Nyhetsbrev steigan.no 04.03.2022
Dagens overskrifter:
Jimmy Dore: – Sannheten om Ukraina og Russland er IKKE slik du tror
Tåkete vitenskapsspråk har forverret corona/covid-19-lidelsene
Nå kommer ei matvarekrise uten sidestykke i moderne tid
Av red. PSt - 4. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/na-kommer-ei-matvarekrise-uten-sidestykke-i-moderne-tid/
Den nåværende krisa i kapitalismen er den verste noensinne. Den begynte som ei finanskrise i 2019 som ble kamuflert av koronakrisa. Gjennom lockdownpolitikken ble billioner av dollar overført fra sentralbankene og statsbudsjettene verden over til finansinstitusjonene. Regjeringene måtte låne penger for å finansiere den vanvittige lockdownpolitikken. Nedlegginga av store deler av økonomien har igjen utløst et ras av dominobrikker i alt fra transportsystemer og energi og derfra til sviktene produksjon av kunstgjødsel. Energien er blitt for dyr til at produsentene klarer å holde produksjonen oppe.
Og så fører svikten i kunstgjødselproduksjonen at matvareprisene vil gå til himmels. Og nå kommer sanksjonene mot Russland på toppen av dette.
Varsel fra en mais- og soyabonde
Mais- og soyabønner Ben Riensche sa på «Tucker Carlson Tonight» onsdag at han forventer å se en økning i dagligvareregningen din på grunn av økningen i prisen på gjødsel etter russiske sanksjoner.
«Det er pinlig hvor lite folk flest vet om gjødsel, hva det betyr, fortell oss implikasjonene av denne sanksjonen?» spurte Carlson.
«eksploderende gjødselpriser vil sannsynligvis øke matvareprisene,» sa Riensche. «Hvis du er opprørt over at bensinprisen øker en dollar eller to per gallon, vent til dagligvareregningen din går opp med 1000 dollar i måneden. Og det kan hende det ikke viser seg når det gjelder pris, det kan også være kvantitet. Tom hylle-syndrom må bare begynn.»
«Unnskyld, jeg ville bare forsikre meg om at jeg hørte deg riktig. Opp $1000 i måneden?» spurte en vantro Carlson.
«Jada,» svarte Riensche. «Prisen for å dyrke avlingene mine, eller de viktigste avlingene, mais, soyabønner, hvete, ris, bomull er gått opp 30 til 40%. Dette er på gården min. Og det meste er gjødsel. Nitrogenprisene er opp 3 ganger fra forrige avling. Fosfor og kalium er fordoblet.»
«Sesongen for såing og planting på den nordlige halvkula er noen få bare uker unna. Det er ingen mirakelteknologi som kan kutte prisene med en halvpart eller en tredjedel,» sa han.
Se også: Soaring Fertilizer Prices Are About to Increase the Cost of Food
Global fertilizer reserves ‘as low as we’ve ever seen,’ CF Industries CEO says
Les også: Food and energy prices ‘likely to surge further’ due to Russia sanctions
For forbrukerne i Italia merkes det øyeblikkelig, skriver Yahoo Finanza:
Hoppet i prisene på verdensmarkedene for matråvarer er registrert i prisene på hvete og pasta. Det siste – ifølge Assoutenti – som allerede i januar fikk en økning på 12,5 %, kan komme til å koste 30 % mer enn i fjor. Prisen på brød, som steg 3,7 % forrige måned, kan oppleve en økning på 10 %. Analytikere mener at økningen av to primære forbruksvarer for italienere som brød og pasta kan øke opp til 50 % mer.
Om nazimonumenter i Ukraina
Av red. PSt - 4. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/om-nazimonumenter-i-ukraina/
Det jødiske tidsskriftet Forward med mottoet «Jewish. Fearless. Since 1987» har publisert en artikkel av forfatteren Lev Golinkin som kartlegger monumenter over nazi-kollaboratører i Ukraina. Golinkin kom som barneflyktning fra det østlige Ukraina i 1990. Han har publisert i blant annet The New York Times, Washington Post, Los Angeles Times, CNN, NBC, The Boston Globe, Politico Europe og Time.com, og har vært intervjuet av MSNBC, NPR, ABC Radio, WSJ Live og HuffPost Live.
Nazi collaborator monuments in Ukraine
Artikkelen er en del av Forwards kartlegging av nazimonumenter både i USA og andre land. Den ukrainske seksjonen er spesielt innholdsrik, for som Forward skriver:
«Fra og med 2014, da Maidan-opprøret brakte en ny regjering til Ukraina, har landet reist monumenter over nazistiske samarbeidspartnere og Holocaust-gjerningsmenn i et forbløffende tempo – det har vært en ny plakett eller gate som har fått nytt navn nesten hver uke. På grunn av dette representerer Ukraina-delen en ekstremt foreløpig liste over flere hundre monumenter, statuer og gater oppkalt etter nazistiske samarbeidspartnere i Ukraina.»
En oversikt over minnesmerker over nazi-kollaboratører i Ukraina (forkortet)
L’viv og Ivano-Frankivsk – 1,5 millioner jøder, en fjerdedel av alle jøder som ble drept under Holocaust, kom fra Ukraina. I løpet av de siste seks årene har landet institusjonalisert tilbedelsen av den paramilitære organisasjonen av ukrainske nasjonalister, som samarbeidet med nazistene og hjalp til med slakting av jøder, og den ukrainske opprørshæren (UPA), som massakrerte tusenvis av jøder og 70.000- 100.000 polakker. En stor skikkelse som er æret i dagens Ukraina er Stepan Bandera (1909–1959), den nazistiske samarbeidspartneren som ledet en fraksjon av OUN (kalt OUN-B); ovenfor er statuene hans i L’viv (til venstre) og Ivano-Frankivsk (til høyre). Tusen takk til Per Anders Rudling, Tarik Cyril Amar og Jared McBride for deres veiledning om ukrainske kollaboratører.
Ternopil og mange andre byer – en annen statue av Bandera i Ternopil. Over til venstre er et bilde fra Zhovkva 1941, da OUN-medlemmer ønsket nazistene velkommen og hjalp til med deres drap på jøder. Bannerene inkluderer «Heil Hitler!» og «Ære til Bandera!»
Ukraina har flere dusin monumenter og mange gatenavn som glorifiserer denne nazistiske samarbeidspartneren, nok til å kreve to separate Wikipedia-sider.
De hedrer Bandera og Roman Shukhevych i Cherkasy, Horishniy, Pochaiv, Rudky og Zaviy; et monument til ham, Shukhevych og andre OUN ledere i Morshyn; et monumenttil ham og faren hans i Pidpechery; en plakett og monument i Lutsk; et bas-relieff, monument og museum i Dubliany; en plakett, monument og museum (med byste) i Stryi; en plakett, gate og monument i Zdolbuniv; monumenter i Berezhany, Boryslav, Buchach, Chervonohrad, Chortkiv, Drohobych, Dubno, Hordynya, Horodenka, Hrabivka, Kalush, Kamianka-Buzka, Kolomiya, Kozivka, Kremenets, Krushel’nytsya, Kyiv, L’viv, (og en plakett), Mlyniv,Mostyska, Mykolaiv (L’viv oblast), Mykytyntsi, Nyzhnye (Sambir raion), Pidvolochysk, Romanivka, Sambir, Skole, Sniatyn, Staryi Sambir, Seredniy Bereziv, Sokal, Sosnivka, Strusiv, Terebovlia, Truskavets, Turka, Uzyn, Velyki Mosty, Verbiv, Zahirochka og Zalishchyky; en plakett og ei gate i Sniatyn og Zhytomyr; plaketter i Ivano-Frankivsk, Khmelnytskyi og Rivne; museumer i Staryi Uhryniv (med statue og minnetavle) og Volya-Zaderevatska (med en byste og bas-relieff); en park i Kamianka-Buzka; og en skole i Dobromyl.
Kyiv – I 2016 ble en stor Kyiv-boulevard omdøpt etter Bandera. Navnevalget er spesielt uanstendig siden gata fører til Babi Yar, ravinen der nazister, hjulpet av ukrainske samarbeidspartnere, utryddet 33.771 jøder på to dager, i en av de største enkeltmassakrene under Holocaust. Både Simon Wiesenthal-senteret og World Jewish Congress fordømte navneendringa.
Over den årlige fakkelmarsjen på Banderas fødselsdag i 2021; under minnemarkeringene i 2017 sang de marsjerende «Jøder ut!»
(Les resten av artikkelen her.)
Kommentar: En massiv ideologisk offensiv for nazismen som norske medier tier om
Vi ble nylig angrepet i mediene av MDGs Eivind Trædal fordi sjefredaktør Pål Steigan hadde skrevet:
«Norge har brukt hundrevis av millioner kroner på det korrupte og naziinfiserte regimet i Ukraina.»
Vi viste at alle tre ledd i denne setning er 100% sanne i denne artikkelen: MDG-Trædal vil skjerme Ukrainas nazister for kritikk
En del folk har hatt vanskelig for å ta det inn over seg at Ukraina er nazi-infisert. De sier: Hvordan kan det stemme når Volodimir Zelenskij er jøde? Vår kritikk var ikke rettet mot Zelenskij, men mot Ukraina som stat. Artikkelen fra det jødiske tidsskriftet Forward dokumenterer at vår karakteristikk dessverre er fullstendig korrekt.
En grunn til at folk i Norge er så uvitende om dette er naturligvis at mediene har vendt det bline øyet og det døve øret til nazismens framvekst i Øst-Europa og spesielt i Ukraina. En like viktig grunn er at HL-senteret på Bygdøy med alle sine millioner og alle sine forskere har vært fullstendig tause om den aggressive nazismen og Holocaust-hyllesten i Ukraina.
Og dette er ikke en glipp. Vi har spurt ledelsen for HL-senteret minst 10 ganger om hvorfor de er så tause om dette. Vi har spurt på steigan.no og vi har sendt eposter til de ledelsen på HL-senteret og spurt om dette. De har aldri svart.
Les for eksempel: Hagtvet, HL-senteret og fascismen i Ukraina
Nå skal det også sies at de såkalte «anti-fascistene» i Norge også har holdt kjeft om dette.
Skal det være en nazi-kopp fra Amazon
De «sosiale mediene» har tatt den nazistiske Azov-bataljonen inn i varmen, så nå er det mulig å kjøpe nazi-kopper på Amazon:
Om hva symbolene betyr:
Bak ulvehaken står nazistenes Schwarze Sonne. Det er en solfigur skapt av nazistenes Sieg-rune og tilsvarer et liknende symbol som ble brukt av SS.
Dette er med andre ord reindyrkede nazis-symboler som nå legaliseres og ufarliggjøres av nettgiganter som Facebook og Amazon.
Et koronasertifikat som ikke må forsvares som smitteverntiltak, blir lettere å innføre og vanskeligere å fjerne
Av Christina Fjeldavli - 4. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/et-koronasertifikat-som-ikke-ma-forsvares-som-smitteverntiltak-blir-lettere-a-innfore-og-vanskeligere-a-fjerne/
Selv «om de fleste tiltakene fjernes, er ikke pandemien over», skriver regjeringen på sine nettsider 12. februar. Et hint om hva vi kan ha i vente, ble publisert som lovforslag fredag 11. februar, av helse- og omsorgsdepartementet, med høringsfrist 4. mars. Gjemt bak en ganske traurig og langtekkelig overskrift, «Midlertidige endringer i smittevernloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat)», åpenbarer det seg en helt ny verden. Mens det fra før av bare var mulig for kommunene å innføre koronasertifikatet som et smitteverntiltak, skal det nå bli mulig for helse- og omsorgsdepartementet å innføre det som dokumentasjon. Denne dokumentasjonen vil borgere kunne trenge for å gå i barnehagen, delta i sosialt samvær med andre eller gå på jobb.
Helt siden den første Pfizer-koronavaksinen ble satt i Norge, på Ellingsrudhjemmet i Oslo 27. desember 2020, har vi vært vitne til en form for doublethink som kunne vært hentet rett ut fra George Orwells dystopiske roman 1984. På den ene siden blir vi av våre myndighetspersoner, våre storebrødre og storesøstre, fortalt at vaksinering skal være frivillig. Samtidig får vi høre at det å takke ja til disse spesifikke injeksjonene er en «borgerplikt» og en del av en pågående dugnad. Om koronasertifikatet nå innføres som dokumentasjon, vil presset øke ytterligere. I realiteten vil valgfriheten kunne forsvinne helt for et høyt antall mennesker.
I smittevernlovens § 3-8, som handler om «Vaksinering og immunisering av befolkningen»fastslås det at departementet i forskrift kan «fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere». Ved «et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet videre bestemme at uvaksinerte «må beholde seg innenfor bestemte områder». De uvaksinerte kan videre «nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler».
Skal departementet fastsette vaksineplikt ut ifra smittevernhensyn, må tiltaket være «basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse», noe som fremgår av § 1-5. Vaksineplikten må «være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering».Hvis koronasertifikatet ikke utelukkende skal kunne innføres som et smitteverntiltak, men uavhengig av smittevernet skal kunne brukes og kreves somdokumentasjon, får vi en helt annen situasjon. I praksis kan vi få en vaksineplikt som ikke er «basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse», som ikke er «nødvendig av hensyn til smittevernet» og som heller ikke fremstår «tjenlig etter en helhetsvurdering». Et koronasertifikat som ikke må forsvares som smitteverntiltak, blir lettere å innføre og vanskeligere å fjerne.
Selv om både koronavaksinerte og ikke-koronavaksinerte kan bli syke av det mye omtalte viruset og kan spre det videre, legger helse- og omsorgsdepartementet nå opp til en systematisk forskjellsbehandling. I høringsnotatet legges det ikke skjul på at «fortsatt opprettholdelse av smitteverntiltak overfor personer som ikke har koronasertifikat, [vil] kunne utgjøre inngrep i disse personenes rett til respekt for privatliv, familieliv og hjem». Det drøftes også hvorvidt «manglende koronasertifikat skal kunne gi grunnlag for personalmessige forføyninger, i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed» fra arbeidsplasser, både i privat og offentlig sektor. Som arbeidstager kan du bli tvunget til å ta et hittil ukjent antall doser, uten at det foreligger noen smittevernfaglig begrunnelse. Hvis dette settes i system, er det lett å tenke seg at sertifikatet etter hvert kan få utvidede bruksområder. Koronasertifikatet kan bli en inngang til et teknokratisk kontrollsamfunn hvor personvernet og den enkeltes personlige integritet fort kan bli skadelidende.
«Dersom Stortinget innfører koronasertifikatet innad i Norge, må alle vaksinerte være klar til å ta så mange boosterdoser som Europakommisjonen vil for å beholde adgangen til å gå på restaurant eller delta på andre offentlige arenaer. Koronasertifikatet gir ikke rettigheter, men etablerer en plikt for oss alle til å følge EUs stadige nye krav.» Dette skriver Morten Walløe Tvedt, som er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høyskolen i Molde, i Dagens Næringsliv 20. januar. Ønsker vi virkelig at EU skal få bestemme hvor mange injeksjoner vi skal måtte ta her til lands for å beholde jobbene våre, uavhengig av de mange bivirkningene som innrapporteres? Skal norske barn nektes å gå i barnehagen eller på skolen hvis de ikke har tatt tre eller fire doser av en injeksjon som, ifølge høringsnotatet, er «godkjent etter hasteprosedyre»?
Christina Fjeldavli, lektor
Jimmy Dore: – Sannheten om Ukraina og Russland er IKKE slik du tror
Av red. PSt - 4. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/jimmy-dore-sannheten-om-ukraina-og-russland-er-ikke-slik-du-tror/
Jimmy Dore snakker med Max Blumenthal om forhistorien og bakgrunnen for krigen i Ukraina:
Verdskrig eller forhandlingsløysing?
Av Svein Lund - 4. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/verdskrig-eller-forhandlingsloysing/
Av Svein Lund.
Russlands invasjon i Ukraina har skremt opp heile verda, og frykta er stor både for eit blodbad i Ukraina og for spreiing av krigen til andre land. Ein slik situasjon krev at vi har statsleiarar som held hovudet kaldt og gjør det som kan gjørast for å få krigshandlingane avslutta og partane til forhandlingsbordet. Dessverre ser det ikkje ut som vi har det i dag. Både i Noreg og andre NATO-land har vi i staden politikarar som sender våpen til Ukraina for at krigen skal kunne fortsette lenge og ende med eit blodbad. Dei later som historia starta på 24.02.2022 og alt som er gjort av Ukraina og NATO og som har bidratt til denne situasjonen er glømt.
Det er all grunn til å fordømme invasjonen og vi må støtte opp om alle ikkje-militære middel som kan brukast til å presse Russland til å trekke styrkene sine ut. I denne situasjonen er det på plass med sanksjonar og boikott av Russland, men bare som eit middel til å tvinge dei til våpenkvile og til forhandlingsbordet. Likevel har vi ikkje lov å gløyme at dette er eit resultat av ein langvarig konflikt, og den andre parten er langt frå uskuldig. Ukraina sine nasjonalistiske åtak på eigne nasjonale minoritetar, nazistiske bander som får herje fritt og vestlige land si innblanding i Ukraina og forsøk på å få Ukraina innlemma i NATO og EU har provosert både opposisjonen i Ukraina og naboland som Russland og Kviterussland.
Skal det bli fred må det derfor bli innrømmingar frå begge kantar, og som NATO-medlem er Noreg del av ein av partane som må bidra. Derfor må vi starte innafor Noreg med eit krav om å bytte våpna ut med forhandling. I forhandlingar kan ein ikkje bare krevje, ein må også gi tilbod. Slike forhandlingar vil krevje hjelp av nøytrale partar, i den grad dei enno finst. Så lenge Noreg er med i NATO er det dessverre begrensa kva vi kan bidra med, men vi bør likevel kunne foreslå som hovudgrunnlaget for ei fredsavtale noko slikt som dette:
A. Minskavtalen av 2015 leggast til grunn for vidare forhandlingar.
B. Befolkninga på Krim får gjennomføre ei ny folkerøysting under internasjonal kontroll om dei vil høre til Russland eller Ukraina. Begge landa må love å respektere resultatet.
C. Med mogleg unnatak av Krim skal resten av Ukraina vere ein sjølvstendig stat med kontroll over eigne grenser.
D. Ukraina gjeninnfører lovverk som sikrar dei språklige rettane til minoritetane i landet. Russisk skal vere likestilt med ukrainsk som administrasjonsspråk i dei provinsane som har stor andel av russisktalande befolkning (f.eks. over 25%)
E. All offentlig anerkjenning av fascistane / nasjonalistane som samarbeida med Nazi-Tyskland må trekkast tilbake.
F. Azov-bataljonen og andre nazi-grupper må avvæpnast og forbyast og brotsverka deira må etterforskast og straffast.
G. Russland må trekke styrkene tilbake og betale erstatning for krigsskader på ukrainsk jord.
H. NATO og EU må gi forpliktande løfte om å ikkje ta opp Ukraina som medlem.
Kvifor stiller ikkje den norske regjeringa slike krav? Kvifor gjør ikkje NATO det? Kan det vere at dei faktisk heller vil ha krig enn fred?
Svein Lund
Tåkete vitenskapsspråk har forverret corona/covid-19-lidelsene
Av Terje Sørensen - 4. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/takete-vitenskapssprak-har-forverret-corona-covid-19-lidelsene/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Corona/covid-19 (cc19)-pandemihysteribløffen er over, men min snart toårige kamp mot den er på langt nær avsluttet. Som jeg har signalisert flere ganger i ulike fora, gjenstår et omfattende oppryddingsarbeid; for mitt vedkommende især å kunne få mulighet til å delta på et område jeg selv mener å ha gode forutsetninger både utdannings- og erfaringsmessig, nemlig å sanksjonere med straff og/eller erstatningsansvar overfor dem som har forårsaket alle de store økonomiske tap og/eller psykiske lidelser kanskje millioner mennesker har hatt som følge av cc19. Og disse sanksjonene må også omfatte dem som straffe- og/eller erstatningsrettslig har medvirket.
Daglig forsøker jeg å utvide min kompetanse for å kunne være med på dette oppryddingsarbeidet. Å lese relevant litteratur er alltid givende. Og det dukker stadig opp nytt stoff om emnet etter hvert som fakta blir kjent og bøker skrives.
Den boken jeg for tiden holder på med, er «The Great Covid Panic: What Happened, Why, and What To Do Next» av Gigi Foster, Paul Frijters, Michael Baker. På side 179 i Kindle-digitalutgaven, under underkapitteloverskriften «THE FOG OF SCIENTIFIC LANGUAGE» fortelles det om hvordan språket blant annet i vitenskapelige artikler tilslører viktige opplysninger og fører til konsekvenser som bare gjør vondt verre. Som en særs språkinteressert person, er min iver etter å lese og lære også blitt skjerpet.
Jeg har oversatt det nevnte underkapittelet.
(Tekst begynner)
Tåkete vitenskapelig språk
Litt kunnskap kan være farlig. I uforsiktige hender kan det omskrives som noe mye større enn hva det egentlig er, for eksempel «vitenskapelig bevis» for noe ekstremt viktig. Når denne første overdrivelseshandlingen er begått, kan den ha en kaskadeeffekt som etterlater stor ødeleggelse i sitt kjølvann.
Dette innebærer ofte forvrenging av språk. Språket forskerne bruker, er det samme som det allmennheten bruker, men ofte benytter forskere ord for å mene noe helt annet enn det de ville kunngjøre til allmennheten.
Selv andre forskere som bare er vagt klar over begreper som ‘infeksiøsitet, ‘tilfeller’ og ‘virus’, leser overskriften ‘forskere finner at nytt virus dreper 3 % av tilfellene’ som ‘3 % risiko for død for alle som får nytt virus’. Det er fordi ordet ‘tilfelle’ [«case» i originalteksten, TS’ merknad] er ganske nøytralt i hverdagen. En pasient er et tilfelle, men det er også en person på gaten med en liten forkjølelse: vedkommende er et «forkjølelsestilfelle». I fellesspråkbruk behøver ikke et «tilfelle» tolkes som noe veldig alvorlig som krever sykehusinnleggelse. Immunologer bruker derimot det samme ordet for noe helt annet, nemlig ‘folk som er syke nok til å dukke opp på utvalgte sykehus.’ Dette går helt tapt for de fleste andre forskere og allmennheten når de leser ordene ‘Forskere finner at nytt virus dreper 3 % av tilfellene’.
Hva som skjer videre, og som vi vet fra vår personlige erfaring i akademia, er enda verre. Grupper av forskere begynner å behandle det annonserte tallet som fikk mye publisitet og ble publisert i et topptidsskrift, som å ha blitt magisk validert, og de pløyer det inn i modellene sine. Dette er en viktig grunn til at Imperial College London-modellene [se Imperial College: COVID-19 Response Team 2020-2021 report , TS’ merknad] ga et stort antall forventede dødsfall for Storbritannia i sine beregninger fra 16. mars, 2020.
En konkurrerende modell fra et Oxford-team på omtrent samme tid antok en mindre underlig IFR [‘infection fatality rate’ = ‘andel infeksjonsdødtilfeller’, TS’ merknad] på 0,14 %, men klarte ikke å få støtte. Andre, som økonomene som snart begynte å kjøre sine egne modeller, baserte hele projeksjoner på sin feiltolkning av 3 % CFR [‘case fatility ratio’ =’andel dødstilfeller’, TS’ merknad]. Overskriftstallet hadde fått fatt i konkurrentene, festet grepet og begynt å yngle.
Forskere som publiserer etter at det første ‘overskriftstallet’ er på trykk, bruker ikke mer sannsynlige tall fordi de ofte ikke vil vite at overskriftstallet ikke passer. De kan også peke på den første publiserte studien som å ha «bevist» noe, selv om det ikke er sant i det hele tatt. Når det gjelder Covid, ga overskriftstallet opphav til skremmende projeksjoner som kjærkomment trakk oppmerksomhet til andrerundestudier.
Årsaken til at bruk av et ikke egnet tall ikke fører til at studier blir avvist under fagfellekritikk, er at de som bedømmer beregningene i dem, er forskere på samme felt, og som starter med den samme misforståelsen av hva overskriftstallet egentlig betyr. Dette er begynnelsen på en prosess der en grunnleggende misforståelse blir et nytt ‘vitenskapelig faktum’.
Enda verre er det at den normale prosessen som vitenskapen bedømmer nye artikler etter, er et fremvoksende felt som innebærer det å oppnevne som fagfellekritikere dem som allerede har publisert på feltet, fordi de blir sett på som de anerkjente ‘ekspertene’. Disse menneskene har selvfølgelig både et profesjonelt og et intellektuelt insentiv til å avvise artikler som kommer til helt forskjellige konklusjoner enn i deres første arbeid, eller som sterkt kritiserer deres egne artikler. Når det gjelder Covid, vil fagfellekritikere ha insistert på at nye artikler skal starte opp fra ‘sannheten’ om at 3 % av folk som er smittet med viruset, kommer til å dø.
Vitenskapen luker til slutt ut feil svar på veldefinerte spørsmål som kan testes empirisk, for eksempel hvor dødelig et virus er i den generelle befolkningen, eller hvor raske utryddelsesratene egentlig er, men denne lukeprosess kan ta år. Den første gruppen som publiserer feil tall, gjør det ekstremt vanskelig for dem som tror sannheten ligger andre steder, å publisere studiene sine, mens de vil belønne dem som følger i deres egne, feilaktige fotspor.
På denne måten blir noen få artikler som bruker overdrevne tall, veldig raskt til en enorm flom av studier som bruker disse tallene som innganger til alle slags oppfølgingsmodeller. I Covid-perioden ble verden raskt oversvømmet av dårlig begrunnede uttalelser, fra anslag over sykehussaker til hvordan befolkningen generelt med rimelighet skulle reagere på trusselens «avdekkede størrelsesorden».
(Tekst slutt)
Terje Sørensen, pensjonert advokat
Regjeringens forslag om koronasertifikat er lovstridig
Av leserinnlegg - 4. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/regjeringens-forslag-om-koronasertifikat-er-lovstridig/
Høringssvar fra Fagnettverket Inngrep (inngrep.no) v/advokat Thomas Rønning
Dato: 03.03.2022
Høringssvar – forlengelse av reglene om koronasertifikat
1. INNLEDNING
Det vises til regjeringens beslutning av 9. februar 2022 om at det nasjonale koronasertifikatet skal ha samme gyldighetskriterier som EU-sertifikatet, samt høringsnotatet av 11. februar 2022 med «Forslag til lov om midlertidige endringer i smittevernloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat)» utarbeidet av Helse- og Omsorgsdepartementet. Hovedformålet med forslaget er å forlenge eksisterende regler om bruk av differensierte smitteverntiltak og koronasertifikat frem til 1. juli 2023, dvs. en forlengelse på ett år i forhold til gjeldende hjemmel.
Høringsfrist er satt til 4. mars 2022. Herværende brev er fagnettverket Inngreps rettidige høringssvar. Inngrep er et uformelt nettverk av fagfolk innenfor medisin og juss som organiserte seg i mai 2021. Nettverkets formål er å diskutere medisinske og rettslige problemstillinger knyttet til håndteringen av Covid 19-pandemien. I desember 2021 etablerte vi nettsiden inngrep.no som plattform for å formidle kunnskap og debatt til allmenheten. Pr. dags dato er et hundretalls leger, psykologer og jurister tilknyttet vårt tverrfaglige nettverk, og tallet på deltakere stiger jevnt i takt med at flere og flere får øynene opp for hva en fremtid med koronasertifikat som «passerseddel» i det norske samfunnet vil innebære. Høringssvaret er ført i pennen av undertegnede på vegne av nettverket.
Inngrep mener oppsummert at lovforslaget er smittevernfaglig unødvendig, etisk betenkelig, og juridisk sett preget av overfladiske begrunnelser og selektiv utvelgelse av rettskilder for å rettferdiggjøre lovstridige inngrep i borgernes friheter. I dagens sikkerhetssituasjon på grunn av krigen i Ukraina, utgjør dessuten koronasertifikatet en sikkerhetsrisiko. Nedenfor vil vi utdype synspunktene…
Les resten av artikkelen på steigan.no.
Hvorfor er noen ofre mer verdige enn andre?
Av Glenn Diesen - 4. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/hvorfor-er-noen-ofre-mer-verdige-enn-andre/
Av Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst Norge.
Krigen i Ukraina og den humanitære tragedien sjokkerer, og disse følelsene kan bringe frem det beste og det verste i oss. I et Europa og en verden der sikkerhetsinteressene er organisert i opposisjon, er kanskje vår medmenneskelighet det eneste som kan forene oss. Om utgangspunktet er redusere lidelsene til Ukrainere, så kan diplomatiet mellom de motstridene parter fungere. Men til hvilken grad er vår naturgitte medmenneskelighet noe som motiverer til å forene, eller noe som kan manipuleres for å splitte.
En moralisme basert på strategiske interesser?
Washington Post rapporterer at mye verden utenfor NATO anser vår moralske forargelse som inkonsistent, hyklersk og rasistisk. Washington Post viser til vestlig mediedekningen der journalistene argumenterer at dette er helt forskjellig fra Irak eller Afghanistan, ettersom Ukraina «er en relativt sivilisert, relativt europeisk» stat. Washington Post kritiserer også at noen journalister veldig åpent forklarer at denne krigen er spesielt opprørende ettersom menneskene som flykter har blondt hår og blå øyne.
Hvorfor noen ofre mer er verdige enn andre? Over en halv million irakiske barn døde som konsekvens av sanksjoner på 1990-tallet og mer en million døde til fra invasjonen i 2003, men vi stengte ikke en eneste McDonalds for å straffe USA. NATOs ødeleggelse av Libya fortsetter å skape lidelser og den påfølgende terrorismen har spredt seg gjennom Afrika. I Jemen har flere hundretusener har blitt drept i et USA-støttet folkemord, men disse ofrene fortjener knapt ikke en plass i mediene.
Men er det bare rase som betyr noe for verdien av ofre, eller er det drevet av kalde strategiske interesser? Da USA støttet etnisk rensing av mer enn 200.000 uskyldige serbere i Kroatia var det ikke en eneste sanksjon. I Kosovo var vi opprørt over albanske ofre, men forbrytelsene mot serberne ble en fotnote i NATOs ulovlige angrep på en europeisk nasjon.
Noen ganger forsvinner våre humanitære verdier over natten. Vi okkuperte Afghanistan i 20 år for å angivelig hjelpe menneskene, og da Taliban tok over kontrollen var vi forferdet over hvordan sivilbefolkningen ville lide uten NATO. USA straffet derfor Afghanistan med sanksjoner som nå fører til en humanitær katastrofe i landet, men plutselig bryr vi oss ikke lenger om den afghanske sivilbefolkningen. I Ukraina brydde vi oss ikke barna og bestemødrene som ble sprengt i filler i 8 år, men nå skal vår medmenneskelighet og empati bli utnyttet som et våpen.
Russerhat med liberal legitimitet
Russerhatet som har vært tildekket bak en liberal fasade, slippes nå løst. Obamas ambassadør til Russland, Michael McFaul, skrev: «Det finnes ikke flere ‘uskyldige’ ‘nøytrale’ russere lenger. Alle må ta et valg – støtte eller motsette seg denne krigen». Amerikanerne er nå plutselig moralske talsmenn og med deres moralske slagord er vi nå på vei ned en veldig mørk vei.
Nå skal 145 millioner russiske menn, kvinner og barn drives inn i fattigdom. Vi ønsker ikke å forstå Russland og vår moralitet krever sensur ved å stenge ned russiske TV kanaler. Russiske sportsutøvere, forfattere, sjakkspillere, hotellgjester og andre skal ekskluderes fra Vesten. Amerikanske politikere demoniserer russiske studenter som «barn av rike russere» og krever at de skal alle deporteres. En britisk politiker krever at alle russere skal deporteres fra Storbritannia. Etnisk russiske barn som går på skole i Norge informeres om hvor forferdelig landet deres er og gå med hodet bøyd.
Indiske medier poengterer at resten av verden ikke vil delta i vestens «moralske parade» over krigen i Ukraina ettersom NATO deler skyld i denne konflikten etter å ha ignorert russiske sikkerhetsinteresser i flere tiår. Dette vil ikke si at verden støtter Russlands ulovlige invasjon, som blir sett på som farlig og destabiliserende. Etter flere tiår med ulovlige kriger og millioner av ofre så aksepterer ikke omverdenen vår moralske autoritet.
La oss alle støtte ukrainske ofre på alle måter vi kan i denne forferdelige konflikten der de har blitt en brikke i et stormaktsspill. Men la oss være forsiktige og oppvakte for propagandistene som appellerer til det beste i vår natur, for å få oss til å gjøre det verste.
Dr. Ayoade Alakija er spesialutsending for WHO og skrev på Twitter:
Kort rapport fra en annen verden
Av leserinnlegg - 4. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/kort-rapport-fra-en-annen-verden/
Om hvordan lockdownpolitikken har skapt fattigdom og nød i Kambodsja og om hvordan mange kambodsjanere nå får alvorlige vaksineskader. En leser som kjenner Kambodsja har sendt oss denne rapporten.
Mens koronarestriksjoner har skapt store problemer i vår del av verden, har effekten vært katastrofal i fattige land, og bak et forheng av økte bistandsmidler og annet, som skjuler de dramatiske konsekvensene for folk flest i statistikkene, er internasjonale korporasjoner og lokale eliter av de få som nyter godt av den «nye normalen».
I land som Kambodsja er situasjonen prekær for store deler av befolkningen og mens myndighetene smykker seg med at økonomien nå er i ferd med å komme på fote igjen, som følge av høy vaksinasjonsgrad (over åtti prosent) med påfølgende lettelser av restriksjonene, så behøver man ikke å grave dypt i materien før realietene kommer tilsyne. I Verdensbankens rapport, Cambodia Economic Update – Living with COVID-19 (desember 2021), kan man blant annet lese følgende:
«Til tross for oppgang i eksporten av industri- og landbruksprodukter, hadde handelsunderskuddet økt betydelig. Dette var forårsaket av økt import av noen få vareslag, spesielt gull brukt til sparing (min uthevelse).»
Dette bør ses på bakgrunn av at om lag 45 prosent av befolkningen i Kambodsja, som teller mellom 15 og 17 millioner (avhengig av hvilke kilder man refererer til), opplevde minst en halvering av inntekten etter at restriksjonene tok til. Dette skyldes i stor grad at strømmen av utenlandske turister, som utgjør en betydelig inntektskilde i landets økonomi, nesten umiddelbart ble stengt ned, samt at store deler av arbeidsstokken i tekstil- og bygningsindustrien ble sagt opp. Resultatet var at utallige arbeidere ble drevet på flukt til distriktene, hvor de sloss om jobbene til fattige jordbruksarbeidere, samt at resten «startet egen næringsvirksomhet» (for å bruke rapportens terminologi).
Rapporten påpeker også at svært mange husholdninger, særlig i distriktene, har måttet ta opp lån for å klare seg gjennom krisen. Lånene blir gitt mot sikkerhet i fast eiendom, hovedsaklig jordbruksarealer, og til langt høyere renter enn hva vi er vant til i Norge. Det sier seg selv at fattige kambodsjanere, som allerede har problemer med å brødfø seg, raskt får problemer med å betjene gjelden og konsekvensene dette vil ha på sikt, er mildt sagt bekymringsfulle. Kambodsjas lovgivning krever at fast eiendom må ha minst 51 prosent kambodsjansk eierskap (unntatt i særskilte soner), noe Verdensbanken presser på for å endre, og det er trolig god grunn til å sette disse sakene i sammenheng.