Nyhetsbrev steigan.no 04.02.2024
BRICS skal opprette egen kredittvurdering for å motvirke USAs dominans
Irak er rasende på USA – vil ha troppene ut og ikke selge olje i dollar
Mainstream media i USA sparker ansatte – medieindustrien er i krise
Den nederlandske regjeringas plan for å bli kvitt bøndene
5-12 åringer deltar i mRNA-vaksineeksperiment ved norske sykehus
Hvorhen går den svenske skolen?
Israel ødelegger kontoret til belgisk hjelpeorganisasjon i Gaza
Ut med folkevettet – inn med dobbeltmoralen!
Krigspropaganda – en sikker karrierevei for norske journalister
BRICS skal opprette egen kredittvurdering for å motvirke USAs dominans
Av red. PSt - 4. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/brics-skal-opprette-egen-kredittvurdering-for-a-motvirke-usas-dominans/
USA har en rekke kredittvurderingsbyråer som vurderer bedrifter og land etter deres økonomiske helse og tilbakebetalingsevne. De tre fremste amerikanske kredittvurderingsbyråene er Moody’s, Standard and Poor’s (S&P) og Fitch Group. De amerikanske kredittvurderingsbyråene dominerer det globale markedet og kan hjelpe eller bryte ned et selskaps utsikter med sine rapporter. Imidlertid har BRICS nå som mål å sette en stopper for de amerikanske kredittvurderingsbyråene ved å opprette sitt eget rangeringsselskap.
Les også: 34 land ønsker å bli med i BRICS-alliansen etter Saudi-Arabias inntreden
BRICS-landene har blitt rammet av de amerikanske kredittvurderingsbyråene som tidligere har pekt på negative sider, men ignorerer deres positive. BRICS-blokken planlegger å lansere sine egne kredittratingbyråer for å motvirke den USA-dominerte finansielle verdensordenen. Tiltaket vil sørge for at BRICS-alliansen kan styre og bestemme kredittverdigheten til et firma og ikke være avhengig av USA.
Russlands sentralbanksjef Elvira Nabiullina sa at Kreml vil foreslå sentrale initiativer som gagner BRICS på lang sikt. Nabiullina bekreftet at et av de viktigste initiativene er dannelsen av nye BRICS-kredittvurderingsbyråer. Guvernøren understreket at BRICS-vurderingsbyrået vil være et «overnasjonalt» og dekke alle land.
Nabiullina forklarte at BRICS-ratingbyråene vil være av gjensidig anerkjennelse og vil jobbe «raskere og mer praktisk». Den russiske guvernøren antydet at amerikanske kredittvurderingsbyråer har en tendens til partiskhet mot utviklingsland under revisjonen.
Dannelsen av BRICS-ratingbyrået kan diskuteres på det 16. toppmøtet i oktober 2024. Russland vil være vertskap for det neste BRICS-toppmøtet og har en tallerken med ideer å gi ved bordet som ledere kan diskutere. Ideene inkluderer også å lage en ny internettjeneste som ikke har noen forbindelse til amerikanske data og servere.
Irak er rasende på USA – vil ha troppene ut og ikke selge olje i dollar
Av red. PSt - 4. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/irak-er-rasende-pa-usa-vil-ha-troppene-ut-og-ikke-selge-olje-i-dollar/
Gjennom sin omfattende bombing har USA gjort Irak rasende. Irak har suspendert eksporten av subsidiert olje til Jordan på grunn av sin deltakelse i luftangrep på irakisk jord, selv om Jordan har benektet sin deltakelse. Den irakiske statsministeren ba også om tre dagers sorg for ofrene for de amerikanske luftangrepene.
Den irakiske hæren er opprørt over USAs angrep på våpenlagre som ble brukt til å bekjempe ISIS, og den amerikanske ambassadøren har blitt innkalt på teppet i Baghdad.
Talsmann for det nasjonale sikkerhetsrådet i USA, John Kirby, sa at amerikanske krigsfly traff «mer enn 85 mål ved sju anlegg», fire i Syria og tre i Irak.
«Disse målene ble nøye utvalgt for å unngå sivile tap», la han til.
Men den irakiske regjeringa sa at sivile var blant minst 16 mennesker drept i vest i landet.
«Dette aggressive luftangrepet vil presse sikkerhetssituasjonen i Irak og regionen til kanten av avgrunnen», sa den irakiske regjeringens talsmann Bassem al-Awadi.
USAs angrep i Syria og Irak er hevnaksjoner etter motstandsaksens mange angrep på USAs baser i de to landene. USAs baser er ulovlige i begge land.
Det irakiske parlamentet har vedtatt å droppe amerikanske dollar for oljehandel
Washington har utøvd streng kontroll over irakiske oljeinntekter de siste to tiårene, men nå vil parlamentet i Irak ha en slutt på det, skriver The Cradle.
Finanskomiteen i det irakiske parlamentet avga en uttalelse 31. januar hvor de ba om salg av olje i andre valutaer enn amerikanske dollar, med sikte på å motvirke amerikanske sanksjoner mot det irakiske banksystemet.
«Det amerikanske finansdepartementet bruker fortsatt påskuddet om hvitvasking for å innføre sanksjoner mot irakiske banker. Dette krever en nasjonal holdning for å få slutt på disse vilkårlige avgjørelsene», heter det i uttalelsen.
«Å pålegge sanksjoner mot irakiske banker undergraver og hindrer sentralbankens innsats for å stabilisere dollarkursen og redusere salgsgapet mellom offisielle og parallelle kurser», la den til.
Finanskomiteen bekreftet sin «avvisning av denne praksisen på grunn av deres innvirkning på innbyggernes levebrød», og gjentok sin «oppfordring til regjeringen og Iraks sentralbank om å ta raske tiltak mot dollarens dominans, ved å diversifisere kontantreserver fra utenlandsk valuta».
Washington innførte sanksjoner mot irakiske Al-Huda Bank denne uka, under påstander om hvitvasking av penger for Iran. Flere andre banker har blitt rammet av lignende sanksjoner det siste året.
Det er nok nå!
Av leserinnlegg - 4. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/det-er-nok-na/
Leserinnlegg.
Jeg titta i arkivet til steigan.no og leste artikkelen Ove Bengt Berg hadde om Elling Borgersrud sin famøse, injurierende anklage om rasisme fra 24. mai 2021.
«Wikipedia trekker tilbake Elling Borgersruds anklager mot Pål Steigan». Vi husker at Elling Borgersrud anklaget Trond Andresen, Hans Olav Brendberg, Ove Bengt Berg og Pål Steigan som å tilhøre et «venstreorientert rasistmiljø»!
Disse falske anklagene er ALDRI beklaget. Hverken fra Borgersrud eller ledelsen i Rødt.
En sak til. Lars Borgersrud var en av tre pådrivere for våpenhjelp til det høyrenasjonalistiske/ naziregimet i Ukraina som driver en stedfortrederkrig for USA med milliarder av dollar i støtte fra NATO-land og deres allierte.
Les artikkelen: «Hva er det Lars Borgersrud synes er så gjevt med «ukrainernes historiske tradisjoner for partisankrig»?»
Ukrainernes partisantradisjoner er fascister og nazister i OUN og andre som kjempet med nazi-Tyskland – og gjorde seg skyldig i noen av de forferdeligste massakrene mot jøder, polakker, kommunister og sosialister samt andre grupper mennesker.
Lars Borgersrud svarte aldri på dette. Punktum finale tyst.
Idag er staten Israel under anklage for folkemord. Noe USA og hegemonens venner misliker. Staten Israel har også støtte fra Høyre sektor og Zelenski-regimet i Kiev.
Det underslås av massemedia og samtlige partier på Stortinget. Staten Israel får massiv støtte med våpen og dollar fra de fleste Vestmaktene. De samme landa i hovedsak som nå trekker støtten til UNRWA, FNs hjelpeprogram for palestinerne.
Mens enorme pengesummer bevilges til Ukraina, et gjennomkorrupt land. Det er på tide nå. På tide med beklagelser fra folk som far og sønn Borgersrud og ledelsen i partiet Rødt.
Med fortsatt økonomisk og våpenstøtte vil garantert enda flere soldater enn de tusentalls som allerede er drept og såret i en krig der Vestmaktene har som mål å splitte opp Russland i deler. Til utnyttelse for kapitalistiske megakonserner på jakt etter Russlands enorme naturressurser.
I Gaza fortsetter Israel bombing og militære angrep mot sivilbefolkningen. Bosettere med våpen herjer på Vestbredden. Israel bomber i Libanon, Syria og Irak.
I Ukraina dør tusener i skyttergraver og sporadiske fram- og tilbaketrekninger. Det bombes og utføres kommandoraid og andre militære operasjoner. Mens enorme pengeverdier i støtte ikke kan gjøres rede for av et korrupt statssystem.
DET MÅ VÆRE NOK NÅ. Parola må være: NED MED VÅPNENE – STANS KRIGENE! I Palestina og i Ukraina.
Mainstream media i USA sparker ansatte – medieindustrien er i krise
Av red. PSt - 4. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/mainstream-media-i-usa-sparker-ansatte-medieindustrien-er-i-krise/
Medievirksomheten krymper på nasjonalt, statlig og lokalt nivå i USA. Axios kaller det «en skummel, sterk ny virkelighet for tusenvis av journalister».
Kuttene var så omfattende i 2023 at observatører tror at det kanskje ikke blir like mange nedskjæringer i 2014. Men det spørs om de får rett. De økonomiske drivkreftene bak nedskjæringene er så sterke at de neppe avtar med det første.
Forbes’ redaksjonsfagforening startet en tre-dagers walkout torsdag og argumenterte med at ledelsen holdt på å knuse fagforeningene. Konsernsjefen kunngjorde permitteringer senere på ettermiddagen og rammet omtrent 3% av selskapet.
Insider kunngjorde at de eliminerte 8% av arbeidsstyrken, måneder etter en fagforeningsstreik på grunn av en kontraktkonflikt med ledelsen.
New York Daily News redaksjonelle fagforening gikk fra jobben torsdag for å protestere mot «kroniske kutt» fra eieren, private equity-selskapet Alden Capital.
Paramount-sjef Bob Bakish advarte torsdag ansatte om at selskapet planlegger en ny runde med permitteringer.
Los Angeles Times planla en en-dagsstreik i flere byer i protest mot planene om 115 nedskjæringer. To toppredaktører sa opp mindre enn to uker etter at utøvende redaktør Kevin Merida trakk seg.
Condé Nast så hundrevis av fagorganiserte gå fra jobben tirsdag for å protestere mot hundrevis av tidligere annonserte permitteringer som berører omtrent 5% av de ansatte, eller omtrent 300 personer.
Sports Illustrateds nyhetsrom ble rasert av omfattende permitteringer etter at morselskapet, The Arena Group, ikke klarte å foreta en kvartalsvis betaling på 3,75 millioner dollar til gruppa som den lisensierer Sports Illustrated-merket fra.
Flere medieselskaper prøver også å selge noen av sine mest anerkjente merkevarer i et forsøk på å frigjøre penger:
BuzzFeed har samtaler om å selge to av sine fremste merker, Complex og Tasty.
Red Ventures prøver å dumpe CNET.
Paramount har samtaler med flere potensielle kjøpere eller fusjonspartnere, inkludert Warner Bros. Discovery og Skydance Media.
Amerikanernes tillit til mediene er rekordlav
Meningsmålinger som er gjennomført av Gallup viser at tilliten til hovedstrømsmediene i USA faller og faller mens mistilliten bare øker:
Det er heller ikke akkurat rakettvitenskap å slå fast at praktisk talt alle hovedstrømskanalsene sier praktisk talt det samme om det aller meste, så hva skal man med så mange av dem?
Vi har tidligere avslørt at det er de samme vanlige mistenkte som kontrollerer bankene, merkevarene, våpenindustrien og mediene. Paramount, som er nevnt ovenfor, eies for eksempel av Berkshire Hathaway (Warren Buffett), Vanguard, BlackRock og State Street.
Den nederlandske regjeringas plan for å bli kvitt bøndene
Av Joseph Mercola - 4. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/den-nederlandske-regjeringas-plan-for-a-bli-kvitt-bondene/
Den nederlandske regjeringa har en plan med en prislapp på 25 milliarder euro for å bli kvitt bønder, og det hele er finansiert av skattebetalerne.
Den nederlandske regjeringa hevder at den må nasjonalisere halvparten av storfebøndenes land – et område som tilsvarer omtrent en tredjedel av Holland – for å redusere nitrogen, men eksperter sier at denne planen er fullstendig feil.
Nederlandske storfebønder eier 70 % av Holland, men regjeringa presser på for et tvungent oppkjøp av 50% av jorda deres, og hevder at det er nødvendig for å redusere forurensning.
Eksperter sier at grepet for å kvitte seg med bønder ikke handler om miljøet, men snarere om å ta kontroll over verdifullt land.
Regjeringas datamodeller, som brukes til å støtte planen om å redusere nitrogen ved å kjøpe opp jordbruksland, er basert på en feilaktig antakelse om at nitrogen migrerer fra ett felt til det neste.
Presset for å fjerne bønder fra jorda deres blir drevet av ikke-statlige organisasjoner (NGOer), som primært er finansiert av regjeringa, noe som gjør dem til regjeringas forlengede armer.
Et statlig fond på 25 milliarder dollar, opprettet med skattebetalernes penger, er opprettet for å kjøpe bønders land; Når en bonde selger jordene sine, vil han ha lovforbud mot å etablere en gård noe annet sted i Europa.
Nitrogen 2000 er en viktig 45-minutters dokumentar om den nederlandske bondekampen 2019-2023. Nederlandske storfebønder eier 70% av Holland, men i 2019 begynte regjeringen å presse på for et tvungent oppkjøp av 50% av landet deres, og hevdet at det er nødvendig for å redusere forurensning.
Men for de rundt 60.000 bøndene i Nederland er jordbruk en livsstil som ofte går i arv gjennom generasjoner – en som er nødvendig for å levere mat til befolkninga.
Ifølge ei pressemelding for filmen produserer nederlandske bønder mest mat per hektar i verden og Nederland er verdens nest største eksportør av landbruksprodukter.
Gårder er vevd inn i strukturen til lokalsamfunnene deres, slik at «alle, selv om du bor i byen som i Amsterdam eller i Rotterdam, vil du på en fem-minutters kjøretur se kyr, du vil se jordbruksland … det er så inngrodd i vårt samfunn, i vår livsstil, at bønder er en del av vår kultur. Alle har en i familien som en gang var bonde, sier politisk kommentator Sietske Bergsma.
Men som professor Han Lindeboom, en marinøkolog ved Wageningen University & Research, forklarer i filmen, «Regjeringa har tatt den holdninga at vi har et enormt problem med naturen og at vi på grunn av EUs [EU]-forskrifter bør redde naturen. Og i dag ønsker vi å løse det problemet ved ganske enkelt å eliminere en stor mengde gårder.»
Er det virkelig nitrogen som er problemet?
Karbon og nitrogen har blitt erklært miljøfiender av embetsmenn over hele verden, noe som førte til en rekke restriksjoner. FN har uttalt at nitrogen må håndteres for å redde planeten, og nitrogen beskrives som «et av de viktigste forurensningsproblemene menneskeheten står overfor».
Nitrogen finnes ikke bare i gjødsel, men det utgjør også omtrent 70% av lufta og er avgjørende for plantevekst.
«Nitrogenet er bare et problem for noen få planter,» forklarer Lindeboom. «Det er visse planter som ikke liker det, og de forsvinner. Andre planter liker det, og de dukker opp. Så det du gjør er å endre naturen.»
«De har erklært at nitrogen er hovedproblemet,» fortsetter Lindeboom, rådgiver for NIOZ, Royal Netherlands Institute for Sea Research, i pressemeldingen. «Vel, jeg er en ekspert på nitrogen, og jeg tør å si at det ikke er det.»
Ifølge Lindeboom er regjeringas datamodeller, som brukes til å støtte planen om å kjøpe opp jordbruksland, basert på en feilaktig antakelse om at nitrogen migrerer fra ett felt til det neste.
EU er også stedet for det største nettverket av verneområder globalt, et område kjent som Natura 2000, som dekker 18% av EUs land. Bare i Holland er det 162 Natura 2000-områder. I 118 av dem sies det at det lever organismer som ikke liker for mye nitrogen.
«I 2021 ga EUs Natura 2000-nettverk ut et kart over områder i Nederland som nå er beskyttet mot nitrogenutslipp. Enhver nederlandsk bonde som driver gården sin innenfor 5 kilometer fra et Natura 2000-beskyttet område, vil nå måtte begrense nitrogenproduksjonen kraftig, noe som igjen vil begrense produksjonen deres, sier Roman Balmakov som er vert for «Facts Matter».
Denne artikkelen ble publisert av The Defender. Vi har oversatt og publisert et utdrag.
Les mer på steigan.no om bondeopprøret.
Og hvem andre fronter denne kampanjen mot landbruket enn John Kerry?
Franske bønder kjemper den samme kampen.
Og italienske bønder:
5-12 åringer deltar i mRNA-vaksineeksperiment ved norske sykehus
Av enigma - 4. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/5-12-aringer-deltar-i-mrna-vaksineeksperiment-ved-norske-sykehus/
Av enigma, Fritt vaksinevalg.
Til tross for at man vet at faren for myokarditt i relasjon til mRNA-vaksinering er høyere hos unge individer, ønsker nå norske sykehus, som del av et internasjonalt prosjekt, å injisere barn mellom 5 og 12 år eksperimentelt med mRNA-vaksiner. Et forhold som i ytterligere grad styrker Norges posisjon som et nyttig redskap for farmasøytisk industri.
Allerede i 2021 uttalte tidsskriftet Nature seg slik om Covid-19-infeksjon hos barn og unge:
“Deaths from COVID ‘incredibly rare’ among children. Studies find that overall risk of death or severe disease from COVID-19 is very low in kids”
Likevel hastegodkjente det Europeiske legemiddelverket (EMA), i forkant av ferdigstilte sikkerhetsstudier, mRNA-injeksjonene for barn og unge samme år. Forholdet medførte at norske myndigheter åpnet for «skolevaksinering», hvilket la grunnlag for forledelse av de foresatte som dermed oppfattet injeksjonen som trygg og derav samtykket til å utsette sine barn for denne terapiformen.
Ønsker å forske på barn fra 5-12 år
Til tross for at mRNA-vaksinene i utgangspunktet aldri var tiltenkt barn, ser man at norske myndigheter nå ønsker å bidra til videre forskning på denne typen genterapi til barn og unge.
I det skriftlige materialet man nå finner på norske sykehus annonseres det etter barn i alderen 5-12 år, for et 12 måneder langt forskningsprosjekt. Intensjonen er å evaluere effekten av én versus to mRNA-doser, ved allerede gjennomgått Covid-infeksjon. Forskningen er tilknyttet et internasjonalt prosjekt med pågående implementeringsprosess i flere europeiske land. I Norge er lege Camilla Tøndel, ved Haukeland universitetssykehus, ansvarlig. Prosjektet gjenfinnes hos REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) under ID nummer: 442797.
Høy risiko og manglende hensiktsmessighet
Studien – som tar sikte på å eksponere barn for mRNA-genterapi i hensikt av å vurdere en mulig forsterkning av immunitet for et virus som i utgangspunktet ikke medfører risiko for aldersgruppa – åpner for spørsmål rettet mot hensiktsmessighet i relasjon til risiko. Det mangelfulle nyttegrunnlaget ville under normale omstendigheter aldri sluppet gjennom kriteriene hos REK. For øvrig er det ikke kun nytteaspektet som kan diskuteres i denne sammenhengen. Man bør også ta høyde for at noen av de mer alvorlige bivirkningene fra mRNA-injeksjonene nettopp ble observert blant unge i form av blant annet perikarditt og myokarditt – sannsynligvis som følge av den mer vitale immunresponsen man gjenfinner hos yngre individer. Ved siden av antatt rent autoimmune forhold må man også ta overhyppighet av menstruasjons- og blødningsforstyrrelser med i betraktningen.
Et ytterligere forhold baserer seg på foreldrenes grad av informert samtykke – et aspekt nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 – hvor det skal forsikres om at informasjonen knyttet til intervensjonen er forstått også i et konsekvensperspektiv. Allerede her feiles det grovt, da den eksperimentelle behandlingen omtales som vaksine, og ikke genterapi, hvilket automatisk undergraver muligheten til å innhente adekvat informasjon for de berørte. Et fåtall foreldre er kjent med at norske myndigheter i juni 2020 endret definisjonen av profylaktisk genterapi til vaksiner. Et aspekt med betydning for det juridiske, medisinske og informasjonsrelaterte grunnlaget ved et samtykke. Bedre blir det ikke da forskerene i form av velvalgt retorikk har fraskrevet seg ansvaret, hvorpå den juridiske ansvarsbyrden blir liggende hos foresatte:
Rent teknisk snakker man altså om forskning uten nytteeffekt i kombinasjon med aldersbetinget elevert risiko for bivirkninger til en eksposisjonsgruppe uten samtykkekompetanse. Ytterligere forsterket av sannsynlig definisjonsmessig betinget mangelfullt samtykkegrunnlag hos de foresatte som pålegges forsteket ansvarsbyrde basert på retorisk fundert ansvarsfraskrivelse i regi av forskningsinstitusjonen.
Unge spesielt utsatt for myokarditt
Faren for å utvikle myokarditt øker betraktelig etter andre dose av mRNA-vaksinene. Spesielt utslagsgivende er fenomenet hos unge mannlige individer. Hele 6 studier viser en sammenheng.
“Six studies reported an incidence greater than 15 cases per 100,000 persons (or doses) in males aged 12–24 after dose 2 of an mRNA‐based vaccine.”
“Since then, however, reports have emerged finding the risk of myocarditis to be much higher in certain subsets of people. In an analysis by the Centers for Disease Control (CDC) of 1626 myocarditis cases reported to the Vaccine Adverse Reporting System (VAERS) after mRNA‐based COVID‐19 vaccination, 1195 (73%) were younger than 30, 82% (1265/1538) occurred after the second dose and 82% (1334/1625) were males. Additional published analyses have supported this data by showing that those at highest risk of myocarditis are men under age 30 who receive a second mRNA vaccine dose.”
Kardiologiske senskader hos 80%
Et videre forsterkende forhold belager seg på MR funn som viste vedvarende skade etter vaksineassosiert myokarditt hos 80% av de undersøkte, hele 6 mnd etter skadedebut, i følge kardiolog Peter McCullough:
«While the authors clearly show high levels of inflammatory markers, my attention was drawn to the follow-up MRI scans. As shown in the figure, only 20% had resolved their abnormalities (late gadolinium enhancement) at over six months (199 days). This paper raises questions: 1) is there ongoing heart damage and inflammation at six months? 2) does the LGE in 80% represent a permanent “scar” putting these children at risk for future cardiac arrest? These data strongly call for large scale research into this emerging problem given the large number of potential young persons at risk.»
Undersøkelsesmetoden i form av tidlig og sen gadoliniumforsterkning viser i hvilken grad hjertemuskelen er skadet. I det tidlige stadiet (1-3 min) befinner gadolinium seg primært i blod og friskt hjertevev. I senere faser (5-20 min) vaskes gadolinium ut av det normale vevet, men holdes tilbake i det skadede vevet. Slik kan man fastslå omfanget av arrvev, fibrose og myopati samt potensielt utfall i form av akutt hjertestans og kronisk hjertesvikt.
Barnas DNA kan skades permanent
Det er som nevnt hensiktsmessig å ha forforståelse av det genterapeutiske fundamentet i mRNA-vaksinens natur. Fenomenet revers transkriptase er et velkjent fenomen der RNA transkriberes til DNA. En prosess som åpner for permanent endring av arvematerialet. Forholdet ble beskrevet allerede tidlig i 2022, med omfattende forskning relatert til Pfizer-BioNTech-vaksinen hvor man in vitro observerte integrasjon i humane leverceller allerede 6 timer etter injeksjon av mRNA.
«Preclinical studies of COVID-19 mRNA vaccine BNT162b2, developed by Pfizer and BioNTech, showed reversible hepatic effects in animals that received the BNT162b2 injection. Furthermore, a recent study showed that SARS-CoV-2 RNA can be reverse-transcribed and integrated into the genome of human cells. In this study, we investigated the effect of BNT162b2 on the human liver cell line Huh7 in vitro. Huh7 cells were exposed to BNT162b2, and quantitative PCR was performed on RNA extracted from the cells. We detected high levels of BNT162b2 in Huh7 cells and changes in gene expression of long interspersed nuclear element-1 (LINE-1), which is an endogenous reverse transcriptase. Immunohistochemistry using antibody binding to LINE-1 open reading frame-1 RNA-binding protein (ORFp1) on Huh7 cells treated with BNT162b2 indicated increased nucleus distribution of LINE-1. PCR on genomic DNA of Huh7 cells exposed to BNT162b2 amplified the DNA sequence unique to BNT162b2. Our results indicate a fast up-take of BNT162b2 into human liver cell line Huh7, leading to changes in LINE-1 expression and distribution. We also show that BNT162b2 mRNA is reverse transcribed intracellularly into DNA in as fast as 6 h upon BNT162b2 exposure.”
Norske spedbarn på forskningens alter
Som innledningsvis nevnt har man i Norge lange tradisjoner for forskning på barn og unge. Vi skal ikke mer enn 14 år tilbake i tid, hvor Norge «lånte ut» 60 spedbarn til internasjonal forskning på den eksperimentelle Pandemrix-vaksinen mot Svineinfluensa. Som vi vet endte dette eksperimentet i katastrofe med bivirkninger i form av blant annet narkolepsi. De norske spedbarna som av sine foresatte ble lagt på forskningens alter; hørte vi derimot ingenting om i ettertid.
Ansvarsfraskrivelse
Tatt historiske aspektene i betraktning – er ikke den beskrevne forskningskulturen et nytt fenomen. Den norske befolkningen er, grunnet sin homogenitet, attraktiv for medisinske eksperimenter – den iboende dugnadsånden gjør oss vel heller ikke mindre tilbøyelige til å delta.
Før man tillater myndigheter eller industri å injisere ens barn eksperimentelt kan det være fornuftig å undersøke hvordan det har gått med de som tidligere har lagt seg på forskningens alter, hvor selv ikke alvorlig hjertesykdom gir nevneverdige kompensasjonsrettigheter.
«Theodor trodde han skulle dø av koronavaksinen – fikk 2.000 kr i erstatning. Det er klart jeg er skuffet, sier Theodor Huseby Grøtterød (20). Han er en av 56 som har fått erstatning etter koronavaksinen i Norge.»
Denne artikkelen ble publisert av Fritt vaksinevalg.
Hvorhen går den svenske skolen?
Av Bertil Carlman - 4. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/hvorhen-gar-den-svenske-skolen/
Gjennom mange artikler har vi sett på utviklinga av den norske skolen og belyst et ganske oppsiktsvekkende forfall. Se for eksempel her. I denne artikkelen tar Bertil Carlman for seg utviklinga av den svenske skolen.
Vart går den svenska skolan?
Ibland kunde jag till mina elever (13–15 år) säga, att jag föddes till 100-årsminnet av den obligatoriska skolans införande i Sverige år 1842. Naturligtvis trodde de inte på mig. De trodde mig inte heller, när jag sade att jag var skolans vackraste manliga lärare, och att jag hade den erkänt vackraste handstilen. Sådana mer skämtsamma men uppenbart lögnaktiga påståenden, blandat med allvar och riktiga skämt, kunde ofta skapa ett gott klassrumsklimat för inlärning. ”Snälla barn, ställ inte så svåra frågor. Ni vet att jag bara har tre hjärnceller, och två av dem slåss, och den tredje sitter i rullstol” var ett sådant skämt som påtagligt kunde göra arbetet i klassrummet mer avspänt, både för mig och mina elever. Men för att det skulle kunna fungera, krävdes också något annat, och det är det ”andra” jag nu skall skriva om.
Jag gick ut lärarhögskolan samtidigt med att Lgr 69 (Läroplan för grundskolan 1969) blev gällande läroplan. Skolan skulle bli mer demokratisk, betyg var inte så viktiga och lärarens roll tonades ner. Förklaringen till att den nya läroplanen var bättre än den gamla illustrerades även med korta filmer. Några av dessa var helt obegripliga, ett par andra var uppenbart falska, som när en pojke på 13 år i klassrummet räcker upp handen och artigt frågar ”Magistern, kan jag få cykla ut till exkursionsområdet för att kunna komplettera mitt studiematerial?”
Mina två metodiklektorer skapade ett par gånger en mycket schizofren situation. Folke L., geografi, var mycket auktoritär och noga med hur läraren uppträdde i klassrummet. Paul A., biologi, var mer av typen ”hejsan svejsan alla barn!” Vid ett tillfälle skulle jag få besök av dem bägge, en på förmiddagen och en på eftermiddagen; i samma klass! Jag påpekade mitt dilemma för eleverna. Några av dem sade ”Så har vi det ju ständigt!” Efter vissa förhandlingar lovade eleverna att de skulle ”spela med”. Kanske var det efter denna erfarenhet som jag lärde mig uttrycket ”Man lär så länge man har elever!”
Denna skola i Malmö hade en mycket auktoritativ rektor, Seved M., en rektor som ett antal lärare inte tyckte om för att ”han är auktoritär”. Hans skicklighet som chef illustreras av följande händelse. I den stadsdel, Möllevången, där skolan låg, bodde ett antal familjer som kom från Kosovo. De var kosovoalbaner. En av dessa, en pojke på 8–9 år hade blivit illa behandlad av två andra pojkar i skolan. Dagen efter kommer tre män in på rektor Seveds expedition. Den äldre mannen, med käpp, vitt hår och stort skägg är farfar, den andre är farbror, och den tredje är far till pojken som blivit illa behandlad. Farbrodern, som nog var bäst på svenska språket, säger (ungefär) ”Inte för att du har med det att göra, men eftersom du är chef här, så kommer vi hit till dig först. Vi är här för att klå upp några pojkar som betett sig illa.” Seved begrep genast allvaret i situationen. Han frågade, om inte han kunde få föreslå en annan lösning på problemet.
De yngre männen rådgjorde med sin far på albanska. ”Jo det går,” sade farbrodern. Seved föreslog då att han skulle kalla på papporna till de pojkar som betett sig illa, och att de alla tillsammans skulle hitta en annan acceptabel lösning. Några dagar senare var sex män samlade på Seveds expedition. (Naturligtvis hade Seved före detta möte per telefon förklarat för de felande pojkarnas pappor, att nu måste de inse vad denna historia kunde leda till, om de inte handlade rätt. Vilket ur strikt svensk juridisk synpunkt inte var detsamma som korrekt.) De felande pojkarnas fäder bad djupt om ursäkt, och lovade att de skulle klå upp sina söner, som betett sig så illa. Jag gillade Seved. Han var auktoritativ, stod för ”ordning och reda”, samt hade en ovanlig diplomatisk förmåga. Seved, som berättade om det inträffade vid en skolkonferens, gav oss lärare en lektion i hur normer i klansamhällen kan kollidera med svenska normer.
Efter praktikterminen kom jag ett år till Värner-Rydénskolan, också i Malmö, som var byggd helt i Lgr 69-anda. Heltäckningsmatta i skolmatsalen (som fick rivas ut efter ett par tre mycket dyra matt-tvättar), flexibla storlekar på klassrummen (som fick fixeras när räddningsverket konstaterat att utrymningsvägarna blev blockerade), Lucia vald helt demokratiskt (en småskäggig, 15-årig pojke) m.m.
Hösten 1972 flyttade hustrun och jag till Sköndal i Stockholm, och hösten 1973 tillträdde jag en ”fast tjänst” på en skola i södra Stockholm, Larsbodaskolan. Där trivdes jag mycket bra, framförallt med en grupp kollegor som likt mig tyckte om att skämta med barnen, samtidigt som de var noga med ”ordning och reda”. Fortfarande var naturligtvis kraven på ”elevdemokrati” ganska extrema, som tillåten rökning i ”rökruta”, vilket avvisades (ganska många skolor tillät det.) Tilldelade resurser i de olika ämnena var goda. Under några år hade jag extrabetalt för att tjänstgöra som huvudlärare i både biologi och kemi samt institutionsföreståndare i kemi. Pengatilldelningen till de olika ämnena var ganska frikostiga, så jag kunde till exempel påtagligt modernisera utrustningen både på biologi- och kemiinstitutionerna. (Vaktmästare Åke J., som var ansvarig för inköp av skolans städmaterial, berättade att han fick köpa de dyraste ”grejerna” om han skulle göra slut på städanslaget.) Under ett par år hade jag också något färre lektionstimmar för att kunna tjänstgöra som ”tillsyns-lärare”. Varje år åkte eleverna i årskurs åtta under en vecka på lägerskola. Jag kom genom denna verksamhet att med elever göra intressanta besök både i järngruvan i Norberg och i Falu koppargruva.
Då, i mitten på 1970-talet, fanns det även i Stockholms stad resurser som gjorde fortbildningen högkvalitativ. Ett par gånger fick vi biologilärare ta del av de senaste forskningsrönen gällande oss själva, Homo sapiens. Den fortbildningen ägde rum på Karolinska Institutet. Vi fick också ta del av, och lära oss tillämpa den forskning som bland annat Bo Sundblad gjort rörande barns och ungdomars läsutveckling. Vi fick lära oss att ”LUSA” våra elever. (LeseUtviklingsSkjema) (osloskolen.no). Det var ett mycket bra verktyg som under en tid, när det fanns extraresurser, användes en hel del. Men när extraresurserna försvann, försvann också entusiasmen, varför verktyget kom att användas mer sällan, och det var bara lärarna i svenska som behövde använda verktyget.
Vi lärare i de naturorienterande ämnena, biolog, kemi och fysik fick också ta del av EKNA-projektets slutsatser. Exemplen på laborationer var utmärkta, för att förstå hur barn och ungdomar spontant tänker kring naturvetenskapen, det så kallade föraristoteliska tänkandet (Tanke – Wikipedia.) Först låter man eleven rita hur den tänker sig en lösning eller resultat, därefter får eleven pröva sig sig fram till en lösning eller resultat. Ett exempel:
En utmärkt laboration för att förklara det fysikaliska begreppet ”krets”. Men inte heller detta verktyg kom att användas på ett mer systematiskt sätt.
I årskurs två kämpade min äldsta dotter samtidigt med matematiken. Hon skulle lära sig räkna med hjälp av mängdläran (Mengdelære). ”Pappa det går inte! Det kan inte vara en sädesärla (vipstjert) och en katt i samma mängd!” ”Pappa den där mängden ska föreställa noll, men där finns ju luft?” Min dotter kunde inte förstå att exemplet handlade om 2 + 0 = 2. Hon visste av egen erfarenhet, att katter kan döda sädesärlor och att det som kan se ut som ingenting ofta är luft. Hon tänkte materialistiskt.
Den studiedag som kom att göra störst intryck på mig hette något i stil med ”10 000 timmar”. Den studiedagen byggde på forskningsresultat från skolor i de fattigare områdena i London. Resultatet av forskningen var självklar; men ändå inte, som vi alla kan se nu mer än 40 år senare. ”Det går inte att se skillnader mellan olika undervisningsmetoder, pedagogiska modeller eller arbetsverktyg, om inte vissa basala förutsättningar finns. Det måste vara lugn och ro i klassrummet. Alla måste ha med sig sina läromedel. Alla måste komma i tid. Alla måste ha gjort sina hemuppgifter. Alla måste visa respekt för varandra.” (Nu handlar det om barn och ungdomar, därför kan naturligtvis ”alla” inte vara extremt tolkat.) Forskarna såg tydligt, att i de skolor som fick bäst resultat, där fanns de uppräknade förutsättningarna.
På Larsbodaskolan gjorde jag ibland egna hembesök för att prata med elevers föräldrar. Snabbt lärde jag mig skillnaden mellan å ena sidan svensk och å andra sidan kinesisk/marockansk/assyrisk/pakistansk inställning till lärare och lärande. Jag hade till exempel en kinesisk pojke i en klass. Han studerade väldigt hårt och var extremt skötsam. Samtidigt var han inte bland de mer begåvade barnen i klassen, och han hade därför ingen chans att få de högsta betygen. Jag försökte förklara för honom att han inte behövde slita så hårt, eftersom den gymnasieutbildning han tänkte sig, och det yrke han var inriktad på inte krävde de högsta betygen. Men han fortsatte att slita hårt, alltför hårt. Då gjorde jag ett hembesök för att prata med hans föräldrar om detta. När jag ringde på, öppnades dörren av en gråhårig svartklädd kinesisk kvinna, som titta undrande på mig. Jag presenterade mig, men kvinnan fortsatte att se frågande på mig och hon sade något på kinesiska. Bakom henne dyker då en liten flicka upp, syster till min elev. Flickan säger något till sin ’bestemor’, som genast vänder sig till mig, bugar sig djup och bjuder in mig med en svepande gest med armen mot dörren. Under hela mitt besök var denna ’beste’ noga med att hela tiden ha sitt ansikte riktat mot mig. Min elevs föräldrar var inte fullt lika respektfulla, men det var tydligt att jag var läraren med stort L.
På 1990-talet hade sötebrödsdagarna försvunnit. Lägerskola var jag aldrig med om under mina sista 15 år som lärare, arvodena för huvudlärare och institutionsföreståndare togs bort eftersom det arbete de utförde inte längre fanns (ett juridiskt tilltag för att kunna avskeda någon). Intressant nog blev jag tillsammans med en lärare i idrott, en i slöjd och en i hemkunskap kallade till en diskussion med rektor på sista skolan jag arbetade på, Kvickenstorpsskolan. Hon berättade att skolchefen i Stockholms stad tyckte att det var orimligt att rektorerna skulle ha det operativa ansvaret för skolämnen som hade stor risk för olyckor, det vill säga de ämnen som för mer än 20 år sedan fått pengar för att kunna arvodera institutionsföreståndare. Vi sade att vi var villiga att påta oss uppdraget, men att vi i så fall skulle ha extra betalt för det. Då var vår rektor inte längre intresserad av att fortsätta samtalet.
Men värre än alla nerdragningar var ändå friskolereformen som kom 1992. Nu skulle skolorna ”konkurrensutsättas” så att ”dåliga” skolor förvann. Nu skulle skolbarn, som tidigare varit elever, bli «kunder». Men viktigast av allt: Nu skulle skattekronor föras över till ägarna av friskolorna. Många tidningsartiklar har skrivits om detta, och hittills har jag i stort sett bara negativa omdömen.
2007 gick jag i pension, men jag drog ingen suck av lättnad. Jag trivdes med att arbeta med barn, jag kände att jag, liksom åtminstone alltid ett par kollegor och emellanåt även rektorer, kämpade med ”ordning och reda” och att eleverna alltid i slutändan uppskattade det, även om det ibland ledde till konflikter. Att få se barn och ungdomar växa, det är en njutning.
Tiden har nu gått. Den 5:e september förra året läste jag följande rubrik i Svenska Dagbladet: Tydliga regler och konsekvenser har hjälpt de svaga eleverna klara skolan.
Jaha, tänkte jag, vem har nu åter uppfunnit hjulet? Artikeln handlade om Katherine Birbalsingh och hennes arbete som rektor i en skola i London. Birbalsingh är ett indiskt namn inte ett engelskt, och fotot på henne visar samma sak. I artikeln står det ”Hon kallas Storbritanniens strängaste rektor och kritiseras regelbundet för sina stenhårda regler. Att glömma pennan, ta med fel böcker eller småprata i klassrummet är aktiviteter som leder till en varning. Efter två varningar väntar kvarsittning.”
Artikelförfattaren, Maria Jelmini, fortsätter ”Själv har Katherine Birbalsingh, grundare av Michaelaskolan i London, svårt att förstå kritiken. Snarare gör den henne rejält upprörd. För att fnysa åt att barn behöver lära sig färdigheter som att komma i tid eller ta med sig rätt saker, ja det kan möjligen vissa familjer kosta på sig. Men många kan det inte.” ”Under hela mitt liv har jag sett barn från svaga socioekonomiska områden svikas av ett system som har varit för eftergivet, som har låtit dem slippa göra läxor, komma i tid eller sitta ordentligt på stolen. Sådana färdigheter som ett samhälle, eller en arbetsgivare för den delen, tar för givet att man kan. Men dessa beteenden är varken självklara eller medfödda, påpekar hon. Att vi sitter rakt i ryggen, tittar den vi pratar med i ögonen och ställer följdfrågor, gör vi för att vi har lärt oss. För att någon, år efter år, har sagt: ”Lyssna nu”, ”Sitt ordentligt”, ”Nej, så säger man inte!”. Och medelklassens barn har automatiserat alla dessa beteenden, menar Katherine Birbalsingh. Men alla har inte haft någon som lärt dem.”
Inte vet jag om det är rektor Katherine B. eller intervjuaren från SvD som använder ordet medelklass, men att rektorn klart ser klassamhället, är uppenbart, för det står längre fram i texten ”Men det fanns ännu allvarligare brister i Londons skolor, ansåg Birbalsingh: Skolan gav inte ens eleverna de ämneskunskaper de behövde. Och jag tror faktiskt att medelklassen vet hur illa det står till med skolans kvalitet – de tar in privatlärare eller lär sina barn själva för att de vet att skolan inte levererar. Vad värre är tror hon att många av familjerna med låg socioekonomisk bakgrund tvärt om litar på systemet, på att skolan gör vad som krävs. – Men skolan sviker de här barnen.”
Artikeln om Michaelaskolan har naturligtvis som huvudsyfte att visa, vad Katherine Birbalsinghs idag allt ovanligare arbetsregler leder till. ”När de senaste resultaten presenterades från det examensprov som alla 16-åringar i engelska skolan gör, var Michaelaskolan den skola där eleverna förbättrats mest. Ändå kommer majoriteten från en svag socioekonomisk bakgrund.” Tänk vad levande minnet från min studiedag på 1970-talet blir! Studiedagen ”10 000 timmar” handlade just om skolor i England, men allt kunde lika väl handla om skolor i Sverige.
Tre veckor senare, den 30:e september 2023 kan man i samma tidning läsa: ”År 2022 anmäldes 858 incidenter gällande hot och våld inom grund- och gymnasieskola till Arbetsmiljöverket, vilket är mer än en fördubbling på tio år. På Arbetsmiljöverket säger man att man ser ett slags våld i dag som man inte såg för 15 år sedan, som bitmärken, slag och sparkar. Detta är givetvis inte något som är isolerat till utanförskapsområden. Men det är samtidigt uppenbart att ”kaosskolorna” är en del av utanförskapets problemkomplex.”
En fråga är viktig. Sviker verkligen skolan barnen? Sviker verkligen sjukvården patienterna? Sviker verkligen polisen samhällets brottsutsatta? Alla vuxna svenskar, liksom alla vuxna engelsmän, har mött lärare, sjuksköterskor och poliser, som gjort ett mycket gott jobb, och som visat stor empati. Nä, det är inte de som sviker, det är våra samhällssystem som sviker, det är den politikerklass som bestämt sig för att allt hårdare kämpa för att bevara detta ruttnande system; det är de som sviker. Skulle jag fått tillfälle att prata med rektor Katherine Birbalsingh, är jag övertygad om att hon och jag skulle vara överens om grunderna för undervisning av barn och ungdomar.
Israel ødelegger kontoret til belgisk hjelpeorganisasjon i Gaza
Av Kyle Anzalone - 4. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/israel-odelegger-kontoret-til-belgisk-hjelpeorganisasjon-i-gaza/
The Libertarian Institute – 1. februar 2024.
Minister for utviklingssamarbeid og storbypolitikk, Caroline Gennez, la ut bilder på X av bygningen som huser hjelpeorganisasjonens kontorer før og etter den ble ødelagt på.
Bygningen ble angrepet samtidig som Belgia nekter å kutte bistanden til FNs hjelpeorganisasjon for Palestina.
En belgisk tjenestemann la ut bilder som viste at bygningen som huser hjelpeorganisasjonens kontorer i Gaza, ble ødelagt av et israelsk luftangrep på den beleirede palestinske enklaven. Bygningen ble angrepet samtidig som Belgia nekter å kutte bistanden til FNs hjelpeorganisasjon for Palestina.
Minister for utviklingssamarbeid og storbypolitikk Caroline Gennez, la ut bilder på X av bygningen før og etter at den ble ødelagt. «Kontorbygningen til Enabel, det belgiske byrået for utviklingssamarbeid i Gaza, har blitt bombet og er fullstendig ødelagt», forklarte innlegget hennes. «Å angripe sivile bygninger er og forblir helt uakseptabelt».
Hun la til at Brussel hadde innkalt Tel Avivs ambassadør.
Executive Vice President for Quincy Institute, Trita Parsi, bemerket at Israel rammet det belgiske kontoret samtidig som Brussel motstår press for å kutte finansieringen til FNs hjelpeorganisasjonen for Palestina. «Belgia er et av de vestlige landene som har nektet å kutte støtten til UNRWA (FNs hjelpeorganisasjon). Så Israel bombet nettopp kontoret til det belgiske byrået for utviklingssamarbeid i Gaza», skrev han på X. «Dette er et direkte resultat av straffefriheten Washington har gitt Israel».
I forrige uke informerte Israel UNRWA om at et dusin av deres ansatte deltok i Hamas-angrepet 7. oktober. Byråets ledelse tok umiddelbart grep for å si opp de ansatte, selv om Tel Avivs bevis var basert på tilståelser gitt under avhør. Det er en tvilsom kilde, gitt Israels omfattende overgrep mot palestinske fanger de siste fire månedene.
Tel Aviv har siden hevdet at de også har bevis hentet fra mobiltelefoner.
USA, Tyskland og flere andre vestlige land kuttet støtten til UNRWA på grunn av de israelske påstandene. Linda Thomas-Greenfield, USAs ambassadør til FN, sa at Washington ikke ville gjenoppta finansieringen til UNRWA før organisasjonen gjennomgår betydelige reformer. «Vi må se på organisasjonen, hvordan den opererer i Gaza». Hun fortsatte: «Hvordan [UNRWA] styrer sine ansatte og for å sikre at personer som begår kriminelle handlinger, som disse 12 individene, blir holdt ansvarlige umiddelbart, slik at UNRWA kan fortsette det essensielle arbeidet de gjør».
Flere representanter som jobber med menneskerettigheter, har advart om at bistandskuttene vil presse Gaza ut i hungersnød og øke palestinernes død på Gazastripen. På søndag postet Michael Fakhri, FNs spesialrapportør for retten til mat, på X:
«Noen stater bestemte seg for å avfinansiere UNRWA for de påståtte handlingene til et lite antall ansatte. Dette straffer til sammen +2,2 millioner palestinere. Hungersnød var nært forestående. Hungersnød er nå uunngåelig».
Originalen til denne artikkelen finner du her:
Israel Destroys Belgian Aid Agency Office in Gaza
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kyle Anzalone er nyhetsredaktør for Libertarian Institute, opinionsredaktør for Antiwar.com og medvert for interessekonflikter sammen med Will Porter og Connor Freeman.
Ut med folkevettet – inn med dobbeltmoralen!
Av Jan Christensen - 4. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/ut-med-folkevettet-inn-med-dobbeltmoralen/
Er det alminnelige og sunne folkevettet på vei ut? Blant våre fremste tillitsvalgte og alliansepartnere?
I så fall: Bør sånt få følger for tenkinga omkring hvordan makt bør forvaltes og fordeles?
Og i vårt forhold til andre nasjoner?
Folkevalgte
– som svindler med støtteordninger,
– som bryter habilitetsregler og gir lukrative verv til venner,
– som bruker innsideinformasjon til å kjøpe våpenaksjer og til annen personlig vinning,
– som jukser seg til akademiske grader.
Alt dette har gjennom de siste månedene vært viktige temaer i vår offentlige debatt.
Ytterligere politikerforakt er et resultat.
Selv om de fleste involverte har blitt tvunget til å gå av, har vi fortsatt en helseminister Kjerkhol med sine kopieringer og en kunnskapsminister Brenna med sitt maktmisbruk.
Juks er ikke deres eneste feilskjær.
Om Kjerkol får gjennomslag for sine sykehusplaner, vil mange utkantstrøk bli avfolket. Når Brenna mener folk står i matkø fordi de vil bruke pengene på «luksus», forteller det om en moraliserende Arbeiderparti-nestleder som fjerner seg fra egne velgere.
Opposisjonen er ikke stort bedre.
Her står «siviløkonom» Sindre Finnes – den bedre halvdelen til Høyres Erna Solberg – i en særstilling.
Først gjennom daglige kjøp og salg av aksjer. Statsministerkone med insideinformasjon ingen hindring. Heller ikke at offentligheten ble gitt inntrykk av det motsatte. Reglene for aksjehandling er strenge. Økokrim satt på beviser. Mistenkelige salg og kjøp. Allikevel ble alt henlagt. Sjefen for Økokrim, Pål Lønseth, har bakgrunn som ledende Arbeiderpolitiker.
Kameraderi?
Et annet regelverk sier at visse titler er lovbeskyttet. Du kan ikke kalle deg helsefagarbeider eller sjukepleier om du ikke har godkjent utdannelse. Dette gir trygghet for de som trenger sånn ekspertise. På samme måte er det med siviløkonom-tittelen. Du må ha fullført utdannelsen.
Finne smykket seg med tittelen i over 30 år, attpåtil med spesiell statusring, uten å være ferdigutdannet.
Erna visste, men «antok at feilen skyldes antagelser».
Fra hvem? Fra mannen, som levde i en drømmeverden og ønsket han var noe han ikke var?
Historiene vitner om stormannsgalskap.
Å lure til seg fordeler i kraft av stilling.
Å gjøre seg bedre enn det en egentlig er.
At Høyre fortsatt ser seg tjent med Erna som statsministerkandidat, nå også med støtte fra Kristelig Folkepartis Bollestad, er nok et eksempel på politisk og moralsk forfall.
Våre fremste politiske tillitsvalgte kan ikke løsrive privatliv fra politisk liv.
Kjente offentlige tjenestepersoner har også sine svin på skauen.
– Forsvarssjef Kristoffersen som fikk landets høyeste militære utmerkelse for Afghanistan-innsats. Han hadde fanget en viktig Taliban-leder, fikk vi vite. Seinere har det kommet fram at offeret var en uskyldig musiker, noe han høyst sannsynlig kjente til da han i 2011 ble hedret av Kongen. Krigskorset med sverd er ikke levert tilbake.
– Telenor-sjefsdirektør Brekke som fusket med eksamenspapirer og som har fremstått som mer utdannet enn det han egentlig er. Var det derfor han fikk jobben?
– Departements-byråkrater som virker mest opptatt av å hevde EUs interesser, ikke våre egne. Embetsverket er i utakt med folkeviljen.
– På statsministerens kontor, SMK, der toppjuristene i årevis har følt seg hevet over lover om arkivering og offentlighet. Avslørende korrespondanse har blitt fortiet. For å hindre at statsministeren ses i kortene?
De nevnte eksemplene setter søkelys på doble standarder. Samme regel gjelder ikke for alle. Noen er «likere» enn andre, for å si det med George Orwell.
Linjene kan trekkes videre – til utslettelsen av Gaza, palestinernes lidelser og våre nære alliertes handlinger.
Gamle og undertrykkende kolonimakter som Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland – sammen med Israel og blant andre USA, Finland, Sverige, Island og Sveits – vil nå sulte ut sivilbefolkningen. Påskuddet er ensidige anklager fra Israel. Regjeringa holder heldigvis fast på våre forpliktelser og fortsetter norsk støtte til UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.
Dessverre er hovedregelen motsatt: Unnfallenhet.
Flertallet av våre stortingspolitikere støtter Israel i tykt og tynt. «Israel må ha rett til å forsvare seg», hører vi.
Hvem snakker om palestinernes rett til motstandskamp?
Den nylige stortingsbehandlingen var avslørende.
Verken Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet eller Kristelig Folkeparti ønsket etterforskning av krigsforbrytelser i Gaza, på Vestbredden og i Israel.
Det samme flertallet ville heller ikke forplikte seg til økt Gaza-bistand – verken til gjenoppbygging eller til humanitær nødhjelp.
I stedet synes mange det er greit at vår samhandel med Israel setter nye rekorder, at vårt Oljefond profiterer milliarder på investeringer i okkuperte områder, at norskproduserte bomber dreper tusener – og at vi synger freds- og kjærlighetssanger sammen med Israel i Grand Prix.
Hvor er de modige enkelt-representanter fra Stortingets flertallspartier? Som tør å bryte med partipisk og karriere framfor å gå over lik?
De finnes neppe.
Folkemening, velgere og egen integritet er erstattet av partidiktatur.
I sin tid var Norge et foregangsland i boikott av det daværende apartheidregimet i Sør-Afrika.
Vi vågde, viste vei og vant.
Sør-afrikanerne har kjent rasismen på kroppen og er i dag blant Israels sterkeste kritikere.
Vi har blitt en diffus skygge av fortiden.
Hvilken sammenheng er det mellom Nei til EU og Brenna, Finne og Gaza, spør noen.
Dette har jo ingen ting med vår EU-motstand å gjøre?
Vi som er organisert i Nei til EU, forenes i kampen mot norsk innmelding i EU. Samtidig har vi slått fast at Nei til EU skal bygge på viktige prinsipper som folkestyre, solidaritet og antirasisme.
Når politikere og nærstående bløffer og bruker politiske verv til å gi personlige fordeler for seg og sine, svekkes respekten for folkestyret.
Når ledende tjenestepersoner juger om seg sjøl eller skalter og valter med regelverket, mistes troen på offentlige organers upartiskhet.
Når Israels ledende politikere behandler palestinere som undermennesker, beordrer mord på tusenvis av uskyldige, vil rense erobra land for ikke-jøder – og attpåtil får norsk sympati – står dette i skarp kontrast til våre synspunkter på solidaritet og rasisme.
Når mektige allierte, i og utafor EU, i praksis støtter opp om sånt, forteller det litt om hvem vi bør holde på armlengdes avstand.
Russland ble fordømt av alt og alle rett etter den begrensa invasjonen av Ukraina.
Også av Nei til EU.
Om Israels fullskala massedrap og menneskerettsbrudd i Gaza dominerer tausheten.
Også i Nei til EU.
Jan Christensen
Denne artikkelen ble publisert i nyhetsbrevet til Drammen nei til EU.
Krigspropaganda – en sikker karrierevei for norske journalister
Av Pål Steigan - 4. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/krigspropaganda-en-sikker-karrierevei-for-norske-journalister/
Det kan man konstatere ved å følge deres karrierer over tid. Og den viktigste delen av propagandaen kan være det de ikke sier.
USA «vokter» Syrias olje påsto blant annet NRK og NTB 3. februar. Det betyr at norske medier har blitt instruert til å juge også om dette. For faktum er at USA benytter sin okkupasjon av de mest oljerike områdene av Syria til å STJELE Syrias olje. Og ikke bare olje. Også hvete og andre naturressurser stjeler USA fra et folk som har levd på randen av sultedøden i mange år.
Natt til 3. februar skrev jeg (på Facebook og Twitter) at Norge er ødelagt av militarisme og krigskåte medier og politikere.
«Det var nesten hallelujah-stemning under fredagens Dagsnytt 18 grunnet nyheten om mer våpen til USA/NATOs marionettregime i Kiev, Ukraina. Slike nyheter blir mottatt som gladnyheter av NRKs journalister eller norske journalister og redaktører i det hele tatt. Det eneste som la en demper på stemningen i NRKs studio var at Guri Melby syns at det ikke sendes nok våpen til marionettene».
Men dette var før jeg fikk kjennskap til at regjeringen til Jonas Gahr Støre har akseptert at USA skal få ha ÅTTE nye militærbaser i landet vårt.
Terje Alnes setter skapet på plass:
«Det burde vært toppsaken i alle nyhetskanaler, men det er knapt nevnt noe sted ennå: USAs militære har i dag fått norske myndigheters tillatelse til å etablere såkalte «omforente områder» på Andøya flystasjon, Ørland flystasjon, Haakonsvern orlogsstasjon, Værnes flystasjon og garnison, Bardufoss flystasjon, Setermoen garnison samt skyte- og øvingsfelt, Osmarka fjellanlegg og Namsen drivstoffanlegg.
«Omforente områder» er en orwellsk omskriving som skjuler hva det egentlig dreier seg om, nemlig amerikanske militærbaser (…)
Regjeringen og Stortingsflertallet vil gjøre alt de kan for å avdramatisere hva avtalen innebærer, noe den bisarre betegnelsen «omforente områder» viser. Men det regjeringen gjør er en fullstendig kapitulasjon overfor amerikansk press.
I realiteten er Norge nå redusert til et protektorat under USA. I følge Store Norske Leksikon er et protektorat ‘et folkerettslig forhold bygd på en traktat, hvor en sterk stat påtar seg å beskytte en svakere stat og ivareta dens interesser overfor andre stater’.
Avtalene betyr en reell avståelse av norsk suverenitet og full frihet for USA til å bruke norsk territorium som springbrett for sine militære operasjoner, uten at norske myndigheter har noe de skal ha sagt.
USA gis rett til uhindret tilgang og bruk av disse 12 områdene på norsk jord. Etter særskilt avtale kan deler av områdene stilles til eksklusiv amerikansk disposisjon, herunder oppstilling og utplassering av styrker og materiell. USA gis tillatelse til å kontrollere tilgangen til de delene av «omforente områder» der det er avtalt eksklusiv amerikansk bruksrett.
I avtalens artikkel XI punkt 3 står det: «Det skal ikke gjennomføres ombordstigning eller kontroll av luftfartøyer, fartøyer og kjøretøyer som brukes av eller utelukkende for amerikanske styrker, uten etter samtykke fra USA.» Et slikt «samtykke» vil amerikanerne selvsagt aldri gi.
Vi har altså ingen muligheter til å kontrollere hva amerikanerne tar med seg inn og oppbevarer på disse basene. Norske myndigheter gir fra seg ansvaret for hva amerikanerne lagrer på norsk jord».
USAs militære rykker for fullt inn i Norge
Vi må slutte å late som om Norge er et suverent land, eller et demokrati for den saks skyld. Regjering og storting legger nå dessuten enda mer til rette for at Norge kan bli bombemål og terrormål på samme måte som Irak og Syria (USA okkuperer også Irak, med hjelp av norske soldater, og siden 7. oktober har det vært en kraftig økning i antall angrep på USAs baser i Irak og Syria, angrep som er legitime, da USA er en okkupant).
Norges utenriksminister Espen Barth Eide sier han «forstår USA» etter at USA i går angrep «minst 85 mål i Syria og Irak». Minst «34 mennesker, blant dem sivile, skal være drept i angrepene» (NRK).
Dette syns Barth Eide er OK, men ikke at Syria og Irak forsvarer seg og at Iran eventuelt hjelper Syria og Irak med det. For det er Iran som portretteres som skurk i USA/NATOs Norge, ikke USA, den egentlige skurken.
«Det er en alvorlig utvikling vi nå ser. Vi forstår USAs behov for å svare på angrepene. Det er viktig at alle aktører nå bidrar til å roe situasjonen og unngår videre eskalering».
Det Barth Eide egentlig sier er at okkupanten USA har enerett til å trappe opp krigen og at andre land pent skal gjøre som de får beskjed om.
«Flere andre land har vist sin støtte. Storbritannia sier i en uttalelse at de er trofaste allierte med USA» (NRK). Slik kamuflerer NRK at det kun er en ganske liten minoritet av verdens land som støtter dette, ikke en gang alle NATO-landene.
Væpnede grupper i Irak og Syria skal allerede ha svart på angrepene mens Russland sier at USA «sår kaos og ødeleggelse» i Midtøsten (NRK). «Washington, selvsikker på sin straffrihet, fortsetter å så kaos og ødeleggelse i Midtøsten, heter det i en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet. Moskva skriver også at de fordømmer de amerikanske angrepene».
Norske journalister vet at krigspropaganda er en sikker karrierevei. ‘Journalistene’ bak dette mesterstykket av propaganda heter Sunniva Nerbøberg, Julia Annette Kirsebom Thommessen, Vilde Haugen, Andreas Krantz og Eivind Molde. Og man undres hvorfor det trengs så mange ‘journalister’ til et så enkelt stykke arbeid.
«Slapp av, politikerne vet hva de gjør, så la dem ordne opp i dette», er det mange som sier/tenker. Men hvis de hadde visst det hadde resultatene blitt gode. Resultatene av USA/NATO/Norges kriger er tvert i mot en lang serie med katastrofer: Afghanistan, Irak, Libya, Syria og Ukraina. Israels krig mot Palestina kan legges til lista, sjøl om Norges holdning til den ikke er av de verste.
Det store paradokset er at norske politikere knytter landet vårt enda tettere til USA på et tidspunkt da USA er nær ved å bli ødelagt innenifra og mister innflytelse og anseelse over hele verden.
Vi vet at USA overvåker allierte politikere. Så hva er det USA har på ledende norske politikere som USA bruker til å presse dem med?