Nyhetsbrev steigan.no 03.10.2023
General Electrics rolle i Iraks energikrise
Krigstrøtthet kompliserer Vestens hjelp til Ukraina
«Klanene i Sverige kan bli systembærende»
Uvitenskapelig å uttale «stol på vitenskapen»!
Sunak: Storbritannia vil ikke sende tropper inn i Ukraina «her og nå»
Krigsdagbok del 77 – 3. til 5. august 2023
General Electrics rolle i Iraks energikrise
Av skribent - 3. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/general-electrics-rolle-i-iraks-energikrise/
Den amerikanske energigiganten General Electric har et skrustikkegrep på irakisk energiforsyning. Siden den amerikanske invasjonen har Irak brukt 85 milliarder dollar på sin elektrisitetssektor, men står fortsatt overfor 12-timers daglige strømbrudd. Så hvorfor får GE fortsatt kontakter de ikke vil oppfylle?
Av nyhetsdesken i The Cradle.
Den amerikanske energigiganten General Electrics (GE) nettsted viser et blendende utvalg av grafikk, ledsaget av uttalelser fra selskapets tjenestemenn, som tegner et bilde av et blomstrende partnerskap med Irak.
«GE-ansatte i våre gasskraft-, nett- og helsevirksomheter samarbeider med folket i Irak for å oppnå fortsatt fremgang i samfunnet og forbedre folks liv hver dag. Siden 2015 har vi samarbeidet med private og offentlige finansinstitusjoner for å bidra til å sikre over 2,4 milliarder dollar i finansiering for energisektorprosjekter over hele landet.»
Imidlertid er denne blanke fasaden langt unna realiteten til det multinasjonale selskapets handlinger på bakken. Det er nærmere sannheten å si at GEs energipolitikk i Irak gjenspeiler den bredere tilnærmingen som har blitt vedtatt av Det hvite hus overfor Bagdad siden den kaotiske og ulovlige USA-ledede invasjonen i 2003.
Opprinnelsen til Iraks energikrise
Energigåten har lenge vært en kilde til bekymring for irakere. I kjølvannet av den amerikanske okkupasjonen spredte korrupsjon seg innenfor statlige institusjoner, men det er det kvelertaket som GE har utøvet – sammen med Tysklands Siemens – over alle saker som angår irakisk energi som har forverret situasjonen.
Dette intrikate nettet av kontroll dukket opp først i 2003 da Washington tok fullstendig kontroll over Irak. På det tidspunktet overtok GE ansvaret for å vedlikeholde Iraks elektrisitetsinfrastruktur etter beslutningen om å privatisere denne en gang statssubsidierte sektoren.
En energiekspert som representerte den irakiske regjeringen under disse forhandlingene avslører til The Cradle at den første vedlikeholdskontrakten som ble inngått mellom Bagdad og GE, hadde en svimlende prislapp på 5 milliarder dollar.
Mer forbløffende er at GE ikke hadde noen fysisk tilstedeværelse i Bagdad på den tiden: «Amerikanerne forhandlet og signerte kontrakter i Bagdad og returnerte deretter til Amman,» sier eksperten.
Opprinnelsen til Iraks elektrisitetskrise kan spores tilbake til den persiske gulfkrigen i 1991. Landets strategiske kraftverk ble bevisst ødelagt av de USA-ledede internasjonale koalisjonsstyrkene, og de amerikanske sanksjonene som fulgte hindret ethvert forsøk på gjenoppbygging. Dette etterlot Iraks infrastruktur og industri i ruiner og utsatte innbyggerne for uutholdelige forhold under brennhete somre.
Mellom 2003 og 2021 pøste Irak svimlende 85 milliarder dollar inn i sin skrantende elektrisitetssektor. En tidligere rådgiver for Iraks statsminister avslører til The Cradle at nesten halvparten av denne kolossale summen ble kanalisert til å bygge gassdrevne stasjoner for å generere elektrisitet.
De resterende midlene ble bevilget til kjøp av gass, drivstoff og elektrisitet fra nabolandene, samtidig som de tok på seg den økonomiske byrden med å betale lønn til en arbeidsstyrke på 300.000 ansatte i det irakiske elektrisitetsdepartementet.
Langvarige strømbrudd
En regjeringsrådgiver som spesialiserer seg på energispørsmål anslår at rundt 35 milliarder dollar har blitt sløst bort på nytteløse investeringer innenfor landets elektrisitetssektor.
Denne summen, hevder han, kunne ha forbedret Iraks elektrisitetsproduksjon betydelig til formidable 40 gigawatt, som ville ha vært tilstrekkelig til å dekke hele nasjonens økende energibehov. I stedet, i sterk kontrast til dette potensialet, ligger nå Iraks nåværende elektrisitetsproduksjon på stusselige 23 gigawatt, og dekker knapt halvparten av landets behov.
Denne mangelen har ført til smertefullt langvarige strømbrudd, som varer i opptil 12 timer hver dag, spesielt i de brennhete sommermånedene.
Iran har lettet en stor del av denne byrden ved å eksportere 7,3 gigawatt elektrisitet til Irak månedlig, mens GE, Siemens og deres tilknyttede selskaper ble inngått kontrakt for å gi ytterligere 27,7 gigawatt for å nå det ettertraktede målet på 35 gigawatt.
Det målet er aldri nådd. I stedet har Bagdad måttet fortsette å stole på iransk forsyning, og dekker for tiden disse kostnadene gjennom en konto hos den irakiske TBI Bank på vegne av den iranske regjeringen. Ubønnhørlig amerikansk press på Irak under sanksjonsfritaksforhandlinger har imidlertid plassert irakiske tjenestemenn i en vanskelig posisjon, og tvunget dem til å redusere betalingene til Teheran.
GE vs. Siemens-oppgjøret
I mellomtiden, til tross for deres manglende ytelse i Iraks elektrisitetssektor, fortsetter General Electric og Siemens å møtes i harde kamper om enda flere kontrakter. En høytstående irakisk tjenestemann sier til The Cradle at denne kampen går rett til toppen:
«Dette spørsmålet var det første punktet som ble tatt opp av vestlige tjenestemenn i deres møter og kommunikasjon med sine irakiske kolleger. Alle amerikanske presidenter tar opp spørsmålet om General Electric-kontrakter. Siemens-kontrakter var i fokus for enhver kontakt som [den tidligere] tyske kansleren Angela Merkel hadde med enhver irakisk tjenestemann. Vi følte et enormt press, og statsministeren var forvirret over hvordan han skulle håndtere denne saken.»
Tilbake i 2008 hadde Siemens inngått en kontrakt på 1,9 milliarder dollar med den irakiske regjeringen for å utstyre fem nye kraftstasjoner med gassturbiner som kan generere 3,19 gigawatt elektrisitet. Denne kontrakten, sammen med en kontrakt på 2,8 milliarder dollar med GE samme år, skulle bidra til å løse elektrisitetskrisen i Irak.
Men på godt over ett tiår har ingen av konglomeratene levert det fulle potensialet. Siemens viser til sanksjoner mot Iran, og forsinket leveringen av turbiner til iranske, egyptiske og sørkoreanske selskaper som Bagdad hadde gitt i oppdrag å bygge kraftstasjoner i Basra, Kirkuk og østlige Bagdad.
På sin side ignorerte GE ganske enkelt kontraktsspesifikasjonene om å skaffe tungtvannsturbiner og multidrivstoffturbiner, og sendte i stedet gassturbiner for Irak i stedet, og for å føye skam til skade, fikk de utvidede vedlikeholdskontrakter.
Den amerikanske energigiganten har også lenge utnyttet Washingtons overveldende politiske og militære innflytelse over Irak for å hindre Siemens’ ambisjoner. I 2008 sikret GE en kontrakt på 2,8 milliarder dollar for å forsyne Irak med 56 gassturbiner som kan generere 7 gigawatt, men det tok fire lange år å levere varene til Irak.
En kontrakt på 4,1 milliarder dollar for å installere turbinene på forskjellige irakiske stasjoner måtte implementeres av tyrkiske selskaper i stedet, noe som bidro til klagestormen mot GEs feiltrinn.
Historien slutter ikke der: Ikke bare var GEs turbiner ute av stand til å operere på irakisk gass, som deretter krevde kjemisk behandling for å tilpasse seg dem, men det viser seg at turbinene også var uforenlige med Iraks høye temperaturer, noe som førte til en økning i antall funksjonsfeil. Et eksempel på selskapets dårlige ytelse kan sees ved Al-Muthanna-anlegget i Sør-Irak, hvor seks av ti GE-turbiner for tiden er ute av drift.
Til tross for disse unngåelige feilene, oppnådde GE en kontrakt på 700 millioner dollar for å drive et kraftverk i det sørlige guvernementet Dhi Qar. Vanen tro, seks år senere, hadde den fortsatt ikke gjort det nødvendige arbeidet.
Irrasjonaliteten fortsetter. Tidlig i år signerte den irakiske regjeringen nok et avtale med Siemens om å produsere 6 gigawatt elektrisitet fra tilhørende petroleumsgass (APG) for å vedlikeholde turbiner, etablere overføringsstasjoner og trene irakiske team.
Utenlandsk utnyttelse, innenlandsk korrupsjon
Situasjonen er dyster: Etter to tiår, mange kontrakter og brukt titalls milliarder dollar, mangler Irak fortsatt mer enn en tredjedel av sitt elektriske kraftbehov.
En av hovedårsakene til denne uhyggelige fiaskoen ligger i manipulasjonen av kontrakter etter-godkjenning av Iraks ministerråd. Dette er når mektige selskaper flytter inn for å avvise klausuler og vedlegg som gir dem ytterligere forlengelse uten å måtte møte straffeklausuler.
Som en høytstående irakisk tjenestemann sier til The Cradle, «problemet er politisk» og løsningen er flytende. «Mer enn 100 milliarder dollar har blitt brukt for å løse Iraks elektrisitetskrise, og utgiftene fortsetter til ingen nytte,» delvis på grunn av mangelen på politisk besluttsomhet fra politikere til å takle de vanskelige problemene Irak står overfor:
«Krisen vil ikke bli løst dersom tariffprisen ikke justeres. Én kilowatt koster statskassen 10 øre og selges i beste fall for 1 øre, mens politikerne lover velgerne sine en ytterligere reduksjon i prisen på elektrisk energi uten noe vitenskapelig grunnlag.»
Altfor mange irakiske politikere frykter konfrontasjon med et nådeløst Washington som kjenner Iraks mest sårbare presspunkter.
Til tross for de overveldende bevisene på at Iraks energikrise har vært forårsaket av innenlandsk korrupsjon og udugelighet – og vestlige selskaper som har utnyttet disse svakhetene – fortsetter den kognitive dissonansen å vokse som en rullende snøball. Noen politikere og kommentatorer har til og med gått så langt som å skylde Iraks energikrise på at den er avhengig av importert iransk gass, og holder Teheran og dets allierte i Bagdad ansvarlige for sektorens kollaps.
Mens vestlige selskaper utvilsomt og i betydelig grad har spilt en rolle i Iraks energikrise, må irakere absolutt påta seg ansvaret for ikke å ha forhandlet frem kontrakter med selskaper som GE og Siemens for å kreve håndgripelige, rettidige og målbare resultater.
Krigstrøtthet kompliserer Vestens hjelp til Ukraina
Av M. K. Bhadrakumar - 3. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/krigstrotthet-kompliserer-vestens-hjelp-til-ukraina/
En viss dysterhet senket seg over Europa da den lenge fryktede usikkerheten satte inn i løpet av helgen om hvor lenge det kollektive Vesten ville garantere for proxy-krigen i Ukraina. For å piffe opp det sviktende humøret sitt tok noen europeiske utenriksministre toget til Kiev for å tilbringe mandagen med president Zelensky. Det skulle demonstrere et slags samhold i en skjebnetime da krigen passerte 19-månedersgrensen.
En avtale i Washington som avverget stengning av regjeringen inntil videre, men samtidig reduserte finansieringen av Kiev var en del av bakteppet. Det samme var den polske valgkampen der det regjerende partiet Lov og rettferdighet, inntil nylig en av Ukrainas mest trofaste støttespillere, har lekt med ulike tiltak som å stille spørsmål ved flere våpenleveranser og blokkere landbruksprodukter fra naboen for å tekkes velgerne. I bakgrunnen spøkte også og de oppsiktsvekkende parlamentsvalgresultatene i Slovakia som sender et pro-russisk venstreorientert parti til makten og signaliserer den første markante politiske legemliggjørelsen av «Ukraina-tretthet». Plutselig stilles det seriøst spørsmål ved Vestens mantra om å stå ved Ukrainas side «så lenge det trengs”.
CNN overdrev kanskje da de kommenterte at utviklingen ovenfor ved å si at disse utviklingene «ser ut til å ha kastet Ukraina og dets krig med Russland under bussen» – men bare litt. Politikken i Ukrainakrigen har krysset et vendepunkt og er klar for større ting i de kritiske månedene fremover.
Det hvite hus har lovet å søke rask behandling av en frittstående Ukrainas bistandsregning på til sammen 20,6 milliarder dollar som Biden-administrasjonen har sagt er avgjørende for å bekjempe Russland, men det vil sannsynligvis fortsette å møte markant motstand, spesielt fra republikanere i kongressen. Roten til det er den voldsomme polariseringen i amerikansk politikk, som nå truer med å rokke ved maktbalansen i Kongressen rett før et valgår der alt står på spill.
Dette betyr ikke å stoppe USAs bistand til Ukraina. Administrasjonen har nok ressurser til å støtte Kiev i løpet av den neste og en halve måneden, og fremfor alt er det for søkt å forvente noen alvorlige endringer i retningen på USAs Ukraina-politikk før valget i 2024. Men viktigheten ligger et annet sted – nemlig at temaet om bistand til Ukraina koker i en gryte av konflikter mellom republikanere og demokrater og blir uatskillelig fra de skjellsettende spørsmålene om sosiale programmer som river det amerikanske samfunnet i stykker og blir mat for stridbare politikere. .
Ukrainakrigen har blitt en politisk fotball i Beltway (egentlig ringveien rundt Washington, betyr maktapparatet i hovedstaden, o.a.) et drøyt år etter det amerikanske presidentvalget, med spørsmål knyttet til bistand godkjent av Kongressen som til nå utgjør 100 milliarder dollar, inkludert 43 milliarder dollar i våpen. Enkelt sagt, for høyreorienterte republikanere, er finansiering av Kiev i ferd med å bli et verktøy for politisk manipulasjon av Biden-administrasjonen som de håper å kunne bruke for å oppnå fordeler og innrømmelser. Og Donald Trump venter i fløyen.
I mellomtiden foregår det et ondskapsfullt spill i det republikanske partiet selv i et forsøk på å avsette den republikanske presidenten for Representanenes hus, Kevin McCarthy, og erstatte ham med hardline republikaneren Matt Gaetz, en av den harde kjernen av høyre-medlemmer av partiet som er uforsonlig imot mer hjelp til Ukraina.
For å overleve har McCarthy etablert en saksbehandling der han har knyttet bistand til Ukraina til finansiering for å stoppe innvandrere som krysser den meksikanske grensen, noe som er et sentralt republikansk krav. «Jeg skal sørge for at våpnene blir levert til Ukraina, men de kommer ikke til å få noen stor pakke hvis grensen ikke er sikker,» sa McCarthy truende til CBS.
Det viktigste er at det bredere signalet til verden er ødeleggende. Europeiske hovedsteder ser allerede nervøst på muligheten for Trumps retur til Det hvite hus. Josep Borrell, EUs utenrikspolitiske sjef og en viktig amerikansk partner i å levere bistand til Ukraina, uttrykte overraskelse og beklaget USAs avgjørelse «dypt, grundig».
Borrell sa: «Jeg har et håp om at dette ikke vil være en endelig avgjørelse, og Ukraina vil fortsette å ha støtte fra USA.» Det er faktisk et større problem – krigstrøtthet blant inflasjonsrammede amerikanske velgere.
På mange måter bør seieren til tidligere statsminister Robert Ficos venstrepopulistiske Smer-parti i helgens parlamentsvalg i Slovakia også tilskrives krigstrøtthet. Fico har sagt at ingen flere våpen vil gå til Ukraina. Han stilte spørsmål ved logikken i EUs Russland-sanksjoner, roste Moskva og beskyldte NATO for å forårsake krigen, som han sier begynte etter at «ukrainske nazister og fascister begynte å myrde russiske borgere i Donbas og Luhansk.» Økonomiske bekymringer forsterker den sosiale Ukraina-trettheten og den dramatiske vendingen i slovakisk politikk ytterligere, som sannsynligvis vil påvirke Vestens forhold til Kiev.
Innenfor EU vil Ungarn og Østerrike nå ha en alliert i Slovakia, en frontlinjestat, som tar til orde for en umiddelbar opphør av fiendtlighetene i Ukraina og fredsforhandlinger. Fico er selv en nær alliert av Ungarns statsminister Viktor Orbán – og de kan få selskap av Polen hvis det regjerende lov og rettferdighetspartiet sikrer et nytt mandat, noe som virker sannsynlig, i parlamentsvalget 15. oktober.
Alt tyder på at Polen er på vei bort fra sin langvarige pro-ukrainske posisjon. Polens statsminister Mateusz Morawiecki sa nylig: «vi overfører ikke lenger noen våpen til Ukraina fordi vi nå bevæpner oss selv med de mest avanserte våpnene.»
Så, som CNN skrev, «Utenom EU, er det innenfor NATO en tilsvarende frykt for konsekvensene av en ekspanderende anti-ukrainsk blokk… Og både Ungarns Orbán og Slovakias Fico har erklært seg sterkt motstandere av ethvert tiltak for å ønske Ukraina velkommen inn i alliansen … Realiteten er at Ukrainas motoffensiv, som må avta med vinterens ankomst, har så langt oppnådd liten vesentlig fremgang på kampfronten. Det at anti-ukrainske partier i frontlinjestatene har styrket seg, sammen med vakling fra ledende Kreml-fiender som USA, utgjør alt sammen en virkelig giftig blanding.»
Når vi ser fremover, kan det forventes ytterligere uthuling av støtten til Ukraina-krigen. Det er til og med mulig at vi vil få se en kollaps i støtten til Ukraina over hele det kollektive Vesten i månedene fremover, spesielt hvis Kreml-ledelsen endelig bestemmer seg for å gi et knockout-slag mot Ukrainas militære og/eller beordrer de russiske styrkene til å krysse Dnepr og ta over Kiev og Odessa.
Et annet kritisk punkt er valget til Europaparlamentet 6.-9. juni 2024. Det er en klar mulighet for at anti-ukrainske partier vinner en betydelig stemmeblokk i valget. Hvis og når det skjer, vil den giftige konspirasjonen som Tyskland og Frankrike har inngått for å avskaffe regelen om enstemmighet som kreves for å ta store EU-beslutninger (f.eks. Russland-sanksjoner og deres seks måneders fornyelse) kunne falle sammen.
Både Orbaán og Fico har erklært motstand mot sanksjoner mot Russland. Politikken for Ukraina-krig og Russland-sanksjoner er utvilsomt på vei inn i ukjent farvann, ettersom Ungarn alliert med Slovakia – og potensielt med Polen – ville være i en posisjon til å komplisere pro-Ukraina, anti-russisk innsats fra resten av EU.
Innenfor politikken patenterte amerikanske politikere opprinnelig begrepet «filibuster», en politisk prosedyre der ett eller flere medlemmer av et lovgivende organ forlenger debatten om foreslått lovgivning for å forsinke eller helt forhindre beslutninger, og europeiske politikere finner nå opp sin egen variant av dette.
Orbán har praktisert det i et tiår allerede, og med økende fingerferdighet, det å presse gjennom sitt nasjonalistiske program for «suverent demokrati» i Ungarn. Det er der helgens slovakiske valg og Ficos tilbakekomst til makten har potensial til å bli et avgjørende øyeblikk i politikken i Ukraina-krigen.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
War Fatigue Complicates West’s Aid to Ukraine
Ekspertstyre eller folkestyre
Av Jan Christensen - 3. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/ekspertstyre-eller-folkestyre/
Før oljealderen var Norge verdens minst korrupte land. I dag er vi kanskje blant de mest korrupte.
Sierra Leone har diamanter. Det har vært landets forbannelse. Borgerkrig. Død og elendighet. Illustrert blant annet gjennom spillefilmen «Blood diamond» i scenen der en fattig landsbybeboer hadde et fromt ønske: «Jeg håper endelig ikke at de finner olje her. Da blir alt bare enda verre.»
Vi i Norge har heldigvis sluppet krig på eget område. I stedet har vi deltatt – og deltar – i mange andres. Med utstyr, våpen og/eller soldater. Olje og gass har vi nok av. I hvilken grad dette har vært til glede, er meningene delte. De fleste har pengemessig blitt rikere. Gjennomsnittsinntekta har økt til over 600.000 kroner. Allikevel er mange av våre viktigste samfunnsfunksjoner avhengig av folk som tjener langt mindre.
Vår oljerikdom har betydd økte forskjeller og større synlig ulikhet enn vi hadde tidligere.
Gjennom vår EU-tilhørighet har markedsøkonomi – og ikke vanlige folks behov – blitt viktigst. Fri konkurranse. Fri flyt av varer, tjeneste, penger og arbeidskraft.
Utviklingen har fortsatt nærmest uavhengig av hvilke partier som har hatt makta. Både ledelsen i Høyre og Arbeiderpartiet er eksempelvis like sterke tilhengere av EØS-avtalen. Men fordi Støre er mer avhengig av fagbevegelsen, må han i større grad ta hensyn. Hans markedstilpasning krever mer tid. I noen tilfelle har han også blitt presset til å ta omkamp. Som for eksempel på Solberg-regjeringas hastevedtak om nye fylkes- og kommunegrenser.
Vi har nok strøm, olje og gass. I hovedsak er dette folkets, det offentliges, eiendom. De aller fleste kraftselskapene eies av stat, fylke og kommuner. I oljeselskapet Equinor er statens eierandel på over 2/3.
I dag skusles dette offentlige eierskapet bort gjennom privat forvaltning. Det er ikke lenger folkets valgte og kritiske representanter som styrer. Makta er delegert til «eksperter» som har i oppgave å skape størst mulig overskudd for det enkelte selskap. Noen ganger lykkes de, andre ganger bommer de totalt.
Satsinga på vindkraft er avhengig av vedvarende høye strømpriser for å gi lønnsomhet. Equinors USA-eventyr ga tap på 200 milliarder kroner. At «ekspertstyre» er bedre enn «folkestyre», er en myte.
Om vår pengebinge, Oljefondet, vokser i form av økte inntekter, merkes dette lite av folk flest.
Pengene går i første rekke til økte bonusutbetalinger, og til tvilsomme utenlandsinvesteringer i spesielt EU og USA. I hvilken grad disse investeringene påtvinges oss gjennom hemmelige avtaler, er et åpent spørsmål. Bare er brøkdel av oljeinntektene brukes til fordel for den jevne mann og kvinne, eller til utbygging av nødvendig infrastruktur. At Oljefondet vil komme seinere generasjoner til gode, er en påstand bygd på tvilsomme forutsetninger.
Med høy gjennomsnittsinntekt følger krav om innstramninger. Nordmenn har det for godt. Middelklassen, arbeiderklassen og folk som er avhengig av offentlige ytelser, får for stor del av samfunnskaka. Livreima må spennes inn. Alt ifølge utenlandske eksperter og vår egen høyreside. Det er de samme folka som ikke krever tiltak for å strupe sjefslønningene i offentlig og privat virksomhet.
I et Norge bygd på ansvarlige parter i arbeidslivet, er det vanskelig å stramme inn lønninger/ytelser gjennom lønnsoppgjør. Om folk flest får lønnsnedgang mens andre blir rikere, skapes uro.
Løsningen blir derfor å gjøre oss fattigere gjennom skjulte omveier. Senk verdien på våre kroner! Da vil det meste koste mer, og det blir dyrere på leve. Selv om lønnsoppgjørene gir tillegg, spises tilleggene opp av prisveksten. «Nøytrale» og ekspert-styrte Norges Bank går i front for ei sånn utvikling.
I en energifattig verden er det selvsagt mot alle naturlover at rike energiland har en valuta som kneler og som kalles for «søppelvaluta». Når norske nasjonale interesser må vike til fordel for utenlandske, er allikevel det meste mulig. Også at økte oljepriser ikke gir mer velstand, men mer fattigdom. Fordi den såkalte «handlingsregelen» betyr merinntekter fra oljeeksporten betyr at Norge må selge flere kroner for å finansiere økte utenlandsinvesteringer gjennom Oljefondet. Økt kronesalg svekker kronas verdi. Dollar og euro koster mer, importerte varer blir dyrere. Inflasjon.
Hva gjør våre folkevalgte? Fraskriver seg ansvar.
På to år har Norges bank sin såkalte styringsrente økt fra 0,25% til det 17-dobbelte, og er i dag på 4,25%. I den grad sånt kan dempe luksusforbruk, er det en bra ting. Men når folks boutgifter sluker brorparten av lønna eller når vanlige folk må selge sin ordinære bolig, er vi på ville veier.
Når eksempelvis storbanken DnB – der staten er en betydelig aksjonær og har vetorett – er førstemann ute med å øke boliglånsrenta, forteller det sitt om folkevalgte uten styring. De har kapitulert for ekspertene.
Med dette prøver jeg å fortelle:
1. At vi på grunn av internasjonalisering/globalisering stadig mer mister kontrollen over eget land og vårt lands økonomi.
Jamfør Oljefondet som svekker nordmenns økonomi og styrker økonomien hos våre allierte.
2. At våre folkevalgte unnlater å ta ansvar og i stedet overlater styring av viktige norske samfunnsområder til «eksperter» – utenlandske som innenlandske.
Jamfør eksempelvis EU/EØS/ACER, strømpriskrisa og prishopp på dagligvarer.
Den siste tids habilitetssaker får også mange til å stille spørsmålstegn ved våre politikeres uavhengighet, integritet og kunnskap. Gir vi tillit til feil folk?
3. At en sånn utvikling skaper større forskjeller i samfunnet. «Underklassen» av arbeidsledige, av trygdede av «working poor» (lavtlønna arbeidsfolk) vokser. Stadig flere klarer ikke å opprettholde et normalt liv på vanlig inntekt.
Jamfør ideelle organisasjoners matutdelinger og politikernes redsel for å gi økt skatt til de mest velstående.
Det norske folk er disiplinerte, noe vi ikke minst opplevde under koronaen.
De som i første rekke taper på dagens utvikling sitter fortsatt for stille i båten. Vi andre evner i for liten grad å bry oss. I stedet gir vi fornyet tillit til de som med sin fordummende, men retoriske argumentasjon, ivrer for stadig større forskjeller og alt som skal «lønne seg».
Før oljealderen var Norge det minst korrupte land i Norden. I dag er vi det mest korrupte.
Dette innlegget ble først publisert i nyhetsbrevet til Drammen Nei til EU.
«Klanene i Sverige kan bli systembærende»
Av red. PSt - 3. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/klanene-i-sverige-kan-bli-systembaerende/
«Vi kan få vänja oss vid att en familj äger Örebro, och en annan Hallsberg,» sier Johannes Wahlström som sammen med Jan Persson har skrevet boka Klanerna – den systemhotande brottsligheten.
Persson arbeidet tidligere i sikkerhetspolitiet og Wahlström er en prisbelønnet journalist.
De har kartlagt klanenes makt i Sverige og kommet til en del oppsiktsvekkende konklusjoner.
– Vi har upptäckt ett ganska brett system av personer som samarbetar med varandra väldigt intrikat, som stora familjeföretag. En bråkdel bedriver kriminell verksamhet, säger Johannes Wahlström til Aftonbladet.
Men via klanenes lovlige virksamhet vaskes forbryterinntektene hvite.
– Vi har studerat samtliga domar kring grova brott i Sverige de senaste fem åren – tusentals domar och förundersökningsprotokoll – för att få en helhetsbild, säger Johannes Wahlström.
Han ger ett exempel som avslöjar den underliggande strukturen:
– Under loppet av en kort tid är det kanske 30 personer som åkt dit för narkotikaförsäljning i ett och samma område. Vi har kunnat visa att de här personerna är släkt med varandra och att de skickat vinsten till samma företags bankkonto. Det kan vara en restaurang eller ett kasino, som ägs av en släkting till alla 30 som dömts.
Wahlströms och Perssons kartläggning visar hur den kriminella och den icke-kriminella verksamheten hänger ihop.
– Klanerna delar vinsten av den kriminella handlingen, men också vinsten från den icke-kriminella, säger Johannes Wahlström.
Klanerna har enligt Wahlströms och Perssons kartläggning representanter på alla möjliga positioner i samhället. Det handlar bland annat om banktjänstemän, politiker och kommunala tjänstemän.
– I bankerna ordnar de lån, eller ger tillstånd för penningtransaktioner. Det kan vara pengar som kommer in från bedrägerier, kanske 20-30 miljoner kronor. Då kan banktjänstemannen godkänna transaktionen och se till att pengarna snabbt skjutsas vidare till ett annat konto.
Kriminaliteten omsetter for 10 prosent av Sveriges BNP
Der fortelles det at omsetningen for kriminalitet i Sverige utgjør ubegripelige ti prosent av sveriges BNP. For at det tallet skal være forståelig: Det er like mye penger som halve statsbudsjettet, altså det som dekker blant annet hele forsvaret, bistand, universiteter og forskning, mye av helsevesenet, klimatiltak, jernbane, flystriper, tunneler, broer og veier, og hundre andre utgiftsposter av varierende omfang. Én krone av ti du kommer i kontakt med har på en eller annen måte blitt filtrert gjennom de kriminelles aktiviteter.
– I en rapport fra EU-kommisjonen heter det at svensk kriminalitet utgjør halvparten av Sveriges statsbudsjett årlig. Det dreier seg om hundrevis av milliarder kroner. Fordi den kriminelle virksomheten er så omfattende økonomisk, trenger den en veldig godt utbygd struktur, sier Wahlström.
Effektiviteten til svensk kriminalitet kan sammenlignes med de store transnasjonale selskapene. Det trengs en fleksibel shippingvirksomhet for å få inn narkotika, en god IT-avdeling for å gjøre nettsalg, en fungerende logistikkkjede lokalt, regionalt og nasjonalt.
Etablerer seg i helsevesenet
SVT skriver: Ekobrottsmyndigheten varnar: Gängkriminella öppnar vårdcentraler.
Kriminelle gjenger har begynt å etablere seg i helsevesenet og har blant annet begynt å åpne helsestasjoner. Det opplyser Økokrim, som nå varsler utviklingen, melder SR Ekot.
– Bedrifter blir et stadig viktigere verktøy for mennesker innen organisert kriminalitet, sier Sara Persson ved Økokrimtilsynet til Ekot.
Kommentar
Sverige har i lang tid fått an omfattende innvandring fra land som har en klanstruktur. Denne innvandringa har vært villet og ønsket. Men hva trodde man folk som er vokst opp i et klanssamfunn ville gjøre når de kom til Sverige? Klanen er den samfunnsformasjonen de kjenner. Den fungerer og har fungert i generasjoner. Naturligvis tok de denne kulturen med seg, slik sicilianske innvandrere til USA gjorde da de slo seg til der.
Dette måtte man jo ha skjønt.
Og er det først etablert kriminelle klaner, så vil de nødvendigvis utvikle en legal struktur og plassere sine folk i embetsverket, politikken og vanlige bedrifter. Det har jo den italienske mafiaen gjort i Italia. Den moderne mafioso er ikke en pumpehaglesvingende bonde fra Corleone, men en elegant forretningsmann i Milano. En av disse mafiaene kalles ‘Ndrangheta:
‘Ndrangheta investerer i bygg, i eiendomssektoren, i tertiærsektoren, i vindenergi, i turisme, og det gjør det takket være en myriade av strategiske allianser med bankfolk, advokater, regnskapsførere og skruppelløse meglere. I en tid med globalisering og ny teknologi bruker bossene også «deep web» (det såkalte «invisible web») og skatteparadiser. De kommuniserer gjennom krypterte koder og beveger seg rundt i verden med ekstrem letthet. Men verktøyet de bruker mest for å utvide er fortsatt korrupsjon, ryggraden i mafiamakten. Å stoppe dem internasjonalt blir vanskeligere for hver dag. Forskjellen i rettssystemene og vanskeligheten med å globalisere etterforskningen favoriserer alle mafiaene som i dag i økende grad er i stand til å finne muligheter for samarbeid på internasjonalt nivå. Etter «Acquasantissima» (‘ndrangheta og kirken) og «Gudfedre og mestere» (‘ndrangheta og staten), avslører den nye boka «Fiumi d’oro» av Nicola Gratteri og Antonio Nicaso (Mondadori-Strade blu) koblingene mellom ‘ndrangheta og økonomisk makt.
Så vidt vi skjønner på den gravende journalistikken til Wahlström og Persson er det blitt slik i Sverige også.
Og da blir det vel slik i Norge også.
Nå har vi jo våre kriminelle klaner fra før
Den svenske sosialdemokratiske tankesmia Katalys kartla i 2018 de 15 familieklanene som styrer Sverige:
”Femton familjer kontrollerar sjuttio procent av börsvärdet”
Bloggeren Anders Svensson skriver:
Familjerna som tas upp i deras skrift är de förväntade, Wallenberg, Kamprad, Persson, Douglas, Schörling, Rausing, Lundberg, Stenbeck, Ax:son Johnson, Lundin, Paulsson, Bennet, Olsson, Bonnier, Söderberg. De listas efter kontrollerat kapital. Det är exakt samma familjer som förekom på en likadan listning i tidningen Affärsvärlden 2013. En familj som kanske borde varit med är McKinney Møller Uggla där de viktiga makthavarna är bosatta i Sverige eller uppväxta i Sverige.
Så kanskje man kan si at Sverige allerede er et klanssamfunn, bare at de gamle klanene nå har fått konkurranse av de nye, utenandske?
Uvitenskapelig å uttale «stol på vitenskapen»!
Av Hege Nordén - 3. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/uvitenskapelig-a-uttale-stol-pa-vitenskapen/
Vitenskap kan aldri være statisk. Utsagnet «trust the science» er det mest uvitenskapelige uttrykk som finnes.
Først publisert hos foreningen Lov og helse. Forkortet og bearbeidet av Hemali.
Hege Nordén har studert ernæring på Institute of integrative Nutrition i New York. Hun har også grunnfag medisin, kostholdsveiledning og ernæringsterapi fra Tunsberg Medisinske Skole. Samt en bachelorgrad i markedskommunikasjon og organisasjonspsykologi fra handelshøyskolen BI/NMH.
Hun driver nå Nouvelle Clinic i Oslo, og jobber frivillig i Foreningen Lov og Helse.
Nordmenn og sveitsere er de folk med størst tillit til sine myndigheter og statlige institusjoner. Hele 82,9 prosent oppgir at de har stor tillit til myndighetene, ifølge OECD rangeringen og World Population Review.[1]
Tillitssamfunnet innebærer at vi følger myndighetenes pålegg og råd og i liten grad stiller spørsmål ved de forordninger og tiltak som blir vedtatt i den hensikt å øke tryggheten, styrke beredskapen og løse kriser.
Den politiske makt og demokratiske institusjon er gjensidig avhengige av dette tillitsforholdet for at vi skal oppleve det myndighetene sier som sant og til vårt eget beste. Vi må kunne stole på at vi blir likebehandlet av staten. At myndighetene begrenser sin maktutfoldelse, ikke misbruker sin makt og at de har en viss nærhet til folket. [2] [3]
Så folkelige at de jukser på skatten
Våre folkevalgte gjør mye for å virke folkelige, blant annet å jukse på skatten og late som om de ikke vet at de er inhabile. Noen lar seg synke så lavt at de stjeler nokså rimelige solbriller. Seksuelle utskeielser og misbruk av unge under seksuell lavalder står heller ikke på nei-listen.[4] [5] [6]
Dette er selvsagt ikke folkelig, men kriminelt, selv om noen kanskje vil mene at også politikere er mennesker og at en viss margin for dårlig oppførsel må tolereres. Eller er det kanskje symptomatisk for en u-kultur som stikker mye dypere?
“Du skal ikke ha andre guder enn meg”
Vi nordmenn har enda større tillit til forskning enn til våre myndigheter. Dersom noe er «vitenskapelig bevist», så må det være sant. Vitenskapelig forskning står som den kraften som utkonkurrerer Gud. “Trust the science» gjentas i hver eneste nyhetskanal verden over.
Forskning har blitt en hellig ku, selve symbolet på uomtvistelige sannhet. Ikke noe vi har rett til å si imot, tvile på eller stille spørsmål ved. Og når forskning blir religion, så slutter vi å stille spørsmål. Som samfunn blir vi prisgitt de institusjoner som presenterer de såkalte forskningsbaserte fakta for oss.
Vitenskap må utfordres
Vitenskapelig forsking og filosofiske paradigmer som søker å finne fram til sannhet er komplekse og krevende. Sannhet er en sterk kvalitet: den ligger blant annet i prosessen, i hele den genuine bestrebelsen etter å finne sannhet. Deretter må det stilles spørsmål til egne og andres slutninger og analyser. En må jobbe dialektisk; egne hypoteser skal testes, samtidig som man ser saken fra flere og gjerne tilsynelatende motstridende vinkler.
Vitenskap kan altså aldri være statisk, og utsagnet «Trust the science» er det mest uvitenskapelige uttrykk som finnes. Det er uvitenskapelig å ta vitenskap for «faktisk sannhet».
Hvordan kan du og jeg kjenne sannhetsinnholdet i det vi blir presentert? Er vår eneste mulighet å stole blindt på våre statlige institusjoner, nyhetskanaler og myndigheter?
De som kontrollerer mediene, kontrollerer folket
Tilliten til myndighetene forsterkes ytterligere av deres flittige bruk av hovedstrømsmedia. Lite tyder på at nordmenn stiller spørsmål ved sannhetsgehalten i det våre nyhetskanaler formidler.
Alle husker vel at tidligere helseminister Bent Høie stoppet Fredrik Solvang under NRKs Debatten i å spørre om munnbind faktisk kunne hindre smitte. Høie sa at han ikke måtte “skape tvil» om munnbindets effekt. Til tross for at FHI selv sa at forskning viste at effekten var lav til ingen.[7] [8]
Myndighetene i et såkalt demokrati er avhengige av at folket har tillit til dem. Men tillitssamfunnet trenger forutsigbarhet, åpenhet og debatt. Når det forsvinner, hva har vi da? Myndigheter som krever tillit basert på sensur?
Skremselspropaganda
Gjennom all sivilisert tid har frykt blitt brukt for å manipulere. Nyhetsbildet i mars 2020 var preget av fryktelige bilder av syke og døde i Italia. Også i Kina “falt de døde om.”
11. mars 2020 erklærte WHO pandemi. 12. mars instruerte helsedirektør Bjørn Guldvog regjeringen å stenge ned samfunnet. Tidligere bestemmelser om håndtering av pandemier ble forkastet og i all hast erstattet av skriblerier på post-it lapper og senere forlagt.
I etterkant har koronakommisjonen konkludert med at dette var et brudd på Grunnloven. Erna Solberg har innrømmet forholdet, men uten konsekvenser. Verken for tilliten til Solberg, Guldvog eller resten av “gullrekka.” Dette til tross for at det ikke kan bevises at tiltakene har spart ett eneste liv, snarere tvert imot. [9]
Gjennom hele pandemien valgte VG å publisere samtids «opptelling» av antall døde av covid-19. Virus, smitte og død flimret over skjermen mens vi var murt inne. Mange utviklet frykt, angst og aggresjon mot alt utenfor. Den eneste løsningen ble raskt presentert: Vaksinen var rett rundt svingen, og med den skulle alt være over. «Trust the science». [10]
Så publiserte VG antall innlagte og siden uvaksinerte innlagte i samtid. For de uvaksinerte var syndebukkene. Slik fikk myndighetene, ved hjelp av mediene, de pliktoppfyllende og snille til å pålegge de egenrådige og egoistiske til å ta en sprøyte for laget. Erna Solberg omtalte det som en «borgerplikt».
Slik propaganda er effektiv. Har man tillit til myndighetene og dem som presenterer «fakta», er man enkel å manipulere.
Media verden rundt sa det samme
Under pandemien falt norske mediehus inn i linjen av ensidig nyhetsformidling. De av oss som også fulgte utenlandske nyheter, kunne se et påfallende fenomen: Ord, utrykk, fraser og mantraer ble gjengitt med en forunderlig likhet.
Ikke bare påstanden «trygg og effektiv», men også om «fake news». [11] «Fake News» var det uavhengige medier, dissidenter og “varslere” drev med. De som ikke umiddelbart var enige i fortellingen som ble presentert.
Hvordan er det mulig at alle mediebyråer i pandemien presenterte nyheter med eksakt samme ordlyd? Hadde de mottatt samme manus?
Hvem hadde i så fall skrevet det?
Og dersom det trengs et felles manus for å formidle nyheter, hvordan kan vi vite at det vi får høre er sant?
Det ligger en enorm kapitalistisk kraft i å styre media og det de formidler. Derfor finnes det ikke lenger uavhengig journalistikk i hovedstrømsmedia. De fleste hovedstrømsbyråer eies av store konsern som dikterer publiseringen.[12] [13] [14] [15]
“Trygg og effektiv”
Myndighetene og mediene verden over bedyret at vaksinen er og blir «safe and effective». [16] Det fantes ingen annen løsning, vårt eget immunforsvar var ikke bra nok, og andre medisiner var farlige eller bare tull. «Trust the science», ble gjentatt igjen og igjen. Og “ingen er trygge før alle er trygge. [17] Forskningen var klar: Vaksinen beskyttet mot innleggelse, smitte og død.
Betydningen av å randomisere og dobbeltblinde
For å vite om en vaksine eller en behandling har ønsket effekt, og ikke skader, må det gjennomføres studier og forsøk på aktuelle pasientgrupper. Såkalt klinisk forskning. Klinisk forskning på medikamentell behandling og legemidler stiller store krav til metode og gjennomføring.
Hensikten med å randomisere pasienter til ulik behandling, er å sikre en rettferdig sammenlikning av behandlingene. Metoden brukes for å få tilfeldig fordeling av pasienter til behandlingsgruppene slik at ukjente faktorer som kan tenkes å påvirke forløpet av sykdommen blir tilfeldig fordelt i gruppene.
Det er svært uheldig dersom én type deltager er overrepresentert i den ene gruppen. Dersom det for eksempel er flest eldre i den ene gruppen og mennesker som lider av autoimmune sykdommer i den andre, vil ikke resultatene bli sammenlignbare. Randomiserte studier skal altså sørge for at alle faktorer som påvirker sykdomsforløp og effekt skal være tilfeldige og like i hver gruppe.
Forskningens resultater skal ikke kunne påvirkes
I store forsøk med mange deltagere vil dette jevne seg ut av seg selv, men i små studier gjøres fordelingen ved stratifisering eller blokkrandomisering for å sikre tilfeldig utvalg. Stratifiseringen skjer ved å bruke kriterier som kjønn og alder. De kriterier som brukes, må også være med i statistikken som produseres.
Blindede studier sørger for at utfallet ikke påvirkes av egen fortolkning av behandlingen. Det vil si at personen som får behandlingen ikke vet hva han eller hun får og dermed ikke har forventninger til resultatet. I dobbeltblindede studier vet hverken legen som administrerer medisinen eller pasienten som mottar den om de får placebo eller den ekte behandlingen.
Slik blir både legens og pasientens subjektive oppfatning holdt utenfor studien og kan ikke påvirke resultatet. Det er også essensielt for resultatet at den aktuelle behandlingen testes ut på den pasientgruppen den faktisk er ment for.
Videre må eksperimentet utføres av objektive forskere som ikke drives av vikarierende motiver. De må være uavhengige, uten økonomisk eller annen vinning i et gitt resultat.
Forskningen på mRNA- vaksinen holdt ikke god standard
Den opprinnelige definisjonen på en vaksine var at det er et preparat som brukes preventivt for å stimulere immunforsvaret og som HINDRER SYKDOM OG SMITTE. Altså at man blir immun uten å gjennomgå sykdom. Hindrer den verken sykdom eller smitte, så er påstanden om at den er effektiv falsk.
99 prosent av dem som har tatt koronavaksinen har blitt smittet både en og tre ganger. Mange har vært syke i opptil to uker. Mange har havnet på sykehus. Når våre myndigheter og medier har banket inn budskapet om at forskningen viser at vaksinen er svært effektiv, beviser det at forskningen ikke har vært bra nok. Eller at noen lyver.
Faktum er at den farmasøytiske industris egne såkalt dobbeltblindede, randomiserte studie varte i to måneder før den ble av-blindet. Og placebogruppen kunne selv velge om de fikk vaksine eller ikke. Det førte til at nesten alle placebo-deltagere ble vaksinert. Altså forsvant kontrollgruppene, og forskerne hadde ikke sammenlignbare data utover to måneder.
Dette kommer frem av de nå frigitte dokumentene fra farmasøytisk industris egne studier. (Se under referanser.) Man kan altså ikke vite noe som helst om vaksinens effektivitet utover den perioden den ble testet blindt. Det har jo også vist seg at effekten daler raskt og til slutt er lik null.
“Trygg” skal bety flere fordeler enn ulemper
At vaksinen er trygg, innebærer at fordelene er større en ulempene. Bivirkningene skal være så få og lette at de er mindre farlig enn å få sykdommen man vaksineres mot. Det innebærer også at produktet faktisk er testet på den gruppen de er ment for, som i første omgang var eldre og immun-supprimerte, altså som har svekket immunforsvar. Men disse gruppene var ikke med i testingen av produktet overhodet, heller ikke gravide eller barn. De som var med i studien, var friske voksne under 75 år.
Forutsetningen for å vite at mRNA-vaksinen er «trygg og effektiv» er altså at man har kunnet observere dette i en randomisert dobbeltblindet studie. Foretatt av objektive forskere som er ærlige i sin motivasjon etter å finne et svar som kan generaliseres til de aktuelle sluttbrukerne.
Uten faktisk å ha foretatt denne vitenskapelige tilnærmingen til produktet over den tid det tar å samle inn nok data, kan man ikke vite at vaksinen er «trygg og effektiv». Det er i beste fall en teori eller en tese som ikke ennå er bevist. Påstanden om at vaksinen er «trygg og effektiv» er dermed ikke vitenskapelig dokumentert. Og faktisk rent ut sagt løgn. [18]
“Stol på vitenskapen!”
Alle de som med stor overbevisning har gjentatt mantraet «trust the science» sier derfor seg selv midt imot når de forfekter at vaksinen kunne stoppe smitte, hindre sykdom eller gi mildere sykdom.
Den eneste påstanden som myndighetene og media fortsatt mener er sann, er at vaksinen gir mildere sykdom. Men når alle de innlagte med covid-19 er vaksinerte tre eller fire ganger, så har vi empirisk data på at dette faktisk ikke er sant.
I tillegg har det vist seg at både Pfizer og Moderna driver med annen forskningsfusk. Sjokkerende for dem som trodde at Big Pharma hadde rent mel i posen. [19] [20] [21]
Nødgodkjenning av vaksine
Leger verden over har fortalt om nødvendigheten av tidlig behandling og vist behandlingsprotokoller med spesifikke «re-purposed safe drugs», altså ny bruk av billige og trygge legemidler. Disse legene har blitt skjemmet ut og kansellert av såkalte «faktasjekkere». Til tross for at de har reddet tusenvis av liv. Mennesker som har stått fram med at de har blitt friske av Ivermectin, har blitt fremstilt som gale som tar hestemedisin i stedet for å stole på legevitenskapens «fakta». [22].
For at en ikke-utprøvd vaksine skal få nødgodkjenning, kan det ikke finnes andre tilgjengelige behandlinger. Så dersom det faktisk finnes andre legemidler, så må disse diskrediteres. [23] [24]
Hvem taper, og hvem vinner på dette?
Informert samtykke
En viktig regel når store befolkningsgrupper skal være forsøkskaniner for et nytt legemiddel, er at de som skal delta blir informert om alle potensielle farer og bivirkninger. Dette er påkrevd ved enhver form for medisinering eller behandling og krever at den som administrerer behandlingen informerer pasienten nøyaktig og så utfyllende som mulig om medikamentets mulige ulemper. Dette kalles informert samtykke og er nedfelt i Nürnbergkodeksen.
De tilfellene der pasienten har blitt behørig informert om mRNA-vaksinens mulige bivirkninger, er ekstremt få. Og i de tilfeller der pasienten faktisk har blitt informert, har legen senere mistet jobben og/eller legelisensen sin. [25]
På verdensbasis er det flere innrapporterte vaksineskader etter korona-vaksinen enn totalt for alle vaksiner de siste 30 årene.[26] Unge mennesker og sportsutøvere får myokarditt, eller faller om av ukjente årsaker. Jenter mister menstruasjonen eller blør så mye at de ikke kan leve et vanlig liv. SAD (sudden adult/arrhytmic death) har plutselig blitt noe som er «vanlig» for unge. Det er selvsagt ikke sånn at alt med sikkerhet kan tilskrives vaksinen, men dette må undersøkes med en oppriktig interesse for å finne sannheten.[27] [28]
Vaksineskader på hjertet vanligere enn antatt
En studie utført av Department of Cardiology i Basel og presentert i ESC – European Journal of Cardiology, viser at 1 av 35 utviklet skade på hjertet etter Moderna booster-vaksinering, og at vaksineskader på hjertet er mye mer vanlig enn antatt [29]. Studien hadde 69 prosent kvinner og gjennomsnittsalderen på deltagerne var 37 år, fordelt på to like grupper.
Department of Cardiology er bransjeuavhengig, altså mottar de ikke penger fra farmasøytisk industri eller andre med næringsinteresser. Forskningen er fagfellevurdert, og de gjennomførte en aktiv overvåkningsstudie. Det vil si at de som var med i studien ble kontinuerlig overvåket. Dersom det ble funnet troponiner[30] i blodet (ved skader på hjertemuskulaturen lekker troponiner ut i blodet), fikk de beskjed om å ta det med ro og ikke anstrenge seg de neste dagene.
De tidligere studiene vi har sett er såkalte passive retroaktive studier, det vil si at funn kun registreres når de rapporteres inn av deltagerne av studien i ettertid. Hva vil det si for de som har tatt flerfoldige doser av vaksinen? Det oppdages ikke at de har vaksineindusert skade på hjertemuskulaturen fordi de ikke ble testet for troponiner, de drar på trening, får ventrikkelflimmer og faller om. 90 prosent av dem som får ventrikkelflimmer får hjertestans og dør.[31] SAD.
Nå er det en ny koronavariant på ferde, og vi oppfordres til å ta oppfriskningsdoser. Foreløpig de i risikogruppene, men vi andre følger nok snart etter.[32] Dersom du hadde blitt presentert for ovennevnte informasjon om vaksinens effekt på hjertet, ville du da tatt oppfriskningsdoser? Neppe. Dette burde vært forsidestoff i media, men de er som vanlig merkelig stille.
Vitenskap og anti-vitenskap
Et nytt ord som har kommet inn i vårt postpandemiske vokabular er «antivitenskap». Ordet antivitenskap er et forsøk på å stilne de stemmer som argumenterer for at vaksiner kan være skadelige. Eller at munnbind og sprit ikke fungerer etter hensikten. Det er et oppfunnet ord, heftig brukt av Tjomlid,[33] media, våre myndigheter og andre forfektere av nedstengninger og restriksjoner.
Dette er en effektiv hersketeknikk for å sette munnkurv på mennesker som stiller spørsmål ved måten den såkalte vitenskapen blir gjennomført og presentert på. Regelrett propaganda for å få deg og meg til å skamme oss og tie.
Kan sannhet eies?
Hvem eier sannheten? Protester mot det som oppgis å være vitenskapelige fakta og mistillit til våre myndighetspersoner som forfekter de vitenskapelige fakta, fører til beskyldninger om at du antagelig har «antistatlige» holdninger.
Jeg blir fortalt at det ikke finnes noen agenda, at det kun er tilfeldigheter som styrer, som en slags tilfeldighetsreligion. Og at myndighetene kun vil oss vel og gjør sitt aller beste for alle, til tross for at bevismengden for det motsatte er enorm.
Dersom du blir kalt kjetter, vaksinemotstander eller konspirasjonsteoretiker fordi du stiller spørsmål eller kommer med andre teorier, kan du være sikker på at det ligger en truet agenda bak. Å angripe en motsatt eller avvikende mening og kalle den konspirasjonsteori er en propagandateknikk. Propaganda er en bevisst manipulering av dine følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler. På den måten slipper du å lete etter sannheten, det er bare å akseptere det som blir fortalt.
I framtiden vil det bli enda vanskeligere å finne frem i kaoset. Hva skjer med sannheten når kunstig intelligens tar over informasjonsflyten fullstendig? Hvem er det som legger inn informasjonen, og hvem er det som kontrollerer sannhetsgehalten? Vil noen da «eie sannheten»? [34]
For å komme nærmere sannheten har du faktisk en undersøkelsesplikt. Det er din jobb som norsk borger å stille kritiske spørsmål til vårt lands myndigheter.
Blind tillit til statlige institusjoner fører hverken til frihet, demokrati eller sannhet.
[1] https://worldpopulationreview.com/country-rankings/trust-in-government-by-country
[2] https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/LAyxdV/den-vanskelige-tilliten-til-myndigheter-og-overvaakingsteknologien
[3] Det blåøyde riket, norske tillitspatologier. Av Eva Joly og Nina Witoszek.
[4] https://e24.no/norsk-oekonomi/i/vep3J4/kjoepte-vaapenaksjer-jeg-har-brutt-habilitetsregelverket?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no
[5] https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/VPX0L1/romerikes-blad-bjoernar-moxnes-tatt-for-tyveri-paa-gardermoen
[6] https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/fratar-siktet-frp-politiker-medlemskap-1.16515405
[7] https://www.fhi.no/contentassets/fd6e268113934a259ff4360c9093b812/2020.08.14–bruk-av-munnbind-i-befolkningen-blant-personer-uten-kjent-eller-mistenkt-smitte-med-covid-19.pdf
[8] https://www.dailymail.co.uk/health/article-12443319/Mask-study-published-NIH-suggests-N95-Covid-masks-expose-wearers-dangerous-level-toxic-compounds-linked-seizures-cancer.html
[9] https://www.scottishdailyexpress.co.uk/news/scottish-news/no-evidence-support-covid-lockdowns-30470038
[10] https://www.facebook.com/photo?fbid=265823366190256&set=a.142169798555614
[11] https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/on7p2g/naar-feilinformasjon-om-risiko-kommer-fra-myndighetene
[12] https://www.globalresearch.ca/ny-times-admits-it-sends-stories-us-government-approval-before-publication/568183
13] https://en.wikipedia.org/wiki/Associated_Press –[14]https://en.wikipedia.org/wiki/BlackRock#:~:text=BlackRock%20was%20founded%20in%201988,from%20a%20risk%20management%20perspective.
[15]https://en.wikipedia.org/wiki/Rupert_Murdoch
[16]
https://twitter.com/SaiKate108/status/1687020049734017024?t=Zn7NO-A3plGh9gmLQjt3Gg&s=35
[17] https://www.facebook.com/photo?fbid=265823366190256&set=a.142169798555614
[18]
[19] https://www.dagbladet.no/nyheter/avslorer-rystende-pfizer-skandale/74549966
[20] Tucker Carlson interviews Dr Aseem Malhotra on the corruption of medicine by Big Pharma
[21] https://www.protectyourbreasts.com/wp-content/uploads/2021/11/Covid-trearment-Dr-McCulloch.doc.pdf
[22]https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9135450/
[23] https://en.wikipedia.org/wiki/Peter_A._McCullough
[24] https://www.ronjohnson.senate.gov/2022/2/a-second-opinion-on-covid
[25] https://hemali.no/helse/oppsagt-som-fastlegevikar-fordi-han-informerte-om-bivirkninger-av-vaksinene/
[26] https://vaers.hhs.gov
[27] https://health-desk.org/articles/what-is-sudden-adult-death-syndrome
[28] https://derimot.no/covid-mrna-vaksinen-forarsaker-hjertestans-hjerteinfarkt-og-slag/
[29]https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/ejhf.2978?fbclid=IwAR1ZS53GPtxt_lwRxl48FWJSOKlbO4VKrV2rZS5ldRoS1nyASaQDD1Ze3Vc_aem_Acljmauh2b94iCM35631BtHKMtHjDj9_KyIXJlUQ9i9z_nQ5V5oebP5EP5EvK8MWAf8
[30] https://sml.snl.no/troponiner
[31] https://www.fhi.no/nyheter/2022/hjerte–og-karsykdommer-bidro-til-okt-dodelighet-i-2021/
[32] https://www.nrk.no/norge/fhi-overvaker-ny-og-svaert-forandret-koronavariant-1.16520679
[33]https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=pfbid0pPZi1Gfm44Tn7TAkdMvdCNBiDPB2DJyiVcjLNBQiYmCNworMnUS4xAYn68JtxdxXl&id=619216945
[34] https://youtu.be/zaB_20bkoA4?si=vyoy-wm24hBoPHXz
Flere referanser
https://phmpt.org/wp-content/uploads/2021/11/5.3.6-postmarketing-experience.pdf
https://www.fda.gov/media/144245/download#page=1
https://www.bmj.com/content/375/bmj.n2635
https://www.ema.europa.eu/en/documents/assessment-report/comirnaty-epar-public-assessment-
report_en.pdf
Moderna forsøk:
https://classic.clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT04470427
https://trials.modernatx.com/study/?id=mRNA-1230-P101
https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(20)31604-4/fulltext
Sunak: Storbritannia vil ikke sende tropper inn i Ukraina «her og nå»
Av Dave DeCamp - 3. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/sunak-storbritannia-vil-ikke-sende-tropper-inn-i-ukraina-her-og-na/
Storbritannias statsminister «presiserer» forsvarsministerens kommentarer om å sende soldater til Ukraina for trening.
Anti-War, 1. oktober 2023.
Storbritannias statsminister Rishi Sunak sa søndag at forsvarsministerens kommentarer om å sende tropper inn i Ukraina for trening, er en del av langsiktig planlegging, ikke noe Storbritannia vil gjøre i «her og nå».
Den britiske forsvarsministeren Grant Shapps fortalte Sunday Telegraph at han diskuterte ideen om å flytte Londons treningsprogrammer for ukrainske tropper fra Storbritannia til Ukraina. «Jeg snakket i dag om å få treningen nærmere og faktisk også inn i Ukraina», sier Shapps.
Ifølge Discord-lekkasjene og flere medieoppslag har Storbritannia hatt spesialstyrker inne i Ukraina. The Times of London rapporterte helt tilbake i april 2022 at britiske spesialsoldater fra Special Air Service trente ukrainere i panservernvåpen, utenfor Kiev. Men tilstedeværelsen ble aldri offisielt anerkjent av London, og en åpen britisk militærutplassering til Ukraina ville markere en betydelig eskalering av NATOs involvering i krigen.
Som svar på Shapps’ kommentarer sa den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev at den mulige britiske utplasseringen ville gjøre britiske militærinstruktører til «lovlige mål» for de russiske væpnede styrkene. Medvedev sa at de britiske troppene ville bli «hensynsløst eliminert, og denne gangen ikke som leiesoldater, men som britiske NATO-spesialister».
Men Sunak insisterte på at Shapps ikke snakket om å utplassere tropper til Ukraina med det første. Sunak sa at Storbritannia hadde trent ukrainere «lenge» i Storbritannia. «Og det forsvarsministeren sa, var at det godt kan være mulig en dag i fremtiden for oss å gjøre noe av den treningen i Ukraina», sier han.
«Men det er noe som er på lang sikt, ikke her og nå, det er ingen britiske soldater som vil bli sendt for å kjempe i den pågående konflikten. Det er ikke det som skjer. Det vi gjør er å trene ukrainere. Det gjør vi her i Storbritannia», la Sunak til.
Denne artikkelen ble først publisert av Anti-War:
British PM Clarifies Defense Secretary’s Comments About Sending Troops to Ukraine for Training
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Krigsdagbok del 77 – 3. til 5. august 2023
Av Lars Birkelund - 3. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/krigsdagbok-del-77-3-til-5-august-2023/
Dette er 77. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
3. august
Hatkriminalitet – hvem er mer skyldig i det enn mediene? Hvem er det som forteller oss hvem vi skal hate og hvem vi skal elske, om ikke mediene?
Det å reise til Krim er noe norske myndigheter har advart mot siden 2014. De vil nemlig ikke at det norske folk skal se at livet går som normalt der, eller bedre, etter gjenforeningen med Russland. Tre nordmenn er nå allikevel på Krim for å se hvordan det er der, mens Russland er i krig, og de forteller at livet der fortsetter omtrent som vanlig.
Denne sensuren, eller ‘forbudet’ mot å reise til Krim aksepterer norske journalister, bortsett fra et og annet unntak. Ikke bare det, men enkelte medier og enkelte ‘journalister’ synes å ha som livsoppgave å trakassere de som vil se Krim med egne øyne. Denne gangen er det Nettavisen ved Tormod Malvin Sæther som gjør sitt beste for å piske opp hat (hvis de tre nordmennene hadde reist til Kiev på de samme premissene hadde de blitt hyllet som helter). Den Norske Helsingforskomite, som kaller seg menneskerettighetsorganisasjon, deltar i denne kampanjen, som har pågått i flere år og gjenopptas hver gang nordmenn reiser til Krim.
Disse kommentarene under artikkelen viser at Nettavisen/Sæther har lyktes med å skape hat:
«Quisling besøkte Hitler før 9. april 1940 og dette kommer nok i samme kategorien».
«Vil anbefale at de melder seg for Wagner og (snarlig) dø for saken»
«De trenger ikke komme tilbake, men dra «hjem» til sibir».
«Ta statsborgerskapet og bli ferdig med det».
«Hadde vært kjekt om noen kunne gi de en god gammeldags oppdragelse med buksene langt nede på knærne».
«Så ikke slipp de inn i Norge igjen da !!!»
«Disse er sammen med «Pol Pot» Steigan og co. dagens versjon av NS og frontkjemperne under andre verdenskrig».
«De er landsforræddere og hadde gladlig gitt bort Norge til Putin også».
Seinere samme dag:
Klarer NATO å holde sine kleptomane fingre unna Asia? Kina advarer nå på samme måte som da Russland i 2008 satte ned foten for at Ukraina og Georgia kan bli med i NATO.
Forøvrig er nesten hele verden dritt lei av NATO-ekspansjonismen, også stadig flere i NATO-landene. Så NATO-landene isolerer seg sjøl i forsøket på å isolere Russland (og Kina).
Seinere samme dag:
Slike ‘argumenter’ kan man bli møtt med på Carl Bildts Twitter-konto (se skjermdump).
Seinere samme dag:
Hendrik Weber og Bjørn Nistad har nylig vært i krigsrammede områder av Donbass, der hvor norske medier ikke er, og rapporterer her fra en sofa på Krim, hvor norske medier heller ikke er. De kommenterer også trakasseringen som Norwegian Helsinki Committee samt Nettavisen og andre norske medier driver med.
4. august
Norske medier bekymrer seg for at USA kan få en kriminell (Trump) til president. Men alle USAs presidenter har vært kriminelle, krigsforbrytere. I alle fall alle etter andre verdenskrig. I den forstand er Trump mindre kriminell enn de andre. Dessuten leste jeg et sted at flertallet i USAs kongress tidligere har blitt straffet for et eller flere forhold. Så de fleste politikerne i USA er rett og slett skurker, kjøpt og betalt av våpenindustrien og andre med mye penger til bestikkelser.
Trumps største forbrytelse, sett fra norske mediers side, er at han vil ha fred i Ukraina og med Russland og at han muligens vil trekke USA ut av NATO. Trakasseringen av ham begynte flere måneder før han ble valgt i 2016, umiddelbart etter at han sa at han ønsker vennlige/normale forbindelser til Russland. Hvor oppriktig han er i dette, vet vi riktignok ikke, og det er ellers mye å kritisere Trump for. Men ikke for at han ønsker fred og vennlige/normale forbindelser til Russland. Russlands invasjon av Ukraina kunne ha vært unngått hvis han hadde blitt gjenvalgt i 2020.
Seinere samme dag:
Jeg tror flere og flere ukrainere skjønner at de har blitt lurt, av Zelensky og tidligere presidenter, som lovte fred og førte krig. De vet antagelig også at Porosjenko og Zelensky siden Russlands invasjon har innrømmet at de saboterte Minsk-avtalene, som kunne ha gitt fred i Ukraina allerede i 2015. Dessuten har både regimet og det ukrainske folket blitt lurt av USA/NATO, som har kommet med løfter de ikke klarer å oppfylle.
I tillegg til dette tror jeg flere og flere nordmenn ser at de har blitt lurt av norske mediers og politikeres propaganda om at Ukraina var et fredelig og demokratisk land da Russland invaderte i fjor, at Russlands invasjon var uprovosert og at Ukraina vinner krigen (det var grovt sett de samme mediene og politikerne som i 2011 sa at Assad ville bli styrtet i løpet av noen måneder). For Ukraina kan ikke vinne krigen med mindre NATO setter inn titusenvis/hundretusenvis av soldater, flyvåpenet mm. Og det ser det heldigvis ikke ut til at det finnes politisk vilje til, for da vil land som Kina, India, Iran, Nord-Korea komme sterkere inn på Russlands side.
Det som ser ut til å være taktikken fra USA/NATOs side er ikke å vinne krigen, men å holde den gående, i håp om å slite ut Russland (med ukrainere som kanonføde, Zelensky kan de bytte ut hvis han ikke vil krige mer, men det kan også skje et militærkupp i Ukraina, av militære som søker fred med Russland), eller at de lykkes med å gjennomføre et statskupp der.
Men er det mulig å slite ut Russland? Vel, det lyktes i Afghanistan på 80-tallet. Men da hadde ikke Russland andre land med seg. Dessuten var ikke Afghanistan på langt nær like viktig for Russland. Russerne vet at NATO/Ukraina har større mål enn å frigjøre Ukraina, nemlig å ødelegge Russland. Og kineserne vet at USA/NATO vil ødelegge Kina hvis de lykkes med å ødelegge Russland.
Seinere samme dag:
Rapport om at Russland angripes med droner fra NATO-landet Romania.
Seinere samme dag:
«RU drikker Plumbo. Angivelig for å renske opp».
Treffende kommentar på Klassekampens Facebook-side. Bakgrunnen er at Rød Ungdom i Nordland ikke vil drive valgkamp for Rødt fordi et av Rødt-medlemmene som er nominert til årets kommune og fylkestingsvalg har aksjer i steigan.no. Ja, du leste riktig: fordi han har aksjer i steigan.no.
Per-Gunnar Skotåm, som han heter, er populær, nærmest en velgermagnet, som nyter stor respekt og anerkjennelse for sine kunnskaper, retoriske evner og en sympatisk væremåte, som gir tillit. Men det spiller ingen rolle for broilerne i RU, som krever at han skal bli ekskludert før de vil bidra til valgkampen. Men det er naturligvis ‘broilerne’ som bør ekskluderes, da de ikke vil bidra til valgkampen.
Sånn går det når drittunger i alle aldre tar over politikken. For denne holdningen gjelder ikke bare de yngste i partiet, men også mange godt voksne. Ja, til og med i ledelsen synes det som om de helst vil bli kvitt Skotåm. En ledelse som aksepterer at medlemmer har aksjer i våpenindustrien, men ikke i Steigan.no.
Fanatismen eller ‘renhetsidealet’ som RU Nordland demonstrerer her kjenner jeg igjen fra 70-tallet, da AKP, Rødts forgjengere var på sitt mest autoritære og dogmatiske. Og jeg kjenner den igjen fra kristenfundamentalistiske miljøer da jeg var barn/ungdom.
5. august
De siste dagene har norske medier beskyldt Russland for å bruke sult som våpen, sjøl om det var USA og EU som begynte sanksjonsspiralen, i 2014, og akselererte den i fjor. Afrikanske ledere skjønner det som norske journalister, redaktører og politikere ikke skjønner. For nå sier de at det må åpnes for russisk korn- og gjødseleksport igjen.
«Lederne ber også FN om å iverksette tiltak for å frigjøre 200.000 tonn russisk gjødsel som blir blokkert i EUs havner, sier Vincent Magwenya, talsperson for Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa.
– Lederne ber om konkrete tiltak for å fjerne hindringer for russisk korn- og gjødseleksport, og dermed tillate gjenopptakelse av kornavtalen i Svartehavet, sier Magwenya på en pressekonferanse i Pretoria.
Russland trakk seg forrige måned fra avtalen framforhandlet av FN og Tyrkia som tillot Ukraina å eksportere korn trygt gjennom Svartehavet. Dette har ført til økte kornpriser globalt, noe som rammer fattigere land hardt.
Oppfordringen kommer fra Ramaphosa og seks andre statsoverhoder og er i tråd med noen av Russlands krav for å gå inn i kornavtalen igjen» (Nettavisen).
Seinere samme dag:
Som jeg har sagt gjentatte ganger: Hvis Vesten hadde hatt ansvarlige og seriøse ledere hadde det ikke blitt krig i Ukraina. Her en som var ansvarlig og seriøs, men som nå dessverre er død, nemlig Kåre Willoch (skjermdumpen viser side 100 av Alt med måte – politiske samtaler, der Torbjørn Røe Isaksen intervjuer Kåre Willoch.