Nyhetsbrev steigan.no 04.06.2023
En «akse av sju» for å supplere SCO
Indias Modi og Brasils Lula nekter å la seg dirigere av Zelensky
Guldvog har ødelagt notatene sine – fikk han føringer fra Kina?
Zelenskyj «har gjort landet til et nytt Afghanistan»
Gonzalo Lira risikerer en lang fengselsstraff i Ukraina for å ha kritisert landets regjering
Hva er en kvinne?
Av Kari Angelique Jaquesson - 4. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/hva-er-en-kvinne/
Dette innlegget skrives etter at filmen «What Is a Woman» av den amerikanske podcastverten og forfatteren Matt Walsh ble gjort gratis tilgjengelig på Twitter. Link til filmen ligger nederst i artikkelen.
For nær sagt absolutt alle mennesker på kloden er «hva er en kvinne» et enkelt spørsmål å svare på. Dessverre har ingen norske journalister stilt spørsmålet til noen av våre fremtredende politikere. Med all sannsynlighet ville de vridd og vendt på seg, stammet og pakket inn et eller annet ullent svar slik diverse europeiske politikere har gjort. De kan ikke annet, for samtlige norske politiske partier støtter opp om «skeiv ideologi» der kjønn ikke er knytte til kroppslige, virkelige parametre, men er noe flytende som kan endre seg en eller flere ganger i løpet av livet.
Vi kan derfor ikke uten videre gå ut fra at Jonas Gahr Støre ér en mann bare ved å se på ham, før han selv har kunngjort det. I «skeiv ideologi» – som barn læres opp etter i skolen, har nemlig alle en kjønnsidentitet som ikke har noe med hvorvidt en er født med penis eller vagina, kjønnsidentiteten er det bare hver enkelt selv som kjenner og avgjør, og barn helt ned i barnehagealder oppfordres til å kjenne etter: «Er du gutt eller jente, eller ingen av delen?». Ja, en kan nemlig også være «ingen av delene», såkalt «ikke-binær«. Selv om absolutt alle andre pattedyr kommer i kategoriene hunkjønn og hankjønn, og ingenting hverken midt-i-mellom eller på siden, hevder tilhengere av skeiv ideologi at kjønn ligger på at spekter og at det å «tvinge» oss inn i ett av to kjønn er «undertrykkende». Flere norske politikere kjemper hardt for å få etablert et «tredje kjønn», selv om noe slik altså ikke finnes i den virkelige verden.
Men virkeligheten kan en omskrive om en finner den brysom, og tvinge eller true andre til å både akseptere den og bifalle den. Flere norske kvinner (inkludert artikkelforfatteren) har blitt politianmeldt, trakassert, forsøkt svertet og tillagt både meninger, motiv og karakteristikker, og arbeids- og oppdragsgivere og samarbeidspartnere har blitt trakassert slik at kontrakter og inntekt har gått tapt.
Det vakte internasjonal oppmerksomhet da Christina Ellingsen, leder den norske avdelingen av WDI – Women’s Declaration International ble utsatt for ni timer i politiavhør etter at Christina Jentoft, en av de som har benyttet seg av muligheten til å skifte kjønn på papiret politianmeldte henne for «hatytringer».
Paragraf 185 i Straffeloven, også kalt hatpratparagrafen ble primo 2021 utvidet til også å inkludere «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk». Strafferammen er bøter og/eller fengsel i inntil tre år. Norske massemedier omtalte ikke saken.
Den tidligere statsministeren Nicola Sturgeon fikk store problemer da hun skulle argumentere for at en mann, som etter at han ble arrestert for å ha brutalt voldtatt to kvinner hadde krav på å sone i kvinnefengsel. Mannen hevdet at han de facto var kvinne. Forbrytelsen var altså begått med hans kvinnelige penis. Dette begrepet – kvinnelige penis – ville få enhver til å bryte ut i latter for kort tid siden, men i 2016 ble loven om juridisk kjønn vedtatt, og enhver kan selv bestemme hvilket kjønn en er i lovens øyne, i folkeregisteret. Med dette skiltes kjønn fra den materielle, observerbare, verifiserbare virkeligheten, og avgjøres av en subjektiv indre opplevelse beskrevet av den enkelte. Det ble ikke gjort noen konsekvensutredning før loven trådte i kraft.
§ 1.Definisjon
Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret.
§ 2.Rett til å endre juridisk kjønn
Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Departementet kan gi forskrift om at loven skal gjelde for norske statsborgere bosatt i utlandet.
§ 3.Endring av juridisk kjønn for personer som er satt under vergemål
En person som er satt under vergemål etter vergemålsloven, søker selv om endring av juridisk kjønn.
§ 4.Endring av juridisk kjønn for barn
Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.
Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar for barnet. Dersom foreldre har felles foreldreansvar, men søknaden fremmes sammen med bare en av dem, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er til barnets beste.
Søknad om endring av juridisk kjønn for barn under 6 år fremmes av den eller de som har foreldreansvar for barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, skal informeres og gis mulighet til å uttale seg før søknaden fremmes. Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søker må legge frem dokumentasjon på tilstanden fra helsepersonell.
§ 5.Behandlingen av søknader om å endre juridisk kjønn
Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak i sak om endring av juridisk kjønn kan påklages til Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Søknader fra barn mellom 6 og 16 år som etter § 4 andre ledd andre punktum fremmes sammen med bare en av dem som har foreldreansvar, behandles av Statsforvalteren i Oslo og Viken. Statsforvalterens vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
§ 6.Rettslige konsekvenser av å endre juridisk kjønn
Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn, beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.
Regler som gjelder om eller for en kvinne som føder barn, gjelder på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn.Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn, beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.
Regler som gjelder om eller for en kvinne som føder barn, gjelder på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn.
Skulle f eks Bjørnar Moxnes bestemme seg for at han ville endre kjønn, ville alt som skulle til være å fylle ut et skjema hos skatteetaten, og noen uker sener er Moxnes å anse som kvinne. Langvarig psykiatrisk terapi? Utredning? Vurdering av motiv? Nei, ingen spørsmål stil, det er kun et skjema som skal til. Dermed er Moxnes kvalifisert til å stille på kvinnelister i politikk og organisasjon, i kvinneutvalg, ha adgang til krisesentre for mishandlede kvinner, sone i kvinnefengsel om han (nå ‘hun’ i lovens øyne) skulle begått en forbrytelse.
Til grunn for loven og kravene fra «skeive organisasjoner» er at en alltid må tro det en person hevder om sin kjønnsidentitet. I Norge er det straffbart med straff opp til tre år og i loven kategorisert som en hatytring å kalle en mann som hevder at han er kvinne. «Kjønnsidentitet» er oppført som kategori med diskrimineringsvern, men kjønn er ikke det. En mann som hevder at han er kvinne nyter altså et sterkere rettsvern enn en faktisk kvinne.
Nicola Sturgeon måtte til slutt innrømme at den omtalte voldtektsmannen «gjorde seg til» for å slippe å sone i fengselet der han hører hjemme. Med det begikk hun helligbrøde. I Norge hadde hun kunnet bli tiltalt og straffet. Man er nemlig pålagt å anerkjenne det hver enkelt hevder om sitt kjønn. Så om en mann på to meter med helskjegg og alt annet intakt inntar damebadstuen og hevder at har rett til det siden han er kvinne, er loven på hans side.
I USA er det et stort problem med menn i kvinnefengsler, med voldtekter, påfølgende graviditeter, vold og trusler. Ingen synes så huske hvorfor menn og kvinner ikke skal sone sammen. I idretten tar menn som hevder å være kvinner priser, troféer og stipend fra kvinner. Mest kjent er saken om Lia Thomas, den middelmådige mannlige amerikanske svømmeren som redefinerte seg som kvinne og plutselig ble nummer én.
Filmen «What Is A Woman» inneholder en rekke intervjuer med mennesker som har latt seg underkaste genital kirurgi, hormoner, og også intervjuer med leger og annet helsepersonell som utfører slikt på andre.
I skrivende stund har den over 149 millioner visninger på under to døgn.
Se den her, den skal være tilgjengelig hele helgen:
En kvinne er et voksent menneske av hunkjønn – det er ikke mer komplisert enn som så.
En «akse av sju» for å supplere SCO
Av Bhadrakumar - 4. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/en-akse-av-sju-for-a-supplere-sco/
Av M. K. Bhadrakumar.
Den russiske dagsavisen Nezavisimaya Gazeta publiserte en rapport på tampen av toppmøtet mellom Kina og Sentral-Asia i Xi’an med tittelen «Kina endrer formatet for samarbeid med Sentral-Asia.» Den forutså at de seks statsoverhodene som samlet seg i Xi’an 18.-19. mai skulle diskutere «opprettelsen av en ny mekanisme for samarbeid på forskjellige felt og signere viktige politiske dokumenter».
Rapporten minnet om at Xi’an-toppmøtet burde sees i sammenheng med et møte mellom president Vladimir Putin og de fem overhodene for sentralasiatiske stater i Moskva 9. mai (Russlands Seiersdag). Avisen understreket ekspertoppfatningen om at «en ny ‘5+2’-akse blir dannet (Sentral-Asia pluss Kina og Russland).» Selv om Putin ikke var til stede ved arrangementet i Xi’an, er det åpenbart tatt hensyn til Russlands interesser.
Den nye «5 Plus 2-aksen» som dannes vil ha sine egne mekanismer og prognoser, som skiller seg fra Shanghai Cooperation Organization (SCO) eller Belt and Road Initiative og Eurasian Economic Union-samfunnet. Toppmøtet i Xi’an vurderte muligheten for å institusjonalisere Sentral-Asia-Kina-formatet gjennom et sekretariat «for omfattende å fremme samarbeid … og funksjonen til de relevante mekanismene.» Gitt den ovenfra-og-ned-beslutningsmåten som er karakteristisk for de sentralasiatiske statene, vil mekanismen for de rådgivende møtene for statsoverhodene i formatet Kina-Sentral-Asia (som holdes vekslende år) være en nøkkelfaktor for å sikre sikkerhet, stabilitet og bærekraftig utvikling i regionen.
Det er fullt tenkelig at i en tid da SCO har hatt en tendens til å bli mer og mer «abstrakt» etter at India ble med i gruppen og begynte å vingle hit og dit, er det naturlig at Kina og de sentralasiatiske statene og Russland følte at behov for å skape mer effektive mekanismer og planer i deres felles rom for å gi en ny kvalitet på samarbeidet, og supplere SCO hvis behovet oppstår.
Et element av rivalisering har sneket seg inn i SCOs funksjon. Spesielt India trenger å gjøre litt sjelegransking her. Dette var absolutt ikke hva Kina og Russland hadde i tankene i 2005 da de satte sammen Shanghai Five i 2005 (som senere ble omdannet til SCO.) Konsensus i beslutningstaking ble vedtatt som et kjerneprinsipp i SCO, men i det siste, har det sneket seg inn en konkurranse om å skåre poeng i saker som handler om bilaterale forskjeller og tvister. SCO-utenriksministrene som møttes i Delhi var nylig vitne til en bitter kamp mellom India og Pakistan som sviktet «Shanghai-ånden», selv om de sentralasiatiske statene og Russland og Kina betraktet dette i taushet.
Det er det tragiske eksemplet på SAARC (South Asian Association for Regional Cooperation, o.a.) som led et lignende traume i løpet av det siste tiåret som til slutt gjorde det i koma klar for begravelse. Men Russland og Kina har ikke råd til å la en så tragisk skjebne å hjemsøke SCO. USAs doble innringingsstrategi mot Russland og Kina og NATOs forestående ekspansjon til Asia gjør det kritisk viktig at en sammenhengende, motivert og godt koordinert regional samarbeidsprosess er tilgjengelig i deres felles rom i Sentral-Asia.
Så langt har Russland vært engasjert i å styrke politisk integrasjon, mens Kina systematisk og kraftig har samhandlet med regjeringene i sentralasiatiske land for utvikling av energi- og infrastrukturprosjekter innenfor rammen av en fullverdig økonomisk ekspansjon. Den arbeidsdelingen fungerte ganske bra, men så har det regionale sikkerhetsmiljøet endret seg dramatisk i det siste.
For eksempel har det blitt viktig for Moskva i sammenheng med bruddet på Russlands energibånd med Europa å omdirigere olje- og gasseksporten til det kinesiske markedet, og det krever sentralasiatisk infrastruktur i transittmodus – en helt ny idé. Det er nødvendig med en stor grad av harmonisering og synkronisering av de nasjonale planene til de sentralasiatiske landene. Foreløpig er det ingen avtalte felles strategier i den sentralasiatiske regionen, som har en befolkning på 75 millioner. Belte- og veiprosjektet tar ikke tilstrekkelig hensyn til Russlands interesser, og grensesnittet med prosjektene i Den eurasiske økonomiske union kan heller ikke gi et tilstrekkelig nivå av interaksjon på grunn av systemiske svakheter.
I forkant av Xi’an-toppmøtet forberedte lederne av sentralasiatiske land seg nøye på begivenheten og har presentert en betydelig pakke med forslag. Byggearbeidet på den svært strategiske jernbanen Kina-Kirgisistan-Usbekistan, som skal forbinde Xinjiang og Sentral-Asia med Afghanistan, Pakistan og Iran, er nå klar til å begynne etter en forsinkelse på rundt 20 år på grunn av en krangel om bredden på skinnegangen! (Sporbredden i Russland og postsovjetiske stater er tradisjonelt 1,435 meter, mens den russisk/sovjetiske er 1,52 meter, o.a.)
Ikke overraskende, bortsett fra regional sikkerhet, var spørsmålet om tilkobling det ene temaet som fikk størst oppmerksomhet på Xi’an-toppmøtet, noe som innebærer å forbedre transportinfrastrukturen langs rutene Kina–Sentral-Asia og Kina–Europa gjennom Sentral-Asia, samt å øke kapasiteten på grensekontrollene, som alle har som mål å legge forholdene til rette for å øke gods- og passasjertrafikken.
En positiv faktor er at Kasakhstans engasjement med Belt and Road Initiative (BRI) blir dypere. Kina og Kasakhstan implementerer effektivt en liste over 52 BRI-investeringsprosjekter med et samlet beløp på mer enn 21 milliarder dollar, som dekker transport og logistikk, industri og landbruk, energi, turisme og andre felt. To av de seks BRI-korridorene går gjennom Kasakhstan og forbinder Kina med henholdsvis Europa og Iran og Vest-Asia. Disse BRI-korridorene er viktige for de fleste av de sentralasiatiske økonomiene som Kina tilbyr den nærmeste havnen. Det igjen gjør Kasakhstan til et potensielt knutepunkt for tilgang til Sentral-Asia.
Toppmøtet i Xi’an bemerket også viktigheten av å lansere den kasakhisk-kinesiske jernbanen Ayaguz – Tacheng og ba om fremskyndet bygging av den fjerde linjen i gassrørledningen Turkmenistan-Kina. Det er mange typer mineralressurser og store reserver i Tacheng-området – kull, granitt, gull, kobber, jernmalm og andre mineralressurser i området der jernbanen under bygging krysser.
På sidelinjen av Xi’an-toppmøtet holdt Kinas president Xi Jinping møter med hver av de fem lederne i den sentralasiatiske regionen. På tampen av toppmøtet i Xi’an kalte kinesiske medier Sentral-Asia «inngangsporten» for Belt and Road-prosjektet, som Xi opprinnelig hadde avduket fra Kasakhstan i 2013. Det har vært mye skremselspropaganda om Belt and Road fra USA og India, men det ser ikke ut til å ha påvirket de sentralasiatiske statene. Det er symbolsk at Beijing tok initiativet til å holde det første toppmøtet mellom Kina og Sentral-Asia på 10-årsjubileet for Belt and Road Initiative.
På samme måte håper Kina å knytte Pakistan og Afghanistan til BRI-infrastrukturprosjektene i Sentral-Asia. Som et første skritt ble Kina og Pakistan nylig enige om å utvide Kina-Pakistan økonomiske korridor til Afghanistan. Dette var hovedresultatet av ministermøtet Pakistan-Afghanistan-Kina som ble holdt i Islamabad 5. mai, fjorten dager før toppmøtet mellom Kina og Sentral-Asia i Xi’an. Ganske åpenbart vil fremdriften til Kina-Sentral-Asia-formatet ikke være optimal med mindre Kina også fordobler sitt engasjement med Taliban-regjeringen i Kabul.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
An “Axis of Seven” to supplement SCO
Indias Modi og Brasils Lula nekter å la seg dirigere av Zelensky
Av red. PSt - 4. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/indias-modi-og-brasils-lula-nekter-a-la-seg-dirigere-av-zelensky/
Ukrainas skuespiller/president har gjort forsøk på å få India og Brasil til å innføre sanksjoner mot Russland og støtte Ukraina. Disse forsøkene har slått fullstendig feil.
Indias statsminister Narendra Modi møtte Vladimir Zelensky under G7-møtet i Hiroshima, og der skal Modi ha gjort det helt klart at India ikke har noen som helst planer om å innføre sanksjoner mot Russland. Det eneste som opptar India i forbindelse med krigen i Ukraina, skal Modi ha sagt, er det humanitære spørsmålet, at så mange mennesker blir drept og skadet. Dersom Zelensky ønsker å få til en fredsavtale med Russland, kan India bidra til dette. Men alt annet er å kaste bort den indiske statsministerens og Indias tid.
Vi forholder oss her til det Alexander Mercouris gjengir i denne videoen:
Der framgår det også at Zelensky etter å ha mislykkes med Modi ganske enkelt avlyste det avtalte møtet med Brasils president Lula, noe som skal ha gjort Lula rasende.
Om vi ikke var flue på veggen i disse møtene, kan vi i alle fall se sluttresultatet. Både India og Brasil samhandler med Russland som aldri før, og noen som helst form for sanksjoner er det aldri tale om.
Det globale sør tar ikke lenger regi fra USA og Vesten. Det at USA ser ut til å tape stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina har fått land som lenge har latt seg underkue av Vesten til å reise nakken. Brasil og India er to av verdens viktigste land og de har ikke tenkt å la seg herse med at en liten skuespiller bare fordi han har iført seg militærgrønn t-skjorte og later som om han er øverstkommanderende for Ukrainas militære styrker.
Utviklinga i retning av en multipolar verden lar seg ikke stoppe. USAs hegemoni er brutt.
Guldvog har ødelagt notatene sine – fikk han føringer fra Kina?
Av Pål Steigan - 4. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/guldvog-har-odelagt-notatene-sine-fikk-han-foringer-fra-kina/
Koronakommisjonen har lagt fram enda en rapport, og som ventet er den en hvitvasking av regjeringa, Helsedirektoratet og FHI. Kommisjonen har innrømt at de ansvarlige har brutt Grunnloven og andre norske lover, men slikt godtar man blant venner i Norge.
Bjørn Guldvog, som begikk et ulovlig kupp da han tilranet seg en myndighet som bare regjeringa har ifølge Grunnloven, da han stengte Norge 12. mars 2020, sier at han har ødelagt notatene sine fra den gangen.
En gang til: En erfaren embetsmann, som er opplært i og drillet i betydninga av å dokumentere alle beslutninger og forarbeidene til beslutninger, gjennomfører handlinger som er enestående i den norske rettsstatens historie, og sier at han har ødelagt de løse papirene han gjorde notater på!
– Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre. På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer. Jeg hadde ikke på det tidspunktet mapper og bøker som jeg brukte, sier Guldvog.
Om ikke annet er dette grov uforstand i tjenesten og burde ha ført til avskjed. Men det er verre enn som så. Dette handler om bevisst ødeleggelse av bevis.
Fikk «hjelp» fra Kina
Heldigvis er det andre som har tatt vare på dokumenter fra de kritiske dagene i 2020.
Eva Alnes Holte skrev i magasinet Utrop 21. april 2020 at kinesisk-norske foreninger sto i aktiv kontakt med helsedirektør Guldvog for å gi ham råd.
Vi sakser fra hennes artikkel:
Alarmen gikk hos kinesisk-norske foreninger etter et møte med helsemyndighetene 25. februar: Norge syntes ikke ta koronatrusselen på alvor. Da startet et intensivt arbeid for å advare og gi råd. Helsedirektør Bjørn Guldvog ble personlig involvert. 12. mars snudde regjeringen. Her avdekkes det interne dramaet i de dagene som endret Norge.
«Hei, Oliver! Tusen takk for vurderingene og tilbudet. Vi tar situasjonen svært alvorlig, og har behov for all god kunnskap for å finne de beste løsningene. Jeg undersøker med våre fagmiljø og melder tilbake til deg i løpet av formiddagen.»
Slik lød helsedirektør Bjørn Guldvogs direktemelding til Oliver Soon, president i Norsk Kinesisk Vennskapsforening (NKV), på morgenen søndag 1. mars. Dette var et svar på Soons SMS til helsedirektøren klokken 08:54 søndag morgen. Soon tilbød seg da å sette sammen et «team» som kunne gi råd mot det truende koronaviruset, siden det hastet:
«Vi er nå i en ekstrem tid, med kun et lite gap. Enten får vi et ustoppelig utbrudd, eller så kan vi stoppe det, før det er for sent.»
Allerede 17 minutter senere, klokken 09:11, kom svaret over, fra Norges helsedirektør.
Nå sist torsdag, 16. april, hadde legene ved intensivavdelingen på Oslo Universitetetssykehus (OUS) et direkte nettmøte med professoren som er leder for Shanghais ekspertgruppe mot korona. Møtet på Zoom hadde tittelen «Covid-19, experience from Shanghai that can be useful for Norwegian practice». Dette nettmøtet kom i stand etter initiativ fra Norsk-kinesisk Handelskammer (Norwegian Chinese Chamber of Commerce) og deres leder, Elise Chen, og dette ble gjort i samarbeid med Helse Sør-Øst og Norges generalkonsulat i Shanghai.
Den norsk-kinesiske vennskapsforeningen har sikret Norge tusenvis av kirurgiske masker (Op-Air 10), laget i Frankrike, som er donert bort til Rikshospitalet og Voss sykehus. Og Soon har selv overlevert nyutviklede COVID-19 IgG/IgM «rapid test kits», som brukes i Kina, til Rikshospitalet. I løpet av 15 minutter skal disse nyutviklede testapparatene finne ut hvem som er mulige smittebærere av koronaviruset, skriver avisen The Guardian. Hurtigtestene er ment å fungere som en ekstra sikring for de tradisjonelle PCR-testene, som Norge bruker.
Den norsk-kinesiske vennskapsforeningen har sikret Norge tusenvis av kirurgiske masker (Op-Air 10), laget i Frankrike, som er donert bort til Rikshospitalet og Voss sykehus. Og Soon har selv overlevert nyutviklede COVID-19 IgG/IgM «rapid test kits», som brukes i Kina, til Rikshospitalet. I løpet av 15 minutter skal disse nyutviklede testapparatene finne ut hvem som er mulige smittebærere av koronaviruset, skriver avisen The Guardian. Hurtigtestene er ment å fungere som en ekstra sikring for de tradisjonelle PCR-testene, som Norge bruker.
Chinese Professionals in Norway (CPN) sendte to eposter til Helsedirektoratet – den første om munnbind og isolering.
– Vi påpekte at man burde bruke munnbind for å unngå å smitte familiemedlemmer. Det er viktig at den sosiale avstanden blir gjennomført riktig, fordi også en del mennesker uten symptomer kan smitte andre, sier CPN-leder Xiuhua Zhang.
Her er de ti rådene Guldvog fikk fra Kina. Vi antar at leserne vil kjenne igjen en del her:
RÅD SENDT TIL HELSEDIREKTØR BJØRN GULDVOG 1. MARS 2020:
10 Suggestions from Norwegian Chinese Friendship Association suggest team
Medical recourses is very limited, that’s why very tough/ aggressive measures should be taken at the very beginning!
One negative test result is not 100% sure. There are positive cases after 3 or 4 times negative. Those have travelled to impacted areas should quarantine/self-quarantine, as well as those have close contact.
Reasons: Latent patients might not show positive. The test strip itself might be inaccurate. The test procedures are demanding and sometimes there might be errors in the work. Sometimes the test strip result is negative but the CT shows positive. So a combination of CT and test strips is necessary.
3. Those who come back from the epidemic areas should be quarantined, as well as those suspected patients and close contacted people.
4. Information should be published, not necessarily the name of confirmed patients, but the places where they have been, so that to ensure the public know if they have been to the same places at the same time, and quarantine themselves.
Quarantine must be thorough. Food must be supplied by others in a secure way, e.g. door-delivery by special staff, volunteers, or online-shopping, etc.
Consider delaying or cancelling major events;
Recommend to close schools, universities for one week first, and wait and see the situation for further action. It is to stop the outbreak as early as possible in an effective way.
Encourage working at home if possible.
Further educate the public on epidemic prevention. This is not ordinary flu! Outside is still many Norwegian take it as influenza! Take it very seriously! Better to be safe than sorry.
Masks are necessary. Staff in key positions must wear masks, such as doctors and supermarket cashiers, etc.
Kommentar:
Har Koronakommisjonen satt seg inn i denne møtevirksomheten? Har Bjørn Guldvog blitt konfrontert med at han tilsynelatende har kopiert instrukser som ble sendt fra Kina? Når Utrop sitter med referater fra disse møtene, hvorfor gjør ikke Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog og Koronakommisjonen det?
Norske fagfolk visste den gangen at en rekke av disse tiltakene som kom som råd fra Kina ikke ville kunne stanse noe luftbåret virus. Men de ble ikke lyttet til. I stedet gjennomførte regjeringa Solberg og helsebyråkratene svært mye av det de fikk som råd fra Kina.
Og i ettertid er det ingen som vet hvor rådene kom fra eller hvorfor tiltakene ble satt i verk.
For vår del tror vi at Bjørn Guldvog & co har vært med på dette i mye lengre tid før han fikk føringer fra Kina. I 2010 gjennomførte The Rockefeller Foundation, en av de mektigste stiftelsene i verden, en såkalt scenarioøvelse om en «framtidig pandemi». Dokumentet som oppsummerer øvelsen har tittelen Scenarios for the Future of Technologyand International Development, og det kan lastes ned i sin helhet her.
Et av scenarioene, Lock step, («gåsegang»)drøftet en pandemi i det som i 2010 var nær framtid, nemlig 2012, og leserne vil kjenne igjen både beskrivelsene, tankegangen og metodene. (Fra side 18 til side 25.)
Norge deltok på møtet med Rockefeller Foundation og vi vil anta at Bjørn Guldvog var norsk deltaker. Han var da assisterende direktør og fast stedfortreder for helsedirektøren. Vi kan ikke dokumentere dette fordi Rockefeller Foundation siden har slettet deltakerlista og mye annet fra det møtet. Vi lar det stå som en påstand for ebventuelt å lokke fram noen i byråkratiet som har med informasjon om Norges rolle på det møtet.
Blant hovedstrømsmediene later det til at Aftenposten er den avisa som til en viss grad har skjønt at det er på tide å bedrive litt journalistikk. Avisa skriver:
FHI-direktør om skolestenging: Vi ble ikke lyttet til
«Hva slags avveininger ble egentlig gjort da skolene ble stengt? FHI-direktøren og barneombudet vet fortsatt ikke.»
Nei, vi aner ikke. Man begikk et totalt unødvendig og ytterst skadelig overgrep mot hundretusener av norske bar, og fagetaten aner fortsatt ikke hvorfor!
Men det sto på tiltakslista fra Kina.
Selv Koronakommisjonen må innrømme at barn og unge «ble hardt rammet av de inngripende tiltakene» og «fikk tapt livskvalitet». Og at det var unødvendig fordi «Barn og unge hadde lav risiko for sykdom og død som følge av covid-smitte, mens deres livsutfoldelse ble vesentlig begrenset gjennom redusert tilstedeværelse på skolen og tidvis nedstengte fritidsaktiviteter.»
Joacim Lund skriver i Aftenposten:
Da koronautvalget la frem sin rapport på fredag, understreket det at barn og unge i Norge måtte bære en uforholdsmessig stor byrde.
Ordet uforholdsmessig er verdt å stoppe opp ved. Det er mer enn et adjektiv.
Helsedirektoratet overkjørte alle
Det kalles proporsjonalitetsprinsippet. Det gjelder i både forvaltningsretten og strafferetten og handler om at det må være forholdsmessighet mellom målet og middelet. Er målet for eksempel å sikre fri ferdsel i strandsonen, kan ikke myndighetene innføre dødsstraff for å plante en hekk (selv om enkelte nok synes at det er forholdsmessig).
Det mange lurer på nå, er om det var et forholdsmessig tiltak å stenge skolene under pandemien. Folkehelseinstituttets (FHI) direktør, Camilla Stoltenberg, mente det var galt å stenge skolene. Det mente også barneombud Inga Bejer Engh. Og ekspertutvalget som skulle se nettopp på konsekvensene for barn og unge.
Men regjeringen stengte skolene likevel – i samråd med Helsedirektoratet.
Helsedirektoratets assisterende direktør Espen Rostrup Nakstad, hevder at det ble gjort «svært grundige forholdsmessighetsvurderinger».
Når jeg sier hevder, er det fordi ingen andre får se dem.
Og Lund konkluderer:
Nok hemmelighetskremmeri, Helsedirektoratet!
Aftenposten var ikke særlig ivrige etter å stille kritiske spørsmål da denne galskapen pågikk, men vi slakter gjerne gjøkalven for en fortapt sønn. Hvis avisa kan fortsette å drive kritisk journalistikk etter disse linjene, kan den kanskje gjenopprette noe av sin hardt skamferte journalistiske ære.
Vi lagde i mai 2021 en ufullstendig oversikt over regjeringas brudd på Grunnloven og andre lover.
Regjeringas brudd på Grunnloven og andre lover – ufullstendig liste
Det er ikke kommet fram noe som tilsier at vi tok feil.
Ved hjelp av Smittevernloven er en serie paragrafer i Grunnloven helt eller delvis satt til side. Her er en ufullstendig kataglog:
Grunnloven § 113 slår fast legalitetsprinsippet om at «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». En serie av regjeringas vedtak og bestemmelser bryter med dette.
Grunnloven § 96 som slår fast at «[i]ngen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom». I realiteten framstår systemet med tvanginternering av reisende fra utlandet som en straff som ikke er hjemlet i lov og dom.
Grunnloven § 106 første ledd beskytter bevegelsesfriheten innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted. Denne bestemmelsen er helt opplagt satt til side. Bevegelsesfriheten i Norge er det så som så med etter 12. mars 2020.
Grunnloven § 94 fastsetter et forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. Den er satt til side i forbindelse med den høyst vilkårlige «hotellkarantenen». Den er også et brudd på Den europeiske menneskerettskommisjonen (EMK) artikkel 5.
Retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem er beskyttet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette er delvis satt til side av koronaregimet.
Retten til forsamlingsfrihet er vernet av Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Denne retten er i stor grad fratatt oss, seinest av alle dager på 17. mai i Oslo 2021.
Etter Grunnloven § 104 annet ledd og BK artikkel 3 nr. 1 skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Skolestengningene og andre tiltak mot barn kan ikke sies å ha lagt barnets beste til grunn. Barneloven og Barnekonvensjonen brytes også av koronaregimet.
Grunnloven §92:Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det kan man ikke si at koronaregimet gjør.
Grunnloven §100: Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Dette er brutt mange ganger under koronaregimet, og helt opplagt uten saklig grunn.
Grunnloven §101: Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Nei, det kan man ikke under koronaregimet.
Grunnloven §109: Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Her må loven mene fullverdig opplæring, og det kan reises sterke spørsmål om hvorvidt det skoletilbudet norske elever har fått i koronaåret er i henhold til loven.
Koronaregimet bryter også andre lover
Professor ved det juridiske fakultet ved UiT, Johan Aulstad, mener at bruken av meldingstjenesten Signal kan være en omgåelse av Offentleglova.
Pressens offentlighetsutvalg mener rapporten avslører en urovekkende holdning til offentlighetsloven og arkivloven i deler av embetsverket. Toppene i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utvist en skremmende nonsjalant holdning til kravet om at beslutninger skal dokumenteres og journalføres. Det har ført til at kommisjonen ikke har kommet til bunns i flere sentrale problemstillinger.
Utvalget mener at regjeringa ikke etterlever offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven.
Zelenskyj «har gjort landet til et nytt Afghanistan»
Av skribent - 4. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/zelenskyj-har-gjort-landet-til-et-nytt-afghanistan/
…sier tidligere ukrainsk statsminister
Ahmed Adel, Kairo-basert forsker på geopolitikk og politisk økonomi, InfoBrics.
Arven etter Ukrainas president Volodymir Zelenskyj vil gjøre Ukraina til «et nytt Afghanistan», ifølge Ukrainas tidligere statsminister Nikolai Azarov. Azarov var regjeringssjef tre ganger og presiderte over Ukrainas største økonomiske vekst i landets post-sovjetiske historie, og det gjør dermed hans mening om Zelenskyjs arv spesielt bitende.
I årenes løp har Ukrainas presidenter gitt løfter om å gjøre landet til enten et nytt Frankrike eller et nytt Sveits. Men Zelenskyj gikk lenger enn noen og gjorde landet til et nytt Afghanistan, til glede for angelsakserne og forsvarsselskapene,» skrev Azarov i et Innlegg på sosiale medier.
– Hva tror du? Er det en sjanse for at Washington vil bli lei av sitt «leketøy» i overskuelig fremtid? Eller er gleden av å spille skitne triks på Russland viktigere enn livene til gislene i Kiev-regimet?» spurte politikeren på Facebook.
Det huskes at Azarov i et intervju i begynnelsen av mai forklarte USAs og Storbritannias rolle når det gjaldt å forvandle Ukraina til en mislykket stat, og skisserte hvordan landets befolkning var halverte siden Euromaidan-kuppet i 2014. Han karakteriserte også den nåværende ukrainske presidenten som «et tomt skall» som bryr seg mer om profitt og popularitet i utlandet enn det ukrainske folket, noe som gjør ham til et redskap for vestlige makter og oligarkiske interesser.
Azarov er absolutt ikke den første som sammenligner krigen i Ukraina med den 20-år-lange amerikanske krigen i Afghanistan, andre eksperter mener også at begge konfliktene var utsikter for det amerikanske militærindustrielle komplekset til å profittere på massive nye forsvarskontrakter. Eksperter advarer imidlertid også om at Ukraina kan bli Washingtons neste Afghanistan-lignende evige krig.
De minner oss om at analytikeren Scott Ritter, en tidligere FN-inspektør og US Marine i Irak, sa at president Joe Biden burde fortelle sin ukrainske motpart at hans land realistisk sett ikke har noen sjanse til å komme seirende ut av konfrontasjonen med Russland, og at USA løper fra kamper fordi det da det ikke trenger å håndtere de forferdelige konsekvensene av å forlate dem, akkurat som i Afghanistan og Vietnam.
I samme lys publiserte The American Conservative i august 2022 at «forsvarsentreprenører felte en tåre da USAs krig i Afghanistan ble avsluttet […] Men like etter at en langvarig konflikt var over, kom en annen til kompleksets redning. Selv om det er liten nasjonal interesse for USA i Ukraina, og alt å tape gitt at Russland er en atomvåpenmakt, har Biden lovet at USA vil stå sammen med Ukraina på lang sikt.
Det antydes at USA fortsetter sine unødvendige, men ødeleggende kriger, som i Vietnam, Afghanistan og nå Ukraina, for å støtte opp det amerikanske militærindustrielle komplekset. Den samme publikasjonen, fremhevet i en senere artikkel at krigen i Ukraina var et «nytt 1980-talls-stil Afghanistan, med USA som spiller både den amerikanske og den sovjetiske rollen til tider,» og la til at «mens NATO-land og andre sendte et lite antall tropper og materiell til Afghanistan, har USA gjort alt det kan for å få Ukraina til å se ut som et NATO-show når det ikke er det.»
Kommentarene fra Azarov kom dager før Zelenskyj sa at starttidspunktet for aktivering av Ukrainas væpnede styrker var godkjent. Ifølge Zelenskyj, under et møte i hovedkvarteret til øverstkommanderende, var det også en diskusjon om spørsmålet om å levere ammunisjon til soldatene.
Zelenskyjs snakk er imidlertid bare løsprat når vi tenker på at vi er inne i den siste vårdagen og de første sommerdagene, og den etterlengtede offensiven aldri begynte, noe som er spesielt ydmykende med tanke på de brautende påstandene om snart å erobre Krim og Mariupol fra Russland.
Akkurat som i tilfellet Afghanistan er det sannsynlig at militære offensive metoder ikke vil bli brukt av Ukraina, men heller terrormetoder i stedet, for eksempel rekognosering, dronevåpen, luftromsinntrenging og ødeleggelse av infrastruktur. Som The Telegraph innrømmer, er ukrainske tropper utmattet, og Kiev er under et «desperat press for å fylle opp sitt krigsrammede militær i forkant av en truende motoffensiv».
Selv om Ukraina har mottatt mye Nato-utstyr og våpen, er det likevel mangel på tropper som tjenestemenn anser som sentrale problemer i motoffensiven. De som rekrutterer står overfor en stor utfordring med å prøve å skaffe seg riktig antall menn til hæren, og nå tar de i bruk strengere rekrutteringstaktikker for å finne folk. Alt dette peker mot et lignende scenario som vi har opplevd i Afghanistan, og Zelenskyj har gjort at Ukraina er blitt lik dette landet.
Kilde:InfoBrics
Se intervju med Nikolai Azarov.
Oversatt til norsk av Terje Valen.
Gonzalo Lira risikerer en lang fengselsstraff i Ukraina for å ha kritisert landets regjering
Av Alexander Rubinstein - 4. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/gonzalo-lira-risikerer-en-lang-fengselsstraff-i-ukraina-for-a-ha-kritisert-landets-regjering/
Den amerikanske statsborgeren Gonzalo Lira risikerer en lang fengselsstraff i Ukraina for å ha kritisert landets regjering. Faren hans blir sviktet av den amerikanske regjeringa og kjemper for å hindre «en sønns langsomme død».
Dette skriver Alexander Rubinstein på The Grayzone.
Når amerikanske medier har vist noen som helst interesse for arrestasjonen av en amerikansk statsborger, Gonzalo Lira, har det først og fremst vært for å feire arrestasjonen av ham med den begrunnelse at han har vært «markskriker for Putin». Det amerikanske utenriksdepartementet nekter å svare på spørsmål om forsvinningen av en amerikaner i hendene på en regjering som i vesentlig grad er finansiert av Washington.
Grayzone snakket med Liras far, 80 år gamle Gonzalo Lira senior, om arrestasjonen av sønnen. «Jeg kan bare si at denne episoden har preget livet mitt fordi det betyr en sønns en langsomme død,» sa Lira senior. Han bekymret seg over at den ukrainske regjeringen forberedte en «kengurudomstol» for sønnen hans, og beklaget at den kunne sperre ham inne i over et tiår for hans politiske ytringer.
Lira er en amerikansk og chilensk statsborger som har bodd i Kharkov, Ukraina i flere år. Han dukket først opp som en romanforfatter, deretter forsøkte han en karriere som filmskaper før han markedsførte seg selv som en dating-coach kjent som «Coach Red Pill.»
Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, ble Lira kjent på internett som krigsblogger. Hans analyse av den russiske militæroperasjonen og den harde kritikken av den ukrainske regjeringen fra ukrainsk territorium forvandlet ham umiddelbart til et toppmål for Kievs ofte rabiate gjeng av online-supportere. 1. mai arresterte ukrainske statlige sikkerhetsagenter Lira for andre gang på litt over ett år.
Første gang han ble fengslet, dukket Lira opp etter noen dager, og kunngjorde løslatelsen overfor offentligheten gjennom nye kommentarer i sosiale medier. Denne gangen anklaget imidlertid ukrainske myndigheter ham for den påståtte forbrytelsen å rettferdiggjøre «Russlands væpnede aggresjon» og spre «forfalskninger om krigen i Ukraina». Hvis han blir dømt for disse forbrytelsene, risikerer han 13 års fengsel.
Arrestasjonen av Lira ble kunngjort sammen med arrestasjonen av ti andre såkalte «internettagitatorer» som bor i Ukraina.
«Bloggeren benektet også fakta om russiske rakettangrep på ukrainske byer og massedrap på sivile utført av ruscister», sa SBU i en offisiell uttalelse, sannsynligvis med henvisning til omstridte kommentarer rundt massakren i Bucha i mars 2022 og missilangrep på Kramatorsk togstasjonen i april samme år. Lira utfordret den ukrainske regjeringens versjon av hendelsene i begge tilfeller.
Etter arrestasjonen publiserte SBU en video med klipp av arrestasjonen av ham og utdrag av noen av hans videoer på YouTube.
Lira sr. sa om sønnen sin: «Han føler at de ukrainske innbyggerne ikke blir fortalt sannheten om resultatene av krigen samtidig som Ukraina blir ødelagt. Gonzalo kan ikke beskyldes for å være en russisk propagandist eller agent, han har ganske enkelt åpent [uttrykt] til sine nesten 300.000 følgere sine inntrykk av krigen. Han har aldri kontaktet en russisk soldat eller russisk agent. Som en amerikansk statsborger som bor i det landet der hans to barn bor, har han brukt sin rett til å ytre seg.»
«For den amerikanske regjeringa ville det bare trengs en telefonsamtale til Zelensky for å frigjøre Gonzalo,» understreket Lira Sr. «Verden vet at Zelensky er en amerikansk marionett, men han respekterer ikke retten til en amerikansk statsborger til å utøve sin frihet til å tale.»
Lira avsluttet avsluttet samtalen med The Grayzone med å si: «Befri sønnen min fra politisk fengsel!»
Les også: Ukraina fengsler USAs kommentator Gonzalo Lira for å ha fortalt ubehagelige fakta
Her er YouTube-kontoen til Gonzalo Lira:
Gonzalo Lira — Again
Og hva sier PEN og Journalistlaget?
Når millioner blir peanøtter
Av Jan Christensen - 4. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/nar-millioner-blir-peanotter/
Dagens Næringsliv er tidvis opptatt av ledelsens lønn og arbeidsbetingelser i statlige virksomheter. Noen ganger settes søkelys på åssen folk på toppen av bedrifter som vi alle har eierskap i, tenker og handler. For noen uker siden var Oljefondet ett stikkord og Telenor et annet.
Nicolai Tangen, sjefen for Oljefondet, også kjent for å ha bygd opp sin enorme egen formue ved hjelp av skatteparadiser, har vært i rettssak mot en av sine underordnede. Forvirrende fortellinger om løgn og sannhet er lagt fram.
Etter et lengre sjukefravær, følte den ansatte seg ulovlig omplassert og utsatt for kjønnsdiskriminering. Så fikk hun tilbud om et sluttvederlag på 5 millioner kroner, som bare var «peanøtter». Hun ønsket 10, forlangte at to ansatte skulle sparkes, men ville selv beholde jobben som analysesjef og ha flere folk under seg. Tangen mente på sin side at han hadde strukket seg langt – både gjennom å tilby midlertidig engasjementsstilling, gratis rådgivning og etterutdanning.
Dom ventes om noen uker.
Saken forteller litt om tenkesettet til folk høyere opp, og hva som er norske verdier når de forvaltes av folk i topp-posisjoner. Millioner som noen kanskje sliter et helt liv for, blir peanøtter for andre. Attpåtil penger de kan få uten et eneste arbeidsslag, som gjenytelse for ikke å lage for mye oppstyr.
Gunn Wærsted, tidligere kåret til Norges mektigste næringslivskvinne, har nylig – ufrivillig – gått av som styreleder i Telenor.
I hennes sju år i lederrollen, var Telenor involvert i mange tvilsomme prosjekter. Aksjekursen falt, mens lønn og bonuser til ledelse og styre økte.
Det som nå bekymrer henne, er regjeringas ønske om å involvere seg mer i styringa av Telenor.
I dag utøves denne styringsretten bare en gang i året. Da oppnevner staten – som eier 54% av selskapet – et såkalt profesjonelt styre. Ofte bestående av de blåeste blå innafor næringslivet. Noen av disse har gjort det til godt betalt levevei å sitte i flest mulig styrer. De foreslår hverandre, og avgjør hverandres lønn/bonuser.
Mange av styremedlemmene har utvilsomt solid næringslivsbakgrunn, men det er ingen automatikk at de dermed vil ta kloke avgjørelser eller samfunnsmessige hensyn. Kanskje hovedmålet er så kortsiktig som å berike seg sjøl?
Fra Fri Fagbevegelse, 2018
Vekslende regjeringer har uttrykt bekymring over stadig større ulikheter i samfunnet. Noen ganger virker det som om offentlige selskaper har gått i bresjen for ei sånn utvikling. I regjeringas «Eierskapsmelding» ønsker næringsminister Vestre – selv mangemillionær med næringslivsbakgrunn – at staten skal bli en mer aktiv eier.
I bedrifter med statlig eierskap, setter han opp noen hovedregler:
– Ingen større lønnsutvikling – i kroner – for ledende ansatte sammenlignet med vanlig ansatte. Altså: Om en ansatt med 500.000 kroner i lønn får en 5% lønnsøkning, 25.000 kroner; skal en toppleder kunne få det samme kronebeløpet. Men ikke 4 ganger så mye – eller enda mer – som har vært vanlig tidligere.
– Bonus, altså ekstra tillegg, skal enten falle helt bort eller begrenses til 25% av fastlønna. I dag er taket dobbelt så høyt, 50%.
– Mer åpenhet og rapportering om driften.
Tiltakene som nå foreslås, kan bety at årevis med prat omsettes til noe handling.
I beste fall kan det også få følger for andre selskaper der stat, fylke eller kommuner har eierinteresser – og for de folkevalgte sjøl.
Viktig er det også at styrene i sånne selskaper inkluderer folkevalgte med grasrotkontakt, og ikke kun består av ansatte og «profesjonelle». Jamfør sånn det var i tidligere tider: Før jappetid og nyliberalisme begynte å prege samfunnsutviklingen, og før politikerne fratok seg ansvar og lot byråkratene overta.
Motkreftene – de som verken vil ha mindre forskjeller eller mer åpenhet – er innflytelsesrike. De uttaler seg sjelden i klartekst. Gunn Wærsted synes eksempelvis lønnsmoderasjon er bra, men mener ministerens tiltak vil føre til reallønnsnedgang for ledelsen. Dette vil igjen gjøre det vanskeligere å konkurrere om «de rette lederne», spesielt internasjonale kandidater. Viktigheten av gode lønns- og arbeidsforhold for de ansatte, synes ikke å bekymre.
Andre mener regjeringa med sine innstrammingstiltak, gir mindre «forutsigbarhet». Dermed svekkes også investeringslysten blant utlendinger, til tross for at statistikken forteller det motsatte.
Men om så var?
Vi har masse oljepenger som med fordel kan brukes til å bygge by og land. Da kunne også Norges Bank avsluttet dagens massive kronesalg som sies å være årsak til høye renter og høy inflasjon.
Som en slags halvkoloni, underlagt EU gjennom EØS-avtalen, gir Norge gradvis avkall på stadig mer av norsk sjølråderett. I EU står kapitalens frie flyt, fri konkurranse og minst mulig statlig innblanding, sentralt. Samfunnets påståtte «dynamikk» og «verdiskapning» blir viktigst, ikke å styrke offentlige investeringer i næringsvirksomhet og velferd.
Hva vil skje med ministerens reformer?
Går det som Dagens Næringsliv håper – at de kun blir en papirbestemmelse der unntakene fortsatt blir hovedregelen? Og at alt blir uaktuelt når Erna danner ny markedsliberal regjering i 2025, og avskaffer siste rest av statlig eierskap?
Næringsminister Vestre har startet en prosess mot økede forskjeller. Om det bare blir ei døgnflue, et spill for galleriet eller attpåtil forbudt av EU, vil fremtiden vise.
Tvi-tvi!
Jan Christensen
Fra nyhetsbrevet til Drammen NEI til EU 3. juni 2023.
Knefall for militarismen
Av Terje Alnes - 4. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/knefall-for-militarismen/
Av Terje Alnes.
Under den kalde krigen fantes det en synlig venstreside som var i opposisjon til NATO og som ønsket avspenning og dialog. I den nye politiske istiden har den parlamentariske venstresiden abdisert og søkt inn i varmen.
Finnes det lenger en politisk venstreside i Norge? Når hele Stortinget i praksis slutter opp om NATO? Når alle stemmer for massive nyinvesteringer i krigsmateriell, og går inn for å sende norske våpen til Ukraina-krigen? Når ikke en eneste stemme høres på Stortingets talerstol med krav om våpenhvile og forhandlinger, har vi da en venstreside? I tilfelle, hvordan ser da høyresiden ut?
Mer om dette lenger nede.
Flaggvifting for verdens største drapsmaskin
Besøket av hangarskipet «USS Gerald R Ford» ble en forlengelse av 17. mai, og en anledning for nordmenn bosatt rundt Oslofjorden til å vifte med norske flagg. Som på nasjonaldagen intervjuet feststemte TV-reportere opprømte barn i beste sendetid. Synet av gigantskipet skapte begeistring, det var «kult» å se på så nært hold, fikk vi høre.
Bergens Tidenes kommentator Morten Myksvoll kjente også den samme gleden: «Hadde hangarskipet tatt turen innom Bergen, ville eg vifta med norsk flagg på kaien. For hangarskipet er verdt å feire.» Skikkelig 17. mai stemning, altså. For dette skipet gjør oss tryggere, må vi forstå. Den samme «logikken» må ha truffet Jonas Gahr Støre, som likegodt omtalte den flytende drapsmaskinen som et «fredsskip». Det truer jo ingen, må vite.
Alle hemninger mot amerikansk militarisme er kastet over bord. De reservasjonene det var bred politisk enighet om under den kalde krigen er avviklet, og vi takker og bukker for at norsk territorium brukes som oppmarsjområde for amerikanske stridskrefter kloss opp mot Russlands grenser. De vil ha oss til å tro at den amerikanske militariseringen av Norge gjør oss tryggere, at verdens suverent sterkeste og mest aggressive militærmakt i realiteten er en fredsbevarende styrke.
Verdens største krigsskip forflytter seg nå til Nord-Norge og vil trolig delta på den store «Arctic Challenge Exercise» (ACE). Dette er en av de største luftøvelsene i Europa i år, med deltakelse fra 13 nasjoner og over 150 fly.
«Fredsbevarende» tiltak
Norske politikere og journalister er helt enige: Amerikanske hangarskip, bombefly og militærbaser på norsk jord er fredsbevarende tiltak. Som kjent har det jo aldri skjedd noe sted at amerikanerne har plassert våpen og soldater på andre lands territorium med tanke på å bruke disse i offensive hensikter.
I fjor vedtok Stortinget med stort flertall en såkalt Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA. Avtalen kom i stand etter press fra USA, som i utgangspunktet ba om å få etablere 20 militærbaser på norsk jord. De fikk fire. Slik ble tre norske flybaser (Rygge, Sola og Evenes) og en marinebase (Ramsund) stilt til disposisjon for USA. Amerikanerne har eksklusiv bruksrett inne på basene, norske myndigheter har ikke adgang. I praksis kan vi fra nå av betrakte dette som amerikansk territorium.
I sommer starter opprustningen av Rygge, der USA vil bruke 2 milliarder for å gjøre flyplassen til en Quick Reaction Alert (QRA) flybase. Amerikanske kampfly og personell vil stå i døgnkontinuerlig alarmberedskap, klare til å ta av fra norsk territorium.
Les også: Amerikanske atomvåpen på Rygge
Om ikke dette var nok kunne USAs utenriksminister Antony Blinken under NATOs møte i Oslo denne uken fortelle at USA åpner «diplomatisk kontor» i Tromsø, som det eneste nord for Polarsirkelen. En gladnyhet for ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap), som finner det «betryggende» og mener at det vil fungere «avskrekkende». Om det er diplomati det er snakk om, når ble slik virksomhet ment å være avskrekkende?
Ingen venstreside på Stortinget
Vi er der at en støttemarkering for hjemløse katter vil samle ti ganger så mange folk som en demonstrasjon for Norge ut av NATO.
Etter at SV stemte for å stryke utmelding av NATO fra partiprogrammet, og Rødt-ledelsen nekter å arbeide for en programfestet utmelding, er det ikke lenger en NATO-opposisjon på Stortinget. Alle er blitt NATO-sosialdemokrater.
Dette skyldes to forhold. Den parlamentariske venstresiden skjønner ikke hva som foregår i verden. Det virker som om den får informasjonen sin fra NRK og Aftenposten, og fra «venstresidens» statsfinansierte opinionsdanner Klassekampen (40 millioner i årlig pressestøtte), som stadig leverer utenrikssaker som like gjerne kunne stått på trykk i borgerpressen.
Samtidig er det et uttrykk for politisk opportunisme av verste sort. Det viktigste er å beholde de nye sosialdemokratiske velgerne, som er massivt for NATO og våpen til Ukraina. Som Bjørnar Moxnes sa i en e-post til Aftenposten 17. mars 2022: «Du kan trygt stemme Rødt om du er for NATO, noen utmeldelse står ikke på dagsordenen.» Dette sa han selv om partiet har programfestet utmelding. Det sier alt om partidemokratiet i Rødt.
Denne artikkelen illustreres med et bilde av Rødt-leder Bjørnar Moxnes, fra hans besøk hos Brigade Nord i fjor høst. Der fikk han angivelig «gode innspill til hvordan styrke det nasjonale forsvaret». 3. mai skrøt Moxnes på sin Facebook-side av at Rødt er blant partiene som i statsbudsjettet for 2023 foreslo «høyest bevilgninger til Forsvaret og mer enn regjeringen«. Det Moxnes ikke sier er at når Rødt på Stortinget foreslår et forsvarsbudsjett som er større enn regjeringens, så vil disse pengene gå rett inn i NATO-forsvaret. Å tro at Norge kan bygge opp et nasjonalt forsvar parallelt med medlemskap i NATO er en illusjon. Rødts forsvarsmilliarder går til NATO.
Den delen av venstresiden som skjønner at USA/NATO er den ledende imperialistiske kraften i verden i dag må derfor støtte den ikke-parlamentariske opposisjonen. Da har vi Norges Kommunistiske Parti. Kanskje får vi også et nytt alternativ til valget i 2025 med det nye partiprosjektet «Fred og rettferdighet» (FOR).
Denne artikkelen ble først publisert av Spartakus.