Nyhetsbrev steigan.no 04.02.2022
Dagens overskrifter:
Statsministeren tonedøv – Støre skjønner ikke meter’n
–Tigerens år starter med et kinesisk-russisk smell
USAs og NATOs avleggse geo-politikk
De diktatoriske koronatiltakene til Mario Draghi i Italia krenker grunnloven og menneskerettighetene
Israelsk studie gir det sterkeste beviset hittil på at vitamin D er effektivt for å bekjempe COVID
Sportsvasking: Motstanden mot Kina-OL, et ledd i USAs kamp for fortsatt verdensmakt
Protestene i Canada fortsetter
Statsministeren tonedøv – Støre skjønner ikke meter’n
Av Pål Steigan - 4. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/statsministeren-tonedov-store-skjonner-ikke-metern/
Tirsdag ba statsminister Jonas Gahr Støre alle om å overholde «meteren» og bruke sunn fornuft. Dagen etter fulgte han ikke selv «meteren» på bar – og sier til VG at det «ikke er så farlig» om man lener seg mot noen og kommer nærmere enn en meter.
Dermed har statsministeren effektivt og enkelt latterliggjort sine egne «tiltak». Vi sakser fra VG:
Både Ingvild Kjerkol og statsminister Jonas Gahr Støre forsvarte flere ganger valget om å beholde «meteren» i utelivet, til tross for at serveringsbransjen fortsatt er hardt rammet etter lange perioder med strenge tiltak.
Meteren skal «dempe smitte», beholde en viss kontroll og unngå massesmittehendelser. Og på grunn av meteren, kan vi slippe tiltak i andre sektorer.
– Dette med meteren er et budskap om at avstand fortsatt teller og det er noe du og jeg må tenke på når vi møter andre mennesker. Hvis vi kommer for tett på, kan vi tenke at det er en meter som gjelder, sa Støre.
– At du i noen sammenhenger lener deg over et bord for å si noe, det tror jeg skjer. Vi går ikke med en meter stillas rundt oss.
– Så det er ikke så farlig hvis noen lener seg over et bord for å si noe til noen?
– Nei, det er ikke så farlig.
Tonedøv aristokrat
Nei, det er ikke så farlig. Det har Støre rett i. Det var ikke så farlig at han ikke overholdt meter’n, for den er bare symbolsk tullball i alle fall. Vi utfordrer Støre på direkten: Vis oss det vitenskapelige grunnlaget for denne meter’n din! Det finnes ikke!
Men meter’n rammer hardt:
— Enmetersregelen er et yrkesforbud for deler av næringen fortsatt. Det skal ikke være mulig å danse, og det er ingen som vil danse med munnbind og en meters avstand. Så vi kan ikke åpne nattklubbene våre, sier Karl-Henning Svendsen i Noho Trøbbelskyter, som driver flere utesteder i Oslo.
– Er det ikke bare helt latterlig? spør Frida Andersen, bartender og driftsassistent på utestedet Blå i Oslo.
Andersen reagerer både på Støres meter-brudd og på meterkravet i seg selv.
– Reglene er slik at det er uteplassen selv som må legge til rette for at folk skal holde en meter, som kutter kapasitet og omsetning i to – men gjestene kommer til å sette seg nærmere hverandre uansett, selv statsministeren, sier hun.
Andersen mener at utelivsbransjen igjen må ta regningen fordi meterregelen ofte krever at de må ha ekstra ansatte på jobb for å sørge for at gjestene overholder reglene.
– Dette er en symbolpolitikk med et symbol jeg ikke skjønner, sier Andersen.
Andersen mener de eneste som taper på dette, er utelivsbransjen.
– Det er åpenbart at regjeringen har blitt litt tunghørt gjennom alle meterne med klasseskille. På tide at de bytter navn på partiet, sier hun.
Kommentar: Klokkerent
Bartender Frida Andersen gir en klokkeren kritikk av Støres og Arbeiderpartiets politikk. Dette er aristokratiets nedlatende politikk overfor vanlige folk. Dette er klassearroganse nedover neseryggen mot dem som bærer de økonomiske og sosiale kostnadene av en meningsløs symbolpolitikk.
En gang i tida hadde Arbeiderpartiet ører og neser på grunnplanet i alle viktige bedrifter. Partikontoret visste alltid hva som rørte seg på gølvet. Det er lenge, lenge siden.
Støre står så langt fra vanlige arbeidsfolk, ja fra vanlig arbeidsliv i det hele tatt, at han ikke en gang skjønner at han gjør seg og regjeringa til latter.
Har hovedstrømsmediene fått nok av koronaregimet?
Sprekkene og sjølmotsigelsene i myndighetenes covid-fortelling og de stadig mer ulogiske «tiltakene» er nå så åpenbare at man må bære munnbindet foran øynene for ikke å se dem.
Dette går mer enn tydelig fram av kommentaren fra Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim 2. februar 2022: Politikken har fått long covid.
Han kommenterer helseminister Ingvild Kjerkols uttalelse om at det som nå står igjen av «tiltakene» er – «Meter, munnbind og sunn fornuft.»
Inngripende med isolasjon?
Kjerkols «meter, munnbind og sunn fornuft» kan høres udramatisk ut. Det er tydeligvis lett å glemme hvor kraftige tiltak det fortsatt er. Statsminister Jonas Gahr Støre demonstrerte det.
Han ble spurt om hvordan det kan forsvares at folk fortsatt blir pålagt isolasjon i fire døgn hvis de er smittet. Kravet gjelder også uten at man har symptomer. Jeg skvatt da jeg hørte svaret.
– Jeg er ikke enig i at dette er svært inngripende tiltak, sa Støre.
Ikke inngripende å forby folk å forlate eget hjem når de er smittet av en sykdom nesten ingen blir alvorlig syke av?
I praksis beholdes danseforbud på utesteder også. Hele landet skal være et bedehus fra 1950-tallet.
Kommentar:
Tåkefyrsten Jonas Gahr Støre viser hvor lite han forstår dagliglivet til de menneskene han hersker over. La oss minne om det opplagte: Et menneske uten symptomer er et friskt menneske. Støre synes at det er helt rimelig og slett ikke svært inngripende å sette friske mennesker i fire dagers husarrest.
Det Støre heller ikke forstå er at det han sier er ulovlig. Smittevernloven § 1-3 nr. 3 forutsetter at vi må stå overfor en «allmenfarlig sykdom» for at unntaksbestemmelsene skal kunne igangsettes. Verken Kjerol eller Støre har gjort noe forsøk på å dokumentere at vi står overfor en «allmenfarlig sykdom», og les advokat Brynjar Østgårds artikkel: Smittevernstaten truer rettsstaten.
Støre påfører samfunnet og enkeltmennesker skader og ulemper som han ikke har dekning for verken i smittevernloven, og slett ikke i Grunnloven, og han synes ikke det er særlig inngripende tiltak å sette friske mennesker i fire dagers husarrest. Hvor er han hen?
Og når han lager regler som han sjøl bryter så snart han får en sjanse, hvordan forventer han at han skal bli tatt alvorlig?
–Tigerens år starter med et kinesisk-russisk smell
Av red. PSt - 4. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/tigerens-ar-starter-med-et-kinesisk-russisk-smell/
«Den svarte vanntigerens år» starter, for alle praktiske formål, med et Beijing-smell denne fredagen, da presidentene Xi Jinping og Vladimir Putin, etter et direkte møte før den første seremonien til vinter-OL, vil gi en felles uttalelse om internasjonale relasjoner. Dette skriver kommentatoren Pepe Escobar.
Det vil representere et avgjørende trekk i sjakkbrettet Eurasia vs. NATOstan, ettersom den anglo-amerikanske aksen i økende grad er fastlåst i Desperation Row: «Russisk aggresjon» nekter tross alt hardnakket å materialisere seg.
Escobar viser til Vestens «ikke svar»-svar som ble lekket gjennom den spanske avisa El Païs.
Han kommenterer dette slik:
Utenriksminister Sergey Lavrov ble tvunget til å sende meldinger til alle NATOs utenriksministre, inkludert USAs sekretær Blinken, og spørre hvordan de forstår prinsippet om sikkerhetens udelelighet – hvis de faktisk gjør det.
Lavrov var ekstremt spesifikk: «Jeg sikter til våre krav om at alle trofast implementerer avtalene om sikkerhetens udelelighet som ble oppnådd innenfor OSSE i 1999 i Istanbul og i 2010 i Astana. Disse avtalene gir ikke bare friheten til å velge allianser, men gjør også denne friheten betinget av behovet for å unngå skritt som vil styrke sikkerheten til enhver stat på bekostning av å krenke andres sikkerhet.»
Lavrov traff sakens kjerne da han understreket: «Våre vestlige kolleger prøver ikke bare å ignorere dette nøkkelprinsippet for internasjonal lov som er avtalt i det euro-atlantiske rom, men å glemme det fullstendig.»
Lavrov gjorde det også veldig klart «vi vil ikke tillate at dette emnet blir «avsluttet». Vi vil insistere på en ærlig samtale og en forklaring på hvorfor Vesten ikke ønsker å oppfylle sine forpliktelser i det hele tatt eller utelukkende, selektivt og til sin fordel.»
Avgjørende er det at Kina fullt ut støtter russiske krav om sikkerhetsgarantier i Europa, og er helt enig i at sikkerheten til en stat ikke kan sikres ved å påføre en annen stat skade.
Dette er så alvorlig som det blir: USA/NATO-kombinasjonen er opptatt av å knuse to avgjørende traktater som direkte angår europeisk sikkerhet, og de tror de kan komme unna med det fordi det er mindre enn null diskusjon om innholdet og dets implikasjoner i NATOstan-media.
Den vestlige opinionen forblir absolutt uvitende. Den eneste fortellingen, hamret 24/7, er «russisk aggresjon» – for øvrig behørig understreket i NATOs «ikke svar»-svar.
For ørtende gang gjorde Moskva det veldig klart at det ikke kommer til å gi noen innrømmelser på sikkerhetskravene bare fordi Empire of Chaos fortsetter å true med – hva ellers – ekstra harde sanksjoner, den eneste imperialistiske «politikken» som finnes bortsett fra direkte bombing.
Den nye sanksjonspakken er uansett klar til å gå en god stund nå, uten tvil i stand til å avskjære Moskva fra det vestlige finanssystemet og/eller kasinoet, og målrette blant annet mot Sberbank, VTB, Gazprombank og Alfa-Bank.
Og det bringer oss til hva Moskva kommer til å gjøre videre – med tanke på den forutsigbare «ekstremt negative holdningen» (Lavrov) fra NATOstan. Viseutenriksminister Alexander Grushko hadde allerede antydet at NATO godt vet hva som kommer, selv før «ikke svar»-svaret.
«NATO vet utmerket godt hva slags militærtekniske tiltak som kan følge av Russland. Vi legger ikke skjul på mulighetene våre og opptrer veldig transparent.»
To umiddelbare svar er kommet allerede:
Hviterussland tvang en ukrainsk overvåkingsdrone til å lande og viste dermed at de har den teknologien på plass.
Russland har forbudt Deutsche Welle som svar på at RT ble kastet ut av Tyskland.
Et vesentlig svar kommer fra toppmøtet mellom Putin og Xi
Når de møtes i Beijing 4. mars 2022 vil Putin og Xi undertegne mer enn 15 store avtaler, sa Kreml-rådgiver Yuri Ushakov til pressefolk i forkant av møtet.
Den offisielle kinesiske avisa Global Times gir en del hint om hva slags avtaler som vil bli undertegnet.
Det dreier seg naturligvis om handel, gassleveranser, felles jernbane- og transportinvesteringer, teknologisk samarbeid, finansielt samarbeid, valutaavtaler og høyst sannsynlig et svar på en mulig blokade av Russland fra SWIFT-systemet. Dessuten skal de to diskutere Ukraina og Taiwan, USAs og NATOs aggresjon. De vil drøfte samarbeidet med Iran og situasjonen på den koreanske halvøya.
Russlands president Vladimir Putin drar til OL i Beijing for å snakke med sin kollega Xi Jinping, og i forkant av besøket har Putin publisert en artikkel som trekker opp hovedlinjene i det strategiske samarbeidet mellom de to landene.
Les: – Russland og Kina i et strategisk partnerskap
Hvis man har litt tid og vil sette seg inn i hvordan Vladimir Putin tenker, kan man lese Putin i fri dressur – presentert av ham selv presentert av Av dr. philos. Knut Erik Aagaard.
Bedrøvelig nivå i vestlige medier
Vestlige medier er med få unntak så opptatt av å demonisere ledere som Putin og Xi og på den måten gjøre sin jobb i den psykologiske krigen mot de to stormaktene at de ikke evner å lytte til hva lederne for to av verdens viktigste politikere faktisk sier. De ekskluderer dermed seg sjøl og sine lesere fra innsikt i og kunnskap om de gigantiske forandringene som skjer i verden. Vi etterlyser ikke noen ukritisk holdning til Kinas og Russlands presidenter. Det vi etterlyser er analytisk nøkternhet og faktakunnskap.
Sånn sett var det et betydelig lyspunkt da Dag og Tid publiserte Cecilie Hellestveitsn artikkel Russisk gaffel.
Der skriver hun:
[Putin] ønskjer seg ei multipolar verd der Russland ikkje er pressa inn i folden til Kina, men er ei sjølvstendig stormakt å rekne med, helst i midten. Med gaffelen sin ønskjer Putin å sikre seg (minst) ein av to viktige posisjonar for Russland. Den eine er garantiar om eit nøytralt Ukraina og dermed sikring av Russlands sørvestlege flanke med Svartehavsflåten på (russiskokkuperte) Krim.
Putin ser for seg at eit nøytralt Ukraina vil kunne normalisere Russlands forhold til EU. Det andre er garantiar om at Kaspia vert demilitarisert for alle andre enn Kaspia-statane (mellom anna Aserbajdsjan, Kasakhstan og Iran), og dermed sikrar Russland sin sørlege flanke. Dette vil kunne halde både USA og Kina ute og betre Moskvas grep om Kaukasus og Sentral-Asia. Putin satsar på at minst éin kan hankast inn i 2022. Med eller utan krigar.
Les: Putin spiller sjakk på et høyere nivå enn vestlige medier begriper
»»Støtt Steigan.no og Mot Dag
USAs og NATOs avleggse geo-politikk
Av Terje Valen - 4. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/usas-og-natos-avleggse-geo-politikk/
Av Terje Valen.
De grunnleggende trekkene ved USA og NATO sin geo-politikk har en lang historie og siste versjon ble utformet mot slutten av 1990-tallet på grunnlag av en analyse av hvordan styrkeforholdet mellom viktige stater ville utvikle seg i løpet av mer enn en generasjon. Analysen er nedfelt i Brzezinskis bok The Grand Chessboard fra 1997.
Brzezinski hevdet at det langsiktige målet med USA sin geo-politikk var å hindre kaos på eurasiske kontinent ved å få til et samarbeid mellom Europa, Russland, Kina og gjerne Iran under USAs ledelse. For å klare dette måtte en hindre at det vokste frem stater i Eurasia som kunne true USAs hegemoni der. En regnet i 1997 med at dette kunne gå ganske greit. Grunnen til det var at Sovjet-Unionen var oppløst og USA hadde hatt stor fremgang med å komme seg inn i de tidligere sovjetrepublikkene i sør. Samtidig så det da ut til at Russland ville ta lang tid på å reise seg som en stormakt igjen, om de noensinne kom til å klare det. I tillegg mente en at Russland under Jeltsin ville være åpen for det nyliberale systemet som USA og andre vestlige land jobbet med å innføre der. Dessuten var den økonomiske utviklingen i Kina kommet ganske kort, og landet hadde åpnet opp for utenlandske investeringer.
I USA regnet en da med at også Kina ville nærme seg det amerikanske økonomiske systemet. Dermed ville det være mulig å opprette forbindelser både med Russland og Kina som ville sikre USA-dominans på det eurasiske kontinent. Avtaler med Iran ville og være mulig å få til. Lederne i USA regnet det også som usannsynlig at Russland og Kina ville kunne finne sammen, eller at Iran og India også kunne slutte seg til et slikt samarbeid. Dermed mente de at USA ville kunne beholde grepet om området vest for Kina og sør for Russland. Finansieringen av Taliban i Afghanistan og den seinere amerikanske okkupasjonen var en del av denne strategien.
En viktig del av USAs strategi var å utvide østover det som de kaller USAs brohode i Eurasia, nemlig de europeiske landene som er med i NATO og EU. Brzezinski er helt klar på at disse landene er USAs brohode og vasaller. Og det har han selvfølgelig rett i. Denne utvidingen ville ikke være så vanskelig fordi Russland var svakt og ledelsen der ganske USA-vennlig. Vi kan si at opp til nylig har dette gått etter planen.
I disse dager kan det være verd å minne om at Brzezinski i nevnte bok også legger frem et lengre løp for USA sin geopolitikk i Europa. Den ene delen er stadig utvidelse av NATO og EU østover mot Russland og den andre er at han særlig peker ut fire nøkkelstater der USA må beholde og skaffe seg hegemoni. Det er Frankrike, Tyskland, Polen og Ukraina. Arbeidet med USA undergravingsarbeid og kupp i Ukraina med regimeskifte der ble trappet opp fra denne tiden.
Seinere ble det fulgt opp av, for eksempel, de svært dødelige sanksjonene mot folket i Irak som førte til at mer enn 550 000 barn døde. Da Madeleine Albright seinere sa at det var verd det, fikk vi et uhyggelig, feminint glimt av aggressoren USA. Antallet barn som døde var en tiendedel av antall jøder som ble drept under nazistene, og i Irak var de drepte bare barn. Det minner om ånden fra folkemordet på indianerne – som også var verd det.
Et typisk tegn i tiden var en uttalelse fra Thomas Friedman, spesialrådgiver for utenriksminister Madeleine Albright under Clinton-administrasjonen. Han uttalte: «For at globaliseringen skal fungere, må ikke USA være redd for å handle som den supermakten den virkelig er […] Markedets usynlige hånd fungerer aldri uten en synlig knyttneve. McDonalds kan aldri vokse uten McDonnel Douglas, produsenten av F-15 flyene. Den hånd som sikrer den internasjonale sikkerheten for Silicon Valleys teknologi heter hæren, flyvåpenet, marinen og USAs marinejegere».[i] Dette var under opptrappingen til aggresjonen mot Jugoslavia som har blitt fulgt opp med mange lignende.
Tidligere FNs spesialutsending for retten til ernæring, og visepresident i Den rådgivende komité til FN om menneskeretter, Jean Ziegler, sier det slik: «Med sammenfallet av det sovjetiske imperiet i august 1991, forsvant situasjonen der det var to poler på planeten for statene. På ruinene av den gamle verden ble det skapt et nytt tyranni: det som oligarkene i den globale finanskapitalen utøver.»[ii] Og som han påpeker andre steder, så hører de fleste av dem hjemme i USA.
Vurderingene til disse oligarkene og deres talspersoner, med Brzezinzki som fremste talsmann, inneholdt vesentlige feilvurderinger. Et viktig grunn til at feilvurderinene fortsatte og fikk slike store konsekvenser var at Brzezinski fikk svært stor påvirkning på Barak Obamas utenrikspolitikk. Under starten av Obamas valgkamp i 2008 ga Brzezinski ut sin siste svært innflytelserike bok, Second Chance, der han kritiserer presidentene Bush sr, Clinton og Bush jr for at de ikke hadde klart å sette hans geo-strategi ut i livet og klart å skape et system med varig amerikansk overherrdømme i Eurasia. Nå var det opp til Obama å klare dette ved å opparbeide gode forhold til Europa og Kina, og så isolere og om mulig destabilisere Russland. De mislykkete planene for USAs herredømme på et eurasiske kontinent skulle nå sikres gjennom utvidelse av NATO mot øst. NATO-medlemskap for Ukraina ble sett på som helt nødvendig for at USA skulle oppå sitt mål, og alle forsøk fra Russland på å beholde sin innflytelse i Ukraina skulle brennemerkes som imperialisme. Så for de som er tilhengere av USAs og NATOs avleggse geopolitikk er kampen om Ukraina avgjørende for at USA skal kunne nå sitt mål om å beherske Eurasia. De store feilvurderingene som denne strategien bygger på gjør nå at denne strategien allerede har spilt fallitt. Derfor kan Russland endelig sette foten ned for videre USA/NATO-ekspansjon østover. President Donald Trump hadde forstått dette, men det demokratiske partiet sin frenetiske kamp mot hans forsøk på å komme Russland i møte, stanset forsøket. Så kom demokratenes Biden og fortsatte ut fra Obamas avleggse strategi.
I etterordet til 2016 utgaven av The Grand Chessboard ser vi at Brzezinski fremdeles har flere feile vurderinger av tiden etterat førsteutgaven kom ut. Men en ting har han rett i når han til slutt i etterordet skriver «I dag trenger ikke lenger verden et Amerika som er tilfreds med å gå inn i ensidige kriger, men en global supermakt som innser den forgjengelige naturen til dens enestående førsteplass og derfor søker å utvikle en mer multipolar verdensorden. Mens landskapet har endret seg har USA fremdeles en strategisk misjon.»
Så skal vi se på de alvorlige feilvurderingene som USA nå «lider» under.
Feilvurdering 1 – Kinas vekst
En av de viktigste var vurderingen av den økonomiske utviklingen i Kina. Her tenkte en at det ville ta mer enn en generasjon, og sannsynligvis en god del mer, før landet hadde klart å komme opp på et nivå som kunne gjøre det til en utfordrer for USA. Brzezinski skrev dette i boken sin og uttalte det samme i et intervju med en tysk avis så seint som i 2001. Denne feilvurderingen var forståelig ut fra lederne i USA sitt syn på kinesernes evner til å klare det samme som hadde gjort USA til en stormakt fra siste del av 1900-tallet og fremover til 1. verdenskrig, og en supermakt i løpet av 2. verdenskrig, nemlig en svært rask industrialisering. Brzezinski legger vekt på dette momentet når det gjelder fremveksten av USA som en verdensmakt.
Men fra omtrent 2004 skjedde det ting ganske raskt som endret dette bildet. I 1990 hadde Kina 1 bedrift på Fortunes liste over verdens 500 største. Det hadde økt relativt sakte frem til 2003 da vi fant rundt 10 bedrifter på listen. Men fra da av tar produksjon og økonomisk utvikling i Kina av i et tempo og et omfang som ikke har vært sett før i historien, langt raskere enn det som skjedde i USA tidligere. I 2021 hadde landet 143 på listen over verdens 500 største foretak – rundt 130 på fastlandet og litt over 10 på Taiwan. Flere av foretakene på Taiwan har også anlegg i fastlands-Kina. Gjennom handel med de fleste land i verden og en mengde avtaler, med det nye silkevei-beltet i sentrum, hadde Kina da kommet lenger på 20 år enn strategene i USA hadde trodd de ville klare på over en generasjon, om det i det hele tatt kunne være mulig. Det ironiske er at flytting av bedrifter fra USA og Europa til Kina hadde gjort dette mulig.
Da Kina under Xi Jinping, fra 2013, også gjorde det klinkende klart at landet ikke ville slippe den politiske kontrollen over den kapitalistiske sektoren, men satse på å bygge et velstående sosialistisk samfunn innen 2049, hadde hele den amerikanske strategiske tenkningen sprukket.
Hvis det stemmer at Kina nå vil utvikle seg videre i en sosialistisk retning, så er det svært viktig for å forstå forholdet mellom Kina og USA nå. Fordi USA er i kapitalismens imperialistiske fase[iii] og samtidig i tilbakegang i forhold til Kina, så vil Lenin sin analyse om at den oppstigende makten vanligvis starter krig for å vinne territorier fra den synkende makten, ikke være relevant. Når Kina nå, sammen med hele den alliansefrie bevegelsen, satser på å erstatte USAs regelbestemte orden med virkeliggjøring av FN-pakten, så er det et godt tegn på at Kina vil fortsette å holde seg unna den type aggresjon som vi hele tiden ser at USA står for. Vi skal også merke oss at Russland er med på den alliansefrie siden.
Feilvurdering 2 – Russlands gjenkomst
Den andre store feilvurderingen var oppfatningen av utviklingen i Russland. I 1997 og fremdeles i 2001 var Russland fremdeles fullstendig nede for telling etter de forferdelige 1990-årene der landet ble røvet og økonomien ødelagt av Jeltsins oligarker og deres nyliberale hjelpere fra Vesten. Men etter at Putin kom til makten rundt 2000 begynte dette å endre seg, og fra 2004 var det blitt ganske klart. Putin tvang oligarkene ut av politikken og begynte det vanskelige arbeidet med å få i gang økonomien i Russland igjen. Tross enorme vansker gjorde Russland da store fremskritt og kunne hevde seg som stormakt igjen på 2010-tallet. Det viktigste tegnet på den nye styrken var den militære hjelpen til Syria i kampen mot USA og de vestlige landenes stedfortrederkrig som ble drevet ved hjelp av jihadister og kompradorer,[iv] europeiske vasaller og allierte i land som Saudi-Arabia og Tyrkia.
Feilvurdering 3 – samarbeid Russland – Kina osv.
Den tredje store feilvurderingen var at Russland og Kina ikke ville finne frem til et samarbeid. Dette har slått helt feil. Og det ironiske er her igjen at det er USAs egne handlinger som har gjort dette samarbeidet nødvendig og har fremskyndet det. I tillegg kommer nå at samarbeidet mellom Kina og Iran stadig utvikler seg og at det er på gang et samarbeid mellom Russland og India som også kan føre dette landet inn på en samarbeidskurs med Kina igjen. Denne utviklingen, sammen med byggingen av den nye silkeveien gjør også at USAs dominans i området sør for Russland står for fall. Det mislykkete kuppforsøket fra USA og Tyrkia i Aserbajdsjan, viser dette. Det er mye som tyder på at flere amerikansk drevne regimeendringer ikke vil finne sted og at de fleste regimer vender seg bort fra USAs regime og inngår samarbeid med Kina og Russland. USA og vasallene sin bruk av NGOer, såkalte ikke-statlige humanitære organisasjoner, er også avslørt av den alliansefrie bevegelsen for lenge siden,[v] selv om folk i Norge blir holdt uvitende om dette. Det gjør at vi hele tiden hører på NGOenes feilinformasjon om tilstanden i verden, og blir hindret i å få et korrekt bilde av utviklingen. Historien om de hvite hjelmene er et skrekkeksempel.
Feilvurdering 4 – vasallene lider
En fjerde feilvurdering er at USA sin politikk for verdensherrevelde også rammer vasallene og noen av dem ganske kraftig. USAs frenetiske kamp mot at Russland skal få legge en gassrørledning som kan redde Tyskland og Europa fra en enorm industridød, er et typisk eksempel. Et annet er presset for å holde opp militære styrker som landene selv ikke har behov for, men som i hovedsak skal tjene USAs behov. Eksempler er norske kjøp av F-35, norske soldater i tjeneste under USAs aggresjonskriger, norske krigsskip tjeneste for USA, og kraftig nedbygging av nasjonalt forsvar. Fremfor alt hindrer det fruktbart samarbeid mellom Russland og Europa, noe som alle involverte vil tjene på. Nå har også det mislykkete forsøket på regimeendring i Hvite-Russland vist at det blir satt en stopper for den videre utvidelsen av EU og NATO østover. Det som skjer i forbindelse med Ukraina etter at USA sørget for et regimeskifte der i 2014, viser det samme. Nå er det foten ned for videre utviding av USAs brohode i Europa.
Feilvurdering 5 – hatet mot Vesten
En femte feilvurdering (og den er svært stor og til dels ganske ukjent i Norge) er mangelen på forståelse for hvor stort hatet mot USA (og Vesten) er i store deler av den alliansefrie bevegelsen i verden, og kanskje spesielt i Latin-Amerika. Dette har gitt seg uttrykk i at den USA-dominerte handelsorganisasjonen, OAS, bare har kontorer i 17 latinamerikanske land til tross for at de på sin internettside oppgir 34 medlemmer, mens Community of Latin American and Caribbean States (CELAC), som ble opprettet i 2011 som en motvekt mot USAs dominans og der USA og Canada ikke er med, har 32 medlemmer. Disse holdt sitt siste toppmøte i Mexico i 2021.
Den alliansefrie bevegelsen har også frisknet til. Den feiret sitt 60årsjubileum i Beograd (der bevegelsen ble grunnlagt) høsten 2021, med 105 stater til stede, pluss FNs generalsekretær. I sitt sluttkommuniké krever de at statene i verden må leve opp til FNs charter og at statene må respektere hverandres suverenitet. De slår også fast at med Russland og Kina med på laget, står de nå svært sterkt i verden med dette kravet.[vi] Utenriksministeren i Nicaragua har understreket det samme i et lengre intervju etter det siste valget der, da Nicaragua meldte seg ut av OAS.[vii]
Strategene i USA har heller ikke forstått hvor hatet de er i Afrika, der det nå er en bølge av opprør for å komme ut av grepet på USA og tidligere kolonistater. Jean Ziegler, sammenfattet det hele i sin bok fra 2008 La haine de de l’occident, (Hatet mot Vesten). Her gjennomgår han den fryktelige kolonihistorien og følger det opp med historien frem til vår tid, med en mengde konkret eksempler. Noen har bedømt hele denne historien som Vestens fascisme i de dominerte landene.[viii] Reelt sett har menneskerettene stanset ved de vestlige landenes grenser og for resten har det vært folkemord, utbytting, sult, elendighet samt opprør og kriger mot overmakten som har blitt slått ned gang på gang. Og det fortsetter frem til nå, med det enorme antallet mennesker som sulter og dør unødig på grunn av at de ikke slipper ut av Vestens klør. I dag er disse klørne i hovedsak USA sine, men også gamle kolonistater gjør sitt. Så langt Ziegler. De alliansefrie statene har grundig gjennomskuet USAs propaganda om at de jobber for menneskeretter og kvinnefrigjøring i verden. De vet at det er et skalkeskjul for rein imperialisme.
Feilvurdering 6 – USAs hybris
Den siste feilvurderingen jeg tar opp er nok den viktigste. Det er det som Mood kaller hybris etter de gamle grekere. Det vil si å overvurdere seg selv ut over alle mål. Noe som også fører til undervurdering av andre. Det betyr at de herskende i USA handler ut fra et feil bilde av realiteten i verden. Og de sprer dette bildet til vasallene sine, som de befaler å svelge det og føre det ut gjennom sine medier. Vi kan gå inn på mange felter, men de tre viktigste er produksjonskapasiteten, handelsforbindelsene og den militære styrken. De siste 20 årene har Kina på mange måter overtatt den industrielle rollen til USA og blitt «verdens verksted». På grunnlag av dette har de utviklet et enormt nett av handelsforbindelser på grunnlag av de fem prinsippene for sameksistens mellom stater. (1) Gjensidig respekt for hverandre sin territoriale integritet og suverenitet, (2) gjensidig ikke-aggresjon, (3) gjensidig ikke-innblanding i hverandre sine indre affærer, (4) likestilling og samarbeid for gjensidig nytte og (5) fredelig sameksistens.
Så har vi den militære siden. De nye rakettvåpnene til Russland og Kina har nå gjort at USA sin store flåte av hangarskip må regne med å bli senket hvis de i en krigssituasjon kommer så nært at de kan forårsake skade. Også midler til å sette militær kommunikasjon ut av drift er ganske høyt utviklet. Og begge disse landene har kapasitet til å gjengjelde fiendtlig aggresjon fra USA og NATO med midler som vil ramme angriperne hardt. Dette gjør at de mest aggressive haukene i USA absolutt bør begynne å besinne seg også på dette området.
Resultatene av feilvurderingene
Ut fra disse feilvurderingene har USA fortsatt den nå avleggse geo-politikken som ble skapt på 1990-tallet. Denne politikken blir holdt oppe av reaksjonære krefter i den industriell-militære-mediale-humanitære kompleks og fører til den ene elendighet etter den andre over hele verden. Den kan føre til en stor krig på det eurasiske kontinent, slik USA nå prøver å få til i forbindelse med Ukraina etter at de i 2014 regisserte et kupp der de fikk kastet den lovlig valgte regjeringssjefen ved hjelp av demonstrasjoner organisert av USA sine NGOer og bevæpnete nazi-organisasjoner. Det var mønsteret fra Iran i 1954 som nok en gang ble gjentatt.[ix] At befolkningen på Krim, som var svært nært knyttet til Russland, i denne situasjonen valgte å forlate Ukraina er ikke vanskelig å forstå. Det er også lett å forstå at Russland ikke kunne risikere å måtte legge ned sin eneste marinebase på sin sørgrense, og risikerte at USA opprettet en base der i stedet. Det var strategisk sett helt utenkelig. USA burde ha forstått at det som skjedde på Krim betød slutten på utvidingen av deres brohode østover fra Europa.
En hel verden lider nå under at strategene i USA ikke har klart å utforme en politikk som samsvarer med den reelle geo-politiske situasjonen i verden. Nemlig at USA ikke lenger kan holde på sitt verdensherrevelde. De som styrer der må gi opp sin målsetning med å ha overherredømme på det eurasiske kontinent. De må innrette seg etter det, begynne å følge folkeretten og FN-pakten og trekke sine styrker tilbake til bak sine egne grenser. Russland og Kina har en slik politikk for sine militære styrker, med unntak for at Russland, på invitasjon, har rykket inn for å hjelpe regjeringen i Syria, noe som er helt innenfor folkeretten. Det siste eksempelet er Afghanistan der USA har stjålet landets utenlandske reserver og kastet det ut i en stor humanitær katastrofe for å få inn sine NGOer, slik at en reell okkupasjon kan fortsette, slik det skjer på Haiti.[x] USAs sanksjoner mot Venezuela dreper også titalls millioner mennesker hvert år. England, USAs sjefsvasall, sitter på Venezuelas gullreserve, et reint tjuveri slik Englands erobring av verden også begynte.
Internasjonalt kjører nå hele den alliansefrie bevegelsen, der Kina er blitt et viktig medlem, på at FN-paktens ord må overholdes[xi] og at USAs «regelbestemte orden», som de bruker for å ta seg rett til å blande seg inn i alle land i hele verden, må avsluttes. Det er avgjørende for fred i verden at alle lands suverenitet respekteres, og at statene tillates å ordne opp i sine indre anliggender uten å bli presset til å underkaste seg vestlige verdier og systemer. At de slipper den systematiske krigshissende svartmalingen fra USA, med påfølgende politiske aksjoner, som boikott av OL i Kina og lignende.
Det er jo virkelig et paradoks. Man skal boikotte et idrettsarrangement i et land ut fra ganske motsigelsesfylte opplysninger om deres behandling av en minoritet. Man skal altså boikotte i forhold til et land som har brakt over 800 millioner mennesker ut av fattigdom på en generasjon, og dermed gitt disse en grunnleggende menneskerettighet. Mens USA, som er pådrivere av denne «menneskerettighetskampanjen» mot land de ikke kontrollerer, har satt i gang flere ødeleggende kriger ut fra klare løgner om årsaken til aggresjonen sin, har i gang dødelige sanksjoner mot rundt 40 stater. De holder også store deler av restene av sin opprinnelige befolkning i reservater, rasismen mot fargete er fremdeles er skremmende sterk og fattigdommen øker. Det er et land som har en fengselsbefolkning på rundt 2 millioner, stort sett fattige, mot 1,7 millioner i Kina, et land som har nesten en milliard flere innbyggere.[xii] Et land der det er tillatt for finansoligarkiet, i full åpenhet, reelt sett å kjøpe medlemmer av representantenes hus og senatet og de forskjellige statenes valgte organer. Dette er USAs demokrati.
Terje Valen, onsdag 3. februar 2022.
[i] Thomas Friedman i New York Times Magazine, 28. mars 1999.
[ii] Jean Ziegler Retournez les fusils! Choisir son camp (Snu våpnene! Velg side). Ziegler snakker her om de intellektuelle, deres kunnskaper som våpen i kampen mot tyranniet og deres ansvar for å ta stilling og bruke kunnskapene sine på rett side.
[iii] https://www.tvalen.no/2022/02/03/sammenfatning-av-lenin-om-imperialismen/
[iv] https://da.wikipedia.org/wiki/Kompradorborgerskab
[v] https://www.ukcolumn.org/article/smart-power-human-rights-industrial-complex
[vi] https://www.tvalen.no/2022/02/02/rapport-fra-jubileumsmote-i-den-alliansefrie-bevegelsen-hosten-2021/
[vii] https://www.tvalen.no/2022/02/02/intervju-med-venezuelas-utenriksminister-denis-moncada-etter-at-venezuela-forlot-oas/
[viii] Dette ble uttalt av Maurice Duverger i Le Monde 26. desember 1972 i forbindelse med amerikanernes bombing av Haiphong og Hanoi. Sitert i nevnte bok av Ziegler, side 20.
[ix] https://www.wikiwand.com/no/Kuppet_i_Iran_i_1953
[x] https://www.tvalen.no/2021/11/06/haiti-som-ngoane-sin-republikk/
[xi] https://www.tvalen.no/2022/02/02/viktig-utdrag-fra-fnpakten/
[xii] https://worldpopulationreview.com/country-rankings/incarceration-rates-by-country
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Valen.
De diktatoriske koronatiltakene til Mario Draghi i Italia krenker grunnloven og menneskerettighetene
Av skribent - 4. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/de-diktatoriske-koronatiltakene-til-mario-draghi-i-italia-krenker-grunnloven-og-menneskerettighetene/
Maske på kaffebar. Hvor ble det av la vita italiana? Hvor ble det av smilene og latteren?
Italias covid-despoti ble nettopp verre, skriver Matteo Salonia som har undervist ved King’s College London og som nå er assisterende professor of European and International history at the University of Nottingham Ningbo.
Av Matteo Salonia.
Nyhetene fra Italia har begynt å høres ut som gode begynnelser for en dystopisk fantasyroman eller som en déjà vu som minner om Sovjetunionen. For et par uker siden etablerte et nytt dekret fra Draghi-regjeringen enda flere regler som begrenser livene til mennesker som ikke har blitt injisert med den siste vaksineforsterkeren og som derfor ikke kan vise den nyeste versjonen av Green Pass. Disse annenrangsborgerne, som allerede har blitt fratatt retten til å flytte, arbeide og delta i et stort antall sosiale aktiviteter, er nå forbudt å gå inn på postkontorer for å ta ut pensjonen sin, og de skal få tilgang til supermarkeder kun for å kjøpe «varer av primær nødvendighet».
Med andre ord, den italienske regjeringen bestemmer hva slags mat og hvilke andre varer (hvis noen) disse personene vil kunne kjøpe. Det er uklart nøyaktig hvordan regjeringen har til hensikt å håndheve dette nye dekretet: Vil vi se politimenn legge hendene i handleposen? Vil brød anses som et «primært» gode mens barberskum og godteri vil bli beslaglagt?
Det er ingen grense for galskapen. Og et ferskt notat fra ledelsen for å avklare situasjonen gjorde bare ting verre: Staten bestemmer nå at uvaksinerte faktisk også kan kjøpe ikke-primære varer i de få butikkene de har lov til å gå inn i. Foreløpig. Med andre ord, Italia er nå et samfunn der din handlingssfære bare strekker seg så langt som statsministerens nettsted eksplisitt og nådig tillater. Skal du ut for en spasertur i parken? Du bør sjekke det siste blogginnlegget fra Mario Draghi for å se om han eksplisitt gir deg denne friheten!
Hvordan kom det til dette?
Blant vestlige land har Italia vært en av dem som har opplevd den mest systematiske fornektelsen av grunnleggende borgerrettigheter de siste to årene. Koalisjonsregjeringer ledet først av Giuseppe Conte og deretter av Mario Draghi har bemyndiget en ikke-valgt komité av «eksperter» kalt Comitato Tecnico Scientifico, som igjen har bemyndiget regjeringene ved å tildele en vitenskapelig aura til hvert dekret, hver handling og hvert ord som kommer. fra den utøvende.
Dette har resultert i en endeløs rekke av nedstengningstiltak som i lange perioder har slettet bevegelsesfriheten, retten til arbeid, eiendomsretten over virksomheter og butikker, friheten til å forsamlinger, friheten til tilbedelse og til og med skillet mellom jurisdiksjonssfærer mellom kirke og politisk autoritet (med statlige byråkrater som stenger kirker og deretter deler ut småinstruksjoner om hvilke ritualer som kan gjennomføres, hvordan liturgier bør innskrenkes, og hvor mange personer hvis noen kan være til stede ved messer og begravelser). I mellomtiden har den lovgivende grenen blitt ydmyket, og regjeringen ved hastedekreter fra den utøvende makten har blitt normen.
Selve den konstitusjonelle strukturen i landet har blitt bøyd, og et nytt konsept kalt «stato di emergenza» (unntakstilstand) har blitt oppfunnet ut av løse luften, selv om det ikke finnes noe sted i Italias republikanske grunnlov.
Hvis vi ikke levde i CNNs tidsalder, falske nyheter og uhyrlige subsidier delt ut av politikere til aviser og media, kunne man med rette lure på hvor journalistene var mens alt dette pågikk? Faktisk er journalister i Italia blant hovedskyldige i den nåværende dystopiske virkeligheten, siden de har gitt plattformer til «eksperter» som gikk med på nedstengninger og andre tiltak som utvidet myndighetenes kontroll over alle aspekter av livet, samtidig som de voldsomt hånet og utstøtt leger og vitenskapsmenn som våget å stille spørsmål ved logikken i utendørs maskemandater og portforbud for restauranter. Alle som våget å påpeke de katastrofale konsekvensene av en langvarig sperring på mental helse og på mennesker som lider av andre patologier, eller sammenhengen mellom økonomi og folkehelse, ble anklaget for å være en «covid-fornekter».
Dette er et mønster som leserne sikkert kjenner igjen, slik de har sett det i USA og mange andre land de siste to årene. Det faktum at praktisk talt hver mening stemplet av media som «konspirasjonsteori» har vist seg å være sann bare tre eller fire måneder senere, har ikke gjort noe for å rokke ved arrogansen til de korrupte massemediene, som er forankret i monopolet sitt over nyhetssyklusen. , takket være deres tilgang til statlig finansiering og politiske tjenester. Og dette er sant i Italia som praktisk talt alle andre steder.
Giuseppe Contes administrasjon ble fulgt av en annen regjeringskoalisjon ledet av statsminister Draghi, ikke takket være frie valg, men gjennom et trekk fra republikkens president, Sergio Mattarella. I en høytidelig tale i februar 2021 forklarte statsoverhodet landet at det var uhensiktsmessig å ha et valg midt i en pandemi – selv om det i samme periode var valg i Romania og Portugal og smittehastigheten deres ikke ble endret. .
I stedet betrodde Mattarella regjeringen til Draghi, og hevdet at dette ville være en ikke-partisk, «teknisk regjering» som rett og slett hadde ansvaret for å skaffe midler fra EU og føre tilsyn med vaksinasjonskampanjen. Åpenbart er ideen om en «teknisk» nøytral regjering absurd, siden enhver moderne stat eksproprierer, blåser opp og flytter rikdom fra noen sosiale grupper til andre.
Jeg vil ikke komme inn på de mange løgnene Draghi og hans ministre har utspydd om effektiviteten til vaksinene, og heller ikke inn i rekken av groteske restriksjoner som gradvis pålegges uvaksinerte. Det er nok å si at media nok en gang var medskyldige, siden de i flere måneder dekket enhver feil fra Draghi-administrasjonen med ville anklager mot «no-vax». Akkurat som de som er anklaget for å være «covid-nektere» aldri benektet eksistensen av covid, har de som nå er stemplet som «no-vax» i de fleste tilfeller ingenting imot vaksiner i seg selv. Mange av dem forklarer ganske enkelt at om de skal ta vaksinen eller ikke bør være en beslutning fritt tatt av hver person, med tanke på deres alder, kliniske historie og andre faktorer; og de merker det riktig naturlig immunitets overlegenhet over vaksinert immunitet.
Men dette er uviktige detaljer for journalister, som på pressekonferansen ved årsskiftet satte opp et show som er en bananrepublikk verdig ved å hilse på Draghi med jubel og en lang applaus i stedet for med utforskende spørsmål. Interessant nok har endringen ved roret fra Conte til Draghi hatt effekten av å vise de sanne fargene til italienske liberale, som faktisk er dårlig forkledde statistikere.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert her: Italy’s Covid Despotism Just Got Worse
Oversatt til norsk og forkortet og publisert av technocracy.news
Til og med Amnesty advarer
Til og med Amnesty International har uttrykt bekymring for diskrimineringen av uvaksinerte mennesker i Italia, mens italienske liberale og venstreorienterte heier på Draghi. Den eneste sammenhengende, modige motstanden mot Draghi kommer fra utkanten og fra usannsynlige allierte som den marxistiske professoren Ugo Mattei og den libertarianske professor Carlo Lottieri. Mattei har utrettelig fordømt den grunnlovsstridige karakteren til «unntakstilstanden», så vel som den feige utpressingen av arbeidere som er tvunget til å velge mellom å ta vaksinen eller å miste jobben. Lottieri har ledet den lille motstandsbevegelsen blant universitetsprofessorer som kjemper mot diskriminering av uvaksinerte studenter og forklarer hvordan pandemien har vært en unnskyldning for moderne stater for å ta et skritt videre i sin kontroll over kropp og sinn til hver enkelt.
Tiltakene som italienske folk har blitt utsatt for i disse to lange årene med ukontrollert statisme og skamløs propaganda har ikke bare vært urettferdige: de har også vært helt ubrukelige i kampen mot pandemien. Italia viser nøyaktig den samme utviklinga av smitte og sjukdom som land med vesentlig mildere regime.
Vaksinekuppet i Italia 15. oktober 2021
15. oktober 2021 vil bli stående som en mørk dag og en skammens dag i Italias historie. Fra denne dagen blir Italia det første landet i Europa hvor du trenger et koronapass, eller et «#GreenPass» som det heter på ny-italiensk, for ikke bare å få tilgang til de fleste offentlige områder (slik det allerede er tilfellet for alle borgere over 12 år) men alle arbeidsplasser også, offentlige eller private. Passet viser at du har blitt vaksinert mot covid-19, nylig har testet negativt eller har kommet deg etter sykdommen i løpet av de siste seks månedene. Alle uten et slikt pass risikerer å bli satt på ulønnet permisjon og få bøter på så mye som 1500 euro.
Ekstrem språkbruk fra makthaverne
Begrepet «diskriminering» er ikke en gang dekkende for det vi opplever nå i Italia. Språkbruken til makthaverne er så ekstrem, så ytterliggående at det er vanskelig å ta inn over seg. Representanter for det politiske maktapparatet, helsebyråkratiet og hovedstrømsmediene har åpent anklaget de uvaksinerte for å være «rotter«, «undermennesker» og «kriminelle«, som fortjener å bli «ekskludert fra det offentlige liv» og «fra den nasjonale helsevesenet» og til og med «dø som fluer«. Både statsminister Mario Draghi og presidenten Sergio Mattarella har anklaget de uvaksinerte for å «sette andres liv i fare» (et krav basert på den feilaktige antakelsen om at de vaksinerte ikke er smittsomme).
Draghi tilhører virkelig den internasjonale finanskapitalens indre krets. Han har vært finansminister i Italia, sentralbanksjef i Italia, direktør i Goldman Sachs, sentralbanksjef i Den europeiske sentralbanken, Italias direktør i Verdensbanken og er medlem av Group of Thirty, grunnlagt av Rockefeller Foundation.
Italienske filosofer: «Green Pass» tilhører et despotisk regime
De to kjente italienske filosofene Massimo Cacciari og Giorgio Agamben går til frontalangrep på den italienske regjeringas vedtak om å innføre vaksinepass, såkalt Green Pass. Passet skal gjøres obligatorisk innendørs på barer og restauranter eller på større arrangementer.
Cacciari sier at dette er noe som tilhører «despotiske regimer». Han og Agamben har undertegnet et opprop fra det filosofiske instituttet i Napoli der de sier at:
Diskriminering av en kategori mennesker, som automatisk blir annenrangs borgere, er i seg selv et veldig alvorlig forhold, hvis konsekvenser kan være dramatiske for hele det demokratiske livet. Vi står overfor den, med det såkalte Green Pass, som innføres med bevisstløs letthet. Hvert despotisk regime har alltid praktisert diskriminering, først kanskje moderat og deretter brutalt. Det er ikke tilfeldig at Kina erklærer at de vil fortsette med sporing og kontroll selv på slutten av pandemien.
Og det vil være verdt å huske det ‘interne passet’ som borgere i Sovjetunionen måtte vise myndighetene for hver reise. Så når en politiker omtaler dem som ikke vaksinerer seg med en fascistisk sjargong som «vi vil utrenske dem med det grønne passet», er det virkelig å frykte at de allerede er utenfor enhver konstitusjonell garanti. Vaksinen blir til et slags politisk-religiøst symbol. Dette ville ikke bare representere en utålelig antidemokratisk utvikling, men ville stride mot de avgjørende vitenskapelig dokumentasjon.
Filosofene minner om en artikkel i EU-parlamentets offisielle tidsskrift 15. juni som sier klart: «Det er nødvendig å unngå direkte eller indirekte diskriminering av mennesker som ikke er vaksinert, selv de som har valgt å ikke bli vaksinert».
De skriver også at disse vaksinene ikke en gang beskytter mot smitte:
De vaksinerte kan ikke bare smitte, men kan fremdeles bli sjuke: I England hadde 50 av 117 nye dødsfall fått dobbel dose. I Israel anslås det at vaksinen sikrer 64% av de som mottok den. De samme farmasøytiske selskapene som har utviklet vaksinene har offisielt erklært at det ikke er mulig å forutsi den langsiktige skaden av vaksinen, etter å ikke ha hatt tid til å utføre alle tester når det gjelder giftighet og kreftfremkallende stoffer.
Massimo Cacciari og Giorgio Agamben skriver at hele samfunnet er truet av at det innføres en slik diskriminerende praksis. De peker på at ønsket om å diskriminere er eldgammelt og at slik myndighetene i dag stempler vaksineskeptikerne som «fiender av vitenskapen» ble folk stemplet og utstøtt i gamle dager. Men i et demokratisk samfunn, sier de, må vi bevisst stå imot dette ønsket om diskriminering.
Israelsk studie gir det sterkeste beviset hittil på at vitamin D er effektivt for å bekjempe COVID
Av red. PSt - 4. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/israelsk-studie-gir-det-sterkeste-beviset-hittil-pa-at-vitamin-d-er-effektivt-for-a-bekjempe-covid/
Israelske forskere har styrket konklusjonene fra tidligere studier og levert det sterkeste beviset hittil på at D-vitamin er effektivt for å bekjempe covid, skriver Times of Israel.
Israelske forskere sier at de har samlet de mest overbevisende bevisene til dags dato for at økte vitamin D-nivåer kan hjelpe COVID-19-pasienter med å redusere risikoen for alvorlig sykdom eller død.
Forskere fra Bar Ilan University og Galilee Medical Center sier at vitaminet har en så sterk innvirkning på sykdommens alvorlighetsgrad at de kan forutsi hvordan folk ville klare seg hvis de ble smittet basert på ikke annet enn deres alder og vitamin D-nivåer.
En tilsvarende studie ble gjort i 2020 og publisert her.
Mangel på vitamin D øker farenivåene betydelig, konkluderte de i nylig fagfellevurdert forskning publisert 3. februar 2022 i tidsskriftet PLOS One.
Vitamin D-mangel er endemisk over hele Midt-Østen, inkludert i Israel, hvor nesten fire av fem personer har lite vitamin, ifølge en studie fra 2011. Men ved å ta kosttilskudd før infeksjon, fant forskerne i den nye israelske studien at pasienter kan unngå de verste effektene av sjukdommen.
Sammenhengen kjent allerede i 2020
Vi skrev i mars 2020:
Kan C-vitaminer forhindre eller kurere koronasmitte? Er mangel på D-vitamin en årsak til at folk lettere blir smittet?
Dette er spørsmål som forkere i Kina og Italia stiller seg i disse dager. Det er lite populært blant de store farmasøytiske selskapene som kjemper om å være først ut med (dyre) vaksiner og patenterte medisiner, men det er noe man ser seriøst på i de to landene som først hadde flest smittede. Dette skriver MedicineNet.
I Italia sier dr. Pier Luigi Rossi i Arezzo at D-vitamin er viktig for å unngå smitte eller for å bli mindre sjuk hvis du blir smittet. Han legger i det hele tatt vekt på sunt kosthold for å bygge opp immunforsvaret, og deriblant tilstrekkelig med D-vitamin. Tradisjonelt har den såkalte middelhavsdietten, som det italienske kostholdet er preget av, vært regnet som svært sunn. Den siste generasjonen er dette blitt undergravd av den globale matvareindustrien. Fast food har for mange erstattet det tradisjonelle cucina lenta, noe som også har ført til økt fedme og andre helseproblemer.
Farmasøytisk industri er blant de mest profitable og mest monopoliserte industriene i verden. De gjør profitt på å patentere medisiner og vaksiner. For dem er det derfor maktpåliggende å stemple alt annet enn deres produkter som kvakksalveri.
Lovende resultater med bruk av vitaminer mot covid-19
I oktober 2020 skrev vi:
En spansk studie som er gjennomført av Instituto Maimónides de Investigación Biomédica de Córdoba har vist at bruk av Calcifediol, som er et D-vitamin, har gitt gode resultater i behandlinga av covid-19-pasienter. Avisa Córdoba hoy skriver:
Bruk av av legemidlet Calcifediol hos pasienter med Covid-19 kan være et vellykket terapeutisk alternativ, framgår det av de første dataene fra en foreløpig studie utviklet ved Maimonides Institute for Biomedical Research i Córdoba (Imibic) og Reina Sofía Hospital. Helse- og familieministeren, Jesús Aguirre, deltok under presentasjonen.
Ifølge nylig publisert informasjon, var det bare en av de 50 pasientene som ble behandlet med oral calsifediol, som trengte intensivbehandling (to prosent), mot 13 i gruppen som ikke ble fikk medisinen (50 prosent). Disse dataene ser ut til å støtte hypotesen om at aktivering av D-hormonelle systemet kan redusere risikoen for akutt respiratorisk nødsyndrom (ARDS) hos pasienter som er rammet av Covid-19.
Dette er også omtalt i oktobernummeret av The Journal of Steroid Biochemistry and Molecular Biology.
I desember 2021 skrev Fedon Lindberg på hemali og steigan.no:
– Graverende at ikke vitamin D-mangel nevnes
Disse studiene må nå regnes som bekreftet nok en gang av den israelske studien, men i Norge er slike resultater forsøkt latterliggjort og utdefinert av den såkalte «faktasjekkeren» Faktisk.no.
Hvorfor insisterte Faktisk på at det ikke finnes behandlinger mot covid-19?
Faktisk har hatt to artikler som har gått krasst ut mot bruk av vitaminer i behandlinga av covid-19:
Det finnes ikke bevis for at C-vitamin hjelper mot koronaviruset.
Sensasjonell D-vitaminstudie er full av mangler
I begge disse artiklene er hovedpoenget å slå fast at vitaminer ikke hjelper mot covid-19, og enda mer: Faktisk gnir det inn med sitat fra FHI: «Det finnes ingen spesifikk behandling mot sykdommen.»
Som vanlig fra Faktisk er artiklene kategoriske og bedrevitende. Ingen skal være i tvil om at dette er autoritativt og den endelige sannhet. Journalisten bak oppslaget om C-vitaminer er Geir Molnes. Han har en bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag fra Universitetet i Oslo, så han burde jo vite alt om dette.
Sportsvasking: Motstanden mot Kina-OL, et ledd i USAs kamp for fortsatt verdensmakt
Av Ove Bengt Berg - 4. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/sportsvasking-motstanden-mot-kina-ol-et-ledd-i-usas-kamp-for-fortsatt-verdensmakt/
Av Ove Bengt Berg.
Trump pekte ut retninga: Kina er problemet! Kina er skyld i USAs forfall! Kina må stanses! Tross så forhatt Trump er blant statsledere, politikere og journalister, så har linja hans fått fullt gjennomslag. Også Norge med det humanitærpolitiske komplekset, og tilsvarende i USA og Europa, er aktivt med i kampen mot Kina. Den økonomiske og politiske kampen mot Kina er utvida til sportsnæringa, og mot OL i Kina.
Kritikken mot enkelte stater for sportsvasking, avleda av hvitvasking, er treffende, men brukes selektivt. Bare mot land som ikke hører med på Vestens side i den internasjonale økonomiske rivaliseringa om råvarer og markeder mellom imperier med stor militær slagkraft.
Anklagene om menneskerettighetsbrudd er det ideologiske grunnlaget som gjør at krig kan startes, sjøl om den reelle årsaken er ofte er en helt annen. Kritikken mot at Kina nå arrangerer OL må sees i det lyset.
Idrett kan være hyggelig og engasjerende kappestrid blant venner og ukjente konkurrenter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette svekkes av de enorme økonomiske beløp som er involvert i idretten, og den nasjonale framhevinga i idretten svekkes av de internasjonale idrettskonsernene. Historisk har ski-idretten i Norge vært et viktig nasjonsbyggende tiltak som underbygde andre nasjonale behov og framstøt.
Politisk bruk av idrett i internasjonale idrettskonkurranser er ikke noe nytt. Det har vært åpenbart for alle. For stater et propandamiddel for enten staten som turistmål eller statens politiske ideologi som de vil spre til andre nasjoner. Nazi-Tysklands OL sommer (Berlin) og vinter (Garmisch-Partenkirchen) i 1936 var åpenbart et ideologisk propagandaframstøt.
Det humanitærpolitiske komplekset kjemper høylydt for menneskerettigheter og mot diskriminering verden over, og for inngripen i land de ikke liker. Mest i samsvar med Vestens økonomiske og geopolitiske interesser. Ikke lenge etter intense anklager om brudd på menneskerettighetene har statslederne fått den ryggdekninga de trenger: Så kan vi raskt registrere liklukta fra bombeofra i staten som blei utpekt menneskerettsfiendtlig. Det er nok lenge til bombene faller like enkelt i Kina som i Afghanistan, Libya og Syria. Men den ideologiske utstøtinga av Kina starta av Trump er kommet godt i gang. Bombende og sanksjonerende stater som USA, Frankrike, Storbritannia, Norge osv slipper unna kritikk.
I Kina er det mange kritikkverdige forhold — sett med norske øyne. Kina har ikke alt av det vi i Norge vil godta som grunnleggende rettigheter. Det er nok mye svært tvilsom rettslig behandling, de har dødsstraff og minoriteter behandles undertrykkende. Samtidig registrerer kineserne, en betydelig del av verdens folk, rundt 1,5 milliarder, at de har fått en stadig økende velstand. Folk flest er kanskje ikke så interessert i den ytringsfriheten som det intellektuelle sjiktet i Vesten ivrer så sterkt for, men som de i økende grad er uvillig til å la meningsmotstanderne sine bruke og heller ikke sjøl tør bruke så mye lenger.
Så kan en jo spørre hvorfor det er statsfinansierte professorer og NGOere i Norge, og statens hel- og delfinansierte journalister som skal oppfordre regjeringene i Norge til å blande seg inn i kinesiske og andre mislikte staters interne forhold. Det blir heller mer enn mindre krig av innblanding i andre stater. Norske Kina-kritikere kan vel heller konsentrere seg om å rette opp i de norske demokratiske manglene? Som å respektere folkeavstemningene om EU og Grunnlovens krav til flertall for innmelding i Acer?
Hva er det med USAs strukturelle rasisme, strukturelle fattigdomsutvikling og utallige antall overfallskriger og økonomiske utpressing av særlig de fattigste landa i verden, som slipper kritikk for sportsvasking når de arrangerer stevner? Og alle de statene som raner ressurser fra fattige land, som Frankrike. Hvorfor skal krigerstaten Norge, med kriger mot Jugoslavia, Libya, Syria, Afghanistan og Mali kunne vurderes som en fredelig nasjon som skal slippe unna anklagen om sportsvasking? Anklagerne som argumenterer med sportsvasking velger nøye ut hvilke land som skal anklages for å misbruke idrettsarrangementer. Regimer som de vestlige imperialistmaktene misliker er prioritert. Det er ikke noen perfekte forhold i De forente arabiske emirater, men den staten slipper unna fordi noen av Norges beste syklister blei lønna av staten der. Europeisk fotball er død uten finansiering av autoritære oljestater (som ikke har tenkt å stenge brønnene før etterspørselen stopper opp).
Denne mangelen på balanse i kritikken er ikke noe nytt, for det er sånn det krigerske og aggressive humanitærpolitiske komplekset opptrer, utkledd som et uskyldig lam. De norske «humanistene» tier om alle de barna de norske sanksjonene mot Syria dreper. Det er hyggeligere å kritisere Kina på den populære toppen av bølgen av Kina-protester. Det kvalifiserer også til viktigere posisjoner nasjonalt og internasjonalt.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Protestene i Canada fortsetter
Av Jan Herdal - 4. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/protestene-i-canada-fortsetter/
Ottawa: Nytt storinnrykk til helga
Av Jan Herdal.
Folkebevegelsen mot Trudeaus koronadiktatur markerer seg over hele Canada. Sentrum av hovedstaden Ottawa har vært preget av lange trailerrekker hele uka, og til helga ventes et nytt storinnrykk i byen. Det har vi politiets egne ord for.
Den politisk korrekte tv-kanalen CTC News siterer politikilder på at demonstrasjonen vil øke i omfang igjen til helga, da flere demonstranter vil komme tilbake.
Vise politisjef Steve Bell sa på en briefing onsdag at konvoien prøver å holde skansene. Politiet venter økt biltrafikk lørdag og søndag, med en avmatting igjen på mandag. Han kalte aksjonen en mellomting mellom “en demonstrasjon og en langsiktig plan for å okkupere våre gater”.
Politiet gir opp
Ottawas politisjef Peter Sloly sier rett ut at han ikke tror politiet kan løse saken, til tross for at de vurderer alle alternativ – forhandlinger, rettsvesen, fjerning med makt: – Protesten i Ottawa er del av en større bevegelse. Det kan neppe løses av politiet, men må kombineres med andre tiltak, sa han.
Se videoer fra Freedom Convoy 2022 her.
Sloly opplyste ifølge CTV at det i møter med ordfører og bystyre er vurdert å sette inn militæret: – Det gir store muligheter, men det kommer med stor risiko, og det er ingen lett beslutning å ta, sa han. Later til at en slik “løsning” fortsatt sitter langt inne.
Ellers er Slolys kapitulasjon en klar oppfordring til statsministeren om å komme på banen, uten at det sies rett ut. Men alt Trudeau har gjort så langt er å skjelle ut demonstrantene for å ha uakseptable meninger som ikke er verdt å ta på alvor.
Det lettes nå på koronatiltak over hele verden, og snart er forhåpentlig hele farsen over. Det burde ikke kreve verdens største politiske talent for å komme trailersjåførene i møte.
I en pressemelding onsdag fra ledelsen for Freedom Convoy 2022 heter det at de planlegger å bli i Ottawa inntil “alle regjeringer i Canada” (det vil si provinsregjeringene og sentralregjeringen i Ottawa) opphever “alle Covid 19-tiltak”.
– Den store deltakelsen var en overraskelse også for oss. Det var logistisk overveldende i starten, men vi er nå godt organisert og etablert på plass, erklærte talsperson Tamara Lich. Ledelsen beklager de belastninger som bybefolkningen blir utsatt for.
– Vi har stor empati med lokalbefolkningen, og skulle virkelig ønske at det fantes en annen måte for oss å nå fram med budskapet vårt, sa organisator Chris Barber i en uttalelse.
Summen på folkespleisen GoFundMe har passert 10 millioner kanadiske dollar, den nest største i landets i historie. Ledelsen for aksjonen har tidligere i spøk sagt at med et slikt beløp kan de holde sentrum i Ottawa i to til fire år.