BRICS går sammen om å utfordre USAs dollar
Skjebnetider for landbruk i Norge
Åtte motsetninger innenfor USAs «regelbaserte verdensorden»
Ukrainsk tjenestemann skisserer visjon for et Russland-fritt Krim
Krigsdagbok del 51 – 3. til 5. mars 2023
«Norge er vår lille kjæledegge»
Er evakuering av barn under krig straffbart?
BRICS går sammen om å utfordre USAs dollar
Av red. PSt - 4. april 2023
https://steigan.no/2023/04/brics-gar-sammen-om-a-utfordre-usas-dollar/
Palki Sharma på Firstpost / Vantage har en serie med svært aktuelle kommentarer sett fra et indisk perspektiv. Det kan være god grunn til å følge med på henne.
Firstpost skriver om seg sjøl:
Hos Firstpost fokuserer vi på fakta, holder støyen ute og gir deg saker fra hele verden, og ser dem gjennom den indiske linsen. Gjennom Vantage, et banebrytende pro-India globalt show med Palki Sharma, bringer vi globale nyheter med et India-perspektiv, setter nyanser over nyheter og legger til intellektuell verdi til seerne.
I dette programmet presenterer Palki Sharma BRICS-landenes utfordring mot USAs dollar.
Skjebnetider for landbruk i Norge
Av Romy Rohmann - 4. april 2023
https://steigan.no/2023/04/skjebnetider-for-landbruk-i-norge/
Vårens absolutt viktigste jobb er å få på plass en avtale om økt beredskap og norsk sjølforsyning
Av Romy Rohmann.
Jordbruksforhandlingene er på trappene, det er et være eller ikke være for bønder og småbrukere i Norge.
Vi vet ikke om det er grunn til å håpe at regjeringa og landbruksmyndighetene har forstått at det er nå vi står foran ei avgjørende tid for norsk matproduksjon. De grepene som tas nå vil få betydning for om vi skal produsere mat i Norge framover. Mye må løses i årets forhandlinger, og bøndene må få en forpliktende plan for åra framover.
Sjøl om vi flommes over av ulike fiffige matløsninger for tida, er disse avhengig av løsninger som på ingen måte slår tradisjonell landbruksproduksjon. Det å produsere mat i hele Norge, på hver mulige kvadratmeter, ta utmarka i bruk og satse på kortreist videreforedling og distribusjon er udiskutabelt mer fornuftig enn å innføre et kosthold basert på lab-kjøtt, insekter, genredigert mat og importert mat.
De siste 20 årene har antall aktive gårdsbruk i Norge blitt redusert med 30 000 – fra 69 000 i 2000 til i underkant av 39 000 i dag. Fortsetter vi med samme nedleggingskurs vil Norge i 2050 ha i underkant av 20 000 aktive gårdsbruk, eller med den kursen som nå er signalisert – antakelig ingen.
Den 29.mars publiserte vi her på Steigan.no en god oppsummering skrevet av Thomas Fazi, av alle de angrepene vi har sett mot bønder og lokal matproduksjon. Vi vil alle tape på den globale krigen mot bøndene – The Great Food Reset har begynt.
Tradisjonelt jordbruk rammes imidlertid nå av et angrep uten sidestykke. Små og mellomstore bønder blir utsatt for sosiale og økonomiske forhold der de rett og slett ikke kan overleve. Bondegårder forsvinner i et alarmerende tempo over hele Europa og andre regioner, til fordel for verdens matoligarker – og alt dette gjøres i bærekraftens navn. I ei tid da nesten en milliard mennesker rundt om i verden fortsatt er berørt av sult kunne ikke leksjonen fra de nederlandske bøndene vært mer presserende eller inspirerende. For nå er det i det minste fortsatt tid til å motstå The Great Food Reset.
https://steigan.no/2023/03/the-great-food-reset-har-begynt/
26. april skal jordbruket legge frem sitt felles krav til årets jordbruksforhandlinger, mens staten presenterer sitt tilbud onsdag 3. mai. Vi står foran ei avgjørende forhandling.
Verdal Bondelag inviterte til landbrukspolitisk debatt på Stiklestad den 30.Mars. Der sa generalløytnant Robert Mood at norske bønder er svært viktig for Norges totalberedskap og forsvarsvilje. Han foreslår større overføringer over statsbudsjettet. Dette skriver Nationen den 31.Mars.
Generalløytnant Robert Mood mener landbruket bør få langt mer penger over statsbudsjettet for den viktige rollen bønder spiller i den norske totalberedskapen. Nationen siterer Mood slik:
På spørsmål om han mente at bøndene bør få mer penger over statsbudsjettet, svarte han et klart og tydelig ja. Han mente penger kunne tas fra forsvarsbudsjettet.
Norge bruker rundt 1,7 prosent av statsbudsjettet på forsvar, men NATO-sjef Jens Stoltenberg ber oss trappe opp å bruke minst to prosent. Jeg mener vi ikke trenger mer penger til det ordinære forsvaret, men at vi kunne laget et fond med differansen mellom 1,7 og 2 prosent av statsbudsjettet. Dette fondet kunne vi brukt på landbruket for å bygge forsvarsvilje. Et vellykket forsvar og beredskap bygges nedfra og opp. Levende bygder er en svært viktig del av forsvarsviljen og beredskapen vår, sier generalløytnanten.
Han mente også at norske myndigheter tar altfor lett på beredskap og at det diskuteres beredskap med et helt annet alvor både i London og Brussel.
Videre skriver Nationen:
Vi lever i en brytningstid som gjør at vi er nødt å kunne svare på de ubehagelig spørsmålene. Hva hvis vi må klare oss nesten på egen hånd de neste tre åra? Hva skal vi spise hvis vi ikke kan kjøpe fra utlandet? Hva gjør vi hvis den dramatiske endringen kommer allerede i kveld? spør Mood.
Han mener geopolitiske stormkast er langt mer sannsynlig enn dyp fred i framtida og at denne erkjennelsen må prege politiske prioriteringer langt mer enn den gjør i dag.
Mood mener beredskap starter i åkeren, i levende bygder.
Reell beredskap blir det når folk har planlagt sammen, snakket sammen og festet sammen. Når folk kjenner hverandre, vet hvem som har hvilket utstyr og hvem som kan hva. Reell beredskap er når Per i Heimevernet og Kari i Røde Kors møtes hos bonden Einar som har masse maskiner. For hvert gårdsbruk som legges ned svekkes denne beredskapen. Levende bygder kan være viktigere enn våpen, sier generalløytnanten.
Mood har dessverre ingen tro på at denne måten å tenke beredskap på vil gjennomsyre rapporten fra Totalberedskapskommisjonen. Og han sier videre at landbruks- og matminister Sandra Borch burde «ta med seg et par statsråder til og sparke ned døra i Totalberedskapskommisjonen» og legge føringer for en ny tilnærming til beredskap.
Ifølge Nationen har generalløytnanten ingen tro på at bøndene får innfridd sine forventninger eller forhåpninger i årets jordbruksoppgjør, men han oppfordrer bøndene til å være tydeligere på sin egen verdi. Nationen skriver videre:
Man snakker om landbrukets krav i jordbruksforhandlingene, men hva er det egentlig for slags krav bøndene stiller? Er det ikke underlig å kreve å få lov til å jobbe så mye som dere gjør for 200.000 kroner? Dere burde heller komme med et tilbud til staten; så mye mat og beredskap kan dere få hvis vi sitter igjen med 400.000 kroner i inntekt, sier Mood.
Nå er det slik at folk i hele landet har et felles og grunnleggende behov og det er mat. Vi har også en annen viktig felles interesse og det er frihet og uavhengighet, det betyr at vi alle bør støtte opp om matproduksjon og et sjølforsynt Norge.
Åtte motsetninger innenfor USAs «regelbaserte verdensorden»
Av skribent - 4. april 2023
https://steigan.no/2023/04/atte-motsetninger-innenfor-usas-regelbaserte-verdensorden/
Boris Mikhailov (Ukraine SSR), Red, 1968–1975.
Av Tricontinental.
Bulletin of the Atomic Scientists har nå fremmet dommedagsklokken til 90 sekunder før midnatt. Det er det nærmeste det har vært den symbolske tiden for utslettelse av menneskeheten og jorden siden 1947. Dette er alarmerende, og det er grunnen til at lederne i det globale sør har bedt om en slutt på fiendtlighetene i Ukraina og mot Kina.
Som Namibias statsminister Saara Kuugongelwa-Amadhila sa:
«Vi tar til orde for en fredelig løsning av konflikten slik at hele verden og all verdens ressurser kan fokuseres på å forbedre forholdene til mennesker rundt om i verden i stedet for å bli brukt til våpen, drepe mennesker og bare skape fiendtligheter«.
I tråd med alarmen fra dommedagsklokken, og påstandene fra folk som Kuugongelwa-Amadhila, presenterer resten av denne artikkelen en ny tekst med tittelen Åtte motsetninger innenfor «regelbasert orden».
Den ble utarbeidet av Kyeretwie Opoku (innkaller for den sosialistiske bevegelsen i Ghana), Manuel Bertoldi (Patria Grande/Federación Rural para la producción y el arragio), Deby Veneziale (seniorstipendiat, Tricontinental: Institute for Social Research), og Vijay Prashad, med bidrag fra senior politiske ledere og intellektuelle fra hele verden. Teksten skal forstås som en invitasjon til en dialog.
Vi går nå inn i en kvalitativt ny fase av verdenshistorien. Viktige hendelser i verden har dukket opp siden den økonomiske krisen i 2008. Disse kan sees i lys av en ny fase av imperialismen og i endringer i egenskapene til åtte motsetninger.
– Motsetningen mellom den døende imperialismen og en voksende vellykket sosialisme ledet av Kina
Denne motsetningen har blitt forsterket av den fredelige fremveksten av en sosialisme med kinesiske kjennetegn. For første gang på fem hundre år blir de vestlige imperialistiske maktene konfrontert med en stor ikke-hvit økonomisk makt som kan konkurrere med dem. Dette ble tydelig i 2013 da Kinas bruttonasjonalprodukt og kjøpekraft ble større enn USAs. Kina oppnådde dette på mye kortere tid enn Vesten. Med en betydelig større befolkning og ingen slaver av kolonier eller militære erobringer. Mens Kina står for fredelige forhold, har USA blitt stadig mer krigersk.
USA har ledet den imperialistiske leiren siden andre verdenskrig. Etter Angela Merkel og med starten av den militære operasjonen i Ukraina, har USA strategisk underkastet viktige sektorer av det europeiske og japanske borgerskapet. USA tillot først og krevde deretter at Japan (den tredje største økonomien i verden) og Tyskland (den fjerde største økonomien) – under andre verdenskrig to fascistiske makter – økte sine militærutgifter betydelig.
Resultatet har vært slutten på Europas økonomiske forbindelser med Russland. Ødeleggelse av Europas økonomi og politiske fordeler for USA. Til tross for en fullstendig kapitulasjon av det meste av Europas elite, til full underkastelse under USA, er noen viktige deler av tysk kapital sterkt avhengig av handel med Kina. Mye mer enn sine amerikanske kolleger. Imidlertid presser USA nå Europa til å kutte båndene til Kina. Enda viktigere, Kina og den sosialistiske leiren står nå overfor en enda farligere fremtidig allianse: den styrkede strukturen til triaden (USA, Europa og Japan). USAs voksende interne forfall påvirker ikke den nesten absolutte konsensus i dens politiske elite angående utenrikspolitikk. Vi er vitne til hvordan borgerskapet setter sine politiske og militære interesser foran sine kortsiktige økonomiske interesser.
Sentrum av verdens økonomi er i endring med Russland og det globale sør (inkludert Kina) som nå står for 65 prosent av verdens BNP (målt i kjøpekraft). Fra 1950 til nå har USAs andel av verdens BNP (ved samme mål) falt fra 27 prosent til 15 prosent.
Veksten i USAs BNP har også vært synkende i over femti år og er nå nede på rundt sølle 2 prosent per år. Deu har ingen store nye markeder hvor de kan utvide. Vesten lider av en pågående generell kapitalistisk krise så vel som av den langsiktige tendensen til at profittraten går ned.
– Motsetningene innenfor de herskende klassene i den lille gruppen av imperialistiske G7-land og den politiske og økonomiske eliten i de kapitalistiske landene i det globale sør.
Dette forholdet har gjennomgått en stor endring fra storhetstiden på 1990-tallet da USA sto på høyden av makt og arroganse.
Sprekkene vokser i dag innenfor G7-alliansen og maktelitene i det globale sør. Mukesh Ambani og Gautam Adani, Indias største milliardærer, trenger å få olje og kull fra Russland. Regjeringen ledet av Narendra Modi er langt til høyre, og den representerer Indias monopolborgerskap. Derfor kommer Indias utenriksminister nå med sporadiske uttalelser mot USAs hegemoni på finans, sanksjoner og andre områder.
Vesten har ikke alltid de økonomiske og politiske mulighetene som maktelitene i India, Saudi-Arabia og Tyrkia trenger. Denne motsetningen er imidlertid ennå ikke skjerpet i den grad at den kan bli et samlingspunkt for andre motsetninger. Til forskjell fra motsetningene mellom det sosialistiske Kina og den USA-ledede G7-blokken.
– Motsetningen mellom den brede urbane og rurale arbeiderklassen og grupper av det lavere småborgerskapet (samlet kjent som de lavere klassene) i det globale sør kontra de USA-ledede maktelitene.
Denne motsetningen skjerper seg sakte, men sikkert. Vesten har en stor dominans av myk makt innenfor alle klasser i det globale sør. Imidlertid har unge afrikanere for første gang på mange tiår støttet utvisningen av franske tropper fra Mali og Burkina Faso i Vest-Afrika. For første gang hadde de populære klassene i Columbia muligheten til å velge en ny regjering som avviste landets status som vasall for det amerikanske militæret og etterretningsstyrkene.
Kvinner fra arbeiderklassen står i spissen for mange kritiske kamper både for arbeiderklassen og for samfunnet for øvrig. Unge mennesker reiser seg mot kapitalismens miljøforbrytelser.
Et økende antall fra arbeiderklassen identifiserer deres kamp for fred, utvikling og rettferdighet som antiimperialistisk. De kan nå se gjennom USAs løgner om «menneskerettighets»-ideologien. Miljøødeleggelse fra vestlige energi- og gruveselskaper og voldsomheten til USAs hybride kriger og sanksjoner.
– Motsetningen mellom finanskapitalens avanserte overskuddsutvinning sammenlignet med de folkelige klassenes behov. Og også visse sektorer av finanssystemene til ikke-sosialistiske land, når det gjelder hvordan man organiserer samfunnets behov for investeringer i industri, miljømessig bærekraftig landbruk, sysselsetting og utvikling.
Denne motsetningen er et resultat av nedgangen i profittnivået. og kapitalens vanskeligheter med å øke utnyttelsen av arbeiderklassen ytterligere, til et nivå som er høyt nok til å møte kravene til lønnsomme og konkurransedyktige investeringer.
Utenfor den sosialistiske leiren, i nesten alle avanserte kapitalistiske land og i det meste av det globale sør – med noen få unntak spesielt i Asia – er det en investeringskrise. Nye typer selskaper har dukket opp, selskaper som inkluderer hedgefond som Bridgewater Associates og private equity-fond som BlackRock. «Private markeder» kontrollerer eiendeler verdt 9,8 billioner dollar (18 nuller) innen 2022.
Derivater, en form for fiktiv og spekulativ kapital, har nå en «markedsverdi» på 18,3 billioner dollar, men har en børsnotert verdi på 632 billioner dollar – en verdi mer enn fem ganger verdens totale BNP.
En ny form for nettverk basert på informasjonsteknologi som påvirker monopoler som Google, Facebook/Meta og Amazon – alle under full kontroll av USA – har dukket opp for å tiltrekke seg monopolinteresser. USAs digitale monopol, under direkte tilsyn av USAs etterretningstjenester, kontrollerer hele verdens «informasjonsarkitektur» bortsett fra i noen få sosialistiske og nasjonale land.
Disse monopolene er grunnlaget for den raske ekspansjonen av USAs ‘myke makt’ de siste tjue årene. Det militærindustrielle komplekset – dødens markedsfører – tiltrekker seg også økende investeringer.
Denne intensiverte spekulative og monopoliserte fasen av renteakkumulering forverrer kapitalens støt mot nødvendige sosiale investeringer.
Sør-Afrika og Brasil har opplevd dramatiske nivåer av avindustrialisering under den nyliberale epoken. Selv avanserte imperialistiske land har ignorert sin egen infrastruktur som strømnettet, broer og jernbaner. Den globale eliten har satt i gang en nedbryting av skatter ved å presse på store skattelettelser og skape lovlige skatteparadiser for både individuelle kapitalister og deres selskaper for å øke sin andel av merverdien.
Skatteunndragelse av kapital, og privatisering av store deler av offentlig sektor, har redusert tilgangen til grunnleggende fellesgoder, som utdanning, helsevesen og kollektivtransport, for milliarder av mennesker. Det har bidratt til vestlig kapitals evne til å manipulere og skaffe høye renteinntekter fra «skapte» gjeldskriser som påvirker det globale sør. De verste hedgefondprofitørene, som George Soros, har spekulert og ødelagt økonomien til hele land.
Virkningen på arbeiderklassen er alvorlig ettersom jobbene blir stadig mer usikre, og permanent arbeidsledighet ødelegger store deler av verdens ungdom. En økende del av befolkningen er overflødig under kapitalismen. Sosiale forskjeller skinner, elendighet og desperasjon vokser mer og mer blant disse menneskene.
– Motsetningene mellom de lavere klassene i Det globale sør og deres innenrikspolitiske og økonomiske makteliter
Disse manifesterer seg på helt forskjellige måter i forskjellige land og regioner. I sosialistiske og progressive land løses konflikter i folket på fredelige og varierte måter. Dessverre, i mange land i det globale sør – hvor den kapitalistiske eliten deler seng med vestens hovedstad – er rikdom forbeholdt en liten prosentandel av befolkningen. Det er utbredt elendighet blant den fattigste delen av befolkningen og den kapitalistiske utviklingsmodellen er ikke i stand til å tjene flertallets interesser.
På grunn av historien til nykolonialisme og vestlig «myk makt», er det en overveiende pro-vestlig konsensus innenfor middelklassen i de fleste av de store landene i det globale sør. Dette klassestyret gjennom det lokale borgerskapet og det øvre sjiktet av småborgerskapet brukes til å blokkere de lavere klassene (som utgjør majoriteten av befolkningen) fra makt og innflytelse.
– Motsetningen mellom USA-ledet imperialisme og nasjoner som sterkt forsvarer nasjonal uavhengighet.
Disse nasjonene faller inn i fire forskjellige hovedkategorier: sosialistiske land, progressive land, andre land som motsetter seg amerikansk kontroll, og det spesielle tilfellet med Russland. USA har skapt dette antagonistiske motstandsforholdet gjennom metoder for hybrid krigføring som henrettelser, militære invasjoner, NATO-ledet militær aggresjon, legalistiske tiltak, handelskriger og nå uopphørlig propagandakrig basert på rene løgner.
Russland er i en egen kategori fordi det, da det var et sosialistisk land, mistet mer enn 25 millioner døde under åket til europeiske fascistiske inntrengere. Dagens Russland – som fremfor alt har enorme naturressurser – er som stat igjen målet for total utslettelse fra NATOs side. Noen få områder av dens sosialistiske fortid gjenstår, og det er fortsatt en stor grad av patriotisme.
USAs mål er å fullføre det de startet i 1992. Som et minimum ønsker de å ødelegge Russlands atommilitære potensial permanent, og installere et marionettregime i Moskva, for på sikt også å dele opp landet i mange mindre og svake vestlige vasallstater.
– Motsetningene mellom millioner av overskuddsfattige arbeiderklasse i det globale nord (kollektive vesten) kontra borgerskapet som dominerer disse landene.
Disse arbeiderne viser noen tegn på opprør mot deres økonomiske og sosiale forhold. Imidlertid spiller det imperialistiske borgerskapet det hvite overherredømmekortet for å hindre større enhet i det arbeidende folket i disse landene. For øyeblikket kan ikke arbeidere konsekvent unngå å bli offer for den rasistiske krigspropagandaen. Deltakelsen på offentlige arrangementer mot imperialismen har gått kraftig ned de siste tretti årene.
– Motsetningen mellom vestlig kapitalisme, planeten og alt menneskeliv.
Den uunngåelige veien innenfor dette systemet er å ødelegge både planeten og alt menneskelig liv, true med kjernefysisk utslettelse og arbeide mot menneskelige behov for kollektivt å gjenskape planetens luft, vann og land. Og for å stoppe USAs atommilitære galskap. Kapitalisme avviser planlegging og fred. Det globale sør (inkludert Kina) kan hjelpe verden med å bygge og utvide en «fredssone» og skape liv i harmoni med naturen.
Med disse endringene i det politiske landskapet er vi vitne til fremveksten av en uformell front mot det USA-dominerte imperialistiske systemet. Denne fronten består av:
En populær følelse av at dette voldelige systemet er hovedfienden til verdens folk.
Populære ønsker om en mer rettferdig, fredelig og likeverdig verden.
Kampen til nasjonale eller sosialistiske regjeringer og politiske krefter for deres suverenitet.
Ønsker fra land i det globale sør om å redusere sin avhengighet av dette systemet.
Hovedkreftene mot det USA-dominerte imperialistiske systemet er verdens folk og de sosialistiske og nasjonale regjeringene. Det må imidlertid også være rom for å inkludere regjeringer som ønsker å redusere sin avhengighet av det imperialistiske systemet.
Verden er nå i begynnelsen av en ny æra, når vi vil være vitne til det amerikanske globale imperiets fall. Det nyliberale systemet svekkes under den enorme byrden av alle interne motsetninger, historiske urettferdigheter og økonomiske absurditeter. Uten et bedre alternativ vil verden gå ned i enda større kaos. Disse bevegelsene har vekket håpet om at noe annet enn denne sosiale plagen er mulig.
Vi håper nå at «Åtte motsetninger innenfor den imperialistiske regelbaserte orden» vil stimulere til debatt og diskusjon i ideenes store kamp mot giftige samfunnsfilosofier som søker å kvele mer rasjonell tankegang om verden.
Denne artikkelen ble først publisert av The Tricontinental:
Eight Contradictions of the Imperialist ‘Rules-Based Order’: The Tenth Newsletter (2023)
Oversatt av Bertil Carlman
Signerte artikler står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger. Vi håper denne artikkelen kan inspirere til flere innspill, artikler og kommentarer om de viktigste motsetningene i dagens verden.
Red.
Ukrainsk tjenestemann skisserer visjon for et Russland-fritt Krim
Av Dave DeCamp - 4. april 2023
https://steigan.no/2023/04/ukrainsk-tjenestemann-skisserer-visjon-for-et-russland-fritt-krim/
USA tror ikke Ukraina kan gjenerobre Krim, men sier likevel at de støtter angrep på halvøya
Av Dave DeCamp, 2. april, 2023
Søndag skisserte en høytstående ukrainsk tjenestemann sin visjon for hva Kiev vil gjøre dersom de gjenerobrer Krim-halvøya fra Russland.
Russland annekterte Krim etter det USA-støttede kuppet i Kiev i 2014, som styrtet Ukrainas tidligere president Viktor Janukovitsj. Meningsmålinger har siden da vist at flertallet av menneskene som bor på Krim er glade for at de er en del av Russland.
Oleksiy Danilov, sekretær for Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd, sa at folk som har jobbet for administrasjonen etter 2014 på Krim, bør straffeforfølges. Han sa at noen burde møte kriminelle anklager og bli utestengt fra å ha offentlige stillinger.
Danilov ønsker også at alle russere som flyttet til Krim etter 2014, skal utvises og ba om demontering av Kertsjbroen, som forbinder halvøya med det russiske fastlandet. Broen ble angrepet med en lastebilbombe i oktober 2022.
Mens Danilov og andre ukrainske tjenestemenn fastholder at gjenerobringen av Krim er et av deres krigsmål, har Pentagon sagt at utsiktene er usannsynlige. Russland kontrollerer territorium nord for halvøya som ukrainske styrker må presse seg gjennom først, før de truer med å ta Krim, og det er ikke klart om Kiev har kapasitet til å starte en motoffensiv.
Selv om USA ikke tror Ukraina kan gjenerobre Krim, har Biden-administrasjonen sagt at den støtter angrep på halvøya til tross for risikoen for eskalering. «Russland har gjort Krim til en massiv militær installasjon … Dette er legitime mål, Ukraina rammer dem, og vi støtter det», sa statssekretær Victoria Nuland i februar.
Denne artikkelen ble først publisert på Anti-War:
Ukrainian Official Outlines Vision for a Russia-Free Crimea
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Krigsdagbok del 51 – 3. til 5. mars 2023
Av Lars Birkelund - 4. april 2023
https://steigan.no/2023/04/krigsdagbok-del-51-3-til-5-mars-2023/
Dette er 51. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
3. mars
Hvorfor skal vi se bort fra at norske myndigheter var involvert i Nord Stream-sabotasjen når vi vet hva de faktisk har vært med på? Her en relevant Facebook-kommentar fra 3. mars 2018:
«Jeg har kjefta mye på NRK. Men iblant overrasker de positivt. For nå vet vi, takket være NRK, at Norge driver med ulovlig overvåking, deltar i USAs dronedrap i land som Somalia, Pakistan og Yemen, terrordrap som har pågått siden Bush var president og som har drept mange tusen mennesker, mer eller mindre blindt.
Nå vet vi også hvorfor norske regjeringer fra Stoltenberg til Solberg ikke har vært villige til å fordømme terroren og hvorfor norske medier, NATO-mediene, ikke har omtalt NATOs drapslister, som rommer nettopp tusenvis av navn.
Norsk etterretning har også «avlyttet den russiske marinens kommunikasjonssystemer. Det har skjedd i nært samarbeid med amerikanske spioner», skriver Klassekampen. Jfr alle skriveriene om russisk spionasje på Norge.
Nå som det har vært på Dagsrevyen blir plutselig «konspirasjonsteoriene» sanne, flere år etter at andre har sagt det.
Kommer disse avsløringene til å forandre noe? Neppe. Norske politikere kommer til å herje og juge og drepe akkurat som før. Og norske medier kommer fortsatt til å snakke om Russland som den store stygge ulven.
Hvor går grensen for hva det norske folk aksepterer av norske myndigheter? Konsentrasjonsleire? Gasskammere»?
Her en artikkel om tidligere norske grensekrenkelser mm:
https://steigan.no/2023/02/plausible-deniability-det-a-kunne-nekte-med-troverdighet/
Seinere samme dag:
Jeg var blant de som ikke trodde at Russland ville invadere Ukraina, av frykt for å oppleve en reprise av det ydmykende og sviende nederlaget i Afghanistan på 1980-tallet. Men NATO opplevde også et ydmykende og sviende nederlag i Afghanistan. Og nå prøver NATO å gi Russland et nytt nederlag i Ukraina. Noen hevder at Joe Biden trakk USA ut av Afghanistan i 2021 for å kunne styrke krigsinnsatsen mot Russland i Ukraina, som begynte i 2014.
Men mye har skjedd siden 1980-tallet. Sovjetunionen var sterkere enn Russland, ja. Langt sterkere. På den andre siden var Sovjet da nesten alene (jeg vet egentlig ikke noe om hvor stor støtte Sovjet fikk fra andre land i Afghanistan, men det kan ikke ha vært mye). I dag har Russland med seg Kina i stadig større grad, samt at India og andre voksende (stor)makter også har en slagside for Russland. Så det kan tenkes at beslutningstagerne i USA/NATO feilberegnet da de til slutt lyktes med å få Russland til å invadere Ukraina (som de gjorde i Afghanistan jula 1979), for å gi Russland et nytt nederlag. Den kalde krigen besto av mange kriger som i mer eller mindre grad var proxykriger mellom USA/NATO og Sovjetrussland, som Koreakrigen, Vietnamkrigen og krigen i Afghanistan. Praksisen fortsetter i den andre kalde krigen. Intet har forandret seg, sånn sett.
En artikkel i The American Conservative fra 27. februar hevder at Ukraina kan bli en ny hengemyr, eller et nytt Afghanistan for USA/NATO, ikke for Russland. Dette pga korrupsjonen i Ukraina og det at Russland ikke har de samme problemene med lange og kronglete forsyningslinjer i Ukraina, som de hadde i Afghanistan.
Les: Ukraine Is Afghanistan All Over Again
Seinere samme dag.
Kinesiske myndigheter deler saken om at Norge skal ha vært med på å sprenge Nord Stream. UD ber om at ingen sprer feilinformasjon. Men hvordan kan vi vite hva som er feil? Og hva har UD tenkt å gjøre med de som allikevel sprer historien? Arrestere oss?
Det var greit for UD at det ble spredt åpenbart falske påstander om at Russland selv skulle ha skutt seg i beinet ved å sprenge gassrørledningene. Nå vet snart hele verden at UD sannsynligvis var involvert. De eneste som ikke skal få vite det er altså nordmenn, også denne gangen.
4. mars
«NATO er styrket», har refrenget vært blant vestlige medier og politikere etter Russlands invasjon av Ukraina. Ja, til å begynne med så det sånn ut, særlig etter hvert som Sverige og Finland søkte medlemskap for snart et år siden (det er fortsatt uvisst om de blir med grunnet, særlig grunnet Tyrkias motstand, men også Ungarn har skrubbet i det siste).
Eksperter som Scott Ritter og Douglas McGregor har imidlertid sagt det motsatte, at krigen kommer til å føre til at NATO blir oppløst. Derfor får du aldri se dem på NRK eller TV 2 eller andre NATO-medier. Jeg tør ikke si noe sikkert, men mye vil avhenge av krigens gang. Hvis NATO ikke klarer å forsvare Ukraina vil ‘forsvarsalliansen’ vise seg å være en papirtiger.
Men hvordan har det egentlig vært med samholdet så langt? For det første er det ikke alle NATO-land som er like krigerske som USA, Norge, Storbritannia, Polen og de baltiske statene. Noen av de andre har til og med vært så frekke at de har etterspurt fredsforhandlinger.
For det andre synes det nesten som om NATOs nest sterkeste militærmakt, Tyrkia, er mer solidarisk med Russland enn med NATO. For det tredje har Ungarn blitt mer og mer motvillig. Nå har Viktor Orban sagt at det er USA som er problemet, samtidig som han tar til orde for en europeisk militærallianse uten USA når krigen er over. Dette ifølge indiske Hindustan News. Det ‘morsomme’ med dette er at en europeisk allianse uten USA vil kunne inkludere Russland.
Hva vil skje nå? Vil USA utrope skuddpremie på Orban?
5. mars
Jeg opplever stadig at folk sier at man ikke kan spre opplysninger man ikke har bevis for. Hvor kommer denne misforståelsen fra? Eller er det bare en hersketeknikk?
Jeg tror det kan være litt av begge deler, samt at vi nå er inne i en tilstand der det råder krigssensur i mediene, muligens mer enn noen gang siden andre verdenskrig, da Norge var okkupert.
Faktum er i alle fall 1. at det knapt går EN dag uten at politikere, journalister, redaktører og ‘eksperter’ spekulerer i vilden sky, samt sprer sladder og rykter fra folk som har åpenbare agendaer og dermed motiver for å distrahere oss, samt å fordreie virkeligheten. 2. at øvrigheta i Norge syns det er helt OK å spre udokumenterte påstander om at Russland sto bak Nord Stream-sabotasjen, men ikke at USA og Norge sto bak. Dette bare for å nevne ett av mange andre eksempler.
Så det er ingen grunn til å respektere kravet om at man skal bevise en påstand man kommer med. Men man bør naturligvis kunne argumentere for den, sannsynliggjøre den.
Seinere samme dag:
Bakhmut er ikke strategisk viktig, sier NATO-papegøyene nå.
For det første tror jeg de sa det motsatte for noen måneder siden. For det andre: hvorfor har Ukraina brukt så mye ressurser på å forsvare Bakhmut hvis byen ikke er viktig?
Seinere samme dag:
Krigspropagandaen blir stadig mer desperat. Nå vil de ha oss til å tro at russerne må ty til spader som våpen.
Seinere samme dag:
I fire år forvandlet USAs propaganda om (Sovjet)Russland seg nærmest fra den ene ytterligheten til den andre, før den igjen forandret seg til det «normale».
«Den viktigste utviklingen i Europa det siste året har vært den knusende offensiven til Russlands mektige armé».
«Historien har ikke sett maken til det heltemotet sovjetrusserne viser».
«Vi og våre allierte skylder Sovjetunionens folk og deres væpnede styrker evig takknemlighet».
«De russiske soldatenes galante og aggressive kampmoral kan ikke våre væpnede styrker føle annet enn beundring for».
«Omfanget av Russland innsats og den «grandeuren» den ble gjennomført med gjør den til historiens største militære bragd».
https://steigan.no/2019/05/da-usa-lagde-propagandafilm-for-sovjetunionen/
Sitatene er ikke hentet fra datidens sovjetiske propaganda, men fra hhv Franklin Roosevelt, Henry L Stimson (USAs krigsminister), Frank Knox (USAs marinesjef), George C Marshall (han med Marshallhjelpen) og Douglas MacArthur (general, commander in chief) og er gjengitt i filmen. Ja, denne filmen er virkelig bemerkelsesverdig, noe så utrolig som en USA-produsert heltedyrkning av Sovjetunionen, av det russiske folk, den røde armé, den mangfoldige kulturen, sivilt og militært heltemot osv, produsert av det som da het USAs krigsdepartment.
Dokumentaren svarer også på hvorfor Russland stadig gjennom århundrene har vært under angrep, mest fra vest, men også fra Japan. Det handler rett og slett om naturressurser. Hvem tror at kampen om disse naturresursene er mindre i dag, med tre ganger så mange mennesker på jorda?
USA lagde flere slike filmer under andre verdenskrig, omtalt i Krig, som bestilt?, som kan kjøpes direkte av meg eller gjennom forlaget og bokhandlere. https://falkenforlag.no/Krig-som-bestilt-p533126936
Youtube-linken i artikkelen er død. Her er en ny link:
Krigsdagbok del 50 – 20. til 27. februar 2023
Krigsdagbok del 49 – 10. til 17. februar 2023
Krigsdagbok del 48 – 4. til 9. februar 2023
Krigsdagbok del 47 – 1. til 30. februar 2023
Krigsdagbok del 46 – 25. til 30. januar 2023
Krigsdagbok del 45 – 15. til 20. januar til 2023
Krigsdagbok del 44 – 6. til 14. januar 2023
Krigsdagbok del 43 – 30. desember 2022 til 5. januar 2023
Krigsdagbok del 42 – 16. til 25. desember 2022
Krigsdagbok del 41 – 12. til 13. desember 2022
Krigsdagbok del 40 – 2. til 11. desember 2022
Krigsdagbok del 39 – 22. november til 1. desember 2022
Krigsdagbok del 38 – 19. til 21. november 2022
Krigsdagbok del 37 – 1. til 15. november 2022
Krigsdagbok del 36 – 20. til 30. oktober 2022
Krigsdagbok del 35, 15. til 19. oktober 2022
Krigsdagbok del 34
Krigsdagbok del 33, 1. til 12. oktober 2022
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
@Krigsdagbok
«Norge er vår lille kjæledegge»
Av George Chabert - 4. april 2023
https://steigan.no/2023/04/norge-er-var-lille-kjaeledegge/
Fiktive spørsmål og ekte svar i en tenkt samtale med Seymour Hersh.
I februar skrev Seymour Hersh en artikkel om ødeleggelsen av Nord Stream gassrøret. At USA sto bak sabotasjen, var ikke akkurat et scoop. At Norge derimot skulle ha hjulpet USA kom for mange som en overraskelse. Som en av mine kolleger sa, «Norge gjør bare ikke slike ting.»
Av George Chabert, Trondheim.
Seymour Hersh er en verdenskjent journalist og har tidligere avslørt mange viktige saker, som den amerikanske massakre i 1968 av femhundre vietnamesiske bønder. Man kan ikke avfeie det han skriver, og jeg var sikker på at han i det minste ville bli grillet av de beste norske journalister. Vel, det skjedde ikke; ikke en eneste norsk journalist intervjuet Seymour Hersh for å bekrefte eller avkrefte hans beretning om norsk deltagelse i sabotasjen av Nord Stream. Derfor har jeg bestemt meg for selv å intervjue Seymour Hersh. Mine spørsmål er fiktive. Svarene derimot er ekte.
Kjære Seymour Hersh, i Norge har vi store vansker for å tro på det du skriver om norsk deltagelse i det som ikke var annet enn en krigshandling. Er du sikker på at alt du skrev stemmer?
Jeg har ansatt en av de beste redaktørene jeg jobber med her i Washington, i New York, og også i London Review. Og jeg har en faktasjekker. Hver eneste linje ble sjekket. Jeg ansatte den aller beste faktasjekkeren som har jobbet med meg i ti år siden tiden jeg jobbet i The New Yorker.
Hva var det vanskeligst å avdekke?
Det store poenget som alle overser, er at Norge var veldig viktig. Det var norske skip, norsk opplæring, norsk engasjement.
Norge?…
Norge har vært vårt kjæledyr. De har vært vår lille kjæledegge. Norske hemmelige tjenester var sammen med oss involvert i operasjoner i Nord-Vietnam før krigen ble erklært. Norge har alltid vært fantastisk. Veldig dyktige sjøfolk. De har de beste patruljetorpedobåter i verden. De har de mest avanserte patruljetorpedobåter etter andre verdenskrig, og de ble brukt av oss, av amerikanske CIA og amerikanske Seals til å drive hemmelige operasjoner i Nord-Vietnam. Så vi har hatt et langt forhold. Og vi har antakelig investert hundrevis av millioner i Norge – mer det siste tiåret. Vi har bygget en fantastisk syntetisk aperturradar – den mest avanserte radaren som kan overvåke opp til og nær polarsirkelen
Det var en nedlagt norsk ubåtbase som ble brukt under andre verdenskrig. Vi bygde den opp igjen, langt oppe i nord. Og vi bygde en ny ubåtbase, topp moderne. Det er en stor norsk flybase og marinebase som vi også har investert i og deler fasiliteter med. Så de har blitt våre gutter, våre kjæledyr. Og de var veldig viktige. Vi kunne ikke ha gjennomført denne operasjonen uten dem.
Du mener sabotasjen av Nord Stream?
Det meste av øvelsen ble gjort i nærheten av Norge i vannveiene i det smale Østersjøområdet der det er en stor øy, og på forskjellige tidspunkter var rørledningene i en tolvmilsgrense i farvannet til både Danmark og Sverige. Og jeg tror at disse to landene ikke har vært veldig ærlige om hva de vet, og hva de har visst hele tiden.
Jonas Gahr Støre besøkte USA i september 2022, og han møtte marineministeren og talsmannen for Det hvite hus. Ble Nord Stream diskutert da?
Ikke med dem; de vet ikke om disse oppdragene. De ville ikke få vite om et hemmelig oppdrag. Nei, sirkelen er veldig liten.Jeg tror grunnen til at det var så hemmelig er at så få visste om det. Det er den eneste måten å drive en operasjon på. Vet du hvor mange dykkere vi brukte til fire rørledninger? To. To dyktige dykkere fra den amerikanske marinen. Ikke fra Seals, ikke fra spesialstyrkene, men fra den amerikanske marinen. For hvis du bruker spesialstyrker, må du rapportere på en annen måte. Du må rapportere det til Kongressen. Men marinen, selv om CIA er involvert og de bringer inn marinen, trenger du ikke å gjøre det. Kongressen trenger ikke å vite om det. Og de vil ikke fortelle Kongressen noe som helst. Nei, det er veldig få mennesker.
Kunne ikke sabotasjen utføres utlukkende av amerikanere?
Nordmennene hadde båtene og de hadde ekspertisen.De kjente havbunnen. De kjente strømningene. Østersjøen tømmes hvert år; det er en enorm strøm inn og ut. Den er ganske ødelagt nå på grunn av forurensning. Det pleide å være godt torskefiske.
Du nevnte tidligere et norske P8-A Poseidon flyet. Dine kritikere mener at ingen slik fly ble registrert på det relevante tidspunkt.
Det var et P8-A-fly. Det hadde ikke transponderen på. Så det var ingen måte å se det på. Problemet, som jeg sa tidligere, med alle menneskene som sier at det ikke var noe fly, er selvfølgelig at de ikke tenkte på det faktum at det ikke var noen transpondere. Jeg skrev om et fly som slapp en sonar i september for å utløse bombene. Men problemet var at alle rapporterte om det de ikke kunne finne. De ville bare skrive om det faktum at de ikke kunne finne et fly, uten å erkjenne at det er veldig lett å skjule et fly. Du kan skjule skip også, på samme måte. De har elektroniske ting de kan slå av. Alt jeg skrev er basert på den informasjonen jeg hadde. Det som skjedde, skjedde, punktum.
Kilde: https://www.thepostil.com/our-interview-with-seymour-hersh/
Seymour Hersh: USA bombet Nord Stream for å forlenge proxy-krigen i Ukraina
Ble minesveiperen KNM «Otra» brukt til trening av Nord Stream-sabotørene?
NRK skjemmer seg ut i dekninga av Nord Stream-sabotasjen
Tungetale
Av Jon Nordmo - 4. april 2023
https://steigan.no/2023/04/tungetale/
Av Jon Nordmo.
I forbindelse med krigen i Ukraina har FNs generalsekretær, Antonio Guterres fra NATO-landet Portugal, vært soleklar: Russlands angrep på Ukraina er et alvorlig brudd på folkeretten. Russland må umiddelbart trekke sine styrker ut av de delene av Ukraina som de okkuperer. Det er i strid med FN-pakten for et land å okkupere et annet land eller å ha militære styrker i et annet land, uten vedkommende lands aksept. Det handler om nasjonenes suverenitet og territoriale integritet.
Klar tale!
Men så kommer nyanseringen!
Hvis et NATO-land okkuperer deler av et annet selvstendig land, eller har soldater og baser i et annet land mot vedkommende lands vilje – hva da?
Pressekonferansen som talsmannen for generalsekretæren holdt den 24 mars 2023 gir oss et pekepinn på hvordan generalsekretæren stiller seg til det spørsmålet.
Her følger utdraget fra den delen av pressekonferansen som handlet om Syria.
Journalist: I går var det et droneangrep mot en amerikansk militærbase i Nordøst-Syria. Det resulterte i 1 dødsfall og 6 skadde. Etter det svarte USA med et flyangrep som drepte 11 mennesker i Syria. Har generalsekretæren (av FN) noen reaksjon på hendelsen?
Talsmannen: Ja, vi fortsetter med å være bekymret for de fortsatte spenningene i området. Og vi forsøker å se hva som kan gjøres for å senke spenningene i Syria og vi vil fortsette å arbeide mot det målet.
Journalist: Oppfordrer dere ikke alle om å respektere suvereniteten og den territoriale integriteten til Syria?
Talsmannen: Ja selvsagt. Det er utgangspunktet. Og det er viktig at suvereniteten og den territoriale integriteten bli respektert. Men samtidig er du sikkert oppmerksom på kompleksiteten i situasjonen for utenlandske styrker.
Journalist: Tror generalsekretæren at tilstedeværelsen av den amerikanske hæren i Syria er et brudd på Syrias selvstendighet?
Talsmannen: Det er ikke en sak som vi er opptatt av på nåværende tidspunkt. Det har jo vært en krig der.
Journalist: I øyeblikket snakker vi mye om FN-pakten og internasjonal lov og rett. For meg høres det ut som at utenlandske militære styrker Syria som ikke ønsker slike styrker på sin jord, er et brudd på Syrias selvstendighet.
Talsmannen: Jeg blander meg ikke i dine analyser.
Journalist: Men hva er forskjellen mellom situasjonen i Syria og den i Ukraina?
Talsmannen: Forskjellen er at det ikke finnes amerikanske militære styrker inne i Syria. Så derfor er ikke situasjonen lik.
Journalist: Er du sikker på at det ikke er amerikanske soldater inne i Syria?
Talsmannen: Jeg tror det er militær aktivitet. Men når det gjelder tropper på bakken så har jeg ikke hørt noe om det.
Journalist: OK, men 5 amerikanske soldater ble skadet i det nevnte droneangrepet. Hvis det ikke var amerikanske soldater inne i Syria, så hvordan kunne de ha blitt skadet?
Talsmannen: ……
Journalist: Det er merkelig. Er du ikke enig?
Talsmannen: Hmm
Journalist: Men hvis vi snakker om internasjonal lov og rett, så har sikkerhetsrådet vedtatt resolusjonen 2254 som i klartekst sier at sikkerhetsrådet bekrefter suvereniteten og den territoriale integriteten til Syria
Talsmannen: Ja, jeg er klar over det og vet at dette blir akseptert av medlemmene i sikkerhetsrådet.
Journalist: Da er vi tilbake til mitt spørsmål: Er det i strid med internasjonal lov at amerikanerne har militære baser i Syria mot den syriske regjeringens vilje?
Talsmannen: Du har rett i at FN resolusjonen krever at Syrias selvstendighet og territoriale integritet blir respektert. Og vi ber alle parter respektere det. Lenger enn det vil jeg ikke gå.
Slutt på ordvekslingen.
Denne lille seansen synes jeg har to viktige ting noe å lære oss.
Det ene er at det Ikke bare er NATO og deres nærmeste allierte som taler med to tunger når det gjelder brudd på folkeretten og de enkelte nasjoners ukrenkelige suverenitet, men faktisk også det internasjonale organet som absolutt skulle representere en konsekvent, entydig, upartisk tolkning av folkeretten! Nemlig FN representert ved sin generalsekretær! Man kan undre seg om det er fordi han er fra NATO-landet Portugal?
Det andre som slår meg er at her har vi en journalist som gjør jobben sin! Som ikke ser det som sin oppgave å referere «makta», men å stille kritiske spørsmål til «makta» i den hensikt å opplyse opinionen når og hvis det forekommer tilfeller av dobbeltmoral, unnvikelse, løgn osv.
Tenk om noen norske journalister våget å stille Stoltenberg, Gahr Støre og andre politikere slike avslørende spørsmål. Og fulgte dem opp med nye spørsmål når tåkeleggings svaret ble fremført. Det hadde vært noe!
Tungetale er mest kjent som eit fenomen som finst under religiøs ekstase. Det kan også finnast i psykotiske og hypnotiske tilstandar. (Store norske leksikon)
Er evakuering av barn under krig straffbart?
Av Terje Sørensen - 4. april 2023
https://steigan.no/2023/04/er-evakuering-av-barn-under-krig-straffbart/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat, leserinnlegg.
Internettavisen «steigan.no» har en artikkel 3.4.2023 med overskrift «Arrestordren mot Putin basert på USA-finansiert rapport som motsa seg sjøl», https://steigan.no/2023/04/arrestordren-mot-putin-basert-pa-usa-finansiert-rapport-som-motsa-seg-sjol/. Der omhandles blant annet Den internasjonale straffedomstolen (ICC) sin utstedelse av en arrestordre mot Russlands president Vladimir Putin og en anklage mot ham for «ulovlig deportasjon» av ukrainske barn til et nettverk av leire inne i Russland. Det fremgår også av artikkelen at de deporterte barna etter skribentens mening har det bra og ikke lider noen overlast.
Som det meste hva gjelder dagens «Ukraina»-spørsmål, vet jeg for lite til å mene noe faktabasert om hvorvidt arrestordren og anklagen er rettslig holdbar, og jeg skal i alle fall her ikke si mer om akkurat dét.
Derimot skal jeg se litt på deportasjonen av barn under 2. Verdenskrig, og jeg gjør det på nymotens vis ved å spørre «AI» – «Artificial Intelligence» / «Kunstig Intelligens». Her er svaret:
(Svar)
Evakuering av barn var en stor operasjon under andre verdenskrig i Storbritannia. På grunn av trusselen om tysk bombing og invasjon, ble millioner av britiske barn evakuert fra byene til landsbygda for å beskytte dem mot krigens farer.
Barn under 5 år ble prioritert for evakuering, og det var kraftig søkelys på å få dem til sikkerhet så raskt som mulig. Foreldre ble bedt om å pakke en liten koffert med klær, sengetøy og personlige eiendeler for barnet sitt, og merke kofferten tydelig med navn og adresse.
Mange barn ble sendt av gårde uten sine foreldre, og noen hadde aldri forlatt byene før. Det var en skremmende opplevelse for mange av dem, men det var også en nødvendig beslutning for å beskytte dem mot krigens farer.
Evakueringen var ikke alltid vellykket, og mange barn ble utsatt for dårlige forhold og til og med overgrep på landsbygda. Men for mange var evakueringen en avgjørende faktor som bidro til å redde livene deres.
Evakuering av barn under andre verdenskrig i Tyskland var en stor operasjon som involverte millioner av barn som ble sendt til trygge områder i Tyskland og andre land. Denne operasjonen ble gjennomført av myndighetene for å beskytte barna mot bombing og krigshandlinger.
I 1939 startet Tyskland en stor evakueringskampanje kjent som «Kinderlandverschickung», som betyr «barnas landsbyforsendelse». Under denne kampanjen ble millioner av barn evakuert fra byene og sendt til landsbygda. Dette ble gjort for å beskytte barna mot bombing og krigshandlinger, og for å gi dem et trygt sted å bo og få mat.
Barn ble evakuert i grupper, ofte organisert av skoler og andre institusjoner. De ble sendt til forskjellige deler av landet, og noen ble også sendt til nabolandene. Barna ble tatt imot av vertsfamilier eller innkvartert i institusjoner som skoler eller barnehjem.
Evakueringen av barn under andre verdenskrig var en stor utfordring for alle involverte. Mange barn ble adskilt fra familiene sine og måtte tilbringe mange måneder eller år borte fra hjemmene sine. Mange opplevde også vanskeligheter med å tilpasse seg nye steder og mennesker, og noen ble også utsatt for overgrep eller dårlig behandling.
Til tross for disse utfordringene var evakueringen en viktig del av Tysklands krigsinnsats, og mange barn ble reddet fra bombing og krigshandlinger takket være denne kampanjen.
Under andre verdenskrig ble mange barn evakuert fra store byer i Storbritannia til landsbygda, vekk fra risikoen for bombing og andre farer. Evakueringsprosessen begynte 1. september 1939, like før krigsutbruddet, og fortsatte til 1944.
Evakueringsprosessen ble organisert av den britiske regjeringen, og barn ble evakuert i etapper i henhold til alder og plassering. De første som ble evakuert var barn under fem år, sammen med gravide kvinner og deres ektemenn. Eldre barn ble evakuert senere.
Barn fikk etiketter å bære rundt halsen med navn, adresse og destinasjon skrevet på dem. De fikk også en liten pose med noen nødvendigheter, som gassmaske, klesskift og litt mat. Lærere og andre frivillige fulgte barna på deres reiser.
Evakueringsprosessen var ikke alltid jevn, og mange barn opplevde hjemlengsel, ensomhet og andre vanskeligheter. Noen barn ble også mishandlet eller misbrukt av sine fosterfamilier. Men mange barn knyttet også tette bånd til fosterfamiliene og fikk nye erfaringer og muligheter.
Evakueringen av barn under andre verdenskrig blir nå sett på som en betydelig del av krigsinnsatsen og et vitnesbyrd om motstandskraften og motet til de involverte.
(Svar slutt)
Jeg synes det er betryggende at vår justis- og beredskapsminister har lovet å bidra med kriminaletterforskere til ICC i Haag og ellers på bakken for å se på arresten av og anklagen mot Putin.
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Hei.
Enn om vi - A. Folket i Norge - ønsker å melde oss inn i BRICs - og bruke våre folke- og naturgitte rettigheter - historiske - til å forhandle salg av fisk, olje, gass, strøm, og andre herligheter mot gull!! Og gullstandarden overgis til folket - som historisk kan bekrefte at de er etniske nordmenn.