Nyhetsbrev steigan.no 04.12.2021
Dagens artikler:
Reis all kraft
Hvorfor er ikke FHI interessert i tidligbehandling mot covid-19?
Folk fryser og strømregningene går til himmels, men Støre nekter å føre sosialdemokratisk politikk
Takk til Mailchimp for at de prøvde å knekke oss
Hvem er Dr. Anthony Fauci?
Naturen
Et annet Glasgow-møte – People’s Summit for Climate Justice
Lært hjelpesløshet og moralsk tretthet – hva myndighetenes koronapolitikk gjør med psyken din
Reis all kraft
Av Geir Sundet - 4. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/reis-all-kraft/
Konflikten ved Norsk Hammerverk del 3
Av Geir Sundet.
Del 1 her Konflikten ved Norsk Hammerverk 1975-77 Del 2 her En einbeint helt
Ni mann som kjente hverandre gjennom et daglig fellesskap rundt fresing, sveising, truckkjøring, avfetting og lakkering, skulle nå holde ut med hverandre i en helt annen jobbhverdag under et voldsomt ytre press. Etter at Hammerverket hadde lyktes med å sparke alle som streiket og deretter fått i gang full produksjon var konfliktens økonomiske pressmiddel mot bedriften borte. Men det politiske presset var stort, full storm i kastene – i alle retninger.
Den første tiden utenfor bedriften følte vi oss som kasteballer mellom noen krefter som ville ødelegge oss, andre som ville hjelpe og råde oss, men med råd som gikk i motstridende retninger. Og vi sto uten inntekt. Medlemsmøtet i Jern og metall avdeling 25 hadde bevilga 5000 kroner, men det holdt ikke lenge for 9 familier når timelønna normalt lå på nær 30 kr. Vi trengte 10 000 i uka, hver uke, hvis vi skulle opprettholde lønna fra Hammerverket. Medlemsmøtet hadde også oppfordra fagforeningsklubbene i distriktet til å støtte oss med pengebevilgning og en to timers sympatistreik, uten å lykkes. Mange av arbeiderne på de store jern og metallbedriftene var lynende forbanna på Hammerverkets handlinger, og ikke minst hvordan de mest partitro Arbeiderpartifolkene oppførte seg mot arbeidskamerater.
Hold saka innenfor fagbevegelsen?
Rådet fra ledelsen i avdeling 25 var å holde saka innenfor fagbevegelsen. De sokna til SV, mens AKP anbefalte oss å søke støtte i hele folket. Heismontørene og Telefonsentralmontørene hadde nylig vært i «ulovlige tariffstridige konflikter». Rundt disse konfliktene var det bygd opp en støttebevegelsen med en rekke streikestøttekomiteer. Vi blei kontakta av faglige ledere fra SV som advarte oss og sa at Telefonsentralmontørene hadde vært svært misfornøyd med streikestøttekomiteene, som nesten hadde knekt streika deres. Lamma av tvil vedtok vi å avvente streikestøttekomiteene – som likevel samla inn penger og sendte til oss, betingelsesløst. Humøret svingte fra hundre til null og tilbake, alt etter som vi fikk inn positive eller negative meldinger og vedtak. Det tok flere uker før vi forsto at dette ikke holdt. Da hadde vi blant annet fått besøk av streikeleder Torstein Arnesen fra Telefonsentralmontørene, som sa at Streikestøttekomiteene hadde vært til god hjelp, og at slike rykter var oppspinn. Dette var fagligpolitisk uenighet med bakgrunn i partipolitiske motsetninger. Vi gikk deretter ut og oppfordra flest mulig til å delta i streikestøttekomiteer, et viktig og avgjørende vendepunkt i konflikten.
Tvers igjennom lov
Etter at vi havna i en posisjon hvor vi måtte gjennom rettsapparatet, trengte vi en dyktig advokat. Det fikk vi i Håkon Helle. Fru Finnesand sa under Byrettsforhandlingene at hun aldri hadde trodd på høyere makter, men skulle hun begynne å tro, måtte det være på advokat Helle. Men skal du vinne en rettssak med så kraftige innebygde klasseinteresser og politiske motsetninger, er lærdommen at man også trenger en opinion så sterk at retten vurderer en juridisk seier for arbeiderklassen som det beste for samfunnet, tross alt. Våpenet vårt var å vinne opinionen. Den politiske kampen handla om å få folkemeninga på vår side.
En streik må vokse i styrke, ellers dør den bort
Denne parolen hadde Heismontørene vedtatt. Men hvordan var det mulig å vokse i styrke for 9 arbeidere, oppsagt og utenfor bedriften sin, og uten spesiell erfaring i å føre politisk kamp? Vi satt oss som målsetting å gjøre saka kjent i hele landet, og samle så mye støtte som mulig.
Hvordan bygger man en opinion?
Vi oppfordra flest mulig til å delta i streikestøttekomiteer, og begynte å lage egne løpesedler og hvitbøker om hva saka dreide seg om. To Hvitbøker og rundt 10 løpesedler. Min jobb var å skrive utkast til de fleste, men hver setning og hvert ord blei behandla og bearbeida i samla flokk, slik at alle sto for innholdet. Vi skreiv brev til så mange fagforeninger, avdelinger og klubber vi klarte å få adresse til, og ba om støtte. Vi oppfordra partier, organisasjoner og enkeltpersoner til å støtte. Vi reiste rundt i hele landet og holdt møter der vi slapp til, både på bedrifter og i studentersamfunn, og ofte som gjester i lokale streikestøttekomiteer. Vi sto på stand, gikk i demonstrasjonstog, arrangerte streikestøttekonferanser. Det blei lagd klistermerke til å ha på jakka. Etter at en gjeng filmarbeidere med Sølve Skagen og Malte Wadman i spissen lagde filmen Stå På! reiste vi rundt og viste den.
Aksjonskontor i en kjeller
Dette var vår nye arbeidshverdag. Etter at Arbeiderpartiapparatet mobiliserte til ekstraordinært årsmøte i Avdeling 25 og med knapt flertall kasta styret og fratok SVerne makta, blei også vi kasta ut fra kontorlokalene. Deretter satt vi i kjellerstua til Tore Abrahamsen, truckføreren fra Vennesla. Med kontortid fra 9 til 16. Hvis vi ikke var på møter eller reise. Eller jobb. Vi klarte å skaffe noen jobber. Det ga penger i streikekassa, men ikke minst, vidunderlig mentalhygiene. Vi malte boligblokka hvor Arne og Borghild bodde, og vi brant stål for svigersønn til Arne. Han dreiv et lite firma som blant annet kjøpte opp skipsvrak som skulle deles opp i passelige biter for å kunne smeltes om i ovnene på Aduserverket i Sandnes. Det var god stemning når hele gjengen minus den som hadde telefonvakt på kontoret var på oppdrag med gassflasker og brennere.
AKP og Streikestøttekomiteene
Av partiene var det bare AKP som aktivt støtta streikestøttekomiteene, og initiativet til å danne dem kom derfra. Slike komiteer var primært mulig fordi det fantes et parti som så verdien i aktivister, i deltakelse, som prioriterte å organisere og mobilisere flest mulig folk til egen aktivitet. Også interndokumentene til AKP viser at de prioriterte dette arbeidet høyt*. Men det deltok også mange aktive SV medlemmer, og selvsagt folk uten partitilknytning. Folk skreiv seg på lister og ga faste økonomiske bidrag. En kuriositet var en samorgformann (leder av alle LO organiserte i et distrikt) fra Arbeiderpartiet som ga oss penger hver uke, på betingelse av at ingen fikk vite det.
Inge Dreggevik, og kanskje i enda større grad Arne Finnesand, utvikla seg til å bli ypperlige agitatorer, som fengsla tilhørerne på møter. Og de var det mange av. Sjøl har jeg notert at jeg var på 53 steder fra Tromsø til Stavanger. Inge var også i Finnmark, og den som reiste mest, men de aller fleste var på en eller flere turer.
Støtta vokste
Da konflikten var over, med dom i Høyesterett, hadde rundt 500 partier, fagforeninger og organisasjoner vedtatt støtte til de oppsagte Hammerverkarbeiderne, og parolene Nei til politiske oppsigelser – Forsvar streikeretten.
Antallet aktive streikestøttekomiteer var 115 på det meste, flere byer avholdt demonstrasjonstog, i Oslo var det 4500 i det ene toget. Fire fagforeninger og flere skole gikk til en times politisk streik mot byrettsdommen.
Prega for livet
Aksjoner som dette er kalt «en skole i krig», med belastninger for de involverte som ikke skal undervurderes, men også med lærdommer for resten av arbeiderklassen. Med dype daler, men sannelig også med høydepunkt og opplevelser man i ettertid er glad og stolt over å ha deltatt i. Hvor du på den ene sida fikk se klassesvik, feighet, løgnaktig oppførsel og hets på nært hold, men også opplevelser som gjorde ordet Solidaritet til noe annet enn en tom frase i en sang på et arbeiderpartimøte eller i et partiprogram.
Etter de første ukenes dype mismot over sviket fra faglige tillitsvalgte fra Arbeiderpartiet, og støtten fra fagbevegelsen som mange hadde trodd skulle være enda større, samt falske rykter og råd, husker jeg spesielt godt Arne Finnesands jubel etter vår første tur og møte arrangert av den støttebevegelsen vi så sterkt var blitt advart mot. «For et miljø. For en entusiasme. Dette er til og med bedre enn det vi hadde i Framfylkingen i min ungdom, langt bedre». Tilsammen blei det samla inn rundt en og en halv million kroner fra april 1975 til oktober 1977. Det tilsvarer rundt åtte millioner i 2021.
Klubbformenn på flere av de største lokale bedriftene støtta og oppmuntra oss – og et ungt studentpar ga oss barnetrygda si under hele konflikten. 15 avdelinger i Jern og Metall trossa forbundsledelsen og vedtok støtte – og en lokal tannlege ga oss gratis tannpleie. Vi fikk støtte fra 19 avdelinger i Norsk Kjemisk, et av Norges mest populære band, Vømmøl Spelemannslag spilte inn sang, og venner av Arvid Beck i aksjonsledelsen som dreiv trykkeri trykka løpesedlene gratis.
Det var ikke alltid de store og tunge vedtaka som gjorde størst inntrykk. Vi fikk tilsendt dikt, kunstverk og oppmuntringer fra hele landet. En av de mest rørende støttemarkeringene kom den første arbeidsløse jula fra Kim, Anita og Inger i Moss, som sendte 40 kroner og ba oss holde ut.
Nest gang, mer om media.
Fordypning
Vømmøl (Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken – Hammerverket):
Lenke til dokumenter om Hammerverksaka
https://www.pdf-arkivet.no/streik/
Faglig støtte til HammerverkarbeiderneAvdelinger i Jern og Metallarbeiderforbundet
Stavanger avd 25 Ålesund avd 31 Svelgen avd 32 Sandnes avd 44 Mandal avd 58 Kvinnherrad avd 64 Kristiansund avd 65 Kverneland avd 91 Skien avd 98 Hammerfest avd 110 Fevåg avd 208 Helle avd 37 Kristiansand avd 38 Botnfjordsøyra avd 175 Veløy avd 34
Andre avdelinger, klubber og foreninger
Hammerfest Faglige Samorg Klubben Elkem Rockwool Kristiansund Bygningsarbeiderforening avd 329 Klubben Ila og Lilleby Smelteverk Klubben Alfen & Gundersen AS Moss Klubben Norlytt, Notodden Klubben Anker Norsco AS Klubben Kverneland Fabrikker Klubben Bergen Jernstøperiet Tronsmo AS, Oslo Gruppa for klubb og Feltarbeidere i Bærum, Sosiale etaters forening avd 465 av NKF Tysso Elektrikkerforening avd 43 av NEKF Sentraladministrasjonens Tjenesemannslag avd 26 NTL avd 108 40 Styret i NTL avd Statistisk Sentralbyrå Norges lærerhøgskole NTL avd 108/30Avdelinger i Norsk Kjemisk Strømmen avd 160 Sauda avd 31 Odda avd 44 Brevik avd 46 Nordheimsund avd 53 Stavanger avd 57 Odda avd 61 Kragerø avd 87 Sandefjord avd 97 Skien avd 115 Stavanger avd 118 Farsund avd 121 Kongsvinger avd 127 Drøbak avd 145 Jessheim avd 1 Husnes avd 172 Drammen avd 74 Fjellhamar avd 83 Hokksund avd 171
Andre avdelinger, klubber og foreningerKlubben Moss Rosenberg Verft AS, Stavanger KlubbenLarvik Smelteverk Styret i NTL avd 212 Klubben A/S Nestle Findus Hammerfest Kringkastingens Landsforening Klubben Anker Batteri A/S. Horten Klubben Nyland Vest, Oslo Malesvennenes Forening Hammerfest lossearbeideres fagforening avd 36 LKAB Arbeiderforening Avd 2 25 av Norsk Transportarbeiderforbund Lista er kopiert fra en dårlig kopi av filmen Tvers igjennom lov. Den komplette lista inneholder en rekke flere partier og organisasjoner av forskjellig slag, tilsammen 500.
Hvorfor er ikke FHI interessert i tidligbehandling mot covid-19?
Av red. PSt - 4. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/hvorfor-er-ikke-fhi-interessert-i-tidligbehandling-mot-covid-19/
En leser spurte oss: Hva slags behandling får en pasient i Norge som får påvist covid-19? For å få et eksakt svar på dette spørsmålet kontaktet vi overlege og professor Preben Aavitsland i FHI og stilte ham følgende spørsmål:
Vi ønsker å vite hva dere anbefaler når det gjelder tidligbehandling av covid-19.
I mange land er det gjort gode erfaringer med tidligbehandling av covid-19. Kjenner dere til dette, og hva mener dere om det? Hvilke anbefalinger gir dere legene om tidligbehandling?
Til dette svarte Aavitsland i epost til oss:
Det finnes i dag ingen legemidler eller andre behandlinger som kan redusere faren for at en SARS-CoV-2-smittet person utvikler alvorlig forløp.
Vi har derfor heller ikke anbefalt noen slik behandling.
Et par nye legemidler, Paxlovid og Lagevria, er på vei og kan bli nyttige hos personer med risiko for alvorlig forløp, altså særlig de eldre.
Vennlig hilsen
Preben Aavitsland
Overlege, professorOmrådeledelsen for Smittevern, miljø og helse
Folkehelseinstituttet
Postboks 222 Skøyen, 0213 Oslo
Tlf: 21 07 70 00
Svaret er altså: FHI har ingen behandling å foreslå for nye covid-pasienter!
Til tross for at Japan og India og andre land, samt blant annet dr. Peter McCullough i Texas har gode erfaringer med tidlgbehandling av covid-19, har FHI ingenting å tilby norske pasienter. De må tydeligvis enten bli friske av seg sjøl eller vente til de blir så sjuke at de blir lagt inn på sjukehus.
Charlotte Haug: Jeg blir oppgitt
Vi spurte dr. Charlotte Haug om hva hun syntes om svaret fra Aavitsland. Hun er lege og forsker, tidligere redaktør i Tidsskriftet for Den norske legeforening.
Hun svarte:
Jeg blir oppgitt – av flere grunner. For det første, selvfølgelig, fordi helsemyndighetene nasjonalt og globalt er så lite nysgjerrige (i beste fall) på alt (bortsett fra vaksiner) som kan forebygge og behandle et alvorlig utfall av en virusinfeksjon. Men jeg blir også oppgitt over at de primærmedisinske og kliniske miljøene ikke klarer å samle seg tilstrekkelig til å gjøre noen systematiske undersøkelser av hva som virker «in real life». Det gir legemiddelselskapene (og medsammensvorne) utrolig lett match.
Kommentar: Uvitenhet, latskap eller underdanighet overfor vaksineindustrien?
Hva er det som får Norges fremste faginstans til å være så passiv, ja nærmest likegyldig overfor det de sier er den største helsetrusselen mot alle mennesker i Norge? Man skulle jo tro at de ville ha lett med lys og lykte natt og dag for å finne midler som kunne behandle pasientene tidlig og hindre at de utvikler alvorlig sjukdom. Men det gjør de tydeligvis ikke.
Vi tror ikke det kommer av uvitenhet eller latskap, men vi har FHI sterkt mistenkt for å danse etter vaskineindustrien pipe. Det er nemlig slik at vis det finnes behandling, så vil man kunne avblåse krisa og da er det heller ikke noe grunnlag for krisegodkjenning av eksperimentelle vaksiner. Og det ville være en trussel mot BigPharmas Big Profit.
Så får man heller risikere at folk blir alvorlig sjuke, og at den norske økonomien og norske arbeidsplasser går «åt skogen».
Det er klart vaksineindustrien er henrykt over dette, for hvis det finnes gode behandlingsmåter ville de miste svært mye av sitt høyst profitable marked.
Behandlingsmåtene finnes nemlig: Peter McCullough: Det gir gode resultater å behandle covid-19 tidlig
Les også: Hvorfor kastet man bort alt man hadde av pandemiplaner og gjorde 180 graders vending?
Folk fryser og strømregningene går til himmels, men Støre nekter å føre sosialdemokratisk politikk
Av Pål Steigan - 4. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/folk-fryser-og-stromregningene-gar-til-himmels-men-store-nekter-a-fore-sosialdemokratisk-politikk/
Det norske folket er i harnisk over de skyhøye strømregningene. Dette kan enkelt lese av tilslutninga til Facebook-gruppa Vi som krever billigere strøm. Forut for sendinga til NRK Debatten der strømprisene var hovedtema hadde gruppa ca. 219.000 medlemmer. Per 4. desember klokka 6.20 har de 348.000 medlemmer. Det er nesten like mange folk som de som stemte på Rødt og SV til sammen ved stortingsvalget, bortsett fra at protesten kommer fra alle partienes velgere.
Les: Debatten på NRK: Fagbevegelsen og Rødt mot regjeringas folkefiendtlige kraftpolitikk
Strømprisene i Norge er på rekordhøyt nivå og mange har problemer med å betale strømregningene. Men hva gjør regjeringa?
I første omgang: Absolutt ingenting!
Ingen nye pakker til strømkundene før jul fra Støre og Vedum: Statsminister Jonas Gahr Støre sier at det ikke blir noen utbetalinger til strømkundene før «over nyttår».
Men det er jo ingen heksekunst å løse dette problemet. Det Støre kunne ha gjort var å føre sosialdemokratisk politikk, slik den ble ført under hans forgjengere Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli. Stort vanskeligere er det ikke.
De høye prisene er villet politikk. Det er ikke naturlover som bestemmer beløpet på strømregninga. Det er økonomiske lover under den nyliberale epoken. Før var den et gode for folk. Energiloven, vedtatt i 1990, gjorde strøm til en vare på et marked.
Energikriser oppstår ikke. De organiseres av kraftbransjen.
Øyvind Andresen skriver på steigan.no:
«Det hvite gullet
Fossekrafta har vært grunnleggende for norsk industrireising og utbygging av det norske velferdssamfunnet. Norske naturressurser, som olje og vannkraft (og fisk), tilhører fellesskapet – det norske folket – og inntekter fra disse har vært grunnlaget for den norske velferdsstaten. Vannkraftverk er evigvarende pengemaskiner, skapt av en evig ressurs – regn/snø.
Konsesjonslovene er lover som ble vedtatt i 1906 og 1909 for å forhindre at utlendinger skulle kjøpe opp alle Norges naturressurser. Lovene gikk ut på at alle som skulle kjøpe en foss eller andre naturressurser måtte søke konsesjon eller tillatelse hos myndighetene. Dette gjaldt også norske selskaper.
Hjemfallsretten, som er en viktig del av konsesjonsretten, innebar at både kraftstasjonene og fossene etter noen tiår skulle havne på statens hånd ved konsesjonstidas utløp. Nå er alt dette satt i spill.»
De høye strømprisene er ingen naturlov
Erik Plahte skriver:
«Gjennomsnittlig døgnpris mandag [29. november] er over 2,5 kr/kWh før avgifter og nettleie. Inkludert avgifter er prisen på over 5,75 kroner i en enkelt time. Det nærmer seg fantasipriser», skriver Europower Energi. Nærmer seg? Hvem hadde fantasi til å forestille seg slike priser? De siste 10 åra har prisen i gjennomsnitt vært 43 øre pr kWt. Nå er den over 10 ganger så dyr. Hvorfor er strømmen så rådyr når det bare koster 30–40 øre pr kWt å produsere den?
Dette ekstremt markedsliberalistiske systemet er det AP sammen med høyrekreftene synes er det rette for norsk strømforsyning, kanskje den aller viktigste infrastrukturen vi har og som absolutt alle er avhengig av.
AP verken vil eller kan føre sosialdemokratisk politikk
Det var Arbeiderpartiet som skapte den solidariske og nasjonalt fornuftige elektrisitetspolitikken, som også har vært en forutsetning til at Norge har kunnet skape verdens mest miljøvennlige kraftkrevende industri.
Men det var også Arbeiderpartiet i samarbeid med Høyre som tok livet av denne politikken og innførte markedsliberalismen.
Seinere har de forankret denne politikken i EU gjennom EØS og Acer, så nå framstår dette som en tvang som kommer utenfra. Men i virkeligheten er det en hjemmeprodusert og reaksjonær politikk. Ap vil ikke foranre på dette, fordi de ikke lenger er et sosialdemokratisk, men et markedsliberalistisk parti.
De kan ikke forandre den, fordi deres lojalitet ikke lenger er overfor arbeidsfolk i Norge, men overfor norsk og internasjonal storkapital.
Det er ikke noe vanskelig å skape en strømpolitikk for vanlige folk
Det krever ikke mye hjernekapasitet å utforme en bedre strømforsyningspolitikk enn den vi har nå. Det er nesten bare å ta APs gamle politikk ut av skapet.
Rødt er det partiet som i størst grad peker på slike løsninger:
«Rødt jobber for en sosial og rettferdig energipolitikk. Det betyr blant annet å bruke den rene vannkrafta her hjemme, framfor å øke eksporten til det europeiske kraftmarkedet med undervannskabler.
Rødt vil:
Innføre et regulert to-prissystem, der vanlig forbruk er rimelig og luksusforbruk koster mer. Dette vil skåne folk flest for høye strømregninger, mens de som bruker altfor mye strøm må betale mer.
Begrense krafteksporten via kablene North Sea Link og NordLink, for å holde strømprisene nede og unngå at fyllingsgraden i vannmagasinene synker ytterligere – og sikre strømforsyning til egen industri.»
SV vil ha ny fattigkasse
Ikke en gang SV tør/vil gå inn for god gammeldags sosialdemokratisk strømpolitikk. De vil gi kontantstøtte til personer og familier som strever med strømregningen, sier SVs Lars Haltbrekken til NTB. Det er en ny form for fattigkasse. I et slikt skal noen finne fram til de verdig trengende, og så skal de aller nådigst få støtte.
Det sosialdemokratiske systemet tok et oppgjør med fattigkassesystemet og innførte generelle ordninger som skulle gjelde alle. Ingen skulle behøve å måtte stå med lua i handa.
En gang var dette det rådende systemet i Norge. Nå må det nærmest en revolusjon til for å innføre det som var sunt folkevett på femti- og sekstitallet.
Fagforeningsprotest
Fagforeningslederen Boye Ullmann skriver på Facebook:
Gjør klar faner og flagg 20 januar foran Stortinget – Fakkeltog og demonstrasjoner i hele Norge 15 februar. Nå stiller Industriaksjonen, LO avdelinger, mange fagforeninger etterhvert, vi håper på tilslutning fra forbund og Kanskje Stor LO(?) – andre organisasjoner – vi håper på bondeorganisasjoner fra bånn til topp (Norsk Bonde- og Småbrukarlaget, Norges Bondelag er invitert). Ta tilbake politisk kontroll over strømprisene!Vannkrafta er vår!
For å få tilbake strømprisene på et levelig og varig lavt nivå kreves det:
Sikre bærekraftig fyllingsgrad i våre vannmagasin
Stans i krafteksport ved lav fyllingsgrad.
Ut av Acer og EUs energiunion – fortsatt kraftsamarbeid med nabolandene våre.
Forutsigbare langsiktige kraftpriser for industri og landbruk samt toprissystem forhusholdninger.
PS: Det er ikke så farlig for politikerne med pendlerbolig. De får gratis strøm, spandert av det norske folk.
Dagbladet skriver:
I avtale for bruk av pendlerbolig står det tydelig spesifisert at strøm er inkludert, sammen med møbler, snømåking, gangvask, internett og telefon.
«Boligen stilles kostnadsfritt til disposisjon for deg, ferdig møblert inkludert strøm, oppvarming, trappe- og gangvask, måking, strøing. Utgifter til telefon, internett og tv-signaler dekkes, men ikke NRKs TV-lisens», heter det i avtalen.
Takk til Mailchimp for at de prøvde å knekke oss
Av Pål Steigan - 4. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/takk-til-mailchimp-for-at-de-provde-a-knekke-oss/
I slutten av august 2021 opplevde abonnentene på nyhetsbrevet vårt at de ikke fikk avisa klokka 8.00 som vanlig. Det skyldtes ikke oss. Avisa kom ut hver dag. Men vår daværende epostleverandør Mailchimp hadde bestemt seg for å blokkere oss fordi de ikke liker vårt politiske innhold.
Dette var opplagt et politisk angrep rettet mot det redaksjonelle innholdet i nettavisa steigan.no. Det var altså som om postverket eller DHL skulle stanse brev eller pakker fordi de misliker det politiske innholdet i dem.
Men vi skrev optimistisk:
Verken Mailchimp eller Facebook skal klare å knekke steigan.no. Sensur og blokade bare skjerper oss.
Og som abonnentene har sett, fikk vi rett. Avisa kommer hver dag. Mailchimp mislyktes i å blokkere oss.
Og hva mer er: De gjorde oss en tjeneste. Inntil da var vi prisgitt et amerikansk selskap som har skaffet seg noe nær et monopol på slike tjenester. Blokaden tvang oss til å tenke nytt. Vi studerte hva andre hadde gjort, og vi la for eksempel merke til at Greenwald som vet en ting eller to om undertrykking på nettet hadde flyttet sin blogg til substack, og det var et alternativ vi begynte å utforske.
Og det ble også vår løsning. Det ble litt «læring gjennom å gjøre det» til å begynne med. Men nå har vi full kontroll.
Dette nyhetsbrevet får abonnentene hver dag klokka 8.00 og har dermed dagens avis. Og ikke nok med det, som man kan se, kan man også bla seg tilbake til tidligere utgaver av avisa hvis det er noe spesielt man leter etter. Og hver utgave av avisa har en oversikt over titlene på dagens artikler. Det gjør det også lettere å orientere seg.
Markant økning i antallet abonnenter i november 2021
Tallet på abonnenter har ligget ganske flatt en god stund. Men i forbindelse med at Facebook nå også truer med å fjerne enhver som ytrer seg mot den diktatoriske koronapolitikken, har vi både oppfordret folk til å begynne å følge våre sider på MeWe og å bli abonnenter. Og da skvatt tallet på abonnenter rett til værs.
Takk for det og velkommen alle nye abonnenter. Det er hyggelig å ha dere i hus uten at Zuckerberg & co kan gjøre noe med det.
Potensialet er mye større. Vi har i dag 4.300 abonnenter. Men vi har over 13.000 følgere på Facebook og over 100.000 tilfeldige lesere. I november hadde vi over 2 millioner sidevisninger, og det uten reklamekampanjer. Vi overøses av godord og tips og ros til de grader at vi må begynne dagene med å minne oss sjøl om våre svakheter. Vi er svært takknemlige for det, og det tvinger oss til å skjerpe oss ytterligere.
På forsida av avisa finner dere denne lenken:
Men det betyr også at mange tusen flere kan bli abonnenter. Disse leserne finnes allerede. De må bare finne fram til vårt nyhetsbrev. Dobling? Tredobling? Mer? Ja, hvorfor ikke? steigan.no er blitt Norges fremste opposisjonsavis, og siden de andre mediene stort sett sier det samme, trenger man jo ei motvekt.
Også økte gaver. Denne avisa er 100% avhengig av lesernes støtte. Hver eneste krone vi bruker kommer fra gavmilde lesere. Mens avisa Klassekampen har 41,7 millioner i statsstøtte, har vi nøyaktig kroner 0. Dette er bra. Det skjerper oss. Vi må leve opp til lesernes forventninger. Og stadig flere lesere gir sine bidrag. Et engangsbeløp på Vipps eller et fast bidrag. Alt er velkomment. Avisa skal fortsatt være gratis, og vi skal ikke ha noen betalingsmur. Men vi blir ikke sterkere enn det lesernes bidrag gjør oss.
Så hvis du vil sørge for at steigan.no ikke bare kan komme ut hver dag, men også kan hevde seg enda mer, så gi gjerne et bidrag:
Så vi vil igjen rette en takk til Mailchimp. Deres angrepå på oss har lært oss til å bli bedre. Nå er vi under angrep fra Facebook. Fine greier! Det skal tvinge oss til å gjøre enda noen framskritt, og sammen med leserne vil vi finne plattformer og metoder som er mindre utsatt for angrepene fra Wall Street-baronene.
Les også: Et voldsomt byks framover for nettavisa steigan.no
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Hvem er Dr. Anthony Fauci?
Av Rolf S. Kevin - 4. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/hvem-er-dr-anthony-fauci/
Er Dr. Anthony Fauci den gullstandarden norsk helsepolitikk strekker seg etter?
Å dømme etter måten norske politikere og helsemyndigheter styrer Covid-tiltakene på ser det slik ut.
Av Rolf S. Kevin.
Han er legen som har styrt amerikansk helsepolitikk i flere tiår fra 1984 da han ble direktør for National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID), en institusjon tilknyttet National Institutes of Health (NIH). Fra denne posisjonen har han bygget sitt eget «sjeikdømme» og samlet enorm innflytelse i sine egne hender. Ikke bare over amerikansk helsepolitikk, men over verdens helsepolitikk. Han har vært og er sjefsrådgiver for fire presidenter, inklusive president Biden, og setter agendaen i FN organisasjonen Verdens Helseorganisasjon (WHO). Han omtales med mange betegnelser som for eksempel «Verdens doktor» og «J. Edgar Hoover i amerikansk helse» etc.
J. Edgar Hoovers ettermæle. Ikke noen flatterende sammenligning
J. Edgar Hoover var den første direktøren for Federal Bureau of Investigation (FBI). Han innehadde denne stillingen i hele 37 år til han døde 77 år gammel i 1972. Hoover er kreditert for å modernisere politimetoder som sentralisert fingeravtrykk register og vitenskapelige rettsmedisinske metoder. Han etablerte det som nå kalles Terrorist Screening Database som FBI fortsatt videreutvikler og bruker.
Etter sin død avdekket nærmere undersøkelser at han i hemmelighet misbrukte sin makt, gikk utover FBIs fullmakter, trakasserte politiske aktivister og bygget opp hemmelige arkiver over politiske ledere. På denne måten samlet han en skremmende makt til å true politikere og andre som kom i hans vei, inklusiv flere amerikanske presidenter. Ikke en flatterende sammenligning for Dr. Anthony Fauci, men som vi skal se en ganske presis sammenligning.
Kennedy-familiens kamp
I sin avskjedstale da President Dwight D. Eisenhower gikk av i 1961 advarte han det amerikanske folket om makten som var samlet i det han kalte «det militærindustrielle komplekset». Hvis den ikke ble temmet kunne den ødelegge det amerikanske demokratiet. Før han ble president var Eisenhower øverstkommanderende for de allierte styrkene som frigjorde Europa fra den annen verdenskrig. Han viste derfor hva han snakket om når det gjelder militærmaktens politiske innflytelse.
President John F. Kennedy som overtok presidentembetet etter Eisenhower tok opp kampen. I en tale kort før han ble drept i attentatet i Dallas 22. november 1963 sa han: «det er et komplott i dette landet som slavebinder alle menn, kvinner og barn. Før jeg forlater dette høye og noble embete vil jeg knuse dette komplottet».
President Kennedys bror, Robert Kennedy, var justisminister i hans administrasjon og deltok aktivt i arbeidet for å avsløre komplottet. Etter President Kennedys død gikk han av og startet valgkampen for å bli demokratenes presidentkandidat i 1968. Sentralt i hans valgkamp sto bekjempelsen av komplottet som presidentene Eisenhower og Kennedy hadde definert. Det var også temaet under taler i primærvalgkampen i California da han ble skutt og drept 5. juni 1968.
Juristen Robert F. Kennedy jr. har fortsatt sin fars og onkels kamp i rettssalen. I over 30 år og 400 rettsaker har han gått til felts mot mektige amerikanske bedrifter som forgifter amerikansk natur og amerikaneres helse. I 2016 etablerte han non-profit organisasjonen Children’s Health Defence. HHD har blant annet eksponert den giftige kvikksølvsubstansen thimerosal i vaksiner som årsak til sterk økning i autisme hos amerikanske barn.
Boken som avslører Dr. Anthony Fauci
Boken Robert F. Kennedy jr. (RFK) har skrevet om Anthony Fauci og hans samarbeid med Bill Gates og Big Pharma, er nettopp kommet ut.
The Real Anthony Fauci Bill Gates, Big Pharma, and the Global War on Democracy and Public Health
Boken er på 449 sider inndelt i 12 kapitler. Hvert kapitel avsluttes med en flere siders referanseliste. Den dokumenterer alle påstander han kommer med, noe som er å vente fra en trenet jurist med tiårs erfaringer fra rettssaker mot store selskaper med dype lommer til å hyre den fremste juridiske ekspertise som forsvarere.
«Factcheckers», presse og TV omtaler boken med ord som «Anti-vax, conspiracy theorist RFK Jr. is the dumbest Kennedy», her sitert fra New York Post. Når slike karakteristikker brukes kan man være ganske sikker på at boken forteller sannheten.
Utdrag fra kapittel 2 om profitt foran helse
I det følgende utdraget av kapitel 2 gir jeg en norsk stemme til det RFK skriver om hvordan Fauci har bygget sitt «helsesjeikdømme». Hans karriere startet ved å gi tillatelse til farmasiprodusenten Burroughs Wellcome, nå GlaxoSmithKline, til å kreve 10.000 USD årlig i vederlag for antiretro medisinen azidothymidine (AZT). Det til tross for at National Institute of Health (NIH) fullt ut hadde bekostet utviklingen, testingen og godkjenningen gjort av Fauci selv.
NIAID er gjort til datterselskap av farmasiindustrien
Dette ble starten på et offentlig-privat partnerskap med farmasiindustrien. Over årene har det omskapt den offentlige etaten han leder, NIAID, til et sømløst datterselskap til farmaindustrien. Forsvars- og statssikkerhet gjennom DARPA (Defence Advanced Research Project Agency) er også samarbeidsparter og økonomisk bidragsyter. Gjennom eierskap til flere tusen patenter på legemidler og vaksiner som NIAID utvikler sammen med forsvarsindustrien og farmasiselskapene, har Fauci skaffet sin organisasjon svære ekstramidler i tillegg til det statsfinansierte budsjettet. I kontrakter de offentlige ansatte tar for industrien legges overhead kostnader på 40, 50 og 60 %. Høye overhead kostnader øker prisen på de ferdige legemidler/vaksiner, som i sin tur øker royalty til NIAID og de andre myndighetsorganene og offentlig ansatte som eier patentene. De kan utgjøre så mye som 150.000 USD årlig på toppen av vanlig lønn.
Fauci disponerer omkring 8 milliarder USD årlig som er brukt til å oppnå dominans og kontroll av en lang rekke offentlige/halvoffentlige institusjoner som CDC (Center for Disease Control and Prevention), FDA (Food and Drug Administration), HHS (Health and Human Services agencies), NIH (National Institute of Health), DARPA, Det Hvite Hus, WHO (World Heath Organization) etc.
Et ensporet kvasiforskningsmiljø og utpreget fryktkultur
Under Faucis ledelse brukes brorparten av midlene til utvikling av patenterte legemidler som øker profitten til hans farmasivener i stedet for tiltak som vil bedre befolkningens helse. Bidrag gis til venner i farmasiselskapene, forskningssentre, universiteter, forskere og forskningsjournaler som er lojale til hans agenda. Fauci samarbeider tett med private stiftelser som Clinton Foundation, Bill og Melinda Gates Foundation, the Welcome Trust m.fl.
Han har systematisk brukt sin enorme makt til å nekte uavhengige forskere finansiering, til å intimidere dem og av-lisensiere og ruinere karrieren til leger og forskere som forsker frem ny kunnskap som ikke passer inn i det rådende farmasiparadigme. Omvendt belønnes de som tilpasser sine resultater som passer han og farmasiselskapene. Hans finansieringsstrategi prioriterer patenterings medisiner/vaksiner og saboterer ikke-lisensierte terapier, naturlige kosttilskudd og funksjonell integrert medisinsk praksis.
Dette regime har skapt en kultur der linjene mellom det offentliges regulerings- og kontrolloppgaver og næringslivets markedsførings- og profitt er flytende. Myndighetsorganene er overtatt av industrien og mye av helseforskningen er degenerert til kvasiforskning som produserer resultater etter hans og industriens ønsker og økonomiske behov. Systemet er gjennomkorrupt med utpreget fryktkultur. En sterkt medvirkende årsak er militariseringen og statssikkerhets perspektivet som har infisert helsesektoren. Forskere som er intervjuet av RFK forteller at de er delt i to leire. De som har latt seg slavebinde av lukrative private økonomiske fordeler og forskningsbidrag til sine institutter. De som er tro mot forskningens idealer om alltid å søke nye svar og har klart å bevare sin uavhengighet.
Nedkortet utprøving og hastegodkjenning
Dr. Fauci sørger for å sette sammen «uavhengige» ekspertgrupper av sine ca. 1300 akademiske lojalister i komiteer som skal lisensiere legemidler og vaksiner. Sammen med korrumperingen av de regulatoriske myndighetsorganene som godkjenner helseproduktene, har det gjort det mulig å kutte ut helt nødvendige deler av testregimet for godkjenning av nye vaksiner. Med standard testregime med dyreforsøk og langtidsstudier av virkninger på mennesker, tar utviklingen av nye vaksiner 10-15 år. De nye Covid bioterapiene ble midlertidig hastegodkjent etter bare noen måneders utvikling og hele prosessen er redusert til 2-3 år. Den essensielle langtidsutprøvingen på mennesker er tatt bort. I stedet har man startet utprøvingen direkte på store deler av verdens befolkning uten noen kunnskap om langtidsvirkningene på menneskers helse.
Virkningene på amerikaneres helse
Robert F. Kennedy jr. stiller spørsmålet om hva som ville ha hendt dersom Fauci i stedet for å prioritere profitt til farmasiselskapene, hadde brukt de uhyre pengesummene til å diagnostisere hva sykdommene skyldes og hva man kan gjøre for å bli friske? Undersøke sammenhengene mellom giftsprøyting med glyfosat, effekten av GMO i mat, aluminium og andre giftige stoffer i vaksiner på epidemien av nevrologiske sykdommer, på allergier og kreft?
Det som har skjedd i stedet er at Amerika har de høyeste helsekostnadene samtidig som landet har den sykeste befolkningen. I 1984 hadde 12,8 % av unge amerikanere allergier og kroniske autoimmune. Siden da har det skjedd en eksplosiv økning av disse sykdommer som rammer hele 54 % av ungdommen. Dette har skjedd mens antall vaksiner amerikanerne tar innen de er 18 år har økt fra 4-6 doser på 1960/70 tallet til i underkant av 100 doser nå. Nye vaksiner er stadig under utvikling og blir rutinemessig lagt til det obligatoriske vaksineprogrammet av CDC.
Faucis innflytelse på Corona-tiltakene i verden. Mange skades og dør av bioterapiene
I tospann med Bill Gates, verdens største vaksineinvestor, har Fauci diktert beslutningene i WHO om å erklære pandemi, at vaksiner er eneste løsning og at immunitet fra vaksiner er best for oppnåelse av flokkimmunitet. De har også definert og fått WHO til å anbefale de andre Covid-tiltakene som bruk av ansiktsmaske, PCR-test som diagnoseverktøy, nedstengning av samfunnet, spriting av hender, distansering og karantene, «vaksinepass» etc.
Det finnes overholde ingen fagfellevurdert forskning som viser at noen av disse tiltakene har smittestoppende/dempende effekt. Tvert om er det forskning som viser at flere er direkte skadelige og kontraproduktive. For eksempel fører maskebruk til forhøyet konsentrasjon av karbondioksid og redusert oksygeninnholdet i blodet. Begge deler gjør kroppens celler mindre effektive og derved mer utsatte for å bli smittet.
Samtidig er bruk av behandlingsprotokoller med velkjente og vel utprøvde medisiner som ivermekin, hydroksicloroqvin m.fl. i kombinasjon med sink og vitamin D, E og C, effektivt motarbeidet. Erfaringsopparbeidet kunnskap om virkningene av disse protokollene er sterkt motarbeidet med avvisning, latterliggjøring og direkte forbud. Leger som Dr. Vladimir Zelenko og Dr Peter McCullough med flere, har behandlet tusenvis av Corona-pasienter. Erfaringen er at de blir fortere friske, sykdomsforløpet blir mildere, ingen trenger innleggelse på sykehus og opp mot 100 % blir friske, selv eldre med underliggende sykdommer.
Mens undertrykking av effektiv og billig medisinsk behandling foregår, skal alle dyttes og tvinges til å te en, to, tre eller flere sprøyter med gen endrende bio-teknologier som ikke er langtidsutprøvd eller endelig godkjent. Skade- og dødstallene fra land verden rundt kommer i strie strømmer. De offisielle tallene fra Amerikanske VAER registret viser henholdsvis over 20.000 og over 900.000 rapporterte skader, mange av livstruende og varige karakter.
«Fullvaksinerte» blir syke, de smitter, de blir innlagt på sykehus og noen med underliggende sykdommer dør. Rapporter fra flere land med høy vaksinasjonsgrad som Israel, Singapore, UK viser at majoriteten av de som legges inn for Covid-sykdom er «fullvaksinerte».
Har norske politikere og helsemyndigheter latt seg overkjøre?
Norske politikere og helsetopper fortsetter å gjenta mantraet om at «vaksinen» er eneste utvei. Alle skal vaksineres, selv barn som sjelden blir veldig syke og hvor praktisk talt 100 % blir friske skal ta sprøyten.
Er det ikke da grunn til å spørre om de har mistet gangsynet, har latt seg overkjøre av Fauci og farmasilobbyen eller begge deler?
Hovedreferanse:
Robert F. Kennedy jr. The Real Anthony Fauci. Bill Gates, Big Pharma, and the Global war on Democracy and Public Health. Skyhorse Publishing 10 98 76 54 21
Flere referanser:
Dr. Vladimir Zelenko https://vladimirzelenkomd.com/treatment-protocol/
Dr.Peter MacCullough https://www.lifesitenews.com/news/covid-jabs-came-from-bioterrorism/ https://www.americaoutloud.com/author/dr-peter-mccullough/
America’s Frontline Doctors
https://americasfrontlinedoctors.org/
Technocracy News https://www.technocracy.news/johns-hopkins-u-s-death-rate-remains-normal-despite-covid-19/ https://www.technocracy.news/vaccines-fail-singapore-cases-rise-despite-80-vaccine-rate/
Naturen
Av Silje Molvær - 4. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/naturen/
Av Silje Molvær.
Så uendeligt heldige me e i 2021. Naturen har tross alt løge og bedratt oss mennesker igjønå heile vår historie. Me har gjort alt i vår makt for å spela på lag med naturen, men den har jobd mot oss alltid. Utspekulerte, som an e.
Takk gud for Pfizer og Moderna og AstraZeneca og resten av Big Pharma og alle verdens beslutningstakere og politikere. Og ikkje minst takk te media, for ein bukett dåkkår e! -Og takk te hvermansen: mannen i gadå; For UTEN dåkkårs evige dugnadsånd hadde nok naturen tatt knekken på oss te nå. Me har tross alt vært utrydda gang på gang på gang gjønå menneskehetens fartstid. Dødd og dødd og dødd, så lenge me har levd. Nei, naturen har fått styrt og bestemt altfor lenge. Men nå e det heldigtvis slutt på det der makkverket. Over og forbi, og godt e det.
Endeligt kan me legga skjebnen vår i hendene på pengesterke vaksinegiganter som bare vil oss så inderligt vel. Som samen med politikerfjes og konstant mediastrøm gir oss fasiten på ka me ska tenka og tro. Så me sleppe å forholda oss te frihet og sjølstendig tanke. Det der frihetsmaset e så uverdigt og langdrygt uansett. Eg e heilt klart evigt takknemlige. Virkelig. Ka ska me med naturen liksom? Naturen e ein enormt ødelegganes kraft, vett du. Det e sprøyter som skape liv: Medikamenter injisert, konsumert og ikkje minst implementert i menneskekroppen e veien å gå. At me någen gang før har trodd någe aent….Eg gir meg ende over og klaske neven i pannen.
Det besta for menneskehetens øvelevelse e at me slutte å tro heilt på naturen. Me må spisa merr syntetisk, genmodifisert mat. Me må drikka merr vann med merr fluor og klor. Me må sprøyta gift øvealt rundt oss sånn at insekter og småkryp dør, -og kem i sin beste vilje holde vel ut med den der fogglahaulingå i trenå og evige vingeflapringå? Direkte forstyrranes for sinnet og privatlivets fred, e det. Me må få ein slutt på dyreliv, gjerda det inne, og stenga det ner. Dyr e for testing av medikamenter og kosmetikk, adle vett jo det. Frihet e oppskrytt. Riv ner urskog og jungel. Kast merr søppel i havet, brug merr eingangsmasker. Og for all del: GÅ PÅ POLET!
Eg glede meg allerede te neste år. Forhåpentligtvis e me adle injiserte med trippeldose mRNA og sleppe å vær nær kverandre. E to meter egentlig nok avstand? Og eg håbe de avlyse julå 2022 allerede i juli. Skrur opp strømprisane og selge oljå te utlandet.
Eg ler så godt av det tullete begrepet flokkimmunitet, for kem vil strengt tatt ha någe med flokk å gjørr? Latterligt. Aleina, e det som gjelde. Klemming e någe av det farligste som finns. Og håndhilsing. Ha upersonlig sex istedet. Gjerna mens du chatte med någen på Facebooks Meta. Så sleppe du å involvera deg i det som foregår med den kroppen du e stuck i. Bare kobla fra. Håve fra kroppen. Bli ufordragelige. Få någen te å gje deg et verv så du kan få deg ein pendlerbolig. Husk å trø litt på andre, og då spesielt på barn og unge. De e så små ligavel, så de kler godt onnersiå av skoen din.
Me leve sanneligt i ei goe tid. Hadde bare snøen vært svarte nå, hadde det vært heilt perfekt. E det for møje å be om?
Et annet Glasgow-møte – People’s Summit for Climate Justice
Av Erik Plahte - 4. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/et-annet-glasgow-mote-peoples-summit-for-climate-justice/
Av Erik Plahte.
Etter klimatoppmøtet COP26 i Glasgow er verden stort sett like langt fra å se noen løsning på klimaproblemet som før. På de tidligere COP-møtene har verdens ledende politikere uttrykt hvor bekymra de er over klimaproblemet, satt temperaturmål som de ikke engang prøver å nå, lagt fram sine egne forpliktelser som de ikke overholder og kommet med løfter om økonomisk støtte til klimatiltak i fattige land som disse landene knapt har sett snurten av. COP26 skilte seg ikke fra de foregående.
Selv etter at landene ble enige på Paris-møtet i desember 2015 om å begrense temperaturstigninga til 1,5 °C over førindustrielt nivå, har klimaendringene fortsatt som før, slik at det nå er praktisk umulig å nå dette målet. Etter møtet i Glasgow, COP26 som er det 26. i rekka, er det fortsatt ingen enighet om hvor mye hvert enkelt land skal kutte eller hvor mye klimagasser hvert enkelt land maksimalt kan slippe ut og hvor raskt det skal skje. Forpliktelsene landene har tatt på seg, er ikke bindende. Flere av de oljeproduserende landene jobba intenst for å unngå forpliktelser og for å vanne ut vedtakene mest mulig. Mye av tida gikk med til å diskutere hvordan utslippene av klimagasser skal kunne kjøpes og selges og hvordan de skal bokføres – noe det knapt blir mindre utslipp av.
Stadig flere gjennomskuer dette spillet og ser at det først og fremst har til hensikt å gi inntrykk av at folk flest, velgerne, kan ta det med ro, stole på at politikerne tar seg av klimaproblemet – litt på overtid riktignok – og trygt gi dem fornya tillit ved neste valg. Møtene bygger også opp under den illusjonen som politikerne elsker – at klimaproblemet kan vurderes og løses uavhengig av alle de andre store problemene i verden: den økonomiske krisa, tallrike miljøkriser, rovdrift på naturen, minkende biomangfold, fattigdom og ulikhet, truende vannmangel og matmangel, fortsatt ubegrensa vekst og resssursbruk på en begrensa klode på grunn av kapitalens evige behov for profitt og vekst, et overdimensjonert globalt militærapparat som sluker tusentalls milliarder hvert år.
Så lenge dette fungerer, kan de «grønne» kapitalkreftene fortsette sin offensiv for å bruke klimakrisa som påskudd for å løse sine økonomiske kriseproblemer. Ved å definere naturen som naturkapital og naturressurser som økosystemtjenester kan de kjøpe seg kontrollen over den og høste ny profitt. Mye land må f.eks. bygges ned for å gi plass til millioner av vindturbiner som trengs for å kunne stenge ned alle fossile kraftverk, og mye ikke-fornybare ressurser vil gå med til å produsere dem. Slikt har de «grønne» kapitalkreftene tenkt å gjøre penger på.
People’s Summit for Climate Justice – Folkenes toppmøte for klimarettferdighet
Blant dem som har mista tilliten til hele denne rekka av feilslåtte klimamøter, finner vi People’s Summit for Climate Justice. Samtidig med COP26 arrangerte de The People’s Tribunal on the UNFCCC i Glasgow 7. november for å felle en «dom» over hele prosessen med klimatoppmøter. UNFCCC (United Nations Framework Convention on Climate Change), som blei signert av 154 land på det globale toppmøtet i Rio de Janeiro i 1962, er traktaten som FNs klimatoppmøter COP (Conference of the Parties) bygger på.
Folketribunalet anklagde UNFCCC for å ha svikta på seks punkter (lenke). UNFCCC har
ikke gått inn på de grunnleggende årsakene til klimaendringene
ikke gått inn på den globale sosiale og økonomiske ulikheten
ikke foreslått en egna klimafinansiering for at planeten og samfunnet skal overleve, inkludert rettighetene til framtidige generasjoner
ikke villet skape en vei fram mot en rettferdig omstilling
ikke villet regulere de store konsernene og unngå at de kupper UNFCCC-prosessen
ikke villet anerkjenne, fremme og beskytte loven om naturens rettigheter
Etter en omfattende høring konkluderte en jury på fem personer, en av dem den indiske historikeren og kommentatoren Vijay Prashad som leder The Tricontinental Institute for Social Research, med at «siden UNFCCC ikke har klart å stanse klimaendringene, har de fullstendig svikta verdens befolkning og alle [andre] arter som er avhengig av en sunn planet for å overleve. På grunn av denne hasardiøse passiviteten har det ikke lykkes å unngå en stigende global temperatur.»
Hele konklusjonen er for lang til å gjengis her, jeg tar bare med et par punkter.
UNFCCC har smidd et nært kompaniskap med de samme konsernene som har skapt klimakrisa. De har tillatt mektige regjeringer å true og underlegge seg fattige land, noe som med sikkerhet vil føre til elendighet og død for hundrevis av millioner i de fattigste områdene på Jorda i løpet av de nærmeste tiåra.
UNFCCC har nekta å demokratisere prosessen og lytte til dem som først og fremst rammes av krisa. De utviklede landene har forplikta seg til å bidra med 100 milliarder dollar per år til klimafondet, men har neglisjert sine egne forpliktelser og ikke betalt inn pengene.
Ni krav til FN-systemet
Juryen formulerte til slutt ni krav som kan sammenfattes slik:
Det diskrediterte og ikke-representative UNFCCC må bli oppløst i sin nåværende form og gjenoppbygd fra bunnen av. Et nytt folkestyrt globalt Klimaforum må først og fremst være demokratisk og sentrert omkring dem som bærer byrden av det miljømessige og klimamessige sammenbruddet.
De langvarig utviklede landene må fullt ut dekke kostnadene med å få slutt på karbonutslippene og betale den klimagjelden de skylder landene i det Globale Sør.
Illegale pengestrømmer må bli stansa og øyeblikkelig bli konfiskert for å finansiere klimatilpasninger og rettferdige omstillinger i tidligere koloniland. Disse illegale pengestrømmene fører til at 88,6 milliarder dollar blir stjålet fra Afrika hvert år, og bortimot 32 milliarder havner i skatteparadis.
De globale militærutgiftene – nesten 2000 milliarder dollar bare i 2020 – må bli konvertert til å finansiere tiltak for klimarettferdighet. På samme måte må giftig og illegitim gjeld hos fattige land bli avdekt og ettergitt.
En omdanna og representativ hovedforsamling i FN må innkalle til en spesiell sesjon om å betale for økologisk og klimamessig gjeld, kompensasjon knytta til slaveri og kolonialisme og den reproduktive gjelda til kvinner i det Globale Sør.
Land må ha rett til å beskytte seg mot at transnasjonale konsern bryter menneskerettighetene, og menneskerettighetene må ha forrang over handelstraktater og investeringer. Lokalsamfunn som står overfor konsern-drevne «utviklingsprosjekter», skal ha en fri og informert medbestemmelsesrett.
Hovedforsamlinga i FN må arrangere en egen sesjon om markedsliberalisering og markedsteknologier og granske omhyggelig de negative følgene disse har for landbruk, biodiversitet og økosystemer og hvordan de skaper og reproduserer krisa.
Hovedforsamlinga i FN må snarest gjennomføre en høring om the Universal Declaration of the Rights of Mother Earth.
Både bra og mangelfullt
Etter mitt syn er disse konklusjonene dels bra og dels mangelfulle. De er bra fordi de peker på at de ledende kapitalkreftene skaffer seg økende kontroll over FN-systemet. De går mot politikernes favorittsyn at klimakrisa kan vurderes og løses isolert, og understreker at det først og fremst er de fattige landene i Sør som rammes av krisene.
Men de er ikke skarpe nok når det gjelder sammenhengen mellom det kapitalistiske økonomiske systemet og de klima- og miljømessige, sosiale og økonomiske krisene. De slår ikke fast at det kreves et nytt økonomisk system som tar hensyn til de økologiske sammenhengene i naturen, som bryter med det økonomiske vekstkravet og som innretter all produksjon og all bruk av naturen på å tilfredsstille menneskelige behov og ikke økonomisk profitt. Og derfor kommer de heller ikke inn på det grunnleggende spørsmålet om Hvem: Hvem er det som vil være i stand til å drive gjennom så grunnleggende endringer, og hvilke motstandere er det de må kjempe mot?
Lært hjelpesløshet og moralsk tretthet – hva myndighetenes koronapolitikk gjør med psyken din
Av skribent - 4. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/laert-hjelpesloshet-og-moralsk-tretthet-hva-myndighetenes-koronapolitikk-gjor-med-psyken-din/
Av Enigma.
Det som begynner å bli interessant – er alle tilfeldighetene folk utsettes for. Segregeringspolitikken og de juridiske føringene kan være forskjellige i ulike provinser av ett og samme land uavhengig av smittetrykk. Mens man ser lette eller ingen tiltak i ett område – settes mennesker i konsentrasjonsleierer for tilsvarende «lovbrudd» et annet sted. Mange steder sanksjoneres befolkningen med trusler og bøter i 10.000 kroners klassen. Ikke minst blir spørsmål katagorisert som farlig tankegods hvor kun en begrenset, nærmest sekterisk, elite av medisinske yppersteprester er tilskrevet forstand. Man kan heller ikke unngå å registrere signalet om at servil føyelighet er av stor verdi dersom man ønsker minst mulig ubehag, inngripen og konsekvenser i tilværelsen.
Manglende forutsigbarhet: en rød tråd
Mitt inntrykk er at uforutsigbarheten er en metode for å fremkalle usikkerhet hos befolkningen. Følelsen av å ikke ha mulighet til å forutsi utfallet av en situasjon, at sanksjonene ikke er rasjonelt funderte samt at man i utgangspunktet ikke kjenner reglene man er pålagt å følge framstår som kjernen i korona-politikken. Man har ikke forutsetning til å forholde seg til de stadige nye innfallene og uforutsigbare overgreps-pulsene fra myndighetens side – gjerne presentert i form av spontant varslede pressekonferanser – preget av påtatt bekymring og ulne prognoser som koker ned til et forsøk på emosjonell rasjonalisering i form av slite-begrepet «bekymring».
Samtidens konsentrajonsleirer: brunt blod i Australia
Historiene fra Australia er som en blodkopi av et fascistisk regime ute av kontroll. Befolkningen utsettes for maktovergrep synonymt med tortur – totalt ugjenkjennelige for et demokrati – hvor den røde tråden i sanskjonene er absolutt mangel på forutsigbarhet.
Vitnemålet fra Hayley Hodgson. som var innsatt 14 dager i en av Australias korona-konsentrasjoinsleirer med negativ koronatest burde framprovosere frysninger selv hos mer systemvennlige og tillitsfulle sjeler. Dersom man kan fenglse befolkningen uten dom og basert på inkonsekvent og tilfeldig politikk – handler ikke dette lengre om helse – derimot er det en klar bevitnelse på at man lever i et diktatur.
Lært hjelpeløshet: psykopatens yndlingsvåpen
I psykologien er den beskrevne formen for uforutsigbarhet selve oppskriften på et fenomen kalt lært hjelpesløshet. Fordi all form for sosial læring er avhengig av gjenkjennelse av mønstere og spilleregler – opplever man en viss grad av mestring etterhvert som man lærer seg å identifisere ulike situasjoner. Gjenkjennelsen av de ulike situasjonen er selve kjernen i vår overlevelse. I naturen får man ytterst få sjanser til overlevelse dersom disse psykologiske overlevelsemekanismene ikke fungerer adekvat.
I samspill med omgivelsene – som rene psykologiske mekanimser – ser man gjerne uforutsigbarhet som nøklen til hvordan psykopater får taket på sine ofre. Spillereglene forandres stadig; den ene dagen medfører en gitt type adferd ingen konsekvenser, neste dag er rommet tykt av bebreidelser til tross for identisk adferd i utgangspunktet. Oftest er det snakk mindre mellommenneskelige «lovbrudd» – men også tilfeller der offeret blir møtt med komplett irrasjonelle bebreidelser og sanksjoner.
Passiviteten som oppstår i etterkant av å ha vært prisgitt slike relasjoner blir også et mønster. Et mønster hvor usikkerhet gjør at offeret velger en passiv strategi for å unngå ubehag eller mer alvorlig skade. I ytterste konsekvens blir offeret så presset at motreaksjonene blir av det mer radikale slaget – da vil psykopaten få anledning til å båssette offeret som «aggressiv, voldelig eller ustabil».
I større samfunnsstrukturer hvor overgrepsmodulatoren er systemet selv i form av manipulasjon og inkonsekvente regler – får myndighetene anledning til å sanksjonere ved for eksempel fengsel, påtvingelse av ufrivillig psykisk helsevern, eller konsentrasjonsleirer slik man nå ser i Australia. På generelt grunnlag handler slike sanksjoner nesten alltid om frihetsberøvelse – nettopp fordi dette er vår siste skanse som individ.
Det betyr selvsagt ikke at det finnes rasjonelle sanksjoner – der lovene var mulige å identifisere i utgangsounktet og hvor man naturligvis snakker om kalkulert risiko ved utøvelse av juridisk risikosport. Jeg sikter i denne relasjone til adferd der spillereglene er ulne og av en slik karakter at konsekvensene både er og kan oppfattes inkonsekvente, tilfeldige – og på dette grunnlaget urettferdige.
Om å leke katt og mus med befolkningens psyke
Nettopp slik framstår koronapolitikken. Man ser hvordan sanksjonene som påføres idividet og samfunnet som helhet ikke står i forhold til situasjonen. Myndighetene sanksjoner individet med tap av rettigheter dersom de velger å ikke delta i noe så alvorlig som et befolkningseksperiment relatert til eksperimentell genteknologi.
Befolkningen er ikke mindre forvirret med tanke på hva som er «loven» og hva som kun er «anbefalinger». Kun i løpet av denne uken har jeg fått henvendelse fra to personer som ikke ble kontaktet av det kommunale smittesporingsteamet der de hadde hatt kontakt med en koronapositiv person – derimot fikk de telefon fra den smittede – uten noen som helst informasjon omkring hvordan de skulle forholde seg. Forvirringen og usikkerheten var stor i begge tilfeller.
Ureglementert serieslurking av kaffen
På jobben er situasjonen den samme; kan man egentlig spise lunch med de andre – og i de tilfellene man kan – skal man da ta på seg munnbindet mellom hver tredje eller fjerde bit av brødskiva? Kan man få sparken for å bryte disse «anbefalingene» – eller er det egentlig «loven» jeg utfordrer når jeg passerer en kollega i korridoren uten munnbind eller drister med til å «serieslurke» av kaffen under morgen-rapporten?
I all sannhetn føler jeg ikke personlig på disse aspektene – sjefen der jeg arbeider er en rasjonell person og jeg er nokså sikker på at hun føler ubehag hva angår situsjonen. I sitt stille sinn – føler jeg intuitivt at hun ser hvor galt dette er – men hun har naturligvis ikke mulighet til å uttrykke dette. Derimot er jeg nokså sikker på at det finnes sjefer som ikke innehar slike kvaliteter – sjefer der de ansatte ikke lengre aner hva som er lov eller akseptabelt og hvor man legger seg om kvelden med et visst grad av ubehag: «Gjorde jeg noe galt i dag?» Alle disse snille og samvittighetsfulle menneskene som stadig går på akkord med sin egen psyke – vil etterhvert stå i fare for å utvikle moralsk tretthet og lært hjelpesløshet. Diagnoser langt mer epidemisk enn et virus hvis flerfoldige navn er som hentet ut fra ut fra en dårlig James Bond film eller et vulgært og alienaktig innfall klekket ut av Klaus Schwabs eksentriske hjerne.
Jeg har lyst til å skrike «Det er ikke dere som er problemet – det er systemet – ta dere en selvrettferdighets-pille og chill».