Nyhetsbrev steigan.no 04.05.2025
Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!
Norge: salget av hjertemedikamenter til unge opp over 20 prosent
Pandemivittigheter og vaksinereligion
Kina: Verdens første thorium atomreaktor i drift
Gaza, USA og Kina: krigens framtid og sivilisasjonens slutt
Se for deg en dystopisk verden der drapsroboter regjerer
Republikanere vil øke militærbudsjettet for 2025 til over 1 billion dollar
Antikrigs-Initiativets 1. mai appell
Norge: salget av hjertemedikamenter til unge opp over 20 prosent
Av Julia Schreiner Benito - 4. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/norge-salget-av-hjertemedikamenter-til-unge-opp-over-20-prosent/
Ifølge Folkehelseinstituttet økte salget av hjertemedikamenter til unge med over 20 prosent fra 2020 til 2024 i Norge.
Økningen begynte i 2021 og sammenfaller med utrulling av koronavaksinen til yngre. Tendensen ser ikke ut til å avta. Statistikk fra FHI om salg av hjertemedikamenter (klasse C, hjerte og kretsløp) for alderen 15–44 år viser over 20 prosent økning fra 2020 til 2024.
Det var ingen økning i 2020, i tråd med en israelsk studie som ikke fant noen sammenheng mellom hjertemuskelbetennelse (myokarditt) og koronainfeksjon før utrulling av vaksinen.
Allerede i april 2021 mistenkte EUs legemiddelverk (EMA) at koronavaksinen kunne gi hjerteproblemer, men like fullt besluttet kontrollorganet å godkjenne den for barn ned til 12 år til tross for at vaksinen ikke var testet mot smittespredning.
En studien fra april 2025 søkte svar på kliniske spørsmål om uheldige virkninger av syntetisk mRNA, som koder for piggproteinet til koronaviruset (SARS-CoV-2). Blant spørsmålene som ble reist, var hvorfor mRNA kan vedvare i kroppen over måneder og år.
Analyser fra 39 land med vel en milliard innbyggere viser at antall doser koronavaksiner per innbygger forklarer nær 57 prosent av variasjonen i overdødelighet med et beregnet samsvar på 0,75 (1 er perfekt korrelasjon). Et konservativt anslag er ti prosent høyere dødelighet i høyvaksinasjonsland enn i lavvaksinasjonsland.
Professor Eivind Hovig (UiO) i video: – Eksperimentell genterapi!
Lite informasjon om vaksinenes skyggesider i media
Det er ganske stille i media om koronavaksiners skyggesider, men disse bør dekkes med samme kritiske penn som andre temaer, særlig fordi koronavaksinering ble omtalt som «en borgerplikt». Helsemagasinet har i en rekke artikler vist til alvorlige bivirkninger og press om å la seg vaksinere.
Produsentens egne kilder viser at de kliniske studiene for mRNA-vaksinene mot covid-19 var mangelfulle.
Pfizer Papers
Vaksineprodusenten Pfizer måtte til slutt gi etter og frigi studier og analyser som lå til grunn for beskrivelsen at vaksinen var «trygg og effektiv.» Boka The Pfizer Papers utkom i høst og toppet New York Times´ bestselgerliste, frigjort etter en rettskjennelse i Texas. Produsentens egne kilder viser at de kliniske studiene for mRNA-vaksinene mot covid-19 var mangelfulle. Dessuten at selskapet allerede i 2020 visste at vaksinen verken var trygg eller effektiv.
LES OGSÅ – Prematurt å konkludere at vaksinasjon reduserer dødelighet
Rapportene beskriver en rekke bivirkninger, inkludert skader på kvinners reproduksjonssystem. Dessuten viste rapporten at vaksineindusert hjertemuskelbetennelse ikke er sjelden, videre at Pfizer «jukset» ved blant annet å fjerne kontrollgrupper og slik omgikk vanlige sikkerhetsrutiner.
Databasen OpenVAERS viser uvanlig økning av spontanaborter, dødfødsler og menstruasjonsforstyrrelser etter at massevaksineringen startet i 2021.
Myndighetene bestemte at vaksiner skal unntas fra reguleringen av genterapi i bioteknologiloven.
Kontrollorganet FDA ignorerte mangler og juks
Pfizer Papers avslører også at Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA) visste om manglene ved Pfizers kliniske studie og om skadene vaksinene kunne gi. FDA etterlevde ikke sitt oppdrag: å sikre at befolkningen fikk trygge produkter.
Nylig kom en studie som fant at genetisk materiale fra koronavaksinene er blitt integrert med menneskelig DNA. Den 12. mars 2025 uttalte det slovakiske parlamentsmedlemmet og legen Peter Kotlar etter en granskning at «Moderna og Pfizer har gjort de vaksinerte til genmodifiserte organismer.»
Åtte amerikanske stater vil forby mRNA-produkter
I februar 2025 hadde åtte amerikanske stater gått inn for å forby framtidige mRNA-injeksjoner inntil juli 2035. Lovforslaget omfatter «ethvert genterapiprodukt for enhver indikasjon på smittsomme sykdommer, uavhengig av om dette betegnes som en vaksinasjon, vaksine eller et hvilket som helst annet begrep.»
Norske myndigheter omdefinerte begrepet «profylaktisk (forebyggende) genterapi» til «vaksiner» i et lovforslag (se PDF s. 57) to måneder før koronaepidemien startet. En samlet komité støttet samme år forslaget om at vaksiner i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet skal unntas fra reguleringen av genterapi i bioteknologiloven
Pseudouridin er et av mange eksperimentelle forhold i mRNA-vaksinene.
mRNA og RNA
Et sentralt fenomen er pseudouridin – grunnsteinen i mRNA-teknologien og som primært er tilsatt for å øke stabiliteten i RNA-et.
Man vet fortsatt ikke hvordan syntetisk pseudouridin blir brutt ned i kroppen vår. Dermed er det ukjent hvor lenge det injiserte RNA-et fortsetter sin produksjon av piggrotein.
LES OGSÅ Hva er hjertets hovedfunksjon?
Pseudouridin er et av mange eksperimentelle forhold i mRNA-vaksinene. Basen er en modifikasjon av den naturlig forekommende komponenten uridin i mRNA. Stoffet ble endret for å skape molekylær stabilitet slik at immunresponsen til spikeproteinet skulle vedvare.
Det har gjentatte ganger vært knyttet bekymring til komponentens levetid og påvirkning på organismen. Mye tyder på at stoffet ikke brytes ned og legger grunnlaget for en forlenget eller vedvarende produksjon av spikeprotein.
Risiko for kreft
Denne studien viser at pseudouridin i mRNA-vaksinene medvirker til å stimulere melanomkreftceller og spredning av disse i organismen:
«Evidence is provided that adding 100 % of N1-methyl-pseudouridine (m1Ψ) to the mRNA vaccine in a melanoma model stimulated cancer growth and metastasis, while non-modified mRNA vaccines induced opposite results, thus suggesting that COVID-19 mRNA vaccines could aid cancer development. Based on this compelling evidence, we suggest that future clinical trials for cancers or infectious diseases should not use mRNA vaccines with a 100 % m1Ψ modification, but rather ones with the lower percentage of m1Ψ modification to avoid immune suppression.2
Forskerne bekymrer seg over funnene og ber om at bruken av 100% N1-methyl-pseudouridine i vaksinerer revurderes.
En annen risiko er fenomenet revers transkriptase: RNA-et omdannes til DNA og integreres i cellens kjernemateriale.
Dette er vist i forbindelse med mRNA-teknologien, som kan gi ytterligere alvorlige konsekvenser dersom kjønnscellene rammes og den genetiske feilkoden overføres til neste generasjon.
Les også: Leger og advokater ber FHI om å frigi data.
Flere referanser
Miller´s Review of Critical Vaccine Studies
R. F. Kennedy jr. The Real Anthony Fauci
PhD Mateja Cernic Ideological Constructions of Vaccination
Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet.
Pandemivittigheter og vaksinereligion
Av Foreningen lov og helse - 4. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/pandemivittigheter-og-vaksinereligion/
Som nevnt tidligere er en av mine favorittsysler å omtale saker hvor pandemien har vist seg fra sin sprøeste side og hvor det som folk flest innbiller seg er fag eller vitenskapelig fundert egentlig er religion og dogmer krydret med absurditeter.
Av Terje Hansen.
Foreningen lov og helse, 2. mai 2025
Det er mulig slike sarkastiske gjennomganger er mer egnet som balsam for egen sjel enn annen matnyttighet, men jeg klamrer meg fortsatt til halmstrået om at å eksponere galskapen med ironi (og noe spydighet) har en slags nytte.
I november 2021 ble et legekontor regelrett tvunget til å forbedre rutinene sine i og med at de var utsatt for et angrep med sann informasjon:
Samfunnsborgeren og Myndighetsfiguren
Samfunnsborgeren:
Før jeg går videre skal jeg introdusere to typer personer/fenomener. Den første er Den Klassiske Norske Samfunnsborger, heretter bare kalt Samfunnsborgeren. I den lignende gjennomgangen Når noe virkelig skremmende skjer traff vi på to slike Samfunnsborgere i Bjørg Marit Sæteren og Ragnhild Wennberg. Samfunnsborgeren har helt spesifikke roller i tett samspill med konsernmedias helt absurde reportasjer i slike saker; for det første skal de avbildes med et strengt og alvorstynget ansiktsuttrykk, aller helst ispedd et element av avsky/forakt. Deretter skal de uttrykke følelser rundt legemidler, for eks sjokk, vanntrohet eller regelrett sinne over at de har blitt utsatt for sann, nyansert eller viktig informasjon om legemidler. Deretter skal de gjerne avslutte med å slenge ut religiøse slagord, for eks ting som “jeg tror på vaksiner”, “jeg tror på myndighetene” eller som med Ragnhild; “Vær kritisk, les felleskatalogen”.
Myndighetsfiguren:
Den andre typen person er Myndighetsfiguren. I slike reportasjer skal Myndighetsfiguren gi et faglig alibi til det religiøse dogmet til samfunnsborgeren, hvor Myndighetsfiguren dermed blir nødt å lire av seg minst like elleville og antivitenskapelige utsagn. Uten at jeg helt vet om det er en nøye uttenkt intensjon, kan man mistenkte at strategien her er at hvis Myndighetsfiguren lirer av seg like sprø og helst helt religiøse eller uvitenskapelige utsagn, vil det de sprø, religiøse og helt uvitenskapelige utsagnene til Samfunnsborgeren fremstå som mer faglig;i og med at en “fagperson”, eller “ansvarlig myndighetsfigur” uttrykker omtrent det samme.
Ved at den “faglige” personen synker ned i den dypeste “faglighetssump” blir altså begge to på en måte opphøyet til noe seriøst (og “faglig”). Litt som i Orwells “Krig er fred!”.
Tilbake til angrepet på legekontoret
Også i saken om angrepet på legekontoret i Gaupne i Sogn hadde vi Den Klassiske Norske Samfunnsborgeren:
Denne gangen er det Ole Solnørdal Eide, som får utvise følelsene skuffelse og overraskelse (en mild versjon av vanntrohet), og han får lov å utbryte:
Det er desinformasjon og det er tull, seier Ole Solnørdal Eide.
Hva som er desinformasjon og tull kommer vi tilbake til. Denne reportasjens Myndighetsfigur er kommuneoverlege i Luster, Knut Cotta Schønberg. I et eget avsnitt med tittelen “Tillitsbrot” får han utbrodere:
Helsesjef og kommuneoverlege i Luster, Knut Cotta Schønberg, er lite begeistra over brosjyrane som vart oppdaga på venterommet.
– Det er eit tillitsbrot å drive med propaganda og falsk informasjon ut til befolkninga gjennom eit offentleg organ som eit legekontor er.
Eksempel på det som Samfunnsborgeren og Myndighetsfiguren omtaler som desinformasjon og propaganda står også omtalt i reportasjen til Nrk:
– Ikkje ta ein vaksine fordi alle andre gjer det, er blant oppmodingane i brosjyren. Vidare står det at vaksinen er «eksperimentell og hasteutvikla».
Og det er også foto av flere hårreisende påstander i brosjyren:
Oppsummert var blant annet det som Myndighetsfiguren og Samfunnsborgeren sammen gjorde vedtak på var desinformasjon, falsk informasjon og propaganda:
“En satt vaksine kan aldri trekkes tilbake”,
At vaksinene mot Covid-19 var eksperimentell og hasteutvikla,
Det er ingen grunn å ta en vaksine fordi alle andre gjør det,
Hvorfor vaksinere unge når det ikke er nødvendig.
Å bli møtt med slike avskyeligheter på et legekontor kan ikke har vært særlig behagelig for de rammede (og deres pårørende). Men hvor farlig er dette? Man skulle kanskje tro det var lite fare, for det skal vel i utgangspunktet godt gjøres å tvile på den “etablerte” kunnskapen og konsernmedias, myndighetenes og konsensussamfunnets visdom:
Når akademia driver med seriøs og god forskning er det pressens rolle å spre tøv… eh visdommen:
De ansvarlige helsemyndighetene og konsernmedia i faglig pardans:
Tilbake til horror-scenene på Luster legekontor og myndighetspersonen; dennes jobb i slike reportasjer er som nevnt lenger opp å synke helt ned i den totale antivitenskapelighet:
– Eg argumenterer ikkje mot desse. Eg avviser det heilt, seier Schønberg om innhaldet i brosjyrane.
Konseptet/metoden “Jeg argumenterer ikke, jeg avviser helt” vil forhåpentligvis bli implementert i lærerplanene på universitetene for vitenskapelig metode, slik at det “faglige” og “vitenskapelige” blir ivaretatt for de fremtidige generasjoner.
For å være alvorlig et øyeblikk; hvis du leste min gjennomgang av Holtsmarks tilnærming til diverse problemstillinger så gjenkjenner du kanskje ovennevnte sitat fra Cotta Schønberg som et rent woke-vedtak. Man vedtar at noe er uriktig, selv om det er sant.
Norges totalitære mekanismer, som er verdensledende, fungerer perfekt, noe Ole Solnørdal Eide knapt kan få rost nok:
Det som for en stakket stund så ut som en grell historie hvor involverte personer, pasienter og andre var i risikosonen for å få riktig og ganske balansert informasjon om vaksinen, endte heldigvis godt til slutt da normalsituasjon ble gjenopprettet, altså at heller ingen på dette legekontoret fikk muligheten til informert samtykke. Eller sagt med Myndighetsfigurens ord; enden er alltid god når legekontorer reetablerer troverdighet.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
Kina: Verdens første thorium atomreaktor i drift
Av red. PSt - 4. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/kina-verdens-forste-thorium-atomreaktor-i-drift/
Mens verden er trollbundet av dramaet om tollkrigen lansert av Donald Trump og folk undres over hva den vil føre til, skjedde det nettopp en virkelig skjelsettende hendelse i Kina.
Av Hua Bin.
Tidlig i april nådde kinesiske forskere en milepæl innen ren energiteknologi ved å tilsette nytt brensel til en operativ thoriumsmeltesaltreaktor, den første av sitt slag i verden. Gjennombruddet signaliserer ankomsten til en kommersielt levedyktig thoriumkjernereaktor i Kinas fremtidige energimiks.
Thorium er et mye tryggere og mer rikelig alternativ til uran for kjernekraft, ettersom det er allment tilgjengelig, billigere å utvinne, har høyere energitetthet og produserer langt mindre langvarig atomavfall.
Det er mye tryggere enn uran, ettersom det ikke er fissilt (spaltbart) i seg selv og derfor ikke kan brukes til våpen. Eksperter fra kjernefysikkindustrien ser på thorium som den hellige gral for fremtidig energirevolusjon, ved siden av kjernefusjon, som jeg kort vil berøre på slutten.
Thorium finnes i rikelig mengde i jordskorpen over hele verden. Én enkelt gruve i Kinas indre Mongolia, Bayan Obo-gruven, har nok thoriumforekomster til teoretisk sett å dekke Kinas energibehov de neste 20.000 årene, samtidig som den produserer minimalt med radioaktivt avfall.
Den mest lovende teknologiske retningen er å bruke thorium i smeltet saltreaktorer. Mens flere nasjoner utvikler teknologien, er Kina den første til å bygge en eksperimentell thoriumsmeltet saltreaktor.
Det siste gjennombruddet for å tilsette nytt brensel til en operativ reaktor indikerer at slik teknologi er klar for vedvarende kommersiell utplassering.
Det markerer den første langsiktige, stabile driften av teknologien, og setter Kina i forkant av et globalt kappløp om å utnytte thorium til kjernekraft.
Den eksperimentelle reaktoren, som ligger i Gobiørkenen i vest-Kina, bruker smeltet salt som drivstoffbærer og kjølevæske, og thorium som drivstoffkilde. Reaktoren er designet for å generere 2 megawatt termisk kraft på en bærekraftig måte.
Utviklingen ble annonsert av prosjektets sjefsforsker, Xu Hongjie, ved Det kinesiske vitenskapsakademiet 8. april. Xu sa at Kina «nå leder an i den globale grensen for thorium-kjerneteknologi».
Kinas prosjekt med thoriumsmeltesaltreaktor startet med teoretisk forskning på 1970-tallet, og i 2009 ga CAS-ledelsen Xu i oppgave å gjøre neste generasjons kjernekraftteknologi til virkelighet.
Prosjektteamet utvidet seg franoen dusin deltaker til mer enn 400 forskere i løpet av to år.
«Vi lærte ved å gjøre, og gjorde ved å lære», sa Xu. Utfordringene var enorme – å designe nye materialer, feilsøke for ekstreme temperaturer og håndtere ingeniørkomponenter som aldri hadde blitt bygget før.
Etter at byggingen av den eksperimentelle reaktoren startet i 2018, ga de fleste forskerne som var involvert i prosjektet opp ferien sin – de jobbet dag og natt, og noen ble værende på stedet i mer enn 300 dager i året. Gobiørkenen ligger tusenvis av kilometer unna de store kystbyene.
I oktober 2023 var den bygget og oppnådde kritisk tilstand – en vedvarende kjernefysisk kjedereaksjon. Og i juni 2024 hadde den nådd full effekt.
Tidligere i år ble prosessen med omlasting av thoriumbrensel fullført mens reaktoren var i drift – noe som gjør den til den eneste thoriumreaktoren i drift i verden.
«Vi valgte den vanskeligste veien, men den riktige», ble Xu sitert på å si, med henvisning til drivkraften for en praktisk anvendelse snarere enn en rent akademisk forfølgelse.
En mye større thoriumsmeltesaltreaktor er allerede under bygging i Kina og skal etter planen oppnå kritisk kapasitet innen 2030. Denne forskningsreaktoren er designet for å produsere 10 megawatt strøm, nok til å forsyne 10 000 hjem med strøm i et år.
Kinas statseide skipsbyggingsindustri har også avduket et design for et thoriumdrevet containerskip som potensielt kan oppnå utslippsfri sjøtransport.
I mellomtiden forblir USAs forsøk på å utvikle en smeltet saltreaktor på papiret, til tross for støtte fra begge partier i Kongressen og initiativer fra Energidepartementet.
Xu sa: «I atomvåpenspillet finnes det ingen raske gevinster. Man må ha strategisk utholdenhet og fokusere på å gjøre bare én ting i 20, 30 år».
I tillegg til thoriumreaktorer er Kina i forkant av utviklingen av kjernefusjonsteknologi (i motsetning til dagens fisjonsteknologi) som kan føre til karbonfri, nesten ubegrenset og ren energi. Fusjon er måten solen driver seg selv på og genererer fire ganger så mye energi som fisjon.
I hjertet av denne fusjonsrevolusjonen ligger tokamaken, en smultringformet enhet designet for å inneholde overopphetet plasma ved hjelp av kraftige magnetfelt. Ved å etterligne solens forhold – der hydrogenatomer smelter sammen til helium – muliggjør tokamakker frigjøring av enorme mengder energi.
Kina er i forkant av utviklingen av global kjernefusjon. Nylig har Kina oppnådd flere viktige milepæler innen fusjonsforskning, inkludert:
– Experimental Advanced Superconducting Tokamak (EAST), kalt «kunstig sol» i Kina, satte ny rekord i januar 2025. Prosjektet er basert i Hefei og drives av China Academy of Sciences (CAS), verdens ledende vitenskapelige forskningsinstitutt.
EAST opprettholdt et høyt innesluttet plasma i 1066 sekunder, og slo dermed den tidligere verdensrekorden på 403 sekunder – et avgjørende skritt mot vedvarende fusjonsreaksjoner som er nødvendige for praktisk energiproduksjon.
– HL-2M Tokamak, som ligger i Chengdu, er Kinas største og mest avanserte tokamak. Den har oppnådd den første plasmautladningen og høye plasmaparametre, og er i stand til å produsere plasmatemperaturer på over 200 millioner grader Celsius og plasmastrømmer på over 2,5 millioner ampere, noe som er avgjørende for effektive fusjonsreaksjoner.
– HH70 Tokamak, utviklet av det Shanghai-baserte private selskapet Energy Singularity, skiller seg ut ved å integrere høytemperatur superledende magneter laget av REBCO (sjeldne jordartsmetaller barium-kobberoksid). Denne banebrytende teknologien reduserer størrelsen og kostnadene for konvensjonelle tokamak er dramatisk, og baner vei for mer tilgjengelig og kommersiell fusjonsenergi.
Energy Singularity planlegger å bygge en neste generasjons tokamak innen 2027 og en fullskala teknologisk demonstrator for fusjonskjernereaksjon innen 2030.
Selv om kommersiell levedyktighet fortsatt er den siste grensen, viser gjennombrudd som EAST og HH70 de betydelige fremskrittene mot å gjøre kjernefusjon til en praktisk energiløsning.
Bortsett fra alt snakket om tollsatser og handelskriger, er teknologi til syvende og sist veien til menneskelig utvikling og velstand. La oss holde blikket festet.
Denne artikkelen ble publisert på Hua Bins Substack.
Se også:
China’s Thorium Nuclear Reactor: A Game-Changing Energy Breakthrough!
Gaza, USA og Kina: krigens framtid og sivilisasjonens slutt
Av skribent - 4. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/gaza-usa-og-kina-krigens-framtid-og-sivilisasjonens-slutt/
Gaza setter en skremmende presedens: den radikale nytolkningen av krigens lover vil uunngåelig få alvorlige konsekvenser for viljen til ødeleggelse i framtidige konflikter – inkludert en krig mellom USA og Kina.
Jeg har ved flere anledninger skrevet at omfanget av Gaza-tragedien strekker seg langt utover de smale grensene til den plagede landstripen på Middelhavskysten:
Det som skjer i Gaza vil ikke forbli begrenset til Gaza, kan man si, fordi det er et symptom på et bredere ubehag som eroderer den vestlige sivilisasjonen.
Jeg bemerket videre at:
Den internasjonale orden FN har representert siden 1945, og rollen som garantist for folkeretten som USA lenge har gjort krav på, ligger også begravd under ruinene i Gaza.
Nå bidrar en undersøkelse fra det amerikanske magasinet The New Yorker med tittelen «What’s Legally Allowed in War» – i stor grad oversett av media – til å avklare den farlige presedensen som skapes av den pågående massakren i Gaza.
Rapporten, skrevet av Colin Jones, beskriver hvordan juridiske eksperter i det amerikanske militæret engasjerer seg i den israelske militæroperasjonen i Gaza, og ser på den som en slags «generalprøve» for en mulig fremtidig konflikt med en makt som Kina.
Artikkelen åpner med en beskrivelse av to besøk til The Strip av Geoffrey Corn, jusprofessor ved Texas Tech University og tidligere senior juridisk rådgiver for de amerikanske væpnede styrkene om krigens lover, også kjent som internasjonal humanitærrett (IHL) eller lov om væpnet konflikt (LOAC).
For å formidle omfanget av ødeleggelsene han var vitne til i Gaza, sammenlignet Corn det med Berlin på slutten av andre verdenskrig. Han var verken den første eller den eneste som trakk en slik sammenligning.
Så tidlig som i desember 2023, bare to måneder inn i konflikten, sammenlignet militæreksperter konsultert av Financial Times ødeleggelsene i Nord-Gaza med ødeleggelsene i tyske byer som Dresden, Hamburg og Köln etter de allierte bombekampanjene.
Andre verdenskrig var den første væpnede konflikten der fremskritt innen militær luftfart muliggjorde storstilt bombing av sivile. Massakrer av forsvarsløse befolkningsgrupper ble bevisst brukt for å tvinge fienden til overgivelse – ofte uten hell.
Jones bemerker at det først var i 1977 at tilleggsprotokollene til Genève-konvensjonene eksplisitt forbød militære handlinger bevisst rettet mot sivile. Men den israelske operasjonen i Gaza har avslørt ineffektiviteten til dette juridiske rammeverket.
Dette er imidlertid ikke konklusjonen som amerikanske militæreksperter har kommet til.
I Rafah, på grensen mellom den palestinske enklaven og Egypt, viste israelske militæroffiserer Corn videoer som etter deres mening demonstrerte tilstedeværelsen av Hamas-krigere i området før den israelske offensiven.
Til tross for sammenligningen med krigstidens Berlin, konkluderte Corn i sin etterforskning med at Hamas’ tilstedeværelse gjorde disse stedene til «militære mål». Som sådan var de sivile som ble drept i operasjonen ikke tilsiktede mål, men «tilsvarende tap».
En «tilfeldig» utryddelse?
Det offisielle dødstallet på stripen overstiger for tiden 52 000 (sannsynligvis en undertelling ), mens mer enn 420.000 mennesker er blitt fordrevet fra en total befolkning på rundt 2,3 millioner ved starten av konflikten.
I sin militære kampanje har Israel vilkårlig bombet hjem, skoler, sykehus , gudshus, fabrikker, universiteter , biblioteker og kulturhus . Israelske bulldosere har jevnet med jorden og ødelagt jordbruksland, drivhus, frukthager og kirkegårder . De israelske væpnede styrkene har ødelagt vannrør, tanker og brønner, og satt avsaltingsanlegg ut av bruk .
Som jeg skrev i en tidligere artikkel, i løpet av 2024:
En økende mengde rapporter fra FN , Amnesty International , Human Rights Watch og Leger uten grenser (MSF) klassifiserte Israels handlinger på Gazastripen som et «folkemord».
Disse kommer etter den foreløpige kjennelsen fra Den internasjonale domstolen i januar, som anså folkemordsanklagen som Sør-Afrika reiste mot Israel som «plausibel». Siden den gang har forholdene i Gaza blitt dramatisk forverret.
Jødiske akademikere og holocaust-forskere som Omer Bartov og Raz Segal har åpent omtalt den pågående massakren i Gaza som et «folkemord».
Likevel, som nevnt, har ikke bare Corn, men også andre juridiske eksperter i det amerikanske militæret, kommet til helt andre konklusjoner, slik Jones beskriver i sin etterforskning.
I en rapport utarbeidet for Jewish Institute for National Security of America (JINSA) konkluderte Corn og en gruppe pensjonerte generaler med at det israelske militærets anvendelse av «risikoreduserende tiltak for sivile» gjenspeilet en «god tro»-innsats for å overholde krigens lover. Hamas, hevdet de, hadde systematisk og bevisst brutt disse lovene.
I intervjuet til Jones sa Corn at til tross for det sjokkerende nivået av ødeleggelser i Gaza – som han selv syntes var urovekkende – var anklagene mot Israel for tidlige:
«Det jeg kan si er at systemene og prosessene som IDF implementerte er svært like det vi ville implementert i et lignende kampmiljø».
Hans vurderinger og vurderingene til generalene som forfattet JINSA-rapporten er ikke et unntak.
Som Jones skriver i rapporten sin, har ideen om at «Israels oppførsel i Gaza er i tråd med det amerikanske militærets forståelse av sine egne juridiske forpliktelser, blitt den generelle konsensusen blant amerikanske militærjurister og deres allierte i akademiet de siste årene».
Forbereder seg på krig med Kina
Jones bekrefter dette ved å vise til en fersk studie av Naz Modirzadeh, professor ved Harvard Law School og grunnlegger av universitetets program om internasjonal rett og væpnet konflikt.
Modirzadeh skriver at den amerikanske regjeringen har vært unnvikende når det gjelder å bedømme om Israel har brutt krigens lover. Dette, argumenterer hun, skyldes ikke hykleri eller geopolitisk kalkulasjon, men snarere «en dypere transformasjon innenfor det amerikanske militæret og dets juridiske apparat».
De siste årene har Forsvarsdepartementet i økende grad fokusert på hvordan USA kan utkjempe en storstilt krig mot en jevnbyrdig militær rival med sammenlignbare teknologiske og kampdyktige evner.
I et slikt scenario, omtalt i militærsjargong som en «storskala kampoperasjon» (LSCO), ville en ekstremt voldelig militær konflikt utfolde seg på tvers av flere domener – luft, land og sjø. Luftoverlegenhet ville ikke lenger være garantert, tapene kunne komme opp i hundretusenvis, og hele byer kunne bli jevnet med jorden.
«Kort sagt», skriver Modirzadeh, har det amerikanske militæret begynt å «forberede seg på en total krig med Kina». Med en slik verdensbrann i tankene tolker militærjuridiske eksperter nå krigens lover på nytt.
«Fra det synspunktet», skriver Jones, «ser ikke Gaza bare ut som en generalprøve for den typen kamp amerikanske soldater kan møte. Det er en test av den amerikanske offentlighetens toleranse for nivåene av død og ødeleggelse som slike typer krigføring innebærer».
En dobbelt foruroligende påstand – for det første fordi Gaza ikke er en krig mot en regulær hær av lik status, men mot en geriljastyrke og en ubevæpnet sivilbefolkning.
Og for det andre, fordi det fremstiller Gaza som et slags «laboratorium» for å teste vestlige offentlige reaksjoner på det som faktisk er en masseutryddelse.
Enda mer alarmerende er de fremtidsscenariene som en slik tenkning innebærer.
Som Jones bemerker, har den amerikanske regjeringens nasjonale forsvarsstrategi siden 2018 løftet stormaktskonkurranse – med Kina og Russland i forkant – til toppen av den nasjonale sikkerhetsagendaen, og erstattet terrorisme.
På grunnlag av dette skiftet har det enorme Pentagon-byråkratiet startet en massiv omorganisering med sikte på å omdefinere forsvarsbudsjettet, treningsmanualer, våpenkontrakter og militærstrategi, med Stillehavsteatret som hovedfokus.
Et notat fra Forsvarsdepartementet, avslørt av Washington Post , bekrefter denne trenden ved å avsløre direktiver fra nåværende forsvarsminister Pete Hegseth som tar sikte på å forberede USA på en potensiell krig med Kina.
I 2024 utplasserte USA sitt Typhon-missilsystem – med en rekkevidde på omtrent 2000 km – på Filippinene, hvor det amerikanske militæret nå har tilgang til minst ni baser. Disse missilene er i stand til å angripe byer og baser på kinesisk territorium.
Slutten på «tilbakeholdenhetens» æra
I mellomtiden, i 2021, publiserte The Military Review en artikkel av to ledende amerikanske militærjuridiske eksperter som argumenterte for at amerikanske styrker de siste tjue årene har operert under en doktrine om eksepsjonell tilbakeholdenhet.
Dette ble muliggjort av en unik kombinasjon av faktorer – sikre baser, teknologisk overlegenhet, luft- og sjødominans – som tillot metodisk og «uforhastet» eliminering av fiendens mål. Denne praksisen kulminerte i bruken av fjernstyrte droneangrep.
Forfatterne hevder at for å vinne en storstilt krig, må USA kjempe under langt mer «liberale» regler for engasjement.
Ikke bare konklusjonene, men også premissene for en slik påstand er dypt urovekkende.
Det er nok å minne om den kriminelle unøyaktigheten (anerkjent selv av amerikanske militærkilder) i droneangrep som har drept hundrevis av sivile i land som Afghanistan, Pakistan, Somalia og Jemen.
Eller de tusenvis av sivile dødsfallene forårsaket av intense amerikanske bombekampanjer for å «frigjøre» ISIS-kontrollerte byer som Raqqa og Mosul i Syria og Irak de siste årene.
Likevel, som Jones påpeker, ble artikkelen i Military Review etterfulgt av en strøm av andre – artikler, offisielle taler og konferanser – som alle fremmet det samme argumentet: at det amerikanske militæret må gjennomføre den neste høyintensitetskonflikten under mindre restriktive regler.
Trenden er allerede tydelig synlig i den israelske kampanjen i Gaza, hvor militærledelsen har utvidet listen over tillatte mål og drastisk lempet på restriksjonene for sivile tap.
Jones siterer en video fra april som illustrerer hvor ettergivende det israelske militærets regler for engasjement har blitt. I klippet orienterer en bataljonskommandant soldatene sine før en gisselredningsaksjon i Rafah. «Alle du møter er en fiende», sier offiseren. «Alle du ser, åpne ild, nøytraliser trusselen og fortsett å bevege deg».
Amerikanske militærjuridiske eksperter presser på i samme retning: mer «lempelige» regler for å maksimere den amerikanske krigsmaskinens dødelighet.
Politiske direktiver forsterker denne trenden. Da Hegseth ble utnevnt til å lede Pentagon, erklærte han i en offisiell uttalelse at han hadde til hensikt å «gjenopplive kriger-etosen» i det amerikanske militæret, med fokus på de væpnede styrkenes «dødelighet».
«Vi er amerikanske krigere. Vi vil forsvare landet vårt», uttalte Hegseth, som om USA forberedte seg på en nært forestående militær invasjon.
Ankomsten til den nye forsvarsministeren førte til kanselleringen av Pentagons programmer som hadde som mål å forhindre sivile tap i amerikanske militæroperasjoner.
«Bunkermentalitet» og demokratisk tilbakefall
Som Modirzadeh skrev:
Hegseth reduserer krig til en brutal, uunngåelig kamp om ødeleggelse, avfeier juridiske og etiske begrensninger som farlige hindringer for seier, og fremstiller moderne engasjementsregler – spesielt de som vektlegger sivil beskyttelse – som naive innrømmelser til den globale opinionen som svekker USAs militære effektivitet mot motstandere som ikke overholder slike restriksjoner.
Dette synet gjenspeiler også et syn på internasjonal konkurranse som et nullsumspill, der man enten dominerer eller blir dominert – et perspektiv som har blitt stadig mer utbredt i det amerikanske etablissementet de siste årene.
Det politiske lederskapet i et land som, selv om det er i tilbakegang, fortsatt er verdens ledende supermakt, er i økende grad rammet av en «bunkermentalitet» som er uhyggelig lik Israels.
Ifølge denne tankegangen er USA omgitt av fiender, og – som strategen Wess Mitchell har skrevet – må de «håndtere gapene mellom [sine] begrensede midler og de praktisk talt uendelige truslene som er rettet mot dem».
Muligheten for å sameksistere med andre internasjonale makter i en multipolar verden blir i stor grad avvist.
To siste betraktninger oppstår fra alt dette. Som Modirzadeh har bemerket, er den juridiske nytolkningen av krigens lover ikke en ren spekulativ øvelse; den har vidtrekkende praktiske konsekvenser.
Selv om man håper at en åpen krig mellom USA og Kina aldri blir noe av, er transformasjonen denne utsikten driver frem i det amerikanske militærets generelle tilnærming til krigføring – juridisk sett, trening og strategisk planlegging – allerede reell.
Og det vil garantert ha konkrete effekter på hvor ødeleggende amerikanske militæraksjoner vil bli i fremtidige konflikter.
Dette bringer oss til den økende skjørheten i demokratisk tilsyn med vestlige regjeringer. Man trenger bare å se mot Europa: Presidenten i EU-kommisjonen gikk utenom Europaparlamentet for å godkjenne SAFE-lovforslaget, som gir opptil 150 milliarder euro i lån til opprustning av unionen.
Gitt en slik sårbarhet, og den medfølgende nedgangen i sivil tilsyn med militære apparater, blir skiftet mot mer dødelig krigføring og redusert bekymring for utilsiktede skader og sivile tap enda mer alarmerende.
Her er da en annen grunn til at katastrofen i Gaza – langt fra å være en fjern krise begrenset til et område med endemisk konflikt, slik media vil ha oss til å tro – faktisk er et tragisk og farlig symptom på sivilisasjonskrisen som omslutter Vesten.
Originalens tittel:
Gaza, USA e Cina: il futuro della guerra e la fine della civiltà
Roberto Iannuzzi skriver om seg sjøl:
Jeg er en uavhengig forsker og internasjonal politikkanalytiker. Jeg har dekket Midtøsten og skumringstimen til den amerikanske unipolare æra. Jeg har skrevet artikler om de arabiske opprørene i 2011, den syriske konflikten, det iranske atomspørsmålet (f.eks. qui, qui, qui, e qui), krisen med amerikansk forrang og tilbakekomsten av stormaktskonkurranse (f.eks. qui, qui, e qui), men også om opprinnelsen til og politiske implikasjoner av den såkalte «pandemikrisen» (qui, qui, e qui). Jeg har skrevet et par bøker (Geopolitica del Collasso, Se Washington perde il controllo) og snakket om disse problemene rundt om i Italia. Hvis du vil, kan du følge meg på Twitter, og nå også på Telegram.
Se for deg en dystopisk verden der drapsroboter regjerer
Av skribent - 4. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/se-for-deg-en-dystopisk-verden-der-drapsroboter-regjerer/
«For å unngå en fremtid med automatiserte drap, bør regjeringer gripe enhver anledning til å jobbe for målet om å vedta en global traktat om autonome våpensystemer», ifølge forfatteren av rapport fra Human Rights Watch.
Av Eloise Goldsmith.
Common Dreams, 28. april 2025.
I en rapport publisert på mandag, oppfordrer en ledende menneskerettighetsgruppe til internasjonal politisk handling, for å forby og regulere såkalte «drapsroboter» – autonome våpensystemer som velger mål basert på informasjon fra sensorer i stedet for fra mennesker – og undersøker dem i sammenheng med seks kjerneprinsipper i internasjonal lov om menneskerettigheter.
I noen tilfeller, hevder rapporten, kan et autonomt våpensystem ganske enkelt være uforenlig med et gitt menneskerettighets-prinsipp eller forpliktelse.
Rapporten, publisert i fellesskap av Human Rights Watch og Harvard Law School’s International Human Rights Clinic, kommer like før FNs første møte i generalforsamlingen om autonome våpensystemer, neste måned. Tilbake i 2017 publiserte dusinvis av eksperter på kunstig intelligens og robotikk, et brev som oppfordret FN til å forby utvikling og bruk av drapsroboter. Etter hvert som dronekrigføringen har vokst, har disse samtalene fortsatt.
«For å unngå en fremtid med automatisert drap, bør regjeringer gripe enhver anledning til å jobbe for målet om å vedta en global traktat om autonome våpensystemer», sa forfatteren bak rapporten, Bonnie Docherty, senior våpenrådgiver ved Human Rights Watch og foreleser i juss ved Harvard Law School’s International Human Rights Clinic, i en uttalelse mandag.
Ifølge rapporten, som inkluderer anbefalinger om en mulig internasjonal traktat, støttes oppfordringen til forhandlinger om å vedta «et juridisk bindende instrument for å forby og regulere autonome våpensystemer», av minst 129 land.
Droner som er avhengige av et autonomt målrettingssystem, har blitt brukt av Ukraina for å treffe russiske mål under krigen mellom de to landene, rapporterte The New York Times i fjor.
I 2023 kunngjorde Pentagon et program, kjent som Replicator-initiativet, som innebærer et press for å bygge tusenvis av autonome droner. Programmet er en del av det amerikanske forsvarsdepartementets plan for å motvirke Kina. I november påsto vaktbikkjegruppa Public Citizen, at tjenestemenn i Pentagon ikke har vært ærlige om at dronene i Replicator-prosjektet ville bli brukt til å drepe.
En senior marineadmiral sa nylig til Bloomberg at programmet er «i beste velgående» under forsvarsdepartementets nye ledelse, etter gjenkomsten til USAs president Donald Trump i Det hvite hus.
Docherty advarte om at virkningen av drapsroboter vil strekke seg utover den tradisjonelle slagmarken. «Bruken av autonome våpensystemer vil ikke være begrenset til krig, men vil strekke seg til operasjoner for rettshåndhevelse, grensekontroll og andre omstendigheter, noe som reiser alvorlige bekymringer i henhold til internasjonal menneskerettighetslov», sa hun i uttalelsen.
Når det gjelder retten til fredelig forsamling i henhold til menneskerettighetsloven, som er viktig i sammenheng med rettshåndhevelse som utøver makt, vil «autonome våpensystemer være uforenlige med denne rettigheten», ifølge rapporten.
Drapsroboter utgjør en trussel mot fredelige forsamlinger, fordi de «ville mangle menneskelig dømmekraft og ikke kunne forhåndsprogrammeres eller trenes til å håndtere enhver situasjon», noe som betyr at de «ville finne det utfordrende å trekke grensen mellom fredelige og voldelige demonstranter».
Også «bruken eller trusselen om bruk av autonome våpensystemer, spesielt i hendene på voldelige regjeringer, kan skape frykt blant demonstranter og dermed forårsake en nedkjølende effekt på ytringsfriheten og fredelige forsamlinger», ifølge rapporten.
Drapsroboter vil også være i strid med prinsippet om menneskeverd, ifølge rapporten, som fastslår at alle mennesker har iboende verdi som er «universell og ukrenkelig».
«Verdighetskritikken er ikke fokusert på at systemene genererer feil resultater», heter det i rapporten. «Selv om autonome våpensystemer muligens ikke kan gjøre noen feil i resultatene – noe som er ekstremt usannsynlig – gjenstår bekymringene for menneskeverd, noe som nødvendiggjør forbud og reguleringer av slike systemer».
«Autonome våpensystemer kan ikke programmeres til å gi verdi til menneskeliv, har ikke følelser som medfølelse, som kan generere tilbakeholdenhet mot vold, og vil være avhengige av prosesser som dehumaniserer individer ved å ta beslutninger om liv og død, basert på programvare og datapunkter», la Docherty til.
Totalt tar rapporten for seg:
Retten til liv
Retten til fredelig forsamling
Prinsippet om menneskelig verdighet
Prinsippet om ikke-diskriminering
Retten til privatliv
Og retten til å avhjelpe.
Rapporten lister også opp tilfeller der det er mer tvetydig om autonome våpensystemer vil krenke en viss rettighet.
Retten til privatliv, for eksempel, beskytter enkeltpersoner mot «vilkårlige eller ulovlige» inngrep i deres personlige liv. Rapporten sier, «utvikling og bruk av autonome våpensystemer kan krenke retten fordi, hvis de eller noen av deres komponentsystemer er basert på KI-teknologi, vil deres utvikling, testing, trening og bruk sannsynligvis kreve masseovervåking».
Denne artikkelen er fra Common Dreams:
Not Just for the Battlefield: Rights Group Warns of Dystopian World Where Killer Robots Reign
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Republikanere vil øke militærbudsjettet for 2025 til over 1 billion dollar
Av Dave DeCamp - 4. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/republikanere-vil-oke-militaerbudsjettet-for-2025-til-over-1-billion-dollar/
Republikanerne fremmer et lovforslag som vil legge til 150 milliarder dollar til budsjettet og inkluderer 25 milliarder dollar for president Trumps ‘Iron Dome for America’.
Av Dave DeCamp.
Antiwar.com, 29. april 2025.
Republikanerne i Representantenes hus presenterte denne uka et lovforslag som vil bringe det amerikanske militærbudsjettet for 2025 til over $ 1 billion.
2025 National Defense Authorization Act (NDAA) utgjorde rundt $ 885 milliarder, og det nye tilleggslovforslaget utarbeidet av Representantenes hus og Senatets komitéer for de væpnede tjenester vil legge til $ 150 milliarder, og bringe militærbudsjettet for 2025 til rekordstore 1.035 billion dollar.
Lovforslaget inkluderer $ 25 milliarder til president Trumps visjon om å skape et nytt missilforsvarssystem for USA, som han har kalt «Iron Dome for America» eller «Golden Dome». Prosjektet vil være en velsignelse for amerikanske våpenprodusenter og vil sannsynligvis starte et nytt globalt våpenkappløp.
Ifølge The Hill inkluderer lovforslaget også $ 33,7 milliarder til skipsbygging, $ 20,4 milliarder til ammunisjon, $ 13,5 milliarder til «innovasjon», $ 12,9 milliarder til kjernefysisk avskrekking, $ 11,5 milliarder til militær beredskap, $ 11,1 milliarder til oppbygging i Stillehavet, $ 7,2 milliarder til fly, $ 5 milliarder til grensa, $ 4,5 milliarder til B-21-bombeflyet, $ 2 milliarder til militær etterretning, og $ 380 millioner til Pentagons årlige revisjon.
Republikanerne i Representantenes hus foreslo opprinnelig en budsjettplan for å øke militærutgiftene med $ 100 milliarder, mens Republikanerne i Senatet presset på for økningen på $ 150 milliarder.
President Trump og forsvarsminister Pete Hegseth har allerede sagt at de vil søke et militærbudsjett på mer enn 1 billion dollar for 2026, og Det hvite hus forventes å komme med forespørselen om 2026 NDAA, i mai.
USA har aldri offisielt hatt et militærbudsjett på $ 1 billion, men de faktiske kostnadene for amerikanske militærutgifter har i årevis oversteget $ 1 billion. Ifølge veteran-forsvarsanalytikeren Winslow Wheeler, basert på NDAA på $ 895 milliarder, var USAs nasjonale sikkerhetsutgifter for 2025 forventet å nå rundt $ 1,77 billioner.
Wheelers estimat tar hensyn til militærrelaterte utgifter fra andre offentlige etater som ikke er finansiert av NDAA, som Department of Veteran Affairs and Homeland Security. Det inkluderer også den nasjonale sikkerhetsandelen av rentene som påløper på den amerikanske gjelden og andre faktorer.
U.S. National Debt Clock : Real Time
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Republicans Unveil Bill To Bring 2025 Military Budget to Over $1 Trillion
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Einar Tangen: Geopolitical Consequences of the US-China Economic War
Is war on China coming? The US military is seriously preparing
Is Trump the last straw for the dollar system?
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Antikrigs-Initiativets 1. mai appell
Av Pål Steigan - 4. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/antikrigs-initiativets-1-mai-appell/
Leder i AKI Nikolai Østgaard holdt denne appellen under 1. mai-markeringen i Bergen.
Fredsvenner, godtfolk – gratulerer med dagen
Vi lever i en brytningstid – den unipolare verden faller, men den multipolare er i fortsatt kun i fødselsfasen
Mye blir verre
Men det finnes lyspunkter
I Palestina fortsetter de israelske grusomhetene
Uten USA sin støtte hadde det vært umulig
Norge bidrar med våpen og investeringer gjennom oljefondet
Både USA, Frankrike, England struper motstanden med knebling, arrestasjoner og deportasjon av motstandere av Israel.
All motstand mot Israels grusomheter defineres som anti-semittisme i disse landene
Det finnes noen lyspunkter
14 april: Opprop blant tusener israelske veteraner og reservister krever stopp av den «politiske Gaza krigen» og vil ha diplomatisk løsning
USA klarer ikke å slå ned Houtiene – USAs fregatter skades
Netanyahu sin regjering kan kollapse
I Ukraina kan det fred – men bare kanskje!!
USA og Russland normaliseres – det er absolutt et lyspunkt
Det foregår forhandlinger om slutt på krigen, slik vi i AKI har krevd siden 25 februar 2022 – dagen etter invasjonen
Svært komplekse forhandlinger – og det vil ta tid
Hvorfor skjer dette?
Ikke fordi Donald Trump er en fredspresident – det ser vi tydelig i Palestina
MEN, den nye administrasjonen har innsett at forsøket på å nedkjempe Russland er tapt og kostnadene er for store
USA har andre mål: Kina og kanskje Iran
Hva gjør Europa og Norge?
De motsetter seg fred i Ukraina, fordi:
Russerne tar oss etter Ukraina – en helt absurd tanke, med mindre våre politikere klarer å framprovosere en krig
De støtter nasjonal forsvarskamp – NEI, dette har fra første stund, dvs 2014 vært en krig for å svekke/nedkjempe Russland. Vi har til det kjedsommelige pekt på de strategiske planene til en rekke US-amerikanske administrasjoner at dette har vært målet. Veldig tydelig uttrykt i f.eks Rand Corporation Report fra 2019.
Norge (sammen med Europa) ruster seg til krig på alle fronter
EUs «rearm Europe» skal bruke 800 milliarder EUR
«Forsvarsforliket» – enorm opprustning – 600 milliarder NOK ekstra (totalt 1600 milliarder NOK) fram til 2036
12 Amerikanske baser – 65 i Norden/Baltikum
Nei til diplomati – ikke snakk med Russerne
fortsett sanksjoner og våpen til Ukraina
steng Russland ute fra alle markeringer av 80 årsdagen for seier over nazismen og sanksjoner EU politikere som drar til Moskva 8 mai.
Lavere terskel i «sivilberedskapsloven» – dvs. større fullmakter til regjeringen for å erklære unntakstilstand – gikk ikke helt etter planen
Hvorfor gjør Europeiske politikere dette
De er fullstendig lenket til bildet sitt av «våre» verdier mot «deres» – slik Bush sa om Irak krigen
Nå er det ikke muslimske terrorister, men russerhat og redsel for kineserne som danner fiendebildet
De har innsett at USAs militære paraply er i ferd med å forsvinne
USA krever at Europa bruker 5% av BNP
Europa må nå forsvare sine globale interesser med egne militære styrker
Norge har store økonomiske interesser i verden og har gjort seg avhengig av denne militære beskyttelsen
Norske politikere «tror» på sin egen fortelling
Støre mener oppriktig at han forsvarer demokrati i Ukraina
Stoltenberg ville bombet Libya på nytt
Hva er så «våre» europeiske verdier
Støtte til grusomhetene i Gaza?
Støtte til et udemokratisk Ukraina, der banderister og nazister har en tydelig innflytelse i regjering?
Opp mot denne krigerske politikken sier AKI
Militarisering av Norge og våre nære havområder opphører
De amerikanske militærbasene avvikles umiddelbart og Norge vender tilbake til det som har vært vår basepolitikk siden 1949.
Norge søker fredelige forbindelser med sine naboland og alle verdens land
Norge velger nøytralitet – liksom flertallet av verdens land
Norge slår ring om FN pakten
Norge undertegner FNs atomvåpenforbud
Antikrigs-Initiativet
Løgnene som drepte Ukraina
Av skribent - 4. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/lognene-som-drepte-ukraina/
Historikeren Geoff Roberts avslører hvordan propaganda, ignorert diplomati og vestlig hybris gav næring Ukraina-krigen – og hvorfor nøytralitet fortsatt er den eneste utveien.
Av Pascal Lottaz
Substack, 29. april 2025
I en nylig samtale på Neutrality Studies pakker den britiske historikeren og Stalin-biografen, Dr. Geoffrey Roberts, systematisk ut hvordan historiske forvrengninger og den avgrunnsdype moralske degenereringen av vestlige ledere, til sammen eskalerte en relativt enkel politisk krise i Øst-Europa, til en av de blodigste krigene i det unge 21. århundre (og nei, det er ikke den eneste).
Propagandakrigen
Krigen i Ukraina har blitt oppslukt av en sky av propaganda, så tett at selv grunnleggende historiske realiteter har blitt skjøvet ut til ytterkantene. Likevel forblir fakta de samme: Russlands beslutning om å ty til en «spesiell militæroperasjon» i Ukraina, selv om den var radikal og beklagelig, var ikke drevet av tankeløs imperialisme, men av et langvarig, gjentatte ganger uttrykt krav om en slutt på USA/NATOs bevæpning av Ukraina – noe som til og med New York Times innrømmet i to artikler (Artikkel 1, Artikkel 2).
I desember 2021 hadde Russland tydelig lagt kortene på bordet: forslag om Ukrainas nøytralitet, ikke-utvidelse av NATO og sikkerhetsgarantier ble formelt presentert for Vesten. Deres avvisning etterlot Russland med det dystre resonnementet, at militær aksjon var en mindre fare enn passiv aksept av en voksende strategisk trussel på grensen. Den krigen som ble resultatet, var i sin kjerne en ekstrem fortsettelse av en eskalerende spiral – en tvangsforlengelse av forhandlinger med andre midler. Langt fra å søke erobringen av hele Ukraina, var det opprinnelige målet å tvinge frem en avtale som anerkjente Russlands grunnleggende sikkerhetsbekymringer.
Ignorerer fakta
Men i møte med tilgjengelige bevis – utkast til traktater, forhandlingsprotokoller og offentlige taler – har den vestlige fortellingen nektet å erkjenne denne kompleksiteten. I stedet ble offentligheten oversvømmet med forenklede historier om uprovosert aggresjon og Putins drømmer om å gjenopplive et russisk imperium – fortellinger utformet for å utelukke seriøs refleksjon og fornyet europeisk diplomati. I dette står den vestlige politiske kulturens moralske fallitt avslørt: sannhet ble ofret for propaganda, forståelse ble bakvasket som «rettferdiggjørelse», og søken etter fred ble erstattet av en ubegrenset forpliktelse til stedfortrederkrig.
Tragedien blir dypere når man tenker på at nøytralitet var den åpenbare løsningen – det er den faktisk fortsatt for Rest-Ukraina. Nøytralitet ville ha tilbudt Ukraina en vei til overlevelse, suverenitet og fred, uten å underordne seg helt til én geopolitisk blokk. Men det dypere problemet ligger i Ukraina selv: For betydelige deler av landets politiske elite og samfunn ble nøytralitet sett på som svik – en forsakelse av en vestlig identitet de forsøkte å omfavne for enhver pris. Det interne valget, forsterket og oppmuntret av eksterne aktører, gjorde kompromisser politisk giftige.
Ikke en strategisk ulykke
I mellomtiden så mektige fraksjoner innen Washington og Brussel strategiske fordeler ved å forlenge konflikten. Langt fra å være en uønsket katastrofe, tjente krigen ambisjonene til de som forsøkte å svekke Russland, utvide vestlig innflytelse og gjenoppruste Europa under NATOs paraply. I dette lyset fremstår avvisningen av å forfølge nøytralitet ikke som en tragisk ulykke, men som en bevisst moralsk svikt – et bevisst valg om å ofre ukrainernes liv for geopolitisk vinning.
I kjernen av denne moralske kollapsen ligger det vestlige sviket mot sine egne erklærte verdier: frihet til å undersøke, forpliktelse til sannhet og fredens forrang fremfor krig. Å forklare krigens opprinnelse, forstå den andre sidens legitime sikkerhetsbekymringer og søke forhandlede løsninger ble stemplet som forræderi, snarere enn handlinger av samvittighet. Den offentlige sfæren, som en gang angivelig var forpliktet til åpen debatt, ble et kor av selvrettferdig krigføring. Selv historikere og akademikere, opplært til å verdsette kompleksitet fremfor slagord, ble stort sett tause – eller enda verre, sluttet seg til propagandaen.
Til slutt: Virkelighet
Likevel har virkeligheten en måte å bryte gjennom illusjoner. Militære fakta på bakken, ikke ønsketenkning, vil til sist forme avgjørelsen på konflikten. Russland, som har konsolidert kontroll over deler av Øst- og Sør-Ukraina, søker begrensede mål – å sikre Donbass, nøytralisere Ukraina og beskytte landets strategiske grenser. Jo lenger krigen trekker ut, jo mer ødeleggende blir konsekvensene for Ukraina selv. Et mindre, nøytralt Ukraina kan overleve og trives, omtrent som Østerrike eller Finland gjorde etter sine egne mørke passasjer gjennom konflikt. Å avvise en slik løsning på grunn av ideologisk trass ville ikke bare forråde Ukrainas fremtid, men undergrave det moralske grunnlaget for internasjonal fred i seg selv.
Denne krigen, og valgene rundt den, handler ikke bare om grenser eller allianser. De handler om verdensordenens moralske struktur. Viljen til å forvrenge sannheten, til å bruke moral som våpen og til å forlenge menneskelig lidelse for kynisk vinning, er en skamplett som ikke lett vil forsvinne. Bare en tilbakevending til realisme, ærlighet og prinsippet om at fred alltid er å foretrekke fremfor krig, kan gi noe håp om forløsning.
Denne artikkelen er hentet fra Pascal’s Substack:
The Lies That Killed Ukraine – by Pascal Lottaz
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Pascal’s Substack er en leserstøttet publikasjon. For å motta nye innlegg og støtte arbeidet mitt, bør du vurdere å bli en gratis eller betalt abonnent.