Nyhetsbrev steigan.no 04.11.2024
Mossad har spionert på Italias statsminister Meloni
Idaho fjerner covid-«vaksiner» fra sjukehusene
Ukrainsk veteran: – Hvis vi ikke klarer å mobilisere 160.000 må vi kapitulere om kort tid
BlackRocks Larry Fink: – Ikke så viktig hvem som vinner
Tålte ikke vind – vindkraftverk i Härjedalen blåste overende
Landsmøtet i Nei til EU – pliktøvelse eller inspirasjonskilde?
Sirdal sier nei til flere vindmøller
«Forsvarsforliket» er en gave til USA og Israels kriger
Mossad har spionert på Italias statsminister Meloni
Av red. PSt - 4. november 2024
https://steigan.no/2024/11/mossad-har-spionert-pa-italias-statsminister-meloni/
Italia står overfor en stor spionasjeskandale som har vakt alarm over hele landet og videre utover. Rapporter tyder på at Mossad, Israels utenlandske etterretningsbyrå, kan ha vært involvert i å samle inn sensitiv informasjon om italienske toppledere, inkludert statsminister Giorgia Meloni og andre høytstående myndighetspersoner. Meloni kalte spionasjen «uakseptabel» og en «trussel mot demokratiet», mens den italienske forsvarsministeren Guido Crosetto ba om en hasteundersøkelse i parlamentet.
Dette skriver Micosoft News.
Spionasjeskandalen ryster den italienske regjeringa
Ifølge italiensk presse er Mossad knyttet til et Milano-basert privat etterforskningsfirma ved navn Equalize, bemannet av nåværende og tidligere medlemmer av Italias sikkerhetstjenester. Etterforskningsfirmaet er anklaget for å ha stjålet personlig informasjon fra italienske toppolitikere og offentlige personer, angivelig med hensikt å bruke disse dataene til utpressing.
Myndighetene har allerede arrestert fire personer knyttet til denne saken og etterforsker flere titalls. Eksperter på nettsikkerhet mener at hackere som jobber for firmaet kan ha brutt seg inn i Italias innenriksdepartements servere, og potensielt avslørt kritisk informasjon som kan true landets sikkerhet. Medier i Italia har kalt denne situasjonen en «konspirasjon på høyeste nivå», som involverer ikke bare italienske og utenlandske etterretningsbyråer, men også medlemmer av mafiaen. Mafiaens involvering øker bekymringen for misbruk av denne informasjonen og sikkerhetsrisikoen for italienske ledere.
Vatikanet og Mossad involvert
Jobben var en cyberoperasjon mot russiske mål, inkludert president Vladimir Putins uidentifiserte «høyre hånd», og å avdekke det økonomiske sporet som ledet fra bankkontoene til velstående personer til den russiske leiesoldatgruppen Wagner. Informasjonen skulle deretter videreformidles til Vatikanet. Dette skriver Politico.
Det er uklart fra de lekkede dokumentene hvorfor israelsk etterretning og Vatikanet var involvert i det kontroversielle firmaet i Milano og hva deres grunner var for å innhente informasjon om russiske mål, men deres tilstedeværelse i dossieret har dramatisk utvidet omfanget av Italias omfattende etterforskning.
Massive hack-for-hire scandal rocks Italian political elites
Idaho fjerner covid-«vaksiner» fra sjukehusene
Av skribent - 4. november 2024
https://steigan.no/2024/11/idaho-fjerner-covid-vaksiner-fra-sjukehusene/
Idahos Southwest District Health vil ikke lenger tilby COVID-19-vaksiner etter at styret stemte 4-3 i forrige uke for å trekke skuddene fra de 30 stedene der det tilbyr helsetjenester. For få dager siden vedtok Slovakia å forby disse «vaksinene». Ser vi begynnelsen på en internasjonal trend?
Idahos Southwest District Health vil ikke lenger tilby COVID-19-vaksiner etter at styret stemte 4-3 i forrige uke for å trekke vaksinene fra de 30 stedene der det tilbyr helsetjenester.
«Det er det første helsebyrået i Amerika som gjør det,» fortalte Laura Demaray, en bosatt i Southwest Idaho og sykepleier som deltok på avstemningen 22. oktober til The Defender.
Miste Karlfeldt, administrerende direktør i Health Freedom Idaho, var enig i at styrets avstemning er historisk. «Det er spennende», sa hun til The Defender.
Styrets avstemning kom etter at det mottok rundt 300 offentlige kommentarer som oppfordret distriktet, som omfatter seks fylker, til å slutte å promotere skuddene.
Rett før styret stemte, hørte medlemmene presentasjoner fra kardiolog Dr. Peter McCullough, patolog Dr. Ryan Cole , barnelege Dr. Renata Moon og fødselslege og gynekolog Dr. James Thorp om sikkerhetsproblemer knyttet til COVID-19 -vaksinene.
Dr. John Tribble, styrets eneste lege, inviterte dem til å tale.
«Dr. Tribble var et veldig modig styremedlem som er veldig klar over skadene av COVID-injeksjonen, sa Demaray. «Han ba meg hjelpe til med å samle presentatørene».
Demaray, som sa at hun kjenner mange mennesker som er skadet av COVID-19-vaksinene, og andre tok kontakt med eksperter som kunne presentere data relatert til COVID-19-vaksineskader til styret. – Det var totalt teamarbeid.
Mary Holland, CEO for Children’s Health Defense, applauderte styrets handling:
«Etter å ha hørt fra 300 velgere, lyttet til velinformerte leger og vurdert den offentlige journalen, tok Southwest Idaho Health District Board en informert beslutning om ikke å lagre sine egne klinikker med covid-vaksiner».
Demaray og Holland påpekte at styret ikke tok bort noens frihet til å få en COVID-19-vaksine. «Hvis innbyggerne vil, kan de få sprøytene fra andre apotek og legekontorer», sa Holland.
Demaray sa at styrets avgjørelse viste «det er en viss mistillit i dette skuddet». Hun la til:
«Hvis et helsedistrikt gir en sjanse i sine egne klinikker, betyr det at de tror på skuddet og at de ikke tror noen vil bli skadet. Det betyr at de støtter det stilltiende».
Holland sa: «Helsedistriktsstyret formidlet sine verdier til offentligheten – ‘disse produktene er usikre og vi markedsfører dem ikke’ – og styret var innenfor sin myndighet til å gjøre dette».
En presedens for andre helseetater?
Tribble fortalte The Defender noe av historien som førte til den historiske avstemningen. «Befolkningen i dette distriktet krevde svar,» sa han. «Mange kom frem med hjerteskjærende historier om vaksineskade«.
Etter å ha lyttet til innbyggerne, mente styremedlemmene det var viktig å tillate «den frie og åpne diskusjonen og evalueringen av bevisene for og mot sikkerheten og effekten av COVID-19-vaksinen.»
I tillegg til å høre presentasjoner fra McCullough, Moon, Cole og Thorp, hørte styret også fra distriktets stabslege Dr. Perry Jansen som anbefalte å beholde vaksinen i distriktets klinikkhyller.
«Til slutt,» sa Tribble, «viser beviset tydelig mangel på sikkerhet og effekt, da det sammenlignes med risikoen fra COVID-19, og deres [styremedlemmenes] beslutning reflekterte det.»
Styremedlemmene som stemte for å fjerne skuddet «utviste mot» fordi de gjorde det «basert på bevisene, i direkte motsetning til de føderale helsebyråers anbefalinger.» Tribble sa:
«Jeg tror handlingene våre her står som et eksempel og presedens for andre helsebyråer for å ta tilbake kontrollen over deres helse og friheter fra et korrupt føderalt system. Jeg håper dette vil inspirere andre helsebyråer til åpent å diskutere dette problemet og vurdere bevisene selv».
«Det er slik du åpner opp en boks med sannhet»
Karlfeldt sa at hun er sikker på at styrets landemerkebeslutning vil oppmuntre andre helseadministratorer over hele Idaho og resten av USA til å gjøre lignende grep.
Demaray var enig. Hun sa at hun allerede har hørt fra to andre helsedistrikter i Idaho som nå vurderer å trekke COVID-19-skuddene fra klinikkene sine etter å ha fått vite om Southwest Districts avstemning.
Demaray oppfordret andre amerikanske statsborgere til å kontakte sine lokale helsestyremedlemmer og be dem om å gå gjennom sikkerhetsinformasjonen om COVID-19-vaksinene.
Mange ledere av føderale helsebyråer er fanget av industrien, men det er ikke tilfelle med de fleste helsetjenestemenn på lokalt nivå, sa Demaray. «De er ikke alle kjøpt ut ennå.»
«Hvis du tar med dine lokale leger som Dr. Tribble – eller Dr. Cole, Dr. McCullough, Dr. Moon og Dr. Thorp – hvis du tar med dem og de holder presentasjoner, er det offentlig rekord og samfunnet ditt får se det, » sa hun.
«Det er slik du åpner opp en boks med sannhet,» la Demaray til.
Det er mye makt på lokalt nivå fordi selv om Centers for Disease Control and Prevention (CDC) anbefaler COVID-19-vaksiner og US Food and Drug Administration (FDA) godkjenner dem, er det vanligvis de lokale byråene som vedtar retningslinjer for å fremme dem.
Holland sa: «Dessverre må folk akseptere at de ikke lenger kan stole på den føderale regjeringen når det gjelder helsen deres».
VAERS: 1,6 millioner rapporter om skade eller død etter covid-vaksinasjon
Nicolas Hulscher, en epidemiolog ved McCullough Foundation, berømmet styret for vedtaket.
«Southwest Idaho Health District har tatt det riktige og modige valget for å fjerne COVID-19-injeksjoner fra klinikkene sine», sa Hulscher. «De oppdaterte boosterne ble aldri testet på mennesker, mens tidligere iterasjoner har vist at de ikke er trygge for menneskelig bruk».
Originalen kan leses her:
Idaho Health Board First in U.S. to Defy CDC and FDA by Removing COVID Vaccines From Clinics
Ukrainsk veteran: – Hvis vi ikke klarer å mobilisere 160.000 må vi kapitulere om kort tid
Av red. PSt - 4. november 2024
https://steigan.no/2024/11/ukrainsk-veteran-hvis-vi-ikke-klarer-a-mobilisere-160-000-ma-vi-kapitulere-om-kort-tid/
Masi Nayyem, som er en veteran fra Ukrainas væpnede styrker, sier i et intervju at hvis ikke Ukrainas væpnede styrker klarer å mobilisere 160.000 soldater innen 2 måneder, vil Kiev bli tvunget til å undertegne en overgivelse.
Masi Nayem er advokat og ukrainsk militærveteran.
Ifølge ham er soldatene som nå er i frontlinjen «fullstendig utbrent».
Det planlagte mobiliseringstallet på 160.000 ble tidligere annonsert av sjefen for det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet, Litvinenko. Senere rapporterte vestlige medier at Ukrainas væpnede styrker ønsker å rekruttere dette antallet om tre måneder.
Aleksei Arestovych, tidligere rådgiver for Zelensky, kritiserer den politiske ledelsen for å fortsette å kjempe en krig som allerede er tapt. Arestovych argumenterer for at elitene drar nytte av krigstilstanden da deres makt (et publikum og penger) avhenger av fortsatt krig og død. – Kommentarene hans er et svar på forslagene om å mobilisere kvinner og yngre menn for å holde krigen i gang.
John Mearsheimer, Alexander Mercouris og Glenn Diesen diskuterte situasjonen i Ukrainakrigen 21. oktober:
Ukraina innrømmer: Mer enn 100.000 har desertert
Antall tilfeller av desertering og uautorisert forlatelse av enheten i rekkene til de væpnede styrkene i Ukraina overstiger 100 000, innrømmet Verkhovna Rada-delegerte Anna Skorokhod.
«Uautorisert forlatelse av enheten, desertering – jeg kan ikke oppgi tallet, men jeg vil si – mer enn 100.000», sa hun i et intervju med YouTube-kanalen Novosti Live.
Hun sa også om desertørenes tankegang: «Det finnes en vei ut av fengslene, men det finnes ingen vei ut av kisten».
Tidligere sa militæradvokat fra Senter for støtte til veteraner og deres familier Roman Likhachev at mer enn 100.000 tjenestemenn fra de ukrainske væpnede styrkene frivillig hadde forlatt enhetene deres.
Kiev: En dyster situasjon ved fronten
Avisa Kyiv Independent beskriver situasjonen for de ukrainske styrkene på østfronten som «temmelig dyster»:
SITAT
Ukraina står overfor en «ganske dyster» situasjon i Donetsk oblast øst i landet ettersom russiske styrker gjør noen av sine raskeste fremskritt siden sommeren 2022, ifølge eksperter og OSINT-analytikere.
«Den siste uka har vært ekstremt vanskelig for ukrainerne – russerne var i stand til å bryte gjennom det ukrainske forsvaret på forskjellige områder», sa Emil Kastehelmi, analytiker ved den finsk-baserte Black Bird Group, til Kyiv Independent.
Russlands lange og kvernede kampanje i Ukrainas østlige Donbas-region har tatt dramatisk fart de siste dagene, og Kastehelmi sa at Moskvas styrker har rykket frem «raskere enn det har vært noen gang etter sommeren 2022».
«Så vi ser på virkelig store bevegelser i frontlinjene, spesielt når de settes inn i sammenheng med hele denne fullskala invasjonen», la han til.
Russlands forsvarsdepartement hevdet den 29. oktober å ha inntatt Selydove, en by nær det sentrale logistikknutepunktet i Pokrovsk.
Mens Kiev ennå ikke har kommentert situasjonen, har eksperter og OSINT-analytikere nesten bekreftet at byen har falt.
Deep State OSINT-prosjektkartet basert på data fra 28. oktober viste det meste av Selydove under russisk kontroll, med rundt en tredjedel avbildet som en omstridt gråsone.
Etter Ukrainas tilbaketrekning fra Vuhledar i begynnelsen av oktober, har russiske styrker fokusert sin innsats mot byene Pokrovsk, Toretsk og Kurakhove i Donetsk oblast, der ukrainske soldater som er i undertall og utkonkurrerte sakte taper terreng under russisk press.
Og Selydoves fall ville være alvorlige nyheter for Pokrovsk, som ligger bare rundt 18 kilometer (11 miles) nordvest, som russiske styrker har gått mot de siste par månedene.
«Byen Selydove er nå mest sannsynlig totalt tapt,» sa Kastehelmi. «Det kan være noen ukrainere i de vestlige delene, men byen er i utgangspunktet tapt.
SITAT SLUTT
Hvor sannsynlig er det at Ukraina skulle kunne mobilisere 160.000 nye soldater i en situasjon der over 100.000 allerede har desertert? Samtidig vet alle i Ukraina at de ferske rekruttene uten kamperfaring i verste fall bare varer i noen timer ved fronten.
Samtidig kollapser det ukrainske forsvaret på østfronten. Daglig inntar de russiske styrkene nye landsbyer og Ukraina har ikke lenger noen vel forberedte forsvarslinjer å samle seg bak.
BlackRocks Larry Fink: – Ikke så viktig hvem som vinner
Av red. PSt - 4. november 2024
https://steigan.no/2024/11/blackrocks-larry-fink-ikke-sa-viktig-hvem-som-vinner/
Begge sider i valgkampen i USA forteller oss at valget 5. november er et skjebnevalg. Verdens største investeringsfond, BlackRock, tar det med knusende ro. For dem spiller det liten rolle hvem som vinner, sier toppsjefen Larry Fink.
Det vil ikke påvirke kapitalmarkedet i noen særlig grad, og vi har jobbet med begge administrasjoner, sier Fink.
BlackRock’s Larry Fink says US election ‘doesn’t matter’ for financial markets
«Jeg er lei av å høre at dette er det største valget i din levetid», sa Fink på en konferanse arrangert av Securities Industry and Financial Markets Association på mandag, skriver The Financial Times.
«Virkeligheten er at over tid spiller det ingen rolle», la han til.
Han sa at BlackRock jobber med begge administrasjonene og «har samtaler» med både visepresident Kamala Harris og den republikanske kandidaten Donald Trump.
Fink gjentok sine kommentarer fra et intervju tidligere denne måneden, da han sa at amerikanske valg sjelden har stor innvirkning på finansmarkedene.
Tilknytning til begge kandidatene
BlackRock, som forvalter 11,5 billioner dollar i eiendeler via passive og aktive strategier, har bånd og konflikter til begge parter. Trump har investert i BlackRock-fond, viste kampanjefinansieringsskjemaer.
Siden han vant det siste valget i 2020, har president Joe Biden forsynt administrasjonen sin med BlackRock-folk, inkludert Adewale Adeyemo, viseminister for finansministeren, og Mike Pyle, visepresident Harris’ økonomiske sjefsrådgiver. Begge jobbet tidligere i Obama-administrasjonen.
På steigan.no finner du ca. 90 artikler om BlackRock.
Tålte ikke vind – vindkraftverk i Härjedalen blåste overende
Av red. PSt - 4. november 2024
https://steigan.no/2024/11/talte-ikke-vind-vindkraftverk-i-harjedalen-blaste-overende/
En vindturbin har blåst ned i Härjedalen i Sverige, mellom Högvålen og Tännäs. Dette melder svt.
Ved halv tolvtiden søndag ble nødetatene tilkalt til en vindpark mellom Högvålen og Tännäs, der en hel vindturbin skal ha blåst ned.
– Hele anlegget må sprenges, sier Björn Nilsson, alarmoperatør for redningstjenesten.
Vindturbiner inneholder mye hydraulikkolje, og redningstjenesten fryktet faren for en større oljelekkasje – rundt 100 liter. Men den faren er over, ifølge Björn Nilsson.
Redningstjenesten opplyste ved 13-tiden at de er klare på stedet og vil overlate håndteringen til vindkraftverkets eier, Tännäs wind AB.
Selskapets medeier Mats Dahlgren sier til SVT at det blåste kraftig i løpet av formiddagen og sier at de nå vil undersøke hvorfor kraftverket ikke tålte den sterke vinden.
Ikke miljøvennlig, ikke bærekraftig
Vindkraft er hausset opp til å være den «grønne» løsninga på framtidas energiproblemer, men ikke er det grønt, ikke er det bærekraftig, ikke er det miljøvennlig. Derimot fører det til ubotelige skader på naturen. Anlegget i Tännes blir sprengt, men hva med all betongen og sårene i naturen? De blir jo ikke borte.
Anført av sleipe forretningsfolk med globale finanskapital i ryggen har myndighetene både i Sverige og Norge latt profittinteresser overkjøre hensynet til naturen, lokalmiljøet og framtidige generasjoner. Om titusen år vil fortsatt sporene etter denne vandalismen være synlige.
Det er et tegn i tida at dette havariet skjedde samtidig med at Sirdal i Norge sa nei til videre vindkraftutbyggine.
Men ikke tro at spekulanter og politikerne deres gir deg med dette.
Fortsatt pågår det for eksempel en planprosess som er satt i gang av Nærøysund kommune i Trøndelag for Ytre Vikna 2.0 vindkraftverk.
Krever at vindkraftplanene på Ytre Vikna legges bort
Ap-nestleder Tonje Brenna er lei av den utbredte motstanden mot vindkraft og ønsker et stemningsskifte.
Partiet planlegger betydelig mer kraftutbygging enn i dag, og Brenna mener flere må si ja til vindkraft, skriver NTB.
– Vi må få til et stemningsskifte der kommuner og innbyggere aksepterer mer utbygging lokalt. Vi trenger mer kraft i Norge, både gjennom energieffektivisering, oppgradering av vannkraft og økt utbygging av vind, sier Brenna til Klassekampen.
I utkastet til det nye partiprogrammet til Arbeiderpartiet understrekes behovet for mer vindkraft på land for å sikre fremtidig kraftoverskudd og styrke industri og vekst.
Mellom 2015 og 2019 økte antallet vindkraftverk i Norge fra under 20 til over 60, men siden har utbyggingen nesten stoppet opp på grunn av lokal motstand. Til tross for at regjeringen innførte ordninger som gir vindkraftkommuner mer enn dobbelt så mye penger som før, sier mange kommuner fortsatt nei.
Brenna foreslår å gi vindkraftkommunene enda mer økonomisk kompensasjon, uten å spesifisere beløpet.
Ap klarer ikke å overtale kommunene, så de vil altså prøve å bestikke dem i stedet.
Fra Motvind Norge:
SE BILDENE: Rotorhavari i omstridte Øyfjellet vindkraftverk
Enorme arealer ble rasert da myndighetene ga klarsignal til vindkraftutbygging i Vesterfjellan i Vefsn kommune. Illustrasjonen viser rester etter en turbin som har havarert i det værharde området. Foto: Rune Lund
Joe Bidens destruktive arv
Av skribent - 4. november 2024
https://steigan.no/2024/11/joe-bidens-destruktive-arv/
Uansett bør amerikanere huske at Biden og hans administrasjon var villige medskyldige til massesult og folkemord. Deres medvirkning må aldri glemmes, og de fortjener all den vanære som verden har å tilby.
Av Daniel Larison.
Antiwar.com, 1. november 2024
Når president Bidens periode nærmer seg slutten, er USA og flere deler av resten av verden betydelig verre stilt enn de var da han tiltrådte. Mens presidenten ofte hylles av medlemmer fra det utenrikspolitiske etablissementet som en vellykket utenrikspolitisk leder, har hans periode for det meste vært preget av stadig dypere amerikansk engasjement i utenlandske konflikter som ikke viser tegn til å ta slutt med det første. USAs politikk under Biden har bare tjent til å oppildne til destabiliserende konflikt, og presidenten har ikke vist noen tilbøyelighet til å få slutt på noen av krigene som for tiden støttes av Washington. Bidens presidentskap viste verden hvor omfattende råten i amerikansk utenrikspolitikk er, og de fleste andre nasjoner vil ikke snarlig glemme hva gjenopprettet amerikansk «lederskap» medførte.
Biden kjørte på løftet om å avslutte USAs evige kriger, men etter tilbaketrekningen fra Afghanistan, brukte han deretter mesteparten av sitt presidentskap på å gjøre alt han kunne for å involvere USA i konflikter der ingen vitale amerikanske interesser sto på spill. Risikoen for konflikter mellom stormakter har også økt under Biden, der han har ført en Kina-politikk for oppdemming og rivalisering som USA ikke har råd til, mens amerikansk-russiske relasjoner har sunket til nye lavmål over Ukraina. I Midtøsten har Biden muliggjort Israels folkemorderiske kampanje i Gaza, støttet deres invasjon av Libanon og støttet deres angrep på Iran. Han har hjulpet Israel med å så kaos over hele regionen, og han forpliktet USA til en ny åpen og ulovlig krig i Jemen. Presidentens ekstreme ideologiske tilknytning til Israel førte til at han ledet en uforsvarlig politikk med betingelsesløs støtte, som har drevet nedslaktingen av sivile og skapt en av de verste eksemplene på menneskeskapt hungersnød i moderne tid.
Presidentens aversjon mot seriøst diplomatisk engasjement betydde at USA fortsatte de katastrofale økonomiske krigene mot Iran, Venezuela og Nord-Korea som Trump hadde ført. Bidens avvisning av å gjeninnføre atomavtalen med Iran, sørget for at det ikke ville bli noen fremgang i forhandlingene med Teheran. Administrasjonens bestrebelser for å sikre en våpenhvile i Gaza har vært en øvelse i å redde ansikt, slik at USA kunne hevde å gjøre noe for å få slutt på krigen, mens de fortsatte å bevæpne Netanyahus regjering til tennene. USA har ikke engang latet som å være interessert i en våpenhvile i Ukraina. På nesten alle fronter har Biden-administrasjonens svar vært mer militarisme.
Biden-administrasjonen har brakt USA nær direkte konflikt med Iran, takket være Washingtons støtte til Israel. Det er fortsatt mulig at USA og Iran kan være i krig i løpet av de neste månedene. Det ville være ille nok å gå inn i en unødvendig krig for å støtte en ikke-alliert, men å gjøre det når klienten også massakrerer og sulter sivile er utilgivelig. USAs støtte til krigene i Gaza og Libanon er en strategisk og moralsk fiasko, og Biden bør ikke slippe unna for å ha satt USA i denne posisjonen. Selv om USA og Iran igjen unngår krig, er det en målestokk på hvor farlig administrasjonens politikk har vært, at det i det hele tatt var så nær ved å skje.
Det er aldri noen reell ansvarlighet i Washington for overgrepene og forbrytelsene begått av våre ledere. Det er tvilsomt at embetsfunksjonærer i Biden-administrasjonen vil møte juridiske eller personlige konsekvenser for sin rolle i disse grusomhetene. Uansett bør amerikanere huske at Biden og hans administrasjon var villige medskyldige til massesult og folkemord. Deres medvirkning må aldri glemmes, og de fortjener all den vanære som verden har å tilby.
Resultatet av Bidens beslutninger er at vår allerede tungt militariserte utenrikspolitikk har blitt enda verre enn den var før. Administrasjonens begrensede diplomatiske innsats har blitt oppslukt av presidentens besettelse av å gi Saudi-Arabia en sikkerhetsgaranti. Biden har gjort omfattende skade på USAs omdømme og interesser, og han vil sannsynligvis bli husket som en av de to verste utenrikspolitiske presidentene de siste femti årene, sammen med George W. Bush. Bidens utenrikspolitiske arv er stort sett å ha blåst opp krigens flammer og ødeleggelsen av uskyldige liv.
Daniel Larison er spaltist for Responsible Statecraft. Han er medvirkende redaktør i Antiwar.com og tidligere seniorredaktør i magasinet The American Conservative. Han har en doktorgrad i historie fra University of Chicago. Følg ham på Twitter @DanielLarison og på bloggen hans, Eunomia, her.
Også av Daniel Larison: Clinton’s Ghoulish and Dehumanizing Speech in Michigan
Is Israel playing hardball, sucking the US into plot to attack Iran?
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Biden’s Destructive Legacy
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Prof. Jeffrey Sachs: Is the West Deteriorating?
COL. Lawrence Wilkerson: Can Ukraine Survive as a Country?
Aaron Maté: Liberals and Free Speech
Landsmøtet i Nei til EU – pliktøvelse eller inspirasjonskilde?
Av Jan Christensen - 4. november 2024
https://steigan.no/2024/11/landsmotet-i-nei-til-eu-pliktovelse-eller-inspirasjonskilde/
Til helga har Nei til EU landsmøte. Rundt 200 deltagere samles på Hamar. Blir det noe mer enn en pliktøvelse der beretning og regnskap bankes igjennom?
Der arbeidsprogram og uttalelser riktignok kan mobilisere pratmakerne, men der betydningen på litt lengre sikt, i bygd og by, er liten?
Så avrundes alt med valg, der gamle travere gjenvelges.
Eller?
Landsmøtet vil utvilsomt være en vitamininnsprøyting for mange. Samtidig kan forestillingen om Nei til EU som grasrotorganisasjon opprettholdes.
Etter begeistringens rus frykter jeg det meste blir som før. Blant annet med synkende medlemstall og fortsatt toppstyring som uønskede resultater.
Styrke og svakhet
Sakspapirer er nå lagt ut. Du finner de her.
Det er et tankekors at mens motstanden mot EU og EØS vokser, synker medlemstallet i Nei til EU.
Tilhengerne av EU/EØS er nå i mindretall ifølge de siste meningsmålingene.
Ved årsskiftet hadde Nei til EU drøye 18.000 medlemmer. Fire år tidligere var medlemstallet et par tusen flere.
Siden et flertall av medlemmene for lengst har passert middagshøyden, ligger det an til ny nedgang i årene som kommer. Om da ikke organisasjonen blir flinkere til både å beholde medlemmer og til å verve nye.
Kanskje kan støttemedlemskap med enkel innmeldingsprosedyre og lav kontingent være en løsning?
Vekstpotensial
Selv tror jeg at Nei til EU har potensial til sterk vekst, og at dette bare øker etter hvert som EU-tilpasningen skyter fart og økonomien til vanlige folk forverres.
På kort tid mobiliserte motstanden mot høye strømpriser over en halv million tilhengere på ei Facebook-side. Nei til EUs langvarige og tålmodige kamp mot ACER fikk til sammenligning bare et fåtall. Hvorfor?
Kan en grunn være at det er dyrt å være medlem?
Fra og med neste år foreslås årskontingenten økt fra 435 kroner til 500. Hva får et vanlig medlem igjen for dette? Nærmest ingenting – bortsett fra å støtte en god sak. Men er sånt nok når mange gode formål ber om penger og når stadig flere av våre meningsfeller opplever trangere tider?
Eller at Nei til EU ikke kjenner sin besøkelsestid?
At organisasjonen ikke evner å se mobiliserings-potensialet i mange av de forverringer som EU – og våre EU-vennlige politikere – pådytter oss?
Eller at organisasjonen er for kjedelig?
Hvor er de yngre og kampvillige kreftene?
Ledende folk i administrasjonen har vært der siden folkeavstemninga. Hvilke nye idéer klarer de å klekke ut?
Nåværende leder foreslås gjenvalgt. Klarer han å skape karismatisk begeistring blant potensielle medlemmer?
Eller at organisasjonen er for toppstyrt?
All debatt, både om EU/EØS og Nei til EU, styres av ledelsen. Sånt svekker det brede engasjementet som bør kjennetegne enhver grasrotorganisasjon. Eksempelvis er det administrasjonen som styrer Nei til EUs Facebook-sider, og som bestemmer hva som skal diskuteres. Drammen Nei til EU prøvde seg på en vri og utga egne frittalende nyhetsbrev. Etter 5 års drift og 4 innkallinger på teppet, ble lokallaget nektet å utgi flere.
Eller at Nei til EU – i sin streben etter å fremstå seriøs for høyrekreftene – svartelister viktige støttespillere med lettvinte beskyldninger om rasisme og konspirasjoner. Dermed innsnevres også Nei til EUs medlemsgrunnlag.
Anstrengt økonomi
I de siste årene har Nei til EU hatt en anstrengt økonomi. Bidrag fra bondeorganisasjonene har gått ned med flere millioner, noe som ikke oppveies ved at fagbevegelsen har kommet inn på giversiden. Fra Utenriksdepartementet får Nei til EU 3,5 million kroner. Det er halvparten av kontingent-inntektene.
I hvilken grad fører avhengighet av sånne bidrag til en viss «disiplinering»? Min gode venn Olav Boye, som gjennom en årrekke har vært ledende EU-motstander, ble aldri ny Nei til EU-leder i 2004. Bondelaget ga klar forhåndsbeskjed om at deres støtte i så fall ville bortfalle.
Vanskelig økonomi har ført til at Standpunkt – medlemsbladet på papir som tidligere kom ut 3 ganger i året – er lagt ned. Nå henvises medlemmene til nyhetsbrev på epost, hjemmesider og sosiale media. «Gammeldagse» medlemmer får ingenting.
Samtidig foreslås at skriftserien «Vett», med litt mer fordypende EU-stoff, heretter skal være mot betaling. Uansett om du ønsker tilsendt papirutgave, eller bare leser innholdet på skjerm. At de som ønsker Vett trykt og tilsendt må betale, er ikke urimelig. Men at medlemmer som ønsker mer kunnskap og som er fornøyd med digital utgave, også skal betale, minner om markedsliberalisme.
Nevnes må også motvilje mot å sette av et par hundre tusen til noe som kalles «SubjectAid». SubjectAid er et svenskeid distribusjonsfirma for skolemateriell. Organisasjoner som er med på ordningen leverer hefter, brosjyrer etc til SubjectAid – som så videresender materialet gratis til aktuelle bestillere. Det vil si til lærere som ønsker å bruke det i undervisningen.
I dag er hefter som «EØS-avtalen» og «Norge i Europa» blant lærernes favoritter. Hvem tror du utgir disse?
Europabevegelsen? Riktig!
Kanskje finnes det andre distribusjonakanaler for aktuelt Nei-materiell til skoleelever, kanskje ikke?
Uansett – med så liten oppslutning som Nei til EU/Ungdom mot EU har blant skoleelever, er det neppe særlig framtidsrettet å overlate viktige deler av informasjonsarbeidet til motstanderne. Det nytter ikke – som i Arbeidsprogrammet – å være bekymret for manglende synlighet når organisasjonen ikke tar seg råd til å bruke aktuelle kanaler.
Tiltak mot pengemangel
Men hva kan vi gjøre når pengene ikke er der?
Øke kontingenten ytterligere?
Nei! Den bør snarere ned.
Samtidig må det være midler både til Vett, et par årlige utgaver av Standpunkt, og opplysningsmateriell for skoleelever.
Hvordan?
Trenger Nei til EU fysiske årsmøter annethvert år?
Må det være et råd på 60 medlemmer som møtes fysisk et par ganger i året?
Er det nødvendig med hele 10 ansatte i organisasjonen?
Hvorfor ikke slanke og desentralisere?
Kanskje også bli flinkere til mer bruk av digitale møter? Dra mer nytte av arbeidskapasiteten og innsikten til eksempelvis mange av pensjonistmedlemmene?
Sånn at mye av den innsatsen som i dag gjøres av lønnede ansatte, i stedet kan gjøres av frivillige? Dette kan også styrke grasrotas innflytelse på Nei til EU sin politikk og satsingsområder, om noe sånt er ønskelig.
Om antall fast ansatte for eksempel reduseres til det halve, er vi på linje med antall ansatte i Europabevegelsen og sparer 3 millioner kroner.
Forslag – arbeidsplan
Arbeidsplanen skal gjelde fram til neste landsmøte, i 2026. Hva er spesielt viktig for kampen mot EU/EØS og Nei til EU i denne perioden? På tretten sider er det mange generelle betraktninger – som kanskje hører mer hjemme i et overordnet program (prinsipp-program) enn i en arbeidsplan.
I arbeidsplanen vektlegges både organisatorisk og politisk inkludering av «bredden i nei-alliansen».
Hittil har det betydd å inkludere EØS-tilhengere i både styre og stell. EU/EØS-motstandere som evner å se kampen mot nasjonal uavhengighet i et bredere perspektiv, blir beskyldt for å svekke organisasjonen.
Innevarsler forslaget her endring, en større toleranse? Eller er det bare uforpliktende ord?
Forslag – uttalelser
Det er også foreslått ti uttalelser, de fleste fra styret.
Handelsavtale
Den første uttalelsen er om EØS -avtalen. Avtalen gir EU for mye makt. Nei til EU vil derfor erstatte EØS med en jambyrdig handelsavtale. Hvilke følger får dette for Nei til EU sin kamp mot EØS? Har vi noen tanker om hvordan en sånn handelsavtale skal se ut?Asyl- og flyktningepolitikk
Neste er en generell uttalelse om en mer rettferdig asyl- og flyktningepolitikk.
Hvorfor ikke gjøre uttalelsen mer aktuell? Nei til EU ønsket i sin tid alle ukrainske flyktninger velkommen. Er det fortsatt sånn? Regjeringen har nylig varslet sterk reduksjon av antall kvoteflyktninger. Har landsmøtet noen mening om det? Og hva med alle flyktninger og innvandrere som uansett kommer lovlig til Norge – gjennom Schengens frie bevegelighet over de europeiske landegrensene? Går landsmøtet inn for fortsatt Schengen-medlemskap?Krav om veto
mot EUs fjerde energimarkedspakke. EØS-avtalen gir oss mulighet til å bruke reservasjonsretten. På Stortinget fikk forslaget fra Rødt om å avvise denne fjerde pakka, støtte fra SV og Fremskrittspartiet. Senterpartiet stemte imot. Om Senterpartiet eller Fremskrittspartiet i en kommende regjering, setter regjerings-taburettene høyere enn det norske folks interesser, kan det verste skje.
Ellers er det verdt å merke at nettleia kan være høyere enn selve strømprisen. Dette bør også være en viktig del av norsk strømpris-debatt.Grønt skifte
Uttalelse-forslaget om at EU tilsidesetter miljøkrava i Green Deal er viktig. Blir det grønne skiftet for kostbart? Fremmer det ikke ønsket økonomisk vekst?
Mektige lobbykrefter i EU presser på. Profitt og lønnsomhet har forrang. Når «grønne» kinesiske biler tar stadig større del av det europeiske markedet, plusser EU på med straffetoll. Hvorfor ikke utfordre «miljøpartier» som De Grønne og Venstre?Beredskap
«Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa …» kunne med fordel gjøres mer dagsaktuell. Skolenedleggelser har i de siste uker vært i fokus. Det hersker liten tvil om at dette bidrar til utarming av lokalsamfunn og fraflytting. Færre folk i distriktene betyr også svekket landsomfattende beredskap.Verdenssamfunnet
Om Norge har en sjølstendig stemme i verdenssamfunnet, er det delte meninger om. Er det ikke sånn at vi mer er haleheng til Vesten? At vår utenriks- og sikkerhetspolitikk i hovedsak bestemmes av interessene til våre «allierte»? I teorien er vi sikkert friere utafor EU/EØS, men det krever nasjonalt bevisste politikere, som her til lands er mangelvare.
Så lenge vi er med i NATO virker denne «sjølstendige» stemmen kun å være hørselsbedrag.Sosial dumping
Våre særegne innleieregler – som foreløpig gjelder for bygningsbransjen i Oslofjord-området – spiller viktig rolle både for å fremme rekruttering av norske bygningsarbeidere og for å hindre sosial dumping.
Sterke krefter arbeider nå for at EU skal dømme disse reglene ulovlige. Utfallet er uvisst.
Om reglene endres, styrkes EØS-motstanden. Om Fellesforbundet står fast på tidligere prinsipper, øker sjansene for at avtalen sies opp eller endres.Landbruket
Fylkesavdelingen i Hedmark etterlyser i en uttalelse ærlige tall for å måle økonomien i landbruket. Viktig nok, men hvor er bakgrunnsmaterialet for uttalelsen?Fiskeripolitikk
Uttalelsen fra fiskeripolitisk utvalg viser hvordan Havressursloven brytes. Hva hjelper det at fiske ikke er en del av EØS-avtalen når norske EU-vennlige politikere gir fiskerikvoter til utlendinger, fremmer råfiskeksporten og undergraver leveringsplikten til norske mottak?
I dag styrer markedsbaserte private interesser vår fiskeriforvaltning. Taperne er kystfiskerne og fiskerikommunene. Hvem kan endre på dette? Støre-regjeringa?EØS-kamp
Fylkesavdelingen i Vestfold tviler på om det blir noen ny EU-debatt i landsmøteperioden, og vil i stedet at Nei til EU skal bruke kreftene mot EØS-avtalen. Å få denne erstattet med en handelsavtale, er et brennende ønske. Vil neste års LO-kongress vise vei.Landsmøtet tar tid og krefter fra både arrangører og deltakere. Jeg håper resultatet vil stå i forhold til innsatsen, er spent på mediadekningen, og ønsker til lykke!
Til lykke
Landsmøtet tar tid og krefter fra både arrangører og deltakere. Jeg håper resultatet vil stå i forhold til innsatsen, er spent på mediadekningen, og ønsker til lykke!
Jan Christensen
Sirdal sier nei til flere vindmøller
Av Øyvind Andresen - 4. november 2024
https://steigan.no/2024/11/sirdal-sier-nei-til-flere-vindmoller/
I kommunestyremøte 31. oktober satte Sirdal kommune ned foten for videre planer om utbygging av vindturbiner. Det skjedde med 12 mot 7 stemmer. Det betyr at det ikke blir noen utredning av to planlagte anlegg med til sammen 100 vindmøller i Sirdal.
Det var en stor demonstrasjon foran rådhuset på Tonstad før vedtak. Resultatet kom etter mange års kamp fra vindkraftmotstanderne.
Dermed føyer Sirdal seg inn i rekkene av Agder-kommuner som har sagt nei til vindmøller. Så langt jeg har oversikt dreier det seg om Lillesand, Åseral, Åmli, Birkenes, Grimstad og Farsund.
Det var planlagt to nye vindkraftverk i Sirdal : SG Energipark og Bergeheia Vindpark:
SG Energipark er en forkortelse for Skreå Grunneierlag Energipark. Men bak dette navnet står storinvestor Hydro Rein. Skreå ligger ved Turistforeningenes hytte Tomannsbu på 700 til 800 meters høyde. Det var planlagt 50 vindturbiner på et område på nær 26 000 dekar og med vindmøller med høyde på 180 meter. Skreå er i villreinområdet.
Norges største vindkraftutbygger Norsk Vind Energi AS hadde planer om å bygge 50 vindmøller i Bergeheia, et fjellområde på vestsiden av Sirdalsvatnet. Det var undertegnet en intensjonsavtale med 20 grunneiere. Det var planlagt 50 turbiner med en høyde på 250 meter.
Sirdal er allerede en av de største kraftkommunen i landet. Tonstad vannkraftverk, eid av Sira – Kvina kraftverk, er Norges største målt i årlig produksjon. Tonstad Vindpark, med sine 51 turbiner, har vært i produksjon siden 2020. Det er Sør- Norges største vindkraftverk som ligger i heiområdet mellom Sirdal og Flekkefjord. Krafta blir solgt til Norsk Hydro gjennom en 25 års avtale.
Kraftverket var eid 80% av sveitsiske Susi Partners og 20% av franske Engie. Men bak Susi Partners er selskapet Susi Renewables 2 Sarl som er registrert i skatteparadiset Luxembourg. I mai i år kjøpte Hafslund vindkraftverket til en ukjent sum. Tonstad vindpark heter nå Tonstad vindkraftverk.
Planene ville gitt kommunen over 100 millioner kroner i årlige skatteinntekter, hevder utbyggerne. Men erfaringene fra Tonstad vindpark gjorde inntrykk på flere.
– I 15 år har vi slitt på grunn av støy og solblink, og blinkende lys på heia hele tiden. Så jeg håper dere tar til vett, sa Kåre Ivar Ovedal (Ap) til Stavanger Aftenblad.
Men kampen er ikke over: Vindkraftutbyggerne vil prøve seg på ny og på ny. Få dager etter kommunestyrets klare nei til de to vindkraftverkene, melder Hafslund at de ønsker å utvide sitt vindkraftverk med atten turbiner.
Les mer:
«Forsvarsforliket» er en gave til USA og Israels kriger
Av Eli Wæhre - 4. november 2024
https://steigan.no/2024/11/forsvarsforliket-er-en-gave-til-usa-og-israels-kriger/
Trønder-Avisa skriver 13. juni på lederplass: «Samtlige partier forplikter seg til å bruke svimlende 1.600 milliarder på forsvar fram til 2036. Det betyr at kursen er satt – den vil ikke bli endret som følge av skiftende flertall i Stortinget. Vedtaket betyr i realiteten også at SV og Rødt aksepterer Norges overordnete tilnærming til forsvar. Vi skal ha et sterkt egenforsvar, men vi skal samtidig støtte oss til NATO i en krisesituasjon».
Av Eli Wæhre, Trønderrød.
På Stortingets talerstol sa Sylvi Listhaug 11. juni «Det er utrolig bra at et samlet Storting stiller seg bak denne langtidsplanen for Forsvaret. …»
At Trønder-Avisa og Sylvi Listhaug støtter NATO, er intet nytt, men hvordan harmonerer et enstemmig forlik med Rødt sine program?
Moxnes argumenterer med at Rødt alltid har vært for et sterkt nasjonalt forsvar, og at forsvarsforliket betyr at mange av Rødt sine mål for forvaret nå blir realisert. Imidlertid står det i partiets arbeidsprogram Kap. 33.1 Militær beredskap:
«Rødt er for et defensivt nasjonalt forsvar, uavhengig av NATO og EU-hær. Det må bygges på en forsterket kystvakt og en vernepliktshær som må være rustet til å forsvare oss om det blir nødvendig. Den sterkt økte militære aktiviteten fra USA og NATO i nordområdene utgjør en trussel mot Norges viktige og gode naboskap med Russland. Det er i Norges interesse å bygge ned dette spenningsforholdet og gjenopprette normale forbindelser. I dag er det norske militærapparatet innrettet for å oppfylle USAs og NATOs behov, og mesteparten av militærbudsjettet på mange titalls milliarder tjener derfor ikke Norges interesser»
Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 som Rødt nå har støttet, står i direkte motstrid til vårt arbeidsprogram. Utenriks- og forsvarskomiteens der Bjørnar Moxnes sitter for Rødt, skriver blant annet i den enstemmige innstillingen:
«Komiteen merker seg at forsvaret av Norge ivaretas gjennom kontinuerlig nasjonal innsats på og utenfor norsk territorium i fred, krise og krig, og tilrettelegging for alliert innsats i Norge og i våre nærområder»
Videre er Langtidsplanen full av lovprisning av NATO og organisasjonens «engasjement» internasjonalt.
Tidligere har Rødt og Moxnes i budsjettbehandlinger støttet kun det som bygger opp et defensivt nasjonalt forsvar, og markert avstand fra NATO og bevilgninger som inngår i USAs globale krigsmaskin. Nå har USA fått 12 baser på norsk jord, utenfor norsk juridisk kontroll, og det blir enda vanskeligere å se de elementene av norsk militær som bidrar til et defensivt nasjonalt forsvar. For eksempel er Heimevernets viktigste oppgave under NATO øvelser, å sikre logistikken militært for de utenlandske styrkene.
Bakgrunn og behandling
Forsvarskommisjonen av 2021 utarbeidet Langtidsplanen for Forsvaret og la 3. mai 2023 frem NOU 2023: 14. For Rødt satt Synne Bjørbæk i kommisjonen.
I kommisjonens NOU, kapittel særuttalelser, skriver Synne Bjørbæk innledningsvis at:
«…noen av mindretallets oppfatninger knyttet til avgjørende veivalg og konklusjoner ikke er ivaretatt i den omforente teksten. Det gjelder for eksempel forholdet til stormakter, deltakelse i militæroperasjoner og kriger «out of area», amerikansk tilstedeværelse på norsk territorium og integrering i NATO …»
Det er uforståelig at Rødts stortingsgruppe ikke har fulgt opp Synne Bjørbæks merknader, men i stedet stemt sammen med krigspartiene på Stortinget. Ellers har verken Langtidsplanen for Forsvaret eller Bjørbæks særuttalelser, vært diskutert i partiets landsstyre eller lokale organer.
En katastrofal NATO-tilpasning som vi har sett før
Denne glideflukten minner om SVs «død» som utenrikspolitisk opposisjon, da partiet kom inn i Stoltenbergs andre regjering. VG beskrev i 2010 hvordan SV-trollet ble temmet:
«varslernettstedet WikiLeaks, avslører hittil ukjente detaljer rundt dramaet som utspilte seg i kjølvannet av SV-lederens oppsiktsvekkende støtte til forbrukerboikott av Israel i 2006.
Dokumentene viser at utspillet skapte tilløp til panikk i Utenriksdepartementets lokaler på Victoria Terrasse. Så bekymret var staben rundt Jonas Gahr Støre for de amerikanske reaksjonene, at utenriksministeren gikk til det uvanlige skrittet å sende sin egen statssekretær, Kjetil Skogrand, direkte til den amerikanske ambassaden samme morgen som intervjuet med Halvorsen sto på trykk i Dagbladet…. I rapporten etter Halvorsens tilbaketog understreker tjenestemannen ved den amerikanske ambassaden at «intenst press fra utenriksministeren og statsminister Jens Stoltenberg, i tillegg til den svært tøffe meldingen fra Washington», førte til at Halvorsens ble tvunget til retrett».
Vi vet ikke hva som har skjedd i toppen av Rødt, men snuoperasjonen ligner på SVs. Forskjellen er at Rødts grav som utenrikspolitisk opposisjon kanskje kan kalles en «pre-regjeringsoperasjon».
Rødts ledelse viser tydelig et ønske om å sitte i regjering. Den 1. mars uttalte Marie Sneve Martinussen til Klassekampen at hun opplevde positiv holdning fra Ap, og at Rødt har en «unik evne til å mobilisere arbeiderklassevelgere» for en Ap-regjering. Er det den internasjonale solidariteten som skal betale for det selskapet?
SVs tilpasning til USA og Israels krigspolitikk ble skjebnesvanger for norsk opinion og politikk. Boikottaksjonen mot Israel som bygde seg opp først på 2000-tallet, var en erkjennelse av at kompromisset med sionistene i Osloavtalen var ei felle for palestinerne. En videreføring av kampanjen ville ha gjort norsk opinionen bedre forberedt på Israels kriger i dag.
SVs snuoperasjon i 2006 var også et viktig grunnlag for at Norge kunne bombe Libya i 2011, uten en aktiv fredsbevegelse.
USA, Israel og Norge i samme våpenpool
Når nå Israel og USA driver massakre på palestinere og deres støttespillere i Midtøsten, er det enda mer uvirkelig at partiet Rødt underlegger seg disse krigsmaktene. NATO har et sømløst samarbeid med Israelsk IDF, og vi ser at USAs neste president vil støtte Israel, uansett om det blir Harris eller Trump. Våpen fra Norge finner derfor sine ofre der Israel og USA finner sine behov.
Dette gjelder om våpnene kommer fra Rukan, Kongsberg, sprengstoff-fabrikken Chemring Nobel, lager i fjellhaller eller norske fregatter i NATOs tjeneste.
«Forsvarsforliket» er derfor en gave til USA og Israels kriger.
I realiteten er nok Langtidsplanen for Forsvaret et bestillingsverk fra USA. Det norske oljefondet og norske liv, skal brukes i krig for at USA skal ødelegge flere land og folk i sin kamp om verdensherredømme.
Propagandaen om en russisk invasjon har vi hørt siden 50-tallet, og selv med USAs tilgang til Moskvas arkiver under Jeltsin, er det ikke funnet én plan for invasjon av Norge.
Hva er alternativet for Rødt?
Rødt har hatt suksess med å sette klassemotsetningene eller «Forskjells-Norge» på dagsorden. På den måten har partiet ødelagt kapitalistenes fortelling om at vi er alle i samme båt, og partiet har engasjert mange som tidligere følte seg usynliggjort.
I partiets prinsipprogram står det imidlertid i Kap. 4 Imperialisme og antirasisme:
«… De grunnleggende skillelinjene i verden går ikke mellom nasjoner og folkeslag, men mellom den økonomiske makteliten og arbeiderklassen. Internasjonal solidaritet er en bærebjelke i vår politiske strategi …
Kapitalisme betyr ofte krig. Rivaliseringen mellom stormaktenes kapitalister bidrar til en rivalisering mellom statene, som i verste fall ender i militær konfrontasjon. Problemet forverres av at våpenindustriene selv er mektige økonomiske og politiske aktører, som kan være tjent med et høyt militært spenningsnivå og konflikt.
Når nå konfliktnivået mellom USA og Russland igjen øker, følger Norge USAs linje og stiller norsk territorium til disposisjon for amerikanske styrker sin militære innringing av Russland. Rødt mener at Norge ikke skal stille seg på noen sin side i kampen mellom imperialistiske stormakter, og vil ikke støtte verken Russland eller USA. Derfor er vi imot denne farlige utviklinga».
Programmet er krystallklart på at partiet ikke skal støtte noen part i rivaliseringen om hegemoni mellom de kapitalistiske grupperingene. Heller ikke når «våre» kapitalister mener de trenger hjelp. Det er derfor partiet tidligere har vært så tydelig på at militære bevilgninger kun skal gå til nasjonalt forsvar.
Rødt skal alltid gå høyt på banen for forhandling og fred i internasjonale konflikter. Kun på den måten vil vi være en del av bevegelsen for internasjonal solidaritet og bygge bevegelser for en bedre verden.
Internasjonal solidaritet og kampen for fred hører sammen med kampen mot «Forskjells-Norge» fordi «Forskjells-Norge» og «Forskjells-Verden» er to sider av samme sak.
Vi må også vaksinere oss mot den rasistiske propagandaen som alltid serveres fra etterretning og militære enheter, når det er krig på gang. Den norske opinionen har latt seg lure i alle USA og Israels kriger. Det være seg i Vietnam, Irak, Jugoslavia, Libya, Syria, Ukraina og krigen for et Stor-Israel. Husk etterretningen har lovfestet rett til å lyve og politikere må spørre seg hvem Etterretningstjenesten arbeider for.
Alle bør skjønne at venstresiden har spilt fallitt når tidligere AP- statsminister Torbjørn Jagland står frem 16. oktober i Klassekampen, og spør når venstresiden skal protestere mot krig. Som generalsekretær i Europarådet fra 2009 til 2019, har han også den beste bakgrunnen for å si at krigen i Ukraina kunne vært unngått med litt klokskap i vest.
Rødt sitt landsmøte i vinter bør bli et oppgjør mot NATO-tilpasningen.
Eli Wæhre, lagsleder for Rødt Trondheim Strinda
Leidulf Husjord, styremedlem Rødt Trondheim Strinda
Denne artikkelen ble publisert av Trønderrød.