Nyhetsbrev steigan.no 04.10.2022
Større ulikhet i Sverige enn i Russland
Den svenske marinen hadde fartøy på plass før eksplosjonene
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Med US-soldater på vår statsministers pressekonferanse melder spørsmålet seg:
Fabelen om «uprovosert» krig blokkerer fred
Kort stemningsrapport etter Grytten-utvalgets rapport – her var det ingen jubel å høre!
Og slik kvitter kommuner seg med fuglesangen om morgenen …
Mot alle odds
Av Jan Christensen - 4. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/mot-alle-odds/
Av Jan Christensen.
Det er nå 50 år siden vi hadde den første folkeavstemninga om EU.
Ja-siden hadde pengene, media, storting og regjering, fagbevegelsen og næringslivet.
NRK intervjuet over dobbelt så mange ja-folk som nei-folk. Kringkastingsrådet ga seinere NRK honnør for balansert dekning. Av Regjeringas 12 millioner kroner til informasjon, fikk ja-siden 80%.
Skremslene i fall nei var ikke snaue: Industridød. Massearbeidsledighet. Kanskje havner vi endog bak jernteppet, til Moskvas store glede?
Dette til tross: Nei-siden – med solide argumenter og med tusenvis av frivillige aktivister på sin side – vant.
Det samme skjedde 22 år seinere.
Allikevel: Nytt nei.
Men denne gang hadde Makta, det vil si ja-siden – med Gro Harlem Brundtland i spissen – gardert seg: Uansett resultat av folkeavstemningen, skulle Norge bli en del av EU-systemet.
EØS-avtalen – som i 1992 nærmeste ble vedtatt som et kupp over hodet på det norske folk – trådte i kraft 1.1.94.
Den var tilhengernes «sikkerhetsnett».
At denne avtalen har fått virke i snart 29 år, er et paradoks. Den er EU inn bakdøra. Med stadig større import av landbruksprodukter, med fiskekvoter eid av utlendinger og med våre stortingspolitikeres ukritiske godkjenning av 13.000 EU-forordninger, direktiver og lover («rettsakter»), er dagens Norge mer lydig mot EU-systemet enn mange av EUs medlemsland.
Hvilke lærdommer kan vi så trekke av disse folkeavstemningene:
Den politiske «eliten» i Norge – Makta – i første rekke representert ved Høyre og Arbeiderpartiet, har aldri godtatt folkets nei.
At EU-medlemskap nå ikke står på Maktas dagsorden, er kun av taktiske grunner.
Å gå inn for medlemskap i EU er i dag ingen vinnersak.Følgelig tar Makta tida til hjelp. Gjennom ulike «samarbeidsavtaler» skal vår nasjonale selvstendighet undermineres, folket «mørnes» og EU-motstanden svekkes.
Om kommende meningsmålinger skulle vise sånne tendenser, er det duket for en tredje folkeavstemning.Når Makta taper mot folket, vil Makta alltid prøve å snu tapet til sin fordel. Derfor er det viktig med vaktbikkjer som både opplyser og som presser Makta til å handle i pakt med folkets ønsker.
Nei til EU, Rødt og SV er i dag fremst blant disse vaktbikkjene. Senterpartiets aktivistrolle i ei Arbeiderpartidominert regjering, er mer uklar.Tverrpolitisk entusiasme og pågangsmot var drivkraft bak seirene i 1972 og 1994.
Ikke minst spilte ungdom og studenter en viktig rolle. Hvordan pånytt mobilisere spesielt disse gruppene i den fortsatte kampen mot EU og EØS?
Jan Christensen
Denne artikkelen ble først publisert i medlemsbladet til Drammen Nei til EU.
Illustrasjonsbildet er hentet fra Rolf Grovens nettarkiv: Norsk Nyromantikk (1972)
Større ulikhet i Sverige enn i Russland
Av red. PSt - 4. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/storre-ulikhet-i-sverige-enn-i-russland/
«Nya siffror visar att Sverige fick över 400 nya miljardärer under 2021 och att förmögenhetsklyftorna ökade dramatiskt,» skriver kommentatoren Andreas Cervenka i Aftonbladet. Han føyer til: «Vi har nu passerat Ryssland och är med marginal det mest ojämlika landet i västvärlden. Att detta inte diskuteras i debatten efter valet är obegripligt.»
Gapet mellom fattig og rik ble ikke noe stort tema før valget – sjøl om Sverige virkelig skiller seg ut på dette området. Dette bildet bekreftes av nye tall fra storbanken Credit Suisse.
Banken slår fast at 2021 var et rekordår for verdens rike takket være kraftige oppganger i verdens aksjemarkeder. Sverige er et av vinnerlandene – gjennomsnittsformuen per voksen steg med nesten 14 prosent til 381.970 dollar, 4,2 millioner kroner i dagens kurs. Det gjør svenskene til den niende rikeste i verden, ifølge Credit Suisse.
Men gjennomsnittet skjuler at rikdommen er svært ujevnt fordelt.
Medianen, det vil si de som er midt på rangstigen, hadde eiendeler på bare 95.000 dollar eller litt over en million, noe som plasserer Sverige på 17. plass.
Kort sagt – de rike stakk ifra.
Cervenka skriver:
Svenskar med en förmögenhet på mellan 100 och 500 miljoner dollar, alltså 1,1-5,5 miljarder kronor, blev hela 406 fler under 2021 och uppgick till 1 019 stycken enligt Credit Suisse uppskattningar.
Gruppen med 500 miljoner dollar eller mer växte från 40 till 76 stycken.
Enligt Credit Suisse steg den rikaste procentens andel av svenskarnas samlade förmögenhet från 34,9 procent till 37,6 procent. Därmed brädar Sverige med marginal USA där den översta procenten äger 35 procent. De rikaste tio procentens andel har växt från 74 till 75,6 procent i Sverige, där är vi snart ikapp USA med 75,9 procent.
Det finns olika sätt att uppskatta förmögenhet på och olika mätningar ger olika resultat. Credit Suisse baserar sina siffror på tillgänglig statistik (som ofta är ganska mager när det gäller just förmögenhet) men också delvis på listor över miljardärer som produceras av tidningar som amerikanska Forbes.
Sverige är världsmästare i grenen förmögenhetsklyftor, åtminstone när det gäller utvecklade länder. Sverige ligger enligt Credit Suisse 12:a på jorden, slaget endast av nationer som Sydafrika, Zambia, Brasilien och Lesotho.
Jan Guillou: Svenska klassamhället är nu mer ojämlikt än på 1600-talet
Jan Guillou skrev i Aftonbladet:
I den politiska retoriken körde vänstern med humanistiska- och rättviseideal. Eftersom högern inte gärna kunde argumentera emot med sin ärliga åsikt att rika människor är bättre och högre stående intellektuellt och moraliskt än fattiga människor och därför berättigade till mer pengar, valde man att i stället åberopa vetenskapen. Nämligen så kallad nationalekonomi: ekonomisk jämlikhet fungerar inte i praktiken, sänkta skatter för de rika sätter fart på hjulen så att de fattiga får det bättre. Och så vidare.
Det var ett gammalt trick som August Strindberg kunde skämta med redan på 1880-talet:
”Ty vad är ekonomi? Svar: En vetenskap uppfunnen av överklassen för att beröva underklassen frukterna av dess arbete” (med reservation för citat ur minnet).
Det sena Folkhemmet var alltså ett begripligt samhälle där politiken innehöll tydliga motsättningar höger mot vänster.
Men på 1980-talet hände någonting. Sossarna började låta som nationalekonomer och sjöng Marknadens lov. Till en början såg det inte så farligt ut. Man kunde skämta om killarna i ”kanslihushögern” som hade börjat leka affär.
Men nu 40 år senare är politiken obegriplig. Praktiskt taget all kapitalbeskattning är avskaffad. Med ”vetenskapliga” argument. Av socialdemokrater och högern växelvis. Från det jämlika välfärdssamhället har Sverige hamnat på topplistan över världens mest ojämlika länder. Efter oligarkernas Ryssland och kåkstädernas Sydafrika kommer Sverige på skämmig bronsplats. Vi har på kort tid fått över 500 miljardärer, de utgör 0,05 promille av befolkningen men äger mer än vad 80 procent av oss andra äger sammanlagt. USA och Indien är mer jämlika länder än Sverige. Det nya svenska klassamhället är mer ojämlikt än det som rådde på 1600-talet.
Den svenske venstresida er som sine kolleger i resten av Europa ikke opptatt av klasse, men identitetspolitikk, og har dermed skaffet seg ei lekegrind som er totalt ufarlig for den ekstreme overklassen. Og mens de har vært i en slik transe har de rike og deres politikere ødelagt det mest likestilte samfunnet i verden. Historiens dom vil bli streng!
Den svenske marinen hadde fartøy på plass før eksplosjonene
Av red. PSt - 4. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/den-svenske-marinen-hadde-fartoy-pa-plass-for-eksplosjonene/
Den svenske marinen hadde skip på plass i de aktuelle områdene i dagene før sabotasjen mot gassrørledningene Nord stream 1 og 2, melder Dagens Nyheter. Men det svenske forsvaret ønsker ikke å si hva skipene gjorde på stedet.
DN: Svenska marinen hade fartyg på plats före explosionerna
Den svenske marinens skip befant seg i området fra torsdag til lørdag, og natt til mandag fant de oppsiktsvekkende eksplosjonene sted. DN har brukt en kommersiell tjeneste for å spore bevegelsene, som er basert på signaler fra såkalte AIS-sendere på skipene.
Disse senderne viser hvor skipene er, men kan skrus av ved behov. Ifølge avisen var skipene torsdag nettopp på det nordlige stedet hvor det senere ble oppdaget tre gasslekkasjer. De var også i området fredag. AIS-overføringen ser ut til å ha blitt slått av, men da den ble slått på igjen, var fartøyene i stedet ved det sørlige området hvor det senere ble oppdaget en annen gasslekkasje.
Deretter returnerte de til nordområdet med tre senere gasslekkasjer. Natt til mandag, så gassledningene var sprengt, var det ikke mulig å se om skipene var på plass ved hjelp av AIS-systemet, ifølge DN.
– AIS-data fra det aktuelle døgnet viser at senderne slås av når skipene nærmer seg akkurat de områdene der gassrørledningene går, bemerker DN.
Jimmie Adamsson, marinens pressesjef, ønsker ikke å svare på hva de skipene gjorde på stedet, men viser til streng hemmelighold. – Våre operasjoner til sjøs er underlagt ekstra hemmelighold på grunn av ulike hendelser og den globale situasjonen. Så vi forteller ikke så veldig mye om hva vi driver med, sier Jimmie Adamsson.
”Inte en slump”
SVT skriver:
Tidningen Dagens Nyheter har kartlagt fartygsrörelser i området där explosionerna på gasledningarna Nord Stream 1 och 2 skett. Det visar sig att svenska marinen hade fartyg i området dagarna innan sabotaget.
– Jag tror inte att det är en slump, med tanke på uppträdandet, säger Niklas Granholm, analytiker på FOI.
Niklas Granholm är forskningsledare på Totalförsvarets forskningsintitut, FOI, och kunnig på militär aktivitet i Östersjön. Enligt honom är det lite för mycket som stämmer i tid och rum för att det skulle kunna vara en slump.
– Det kan nog vara så att marinen har någon form av underrättelsebild i bakgrunden, säger han till SVT Nyheter.
Marinen har via sin presstalesperson bekräftat för DN att uppgifterna stämmer, att fartyg varit på plats i området och genomfört sjöövervakning. Men kan inte berätta vad syftet varit, med hänvisning till skärpt sekretess.
M. K. Bhadrakumar kommenterer
I en lang tweet gir den indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar sin kommentar til Sveriges rolle:
Det svenske avisen Dagens Nyheter avslørte at den svenske marinen var aktiv i sonen til Nord Stream gassrørledninger 22. september og utførte «visse manøvrer over den nordlige delen av rørledninger som passerer langs havbunnen.» Senere ble det oppdaget 3 store gasslekkasjer der.
Den svenske marinen innrømmet siden disse manøvrene, men nekter å diskutere arten av oppdraget eller til og med når skipene endelig forlot området med påstand om at «gjeldende hemmeligholdslovgivning» ikke tillater offentlig avsløring.
Det svenske marineskipet hadde slått av senderne under sitt oppdrag som ellers ville ha tillatt sporingen av dens nøyaktige kurs.
Omverdenens inntrykk av Sverige er et godartet sosialdemokrati gjennomsyret av humanisme, utvikling og fred. Men i virkeligheten har den et av de mest hensynsløst effektive spionbyråene i Vesten.
Svensk etterretning spilte en avgjørende rolle i Ukrainas transformasjon etter 2014 som anti-russisk stat. Den deltar også aktivt i krigen. Under den kalde krigen betraktet sovjeterne Sverige som de facto NATO-land og dets ‘diplomater’ i Moskva var under streng overvåking.
Det katastrofale nederlag i 1709 til kong Carl XII i slaget ved Poltava mot tsar Peter (som avslutter Sveriges imperiehistorie) er innebygd dypt i psyken og har metastasert som russofobi. Sverige frykter russisk gjengjeldelse for tidligere fiendtlige handlinger, og derfor haster det med å søke NATO-beskyttelse.
Les M. K. Bhadrakumar: Angrepet på Nord Stream dreper mulighetene for dialog i Ukraina
“Curiouser and curiouser!”
Lewis Carroll skriver i Alice’s Adventures in Wonderland:
“Curiouser and curiouser!” Cried Alice (she was so much surprised, that for the moment she quite forgot how to speak good English).”
Det er en passende kommentar til de vestlige krigspolitikernes uttalelser om terroraksjonen i Østersjøen. Først er det klargjort at NATO hadde en marineøvelse med vekt på undervannsoperasjoner i akkurat det området der terroraksjonen fant sted, BALTOPS 22. Så er det klart at Norge har undervannsdroner som er i verdenstoppen og godt kunne ha vært brukt der, uten at det foreløpig er bevist. Så rykker Antony Blinken ut sier entusiastisk tre ganger på samme pressekonferanse at sprengninga av gassrørledningene er en «enorm mulighet», og så viser det seg altså at den svenske marinen opererte i nøyaktig det området der sprengninga fant sted – og har forsøkt å skjule sine spor.
Det morsomme med det siste er at det blir veldig vanskelig for NATO å få noen som helst i det globale sør til å tro at det kan ha vært en annen stormakt som har utført terroraksjonen i et område som NATO og Sverige overvåket så nøyaktig.
Men vestlige og norske politikere og medier er kjent for å sluke kameler på tvers, hvis de får beskjed om det, så de svelge nok dette også.
Men i det globale sør er nok Bhadrakumars sarkasme nokså representativ for holdningene. Man tror ikke på dette.
Les: Drone med eksplosiver ble funnet ved Nord Stream 1 i 2015
Omertà i gangsterkrigen
Blinken kaller sabotasjeangrep på Nord Stream-rørledninger for en «enorm mulighet»
Sabotasjen mot Nordstream – hvilken konspirasjonsteori er riktig?
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Av Lars Birkelund - 4. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/krigsdagbok-del-25-12-til-20-juli/
Dette er 25. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
12. juli
Kontraster.
«We are the world», det så faktisk ut som om NATO-lands ledere mente dette da de sang det i kor for noen år siden. I så fall lider de av vrangforestillinger basert på hybris og egen propaganda. For NATO-landene utgjør kun rundt 10 % av verdens befolkning. Det at Sverige og Finland eventuelt blir med forandrer ikke mye på det.
Hvem snakker vi egentlig om når vi snakker om vestlige ledere? Vi snakker i stor grad om representanter for kolonimakter. Dette er et faktum som bevisst nedtones fordi det ødelegger glansbildet av at Vesten med NATO, EU og Norge representer de gode kreftene i verden.
For afrikanerne, asiatene, og de som bor i Latin-Amerika, tilsammen rundt 85 % av verdens befolkning, er krigen i Ukraina bare nok en krig. Så de gidder knapt å høre på hva Zelenzky sier, mens vestlige medier og ledere gjentatte ganger har lagt ut den røde løperen for ham. Ja, vi har faktisk sett en heltedyrkning uten like i verdenshistorien. Men afrikanerne er, i motsetning til vestlige ledere, opptatt av at det må bli fred, forteller Vijay Prashad, indisk historiker, forfatter og journalist i Klassekampen i dag. Og i motsetning til vestlige ledere ser de at USA/NATO/EU er like skyldige i krigen som Russland. Altså skjønner de også, i motsetning til vestlige ledere, at det må inngås kompromisser. Også av hensyn til Vesten.
Når skal vestlige ledere begynne å orientere seg mot realitetene, at de kun representerer en liten del av verdens befolkning og at deres tid som koloniherrer er forbi?
«Den 20. juni talte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til Den afrikanske union (AU), til nesten ingen deltakere. ‘Vi var ikke særlig interessert i å arrangere dette møtet’, sa en statsembetsmann fra AU til meg på privaten. De 55 statslederne i AUs medlemsland var invitert til å overvære Zelenskyjs ti minutter lange videotale. Bare to logget seg på fra eget kontor: Denis Sassou-Nguesso (Republikken Kongo) og Alassane Ouattara (Elfenbenskysten) (…)
I begynnelsen av juni dro AUs leder Macky Sall (Senegal) og kommisjonsformann Moussa Faki Mahamat (Tsjad) til Sotsji i Russland for å møte president Vladimir Putin. Der diskuterte de problemene som Vestens sanksjoner mot Russland skaper for Afrika. Etter videomøtet med Zelenskyj senere i juni understreket både Sall og Faki at det er «et presserende behov for dialog for få en slutt på konflikten», og at det trengs «en fredelig løsning og en gjenopprettelse av fri handel». Verken Sall eller Faki sluttet opp om Vestens narrativ om konflikten i Ukraina, men oppfordret til dialog, en slutt på krigen og at forsendelsene med korn og kunstgjødsel fra Russland og Ukraina skulle gjenopptas.
I mars forklarte Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa regjeringens posisjon i konflikten for landets nasjonalforsamling. ‘Krigen kunne ha vært unngått’, sa Ramaphosa, ‘hvis Nato hadde lyttet til advarslene fra sine egne ledere og embetsmenn gjennom årene om at utvidelsen østover ville føre til mer, ikke mindre, ustabilitet i regionen’ (…)
Ramaphosa uttrykte også at Sør-Afrika godt kan tenke seg å mekle mellom Russland og Ukraina. Det finnes ingen forhandlingsvilje i Nato-landenes regjeringer, og de ivrer etter det den amerikanske forsvarsministeren Lloyd Austin beskrev som å ‘vekke Russland’.
I de fleste afrikanske stater er den generelle oppfatningen at verken Russland eller Kina kan svekkes uten at det blir en katastrofe for det globale samfunnet. Hvis folk bekymrer seg for inflasjon nå, blir de rammet i enda større grad hvis USA trapper opp konflikten med rakettangrep mot russisk territorium.
De afrikanske statene har gjort det klart at de ikke vil tvinges til å velge side, siden dette ikke er deres konflikt. Ved avstemningen i april, som førte til at Russland ble suspendert fra FNs menneskerettighetsråd, avsto de fleste afrikanske statene fra å stemme – eller de stemte imot».
Seinere samme dag:
«Ukrainsk helsearbeider forteller om livet i russisk fangenskap: – Et helvete».
Hvis hun hadde sagt at hun ble pent behandlet ville ikke NRK ha fortalt det.
13. juli
Bedre seint enn aldri.
NATOs Aftenposten forteller i dag om ukrainere som gleder seg over at Russland tar over Donbass. Det kostet dem nok mye, for hittil har propagandaen gått ut på ukrainerne er et forent folk.
Seinere samme dag:
«Hungary declares energy emergency. Budapest will ban exports and boost domestic production ahead of possible winter shortages” https://www.rt.com/news/558914-hungary-declares-energy-emergency/
14. juli
«Som en som har hjulpet til med å planlegge statskupp, ikke her, men, du vet, andre steder: Det krever mye arbeid. Og det var ikke det han gjorde. Det var bare rusling rundt omkring, fra en idé til en annen. Til slutt slapp han opprørerne løs ved Capitol.»
John Bolton, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver og USAs ambassadør til FN, om Donald Trump og kongresstormingen, til CNN 12. juni, sitert fra fra Klassekampen i dag. Bolton sa ikke om det inkluderte planlegging av statskuppet i Ukraina i 2014. Men han støtta det helt sikkert.
Seinere samme dag:
«EUs avgjørelse om å heve blokaden av Kaliningrad kan tolkes som en seier for Vladimir Putin, mener professor» (ABC-nyheter).
Denne retretten er en av flere og et av stadig flere tegn på at vestlige ledere ikke vet hva de gjør eller handler uten å tenke på konsekvenser. Andre retretter: EU ga etter for Russlands krav om å betale gass med rubler. Norge ga etter da Russland protesterte mot russisk transport via norske landeveier til Svalbard.
Seinere samme dag:
NATO-mediene jubler for hvert land som blir med i NATO, men tier om at Tyrkia, Egypt og Saudi Arabia kan bli med i BRICS (Brazil, Russland, India, Kina, og Sør-Afrika). Det betyr at de misliker det.
15. juli
Ungarn vurderer militære tiltak mot Ukraina for å beskytte ungarere der:
«Forholdet mellom de to nasjonene tok en vending til det verre i 2017, etter at Kiev vedtok en lov som innførte et veikart for å fjerne minoritetsspråk fra ukrainske skoler. Budapest sa at det var diskriminerende mot etniske ungarere og lovet å stå i veien for Ukrainas planer om å bli med i NATO og EU med mindre loven blir skrinlagt» (RT).
Seinere samme dag:
Som jeg og andre har sagt gjentatte ganger, så ønsker en stor del av øst-ukrainerne å være del av Russland, mens andre er mer eller mindre nøytrale til spørsmålet. Nå sier omsider NRK det også:
«Frykter ikke russisk okkupasjon.
Den ukrainske hæren kjemper en innbitt kamp for å slå tilbake russiske styrker fra Donbas i Øst-Ukraina. Men noen er ikke så bekymret for om russerne skulle komme. Ihor er en av dem. Han møter oss ved hageporten og viser stolt frem grønnsakene, druene og urtene som gror godt i bakgården. Vi er litt utenfor Kramatorsk i et boligområde på en høyde over byen.
– Hvorfor skulle jeg ha lyst til å forlate dette, spør han retorisk.
Han vil ikke kjempe for den ukrainske hæren. Derfor forlater han heller ikke hjemmet. Frykten er at han blir stoppet på et av de mange kontrollpunktene og at de vil tvinge ham til å bli soldat. Nettopp derfor, og fordi meningene hans er kontroversielle i Ukraina, vil han ikke vise ansiktet. NRK kjenner identiteten hans».
Dette er altså det forente folket NATO-mediene har snakket om fram til nå.
18. juli
«Putin er Breivik med masseødeleggelsesvåpen» – Ivar Dale fra den ‘nøytrale’ og ‘uavhengige’ Helsingforskomiteen.
Seinere samme dag:
Hvem tror Zelensky at han er, der han skjeller og smeller mot alle som ikke hjelper ham så mye som han ønsker: Canada, Tyskland, Ungarn osv?
Seinere samme dag:
«Britisk militærsjef: Våre spesialstyrker skal drive skjulte oppdrag mot Russland og Kina (…) De vil også bruke teknologi som undervannsdroner og kunstig intelligens, og utføre ‘falsk flag’»-operasjoner med falske signaler eller avledningsstyrker for å forvirre en fiende (…) The Guardian skriver at britiske spesialstyrker har vært aktive i Syria, Irak og Afghanistan, ‘men det militære synes det er på tide å gå videre’».
Dette ble meldt for et år siden, altså 7 måneder før Russlands invasjon av Ukraina.
19. juli
En hendelse som var viktig, om ikke avgjørende for at Krim ble gjenforent med Russland. Allikevel har den aldri meg bekjent blitt omtalt av noen av de større mediene i Norge, sjøl om det dreier seg om det man nesten må kalle en massakre:
Åtte busser med tilsammen 400 Krim-beboere var 20. februar 2014 på vei hjem fra Kiev i Ukraina til Krim da de ble stoppet og angrepet av en fascistisk/rasistisk ukrainsk mobb med skytevåpen og annet. 7 ble drept, andre slapp så vidt unna med livet i behold, men med varige skader.
Denne hendelsen skal ha vært avgjørende for at nasjonalforsamlingen på Krim ba Russland om beskyttelse og om hjelp til å avholde en folkeavstemning med sikte på gjenforening med Russland. Over 90 % av beboerne på Krim stemte for gjenforening. Denne gjenforeningen kaller norske medier og myndigheter vekselvis for okkupasjon eller anneksjon.
https://www.youtube.com/watch?v=loKajkXoTBU
20. juli
«Biden-administrasjonen prøver å presse Russland til å frigjøre Griner, som er varetektsfengslet i Russland for besittelse av cannabis. Så vil Biden/Harris bruke sin makt til å løslate de utallige amerikanerne som blir holdt i våre egne fengsler for besittelse av cannabis? Selvfølgelig ikke. Hykleri».
Det Tulsi Gabbard viser her er ikke bare hykleri, men om også en av mange former for propaganda fra USAs side.
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
@Krigsdagbok
Med US-soldater på vår statsministers pressekonferanse melder spørsmålet seg:
Av leserinnlegg - 4. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/med-us-soldater-pa-var-statsministers-pressekonferanse-melder-sporsmalet-seg/
Er Norge en delstat i USA?
Av Northern Light, Derimot.no.
Det burde være et varsel om at noe er galt for befolkningen, når landets statsminister velger å ha amerikanske soldater ved sin side og ikke norske, under et møte med pressen på sitttor. Når statsministeren velger å ha soldater tilstede under møter med pressen, burde det bety at Norge er satt i høyeste beredskap, men hva slags signaleffekt har det at han velger å vise det med amerikanske soldater på statsministerens kontor, Norges motsvarighet til The Oval Office i det Hvite Hus?
Har vi ikke norske soldater igjen, er Norges forsvar nå så integrerte i USAs krigsmaskin NATO, at kanskje det var Norske soldater, men i amerikanske uniformer, siden vi uformelt er blitt USAs 51 stat? Vi er jo blitt uformelt medlem av EU, og skal besørge EUs behov for energi, som energiministeren sa rett ut, så hvorfor kan ikke like godt norske soldater bruke amerikanske uniformer?
Det blir mange spørsmål av Statsministerens valg av militært nærvær på sitt kontor. Kanskje Statsministerens livvakter er syke av bivirkninger av covid-«vaksinene», så amerikanske soldater måtte tilkalles? Eller skal Statsministernes livvakter nå også byttes ut med Secret Service bodyguards? Like greit, når deler av Norge nå blir amerikanske baser hvor amerikansk lov gjelder, og ikke norsk lov.
Intet europeisk land har hatt så stor prosentvis emigrasjon til USA som Norge, de fleste nordmenn har slekt i USA. Med Marshall-hjelpen kom også amerikansk kultur til Norge, og nordmenn lar latt seg assimilere, og dagens generasjon snakker Norsk/US-engelsk, mange yngre snakker US-engelsk helt uten aksent. Norge er et godt eksempel på et land som har blitt en del av USA på en nesten umerkelig måte, og uten at de fleste har hatt noe i mot det.
Noe som kan bli en dyr lærepenge. Akkurat som haukene og de neokonservative i Washington, det betyr det samme, bryr seg noe om nordmenn i krigen de forbereder mot Russland, også fra Norsk jord. Som forhåndslagringen av angrepskrigsvåpen-materiell og amerikanske militærbaser og flybaser her. F-35 flyet, 52 fremskutte amerikanske kampfly på Norsk jord, som kan bestykkes med B61-12 atombomben, betalt av det norske statsbudsjettet. Innkjøpt på Washingtons DCs ønske/ordre av deres norske administrasjon.
Langsomt har Norge blitt omgjort til et skytefelt og forberedt til en slagmark. USA klarte å tvinge Russland til en intervensjon i Ukraina. Klarer USA å provosere frem en militær reaksjon fra Russland, med en provokasjon fra Norsk jord, som for eksempel ved å bringe B61-12 atombomben til en av de fire USA basene hvor norsk lov ikke gjelder, har vi en omvendt Cuba-krise på Norsk jord, og denne gang vil Russland ikke vike.
Bestykkes en F-35 med B61-12 bomber, og tar av fra en flyplass i Norge og beveger seg mot Russland, da vil det ikke hjelpe at Erik Solheim på -70 tallet erklærte at Norge er en atomvåpenfri sone. Det russiske gjengjeldelsesangrepet blir nådeløst. Det blir straffen for en politisk bevisstløs befolkning, så opptatt at materielt forbruk, at de ikke har lagt merke til at vår politiske ledelse ikke representerer det norske folk og lands interesser, men den globale storkapitalens nye verdensordning, og i den sammenhengen er Norge bare en bonde på det geopolitiske sjakkbrettet.
Fabelen om «uprovosert» krig blokkerer fred
Av Caitlin Johnstone - 4. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/fabelen-om-uprovosert-krig-blokkerer-fred/
Så lenge det faktum at denne krigen ble fremprovosert, forblir ukjent hos den siden som fremprovoserte den, vil den fornuftige veien til avspenning se ut som hensynsløs ettergivenhet – og balansegang på atomkrigens rand vil se ut som fornuft.
Vladimir Putin har godkjent annekteringen av fire territorier i Øst-Ukraina som tillegg til Russland, nå venter autorisasjon fra Russlands andre statsorganer.
Zelensky-regjeringen reagerte på trekket ved å søke om å bli med i NATO, bare for umiddelbart å bli skutt ned av amerikanske og NATO-tjenestemenn. Man kan tross alt ikke ha offerbrikker som prøver å heve seg over sin status på det store sjakkbrettet.
Men imperiets stedfortrederkrig mot Russland fortsetter, og den ukrainske regjeringen har kunngjort sine intensjoner om å drive ut Russland fra alle de ukrainske territoriene de har hevdet som sine egne.
«For våre planer spiller [Russlands annektering] ingen rolle,» sa Zelensky-rådgiver Mykhailo Podolyak til Politico, og la til at Ukraina vil «beskytte vårt land ved å bruke alle våre styrker» og «bør frigjøre alle sine territorier».
Planen om å ta tilbake territorier annektert av Russland vil ifølge Zelensky også omfatte Krim, som ble annektert i 2014.
Alt dette snakket om å forberede en massiv vestlig-støttet motoffensiv for å gjenerobre annekterte territorier fra Russland – hvis rekker blir forsterket med ytterligere 300.000 reservister – kommer samtidig som Putin antyder at atomvåpen kan brukes til å beskytte det Moskva anser som deler av Russland, som i likhet med USA, er en av de atomvåpennasjonene uten en No First Use-politikk.
Så vi ser ut til å være på kollisjonskurs mot en massiv eskalering mellom to atomvåpenmakter. Jo mer ting eskalerer, jo mer sannsynlig er det at et atomvåpen kan brukes, enten bevisst eller som et resultat av feil kommunikasjon eller funksjonsfeil, som nesten skjedde mange ganger under den siste kalde krigen.
Når en atombombe er brukt, går oddsen astronomisk opp for at mange flere umiddelbart vil følge, med variabler om dette resultatet, inkludert stedet der det detonerer og hvor kjølige alle relevante hoder tilfeldigvis er, i det aktuelle historiske øyeblikket.
Det er derfor ingen overdrivelse å si at menneskearten har en egeninteresse i de-eskalering og avspenning med en gang.
Som Noam Chomsky har påpekt gjentatte ganger, har den politiske/medie-klassen kontinuerlig indoktrinert offentligheten med den helt falske historien om at Russlands invasjon av Ukraina var «uprovosert».
Hver gang krigen kommer opp, uttaler de keiserlige spinnmesterne det slagordet, på samme måte som Michael Jackson hadde en kvote for hvor ofte MTV-verter var forpliktet til å referere til ham som «The King of Pop: Michael Jackson» da navnet hans ble nevnt.
Men hva betyr det hvis krigen er «uprovosert»? Det betyr at Putin ikke invaderte Ukraina på grunn av noe det vestlige imperiet gjorde, så det kunne ikke vært forhindret ved at det vestlige imperiet oppførte seg mindre aggressivt på Russlands grenser.
Det betyr at Putin nødvendigvis invaderte fordi han er en slags ond galning som elsker å begå krigsforbrytelser, eller en stormannsgal tyrann som ønsker å erobre verden fordi han hater frihet og demokrati. Noe som betyr at han vil fortsette å angripe og invadere andre land med mindre han kan stoppes.
Det betyr at det eneste svaret på Putin-problemet er mer krig.
Dette er grunnen til at forsvarere av imperiet blir sinte på de som tar til orde for den eneste fornuftige og rasjonelle posisjonen mot balansegang på atomkrigens rand, ved å oppfordre til de-eskalering og avspenning. Det er fordi de har blitt aggressivt indoktrinert til troen på at krig er det eneste svaret.
Den idiotiske historien om at invasjonen av Ukraina var «uprovosert» utgjør et massivt hinder for fred, for hvis Putin bare angriper og invaderer land, utelukkende fordi han er gal og ond, betyr det at avspenning er umulig, og han vil ikke stoppe før han er knust på en avgjørende måte.
Hvis det aksepteres at det amerikanske imperiet ikke har spilt noen rolle i å provosere Putins handlinger, betyr det at det ikke er noe imperiet kan gjøre for å gjøre fortsatt russisk aggresjon mindre sannsynlig, bortsett fra regimeskifte, eller i det minste alvorlig lamme og straffe Russland militært.
Så lenge det faktum at denne krigen ble fremprovosert, forblir ukjent av den siden som fremprovoserte den, vil den fornuftige veien til de-eskalering og avspenning se ut som hensynsløs egivenhet fra en irrasjonell galning, og aggressive eskaleringer og balansegang på atomkrigens rand, vil se ut som fornuft.
Den absurde posisjonen om at Putin er en irrasjonell aktør med en slags merkelig seksuell fetisj for krigsforbrytelser, er en enveisbillett til endeløst eskalerende krig og eventuell atomutryddelse, fordi den etterlater deg uten noen alternativer, bortsett fra stadig mer intensiv, militær konfrontasjon.
Påstanden om at fred er umulig og Putin må knuses, setter hele verden i fare. Selv å levere total seier i Ukraina (skyve Russland tilbake til grensene før 2014) kan lett ende opp med å koste millioner av liv og billioner av dollar og eksponentielt øke risikoen for atomkrig, uten noen garanti for suksess i det hele tatt.
Men selv om du presset Putin helt ut av Ukraina, hva da? Han vil fortsatt være en galning som ønsker å invadere land fordi han er ond og hater frihet.
Den interne logikken i fortellingen din sier at angrepene på Russland må fortsette til du får regimeskifte. Det er ikke noe stoppested på tankegangen din før det er en direkte varm konfrontasjon mellom kjernefysiske supermakter.
Vær voksen og engasjer din kritiske tenkning. Høres en gal mann som går rundt og invaderer land uteende fordi han er ond og hater frihet, ut som et virkelig menneske for deg? Eller høres det oppdiktet ut?
Likner dette noe du vil se i en Hollywood-film? Noe som ble kokt sammen av folk som er ansvarlige for å kontrollere de dominerende fortellingene i samfunnet vårt, og sluser dem inn i tankene dine ved hjelp av media?
Superskurkene i Marvels tegneserieunivers har mer dybde og kompleksitet enn de endimensjonale karakterene som den keiserlige spinnmaskinen pønsker ut for å representere sine offisielle fiender. Thanos var en mer troverdig karakter med mer forståelige og nyanserte motivasjoner enn propagandamaskinens fiktive presentasjoner av Putin.
Den presentasjonen har blitt lagt på toppen av den faktiske regjerings-representanten, som du kanskje ikke nødvendigvis er enig med, men som definitivt kan forstå og engasjere seg i diplomati og forhandlinger.
Folk som tror på imperiets fortellinger om dets offisielle fiender, har færre ferdigheter innen kritisk tenkning enn den gjennomsnittlige seer av Marvel-filmene. Tenk. Vær voksen og tenk.
Noen tjener på den aggressive spredningen av historien om at fred er umulig og krig er den eneste løsningen. Den noen ikke er deg.
Originalen: The Narrative That This War Was “Unprovoked” Prevents Peace
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Kort stemningsrapport etter Grytten-utvalgets rapport – her var det ingen jubel å høre!
Av Romy Rohmann -4. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/kort-stemningsrapport-etter-grytten-utvalgets-rapport-her-var-det-ingen-jubel-a-hore/https://steigan.no/2022/10/kort-stemningsrapport-etter-grytten-utvalgets-rapport-her-var-det-ingen-jubel-a-hore/
Small tractor with a round bale wrapper on a field in Geiranger, Norway.
I går mandag 3.oktober klokka 10.00 leverte Grytten-utvalget – Ekspertutvalget for inntektsmåling i jordbruket – sin rapport.
Av Romy Rohmann.
Dette utvalget ble oppnevnt 13. august 2021 for å vurdere grunnlaget og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne.
Rapporten er ment å gi dokumentasjon av bønders inntektssituasjon og inntektsutvikling, og legge fram forslag til mulige beregningsmåter for næringsinntekt i jordbruket.
Regjeringa vedtok i Hurdalsplattformen at bønder skal ha samme inntektsmuligheter som andre grupper, så en grundig dokumentasjon på dagens inntekter og beregningsmåter for bøndene har vært helt nødvendig å utarbeide for å kunne sammenlikne bønder med andre yrkesgrupper.
På pressekonferansen mandag sa utvalgsleder Grytten at utvalget mener bøndenes inntikke kan sammenlignes direkte med lønnsmottakeres inntekt, en bonde er ikke en lønnsmottaker, men en selvstendig næringsdrivende. Så med det som utgangspunkt kan vi ikke vedta hva en bonde skal tjene.
Utvalget var visst enige mot en stemme på sin konklusjon.
Bøndene står i en særstilling, lønnsom matproduksjon over hele landet er avgjørende for å sikre matforsyningen, så lønnsomhet og økt inntekt til bøndene er nødvendig for å sikre norsk matproduksjon. Nedleggelsene i landbruket bør være svært urovekkende og noe må gjøres for å hindre dette. Evaluering av hvordan årets Jordbruksforhandlinger hittil har slått ut holder på, og Faglaga drøfter i disse dager om det skal kreves tilleggsforhandlinger.
Men nå har altså Grytten-utvalgets rapport kommet og denne rapporten skal nå ut på en tre måneders høring, men de første reaksjonene har allerede kommet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-14/id2930144/
Norsk Bonde og Småbrukarlag sier i dag at de er skuffet etter presentasjonen, og at det er en stor jobb å gå gjennom hele rapporten, og at det blir en viktig debatt om rapporten og høringssvaret på landsmøtet i oktober.
NBS skriver også på sin hjemmeside:
Utvalgets flertall anler å ikke skille mellom vederlag til arbeid og egenkapital.
– Utvalget viser til at i jordbruket, som andre bedrifter, så må kapital regnes som inntekt. Men jordbruket er ikke som andre bedrifter. Vi har et stort samfunnsoppdrag og mange politiske mål som skal oppfylles. Bonden gjør store investeringer for å sikre norsk matberedskap og andre fellesgoder.
– Matproduksjon kan ikke fortsette å være dugnad, sier Hoff.
Hun viser videre til at mye av statistikken som presenteres i utredningen framstilles på en måte som ikke reflekterer den reelle situasjonen i jordbruket, selv om de ikke brukes direkte inn i det foreslåtte verktøyet for inntektsmåling.
– Når det oppgis at de som har mer enn 80 % av inntekten sin fra jordbruket tjener 675 000 kroner i året på jordbruksdrifta, kommer det overhodet ikke godt nok fram at dette ikke gjelder per årsverk, men per bruk, sier Hoff.
– Her burde utvalget lagt ned en større innsats med å skaffe tall for arbeidstimene som ligger bak. I mange tilfeller jobber gjerne bonden dobbelt opp, i tillegg til innleid arbeidskraft og gratisarbeidende familiemedlemmer, sier Hoff.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/hoff-om-inntektsutvalg-fortsatt-stoe-kurs/
Norges Bondelag er også tydelig på at denne rapporten ikke gir tydelige svar på hvordan beregne bondens inntekt eller å beregne bondens økonomi.
På sin hjemmeside skriver leder for Norges Bondelag; Bjørn Gimming;
Det er svært viktig å finne en god måte å måle bondens inntekt på. Inntektsutvalget sin vurdering svarer ikke godt nok ut på denne oppgaven, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
– Det er viktig med et riktig tallgrunnlag for å kunne vite bondens inntekt. Selv om det gjøres positive grep, gjenstår noe av det viktigste – det å skille mellom bondens arbeid og egenkapitalen som skytes inn, for å kunne sammenlikne mot arbeidstakere. Det må til, og det må gis en fornuftig avkastning på denne egenkapitalen innafor landbrukspolitikken, påpeker Gimming.
Stortinget haått fast at inntektsgapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet skal tettes.
– Vi jobber uansett, og uavhengig av rapporten, for å få vedtatt en forpliktende opptrappingsplan og få stadfesta inntektsmålet om inntekt for alle bønder på nivå med lønnsmottakeren, i Stortinget før neste jordbruksoppgjør. Dette er varslet av regjeringa og Stortinget har også bedt om det, sier Gimming.
Bondeopprøret 21, som etter at de valgte å ta ei pause under jordbruksforhandlingene og overlate den jobben til faglaga, er nå i gang og på ballen.
Vi har tidligere skrevet om Bondeopprøret 21 her på Steigan.no
https://steigan.no/2022/08/bondeopproret-i-norge-lever-videre/
Bondeopprøret kom med et innspill til komiteen tidligere hvor de skrev noe om følgende punkter som må med i en slik rapport, se under. Denne er kort, 10 sider og vil kanskje gi litt innsikt for den som ikke har veldig god greie på landbruksspørsmål.
Punktene Bondeopprøret tok for seg var:
• Effektiviseringskrav
• Kapitalavkastning og risiko
• Leiekostnader
• Timeantall i et årsverk
• Renteberegning
• Pensjon
• Viktige prinsipper i videre arbeid
• Måling på nivå
• Effekt av jordbruksfradrag
• Nåverdimodellen
Nå som rapporten er framlagt vil de nok vurdere om rapporten gir svar på om disse momentene er med, og som de mener er helt nødvendige for å kunne sammenlikne bøndenes inntekt med lønnsmottakere.
Dagens friskeste kommentar var nok fra Hans Bårdsgård, Kommentator i Nationen;
Du får prøv å regn ut kapitalen din sjøl
Det er punktum finale: Grytten-utvalgets rapport svarer ikke på hvor mange milliarder som trengs for å gi bøndene arbeidsinntekt som andre folk.
Han skriver bla annet videre:
Grytten-utvalgets rapport kan leses som en utfordring til norske bønder – om selv å regne på hva de vil tjene på å selge bruket og sette pengene i banken.
Før neste jordbruksoppgjør må landbruks- og matminister Sandra Borch bestemme seg for om hun aksepterer premisset om at det ikke finnes økonomi til å betale bonden for både arbeid og egenkapital.
https://www.nationen.no/motkultur/kommentar/du-far-prov-a-regn-ut-kapitalen-din-sjol/
Rapporten vil nå leses og debatteres grundig både i faglaga, bondeopprøret 21 og av andre og høringssvar vil bli sendt.
Dersom skillet mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt forfølges kan det jo også hende at næringa kan bli et spekulasjonsobjekt for kapitalnæringa og tida med sjølstendige bønder i Norge er over.
Kan det være slik i Norge som i Nederland, USA og England at det faktisk er en ønsket politikk å få bøndene til å gi opp gårdene sine?
Vi har skrevet om dette før her på Steigan.no
https://steigan.no/2022/07/okte-matvarepriser-bondene-far-skylda/
Vi har lenge sett at det er de mindre brukene som har blitt lagt ned. Jorda har enten blitt kjøpt opp eller leid ut til større bønder for videre drift. Mulighetene for økonomisk lønnsomhet har vært større desto større bruket er, dette har landbrukspolitikken og statens overføringer sørget for lenge.
I Norge har det tradisjonelt vært en politisk målsetning at landbruksarealer i størst mulig grad skal være eid av privatpersoner.
Hilde Bjørkhaug en av tre forfattere bak ei bok «The Financialization of Agri-Food Systems» som skriver om finansaktørers press på norsk landbruk.
Bjørkhaug mener de mer de-regulerte produksjonene i Norge er særlig utsatt for finanskapitalens inntreden, dette gjelder ikke minst gjelder det for kyllingnæringa.
Hun sier til Bondebladet:
«– Jeg tror frislipp i kyllingnæringa og andre steder har ført til at finansaktører er blitt mer interessert i å investere i mat og landbruk. Ett eksempel er Norsk Kylling, som ved etableringen fikk inn kapital fra det finske oppkjøpsfondet CapMan. Den Stolte Hane ble på et tidspunkt kjøpt opp av Lantmannen og det britiske oppkjøpsfondet CapVest, før selskapet ble solgt med gevinst til nordiske Scandi Standard, påpeker Bjørkhaug.»
Videre sier Bjørkhaug at Norsk kjøttproduksjon er attraktivt og hun det ikke er grunn til å tro annet enn at flere utenlandske, tunge investeringsselskaper vil forsøke seg dersom det ser at det er penger å tjene. Hun mener også at Norsk kjøttproduksjon er attraktivt av mange grunner, kanskje spesielt på grunn av kvaliteten i produksjonene.
Vi følger med og venter på hva faglaga og andre vil svare på denne rapporten, uten et godt og omforent beregningsgrunnlag er det jo svært vanskelig å arbeide videre med sammenlikning av bøndenes inntekt med andre yrkesgrupper i samfunnet.
Litt spesielt kan en jo si at er det står i oppsummering og sammendrag; Utvalget legger til grunn at en del jordbrukshusholdninger maksimerer velferd framfor maksimalt overskudd som motiv for driften.
Vi kan jo undres på hva Gryttenutvalget har ment med en slik formulering.
Og slik kvitter kommuner seg med fuglesangen om morgenen …
Av Einar Flydal - 4. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/og-slik-kvitter-kommuner-seg-med-fuglesangen-om-morgenen/
Av Einar Flydal.
El-overfølsomme Ingrid Wreden Kåss hadde funnet seg et tilstrekkelig skjermet sted på Nesodden, sammen med flere andre i samme situasjon. Men så fant Nesodden kommune ut at det var smart å installere veilys som kommuniserer seg imellom via et trådløst maskenettverk – og sender skarpe pulsmønstre med noen sekunders mellomrom.
Dermed var det slutt på den skjermede tilværelsen: Flere begynte å få helseplager og skjønte at noe hadde skjedd i omgivelsene – før de visste om de nye veilysene. Dessuten sluttet fuglene å synge om morgenen. De hadde ganske enkelt trukket seg unna. Insektene også, lot det til.
Så hva skjer nå, på Nesodden og andre steder i landet? Og hva kan man gjøre for å endre på den overdrevne bruken av mikrobølget kommunikasjon?
Det er Tingenes Internett (ofte forkortet til IoT – Internet of Things) det gjelder: IKT-bransjens ambisjoner er enorme for alt som skal kunne automatiseres og overvåkes på avstand – via «skya». Radioingeniørene har trodd at radiobølger er et «fritt gode» og at så lenge de tekniske komponentene ikke forstyrrer hverandre, måtte det være fritt fram.
Men slik er det ikke: Både mennesker, dyr og planter reagerer på selv svært svake elektriske pulsmønstre, og når vi mer eller mindre tilfeldig gjenskaper dem teknisk, forstyrres biologien. Noen blir akutt dårlige. Andre først på sikt. Noen aldri.
Ingrid skriver:
«Vi som er eloverfølsomme ser at vi reagerer sterkere på dette systemet enn på mye annet. Min leilighet ligger lavt og treffes ikke av dem, men andre har måttet skjerme, og vi går ikke lenger tur i gater der de er blitt satt opp, for vi tåler dem rett og slett ikke (selv er jeg helt overrasket over hvor biologisk aktivt dette systemet virker være) – og noen planlegger å flytte siden utrullingen av veilysene uansett vil påvirke deres bevegelsesfrihet sterkt når disse lysene etter hvert kommer overalt, selv om de kanskje kan skjerme husene sine).
Vi har også sett at fuglene flyttet seg bokstavelig talt over natten fra flere steder som treffes av pulsene da nye veilys ble satt i drift i gata vår i begynnelsen av juli. Plutselig var det ikke masse fuglesang om morgenene lenger. Flere rapporterte også at insekter forsvant fra hagene deres.
Mange av oss har klaget til kommunen – og til kontor for miljørettet helsevern (Frogn) og har bedt om unntak rundt våre hjem og har foreslått løsninger, men kommer foreløpig absolutt ingen vei med kommunen (kontor for miljørettet helsevern har ikke ferdigbehandlet saken). Nesodden kommune vil ikke gi unntak for smarte veilys rundt boligene til de av oss som ikke tåler pulsingen, og ikke får vi særlig mye informasjon om tekniske data når vi spør.
Selskapet Datek (datek.no) – som står for systemet – har så vidt jeg har forstått ikke ønsket å svare på spørsmål fra andre her i området som har lurt på om nettverket kanskje kunne fjernstyres til å sende ut pulser et mer begrenset antall ganger i døgnet istedenfor med få sekunders mellomrom.
Pulsene fra maskenettverket er målbare hvert 4-5 sekund døgnet igjennom, og vi opplever at også flere som ikke er/var el-overfølsomme reagerer med trykk i hodet og hodepine der pulsene treffer boliger og uteområder.
Dette gjelder spesielt der pulsene er sterkest (når lyktestolpene står lavt i terrenget og nede i bakker slik at strålingen kommer rett på), men også der de er relativt «svake» (men langt sterkere enn den bakgrunnsstrålingen vi ellers har her).»
Ingrid er altså blant dem som føler det på kroppen. Hun og andre tok kontakt med kommunen og fant ut at slike prosjekter alt har pågått en tid andre steder i landet, og at flere nye er på trappene.
Om Datek
Datek er et selskap som har spesialisert seg på «smart» teknologi – i praksis trådløse løsninger som skal effektivisere ulike slags styringsfunksjoner, alt etter hva man kopler til av sensorer, brytere, dørlåser, ovner, gatelykter eller hva det kan være.
Datek har startet å rulle ut eller fått avtaler om tilsvarende «smarte» veilys- prosjekter flere andre steder i tillegg til Nesodden: Asker, Bærum, Sandefjord, Molde, en del av E6, samt IoT-prosjekter i Haugesund/Haugalandet. Lyse og Haugaland Kraft har investert 50 millioner i selskapet. Det jobber rundt 70 personer i selskapet. Det er ikke et nystartet selskap, men et som har jobbet innen programmering og IKT-løsninger i svært mange år.
Om den «smarte» løsningen
Den generelle styringsprogramvaren og de tekniske komponentene sørger Datek for, mer eller mindre ferdig i integrerte løsninger. Innstillingene bestemmer du selv, eller kommunens tekniske etat om det er gatelyset som skal styres.
Lysstyringen ser ut til å være basert på maskenettverk, altså på ganske hyppig datakommunikasjon for at nettverket først skal bygge seg opp, dernest holdes i gang ved at alle enhetene er i stadig kontakt med hverandre litt på kryss og tvers. Og så skal alarmene gå når noen enheter ikke gir lyd fra seg eller rapporterer om feil.
(Slike nettverk ble i sin tid funnet opp for å sikre kommunikasjon mellom mobile enheter (tanks i kupert landskap), og denne metoden som innebærer slik hyppig signalering med «her er jeg!»-signaler lever videre fordi ingeniørene ikke har ment at det har vært behov for å utforme det annerledes. Radiobølger har vært en fri ressurs og plassen nærmest uendelig. Men når enhetene sitter skrudd fast på toppen av en lyktestolpe, eller befinner seg f.eks. i en AMS-måler, trenger de ikke stadig gi beskjed om hvor de er. De trenger bare gi beskjed når noe er galt eller det er behov for kontakt med dem. Så her foregår det ganske sikkert mye unødig radiobruk.)
Frekvensene som brukes, er på linje med en WiFi-ruter (2,4 GHz). Fordi det ikke trengs så mye signalering og fordi signalene er så svake i forhold til de gjeldende grenseverdiene – og fordi de benytter en utbredt standard for kortdistansekommunikasjon mellom IKT-utstyr (Zigbee, og 4G der det er lengre avstander) – tror nok radioingeniørene hos Datek at slik signalering ikke kan være noe stort problem.
Det store problemet er at de tar feil, men at det ennå ikke er kommet inn i lærebøkene deres. Biologiske virkninger kan påføres av selv uhyre svake elektromagnetiske, lavfrekvente felt og særlig om de er menneskeskapte, for da kommer de polarisert og koherent («i takt» kan vi nesten si), og ikke kaotisk:
Sjekker man litteraturen, for eksempel (Barnes & Freeman 2022), finner man fort at spørsmålet ikke er om biologien kan påvirkes av så svake signaler. Den kan påvirkes av langt svakere, nesten uansett hvor svake Zigbee-signalene er. Spørsmålet blir snarere hvor mye eksponering man kan tillate seg å påføre andre uten en gang å undersøke hvor mye skade og helseplager man steller i stand, og hvor samfunnet skal sette grensen for hvor mange og hvem som skal bære kostnaden som følger med rasjonaliseringstiltakene.
Det er flere slike prosjekter på gang. I prinsippet kan jo et hvilket som helst kommunestyre komme til å vedta å innføre denne typen teknologi, uten å ane hva de dermed påfører innbyggerne – og i neste omgang helsesektoren og trygdebudsjettet. De vil først og fremst blendes av energisparemulighetene.
Mange steder kommer etter
Datek har startet å rulle ut eller fått avtaler om tilsvarende «smarte» veilys- prosjekter flere andre steder i tillegg til Nesodden: Asker, Bærum, Sandefjord, Molde, en del av E6, samt kanskje Haugesund/Haugalandet (i alle fall har de IoT-prosjekter der).
Her er de stedene som allerede har fått avtaler eller begynt prosjekter, men det kan godt være flere, så sjekk selv med kommunen:
Nesodden: https://www.datek.no/aktuelt/nesodden
Bærum: https://www.datek.no/prosjekter/baerum-kommune
Asker: https://www.datek.no/aktuelt/asker
Sandefjord: https://www.datek.no/prosjekter/sandefjord
Molde: https://www.datek.no/aktuelt/molde
E6 Kolomoen – Kåterud: https://www.datek.no/aktuelt/smart-belysning-langs-e6
Haugesund/Haugalandet (ioT-teknologi): https://www.datek.no/aktuelt/vi-satser-paa-haugalandet
Se også: https://www.datek.no/prosjekter/ og https://www.datek.no/aktuelt
Hva kan du gjøre med dette?
Dette uheldige «smarte» systemet kan i prinsippet plutselig dukke opp nesten hvor som helst i landet, der Datek – eller andre tilsvarende aktører – klarer å selge det inn til kommunene.
Hva du kan gjøre med det? En hel masse. Men du bør helst være tidlig ute, for da er det mye lettere. Du kan nemlig gå fram på samme måte som om det gjaldt mobilmaster. Se bloggpost 23.09.2022.
Einar Flydal, den 3. oktober 2022
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Einar Flydal.