demands whatsoever in law or in equity for compensatory or punitive damages that said First Parties ever had or now have, or that any personal representative, successor, heir, or assign of said First Parties hereafter can, shall, or may have, against Jeffrey Epstein, or Other Potential Defendants for, upon, or by reason of any matter, cause, or thing whatsoever (whether known or unknown), from the beginning of the world to the day of this release.»
Les også: Ghislaine Maxwell ble funnet skyldig, men…
Alt tyder på at det juridiske apparatet vil styre langt unna de rike og mektige, og deres bakmenn.
I Epsteins nettverk fantes også mange finanstopper, bankmenn, mediefolk og skuespillere.
Epstein hadde tette bånd til Bill Clinton, som reiste på privatflyet «Lolita Express» 26 ganger. Epstein besøkte Bill Clinton 17 ganger i det hvite hus.
Les mer om Bill Clinton og Epstein her.
Epstein var også forretningspartner med Donald Trump, og Bill Gates over mange år.
U.S. Attorney for Floridas sørlige distrikt, Alexander Acosta, sa at da han lagde en no-plea deal med Jeffrey Epstein i 2007, som innebar veldig mild soning, fikk han beskjed om at Epstein var «above his paygrade» og at han tilhørte etteretningstjenestene.
Les: Bill Gates håpet at den pedofilidømte Epstein kunne hjelpe ham til å få Nobelprisen
Les: Gjeldsbrev avslører: Terje Rød-Larsen skyldte Jeffrey Epstein 130.000 dollar
LES: Kronprinsesse Mette-Marits forklaring om kontakten med Epstein holder ikke
Man må kunne forvente at slik grunnlovsstridig forebygging aldri mer vil finne sted
Av Carl Müller Frøland - 5. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/man-ma-kunne-forvente-at-slik-grunnlovsstridig-forebygging-aldri-mer-vil-finne-sted/
Nå bør POD foreta en kartlegging av det totale antallet tilfeller hvor politiet har oppsøkt enkeltpersoner i ytringsforebyggende øyemed.
Av Carl Müller Frøland, idéhistoriker.
Bjørn Vandvik, avdelingsdirektør i POD, svarer i Politiforum 27. desember på min kritikk av politiets forebyggingspraksis. Liksom politidirektøren før ham bekrefter Vandvik: «Politiet skal ikke gripe inn ovenfor enkeltmennesker eller organisasjoner for å forebygge straffbare ytringer alene.» Det er godt å høre. Men det er nettopp slike forebyggende inngrep politiet tidligere har foretatt.
Vandvik bemerker: «Politidirektoratet har i år utarbeidet nasjonale retningslinjer hvor de rettslige rammene for politiets forebyggende arbeid på dette feltet tydeliggjøres». Jeg antar dette er en henvisning til politiinspektør Kai Spurklands vurdering av de rettslige rammene for politiets forebyggingsvirksomhet. Spurklands notat ble ferdigstilt like før sommeren. Men politiets praksis har pågått siden 2016, kanskje enda litt lenger. Hvorfor tok det mange år før politiet utredet de rettslige rammene for praksisen?
Vandvik skriver: «Vi kan likevel ikke utelukke at det har forekommet eksempler på at politiet har trådt feil i slike saker.»
Faktum er at dette har forekommet en rekke ganger, noe en serie medieoppslag opp gjennom årene vitner om. Jeg skal nevnte tre eksempler for å konkretisere hva det er tale om.
LES OGSÅ: Hvorfor stanses ikke politiets grunnlovsbrudd?
I februar 2016 fortalte Robin Johnsen, den gang lensmann i Indre Salten i Nordland, hvordan politiet forholdt seg til personer politiet mente hadde truet med eller oppfordret til vold mot asylsøkere. Johnsen uttalte til NRK: «Når uniformert politi kommer hjem så markerer det alvor og tyngde. De fleste føler dette som litt voldsomt.» Han ble også sitert på dette: «Erfaringen til nå viser at folk modererer seg etter at vi har vært på døra. Flere skjønner alvoret. Dette viser at det har en forebyggende effekt.» Hvis politiet mente de sto overfor trusler om eller oppfordringer til straffbare handlinger, kunne (og burde) de tatt ut anmeldelse og fått det politijuridisk vurdert. Ved å drive oppsøkende forebygging, slik lensmannen beskrev, brøt politiet selv loven.
I juni i år fikk en Torbjørn Mork Oftedal i Gjesdal i Rogaland en telefon fra en politimann som spurte om han kunne komme hjem til førstnevnte, skriver avisen Gjesdalbuen. Oftedal sa det var greit og fikk så besøk av politimannen i uniform. Oftedal hadde ligget i langvarig offentlig strid om en turløype med ordføreren og flere lokalpolitikere, og forsto at dette var foranledningen til politibesøket. Oftedal fortalte at politimannen «la frem saken på en måte der det gikk frem at det var best om jeg unngikk å stille spørsmål til politikerne om det ikke skulle bli en politisak ut av dette».
I etterkant kom bakgrunnen for politibesøket frem: «Formålet skal ha vært å forebygge eventuelle brudd på bestemmelsene om skremmende, hensynsløs og plagsom atferd i straffelovens paragraf 266.» Det bør også nevnes hva politimannen selv uttalte i sakens anledning: «Som politikontakt er min jobb å være til stede for innbyggerne og forebygge straffbare handlinger. Målet er at flest mulig saker skal kunne løses ved en dialog, og at man slipper store saker. Med andre ord var det ikke noe unormalt med denne visitten.» Det som her kalles «dialog», er i realiteten grunnlovsstridig opptreden. Men slik opptreden av politiet i Gjesdal har kanskje vært vanlig?
I september i år kunne en mann i Drammen fortelle om en spesiell telefonsamtale med politiet. Han ble oppringt, men tok ikke telefonen. Så kom en tekstmelding: «Hei , dette er fra politiet, vi ønsker at du ringer tilbake.» Som de fleste andre borgere i dette land ringte mannen tilbake. Dette fortalte han om samtalen: «Politibetjenten sa at det «bare var en bekymringssamtale», fordi jeg hadde vært aktiv på internett – og Kripos hadde fått «flere tips om meg». Jeg spurte om politiet kunne konkretisere hva disse «bekymringene» gikk ut på, om det gjaldt mine skriverier om vindmøller og klima, ulvedebatten – hvor jeg forsvarer ulven, eller innvandring. Han sa han ikke visste dette, men at han måtte ringe fordi Kripos hadde bedt ham om å gjøre det.» Mannen fikk ingen klarhet i hva som var grunnlaget for denne «bekymringssamtalen».
De tre eksemplene over viser hvor lenge politiets ytringsforebygging har vart, samt hvor geografisk utbredt den har vært. I alle disse tilfellene har politiet på ulike måter tatt kontakt med enkeltpersoner for å forebygge straffbare ytringer. Det kan være ytringer politiet mener er i strid med ulike bestemmelser i straffeloven, som § 183 om oppfordringer til straffbare handlinger, § 263 om trusler om straffbar adferd og § 266 om trakassering, som eksemplene over viser. Ofte søker politiet å forebygge brudd på § 185 om såkalt hatefulle ytringer. Slik oppsøkende forebyggingsvirksomhet er en form for forhåndskontroll, og det er altså forbudt etter Grunnloven § 100 fjerde ledd. Oppsiktsvekkende nok har hverken justisministeren eller Justisdepartementet erkjent dette. PODs ledelse synes imidlertid å innrømme at praksisen er i strid med Grunnloven. Da må man kunne forvente at slik grunnlovsstridig forebygging aldri mer vil finne sted i noe politidistrikt.
Vandvik skriver: «Politiet skal ikke oppsøke personer hjemme for å gjennomføre forebyggende samtaler, med mindre det er nødvendig for å avverge andre lovbrudd enn straffbare ytringer.» Voldshandlinger og visse «andre lovbrudd» bør politiet arbeide for å avverge, det er det lett å si seg enig i. Men «å avverge andre lovbrudd enn straffbare ytringer» må ikke brukes som påskudd for å forebygge nettopp ytringer. Det er helt avgjørende at politiet makter å skille mellom handlinger og ytringer, og at ytringer per se – straffbare eller ei – ikke blandes sammen med fenomener som «radikalisering» og voldelig ekstremisme.
Vandvik åpner for at politiet kan ha «trådt feil» i sitt forebyggingsarbeid. Både han og politidirektøren kunne her med fordel ha vært tydeligere. For det står fast at den ytringsforebyggende praksisen har pågått i årevis, uten at politiledelsen har satt foten ned for den. Hvor mange ganger har egentlig politiet «trådt feil», det vil si brutt Grunnloven?
Nå bør POD foreta en kartlegging av det totale antallet tilfeller hvor politiet har oppsøkt enkeltpersoner i ytringsforebyggende øyemed. Det fulle og hele omfanget må frem i lyset.
Denne artikkelen har vært publisert i Politiforum og gjengis her med forfatterens velvillige tillatelse.
Avdelingsdirektør Bjørn Vandvik har naturligvis tilsvarsrett hos oss.
Red.
Juridisk hjertesukk ved årets start
Av Alf Petter Høgberg - 5. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/juridisk-hjertesukk-ved-arets-start/
Av Alf Petter Høgberg, professor.
Starter året med et lite hjertesukk: det er rørende å se hvordan politikere, helsebyråkrater og journalister igjen og igjen forsøker å selge inn at vi snart får gode tider, bare vi isolerer oss gjennom den siste kneika. Det er dessverre lite som tyder på det, hverken på kort eller lang sikt. Og det er på tide å innrømme det: Vaksinen ble oversolgt som den store frelseren, og uforsvarlig mye ble satset på feil kort. Altså klassisk oversalg og underlevering. Vi går nå inn i en fase med flere parallelle utbrudd med ulike mutanter, og med vaksine som blir stadig dårligere mht. å forhindre smitte, både i møte med nye varianter og over tid i møte med gamle kjenninger. Kunnskapsgrunnlaget mht vaksinens begrensede Messiaseffekt blir stadig bedre. Og nå som bivirkningene for særlig unge blir stadig bedre kartlagt, er det heller ingen ting som tyder på at ungdommen ønsker seg en fremtid som boosterjunkies. En stor del av den voksne befolkning ser heller ikke for seg en fremtid som boosterjunkies med klippekort på vaksinen. Så hvor ligger da lysningen etter gjenåpningen? Uansett hvor mye man stenger ned, uansett hvor mange tiltak man innfører, så kommer smitten tilbake med friheten og livsgleden, med køene til utestedene, med flittige jordbærplukkere og blide sesongarbeidere, med overfylte gågater, auditorier, køer, dansegulv, barer og kinosaler. Så langt har oppskriften vært å ødelegge hverdagen til folk flest, sette livene på vent, og satse alt på en korttidsvirkende vaksine. I frykt for det som uansett kommer tilbake.
Folk kommer til å bli smittet igjen og igjen, folk vil bli syke, noen vil dø. Og det er ikke noen egentlig lysning, for ikke å snakke om løsning, hverken i 2022 eller 2023. Viruset blir ikke borte ved et mirakel, som Trump lovet verden. Det kommer tilbake og det er ingenting som tyder på immunitet i nær fremtid, kun en forbigående virkning i den første tiden etter vaksinasjon og booster nummer x. Og mens politikere, helsebyråkrater og journalister fornekter dette, ødelegger de språket på en måte som får Orwells liste over ord i Nytale til å fremstå som fantasiløse og plumpe. De politikerne som i går fornektet at det forelå nedstengning, snakker i dag om gjenåpning. Gjenåpning fra hva da? Og de som snakker om råd om ansamlinger i private hjem, legger til at man kan være maks 20 personer en gang i løpet av julen. Men «maks» angivelse av en anledning tilhører ikke det språk retningslinjer formuleres i. Og det publiseres «normativt bindene retningslinjer», uten at noen som har greie på normteori forstår hva dette er. Og det skrives forskrifter så kompliserte at antallet fortolkninger korresponderer ganske bra med antallet jussprofessorer som leser dem. Mange trodde for eksempel at det var en alminnelig nasjonal grense for hvor mange man kunne ha på fest, for det stod vitterlig i en paragraf. Bare synd at det fremgikk av en annen paragraf at fest i eget hus ikke var et arrangement med deltakerbegrensning i det hele tatt. Slik lurer man borgerne til å tro at loven går ut på noe annet enn den egentlig gjør. I et knipetak er kanskje ikke dette så farlig, men ganske alvorlig når tilstanden skal vare i årevis. Og listen over overtramp er lenger, mye lenger. Som Hans Petter Graver har påpekt i flere artikler i Morgenbladet, passer en gammel teori om dobbeltstaten godt på dagens situasjon: Man har en tilsynelatende rettsstat som opererer i henhold til vedtatte normer, men parallelt med den normativt styrte rettsstaten lever smittevernstaten, som på ingen måte lar grunnlovsbestemmelser, formålsbetetraktninger, forholdsmessighetsvurderinger, menneskerettigheter eller alminnelige krav til begrunnelse og transparens sette en stopper for sine overgrep.
Aldri før har vi i fredstid sett så mange eklatante angrep på grunnlov og lov fra offentlige myndigheter. Denne suverene holdning til lovverket kommer kanskje best til uttrykk i koronaforskriftens angivelse av smittevernloven nødrettsbestemmelse som et av flere stående grunnlag for forskriften. Smittevernlovens nødrettsbestemmelse gir eksplisitt hjemmel til å fravike eksisterende lover. Henvisningen til den ble tatt ut i september 2020, men satt tilbake i november 2020. Om dette skjedde som følge av kritikk av eksisterende bestemmelser eller under planlegging av nye, får vi ikke innsyn i. Jeg forstår heller ikke på hvilken måte nødrettsbestemmelsen i dag utgjør et grunnlag. Men smittevernstaten gjør som den vil, den handler. Og for smittevernstaten synes det å være én særlig parameter som er styrende for alle de beslutninger som treffes, nemlig den sørgelig svake sykehuskapasiteten vi over tid har skapt, og i særdeleshet intensivkapasiteten, som har blitt halvert siden 80-tallet. Altså en styrt rasering av landets helsetilbud. Her har politikere, «helsetopper» og økonomer dratt i trespann lenge, slik at beredskap og overkapasitet endelig er å anse som fremmedord ettersom de i en normalsituasjon innebærer tap. Nå har vi i praksis ingenting å gå på.
Ved 300 innlagte covidpasienter kneler Norges helsevesen, særlig når folk blir forkjølet i tillegg. Men lyspunkter skal selges inn daglig. Det presenteres som en god nyhet at Omikron er så smittsom (for den er ikke så farlig), og det presenteres som en god nyhet at vaksinen slutter å virke (for du kan få booster, og den virker i noen tid), og det er en god nyhet med overdødelighet (for det var underdødelighet før), og de inngripende tiltakene før jul ble presentert som en god nyhet (for slik skulle jula reddes), og også de harde tiltakene vi nå må gjennom i de neste måneder presenteres som en gladsak, for da kan vi leve mer normalt etterpå. Men bare for en stakket stund. Dette er en diabolsk dialektikk vi bare har sett begynnelsen på. Om jeg skal gi et råd, er det dette: Ta kontrollen og ansvaret for eget liv tilbake. Mye av det som presenteres som regler, er bare råd og retningslinjer, og selvsagt ikke alltid best for deg. Sett deg inn i hva du må følge og hva som bare er et råd, og kanskje bare et dårlig råd, og ta ansvar for din frihet deretter. Bare slik kan vi ta verden tilbake.
Alf Petter Høgberg er professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og skrev dette på sin Facebook-side. Vi gjengir teksten har med forfatterens velvillige tillatelse.
Red.
NATOs historieforfalskere i norske medier
Av Lars Birkelund - 5. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/natos-historieforfalskere-i-norske-medier/
«Si alle hva de gjerne hører – gå stille gjennom alle dører». Basert på en artikkel refusert av Vårt Land.
Emil André Erstad er en av de som har vist oss hva som skal til for å gjøre karriere i norske medier. I mars 2021 serverte han en løgnpakke av krigspropaganda mot Syria, tre dager etterpå fikk han fast jobb som kommentator for den ‘kristne’ dagsavisen Vårt Land. Og snart ble han en hyppig gjest i NRKs Dagsnytt 18, blant annet som valgkommentator under stortingsvalget i september 2021.
29. desember kom han med lignende propaganda mot Russland, der han oppfordrer til å «gå hardare til verks mot Putins russiske regime». Og middelet bør være mer av det som ikke virker på et så stort land: sanksjoner, samt å stanse godkjenningsprosessen av gassrørledningen Nord Stream 2. Den har kostet anslagsvis 100 milliarder kroner å bygge, men skal altså ikke skal brukes hvis Erstad og andre russofober får det som de vil.
Dette ønsker han altså i en situasjon der NATO allerede i mer enn 20 år så og si har presset kniven stadig tettere mot Russlands strupe. Erstad er rett og slett ikke i stand til å se saken fra Russlands side og skjønner derfor ikke at NATO-utvidelsene er et eksistensielt spørsmål for Russland. Mennesker som mangler den type empati og aviser som tillater at sånne som han boltrer seg i sine spalter er farlige for verdensfreden.
«Russarane oppfører seg som om dei eig Ukraina», presterer Erstad å si, tydeligvis uvitende om at Joe Biden i sine memoarer skrøt av at han detaljstyrte Ukrainas president Poroshenko da han var visepresident for Obama. Skulle Biden liksom ha mindre kontroll over Ukraina nå som han er president?
Russland ønsker ikke å eie Ukraina, like lite nå som før det NATO-støttede kuppet i 2014, da NATO var med på å skaffe de nye russofobe ukrainske myndigheter som ønsker NATO-medlemskap. Russland ønsker kun at NATO holder sitt løfte om ikke å ekspandere østover, et løfte NATO har brudt FEMTEN ganger allerede.
Erstad insinuerer også at Russland starta krig mot Georgia i 2008. Den krigen var det Georgia som starta ved å angripe Sør-Osettia, en utbryterrepublikk fra Georgia. Og Georgias angrep var oppmuntret av at NATO ønsker Georgia som medlem. Derfor trodde daværende president Mikheil Saakasjvili etter alt å dømme at han ville få NATOs støtte til angrepet. Saakasjvili kom til makta i 2004 som følge av et statskupp, markedsført som en revolusjon, «Roserevolusjonen», støttet av blant andre USA. Saakasjvili ønsket å ta Georgia inn i NATO og EU, så vi trenger ikke å diskutere hvorfor det var maktpåliggende for USA (NATO og EU) å installere ham.
Ti russiske soldater ble drept da den overmodige Saakasjvili angrep Sør-Osettia (pr 4. januar 2022 sitter han i fengsel i Georgia etter først å ha blitt landsforvist). Soldatene var del av en flernasjonal fredsbevarende styrke som var utplassert der etter en krig tidlig på 90-tallet. Man kan alltids diskutere Russlands respons på det. Men for å gjøre en lang historie kort så gikk Russland inn i Georgia og «gjenoppretta ro og orden» etter 5 dager. Deretter trakk Russland seg ut.
«Ifølge en oversikt fra Norsk utenrikspolitisk Insitutt var det georgierne som startet krigen. Kampene varte en ukes tid, og russerne knuste den georgiske hæren» skrev Jan Espen Kruse i NRK.
Denne bakgrunnen mangler Erstad i det han kun skriver at Russland invaderte Georgia. Det er for så vidt ikke usant. Men det blir allikevel usant når han utelater hvordan krigen startet. På samme måte ser han sjølsagt bort fra de 15 elefantene i rommet, nemlig de 15 NATO-utvidelsene i strid med løfter fra 1990.
Vel tre måneder seinere, 29. oktober 2008, ble banditten Saakasjvili tatt imot på rød løper i Norge, av sjefen for de dårlige tidene, også kjent som Jens Stoltenberg.
Hvis Emil André Erstad tror på alt han skrev i denne artikkelen er jeg frista til å si at han er hjernevaska. Men til hell for han er han i så fall hjernevaska på en måte som skaper karrierer i USA og NATOs Norge. Så fortsetter han sånn kan han bli kringkastingssjef en dag, riktignok i skarp konkurranse med andre mediepapegøyer for NATO, krig og opprustning. Som Morten Myksvoll, Bergens Tidende. Dagsnytt 18 presterte i 2018 å invitere ham bare noen dager etter at han oppfordret Frankrike og USA til å bombe presidentpalasset i Damaskus.
Erstad smisker i sin artikkel for Norges krigerske utenriksminister Anniken Huitfeldt. Det er også et lurt karrieretrekk fra Erstad, som får meg til å minnes Jens Bjørneboes ti bud:
Ti bud til en ung mann som vil frem i verden
I
Det første bud er ganske lett:
De som er flest, har alltid rett.
II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.
III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.
IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.
VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)
VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.
VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)
IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen
taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)
X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
– men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
– én time forut for din tid!
Fra redaksjonen:
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Emil André Erstad er direkte angrepet i denne artikkelen, og har naturligvis rett til å få inn et tilsvar.
Red.