Nyhetsbrev steigan.no 04.05.2024
Studentene kommer ikke til å godta hykleri
I Norge er du fri til å si akkurat hva du vil, hvis du er enig med makta
Miljøgifter, tidlig menstruasjon og hormonell ubalanse
Immunterapi, kreft og tarmflora: Betydningen av vitamin D
Amerikanske tjenestemenn: – Israel kan ikke slå Hamas
USA har det, men finansierer opprør i Georgia når de også vil ha det
Studentene kommer ikke til å godta hykleri
Av Vijay Prashad - 4. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/studentene-kommer-ikke-til-a-godta-hykleri/
Et særtrekk ved den regjerende politiske klassen i USA og dens vasaller rundt om i verden er dens manglende evne til å se klart historiens gang. Hvis denne klassen noen gang vet hva historien har vist, så jobber den ivrig for å forvrenge den eller skjule den, det viser at alle i denne klassen, akkurat som tidligere medlemmer, er dømt til å mislykkes i sin undertrykkelse.
Et kjennetegn ved Vijay Prashad er at han har en veldig god evne til å tydelig se historiens gang, og til å vise oss publikum alle grusomhetene som har skjedd, men fremfor alt de håpefulle tingene som har skjedd, og er i ferd med å skje. Vijay har den uvanlige evnen til å male fremtiden i lys av fortiden både i tale og skrift. Et godt eksempel på førstnevnte var en tale han holdt i Glasgow 2022. Vijay Prashard People’s Summit Speech from OUR TIME IS NOW. Et godt eksempel på det siste er nyhetsbrevet nedenfor.
– Bertil Carlman
Studenterna kommer inte att tolerera hyckleri
Kära vänner!
Hälsningar från skrivbordet på Tricontinental: Institute for Social Research.
Det var oundvikligt att när regeringarna i det Globala Nord helhjärtat stödde Israels folkmord på palestinierna skulle det resultera i ursinniga vedergällningar från deras medborgare. Att denna vedergällning började i USA är inte heller någon överraskning, med tanke på den pågående cykeln av protester som sedan oktober 2023 har ifrågasatt den amerikanska regeringens blankocheck till den israeliska regeringen. USA:s finansiering av Israels utrotningskampanj mot palestinier omfattar över hundra vapenleveranser till Israel sedan den 7 oktober och miljarder dollar i bistånd.
Under lång tid nu har unga människor i USA – liksom i andra länder i det Globala Nord – känt av alla uteblivna löften från sitt samhälle. Permanenta osäkra anställningar väntar dem, även de med högre examina, och ett mer värdefullt grepp om moralen har utvecklats inom dem, på grund av deras egna experiment för att bli bättre människor i världen. Åtstramningspolitikens grymheter och patriarkala normer har tvingat dem att vända sig mot sina härskande klasser. De vill ha något bättre. Angreppet mot palestinierna har lett till en brytning. Hur mycket längre dessa ungdomar kommer att gå återstår att se.
Över hela USA har studenter satt upp läger på över hundra universitetsområden, inklusive landets mest prestigefyllda institutioner som Columbia, Massachusetts Institute of Technology, Stanford, Emory, Washington University i St. Louis, Vanderbilt och Yale. Studenterna är en del av en rad lokala campusgrupper samt nationella organisationer, bland dem Students for Justice in Palestine, Palestinian Youth Movement, Jewish Voice for Peace, CodePink, Democratic Socialists of America och Party for Socialism and Liberation. På dessa läger sjunger och studerar, ber och samtalar de. Dessa universitet har investerat sina enorma donationer i fonder som är sammanflätade med vapenindustrin och israeliska företag, med de totala donationerna vid amerikanska institutioner för högre utbildning som uppgår till ungefär 840 miljarder dollar. Att se sina ständigt växande studieavgifter gå till institutioner som är delaktiga i, och som profiterar på detta folkmord, är alldeles för mycket för dessa studenter. Därav deras beslutsamhet att med sina kroppar göra motstånd.
Demokratin urholkas när grundläggande civila aktioner som denna bemöts med den fulla kraften i statens repressiva apparat. Universitetsadministratörer och lokala stadsmyndigheter har skickat in tungt beväpnade polisstyrkor för att använda alla nödvändiga medel för att få bort lägren, vilket ytterligare förstärks genom att placera krypskyttar på hustaken vid flera universitet. Scener av känsliga studenter och fakultetsmedlemmar som slits bort från sina campus, misshandlas, blir ”tased” och arresteras av polis i kravallutrustning sprids över sociala medier. Men i stället för att demoralisera ungdomarna har dessa våldsamma åtgärder helt enkelt lett till att nya läger har skapats vid universiteten, inte bara i Förenta staterna, utan även i länder så långt bort som Australien, Kanada, Frankrike, Italien och Storbritannien. Ursäkter som att tälten är en brandrisk kan göra administratörerna mer beslutsamma, men de är obegripliga för studenterna, fakultetsmedlemmarna som kom ut för att försvara dem eller för bekymrade människor runt om i världen. Bilderna av detta våld påminner om fotografierna av massakrerna mot de amerikanska studenter som protesterade mot Vietnamkriget, och av polishundar som släpptes lösa på unga svarta barn under medborgarrättsrörelsen i USA.
Det är inte första gången som unga människor, särskilt högskolestudenter, försöker skapa klarhet i en värld som är täckt av kompromisser. I USA kämpade tidigare generationer för att få sina högskolor att frigöra sig från apartheidens Sydafrika och från de otäcka, av USA ledda krigen i Sydostasien och Centralamerika. År 1968 exploderade unga människor från Frankrike till Indien, från USA till Japan, i vrede över de imperialistiska krigen i Algeriet, Palestina och Vietnam, med blicken stadigt fäst på Paris, Tel Aviv och Washington för dessa länders mordiska kultur. Deras attityd fångades av den pakistanske poeten Habib Jalib, som sjöng vid Lahores Mochi Gate kyun darate ho zindan ki divar se (varför skrämmer du mig med fängelseporten?), och sedan zulm ki baat ko jahl ki raat ko, main nahin manta main nahin jaanta (förtryckets ord, okunnighetens natt, vägrar jag att erkänna, vägrar jag att acceptera).
Eftersom vi befinner oss i början av maj kan det vara värdefullt att påminna om de modiga unga människor i Kina som gick ut på gatorna den 4 maj 1919 för att fördöma de förödmjukelser som det kinesiska folket utsattes för under fredskonferensen i Paris (som resulterade i Versaillesfreden). Under konferensen beslöt de imperialistiska makterna att ge Japan en stor del av Shandongprovinsen, som Tyskland hade erövrat från Kina 1898. I detta maktskifte såg den kinesiska ungdomen svagheten i den kinesiska republiken, som hade bildats år 1911. Över fyra tusen studenter från tretton universitet i Peking gick ut på gatorna under en banderoll med texten «Sträva efter suveränitet externt, eliminera nationella förrädare internt». De var arga både på de imperialistiska makterna och på sin egen delegation på sextio man vid Pariskonferensen, ledd av utrikesminister Lu Zhengxiang. Liang Qichao, en medlem av delegationen, var så frustrerad över avtalet att han den 2:e maj skickade en bulletin tillbaka till Kina, en bulletin som publicerades och sporrade de kinesiska studenterna. Studentprotesterna pressade den kinesiska regeringen att avskeda pro-japanska tjänstemän som Cao Rulin, Zhang Zongxiang och Lu Zongyu. Den 28 juni vägrade den kinesiska delegationen i Paris att underteckna fördraget.
De kinesiska studenternas aktioner var kraftfulla och långtgående, och deras 4. mai-bevegelse protesterade inte bara mot Versaillesfreden utan utvecklade också en bredare kritik av rötan i Kinas republikanska elitkultur. Studenterna ville ha mer, deras patriotism fann support i vänsterorienterade tankeströmningar som anarkismen, men djupare i marxismen. Bara två år senare grundade flera av de betydelsefulla unga manliga intellektuella som formades av detta uppror, som Li Dazhao, Chen Duxiu och Mao Zedong, Kinas kommunistiska parti år 1921. Kvinnliga ledare grundade organisationer som förde in miljontals kvinnor i det politiska och intellektuella livet, och som senare blev centrala delar av kommunistpartiet. Cheng Junying grundade till exempel Beijing Women’s Academic Federation; Xu Zonghan grundade Shanghai Women’s Federation; Guo Longzhen, Liu Qingyang, Deng Yingchao och Zhang Ruoming bildade Tianjin Women’s Patriotic Comrades Association. Ding Ling blev en av de ledande berättarna på Kinas landsbygd. Trettio år efter Fjärde maj-rörelsen trängde många av dessa män och kvinnor undan sitt ruttna politiska system och etablerade Folkrepubliken Kina.
Vem vet vart protesterna från studenter i det Globala Nord i dag kommer att ta vägen? Studenternas vägran att erkänna den härskande klassens ursäkter och acceptera dess politik, den vägran grävs djupare ner i deras jord än vad deras tält gör. Polisen kan arrestera dem, misshandla dem och förflytta deras läger, men det kommer bara att göra radikaliseringen svårare att hindra.
Mitt i Fjärde maj-rörelsens glödande hetta skrev poeten Zhu Ziqing (1898–1948) «Brightness». Hans ord kommer rusande från 1919 till vår egen tid, från en generation studenter till en annan:
I den djupa och stormiga natten,
Ligger där framme en karg vildmark.
Väl förbi den karga vildmarken,
Där ligger folkets väg.
Ah! I mörkret, otaliga stigar,
Hur ska jag trampa rätt?
Gud! Ge mig snabbt lite ljus,
Låt mig springa framåt!
Gud svarar snabbt: Ljus?
Jag har inget att finna åt dig.
Vill du ha ljus?
Du måste skapa det själv!
Det är vad unga människor gör: de skapar detta ljus, och även när många av de äldre försöker dämpa det, fortsätter ljusstyrkan i deras själar att lysa upp eländet i vårt system – i dess hjärta är det fula i Israels krig – och mänsklighetens löfte.
Varma hälsningar
Vijay
Originalens tittel:
The Students Will Not Tolerate Hypocrisy: The Eighteenth Newsletter (2024)
Oversatt til svensk for steigan.no av Bertil Carlman.
Havneblokaden
Av Frode Bygdnes - 4. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/havneblokaden/
Fiskernes opprør skyldes først og fremst regjeringas svik i behandlinga av kvotemeldinga. Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til de borgerlige partiene for å få flertall i Stortinget. Men det ligger mye mer bak opprøret.
Vi har en politisk ledelse som over lang tid har sviktet kysten til fordel for kapitalen. Det var store forventninger til kvotemeldinga om å føre tilbake ressursene til kystsamfunnene slik at vår viktige evigvarende ressurs kunne gi arbeid og bosetting langs kysten.
Ikke minst Riksrevisjonens melding om mangel på politisk styring av fiskerinæringa, skapte forventninger om at en ville få ei kvotemelding som kom befolkninga på kysten til gode. Henvisning til Havressursloven om at fisken tilhører oss alle, styrket det håpet. Regjeringa hadde problemer med å innfri forventningene, fordi havbåt-rederiene protesterte. Kvotemeldinga ble utsatt og da den endelig kom, var det ingen økning av kvotene for kystflåten.
«Trålstigen» som ble avviklet av Stortinget i 2020, blir nå gjeninnført. Riktignok vil trålstigen gi kystflåten en større andel på bekostning av den havgående flåten når totalkvoten blir mindre. Men når totalkvoten går ned, blir det mindre kvoter også for kystflåten. Det går ikke an å framstille trålstigen som en kvoteoverføring fra den havgående flåte til kystflåten. Reguleringa må ta hensyn til at trålerne fra starten av bare var et supplement for å gi råstoff til industrien. De kunne gå utenfor fiskerigrensa og hente fisk til foredling på kysten utenom sesongene.
Trålerne fikk kvoter mot at de hadde plikt til å levere til landindustrien. Denne har de ikke bare forsømt, de har direkte ignorert den. Rundfrysing ombord og levering til frysehotellene for direkte eksport av ubearbeid råstoff, har fratatt kysten industriarbeidsplasser på land. En må kunne kalle det for et ran av kysten på lik linje med tidligere utenlandske trålere som herja her nord.
Kvotemeldinga berører ikke leveringsplikten. Forliket i Stortinget lover bare å komme tilbake til dette før strukturkvotene går ut om åtte år. Kvotemeldinga var en mulighet til å rette opp i høyreregjeringenes omgjøring av leveringsplikt til tilbudsplikt. Det var en plikt som var verdiløs for fiskemottakene på kysten. Etter som tida går vil det bli vanskeligere å gå tilbake til pliktlevering.
Kvotene for kystflåten er blitt så små at de fleste fiskerne på kysten allerede har fisket opp sin kvote for hele 2024. Nå får de bare se på at den havgående flåten kan fiske videre mens kystflåten har landligge. Det positive med det er at fiskerne da har tid til å aksjonere for å vise Stortinget det urimelige i forliket de har inngått.
Det som utløste fiskernes sinne da de blokkerte havnene i Hammerfest, Honningsvåg og Vardø, var da organisasjonen «Fiskebåt» og Næringskomiteen dreiv hestehandel på bakrommet. De ble enige om å prioritere havfiskeflåten for den frigjorte tredjelandskvoten for torsk og hyse. Tredjelandskvota er kommet i stand ved at kystfiskerne har gitt fra seg flere titalls tusen tonn med torsk, sei og hyse for at den havgående flåten skulle få tilgang til å fiske i andre farvann. Dette har den havgående flåten hatt nytte av, og nå skal de tilrane seg restkvoten. Det er starten på å skaffe seg råderetten over hele denne tredjelandskvoten som gjerne er 10 % av totalkvoten.
Kystfiskerne har all grunn til å føle seg overkjørt. De har ikke fått være med på en slik diskusjon hverken i Norges Fiskarlag eller med politikerne. Framgangsmåten er i seg sjøl en provokasjon der håpløshet og resignasjon for demokratiske prosesser forsvinner. Da står bare aksjon igjen når kystflåten er regulert til kai.
Fiskebåt ser seg som en sjølstendig egen hovedorganisasjon når de møter politikerne, men de er et av tre lag i Norges Fiskarlag. De har stadig truet med å melde seg ut eller krevd eksklusjon av et av de andre lagene, nemlig Nord Fiskarlag. Nord Fiskarlag organiserer i hovedsak kystfiskerne. Kystfiskerne har sett på dette dobbeltspillet til Fiskebåt og er fortvilt over den makta de har klart å ta i Norges Fiskarlag. Dette er ikke lenger en intern organisasjonskamp, det er kamp om ressursene på kysten. Da blir det først og fremst en politisk kamp som angår oss alle.
Skal kysten få arbeidsplasser og nytte av den fiskeressursen som er i havet, så må fisken føres til lands. Det er det kystflåten som står for. Da må politikerne ha mot til å overføre fisk fra den havgående flåten til de som leverer fisken til bearbeiding på land. Når dette ikke skjer, bør kysten vite at det ikke er noen grunn til å stemme AP, SP, V, KrF, H eller FrP som står bak forliket i kvotemeldinga.
Frode Bygdnes, Harstad
I Norge er du fri til å si akkurat hva du vil, hvis du er enig med makta
Av red. PSt - 4. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/i-norge-er-du-fri-til-a-si-akkurat-hva-du-vil-hvis-du-er-enig-med-makta/
Norske medier nyter den beste pressefriheten i verden. Det kommer fram i pressefrihetsindeksen fra Reportere uten grenser (RSF). Norske medier har solt seg i glansen fra utnevnelsen, som man jo måtte vente. Nå er det jo ikke så rart at norske medier nyter så stor frihet siden 99% av dem mener nøyaktig det samme som myndighetene om korona, forsvarsbudsjettet, korona, digital overvåking eller hva det måtte være.
RFS-rapporten finner du her:
2024 World Press Freedom Index – journalism under political pressure
Rapporten sier blant annet:
Mange regjeringer har trappet opp sin kontroll over sosiale medier og Internett, begrenset tilgang, blokkert kontoer og undertrykt meldinger med nyheter og informasjon.
Men den nevner ikke at USA er det landet som har gjort mest for å kontrollere både deling av meninger og analyser samt sensur og blokkering i sosiale medier.
Men rett skal være rett: RSF nevner at USA har falt ti plasser på rankingen.
Nå er jo ikke RSF helt uhildet de heller.
Fra årsrapporten deres går det fram hvem som finansierer dem, og det ser slik ut:
EU-kommisjonen, utenriksdepartementene i Frankrike, Sverige, Tyskland, Nederland, Taiwan og Storbritannia, Ford Foundation, Luminate, National Endowment for Democracy (CIA), Open Society Foundations (Soros). Hele lage av regimeskiftere. Og naturligvis Fritt Ord.
PSF omsetter årlig for 6.166.135 euro (2019). Av dette er 515.390 euro donasjoner.
I promised to give you Hell
Sjefredaktør Pål Steigan holdt innledning på Hellkonferansen 11. februar 2023.
Der oppsummerte han kritikken av norske medier og journalister slik:
Dere lukket øynene og så en annen vei da CIA iscenesatte et statskupp mot den lovlig valgte presidenten i Ukraina i tett samarbeid med nazister av Hitlertypen. Hadde pressa gjort jobben sin den gangen, kunne vi kanskje ha unngått den verdenskrigen vi nå dessverre er inne i.
Dere holdt kjeft og lot tastaturet hvile da nazistene i Ukraina massakrerte og brente i hjel russiske aktivister i Fagforeningenes hus i Odessa og begikk pogromer andre steder.
Dere har nesten totalt unnlatt å avsløre at Ukraina for mange år siden gjorde folkemordere og nazikollaboratører til folkehelter og ideologien deres til statsideologi. Her er dere ikke alene. Hvis det kan være en trøst har også Bernt Hagtvet og HL-senteret på Bygdøy holdt kjeft om dette.
Norske medier og flertallet av norske utenriksjournalister har tiet og løyet om hvordan gulfstatene, USA og NATO har brukt jihadister til å ødelegge det syriske samfunnet og påføre vanlige syrere enorme lidelser. Krigen har pågått i snart tolv år og de norske mediene som har tatt seg bryet med å besøke Syria kan telles på en hånd.
Dere har i stor grad tiet om det forferdelige folkemordet i Jemen, og spesielt om våre alliertes ansvar for det.
Dere har unnlatt å grave i det som skjedde da internasjonal finanskapital besluttet seg til å velte den største finansielle krisa i historien over på verdens befolkningf for at de sjøl skulle bli rikere enn noensinne.
Da helsedirektør Guldvog de facto erklærte unntakstiltand i form av en stenging av Norge uten sidestykke, brøt Grunnloven på mange punkter, satte rettsstaten til side og innførte smittevernstaten, stilte dere ikke et eneste kritisk spørsmål.
Dere ga entusiastisk støtte til stengning av samfunnet, såkalt lockdown, noe som påførte det norske samfunnet hundrevis av milliarder i tap. På samme måte støttet dere opp om påbudene om å stenge skoler og å innføre maskeplikt. Det til tross for at intet luftveisvirus i historien er blitt stanset med lockdown, skolestenginger og ansiktsmasker.
Nå som Elon Musk har åpnet Twitter files vet vi at CIA, FBI og Biden-administrasjonen påla teknogigantene og sosiale medier å sensurere, fjerne og diskreditere noen av verdens fremste spesialister på immunologi. Dere lot det skje og bidro sjøl til å piske opp en frykt i samfunnet som det ikke var grunnlag for. Mediene spilte en helt sentral rolle i fryktkampanjen. Uten dere hadde det aldri blitt så ille som det ble.
Norske mediers CV gjennom koronakrisa er et eneste langt og skammelig forræderi mot alt som heter fri, uavhengig og kritisk presse. Dere burde sette ned journalistenes egen koronakommisjon for å gå denne tragedien etter i sømmene.
Tenk bare på hvordan dere satt som tente lys og på ramme alvor publiserte statsministerens absurde pålegg om hvor mange man fikk lov til å invitere i juleselskap eller helseministerens løfte om at vi snart skal få love til å klemme hverandre igjen. Det var jo den rene galskap – dere burde ha lagd lattershow.
Da gassledninga til Tyskland som Russland hadde investert 15 milliarder euro i ble sprengt presterte de fleste av dere å skrive at «Putin hadde gjort det», enda USAs president hadde lovet å stanse denne rørledninga.
Nå har den største nålevende journalisten, mannen som avslørte My Lai, Abu Ghraib og de hemmelige våpentransportene til jihadistene i Syria, Seymour Hersh, avslørt at det var USA og Norge sto bak. Ingen av oss rekker den mannen til knehasene når det gjelder gravejournalistikk.
Og hva gjør norsk presse? Dere gjør det eneste dere kan: De går til angrep på Hersh som person og prøver å få folk til å glemme dokumentasjonen hans.
Vi er nå de facto inne i den tredje verdenskrigen. Det skal ikke mye til før den blir en atomkrig som kan utslette menneskeheten og sivilisasjonen slik vi kjenner den.
Og hva gjør pressa? Dere hisser til krig, driver demonisering av russere og Putin på en måte som vi knapt har sett siden den voldsomme krigskampanjen i England før første verdenskrig.
Mange av dere har gjort dere til redskaper for det militærindustrielle komplekset og er dermed medskyldige.
Men jeg lovte dere en vei til frelsen. Og den er enkel.
Slutt å være mikrofonstativer for makta.
Jo mer makt folk har, jo mer kritiske bør dere være.
Følge penga for å se hvem som tjener på denne elendigheten.
Ha så stor takhøyde som overhodet mulig. Inviter til at motstridende syn kan bryne seg på hverandre.
Kort sagt: bli journalister igjen. Oppfyll Vær varsom plakatens ord og bokstav.
Dere vil oppleve det frigjørende og tilfredsstillende.
Grizzly
Av Steppeulven - 4. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/grizzly/
10. februar 1986
Grizzly introduserte meg som kapitalist på julebordet, fordi jeg har karra til meg ei hytte på fjellet. Som hevn lovet jeg å skrive et pent stykke om han i Klassekampen.
Situasjoner som knytter folk sterkt sammen er fine. Ofte har de en under eller overtone av kamp eller katastrofe, kanskje er det derfor samholdet og fellesskapsfølelsen blir ekstra sterk. Jeg har en kamerat som jeg regner som en god venn. Han kjører under navnet Grizzly. Vi er egentlig veldig ulike. Han er bileier, jeg er sjåfør, han er blå, jeg er rød, han er tjukk, jeg er tynn. Men vi kjører begge med trailer, ligger ute mellom 250 og 300 døgn i året og er ikke redd for å ta et tak hvis det trengs.
Denne gangen var vi av sted med et kjempelass, og jeg var av forskjellige grunner passasjer hos Grizzly. Vogntoget hadde ei totalvekt på 53 tonn, noe som skulle vise seg å være i meste laget, selv midt på natta.
Han ratta, vi prata og koste oss, mintes gamle feider og friska opp minner. Tida går fort i godt selskap, og klokka nærma seg halv tre da vi skulle opp Vikesåbakken på E-18. Dette var før vi fikk intercoolere, og Grizzly måtte ned adskillige gear på 141’en, men plutselig ville ikke bilen dra lenger. Laveste gear innkobla, clutchen ut, og ingen reaksjon.
Så der stod vi. Jeg hoppa ut og la meg under. Mellomakselen sveiv, men ingen kraft kom ut til drivhjula. Enten var kardangen gåen, eller så hadde vi klippa av en stikkaksel. Grizzly slo på sperra og prøvde igjen. Samme resultat. Det tyda på kardangen. Jeg så for meg tusenlapper med vinger, men bileieren var like rolig.
Vi fikk på oss kjeledressene og begynte å skru ut stikkakslingene så vi kunne taue bilen vekk. Før vi var ferdig med jobben hadde det stoppa tre andre biler. Det var gamle kamerater av Grizzly, og selv om jeg er Scania-mann, så varma det at de tre Volvoene stansa. De fleipa litt med Scania og drivlinje. Sjefen deres kjørte den nye F-12eren sin opp til toppen av bakken, kobla fra hengeren og kom tilbake. Så kobla vi 141’en til Volvoen, og kobla fra hengeren. Etter å ha slept bilen opp til Fuglestads verksted på toppen av bakken, var det å gå ned og hente hengeren på samme vis.
Klokka var halv fire om morran. Jobben var avslutta. Lønna var en sigar til hver enkelt. Den blir røykt i denne spesielle stemninga, med fire store dieselmaskiner som står og brummer fredelig på tomgang, lysa som står ut i mørket, damp og frostrøyk som stiger opp mot himmelen som svakt begynner å lysne i øst.
Noen er Høyrefolk, noen er kommunister, noen er bileiere og noen sjåfører, men i disse situasjonene, på landeveien, er det ikke slik skillet går. Her er vi kamerater. Vi hjelper hverandre. Vi står sammen om en tøff og til tider knallhard jobb. De store drittsekkene er langt borte, bak store skrivebord, de små drittsekkene kjører forbi uten å hjelpe.
Vi er arbeidsfolk, og det er vi stolte av.
Denne arikkelen ble publisert i avisa Klassekampen 10. februar 1986.
Miljøgifter, tidlig menstruasjon og hormonell ubalanse
Av Romy Rohmann - 4. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/miljogifter-tidlig-menstruasjon-og-hormonell-ubalanse/
Norsk studie viser en sammenheng mellom høye nivåer av PFAS i blodet, tidlig menstruasjon og hormonell ubalanse.
Miljøgifter regnes som en av de største truslene mot de kommende generasjoners helse. FHI har igjen fremmet forslag for Helse- og omsorgsdepartementet om at prøver fra mennesker må samles inn jevnlig.
Det ble foretatt innsamlinger i 2016 og 2017 og disse var svært nyttige. Vi har jevnlig innsamling av prøver av mose og fisk, men ikke fra mennesker. Det er minst like relevant å ha prøver som kan si noe om det som faktisk er i oss, ikke bare rundt oss, sier Line Småstuen Haug som er prosjektleder for det som kalles Miljøbiobanken hos Folkehelseinstituttet (FHI).
Departementet svarer at «dette er et innspill fra FHI til budsjettprosess, og vil bli vurdert inn i de ordinære budsjettprosessene».
I studien, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research, samlet forskere inn spørreskjemaer og blodprøver fra 921 norske tenåringer. Deltakerne var både gutter og jenter i alderen 15–19 år. I spørreskjemaene skulle folk fylle ut informasjon om blant annet menstruasjon og pubertet.
Studien som ble publisert i februar i år, Early menarche and other endocrine disrupting effects of per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) in adolescents from Northern Norway, kan leses her:
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0013935123025070
Det er en sammenheng mellom høye nivåer av PFAS i blodet og tidlig menstruasjon, viser en norsk studie. Jentene i studien med høyest nivå av miljøgifter i kroppen var også de som fikk mensen tidligst.
Rundt 16 prosent av jentene fikk mensen tidlig, det vil si før de fylte elleve, og disse jentene hadde også høyest prosentandel av PFAS i blodet. Videre ble det funnet en sammenheng mellom høye nivåer av miljøgifter og ubalanse i steroidhormonene som produseres i binyrene.
Hos gutter med høye nivåer av PFAS produserte binyrene flere stresshormoner og mindre mannlige kjønnshormoner, sammenlignet med de med lavere nivåer.
For jentene var det motsatt, der binyrene til de som hadde mye PFAS i blodet produserte flere mannlige kjønnshormoner og mindre stresshormoner.
Her trengs det definitivt mer forskning før vi kan være sikre på noe, sier professor Guri Grimnes ved UNN og UiT – Norges arktiske universitet, til Forskning.no.
Perfluorerte stoffer (PFAS-er) brukes blant annet som dekke på vindturbiner, og som vi veit spres de i natur og drikkevann i områdene rundt vindkraftanlegg. Dette bør få oss til å revurdere all bygging av vindkraftverk.
Dette skriver Mattilsynet:
Vi får i oss mest PFAS gjennom det vi spiser og drikker. Inntak av PFAS via mat og drikkevann forårsaker ikke akutte negative helseeffekter, men visse PFAS-stoffer lagres lenge i kroppen. Om man får i seg PFAS over lang tid, kan det påvirke helsen.
Det er mest kunnskap om negative helseeffekter for stoffene PFOS og PFOA, mens det fins mindre informasjon for andre PFAS-er. Stoffene kan være hormonforstyrrende, skade immunforsvaret (for eksempel ved å redusere responsen ved vaksinering av barn), øke kolesterolnivået, skade leveren og redusere fødselsvekt.
European Environment Agency skriver dette om PEFAS:
(PFAS) en gruppe mye brukte, menneskeskapte kjemikalier som akkumuleres over tid i mennesker og i miljøet. De er kjent som «evige kjemikalier» da de er ekstremt vedvarende i naturen og kroppene våre. De kan føre til helseproblemer som leverskade, skjoldbruskkjertelsykdom, fedme, fruktbarhetsproblemer og kreft.
I desember 2022 skreiv vi dette i en artikkel Jenter kommer i puberteten tidligere og tidligere – hva er årsaken? på steigan.no
Kosthold er en av forklaringene:
Forskning publisert i 2018 i International Journal of Endocrinology som fokuserte på en gruppe kinesiske jenter, identifiserte klare sammenhenger mellom tidlig pubertet og kosthold.
Et «usunt kostholdsmønster, tungt og med desserter og snacks, brus og stekt mat, ble funnet å være signifikant positivt assosiert med tidlig pubertet hos både gutter og jenter», skrev forfatterne.
«Denne dietten var involvert i tidspunktet for puberteten, sannsynligvis på en av de tre måtene: høyt fettinntak, høyt inntak av sukker og fedme på grunn av høyt kaloriforbruk. Inntak av søppelmat, for eksempel stekt mat, hadde vært overbevisende knyttet til fedme og rask vektøkning, en potensiell prediktor for tidligere alder ved menarche og andre markører for pubertet».
I følge Dr. Robert Lustig , professor i klinisk pediatri ved Benioff Children’s Hospital ved University of California–San Francisco, «Fetere jenter har høyere nivåer av hormonet leptin, noe som kan føre til tidlig pubertet, noe som fører til høyere østrogennivåer, som fører til større insulinresistens, noe som får jenter til å ha enda mer fettvev, mer leptin og mer østrogen, syklusen nærer seg selv, til kroppen deres blir fysisk moden».
En annen forklaring er at vi får i oss mer hormonforstyrrende stoffer nå enn tidligere.
Hormonforstyrrende stoffer er kjemikalier som etterligner og forstyrrer hormonfunksjonen vår og ser ut til å lure overalt: i matemballasjen vår, møbler, rengjøringsprodukter, byggematerialer, drikkevann, hager, kosmetikk og mer. Hvor hardt har disse uønskede kjemikaliene invadert vår verden? Bisfenol A, et stort hormonforstyrrende middel ofte kalt BPA, ble funnet i 90 prosent av nyfødte spedbarn testet av Environmental Working Group sammen med mer enn 230 andre kjemikalier!
Noen påpeker også andre stoffer vi eksponeres for som kan påvirke:
Forskning publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health assosierer også metaller som mangan og bly «med dereguleringen av det nevroendokrine systemet, som potensielt kan favorisere utsiktene til tidlig pubertet hos miljøeksponerte barn».
Immunterapi, kreft og tarmflora: Betydningen av vitamin D
Av Julia Schreiner Benito - 4. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/immunterapi-kreft-og-tarmflora-betydningen-av-vitamin-d/
Forskerne fant en uventet sammenheng mellom vitamin D og tarmflora. Denne kan bidra til immunitet mot kreft og gi bedre effekt av immunterapi.
Kreft: Den nylig publiserte forskningsstudien fant en sammenheng mellom vitamin D og tarmmikrobiomet. Denne sammenhengen ser ut til å øke immuniteten mot kreft og å forbedre effekten av immunterapi.
Forskningen ble publisert i tidsskriftet Science 25. april. Studien på mus ble ledet av den greske forskeren dr. Evangelos Giambazolias. Forskerne oppdaget at vitamin D fremmer veksten av en type bakterier i musenes tarm, noe som forbedrer immuniteten mot kreft.
Det viste seg at vitamin D stimulerer veksten av en spesifikk type tarmbakterie kalt Bacteroides fragilis. Denne forbedrer kroppens immunrespons mot kreft. Forskningen fant også at antikreftvirkningen av vitamin D var fraværende i mus som ikke ble eksponert for levende mikroorganismer, eller som fikk antibiotika.
Det antyder at et aktivt og sunt tarmmikrobiom er nødvendig for at vitamin D skal kunne utøve sin beskyttende effekt mot kreft.
Det antyder at et aktivt og sunt tarmmikrobiom – tarmflora – er nødvendig for at vitamin D skal kunne utøve sin beskyttende effekt mot kreft. Dessuten at vitamin D ikke bare er viktig for bein og immunhelse generelt, men også kan spille en avgjørende rolle i kroppens naturlige forsvar mot kreft gjennom interaksjon med tarmmikrobiomet.
Vi møtte professor Thomas Seyfried, i dette videointervjuet sier han:
– God kreftbehandling finnes, men den mangler businessmodell.
Se også vårt intervju med Seyfried og den tyske legen Thomas Rau. Han har behandlet tusenvis av kreftpasienter med hjelp av komplementær medisin og kan vise til gode resultater.
– De fleste kreftpasienter er tarmvrak, sier Rau.
Vitamin D og immunitet mot kreft
– Vår innledende observasjon var uventet, sa dr. Giambazolias til Science om studien. Han leder forskningsgruppen for kreftimmunovervåking ved det britiske forskningsinstituttet Cancer Research UK Manchester Institute.
Forskerne så altså at mus som manglet et protein som finnes i blodplasma, kjent som «Gc globulin», hadde dårligere immunitet mot kreft. En av hovedfunksjonene til dette proteinet er å binde seg til vitamin D i blodet og holde det borte fra vevet.
Bedre tilgjengelighet av vitamin D ga bedre immunitet mot kreft
Observasjonen ledet forskerne til å anta at økt tilgjengelighet av vitamin D i vevet kunne forbedre immuniteten mot kreft. En hypotese som ble bekreftet i deres eksperimenter: Mus med mangel på «Gc globulin» ble satt på en diett uten vitamin D og viste ingen beskyttelse mot kreft.
Tilsvarende, når en diett rik på vitamin D ble gitt til mus med normale nivåer av dette proteinet, viste de bedre motstand mot eksperimentelle kreftformer. Interessant var det også at anti-kreft virkningen av vitamin D manglet hos mus som fikk antibiotikabehandling eller vokste opp i steriliserte miljøer uten levende mikroorganismer.
Basert på dette funnet konkluderte forskerne at vitamin D fremmer immunitet mot kreft ved å påvirke tarmmikrobiomet. Det vil si populasjonene av «vennlige» mikroorganismer som lever inne i dyr og mennesker. De oppdaget videre at vitamin D virker på epitelcellene i tarmen, noe som fører til økning av nivåene av en tarmmikrobiombakterie kalt «Bacteroides fragilis».
Funnene indikerer en sammenheng mellom vitamin D, tarmflora og forsvaret mot kreft. Vitamin D er potensielt avgjørende for immunitet og effekten av immunterapi.
Vitamin D påvirker effekten av immunterapi
– Det er ennå ikke klart hvordan denne typen bakterier fremmer anti-kreft immunitet, presiserer dr. Giambazolias.
– Det kreves ytterligere forskning for å bekrefte en mulig sammenheng mellom vitamin D, tarmmikrobiomet og kreftimmunitet hos mennesker. Men våre funn understreker en enestående sammenheng mellom vitamin D og tarmmikrobiomet som påvirker immunresponsene mot kreft, sier forskeren.
Et annet viktig aspekt av forskningen er effekten av vitamin D på immunterapi. I studiene på mus oppdaget forskerne at vitamin D er en avgjørende faktor for tarmmikrobiomets evne til å fremkalle immunrespons mot kreft. Og å øke virkningen av den spesifikke behandlingen.
Immunterapi en «revolusjon»
Immunterapi har brakt en «revolusjon» i behandlingen av metastatisk melanom, føflekkkreft. Terapien og har nå blitt godkjent som førstelinjebehandling for et bredt spekter av ondartede sykdommer, inkludert nyre- og lungekreft.
Men Giambazolias forklarer at til tross for bemerkelsesverdige kliniske resultater, responderer ikke alle pasienter like godt på denne behandlingen. Og at bare en liten gruppe har langsiktig nytte.
Også i tidligere studier finner at populasjoner av tarmmikrobiombakterier påvirke anti-kreft immunrespons og effektiviteten av immunterapi. Derfor undersøker forskerne nå muligheten for å bruke mikrobiomet som en terapeutisk tilnærming bedre effekt av immunterapi.
Dr. Giambazolias understreker imidlertid at ytterligere forskning er nødvendig før vi kan konkludere med sikkerhet om vitamin D påvirker mikrobiomet hos mennesker. Og om dette har noen terapeutisk eller forebyggende nytte mot kreft.
Referanse:
Giampazolias E, Pereira da Costa M, Lam KC, Lim KHJ, Cardoso A, Piot C, Chakravarty P, Blasche S, Patel S, Biram A, Castro-Dopico T, Buck MD, Rodrigues RR, Poulsen GJ, Palma-Duran SA, Rogers NC, Koufaki MA, Minutti CM, Wang P, Vdovin A, Frederico B, Childs E, Lee S, Simpson B, Iseppon A, Omenetti S, Kelly G, Goldstone R, Nye E, Suárez-Bonnet A, Priestnall SL, MacRae JI, Zelenay S, Patil KR, Litchfield K, Lee JC, Jess T, Goldszmid RS, Reis E Sousa C. Vitamin D regulates microbiome-dependent cancer immunity. Science. 2024 Apr 26;384(6694):428-437. doi: 10.1126/science.adh7954. Epub 2024 Apr 25. PMID: 38662827.
Mer fra Hemali om kreft
Fedon Lindberg: – Kreftbehandlingen må bli mer helhetlig!
Kreftlegen til Terje Toftenes om hans “uhelbredelige” kreft: – At du ble syk var uflaks, at du ble frisk var flaks.
Se også video med Terje her.
Lege Torp fikk livstruende kreft: – Hadde ikke tid til å vente på “mer forskning”.
– Prekært behov for annen type kost til kreftpasienter.
– Kreft skyldes ikke genfeil og uflaks!
Kreft: – Det mangler ikke varme hender. Men god behandling mangler.
Video: Da lege Øyvind Torp fikk kreft, fulgte han ikke rådet om å “leve som før”.
Torstein Pedersen om kreftbehandling: – Jeg har ikke funnet på denne selv.
Denne artikkelen ble publisert av hemali.
Amerikanske tjenestemenn: – Israel kan ikke slå Hamas
Av Dave DeCamp - 4. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/amerikanske-tjenestemenn-israel-kan-ikke-sla-hamas/
USA fortsetter å støtte Israels nedslakting av Gaza, selv om de ikke tror Netanyahus mål er realistiske.
Anti-War, 2. mai, 2024.
Det er en «utbredt oppfatning» blant amerikanske tjenestemenn at Israels statsminister Benjamin Netanyahus mål om å «utrydde» Hamas i Gaza er uoppnåelig, rapporterte The New York Times torsdag.
Gjennom de siste syv månedene har det vært flere tegn på at USA ikke tror Israel kan nå sine mål i Gaza, men Biden-administrasjonen har fortsatt å støtte nedslaktingen av palestinere på Gazastripen.
I mars publiserte de amerikanske etterretningstjenestene sin årlige «trusselvurdering», og den sa at Israel vil møte «langvarig væpnet motstand» i «årene som kommer» og at det israelske militæret ville slite med å ødelegge Hamas sin underjordiske infrastruktur.
Washington Post rapporterte også i mars at USA ikke trodde Israel hadde klare eller oppnåelige mål, så langt tilbake som i oktober. «Vi hadde aldri en klar følelse av at israelerne hadde et definerbart og oppnåelig militært mål,» sa en kilde til The Post, kjent med et møte i Biden-administrasjonen den 27. oktober om situasjonen i Gaza. «Helt fra begynnelsen har det vært en følelse av at vi ikke visste hvordan israelerne skulle gjøre det de sa de skulle gjøre.»
Times-rapporten la vekt på utenriksminister Antony Blinkens besøk i Israel og forskjellen i meldinger fra administrasjonen og Netanyahu. Blinken sa at USA fortsatt er imot at Israel invaderer Rafah uten en klar plan for sivile, men Netanyahus budskap var at en invasjon vil skje uansett.
Blinken oppfordret også Hamas til å godta Israels siste forslag om gisselavtale og midlertidig våpenhvile, men Netanyahu signaliserte at han ikke var interessert. Den israelske lederen lovet å invadere Rafah «med eller uten» en avtale med Hamas.
Times-rapporten sa at amerikanske tjenestemenn ble «overrasket» over tidspunktet for Netanyahus kommentar, fordi de tror Hamas bare ville akseptere en avtale hvis de trodde at løslatelse av gisler kunne føre til en permanent våpenhvile, som har vært den palestinske gruppens krav i flere måneder. Netanyahu fortalte også Blinken at han ikke ville gå med på å avslutte militæroperasjonene i Gaza for en gisselavtale.
Til tross for forskjellen i offentlige meldinger, er det ingen tegn til at Biden-administrasjonen legger noe reelt press på Netanyahu for å forhindre en invasjon av Rafah, der amerikansk militærbistand fortsetter å strømme inn. Så langt har den USA-støttede israelske nedslaktingen drept 34.596 mennesker, derav over 14.000 barn, ifølge de siste tallene fra Gazas helsedepartement.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
There’s ‘Widespread’ Belief Among US Officials That Israel Can’t Beat Hamas
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
USA har det, men finansierer opprør i Georgia når de også vil ha det
Av red. PSt - 4. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/usa-har-det-men-finansierer-oppror-i-georgia-nar-de-ogsa-vil-ha-det/
Vi snakker om en lov som påbyr organisasjoner som blir finansiert fra utlandet å oppgi dette. I Georgia stemte 83 folkevalgte for loven, mens bare 23 stemte imot. USA har hatt en slik lov siden 1938.
Den kalles The Foreign Agents Registration Act (FARA), og den krever at «visse representanter for utenlandske interesser som er engasjert i politiske aktiviteter eller andre aktiviteter spesifisert under vedtektene periodisk offentliggjør sine forhold til den utenlandske interessen, samt aktiviteter, kvitteringer og utbetalinger til støtte for disse aktivitetene».
Den amerikanske loven kaller dem som mottar denne typen utenlandsk støtte for «agenter». Det gjør ikke den loven som er vedtatt i Georgia.
Loven sier at «for å sikre åpenhet» må ikke-kommersielle juridiske enheter og medier som får mer enn 20 % av sine inntekter fra utlandet betegnes som en organisasjon som ivaretar en fremmed makts interesser. Ifølge loven skal alle som anses som en «organisasjon med fremmed makts interesser» være registrert i et offentlige register. Ved registrering vil det være nødvendig å oppgi den mottatte inntekten. Samtidig vil organisasjonene ha plikt til å fylle ut økonomierklæringen hvert år.
Opposisjonen mot denne loven, som er organisert av de organisasjonene som mottar støtte fra utlandet, kaller denne loven bare for «Russland-loven», noe også norske medier gjør. Men det er ikke noe russisk med denne loven, sjøl om Russland har en lov som likner. Loven kunne like gjerne vært kalt USA-loven, sjøl om den er litt mildere enn FARA.
Washington Post kaller den naturligvis «Russland-loven», og finner det ikke opportunt å nevne FARA:
Georgia pushes Russian-style ‘foreign agent’ law, putting E.U. bid at risk
Størst antall NGOer i verden?
Georgia har mer enn 20.000 NGOer. Det er én NGO for hver 148 innbygger. Over 90% av disse får finansiering fra utlandet.
USAs hovedinstrument for fargerevolusjoner rundt omkring i verden er The National Endowment for Democracy. Det er CIAs sivile ansikt utad. Swiss Politcy Research skrev om dem i 2019: Organizations Funded by the U.S. National Endowment for Democracy (NED). Artikkelen er basert på NEDs egen database og slår fast at NED da finansierte 1600 slike organisasjoner.
I 2021 oppga NED at de støtter 21 slike organisasjoner i Georgia. I tillegg kommer NGOer som er finansiert av Open Society Foundations (Soros), EU, USAID, Luminate, britisk og tysk UD og så videre.
To date, the foundation has invested over $85 million to support Georgia’s social and economic development. From helping the Georgian government fulfill its ambitions to integrate with the European Union to building support for human rights and good governance, the Open Society Georgia Foundation continues to fund and support a broad range of local partners working for positive change.
Open Society Foundations
Mange av dem som protesterer i Tiblisi er medlemmer av slike organisasjoner og mange av organisatorene er sjøl betalt av slike NGOer. Man kan forstå at de ikke liker å måtte oppgi hvem som finansierer dem, men vestlige politikere og medier burde se seg sjøl i speilet før de fordømmer det altfor kraftig.
«Regjeringen vil kriminalisere skadelige påvirkningsoperasjoner i Norge»
12. januar i år gikk regjeringa Støre ut med et lovforslag som gjør «det straffbart å bidra på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, og som kan skade betydelige samfunnsinteresser».
Justisministeren Emilie Enger Mehl sier at:
– Det vi foreslår å gjøre straffbart, er å bidra i virksomhet som kan skade grunnleggende samfunnsinteresser på vegne av fremmed etterretning, uttalte Mehl da lovforslaget ble sendt til Stortinget i vinter.
Strafferammen er tre års fengsel, men opptil 10 år dersom overtredelsen ansees som «grov».
Flertallet på Stortinget er enig med regjeringen i at Politiets sikkerhetstjeneste, PST, kan bruke skjulte metoder og tvangsmidler der det er nødvendig, for å avverge og forebygge ulovlig påvirkning.
Forsvarets forskningsinstitutt har utgitt to rapporter med titlene Hvordan gjøre samfunnet mer robust mot uønsket påvirkning i sosiale medier (FFI-rapport 21/01237) og Uønsket utenlandsk påvirkning? – kartlegging og analyse av stortingsvalget 2021 (FFI-rapport 21/02746).
Regjeringas proposisjon for loven er full av denne typen tenkning: Se Prop 42L (2023–2024) Endringer i straffeloven mv. (påvirkning fra fremmed etterretning).
Man kan godt argumentere prinsipielt mot lover av denne typen, men man kan ikke med saklig grunnlag hevde at det er noe spesielt «russisk» ved dem eller at den georgiske loven er noe mer restriktiv enn den amerikanske eller den norske loven. Men evne til sjølinnsikt er da heller ikke noen utpreget egenskap ved norske eller vestlige medier generelt.