Nyhetsbrev steigan.no 04.03.2025
Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!
Marie Sneve Martinussen: – «Rødt er et forsvarsparti»
It’s Over Mr. President. It’s Over!
Er mer angrep virkelig det beste forsvar?
Bøndene i Valdres satte hardt mot hardt og nå blir de kanskje hørt
USA oppretter brannmur for å beskytte Ukraina-avtalen med Russland
Resultatet av tiår med propaganda og løgn blir til slutt rå komikk
CIA, mediene og USAs doble standarder
Trump stanser all våpenleveranse til Ukraina
Marie Sneve Martinussen: – «Rødt er et forsvarsparti»
Av Pål Steigan - 4. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/marie-sneve-martinussen-rodt-er-et-forsvarsparti/
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen brukte deler av landsmøtetalen sin på å forsvare partiledelsens beslutning om å bli del av det store forsvarsforliket. Som kjent går forsvarsforliket ut på at det skal brukes 611 milliarder mer på militær opprustning enn i dag.
Martinussen ville ikke snakke om at dette betyr en militarisering av Norge eller at det betyr å ta enorme beløp fra sivil sektor, inkludert mange velferdsområder som Rødt ønsker å styrke.
Martinussen «slo fast at avtalen sikrer styrking av Hæren og Heimevernet, et bedre luftvern og totalberedskap».
Jeg har forsøk å diskutere dette med leder av programkomlitéen i Rødt, Mímir Kristjánsson, men det viste seg å være vanskelig.
Det Rødt ikke vil innse er at det å pøse penger inn i det norske forsvaret slik det er i dag betyr å styrke NATOs militærapparat i Norge. Alle våpensystemer, alle styringsystemer, alle overvåkingssystemer, all ammunisjon, all kommunikasjon – og hele doktrinen det bygger på er 100% NATO. Alt styres av NATO, og i siste instans Pentagon.
Du får ikke ta ut en patron fra et norsk militært lager uten at det registreres av Pentagon. Alle innkjøp gjøres fra leverandører som er godkjent av Pentagon, og det er gjort på et øyeblikk for Pentagon å lamme det norske «forsvaret» hvis man skulle ønske. Uten overvåkingsdata og satellittkommunikasjon er det norske militæret satt på bakken, blokkert og blindt. Det kan ikke foreta seg noe.
I tillegg kommer naturligvis de 12 amerikanske militærbasene der USA har suverene rettigheter og der norsk lov ikke gjelder.
Kristjánsson ville ikke gi seg og sa: «ja, men vi vil jo styrke blant annet luftvernet rundt norske byer, blant annet Oslo». (Denne diskusjonen er tatt ned fra Mímirs Facebook-side så jeg kan ikke lenke til den.
La meg ta bare dette ene punktet, for det viser hvor frikoplet fra virkeligheten Rødt og Mímir er.
Hvor vil Rødt kjøpe luftvernsystemer?
Ifølge Militaryview.com er det 10 gpde luftvernsystemer i verden. Deres vurdering har følgende fem på topp:
S-400 Triumph, Russland.
David Sling, Israel, Raytheon.
S-300VM, Russland.
Terminal High Altitude Area Defense (THAAD), USA.
MIM 104 Patriot, USA.
Russlands S-500 skal være bedre enn alle disse, men er ikke vurdert.
Så helt konkret og praktisk kan Rødt altså velge mellom luftvernsystemer fra Russland, Israel og USA. Hva tenker de å velge?
Antakelig ingen av delene, for i Rødt er det narrativer som teller og ikke praktisk virkelighet.
En annen sak er at ingen av disse systemene har noe de skal ha sagt mot hypersoniske missiler som Russland er i ferd med å skaffe seg mange av.
Forsvaret er ikke utformet for å forsvare Norge, men for å angripe Russland
I tillegg kommer det vesentlige momentet som tidligere kaptein i Forsvarets etterretningstjeneste, Anders Hellebust, peker på i sin bok om hvordan norske myndigheter har brukt løgn fra den kalde krigen og frem til i dag for å forsvare sin rolle som USAs framskutte angrepsbase. Boka, «Med rett til å varsle» kom i 2023 på Sandnes forlag.
I boka viser Anders Hellebust hvordan også Norge er blitt brukt sik: De store våpenkjøpene og radarsystemene, fra ubåtlyttesystemet Loran C på 1960-tallet og fram til F35-flyene, har vært formet for å beskytte USAs interesser og for å foreta angrep dypt inn på russisk territorium, ikke for å beskytte norsk territorium. Til det er de ikke egnet, påpeker Hellebust.
Jeg tror ikke det er en dristig antakelse å hevde at verken Martinussen eller Kristjánsson har brydd seg om å undersøke dette. De var bare ute etter retoriske poenger som kunne vippe et landsmøte og gjøre partiet gryteklart for å bli kokt i ei framtidig regjeringsgryte av Større & co.
Vi kom i skade for å oppgi feil stemmetall i artikkelen om Rødts landsmøte.
Støtten til forsvarsforliket ble stående med 96 mot 63 stemmer med 30 avholdende.
Så i framtida vil Rødt være medansvarlig når militære formål å opprustning prioriteres langt foran velferd, bolig, skole, helse og distriktspolitikk. Å hevde noe annet er å kaste folk blår i øynene.
It’s Over Mr. President. It’s Over!
Av Ola Tunander - 4. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/its-over-mr-president-its-over/
Fredag ble en president offentlig vanæret og kastet ut av Det hvite hus, fordi han ikke forsto at «Ingen sikkerhetsgarantier» betyr «Ingen sikkerhetsgarantier», og han forsto ikke at han taper på slagmarken.
Dette minner meg om en lignende hendelse under Vietnamkrigen. CIA var ikke i stand til å forstå at USA tapte på slagmarken. I april 1975, på et møte i Det hvite hus, diskuterte president Gerald Ford, utenriksminister Henry Kissinger, forsvarsminister James Schlesinger og sjef for CIA, Bill Colby, det faktum at de vietnamesiske troppene tok mer og mer territorium.
Bill Colby argumenterte for å omgruppere styrkene, slik at USA, eller sør vietnameserne, da ville være i stand til å tvinge nord vietnameserne (som de kalte dem) til å trekke seg tilbake. Imidlertid ble Colby konfrontert på møtet av forsvarsminister James Schlesinger, som sa:
«Det er over Mr. President. Det er over».
Bill Colby var misfornøyd med Jim Schlesingers konklusjon, og skrev en bok, Lost Victory: A Firsthand Account of America’s Sixteen-Year Involvement in Vietnam , som ble publisert høsten 1989. Han hevdet at seier hadde vært mulig. Jeg besøkte Bill Colby i hans hjem i Georgetown tidlig i november 1989 for å diskutere Sveriges forhold til CIA. Jeg presenterte min nye bok om US Maritime Strategy, mens Bill Colby reklamerte for sin nye bok: Lost Victory . Han lot meg være alene i biblioteket og gikk selv en tur til apoteket. Da han kom tilbake, diskuterte vi først og fremst dagens situasjon i Europa, ikke Vietnam.
Ikke gi en president hele sannheten
Nesten fire år senere hadde Fredsforskningsinstituttet i Oslo invitert aktuelle personer, inkludert Jim Schlesinger, til en atomvåpenkonferanse. I baren den første natten forklarte tidligere forsvarsminister Jim Schlesinger, hva som hadde skjedd på det avgjørende møtet i Det Hvite Hus. CIA-sjef Colby hadde argumentert for å omgruppere styrkene, men det var faktisk ingen styrker av høy kvalitet igjen å omgruppere, sa Jim Schlesinger. «Vi hadde tapt på slagmarken», og på dette aprilmøtet i 1975, konfronterte han Bill Colby med denne viktige uttalelsen: «Det er over Mr. President. Det er over.» Henry Kissinger sa ikke noe, men etter møtet gikk han bort til Jim Schlesinger, la armen over skuldrene hans og fortalte hva han mente.
I baren på Rjukan utenfor Oslo fortsatte Schlesinger, mens han spilte Henry Kissinger, la han armen over skuldrene mine og sa:
«Jeg er helt enig med deg, men jeg synes ikke du skulle ha fortalt det til presidenten».
Ifølge Henry Kissinger, ville det å fortelle sannheten til presidenten på dette stadiet, gjøre det for vanskelig for presidenten å fordøye nederlaget. Denne skikken med å beskytte en president eller en statsminister mot sannheten, vil lett få ham eller henne til å leve i ei «boble». Presidenten forstår ikke når krigen er over, fordi ingen kan fortelle ham de dårlige nyhetene.
Han vil leve i sin egen «boble», slik europeerne og den ukrainske presidenten gjør i dag. De prøver å få USA ombord for å tilby «sikkerhetsgarantier» med noen amerikanske styrker i Ukraina, men dette vil nesten nødvendigvis føre til en skarp amerikansk-russisk konfrontasjon. Det vil være «gambling med tredje verdenskrig», som den amerikanske presidenten sa i går.
Det er derfor den ukrainske presidenten ble kastet ut av Det hvite hus. Han og europeerne lever i en «boble». Det er tragisk å se hva som nå skjer. Det vil ende veldig dårlig.
Artikkelen ble publisert 1.mars på Ola’s Substrack og deles her med forfatters velvilje. Oversettelsen er gjort av TrønderRød.
Publisert på Trønderrød.
Er mer angrep virkelig det beste forsvar?
Av Einar Flydal - 4. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/er-mer-angrep-virkelig-det-beste-forsvar/
Og trumfer selvråderetten alle andre hensyn?
Dette er saken som overskygger alt annet i disse dager, selv på min blogg som ellers bare handler om miljø- og helsevirkninger fra menneskeskapte elektromagnetiske felt:
Europas statsledere og opinion drives nå skritt for skritt til å stikke den ene fingeren i jorda for å kjenne etter hvor mange som vil ofre seg i skyttergravene mot øst, og med en annen finger taste telefonnummeret til Putin for å bli enige om hvordan fred i Europa skal sikres slik at alle parter får tilstrekkelig sikkerhet mot å få raketter, militærflyplasser, lyttestasjoner og hærstyrker stående tett innpå livet. Altså det som Putin nå har bedt om gang på gang på gang i noen tiår.
Her har både en norsk varsler fra etterretningstjenesten, en amerikansk økonom og Bjørnstjerne Bjørnson noe å bidra med…
Etter krangelen i det ovale kontor og den klare beskjeden fra Trump at USA nå vil ha en rask slutt på krigen i Ukraina, går det ikke lenger an å ta som utgangspunkt at Putin er den eneste man ikke kan stole på, og at han gjerne vil invadere land etter land dersom han ikke stanses. – En barnslig tanke, kalte Jeffrey Sachs den i Europaparlamentet forleden, og viste til at det jo faktisk er USA som er aggressoren.
– Det norske forsvarets store investeringer er formet for en angrepskrig mot Russland, og ikke for å forsvare norsk territorium.
Slik konkluderte min forskerkollega i Telenor og tidligere kaptein i Forsvarets etterretningstjeneste, Anders Hellebust, i sin bok om hvordan norske myndigheter har brukt løgn fra den kalde krigen og frem til i dag for å forsvare sin rolle som USAs framskutte angrepsbase. Boka, «Med rett til å varsle», kom i 2023 på Sandnes forlag.
Jeffrey Sachs, som nylig holdt foredrag i Europaparlamentet, sier omtrent det samme. Han var økonomen alle lyttet til den gang jeg studerte, og siden har han vært rådgiver for talløse regjeringer i øst og vest og for sentrale internasjonale organisasjoner. Han har en oversikt som det er få forunt å ha:
– NATO er et redskap for amerikansk verdensdominans, ikke for europeisk sikkerhet. «Hvis du noen gang har spilt Risk, vet du hvordan USA ser på fred – det handler om å ha kontroll over hele brettet».
Har du lest litt av bøkene som er kommet ut om Ukrainas nyere historie, har du fått med deg det komplekse stormaktspillet som har foregått om ukrainsk territorium opp gjennom historien og ikke minst de siste tiårene. De resulterende konfliktene i Ukraina mellom de som ville danne allianser mot Vest og de som ville danne allianser mot Øst går lenger tilbake enn de tre årene siden russerne forsøkte å omstyrte ledelsen i Kyiv med sin mislykkede tanks-konvoi. Krigen startet ikke i 2022, men allerede i 2008, da USA presset på for å innlemme Ukraina og Georgia i NATO, til tross for at amerikanske diplomater advarte hjem mot å finne på noe slikt, fordi de visste at Russland ikke kunne akseptere å få NATO helt inn på dørterskelen:
– Målet var aldri å beskytte Ukraina, hevdet Sachs i sitt foredrag, og det har jo også en rekke amerikanske politikere gjort klart: Det var å provosere Russland til krig for å tappe det for krefter, og bruke Ukraina som brikke i et geopolitisk spill.
I sin bok viser Anders Hellebust hvordan også Norge er blitt brukt sik: De store våpenkjøpene og radarsystemene, fra ubåtlyttesystemet Loran C på 1960-tallet og fram til F35-flyene, har vært formet for å beskytte USAs interesser og for å foreta angrep dypt inn på russisk territorium, ikke for å beskytte norsk territorium. Til det er de ikke egnet, påpeker Hellebust.
Skal vi tro de to herrer Sachs og Hellebust, har vi skaffet oss et forsvar som ikke er egnet for å forsvare Norge, men for å «omringe» Russland, helt tett innpå Russlands grenser. Slik blir varslingstida tilnærmet null – ingen får tid til å bruke «den røde telefonen» og sjekke om observasjonene er alvor eller en teknisk feil eller misforståelse. Dette har skjedd til tonene om «trusselen fra den store russiske bjørn», en melodi som sentrale nordiske konflikt- og fredsforskere i Norden har ment er sterkt overdrevet.
Hellebust viser gang på gang i sin bok hvordan åpne amerikanske kilder gjorde angrepsstrategien bak våpnene klart, mens man i Norge hemmeligholdt hensiktene og førte politikere bak lyset. For eksempel ble Loran C, ubåt-posisjoneringssystemet som skulle gjøre bombene fra amerikanske atomutbåter mer treffsikre, lovpriset fordi bedre posisjonsdata ville være nyttig for den norske fiskeflåten.
Så nå står vi der, med 12 amerikanske baser på norsk jord, lyttestasjoner i fleng, fly skreddersydde for lange og raske bombetokter inn i Russland – og politikere som satser på at USA vil se i nåde til oss «fordi vi er så viktige for USAs forsvar», altså situasjonen som USA var på vei til å skape i Ukraina – med grenser bare noen få titalls mil fra Moskva.
Er Putin faktisk den store aggressor? Ifølge både Sachs og en rekke andre kilder var Putin villig til å forhandle en fredsavtale tidlig i krigen, og i april 2022 var Ukraina nær en avtale. Et hovedkrav var da som nå at Ukraina ikke kan få være med i NATO, fordi man trengte en nøytral sone. Forhandlingene ble sabotert av USA og Storbritannia, som aktivt blokkerte for en løsning slik at de kunne opprettholde konflikten. Etter regimeskiftet i USA er stormaktene i hovedsak enige: Et Ukraina i NATO ville være like uakseptabelt som da Sovjet forsøkte å plassere atomvåpen på Cuba tidlig på 1960-tallet.
Skal ikke Ukraina få bestemme over sin egen skjebne? «Selvråderett» er et vakkert ord og et viktig politisk prinsipp. Alle vil gjerne at land skal få bestemme sin egen skjebne og sine allianser selv. Nå om dagen hører vi det stadig. Men mener vi at selvråderetten går foran også dersom det innebærer at det for motparten oppstår en uakseptable trussel som vi vet han vil måtte gå til krig mot? Eller når ledelsens og befolkningens vilje er manipulert fram – hva enten de er for eller imot de målene og verdiene vi selv har? Det er et spørsmål som knapt har vært framme i mediene, og svaret er langt ifra opplagt.
I diktet Jeg velger meg april! skrev den norske nasjonalisten Bjørnstjerne Bjørnson i romantiske vendinger om at frigjøringskamper koster. De skaper ødeleggelse og lidelse, men at det kan forsvares utfra det man har å vinne. Jeg tror ikke han mente at det gjelder for enhver pris. Heller ikke er det åpenbart at Russland kjemper en kamp for å overta landet utover det de alt har annektert, som dels er tidligere russiske kjerneområder, dels er spesielt viktige strategisk. For den store flåtebasen i Sebastopol ved Krim hadde Russland en avtale med Ukraina om bruk fram til utpå 2040-tallet, om jeg husker rett.
Haukene i USA som ville omringe og tappe Russland, hadde sikkert noen gode intensjoner om å skape en bedre verden, i alle fall bedre for USA. Men det endte med en kjøttkvern som ingen klarer å stanse – og med forferdede europeiske statssjefer som skriker om at selvråderetten er ukrenkelig. Er det egentlig selvråderetten det handler om? Og hvis så, skal den ikke ha noen grenser?
Nå vil de europeiske statsjefene som var samlet i London fortsette krigen i enda et års tid for å svekke Russland mer og gi Ukraina en sterkere forhandlingsposisjon. Nye tusener skal males gjennom kjøttkverna. Om de lykkes med å finne villige soldater, kan krigen gjøre Russland desperat. Da kan konflikten spre seg.
Heldigvis innser de europeiske statsjefene at de kan lite gjøre uten USA på laget, for USA sitter på «den store bryteren» til både F35, tanks, kommandosentraler, posisjonsangivelser m.m., og Vesteuropa har verken nok våpen, soldater eller materiell: NATO-landene har stelt seg slik at de ikke kan føre krig uten at USA vil være med. Akkurat nå er det antakelig fint for verdensfreden, og kanskje til og med for Ukraina, som nå har mistet USAs interesse, om bare forhandlinger kommer raskt i gang.
Bjørnsons nasjonalromantiske oppfordring til kamp passer ikke nødvendigvis i alle sammenhenger:
Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
Nei, det blir ingen ny og vakker sommer med mindre man nå klarer å bygge opp forbindelser mellom øst og vest slik at de begynner å snakke sammen om løsninger. Vil statslederne som var samlet i London søndag virkelig fortsette å krige en stund til for å bedre Ukrainas forhandlingsposisjon? Kanskje det hadde vært lurt å ta den telefonen til Moskva raskt i stedet for å vente til nye tusener har vært gjennom kjøttkverna? Forhåpentligvis er samtaler allerede i gang om en europeisk fredskonferanse – med russisk deltakelse – selv om det er en bitter pille å svelge.
Einar Flydal, den 3. mars 2025
Denne teksten ble først publisert på
den 3.3.2025.
Bøndene i Valdres satte hardt mot hardt og nå blir de kanskje hørt
Av Romy Rohmann - 4. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/bondene-i-valdres-satt-hardt-mot-hardt-og-na-blir-de-kanskje-hort/
I ei tid hvor matproduksjon burde vært høyt oppe på prioriteringslista både for regjering, Storting og kommuner ser vi gang på gang at andre interesser settes foran bruk av dyrkbar jord og utmarksbeite. Det kan ikke bare være bønder som kjemper mot dette, her må flere på banen.
Matproduksjon gjelder oss alle og matproduksjonen i landet vårt må økes, sjølforsyninga må opp. I Sverige er det fra politikerhold uttrykt bekymring fordi sjølforsyninga har gått fra 60 – 50%, i Norge er vi under 40% og det ser ikke ut som om den trenden er på vei opp. Det legges ned et bruk hver dag i Norge, sjøl om brukene blir større og enda mer effektive trenger vi matproduksjon i hele landet, dette gjør vi for å sikre beredskapen i hele landet.
De store brukene har blitt pressa til å industrialisere og gjøre seg avhengig av store maskiner, som kommer fra utlandet sammen med reservedelene, de er avhengig av kraftfôr, kunstgjødsel og sprøytemidler som enten importert eller hvor store deler av innholdet er importert. Dette er ikke bærekraftig eller lønnsomt på sikt.
Men har bøndene noe maktmiddel i denne kampen? Det kan se ut som bøndene i Valdres kan bli hørt.
I april i fjor vår sa flere av grunneierne opp avtalen med Øystre Slidre kommune og Beitostølen Helsesportsenter om skiløyper på deres grunn. Dette gjorde de som en protest mot utbygginga på Beitostølen. De ville ikke tillate verken motorferdsel eller organisert ferdsel over sine eiendommer, og oppsigelsen gjaldt fra 22. april 2024.
Avtalen som er 50 år blei oppsagt og grunnen til dette var ifølge grunneierne:
«den måten Øystre Slidre kommune behandlar oss grunneigarar, stølseigarar/brukarar og fastbuande på i dei mange ulike planar- og utbyggingssaker over mange år».
Det vises også til det arbeidet som har pågått med revidering av kommunedelplanen:
«Fleire av oss ser at i framlegg til ny arealdel blir vårt område svært lite vareteke. Då Liahaugstølen vart vedteke i formannskapet nyleg, meinte nok fleire av oss at nok var det nok. Vi har halde gratis friareal for Beitostølen og BHSS dei siste 50 åra. Mange vil då seie at dykk får då noko kompensasjon. Ja, det gjer vi, men den er så liten at den dekkjer ikkje eingong ein bussbillett til Oslo», står det videre i oppsigelsen.
Dette blei sjølsagt ei utfordring for politikerne, og de var innom mange forslag før de nå har lovet å levere en beitebruksplan som svarer på bekymringene som grunneierne har levert.
Formannskapet gikk inn for ekspropriasjon underveis i prosessen, men heldigvis blei dette stoppet i kommunestyret.
Grunneierne som har nekta løypekøyring over eiendommene sine åpna til slutt for å gjøre det denne vinteren men nå ligger ballen hos politikerne, som har lovet å levere en beitebruksplan som svarer på de bekymringene som grunneierne har kommet med.
Mye som står om denne konflikten i Valdres kan leses her: https://www.avisa-valdres.no/sok?keyword=Beitebruksplan
Det er stor motsetning mellom turisme og beitebruk mange steder, noe vi har skrevet om på steigan.no flere ganger.
Når vi så veit hvor lurt det er for kyr å være på beite også i et «klimaperspektiv», kan man spørre seg om hvor dypt den «grønne politikken» sitter, men det er kanskje enklere å gi kyra metanhemmere framfor å la dem beite i utmarka.
https://www.agropub.no/fagartikler/beiting-gir-mindre-metanutslipp
Men det er jo ikke bare i Valdres det skjer, en kan spørre seg hvor langt omtanken for natur strekker seg.
Jeg skreiv en artikkel om ulike tiltak fra rapporten som Miljødirektoratet overleverte til Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i januar.
Her var myra nevnt og vi veit hvor viktig myr er for fugler, planter og insekter. Myra demper flom, renser vann og lagrer karbon. Så det er viktig å la myra være i fred.
Men i Gausdal skal det bygges ny veg mellom Skeikampen og Austlid som skal gå gjennom et myrområde.
Behovet for vei er et felles ønske fra utbyggerne og kommunen. Utbyggere har sjølsagt et behov for at folk skal komme fram til et planlagt nytt hytteområde. Og nye hytter vil kommunen ha. Da får det så være med bevaring av myr eller andre viktige naturområder.
Her var det Naturvernforbundet som kom på banen.
https://www.gd.no/klimaprotest-mot-ny-veg-pa-skeikampen-bygger-ned-myr/s/5-18-2209117
Kampen om landbruksjord, beiteområder og natur pågår hele tida. Skal vi skjøtte naturen på en bærekraftig måte og øke sjølforsyninga må vi prioritere. Man da må flere komme på banen, dette er ikke bare en kamp for bønder eller naturvernere.
USA oppretter brannmur for å beskytte Ukraina-avtalen med Russland
Av M. K. Bhadrakumar - 4. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/usa-oppretter-brannmur-for-a-beskytte-ukraina-avtalen-med-russland/
Den verbale skuddvekslingen i Det ovale kontor sist fredag brakte ut president Vladimir Zelenskys raseri over at Donald Trump og Vladimir Putin er svært nær en avtale om Ukraina, mens konklavet i Lancashire House i London søndag med 18 europeiske ledere ga beskjed om at Zelensky er i godt selskap.
Det skarpe sinnet til Stephen Bryen, en ledende ekspert på sikkerhet, strategi og teknologi som tidligere hadde ledende stillinger i Pentagon og Capitol Hill, skrev sammen prikkene på Substack: «Trump inviterte [den franske presidenten] Macron og [Storbritannias statsminister] Starmer til Washington for å orientere dem, noe han tilsynelatende gjorde. Franskmennene gikk bort ganske ulykkelige, men Starmer så ut til å være enig. Starmer la opp til å inkludere artikkel 5 og NATO i enhver avtale. Trump avviste denne anken. Putin snakket i mellomtiden med [den kinesiske presidenten] Xi på telefon og sendte Sergei Shoigu (som leder Russlands sikkerhetsråd) til Beijing for å møte Xi.
«Trump inviterte Zelensky. Dekkhistorien for Zelenskys opptreden i Washington var «Mineral Deal» som de to lederne skulle signere… Den virkelige grunnen til Zelensky-besøket var å orientere ham om Putin-forhandlingene og få hans støtte».
I tilfelle kunne Trump verken orientere Zelensky om Ukraina-avtalen eller signere «Mineral Deal» fordi den ukrainske presidenten tok sterk avstand fra alle forhandlinger med Putin. Han gjorde dette offentlig, i ansiktet på Trump og foran pressen. Resultatet var at det ikke ble noe privat møte, og Trump sa til Zelensky, «han ville bare bli ønsket velkommen tilbake når han var klar for fred».
Det er her tingene står. Strategiøkten som Trump tok senere med sine topprådgivere skal signalisere hva som skjer videre. Det er stor sannsynlighet for at Trump kan avskjære våpenleveranser og/eller økonomisk bistand til Ukraina.
Nå som Rubicon er krysset, er det usannsynlig at Trump vil endre kurs overfor Russland – med mindre, selvfølgelig, Zelensky kommer inn på linje med en ynkelig overgivelse, noe som også virker usannsynlig. Russere ønsker selvfølgelig dette velkommen.
Det er høyst usannsynlig at Trump vil bli kuet av EUs raserianfall eller imponert over Storbritannias posering. Tyskland er uten regjering de neste ukene, det svekker europeernes slagkraft.
Faktisk har kommunikasjonen mellom Moskva og Washington via bakkanaler fått gjennomslag. Moskva vurderer det slik at Trump har overtaket. Dette gjenspeiles i den økende optimismen i Putins uttalelser sist torsdag mens han henvendte seg til styret for den føderale sikkerhetstjenesten (kollegiet til Russlands øverste utenlandske etterretningstjenestemenn).
Putin begynte med å si at verden og den internasjonale situasjonen endrer seg raskt, og «de første kontaktene med den nye amerikanske administrasjonen inngir visse forhåpninger».
Han sa:
«Det er en gjensidig forpliktelse [med Trump] til å arbeide for å gjenopprette mellomstatlige relasjoner og for gradvis å ta tak i den enorme mengden systemiske og strategiske problemer i den globale arkitekturen som en gang provoserte fram krisene i Ukraina og andre regioner … Viktigere er det at våre partnere demonstrerer pragmatisme og en realistisk visjon av ting, og har forlatt utallige stereotypiske regler og de «regelbaserte» ideene, klisjeer fra deres forgjengere».
Putin estimerte at det eksisterer betingelser for en dialog «om å bringe en grunnleggende løsning på Ukraina-krisen, … en dialog om å skape et system som virkelig vil sikre en balansert og gjensidig hensynet til interesser, et udelelig europeisk og globalt sikkerhetssystem på lang sikt, der sikkerheten til enkelte land ikke kan sikres på bekostning eller til skade for sikkerheten til andre land, definitivt ikke Russland».
Imidlertid bemerket Putin også at deler av vestlige eliter «fortsatt har forpliktet seg til å opprettholde ustabilitet i verden, og disse kreftene vil prøve å forstyrre eller ødelegge den nylig gjenopptatte dialogen», og derfor er det viktig at «enhver mulighet som tilbys av dialog og spesielle tjenester for å hindre slike forsøk» må utnyttes.
Faktisk avslørte New York Times i dag at forsvarsminister Pete Hegseth har beordret US Cyber Command å stanse offensive operasjoner mot Russland «som en del av en større re-evaluering av alle operasjoner mot Russland». På samme måte har det dukket opp rapporter om at Putin har gitt lignende instruksjoner som begrenser de russiske byråene.
Det som som gir ekstra krydder til denne retten er at mange av USAs mest sofistikerte operasjoner mot Russland kjøres ut av Storbritannias Government Communications Headquarters, det kjente etterretningsbyrået som brøt Enigma-kodene i andre verdenskrig. Det er tilstrekkelig å si at USA ser ut til å frigjøre seg fra langvarige fellesoperasjoner med Storbritannia rettet mot Russland.
En avisrapport fra Guardian har separat bekreftet Times sin avsløring av et skifte i USAs politikk. Den la til at oppvarmingen av forholdet mellom USA og Russland er tydelig også i visse nylige andre hendelser som indikerer at USA «ikke lenger karakteriserer Russland som en cybersikkerhetstrussel».
Avisen hevdet at analytikere i det superhemmelige Cybersecurity and Infrastructure Security Agency (Cisa) i USA snakket med Guardian på betingelse av anonymitet om at de ble «muntlig informert om at de ikke skulle følge eller rapportere om russiske trusler, selv om dette tidligere hadde vært et hovedfokus for byrået».
Ganske åpenbart har det oppstått en tillitskrise i det «spesielle forholdet» mellom USA og Storbritannia – eller, for å si det annerledes, Trump-administrasjonen tar skritt for å distansere Cisa fra useriøse operasjoner.
Det er en kald krigshistorie med useriøse operasjoner utført av spionbyråer. En av de mest berømte sakene var hendelsen 1. mai 1960 da et amerikansk U-2 spionfly styrt av Francis Gary Powers som fløy i en høyde av 80.000 fot ble skutt ned over sovjetisk luftrom og utløste en diplomatisk krise som ødela det som skulle ha vært en toppkonferanse i Paris mellom daværende USAs president Dwight D. Eisenhower og Sovjetunionens president Nikita Krustsjov. Dette drepte de to ledernes drøm om avspenning. (Se U-2-affæren. Powers var på vei fra Pakistan til Bodø. Red.)
En analog situasjon eksisterer i dag. Både Washington og Moskva er bevisste på det. Behovet for et slikt slør av hemmelighold rundt dialogen på høyt nivå mellom Kreml og Det hvite hus er selvsagt. Det er for mange kritikere i det kollektive Vesten som ikke vil nøye seg med noe annet enn et russisk nederlag i Ukraina og heller vil fortsette krigen.
I et så hektisk scenario, på russisk side, råder til syvende og sist Kremls kurs grunnen til tross for hvilke uenige røster som finnes i det militærindustrielle komplekset eller blant superhauker med hevnmentalitet. Men det er ikke tilfellet i USA hvor rester av det gamle regimet fortsatt innehar sensitive posisjoner, som Guardian-rapporten tydelig viser. Til syvende og sist kan det derfor godt vise seg at – for å sitere Stephen Bryan – Trump «vil la Ukraina kollapse, men kan søke en avtale med Putin om Ukraina når Zelensky er borte».
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Du tar feil!
Av Bjarne Berg Wig - 4. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/du-tar-feil/
Om systemtenkning – og veien ut av uføret.
Portvokterne for utdaterte mentale modeller har i disse dager et utpreget sorgarbeid. Dette er et fornøyelig skue. Men det er noe som er alvorlig.
«Du tar feil!» hører og leser vi ofte i media og også blant venner og kollegaer. En fryktelig skadelig uvane, der noen forfekter at de har «rett» og der andre har «feil». En slik måte å kommunisere på er skadelig for det livet vi lever og er fullstendig ødeleggende for arbeiderbevegelsen og for et demokratisk samfunn.
Vi må derfor komme oss vekk fra denne praksisen – men hvordan?
Systemtenkning
Denne rett/feil-tenkemåten er i strid med vitenskapen om hvordan vi mennesker tenker. Denne vitenskapen knytter sammen kunnskapen om hvordan vi fungerer kognitivt (hvordan vi tenker), og kunnskapen om hvordan den virkelige verden i og rundt oss er systemer. Dette kalles ofte for systemtenkning. Systemtenkning består av to ord: System og tenkning.
Systemdelen er bevisstheten om at verden i og rundt oss er systemiske sammenhenger.
Gjensidige relasjoner mellom faktorer som over tid skaper en virking. Hvis vi for eksempel tar de beste delene fra verdens ti beste biler og setter den sammen i en ny super «verdensbil», er det ikke sikkert det blir en effektiv bil, kanskje blir det ikke noen bil i det hele tatt, fordi delene ikke passer godt sammen[1]. Det er de dynamiske sammenhengene som gir virkning. Ikke enkeltdeler. Naturen er et mangfold av slike systemer. Kroppen vår består av ulike systemer som virker sammen for en felles virkning, nemlig liv. Menneske-samfunnet og verdenssamfunnet på samme vis. Systemforståelse er også bevisstheten om, slik et isfjell illustrerer, at det meste av informasjonen ikke er synlig. Vi kan bare se tydelig det som er over vannet. Vitenskapen forsøker å forstå disse skjulte systemiske sammenhengene.
Den andre delen av systemtenkning er tenkning.
Tenkning er prosessene i hjernen som behandler informasjon. Vi får informasjon gjennom det vi føler, ser og hører. Denne informasjonen organiseres eller struktureres i hodene våre til mening, eller det vi kaller mentale modeller. Hjernen vår er full av slike mentale modeller – kunnskap som gjør oss i stand til å fungere. Problemet er at vi forveksler mentale modeller med virkeligheten. Dette er en illusjon eller det som på engelsk heter bias, eller feiltolkning. Når vi hører en kirkeklokke kime, tolker vi dette inn i vår kunnskap om kirker, tradisjoner, Gudstjenester. Men objektivt er lyden bare vibrasjoner og lydbølger vi kan måle og som når øregangene nervesystemet vårt og deretter tolkes i hjernen. Hvis en person sier at dette er «støy» mens en annen sier dette er vakkert, har ingen rett eller feil. Fordi det bare er to ulike mentale modeller. Begge har en felles bias, nemlig at de forveksler sin mentale modell med virkeligheten.
Alle modeller er feil, men noen er nyttige.
Dette uttrykket stammer fra den britiske statistikeren George E.P. Box (1919-2013)
Han brukte dette uttrykket for å understreke at ingen modell kan fange all kompleksiteten i den virkelige verden, men at noen modeller likevel kan være svært nyttige for å forstå og forutsi fenomener. For eksempel finnes det analyser av kapitalismen som system og hvordan den har utviklet seg til et verdensomspennende imperialistisk system. Vi marxister gjorde i sin tid den feilen og skille mellom «riktig og feil» marxisme og annen styggedom. Det finnes mye data og teori, men dette må tolkes i modeller og ses fra ulike perspektiver. Vi må alltid lete etter sannheten den gode teorien som kan utløse progressiv handling. Men den igjen må alltid være åpen for kritikk.
Systemtenkning starter derfor med å erkjenne at ingen har «rett».
Det kan rett og slett aldri være fullt samsvar mellom hvordan den virkelige, komplekse verden fungerer og våre mentale modeller. Mentale modeller (selv om de er knyttet til ærlig vitenskap og store mengder fakta) er bare det de er – mentale modeller.
Dr. Derek Cabrera fra Cornell University, gjorde den grensesprengende oppdagelsen av de fire grunnleggende kognitive funksjonene våre. Hvordan hjernen vår organiserer informasjon. Han kalte dem DSRP[2]. D står for distinksjon, hvordan vi identifiserer ideer eller ting ved å skille dem fra andre ideer eller ting. S står for system, hvordan alt kan deles opp i mindre elementer (zoom inn) eller være del av noe større (zoom ut). R står for relasjon, hvordan ting er relatert til andre ting (aksjon-reaksjon) og sist, P som står for Perspektiv. Hvordan ting eller ideer alltid kan ses fra ulike perspektiver.
Ved å endre perspektiv, endrer alt seg.
Forskningen fra Cabrera Research Lab viser også at alle mennesker raskt kan bli bedre tenkere ved å øve på å bruke DRSP. Systemtenkning er derfor en vei ut av dette bias-uføret. Kranglingen (og sorgarbeidet fra de «rettroende») om Trump-revolusjonen som nå skjer er preget at disse tenkeskeivhetene:
Den første: Forveksle mental modell med virkeligheten.
Den andre: Å velge fakta som stemmer med egne forestillinger. Få terrenget til å stemme med kartet.
Neste gang du fordømmer en «dum» uttalelse som «feil», gjør heller dette forsøket:
Hva er «det», hva er det og hva er det ikke? Hva består «det» av og er en del av (systemisk sammenheng)? Hvilke relasjoner ser du mellom ulike deler av «det» og det andre? Hvordan kan det ses ut fra ulike synsvinkler eller perspektiver?
Hvis du kommer fram til en helt annen oppfatning av virkeligheten en den du liker, øv deg på å akseptere den!
Bjarne Berg Wig
Fagbokforfatter og
Sertifisert systemtenknings trener
[1] Etter Russer Ackoff. Vennlig hilsen
[2] Derek Cabrera om DSRP – se videoen laget av studenter ved Cornell.
Les også:
Resultatet av tiår med propaganda og løgn blir til slutt rå komikk
Av Foreningen lov og helse - 4. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/resultatet-av-tiar-med-propaganda-og-logn-blir-til-slutt-ra-komikk/
Et viktig med smått absurd fenomen både å bivåne og skrive om er hvordan de massive psykologiske og kognitive operasjonene som nå pågår, mange samtidig til enhver tid, påvirker og ødelegger befolkningene i Vesten og ikke minst Norge. Ett sentralt element i dette er jo woke-mentaliteten som rir oss som en mare nå til dags, en mentalitet jeg beskrev noe mer inngående i en konkret sak hvor samfunnsøkonom og tidligere ansatt hos SSB Bjart Holtsmark fremstod som er woke-agent av ypperste kaliber.
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
2. mars 2025
I Vesten og Norge er propagandaen nå i dag overalt, bokstavelig talt. Når professor i klinisk psykologi Matias Desmet sier “at propaganda nå er overalt rundt oss, samfunnet er mettet med det“, så mener han det altså bokstavelig talt og ikke som et satt-på-spissen retorisk grep. Propagandaen er overalt, fra topp til bunn, i alle samfunnslag, i Norge. Denne livsfarlige elendigheten kan jo fremstå ganske deprimerende, men når det er sagt, er det også flere øyeblikk av hysterisk komikk som blir resultatet av dette. I artikkelen Narrativene: ekspertene og msm kan si hva som helst påpekte jeg litt hvordan diktning og narrativer ble forkledd som “ekspertise” med ganske komiske utslag:
Narrativene: ekspertene og msm kan si hva som helst – Foreningen lov og helse
Eller hva med dette elleville eksempelet på det samme:
Når man trodde “ekspertene” ikke kunne bli villere – Foreningen lov og helse
Bakteppet for denne tematikken bør være å forstå hvordan kognitiv dissonans og dobbelltenkning er så sentralt, samt at sannhetsgehalt er et parameter som er oppløst. Vi har skrevet om både woke-mentaliteten og det norske dobbeltsinnet her, Trond Skaftnesmo skrev om mye av det samme hos oss her og her og vi skrev om The Gell-Mann Amnesia Effect.
Konsernmedia er naturligvis helt sentrale i denne pågående kognitive nedbrytingen av Norge, men det er nok viktig å være åpen for at journalistene hos konsernmedia på en måte selv er ofre; de blir sakte men sikkert moralsk og kognitivt nedbrutt og “oppspist” av sin egen elleville virksomheten som de nå bedriver daglig.
Resultatet av en slik nedbryting ser nå vi hver eneste dag, i hvilken som helst artikkel eller “analyse” i norsk konsernmedia. De gangene det ikke er en ren løgn eller diktning det som skrives, er det redegjørelser helt uten sammenheng eller logisk konsistens, og “analyser” som er hjelpeløse og uten rot i virkeligheten.
Enten det er pandemi, Trump, Putin, USA eller krigen i Ukraina – det er umulig å finne en eneste meningsfylt artikkel eller til og med bare et eneste konsistent avsnitt noe sted.
Bare se på denne prestasjonen av VGs Astrid Meland, en av Norges fremste løgnroboter og topprepresentant for livsfarlig virkelighetsfjernhet og hjelpeløse “analyser”.
Før jeg nå straks skal vise det nyeste eksempelet som går over i ren komikk og som fikk meg til å skrive denne lille utblåsingen skal jeg hente frem to eldre favoritter fra konsernmedia. Den første er et herlig gullkorn fra VG fra 2019:
Det du ser er som du sikkert skjønner symptomet av kognitivt sammenbrudd, og at det ikke lenger er noe krav til logisk konsistens, sannhet eller sammenheng innen konsernmedia.
Videre, i artikkelen vår som heter Det som skjedde i pandemien er bare symptomer har vi dette logiske gullkornet fra Camilla Stoltenberg som TV2 angriper oss med:
Og så til det ferskeste eksempelet fra i fredag 28.02.25 hvor NRK-journalist Åsne Margrethe Kleiv sammen med Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen samt FHI enten har solgt sjelen sin eller har bukket under for sin egen kognitive krigføring (trolig begge deler, kanskje?), fordi dette er altså det som leveres:
Det komiske er at “journalisters” moralske og kognitive nedbryting har kommet til et slikt nivå, men det deprimerende er jo at vanlige folk dagen etter å skue en slik komikk rett foran øynene sine, ufortrødent kommer til å fortsette å se på NRK (og de andre) og la disse danne sitt verdens- og virkelighetsbilde. Jeg minner igjen om The Gell-Mann Amnesia-Effect.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
CIA, mediene og USAs doble standarder
Av Terje Alnes - 4. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/cia-mediene-og-usas-doble-standarder/
Medieovervåkerne sesong 2, episode11
Gjest i denne episoden er Rune Ottosen, professor emeritus i journalistikk ved OsloMet – storbyuniversitetet.
I tv-serien «Agenten – pappas liv og løgner», får vi historien om Bjørn Hallstrøm, som var agent for CIA mens han produserte TV-dokumentarer. Under dekke av å være journalist filmet han på oppdrag fra CIA i konfliktsoner. Han infiltrerte nettverk for blant annet å finne ut hvem som var i viktige posisjoner. Hallstrøm solgte sine produksjoner til alle de store nordiske tv-kanalene, produksjoner som var delfinansiert av CIA. Han skal også å ha påvirket TV2 og NRKs publiseringspraksis.
Rune Ottosen trekker frem tidligere avsløringer, og spør om hvilke konsekvenser samrøret med etterretningen har for medienes dekning av det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom USA og Norge?
Ottosen arbeider med et prosjekt der poenget er at norske medier i liten grad kommuniserer at USA helt siden Contras-saken på 1980-tallet har vist åpen forakt for folkeretten, og sanksjoner nå dommere som etterforsker USA for krigsforbrytelser. Dette er doble standarder sett i lys av Russlands folkerettsbrudd.
Dette intervjuet ble publisert av Spartakus.
Trump stanser all våpenleveranse til Ukraina
Av red. PSt - 4. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/trump-stanser-all-vapenleveranse-til-ukraina/
Zelensky insisterer på at USA vil fortsette å levere bistand, men Trump stanser all våpenleveranse til Ukraina, også våpen som er under trasport.
President Donald Trump kritiserte mandag Ukrainas president Volodymyr Zelensky for å si at slutten på Ukraina-krigen er «veldig, veldig langt unna», ettersom de to lederne fortsatt er uenige etter deres krangel i Det ovale kontor.
«Dette er den verste uttalelsen som kunne ha kommet fra Zelensky, og Amerika vil ikke finne seg i det mye lenger!», skrev Trump på Truth Social.
«Det er det jeg sa, denne fyren vil ikke at det skal være fred så lenge han har USAs støtte, og Europa, i møtet de hadde med Zelensky, uttalte rett ut at de ikke kan gjøre jobben uten USA – Sannsynligvis ikke en stor uttalelse å ha kommet med, når det gjelder en styrkedemonstrasjon mot Russland. Hva tenker de på?» la presidenten til.
Trump reagerte på en rapport fra Associated Press, som siterte Zelensky på at en avtale med Russland for å få slutt på krigen, fortsatt er «veldig, veldig langt unna». Zelensky insisterte også på at han mener «at Ukraina har et sterkt nok partnerskap med USA» til å sikre at bistanden fortsetter å strømme.
Flere rapporter har sagt at president Trump vurderer å kutte all bistand til Ukraina, inkludert våpenforsyninger, etter møtet i Det ovale kontor, der Zelensky stilte spørsmål ved Trump-administrasjonens press for diplomati med Russland. Finansminister Scott Bessent har også sagt at den økonomiske avtalen mellom USA og Ukraina ikke lenger var på bordet, etter at Zelensky valgte å «sprenge den».
Etter at Zelensky ble kastet ut av Det hvite hus ble han omfavnet av europeiske ledere, inkludert den britiske statsministeren Keir Starmer, som presser på for en avtale som innebærer en stor europeisk troppeutplassering til Ukraina, en idé Russland gjentatte ganger har avvist. Men Starmers plan krever også amerikanske sikkerhetsgarantier, støttet av amerikansk luftmakt i Europa.
USA slutter å finansiere våpen til Ukraina og beordrer full stopp i leveransene
The Wall Street Journal skriver:
Trump-administrasjonen har sluttet å finansiere salg av nye våpen til Ukraina og vurderer å fryse våpenforsendelser fra amerikanske lagre, sa nåværende og tidligere amerikanske tjenestemenn.
Avgjørelsen påvirker ammunisjon, kjøretøy og annet utstyr, inkludert våpen som allerede er under transport, skriver The Guardian.
En høytstående tjenestemann i administrasjonen sa til Fox News at «dette er ikke permanent oppsigelse av bistand, det er en pause». Bloomberg rapporterte at alt amerikansk militærutstyr som ikke er i Ukraina ville bli holdt tilbake, inkludert våpen i transitt på fly og skip eller på vent i transittområder i Polen.
Bloomberg la til at Trump hadde beordret forsvarssekretæren, Pete Hegseth, til å utføre pausen.
Se også:
COL. Douglas Macgregor : Egypt Ready for War with Israel.
Ray McGovern : Is Trump at Odds with Intel.?
Starmer WAR summit. Coalition of willing to fight Russia
UK media claims possible Russia collapse
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp