Nyhetsbrev steigan.no 03.11.2023
Fagforeninger på flyplasser i Belgia: Ingen håndering av våpen til Israel
Magdi Omar hardt ut mot VGs politiske redaktør
Biden-administrasjonens «tostatsløsning» krever militær seier over Hamas
187 land stemte for Cuba i FN, bare USA og Israel stemte imot
De fleste israelere som ble drept 7. oktober var i militær alder
For å beholde verdens støtte spiller Israel opp humanitær hjelp til Gaza
Klimautvalget har glemt arbeidsfolk
Phonegate – avslører at flere mobiltelefoner stråler mer enn tillatt
Fagforeninger på flyplasser i Belgia: Ingen håndering av våpen til Israel
Av red. PSt - 3. november 2023
https://steigan.no/2023/11/fagforeninger-pa-flyplasser-i-belgia-ingen-handering-av-vapen-til-israel/
En koalisjon av belgiske fagforeninger for lufthavnenes bakkemannskaper oppfordret 31. oktober sine medlemmer til å slutte å håndtere våpenforsendelser til Israel.
De belgiske fagforeningenes uttalelse, med tittelen «Nekting av å transportere militært materiell beregnet på krig i Palestina», bemerker at «arbeidere på forskjellige belgiske flyplasser ser våpen som går til krigssoner. Lasting og lossing av disse våpnene etterforsyner organisasjoner som dreper uskyldige mennesker.» På dette grunnlaget oppfordrer de sine medlemmer til å nekte å laste eller losse våpen på vei til Israel:
Vi, de forskjellige fagforeningene som er involvert i bakketransport, ber våre medlemmer ikke lenger betjene flygninger som transporterer militært materiell i retning Palestina/Israel, i likhet med på begynnelsen av konflikten med Russland og Ukraina, basert på klare avtaler og regler.
Vi oppfordrer på denne måten til en umiddelbar våpenhvile, og ber den belgiske regjeringen være konsekvent og ikke tolerere transitten av våpenforsendelser gjennom belgiske flyplasser. Som fagforeninger erklærer vi vår solidaritet med dem som fører kampanjer for fred.
Uttalelsen ble utstedt på flamsk og fransk, Belgias to offisielle språk. Den flamske versjonen ble signert av lokalfagforeningen tilknyttet Fagforbundet av kristlige fagforeninger, Algemeen Christelijk Vakverbond (ACV), Belgias transportfagforbund (BTB på flamsk, UBT på fransk), Forbundet av ansatte teknikere og arbeidsledere (BBTK), og Transcom. Den franske versjonen ble signert av lokalfagfagforeninger tilknyttet Fagforbundet for nasjonalt ansatte, Centrale nationale des employés (CNE), Fagforbundet av ansatte teknikere og arbeidsledere, Syndicat des employés, techniciens et cadres (SETCa), og Transcom.
En melding på X/Twitter fra Peter Martens, generalsekretær i partiet Parti du travail de Belgique (PTB), som repostet denne uttalelsen har fått over 6 millioner visninger.
Magdi Omar hardt ut mot VGs politiske redaktør
Av red. PSt - 3. november 2023
https://steigan.no/2023/11/magdi-omar-hardt-ut-mot-vgs-politiske-redaktor/
Magdi Omar, den ene halvparten av Karpe, mener VGs politiske redaktør har tatt side i konflikten i Midtøsten.
I et innlegg på Instagram går han hardt ut mot Hanne Skartveit som han omtaler som Israel-venn, skriver VG.
Det følgende er utdrag av VGs artikkel:
– Jeg vet ikke om dere forstår alvoret, VG. Deres politiske redaktør har valgt side, og har ikke skrevet én eneste kommentar som viser noe annet. Når hun blir hyllet av radikale Israel-venner som «den eneste rasjonelle stemmen i debatten om Midtøsten» bør flyalarmen ringe i Akersgata, men det er skremmende stille, skriver Magdi Omar.
Han skriver at han har lest gjennom alle offentlig tilgjengelige kommentarer som Skartveit har skrevet om Israel de siste 17 årene.
Hanne Skartveit er politisk redaktør i VG. Hun er ansvarlig for meningsjournalistikken i VG, og skriver også egne kommentarer.
Omar mener Israel er skyldige i grove krigsforbrytelser og at det vi har sett de siste ukene bare er toppen av isfjellet samt at dette ikke begynte den 7. oktober.
• Rundt 1400 israelere og utenlandske statsborgere ble drept da Hamas gikk til angrep 7. oktober.
• Siden krigen brøt ut er rundt 9600 palestinere drept på Gazastripen, den okkuperte Vestbredden og i Israel, ifølge myndighetene.
– Vi står midt i historieboka til barna våre. Kanskje til og med barnebarna våre. Vi står midt i et folkemord som ingen ennå har klart å stoppe. Vi står midt i en definerende tid, og det er på tide å vise at vi ikke vakler, skriver Magdi Omar på Instagram.
Og videre:
– For om det ikke finnes en balansert måte å dekke terrorisme på, så skal det ikke finnes en balansert måte å dekke krigsforbrytelser på. Da kommer dere i så fall til å falle.
Biden-administrasjonens «tostatsløsning» krever militær seier over Hamas
Av M. K. Bhadrakumar - 3. november 2023
https://steigan.no/2023/11/biden-administrasjonens-tostatslosning-krever-militaer-seier-over-hamas/
Den verdensomspennende fordømmelsen av Israels forferdelige brudd på internasjonal humanitær lov avskrekker ikke deres militære operasjoner i Gaza. I sine kommentarer mandag avviste statsminister Benjamin Netanyahu oppfordringene om våpenhvile, og sa at disse «er oppfordringer til Israel om å overgi seg til Hamas. Det kommer ikke til å skje.» Og han søkte moralsk og åndelig støtte fra Bibelen for krigen sin.
Minst to panser- og infanteridivisjoner på rundt 20.000 soldater skal ha gått inn i den palestinske enklaven. New York Times rapporterte, og siterte assisterende forsvarsminister Christopher Maier, som sa at amerikanske spesialstyrker, inkludert kommandosoldater, også har blitt utplassert til Israel. Rapporten avslørte at flere andre vestlige nasjoner også i det stille har flyttet team av spesialstyrker nærmere Israel.
Maier sa uten å utdype: «Vi hjelper aktivt israelerne med å gjøre en rekke ting.» Som han sa det, «kommer situasjonen i Gaza til å bli en veldig kompleks kamp fremover.»
På den annen side er det økende innenlandske bekymringer for at USA kan bli viklet inn i en annen kostbar konflikt i Midtøsten. På grunn av trusler om fysiske overgrep og bakvaskelse fra konservative medier, har 55 medlemmer av kongressen appellert til Biden og Blinken om at Israels militæroperasjon bør «ta hensyn til» internasjonal lov. Men administrasjonen nekter å legge særlig merke til slike krav.
Det som dukker opp er et dystert bilde av president Biden som gir en fri hånd til Netanyahu om hvordan han velger å søke gjengjeldelse. I eksepsjonelt skarpe bemerkninger sa Washington-demokraten i Representantenes hus Pramila Jayapal søndag at USA «mister troverdighet» på den globale scenen på grunn av sin «dobbelte standard» i sitt støttenivå til palestinere sammenlignet med Ukraina, og som et resultat av dette bli USA «isolert i resten av verden». Jayapal sa rett ut: «Det er rasister i Netanyahu-regjeringen.» Dette må være første gang en slik skarp kritikk av Israel kommer til uttrykk fra politikere i USA.
Faktisk smadrer Biden-administrasjonens dobbelttale den strategiske tvetydigheten som preget dens holdning så langt. Det som skiller seg ut er et bisarrt nykonservativt prosjekt for å tvinge frem et regimeskifte i Gaza gjennom tvang og innføre et føyelig regime, halvveis til en «tostatsløsning».
Mahmoud Abbas, en tragisk skikkelse, men fortsatt en del av den israelsk-palestinske konflikten med et komplisert forhold på flere tiår til USA og Israel (og hans eget folk) ser ut til å være i sentrum av den foreslåtte overgangen. I alle fall fører alle veier til Ramallah.
USAs utenriksminister Antony Blinken er på vei til Israel på fredag på nok en regional turné. Under et vitnesbyrd for Senatets bevilgningskomité på tirsdag erklærte han offentlig Biden-administrasjonens prosjekt for at de palestinske myndighetene skulle returnere til Gazastripen hvorfra den ble kastet ut av Hamas i 2007, et år etter at motstandsgruppen vant det lovgivende valget.
Som Blinken sa det, «På et tidspunkt vil det som gir mest mening være at en effektiv og revitalisert palestinsk myndighet har styrings- og til syvende og sist sikkerhetsansvar for Gaza.
«Om vi kan komme dit i ett steg er et stort spørsmål som vi må se på. Og hvis vi ikke kan det, så er det andre midlertidige ordninger som kan involvere en rekke andre land i regionen. Det kan involvere internasjonale organisasjoner som vil bidra til å sørge for både sikkerhet og styring.»
Det ser ut til at Abbas på 87 kan være en overgangsfigur. Men CIA og Mossad har langvarige kontakter innen Fatah.
Det er tilstrekkelig å si at regimeskifte på Gazastripen er kjernen i den nykonservative visjonen om «tostatsløsning», som Biden fortsetter å snakke om. Bare USAs «tostatsløsning» og hva det globale flertallet forstår det er to forskjellige ting – som kritt og ost.
Tydeligvis anslår USA at den enestående arabiske enheten ikke kommer til å omsettes til avgjørende handling på bakken. For det andre, ut fra Blinkens ord, har USA til hensikt å kontrollere og dominere tostatsløsningen (regimeendring i Gaza) i henhold til sin plan.
Utvilsomt kommer Iran-faktoren til å være avgjørende. USA ser ut til å satse på at så lenge Israel ikke invaderer Libanon eller går retter et slag mot Hizbollahs pulsårer, vil ikke Iran gripe inn. Nå, dette er et høyt spill – det «kjente ukjente» – ettersom det undervurderer Irans forpliktelse til det palestinske problemet.
Etter Teherans vurdering led Israel et massivt nederlag for Hamas som det ikke vil komme seg fra – det vil si at Israel er en svekket regional makt fremover. Dermed er det nådd et vendepunkt, ettersom også USAs kapasitet og innflytelse blir mindre.
Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian besøkte Doha og Ankara onsdag. Mens han var i Doha, møtte han lederen av Hamas’ politbyrå, Ismail Haniyeh, for andre gang forrige måned. Senere, mens han talte til en felles pressekonferanse med sin tyrkiske kollega Hakan Fidan i Ankara, advarte Amir-Abdollahian at «Hvis folkemordet og krigsforbrytelsene mot sivile ikke stoppes, er regionen veldig nær ved å ta en stor og avgjørende beslutning … (og ) konsekvensene vil bli alvorlige, og krigshetserne vil definitivt ikke være i stand til å bære konsekvensene.»
I mellomtiden har den russiske holdningen til Gaza-situasjonen også blitt hardere. I en kraftfull tale på et møte på mandag med medlemmer av Sikkerhetsrådet og regjeringen og lederne av sikkerhetsbyråer, kalte president Vladimir Putin USA og dets satellitter «de med størst fordeler av global ustabilitet … (som) står bak tragedien til palestinerne, massakrene i Midtøsten generelt, konflikten i Ukraina … kanaliseringen av økonomiske ressurser, inkludert til Ukraina og Midtøsten, og å puste til hatets flammer i Ukraina og Midtøsten.»
Spesielt sammenlignet Putin krigene i Ukraina og Gaza som to sider av samme sak – manifestasjoner av USAs desperate forsøk på å styrke sin avtagende globale innflytelse i en multipolar verden. Putin hevdet at vestlig etterretning gjennom sosiale medier startet opprøret i Makhachkala (Dagestan) søndag kveld i et forsøk på å provosere frem «pogromer i Russland». Putin sa at USA og deres satellitter la denne planen for å diskreditere Russland.
Og viktigere, han trakk den konklusjonen at «De (USA) vil ikke at Russland skal delta i å løse noen internasjonale eller regionale problemer, inkludert i Midtøsten.»
Biden-administrasjonens «tostatsløsning» er dypt mangelfull og det kommer til uttrykk på fire punkter.
For det første er hele prosjektet forankret i en absolutt militær seier over Hamas. Det minner en om det seierssikre ropet om «Mission Accomplished» etter invasjonen av Irak i 2003 og den villedende enkle avsettelsen av Taliban i Afghanistan tidligere. (Biden var forresten en ivrig tilhenger av Irak-invasjonen og hadde stemt for å starte krigen i Afghanistan i første omgang, tre dager etter 9/11-angrepene.)
For det andre er det en menneskelig side her. Palestinere avskyr USA og Israel og vil ikke underkaste seg quislinger håndplukket av disse landene. Både Fatah og Abbas er grundig diskreditert. I alle fall, hva gjør Biden-administrasjonen så trygg på at de arabiske regimene vil være villige til å fungere som Washingtons surrogater eller femte kolonne i Gaza? Det er en mildt sagt frekk og fornærmende antagelse.
For det tredje kan Hamas’ grasrotstøtte ikke ønskes bort. Motstandsbevegelser kan ha sine opp- og nedturer, men dør sjelden så lenge det eksisterer et utenlandsk hegemoni.
Til slutt vil Washington fortsatt trenge FNs sikkerhetsråds mandat for å legitimere hvilket komplott det enn er, noe som er vanskelig å oppnå på amerikanske premisser hvis Putins tale på mandag er noe å gå etter. Putin brukte et usedvanlig hardt språk for å beskrive blodbadet i Gaza.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Neocon regime change in Gaza will complicate ‘two-state solution’
Biden-administrasjonen har også problemer på hjemmebane. Her i Philadelphia 2. november 2023:
187 land stemte for Cuba i FN, bare USA og Israel stemte imot
Av red. PSt - 3. november 2023
https://steigan.no/2023/11/187-land-stemte-for-cuba-i-fn-bare-usa-og-israel-stemte-imot/
Rungende seier for Cuba: 187 stemmer mot USAs blokade! Bare USA og Israel stemte imot og bare Ukraina stemte avholdende.
Debatten i FNs generalforsamling 2. november fokuserte nok en gang oppmerksomheten på behovet for å få slutt på den økonomiske, kommersielle og finansielle blokaden som USA har pålagt Cuba, skriver den kubanske avisa Granma.
Avisa skriver videre:
Med et overveldende flertall på 187 stemmer for, to mot (USA og Israel) og én avholdende (Ukraina), krevde verden denne torsdagen igjen slutten på den økonomiske, kommersielle og finansielle blokaden som USA har pålagt Cuba. mer enn seks tiår.
Etter to dager med taler, der representanter for 44 nasjoner hevet sine stemmer mot denne ensidige og folkemordsaktige politikken – og 21 av dem også eksplisitt tok til orde mot inkluderingen av øya på listen over land som sponser terrorisme – var det en ny seier cubansk diplomati og kampen til et helt folk for dets suverenitet.
Det er den 31. anledningen på rad at FNs generalforsamling utvetydig gjentar sin posisjon mot blokaden og krever at den avsluttes, uten ytterligere betingelser.
Nok en gang ble USA isolert av det praktisk talt enstemmige kravet fra det internasjonale samfunnet, som hevet stemmen sin kraftig for å fordømme det grusomme og langvarige systemet med ensidige tvangstiltak som noen gang har blitt brukt mot noen nasjon.
Bare Israel – landet som de siste ukene har sådd terror på Gazastripen og forårsaket døden til tusenvis av uskyldige sivile – støttet den amerikanske avstemningen, mens Ukraina avsto.
Kommentar
En stort mer knusende seier er det vanskelig å vinne. Samtidig må det jo gi grunn til ettertanke for våre hjemlige sosialistiske tilhengere av Ukraina. Her ser vi at landet nok en gang blamerer seg i FN etter at det også stemte avholdende til kravet om en humanitær våpenhvile i Gaza. Fra før av vet vi at bare USA og Ukraina stemte imot en resolusjon som fordømte nazisme, nynazisme og rasisme. Det er ganske merkelig at erklærte sosialister støtter det landet.
De fleste israelere som ble drept 7. oktober var i militær alder
Av Max Blumenthal - 3. november 2023
https://steigan.no/2023/11/de-fleste-israelere-som-ble-drept-7-oktober-var-i-militaer-alder/
Israelske og palestinske dødstall fra 7. til 30. oktober er svært avslørende.
De fleste israelere som ble drept 7. oktober var i militær alder. Etter min siste opptelling var nesten 50 % uniformerte soldater på basen og/eller aktivt engasjert i å opprettholde beleiringen av Gaza. Det inkluderer ikke de som bar våpen som privat sikkerhet eller som tjente som reservister.
De som er drept av Israel i Gaza er uforholdsmessig under 18 år og over 30 år. Disse tallene ble samlet fra data om bekreftede dødsfall publisert av Gazas helsedepartement og Haaretz. (Haaretz plasserer for øyeblikket det bekreftede israelske dødstallet til 1087, 323 under det offisielt påståtte tallet på 1400).
Israelske dødsfall etter alder
Dødsfall i Gaza etter alder
Dødsfall i Israel kontra dødsfall i Gaza
For å beholde verdens støtte spiller Israel opp humanitær hjelp til Gaza
Av skribent - 3. november 2023
https://steigan.no/2023/11/for-a-beholde-verdens-stotte-spiller-israel-opp-humanitaer-hjelp-til-gaza/
Som en innledning til den oppsiktsvekkende artikkelen nedenfor i den israelske avisen ‘Haaretz’, turde det være greit å vite:
‘Haaretz’ er en av de ledende israelske avisene og har et rykte for uavhengig og kritisk journalistikk. Den er kjent for å publisere artikler og meningsytringer som er kritiske til Israels politikk og holdninger i enkelte spørsmål, spesielt når det gjelder saker som angår konflikten mellom Israel og Palestina.
Selv om ‘Haaretz’ ikke er den mest utbredte israelske avisen og derfor kanskje ikke like ‘mainstream’ som en rekke andre, har den en betydelig leserbase og en viktig rolle i israelsk medie- og offentligrelatert debatt. Avisen er kjent for å gi spalteplass til et bredt spekter av synspunkter og er ikke nødvendigvis ensidig i sin dekning.
Som medieorganisasjon har ‘Haaretz’ spilt en viktig rolle i å belyse og debattere komplekse spørsmål som angår Israel og Midtøsten, og det gir ofte en plattform for journalister og kommentatorer med ulike perspektiver. Dette gir leserne muligheten til å få innsikt i ulike synspunkter og delta i en bredere diskusjon om israelske politikk og samfunnsspørsmål.
Så til artikkelen (oversatt av Terje Sørensen):
For å beholde verdens støtte spiller Israel opp humanitær hjelp til Gaza
Amir Tibon og Jonathan Lis, Haaretz, 1. november 2023
Den betydelige endringen de siste dagene i Israels offentlige holdning til det å bringe mat, vann og medisinsk utstyr inn i Gazastripen, stammer fra en forståelse av at kritikken av operasjonen bare vil vokse. Målet nå: Å skille mellom innførsel av humanitær hjelp og drivstoff.
Israel har de siste dagene lagt vekt på sitt engasjement i å la humanitær hjelp komme inn på Gazastripen, for å beholde internasjonal støtte og legitimitet for sin militære operasjon mot Hamas.
Dette står i kontrast til erklæringene fra statsminister Benjamin Netanyahus kontor i de første dagene av kampene, som sier at bistand ikke har noe med Israel å gjøre og bringes inn på Gazastripen uten Israels involvering. Minister for strategiske anliggender, Ron Dermer, statsministerens fortrolige, anslo søndag i intervjuer for amerikanske medier at frekvensen av forsyninger som kommer inn på Gazastripen vil øke til 100 lastebiler om dagen.
Mellom mandag og tirsdag publiserte generalmajor Ghassan Alian, koordinator for regjeringsaktiviteter i territoriene (COGAT), to innlegg på sosialmedieplattformen X (tidligere Twitter), der antallet humanitære hjelpebiler som kom inn på Gazastripen ble fremhevet. Innleggene var på engelsk og utformet for å understreke for internasjonale observatører det store omfanget av bistand, slik Israel ser det, inn på Gazastripen i krigstid.
Ett innlegg fremhevet det faktum at 80 lastebiler kom inn den dagen, og et annet spesifiserte økningen i antall lastebiler som kom inn i løpet av helgen.
I løpet av de første tre ukene av krigen var det ingen slike innlegg på COGATs konto, men bare materiale fra Israels forsvarsstyrker og utenriksdepartement om grusomheten i Hamas-angrepet. Utenriksdepartementets offisielle redegjørelse postet også tidlig i uken, om oppføringen av 108 lastebiler med mat, vann og medisinsk utstyr.
Generelt har den israelske offentlige holdningen til levering av humanitær hjelp endret seg vesentlig ettersom kampene har slitt på. Den 8. oktober, én dag etter det morderiske angrepet på Gazas grensesamfunn, beordret sikkerhetskabinettet «en stans i forsyningen av strøm, drivstoff og varer» til stripen.
Diplomatiske kilder forklarte da at dette er en langsiktig beslutning som har til hensikt å øke presset på Hamas, som en del av kampens tåke, og å forsøke å presse organisasjonen til å løslate gislene.
Men på denne fronten legger den amerikanske administrasjonen konstant press på Netanyahu og det politiske sjiktet, og etter president Bidens besøk tillot Israel åpningen av Rafah-overgangen (på Gaza-Egypt-grensen) for å bringe inn en begrenset mengde forsyninger. Men høytstående israelske personer har de siste dagene gjort det klart at Israel ikke vil gi noen hjelp selv, men heller overlate den oppgaven til giverlandene.
Denne beslutningen hadde et eneste unntak: Denne uken besluttet sikkerhetskabinettet å tillate tilførsel av vann fra Israel inn i stripen gjennom et eksisterende rør, etter at det viste seg at lastebilvann via containere gjennom Rafah-overgangen ikke vil oppfylle stripens krav. En politisk kilde gjorde det klart at Israel nå jobber med å overføre ansvaret for vannforsyningen til et tredjeland også.
Den israelske beslutningen om nå å offentliggjøre omfanget av nødhjelp inn til Gazastripen uttrykker en forståelse blant Netanyahus nære krets om at de kommende dagene forventes å bringe intensivert internasjonal kritikk av Israel. Dette etter hvert som operasjonen på Gazastripen utdypes og den forverrede nøden til Gazas sivile, hvorav hundretusener har forlatt sine hjem nord på Gazastripen og dratt til midlertidige leirer sør i landet.
Spørsmålet om bistand har ført til tvister i sikkerhetskabinettet de siste dagene. I motsetning til krigskabinettet – som bare inkluderer Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant, minister Dermer og minister Benny Gantz og Gadi Eisenkot – inkluderer det regulære kabinettet også ytrehøyreministrene Itamar Ben-Gvir (Otzma Yehudit) og Bezalel Smotrich (religiøs sionisme) og andre ministre fra Likud. Det bredere forumet kritiserte utvidelsen av bistanden til Gaza, og Netanyahu og Dermer måtte forsvare beslutningene, og forklare den store betydningen USA tilskriver saken.
Israels hovedmål nå er å skille mat, vann, medisinsk utstyr og andre humanitære behov fra etterspørselen etter å slippe drivstoff inn på Gazastripen. Israel anslår at hvis det blir gjort, vil dette kravet bli utnyttet av Hamas til å mate generatorene som betjener organisasjonens rekke av underjordiske tunneler. – Det er bedre for oss å gå med på alle amerikanske krav om bistand, så lenge vi kan holde stand i spørsmålet om drivstoff, sier en sikkerhetskilde i diskusjonene om saken til ‘Haaretz’.
Den originale artikkelen i Haaretz:
Israel Plays Up Humanitarian Aid to Gaza to Retain World Support
Oversatt av Terje Sørensen, pensjonert advokat
Klimautvalget har glemt arbeidsfolk
Av Romy Rohmann - 3. november 2023
https://steigan.no/2023/11/klimautvalget-har-glemt-arbeidsfolk/
Hvor kommer arbeidstakerorganisasjonenes stemme inn i denne NOU 2023: 25, teller ikke deres kunnskap noe?
Av Romy Rohmann.
Den Norske Modellen og trepartssamarbeidet som våre regjeringer tidligere har snakket så varmt om, skrytt av i utlandet og gitt æren for velstandsutvikling i landet vårt hører vi lite til om dagen. En skulle trodd at med AP i regjering skulle trepartssamarbeidet i hvert fall ligget der som en grunnstein i alt arbeid med utviklings- og endringsprosesser vi ønsker å få til i samfunnet vårt. Og i hvert fall i burde den vært med i en slik omfattende endring som foreslås i Klimameldinga.
På Regjeringens nettside i en artikkel: Trepartssamarbeid på arbeidslivsområdet, som blei oppdatert 03.05.2023 står det:
Regjeringa samarbeider med partane i arbeidslivet for å løyse ei rekkje samfunnsutfordringar. Det er dei fire største arbeidstakarorganisasjonane (LO, YS, Unio og Akademikerne) og dei fire største arbeidsgjevarorganisasjonane (NHO, KS, Virke og Spekter) som deltar i det organiserte trepartssamarbeidet med regjeringa.
Til om med NHO har følgende på sin hjemmeside:
(https://www.nho.no/tema/arbeidsliv/artikler/partssamarbeidet-skaper-jobber-og-bidrar-til-lonnsomhet/)
Da er det underlig å lese NOU 2023: 25; Omstilling til lavutslipp — Veivalg for klimapolitikken mot 2050, og sammensetningen av utvalget.
1.1.2 Utvalget har hatt følgende sammensetning:
Selvstendig næringsdrivende Martin Skancke, Oslo (leder)
Student Mari Hasle Einang, Oslo (frem til august 2023)
Strategidirektør Tonje Foss, Trondheim (frem til januar 2022)
Bærekraftssjef Camilla Skjelsbæk Gramstad, Nordre Follo
Direktør Kristin Halvorsen, Oslo
Seniorrådgiver Marianne Hansen, Steigen
Forsker Gro Sandkjær Hanssen, Oslo
Divisjonsdirektør Audun Korsæth, Ringsaker
Professor Ola Kvaløy, Stavanger
Markedsdirektør Astrid Lilliestråle, Trondheim (fra februar 2022)
Professor Klaus Mohn, Stavanger
Direktør Lars Petter Maltby, Arendal
Forskningsformidler Eirik Newth, Oslo
Forskningssjef Signe Nybø, Trondheim
Professor Erik Trømborg, Kongsberg
Tonje Foss trakk seg fra utvalget i januar 2022 da hun fikk ny arbeidsgiver. Hun ble erstattet av Astrid Lilliestråle fra og med februar 2022. Mari Hasle Einang trakk seg fra utvalget i august 2023 av helsemessige årsaker. (s 13 )
Her var det ingen med fra arbeidstakerorganisasjonene, men en kan kanskje forstå det; Når EU har lagt premissene for denne 0 utslipp- omstillinga vil antakelig deler av arbeidstakerorganisasjonene være litt kritiske.
I kapittel 1 står det bla under en overskrift; Føringar på side 11.
Hovudføremålet til utvalet er å gjere ei heilskapleg utgreiing av dei vegvala Noreg står overfor for å nå klimamålet i 2050, og vise korleis Noreg kan bli eit lågutsleppssamfunn i 2050, på ein mest mogleg kostnadseffektiv måte, med effektiv ressursbruk og eit konkurransedyktig næringsliv. Denne omstillinga må også medverke til ei utvikling som sikrar naturmangfaldet og eit berekraftig velferdssamfunn. Utvalet skal vurdere måloppnåing og nytte i høve til den samfunnsøkonomiske kostnaden.
Videre i kapittel 1 på side 17 står det:
Utvalget har et bredt mandat. Norge skal bli et lavutslippssamfunn og samtidig være et godt samfunn å leve i for alle, med et konkurransedyktig næringsliv, og hvor naturmangfoldet er ivaretatt.
Og litt videre på side 17:
Omstillingen berører hele samfunnet og forutsetter tilgang til ressurser det vil være knapphet på, som elektrisk kraft, arealer og kompetanse. Derfor vil tiltak i én sektor kunne få betydning for hvilke muligheter og begrensninger andre sektorer står overfor i omstillingen. En god politikk for omstilling må ta hensyn til dette.
En så omfattende omstilling som klimamålene forutsetter, kan forstås og analyseres på mange måter. Både økonomiske, juridiske, sosiale, forvaltningsmessige og psykologiske perspektiver kan være nyttige for å forstå både utfordringer og muligheter knyttet til omstillingen.
Det er svært spesielt at ingen fra arbeidstakerorganisasjonene er med i et utvalg som har fått slike gjennomgripende føringer og mandat.
En slik samfunnsutfordring som en slik total omstilling det i denne NOUèn legger opp til hadde det vel vært spesielt viktig å samarbeide med de viktigste samarbeidsaktørene vi har i landet for å oppnå best mulig resultat. Har ikke regjeringa lenger tro på arbeidstakersida i trepartssamarbeidet, ikke engang en AP-regjering?
I Kapittel 4: Usikkerhet og rettferdighet i omstillingen, kommer rapporten inn på dette samarbeidet, men det kommer helt klart fram at valget om et 0-utslipps samfunn og målene for å komme dit er satt av EU og ikke noe noen her i landet har noen innvirkning på. Dette blei også understreket i Utvalgets hovedanbefalinger i kapittel 1.
Men tilbake til kapittel 4 hvor samarbeidet med bla arbeidstakerorganisasjonene nevnes, her står det bla:
4.2 Omstillingen til lavutslippssamfunnet må gjøres mest mulig rettferdig, både fordi et rettferdig samfunn er et mål i seg selv og fordi det vil gjøre omstillingen lettere. (s 64)
Videre i kapittel 4.2 står det:
Partene selv bør finne de konkrete løsningene, men grønne tariffavtaler som for eksempel kan ta ut verdiøkning i arbeidstidsreduksjon heller enn i lønnsvekst, og samarbeid om klimabudsjetter på arbeidsplassen, har blitt foreslått som metoder for å løfte partssamarbeidet inn i klimaomstillingsarbeidet på en mer forpliktende måte. Partene i arbeidslivet bør utfordres til å identifisere egne tiltak for å redusere klimagassutslipp og bidra til omstilling. For eksempel kan partene i arbeidslivet bidra til å identifisere fremtidige kompetansebehov eller aktuelle tiltak for omstilling i regioner som blir særlig sterkt berørt av klimapolitiske tiltak. (s69)
Det er viktig å videreutvikle arbeidstagernes kompetanse. Dette er sentralt både for å redusere utslipp, for den enkelte arbeidstager og for å bidra til en god omstilling til et lavutslippssamfunn. Kompetansebehovsutvalget har pekt på at Norge mangler kompetansen som trengs for å gjennomføre det grønne skiftet. Dette vil kunne bremse omstillingen. For berørte arbeidstakere vil mangelen på kompetanse kunne føre til økende ulikhet (Kompetansebehovsutvalget, 2023). Fordi omstillingen til et lavutslippssamfunn skal skje såpass raskt, vil ikke kompetansen til nyutdannede være tilstrekkelig. Det er også behov for å øke kompetansen til de som allerede er i jobb. Et godt system for videreutdanning er derfor viktig. YS’ arbeidslivsbarometer 2023 viser at langt de fleste arbeidstakere ikke klarer å se for seg hvordan det grønne skiftet vil påvirke deres arbeidssituasjon (Ingelsrud et al.,2023). Rapporten viser videre at disse er mindre motiverte til etter- og videreutdanning. (s 69)
Kapittel 4 avsluttes med Utvalgets anbefalinger i 4.3 (s 70)
Utvalget tar utgangspunkt i at omstillingen til lavutslippssamfunnet innebærer endringer i alle deler av samfunnet.
Jeg deler 5 av de 10 av kulepunktene, da jeg «leser» en holdning fra utvalget om arbeidsfolk og «folk flest» som ei gruppe som trenger opplæring, kompetanse og skolering for å få rett holdning, forståelse og dermed kunne bidra til meningsfull medvirkning i denne totale omstillingen av samfunnet. Folk flest må skoleres les; omskoleres, læres opp til rette holdninger for å kunne bidra til meningsfull medvirkning.
Utvalget anbefaler derfor at:
flest mulig skal ha et reelt tilbud om etter- og videreutdanning for å øke kompetansen det er behov for i omstillingen og i et lavutslippssamfunn.
beslutningsprosesser organiseres slik at de styrker muligheten for meningsfull medvirkning fra alle deler av befolkningen.
partene i arbeidslivet utfordres til å identifisere egne tiltak for å redusere klimagassutslipp og bidra til omstilling.
Rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet opprettholdes og videreutvikles.
tilnærmingen til etter- og videreutdanning struktureres for å møte lavutslippssamfunnets kompetansebehov gjennom samarbeid og dialog mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden, utdanningssektoren og politiske myndigheter.
Jeg leser også en slik holdning i Kapittel 1, tabell 1.1 utvalgets hovedanbefalinger (s .16)
Utvalget mener at det må være en bred tilnærming til virkemiddelbruk hvor juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler benyttes.
virkemidler kombineres for å gi rask omstilling og økt oppslutning om klimapolitikken.
Utvalget mener at planer og beslutningssystemer må ta utgangspunkt i at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.
Norge etablerer et styrket styringssystem for klimaomstilling som bidrar til at målene blir nådd.
det gjennom samarbeid og dialog mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden, utdanningssektoren og politiske myndigheter tas en strukturert tilnærming til etter- og videreutdanning for å møte lavutslippssamfunnets kompetansebehov.
Hele rapporten kan du lese her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-25/id3006059/
Vi har snakket og skrevet om denne NOU 2023;23 her på Steigan.no tidligere:
Pål Steigan sier her at denne planen hører hjemme i makuleringsmaskinen og tankene bak hører hjemme innafor psykisk helsevern:
Vi skriver her at: Målet er åpenbart å erstatte naturbasert produksjon i samspillet mellom mennesker og natur med agrobusiness og monopolisert matindustri.
Og her: Klimautvalget mener at avgjørelser, som ifølge Grunnloven skal avgjøres av kommunene, ikke kan avgjøres av kommunen, da de tydeligvis ikke er i stand til å ta de rette avgjørelser som kreves for å nå en slik omstilling vi nå skal i gang med. Utvalget anbefaler bla at nasjonale myndigheter, på oppdrag av EU, setter klare rammer gjennom lover, som begrenser kommunens myndighet. Dette må gjøres for at målene skal nås. Sånn har det altså blitt i Norge, som ikke er EU medlem!
Jeg anbefaler å lese vedleggene til rapporten også, disse to syns jeg var interessante.
Vedlegg 8; Hvem har makt i norsk klimapolitikk? 15 bidrag og en analyse på tvers
https://www.regjeringen.no/contentassets/20944f0c5bf14bd5b5112ae8aa08e853/no/sved/08.pdf
Vedlegg 18: RAPPORT KLIMAGASSUTSLIPP FORDELT PÅ BEFOLKNINGSSEGMENTER
Her kan du bla lese om sammenhengen mellom utslipp og inntekt
https://www.regjeringen.no/contentassets/20944f0c5bf14bd5b5112ae8aa08e853/no/sved/18.pdf
Phonegate – avslører at flere mobiltelefoner stråler mer enn tillatt
Av leserinnlegg - 3. november 2023
https://steigan.no/2023/11/phonegate-avslorer-at-flere-mobiltelefoner-straler-mer-enn-tillatt/
iPhone 12 ble forbudt solgt i Frankrike etter at myndighetene testet telefonen og fant at strålenivået overskred grenseverdiene når telefonen brukes slik folk faktisk bruker den – altså tett på hodet, i lomma eller andre steder på kroppen. Etter en programvareoppdatering selges iPhone 12 igjen i Frankrike, men selges fortsatt uendret i Norge og andre land.
Phonegate
Det var den franske strålevernmyndigheten ANFR som i september varslet om et salgsforbud av Apples iPhone 12, fordi telefonen i tester viste høyere stråling enn EU-reglene tillater.
Internasjonalt har konflikten Frankrike-Apple gått verden rundt i media. Alle store mediehus fra CNN til Al Jazeera har omtalt saken etter at den lille aksjonsgruppa Phonegate Alert – med legen Marc Arazi i spissen – presset franske myndigheter til å offentliggjøre og reagere på testresultatene. I norske medier er saken sparsomt nevnt.
Nå er det gjort flere målinger, og det viser seg at mange flere telefonmodeller har høyere stråling enn tillatt hvis man holder telefonen inntil hodet eller har den i lomma, altså slik folk faktisk bruker dem.
Toppen av isfjellet
De grenseverdiene man sammenligner med, er grenseverdier satt utfra forestillingen om at det kun er oppvarmingen fra mikrobølgestrålene som kan skade. Men mange forskere hevder i dag at pulset mikrobølgestråling gir helseskader ved strålestyrker langt under grenseverdiene og uten at det foregår noen oppvarming.
Flere land som følger opp
Siden nyheten kom ut, har også flere andre europeiske land kunngjort at de skal se nærmere på saken. Som Reuters rapporterte, har belgiske myndigheter opplyst at de akter å undersøke den mulige helserisikoen forbundet med iPhone 12, og det samme har nederlandske, portugisiske og italienske myndigheter.
Apples respons
Etter forbudet har Apple valgt å komme med en programvareoppdatering i Frankrike som gjør at strålenivået senkes slik at det holder seg under grenseverdiene, og med denne oppdateringen ble salg av telefonene igjen tillatt.
Oppdateringen gjelder imidlertid bare for telefoner som selges på det franske markedet. I resten av verden – og i Norge – selges det fortsatt iPhone12 som overskrider de anbefalte grenseverdiene. Nyere iPhone-modeller er ikke testet ennå.
Russlands direktorat for forbrukervern
Russland har en meget lang historie innen forskning på elektromagnetisk stråling og dens virkninger på helse og miljø.
I forbindelse med iPhone 12-saken, uttalte Russlands direktorat for forbrukerrettigheter og menneskers velferd om mobilstråling generelt:
– Stråling fra alle mobiltelefoner er farlig for mennesker, spesielt for barn. Det er viktig å følge sikkerhetsreglene når du snakker i mobiltelefon: Samtalen bør ikke vare mer enn to minutter, og pausen mellom samtalene bør være minst 15 minutter, sa en talsmann for Rospotrebnadzor, ifølge det russiske nyhetsnettstedet Gazeta.
Støtter Phonegate Alert
Folkets Strålevern er én av mange NGOer som støtter Phonegate Alert, som krever at de høye strålingsnivåene fra iPhone 12 og andre telefoner må få konsekvenser. Generalsekretær Sissel Halmøy uttaler:
– Vi stiller oss bak kravet fra Phonegate Alert om at iPhone 12 må tilbakekalles fra det europeiske markedet, og at en programvareoppdatering slett ikke er nok. Det finnes nærmere 90 millioner brukere av iPhone 12 i Europa, og disse fortjener å få helsen sin ivaretatt og bli informert om at telefonen deres potensielt kan være helseskadelig.
Slik kan du sjekke din mobiltelefon
Listen med testresultatene fra den franske myndigheten ANFR finner du her: https://data.anfr.fr/explore/dataset/das-telephonie-mobile/?disjunctive.morque. Listen er på fransk, men det gjør ikke så mye:
For å se telefonmodellene som er testet og funnet å holde seg under grenseverdiene, klikk på lenken «Conforme» i menyen «Filtres» helt til venstre. Mens modellene som stråler for mye, finner du ved å klikke på lenken «Non Conforme». (I kolonnen langt ute til høyre i listen ser du om det står «Conforme» eller «Non Conforme.)
Video fra Environmental Health Trust om hvordan Phonegate avslører feil ved sikkerhetstestingen av mobiltelefoner.