Nyhetsbrev steigan.no 04.06.2022
Zelenskijs økonomiske politikk er nyliberalisme av Pinochet-typen
WHO sitt hemmelege kupp: å diktere Gates’ og farmasigigantane sin globale helseagenda
Norske kommuner kan redde Norge
Koronakrisa – prioritering og perspektiv
Den besværlige krigen og den umulige freden
10 grunner til å advare mot mRNA-vaksinen
Det vi ikke vet dreper oss: Det haster med propagandastudier under covid
Zelenskijs økonomiske politikk er nyliberalisme av Pinochet-typen
Av red. PSt - 4. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/zelenskijs-okonomiske-politikk-er-nyliberalisme-av-pinochet-typen/
Den ukrainske akademikeren Olga Baysha forklarer i et intervju med The Grayzone at den økonomiske politikken Vladimir Zelenskij står for i Ukraina er en ekstrem form for nyliberal politikk. Denne politikken er så upopulær blant vanlige folk i Ukraina at Zelenskij som ble båret inn på en populistisk bølge og 73 prosent av stemmene i 2019 rett før den russiske invasjonen hadde en oppslutning på bare 31 prosent.
Den ukrainske akademikeren Olga Baysha, forfatter av Democracy, Populism, and Neoliberalism in Ukraine: On the Fringes of the Virtual and the Real, har studert Zelenskijys oppgang til makten og hvordan han har utøvd den makten siden han ble president. I intervjuet med The Grayzone diskuterer Baysha Zelenskijs omfavnelse av nyliberalismen og økende autoritarisme, hvordan hans handlinger bidro til den nåværende krigen; hans kontraproduktive og selvopptatte lederskap gjennom hele krigen, ukrainernes komplekse kulturelle og politiske synspunkter og identiteter og partnerskapet mellom nyliberale og den radikale høyresiden under og etter Maidan.
Vi bringer her et utdrag av intervjuet:
Håp om en bedre økonomisk situasjon som ble knust
Baysha sier:
Faktisk var Ukrainas uavhengighet i 1991 i stor grad også et spørsmål om økonomiske bekymringer. Mange ukrainere støttet ideen om politisk skilsmisse fra Russland på grunn av en forventning om at Ukraina ville ha det bedre økonomisk – dette er hva propagandistiske brosjyrer lovet oss. Dette økonomiske håpet ble ikke realisert. På mange måter endret Sovjetunionens sammenbrudd radikalt folks liv til det verre på grunn av Ukrainas nyliberalisering – markedsføringen av den sosiale sfæren og ødeleggelsen av den sovjetiske velferdsstaten.
Fra populistisk valgkamp til nyliberalt diktatur
Grunnargumentet som jeg legger fram i den nye boka mi er at den forbløffende seieren til Zelenskij og hans parti, senere forvandlet til en parlamentarisk maskin for å slå ut og stemple nyliberale reformer (i et «turboregime», som de kalte det), ikke kan forklart bortsett fra suksessen til TV-serien hans, som, som mange observatører tror, fungerte som Zelenskijs uformelle valgplattform. I motsetning til hans offisielle plattform, som bare var på 1601 ord og inneholdt få politiske detaljer, ga de 51 halvtimes episodene av showet hans ukrainere en detaljert visjon om hva som bør gjøres for at Ukraina skulle kunne komme videre.
Det budskapet som ble levert av Zelenskij til ukrainere gjennom showet hans er tydelig populistisk. Folket i Ukraina fremstilles i det som en uproblematisk totalitet blottet for interne splittelser, som kun oligarker og korrupte politikere/tjenestemenn er ekskludert fra. Landet blir sunt først etter å ha blitt kvitt både oligarker og marionettene deres. Noen av dem er fengslet eller flykter fra landet; deres eiendom blir konfiskert uten hensyn til lovlighet. Senere vil Zelenskij-presidenten gjøre det samme overfor sine politiske rivaler.
Interessant nok ignorerer showet Donbass-krigen, som brøt ut i 2014, et år før serien begynte å bli sendt. Ettersom forholdet mellom Maidan og Russland-Ukraina er svært splittende spørsmål i det ukrainske samfunnet, ignorerte Zelenskij dem for ikke å sette enheten i hans virtuelle nasjon, hans seere og til slutt velgerne i fare.
Zelenskijs valgløfter, som ble avgitt i skjæringspunktet mellom det virtuelle og det virkelige, handlet hovedsakelig om Ukrainas «framgang», forstått som «modernisering», «vestliggjøring», «sivilisasjon» og «normalisering». Det er denne progressive moderniserende diskursen som tillot Zelenskij å kamuflere planene sine for nyliberale reformer, lansert bare tre dager etter at den nye regjeringa kom til makta. Gjennom hele kampanjen ble ideen om «framskritt» som ble framhevet av Zelenskij aldri knyttet til privatisering, privatisering av matjord, budsjettkutt osv. Først etter at Zelenskij hadde konsolidert sin presidentmakt ved å etablere full kontroll over både lovgivende og utøvende makt, gjorde han det er klart at «normaliseringa» og «siviliseringa» av Ukraina betydde privatisering av land og statlig/offentlig eiendom, deregulering av arbeidsmarkedet, en reduksjon av fagforeningenes makt, en økning i offentlige avgifter på strøm, vann, oppvarming og så videre.
Styrt fra utlandet
Maidans maktskifte i 2014 markerte begynnelsen på en helt ny æra i Ukrainas historie når det gjelder vestlig innflytelse på dets suverene beslutninger. Siden Ukraina erklærte sin uavhengighet i 1991, har denne innflytelsen alltid eksistert. American Chamber of Commerce, Center for US-Ukraine Relations, US-Ukraine Business Council, European Business Association, IMF, EBDR, WTO, EU – alle disse lobby- og reguleringsinstitusjonene har i betydelig grad påvirket ukrainske politiske beslutninger.
Imidlertid hadde aldri landet i Ukrainas historie før Maidan utnevnt utenlandske statsborgere til toppministerposter – dette ble mulig først etter Maidan. I 2014 ble Natalie Jaresko – statsborger i USA – utnevnt til Ukrainas finansminister, Aivaras Abromavičius – statsborger i Litauen – til Ukrainas økonomi- og handelsminister Alexander Kvitashvili – borger av Georgia – helseminister. I 2016 ble Ulana Suprun – en statsborger i USA – utnevnt til fungerende helseminister. Andre utlendinger overtok embeter i lavere rangerer. Det er unødvendig å si at alle disse utnevnelsene ikke var resultatet av ukrainernes vilje, men fra anbefalingene fra de globale nyliberale institusjonene, noe som ikke er overraskende gitt at Maidan heller ikke ble støttet av halvparten av Ukrainas befolkning.
Nyliberalt diktatur
Jeg er enig med Jodi Dean som hevder at demokrati er en nyliberal fantasi i den forstand at det ikke kan eksistere i nyliberale styresystemer som ikke er kontrollert av mennesker, men av overnasjonale institusjoner. Som nevnt tidligere ble dette spesielt tydelig etter Maidan da utenriksministre ble utnevnt av disse institusjonene for å presentere sine interesser i Ukraina. Imidlertid gikk Zelenskij lenger i sin reformerende iver. Tidlig i februar 2021 ble de tre første opposisjonelle TV-kanalene – NewsOne, Zik og 112 Ukraine – lagt ned. En annen opposisjonell kanal Nash ble forbudt i begynnelsen av 2022, før krigen begynte. Etter at krigen brøt ut, i mars, ble dusinvis av uavhengige journalister, bloggere og analytikere arrestert; de fleste av dem har venstreorienterte synspunkter. I april ble også TV-kanaler med høyreorientert – kanal 5 og Pryamiy – stengt ned. Dessuten signerte Zelensky et dekret som forplikter alle ukrainske kanaler til å presentere bare ett pro-statlig syn på krigen.
Alle disse utviklingene er enestående for historien til det uavhengige Ukraina. Zelenskijs talsmenn hevder at alle arrestasjoner og medieforbud bør avskrives for militær hensiktsmessighet, og ignorerer det faktum at de første mediesengningene skjedde ett år før den russiske invasjonen. Når det gjelder meg, bruker Zelenskij kun denne krigen for å styrke diktatoriske tendenser innenfor sitt regjeringsregime, som begynte å bli dannet rett etter at Zelenskij kom til makta – da han opprettet en partimaskin for å kontrollere parlamentet og trumfe gjennom nyliberale reformer uten hensyn til den offentlige mening.
Kommentar
Store deler av den norske venstresida har kastet mye av sine tradisjonelle standpunkter overbord for dette ene som de tror er «støtte til den ukrainske frigjøringskampen mot russisk aggresjon». Anført av gamle RV-ledere som Jørn Magdahl og Torstein Dahle har de stilt seg 100 prosent bak Zelenskijs regime og avvist enhver kritikk av det.
De nekter å se at Zelenskijs regime bare er en marionett for USA, og at denne krigen, som har pågått siden 2014, først og fremst er en krig via stedfortreder fra USA og NATO for å «knekke ryggen på Russland». Rødt-politikere som regner seg som stolte antirasister, nekter å se den massive rasismen i Ukraina, slik den arter seg mot både russere og andre minoriteter. De, som vanligvis vil framstå som ekte antifascister, bagatelliserer og retusjerer bort nazistenes og fascistenes store militære og politiske rolle i Ukraina. Hvordan er det mulig for venstreorienterte folk å se bor fra væpnede nazistiske militser som dyrker idealene til Stepan Bandera og andre kollaboratører med Nazi-Tyskland? De ser også bort fra eller bagatelliserer det faktum at Zelenskij-regimet har forbudt nesten alt som er av kommunistiske og sosialistiske organisasjoner og alt som er av kritisk presse.
Og de ser bort fra det forholdet som Olga Baysha tar opp, nemlig at Zelenskijs økonomiske politikk er av samme type som Pinochets nyliberalisme, og gjennomføres på samme måte.
De vestlige medienes massive narrativ er sjølsagt en viktig årsak til dette politiske hamskiftet. Men burde ikke skolerte og erfarne politikere ha gjennomskuet det?
Og hvordan er det mulig å fremme sosialistisk politikk i Norge og støtte et imperialistisk styrt, naziinfisert og nyliberalt diktatur i Ukraina?
Les: Den amerikanske manipuleringa av offentleg meining og delar av partiet Rødt
Rødt har sviktet
Partiet Rødt og stedfortrederkrigen i Ukraina
Hvorfor har Rødt svikta i Ukraina-konflikten?
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
WHO sitt hemmelege kupp: å diktere Gates’ og farmasigigantane sin globale helseagenda
Av skribent - 4. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/who-sitt-hemmelege-kupp-a-diktere-gates-og-farmasigigantane-sin-globale-helseagenda/
«Med rett til å styre over liv og død»
Av F. William Engdahl
På Biden-administrasjonen sitt initiativ, skal WHO innan november 2022 – nett når influensasesongen startar på den nordlege halvkula – innføre, for første gong i historia, ein toppstyrt kontroll over heile planetens nasjonale helsereguleringar og -tiltak.
Gjennom eit regelrett statskupp i løynd, vil WHO få drakonisk ny makt til å overstyre den nasjonale suvereniteten til 194 FN-medlemsland, og til å diktere helsetiltaka deira med heimel i internasjonal lov.
Det blir iblant referert til som WHOs Pandemi-traktat, men det er langt meir. Verre. Størstedelen av WHO sitt budsjett kjem frå private, vaksine-tilknytte stiftingar som Gates Foundation eller frå farmasi-gigantane, Big Pharma – ein massiv interessekonflikt.
Drakonisk ny WHO-makt
Å gjere noko i løynd, betyr å gjere det på hemmeleg eller skjult måte, å hindre at det blir breitt kjent og kanskje opponert mot. Dette gjeld for forslaget som Biden-administrasjonen leverte til WHO i Geneve den 18. januar, 2022, ifølge offisielle WHO-dokument. WHO skjulte detaljane i USAs endringsforslag i nesten tre månadar, heilt fram til 12. april, berre ein månad før det relevante WHO-organet (The World Health Assembly, Working Group on Strengthening WHO Preparedness and Response to Health Emergencies ) møtest for å godkjenne dei radikale tiltaka [Møtet gjekk av staben 22. – 28. mai, mrk.]. Og i staden for den før brukte ventetida på 18 månadar for å bli ein internasjonal rettstraktat, er det no berre brukt 6 månadar. USA sitt forslag får støtte frå alle EU-landa, og totalt 47 land forvissar om at dei nesten heilt sikkert vil stemme for.
Forslaga, med den offisielle tittelen “Strengthening WHO preparedness for and response to health emergencies: Proposal for amendments to the International Health Regulations” (styrking av WHOs beredskap mot helsekriser: forslag til tillegg til Det internasjonale helsereglementet), vart levert av assisterande sekretær for globale spørsmål (OGA) i US Department of Health and Human Services, Loyce Pace, som «tillegg» til ein tidlegare ratifisert 2005 WHO International Health Regulations treaty, IHR (2005). WHO definerer 2005-traktaten slik: «Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005) leverer eit overbyggande rammeverk som stadfester land sine rettar og plikter med omsyn til handsaming av folkehelsehendingar og naudsituasjonar som har potensiale til å krysse landegrenser. IHR er eit internasjonalt rettsinstrument som er juridisk bindande for 196 land, inkludert dei 194 medlemslanda til WHO». (Mi utheving).
Frøken Pace kom til Biden-administrasjonen frå ein sjefsposisjon i Global Health Council, Det globale helserådet, som inkluderer nokre av dei mest korrupte namna innan Big Pharma blant sine medlemmar: Pfizer, Lilly, Merck, J&J, Abbott og Bill Gates-finansierte AVAC, for å nemne nokre av dei. Forslaga henner til den radikale omdanninga av WHO sine maktmiddel under «pandemiar» og epidemiar, kunne like gjerne ha vore skrivne av Gates og Big Pharma.
Før vi ser nærare på kva Loyce Pace sine «tillegg» vil gjere for å omdanne WHO til eit globalt helsediktatur med ei makt verda aldri før har sett til å overstyre avgjerdene til dei nasjonale regjeringane, må vi kjapt innom eit juridisk spørsmål. Når dei maskerer den komplette endringa av 2005-traktatsmakta til WHO som berre «tillegg» til ein ratifisert traktat, hevdar WHO – saman med Biden-administrasjonen – at ei godkjenning av tillegga ikkje krev at medlemsregjeringane tar nokon ny ratifiseringsdebatt. Dette gjer dei for å snike seg under radaren. Utan nasjonal debatt blant folkevalde representantar, blir det ikkje-folkevalde WHO ei global supermakt over liv og død i framtida. Washington og WHO har med vitande og vilje innskrenka prosessen med offentleg deltaking for å køyre dette igjennom.
Ei de facto ny lov
Som påkravd, publiserte WHO til slutt dei US-amerikanske «tillegga». Dokumentet viser så vel slettingane som dei nye tillegga. Det Biden-administrasjonen sine endringar gjer, er å tranformere ei tidlegare rådgivande rolle for WHO til ei overstyrande. Der WHO før har rådgitt nasjonale regjeringar om ikkje berre pandemirespons, men også alt som har med nasjonal «helse» å gjere, har dei no fått ei heilt ny makt til å overstyre nasjonale helseorgan dersom WHOs generalsekretær, no Tedros Adhanom, vil det. USAs Biden-administrasjon og WHO har rotta seg saman for å skape ein heilt ny traktat som vil overføre alle helseavgjerder frå nasjonalt eller lokalt nivå til Geneve i Sveits og WHO.
Utdrag frå dokument A75/18 med USA sine endringar utheva eller strokne over.
Typisk for Washington-tillegga til den eksisterande traktaten, er paragraf 9. USA si endring er å sette inn «skal» for «kan»: «Dersom gjeldande stat ikkje aksepterer tilbodet om samarbeid innan 48 timar, skal WHO …» (i same paragraf, no sletta:) «tilby samarbeid med WHO, medan det vert tatt omsyn til gjeldande stat sine synspunkt…» Synspunkta eller avgjerdene til t.d. Tyskland eller India, eller helsestyresmaktene i USA, blir irrelevante. WHO vil kunne overstyre nasjonale ekspertar og diktere, som internasjonal lov, sine påbod for kvar pandemi, eller sjølv epidemi, som måtte kome. Sjølv lokale helsespørsmål.
I den nye føreslåtte paragraf 12, «Korleis bestemme om ei folkehelsekrise har internasjonal eller regional betydning, eller krev middels helsemerksemd», kan WHO-sjefen – no Tedros i sin nye 5-års-periode – aleine avgjere om han vil erklære krisesituasjon, sjølv utan samtykke frå medlemsstaten. WHO-sjefen vil så konsultere sin relevante WHO-«Krisekomité» om Polio, Ebola, Fugleinfluensa, Covid eller kva det no måtte vere dei erklærer å vere eit problem. Kort sagt er dette eit globalt diktatur over folk si helse, av ein av dei mest korrupte helseorganisasjonane i verda. Medlemmane av ein gitt Krisekomite under WHO er valde gjennom utransparente prosedyrar, og vanlegvis er mange av medlemmane – slik som den dei no har for polio – tilknytte ulike Gates Foundation frontgrupper som GAVI eller CEPI. Men utvelgingsprosessen er fullstendig ugjennomsiktig og intern innan WHO.
Blant andre fullmakter, vil den nye Pandemi-traktaten gi Tedros og WHO makta til å påby vaksinepass og Covid-sprøyter over heile verda. Dei jobbar med å skape eit globalt vaksinepass/program for digital identitet. Under den nye «Pandemi-traktaten» blir ingen halde til ansvar dersom folk blir skadde av WHO sin helsepolitikk. WHO har diplomatisk immunitet.
Tidlegare senior-tilsett ved WHO og varslar, Astrid Stuckelberger, no vitskapskvinne ved Institutt for global helse ved Universitetet i Geneve sitt medisinske fakultet, seier at «viss den nye Pandemi-traktaten blir godkjend av medlemslanda, så betyr det at WHO si grunnlov vil ha forrang over grunnlovene til dei einskilde landa under naturkatastrofar eller pandemiar. Med andre ord: WHO vil befale andre land, ikkje lenger kome med rekommandasjonar.»
Kven er WHO?
Generalsekretæren for WHO ville ha den ultimate makta under dei nye reglane, t.d. makta til å bestemme om t.d. Brasil eller Tyskland eller USA skal innføre pandemi-lockdown i Shanghai-stil eller andre tiltak. Dette er ikkje bra. Særleg ikkje når sjefen for WHO, Tedros, frå Tigray-regionen i Etiopia, er tidlegare medlem av politbyrået til den terroriststempla (av Washington) Marxist-organisasjonen Tigrai-folkets frigjeringsfront. Han har inga legeutdanning, den første i historia av WHO-generalsekretærar utan. Han har ein doktorgrad i Community Health, definitivt eit vagt område, knapt medisinsk kvalifikasjon for ein global helse-tsar. Blant dei vitskapelege artiklane han har publisert, finn vi titlar som «Verknadane av dammar på overføring av malaria i Tigrai-regionen». Han skal ha fått WHO-jobben sin i 2017 via støtte frå Bill Gates, WHOs største private donor.
Som Ethiopias helseminister i det Tigrai-leidde diktaturet, var Tedros involvert i ein skandaløs dekkoperasjon ved tre store utbrot av kolera i 2006, 2009 og 2011. Ein granskingsrapport publisert av Society for Disaster Medicine and Public Health fann at under eitt stort kolerautbrot: «Trass laboratoriestadfesting av V-kolera som årsak til den akutte vasne diareen, har regjeringa i Ethiopia (Tedros) tatt ei avgjerd om å ikkje erklære «kolerautbrot», av frykt for økonomiske etterverknadar som resultat av handelsembargo og redusert turisme. Vidare nekta regjeringa gjentatte gongar, med ringeakt for Internasjonalt helsereglement (WHO), å erklære ein koleraepidemi, og avslo internasjonal assistanse».
Som etiopisk helseminister og seinare utanriksminister, vart Tedros skulda for systematisk etnisk utreinsking av rivaliserande stammar i landet, særleg amhariane; at han skal ha nekta tilhengarar av opposisjonen mat-hjelp frå Verdsbanken og andre; nepotisme; og at han skal ha brukt internasjonal økonomisk støtte som skulle gå til bygging av sjukehus, til å finansiere politiske kampanjar for sitt eige minoritetsparti. Ironisk nok er dette det motsette til den nye WHO-lova som Tedros no støttar. Den 22. september, 2021, føreslo Merkels Tyskland at Tedros skulle halde fram i ein ny periode, utan opposisjon.
WHO, Gates, GERM
Eit hint om kva som ventar under dei nye reglane, vart gitt av WHOs største donor (inkludert hans GAVI), den sjølvutnemnde «Globalist Everything Czar», Bill Gates. På bloggen sin den 22. april føreslår han noko med det artige namnet GERM-team (Global Epidemic Response and Mobilization). Det skulle ha ein «permanent organisasjon av ekspertar som får full løn og er førebudde på å sette i verk ein koordinert respons mot eit farleg utbrot, når som helst.» Han seier modellen for framlegget er Hollywood-filmen Outbreak. «Teamets sjukdomsovervakingsekspertar skulle sjå etter potensielle utbrot. Med det same dei får ferten av eit, skulle GERM ha evna til å erklære eit utbrot…» Det skulle sjølvsagt koordinerast av Tedros’ WHO: «Arbeidet skulle koordinerast av WHO, den einaste gruppa som kan gi det global kredibilitet.»
Ein dystopisk idé om kva som kan skje, gir den falske fugleinfluensa A(H5N1) som no forårsakar avliving av titals millionar kyllingar verda rundt om berre éin kylling testar positivt for sjukdommen. Testen er den same bedragerske PCR-testen som vart brukt til å oppdage CoViD-19.
Nyleg gav dr. Robert Redfield, Trumps CDC-sjef, eit intervju der han «predikerte» at fugleinfluensa vil hoppe over til menneske og bli svært dødeleg i den komande «store pandemien», som Covid-19 berre varma opp til. Redfield erklærte i eit intervju i mars 2022: «Eg trur vi lyt skjøne – eg har alltid sagt at eg trur covid-pandemien var eit varsel. Eg trur ikkje det er den store pandemien. Eg trur den store pandemien framleis ventar i framtida, og dét vil bli ein fugleinfluensa-pandemi for menneske. Den kjem til å ha signifikant dødelegheit – i området 10-50%. Det blir trøbbel.» Med WHOs nye diktatoriske makt, kan dei erklære ei helsekrise basert på ein slik svindel, uavhengig av motstridande bevis.
Fritt omsett av Monica Sortland for Derimot.no.
Originalens tittel: WHO Stealth Coup to Dictate Global Health Agenda of Gates, Big Pharma
Les også: WHO tvunget til en ydmykende retrett
Helseminister Kjerkol: – Vi må konsolidere WHO som et byrå som har nulltoleranse for feil oppførsel
Kryssord 2 på steigan.no
Av red./KAJ - 4. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/kryssord-2-pa-steigan-no/
Vår erfarne kryssordforfatter skriver:
«Her følger et nytt kryssord, i fall dere vil presentere en oppgave før/til sommerstilla.»
A. Hansen
Og det vil vi. Her kommer den.
Last ned som pdf her.
Vi trekker ut fem vinnere fra innsendte løsninger, så her er det bare å hive seg over oppgaven, du laster ned pdf-fil som kan skrives ut.
Løsningen er det utsagnet som kommer frem i de radene som er forbundet med piler.
Last ned kryssordet og skriv det ut på papir.
Send løsningssvaret til: kontakt@steigan.no
og skriv i emnefeltet: Kryssord
Frist for innsending: Fredag 17. juni kl 23.00
Premien er prima krus som vil gjøre kaffe/testunden enda mer givende.
Kruset er fra sortimentet i vår butikk
Norske kommuner kan redde Norge
Av Odd Handegård - 4. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/norske-kommuner-kan-redde-norge/
Av Odd Handegård.
Planene for vindkraftutbygging i Norge er kolossale. Men foreløpig er antall turbiner og effekt i liten grad konkretisert. Det fantaseres likevel i bransjen om en utbygging av vindkraft i minst 150 (?) nye områder av Norge i tillegg til de 50 kjente prosjektene som er under behandling. NVE har gode oversikter over de anlegg som er kommet forholdsvis langt i planleggingsprosessen, det finnes informasjon om de kjente områdene her:
· Tre vindkraftverk er under utbygging, i tillegg til de 43 anlegg som finnes.
· 24 konsesjoner er gitt, foreløpig ikke bygd (se vedlagte kart).
· 26 konsesjoner er under behandling i NVE (se vedlagte kart).
· Et ukjent antall søknader er under utforming av vindkraftvandalene – har Motvind oversikten?
Opposisjonen i LO delvis knust
Med den holdningen som kom til uttrykk på LOs årskonferanse i dag («vi trenger mer kraft») er opposisjonen mot el-galskapen i LO delvis knust, selv om også enkelte (tidligere) sterke krefter nå engasjerer seg.
Les Fri fagbevegelse: LO vil ikke endre energipolitikken nå – stiller krav til Energikommisjonen
Det gjelder tidligere LO-sjef Roar Flåthen som sier at NVE «må få mer ansvar for å sikre at man ikke tømmer dammene på fjellet og fortsetter å eksportere når det blir tomt i bassengene». Og tidligere Sp-statsråd Eivind Reiten (som innførte liberaliseringen av kraftmarkedet i 1991) – han mener at liberaliseringen fungerte bra på 90-tallet, men ikke i dag. (Dagens «Politisk kvarter» i NRK). Og SV har fått Ap med på utrede spørsmålet om en to-prisordning for strøm. Vi få se om SVs forslag er symbolsk, som mange av SVs øvrige energiforslag…
Viktigste mulighet for å stoppe den vanvittige norske energipolitikken, er nå at flest mulig kommuner sier nei til vindkraftutbygging i Norge. Dette høres kanskje overraskende ut for mange. Men forklaringen er enkel: Det finnes ingen andre tiltak enn vindkraft langs norskekysten som kan skaffe ny fornybar energi til det planlagte sløseriet av norsk strøm. Flytende havvind er ikke aktuell før langt ut på 2030-tallet, i beste fall, og import av fossil EU-energi kolliderer med Ap/Sv/Sps «klimapolitikk».
Vindkraftutbygging i Norge er eneste mulighet for at kraftnæringen skal kunne fortsette sitt ufattelige sløseri av strøm til elektrifiseringen av sokkelen, hydrogenproduksjon, krafteksport til EU, energikrevende bitcoin-spekulasjon osv.. Nei til vindkraftutbygging i Norge er kanskje det eneste enkelttiltaket som kan bidra til å stoppe el-galskapen, inkludert de høye strømprisene. Kampen mot vindkraft i Norge er i ferd med å blir landets aller viktigste spørsmål – pga alle de positive konsekvensene et «nei» til vindkraft vil ha for resten av norsk energipolitikk. Norske kommuner er blitt de viktigste organisasjonene i Norge. Tar de ansvaret?
Koronakrisa – prioritering og perspektiv
Av leserinnlegg - 4. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/koronakrisa-prioritering-og-perspektiv/
Av Glenn Richard Bergstø.
De siste to år har vært prøvende tider.
Mange har fått dårligere livskvalitet og blitt deprimerte. Folk er redde og føler seg isolerte.
Selvmord og mentale lidelser øker. Alkoholisme og vold i hjemmet øker. Fattigdom og forskjellene øker. Pessimisme og håpløshet sprer seg raskere enn covid.
Mobbing og segregering har blitt akseptabelt. Det har blitt splittelser mellom naboer, venner og kollegaer. Familiemedlemmer har ikke kunnet komme på julemiddag uten å vise negativ pcr test. Myndighetene jobber med å innføre vaksinepass og sosial kreditt. Media og sosial media jobber på overtid for å skape frykt og panikk. Sammen kjemper de mot desinformasjon verden over ved å opprette sannhetsdepartementer. Kritikk blir klassifisert som farlig og antistatlig tankegods.
Og vanskeligst av alt har nettopp vært å vite hva som er sant og hvem vi kan stole på.
Beskjedene og narrativet i media har ikke bare vært selvmotsigende, men direkte manipulerende og falske.
Skal vi klare å finne ut av hva som skjer, og hvorfor, må vi kartlegge prioritetene til mydighetene og media. Skal vi komme ut av frykten må vi sette ting i perspektiv.
Å leve er farlig, men å leve i frykt er å ikke levbart. Å erstatte frihet med trygghet vil garantere at vi får ingen av delene. Blind tillit til myndigheter og media er ikke bare ansvarsfraskrivelse og uklokt, men å totalt historieløst.
Så la oss se nærmere på prioriteringene
Hundrevis av milliarder som ikke eksisterte til å gi folk mat, rent vann, malariamedisin, skolegang, et verdig liv eller en vei ut av fattigdom dukket magisk opp fra myndighetene når alle «trengte» en «vaksine» og smittevernutstyr. Media har ikke prioritet å finne ut av hvordan dette skjedde.
Media har prioritet å formidle og beskytte hva myndighetene og legemiddelindustrien sier.
Media har valgt å forfølge kjettere og nedprioritert å stille spørsmål.
Myndighetene har råd til 15 milliarder i klimakvoter, og14 milliarder i krigsstøtte. De har råd til å bruke 5 milliarder på pcr-tester. Og regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på over 41 milliarder kroner i 2022.
MEN:
De har ikke råd til å sette ned strømkostnadene eller drivstoffavgiftene.
De har ikke rad til å redde bonden eller matproduksjonen i Norge.
De har ikke råd til a pusse opp skolene, sykehusene, eller å gi kreftsyke barn medisin.
De vil vaksinere alle barn på jorden, men har ikke råd til å gi dem mat, rent drikkevann eller en trygg oppvekst.
Millioner av barn som forsvinner hvert år, eller blir solgt inn i sexslaveri er ikke en prioritet, men de 10 barn som får covid får størst prioritet.
Vaksinen, nedstengninger, restriksjoner og munnbind prioriteres fremfor barnas fysiske og mentale helse. Innbilt trygghet prioriteres før barns evne til å forstå ansiktsutrykk.
Økning i selvmord, selvskading og vold i hjemmet ignoreres.
Depresjon, alkoholisme og overvekt ignoreres.
Folkedugnaden prioriteres.
Myndighetene sier folkehelsen prioriteres, men 10.000 årlige dødsfall av kreft blir ignorert. 10.000 årlige dødsfall av hjerte og karsykdommer blir ignorert. Det er de 600 årlige covid dødsfall som blir prioritert. Skader av corona viruset blir fremhevet mens bivirkninger av vaksinen blir ignorert.
D vitamin, sollys, mosjon og psykisk helse ble ignorert mens vaksinen ble lovprist.
Helsemyndighetene prioriterte ivermektins 4000 alvorlige bivirkninger og 400 dødsfall globalt siden 1996, men ignorerer covid vaksinens årlige 1,3 millioner bivirkninger og 28.000 dødsfall (Tall fra FDA og CDC).
Helsekøer før 2020 ble nedprioritert fordi det var politikernes skyld.
Helsekøer og press på helsevesenet etter 2020 ble ekstra prioritert «fordi det var de uvaksinertes skyld».
Myndighetene prioriterte å gi legemiddelprodusentene forhåndsbetaling og full immunitet, fremfor å sørge for at vaksinen gav immunitet eller var trygg.
Den globale responsen på viruset var skreddersydd til å gjøre de rike rikere og de fattige fattigere.
En rapport fra Oxfam sier: «Pandemien skaper en ny milliardær hver 30. time – nå kan en million mennesker komme i ekstrem fattigdom med samme hastighet i 2022» [1]
Tall fra før covid viser faktisk dødsårsak i forhold til dens mediedekning i NYT og The Guardian.[2]
Hjertesykdom : 30% til 2,5%.
Kreft : 29% til 13,1%.
Drap : 0,9% til 23%.
Terrorisme : < 0,01% til 34,5%.
Covid med under 0,5% dødelighet fikk nesten total dekking.
I to år dreiet alt seg om covid. Selv klima handlet om covid.
Myndigheter, media og sosial media finner, blokkerer og sensurer vaksineinformasjon lenge før grafisk vold og barneporno. De finner, blokkerer og advarer andre hvis du sier noe som ikke er godkjent eller faktasjekket, men de klarer ikke å finne narkobaroner, smuglere eller kriminelle gjenger som tar tusenvis av liv. Det tar to sekunder før de klistrer en advarsel på meninger om vaksinen, men 55 år å produsere dokumentasjonen om vaksinen.
De klarer å spore opp og overvåke alle uvaksinerte på jorden, men klarer ikke stoppe menneskesmugling, menneskehandel eller pedofiliringer. Prioriteringen er tydelig.
Kontroll, overvåking, digitalisering og «faktasjekking» prioriteres over frihet, demokrati og menneskerettigheter.
Prioriteringen avslører hvem de er og hva de står for.
Og medias covid håndtering har på mange måter vært verre en myndighetenes. Fordi vi har gitt media tillit til å formidle nyheter, avsløre korrupsjon og maktmisbruk. Media skulle forsikre at pengene og makten vi gir staten ikke blir misbrukt. Men media har valgt en annen vei.
Aviser og tv-kanaler prioriterer smittetall, fremfor tall som viser hvor mange som blir alvorlig syke eller innlagt. Smittetall som kun viser antall positive tester, men sier ingenting om viruset eller testens validitet. Det velger å nedprioritere positive ting som at de fleste vil få milde til ingen symptomer eller at covid er mindre dødelig enn sesonginfluensa for alle under 60 år.
Media prioriterer en influensa lignende sykdom som var mildere enn flere andre de siste 50 år. Senest i 2016 døde det 1700 av influensa. Ingen stengte landet og avisene startet ikke en fryktkampanje den gang.
Ifølge FHI viser beregningene per sesong [3]:
2016/17: Cirka 1700 dødsfall
2017/18: Cirka 1400 dødsfall
2018/19: Cirka 200 dødsfall
2019/20: Cirka 50 dødsfall
2020/21: Svært få, hvis noen dødsfall
Men FHI sier samtidig at det er et feilaktig bilde ettersom influensa ikke har vært meldepliktig til FHI på samme måte som koronavirus. Som betyr at tallene sannsynlig er høyere.
Tv2 : «Fra 1700 til nærmere null influensadødsfall i 2021[3]
Sykepleieren : «Influensadødsfallene doblet seg i fjor [2016] – 130 000 mennesker fikk diagnosen hos fastlege eller legevakt og anslagsvis 6 000 ble så syke at de trengte sykehusbehandling.» [4]
VG i 2017 : «Flere tusen innlagt etter kraftig influensa» [5]
VG i 2018 : «Flere dødsfall enn normalt denne influensasesongen» [6]
Sykepleieren 2018 : «Influensasesongen har vært usedvanlig lang» [7]
Men var det ikke verre i 2016?
Kan det være at aviser lager saker og overskrifter som skaper klikks? Kan det være at de ikke driver med folkehelseopplysning allikavel?
Og hvorfor denne hysteriske fryktkampanje i 2020, når det døde færre enn av sesonginfluensa?
Hva viste myndighetene og media i mars 2020, når vi stengte landet og i panikk innførte helsefarlige tiltak og ulovlige restriksjoner? Hvilken informasjon var tilgjengelig når de innførte unntakstilstand og unntakslover?
På hvilket grunnlag valgte regjeringen å bryte menneskerettighetene?
Det ble laget en avslørende rapport 11. april 2020!!! fra universitetssykehus i Norge, Danmark og Sverige :
«Forekomst og dødelighet av COVID-19 og sesonginfluensa i Sverige, Norge og Danmark» [8]
«Resultater: Kumulert mortalitet av COVID-19 fra 26. februar til 11. april 2020 var høyest i Sverige, (8,6 per 100 000 innbyggere), lavest i Norge (2,1 per 100 000), med Danmark i midten (4,3 per 100 000 innbyggere). De tilsvarende ratene per 100 000 innbyggere for sesonginfluensa er 27,5 i Norge, 36,9 i Sverige og 28,1 i Danmark. Fra 11.mars døde i gjennomsnitt 4 personer i Norge, 28 i Sverige og 8 i Danmark hver dag av COVID-19, mens 21, 23 og 53 personer døde gjennomsnittlig hver dag av sesongeneinfluensa de fire forutgående sesongene.»
Men hva valgte regjeringen å gjøre? Prioriterte de den faktiske informasjon og den norske grunnlov, eller prioriterte de ordre fra private udemokratiske internasjonale organisasjoner?
Hva med historisk perspektiv?
Har det vært kraftige og dødelige influensa pandemier før?
Influensaer som ikke stengte land eller avviklet menneskerettigheter eller Nürnbergkodene:
-1889 Russisk influensapandemi: Omtrent 1 million influensa dødsfall
-1918 Spansk influensapandemi: Over 40 til 50 millioner influensa dødsfall, inkludert ca 675 000 i USA. Influensa infiserte over halvparten av verdens befolkning ved slutten av pandemien.
-1957 Asiatisk influensapandemi: Over 1 million influensa dødsfall, inkludert om lag 69 800 i USA.
-1968 Hong Kong influensapandemi: Omtrent 1 til 3 millioner influensa dødsfall.
– 2009 H1N1 influensapandemi: Mellom 8.870 og 18.300 dødsfall i USA og opp til 203 000 dødsfall over hele verden.
H1N1-influensapandemien 2009. «Svineinfluensa».
Den gang ble 10 dødsfall og ca 500 alvorlige bivirkninger kalt en katastrofe av media.
Nrk i 2013: «Skadene av Pandemrix var en katastrofe»
«548 nordmenn har fått alvorlige bivirkinger av Pandemrix-vaksinen, viser nye tall.»
«Dette er den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid, sier smittevernekspert Preben Aavitsland». [9]
Tv2 i 2012 : «Vaksineskandalen som vil koste norske skattebetalere millioner» [10]
Foreningen for lov og helse 2021: «På EU-nivå overstiger Covid-vaksinebivirkningene langt de meldte Pandemrix-vaksinebivirkningene: med faktor 4 til 7 i alle kategorier, dvs. melderate totalt, melderate for alvorlige bivirkninger og melderate for dødsfall rapportert i tidsmessig sammenheng med vaksinasjon.» [11]
Hva kan vi lære av dette?
Vi kan lære at vi er blitt lurt og manipulert, av både media og helsemyndigheter.
Vi kan lære at hvis vi ønsker å vite hva som skjer, og hvorfor, må vi gjøre egeninnsats. Vi kan ikke blindt stole på at eliten, gjennom deres talerør, vil fortelle oss sannheten eller jobber for vårt beste.
Istedenfor å bli matet ferdigtygd raffinert mat må vi jakte, dyrke og tilberede maten selv.
Ved å studere prioriteringen så kan vi se både planene og deres menneskesyn.
Ved å sette ting i perspektiv kan vi se at ingenting de siste 2 år har dreiet seg om folkehelsen, men kontroll og makt.
Det har dreiet seg om den grønne sosialistiske revolusjon, som går under mange navn: Agenda 2030, det grønne skiftet, build back better, the great reset, den nye verdensorden, den fjerde industrielle revulosjon og ikke minst : «den nye normalen»
Vi kan lese Erna Solbergs tale til FN i september 2020, hvor hun uten ironi sa : «Pandemien må ikke bekjempes ved å svekke demokratiet og krenke menneskerettighetene. Tvert imot, en tilnærming basert på demokrati, likestilling og menneskerettigheter er faktisk nøkkelen til å bekjempe covid-19 og oppfylle 2030-agendaen.» [12]
Vi kan lese boken til Klaus Schwab som kom ut 13.juli 2020! : COVID-19: The Great Reset.
I motsetning til media bruker Klaus perspektiv til å illustrere hvordan pandemier kan forandre samfunnet, og er åpen om hvilke forandringer han vil prioritere.
Klaus Schwab er ikke bare styreformann og grunnlegger av verdens økonomiske forum, men både sjef og mentor til en rekke norske politikere, journalister, redaktører. Til og med kongehuset jobber for bond-skurken i Davos. [13]
Schwab kaller dem : «Young global leaders», som før 2004 var profetisk kalt: «Global leaders for Tomorrow»
På årets Davos-møte, 2022, sa han : «fremtiden er bygget av oss, av dette mektige felleskapet i dette rom» [14]
Og i dette «rom» satt den globale elite. En prosenten av en prosenten.
Med privatfly, individuelle biler, dekadente og luksuriøse middager og en egen politistyrke som harselerer, bøller og skremmer alle journalister som er kristiske eller objektive.
(Faktasjekkere sier at wef ikke har privat politistyrke, men at sveitsisk politi velger selv å bære merkelapper med : world economic forum police.) [15]
Med en form for journalistisk immunitet diskuterer disse overmenneskene hvordan vi er skylden i alt som er galt og hvordan vi kan reddes fra oss selv.
De diskuterer Agenda 2030, den store resett og den nye normalen
De diskuterer rekalibrering av ytringsfrihet [16] og menneskerettighetene.
De diskuterer avviklingen av Nürnbergkodene og den hippokratiske ed,
De snakker om global massevaksinering, medisiner og vaksiner med microchip [17]
De snakker om karbonfotspor [18], karbon skatter, det grønne skiftet, giftige batterier og solpaneler, høye bensin, gass og strøm priser, global overvåking, digital ID, digital valuta, sosial kreditt, strategisk matmangel, sult, kriger og desinformasjons bekjempelse (Sannhetsdepartementer).
De diskuterer og planlegger alt dette og mer for vårt eget beste.
Men media prioriterer Depp vs Heard fremfor time for time dekning av dette møtet, hvem som er der og analyser av hva de sier og deres planer, eller at denne private organisasjonen har sterk innflytelse i regjeringer verden over, inkludert Norge.
Hvis du leter etter noen som prioriterer god helse, demokrati, frihet, sannhet og menneskerettighetene må du ta en kikk i speilet.
Ønsker du mindre frykt og angst kan du slå av tvn og begrense skjermbruk.
Glenn Richard Bergstø
Menneskerettsforkjemper.
Kilder:
2. https://insightsholic.com/report/view/188_176
3. https://www.tv2.no/a/14553754/
4. https://sykepleien.no/2017/10/influensadodsfallene-doblet-seg-i-fjor
5. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/OMJQO/flere-tusen-innlagt-etter-kraftig-influensa
6. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/p6rp81/flere-doedsfall-enn-normalt-denne-influensasesongen
7. https://sykepleien.no/2018/04/influensasesongen-har-vaert-uvanlig-lang
9. https://www.nrk.no/livsstil/_-en-medisinsk-katastrofe-1.10880384
10. https://www.tv2.no/a/13300371/
11. https://lovoghelse.no/2021/11/02/bivirkningstallene-for-covid-vaksinene/
13. https://www.younggloballeaders.org/community?page=18®ion=a0Tb00000000DCLEA2
14. https://rumble.com/v15u0is-klaus-schwab-the-future-is-built-by-us…-a-powerful-community.html
18. https://www.rebelnews.com/alibaba_group_creating_a_carbon_footprint_tracker
Kilder inkluderer faktasjekkere fordi de inneholder fakta som bare forsterker poenget.
Den besværlige krigen og den umulige freden
Av Kari Elisabet Svare - 4. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/den-besvaerlige-krigen-og-den-umulige-freden/
Av Kari Elisabet Svare.
Provokasjon
Brenning av Koranen surret inn i bacon er en åpenbar provokasjon. Den norske rasismeparagrafen tillater ikke ytringer som «truer eller forhåner, fremmer hat, forfølgelse eller å viser ringeakt overfor noen på grunn av religion eller livssyn», men fra 2015 har det vært lov å spotte Guder og ingen gjenstand er lenger hellig. Ei bok er ikke et menneske, selv om Sians koranstunt ikke har annet formål enn å ydmyke og krenke.
Drap regnes som verdens verste forbrytelse og straffes strengt i alle land. Er et individ blitt plaget eller kraftig provosert i forkant av en voldshendelse, kan dette anses som formildende omstendigheter. Å medvirke til mord er straffbart, mens å provosere fram et krigsutbrudd er tydeligvis legalt, og i krig er massemord lov. Rakettskjold i Polen og Romania samt NATOs utvidelse østover har virket provoserende. Dette er blitt klart formulert i flere omganger gjennom mange år fra russisk hold. Å fortsette med det man vet provoserer er bevisst å bidra til konflikt.
Motsigelsesfull og flytende moral
Det finnes regler for krig: Man har lov å forsvare seg hvis man blir angrepet, mens invasjon er forbudt. Sykehus og sivilbefolkning er ulovlige mål. Hadde dagens regler blitt rettmessig håndhevet og enhver krigsforbryter blitt stilt for retten, kunne krig i større grad vært unngått.
Begge eller alle parter i en krig begår normalt sett krigsforbrytelser, som å drepe uskyldige. Sivile skal skånes, men sanksjoner rammer nettopp denne gruppen med medisin, matmangel og sultedød, en svært grusom drapsmetode. I en rettferdig verden ville økonomisk krigføring samt enhver bombing av ulovlig mål blitt behandlet som krigsforbrytelser.
Ukrainerne vil slåss til siste mann ligger nede, hvilket anses som god kampmoral. Hvor mange liv er krigen verdt? Hvor mange bygg skal legges i ruiner? Hvor mye hat skal få blomstre fritt? I krig finnes ingen vinnere. Tapene blir store på begge sider.
Å forsyne land i krig og konflikt med våpen har vært forbudt, men lover kan skrives om i en fart. Likeså streng asylpolitikk. Det har gått sport i å bidra med mest mulig støtte og krigsmateriell til Ukraina.Bidens forespørsel på 33 milliarder dollar ble hevet til 40, store summer å gi et korrupt land. Våpenleveranser, deriblant norske, benyttes i kampene og gjør alle bidragsytere indirekte involvert samme hvor mye det bortforklares.
Vilje til krig
«Ukraina er et forbilde for den frie verden. De kan vinne krigen mot Russland og skal få alt det de ber om av våpen,» sier USAs forsvarsminister Lloyd Austin, en pensjonert general med sterke forbindelser til verdens nest største våpenprodusent, Raytheon. Han snakker om et land der opposisjon er forbudt og styresmaktenes meningsmotstandere utsettes for fengsling og tortur. Er det slike forbilder vi skal dyrke? Vestlige medier gir oss falske forestillinger av en konflikt som ikke er sort-hvit, men nyansert og komplisert.
Det amerikanske moralpolitiet vil ha alle med på boikotte russisk olje og gass, selv om det forsterker dagens kriser. Hvor moralsk er det? Matmangelen er mange steder prekær. «På bare to år har antallet kritisk sultne steget fra 135 til 276 millioner. Hvis konflikten i Ukraina vedvarer kan vi plusse på 47 millioner,» ifølge Anne Poulsen, direktør for Verdens Matvareprogram:
Ingen fred i sikte
Som under filmfestivalen i Cannes ble Russland bannlyst i årets Eurovision og fikk ikke delta. Der vant Ukraina på sympatistemmer fra folk, ikke fagjury. Låten var bra, men ingenting tilsier at den på noe vis var overlegen blant mange sterke bidrag. Kan Ukraina seire militært over Russland innen neste finale? Eller skal musikkonkurransen arrangeres i bombesikre rom? Alt tyder på at krigen vil dra ut. Amerikanernes verktøykasse inkluderer ikke fredsforhandlinger, og «Vesten er ikke klar for det,» sa Boris Johnson til Zelenskiy og frarådet Ukraina å inngå slike forhandlinger med Russland.
Fredens moral krever et fungerende diplomati. Den 6. mars brøt Israels statsminister Naftali Bennet sabbats reglene for å dra til Moskva og ta Putin i tale. Målet var, ifølge ham selv, å redde liv. Men hvordan kan en okkupant som bedriver statsterrorisme opptre som troverdig fredsskaper? Heller ikke Erdogan kan påta seg rollen. Denne autoritære landslederen vil utradere det kurdiske arbeiderpartiet og planlegger en folkerettsstridig «full militær spesialoperasjon» i Kurdistan i 2023 forteller Folkvord og Olsen i Klassekampen 23. april.
Finnes det en upartisk aktør med forhandlingskompetanse? Er fred mulig uten amerikansk støtte? Det er dem som ønsker Putin død og vi juble om ryktene om alvorlig sykdom viser seg å stemme. Men la oss ta et skritt tilbake. Hverken henrettelsen av Bin Laden, Saddam eller Gaddafi har gjort verden til et bedre sted.
Jeg istemmer med Terje Alnes: «De som er modige nok til å snakke høyt om våpenhvile, forhandlinger og kompromisser, er det ukrainske folkets virkelige venner.»
Kari Elisabet Svare
10 grunner til å advare mot mRNA-vaksinen
Av leserinnlegg - 4. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/10-grunner-til-a-advare-mot-mrna-vaksinen/
Leserinnlegg.
10 grunner til at Camilla Stoltenberg ved FHI, Helsedirektoratet, regjeringen og fastlegen din bør advare mot mRNA-vaksinen
1. Det er ingen forskning på hvordan mRNA piggproteinet (antigenet) brytes ned eller spres i kroppen. Å ikke teste virkningen av den aktive ingrediensen som injiseres kan best klassifiseres som uaktsomt mord.
2. Piggproteinet skapt av vaksinen er ikke det samme piggproteinet som dannes av viruset. Forskjellene inkluderer økt stabilitet til det syntetiserte piggproteinet og økt produksjonskapasiteten til mRNA. Piggproteinet skapt fra vaksinen er laget for å unnslippe vårt medfødte immunsystem. Kort sagt, i stedet for et svakere antigen som tradisjonelt vaksiner består av, gir mRNA vaksinen et mye sterkere og farligere antigen, mer til felles med et biologisk våpen. Er vi vitne til forsøk på folkemord?
3. Verken immun-toksisitets eller karsinogenitets-studie ble utført. Autoimmune sykdommer og kreft er derfor mulige risikoer ved vaksinen. Det er fullstendig uakseptabelt at en slik risiko aksepteres under noen omstendighet, selv under en «pandemi».
4. Antistoffer og T-cellenivå avtar drastisk etter 5 uker etter vaksinering, noe som er høyst bekymringsverdig for langsiktige immunitet.
5. Det er ingen studier som om skadeeffekten av gjentatte doser eller reproduksjonstoksisitet av vaksinen. INGEN! Vi blir med andre ord behandlet som labrotter i et gigantisk eksperiment.
6. Nano (betyr ekstremt lite) – fettpartikkelen som kapsler inn mRNA piggproteinet var opprinnelig laget for å behandle hjernesvulster – dvs de gjennomtrenger blod-hjerne-barrieren. Mulige skadevirkninger det kan ha på hjernevev er uten sidestykke og kan best sammenlignes med kjemisk lobotomi.
7. Piggproteinet (det farlige antigenet som gjør deg syk) som kun skulle avgrenses til deltamuskelen (ren løgn) har blitt identifisert i hjertemuskelen, forplantningsorganer, nyre, lever, karsystemet, lunger, hjerne, lymfekjertler osv.. Dette er grunnen til ekstremt høyt antall forskjellige registrerte bivirkninger fra Phizers egne forskningsdokumenter.
Dette visste Phizerfolka om FØR vaksinen fikk nødgodkjenningen og vitner om sosiopatisk ondskap verre enn Josef Mengele under 2. verdenskrig.
8. Ingen gen-toksisitets-studier er utført for mRNA-vaksinen. Vi har med andre ord ingen anelse om hva disse eksperimentelle injeksjonene gjør med genuttrykket vårt. Skjebnesvangert er fornavnet for hva det kan bety for folkehelsa.
9. Det er ukjent om den lipid-nanopartikkel-nukleosid-modifisert RNA-vaksinen skilles ut i morsmelken. Så hvorfor blir gravide og ammende kvinner anbefalt vaksinen?
10. Naturlig immunitet er beviselig sterkere, og adskillig mer langvarig, enn vaksineindusert immunitet. Pfizer delte aldri studien sin inn i grupper med personer som hadde gjennomgått covid naturlig og covid-negative. Nettopp for å skjule dette faktumet.
…….
https://swebbtv.se/w/gGAZym64SxNUgQXMcaRoTP
Det vi ikke vet dreper oss: Det haster med propagandastudier under covid
Av skribent - 4. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/det-vi-ikke-vet-dreper-oss-det-haster-med-propagandastudier-under-covid/
For de av oss som studerer propaganda kritisk, og søker å gjøre dette viktige arbeidet som offentlige intellektuelle, har de siste to årene vært spesielt utfordrende, til og med farlige, og tvunget oss inn i en smertefull dobbeltbinding.
På den ene siden har vi aldri hatt så mye å jobbe med, og det har heller aldri vært større behov for vår særegne kompetanse. Mens propaganda i det ‘demokratiske’ Vesten pleide å være mest tydelig som en praksis rundt spesielle og intensive episoder som blusset opp i krigstid, politiske kampanjer og etter enorme statlige forbrytelser som JFKs attentat, 9/11 og de påfølgende miltbrannangrepene (blant flere andre nasjonale traumer konstruert av regjeringer), propagandaen som slår mot oss alle uten stans i dag er ikke lenger nasjonal, eller bare multinasjonal, men global; og det tidligere periodebestemte med disse forferdelige krisene, hvor det går tiår mellom det ene traumet og det neste, har gitt plass til en strategi av nummende teppebombing – det ene katastrofale oppstyret etter det andre (med, noen ganger, det ene i det andre), som under et åpent totalitært styre.
Gjennom hele 2020 – år 1 av den nå endeløse covid-krisen – ble vi ustanselig fylt med frykt for ‘viruset’, og derved mobbet til nedstenging (til tross for det vitenskapelige faktumet at nedstengninger gjør mer skade enn nytte), samtidig som vi maskerte oss hele tiden og overalt, samt ‘sosial distansering’ også (til tross for det vitenskapelige faktum at ingen av praksisene ‘bremser spredningen’ av luftveisvirus). Mens maskering ble pålagt, tilsynelatende, for å gjøre oss mindre redde for covid-19, gjorde det oss bare mer redde for hverandre, og ble så forsterket at vi deaktiverte frykten med et voldsomt sinne mot alle som ikke hadde på seg masker (til tross for det vitenskapelige faktum at masker ikke ville forhindre overføring av viruset selv om hele den globale befolkningen hadde dem på seg hele tiden).
Slik det ble formidlet voldsomt av media – både selskapsstyrte og ‘alternative’ – gjennom 2020, var denne hellige oppdelingen av oss selv i velvillige maskerere og selvsentrerte ‘antimaskere’ bare en variant av det sykelige ‘røde’/’blå’ skillet som media, med svært få unntak, hadde allerede propagert voldsomt siden fremveksten av Donald Trump; og den lammende klan-delingen ble dypere, i midten av 2020, med George Floyd-hendelsen, og den fremvoksende kulten av BLM, hvis uklare oppdrag mot ‘hvit makt’ plutselig og prangende ble fremhevet i media verden over (George Floyds saligkåring var enda et fremstøt av global propaganda, det samme store bildet av hans smått tragiske ansikt som dukket opp på demonstrasjoner så langt unna som Frankrike, Ghana og Japan), og unormalt hyllet av Jeff Bezos, Mitt Romney, Jaimie Dimon, Bill og Melinda Gates, Nancy Pelosi og andre velstående spillere som ikke er kjent for sin bekymring for svarte liv (tvert imot). Mens protestene som blusset opp (organisk) mot nedstengning den våren hadde blitt fordømt i hele regjeringen og media som dødelige ‘super-spredningsbegivenheter’ (til tross for det vitenskapelige faktum at ingen luftveisvirus noen gang har vært kjent for å spre seg asymptomatisk, som selv Dr. Fauci innrømmet offentlig på et tidspunkt), ble mengden av BLM-demonstranter applaudert for å ha samlet seg, selv om mange ikke hadde på seg noen masker, eller hadde maskene under haken (og heller ikke bråkmakerne som fulgte dem ble fordømt for å ‘sette alle i fare,’ enten på grunn av deres maskeløshet, eller ved deres hærverk, brannstiftelse og/eller fysiske overgrep i byer over hele landet – forbrytelser som på det sterkeste benektes i media).
Senere bekreftet som et utpreget rasebasert melodrama, hvor BLM (og Antifa) møtte de fra ‘hvit makt’ som støttet Trump og (akkurat som ham) ikke maskerte seg, ble det store skillet mellom Oss og Dem ettertrykkelig propagert og forsterket av media, til hvor det hele eksploderte en gang til, den 6. januar 2021, da, under den gigantiske fredelige protesten som pågikk i Washington den dagen (for å få Høyesterett til å se på bevisene for at Joe Bidens valgseier var stjålet), en lystig liten horde av (bevæpnede) ‘hvit-maktere’ – inkludert over 20 FBI-kontrollerte – ‘tvang seg vei’ inn i den amerikanske kongressen (etter å ha blitt oppfordret inn av kongress-politiet), hvor deres støyende krumspring ble universelt og sterkt misrepresentert av demokratene og media, som et ‘kuppforsøk’. Som et propaganda-sideshow til den enorme protesten som pågikk utenfor Capitol den dagen – en protest så mangfoldig som den var fredelig – tjente dette FBI-støttede ‘opprøret’ det formål å anklage den langt større forsamlingen, som hadde til hensikt å protestere mot det sannsynlige tyveriet av valget, som en ‘fascistisk’ pøbel som var innstilt på å ta ‘vårt demokrati’ med makt; og siden anti-Biden-avstemningen hovedsakelig ble drevet av motstand mot de strenge ‘covid-tiltakene’ favorisert av demokratene, tjente propagandaen om 6. januar til å fremme disse tiltakene ved å demonisere motstanderne deres som ‘ekstremister’, mens de gjorde det nå praktisk talt ulovlig å uttrykke tvil om Joe Bidens uforklarlige ‘valgseier’.
I mellomtiden, med millioner fiksert på det ‘antifascistiske’ propagandakjøret som raste (enten de trodde på eller motsatte seg det), startet år to av covid-krisen med utrullingen av det mest fascistiske ‘covid-tiltaket’ av dem alle med ‘vaksinasjons’-programmet, som Bill Gates, i en TV-utveksling med Stephen Colbert, indiskret hadde hypet som ‘den endelige løsningen’. Dermed ble propagandaen som ustanselig beordret alle om å maskere seg (‘å bruke er å bry seg’) – basert på den gale kollektivistiske antagelsen om at masken din ikke vil ‘beskytte’ deg med mindre alle hadde på – nå plutselig og ustanselig beordret at alle måtte ‘bli vaksinert,’ som om at de som ikke vaksinerte seg satte alle (på en måte) de vaksinerte ‘i fare’. Dermed ble ‘vaksinering’ nå ikke bare sertifisert som ‘trygg og effektiv’ – av myndigheter på alle nivåer, og av alle media, både selskapsstyrte og ‘alternative’, og av hundrevis på hundrevis av kjendiser, og av hvert apotek, og av skolene, fra grunnskole til høyskole og universitet, og selvfølgelig av ‘vaksine’-produsentene, sammen med Dr. Fauci og Bill Gates – hvor ens ‘vaksinasjon’ nå på merkelig vis ble oppfordret tatt som ‘en kjærlighetshandling’ (for å sitere pave Benedikt).
Og etter å ha rast videre gjennom 2021, og inn i 2022 – med alle de beroligende forsikringene om ‘sikkerhet’ og ‘effektivitet’ stadig mer dramatisk motbevist av data fra land etter land, opprivende forskning fra uavhengige forskere og leger over hele verden, Pfizers og Modernas egne kliniske studier, og det stadig økende globale antallet ‘plutselige dødsfall’ og invalidiserende ‘vaksineskader’ – virket det plutselig som at propagandaen ga seg (‘covid-tiltakene’ ble brått droppet eller modifisert av stater og byer over hele verden), da vi plutselig og (ennå) fortsatt uunngåelig ble konfrontert, omringet og gjennomsyret av et helt annen propagandakjør; eller slik virker det som.
Dette propagandakjøret er, eller var, ikke om ‘viruset’ eller ’tiltakene’ som ble brukt (angivelig) for å stoppe det, men utelukkende om Ukraina – og likevel er (eller var) dette kjøret i hovedsak det samme som det foregående; For akkurat som det ene hadde oss alle besatt av covid, velviljen til de som fulgte alle regler for å ‘bekjempe’ den, og ondskapen til alle de som var ulydige, har denne gjort oss alle besatt av Ukrainas kamp for å forsvare seg mot monsteret Putin, velviljen til alle de som ‘står med’ Ukraina, og ondskapen til alle de som ikke gjør det. Og akkurat som covid en gang fikk alle til å applaudere, hver kveld, de modige ‘frontlinjearbeiderne’ på sykehusene (alle ‘overlesset’, angivelig, av covid), så er (eller var) vi nå til stede på vakene for Ukraina, og signerer petisjoner for Ukraina , sende penger til Ukraina, og bærer Ukrainas blått-og-gult på klærne, i håret, på neglene og i jakkeslaget, og henger Ukrainas blått-og-gult i døråpninger og/eller vinduer, og beundrer offentlige monumenter som nå er badet i blå-og-gule lys, for å vise vår solidaritet med det oppriktige demokratiet mot nazisten Putins blodige forsøk på å myrde dens edle leder, utslette dens modige soldater, og utrydde dets folk, i hans hensynsløse drivkraft for å erobre hele verden.
Jeg legger den grove beskrivelsen av dette siste propagakjøret i både fortid og nåtid, i tilfelle det snart tar slutt, eller ser ut til å ta slutt like plutselig som det erstattet covid-propagandaen; og siden det også på sin side helt sikkert vil vike for en annen uunngåelig kommende kampanje, er det på sin plass å merke seg de mange andre krisene som media og statsoverhoder på forskjellige måter har fremmet, av og på, de siste to årene. (Slike terroristiske varsler om forestående prøvelser er i seg selv en måte å holde den utbredte frykten og sinnet ulmende) De mulige neste handlingene inkluderer et cyberangrep (‘fra Russland’); et sammenbrudd av verdens forsyningskjede, og påfølgende matmangel, eller hungersnød (sannsynligvis skyldt på Russland); en økt ‘klimakrise‘, som nødvendiggjør ytterligere nedstengninger; ‘terroristiske’ angrep, av ‘hvit makt-tilhengere’ og sinte svarte (et varsel om krig mellom rasene); et ‘romvesenangrep’ på planeten Jorden, som i historien ‘War of the Worlds’ eller ‘Independence Day’; og – selvfølgelig – en annen pest eller to, eller tre, forårsaket av en annen covid-‘variant’, kopper (Bill Gates favoritt), Marburg-viruset og/eller hvilket som helst annet patogen, ekte eller imaginært, kan tjene det samme gamle formålet (selv om denne neste pesten sannsynligvis vil bli klandret på Putin, ikke KKP). Slike truende oppfølgere til covid-propagandaen, som uten tvil har drept eller skadet millioner gjennom masseinjeksjonsprogrammet, og Ukrainas propaganda, som kan føre til en atomkrig (og hvis opprinnelse i 2014 indirekte førte til den nåværende blodsutgytelsen i det landet), vil hver også påføre menneskeheten en enorm mengde ytterligere lidelse – og derfor må de av oss som studerer propaganda kritisk, som offentlig intellektuelle, snakke høyt og tydelig for å rette opp ting.
Dette betyr for det første å gjøre det ‘faktasjekkerne’ hevder å gjøre, men å gjøre det langt mer samvittighetsfullt og grundig enn når de ‘avkrefter’ ethvert fakta eller enhver teori som motsier, eller kompliserer, narrativet pumpet ut av regjeringer og media. Mens ‘faktasjekkerne’ gjør raskt og slurvete arbeid, og deretter går videre, jobber vi i dybden, i vitenskapelig forpliktelse til sannheten, noe som kan ta flere tiår å oppdage – som med JFKs drap, de andre viktige attentatene på den tiden og 9/11; og akkurat som vi fortsetter med forsiktig tilbakevisning av propagandaen som fortsatt skjuler disse historiske forbrytelsene og andre, så har vi gjennom de siste to årene gravd etter, og forsøkt å fortelle, den grundig begravde sannheten om covid-krisen, opprinnelsen, den faktiske dødeligheten til SARS-CoV-2 (hva den egentlig er), PCR-testene som brukes til å måle ’tilfeller, ‘covid-tiltakene’ klekket ut (angivelig) for å ‘bremse spredningen’, den fullstendige nytteløsheten av nedstengninger og deres katastrofale skader, den morderiske effekten av standard covid-‘behandling’, den reelle tilgjengeligheten av virksomme behandlingsmidler, den kyniske omdefineringen av nøkkelbegreper som ‘pandemi’, ’tilfeller’, ‘flokkimmunitet’, ‘vaksine’ og ‘fullvaksinert’, de sannsynlige motivene som driver hele denne krisen (og de som fortsatt kommer), det faktisk lave antallet drepte over hele verden av covid, og – fremfor alt – den stadig voksende globale prisen for det eksperimentelle ‘vaksinasjonsprogrammet’; og nå som covid, og dets ‘varianter’ og ‘vaksinering’ har blitt skjøvet ut av søkelyset av ‘Ukraina’ (selv om regjeringer og media fortsetter å advare oss hysterisk om ‘covid’ og dets ‘varianter’ og roper til oss å ‘bli vaksinert’), streber vi etter å finne, og fortelle de begravde sannhetene om den konflikten – hvordan og hvorfor den startet, hvordan den utkjempes på begge sider, og det faktum at dusinvis av ‘grusomheter’ tilskrevet Russland har vist seg å være like falske som de forbrytelsene som ble tilskrevet ‘hunerne’ i første verdenskrig, den irakiske hæren i Kuwait i 1990, og Bashar al-Assad, president i Syria, fra 2011 til hans imaginære barbari ble formørket av ‘koronaviruset’ og deretter Putins barbari i Ukraina.
Og likevel må målet vårt ikke bare være å opplyse offentligheten om de mange sannhetene som er mørklagt av propagandaen om covid, eller Ukraina, men å oppfordre publikum til et fastere grep om propaganda generelt; og derfor må vårt større mål være å forklare faktorene som til syvende og sist har bidratt til å gjøre Vestens ‘frie presse’ til propagandaen som nå holder millioner på millioner i grov uvitenhet. Det virkelige sannhetsministeriet ble ikke opprettet ex nihilo av en eller annen beinhard kjerne av totalitære oligarker, men tok gradvis form ut av et selskapsstyrt mediekartell med sammenkoblede styrer, sterkt avhengig av annonseinntektene til Amazon, farmasøytgigantene (spesielt Pfizer) og medias egne morselskaper (blant andre gigantiske aktører), og med sine eiendeler tett forvaltet av BlackRock, Vanguard og UBS; og etter hvert som det enorme kommersielle systemet har blitt mer enhetlig, har det også opprettholdt, eller til og med strammet inn, sine hemmelige forhold til militæret og ‘etterretningssamfunnet’ – i hovedsak den samme kasten av upåtagelige som konstruerte JFKs drap, og medias lange tildekning av det. Og mens det kommersielle mediesystemet dermed har blitt fullstendig korrumpert fra topp til bunn, har ‘offentlige’ medier og ‘alternativ’ presse – fra NPR, PBS, BBC og CBC (et al.) til nesten hvert eneste utsalgssted på ‘venstresiden’ – også blitt absorbert av mastodonten først og fremst gjennom deres finansiering via sikre CIA-mellomledd som Ford Foundation, Rockefeller Foundation , og Open Society Institute.
Slik er den ‘frie pressen’ som har blitt omgjort til en biofascistisk fryktmaskin, dens propagandatjenester sikret av Bill Gates’ ‘strategiske mediepartnerskap’ og den samtidige ‘faktasjekking’-operasjonen som han også i stor grad finansierer. Propagandaen som strømmer daglig, hver time, fra dette systemet har også vært avhengig av visdommen til slike globale PR-firmaer som Weber Shandwick, Edelman og Hill+Knowlton Strategies, den ivrige deltakelsen fra utallige kjendiser, og, innenfor den fjerde statsmakt, veien opp til ledelse og autoritet for ‘journalister’ forberedt på å være langt mindre opptatt av ærlig journalistikk enn av (på en eller annen måte) å tjene ‘sosial rettferdighet’. Og alt det falske og hatefulle ‘innholdet’ som pumpes ut av denne heleide ‘frie pressen’ blir, hvert minutt, forsterket enormt på ‘sosiale medier’, hvor millioner tjenestegjør (gratis!) som ivrige forsterkere av propagandaen, mens de som motsier den, eller bare stiller spørsmål ved den, blir sensurert og ærekrenket.
Dette bringer oss til den dobbeltbindingen som vi propagandaanalytikere har befunnet oss i de siste to årene; for selv om det aldri har vært et så stort behov for våre analyser, har det aldri vært så mye desinformasjon, eller så mye svært giftig desinformasjon å korrigere, og det har heller aldri vært et så stort og kraftig propagandasystem å forklare, og heller ikke har det vært vanskeligere, eller farligere, å motsi påstandene, eller vise nøyaktig hvordan det fungerer. I dag gjenkjenner vi i Julian Assange en herjet bror for oss alle, hans lange, brutale straff på Airstrip One (Orwell) etter å ha forutsett overgrepene som nå truer alle som våger å kaste en skygge på propagandanarrativet som brøles overalt av regjeringer og media, som skjedde da han, eller Wikileaks, med ‘Collateral Murder, ” -videoppptakene fra angrepshelikoptere i Irak, belyste den mørke siden av den heroiske “krigen mot terror” -propagandaen. Hans lange prøvelse for den utilgivelige synden forespådde de (for det meste mindre) straffer som nå må gjennomgås av leger, vitenskapsmenn, journalister og akademikere som på forskjellige måter har forlatt manuset, spesielt de siste to årene (selv om slike kjettere også ble straffet lenge før utrullingen av ‘viruset’).
Alle slike dissidenter gjør det vi gjør, på en eller annen måte; og så – siden hver vinnende propagandakampanje er avhengig av sensur – har alle dissidenter blitt svartet ut på ‘sosiale medier’, tatt av luften av ‘vår frie presse’ og/eller på forskjellige måter kansellert av ‘woke’-aktivister. Siden de ikke kan argumentere med dissidentene, hvis påstander enten er udiskutable eller stort sett sanne, har propagandasjefene dynket oss alle i galle, uten (selvfølgelig) å tillate oss å svare på det. Det er heller ikke alt, for de som motvirker propagandaen har blitt sparket, delisensert, fengslet, ufrivillig sendt til psykiatriske avdelinger og, tydeligvis, til og med drept, for å beskytte narrativet. De fleste av de som er blitt straffet på denne måten, har vært covid-dissidenter; selv om de som nå uttaler seg mot ‘Ukraina’-propagandaen også er i faresonen, spesielt de som bor i Ukraina, hvor de nazistiske styrkene har grepet, torturert og myrdet dissidente journalister, og hvor den amerikansk-chilenske kommentatoren Gonzalo Lira forsvant 15. april, men dukket opp seks dager senere etter å ha blitt arrestert av SBU.
Hva skal vi da gjøre som analytikere av propaganda? For nå, under denne evige stormen av Store Løgner, er alt vi kan gjøre å fortsette med det vi gjør, samtidig som vi opprettholder tykk hud og tar nødvendige forholdsregler, siden det er stadig viktigere at vi forteller sannhetene vi vet for de som fortsatt er i stand til å høre dem, og deretter lete etter de på egen hånd. (Dette gjelder spesielt yngre mennesker som stort sett er mer mottagelige enn de eldre) På lengre sikt må vi imidlertid gjenunnfange og gjenoppbygge alle våre demokratiske institusjoner, hvis absolutte kollaps har brakt hele denne verden til randen. Spesielt må vi gjenoppbygge journalistikken, slik at den faktisk rapporterer nyhetene, akkurat som vi trenger et helt nytt medisinsk etablissement – et som vil gjenfinne sin hippokratiske ed til å gjøre folk friske i stedet for svært lønnsomt syke (eller døde). Og, selvfølgelig trenger vi et nytt akademi, for å utdanne studenter og ikke indoktrinere dem, lære dem ikke hva de skal tenke, men hvordan de skal tenke, samtidig som vi introduserer dem til alle kunstene og vitenskapene som gjør oss bedre som mennesker; og, som vi så smertefullt har lært de siste to årene, hva disse nye skolene endelig må gjøre – og ikke bare våre høyskoler og universiteter, men også alle våre lavere skoler – er å lære elevene våre om propaganda: hvordan man gjenkjenner den når den er overalt de ser, og til og med (eller spesielt) når de er enige i det.
Først når Vi Folket endelig vet hva propaganda er, og hvordan det fungerer, vil vi endelig være frie til å leve våre liv og styre oss selv.
Mark Crispin Miller er professor i medier, kultur og kommunikasjon ved New York University, hvor han har undervist i medier (inkludert kino) og propaganda siden 1997. (Han har ikke fått lov til å undervise i propagandakurset sitt siden 2020, da han ble angrepet for å ha oppfordret studentene på det kurset til å lese gjennom all vitenskapelig litteratur om maskering.) Han er forfatter av mange bøker – inkludert Boxed In: The Culture of TV, The Bush Dysleksicon: Observations on a National Disorder, og Fooled Igjen: The Real Case for Electoral Reform – og mange essays og artikler. Han var også redaktør for Forbidden Bookshelf, en serie viktige verk som hadde gått ut av trykk, og nå er tilgjengelig igjen som e-bøker. Siden COVID-krisa startet, har han gitt dusinvis av intervjuer, på podcaster over hele verden. Som mottaker av tilskudd fra Guggenheim Foundation, Rockefeller Foundation og Ingram Merrill Foundation, driver Miller en daglig publisering og en Substack-spalte, begge kalt News from Underground.
Denne artikkelen ble først publisert på Propaganda in Focus.
Oversatt for steigan.no av Runar B.
Russisk havari
Av Steppeulven - 4. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/russisk-havari/
– vinteren 1994
Av Steppeulven.
Jeg hadde levert 33 paller frossen laks i en forstad til Moskva, og var på vei til Finland da det skjedde. Årsakene var flere og alle lot seg forklare i ettertid. Firmaet jeg kjørte for hadde egen sjåførleilighet nær sentrum av Moskva, og jeg kom ikke avsted derfra før seint på kvelden.
Lossinga skjedde en onsdag på ei betong-rampe som var alt for lav. Det tok tid. Flere steder i Russland lossa man for hånd, men dette firmaet hadde truck. Men liksom Jeltsin, som satt i Kreml og drakk, var truckføreren full. Dritings. Han forserte den løse metallplata fra rampa inn på tralla med maks turtall og et hopp, og landa i hytt og pine. Et par ganger på det ene forhjulet så han nesten velta. Damene, de fleste i lossegjengen var damer, okka seg med foldede hender og bekymrede grimaser. Jeg holdt meg i bakgrunnen, fulgte nøye med og håpte på det beste. Når bilen tilslutt var tom mente forkvinnen det mangla 23 kasser. Heldigvis hadde jeg talt hver pall, og notert antall kasser, og viste henne at palle 17 hadde 23 kasser. Hvor er den? Damene leita og fant etter hvert palla inne en heis. Det gjorde straks rapporten vi måtte fylle ut til tollvesenet om manglende plombering noe lettere. Noen hadde nemlig røska av tollblomba og åpna bakdøra på tralla natta før mens den sto parkert i gata utenfor leiligheten, men ingenting var stjålet. Sannsynligvis mafialøpegutter som skulle signalisere at jeg burde stå på deres beskytta parkeringsplass. Den samme gamle taktikken mafiaen brukte i USA. Betal for beskyttelse mot banditter, øhh – oss. Den manglende plomba var imidlertid ikke populær i tolla.
Тушинская улица, д. 2 11, корп. 3, Москва, Россия, 123362
Når adressene så slik ut var vi glad for hjelp. Olga og mora hennes bodde i etasjen over firmaleiligheten og jobba som guider for oss. Etter lossing kjørte Olga og jeg først tilbake til tolla for å ordne opp, og deretter til boligblokka.
Etter en dusj og en kaffiprat i firmaleiligheten med et par andre sjåfører som hadde flere leveringer, la jeg i vei mot Finland. Det var blitt relativt seint onsdag kveld, og fikk man ikke lasta i Finland fredag risikerer man å stå til langt ute i neste uke. Med akkordlønn sto vi ikke bare uten fem øre i inntekt hvis ikke bilen kjørte inn penger, deler av lønna blei hver dag omgjort til diett etter statens satser. Til grensa var det 90 mil med tofeltsvei på russisk vinterføre. Og en storby, St. Petersburg man måtte kjøre gjennom, langs Nevas nordøstlige bredd.
Jeg kom bare til den beskytta truckstoppen litt forbi Tver første kvelden, men en torsdag med 80 mil på Russiske vinterveier burde gå greit. Veien til St. Petersburg var stort sett flat og ganske brei.
Billig diesel
Neste dag var det tung trafikk og dårlig flyt. Jeg nådde St Petersburg i kveldinga, og brukt lang tid på å fylle diesel. Bilen hadde en firehundreliterstank, pluss en tohundreliterstank på tralla til aggregatet. I tillegg hang en større stank under tralla, skjult inne i pallekassa. Russisk diesel var billig i 1994, under 25% av norsk pumpepris, og blei billigere for hver tur på grunn av en galloperende inflasjon. Kreativiteten til utenlandske bileiere var stor. En tysker jeg traff hadde jumbotralle med dobbelt golv mellom scenen og kingpinnen med plass til tusen liter diesel. Fikk man med seg tusen liter ekstra inn i Finland uten å bli tatt kunne firmaets fortjenesten på turen fort vekk dobles. Problemet mitt var et Russland i knestående hvor stasjonene var i ferd med å gå tomme. Jeg fikk 200 liter her og 300 der. Kasta bort tid. Kom fram til Olgino, den fantastiske truckstoppen med hotell og beskytta parkplass vest for St Petersburg i syv, åttetida. Fikk meg en god middag og en hyggelig prat og kaffi med nederlendere og tyskere som gjorde seg klar for kvelden.
Fra faxmaskinen i Moskva hadde jeg lasteadresse i Imatra, og bestemte meg for å kjøre helt fram. Drøye 20 mil, ei grei kveldsøkt. Selv om det var vinter, og selv om turen gikk gjennom det vi hjemmefra fikk beskjed om var det farligste område på strekninga, de store skogene mellom St Petersburg og Vyborg. Her var instruksen klar: Ikke en gang stopp for å pisse på grunn av faren for overfall.
Pusher-boggi
Jeg hadde relativt ny bil, en 420 hesters MAN. Etter å ha kjørt to aksla trekkvogn i ti år var denne tre-aksla, med det nye pusher-systemet, en ekstra aksel mellom trekk- og forakselen. På min bil kunne ikke pusherakselen løftes, slik en tradisjonell bakmontert boggiaksel kan. Man kunne bare slippe trykket på luftbelgene, og overføre tyngde til driven, slik at man lettere kom opp bakkene på glatta. Kjørte man uten trykk når man var tom, som jeg var nå, låste dekkene seg umiddelbart hvis man bremsa, fikk stygge slitemerker, blei fort utslitt og kunne deretter kasseres. Derfor var instruksen å kjøre med trykk på pusheraksling selv under tomkjøring.
I grøfta med et smell
Grunn for denne tekniske utgreiinga kommer i det som skjedde etter en liten time. Trafikken var lav, det falt litt forsiktig yr, jeg tok igjen en finsk SUV som kjørte veldig seint. Veien her var brei og asfaltert, men dårlig satt, den «duver». Litt som å være på sjøen i lange dønninger. Jeg lå bak finnen ei stund, men la meg etterhvert ut og kjørte forbi. Veien er også litt svingete, med lange slake buer, og jeg lå i rundt 70 km/t da det skjedde. Høyre kant av høyre øye registrerte gjennom speilen at rompa på tralla fikk et utslag til høyre. En liten og nesten umerkelig dump, ei «bølge» må ha løfta driven så hjula begynte å spinne. Jeg trykte automatisk inn clutchen. Om det var fornuftig veit jeg ikke. Noen verdensmestre forteller av de tar inn sleng med hengerbremsa. Den var uansett montert på golvet på venstresida av sete og ganske utilgjengelig. I neste øyeblikk slo tralla kontra, og bevegelsen fortsatte mot venstre, fortsatte og fortsatte og stansa ikke. Jeg hørte en gjennomtrengende flirrrpppende lyd produsert av friksjonen mellom russisk asfalt og seks svære supersingeldekk som både roterte forover og bevega seg sidelengs samtidig.
Jeg tror ingen som har mista kontroll over et vogntog på denne måten noen gang seinere i sitt liv glemmer den tynne, hylende, fresende lyden av roterende dekk som skrenser mot asfalten i det tralla er i ferd med å komme opp på sida av trekkvogna, og totalt tar over kontrollen på fart og retning. Du forstår umiddelbart hvor liten du er, hvilke enorme krefter du vanligvis sitter og kontrollerer med ratt, bremse og gasspedal. Plutselig tar de over. Du kan tråkke på hvilke pedaler du vil, dra i hendler og spaker, vri på rattet i alle retninger – det hjelper deg ingenting. Du har nada å stille opp med. Kontrollen er borte. På noen hundredels sekund er du redusert til en viljeløs ting som er med på ferden. Og den går der de fysiske kreftene bestemmer. Tyngdekraft, sentrifugal- og sentripetalkraft, luftmotstand og friksjon. Hvis det er en fjellvegg rett foran er sjansen stor for at du dør. Et stup øker sjansene. Hvordan reagerer du? Det veit du ikke før det skjer. Heller ikke hvordan reaksjonen etterpå blir. Eller når den kommer.
Av en eller annen grunn dukka stemmen til Martin Schankes opp fra et eller annet lager i hjernen: når du kjører utfor skal du ratte til du står stille i grøfta. Om det er sant – eller lurt, veit jeg heller ikke, men det var hva jeg prøvde. Når tralla sto i rett vinkel ut til venstre fra trekkvogna forsto jeg imidlertid at nå er jeg på vei mot grøfta. Da tråkka jeg bremsa i bunn for i alle fall å redusere farten optimalt. Å gå ut i 30 km/t måtte sikkert være bedre enn å gå ut i 70. Først mange år seinere tenkte jeg at et festa sikkerhetsbelte også hadde vært fornuftig. Men de var det ingen av oss som brukte på den tida.
Jeg hørte et smell, kjente et hopp, og så sto jeg stille i høyre grøft. Med alle 14 hjul i skauen. Høydeforskjellen opp til veibanen var mindre enn to meter. Tralla sto parallelt med veien, men mot kjøreretning. Fronten av bilen sto 90 grader inn mot veien. Maskina sveiv. Jeg slo av tenninga i for å unngå brann. Det blei veldig stille.
Den første tanken var at det var underlig jeg ikke var mer redd eller hadde panikk. Så gikk jeg ut av bilen for å se på skadene. De var minimale, en liten bulk på trekkvognas høyre bakre hjørne, og et lite høl i skapet på tralla der høyre hjørne på trekkeren hadde truffet da bil og tralle hadde klappa sammen som en lommekniv. Dieseltankene var heile, og jeg kunne ikke se lekkasje under bilen.
Den finske SUVen stoppa.
– «Du hadde flaks! Mye flaks. Det er glatt». Jeg gikk opp på veien, som jo var brei nok til at jeg hadde klart å snu 15 – 16 meter bil i fart uten å gå ut på motsatt side, skjøyv fra med den ene foten, og sklei tvers over begge veibanene til motsatt grøftekant. Bilen hadde ikke utvendig temperaturmåler, og jeg hadde ikke forstått at det lille yret som falt var underkjølt regn. Vi befant oss på en skjøytebane. Som ikke blei strødd eller salta slik jeg var altfor godt vant med fra veiene i vest. Finnen fortalte at han jobba som toller – i Estland, Latvia eller en av statene nedi der – og skulle hjem til Finland på friperiode. Jeg kunne få sitte på, men her inn i skauen ville heller ikke han stå. Beskjeden hjemmefra var grei. Her skulle vi ikke stoppe for å pisse. Jeg testa bilen, den starta greit, og kunne bevege seg, men opp en halvannenmeter høy skråning kunne jeg jo ikke komme. Men jeg kunne jo ikke bare la bilen stå!
Jeg avslo, og finnen dro. Så fulgte en periode med masse grubling. Telefonene funka ikke i Russland. Vi hadde en type satelittkommunikasjon, men nå på kveldstid var det ikke folk på kontoret hjemme. Jeg kunne ikke komme i kontakt med noen.
Etter kanskje en halvtime kom det nok en personbil i retning Finland, med to unge gutter. Jeg stansa dem. De tilbød meg lift. Jeg pakka ferdig baggen, tok med alt av verdisaker, tenkte, vurderte, men magefølelsen sa nei, nok en gang. Gutta dro.
Etter noe som kan ha vært en times tid stoppa en russisk politimann. Vi kommuniserte med fingre, armer, brumming og gestikulering. Jeg forklarte at bilen var kjørbar og tilnærma uskadd. Han mente det var mulig å dra den opp av grøfta med hjelp av en annen lastebil. Dermed stilte han seg midt i veien, og prøvde å stoppe en finsk bil og henger på vei mot St Petersburg. Hengeren slo først ut, men etter litt kaving fikk sjåføren stansa et stykke nede i veien. Politimannen rekvirerte slepetrosse, som finnen fant fram. Vi festa den foran på MANen og bak på hans henger, men forvogna bare spant.
Finnen fikk beskjed om å vente. Så dukke et russisk militærkjøretøy opp fra samme side som jeg kom. Det ligna en tanks, uten larveføtter, med mange hjul. Vi kopla trossa til den, og starta slepet. Politimannen ville dra meg rett opp, og jeg hadde problemer med å forklare at vi måtte trekke mer skrått, ellers ville bilen bli ødelagt. Tanksen skifta stilling, jeg starte opp, og langsomt trakk han meg opp på veien igjen uten å kantre, i retning St Petersburg. Jeg var overlykkelig. Spurt politimannen hvor mye det kosta, blei avvist. Prøvde å gi han penger, dollar, blei avvist. Prøvde å gi han en godtepose jeg hadde i bilen. – Til barna. Han avviste meg bryskt på ny.
Så ville jeg snu bilen, men det kom ikke på tale. Her hadde vi blokkert veien med en norsk bil i grøfta, et finsk vegntog og en russisk tanks på en skjøytebane av en vei, men U-sving skulle vi ikke ha noe av. Dermed måtte jeg møysommelig følge han flere kilometer tilbake mot St Petersburg før det fantes ei avkjøring hvor det var mulig å snu tilbake på rett vei. Jeg med smil fra øre til øre. Han like mutt med olje og søle fra fingertuppene til begge albuene.
-o0o-
Videre mot Finland gikk det svært pent og forsiktig. Jeg kjørte inn over grensa ved Nuijamaa, og tråkla meg forsiktig og uendlig seint fram til den finske hovedveien fra Helsinki til Imatra. Det første som møtte meg var en hvit og blå Viinikka bil og henger som lå velta i grøfta med en telefonstolpe bredt over seg som ei dyne.
Når de gutta går ut forstår du hvor glatt det er!
Etterord
En slik utgave av pusherbil burde sannsynligvis aldri vært tillatt innregistrert. Når man kjørte med fullt trykk og tom bil var drivakseltrykket på to – tre tonn, mot 11,5 tonn med fullt lass. Det skulle lite til for at drivakselen begynte å spinne, som fort førte til at bilen gikk sidelengs. Lav friksjon, en liten hump i veien eller litt for tungt gasspådrag kunne være nok.
Dette var ei ulykke hvor både veiens beskaffenhet, med underkjølt regn og duvende veibane, bilens konstruksjon med en boggiaksel som ikke kunne løftes, og min manglende forståelse og feilberegning av forholda spilte inn. Deretter tok tilfeldighetene over, og veiens tilgivende sideterreng akkurat der jeg gikk ut gjorde at det ikke gikk verre enn det gjorde.
Kilder og kommentrarer
Pusherboggi: https://bilfag.portfolio.no/read/9c9f8636-848c-4e64-a45e-74d5f35453e2?no_framework=1