Nyhetsbrev steigan.no 04.01.2024
Smittevernloven, WHO, teknokrati og globalt diktatur
Tybring-Gjedde mener USA bør angripe Russland i Ukraina
Minst 103 sivile drept i det dødeligste terrorangrepet mot Iran
Jeffrey Epstein sa at «president Clinton liker dem unge» – skjelettene ramler ut av skapet
USAs gjeld passerer 34.000 milliarder dollar – dette vil ende med et brak
Den viktige kampen om maten og retten til matsuverenitet
Jemen med Ansarallah (houthiene) står ved sine venner, palestinerne i Gaza
Ukrainere vender seg mot krigen, men er redde for å si ifra
Når man holder de uvaskede massene på en armlengdes avstand
Hvorfor tar vi ofte feil?
Av Bjarne Berg Wig - 4. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/hvorfor-tar-vi-ofte-feil/
Ved inngangen til 2024 er et viktig spørsmål: Hvordan ta mindre feil? Mange diskusjoner i 2023 ble ofte dominert av folk som påsto å ha «rett» og de stemple alle andre som feil eller enda verre.
Derfor blir spørsmålet – hvordan videreutvikle et miljø for kunnskapsbasert dialog?
Ett av svarene[1] på dette finnes i vitenskapen om tenkemodenhet og tenkebevissthet.
Når verden rundt oss endrer seg, tolker vi likevel alltid det vi ser og hører i et bilde basert på det som var. På erfaringer og fortellinger fra fortid. Selv når fakta viser at vår oppfatning åpenbart er feil, klamrer vi oss til den gamle fortellingen. Slik har det i vert i hele vår menneskeslekts historie. Fordi det er slik hjernen vår virker. Nøkkelspørsmålet er ikke hvordan få rett, men hvorfor tar vi ofte tar feil. Ett av svarene på dette finner vi i den i nyere kognitive (tenkemessige) vitenskapen. Vitenskapen om hvordan vi mennesker former tanker og ideer. Det først vi må erkjenne er begrepet mentale modeller.
Uten mentale modeller – vil vi ikke kunne tolke informasjon. Tenk deg at du hører en kirkeklokke klinge. Uten kunnskap om kirker, og hvorfor man bruker klokker for å kalle inn til gudstjeneste, ville denne lyden bli helt uforståelig. Uten kunnskap om hva en klokke er (ofte laget av bronse) eller kunnskap om kirkehistorie, vil denne lyden høres som helt uforståelig larm. Slik har hjernen utviklet et system for tolkning av informasjon. Alt vi hører, ser og føler tolkes av våre mentale modeller.
Kirkeklokker som kimer er ett enkelt eksempel, men verden rundt oss (og i oss) er kompleks og endrer seg hele tiden. Derfor er evnen til å forbedre våre mentale modeller, helt avgjørende. Forskjellen på en krise og en mulighet, er hvor fort du ser og forstår den.
Slik er det med hver enkelt av oss, og slik er det med organisasjoner og hele samfunnet.
I de siste ti-årene er det forsket mye på det som kalles tenkemodenhet og tenkebevissthet. Det har kommet mange bøker[2] og forskningspublikasjoner med litt ulike innfallsvinkler til bevissthetsutvikling. Alle jeg har studert så langt konkluderer med en utvikling som viser at.
Vi utvikler oss fra enkel til mer og mer kompleks forståelse av verden rundt oss. For eksempel som barn sparker på en ball er det begynnelse på å forstå fotball som system, denne forståelsen kan fortsette med å forstå ulike spillesystemer og enda mer avansert: Hvordan ulike systemer (spillerutvikling, utvikling av utstyr og baner, media osv.) samvirker over tid.
Denne modningen av hjernen går fram til rundt 25 års alderen[3]. Da stagnerer de fleste i det som kalles «konvensjonell bevissthet». Konvensjonell bevissthet er en tilstand der man i liten grad forstår komplekse systemiske sammenhenger. Man diskuterer fotball som «hendelser», og har søkelys på enkeltdeler av systemet og ikke forstår helhet.
En liten del av populasjonen utvikler bevissthetstilstander utover den konvensjonelle i det området vi kan kalle systemtenkning. Et eksempel fra Norge er Egil «Drillo» Olsen som tok doktorgrad på å analysere fotball som system og ledet det norske landslaget på 1990-tallet til å bli ett av verdens beste.
Forskningen viser at forskjellen på høy og lavere tenkemodenhet har lite med utdanning å gjøre. Data vider en ubetydelig forskjell. Alle mennesker kan utvikle høyere tenkemodenhet. Men det krever et godt utviklingsmiljø og øvelse.
De dominerende media vi omgir oss med er dominert av mennesker med lav tenkemodenhet. Det ser vi i diskusjonene om for eksempel fotball eller vi kan observere det når man diskuterer strømpriskrisen.
Hva må gjøres?
Et ekte demokrati vil ikke kunne overleve uten at mengden av systemtenkere går fra et å være et lite mindretall til å bli dominerende. Når keiseren er uten klær må vi ha flere enn det ene lille barnet som sier han er naken. Det må bli umulig for de mektige å sprade rundt uten klær slik de så ofte gjør i dag.
For å utvikle folks tenkemodenhet og evne til systemtenkning trenger vi et miljø der kritikk, vitenskap og fakta blir respektert og der man ikke slipper unna med å stemple folk som «konspirasjonsteoretikere» eller lignende. Enda verre, at man blir utestengt fra å mene noe, (kanselleringskulturen som nå ser ut til å utvikle seg videre).
Vi må slutte å tolerere mennesker som alltid har «rett» og stempler alle andre som «feil». Det vitenskapelig baserte svaret er at ingen har rett, fordi vi har mentale modeller som kun er tolkninger av virkeligheten. Våre mentale modeller kan aldri samsvare helt med slik den virkelig verden er, men de kan komme nærmere. Mye nærmere.
Derfor kan vi alle delta i studier og dialoger for å prøve å utforske og forstå komplekse sammenhenger. Nyere kognitiv forskning gir oss et fundament.
[1] Det finnes naturligvis flere svar, men vitenskapen innen tenkemodenhet gir et viktig perspektiv jeg berører her.
[2] Collins Good to Great, Joiner&Josephs; Leadership Agility, Harung og Travis. Exelence Through Mindbrain Development (ta kontakt hvis du vil ha hele lista)
[3] REF Coocer Creator undersøkelsen fra Washington University
Smittevernloven, WHO, teknokrati og globalt diktatur
Av enigma - 4. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/smittevernloven-who-teknokrati-og-globalt-diktatur/
Av enigma, Fritt vaksinevalg.
Fritt vaksinevalg fikk nylig gleden av å intervjue filosof og forfatter Trond Skaftnesmo omkring endringene av smittevernloven og betydningen av dette i sammenheng med Verdens helseorganisasjon (WHO) og International Health Regulation (IHR) som ferdigstilles i mai 2024
Skaftnesmo er blant de i Norge med dypest innsikt i den politiske situasjonen vedrørende WHO og IHR. Han har skrevet boka «Det Globale Helsetyranniet» og artiklene «WHO og Helsediktaturet.» Tilsammen danner disse et solid forståelsesgrunnlag omkring prosessene som nå utspiller seg internasjonalt.
Smittevernloven et teknokratisk verktøy
4. januar 2024 vil de folkevalgte stemme for andre gang omkring endringene i Smittevernloven § 4-3A. Utgangspunktet for disse modifikasjonene handler i stor grad om tilpasninger ovenfor overnasjonale krefter i form av WHO og pandemitraktaten. Stortingets rolle faller bort og beslutningsprosesser omkring isolasjon og karantene kan delegeres direkte fra regjeringen til helsebyråkratene. Vi snakker med andre ord om maktutøvelse på bekostning av grunnlovfestede rettigheter.
Skaftnesmo mener dette minner om et ekspertvelde (teknokrati), hvor en elite av eksperter styrer de ulike samfunnspostene uten forstyrrelser fra de folkevalgte. Som politisk struktur var teknokratiet idealisert av blant annet diktator og fascist Benito Mussolini.
De stadige juridiske tilpasninger vi finner under pandemihåndteringen, er på mange måter en reversert politisk prosess tilbake til mellomkrigstiden og bort fra dagens demokrati. Ironien er uten sidestykke, da det nettopp er Stortinget selv som stemmer for å avgi sin makt som kontrollorgan.
Monkey Business & Diktatur
Det er ikke kun på det nasjonale planet vi gjenfinner føringer av antidemokratiske karakter. Som kjent er WHO i ferd med å omforme seg selv fra å være et rådgivende til å bli et lovgivende organ med global juridisk makt. Skaftnesmo presiserer at maktstrukturen i WHO undergraver demokratiske prosesser.
Under apekoppeutbruddet i 2022 så vi hvordan generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus overkjørte sitt eget ekspertpanel og erklærte sykdommen som «allmenfarlig» og på dette grunnlaget en «internasjonal krise» med 9 mot 6 ekspertstemmer. Veien fra rådgivende organ – via teknokrati – til diktatur tilrettelegges altså gjennom WHOs egen maktstruktur.
Tilliten til WHO utfordres når vi vet at dette organet allerede har manipulert pandemibegrepet slik at det ikke lengre angår dødelighet og sykelighet fra et patogen. En endring foretatt i tilslutning til Svineinfluensaen i 2009. Alvorligheten forsterkes ytterligere da WHO privatfinaniseres av krefter som Bill Gates med økonomiske interesser både i tilslutning til vaksineproduksjon og pandemihåndtering.
Vil vi se en oppvåkning?
Situasjonen ser åpenbart mørk ut i tilslutning til den makten WHO nå tilstreber seg. Bekymringen retter seg mot hvordan våre myndigheter stadig gir etter for overnasjonale organer ved endringer av nasjonalt lovverk. Skaftnesmo mener likevel vi er ved et vippepunkt i oppvåkningen av befolkningen. Det er heller ikke slik at de lovendringene som nå utformes er hugget i stein. De kan heldigvis endres i ettertid, noe som vil kreve utmelding fra WHO; så lenge du er medlem må du følge hovedstrømmen, avslutter Skaftnesmo.
Tybring-Gjedde mener USA bør angripe Russland i Ukraina
Av red. PSt - 4. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/tybring-gjedde-mener-usa-bor-angripe-russland-i-ukraina/
Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde mener at USA må inn i krigen i Ukraina og angripe russiske styrker.
Han frykter at Ukraina kan tape krigen, skriver Klassekampen.
– Skal du ha slutt på denne krigen, må du bruke muskler. Det viktige nå er at offensiven blir avsluttet, slik at Ukraina ikke blir lagt i grus. Putin og Zelenskyj er ikke villige til å forhandle om fred, det vil ikke skje. Om USA angriper russiske styrker inne i Ukraina, tror jeg de vil bli mer defensive, sier Tybring-Gjedde til avisa.
Han er utenrikspolitisk talsperson for Frp. Stortingspolitikeren frykter ikke atomkrig, men tror USA kan presse Russland til fredssamtaler. Han sier det er viktig at USA i så fall handler alene og at et kollektivt angrep fra Nato kan få uante konsekvenser.
Tybring-Gjedde mener USA kan bruke ubåter, skip og krysserraketter til å angripe russiske styrker i Ukraina. Han sier den siste tidens eskalering i angrep er farlig, også for Norge.
Hva er det som går av norske politikere? Er de blitt gale?
Fra før av har vi krigeren Guri Melby, og nå altså «Gjedda». De vil ha verdenskrig rett utenfor Norges stuedør der også USAs baser i Norge helt opplagt ville bli brukt.
Også Klassekampen vil ha mer krig
Våre kjære kolleger i avisa Klassekampen har ikke gått riktig så langt som Melby og Tybring-Gjedde. Men mer krig vil de ha. Avisas kommentator Frode Rønning skrev på lederplass 27. desember:
På et tidspunkt må partene møtes ved forhandlingsbordet. Ukraina må være villig til å revurdere sine mål for krigen. For å tvinge Russland til forhandlingsbordet må Ukraina imidlertid være sterkt nok militært. Putin må presses til å innse at det koster for mye å fortsette krigføringen. Det er riktig å støtte Ukraina med våpen for å forsvare seg. Men kombinert med våpenstøtte må vi starte debatten om hva som kan bli utgangen av krigen.
Klassekampen har altså innsett at Ukraina må «revurdere sine mål for krigen», men først må landet bli «sterkt nok militært» til å «tvinge Russland til forhandlingsbordet». Leser KKs lederskribenter bare pressemeldinger fra NATO? Sjøl USAs mainstreamaviser har for lengst innsett at denne krigen er tapt. Det finnes ikke noen militær styrking av Ukraina som kan forhindre det. Våpenlagrene er tømt, statskassene er tømt. Det er over. Det eneste man kan oppnå er at noen titusener flere ukrainske soldater vil bli drept i en krig som kunne ha vært unngått.
Minst 103 sivile drept i det dødeligste terrorangrepet mot Iran
Av red. PSt - 4. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/minst-103-sivile-drept-i-det-dodeligste-terrorangrepet-mot-iran/
Store folkemasser var samlet i den iranske byen Kerman 3. januar 2024 for å markere årsdagen til det terrorangrepet som drepte General Qassem Soleimani og hans følge i Irak. Da smalt det to bomber som drepte 103 mennesker og skadet over 180 andre, skriver Tehran Times.
Lederen for den islamske revolusjonen Ayatollah Seyed Ali Khamenei lover et «mektig svar» rettet mot de ansvarlige for denne terroren.
«Det iranske folket har blitt oversvømt av sorg over døden til sine kjære. De hardhjertede kriminelle kunne ikke bære kjærligheten og entusiasmen til menneskene som hyllet helligdommen til martyren Qassem Soleimani,» la han til.
Ayatollah Khamenei fortsatte med å bemerke: «Grusomme kriminelle må forstå at soldatene på Soleimanis vei ikke tolererer deres ondskap og kriminalitet, og de må vite at de vil bli behandlet hardt fra nå av og en rettferdig straff venter dem.» «Denne avskyelige handlingen vil fremprovosere en fast reaksjon,» sa lederen.
En kommandant for Revolusjonsgarden sier at «dette var gjerningen til agenter for USA og Israel».
Det er ennå ikke (4. januar, morgen) avklart hvem som er ansvarlige for terroren, men Irans innenriksminister Ahmad Vahid lover at myndighetene vil finne ut av det og at de ansvarlige kan vente seg en «fast og ødeleggende respons».
Tidligere har organisasjonen Mojahedin-e Khalq (MEK) utført terrorangrep i Iran.
Den iranske skribenten Massoud Khodabandeh, som tidligere var et ledende medlem av organisasjonen Mojahedin-e Khalq (MEK), mener at nettopp denne organisasjonen kunne spille en slik rolle.
John Bolton satset lenge på nettopp MEK som sitt foretrukne redskap for å utløse et regimeskifte i Iran. I juli 2017 sa han til en delegasjon fra MEK at Trump-administrasjonen ville omfavne deres mål om et regimeskifte i Teheran og anerkjenne dem som et seriøst alternativ.
MEK markedsførte seg i sin tid som marxist-leninistisk. Ifølge en rapport fra US State department fra 2009 er deres ideologi idag en blanding av marxisme, islamisme og feminisme. Mens de tidligere var sterke kritikere av Israel og sionismen, er de nå allierte med Israel. I 1993 ga Bill Clinton i et privat brev til MEKs leder uttrykk for sin støtte til organisasjonen. John Bolton er også en av dem som lenge har støttet MEK.
Se også New York Times og The Guardian om MEKs forhold til Bolton.
Men vi understreker at vi ikke vet hvem som står bak denne gangen. Det kan for den del være den israelske etterretningstjenesten Mossad som ønsker å utløse en rasende overreaksjon fra Iran som så kan brukes som påskudd til å utløse en krig mot Iran for dermed å trekke USA direkte inn i en større regional krig i Midtøsten.
Men dagens regime i Iran er ikke troende til å overreagere. Det de kommer til å gjøre vil være velberegnet og iskaldt.
Jeffrey Epstein sa at «president Clinton liker dem unge» – skjelettene ramler ut av skapet
Av red. PSt - 4. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/jeffrey-epstein-sa-at-president-clinton-liker-dem-unge-skjelettene-ramler-ut-av-skapet/
De mektige kundene og støttespillerne til Jeffrey Epstein, passasjerene på Lolita Express og gjestene på «Pedo Island» har forsøkt til det siste å hindre at fakta om deres forbindelser til den dømte pedofile milliardæren skulle komme for en dag.
Men nå kommer faktaene, så å si fra hinsides graven. Den føderale dommeren Loretta Preska på Manhattan vedtok i forrige måned at lista som nevner mer enn 170 jetsettere skal offentliggjøre. Og nå foreligger den.
Den offentliggjorte lista er på 170 mavn og omfatter folk som Bill Clinton, Donald Trump, prins Andrew og mange flere svært kjente folk. Den totale lista er imidlertid på 1731 navn, og Business Insider har lagd en søkbar database av dem.
Clinton ‘likes them young’ Epstein once told victim, according to newly released court docs
De mektiges narrativkontroil sprakk og «ut kom mus, øgler og ormer«, som det heter i historien om Dale-Gudbrand. Bokstavelig talt.
Vi fulgte denne saka tett da den var oppe forrige gang og du finner mye stoff i steigan.no i rundt 40 artikler som nå har fått en ytterligere bekreftelse:
Kronprinsesse Matte Marit var ikke med på Lolita Express, men hun besøkte flere ganger den pedofilidømte milliardæren i luksusboligen hans på Manhattan, og Slottet og kongehuset har aldri fortalt oss hva hun hadde der å gjøre og hvorfor det var så viktig for kongehuset å pleie omgang med Epstein.
Og hva er den med den norske «eliten» og Jeffrey Epstein?
Tidligere israelsk etterretningsagent: – Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell jobbet for Israel
Ari Ben-Menashe er en iranskfødt israelsk konsulent og våpenhandler som også jobbet blant sjefssjiktet i Israels direktorat for militær etterretning (1977–1987). Han møtte Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell for 40 år siden, og har god innsikt i den rollen de har spilt. Ben-Menashe jobbet for Maxwells far, den berømte og beryktede mediemogulen Robert Maxwell.
Da Robert Maxwell døde fikk han en heltebegravelse på statens regning i Israel og seks daværende eller tidligere etterretningssjefer i Israel deltok i seremonien. I sin hyllningstale for Maxwell sa daværende statsminister i Israel Yitzhak Shamir at han «har gjort mer for Israel enn det som kan sies i dag.»
I et intervju med det tidligere CBS-produceren Zev Shalev, sa Ben-Menashe at Robert Maxwell presenterte ham for Epstein og anbefalte at han skulle bli en del av deres gruppe som jobbet for Israel. Maxwell skal ha sagt: «dine israelske sjefer har allerede godkjent ham.»
Robert Maxwell var sentral i den såkalte Iran-contras-skandalen der inntekter fra våpensalg til Iran ble brukt til å finansiere contrasstyrkene i Nicaragua. MintPress, som har en detaljert og grundig avsløring av Epstein og nettverket rundt ham, skriver at Epstein også deltok i illegal våpenhandel.
I intervjuet sier Ben-Menashe uten å spesifisere hvilket år han snakker om at Ghislaine Maxwell og Jeffrey Epstein innledet en operasjon som hadde til hensikt å drive utpresning av ledende politiske og offentlig kjente personer i USA gjennom å avsløre det kriminelle sexlivet deres.
Intervjueren Zev Shalev sier at «det er vanskelig å tro at Israel vil drive utpresning mot ledere i USA. Da avbryter Ben-Menashe ham og ler:
«Du fleiper … dette er deres modus operandi. Å ligge med folk på si kan være ubehagelig å få avslørt, men det er ingen forbrytelse. Men å ligge med mindreårige jenter er en forbrytelse.»
USAs gjeld passerer 34.000 milliarder dollar – dette vil ende med et brak
Av Pål Steigan - 4. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/usas-gjeld-passerer-34-000-milliarder-dollar-dette-vil-ende-med-et-brak/
US Treasury har brukt nyåret til å publisere den siste statusen for USAs samlede gjeld, og den viser at den tidligere supermakta har dratt på seg en gjeld på heftige 34 billioner dollar eller 34.000 milliarder dollar.
Det er mer enn tre ganger USAs gjeld i 2009 da den var på 10,6 billioner. De siste to årene har gjelda økt med 4 billioner, og den siste billionen kom på de siste tre månedene. Vi begynner å snakke om eksponentiell vekst her. Det er dramatisk. Det lukter Weimar-republikk lang vei.
Det ser vi spesielt godt når vi ser på hva det koster å betjene denne gjelda. Se på grafen for rentekostnader:
Fra nyttårsskiftet for to år siden har rentekostnadene gått opp fra ca. 0,45 billioner til 1,05 billioner.
Dette er helt opplagt ikke til å leve med.
Riktignok viser USAs myndigheter til en angivelig vekst i økonomien på 547 milliarder nominelle (ikke virkelige) dollar, men hva hjelper det når budsjettunderskuddet er på 622 milliarder dollar.
En prognose for USAs gjeldsutvikling de neste 25 årene ser slik ut i et historisk perspektiv:
Det er derfor de vil kræsje verdensøkonomien gjennom lockdown The Great Reset og polykriser som World Economic Forum snakker om. De som prøver å styre dette showet har for lengst skjønt at USAs og dermed den USA-dominerte delen av verdens økonomi ikke er liv laga. Den amerikanske dollaren er søppel skjult bak fordums storhet, og det er like før hele verden blir klar over det.
2024 er året for BRICS 10 under det russiske presidentskapet, og det er ingen tvil om at denne gruppa vil syne amerikanerne kortene. Avdollariseringa vil skyte fart og overgang til handel i lokale valutaer vil gå veldig fort.
Til nå har USA bare kunnet trykke penger og statsobligasjoner og la resten av verden betale gjelda. Den tida er snart slutt. De største kjøperne av amerikanske gjeldsobligasjoner har sluttet å kjøpe dem.
Derfor er det ikke bare skuespill når Kongressen avsluttet 2023 med å ikke bli enig om budsjettet for utenlandskrigene. USA har ikke råd til Ukrainakrigen og støtten til Israels folkemord. Derfor vil de ha land som Norge til å betale så mye som mulig for katastrofen i Ukraina. Og der har de jo et poeng. De vet jo at Norge har noen av verdens dummeste og mest servile politikere, folk som bare elsker å gi bort fedrelandets arvesølv til energispekulanter, våpenprodusenter og korrupte oligarker. Men i det sluket som vi her ser åpne seg vil selv oljefondet vil forsvinne som dogg for sola når raset går.
«Hvordan gikk du konkurs? spurte Bill. «På to måter,» svarte Mike, «først gradvis og så plutselig». Dette skriver Ernest Hemingway i Og solen går sin gang.
Det kan stå som devise for dagens økonomiske politikk i USA og Vesten.
Den viktige kampen om maten og retten til matsuverenitet
Av Romy Rohmann - 4. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/den-viktige-kampen-om-maten-og-retten-til-matsuverenitet/
1.-8. desember var det samlet 500 delegater fra hele verden for å delta i den 8. internasjonale konferansen til grasrotsorganisasjonen La via Campesina.
Den åttende internasjonale konferansen for landarbeiderorganisasjoner i La Via Campesina blei avholdt i Bogotá, Colombia. 500 delegater fra over 81 land og 182 organisasjoner var sammen, her ble det delt kunnskap og diskutert aktuelle problemstillinger om dagens situasjon under paraplyen matsuverenitet.
Matsuverenitet er hjørnesteinen i bønders kamp mot de kreftene som truer, kampen om maten, klimautfordringer, helseutfordringer, økonomiske kriser, krig og sosial urettferdighet.
Siden 1993 har La Vía Campesina kjempet for anerkjennelse av småbrukeres rettigheter og matsuverenitet. La Via Campesina (LVC) er en av verdens største grasrotbevegelser som samler 182 organisasjoner fra 81 land bestående av bønder, småbrukere, migranter, jordløse, landarbeidere og urfolk.
La Via Campesina har i sine 30 år kjempet mot det industrielle og konserneide landbruket ved å løfte fram agroøkologiske jordbruksteknikker som prioriterer bærekraft, samfunns selvbestemmelse og sosial rettferdighet i matsystemet.
30 years of LVC : Celebrating a Legacy of Struggle and Hope
I mars 2020 skreiv vi dette på steigan.no:
Man gjør seg noen refleksjoner i disse koronatider. Hva er egentlig viktig når det kommer til stykket – i disse dager ramses det opp yrker vi er helt avhengig av for å få jula til å gå rundt. Det aller viktigste mangler i disse oversiktene – bonden, småbrukeren, fiskeren og alle som er med på å skaffe oss det viktigste av alt – Mat.
FN slår fast at enhver nasjon har rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Mat er en menneskerett.
Vi lever i en verden hvor vekst, konkurranse, effektivitet, og rovdrift på alle ressurser på jorda vår, inkludert folk og dyr trumfer alt – da er det godt at noen fronter kampen for denne retten.
Det er dessverre også slik at store globale kapitalinteresser nå har sett en ny mulighet til å tjene seg enda rikere på «det grønne skiftet» som har blitt lansert.
Jeg er medlem og aktiv tillitsvalgt i en organisasjon som har som mål å jobbe for en samfunnsutvikling som skal fremme sosial og økonomisk utjevning og som slår fast at solidaritet og likeverd skal være bærende prinsipper i landbruket. Dette opplever jeg som en av de viktigste «fritidssyslene» jeg bruker tid på.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag jobber for retten hvert land har til å produsere mat til egen befolkning, uavhengig av internasjonale handelsavtaler.
Med slike mål som bakteppe gir det optimisme og håp for framtida, mitt håp er at også flere organisasjoner og politiske partier skal se dette og se at dette også må ligge som premisser i klimatiltakene som settes i gang.
Vi som lever av å produsere det viktigste mennesket trenger, veit hvor avhengig vi er av naturen og må gå front for å fortelle om det ansvaret vi har for å verne om jorda, utmarka og vannet.
Bevissthet om dette ansvaret som hviler på den enkelte matprodusenten og nasjonen har ikke blitt mindre aktuell å fremme i disse dager.
Over hele verden går arbeidere og bønder i front og kjemper mot kapitalens angrep på folks levevilkår.
FN vedtok i november 2018 en erklæring: Rettigheter for bønder, småbrukere og andre arbeidsfolk i bygder og den slår fast i artikkel 5; tilgang til og bruk av naturressurser; «bønder og andre arbeidsfolk i bygder har rett til tilgang til og bærekraftig bruk av de naturressursene som finnes i deres samfunn og som er nødvendig å bruke for å få gode levevilkår ….»
Denne erklæringa har det vært jobba med å få vedtatt i over 20 år; organisasjonen LA VIA CAMPESINA har gått i front for å få vedtatt for denne erklæringa og jeg er stolt av at denne organisasjonen er en av NBS`s samarbeidsorganisasjoner.
Som vi den gang skreiv er en av La via Campesinas medlemsorganisasjon Norsk bonde- og småbrukarlag (NBS), og Leder av internasjonalt utvalg i NBS Margit Fausko var delegat til denne konferansen i Bogotá, Colombia.
Hun sier i et innlegg på hjemmesida til NBS dette:
Krafta av å samle en tropp med over 200 millioner bønder og landarbeidere i ryggen er uvurderlig. Dette er mennesker med kjærlighet til jord, natur og lokalsamfunn, solidaritet i ryggmargen, og som får stadig mer rett i at WTO må slutte å tvinge land til frihandel med mat uavhengig av landets kontekst og målsetninger. Jeg er stolt over at vi gjennom La Via Campesina er med å ta slike kamper som er for store for et isolert faglag. Og vi kan vente å se en småbrukarbevegelse med fornyet kraft etter denne konferansen, sier Fausko, som også leder NBS sitt internasjonale utvalg.
I et månedsbrev fra Internasjonalt utvalg skriver Margit Fausko dette:
La Via Campesina (LVC) ser det slik at verda står i ein naudsituasjon når det gjeld klima, miljø, helse og svolt, aukande ulikskap, vald, etnisk reinsing og fordriving.
Talarar frå alle regionar kom med sterke vitnemål om krisene og behovet for endringar. Organisasjonen ser krisene i samanheng med at frihandel og kapitalmakt vinn stadig nytt terreng, og er samstundes uroa for aukande undertrykking utført av myndigheiter, manipulert informasjon som avlar splitting og fascisme. LVC tek avstand frå fascistiske rørsler, trass i at desse rørslene ofte omfamnar tradisjonelt og småskala landbruk. Svaret frå LVC er matsuverenitet og agroøkologi. Dette gjekk att som mantra under konferansen, med solidaritet, mangfald og likestilling i som verdimessige rammer for alle naudsynte endringsprosessar.
Hun skriver videre:
Framstega i jordbruket i vertsnasjonen denne gongen, Colombia, vart dregne fram. Colombia har ei brutal historie med vald, massakrar og oppsamling av nesten all jord på eit fåtal eigarar.
I 2017 starta ein etterlengta fredsprosess, som LVC har vore involvert i. Den relativt nyvalde regjeringa som styrer no, anerkjenner småbønder som politiske subjekt med rettar, og har starta ei jordreform for å omfordele jord frå dei store til dei små.
Møtet vart også brukt for å minnast forkjemparar i rørsla som hadde mista eller blitt fråteke livet sitt eller fridommen sin. Lite knyter så sterke band mellom yrkessøsken som å møtast fysisk og dele historier, måltid, songar og andre kulturuttrykk. Tiltaka for å involvere alle deltakarar var mange, trivselsgrupper, barnevaktordning og direkte omsetjing via personlege radiosendarar til 17 ulike språk.
Hun skriver også om arbeid som har vært gjort for å ta tilbake råderetten over produksjon, salg og fordeling av mat. En råderett som har blitt fratatt folket som produserer maten og overtatt av multinasjonale selskap som utnytter både folk og natur.
Det blei gjort et solid arbeid for å erstatte WTO sine føringer for frihandel med mat med et nytt og solidarisk rammeverk som blei en viktig del av arbeidsplanen LVC vedtok for den kommende fireårsperioden.
Til slutt skriver hun om hvordan en koordinasjonskomité greidde å fange opp hovedtrekka i det som kom fram på konferansen og formalisere dette inn i en handlingsplan for 2024-2028 og i ulike solidaritetserklæringer.
Du kan lese hele månedsbrevet her: https://www.smabrukarlaget.no/media/j32fbz3z/desember-2023.pdf
Her er en komplett podcast-serie fra den åttende internasjonale konferansen i La Via Campesina.
Video Explainer: What is Food Sovereignty?
Facebooksida til steigan.no har nå 13.000 likes og 16.000 følgere. Vi takker hver enkelt av dem. Hvis bare 1500 av dere kunne avse 200 kroner i måneden til avisa, eller 7 kroner per dag, ville vi ha et årlig budsjett på 3,6 millioner kroner eller betydelig mer enn hva Document.no fikk i statsstøtte. Dette er de små talls lov.
Jemen med Ansarallah (houthiene) står ved sine venner, palestinerne i Gaza
Av leserinnlegg - 4. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/jemen-med-ansarallah-houtiene-star-ved-sine-venner-palestinerne-i-gaza/
Av Trond Ali Linstad.
Jemen er en republikk i Sørvest-Asia (Midtøsten). Landet ligger sør på Den arabiske halvøy og omfatter også en rekke øyer, deriblant Sokotra i Adenbukta og Hanish-øyene i Rødehavet. Landet grenser til Saudi-Arabia i nord og Oman i nordøst, og har med sin kontroll over Bab al-Mandeb-stredet mellom Rødehavet og Adenbukta en viktig strategisk beliggenhet. (Store norske leksikon.)
Det er godt å ha venner – når fienden; den sionistiske, rasistiske og terroristiske okkupantmakten «Israel» driver folkemord på deg og dine der hjemme. Har som uttalt mål å drepe flest mulig av dere – gjerne sivile; kvinner og barn. Få dere vekk, og legge landet deres øde, før de selv overtar det, i etnisk rensing. Godt hjulpet av sionist-jøder i verden. Der store deler av folk i andre land tvinges til å se på. For ikke selv å bli bombet, massakrert. Av det såkalt «jødiske Israel», og av USA – styrt av sionistiske jøder. Med innflytelse også over andre vestlige stater. Det er en katastrofe.
Vesten har et valg. Den kan velge våpenhvile, og oppheve blokaden av Gaza. Det er hva Jemens opprørsbevegelse Ansarallah (houtiene) krever for å avslutte angrepene på Israel-relatert skipsfart i Rødehavet. I stedet ser det ut til å gå mot større krig. Følger vestlige marionetter USA også i dette?
Jemen med houthiene er Gazas venner
(Vi omtaler også organisasjonen som Ansarullah, det er avhengig av transkriberingstradisjon, red,)
Ukrainere vender seg mot krigen, men er redde for å si ifra
Av Kyle Anzalone - 4. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/ukrainere-vender-seg-mot-krigen-men-er-redde-for-a-si-ifra/
Når krigen i Ukraina nærmer seg slutten av sitt andre år, vender ukrainerne seg mot kamp og i retning diplomati. En tidligere tjenestemann sa at ukrainske soldater nå kjemper og dør for ingenting.
Libertarian Institute, 2. januar 2024.
The Times rapporterer: «Mange ukrainere begynner å bli trøtte og slitne av krigen. En ukrainsk militærkilde innrømmet at gjennomsnitts-ukrainere snakket om en våpenhvile, men det var spørsmål rundt hva prisen på våpenhvilen ville være.»
De fleste i Ukraina ønsket våpenhvile, men var «redde for å innrømme det for seg selv», sier Mykhailo Chaplyha, politisk kommentator og tidligere viseombudsmann i Ukraina. Det var en atmosfære av «total mistillit og frykt» i Ukraina, og alle som våget å tenke på en våpenhvile ville umiddelbart bli en «utstøtt og en forræder».
Etter at Russland invaderte Ukraina, angrep president Zelensky dissidenter med å bruke sikkerhetsstaten. Ukrainske medier og den viktigste politiske opposisjon mot Zelensky har blitt forbudt. Kiev har angrepet grener av den ortodokse kirken som oppfattes å være for nær Moskva.
En tidligere ukrainsk tjenestemann sa at Zelensky var i ferd med å miste støtte. Han sa at Vesten ba Kiev om ikke å gi opp, men det var ingen krigsstrategi og soldater ble «sendt til frontlinjen for å dø». Embetsrepresentanten fortsatte: «Det er tull å sende inn våre soldater for å dø dersom vi ikke har nok bevæpning og ressurser til å vinne militært. Hva er strategien, for å la oss dø for hva? Og ikke mindre viktig – hvor er vårt diplomati?»
I de første månedene av krigen i Ukraina presset Vesten Kiev til å oppgi samtalene med Moskva. USA og dets allierte lovet Ukraina at de ville gi Kiev all den støtten de trenger for å vinne krigen.
Men nå som krigen nærmer seg sitt tredje år, nærmer de vestlige våpenlagrene seg utarming. Det hvite hus har gått tom for midler til å bevæpne Ukraina, mens fremtidig bistand blir brukt som brekkstang i en innvandringsdebatt.
Siden 7. oktober har Biden-administrasjonen begynt å prioritere å bevæpne Israel fremfor Ukraina. Israel har mottatt titusenvis av 155 mm granater, et etterspurt våpen for både Kiev og Tel Aviv.
Originalen til denne artikkelen finner du her:
Ukrainians Turn Against War But Are Afraid to Speak Out
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kyle Anzalone er nyhetsredaktør for Libertarian Institute, opinionsredaktør for Antiwar.com og medvert for Conflict of Interest sammen med Will Porter og Connor Freeman.
Når man holder de uvaskede massene på en armlengdes avstand
Av Trond Andresen - 4. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/nar-man-holder-de-uvaskede-massene-pa-en-armlengdes-avstand/
Jeg har gående en debatt med Rødts energipolitiske talsperson Sofie Marhaug. Den foregår på Stopp ACER, der det er 114.000 medlemmer. Alle EØS/strømpris-motstandere bør være med der.
Min kritikk av henne går på at hun deltar lite sjøl, men mest via «mellomledd» som lenker til ting hun skriver. Men hun svarer i det minste. Så min kritikk gjelder i mye større grad andre anti-ACER-partier – ikke minst Sp og SV, som er fraværende der. Og – jøss – den sentrale ledelse i Nei til EU!
Man holder grupper med vanlige folk (du veit – der det det finnes mange fra de uvaskede massene med dårlig rettskriving og sinte/usaklige utfall) på en armlengdes avstand, mens man gradvis finner seg bedre til rette i bobla sammen med journalister, andre politikere og offentlige byråkrater.
Fra en person i ledelsen i Nei til EU i Oslo har jeg – da jeg ringte dem med bønn om å delta i Stopp ACER – fått høre dette direkte: han fryktet «omdømmet» i mediene hvis man deltar direkte der (jeg er med i NtEU, og har vært organisert EU-motstander siden 1972). Minner på nytt om at FB-gruppa Stopp ACER har 114.00 deltakere. Likevel holder man seg altså for nesa.
En slik byråkratisk utvikling er uunngåelig hvis man ikke bekjemper den bevisst.
Hvis man ikke svømmer mot strømmen, driver man nådeløst med den.
Mer generelt om det byråkratiske virus som infiserer de fleste Som Har Fått Viktige Posisjoner, også slike som skal representere motstand mot Makta:
Denne er på engelsk, men svært interessant. Robert Michels (1876 –1936) var klok.