Nyhetsbrev steigan.no 04.11.2022
Norges utvikling til å bli en guffen imperialistmakt
Britene bedriver nå amatørmessige terrorangrep mot Russland
Pakistan: Drapsforsøk på den avsatte statsministeren Imran Khan
Tyskland: Barneskoleelever blir stadig dårligere til å lese og regne
– Norsk Bonde og Småbrukarlag kommer til å bli den ledende krafta i norsk jordbrukspolitikk
Ingen smerte, ingen terte: Putins comeback i Svartehavet
Covid-19: Et univers av spørsmål i en tid av universelt bedrag
Glenn Diesen om russofobi i mellomstatlig politikk
Russland Indias største oljeleverandør
Rødt utvikler ikke politikk gjennom analyse
Norges utvikling til å bli en guffen imperialistmakt
Av Pål Steigan - 4. november 2022
https://steigan.no/2022/11/norges-utvikling-til-a-bli-en-guffen-imperialistmakt/
Etter at vi ble med i NATO i 1948 har Norge hele tida vært en del av det vestlige imperialistiske systemet med USA som anfører og overkommando. Men landet vårt spilte en nokså ubetydelig og perifer rolle i de første tiårene etter annen verdenskrig.
Dette endret seg med funnet av olje under Nordsjøen, og særlig med Norges gjennombrudd som global finanskapitalist gjennom Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland, som de kaller det i noe som ligger mellom en hån og en grov spøk. For fondet vil aldri betale våre pensjoner. Men finansiere kriger, det kan det.
Oljefondet eier i dag 1,5% av alle aksjer i de 74 landene der fondet investerer. Det er mer enn det noen annen enkeltinvestor eier. Oljefondet er verdens største aksjeeier.
Dette har fått enorme politiske og geostrategiske betydninger, og det er med på å forklare den nors politikerkastens rolle i det internasjonale spillet. Og det bidrar til å forklare hvorfor den venstresida som tidligere var både anti-imperialistisk og anti-krig nå i stigende grad er blitt en heiagjeng for USAs militære forsøk på å bevare sitt verdensherredømme.
Nå noen tall
I boka «Imperialismen, det høyeste stadiet i kapitalismen» skriver Vladimir Lenin: «Det karakteristiske trekket ved imperialismen er ikke industri-, men finanskapital.«
Det har blitt endra mer slående og enda mer karakteristisk for den globale kapitalismen de første to tiårene av det 21. århundre. Det er ikke industri-, men finansfyrstene som regjerer internasjonal kapitalisme. Det er ikke General Motors og Exxon, men BlackRock og State Street som har inntatt kommandohøydene i vår tid.
Det er i dette perspektivet vi også må forstå Norges rolle.
Norge ble aldri noen stor industrinasjon, sjøl om vi har hatt våre lyspunkter.
Derimot er Norge nå en finanskapitalist og en kapitaleksportør av ypperste verdensklasse, ja som sagt på førsteplass.
Det skyldes at Oljefondet er blitt verdens største suverene investeringsfond. Se her på veksten fondets kapital:
Den enorme kapitalen i Oljefondet har gjort det til verdens største suverene investeringsfond:
Ov dette er 3490 milliarder invester i USA og Canada, 3336 milliarder av dem i USA. Oljefondet er derfor en betydelig støttespiller for Wall Street, en kilde til risikokapital for finansgigantene i USA. Fondet er Wall Streets kassakreditt.
Dette gjør fondet og Norge til viktige brikker i den USA-sentrerte imperialsimen.
Norge finansierer også kriger og kupp
Tilgangen til slik enorm kapital har gjort at den norske politikerkasten, det ville være misbruk av ord å kalle dem «elite», har fått et verktøy til å spille store menn og kvinner på den internasjonale arenaen. De kjøper seg en plass i rampelyset og lukrative internasjonale posisjoner ved å strø om seg med norske petrodollar overalt hvor de kommer.
Norge gikk i spissen for skille ut Sør-Sudan fra Sudan. Dette gjorde vi sammen med USA, Storbritannia og Israel. Norge har brukt 13 milliarder bistandskroner på dette prosjektet, og forfatteren Bibiana Dahle Piene beskriver dette i boka Norge i Sudan – På bunnen av sola, som et reint Klondyke for NGOene. De gikk så langt at at myndighetene ikke selv tok seg bryet med å bygge egne systemer og institusjoner. Pengene – og arbeiderne – kom alltid utenfra. Som regel fra Norge.
Den Afrikanske Union holder Norge delvis ansvarlig for borgerkrig i lekket rapport. Det er Dagbladet som skrev dette på bakgrunn av en artikkel i Reuters.
Det er ikke mange land som kan pøse ut 13 milliarder på den måten, men norske politikere gjør det gang på gang.
Sammen med Qatar ble Norge en av de største investorene i krigen for å ødelegge Syria. Dette har til sammen kostet mer enn 15 milliarder kroner per i dag.
Norge brukte 15 milliarder på Syria-bistand – Riksrevisjonen skal sjekke pengebruken
Hvor mye Norges ødelegging av Libya kostet har vi ikke tall på, men at Norge var fremst av de landene som ødela landet med sine bomber, er helt opplagt.
Norge og Saudi-Arabia var største givere til Clinton Foundation. Clinton-fondet: Del 3: Norges bidrag til fondet
Norge største giver til Bill Gates og Gavi. Erna Solberg gir 13 milliarder skattekroner til Gates-alliansen
EU og Norge skal bevilge 85 milliarder til vaksine mot covid-19
Helt fra kort tid etter statskuppet i 2014 har Norge øst hundrevis av millioner kroner over Kiev-regimet uten at det er mulig for for eksempel Riksrevisjonen å vite hvor det er blitt av pengene. Og nå slår Støre Solbergs rekordgaver med god margin: Ukraina-regningen har økt til nesten 14 milliarder kroner – hvor skal det skjæres ned?
Dette er på ingen måte noen fullstendig oversikt, men det er tilstrekkelig til å både illustrere og dokumentere poenget: Via den store oljeformuen er norske politikere i posisjon til å gjøre oss til storinvestor i prosjekter som tjener USAs interesser, og da ikke minst kriger.
Den nye rollen til de «frivillige organisasjonene»
Styringsdokument for norsk imperialisme
Det er få offentlige dokumenter som har spilt og spiller en så viktig rolle som Stortingsmelding 15 (2008–2009). Den har tittelen Interesser, ansvar og muligheter Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, og er sannsynligvis det viktigste programdokumentet den rødgrønne regjeringa til Jens Stoltenberg etterlot seg. Dette er globaliseringsdokumentet framfor noe i nyere norsk utenrikspolitikk. Første kapittel har da også tittelen Globaliseringen utvider norske interesser.
Dokumentet tar for seg område etter område der Norge skal utnytte globaliseringa til landets angivelige fordel, og særlig er det interessant å se på hvordan regjeringa Stoltenberg la føringer for kombinasjonen av det man i USA kaller «soft power», og som de rødgrønne kalte «idealpolitikk», – og militærmakt:
Globalisering innebærer at Norges samfunnsinteresser utvides i retning av det tradisjonelle idealpolitiske feltet som der med vokser i betydning. De delene av utenrikspolitikken som normalt har vært assosiert med ideal politikk blir nødvendige virkemidler og kompetanse for å fremme norske samfunnsinteresser. Eller for å si det spisset: Kompetanse innenfor utviklingspolitikk eller internasjonal institusjonsutvikling blir nyttig realpolitisk, mens militær innsats også kan få en viktig idealpolitisk dimensjon. (vår uth., red.)
NGOene inkorporeres i den imperialistiske statens maktapparat
Professor Terje Tvedt har gjort en grundig studie av den ideologiske endringa i Norge og norsk offentlighet i forholdet til omverdenen. Her har vi tidligere vist hvordan de «frivillige organisasjonene» er blitt kooptert av staten og omdannet til redskaper for norsk politikk, og særlig norsk utenrikspolitikk.
Det svært tette samarbeidet mellom staten, frivillige organisasjoner og forskningsinstitutter beskrives som “Den norske modellen”. I 2003 er flere tusen ansatte i statsforvaltningen, i rundt 150 frivillige organisasjoner, på forskningsinstitutter og universiteter knyttet opp til norsk politikk i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
I Stortingsmelding 15 skriver regjeringa Stoltenberg:
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører. (Vår uth., red.)
Dette er en svært presis beskrivelse av hvordan de såkalte bistandsorganisasjonene har fungert som en ytre etat for UD for å realisere Norges imperialistiske interesser. Dette gjelder ikke minst Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og CARE Norge, samt NORWAC og andre tilsvarende organisasjoner.
Dette får også betydning for alt som er av frivillige organisasjoner og ungdomsorganisasjoner i Norge. Kaderen i ungdomsorganisasjonen sirkulerer gjerne gjennom disse NGOene og preges av det samme synet på verden og den samme agendaen som de formidler. De er,som stortingsmeldinga sier, blitt «politiske operatører og påvirkningsagenter«.
Det at det politiske Norge nå slutter så helhjertet opp om USAs krig mot Russland, som egentlig er en krig som dreier seg om skjebnen til USA som verdens dominerende, hegemoniske, supermakt, er nært knyttet til Norges rolle som finansimperialist.
Av dette følger at skal man som norsk radikaler bekjempe imperialismen i dag, må man i høyeste grad også bekjempe norsk imperialisme og dens agendaer, ellers ender man svært lett opp som redskap for denne imperialismen.
Britene bedriver nå amatørmessige terrorangrep mot Russland
Av Larry Johnson - 4. november 2022
https://steigan.no/2022/11/britene-bedriver-na-amatormessige-terrorangrep-mot-russland/
Middelmådigheten til britisk etterretning har vist seg klart i en rekke terroristangrep mot Russland.
Av Larry Johnson, tidligere CIA-analytiker.
Jeg er en stor tilhenger av John Le Carre. Spesielt likte jeg TV-seriene BBC har laget basert på Le Carre romaner Tinker Tailor Soldier Spy og Smiley’s People.
Bøkene er bedre, men den lett komiske Alec Guiness som spiller Smiley er verdt å se på. Le Carres virkelige gave til oss er hans evne til i løpet av historiene å avsløre det litt svakelige, deprimerende, udugelige byråkratiet som styrer britisk etterretning. Udugeligheten til britene, spesielt i etterretnings-operasjoner, er ikke noe nytt.
Enda mer lys på denne inkompetansen kommer fram i dagslyset når vi ser på de siste nyhetene om britene og sabotasje. Det kan gjelde sabotasjen på Nord Stream-rørledningene, og angrepet med de mislykte luft-og sjø-dronene mot den russiske Svartehavsflåten i Sevastopol.
Britene oppfører seg nesten som sex-gale skolegutter som desperat prøver å gjennomføre et samleie, men på grunn av den overdrevne entusiasmen og uforsiktighet, er det umulig for dem å få til en «happy ending».
La meg starte med Nord Stream fiaskoen. Hvorfor noen i USA eller Storbritannia skulle tenke på å ødelegge Tysklands viktigste kilde til naturgass var en forferdelig ide som først og fremst viser den inkompetansen og mangel på innsikt som styrer beslutningstakernes mørke etterretningsverden.
Mange syntes det var merkelig at relativ kort tid etter angrepet på Nord Stream-ledningen dukket den tidligere polske utenriksministeren Radek Sikorski opp i sosiale medier og mente at De Forente Stater var den skyldige.
På sin side I sosiale medier la Sikorski igjen denne kontroversielle meldingen:
«Takk skal dere ha, USA». og senere siterte han den amerikanske lederen Joe Biden som snakket om å ødelegge gass-rørledningen.
Hvorfor i all verden skulle Sikorski gjøre dette? Noen argumenterer med at han faktisk trodde det var sant.
Men andre antyder at Sikorski spilte en rolle for å få oppmerksomheten vekk fra britisk udugelighet. Det viser seg nemlig at Sikorski er ganske husvarm med nøkkelpersoner i britisk politikk, militære og etterretning.
Sikorski kom til Oxford i 1982, og blandet seg raskt med de engelske herrene. «Han var mer engelsk enn engelskmennene», sier en av hans samtidige, journalist Rachel Johnson. Han hadde flotte engelske skreddersydde dresser, og til og med en forkjærlighet for sløyfer i istedenfor slips.
Han fikk tilnavnet «Radish» (reddik) og hang mye sammen med Gottfried von Bismarck.
Den unge polakken kom seg inn i Bullingdon Club – en drikkeklubb, der også Cameron sluttet seg til noen år senere – introdusert av den framtidige Mayor of London (dvs Boris Johnson)
Bullingdon Club er bare for menn., og ganske eksklusiv. Fattige Folk trenger ikke søke om medlemskap. Det faktum at Johnson og Sikorski delte denne interessen er ikke tilfeldig. Helt opp til i dag er det noen som sier at denne forbindelsen ikke har noe med meldingen om Nord Stream-angrepet å gjøre.
Men så kom Hal Turner med denne nyheten:
Da man fikk vite at gassrørledningen Nord Stream rørledningen begynte å lekke, fikk det russiske naturgass-selskapet GAZPROM alarm via sensorer i rørledningen, alarm som indikerte at trykket hadde falt massivt og plutselig.
Datamaskinene hos GAZPROM registrerte at alarmen gikk. Det ble også registrert ved Coordinated Universal Time (UTC)
Nøyaktig ett minutt etter at alarmen gikk hos GAZPROM viser opptak i statsminister Liz Truss sin iCloud-konto at hun brukere sin iPhone til å sende en tekstmelding til Antony Blinken, USAs utenriksminister. Meldingen lød: «Det er blitt gjort».
iCloud blir også brukt av Coordinated Universal Time til å sende meldinger om det som skjer.
Så selv om Russland og Storbritannia ligger i forskjellige tidssoner, viser UTC at det tok nøyaktig ETT MINUTT fra alarmen gikk hos GAZPROM til Liz Truss sendte sin tekstmelding til Blinken.
Ingen andre visste på det tidspunktet at rørledningen var blitt sprengt. GAZPROM visste at det var et problem, men visste ikke hva.
Men Liz Truss visste.
Fordi det var den britiske regjeringen som hadde utført bombingen.
Denne nyheten kom mindre enn 48 timer etter et mislykket luft-og maritimt drone-angrep mot Russlands Svartehavsflåte i Sevastopol.
Det angrepet ble gjennomført av UAVer, altså droner, der piloter andre steder styrte disse farkostene over vannet mot Sevastopol.bukten, sier Sevastopols guvernør.
Britiske eksperter hjalp Kiev-styrkene å forberede dette «terrorist-angrepet», sier forsvarsdepartementet.
«Forberedelsene til dette terrorist-angrepet, og treningen av Ukrainas 73. Special Maritime Operation Centre ble utført under overvåkning av britiske eksperter som holder til i byen Ochakov i Mykolajev-regionen i Ukraina, slår forsvarsdepartementet fast i en uttalelse.
Foto og video viser en av de ubemannede båtene. Lignende båter ble brukt i dagens angrep.
Britene har forsynt og trent opp ukrainere med maritime droner siden sent i august.
Og her er noe videobevis på overleveringen:
https://rumble.com/embed/v1o2tta/?pub=5azz7#?secret=UoRPDsaR8K#?secret=fOcuMDRvdj#?secret=nBOnyqGWdD
Russerne fikk tak i en av overflatedronene da den forsøkte å angripe russiske skip og fikk fremkalt videoen under. Du kan se spruten fra russisk ild da de forsøkte å stoppe dronen. Det er uklart hvordan de fikk fatt i opptakene.
https://rumble.com/embed/v1o2vck/?pub=5azz7#?secret=cqyannXof3#?secret=xi46w2uQpv#?secret=uPrZiIrmsM
Russland holder kruttet sitt tørt når det gjelder å gjengjelde med makt mot britene utenfor Ukraina. Russland bombet imidlertid basen der de mener at medlemmer av den britiske marinen trente og forberedte droneangrepet. På den diplomatiske fronten kansellerte Russland alle ytterligere kornforsendelser fra Ukraina under en avtale som opprinnelig ble meglet av FN. Hvis suspensjonen er permanent, anses slutten på korneksporten i stor grad som en trøkk for EU.
Russland vil mandag presentere bevis mot britene for FNs sikkerhetsråd. Jeg tror russerne innser at dette er en resultatløs streben når det gjelder å få Sikkerhetsrådet til å straffe Storbritannia. Men det lar Russland demonstrere sitt engasjement for internasjonal lov, ta den lange veien og avsløre Vestens hykleri for resten av verden når det kommer til terrorisme. Vladimir Putins øye er rettet mot å rekruttere flere land til hans visjon om en multipolar verden fri for Washingtons diktater.
Et siste poeng angående det spirende forholdet mellom Russland og Tyrkia takket være en gammel venn som gjorde stor tjeneste med Navy SEALS:
Russland kan ikke erklære at noen som kommer inn i Svartehavet er uønskete uten å bryte akseptabel internasjonalt anerkjent Admiralitetslov. Å gjøre det med vilje ville sette den russiske marinen i fare overalt ellers i verden. Så lenge skipene eller flyene forblir i internasjonalt farvann og/eller internasjonalt anerkjente Sea Lines Of Communication, vil et angrep på dem fra Russland være en krigshandling. Gjengjeldelse ville være sikker.
Spørsmålet i mitt sinn er hvordan Tyrkia (et NATO-medlem), som har sørget for marinesikkerhet for kornkorridorforsendelsene, vil reagere på Russlands marine dersom Russland nå inntar en offensiv holdning mot Tyrkia eller skipene de eskorterer.
Et poeng til å tenke på. Russland har ikke marinekapasitet til å tvinge gjennom stenging av Svartehavet. Tenk på denne vinkelen – det er bare ett sund inn og ut av Svartehavet, og det er i stor grad kontrollert av Tyrkia og i mindre grad Hellas. Den passerer gjennom en rekke befestede øyer, og ruten er rund og krever navigasjonshastigheter og forsiktighet slik at grunnstøting ikke oppstår. Hvis Russland blir for sprø, er alt Tyrkia trenger å gjøre å lukke porten (stredet) og den russiske marinen blir fanget i en flaskehalsskytehall, dvs. Svartehavet. Og lukking av sundet gjøres enkelt, med lav risiko og lave kostnader. Mange svært subtile hva og hvis er her, men Russland kommer til å tape mer enn noen andre hvis de spiller hånden dårlig.
Jeg tror dette gir alle dere smarte mennesker mye gryn å tygge på. Ta på deg analytikerhatten og fyr løs.
Originalen: THE MEDIOCRITY OF BRITISH INTELLIGENCE VIVIDLY DISPLAYED IN STRING OF TERRORIST ATTACKS AGAINST RUSSIA
Oversatt til norsk og publisert av Derimot.no
Pakistan: Drapsforsøk på den avsatte statsministeren Imran Khan
Av red. PSt - 4. november 2022
https://steigan.no/2022/11/pakistan-drapsforsok-pa-den-avsatte-statsministeren-imran-khan/
Den tidligere statsministeren i Pakistan, Imran Khan, ble utsatt for et drapsforsøk klokka 16 lokal tid 3. november under et protestmøte mot regjeringas politikk og mot det USA-initierte kuppet mot Khan.
Al Jazeera skriver:
Khan ble skutt i høyre legg på torsdag, klokken 16:21 lokal tid (11:21 GMT), da protestkonvoien hans mot regjeringa ble angrepet. Livet hans var ikke i fare. Totalt 14 personer ble skadet, sa legene. En av Khans støttespillere døde etter å ha pådratt seg skuddskader.
Dette er ikke bare et attentat mot Imran Khan, men et angrep på Pakistan selv, sa assistent Fawad Chaudhry på Twitter. Khan ble ført til et sykehus i Lahore etter angrepet. En lege sa at det var kulefragmenter i beinet og skinnebenet hans var knekt. Videoer som sirkulerte på sosiale medier viser at han vinket til publikum etter å ha blitt evakuert fra kjøretøyet.
Hvem ønsker å drepe Imran Khan?
Enorme folkemengder deltar på Imran Khans demonstrasjonsmøter:
Kuppregimet i Pakistan forbyr Imran Khan
Etter at et USA-støttet kupp avsatte Pakistans militærdominerte regime den populære tidligere Imran Khan fra embetet som statsminister har de nå forbudt aktiviteten hans. Imens besøkte hærsjefen Bajwa Washington for å diskutere svekkede bånd med Kina, bevæpning av Ukraina, og til og med anerkjennelse av apartheid-Israel.
Etter at statsminister Imran Khan ble styrtet i et USA-støttet mykt kupp, har Pakistans ikkevalgte «importerte regjering» forbudt landets mest populære politiker fra embetet, noe som har utløst store protester.
Den pakistanske forskeren Junaid S. Ahmad snakket med Multipolarista-redaktør Ben Norton om kuppet og etterspillet.
«Pakistan er i en veldig svak posisjon, advarte Ahmad. «USA går nå etter Pakistan fordi de ser Pakistan som det svakeste leddet i alt dette eurasiske integrasjonsprosjektet, og for å prøve å få Pakistan til enten å fjerne seg selv eller distansere seg fra det eurasiske prosjektet.»
Lederen for Pakistans mektige militære reiste til USA og Storbritannia i oktober. Sjefen for hærstaben, general Qamar Javed Bajwa, besøkte Washington i ei hel uke og holdt en rekke møter med forsvarsminister Lloyd Austin og andre amerikanske toppembetsrepresentanter.
Den amerikanske regjeringens propagandaorgan Voice of America (VOA) erkjente at den pakistanske hærsjefens tur var et «forsøk på å omdefinere båndene».
VOA rapporterte at «siden avslutningen av den afghanske krigen vil forholdet mellom Washington og Islamabad i stor grad bli bestemt av ‘den geopolitiske konkurransen, den globale konkurransen, mellom USA og Kina.’»
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Tyskland: Barneskoleelever blir stadig dårligere til å lese og regne
Av red. PSt - 4. november 2022
https://steigan.no/2022/11/tyskland-barneskoleelever-blir-stadig-darligere-til-a-lese-og-regne/
Utdanningstrenden 2021 viser en tydelig nedadgående trend i prestasjonene til barneskolebarn: Stadig flere fjerdeklassinger når ikke lenger minimumskravene i lesing, skriving eller regning. Dette skriver den tyske avisa Oberhessische Presse.
Avisa skriver videre:
Fjerdeklassinger over hele landet har økende problemer i tysk og matte og har falt betydelig etter i forhold til for ti år siden. Det viser IQB-Bildungstrend 2021, en studie fra det statlige instituttet for kvalitetsutvikling i utdanningen, som for tredje gang med fem års mellomrom representativt har undersøkt ferdighetene i denne aldersgruppen.
Resultatene har blitt dårligere overalt. Det er spesielt merkbart når det gjelder rettskrivning: Under halvparten av fjerdeklassingene (44 prosent) nådde den såkalte regelstandarden, nesten en tredjedel (30 prosent) bommet på minimumsstandarden. Omtrent én av fem nådde ikke minimumsstandardene i lesing, lytting og matematikk. Sammenlignet med undersøkelsene fra 2011 og 2016 er det en økende nedgang i kompetanse. Endringer i elevmassens sammensetning, nye krav eller organisatoriske endringer i skolene nevnes som mulige årsaker.
Studien bekrefter ikke bare at suksess på skolen i stor grad avhenger av foreldrehjemmet, men kommer også frem til at forholdet mellom ferdigheter og familiens «sosioøkonomiske status» har økt «betydelig» på alle områder. Det vises også til at den «innvandringsrelaterte heterogeniteten» i studentmassen økte ytterligere mellom 2016 og 2021. Den kraftigste nedgangen i ferdigheter er nesten universelt sett blant utenlandsfødte studenter. Det var mindre nedgang for ikke-innvandrerelever.
Se: IQB-Bildungstrend 2021
I Hessen presterte elevene som følger:
Lesing : 17,1 prosent av barna mislykkes i minimumsstandarden. 58,4 prosent når den vanlige standarden, 7,9 prosent den optimale standarden.
Lytting : 14,8 prosent av barna lever ikke opp til minimumsstandarden. 63,0 prosent når den vanlige standarden, 9,6 prosent den optimale standarden.
Stavemåte : 29,1 prosent av barna mislykkes i minimumsstandarden. 45,2 prosent når den vanlige standarden, 6,0 prosent den optimale standarden.
Matematikk : 21,7 prosent av barna mislykkes i minimumsstandarden. 54,5 prosent når standardstandarden, 10,0 prosent den optimale standarden.
Kommentar: Generell nedgang med klassekarakter
At det tyske skoleverket melder om så elendige resultater er spesielt illevarslende. Landet har pleid å være et forbilde når det gjelder utdanning. Tyskland bruker nå mindre på utdanning enn gjennomsnittet for OECD.
Dette rammer aller mest barn fra arbeiderklassen og fra innvandrerfamiliene.
EU Read melder:
«Skolestengninger tidenes tabbe»
Det er grunn til å tro at når resultatene etter skolestengningene kommer, vil resultatene bli enda mye verre.
I en lederartikkel i Wall Street Journal skriver redaksjonen: The School Lockdown Catastrophe
Lockdownpolitikken var tidenes politisk tabbe, og de økonomiske, sosiale og helsemessige konsekvensene vil fortsette å utspille seg. Men den verste katastrofen ble rammet av Amerikas barn, som mandagens utgivelse av den siste National Assessment of Educational Progress viser.
2022 NAEP-testen, ofte kalt nasjonens karakterkort, fant en rekordnedgang i læring over hele USA siden den siste testen i 2019. Testene målte ferdigheter i matematikk og lesing for fjerde- og åttendeklassinger, og skaden fra stengte skoler og nett. -kun instruksjon er alvorlig og deprimerende.
Amerikas skoler gjorde det ikke så godt før pandemien, men mangelen på læring i skolen gjorde dem verre. Åttendeklassinger mistet åtte poeng på matematikk siden 2019, og falt til gjennomsnittlig 274 av mulige 500. Fjerdeklassinger mistet fem poeng til et gjennomsnitt på 236 i 2022. Ikke en eneste delstat eller stor skolekrets viste bedre matematikkprestasjoner.
Nyhetene er litt bedre på lesing, med gjennomsnittsskåren for fjerde- og åttendeklassinger synker med tre poeng. På landsbasis leser bare 33% av fjerdeklassingene og 31% av åttendeklassingene på eller over klasseferdigheter.
Det er vanskelig å understreke sterkt nok den menneskelige skaden som disse tørre statistikkene representerer. Læringstapet er betydelig og vil ta år å ta igjen, hvis det noen gang vil bli tatt igjen. Barn som henger etter i leseferdigheter, har problemer med å lære andre fag. Tallene betyr også at millioner av unge amerikanere ikke kan engang det grunnleggende om skriving og regning.
– Norsk Bonde og Småbrukarlag kommer til å bli den ledende krafta i norsk jordbrukspolitikk
Av Romy Rohmann - 4. november 2022
https://steigan.no/2022/11/norsk-bonde-og-smabrukarlag-kommer-til-a-bli-den-ledende-krafta-i-norsk-jordbrukspolitikk/
«Vi kommer til å bli den ledende krafta i norsk jordbrukspolitikk,» sa nyvalgt leder Tor Jakob Solberg til Landsmøtet etter at han blei enstemmig valgt som leder. NBS har de siste dagene etter av det blei kjent at Solberg blei leder opplevd at medlemmer har strømmet til organisasjonen. Dette lover godt for bønder og småbrukere, landbruket og sjølforsyninga i landet vårt framover.
Av Romy Rohmann.
Før valget uttalte Solberg til Klassekampen 29. oktober at han har blitt inspirert av den nederlandske Bart Kemp, sauebonden som sendte de nederlandske bønder ut i gatene.
Bondeopprøret i Nederland resulterte som kjent med at Landbruksministeren måtte gå av.
Solberg fikk gode råd av Kemp, men dem ville han ikke ut med til Klassekampen. Så vi kan vel bare glede oss til jordbruksoppgjøret.
Tor Jacob skal fornye bondens makt, skriver Hallvard Grotli i Gudbrandsdølen Dagningen 2. november.
Han fortsetter; Tor Jacob Solberg (41) er gardbruker fra Skiptvet i Østfold. Lær deg navnet like godt først som sist.
Han kan bli en person for historiebøkene, slik Hans Haga fra Akershus ble det da han på 1970-tallet som leder i Norges Bondelag, fanget opp Hitraaksjonens opprør for bedre kår i norsk jordbruk.
Grotli avslutter med:
Solbergs kontakt med fagbevegelsen blir her helt avgjørende. Lykkes han i å favne og videreføre fjorårets opprør må andre aktører følge etter, inkludert Bondelaget, Ap og Sp.
I ly av krig og beredskapsdebatt vil dette utvikle seg til en viktig og spennende maktkamp i og om jordbruket. Om dets samfunnsoppdrag.
Bondeopprøret var helt nødvendig, og Tor Jacob Solberg var en av opprørerne. Nå håper vi at NBS lykkes med å videreføre dette framover.
Vi skreiv bla om dette på Steigan.no den 20.august. Da refererte vi oppropet til bondeopprøret som fikk over 60.000 underskrifter på kort tid:
https://steigan.no/2022/08/bondeopproret-i-norge-lever-videre/
Vi er bønder. Vi er forvaltere i evighetsperspektiv. Vi er dine naboer. Vi er mennesker. Vi er mødre og fedre. Vi forvalter matjorda. Maten du og de du er glad i spiser hver dag lages av oss.
Vi kan ikke leve med en utvikling der det i raskt tempo forsvinner jord, bønder, flittige hender, bygder og grobunn for framtidig trygg norsk mat.
Aldri før har så få produsert så mye mat for det norske folk for å sitte igjen med så lite for å dekke arbeid, investeringer, risiko og generasjoners innsats og slit.
Politikken er skakkjørt og virker ikke lenger. Det kan vi ikke akseptere.
Vi krever ved den norske bonden skal ha en økonomi som gjør oss i stand til å produsere trygg norsk mat nå og i framtiden. Slik er det ikke nå.
Skal vi oppnå det krever vi at det skal lønne seg å investere i næringa vår. Dette må tallfestes ved at egenkapitalen vår trekkes ut og blir gitt en forrenting.
Tallmaterialet i jordbruksoppgjøret MÅ reflektere den reelle økonomien i næringen. Slik er det ikke i dag. Dette må endres!
Politikerne har ansvar på vegne av det norske folk å fylle sine fagre ord med innhold. Ingen har de siste årene gjort det. Bonden sitter igjen med smuler. Vi faller stadig fra grupper vi tidligere kunne sammenligne oss med. Dette er totalt uakseptabelt!
Gjennomsnittet har det bonden sitter igjen med vært uendret siste fem år. Kapitalkravet øker, og lønnsevnen minker år for år. Yngre investeringsvillige bønder er framtida. Allikevel er det de som er de største taperne med dagens elendige system. Mange har ingen inntekt i det hele tatt. Deres vilje til å produsere med å gjøre de til økonomiske tapere.
Vi aksepterer ikke at de flittig unge flinke bøndene som kommer etter oss skal måtte jobbe seg til ødelagt helse og minstepensjon fordi noen skal tjene seg rike på å selge billig mat.
Systemet for investeringsstøtte må legges om. Det bygger i dag på et system som lokker til investeringer på fremtidig sviktende økonomisk grunnlag.
Politikken må tenke mer på de som skal inn i næringen en de som skal ut.
Politikken må ha mot å endre norsk matproduksjon på en rettferdig måte. Uten et kraftig oppgjør med kjedemakten og EMV har den norske bonden ingen mulighet.
Politikken må synliggjøre og verdsette det fantastiske grunnlaget vi har med lite medisinbruk, respekt for dyr og natur og en god beredskap
Vi godtar ikke å være som tjener minst for å jobbe mest i Norge.
Politikken må ha som mål å gi et sterkt samspill mellom folket og matprodusentene, hovedintensjonen med hva landbrukspolitikk faktisk er.
Bondeopprøret konsentrerte seg om to overordnede mål: Riktig tallgrunnlag og økonomisk jevnstilling innen fire år.
Bondelaget vil få en forferdelig bakoversveis når de møter Solberg til oppgjøret til våren uttaler Fylkesleder i Troms Bonde- og Småbrukarlag, Frank Valø til Bondebladet 3. november.
Mange fylkes- og lokallag skriver om og deler oppslag fra sine lokalaviser i etterkant av Landsmøtet hvor den nye ledelsen i NBS bli kommentert og skrevet om, mange mener at dette kan bety en skikkelig ny giv for landbrukspolitikken i landet.
Det nye Sentralstyret består av:
https://www.smabrukarlaget.no/om-oss/organisasjonen/sentralstyret/
Leder Tor Jacob Solberg (i midten foran), Politisk nestleder Vegard Vigdenes (til venstre foran),
Organisatorisk nestleder Margrethe Figved (til høyre foran), Styremedlem Eli Berge Ness (til venstre bak), Styremedlem Kjell Erik Brandstadmoen (til høyre bak), Styremedlem Inge Aukan (til venstre bak Solberg) og Styremedlem Margit Fausko (til høyre bak Solberg).
Ingen smerte, ingen terte: Putins comeback i Svartehavet
Av Pepe Escobar - 4. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ingen-smerte-ingen-terte-putins-comeback-i-svartehavet/
Etter at det vestlige militære angrepet på Sevastopol for en kort tid stoppet russiske korntransporter, er Moskva tilbake i virksomhet med en sterkere hånd og gunstigere vilkår.
Av Pepe Escobar, The Cradle, 2. november 2022
Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan tar opp telefonen og ringer sin russiske motpart Vladimir Putin: La oss snakke om «kornavtalen». Putin, kjølig, rolig og samlet, forklarer fakta til sultanen:
Først, grunnen til at Russland trakk seg fra eksportavtalen for korn.
For det andre, hvordan Moskva søker en seriøs etterforskning av terrorist-angrepet på Svartehavsflåten, som for alle praktiske formål ser ut til å ha brutt avtalen.
Og for det tredje, hvordan Kiev må garantere at de vil opprettholde avtalen, meglet frem av Tyrkia og FN.
Først da ville Russland vurdere å komme tilbake til bordet.
Og så – i dag, 2. november – den teatralske vendingen: Russlands forsvars-departement (MoD) kunngjør at landet er vendt tilbake til Svartehavets kornavtale, etter å ha mottatt de nødvendige skriftlige garantiene fra Kiev.
MoD, ganske diplomatisk, roste «innsatsen» fra både Tyrkia og FN: Kiev er forpliktet til ikke å bruke «Maritime Humanitarian Corridor» til kamp-operasjoner, og bare i samsvar med bestemmelsene i Svartehavsinitiativet.
Moskva sa at garantiene er «foreløpig» tilstrekkelige. Og antyder at det alltid kan endre seg.
Alle reiser seg for sultanens evne til overtalelse
Erdogan må ha vært ekstremt overbevisende med Kiev. Før telefonsamtalen til Putin hadde det russiske forsvarsdepartementet (MoD) allerede forklart at angrepet på Svartehavsflåten ble utført av 9 luftdroner og 7 marinedroner, pluss en amerikansk RQ-4B Global Hawk observasjonsdrone, som lurte på himmelen over nøytralt farvann.
Angrepet skjedde under dekke av sivile skip og var rettet mot russiske fartøy i eskorte langs kornkorridoren, i henhold til deres ansvar, samt infrastrukturen til den russiske basen i Sevastopol.
Det russiske forsvarsdepartementet utpekte eksplisitt britiske eksperter ut-plassert i Ochakov-basen i Nikolaev-regionen, som arkitektene bak denne militære operasjonen.
I FNs sikkerhetsråd erklærte den faste representanten Vassily Nebenzya seg «overrasket» over at FN-ledelsen «ikke klarte å fordømme, men også lot være å uttrykke bekymring over terrorangrepene».
Etter å ha uttalt at den britisk-organiserte Kiev-operasjonen mot Svartehavs-flåten «satte en stopper for den humanitære dimensjonen av Istanbul-avtalene», klargjorde Nebenzya også:
«Det er vår forståelse at Black Sea Grain Initiative, som Russland, Tyrkia og Ukraina ble enige om under FNs tilsyn 22. juli, ikke må implementeres uten Russland, og derfor ser vi ikke på beslutningene som ble tatt uten vår involvering som bindende.»
Dette betyr i praksis at Moskva «ikke kan tillate uhindret passering av fartøy uten vår inspeksjon». Det avgjørende spørsmålet er hvordan og hvor disse inspeksjonene vil bli utført – ettersom Russland har advart FN om at de definitivt vil inspisere tørrlastskip i Svartehavet.
FN, på sin side, prøvde i beste fall å ta på seg et modig ansikt, og trodde Russlands suspensjon er «midlertidig» og ser frem til å ønske «deres svært profesjonelle team» velkommen tilbake til Joint Coordination Center.
Ifølge den humanitære sjefen, Martin Griffiths, proklamerer FN også å være «klar til å ta opp bekymringer». Og det må være snart, fordi avtalen når sitt 120-dagers forlengelsespunkt 19. November.
Vel, «ta opp bekymringer» er ikke akkurat tilfelle. Russlands stedfortredende permanente representant, Dmitry Polyansky, sa at på møte i FNs sikkerhets-råd, kunne vestlige nasjoner ganske enkelt ikke nekte for deres involvering i Sevastopol-angrepet; i stedet skyldte de bare på Russland.
Hele veien til Odessa
Før telefonsamtalen med Erdogan, hadde Putin allerede påpekt at «34 prosent av kornet som eksporteres under avtalen går til Tyrkia, 35 prosent til EU-land og bare 3-4 prosent til de fattigste landene. Er det dette vi gjorde alt for?»
Det er riktig. For eksempel gikk 1,8 millioner tonn korn til Spania; 1,3 millioner tonn til Tyrkia; og 0,86 millioner tonn til Italia. Derimot gikk bare 0.067 tonn til «sultende» Jemen og 0,04 tonn til «sultende» Afghanistan.
Putin gjorde det veldig klart at Moskva ikke trakk seg fra kornavtalen, men bare hadde suspendert sin deltakelse.
Og som et ytterligere uttrykk for god vilje, kunngjorde Moskva at de ville sende 500.000 tonn korn til fattige land gratis, i et forsøk på å erstatte den vesentlige mengden som Ukraina burde ha vært i stand til å eksportere.
Hele denne tiden manøvrerte Erdogan dyktig for å formidle inntrykket av at han hadde overtaket: selv om Russland oppfører seg på en «ubesluttsom» måte, slik han definerte det, vil vi fortsette å følge opp kornavtalen.
Så det ser ut til at Moskva ble testet – av FN og Ankara, som tilfeldigvis er den viktigste mottakeren av kornavtalen og helt klart tjener på denne økonomiske korridoren. Skip fortsetter å gå fra Odessa til tyrkiske havner – hovedsakelig Istanbul – uten Moskvas enighet. Det var forventet at de ville bli «filtrert» av Russland når de kom tilbake til Odessa.
De umiddelbare russiske pressmidlene ble sluppet løs på kort tid: å forhindre at Odessa ble et knutepunkt i terroristenes infrastruktur. Dette betyr konstant besøk av kryssermissiler.
Vel, russerne har allerede «besøkt» Ochakov-basen, okkupert av Kiev og de britiske ekspertene. Ochakov – mellom Nikolaev og Odessa – ble bygget helt tilbake i 2017, med viktig amerikansk støtte.
De britiske enhetene som var involvert i sabotasjen av Nord Streams – ifølge Moskva – er de samme som planla Sevastopol-operasjonen. Ochakov blir konstant spionert på og noen ganger slått ut av russiske stillinger, ryddet i forrige måned, bare 8 km sør, på yttersiden av Kinburn-halvøya. Likevel har basen ikke blitt helt ødelagt.
For å forsterke «meldingen» har den virkelige responsen på angrepet på Sevastopol, vært denne ukas uopphørlige «besøk» av Ukrainas elektriske infrastruktur; hvis angrepene opprettholdes, vil nesten hele Ukraina snart bli kastet ut i mørket.
Stenger Svartehavet
Angrepet på Sevastopol kan ha vært katalysatoren som førte til et russisk trekk for å stenge Svartehavet – med Odessa omgjort til en absolutt prioritet for den russiske hæren. Det er misfornøyd mumling over hele Russland om hvorfor russisk- talende og kulturelle Odessa, ikke har vært gjenstand for presisjons- angrep før.
Topp infrastruktur for ukrainske spesialstyrker og britiske rådgivere er basert i Odessa og Nikolaev. Nå er det ingen tvil om at den vil bli ødelagt.
Selv om kornavtalen i teorien tilbake på sporet, er det håpløst å forvente at Kiev skal overholde eventuelle avtaler. Tross alt blir alle viktige beslutninger tatt enten av Washington eller av britene i NATO. Akkurat som bombingen av Krim-broen, og deretter Nord Streams, ble angrepet på Svartehavsflåten ut-formet som en alvorlig provokasjon.
De briljante arkitektene ser imidlertid ut til å ha lavere IQ enn kjøleskaps-temperaturer: Hvert russisk svar kaster alltid Ukraina dypere ned i et uunngåelig – og nå bokstavelig talt mørkt – hull.
Kornavtalen så ut til å være en slags vinn-vinn situasjon. Kiev ville ikke for-urense Svartehavshavnene igjen etter at de ble ryddet for miner. Tyrkia ble et knutepunkt for korntransport til de fattigste landene (det var faktisk ikke det som skjedde: den viktigste mottakeren var EU). Sanksjoner mot eksport av landbruksprodukter og gjødsel fra Russland ble lettet på.
Dette var i prinsippet et løft for russisk eksport. Til slutt gikk det ikke fordi mange spillere var bekymret for mulige sekundære sanksjoner.
Det er viktig å huske at kornavtalen for Svartehavet faktisk er to avtaler: Kiev signerte en avtale med Tyrkia og FN, og Russland signerte en egen avtale med Tyrkia.
Korridoren for kornskipene er bare 2 km bred. Minesveipere beveger seg parallelt langs korridoren. Skip blir inspisert av Ankara. Så Kiev-Ankara-FN-avtalen forblir på plass. Det har ingenting med Russland å gjøre – som i dette tilfellet ikke eskorterer og/eller inspiserer lasten.
Det som endrer seg med at Russland «suspenderer» sin egen avtale med Ankara og FN, er at fra nå av kan Moskva fortsette uansett hva de finner passende, å nøytralisere terrortrusler og til og med invadere og overta ukrainske havner: Det vil ikke representere et brudd på avtalen med Ankara og FN.
Så i så måte er det en svært viktig endring av spillet.
Det virker som Erdogan fullt ut forstod hva som stod på spill, og ba Kiev i klare ordelag om å oppføre seg. Det er imidlertid ingen garanti for at vestlige makter ikke vil komme opp med en ny provokasjon i Svartehavet. Noe som betyr at før eller siden – kanskje innen våren 2023 – må general Armageddon levere varene. Det betyr å avansere helt til Odessa.
The Cradle: No pain, no grain: Putin’s Black Sea comeback
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Covid-19: Et univers av spørsmål i en tid av universelt bedrag
Av skribent - 4. november 2022
https://steigan.no/2022/11/covid-19-et-univers-av-sporsmal-i-en-tid-av-universelt-bedrag/
Av Michael Bryant, Off-Guardian, 28. oktober 2022
I en tid av universelt bedrag er det å fortelle sannheten en revolusjonær handling
– tilskrevet George Orwell
Nå som vi nærmer oss det tredje året av «covid-krisen», har den en gang uangripelige covid-historien – rapportert og gjentatt av politikere, småkonger i helsevesenet og hele den tradisjonelle pressen – blitt erstattet av motsetninger og inkonsekvenser.
Den originale covid-historien fortalt av ‘helse-eksperter’ og myndighetspersoner beskrev et spesielt virulent patogen som beleiret planeten i 2020 og spredte seg som ild i tørt gress – terroriserte, infiserte og drepte mennesker i hopetall.
Det var historien om en hendelse på «pandeminivå» der folk ble bedt om å holde seg innendørs, hele samfunnssektorer tvunget til å stenge og mennesker bedt om å gjøre alt for å unngå kontakt med hverandre.
Det var en historie om nedlagte skoler, nedlagte virksomheter, nedlagte kirker og snart overveldede sykehus.
I senere kapitler forandret covid-historien seg fra ufravikelige sannheter som «følg vitenskapen», til stadig skiftende definisjoner og ble «vitenskapen utvikler seg». Utallige aspekter ved den ‘offisielle’ fortellingen endret seg over natten. Etter hvert ble historien full av sider med tvilsom statistikk og stadig skiftende narrativer.
Hva skulle man gjøre med alle disse motsetningene og departementale mutasjonene?
Gir dagens historie mening i betraktning gårsdagens? Vil morgendagens henge sammen med dagens?
Snart ble den eneste sikkerheten i covid-fortellingen dens usikkerhet – i det øyeblikket covid-historien «du trodde du visste» var på solid grunn, beveget underlaget seg igjen.
Det tok ikke lang tid før forsøk på å forstå covid-gåten krevde navigering i en kompleks labyrint av bedrag, manipulasjoner, tilsløringer og fortielser. Å skille fakta fra fiksjon ble mer utfordrende for hver dag.
Mens de fleste holdt på med mediehistorien og regjeringspåbud, begynte noen å legge merke til de mange uregelmessighetene og begynte å stille spørsmål.
Det mest grelle spørsmålet var ganske enkelt: «Hvorfor fikk ingen stille spørsmål?» Når denne Pandoras eske ble åpnet, strømmet det en haug av spørsmål ut.
Hvorfor stilte ikke media noen spørsmål? Hvordan hadde det seg at de alle gikk i takt?
Ble vi varslet om denne ‘pandeminivå-hendelsen’ av våre direkte observasjoner og erfaringer?
Var vi omringet av syke mennesker i våre hjem, nabolag og arbeidsplasser som bukket under for et raskt spredende og farlig virus?
Hvis vi virkelig var i en pandemi av bibelske proporsjoner, ville det vært så mye diskusjon om de epidemiologiske detaljene?
Etter hvert som det meste av den aksepterte fortellingen begynte å rakne bit for bit, ble det å stille spørsmål ved den «offisielle historien» mer enn en revolusjonær handling, det ble en plikt.
Hvis du må overtales, påminnes, presses, løyes til, motiveres, tvinges, mobbes, skambelagt, skyldnet, trues, straffes og kriminaliseres for å oppnå din føyelighet – kan du være helt sikker på at det som fremmes ikke er i din beste interesse. – Ian Watson
For å selge covid-historien ble det lansert en markedsføringskampanje med sin egen terminologi. Det konstante covid-kampropet kunne man ikke komme fra og lignet på militærpropaganda i stedet for folkehelsemeldinger.
Var disse covid-slagordene og samlingsropene ment å tjene folkehelsen, eller var de bare laget for å adlydes? Hvor kom disse ideene og frasene fra?
Hvorfor nørte media og regjering endeløst opp under frykt og angst i befolkningen?
Hvorfor ble det brukt millioner på adferdsledelse?
Hvordan oppsto uttrykket «den nye normalen» i løpet av de første ukene av pandemien?
Ble vedvarende psykologisk manipulasjon brukt for å skape frykt og tvinge befolkningen?
Var covid-symptomer genuint unike, eller ble vi betinget til å tro at det var en ny sykdom?
Ble statistikk om covid-dødsfall manipulert for å skape en oppfatning av en krise?
Handlet nedstengninger om beskyttelse eller sosial kontroll?
Reduserte nedstengninger dødsfall eller forårsaket de økt dødelighet?
Var det noen gang bevis for «asymptomatisk spredning» eller ble dette overdrevet for å skremme folk?
Hvordan gikk vi fra «to uker for å flate ut kurven» til permanente nødlover?
En av de tidligste covid-kampanjemetodene som ble brukt for å varsle publikum om den kommende stormen av alvorlig sykdom sentrerte seg om troen på at sykehus kom til å bli overveldet av en flom av covid-infiserte.
«To uker å flate ut kurven» ble et nasjonalt opprop. Publikum ble oversvømmet av historier om overfylte sykehuskorridorer og intensivavdelinger. Provisoriske sykehus ble raskt bygget for å ta inn overflødige ofre. De ukritiske mediene forsterket disse historiene og skapte et klima med utbredt panikk og hysteri.
Var noe av dette sant?
Ble amerikanske sykehus virkelig overveldet? Hva sier dataene ?
Ble sykehusene i NYC overveldet våren 2020?
Var Elmhurst sykehus, «episenteret til episenteret», overfylt våren 2020?
Ble intensivavdelingen oversvømmet med pasienter?
Blir sykehusene regelmessig oversvømmet i forkjølelses- og influensasesongen?
Etter hvert som pandemien skjøt fart, ble «covid-dødstallet» en daglig markør som ble hamret inn av medienes ropert og dødelighetslister.
Uhyggelige historier om den «første bølgen» av covid-dødsfall ble tapetsert i alle mediekanaler. Opprivende historier om overfylte likhus og kjølebiler fylt med covid-kadavre mettet kveldsnyhetene. Mens en enklere forklaring på disse lastebilene var lett tilgjengelig, holdt et føyelig og medskyldig medium seg for ørene og fortsatte å produsere massehysteri.
Igjen ble alle spørsmål som kunne så tvil holdt unna offentlig diskusjon.
Men var denne annonserte dødsmarsjen verifiserbar, eller var dette enda et trekk ved covid-fryktkampanjen?
Var covid-dødsfallstall og dødsattester nøyaktige, eller ble covid-dødsfall kunstig oppblåst?
Hva var gjennomsnittsalderen for covid-dødsfall, og hvordan var det sammenlignet med normal forventet levealder?
Hvor stor prosentandel av covid-dødsfallene kom fra personer som allerede hadde flere komorbiditeter?
Var bildene av kister fra Bergamo i Italia i mars 2020 brukt til å skremme verden autentiske?
Hvorfor rapporterte CNN at en 7 år gammel Georgia-gutt døde av covid da han druknet i et badekar etter et anfall
Hvor mange covid-dødsfall på grunn av «tilsiktet og utilsiktet skade, forgiftning og andre uønskede hendelser» ble med i covid-dødstallet?
Hvorfor ble 14 369 dødsfall med skader, 1 265 dødsfall som følge av fall, drukningsdødsfall og selvmord oppført i covid-19-dødstallet?
Hvorfor endret man registreringsetodene utelukkende for covid-dødsfall, og fikk dette antallet covid-dødsfall til å øke?
Ettersom den påståtte katastrofen av den «første bølgen» ikke materialiserte seg og dødstallet ikke nådde opp til det forutsagte nivået, endret fortellingen seg brått.
«Covid-døden» ble da erstattet av «covid-tilfeller» som hovedvektoren for frykt. Det som definerte et «covid-tilfelle» virket være hva som helst. Det varierte fra alle «mistenkt for å ha covid» til de som var «positive» etablert gjennom PCR-testing.
Ingen steder i media kunne man finne en undersøkende reporter som ville stille spørsmål ved hva som var et «sannsynlig tilfelle». Selv om PCR ble en vanlig del av dagliglivet, ble aldri forsvarligheten av bruken som et diagnostisk verktøy undersøkt av noen vanlig kilde.
Var disse tilfelle-tellingene og metodene som ble brukt basert på solid vitenskapelig grunn?
Var covid-19 et nytt virus?
Hvordan tok fagfellevurderingsprosessen av den kritiske publikasjonen om covid PCR-testene bare én dag?
Var covid PCR-testresultatene nøyaktige?
Var antall tilfeller og diagnoser av covid nøyaktige?
Ble PCR-tester brukt villedende for å dikte opp covid-tilfeller?
Hvorfor ble definisjonen av et «covid-tilfelle» endret?
Så fort det ble etablert i folks sinn at en sykdomsfremkallende trussel lå på lur rett utenfor døren deres, slo en ustanselig bølge av historier, manipulasjon og tvang inn fra alle kanter.
Hele verden ble gjentatte ganger informert om at den eneste redningen for menneskearten var et genetisk konstruert eksperimentelt medisinsk produkt laget med «lysets hastighet» av gigantiske farmasøytiske selskaper. Bare denne medisinen kunne redde menneskeheten fra katastrofe.
Som mange andre fasetter av covid-historien, gikk historien om farmasøytindustrien og deres magiske eliksir opp i limingen ved nærmere gransking. Flere spørsmål dukket opp:
Hvis farmasøytindustrien virkelig driver med folkehelse, hva viser deres historikk i ivaretakelse av folkehelsen?
Hva er Pfizers tidligere merittliste for svindel og korrupsjon?
Har farmasøytindustrien kuppet FDA og de politiske og regulatoriske prosessene?
Kontrollerer farmasøytindustrien CDC?
Påvirker farmasøytindustrien kliniske studier?
Ble Pfizers kliniske studier for covid-vaksiner korrekt utført?
Hvorfor prøvde FDA å skjule data fra covid-vaksineprøver i 75 år? Hva viste prøvedataene?
Hvorfor har FDA nektet å offentliggjøre sin vaksinesikkerhetsundersøkelse?
Hvordan bestemte CDC at Pfizers kliniske studier viste seg å være en «sikker og effektiv» vaksine?
Da masseutrullingen av de eksperimentelle covid-vaksinene ble lansert, ble det samtidig satt i gang en obligatorisk kampanje for å stilne alle som turde stille spørsmål ved vaksinediktatet. Likevel glapp noen bekymringsmeldinger mellom sprekkene. Mange av disse var fra noen av de mest anerkjente legene innen sitt felt.
Hvorfor ble ikke stemmene deres tillatt i de offentlige diskusjonene?
Hvorfor ble tusenvis av avvikende leger sensurert og stilnet?
Hvorfor ble leger som uttalte seg om tidlig behandling baktalt og sensurert?
Var covid-vaksinene nødvendige, effektive eller trygge?
Ville covid-vaksinene stoppe sykehusinnleggelser eller dødsfall?
Ble bevis på skade og alvorlige bivirkninger fra de kliniske studiene tildekket?
Hvorfor holdt media seg taus om potensielle farer ved covid-vaksinen?
Ble folk gitt riktig informert samtykke for covid-vaksinene?
Hva sa flere studier så tidlig som i 2020 om covid-vaksinene og mikrovaskulær skade?
Hvorfor fikk ikke uavhengige forskere undersøke mRNA-vaksineampullene?
Var det en sammenheng mellom hjertebetennelse og covid-vaksinene?
Hvorfor ble barn målrettet for vaksinasjon når det var kjent at de hadde null risiko for den aktuelle sykdommen?
Var det leger som ba om å stanse covid-vaksineprogrammet?
Til syvende og sist er et omfattende og fullstendig oppgjør med ‘covid-historien’ ikke mulig uten en grundig undersøkelse av politikken som utspilte seg på sykehus og sykehjem og de katastrofale konsekvensene.
Mens sykehusarbeidere ble hyllet som helter, begynte det å lekke ut rapporter som antydet at det som faktisk skjedde inne i disse medisinske institusjonene var i strid med det vedvarende medienarrativet. Etter hvert som flere historier dukket opp, eskalerte mistankene om at dette også var en del av covid-mytologien.
Spørsmål om behandlinger på sykehus og sykehjem dukket opp og påstander om pengeinteresser materialiserte seg.
Ble sykehus insentivert til å produsere covid-pasienter?
Ble sykehus oppmuntret til å sette covid-pasienter på respiratorer og bruke Remdesivir?
Har disse insentivene og protokollene satt mennesker i fare?
I de tidlige stadiene av covid-fortellingen var det kanskje ingen annen historie som fanget fantasien og trakk i hjertestrengene våre akkurat som «redde-bestemor»-sjibbolet. Vi ble fortalt at «covid-19» rammet gamle og syke, og flere rapporter fra hele verden avslørte et likt mønster av hvordan grufulle situasjoner i langtidspleieinstitusjoner utviklet seg.
Etter hvert som mer informasjon om denne biten av det snuskete covid-puslespillet dukket opp, meldte flere spørsmål seg.
Døde tusenvis av eldre på grunn av covid, eller ble behandlingen av livets sluttbehandling holdt igjen, noe som aktivt satte dem i en situasjon som sikret deres død?
Hva mente de når de sa «ta seg av de eldre?»
Hvordan tok de seg av de eldre i Canada? I Storbritannia? I Frankrike? I Maryland? I Massachusetts? I Washington DC? I NewYork? I New Jersey? I Minnesota? I Indiana? I Louisiana? I Michigan? På Rhode Island?
Ble forholdene for høye dødstall ved omsorgsboliger opprettet med vilje?
Alle intrikate historier krever en rollebesetning av karakterer, og covid var ikke annerledes. Neil Ferguson og Christian Drosten spilte betydelige biroller bak kulissene mens andre, som Anthony Fauci og Bill Gates, inntok scenen. Da vi beveget oss gjennom covid-narrativet ‘ble vi kjent med’ disse personlighetene gjennom portrettene malt av et samlet ærbødig media.
Var disse bildene av covid-aktørene nøyaktige skildringer? Hvor mye visste vi egentlig om dem?
Hva forespådde Neil Fergusons originale datamodeller om covid-dødsfall og hva var hans veldokumenterte merittliste?
Hvordan spilte hans katastrofale og unøyaktige spådommer en så sentral rolle i å bestemme regjeringens politikk?
Hvem er Christian Drosten og hvordan utviklet han den nå berømte covid PCR-testen?
Hvem er The Real Anthony Fauci?
Hvilken rolle spilte Anthony Fauci i HIV/AIDS-krisen?
Gitt at Bill Gates ikke har noen medisinsk opplæring, hvorfor spilte han en så sentral rolle i å bestemme regjeringens politikk?
Hvordan visste Bill Gates i 2019 at vaksiner ville være «et av de beste investeringene» i 2020?
Hvordan brukte Bill Gates medisinske investeringer for å gjøre 10 milliarder dollar til 200 milliarder dollar?
Hvorfor investerte Bill og Melinda Gates Foundation 55 millioner dollar i aksjene til BioNTech i august 2019?
For å forstå helheten i covid-historien, er det helt til slutt nødvendig å forstå hvordan folkehelseindustrien er uløselig knyttet til globale finansmarkeder og opererer basert på kravene fra disse finanskonglomeratene. Fabrikerte pandemier regnes nå som en av de største investeringsmulighetene for å øke rikdommen til milliardærer og konsolidere deres makt.
Medisinsk industri er ikke lenger et system hvis primære fokus er å tjene befolkningens helse og velvære. Det er et system hvis primære funksjon er som et finansielt instrument for investorer. Dagens politikk som definerer den medisinske industrien er utformet for å tjene sosioøkonomiske og politiske agendaer som gagner de samme finansielle elitene.
Var hele ‘covid-krisen’ en genuin nødsituasjon, eller var det en agenda forankret i frykt for å berike lommene til farmasøytindustrien og deres pengeinvestorer.
Her forblir den tradisjonelle pressen pliktoppfyllende tause, og nekter å stille de mest grunnleggende spørsmålene:
Hvem eier farmasøytindustrien?
Er det en tilfeldighet at covid-krisen skapte over 500 nye milliardærer og falt sammen med en av de største overføringene oppover av rikdom i menneskehetens historie?
Hvorfor ble store banker reddet under covid-tiden mens små bedrifter ble presset ut?
Hvordan tapte arbeidere rundt om i verden 3,7 billioner dollar i pandemien mens milliardærer over hele verden fikk 3,9 billioner dollar i pandemien?
Er det mulig å «følge vitenskapen» hvis vitenskapen er kontrollert av penger?
Hva sa lederen av IMF om skjebnen til verdens økonomi og vaksiner?
Hva er «Great Reset?»
Hva er den store tilbakestillingen?
Etter et dypere dykk inn i speillabyrinten som er covid lurer man på om selv en enkelt del av historien tåler gransking. Tre år senere, og vrakdelene fra bombardementet etter covid-politikken fortsetter å hope seg opp. For hver dag som går dukker det opp flere hull i den offisielle fortellingen, og flere innrømmelser kommer til syne ettersom tjenestemenn skynder seg for å unngå ansvarlighet.
Mens støvet legger seg i kjølvannet av covid-blodbadet står vi igjen med et siste spørsmål:
«Var hele covid-historien en løgn?»
Denne artikkelen ble publisert av Off-Guardian: Covid-19: A Universe of Questions In a Time of Universal Deceit
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Glenn Diesen om russofobi i mellomstatlig politikk
Av Lars Birkelund - 4. november 2022
https://steigan.no/2022/11/glenn-diesen-om-russofobi-i-mellomstatlig-politikk/
Omtale av Russophobia: Propaganda in International Politics (2022).
Glenn Diesen, født 1979, har siden 2021 vært professor ved Universitetet i Sørøst Norge og forsker primært på Russlands strategi for stor-Eurasia. Jeg har undret meg over hans aksent. Den skyldes at han flyttet utenlands som 21-åring, etter å ha vokst opp på Holmlia i Oslo. Han bodde i Australia, Irland, Nederland og Russland, og snakket i ca 20 år ikke norsk da han ikke kjente noen nordmenn, skrev han i mail til meg.
Mange har påpekt likheten mellom russofobi og antisemittisme/jødehat. Så også Glenn Diesen. Blant likhetene er at begge disse formene for rasisme (i den grad man kan kalle dem rasisme) delvis bygger på forfalskede skrifter.
Sions vises protokoller og betydningen disse har hatt for antisemittismen kjenner de fleste til. Men hvor mange kjenner til at russofobien også, delvis, bygger på et forfalsket skrift som ble påstått å være testamentet til Peter den Store, russisk tsar fra 1682 til 1725? Russophobia: Propaganda in International Politics forteller om dette på sidene 50 og 51. ‘Testamentet’ skildrer en russisk konspirasjon for å herske over Europa og er i så måte forbløffende likt Sions vises protokoller, som riktignok dreier seg om en påstått jødisk konspirasjon mot hele verden.
Historien bak ‘testamentet’ begynner med at en polsk general, Micheal Sokolnicki, i 1797 presenterte testamentet overfor det franske utenriksdepartementet for å overbevise Frankrike om at Europa må stå sammen mot Russland. Det falske testamentet ble så i 1812 innlemmet som en viktig del av en propagandabok av Charles Louis Lesur, bestilt av Napoleon før felttoget mot Russland samme år. Boka ble redigert og utgitt gang på gang både på fransk og engelsk og ‘testamentet’ skal ha vært sentralt i den europeiske diskursen om Russland på 1800-tallet, også etter at det ble avslørt som falskneri i 1879. Harry Truman skal ha referert til det i samtale med George Kennan i 1945 og Winston Churchill skal ha vært inspirert av det da han holdt sin berømte tale om ‘Jernteppet’ i 1946. ‘Testamentet’ har fortsatt å påvirke journalister, politikere og andre nær sagt til denne dag.
Diesens ansvarsområder på universitet er russisk politisk økonomi, russisk konservatisme, russisk utenrikspolitikk og eurasisk integrering og noen har sikkert fått med seg at han har blitt utsatt for (forsøk på) kansellering i Norge der den viktigste begrunnelsen er at han har uttalt seg til russiske medier. En professor med Russland som spesialfelt skal ikke uttale seg til russiske medier og helst ikke til andre medier heller. Og aller helst bør han miste sin stiling som professor. Dette synes å være målet til personer i og rundt Den norske Helsingforskomiteen samt noen i norske medier. Det foreløpige klimaks i så henseende må være at de fikk NRK til å beklage at de ba Diesen uttale seg på NRK radios Helgemorgen lørdag 4. juni. «Legger seg flat», skrev Dagbladet 6. juni, med fete typer om NRK etter beklagelsen.
Man undres over hvor lett det er å få NRK til å beklage i visse saker og hvor umulig det er i andre saker. Jeg syns NRK tvert imot bør beklage at de ikke oftere intervjuer Diesen, som har en innsikt få andre i Norge har.
Den antirussiske propagandaen har i 500 år vært basert på forestillinger om ‘vår’ sivilisatoriske overlegenhet, der Russland har blitt knyttet til barbari og til Asia og der det ofte har blitt sagt at Russlands ‘barbari’ skyldtes at russiske kvinner ble voldtatt av ‘mongolske horder’ da de hersket over Russland på 1200-tallet. «Det kollektive Vesten», som etter hvert utviklet seg, bygger først og fremst på å dyrke Russland som fiende, med motsetninger som utviklet/underutviklet, liberal/despotisk, opplyst/overtroisk, god/ond osv. Så vil mange sikkert si at det er mye sant i dette. Men i hvor stor grad er det sant og i hvor stor grad har vi blitt propagandisert til å tro at det er sant? Poenget er i alle fall at dette er motsetninger som har blitt dyrket så lenge at de har blitt ‘sannheter’, eller fordommer, for størsteparten av befolkningen i Vesten. Men bare for størsteparten.
Oss og dem
Grunntemaet i Glenn Diesens bok er som tittelen sier propagandaens betydning for utenrikspolitikken Vesten fører overfor Russland især, og den begynner med en generell gjennomgang av propaganda som fenomen, hvordan propaganda ble utviklet som vitenskap etter første verdenskrig og bygger på sosiologi og psykologi, hvor utbredt og dagligdags propaganda er og hvor umerkelig den som oftest er. Umerkelig fordi mange tror at propaganda er ensbetydende med usannheter mens propaganda i virkeligheten er mest effektiv når den bygger på noe vi vet, eller i det minste tror at vi vet. Som fordommer, eller russofobi, definert som irrasjonell frykt for Russland (i mindre grad russere). Umerkelig også fordi det er vanlig å tro at propaganda kun er noe autoritære land/våre fiender holder på med. Og paradoksalt: «Mens litteraturen tyder på at demokratier er mer avhengig av propaganda for å skape konsensus, har folket med suksess blitt overbevist om at demokratienes åpenhet utelukker propaganda» (side 40).
Vitenskapen bak propaganda bygger på menneskets behov for tilhørighet, til å være del av «inn-gruppen». Og hvis noen skal være inne må noen nødvendigvis være ute. I likhet med at hvis noen skal kunne definere seg sjøl og sine som gode og snille må ‘noen’ naturligvis også kunne utpeke de som er onde og slemme. Oss og dem. Vest og øst. Mennesket opptrer i stor grad rasjonelt, men mennesket påvirkes også av en mengde faktorer det ikke er klar over, og det er dessuten rasjonelt å søke seg til flokken, til «inngruppen». Det føles tryggest, også når flokken er på ville veier.
Dette kan med letthet overføres til storpolitikken. Politikernes tro på egen godhet og overlegenhet, det gjelder kanskje særlig vestlige politikere da de lenge har vært verdensledende, fører stadig til sjølrettferdige, irrasjonelle og kontraproduktive beslutninger. For politikere innenfor det internasjonale jetsettet er ikke mindre opptatt av å tilhøre «inngruppen» enn andre. Årsaken til at de har nådd så høyt i hierarkiet er snarere at de er spesielt flinke til å si og mene det som er ‘riktig’ til enhver tid (også når det er feil).
«Propagandaens suksess måles ikke først og fremst på om den lykkes med å få folk til å tro på en bestemt anklage, men ved hvordan den gjennom stadige gjentagelser lykkes med å skape binære stereotyper» (Diesen, side 7). Eller som Joseph Goebbels sa: «en løgn som blir fortalt en gang er fortsatt en løgn. Men hvis den blir fortalt tusen ganger blir den en sannhet». Og når stereotyper først har blitt etablert får det knapt noen betydning at visse historier som bryter med dem blir avslørt som falske. «Det forandrer ikke det overordnede synet på Russland» (side 7). Motsatt kan det sies at hvis man først har blitt glad i et menneske eller blitt overbevist om at man sjøl er del av noe som er godt og bra, så skal det mer enn en uheldig opplevelse til før det endrer seg.
Propagandaen fører også til motsigelser à la det Orwell kalte «doublethink», der Russland på den ene siden portretteres som svakt og nær ved å kollapse og på den andre siden så og si allmektig med ansvar for nesten alle Vestens problemer, inkludert at Hillary Clinton tapte valget til Donald Trump i 2016 (men altså ikke allmektig nok til å sikre Trump gjenvalg). Etter det siste valget til Russlands nasjonalforsamling var medienes gjennomgangstone at valget ikke var demokratisk samtidig som de jublet over at Putins parti, Forent Russland, mistet oppslutning (i løpet av vel 8 månedene som har gått siden Russland invaderte Ukraina, har norske medier vekslet mellom å si at Russland taper krigen mot Ukraina og at Russland vil angripe andre land etter at de har lykkes med å ta Ukraina).
Russiagate bygde på eksisterende russofobi, igjen definert som irrasjonell frykt for Russland og eventuelt russere. Diesen poengterer at det også finnes rasjonelle grunner til å frykte Russland, uten at han nevner eksempler. Men man kan for eksempel si at det er rasjonelt å frykte at Russland kan reagere på at ‘vi’ fører en antirussisk politikk, som NATO-utvidelser, sanksjoner osv.
Russiagate forsterket russofobien, først ved at den ble brukt i den innenrikspolitiske kampen mot Donald Trumps kampanje for å bli president, på en måte som har likheter med mccarthyismen. Diesen skiller mellom Russiagate 1, 2 og 3, der den første gikk ut på det som må sies å være en konspirasjonsteori, nemlig en påstand om forræderske forbindelser mellom Trump og Russland. En påstand som ble brukt for å hindre at Trump ble president og når det ikke lyktes: å få kastet ham som president. Det lyktes som kjent ikke, da det ikke ble funnet bevis for påstanden sjøl etter at så og si alle steiner hadde blitt snudd for å finne det.
Russiagate 1 oppsto altså under valgkampen i 2016, mens det som Diesen kaller Russiagate 2 oppsto under valgkampen sommeren 2020. Den påstanden gikk ut på at Russland betalte Taliban for å drepe USAs soldater og den dukket opp rett etter at Trump sa at han ville trekke USA ut av Afghanistan. Det at Taliban trenger betaling for å drepe soldater de ser på som okkupanter falt egentlig på sin egen urimelighet. Mange tenkte derfor at påstanden kom for å stanse USAs uttrekking fra Afghanistan og for å kunne klandre Trump fordi han ga etter for Russland. Da Biden-administrasjonen kom til makta innrømmet den snart at den hadde liten tro på denne historien, som de allikevel brukte mot Trump under valgkampen.
Russiagate 3 er historien om laptopen til Joe Bidens sønn, Hunter Biden. Bakgrunnen var at Hunter hadde levert laptopen til service, men ikke hentet den innen avtalt tid, slik at servicemannen benyttet seg av den avtalte retten til å overta den. Da service-mannen undersøkte innholdet på laptopen fant han materiale som var kompromitterende for både far og sønn, som han overleverte til FBI og New York Post (ikke New York Times). Men historien ble av andre stemplet som falske nyheter, et (russisk) komplott for å ødelegge Joe Bidens valgkamp, og dermed ble den sensurert av de fleste øvrige medier. Twitter utestengte New York Post og sørget for å stanse spredning av artikkelen. Facebook la også hindringer i veien for å spre artikkelen (side 194). Dermed lyktes Bidens sympatisører i mediene med å hindre at laptopen og dens innhold ble tema i valgkampdebattene. Det kan ha sikret valgseieren for Biden. Etter valgseieren innrømte blant annet Politico, som først hadde stemplet historien som russisk desinformasjon, at historien var sann.
«Publikum er mer villige til å akseptere et budskap når de antar at kilden er pålitelig, en upartisk ekspert og/eller er motivert av altruisme» (Diesen, s 83). En nøkkelfunksjon ved propaganda er å gi budbringerne av den en autoritet og status som nøytrale, objektive, frie, og uavhengige, rett og slett for at folk skal tro på hva de sier.Her kommer NGOene 1 inn. De såkalte non-governmental organisations, er tvert imot ofte mer eller mindre fullfinansierte av stater, i tillegg til at de ofte har tidligere politikere blant sine ansatte.
Diesen nevner Bellingcat og Integrity Activity. Men jeg vil si at organisasjoner som White Helmets, Den norske Helsingforskomiteen, NUPI, PRIO, Amnesty International og diverse ‘tenketanker’ også er slike eksempler, samt at medier som NRK og Aftenposten og ‘faktasjekkeren’ Faktisk er eksempler på at den norske ‘øvrigheta’ har lyktes med å dyrke et bilde av at også disse har en høyere grad av objektivitet, troverdighet og ekspertise.
Andre talepunkter fra Diesens bok:
Det medgis i Norge/Vesten at også vestlige medier begår feil, men det er alltid underforstått at disse er hendelige uhell mens russiske medias feiltagelser skjer med overlegg. At det er propaganda.
Alt som taler til fordel for Russland er propaganda, mens vestens politikk overfor Russland omtales som bra.
Regime, eventuelt diktatur, brukes om myndighetene i land ‘vi’ ikke liker mens regjering brukes om allierte lands myndigheter. De som protesterer mot en regjering forventes å følge loven og avstå fra vold mens de som demonstrerer mot regimer blir unnskyldt for sin voldsbruk. Demonstranter som angriper politiet og okkuperer og brenner ned bygninger i land «vi ikke liker å sammenligne oss med» blir omtalt som fredelige mens de som angrep USAs kongress 6. januar 2021 blir omtalt som bråkmakere og kuppmakere, mens de i virkeligheten kan ha hatt samme hensikt (statskupp eller ‘revolusjon’).
De voldelige og bevæpnede demonstrantene på Maidan i Kiev i 2013/14 ble hyllet som forkjempere for frihet og demokrati, mens den daværende regjeringen ble fordømt for å slå brutalt ned på dem. I det østlige Ukraina ble et lignende opprør fordømt som russisk hybridkrig. Befolkningen der hadde visst ingen egen vilje og evne til å begå slikt, kun den i Kiev og omegn.
EU og NATOs ekspansjon blir omtalt som europeisk integrasjon mens Russlands forsøk på å økonomisk og annen integrasjon med andre land blir omtalt som imperialisme og forsøk på å dominere disse landene.
Når Vesten involverer seg i Russlands indre affærer heter det seg at man støtter demokrati og fremmer fred, mens når Russland involverer seg i Vesten blir det sett på som et angrep på demokratiet og noen ganger sammenlignet med en krigshandling.
USA og NATO hevder å føre en nærmest global krig mot terror, men Russlands håndtering av sine indre problemer med terror blir kritisert som altfor hardhendt.
Det er sannsynlig at USA støttet tsjetsjenske opprørere i håp om at Tsjetsjenia skulle bryte ut av Russland. I USAs medier var det mange artikler som tok til orde for at tsjetsjenerne måtte få seg «et eget land» og den kjente USA-senatoren John McCain (også synlig involvert som USAs sendebud i demonstrasjonene som endte med statskupp i Ukraina i 2014) tok til orde for at vestlige land burde anerkjenne Tsjetsjenia som uavhengig (s 233).
Ukraina kalles demokratisk selv om myndighetene de siste 8 åra har forbudt politiske partier og medier som ønsker bedre forhold til Russland, samt at ukrainske barn blir indoktrinert til å hate russere og til å kjempe mot dem med våpen.
Teknikken med å demonisere et lands leder, enten det gjelder Putin, Assad, Lukashenko eller andre, brukes for å skape et inntrykk av at man står på folkets side mot «diktatoren». Tidligere gikk propagandaen mot Russland ut på at russere var en mindreverdig menneskerase, nå går den ut på at landets autoritære myndigheter holder folket som gissel. Demoniseringen av Putin har i 20 år gått ut på at han er alt fra diktator, til bøllete, primitiv, gangster samt at det spekuleres i om han er (psykisk) sjuk og lider av Aspergers syndrom mens man har diskutert om han ligner mest på Stalin eller Hitler.
Den vestlige propagandaen går i det hele tatt ut på å demonisere myndigheter som ikke ansees å være tilstrekkelig demokratiske eller liberale, mens Vesten faktiske opptreden i verdenssamfunnet ofte er både udemokratisk og illiberal. Samtidig pleier NATO-land vennlige forbindelser med diktaturer som Saudi Arabia, Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater og okkupanten og apartheid-staten Israel.
Glenn Diesen har med denne boka gjort et svært grundig akademisk arbeid. Mange vil sikkert si seg uenig i en del av konklusjonene hans og avfeie en del talepunkter som russisk propaganda, heller enn å diskutere dem. Men det følger utallige referanser med, langt flere enn jeg orker å telle (de burde vært nummert og utstyrt med lenker i den grad det er mulig). Diesen har også 8 andre ‘beslektede’ bøker bak seg. Så de som skal ‘ta’ ham vil få en vanskelig jobb. Det er naturligvis derfor de ikke vil ta debatten med ham og heller prøver å sensurere ham.
_________________________________________________
1. Medier og NGOers funksjon, sjøl om det ikke gjelder alle, omtales i klartekst i en stortingsmelding: stortingsmelding nr 15 (2008-2009):
«Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører».
Russland Indias største oljeleverandør
Av Jan Herdal - 4. november 2022
https://steigan.no/2022/11/russland-indias-storste-oljeleverandor/
Av Jan Herdal.
En verden i fundamental endring: Med 8 prosent vekst fra måneden før til 946 000 fat/dag ble Russland i oktober Indias største oljeleverandør med en andel på 22 prosent, foran Irak med 20,5 prosent og Saudi-Arabia 16 prosent.
Så seint som i mars kjøpte India nesten ikke olje fra Russland. Nå kjøper de mer enn EU, som strammer sanksjonsskruen, og nesten like mye som Kina. Til sammen avtar de to nå om lag 50 prosent av Russlands skipsbaserte eksportolje, ifølge BBC.
India har ca. 1,4 mrd. innbyggere mot EUs 450 millioner, er i sterk vekst og har et skrikende behov for energi. India blåser de vestlige sanksjonene en lang marsj, og sier at de gjerne vil investere i russiske olje- og gassprosjekter. Det viktigste her er Sakalin-1, der også Japan er med.
Ellers, hvordan runde sanksjoner? Dette er bare ett lite eksempel:
I USA er raffinerte oljeprodukter unntatt fra sanksjonene. På denne ferske WSJ-videoen kan vi more oss over hvordan det russiske oljeselskapet Lukoil importerer råolje fra Russland, raffinerer oljen i sitt raffineri på Sicilia, og selger de «italienske» produktene til USA.
Hvordan går det med de vestlige gassanksjonene mot Russland? Bloomberg skrev 2. november at de russiske LNG-leveransene økte til høyeste nivå siden mars og nær rekord i oktober, noe som viser «hvordan verden sliter med å redusere sin avhengighet» av den store leverandøren før vinteren.
De største kundene er Frankrike, Kina og Japan. Russland bygger ut sin LNG-kapasitet, dvs. naturgass nedkjølt til flytene form og fraktet på skip. Den kan imidlertid ikke konkurrere prismessig med rørgass, og vil heller ikke kunne avta gassressursene som EU nå gir avkall på.
Permanent flytting av gassleveranser fra Europa til Asia planlegges. Det er en prosess som i hvert fall delvis vil måtte ta tid, men som ifølge president Vladimir Putin vil bli svært smertelig for de som har framtvunget den.
Putin går inn for økt innenlandsk forbruk, både til private og næringsliv. I tillegg må infrastrukturprosjekter påskyndes – jernbane, rørledninger, havner – som på kortere sikt vil gjøre det mulig å omdirigere både olje- og gasseksport fra vest til voksende markeder i Sør og Øst.
– Samtidig må vi tenke mer langsiktig. Vi må sammen med olje- og gasselskapene trekke opp framtidige planer for å utviklingen av eksportinfrastruktur til land i Afrika, Latin-Amerika og Asia-Stillehavs-området, sier han.
Russland mener alvor. Det har det globale sør oppfattet.
Det er en ny verden vi ser konturene av. Slik sett er Ukraina et tragisk sideshow.
Rødt utvikler ikke politikk gjennom analyse
Av Pål Steigan - 3. november 2022
https://steigan.no/2022/11/rodt-utvikler-ikke-politikk-gjennom-analyse/
Den siste tidas eksorisme fra Rødts ledelse mot enhver som måtte ha noen befatning med denne nettavisa har sine komiske overtoner – uansett hvor tragisk den er. Bannbullene fra partisjef Bjørnar Moxnes mot Per-Gunnar Skotåm likner til forveksling på en scene i The Life of Brian med Moxnes i Rollen som sektleder Reg.
Men det som er langt alvorligere er at et parti som med sine 5-6% av stemmene kunne ha vært en betydelig kraft for å skape en fredsbevegelse i Norge i stedet er blitt en ukritisk heiagjeng for NATOs krig mot Russland.
Riktignok har Rødts ledelse drevet hets mot steigan.no lenge, og partiledelsen har ikke følt seg for gode til å spre regelrette løgner om oss. Vi sprer angivelig «rasisme, konspirasjonsteorier og russisk propaganda». Vi har tilbudt nestleder Marie Sneve Martinussen så mye plass hun måtte ønske for å forsøke å begrunne disse påstandene. Et tilbud som hun av forståelige grunner ikke har tatt imot.
Rødt hadde ingen analyse av Ukraina før de plutselig mente det samme som Dagsrevyen
Ukraina er et skammens kapittel for Rødt. Partiet har forsømt seg i åtte år der det kunne ha tatt opp kampen både mot den morderiske nazismen i Ukraina og mot krigen mot de russisktalende opprørerne i Donbass.
Vi har faktisk gang på gang oppfordret partiet til å ta opp slikt som den forferdelige massakren mot russisktalende i Fagforeningenes hus i Odessa 2. mai 2014. Her var det nazister av Hitler-typen som myrdet uskyldige mennesker med kaldt blod ut fra en rasistisk holdning til alle russere. Det burde ha vært en typisk sak for Rødt – trodde vi. Men ikke ett ord.
Les: Odessamassakren 2. mai 2014 fortsatt et åpent sår
På grunn av pogromene og hatkampanjen mot alt russisk i Ukraina gikk folket til opprør i Donbass våren 2014. De ble møtt med massiv krig fra regimet i Kiev.
Rødt sier i disse dager at de er tilhengere av folks rett til nasjonal sjølråderett og til å forsvare seg mot aggresjon. Virkelig?
Hvorfor støttet da ikke partiet opprørerne i Donbass? Hvorfor tok de ikke avstand fra den krigen som fram til 24. februar i år hadde drept 14.000 mennesker?
Vi har prøvd å få Rødt til å engasjere seg mot faren for storkrig i Europa med utgangspunkt i Vestens infiltrasjon og støtte til det ekstreme høyre i Ukraina.
Les: Vår analyse av Ukraina april 2014:
Men det var som å skvette vann på gåsa. Det prellet av.
Rødt har vært totalt uinteressert i Ukraina fram til nå.
Et søk i arkivet til partiets tidsskrift Gnist viser at det knapt ble produsert noen analyse i det hele tatt fra 2014 til nå. Se søk. Én artikkel i 2015, og det er en utmerket tale av tyske Sahra Wagenknecht . Og dett var dett.
I motsetning til dette har steigan.no arbeidet hardt, langvarig og omfattende med å dekke og analysere Ukraina.
Totalt har vi fram til november 2022 publisert 1040 artikler med Ukraina som emne.
Før 24. februar i år hadde vi publisert 560 artikler.
Vårt standpunkt og ikke minst vår analyse av Ukraina-spørsmålet er basert på et svært omfattende arbeid og tusenvis av kilder, ikke minst fra vestlige organer.
Hva er Rødts standpunkt bygd på når partiet ikke har gjort en eneste analyse? Dagsrevyen?
Under slike forhold velger man sektens utstøtingsmekanisme mot annerledes tenkende. Når medlemmer av Rødt gjentar ordene fra ledelsen om at steigan.no sprer «rasisme, konspirasjonsteorier og russisk propaganda», så sier de ikke det fordi de har lest artiklene våre, men fordi ledelsen i inkvisisjonen har sendt ut dette som bannbulle mot oss.
Men sånt rammer oss ikke.
De siste dagene har vi fått enormt mange sympatierklæringer. Den økonomiske støtten fra leserne slår alle rekorder og tallet på abonnenter er opp 38% hittil i år. Vi kan sikkert takke Rødt ledelse for noe av det.