Nyhetsbrev steigan.no 04.11.2023
Timeglasset renner ut for USAs blinde støtte til Israel
Vestlige ledere har skjønt at de taper krigen i Ukraina og vil forhandle med Russland
Israel bomber medisinsk konvoi i Gaza
Eskaleringer kan ikke stoppes – krigene kan smelte sammen til en
Høyesterett og Økokrim: Lær dette om det norske systemet
Silje snakker med Pål Steigan om oppveksten, foreldrene, kommunismen, pressen og…
Kan Oslo kommune pålegge sine ansatte influensavaksinering?
Fortsatt bruk av glyfosat er ingen gladnyhet
«Mission Impossible»
Av Niels Gerhard Johansen - 4. november 2023
https://steigan.no/2023/11/mission-impossible/
Av Niels Gerhard Johansen.
Uten noen fredelig løsning i sikte, fortsetter voldsspiralen mellom staten Israel og Hamas og når nye grufulle høyder. Senest topper Netyanahu utviklingen med direkte angrep på sivile i sto skala, fastlåst i blind tro på at problemet løses når bare den siste palestiner er borte. Da er det viktig å huske på at politiske ledere ofte er i utakt med egen befolkning og det minner meg om vittigheten jeg ble fortalt meg av en rabbiner her i Norge for en del år siden:
«Gud fikk nok av menneskers dumheter og besluttet å gjøre slutt på skaperverket sitt. Gud inviterte den amerikanske presidenten, den kinesiske partiformannen og Netyanahu slik at de kunne overbringe budskapet til befolkningene deres.
Den amerikanske presidenten sa til folket sitt: «Jeg har en god nyhet og en dårlig nyhet: Gud eksisterer, men den dårlige nyheten er at han er gått lei og vil utslette planeten.»
Den kinesiske partiformann sa til folket sitt: Jeg har to dårlige nyheter: «Gud eksisterer og han er gått lei og vil utslette planeten.»
Netyanahu sa til folket sitt: «Jeg har to gode nyheter: Gud eksisterer og palestinerne kommer aldri til å få sin egen stat…»
Med vennlig hilsen
Niels Gerhard
Samfunnsengasjert satirekunstner
Timeglasset renner ut for USAs blinde støtte til Israel
Av red. PSt - 4. november 2023
https://steigan.no/2023/11/timeglasset-renner-ut-for-usas-blinde-stotte-til-israel/
Tjenestemenn i Washington sier at Det hvite hus begynner å føle heten fra opinionen på grunn av sin blinde støtte til israelske grusomheter i Gaza.
USAs president Joe Biden og hans topprådgivere har utstedt en advarsel til Israel under private samtaler om økende vanskeligheter på den internasjonale scenen på grunn av omfanget av de krigsforbrytelsene Israel har begått i Gaza.
Ifølge CNN har Biden, forsvarsminister Lloyd Austin og utenriksminister Antony Blinken uttalt til Israel at «uthuling av støtten vil få alvorlige strategiske konsekvenser for Israels forsvarsstyrkes operasjoner mot Hamas».
US warns Israel amid Gaza carnage it doesn’t have long before support erodes
Den amerikanske nyhetskanalen sier også at folk i administrasjonen tror at tida er i ferd med å renne ut for Israel å holde løftet om å slå ut Hamas før den globale forargelsen over de humanitære lidelsene koker over og støtten til Israel er fullstendig tapt.
Tjenestemenn sier at dette øyeblikket kan komme «heller før enn seinere».
Biden og hans nasjonale sikkerhetsteam ble overrasket, fortalte to kilder nært saken til CNN, av de nylige angrepene på Jabalia flyktningleiren. Kildene sa at Biden «ikke likte dette i det hele tatt.»
«Problemet for [Israel] er at kritikken blir høyere, ikke bare blant deres kritikere, men fra deres beste venner,» sa en av tjenestemennene.
Kildene la til at Biden fortalte Israels statsminister Benjamin Netanyahu at bildene av palestinske kvinner og barn som blir dratt ut fra ruinene på grunn av israelske luftangrep kan «begrense Israels mulighet til å fortsette med sin nåværende operasjon».
Hassan Nasrallah: «Amerika fører krigen i Gaza»
I sin tale om situasjonen sa Hezbollahs leder Hassan Nasrallah at Hezbollah «ikke er skremt» av krigsskipene Washington har utplassert til det østlige Middelhavet og understreket at «alle alternativer er på bordet» på den libanesiske fronten.
«Washington er helt og holdent ansvarlig for krigen i Gaza, mens Israel bare er et verktøy. USA forhindrer fordømmelsen av Israel i FNs sikkerhetsråd og en våpenhvile i Gaza,» sa Nasrallah 3. november.
Den libanesiske motstandslederen erklærte «Hezbollah er ikke skremt» av utplasseringen av nesten et dusin amerikanske krigsskip til det østlige Middelhavet. «Deres flåter skremmer oss ikke, og har heller aldri gjort det, og vi er klare for dem,» understreket Nasrallah.
Deretter henvendte han seg direkte til amerikanske planleggere og sa til dem: «Dere kan stoppe aggresjonen mot Gaza fordi dette er noe dere har sluppet løs. Den som ønsker å forhindre en regional krig, må skynde seg å stoppe denne aggresjonen.»
«Det som nå skjer i Gaza er ikke en vanlig krig, den er ikke som de tidligere krigene. Dette er en avgjørende konflikt,» la Hezbollah-lederen til.
«Jeg sier til israelerne, hvis dere vurderer å gjennomføre et forebyggende angrep mot Libanon, vil det være den mest tåpelige feilen dere gjør i hele deres eksistens,» sa Hassan Nasrallah under sin fredagstale.
Vestlige ledere har skjønt at de taper krigen i Ukraina og vil forhandle med Russland
Av Pål Steigan - 4. november 2023
https://steigan.no/2023/11/vestlige-ledere-har-skjont-at-de-taper-krigen-i-ukraina-og-vil-forhandle-med-russland/
Da magasinet Time publiserte sin ramsalte kritikk av Vladimir Zelensky, av den vanvittige korrupsjonen i Ukraina og om hvor dårlig det går i krigen, var det et tydelig varsel om at Washington har sett hvilken vei det bærer og ville forberede opinionen på nederlaget. Og 4. november meldte NBC News at vestlige ledere vil forhandle med Russland med sikte på å få slutt på krigen.
NBC skriver:
Amerikanske og europeiske tjenestemenn har begynt å snakke rolig med den ukrainske regjeringen om hva mulige fredsforhandlinger med Russland kan innebære for å få slutt på krigen, ifølge en nåværende høytstående amerikansk tjenestemann og en tidligere høytstående amerikansk tjenestemann som er kjent med diskusjonene.
Samtalene har inkludert svært brede skisser av hva Ukraina kan trenge å gi opp for å komme til en avtale, sa tjenestemennene. Noen av samtalene, som tjenestemenn beskrev som delikate, fant sted forrige måned under et møte med representanter fra mer enn 50 nasjoner som støtter Ukraina, inkludert NATO-medlemmer, kjent som Ukraines forsvarskontaktgruppe, sa tjenestemennene.
Diskusjonene er en anerkjennelse av dynamikken militært på bakken i Ukraina og politisk i USA og Europa, sa tjenestemennene.
De begynte diskusjonene på grunn av bekymringer blant amerikanske og europeiske tjenestemenn om at krigen har nådd et dødpunkt og om muligheten til å fortsette å gi hjelp til Ukraina, sa tjenestemenn. Biden-administrasjonens tjenestemenn er også bekymret for at Ukraina går tom for styrker, mens Russland har en tilsynelatende uendelig forsyning, sa tjenestemenn. Ukraina sliter også med rekruttering og har nylig sett offentlige protester mot noen av president Volodymyr Zelenskyys åpne vernepliktskrav.
Fra Capitol til den tarpeiske klippe
I det gamle Roma sa man at det ikke var langt fra Capitol, altså maktas sentrum, til den tarpeiske klippe, en bratt klippe i den sørlige enden av Kapitolhøyden der man henrettet forbrytere og kastet dem utfor klippen.
Dette kan Vladimir Zelensky komme til å oppleve, og fallet kan framstilles grafisk gjennom disse to forsidene på Time:
Time er beryktet for sin nesten promiskuøse forbindelse til CIA.
I sin berømte artikkel CIA and the media fra 1977 (den ligger ikke lenger åpent på nettet, men finnes i Archine.org) skrev den gravende journalisten Carl Bernstein:
Andre organisasjoner som samarbeidet med CIA inkluderer American Broadcasting Company, National Broadcasting Company, Associated Press, United Press International, Reuters, Hearst Newspapers, Scripps-Howard, Newsweek magazine, Mutual Broadcasting System, Miami Herald og de gamle lørdagsmagasinene Evening Post og New York Herald-Tribune.
De desidert mest verdifulle av disse organene, ifølge CIA-tjenestemenn, har vært med New York Times, CBS og Time Inc.
Og vi kan føye til: slik er det fortsatt.
Når Time gjør Zelensky til en helt i verdensklasse, så er det fordi CIA ønsker det. Når Time framstiller Zelensky som en taper, så er det fordi CIA ønsker det.
Publikum måtte forberedes på at «hanen på fløyen har skiftet signalene», som det het om Bjørnson. Det hjernevaskene publikummet, inkludert den nesten helt ødelagte venstresida i Skandinavia, som i snart to år har blitt matet 24/7 om Kiev-klovnens fantastiske og heltemodige kamp, måtte forberedes på kollapsen.
CIA har gitt Zelensky silkesnora, via en stor eksposé i Time.
For Zelensky har sagt at det er totalt utelukket å gi avkall på en flik av Ukrainas territorium. Vesten har innsett at de ikke har våpen, ammunisjon, soldater eller evne til å realisere en slik politikk.
For Zelensky sjøl kan dette med den tarpeiske klippe bli mer reelt enn bare en metafor. Det er nok av nazister i hans nærhet som har truet med å drepe enhver som måtte «forråde Ukrainas sak».
For det er vanskelig å se for seg at Zelensky bare skal pakke sin sikkert omfattende bagasje og slå seg ned på den franske rivieraen eller et av de andre stedene der han har luksuseiendommer.
Og Russland har ikke hastverk. Sjøl om de russiske styrkene ser ut til å ha tatt betydelige tap i det siste fortsetter de å kverne i stykker de siste restene av den ukrainske hæren. De ukrainske forsvarslinjene på østfronten kan være nær ved å kollapse.
Israel bomber medisinsk konvoi i Gaza
Av skribent - 4. november 2023
https://steigan.no/2023/11/israel-bomber-medisinsk-konvoi-i-gaza/
Det skjedde minutter etter at Blinken presset på for «humanitær pause». Over 9000 palestinere har blitt drept på mindre enn en måned av vilkårlige israelske luftangrep på Gazas sivilbefolkning.
Av nyhetsdesken til The Cradle.
Israelske droner bombet en medisinsk konvoi som fraktet minst 15 kritisk sårede pasienter fra Al-Shifa-sykehuset til Egypt 3. november, i et angrep som kom mindre enn en time etter at USAs utenriksminister Anthony Blinken ba om en «humanitær pause» i folkemordet i Gaza.
Dusinvis antas å ha blitt drept og hundrevis ble såret av angrepet.
Ashraf al-Qudra, det palestinske helsedepartementets talsmann i Gaza, fortalte journalister at kritisk sårede pasienter ble flyttet til Rafah-overgangen for behandling i Egypt da det israelske angrepet rammet like utenfor Al-Shifa sykehuset.
«Vi informerte Røde Kors og Røde Halvmåne, vi informerte hele verden om at ofrene var oppstilt i de ambulansene,» sa han. «Dette var en medisinsk konvoi.»
Al-Shifa sykehus er det største sykehuset på Gazastripen. Det har for tiden over 5000 pasienter og titusenvis av fordrevne palestinere værende på sykehusområdet.
Den israelske hæren har ennå ikke kommentert den nye massakren. Tel Aviv har kontinuerlig hevdet at Hamas hovedkommandosenter ligger under Al-Shifa sykehus.
Denne påstanden ble imidlertid fullstendig diskreditert av den norske legen Mads Gilbert, som sa til Democracy Now tidligere denne uken at det ikke er «noen bevis i det hele tatt» for den påståtte Hamas-basen.
Minutter før angrepet snakket Blinken med journalister i Tel Aviv og sa at han diskuterte med israelske ledere muligheten for «humanitære pauser» i Gaza som kan «øke sikkerheten for sivile og tillate mer effektiv og bærekraftig levering av bistand».
«En rekke legitime spørsmål ble reist av Israel, inkludert hvordan man kobler pausen til løslatelsen av gisler og hvordan man sikrer at Hamas ikke bruker disse pausene til sin egen fordel. Dette er problemer vi må ta fatt på snarest, og vi tror det kan løses,» sa Blinken.
Tjenestemannen i Det hvite hus nevnte ikke Israels fortsatte brudd på humanitær lov.
Besøket hans kom mens tjenestemenn i Washington advarer Tel Aviv om at grusomhetene som blir begått av den israelske hæren i Gaza raskt «uthuler støtten» for krigen og kan ha «skumle strategiske konsekvenser».
Angrepet på den medisinske konvoien ble satt i gang rett etter at Hizbollahs generalsekretær Hassan Nasrallah advarte Israel om at «alle alternativer er på bordet» på den libanesiske fronten.
Denne artikkelen ble publisert av The Cradle.
Eskaleringer kan ikke stoppes – krigene kan smelte sammen til en
Av Alastair Crooke - 4. november 2023
https://steigan.no/2023/11/eskaleringer-kan-ikke-stoppes-krigene-kan-smelte-sammen-til-en/
Eskaleringer kan ikke stoppes – Det hvite hus er nervøst, eskaleringer kan smelte sammen til «en». Realiteten av nødvendigheten av krig gjennomsyrer bredt bevisstheten til den arabiske og islamske verden, skriver den tidligere britiske diplomaten og erfarne analytikeren Alastair Crooke.
Tom Friedman kom med sin alvorlige advarsel i New York Times torsdag 19. oktober:
«Jeg tror at hvis Israel nå skynder seg hodestups inn i Gaza [ensidig] for å ødelegge Hamas – vil det være å gjøre en alvorlig feil som vil være ødeleggende for israelske interesser og amerikanske interesser.»
«Det kan utløse en global brann og sprenge hele den pro-amerikanske alliansestrukturen som USA har bygget … Jeg snakker om fredstraktaten fra Camp David, Oslo-avtalen, Abraham-avtalene og den mulige normaliseringen av forholdet mellom Israel og Saudi-Arabia. Det hele kunne gå opp i flammer.»
«Dessverre, fortalte den høytstående amerikanske tjenestemannen [Friedman], er israelske militære ledere nå faktisk mer krigerske enn statsministeren. De er røde av raseri og fast bestemt på å levere et slag mot Hamas som hele nabolaget aldri vil glemme.»
Friedman snakker her selvfølgelig om et amerikansk alliansesystem, dreid rundt ideen om at Israels militære dyktighet er uovervinnelig – det «lille NATO»-eksemplet som fungerer som den essensielle substansen for spredningen av den amerikansk-ledede, regel baserte orden gjennom Vest-Asia.
Det er i noen sammenhenger sammenlignbart med underlaget til NATO-alliansen, hvis påståtte «evne til å stå uutfordret» har understøttet amerikanske interesser i Europa (i hvert fall frem til Ukraina-krigen).
Et israelsk regjeringsmedlem uttalte til den israelske forsvarskorrespondenten Ben Caspit, at Israel simpelthen ikke kan tillate at den langsiktige avskrekkingen undergraves:
«Dette er det viktigste punktet – «vår avskrekking», sier den høytstående kilden i krigskabinettet. «Regionen må raskt forstå at den som skader Israel slik Hamas gjorde, betaler en uforholdsmessig høy pris. Det er ingen annen måte å overleve i vårt nabolag enn å innkreve denne prisen nå, fordi mange øyne er festet på oss og de fleste av dem har ikke våre beste interesser på hjertet.»
Med andre ord, det israelske «eksemplet» er avhengig av å manifestere overveldende, knusende kraft rettet mot enhver ny utfordring. Dette har hatt sin opprinnelse i USAs insistering på at Israel både har det politiske forspranget (alle strategiske beslutninger lå hos Israel unikt under Oslo-avtalen), og likeledes at det har militæret som også går foran alle sine naboer.
Til tross for at det blir presentert som sådan, er dette ikke en formel for å nå noen bærekraftig, fredelig avtale, der resolusjonen fra FNs generalforsamling fra 1947, nr. 181 (delingen av Palestina-mandatet) i to stater kan nås. Snarere har Israel under Netanyahu-regjeringen, beveget seg nærmere og nærmere en eskatologisk, en endetids-grunnleggelse av Israel på det (bibelske) ‘Israels land’ – et trekk som utrydder Palestina helt.
Det er ingen tilfeldighet at Netanyahu viste et kart over Israel under sin tale til generalforsamlingen i forrige måned, der Israel dominerte fra elven til havet – og Palestina (faktisk ethvert palestinsk territorium) var ikke-eksisterende.
Tom Friedman kan i sine refleksjoner i New York Times, frykte at akkurat som NATOs svekkede prestasjoner i Ukraina har brutt «NATO-myten», så kan også det israelske militæret og etterretningskollapsen den 7. oktober og det som skjer i kjølvannet av Gaza, «sprenge hele den pro-amerikanske alliansestrukturen» i Midtøsten.
Sammenløpet av to slike ydmykelser kan brekke ryggraden til vestlig overhøyhet. Dette synes å være kjernen i Friedmans analyse. (Han har sannsynligvis rett).
Hamas har lyktes i å knuse Israels eksempel for avskrekking: De var ikke redde, IDF viste seg langt fra uovervinnelige, og den arabiske mannen i gata har mobilisert som aldri før (forvirrende vestlige kynikere som ler av selve forestillingen om at det finnes en «arabisk enhet»).
Vel, det er der vi er – og Det hvite hus er nervøst. Axios-sjef Jim VandeHei og Mark Allen har tatt til pennen for å advare:
«Aldri har vi snakket med så mange toppembetsmenn som privat er så bekymret … [at] et sammenfall av kriser utgjør episk bekymring og historisk fare. Vi liker ikke å høres dystre ut. Men for å slå en alarm av klinisk, klarøyd realisme: Amerikanske tjenestemenn forteller oss at inne i Det hvite hus var dette den tyngste, mest skremmende uken, siden Joe Biden tiltrådte for litt over 1000 dager siden … Tidligere forsvarsminister Bob Gates forteller oss at USA står overfor de største kriser siden andre verdenskrig endte for 78 år siden.
«Ikke én av krisene kan løses og krysses ut: Alle fem kan spinne ut i noe mye større … Det som skremmer tjenestemennene, er hvordan alle fem truslene kan smelte sammen til en. (Spre krig når Israel går inn i Gaza; Putin-Xis «anti-amerikansk allianse»; et «ondsinnet» Iran; «en ukontrollert» Kim Jon Un og falske videoer og nyheter).
Men det som mangler fra Friedmans stykke i New York Times, er den andre siden av mynten – for det israelske eksemplet har to sider: den indre sfæren, som er atskilt fra det eksterne behovet for å innkreve en uforholdsmessig pris fra Israels motstandere.
Den interne «myten» hevder at den israelske staten «dekker ryggen til sine borgere», uansett hvor jøder bor i Israel og i de okkuperte områdene – fra de fjerneste bosetninger, til smugene i Jerusalems gamleby. Dette er mer enn en samfunnskontrakt, det er snarere en åndelig forpliktelse overfor alle jøder som bor i Israel.
Denne «sosiale kontrakten» om sikkerhet kollapset imidlertid. Kibbutzene rundt Gaza evakueres, tjue kibbutzer er evakuert i nord, og totalt 43 grensebyer er evakuert.
Vil disse fordrevne familiene stole på staten igjen? Vil de komme tilbake til bosetningene en dag? Tilliten er brutt. Likevel er det ikke Hizbollahs raketter som skremmer innbyggerne, men bildene fra 7. oktober i Gazas omliggende samfunn – gjerdet som ble brutt på dusinvis av steder; de overkjørte militærbasene og postene der; byene som ble okkupert av Hamas-styrker; de påfølgende dødsfallene; og det faktum at ca. 200 israelere ble bortført til Gaza – har ikke overlatt noe til fantasien. Hvis Hamas lyktes slik, hva vil stoppe Hizbollah?
Som i det gamle barnerimet: Ingen mann i dette land, Lille Trille bøte kan.
Det er dette som bekymrer teamet i Det hvite hus. De er dypt usikre på at en israelsk invasjon av Gaza vil bøte «Lille Trille» sammen igjen. Snarere frykter de at hendelsene kan gå dårlig for det israelske militæret, og videre at bildene som sendes over hele Midtøsten av Israel, som ved hjelp av overveldende makt mot sivile urbane omgivelser, vil føre til revolt fra den islamske sfæren.
Til tross for vestlig skepsis er det tegn på at dette opprøret i den arabiske sfæren er annerledes, og ligner mer på det arabiske opprøret i 1916 som styrtet det osmanske riket. Det markerer seg en tydelig «front» når både sjia- og sunnimuslimske religiøse myndigheter erklærer muslimers plikt til å stå sammen med palestinerne. Med andre ord, når den israelske politikken blir tydelig «profetisk», så er den islamske stemningen i sin tur i ferd med å bli vendt mot endetid.
At Det hvite hus skullet teste ut prøveballonger om ‘moderate’ arabiske ledere som presset ‘moderate’ palestinere til å danne en israelsk-vennlig regjering i Gaza, som ville fortrenge Hamas og innføre sikkerhet og orden, viser hvor avskåret Vesten er fra virkeligheten. Husk at Mahmoud Abbas, general Sisi og kongen av Jordan, (noen av regionens mest føyelige ledere), poengtert nektet og engang møte Biden etter sistnevntes tur til Israel.
Sinnet i hele regionen er reelt og truer «moderate» arabiske ledere, hvis handlingsrom nå er begrenset.
Så brennpunktene sprer seg, og det samme gjør angrep på amerikanske utplasseringer rundt om i regionen. Noen i Washington hevder å oppfatte en iransk hånd, og håper å utvide et vindu for krig med Iran.
Det panikkslagne hvite hus overreagerer og sender store konvoier (hundrevis) av transportfly, lastet med bomber, missiler og luftforsvar (THAAD og Patriot) til Israel, men også til Gulfen, Jordan og Kypros. Spesialstyrker og 2000 marinesoldater blir også utplassert. Pluss to hangarskip og deres støttefartøy.
USA sender dermed en veritabel armada for full krig. Dette kan bare eskalere spenningen – og fremprovosere mottrekk: Russland utplasserer nå MiG-31-fly utstyrt med hypersoniske Kinzhal-missiler (som kan nå den amerikanske hangarskipsstyrken utenfor Kypros), og Kina har angivelig sendt marinefartøyer til området. Kina, Russland, Iran og Gulf-statene er engasjert i et vanvidd av diplomati for å begrense konflikten, selv om Hizbollah skulle gå dypere inn i konflikten.
For øyeblikket er det lagt vekt på frigjøring av gisler som skaper mye (bevisst) støy og forvirring. Kanskje noen forventer at håpet om løslatelse av gisler kan forsinke, og til slutt stoppe den planlagte invasjonen i Gaza. Imidlertid insisterer den militære kommandoen i Israel, og offentligheten, på at Hamas må ødelegges (så snart de amerikanske fartøyene og nytt luftforsvar er posisjonert).
Uansett er realiteten at Hamas Qassam-brigader har knust både Israels interne og eksterne eksempler for avskrekking. Avhengig av utfallet av krigen i Gaza/Israel, kan brigadene likevel påføre ytterligere skade på den politiske kroppen, som «utløser en global brann – og sprenger hele den pro-amerikanske alliansestrukturen som USA har bygget» (med Tom Friedmans ord).
Skulle Israel gå inn i Gaza (og Israel kan bestemme seg for at det ikke har noe annet valg enn å starte en bakkeoperasjon, gitt den innenrikspolitiske dynamikken og den offentlige oppfatningen), er det sannsynlig at Hizbollah gradvis vil bli trukket lenger inn, og etterlate USA med det binære alternativet å se Israel beseiret, eller starte en stor krig der alle brennpunktene blir smeltet sammen «til ett».
På en måte kan den israelsk-islamske konflikten nå bare løses på denne dynamiske måten. Alle anstrengelser siden 1947 har bare sett splittelsen bli dypere. Realiteten av nødvendigheten av krig gjennomsyrer bredt bevisstheten til den arabiske og islamske verden.
Originalen til denne artikkelen finner du her:
Escalations Cannot Be Stopped – The White House Is Rattled; Escalations Might All Fuse Into ‘One’
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Tidligere britisk diplomat, grunnlegger og direktør for Beirut-baserte Conflicts Forum.
Aktuelt:
Parlamentet i Algerie gir enstemmig sin fullmakt til at presidenten kan gi militær støtte til Gaza.
Se også:
Høyesterett og Økokrim: Lær dette om det norske systemet
Av Pål Steigan - 4. november 2023
https://steigan.no/2023/11/hoyesterett-og-okokrim-laer-dette-om-det-norske-systemet/
Folk må lære seg noen grunnleggende ting om det norske systemet, blant dem er:
1. Høyesterett gjør aldri noe for å svekke EØS.
2. Økokrim etterforsker aldri folk på toppen av den politiske maktpyramiden. Bikkja biter ikke handa som mater den.
Og i forlengelsen kan man utlede en rekke andre tilsvarrende regler som gjelder det norske systemet.
Lærer man seg dette får man færre skuffelser og innser at det er systemet som må bekjempes hvis man vil ha forandring.
Høyesterett
Marius Reikerås skriver på Facebook:
Disse 17 dommere stemte og dømte i favør av staten i ACER-saken. De har støttet seg til vurderingene som kommer fra Regjeringsadvokaten /Justisdepartmentets lovavdeling og Borgarting lagmannsrett. Kanskje ikke så rart når 16 av de 17 dommerne har tidligere yrkesbakgrunn nettopp fra Regjeringsadvokaten /Justisdepartmentets lovavdeling og fra Borgarting lagmannsrett?
Dommere i ACER-saken med tidligere yrkeserfaring fra Justisdepartmentets lovavdeling :
1.Justitiarius Toril Marie Øie, bakgrunn fra Justisdepartmentets lovavdeling,
2. dommer Wilhelm Matheson, bakgrunn fra Justisdepartmentets lovavdeling,
3. dommer Henrik Bull, bakgrunn fra Justisdepartmentets lovavdeling,
4. dommer Per Erik Bergsjø, bakgrunn fra Justisdepartmentets lovavdeling,
5. dommer Arne Ringnes, bakgrunn fra Justisdepartmentets lovavdeling,
6. dommer Espen Bergh, bakgrunn fra Justisdepartmentets lovavdeling,
7. dommer Knut Erik Sæther, bakgrunn fra Justisdepartmentets lovavdeling,
8. dommer Thom Arne Hellerslia, bakgrunn fra Justisdepartmentets lovavdeling.
9. dommer Wenche Elizabeth Arntzen, bakgrunn fra både Justisdepartmentets lovavdeling og Regjeringsadvokaten
Dommere i ACER-saken med tidligere yrkeserfaring fra Regjeringsadvokaten :
10.dommer Aage Thor Falkanger, bakgrunn fra Regjeringsadvokaten,
11. dommer Bergljot Webster, bakgrunn fra Regjeringsadvokaten,
12. dommer Borgar Høgetveit Berg, bakgrunn fra Regjeringsadvokaten,
13. dommer Ingvald Falch, bakgrunn fra Regjeringsadvokaten,
14. dommer Kine Steinsvik, bakgrunn fra Regjeringsadvokaten,
Dommere i ACER-saken med tidligere yrkeserfaring fra Borgarting lagmannsrett :
15. dommer Cecilie Østensen Berglund, bakgrunn fra Borgarting lagmannsrett,
16. dommer Kristin Normann, bakgrunn fra Universitetet i Oslo, Borgarting lagmannsrett,
Dommer i ACER-saken som ikke har bakgrunn fra Justisdepartmentets lovavdeling, Regjeringsadvokaten eller Borgarting lagmannsrett :
17. dommer Erik Thyness, bakgrunn fra Sør – Gudbrandsdal tingrett.
Økokrim
Reikerås kommenterer at Økokrim ikke vil etterforske Erna Solberg:
Det er noe surrealistisk over dette.
Her sitter altså først Erna Solberg, så Pål Lønseth og deretter tidligere førstestatsadvokat i Økokrim, nåværende advokat for Sindre Finnes, Thomas Skjelbred, i Dax 18 for å snakke om at «Sindre Finnes er lettet over at Økokrim ikke åpner etterforskning.»
For det første: Det var Erna Solberg sin regjering som utnevnte den tidligere statssekretæren i Justisdepartmentet, Pål Lønseth, som ny Økokrim – sjef i juli 2020.
For det andre: Lønseth sitter åpent på Dax 18 og erkjenner at konklusjonen om ikke å etterforske Finnes, bygger på informasjon som Finnes selv ga. Det gir et inntrykk av at elitens topper selv kan diktere offentlige institusjoner, som Økokrim, sine konklusjoner.
For det tredje: Advokaten til Sindre Finnes, Thomas Skjelbred, har selv jobbet som førstestatsadvokat for Økokrim.
Kommentar: Ja, nettopp, slik er det norske systemet
Silje snakker med Pål Steigan om oppveksten, foreldrene, kommunismen, pressen og…
Av Silje Schevig - 4. november 2023
https://steigan.no/2023/11/silje-snakker-med-pal-steigan-om-oppveksten-foreldrene-kommunismen-pressen-og/
Fra Snakk med Silje.
Se forrige samtale mellom Silje og Steigan her: Silje snakker med Pål Steigan
Pål Steigan snakker her om oppveksten sin og om foreldrene som begge var aktive motstandsfolk under krigen. Han mener de «hardkodet» ham til å bli den han er. Ikke være redd for å gå imot strømmen, ta parti for arbeidsfolk, søke kunnskap. Han sier at han «vokste opp under et leksikon» og alltid har vær nysgjerrig på hvordan verden henger sammen. Det er nyttig når han skal analysere verden av i dag.
Steigan forklarer også hva han mener med ordet kommunisme. Han er opptatt av det han kaller den dramatiske forandringen i verdenssituasjonen, USAs og Vestens nedgang, Tysklands fall og gjennombruddet for «Det globale sør». Han snakker også om pressens rolle, om hvordan mediene i dag svikter sitt løfte til samfunnet. Steigan var i Italia da landet innførte portforbud. 12. mars 2020 var Steigans 9. april, noe som gjorde at Steigan.no tok et upopulært standpunkt. Han formidler sine holdninger til legemiddelindustrien og hvordan den vestlige verden styres av et finansoligarki hvor tre store finansinstitusjoner styrer alt. Han snakker også om sin analysemetode og om hva som eventuelt kan gi optimisme i dag.
► STØTT SNAKK MED SILJE Jeg setter enormt stor pris på alle som ønsker å støtte podkasten. Det gjør at jeg kan holde podkasten åpen og tilgjengelig for alle. For å gi donasjoner kan du søke opp “Snakk med Silje” i Vipps eller bruke vippsnummer: 806513
Kan Oslo kommune pålegge sine ansatte influensavaksinering?
Av skribent - 4. november 2023
https://steigan.no/2023/11/kan-oslo-kommune-palegge-sine-ansatte-influensavaksinering/
Opprinnelig publisert hos Frittvaksinevalg 3.11.23
Sykepleien.no kunne nylig formidle at Oslo kommune ekskluderer arbeidssøkere som ikke ønsker å vaksinere seg basert på § 9-3 i arbeidsmiljøloven:
«Innhenting av helseopplysninger ved ansettelse».
Her vil kommunen ved vurdering av ansettelse innhenter opplysninger relatert til vaksinasjonsstatus hos søkerne. Begrunnelsen baserer seg på to forhold:
Forebygge sykefravær.
Beskytte de eldre.
Vegring mot å vaksinere seg vil bli klassifisert som manglende «personlig egnethet», sannsynligvis arbeidsrettens mest betente frase, et begrep som tilkjenner arbeidsgiver en nærmest diktatorisk maktposisjon. En posisjon som i denne sammenhengen hyppigst besittes av en nokså ordinær sykepleier uten faglig lederkompetanse, gjennomsnittlige intellektuelle forutsetninger – gjerne forsterket av en skulderskade eller et vondt kne som tungtveiende kvalifikasjons- og omplasseringsgrunnlag til lederrollen.
Med andre ord er det ikke lengre faglige kvalifikasjoner som ligger til grunne ved en ansettelse i Oslo kommune, derimot evnen til å motta instruks uten kunnskapsbasert eller vitenskapelig forankring.
Har man som arbeidsgiver anledning til å gjøre et slikt krav ved tilsetting av nyansatte? Ved kreative tolkninger av lovverket, utført av ivrige kommunejurister, blir det meste mulig. Likevel settes det overordnede krav om rasjonelle og faktabaserte forankringer i et hvert juridisk rammeverk. Hva er loven dersom den ikke bygger på sannhet? Og hva er sannheten i denne sammenhengen?
Hva forteller fakta oss?
Nå over til den omtalte «sannheten»: Eksisterer den? Og hva bygger den på? Den anerkjente Cochranedatabasen er sannsynligvis det optimale verktøyet når det gjelder å måle effekten av influensavaksinering. Med sine omfattende
metastudier basert på all tilgjengelig kvalitetsforskning innenfor medisinsk tematikk innehar de en tyngde Oslo kommunes jurister og byråkrater neppe kan måle seg med. Men, hva sier Cochrane om tapte arbeidsdager og effekten av å influensavaksinere helsepersonell?
Sykefravær:
I følge Cochrane (2014) ble det hos voksen normal populasjon ikke funnet holdepunkter for noen effekt av influensavaksinering på komplikasjoner eller andre utfall, f.eks. besøk til fastlegen, fri fra jobb (0,04 sparte arbeidsdager), sykehusinnleggelse, bruk av antibiotika eller pneumoni:
«No evidence was found for any effect on complications or other outcomes, e.g. visits to the GP, time off work (0.04 saved working days), hospitalisation, use of antibiotics or pneumonia.»
Den ubetydelige reduksjonen i sykefravær bekreftes i funn fra 2018:
Smitte fra helsepersonell:
Analysen (2014) undersøkte effekten hos institusjonspopulasjon over 60 år i form av influensa, nedre luftveisinfeksjon, sykehusinnleggelse og dødsfall forårsaket av luftveissykdom, der helsepersonell/omsorgsgiver var influensavaksinerte. Det
ble ikke funnet utslag på noen av parameterne. Cochrane skriver videre at det ikke finnes bevis som rettferdiggjør krav om influensavaksinering av helsepersonell med ansvar for pasienter i eldreomsorg og langtidspleie:
«In conclusion, “there is an absence of high-quality evidence that vaccinating healthcare workers against influenza protects people aged 60 years or older in their care and thus there is little evidence to justify medical care and public health practitioners mandating influenza vaccination for healthcare workers who care for the elderly in long-term care institutions.”
En konklusjon som fortsatt opprettholdes (2016):
Flaks
Den gjennomgående trenden i metaanalysene er nedslående, hvor selv ikke eldre synes å ha særlig nytte av å la seg influensavaksinere. Det påpekes videre hvordan pharmafinansierte studier bærer preg av sine finansielle motiver og derav hyppig må ekskluderes fra metaanalysene som følge av bias. Et ytterligere problematisk område befatter seg med influensatyper og influensalignende sykdom når det kommer til valg av vaksinetype. Fordi virusstammene varierer fra ett år til det neste, ser man at prediksjonene i stor grad belager seg på gjetting, spekulasjoner og en god porsjon flaks.
Uflaks
Industrien er naturlig nok ikke like glade i Cochrane databasen, som i all hovedsak gir deres forskning slakt. Uavhengig av kritikk fra den kanten, kan man likevel ikke rømme fra det faktum at vi fikk en live oppvisning i 2009, da svineinfluensaen herjet. Ved den anledningen hadde man en spesifikk vaksine som verken var basert på gjetninger eller antagelser. Dette var en vaksine spesielt designet for å gi immunitet mot H1N1 viruset. Som et supplerende forhold var man så heldige at det rådet svært stor uenighet mellom de ulike nasjonene omkring fornuften av den eksperimentelle vaksinen. Dette forholdet medførte noe så nyttig som naturlige kontrollgrupper. Utfallet ble interessant; det viste seg at selv ikke en 100% korrekt tilpasset vaksine hadde noen som helst positiv effekt på dødelighet, derimot så man en svakt negativ effekt mellom land som hadde vaksinert hyppig i forhold til de som hadde valgt å avstå. Som et forsterkende forhold til fadesen bør det nevnes at H1N1 var en type A influensa, altså av det kraftigere slaget. Media som den gang hadde en noe mer kritisk holdning til legemiddelindustrien omtalte utfallet slik:
«Massevaksinasjon mot svineinfluensa var totalt unødvendig»
«I Norge vaksinerte 45 prosent av befolkningen seg, mens ingen vaksinerte seg i Polen. Likevel var det flere som døde av svineinfluensa i Norge.»
I etterkant fant man eksempelvis at Sverige og Tyskland hadde tilsvarende dødelighet (0,31 pr 100.000) til tross for at 60% av den svenske befolkningen var vaksinert målt opp mot 8% av den tyske. I Polen hvor man ikke vaksinerte var dødelighet lavere (0,47 pr 100.000) sett i forhold til Norge (0,58 pr 100.00) hvor 45% av befolkningen ble vaksinerte.
TV2 15.02.2012
Tilbake til det innledende spørsmålet: Kan Oslo kommune pålegge ansatte influensavaksinering?
Ut ifra gjeldende lovverk er det tvilsomt at de arbeidssøkende kan pålegges influensavaksinering på dette grunnlaget. Arbeidsmiljølovens innhold dekker heller ikke spørsmålene på en adekvat måte med støtte i smittevernloven. Forskjellbehandlingen av de arbeidssøkende opp mot de allerede ansatte er også svært tvilsom bruk av et allerede overstrukket lovverk – hvor prinsippet om liket for loven faller bort. Den juridiske argumentasjonen blir ytterligere forringet da det heller ikke foreligger forskning som understøtter kravet i form av bedre viten. Derimot kan Oslo kommune, og en hvilken som helst annen kommune eller helseforetak operere med arbeidskontrakter som åpner for at bedriften kan fremsette urimelige krav ovenfor de ansatte.
Selvsagt er man fri til å signere hva man måtte ønske i et arbeidsforhold, selv der arbeidsgiver opptrer uten integritet, eller synes å være ute av stand til å tolke forskning så vel som lovverk. Fornuften i å utøve sitt virke mot betaling under slike betingelser, kan derimot bestrides.
Avslutningsvis; et ikke mindre forvirrende sitat:
Havari på vidda
Av Steppeulven - 4. november 2023
https://steigan.no/2023/11/havari-pa-vidda/
Ung sjåfør på gammel bil
2. juli 1983
Å rulle rundt med gammelt materiell er ikke bare av det gode, men en god ting er at man blir kjent med mange hyggelige verkstedfolk. Bilen min er ikke av de nyeste, men maken til tur som den jeg skal fortelle om i dag er sjelden, heldigvis.
Jeg hadde lasta på Rjukan, og skulle til Narvik. Hadde nylig reparert kilometertelleren og måtte derfor innom bilsakkyndige med tellerboka for å stemple, og forevise plomber.
Etter som vi dro nordover blei bilen mer og mer tørst. På Trofors etterfylte jeg tretten liter vann på radiatoren, og da var det bare å gi opp. Jeg fikk bestilt plass på verksted neste dag i Narvik, alt i orden.
Etter en kveld på Rallaren kro og Restaurant Malmen, var det min tur til å trenge etterfylling, men jeg klarte å manøvrere bilen til verksted. Greie folk på Scania, med mekanikere som etter eget utsagn helst burde ha brusk fra skulder til fingertupp for å gjøre en skikkelig jobb. Røyret som var lekk blei i alle fall skifta, og alt var bra. Etter lossing og lasting bar det sørover igjen.
Vel i land fra ferga på sørsida av Hamarøya begynte motorbremsen å lage uanstendige lyder. I stedet for den sedvanlige fr.fr.fr.- lyden, sa den nå fuuuuck. Jeg hadde med meg en kvinnelig haiker, og det heile blei litt pinlig. Derfor svingte vi inn til Scania i Fauske for å få eksperthjelp der neste morgen.
Det viste seg at eksosanlegget var løst. Av fire bolter var det en igjen, og den satt i siste gjenga.
Etter denne opplevelsen gikk bilen prikkfritt til Trondheim, hvis en da ser bort fra at bakre del av eksosrøyret holdt på å dette av på Maiavatn. Det fiksa jeg sjøl med litt ståltråd og lånt tyggegummi.
I Trondheim lasta vi for Karasjok, og la i vei mot Storlien.
På Meråker oppdaga jeg at høyre dieseltank var i ferd med å falle av. Gummipakningene som sitter innafor spennbånda som holder tanken hadde forskjøvet seg, og tanken var heilt laus. Her var det hjelp å finne på bensinstasjonen. En av gutta fiksa det nesten gratis mens vi spiste middag.
Som problemtur skulle jeg vel nå ha oppfylt kvota, og vel så det, så jeg så fram til noen rolige mil på den indre veien i Sverige. Det fikk vi og, men det var fremdeles mye telehiv. Finland gikk også greit, og vi passerte Kivilompolo, og gikk inn i Kautokeino mens klokka nærma seg midnatt. Tolv- tretten mil igjen til målet, hva kan gå galt nå? Dieselmåleren nærmer seg null, alle stasjoner er stengt.
Skal dette bli skjebnen? Dieseltom på Finnmarksvidda? Søring oppspist av mygg? Nei, vi får purra innehaveren på en av stasjonene. Folk er fleksible i Finnmark.
Men så, da «seieren» er innen rekkevidde begynner hele bilen å riste, det kommer en merkelig lyd som følger takta til bilen. Jeg trykker inn clutchen. Lyden forsvinner ikke. Det må være noe mekanisk. Kan det være et hjullager?
Klokka er halv ett. Det er fristende å gi faen, kjøre videre og late som ingenting. Men fornuften seirer. Jeg stopper, får på kjeledress, jekker opp bilen og røsker i hjula. Ingen ulyd. Slipper jekken ned igjen, ettertrekker hjulbolter. Fem, seks stykker er lause, en knekker tvert av. Der har du lyden, venstre forhjul var i ferd med å falle av. Dette skjedde nøyaktig 16 km nord for Kautokeino, i Mieron, så vi fortsatte i tjue kilometer i timen, stoppa for hver mil for å ettertrekke.
Da vi rulla inn i Karasjok utpå morrasida var seks bolter knekt, og heile hjulet satt i tre- fire bolter.
Nærmeste merkeverksted lå i Lakselv, men i Karasjok var ikke det noe problem. Vi svingte inn på ESSO stasjonen, og mister Olsen fra Arendal mottok oss som gamle venner av familien, vi fikk dusje i privaten, mens nye bolter og muttere blei bestilt fra Lakselv. Nå viste det seg at Lakselv ikke hadde nok muttere på lager, men det var heller ikke noe problem i Karasjok. Et par raske telefoner, så kunne vi dra til en av de lokale lastebilgutta som hadde et vrak stående i hagen. Her forsynte jeg meg med det jeg trengte, mot symbolsk betaling og etter mottoet:
«I dag deg, i morra meg».
At den nye wiren til kilometertelleren streika på vei sørover til Oslo er vel ingenting å nevne – i denne sammenheng?
Denne artikkelen ble publisert i avisa Klassekampen 2. juli 1983-
Les mer av Steppeulven.
Fortsatt bruk av glyfosat er ingen gladnyhet
Av hemali - 4. november 2023
https://steigan.no/2023/11/fortsatt-bruk-av-glyfosat-er-ingen-gladnyhet/
Glyfosat dreper og hemmer mikrober i tarmen hos mennesker og dyr, og i jordsmonn. Fortsatt godkjenning er ikke godt nytt, mener professor Jan Raa.
Dr. Jan Raa har en doktorgrad i organisk kjemi ved Universitetet i Utrecht. Raa er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2010 ble Raa utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for forskning og utvikling innen den biomarine sektor.
Lederen i Nationen (22. september 2023) omtaler det som en gladnyhet at EU går inn for å godkjenne fortsatt bruk av ugrasmidlet glyfosat i norsk og europeisk jordbruk. «Godkjenningen er godt nytt for produksjonen av trygg, norsk mat» og «Konklusjonen er betryggende både for bønder og forbrukere» i følge lederen. Nationen gir uttrykk for at både forbrukere og bønder bør være beroliget etter nærmere 50 års bruk og forskning.
Selv om EU godkjenner søknaden fra det mektige kjemikonsernet som produserer glyfosat, er det liten grunn for bønder og forbrukere å være beroliget.
Selv i svært lave konsentrasjoner vil glyfosat derfor føre til utarming av de mikrobielle økosystemene i tarm og jord.
Glyfosat – økt kreftrisiko?
Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) frykter at glyfosat – verdens mest brukte plantevernmiddel – kan føre til kreft. Det har vært det dominerende ankepunktet mot middelet. Et panel nedsatt av FN og WHO er uenig og konstaterer at det er “lite sannsynlig” at glyfosat utgjør noen kreftrisiko for mennesker. Nyhetsbyrået Reuters har omtalt IARC-rapporten som «glyfosatfiendtlig».
Ved å gjøre kreftrisiko til hovedsaken i risikovurderingen, er oppmerksomheten avledet fra andre, svært negative konsekvenser. Lederen i Nationen får det til å høres ufarlig ut at glyfosat «blokkerer biosyntesen av aromatiske aminosyrer i vekster. Det gjør at plantene dør». Plantene dør, men det gjør også mikrober. Glyfosat ble opprinnelig registrert som antimikrobielt stoff, ikke som ugrasmiddel.
Glyfosat dreper og hemmer mikrober i tarmen hos mennesker og dyr, og i jordsmonn. Det er overbevisende dokumentasjon på at mer enn halvparten av mikrobene i tarmen hos mennesker blir berørt. Drapsmekanismen er akkurat den samme som for planter; blokkering av biosyntesen av de aromatiske aminosyrene tryptofan, fenylalanin og tyrosin. Selv i svært lave konsentrasjoner vil glyfosat derfor føre til utarming av de mikrobielle økosystemene i tarm og jord, og skape ubalanse (dysbiose) mellom mikrobeartene i disse økosystemene. Den akutte giftigheten er ikke nødvendigvis stor.
Les mer:
Glyfosat – mye verre enn antatt?
Hvordan påvirkes mennesker?
Hvordan påvirkes dyr og miljø?
Monsantos juridiske prosesser og politiske spill
Livsstilssykdommer
Utarming og ubalanse i de mikrobielle økosystemene i tarmen hos mennesker er fellesnevner for alle livsstilsykdommene i den vestlige verden. De har tiltatt dramatisk de siste 40-50 årene. Jeg vil selvfølgelig ikke finne på å hevde at glyfosat, verdens mest brukte ugrasmiddel, har noe med dette å gjøre. Men det er grunn til å være på vakt, særlig fordi glyfosat hemmer produksjonen av tryptofan og tyrosin, og dermed omsetningen til serotonin om dopamin.
Nevrologiske forstyrrelser har sammenheng med nedsatt evne til å produsere tryptofan og tyrosin i det mikrobielle økosystemet i tarmen. Forstyrret omsetning av disse aminosyrene til signalmolekylene serotonin og dopamin som regulerer samspillet mellom tarmen og hjernen (tarm/hjerne-aksen). Eksperimentelle forsøk med dyr har vist at avkommet av mordyr som fikk glyfosat i fôret, hadde adferd som vitner om angst- og depresjon. Hvem kan utelukke at det samme skjer hos mennesker? Hva med nedbrytningen av glyfosat i jordsmonn her på våre kalde breddegrader?
Det finnes tusenvis av vitenskapelige artikler som viser at glyfosat-bruk ikke er så ufarlig som Nationen har forsikret sine lesere. Den interesserte leser kan selv finne fram på PubMed. Nå gjenstår det å se om de økonomiske kreftene som står bak glyfosat, blir for sterke for EU-myndighetene som har som oppgave å sikre folks liv og helse.
Siste fra Hemali
Sør-Afrika leder an i arbeidet for “exit WHO”
Blodtrykksmedisiner – er det sant at vi må ha det?
Skaftnesmo: – Det har passet Fanden godt at vi ikke lenger tror på ham!
Les også:
Studier om bruk av glyfosat hemmelig finansiert av Monsanto
Hvem står bak The Great Food Reset?
Hvem står bak The Great Food Reset?
Denne artikkelen ble først publisert av hemali