Nyhetsbrev steigan.no 04.01.2022
Dagens overskrifter:
Jan Guillou gjør offentlig avbikt i tilfellet Julian Assange. Hva skriver han?
Al-Qaida vil arrangere valg i Idlib for å relansere seg i Vesten
«Tenk på et tiltak»: Også FHI-direktøren innrømmer at ingen veit noe om tiltakas virkninger og byrder
Dei to grunnleggande tendensane i verda i det nye året
Hvor mange «smittes» av corona/covid-19?
Om «hat» – en tanke ved starten av det nye året
Nyttårstale med sannhetsserum
Jan Guillou gjør offentlig avbikt i tilfellet Julian Assange. Hva skriver han?
Av Anders Romelsjö - 4. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/jan-guillou-gjor-offentlig-avbikt-i-tilfellet-julian-assange-hva-skriver-han/
Av Anders Romelsjö.
Jan Guillou gör en offentlig och rejäl avbön i Julian Assange-fallet i Aftonbladet igår. Jan Guillou: Vilka journalister vill då ta risken att göra Assange sällskap?
Utmärkt! Verkligen på tiden.
Han skriver bl.a.
”Det jag en gång för länge sen skrev om den politiske fången på Belmarshfängelset, Julian Assange, var strunt. Inte osant, men strunt och därmed usel journalistik. Förklaringen är pinsamt nog att jag inte kunde skilja mellan huvudsak och bisak, en av journalistikens mest elementära grundregler.”
”Vi tar huvudsaken först. Den 5 april 2010 publicerade Wikileaks en ohygglig film som visade pågående krigsförbrytelser i Irak. En amerikansk helikopterbesättning mördar muntert tio civilpersoner från luften, däribland två barn och två utsända journalister från nyhetsbyrån Reuters. Krigsförbrytarna gratulerar varandra till skickligt skytte efter massakern.
Under de följande två åren förmedlar Wikileaks hundratusentals dokument som visar att helikoptermorden i Bagdad inte på något sätt var en engångshändelse.
Men inte bara Wikileaks publicerade. Man samarbetade nämligen med världsledande press som New York Times, Guardian i Storbritannien, El Paìs i Spanien, Der Spiegel i Tyskland och Le Monde i Frankrike.
Publiciteten var moraliskt och politiskt förödande som kritik mot krigen i Irak och Afghanistan.
Ingen enda avslöjad krigsförbrytare prövades av rättsliga myndigheter. Däremot dömdes en av Wikileaks källor, Chelsea Mannings, till ett hårt fängelsestraff. Och för närvarande hotas den politiske fången Julian Assange av utlämning till USA och en dom på 175 års fängelse för ”spioneri”.”På 1970-talet slutade striden lyckligt. Den amerikanska journalistiken segrade politiskt, Nixon och Palme förlorade. Pressfriheten tog ett stort steg framåt.
Därmed framme vid huvudsaken i huvudsaken. Om Julian Assange döms är världen tillbaks i tiden före 1970 när det gäller pressfrihet och vem kan då kritisera Kina? Vilka journalister vill då ta risken att göra Julian Assange sällskap? Det är det skandalen Assange handlar om. Eller borde handla om.”
Men allt han skriver vill man inte instämma i:
”Julian Assange är alltså inte gentlemannamässig i sitt förhållande till kvinnor. ”
Kommentar: Julian Assange har inte fått lämna sin version och Nils Melzer visar övertygande i sin bok att polisen snabbt utnyttjade kvinnorna genom att ändra deras berättelse i riktning mot sexualbrott, vilket passade bra för USA och dess dräng – dvs. konungariket Sverige.
”Därtill har han visat sig vara politisk idiot i mer än ett avseende. Som när han i juni 2012 smet in på Ecuadors ambassad i London och beviljades politisk asyl och därmed föredrog en fängelsliknande tillvaro på ambassaden i sju år hellre än att utlämnas till rättslig prövning i Sverige. Denna dåraktighet motiverade han med att Sverige skulle utlämna honom till USA, vilket inte hade varit vare sig politiskt eller juridiskt möjligt.”
Kommentar: Jan Guillous tvärsäkra påstående utan tydliga belägg bör snarast ses som en spekulation. Utforslingen från Ecuadors ambassad och behandlingen därefter talar snarast för motsatsen. Att tvärsäkert kalla någon för politisk idiot inger inte förtroende.
”…Assange oförskyllt fått för många konspirationsteoretiker på halsen. Det är en björntjänst att beskylla det svenska åklagarväsendet att gå CIA:s ärenden.
Kommentar: Nils Melzer ger i sin bok starka argument efter studier av källmaterialet för att det svenska åklagarväsendet gick. CIA:s ärenden. Jan Guillou nämner inte ens bok, en svaghet i artikeln. Inga belägg ges för att Assange ”fått för många konspirationsteoretiker på halsen.”
Slutkommentar: Men trots denna min kritik anser jag att förtjänsterna med denna självkritik och avbön vida överstiger svagheterna. Nu sällar sig Jan Guillou till journalister som Arne Ruth, Etinne Glaser, Erik Halkjaer, ordförande i Reportrar utan Gränser, Gunnar Wall, Stina Oscarson som framträtt på opnionsmöten för Julian Assange ordnade av ”Stödkommittén för Julian Assange”. Samt till Åsa Linderborg och Leonidas Aretakis i stöd för Julian Assange och krav på att han inte blir dömd och släpps fri.
Nu väntar vi bara på att Jan Guillou, Åsa Linderborg och Leonidas Aretakis också framför sina åsikter om fallet Julian Assange på Stödkommitténs eller andra offentliga möten! Välkomna!
Relaterat
Det är dags att Assange släpps fri, skriver Leonidas Aretakis i DN!
Lyssna på och se det mycket viktiga jättebra mötet om ”Fallet Assange” med Nils Melzer, Stina Oscarson och Arne Ruth i söndags kväll!
Åsa Linderborg: Mediehusen måste orka försvara Assange. Svensk polis och åklagare har gjort sig skyldiga till ett decennielångt rättsövergrepp
Denne artikkelen ble først publisert på Global Politics.
Al-Qaida vil arrangere valg i Idlib for å relansere seg i Vesten
Av skribent - 4. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/al-qaida-vil-arrangere-valg-i-idlib-for-a-relansere-seg-i-vesten/
Av Jason Ditz, AntiWar.com.
Hayat Tahrir al-Sham (HTS), tidligere Jabhat al-Nusra, kontrollerer store deler av Syrias Idlib-provins. Gruppen er, realistisk sett, Syrias al-Qaida-filial i alt annet enn navnet, og fortsetter å prøve å presentere seg som en mer velsmakende partner for Vvesten.
Dette var opprinnelig al-Qaidas idé. Da våpenhvilen i Idlib ble forhandlet fram, holdt HTS mye av territoriet, og al-Qaida var svært tydelig i offentligheten om behovet for at den syriske fraksjonen skulle fremstå som uavhengig. Dette ble gjort med det for øye å skaffe dem støtte i krigen, og nå er planen å spille regjering i Idlib . HTS planlegger lokalvalg, og gjør sedelighetspolitiet sitt mye mindre synlig.
Mens krigen avtar, ønsker HTS å gi inntrykk av å være et verdifullt alternativ til Assad .
Som al-Qaidas tilknyttede falanks var det bare Tyrkia som virkelig var villig til å akseptere dette. Som al-Qaidas tilknyttede arm med mye vindusstaffasje, kan det godt hende at de får flere interessenter.
Tyler Durden kommenterte dette slik:
Washington Post likte dette og publiserte artikkelen Former al-Qaeda affiliate in Syria seems to soften its brand :
«De militante islamistene angrep radiostasjonen i årevis, fordi den spilte musikk, fordi den ansatte kvinner, fordi dens liberale verdier utgjorde en utfordring for Syrias nidkjære menn med våpen», begynte rapporten.
«I det siste har imidlertid angrepene på stasjonen stoppet, og plageånden – en militant gruppe som en gang var tilknyttet al-Qaida kalt Hayat Tahrir al-Sham – prøver å overbevise syrere og verden om at den ikke lenger er så radikal eller undertrykkende som det var en gang ,» fortsatte det.
Og det er her WaPo faktisk prøver å gjenopplive merket «moderate opprørere« slik det ble brukt på al-Qaida :
Nå sier gruppa at fokuset har skiftet til å tilby tjenester til millioner av mennesker i Syrias opprørskontrollerte Idlib-provins gjennom en ny regjering. Den brøt båndet med al-Qaida for fem år siden og sier at den slår ned på andre ekstremistiske grupper . Grunnleggeren av HTS, en veteran jihadist en gang tilsynelatende allestedsnærværende i militære trøttheter, er i disse dager fotografert iført dress .
«Den fraksjonen som pleide å trakassere oss prøver å vise folk at de er moderate ,» sa Abdullah Klido, administrerende direktør for radiostasjonen, kalt Radio Fresh. «De prøver å organisere ting slik at de fremstår som om de var en stat.»
Den hensynsløse jihadistgruppa har valgt å «myke opp merkevaren sin». Takk Washington Post.
Kommentar:
Medieobservatører bør begynne å se etter effekten av denne kampanjen i hovedstrømsmediene. Norge har tross alt investert 17 milliarder kroner i terroristkontrollerte områder i Syria.
Vi noterer oss at avisa Klassekampen 4. januar 2021 kunngjør at den vil styrke sin utenriksdekning med den italienske journalisten Francesca Borri. Hun er kjent for sin sympati for The White Helmets og al-Nusra, så dette kunne være en jobbe for henne.
«Tenk på et tiltak»: Også FHI-direktøren innrømmer at ingen veit noe om tiltakas virkninger og byrder
Av Ove Bengt Berg - 4. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/tenk-pa-et-tiltak-ogsa-fhi-direktoren-innrommer-at-ingen-veit-noe-om-tiltakas-virkninger-og-byrder/
Av Ove Bengt Berg.
Til VG nett, oppdatert 31.12.2021, uttaler direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, at «vi vet for lite om tiltakene som brukes, og hvilke konsekvenser de har.» Heller ikke veit beslutningstakerne, regjeringa, noe om tiltaksbyrden, hevder Stoltenberg. Både tidligere helseminister Bernt Høie og hans statssekretær har tidligere sagt det samme.
Det er som hevda her på politikus.no tidligere i flere innlegg: Regjeringas politikk er basert på ideologien «Tenk på et tiltak». Regjeringene handler i panikk og uvisse, og er heller ikke interessert i å vite nøyaktig hva som virker veid opp mot forutsigelige konsekvenser. Det er vanskelig å forstå at ikke tilliten til politikerne svekkes nå det går opp for flere at det bare er tiltak gjennomført på «tenk-på-et-tiltak»-ideologien. Og merkelig at lederne for bedriftenes organisasjoner opprettholder tilliten deres ved bare å godta alt regjeringene kommer med — på sine medlemmers bekostning.
Koronakommisjonen: «Det er så flott, atte!»
Redaktøren i Helsemagasinet, Dag Viljen Poleszynski, skriver i nr 3/2021 i bladet sitt om den regjeringsoppnevnte koronakommisjonen som blei lagt fram 21.04.2021:
Kommisjonens 12 medlemmer oppsummerer sine funn i 17 punkter, og hovedkonklusjonen er at «myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god». Fra vårt synspunkt er rapporten snarere meningsløs, siden den ikke nevner med ett ord hvordan nedstenging av samfunnet kunne vært unngått. Kommisjonen har fått med seg at «høy alder og underliggende sykdommer var de viktigste risikofaktorene for død blant pasienter med covid-19-sykdom», men forklarer ikke hvorfor!
Tidligere i politikus.no
01.12.2020 skreiv jeg:
Alle de tunge dramatiske tiltaka som regjeringa og de mest aktivistiske kommunestyrene innfører, hindrer ikke smitte, sjukdommer og død. Virkninga av tiltaka sannsynliggjøres ikke på forhånd, og bekreftes heller ikke i ettertid. Det er ingen sammenheng mellom de drastiske nedstengingstiltaka og redusert smitte, sjukdom og død. Innlagte på sjukeheimer står for nesten alle koronadødsfall, men de er ikke på restaurantene for å smitte andre eller å bli smitta. Heller ikke på treningsstudioer, kjøpesentrene eller kollektivtransport. Myndighetene vedtar sterke økonomiske tiltak som raserer arbeidsplasser og bedrifter med tiltak etter metoden «tenk på et tiltak». Mediene tar sitt betalte «samfunnsansvar» på alvor som et ukritisk mikrofonstativ uten kritikk av noe tiltak.
13.11.2020: «Tilfeldige tiltak etter innfallsmetoden»
Først sa helsemyndighetene at munnbind var falsk trygghet. Nå er det nødvendig. I Tyskland har de i et halvt år hatt de nye norske munnbindreglene, og smitten har økt.
Det er ingen kontroll med kvaliteten på munnbinda som brukes, at de brukes korrekt, at de byttes ut hver time eller at tøybind vaskes.
I påsken kunne vi ikke dra på hytta eller hotellet på fjellet. I vår blei barnehager og skoler stengt. Nå er flere smitta, men nå kan barna dra på skolen og alle på hytta. Det er opp og ned med skjenkeregler, totalstenging og tidlig skjenkestopp. Ulikt i flere kommuner. I vinter og i vår kunne vi ikke gå til frisør. Men nå kan vi det med flere smitta. Hva er dokumentasjonen for tiltaka, utenom «Hør på oss, vi bestemmer!»?
Tiltak uten dokumentasjon
Dokumentasjon for omfanget og smitteårsaker er det sparsomt med. I Drammen kan ikke et eneste smittetilfelle spores tilbake til restauranter. Ikke andre steder heller. Hele bransjer stenges ned med påstander. Etter åtte måneder finnes det ikke noen dokumentasjon. Trass i at staten lønner en enorm mengde politiserende forskere, finnes det ikke noen oppsummering av hva som virker og ikke.
Det som vi veit og som det sies lite om, er at å bli smitta ikke er det samme som å bli sjuk. Langt mindre å bli innlagt og komme under intensivbehandling. Mediene oppgir smittetall som om det sier noe om sjuke og innlagte, nærmest straks døende.
Tenker annerledes om risiko mot korona enn andre samfunnsfarer
I innlegget «Antall smitta ikke viktig, men alvorlig sjuke. Regjeringa innrømmer «mindre dokumentasjon på virkningen til enkelttiltak» fra 11. mars 2021 skreiv jeg at «Myndighetene og politikerne gjetter på tiltak, og har ikke klart å lære noe som helst om virkninga av tiltaka sine.» I det innlegget siterer jeg uttalelsen Hans Petter Graver, jusprofessor ved Det juridiske fakultet i Oslo, ga til VG 17.02.21 om tiltaka i fjor:
«at tiltakene avviker fra den måten vi ellers håndterer risiko og kalkulerer kost-nytte.
– Under pandemien handler og begrunner myndighetene tiltakene hele tiden ut fra verstefallsanalyser, for eksempel når det gjelder smittefaren ved nye virusvarianter og konsekvenser for helsevesenet av mindre inngripende tiltak. Slik tenker vi ikke ellers, for eksempel når vi skal redusere ulykker i trafikken eller beskytte naturen mot inngrep eller belastninger.
Samtidig kalkuleres fordelene på en helt annen måte enn vi ellers gjør på helseområdet når vi skal prioritere medisinsk behandling for å redde liv.
– Konsekvensene blir at tiltak for å bekjempe pandemien lett blir overordnet alle andre hensyn og rettigheter, som forsamlingsfriheten, retten til familieliv og privatliv og barn og unges rett til ikke å lide overlast.»
Uten noen ekstra dokumentasjon, fortsetter innfallsmetoden «Tenk på et tiltak»
Ikke dekning for forsamlings-, kultur- og skjenkestoppen
I desember 2021 innførte regjeringa Støre ei totalpakke for hele landet. Munnbindplikt på alle offentlige kommunikasjoner og i butikker. Forsamlinger skal ikke tillates som heller ikke kulturarrangementer. Det skal ikke drikkes en eneste dråpe alkohol på et utested fram til 14. januar 2022.
Hva veit politikerne om hva som skjer på utestedene som serverer alkohol? Tror de at folk ligger langflate over bordene og alltid blir skjenka i strid med skjenkebestemmelsene og «har seg»? Direktøren for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, er ærlig nok til å si at myndighetene ikke veit virkninga av skjenkestoppen som heller ikke andre tiltak.
Mens selskaper og møter på inntil 20 gjester i tillegg til dem som bor i leiligheten, tillates. Tenk på hvor mange smitta de 20 pluss vertskapet kan ha vært i kontakt med! Det mener altså regjeringa Støre er helt i orden. Bruken av munnbindet er ikke kontrollert av noen, som hvor lenge det er brukt og hvordan det brukes. Og hva har vært dokumentasjonen for at munnbind først ikke betyr noe, og så er viktig? Og hvorfor kan vi sitte i et lokale med mange til stede uten munnbind, men må gå med munnbind i det samme lokalet i den samme lufta?
Skjenkestopp målt opp antall døde: Ingen sammenheng
I en rapport om dødelighet av korona fra Universitetet i Oslo og «Oslo University Hospital» [Det norske navnet!] hevdes det: «Selv om det kan være vanskelig å måle dødelighet av COVID-19, er dødelighet likevel den beste indikatoren for dette formålet og bør anvendes for å vurdere nytten av tiltak.» (Utheva av OBB).
Det er de eldste som dør av korona, de er godt over 70 år. Det er ikke den aldersgruppa som fyller restaurantene. Ei heller kollektivreisene til og fra skjenkestedene, som er et tilleggsargument som brukes for å stenge restaurantene.
Aftenposten skreiv 1. desember 2020: «FHI sammenligner høsten med hva som vanligvis skjer i en typisk influensaepidemi. Da får Norge normalt rundt 5 000 sykehusinnleggelser i løpet av fem–seks uker. 200 må på intensivbehandling, og omtrent 1 000 personer dør.» Per 30.12.2021 oppgir FHI at det siden 10.03.2020, på ett år og ni og en halv måned, inneholdende to vanlige influensasesonger, var til sammen innlagt 1 437 personer der en av diagnosene deres er korona. Mot 5 000 for influensa.
På en influensasesong dør det som regel pluss/minus tusen personer hvert år. Det nevnes knapt i mediene, annet enn som et problem at det er mange sjukmeldte midt på vinteren. Ingenting stenges ned. Av dødsfall der en av diagnosene er korona, har det iflg FHI til sammen dødd 1 305 på to influensasesonger. Og så stenges mye av samfunnet ned med inngripen i privat liv og næringsvirksomheter. På disse nesten to åra har det dødd 86 personer under 60 år der en av diagnosene er korona. Sjøl uten tilgang på tall for alderen på dem som dør av sesonginfluensa, er det ikke usannsynlig at det dør flere yngre av korona enn av sesonginfluensa. Det er likevel ikke nok til å forsvare nedstengingene. I mars 2020 døde det to ungdommer av influensa, hvorav den ene hadde annen infeksjon i tillegg.
Samtidig som vi alle skal død en gang, må vi legge til grunn at ethvert dødsfall bør forhindres så lenge som mulig. Men det må uansett være sammenheng mellom de samfunnstiltak som settes inn og de dødsfalla en hindrer. Sånn er det med dyre medisiner, og sånn er det med samfunnsmessig farlige tiltak vi tillater som skader både utøvere og hjelpemannskaper. Jf det Hans Petter Graver siteres på lenger opp. Det er ikke mulig å se noen rimelig akseptabel sammenheng mellom de samfunnsmessige innskrenkingene i dagliglivet, de samfunnsøkonomiske konsekvensene og det antall dødsfall de påstås å kunne forhindre. Verken i stort eller smått. Stenge ned alle restauranter i hele landet hele døgnet, eller bare stenge skjenking etter kl 22 som i Danmark.
Sjukehusa kneler ikke over langt flere innlagte av sesonginfluensa, men av færre koronainnlagte?
Begrunnelsen for hovedtiltaka er nå at sjukehusene kneler, uten at det sies hvorfor akkurat hvilke tiltak som velges og hvilken funksjon de skal ha. Merkelig at de tåler så mange influensainnlagte og ikke koronainnlagte. Den siste uka i 2021 blei det lagt inn 42 nye til intensivbehandling. Sjøl om regjeringene har redusert antall intensivplasser, også da nåværende statsminister var helseminister, er det tilstrekkelig plasser.
Det norske trepartssamarbeidet har dødd av korona
De norske næringslivsorganisasjonene ledes av synlige aktive samfunnsdebattanter. At bedriftene de leder stenges ned, aksepterer de, om enn litt motvillige i ord. Som NHO og Virke, som har mange sentrale ledere som er Arbeiderpartifolk. Partitilknytninga kan kanskje forklare at NHO og Virke ikke slåss for medlemsbedriftene sine. Butikkenes organisasjoner kjemper for regjeringas vedtak mot interessene til sine egne medlemmer. Bare en liten organisasjon for «middelstore og små bedrifter», SMB Norge, tidligere leda av Olav Thommessen og nå av tidligere stortingsrepresentant for Frp fra Buskerud, Jørund Rytman, har varsla «mulig søksmål».
Bedriftseierne er lojale til regjeringenes åpenbart vilkårlige vedtak, jf FHI-direktøren og tidligere helseminister Høie om at det ikke finnes kunnskap om hvilke tiltak som virker hvordan.
Samordna motstand mot regjeringa
Hvorfor åpner bare ikke restauranteierne serveringsstedene sine, gjerne med tidligere munnbindregler og tidligere skjenkestopp? Driver restauranteierne virksomhetene sine bare som en sjølbetalt hobby?
Støre har verken nok politi eller hær til å hindre en sånn sivil ulydighet. Heller ikke kan han bruke Libya-jagerflyene sine mot restaurantene rundt Stortinget.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Dei to grunnleggande tendensane i verda i det nye året
Av Terje Valen - 4. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/dei-to-grunnleggande-tendensane-i-verda-i-det-nye-aret/
Av Terje Valen.
Vi går no inn i året 2022. Eg ser då to store motsette vegar vi kan følgje frametter. Den eine vegen er øydeleggande for framtida til menneskeslekta på jorda. Den andre gjer det mogleg å skape ei god verd for oss alle. Den eine vegen er prega av kamp for verdsherrevelde og fortsetting av den drepande nykolonialismen som held verda i eit daudeleg grep. Den andre vegen er prega av kamp for å komme ut av det krigsskapande, undertrykkande, utbytande og øydeleggande strevet for verdsoverherredømme.
Vi må få stengd den vegen som vil fortsette det koloniale og nykoloniale prosjektet som begynt med den columbiske aggresjon mot dei som budde på det kontinentet som vi no kallar Amerika, og alle folkemorda som følgde.[i] Det er den vegen som USA si regjering no leier oss nedetter på kommando frå sin eigen finanskapital. Denne vegen har som sitt slagord ein regelbasert orden i verda – der reglane blir utforma av USA. Det tyder reglar som tillét USA å blande seg inn i alle land i verda for å skape ein orden som tenar finanskapitalen i USA. Det tener ikkje folka i verda, men er til skade for alle.
Den andre vegen representerer tradisjonen frå Bandung-konferansen i 1955 og den alliansefrie rørsla som organiserte seg i 1961. Den alliansefrie rørsla stod sterkt på 1960-talet og 1970-talet til ho fall mykje saman på slutten av 1970-talet. Men mot slutten av 1990-talet tok rørsla seg opp att og var i full funksjon etter møtet på Cuba i 2006. Ei ny utvikling blei innleia ved 60-årsjubileet for rørsla og det store møtet i Beograd i oktober 2021 der rørsla først blei skipa, og der representantar for 105 land var til stade.[ii] Når det gjeld vegen mot fred i verda, var dette det mest vesentlege møtet i 2021. Der er difor vi ikkje har høyrt noko om det og difor veit vi heller ikkje kor isolert i verda USA og vasallstatane i og rundt Europaunionen, medrekna Norge, er.
Den alliansefrie rørsla har heile tida hevda dei fem prinsippa for fredeleg samkvem mellom folk, nasjonar og statar:
1) gjensidig respekt for selvbestemmelse (suverenitet) og territoriell integritet;
(2) gjensidig ikke-aggresjon;
(3) gjensidig ikke-innblanding i utenlandske indre anliggender;
(4) likestilling og gjensidig nytte; og
(5) fredelig sameksistens som sådan.
Og dei har kjempa for at FN skal leve opp til pakta si:
Artikkel 1
De Forente Nasjoners formål er:
1. å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, og i dette øyemed å treffe effektive, kollektive tiltak for å hindre og fjerne trusler mot freden og å undertrykke angrepshandlinger eller andre fredsbrudd, og å sørge for at internasjonale tvister eller situasjoner som kan lede til fredsbrudd, blir ordnet eller bilagt ved fredelige midler i samsvar med rettferdighetens og folkerettens prinsipper;
2. å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner grunnlagt på respekt for prinsippet om folkenes like rett og selvbestemmelsesrett og å treffe andre tiltak som er egnet til å styrke verdensfreden,
3. å få i stand internasjonalt samarbeid om løsningen av internasjonale problemer av økonomisk, sosial, kulturell eller humanitær art, og for å fremme og oppmuntre respekt for menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion og
4. å være et sentrum for samordning av nasjonenes virke for å nå disse felles mål.
Med dette er formålet klart fastslått. Først og fremst går det ut på å hindre krig og sikre fred. Så er formålet å styrke verdensfreden ved å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner, grunnlagt på prinsippet om folkenes like rett og selvbestemmelsesrett. Så skal en få i gang internasjonalt samarbeid om løsningen av internasjonale problemer innen forskjellige områder, og fremme respekt for menneskeretter og grunnleggende frihet for alle typer.
Artikkel 2
For å nå de mål som er nevnt i artikkel 1 skal organisasjonen og dens medlemmer handle i samsvar med følgende prinsipper:
1. Organisasjonen er grunnlagt på prinsippet om alle medlemmers suverene likhet.
2. For å sikre alle medlemmene de rettigheter og fordeler som følger av medlemskapet, skal de alle ærlig og oppriktig oppfylle de forpliktelser de har påtatt seg i samsvar med denne Pakt.
3. Alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare.
4. Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.
5. Alle medlemmer skal yte de Forente Nasjoner enhver bistand i alle tiltak den treffer i samsvar med denne Pakt, og skal avholde seg fra å; yte bistand til noen stat som de Forente Nasjoner anvender forebyggende tiltak eller tvangstiltak mot.
6. Organisasjonen skal sørge for at stater som ikke er medlemmer av de Forente Nasjoner opptrer i samsvar med disse prinsipper i den utstrekning dette er nødvendig for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.
7. Intet i denne Pakt berettiger de Forente Nasjoner til å; blande seg inn i forhold som etter sin natur ligger innenfor noen stats egen jurisdiksjon eller innebærer at noe medlem må; underkaste slike saker bileggelse etter denne Pakt; men dette prinsipp skal ikke hindre anvendelsen av tvangstiltak etter kapittel VII.
Det som har skapt ein ny giv for denne rørsla er USA si omsynslause framferd i verda og Kina sin veksande styrke innan den alliansefrie rørsla. Frå møtet til den alliansefrie rørsla i Beograd blei det oppsummert at:
Avsluttende refleksjoner
De fleste mediene ignorerte minnetoppmøtet for ikke-alliert bevegelse i Beograd. De som rapporterte på toppmøtet, presenterte den ikke-allierte bevegelsen har et historisk fenomen som mistet makt og innflytelse med grunnleggernes død. Dette er hva makthaverne vil at folket skal tro.
I virkeligheten er den ikke-allierte bevegelsen mektigere enn noen gang. Dens erklæringer er basert på en dypere analyse og større forståelse av verdenssystemets motsetninger og uholdbarhet. I tillegg, gjennom dannelsen av regionale foreninger og med samarbeid fra Kina for å gi gunstige investeringer og handel, går den tredje verden-prosjektet i dag mer frem enn det enn det gjorde i sin klassiske periode i den praktiske gjennomføringen av sine mål.
Videre, med oppsamling av erfaring, går nasjonene som bygger sosialismen, frem mot en sosialistisk modell som inkluderer plass for et marked og for privat virksomhet, under ledelse og kontroll av staten. Denne sosialistiske tredje måten demonstrerer sin kapasitet til å fremme menneskelig produktivitet og distribuere dens frukter mot de grunnleggende menneskelige behovene til folket; og den finner politisk plass i den alliansefrie bevegelsen.
De etablerte maktene vil ikke at folket skal vite at den tredje verden og Kina i praksis bygger et mer rettferdig og bærekraftig verdenssystem som tolererer en flersidighet som inkluderer kinesisk sosialisme, latinamerikansk sosialisme, sjia-islam og en fornyet Afrikansk sosialisme, som alle har respektfulle og gjensidige forhold til hverandre. Bevissthet om de humanistiske prestasjonene og økende produktiviteten til disse alternative polene er den viktigste armen i idékampen mot den nye kalde krigen.
Opp mot dette står dei «kvite» overklassane som har dominert og utbytta store deler av verda i stadig større grad heilt sidan Columbus landa i Amerika. I dag er det USA som er keisaren i det columbisk-imperialistiske prosjektet for å dominere verda. Under USA finn vi vasallstatane Europa og komprador-klassane i dei landa som USA elles dominerer. Det er nett som den store persiske krigarkongen, Kyros, har fått ein moderne avleggar av hans system som gjekk ut på å styre eit stort imperium ved å kjøpe mektige støttespelarar i provinsane (seinare kalla satrapar) som skulle sørgje for å slå ned opprør og få inn skattar til seg sjølv og kongen. Han har jo og fått ei ufortent rykte som den første forsvarar av menneskerettane.[iii]
Den store oppgåva til verdas undertrykte nasjonar og folk er no å hindre at USA går til fleire krigar, undergravingar, sanksjonar og regimeendringar for å utvide og halde på verdsherreveldet sitt. Det blir og ei viktig oppgåve å få USA sine militærbasar ut av komprador-statane og vasall-statane.
I Norge er kampen mot USA-basar i landet ein del av dette store internasjonale straumdraget mot fred i verda og fredeleg samarbeid mellom likestilte, suverene statar. I året som kjem og åra frametter vil også det personlege valet ditt, mellom desse to vegane, vere med på å bestemme kor fort vi blir kvitt den columbisk-imperialistiske nykolonialismen i verda slik at vegen opnar seg for fred og velferd.
Terje Valen, søndag 2. januar 2022.
Hvor mange «smittes» av corona/covid-19?
Av Terje Sørensen - 4. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/hvor-mange-smittes-av-corona-covid-19/
Og hva er årsaken til det ekstra voldsomme vaksinepresset vi nå utsettes for?
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Jeg har bevisst brukt «smittes» i overskriften istedenfor det som korrekt burde stå, nemlig «registreres med». Årsaken er at det første alternativet utvilsomt er mer fengende, ‘click’-genererende, annonse‑, gasje-, omdømmebefordrende enn det siste, noe våre myndigheter, deres servilt logrende og lydig følgende massemediereportere og -bladfyker har oppdaget. Kraftmagnettiltrekkende, utropstegnfulgte overskrifter som «6987 covid-smittede i går!» skaper en helt annen interesse enn «6987 covid-registrerte i går».
«Smittes» har under corona/covid-19 (cc19)-hysteriet blitt synonymt med «bli syk», men de facto er de tallene som presenteres som «smittes», ikke det samme som «bli syk». Det blir stadig flere og flere klar over.
Derfor, i rekken av innlegg jeg har presentert i ulike fora om parametere for å fastsette alvorlighetsgraden av cc19 (dødsfalls- og sykehus/institusjonsinnleggelsestall), skal jeg nå ta for meg de siste, nemlig hvor mye tallene for «smittede» – unnskyld, «registrert med» – er blitt påvirket av vaksineringen mot cc19 i Norge. Jeg har Photoshop-snekret sammen en illustrasjon som jeg tror og håper letter forståelsen av det jeg skriver videre. Illustrasjonen, merket «A», er delvis plagiert fra Folkehelseinstituttet (FHI) sin graf «Antall personer testet for covid-19 per dag og andel positive blant disse» i publikasjonen «Statistikk om koronavirus og covid-19».
En svært viktig skjæringsdato er 27.12.2020 – merket gult på illustrasjon «A». Da ble den første vaksineringen mot cc19 injisert i Norge.
Det første (prosent)andelstallet vi har, er per 1.4.2020, og frem til 27.12.2020 hadde ingen vaksinering funnet sted, og tallene og kurven i grafen i illustrasjon «A», kan ikke ha blitt påvirket av et sådant tiltak.
Sammenligner man kurven i samme illustrasjon for perioden før 27.12.2020 med perioden som følger etter, ser man at det ikke skjer noe oppsiktsvekkende umiddelbart – kanskje bortsett fra 4.4.2021 da andelstallet spretter opp til 5,7 – merket grønt på illustrasjon «A».
Men så fra rundt 1.10.2021 ser man helt tydelig at andelstallet skyter i været fra rundt 5 – merket med cyan-farge i illustrasjon «A» – og til 26,4 den 25.12.2021, merket med magenta-farge. Per omtrent denne datoen var omtrent 4 millioner personer blitt vaksinert mot cc19. Det er òg grunn til å merke seg at vaksineringen med 1. og 2. dose rundt 1.10.2021 flatet veldig ut, og at vaksineringen med 3. dosen samtidig startet opp – se grafen på FHIs nettside, som jeg, litt bearbeidet, legger ved som illustrasjon «B».
Man kan nesten tro at helsemyndighetene ønsker å «booste» innleggelsestallene enn å ønske det motsatte! «Men i himmelens navn», tenker du kanskje, «hvorfor blant all verdens galskaper ønsker de noe slikt?». Én årsak som jeg fant blant et leserinnlegg i en nettavis forleden, kan være at helsemyndighetene ønsker å fjerne alle muligheter for en placebo-kontroll i ettertid – altså en kontroll der man sammenligner virkningene av tiltak for en gruppe som har fått vaksinen(e) mot en annen gruppe som ikke har fått den/dem. I Norge er det nå omtrent 300.000 personer som er uvaksinerte, og dem må kanskje helsemyndighetene få eliminert snarest slik at placebo-kontroll ikke kan gjennomføres. Det er nemlig slik at den vaksinerte gruppen og placebo-gruppen må ha like forutsetninger bortsett fra vaksinen for å kunne gi vitenskapelig holdbare konklusjoner. Man kan f.eks. ikke bruke en placebo-gruppe fra watutsi-stammen i Afrika eller fra maori-folket i Stillehavet.
Tilbake til mitt hovedtema: Man må være ganske vrang og vrien hvis man faktabasert ikke innser at vaksineringen ikke har gitt noen dempende/reduserende andelstall verken om man relaterer tallet til «smittede» eller «registrert med».
—000—
Aftenposten gjengir 2.1.2020 en NTB-sak, , med følgende ordlyd: «FHI-direktøren ber uvaksinerte møte opp: – Det haster. FHI-direktør Camilla Stoltenberg oppfordrer uvaksinerte til å vaksinere seg. – Det haster. Vi venter en stor bølge med smitte rett etter nyttår, sier hun.»
Kanskje mener hun noe annet, nemlig «FHI-direktøren ber uvaksinerte møte opp: – Det haster. FHI-direktør Camilla Stoltenberg oppfordrer uvaksinerte til å vaksinere seg. – Det haster. Vi ØNSKER en stor bølge med smitte rett etter nyttår, sier hun.»
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Om «hat» – en tanke ved starten av det nye året
Av Trond Andresen - 4. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/om-hat-en-tanke-ved-starten-av-det-nye-aret/
Av Trond Andresen.
Ser i siste Morgenbladet en hyllest til den svenske forfatter Kerstin Ekman som har skrevet roman hvor et sentralt tema er «hatet mot ulven». Morgenbladet nevner i farten også «fremmedfrykten». Så vi er i gang igjen.
Når det gjelder «ulvehat» så tror jeg motviljen kan deles i to kategorier: den ene er hos befolkning i grisgrendte strøk (et mindretall av «haterne») som har ulven på dørstokken og som får sine sauer og lam drept av ulv. Men flertallets ulve-motvilje er jevnt spredt ut over landet, og man finner den også blant mange i byene. En slik todeling gjelder nok også «fremmedhatet».
Jeg vil framsette følgende hypotese:
Utbredt motvilje (unnskyld: «hat») mot ulv og fjernkulturell innvandring er der, men er ikke primært drevet av at folk ikke vil ha ulv eller innvandrere. «Hatet» skyldes den belærende og nedlatende skravle- og meningsmiddelklassen som breier seg i mediene. Deres forakt for folk der nede er så tydelig at den resulterer i forbannelse og motvilje, og da mot den samme nedlatende skravle- og meningsmiddelklasse.
Mange vanlige folk kan ikke fordra dem, med god grunn. Der er den vesentlige årsaken til «hatet». Ikke ulven eller innvandrerne.
Når skal det gå opp for den sjøltilfredse skravle- og meningsmiddelklassen at de er mer mislikt enn ulv og innvandrere?
Nyttårstale med sannhetsserum
Av Lars Birkelund - 4. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/nyttarstale-med-sannhetsserum/
Statsministerens nyttårstale er et viktig signal til folket. Den skal fortelle oss hvordan regjeringa vurderer situasjonen i landet og i verden og hva den vil gjøre – og ikke gjøre – i året som kommer. Like viktig som hva som blir sagt er hva som ikke blir sagt.
Både i litteratur og psykologi har det vært snakk om å lage et «sannhetsserum», et stoff som fikk alle til å snakke sant, eller dele sine innerste tanker uten taktiske filter. Det følgende er et forsøk på å forestille seg hva som står mellom linjene i statsministerens tale, hva han kunne ha sagt om han hadde blitt utsatt for sannhetsserum like før han skulle holde talen.
Med vanlig skrift: sitat fra statsminister Jonas Gahr Støre, 01.01.2022
Med kursiv skrift: hva statsministeren kunne sagt under påvirkning av sannhetsserum
– I mange land blåser folk i regler, fordi de ikke stoler på myndighetene eller på hverandre. Slik er ikke vi. Det er annerledes i Norge.
Nå er det kanskje ikke alle som stoler helt på at myndighetene vet vårt alles beste. Det har dessverre sviktet noen ganger, som da myndighetene ikke klarte å få den gjenstridige allmue med på å gå inn i EU. Vi ser også nå at det svikter litt i oppslutningen om den vindkraftutbyggingen vi alle er avhengige av og nylig viste en meningsmåling at et ganske stort flertall var mot sjødumping fra gruver. Så det gjelder derfor å stå fast ved at myndighetene fortsatt vet folks beste. Om de ikke skulle stole på oss, får de en sjanse ved neste stortingsvalg, i mellomtiden kan de tie stille.
– Jeg tror alle har sett verdien av en sterk, offentlig helse- og omsorgstjeneste og alle de dyktige folkene som jobber der. Men pandemien har også avdekket svakheter i helsetjenesten vår. Vi må utdanne flere fagfolk. Vi må kunne gi flere intensivbehandling på sykehus samtidig. Mennesker som sliter med psykiske plager må få bedre og raskere hjelp. Det skal bli bedre. Det er store oppgaver og vi er i gang.
Her skal vi ikke si noe om den bevisst nedtrappinga av det norske helsevesenet, der tallet på sykehussenger er redusert, samtidig med at befolkningen har økt og blitt eldre. Vi i Arbeiderpartiet gikk i spissen for en kommersialisering av helsevesenet gjennom å opprette helseforetak og fjerne helsevesenet fra fylkeskommunal styring. Nå ser vi resultatene, men vi er ønsker likevel ikke å gjøre om på helsereformen, da denne har gitt oss et lojalt skikt av godt betalte helsedirektører.
– En styrke ved det norske samfunnet er små forskjeller mellom folk. I lange strekk av vår historie har vi fordelt makt og muligheter mer rettferdig enn kanskje noe annet land – flyttet makt til vanlige folk.
I de første tiårene da Arbeiderpartiet hadde regjeringsmakt, gjorde vi mye for å heve arbeiderklassen og redusere forskjellene. Seinere blei vi også smittet av markedsliberalismen og det har i de siste 30-40 årene knapt vært mulig å se forskjell på den økonomiske politikken til Arbeiderpartiet og Høyre. Derfor har da også mange av samfunnets rikeste investorer og spekulanter et nært forhold til vårt parti.
– Og på toppen av det hele har strømkrisen lagt stein til byrden for mange.
Den siste tida må vi innse at utslaga har blitt vel store, men prinsippet om at markedet skal styre strømprisen har vi stått fast ved siden vi vedtok energiloven i 1990. Gjennom tilslutninga til EØS og seinere ACER og bygginga av ei rekke strømkabler til utlandet har vi bidratt til at strøm har blitt en felleseuropeisk handelsvare, og slik ført norsk pris opp ikke bare på europeisk nivå, men tildels ennå høyere. Med det har vi oppnådd en god fortjenestemargin for alle de norske og utenlandske selskap som har investert i utbygging av vindkraft i norske fjell.
– Mange av oss er del av fellesskap som er solide. Familier med tid til hverandre. Levende lokalsamfunn.
Nå kan man jo ikke forvente at alle små lokalsamfunn skal være levende i lengda. Så vi mener sjølsagt de lokalsamfunna som er livskraftige, som fylkes- og kommunesenter, drabantbyer og forsteder til de store byene. Den avfolkinga av utkantene som vårt parti har stått for siden krigen står ikke i motsetning til at vi ønsker at de som flytter skal flytte til levende lokalsamfunn, i stedet for de utdøende utkantene de blir nødt å flytte fra.
– Men urettferdighet og økende sosiale og økonomiske forskjeller, tærer på samhold. Når livene våre blir stadig mer ulike, tærer det på tillit, også i Norge. Det svekker fellesskapet. Kampen mot forskjellssamfunnet er derfor en kamp om hvem vi er. Om hvem vi vil være.
I det siste stortingsvalget opplevde vi det sjokkerende at et ekstremistparti på ytterste venstre fløy erobret hele 8 stortingsmandater. Dette gjorde de med hovedparole mot «Forskjells-Norge». Det er mange som har gått på denne og det er derfor viktig for sosialdemokratiet at vi erobrer tilbake eiendomsretten til kamp mot forskjellssamfunnet. Sjøl om vi ikke følger det opp i praksis, kan det tydeligvis være ei god parole for valgkamp.
– Å snu denne samfunnsutviklingen handler om mange ting; et mer rettferdig skattesystem, en sterkere velferdsstat, et tryggere og mer inkluderende arbeidsliv.
Den store utfordringen her er å få velgerne til å tro at vi fortsatt er et parti for velferdsstaten, på tross at vi har støttet opp om kommersialisering av helse- og omsorgssektoren. Det kan vi gjøre med å vise til at Høyre og FrP på dette området vil gå ennå lengre enn det vi gjør. Vi har gjort en stor innsats for et mer inkluderende arbeidsliv. Etter EØS-avtalen og EUs utvidelse østover har flere hundre tusen østeuropeere blitt inkludert i norsk arbeidsliv, som med dette har fått en ny underklasse av underbetalte arbeidere som ikke tør protestere fordi de ikke har den rettssikkerhet som norske arbeidere er vant med. Dette har vært bra for norsk konkurranseevne, med å redusere prisen på arbeidskrafta.
– Fortvilelsen over å ha et barn som ikke har venner eller mobbes fordi han er mørk i huden eller hun er skeiv.
Sett fra mitt ståsted i Oslo, er det rasisme og diskriminering av mørkhuda og homofile som synes.
Diskrimineringen av samer er utenfor mitt synsfelt, så det skal vi ikke nevne. Noen har forsøkt å fortelle meg at denne ennå er så sterk at det er opprettet en egen gruppe på Facebook: «Dokumenter samehetsen», og at det i Finnmark eksisterer en egen organisasjon for å motarbeide sameretten. Dette er det best å vite minst mulig om, særlig fordi rykter sier at den første lederen for denne organisasjonen var en folkevalgt fra vårt eget parti.
Det er også best å ikke nevne Sannhets- og forsoningskommisjonen, som i det året vi nå går inn i skal legge fram sin rapport om virkningene av fornorskinga av samer og kvener. Fornorskingspolitikken hadde så lenge den varte vårt partis fulle støtte, og noen av de fremste fornorskerne var blant våre tillitsvalgte. Så sannheten om dette er best å forbigå i stillhet. Det blir da heller ingen forsoning i ei tid da vår regjering står fast at høyesterett må settes til side for å sikre vindkraftutbygging i reinbeiteområder. I 2022 må vår regjering og vårt parti være forberedt på å gjøre noe vi ikke har gjort på 40 år. Det er året da vi skal sette inn store politistyrker for å tvinge gjennom gruveutbygginga i Repparfjorden, i åpen konflikt både med naturvernere, reindriftssamer og Sametinget.
Så om Kongen nevner samene i sin nyttårstale, så får han nå bare gjøre det, for vår del er det bedre å forbigå dem i taushet.
– Lytte – virkelig lytte – til folk i distriktene som kjemper mot sentralisering fordi de allerede har tre timer til nærmeste sykehus og to til en politistasjon.
Ja, jeg sa vi skal lytte til dem, men vi kan jo ikke alltid følge opp alle krav. Det har jo vist seg ofte at det er nødvendig å få en effektiv tjeneste må vi sentralisere litt, men dersom vi kamuflerer det gjennom vakre ord som «nærpolitireform», så klarer vi nok å få det gjennom.
– Og vi som brenner for å løse klimakrisen, vi må også høre etter.
Det viktige er at vi er villige til å ta hele landet i bruk for å løse klimakrisen. Hvert fjell og hver vidde må vi fylle med vindturbiner, hvert vassdrag må bygges ut, sjøl om det en gang av taktiske grunner var nødvendig å verne det. En sentral del av vårt klimaarbeid er å øke mineralutvinninga. Siden både vindturbiner, solpaneler og elbiler krever enorme mengder av metaller og mineraler, er det viktigste vi kan gjøre for det grønne skiftet å øke utvinninga av mineraler. Også her må hele landet tas i bruk, reinbeiteområdene til gruver, fjordene til deponi.
Olje- og gassindustrien er vårt viktigste virkemiddel i klimaarbeidet. Noen vil kanskje synes det er en selvmotsigelse, men det er det ikke. Vi har nemlig en renere olje enn de fleste andre land. Vi skal nå gjennomføre flere tiltak som vil gjøre vår rene petroleumsnæring ennå renere. Vi skal elektrifisere sokkelen, slik at alle utslipp som nå kommer fra norsk sokkel blir flyttet til utlandet. Samtidig skal vi bruke vår gass til å produsere hydrogen og ammoniakk. Når CO2 fra denne prosessen blir drevet ned i undergrunnen på oljefeltene og slik driver ut mer olje og gass, vil dette hydrogenet bli så grønt at alt det kommer i berøring med også blir grønt.
Vi må først og fremst ta ansvar for det som skjer i vårt eget land. Når vi bruker oljepenger til å subsidiere elbiler i Norge, vil vi flytte alle utslipp ut av landet og vi kan stå fram som den beste i klassen ved den neste klimakonferansen.
– Lytte til oljearbeideren som er redd for jobben sin.
Ja, denne oljearbeideren er god å ha. Når vi ønsker å ikke bare beholde, men utvikle og utvide vår kritiserte oljeindustri, så kan vi som et arbeiderparti vise at vi gjør det av hensyn til arbeidsplassene. Så en særlig hilsen til oljearbeiderne som gir oss denne muligheten til å beholde en profitabel næring tross alle krav om nedtrapping.
– Til familier som ikke har noe alternativ til den slitne dieselbilen når ungene skal på trening.
Vi skal lytte til dem og sørge for at de får et bedre alternativ. En mulighet er å øke både dieselprisene og elbilsubsidiene slik at det blir billigere å skifte bil, en annen mulighet er å legge ned treningstilbudet, så dette behovet faller bort. Dette må vi vurdere nærmere.
– Når jeg tenker på fremtiden og de store utfordringene som venter, tenker jeg først og fremst på ungdommene våre. Vi har verdens beste ungdom!
Det skulle bare mangle. Vi har verdens beste barn, verdens beste eldre og ikke minst verdens beste politikere. Vårt partis tidligere store leder og landsmor sa en gang at det er typisk norsk å være god. Jeg vil føre dette ennå et skritt videre: Det er typisk norsk å være best.
– Noe av det mest meningsfulle jeg jobber med som politiker er å sørge for at elever som Frøya kan lykkes i en mer praktisk skole – med læreplass til alle.
En mer praktisk skole – dette er noe vi må framstille som Arbeiderpartiet sin ide. Det tror vi skal gå bra, for det er vel ikke så mange som husker lenger at vi har hatt en mer praktisk skole, og at det var vårt parti som gikk i spissen for teoretisering av yrkesopplæringa, der de praktiske faga blei redusert til halve timetallet og yrkesrettinga av allmennfaga blei fjerna. Vi satser på at de fleste har glømt Reform 94 som var et ektefødt barn av vår utdanningsminister Hernes.
– Like etter krigen ble Jernverket i Mo i Rana startet opp for å bygge opp landet med stål og jern vi produserte selv. På 80-tallet ble industrien lagt ned.
Igjen gjelder det å satse på at ingen husker hvem som sto for nedlegginga av industrien. Hvorfor forsvant Norsk Jernverk, AS Sydvaranger og andre statlige selskaper? Ingen husker vel lenger hvor Arbeiderpartiet sto da arbeiderne ved Sydvaranger streiket for å bevare bedriften.
– Men like mye er fellesskap å sette seg djerve mål vi kan nå sammen; arbeidsfolk, bedrifter, gründere og myndigheter, om å skape nye, grønne, norske industrieventyr.
Industrieventyr er et vakkert ord. Det passer bra sammen med gruveeventyr og krafteventyr og ikke minst med eventyrlige investeringer og profitter. At det ikke alltid passer så godt for dem som har levd av primærnæringer eller for dem som ønsker å ta vare på naturen og bruke denne til friluftsliv og matauk, det får vi heller overse. Vi må jo tross alt ofre noe for å bli grønne samtidig som vi skal opprettholde og helst øke vårt forbruk og produksjon av søppel.
– Og en spesiell takk til Forsvaret, og alle dere som er på vakt for å trygge Norge – hjemme og ute.
Med full støtte av vårt parti har Norge i de siste åra trygga landet mot angrep fra de truende farer fra regimene i Syria, Libya, Afghanistan og Serbia. Gjennom NATO vil vi fortsatt stille opp for våre allierte, for forsyninga av viktige mineral- og oljeressurser og for spredning av den enestående vestlige kultur rundt i hele verden, mot enhver som kan tenkes å gjøre forsøk på å råde seg sjøl. Vi skal være klar når det braker løs i Ukraina, Venezuela, Korea, Etiopia og hvor som helst, og gjøre alt for å få krigen «out of area», så vi kan fortsette å produsere flyktninger, som vi så kan krangle om vi skal slippe inn en eller to promille av, og framstille oss som en humanitær stormakt.
– Og det fyller meg med optimisme, det peker vei mot alt vi skal få til sammen – et rettferdig samfunn, et klimavennlig samfunn, en trygg hverdag for alle.
Hva som er en trygg hverdag for alle kan det sjølsagt ikke være opp til den enkelte borger eller den enkelte familie å avgjøre. For å avgjøre den enkeltes beste har vi et godt utbygd formyndersamfunn, og en sentral del av dette er Barnevernet. At den europeiske menneskerettsdomstolen ikke er enig i alle beslutningene våre, kan vi ikke ta for tungt, det er tross alt Norge som har rett. Det er slått fast av den forrige regjeringen at Norge har verdens beste barnevern, og jeg ser ingen grunn til å gå mot dette. Jeg vil derfor hilse til de av våre landsmenn og tidligere landsmenn som har forlatt landet for å få være samla som familier og oppfordre dem til å komme tilbake til Norge og levere deres barn til dem som det norske Barnevernet i sin visdom har utsett til å ta seg av dem.
Med dette vil jeg ønske at disse fraser og store ord har bidratt til at vår regjering vil overleve det nye året, tross all den misnøye som har kommet frem i de siste meningsmålinger. Jeg vil håpe at vi også etter neste valg vil kunne ha en regjering der vårt parti er den dominerende storebror og at vi vil ha mange mektige og godt betalte statsråder, statssekretærer, stortingsrepresentanter og statsfinansierte rådgivere, betalt av den arbeidende befolkning som ikke har muligheten til kreativ skatteplanlegging. Jeg vil også håpe at vi vil få beholde våre privilegier og særordninger og at det nye året ikke vil bringe flere avsløringer av hvordan disse blir utnyttet. Til sist vil jeg takke for at det i 2021 har vært mulig for en mangemillionær fra Oslo beste vestkant å bli statsminister for en regjering dominert av Arbeiderpartiet, og håpe at det vil fortsette slik.