Nyhetsbrev steigan.no 03.07.2024
Le Pen erobret arbeiderklasseområdene, mens venstresida er sterkest i aristokratiet
Viktor Orbán i Kiev: – Våpenhvile så snart som mulig
Jakta på karbonkreditter setter miljøet i havet i fare
Google skaper prisgalopp i Skien
Demokratisk motstand mot autoritær politikk stemples som høyreekstrem
Om å ødelegge Ukraina med idealisme
CO2-avgift på husdyr innføres i Danmark
Krigsdagbok del 116 – 22. til 27. april 2024
Påtalemakten har ødelagt alle data om Keir Starmers fire reiser til Washington
Le Pen erobret arbeiderklasseområdene, mens venstresida er sterkest i aristokratiet
Av Pål Steigan - 3. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/le-pen-erobret-arbeiderklasseomradene-mens-venstresida-er-sterkest-i-aristokratiet/
Valget i Frankrike ble et skikkelig skrell for den politiske kasten. Le Pens parti Nasjonal samling (RN) ble størst med 33%, mens Macrons parti bare klarte å sikre seg 20% på tredjeplass. Andreplassen ble erobret av Den nye folkefronten, det forente venstre, Nouveau Front populaire (NFP), med 28%. Dette har skapt brann i rosenes leir og mye taktikkeri før andre valgomgang.
Les: Le Pens ytre høyre vant første runde i Frankrike
Vel så interessant er det å se på hvem som stemte hva. Det vet vi allerede en god del om på grunn av en grundig spørreundersøkelse fra Ipsos:
Sociologie des électorats – Législatives 2024
Arbeiderklassen stemmer i størst grad Le Pen
Størst oppslutning fikk RN i arbeiderklassen, med 57 % av stemmene blant arbeidere (12 poeng flere enn i 2022), 44% blant ansatte (+19 poeng), 49% blant folk uten videregående skole (+21 ). Men valggrunnlaget har også utvidet seg betraktelig, noe som fremgår av økningen i RN-stemmen blant pensjonister (fra 12% til 31%), kvinner (fra 17% til 32%), de under 35 år (fra 18% til 32%), i den øvre inntektsklassen (fra 15% til 32%) eller til og med i store byer (fra 13% til 28%). Dårligst oppslutning fikk de blant ledere og de høyest utdannede, men også her er RN-stemmen doblet (fra 11 % til 22 %).
Venstresida urban og aristokratisk
Til sammenligning er velgerne til den nye folkefronten mer typisk: ung, kvalifisert, urban. Det er veldig likt NUPES (Nouvelle Union populaire écologique et sociale), som var Jean-Luc Mélenchons liste i 2022, med en økning på 2,3 poeng (25,7% i 2022, 28% i dag) relativt homogen på tvers av alle sosiodemografiske kategorier. Venstrealliansen ble altså foretrukket av halvparten av velgerne under 25 år, av 40% av 25-34-åringene, av ytterligere 30% av 35-49-åringene, men bare 25% av 50-70-åringene og 20% blant de eldre. Den oppnådde 10 poeng mer i byer med mer enn 200.000 innbyggere (33%) enn i landlige kommuner (23). Den presterte bedre blant de mest kvalifiserte, med 37% av stemmene blant de med tre års høyskoleutdanning eller mer, sammenlignet med 17% blant dem uten bachelor. NFP har 34% blant ledere og øvre middelklasse, mot 21% blant arbeidere og 20% blant pensjonister.
Dette har også Financial Times fått med seg:
Le Pen vant de tradisjonelle røde industriområdene
Tradisjonelt har kommunistene og sosialistpartiet stått veldig sterkt i industriområdene i nord. Det ser man til og med på kartet fra valget i 2012, da Hollandes Parti socialiste tok disse områdene. Så ødela aristokratene PS og kjørte fram bankmannen Macron, men da tok Le Pen industriområdene og hele Nordøst-Frankrike. Macron tok den større Parisregionen med unntak av Paris og hele den vestlige delen av landet.
Venstresida har for lengst gitt opp klassekampen og gått over til identitetspolitikk. Arbeiderklassen og de dårligst stilte i samfunnet har skjønt det og stemmer dem som i det minste snakker om deres problemer. På snaue 15 år har herskerklassen, godt hjulpet av såkalte venstreledere, klart å ødelegge hele den stolte klassekamptradisjonen i Frankrike.
Viktor Orbán i Kiev: – Våpenhvile så snart som mulig
Av red. PSt - 3. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/viktor-orban-i-kiev-vapenhvile-sa-snart-som-mulig/
Ungarns statsminister Viktor Orbán har vært på et overraskende besøk i Kiev. Han gjorde det i egenskap av rollen som rullerende president i European Union Council, Det europeiske råd.
Ungarns statsminister Viktor Orbán har oppfordret Ukrainas president Volodymyr Zelensky til å vurdere en våpenhvile i krigen med Russland da han foretok sitt første besøk til Kiev siden starten av konflikten i februar 2022.
«Internasjonale diplomatiske regler er trege og kompliserte. Jeg har bedt president [Zelensky] vurdere om det ikke ville være mulig å snu rekkefølgen og fremskynde fredsforhandlingene med en rask våpenhvile», sa Orbán etter et møte med Zelensky, ifølge en rapport fra det ungarske nyhetsbyrået MTI.
Det er foreløpig ingen forhandlinger mellom Kiev og Moskva, og det er ingen tegn på at noen av dem er villige til å starte samtaler uten forhold som anses som uakseptable for den andre siden.
«Målet til det ungarske presidentskapet er å bidra til å løse utfordringene EU står overfor. Min første tur var derfor til Kiev», sa Orbán på Facebook.
Kilder sier at Orbán også tok opp situasjonen til den undertrykte ungarske minoriteten i Ukraina.
I motsetning til vår hjemlige statsminister og et samlet Storting, som bare snakker om mer våpen og mer krig, prøver Orb´sn å få slutt på drepinga og redusere faren for storkrig.
Jakta på karbonkreditter setter miljøet i havet i fare
Av skribent - 3. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/jakta-pa-karbonkreditter-setter-miljoet-i-havet-i-fare/
Karbonkredittene er svært lukrative for investorer og de driver fram prosjekter som kan være direkte farlige. Et slikt eksempel er det som kalles Ocean Alkalinity Enhancement (OAE), altså et prosjekt for å øke pH-nivået i havet.
Geoengineering Monitor skriver om dette:
OAE-eksperimenter og prosjekter i kommersiell skala som tar sikte på å fjerne CO2 fra atmosfæren ved å redusere surheten i sjøvann sprer seg i åpne hav, kyst- og kystnære områder globalt.
Løftet om å generere inntekter gjennom salg av karbonkreditter er drivkrafta bak mange OAE-prosjekter, og forhåndskjøpsavtaler av kreditter er allerede signert, inkludert med Boeing.
Selskaper med kommersielle interesser i OAE inkluderer Equatic, som for tiden tester sin OAE-teknologi i Los Angeles og Singapore, og «ønsker å generere titalls millioner dollar i inntekter […] ved å selge karbonkompensasjonskreditter til bedriftskjøpere» og Limenet, som har demonstrasjonssteder i Italia og Latvia og hevder at det ikke er nødvendig med langsiktig overvåking av karbonfangstordningen.
Konsekvensene av OAE på karbonkretsløpet og biologisk mangfold er svært uforutsigbare på grunn av kompleksiteten til det marine miljøet og karbonutvekslingsprosesser, og kan for eksempel true marine næringskjeder.
Eldre OAE-tilnærminger som krever store mengder grunnstein blir gradvis erstattet av nyere elektrokjemiske tilnærminger, som vanligvis innebærer å fjerne sjøvann og behandle det før det returneres til havet.
De forskjellige tilnærmingene til OAE som er under utvikling
OAE har som mål å fjerne CO2 fra atmosfæren ved å øke alkaliniteten (redusere surhetsgraden) til sjøvann. Som følge av den økte alkaliniteten er overflatevannet i stand til å absorbere mer CO2 , som deretter bindes kjemisk og lagres primært som hydrogenkarbonat. Det er flere typer OAE som vanligvis faller inn i følgende og noen ganger overlappende kategorier:
Jordmineraler: Disse tilnærmingene tar sikte på å etterligne naturlige forvitringsprosesser ved å tilsette oppmalte alkaliske mineraler som kalkstein, olivin, magnesit eller brucitt direkte i havet eller på strender, hvor de vaskes ut i havet ved bølgevirkning.
Elektrokjemisk: Disse prosessene trekker ut sjøvann fra havet og returnerer det i en mer alkalisk tilstand, eller fjerner CO2 fra sjøvann for å øke havets evne til å absorbere atmosfærisk CO2.
Fotokjemisk: Alkalinitetsforbedring kan utløses av absorpsjon av lys, hvorved et molekyl vil bli surt når det utsettes for sollys og gå tilbake til sin opprinnelige nøytrale form i mørket.
Selv om disse tre OAE-tilnærmingene er forskjellige teknologisk, står de overfor en rekke vanlige utfordringer og potensielle konsekvenser, som inkluderer følgende:
CO2-utarmet vann kan bare absorbere atmosfærisk CO2 når det stiger til overflaten og kommer i kontakt med luft, noe som kan ta hundrevis av år.
Forskning utført på strander i Tasmania har vist at OAE kan redusere naturlig alkalitetproduksjon betydelig ved å bremse naturlig forvitring gjennom å øke karbonatmetningen i sjøvann.
Italienske forskere har vist at OAE kan forårsake midlertidig høye pH-verdier som kan være farlige for livet i havet.
Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) uttaler at marine geoingeniørteknologier, inkludert OAE, » har potensial til å forårsake skadelige effekter som er utbredt, langvarig eller alvorlig «og fremhever at det er betydelig usikkerhet angående effektene på det marine miljøet, menneskers helse, og på annen bruk av havet«.
OAE-tilnærminger som tar sikte på å etterligne prosessen med naturlig forvitring vil kreve tilsetning av flere gigatonn utvunne alkaliske mineraler til havet per år for å forbedre havets alkalinitet i en klimarelevant skala. Dette vil kreve store mengder mineraler som skal utvinnes, males, transporteres og distribueres, noe som vil ha et stort miljøavtrykk.
OAE med alkaliske materialer
Det er en rekke selskaper og prosjekter som for tiden søker å øke havets alkalinitet ved å bruke alkaliske bergarter og andre alkaliske stoffer. De fleste selskapene er basert i USA, og en rekke forskningsprosjekter er også ute etter å gjennomføre eksperimenter i det åpne hav.
Les mer her: Carbon market-driven experiments in the open ocean endanger the marine environment
Google skaper prisgalopp i Skien
Av red. PSt - 3. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/google-skaper-prisgalopp-i-skien/
Gigantprosjektet gir landets sterkeste leieprisvekst.
Leietagere over hele landet må gravere stadig dypere i lommen for å få tak over hodet, men ett sted er prisveksten mer voldsom enn i resten av landet. Og Google får skylden, skriver E24.
For nå er det Porsgrunn og Skien som ligger helt i tet. Ifølge utleierplattformen Husleie.no har prisene i regionen steget med 14,23 prosent i andre kvartal i år, sammenlignet med samme periode i fjor.
Nå koster det i snitt 11.458 kroner å leie bolig i regionen. Til sammenligning har prisene på landsbasis steget 7,23 prosent.
Google bestemte seg tidligere i år for å bygge et datasenter på Gromstul utenfor Skien. Ifølge daglig leder i Husleie.no er byggeplanene mye av årsaken til den voldsomme veksten.
– Jeg ser til og med at en lokal eiendomsmegler i avisen Varden har oppfordret folk til å bruke årets feriepenger på å innrede loft og kjeller med tanke på utleie, sier Kjetil J. Olsen.
Han sier regionen også bosetter en del flyktninger, og at det vil drive opp leieprisene.
En gjøkunge i reiret
Politikerne i Skien har lagt seg flate for teknogiganten Google. Det samme har energiminister Terje Aasland gjort. «Skien har ekstra ansvar for å sikre Google fornybar energi», sa Terje Aasland til NRK 9. februar.
Bård S. Solem fra Motvind Norge kommenterte dette på Facebook.
Han skriver:
Hvis Skien skal løse energibehovet med vindkraft, 7,5 TWh, må de etablere 470 turbiner av de største som er montert i Norge – innenfor kommunegrensene. 470 turbiner, hver av dem på 5,6 MW med en rotordiameter på 162 meter og en totalhøyde på 200 meter. Den typiske støysonen på 45 dB(A)Lden – som gjør det ulovlig med bolig eller fritidsbebyggelse – vil gjøre hele kommunen ubeboelig hvis dette skal gjennomføres. 375 km med anleggsveier, oppstillingsplasser, skjæringer og fyllinger og nedbygging av myr og skog.
Kanskje de heller vil prøve seg med solkraft – det støyer jo ikke – bortsett fra trafoene da… 75 km2 med solceller vil da være nødvendig for å produsere 7,5 TWh årlig. Det er 75 millioner m2 – eller 1 million eneboliger med sørvendte saltak.
Og Solem konkluderer:
Den vonde sannheten er at det er tvert imot. Google får både BILLIGERE, og RENERE kraft, og for de 7,5 TWh de kommer til å bruke, får de papir på er fornybar, grønn og ren. Så de 5 TWh vi gir dem med havvind, eventuelt, det går til dem, og så må resten av Norge ta skitten kraft fra andre steder.
Den gamle industrikommunen Skien med sine stolte klassekamptradisjoner lar seg plyndre på høylys dag av et av verdens største teknoselskaper, og plyndringa vil ikke stanse ved Skiens kommunegrenser. Den vil ramme oss alle. Og så får også vanlige innbyggere i Skien en ekstra økning av boligprisene takket være dette «grønne» prosjektet.
Google eies som kjent av Alphabet. Og hvem eier så dem?
Nei, skulle du ha sett! De tre vanlige mistenkte, som også eier våpenindustrien, bankene, mediene, merkevarene og Big Pharma.
Demokratisk motstand mot autoritær politikk stemples som høyreekstrem
Av Ove Bengt Berg - 3. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/demokratisk-motstand-mot-autoritaer-politikk-stemples-som-hoyreekstrem/
De styrende i Europa og i USA sjokkeres av sine egne innbyggere. De stemmer ikke som de får beskjed om! I EU-valget og i det franske valget. De styrende vil ha et annet folk. For første gang sia den franske revolusjonen i 1789 står Europa uten en organisert venstreside. Venstresida er blitt høyreorienterte statslederes lojale verktøy.
De styrendes argument er at innbyggerne er ulydige. Fordi de i valg protesterer mot en politikk de aldri har bedt om og ikke har blitt spurt om. Europas politiske ledere argumenterer ikke for sine politiske standpunkter. De anklager de ulydige velgerne for å være høyreekstremister, populister, russlandsvennlige eller representanter for Russland — og fascister og nazister. De «demokratiske» statslederne, som Polens statsminister og Tysklands utenriksminister, vurderer nå juridiske og fysiske tiltak mot de protesterende, en betydelig del av befolkninga. Mediesoldatene følger entusiastisk opp nedrakkinga av de protesterende. Europas nye venstreside står arm i arm med statslederne. Innbyggerne stemmer ikke som lederne vil, på «den eneste mulige politikken». Fordi de er umoralske, og …(refrenget, som begynner med «ytre høyre»).
Den egentlige høyreekstreme politikken
De europeiske statslederne står for en politikk som økonomisk nedskjæring for folk flest:
de som har arbeid må jobbe lengre.
pensjonene i hele Europa skjæres ned, som i Norge.
årlige hundrevis av milliarder brukes hvert år til det grønne skiftet/det grønne spranget.
det grønne spranget med struping av tilgang på energi er i seg sjøl et fattigdomsskapende tiltak for hele verden, et forsøk på en felles verdensrevolusjon for økt fattigdom.
i Norge økt skattebyrde som rammer vanligste mest: stadig økte sosialt urettferdige avgifter som bompenger
det mobiliseres til kraftig økonomisk og personellmessig til krig i Ukraina og mot et påstått snarlig russisk angrep på hele Europa. Våpenhvile og fredsforhandlinger er fullstendig utenkelig, nå skal sosialhjelpsklientene sendes i krigen!
å mobilisere og ivre for krig er å gjøre de fattigste til kanonføde, ledernes barn slipper unna.
Alt dette er politikk som ikke bare er tradisjonell høyrepolitikk, det er faktisk ekstrem høyrepolitikk. Ikke minst sett i lys av de siste åra før siste verdenskrig og de første tiåra etter siste verdenskrig. I Norge brytes velferdsstaten ned, særlig med folketrygden og privatiseringa av pensjonene som dermed blir uten garantier. Med organiseringa av NAV der sosialkontorene organiseres sammen med arbeidsmarkedsetaten og pensjonsetaten skal vi alle gjøres til sosialklienter. Et grunnleggende brudd med folketrygden som samfunnets velferdsbauta. Som ellers i Europa har også sosialdemokratiet i Norge vært den avgjørende politiske krafta i denne nedskjæringspolitikken fra midten av 1970-tallet. Da kapitaleierne ikke lenger ville være med på samfunnsoppbygginga etter den siste krigen, men ville tjene mest mulig til seg sjøl.
I tillegg kommer innvandringspolitikken som Europas styrende har ført i flere tiår. Innbyggerne har ikke bedt om denne innvandringa, for Norges vedkommende hele 20 prosent av befolkninga er nye innvandrere, og heller ikke er de blitt spurt om innvandring. Den er bare tredd ned over hodene på folk. Asylretten er av sentralt plasserte aktivister i Europarådet og FN omgjort til en generell innvandringsrett og godtatt av alle statslederne i humanitetens navn.
Det er nødvendig med fortsatt økt innvandring, respekt for annerledes kultur og religion og at innvandringa til Europa, og til USA, har vært en nødvendighet og en suksess. Er påstanden. De som ikke er enig i det karakteriseres som rasister, i heldigste fall.
Innvandring: Det er hyggelig for kapitalister å få billig arbeidskraft og artig for intellektuelle å få se mennesker med annen hudfarge, andre klær og andre skikker på fortauene etter at det ble forbudt å vise dem fram på sirkus. Men noen må betale prisen. Det er ikke dem som bor i Ullevål hageby, koser seg på universitetene eller driver propagandajournalistikk. Det er arbeiderklassens biler som brenner i innvandringas flerkultur.
Og så skal vi bare bli tvunget til å godta denne politikken uten en gang å stemme imot den uten å få merkelappen nazister slengt etter oss av statsfinansierte eventyrfortellere?
Tidligere partisekretær i Ap og byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, uttalte til Morgenbladet 23.02.2024 om situasjonen i Europa om at «Alle kommende valg vil handle om innvandring». (Bak betalingsmur). Det fikk han rett i. Johansen viser til den destabiliserende krafta som flyktninge- og migrasjonsspørsmålet kan ha, men er ellers glad for innvandringa til Norge som han påstår har vært helt avgjørende for der Norge er i dag, men at det kanskje er sider ved den som bør endres.
Uenighet om innvandring: En demokratisk rettighet!
Innvandringsspørsmålet er sentralt i Europa og USA. Det har økonomiske konsekvenser for mange, til fordel for noen få med til ulempe for mange flere. I tillegg til det udemokratiske autoritære ved gjennomføringa av denne politikken fra en liten mektig elite.
Spørsmålet om den store innvandringa til Europa, støtten til den fortsatte økninga og de store destabiliserende følgene det har fått, har dels skjult oppmerksomheten om den økonomiske nedbygginga og nedskjæringene i Europa. For det styrende høyre har det også gjort det lett å stemple motstanderne av denne politikken som rasister, fascister og nazister. Særlig fordi «moral», som er heva over enhver diskusjon — og som har blitt den organiserte venstresidas nye ideologske grunnlag i stedet for økonomi — da blir det veldig enkelt å avfeie dem som er uenig med innvandringspolitikken som fascister og nazister.
Tidligere statssekreær i UD, Høyre-medlem og statsviterprofessor i «sikkerhetspolitikk», Janne Haaland Matlary, skreiv i en kronikk i Dagens Næringsliv 13.06.2024:
Men the bottom line her er at velgere både i USA og Europa krever nasjonal kontroll med politikk, spesielt med hensyn til grenser, samt mer tradisjonelle verdier. Dette er ikke ytre høyre, men demokratiske preferanser.
Nettopp. Ytre høyre er den politikken som høyre-sentrum og sosialdemokratene i Europa fører på det økonomiske områder og som egger til og fører kriger på vegne av USA over hele verden.
Tålmodigheten tar slutt – De utstøttes tilbakekomst
Alt i 2016 blei det klart at det går mot slutten av tida da statslederne med den høyreekstreme økonomiske politikken og alle deres mektige støttespillere kunne fortsette som før. Da fikk vi Brexit og Trump som president. Men det har bare fortsatt som før med en skjerpa høyreorientert politikk. De kjører på med skjellsord om høyreekstremisme og fascisme, og nazisme er et sentralt «argument».
Motstanden øker, men de styrende skjønner det ikke, vil ikke skjønne det og har bare autoritære statstiltak i den politiske verktøykassa si. Sosialdemokratiet nulles ut som politisk retning, og samme veien går det med de moderate tradisjonelle høyrepartiene. Disse politikerne lever også uten kontakt med innbyggerne.
Den nedlatende forakten for dem med andre meninger er det ideologiske fundamentet i de styrendes politikk, til stor glede og entusiasme i den nye europeiske venstresida, i Norge statsfinansiert for å drive politikk på dagtid for de styrende.
Uten organisert venstreside første gang siden 1789
For første gang sia den franske revolusjonen står Europa uten en opposisjonell og organisert venstreside. I stedet har vi en statsfinansiert venstreside som koser seg på universitetene, i redaksjonene og i partiapparatene og som arm i arm med de styrende bruker mesteparten av tida si til å spytte nedlatende på dem som «ikke er enig med oss.» Brønnpisserne på universitetene pisser nazisme på alle som ikke bøyer seg for deres masteroppgaver og postdoktoravhandlinger.
Vi er i en klassisk situasjon, det er overklassen mot underklassen, de herskende mot de kuede. Som det står i Internasjonalen, opprørernes sang: «vi som av skatter [og bompenger] kues ned» og: «mot krigen selv vi fører krig!»
Men det er tvilsomt om de som kommer fra en tradisjonell høyretankegang og som i dag forvalter mange stemmer fra vanlige folk, kan lede oss til å endre dagens politikk. Lite tyder på det. Med sin manglende politiske forståelse lar de seg lett utmanøvrere av dagens ledere og deres bakmenn.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
Den opprinnelige overskriften er:
Demokratisk motstand mot autoritær politikk — stempla som høyreekstremisme og fascisme. Uten venstreopposisjon.
Om å ødelegge Ukraina med idealisme
Av Glenn Diesen - 3. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/om-a-odelegge-ukraina-med-idealisme/
![Nato,Secretary-general,Jens,Stoltenberg,Attends,A,Joint,Press,Conference,With](https://substackcdn.com/image/fetch/w_1456,c_limit,f_auto,q_auto:good,fl_progressive:steep/https%3A%2F%2Fsubstack-post-media.s3.amazonaws.com%2Fpublic%2Fimages%2F7762174e-5487-4fe0-afaa-25d9ec7ba523_696x464.jpeg)
Hvorfor Ukraina ikke skulle ha «rett» til å bli med i NATO.
Denne artikkelen er publisert på engelsk på Glenn Diesens Substack. Vi publiserer den her på norsk med forfatterens velvillige godkjenning og eventuelle svakheter i oversettelsen er vårt ansvar. Red.
2. juli 2024
Politisk realisme blir ofte og feilaktig fremstilt som umoralsk fordi hovedfokuset er på den uunngåelige sikkerhetskonkurransen og at den dermed avviser idealistiske forsøk på å overskride maktpolitikk. Men fordi stater ikke kan bryte med sikkerhetskonkurransen, innebærer moral for realisten å handle i samsvar med maktbalanselogikken som grunnlaget for stabilitet og fred. Idealistiske forsøk på å bryte med maktpolitikk kan da defineres som umoralsk ved å undergrave styringen av sikkerhetskonkurransen som grunnlaget for fred. Som Raymond Aron uttrykte i 1966: «Idealisten, som tror at han har brutt med maktpolitikk, overdriver dens forbrytelser». [1]
Ukrainas suverene rett til å bli med i NATO
Det mest tiltalende og farlige idealistiske argumentet som ødela Ukraina, er at det har rett til å slutte seg til enhver militær allianse det måtte ønske. Det er en svært attraktiv uttalelse som lett kan vinne støtte fra offentligheten ettersom den bekrefter Ukrainas frihet og suverenitet, og alternativet er tilsynelatende at Russland skal få lov til å diktere Ukrainas politikk.
Å argumentere for at Ukraina bør få lov til å bli med i enhver militær allianse er imidlertid et idealistisk argument da det appellerer til hvordan vi ønsker at verden skal være, ikke hvordan verden faktisk fungerer. Prinsippet om at fred kommer fra utvidelse av militære allianser uten å ta hensyn til andre stormakters sikkerhetsinteresser har aldri eksistert. Stater som grenser til en stormakt har all grunn til å uttrykke legitime sikkerhetsbekymringer, men å invitere en rivaliserende stormakt som USA inn på sitt territorium forsterker sikkerhetskonkurransen.
Er det moralsk å insistere på hvordan verden burde være når krig er konsekvensen av å ignorere hvordan verden faktisk fungerer?
Alternativet til å utvide NATO er ikke å akseptere en russisk innflytelsessfære, som betegner en sone med eksklusiv innflytelse. Fred kan oppnås ved å anerkjenne en russisk interessesfære, som er et område hvor russiske sikkerhetsinteresser må anerkjennes og inkorporeres i stedet for å ekskluderes. Det pleide ikke å være kontroversielt å hevde at russiske sikkerhetsinteresser må tas i betraktning når man opererer på grensene.
Mexico har rikelig med friheter i det internasjonale systemet, men det har ikke friheten til å slutte seg til en kinesiskledet militærallianse eller være vertskap for kinesiske militærbaser. Det idealistiske argumentet om at Mexico kan gjøre som det vil, innebærer å ignorere amerikanske sikkerhetshensyn, og resultatet vil sannsynligvis være USAs ødeleggelse av Mexico. Hvis Skottland løsrive seg fra Storbritannia og deretter slutter seg til en russiskledet militærallianse og er vertskap for russiske missiler, ville engelskmennene fortsatt forsvare prinsippet om at det ikke har noe å si? Idealister som forsøkte å overskride maktpolitikk og skape en mer godartet verden ville i stedet forsterke sikkerhetskonkurransen og sette i gang kriger.
Moralen i å motsette seg NATO-ekspansjonisme
Å argumentere for at NATOs ekspansjonisme provoserte Russlands invasjon, blir regelmessig fordømt av idealister som umoralsk fordi det angivelig legitimerer både maktpolitikk og invasjonen. Er objektiv virkelighet umoralsk hvis den strider mot den ideelle verden vi ønsker skal eksistere?
Den tidligere britiske ambassadøren i Russland, Roderic Lyne, advarte i 2020 om at det var en «massiv feil» å presse på for NATO-medlemskap for Ukraina: «Hvis du vil starte en krig med Russland, er det den beste måten å gjøre det på». [2] Angela Merkel erkjente at Russland ville tolke muligheten for ukrainsk NATO-medlemskap som en «krigserklæring». [3] CIA-direktør William Burns advarte også mot å trekke Ukraina inn i NATO ettersom Russland frykter omringing og derfor vil være under et enormt press for å bruke militærmakt: «Russland ville måtte bestemme om de skulle gripe inn; en avgjørelse Russland ikke ønsker å stå overfor». [4] Rådgiveren til den tidligere franske presidenten Sarkozy hevdet at USA-Ukrainas charter om strategisk partnerskap i november 2021 «overbeviste Russland om at de måtte angripe eller bli angrepet». [5] Ingen av de nevnte menneskene forsøkte å legitimere en invasjon, snarere forsøkte de å unngå en krig.
Når stormakter ikke har et mykt institusjonelt veto, bruker de et hardt militært veto. Idealistene som insisterte på at Russland ikke skulle ha vetorett mot NATOs utvidelse presset på for politikken som forutsigbart resulterte i ødeleggelsen av en nasjon, tap av territorium og hundretusenvis av dødsfall. Hvorfor får idealistene framstille seg som moralske og «pro-ukrainske»? Hvorfor er realistene som i mer enn et tiår advarte mot NATO-utvidelsen umoralske og «anti-ukrainske»? Er disse merkelappene basert på idealistenes teoretiske antakelse?
NATO som en tredjepart?
Å antyde at Ukraina har suveren rett til å slutte seg til NATO presenterer militærblokken som en passiv tredjepart som bare støtter ukrainernes demokratiske aspirasjon. Denne fortellingen neglisjerer at NATO ikke hadde en forpliktelse til å tilby fremtidig medlemskap til Ukraina. De vestlige landene signerte faktisk flere avtaler med Moskva etter den kalde krigen, som Paris-charteret for et nytt Europa, om kollektivt å bygge et Europa uten skillelinjer og basert på udelelig sikkerhet. NATO brøt disse avtalene ved å presse på for utvidelse og nekte å tilby Russland sikkerhetsgarantier for å dempe sikkerhetskonkurransen. Ved å tilby fremtidig medlemskap til Ukraina, ble NATO-Russland-konflikten en Russland-Ukraina-konflikt ettersom Russland måtte forhindre Ukraina i å slutte seg til militærblokken og være vertskap for det amerikanske militæret på sitt territorium.
NATOs støtte til Ukrainas rett til å velge sin egen utenrikspolitikk er også uærlig ettersom Ukraina måtte trekkes inn i militærblokkens bane mot sin vilje. Den vestlige offentligheten blir sjelden informert om at hver meningsmåling mellom 1991 og 2014 viser at bare et svært lite mindretall av ukrainere noen gang ønsket å bli med i alliansen. NATO anerkjente mangelen på interesse fra den ukrainske regjeringen og folket som et problem som må overvinnes i en rapport fra 2011: «Den største utfordringen for ukrainsk-NATO-relasjonene ligger i oppfatningen av NATO blant det ukrainske folket. NATO-medlemskap er ikke bred støtte i landet, med noen meningsmålinger som tyder på at folkelig støtte til det er mindre enn 20%». [6]
Løsningen var å presse på for en «demokratisk revolusjon» i 2014 som styrtet den demokratisk valgte regjeringen i Ukraina i strid med laandets grunnlov og uten flertallsstøtte fra ukrainere. Den lekkede Nuland-Pyatt-telefonsamtalen avslørte at USA planla et regimeskifte, inkludert hvem som skulle sitte i regjeringen etter kuppet, hvem som måtte holde seg utenfor og hvordan man kunne legitimere kuppet. [7] Etter kuppet hevdet USA åpenlyst sin påtrengende innflytelse over den nye regjeringen de hadde installert i Kiev. Generaladvokaten i Ukraina, Viktor Shokin, klaget over at siden 2014, «det mest sjokkerende er at alle [regjeringens] utnevnelser ble gjort i samsvar med USA» og Washington «trodde at Ukraina var deres len». [8] En konflikt med Russland kunne produseres som ville skape en etterspørsel etter NATO.
Hva var de første beslutningene til den nye regjeringen håndplukket av Washington? Det første dekretet fra det nye parlamentet var en oppfordring om å oppheve russisk som et regionalt språk. New York Times melder at den første dagen etter kuppet ringte Ukrainas nye spionsjef CIA og MI6 for å etablere et partnerskap for hemmelige operasjoner mot Russland som til slutt resulterte i 12 hemmelige CIA-baser langs den russiske grensen. [9] Konflikten forsterket seg da Russland svarte med å erobre Krim og støtte et opprør i Donbass, og NATO saboterte Minsk-fredsavtalen som det overveldende flertallet av ukrainere stemte for å ha implementert. Å bevare og intensivere konflikten ga Washington en avhengig ukrainsk proxy som kunne brukes mot Russland. Den samme New York Times-artikkelen nevnt ovenfor avslørte også at den skjulte krigen mot Russland etter kuppet var en avgjørende årsak til Russlands invasjon:
«Mot slutten av 2021, ifølge en høytstående europeisk tjenestemann, vurderte Putin om han skulle starte sin fullskala invasjon da han møtte sjefen for en av Russlands viktigste spiontjenester, som fortalte ham at CIA, sammen med Storbritannias MI6 kontrollerte Ukraina og gjorde det til et strandhode for operasjoner mot Moskva”. [10]
Fredens umoral kontra krigsmoral?
Etter Russlands «uprovoserte» invasjon av Ukraina, insisterer idealistene på at Ukraina må bli medlem av NATO så snart krigen er over. Det er ment som en tiltalende og moralsk uttalelse for å sikre at Ukraina vil bli beskyttet og en slik tragedie ikke vil gjenta seg.
Men hva kommuniserer den til Russland? Uansett hvilket territorium Russland ikke erobrer vil falle i hendene på NATO, som deretter kan brukes som en frontlinje mot Russland. Trusselen om NATO-utvidelse motiverer Russland til å erobre så mye territorium som mulig og sikre at det som gjenstår er en dypt dysfunksjonell bakdelstat. Det eneste som kan bringe fred til Ukraina og få slutt på blodbadet er å gjenopprette landets nøytralitet, likevel fordømmer idealistene dette som dypt umoralsk og dermed uakseptabelt. For å gjenta Raymond Aron: «Idealisten som tror at han har brutt med maktpolitikk, overdriver forbrytelsene.» [11]
[1] Aron, R., 1966. Peace and War: A Theory of International Relations . Doubleday, Garden City, s.584.
[2] R. Lyne, ‘The UC Interview Series: Sir Roderic Lyne av Nikita Gryazin’, Oxford University Consortium , 18. desember 2020.
[3] A. Walsh, ‘Angela Merkel åpner for Ukraina, Putin og hennes arv’, Deutsche Welle , 7. juni 2022.
[4] WJ Burns, ‘Nyet betyr nyet: Russia’s NATO Enlargement Redlines’, Wikileaks , 1. februar 2008.
[5] C. Caldwell, ‘Krigen i Ukraina kan være umulig å stoppe. Og USA fortjener mye av skylden’, The New York Times , 31. mai 2022.
[6] NATO, »Post-Orange Ukraine’: Intern dynamikk og utenrikspolitiske prioriteringer’, NATOs parlamentariske forsamling , oktober 2011, s.11.
[7] BBC, ‘Ukrainakrise: Transcript of lekked Nuland-Pyatt call’, BBC , 7. februar 2014.
[8] MM Abrahms, ‘Does Ukraine Have Kompromat on Joe Biden?’, Newsweek , 8. august 2023.
[9] A. Entous og M. Schwirtz, 2024. ‘The Spy War: How the CIA Secretly Helps Ukraine Fight Putin’, The New York Times , 25. februar 2024.
[10] A. Entous og M. Schwirtz, 2024. ‘The Spy War: How the CIA Secretly Helps Ukraine Fight Putin’, The New York Times , 25. februar 2024.
[11] Aron, R., 1966. Peace and War: A Theory of International Relations . Doubleday, Garden City, s.584.
CO2-avgift på husdyr innføres i Danmark
Av Romy Rohmann - 3. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/co2-avgift-pa-husdyr-innfores-i-danmark/
Karbonskatt blir brukt som tiltak for å få forbrukere og industri over på angivelig mer miljøvennlige løsninger og dermed minske utslippet av CO2. I Norge innførte vi karbonskatt i 1991.
I 2022 var denne skatten 750 kroner per tonn CO2, og den skal opp til 2000 kroner per tonn innen 2030. Dette merker vi tydeligst på dyrere bensin og diesel.
https://www.forskning.no/finans-klima/sier-ja-til-karbonskatt-med-rettferdig-fordeling/1992161
Danmark har som første land i verden, innført en CO2-avgift på landbruk. Avtalen er inngått mellom regjeringa, landbruket, øvrig industri og miljøbevegelsen.
Denne avgiften vil koste bøndene 120 danske kroner per tonn CO2, den økes ytterligere til 300 kroner per tonn CO2 fra 2035.
Bønder må betale ei avgift per melkeku på 1 140 danske kroner i 2030, og i 2035 øker avgiften til 2 850 danske kroner.
For storfe, ventes CO2-avgiften å ligge på 775 danske kroner per ku i 2030, og 1 940 danske kroner i 2035.
Se nettsidene til World Economic Forum.
https://www.weforum.org/videos/denmark-proposes-corporate-carbon-tax
Bønder i Danmark lurer sjølsagt på hvordan denne avgiften vil sirkulere tilbake til bøndene for å endre produksjonen i grønnere retning. For det er sjølsagt argumentet for innføringa; pengene skal tilbakeføres til næringa for å bidra til den grønne omstillingen på ulike måter.
Bøndene kan også gå inn på avtaler for å få redusert avgiften, En slik avtale kan være å gi kyra det metanhemmende fortilskuddet; Bovaer, som kan redusere utslippene med cirka 30 prosent.
Vi har skrevet om bruk av det metanhhemmede stoffet Bovaer i en artikkel her på steigan.no for et år siden: Fremtids- og klimamelk – kanskje best å holde seg langt unna! og da skreiv vi dette:
Det er ikke måte på hva enkelte i ly av «det grønne skiftet» finner på. Hvor har føre var prinsippet blitt av, eller rettere hvorfor kan vi ikke få noen uavhengige forskere til å «se på saken». Nå kappes de store meieriene om å være mest mulig «grønne» og «klimavennlige» og i rein desperasjon for å få økonomien til å henge sammen kaster sjølsagt enkelte melkebønder seg på dette.
De får sikkert noen «klimapoeng» dersom de går med på dette – er det i det hele tatt noen som tenker på kua, hvor er dyrevernene?
Tine skriver på sine hjemmesider dette:
De neste fire årene skal landbruksnæringen bruke 40 millioner kroner på å redusere metanutslippet fra norsk melke- og kjøttproduksjon med 30 prosent. Dette prosjektet vil være med å løse landbrukets største klimautfordring og blir en bærebjelke for å redusere metanutslippet fram mot 2030, sier forskningssjef i TINE og leder av prosjektet MetanHUB, Eirik Selmer-Olsen.
De skriver videre at innen 2030 skal landbruksnæringen redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2, og MetanHUB er ett av prosjektene landbruket må lykkes med for å nå målet.
De har med seg flere melkebønder på dette prosjektet og kuene får et spesielt fôr, som gjør at de raper og promper mindre av klimagassen metan.
Tine forteller at de har forsket på ulike metanhemmere i mange år allerede og i samarbeid med NMBU, Nortura og Geno vil de gå videre etter det de kaller lovende resultater. Målet er at alle drøvtyggere som bidrar til melk- og kjøttproduksjon skal få metanhemmere i fôret fra 2027, og at melkekuer vil få dette enda tidligere.
De skriver videre at innen 2030 skal landbruksnæringen redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2, og MetanHUB er ett av prosjektene landbruket må lykkes med for å nå målet.
De har med seg flere melkebønder på dette prosjektet og kuene får et spesielt fôr, som gjør at de raper og promper mindre av klimagassen metan.
Avtalen er inngått mellom jordbruket, staten og ulike miljøaktører.
Landbug & Födevarer, Danmarks svar på Norges Bondelag, er fornøyd og mener avtalen vil få meget stor betydning for den omstillinga dansk landbruk nå skal gjennom.
Avtalen er epokegjørende for Danmarks klimainnsats og for vår felles natur. Det er en avtale som setter rammene for dansk landbruk og Danmarks matproduksjon i mange år framover. Nettopp derfor har det vært viktig for oss å være med ved bordet hele veien, sier L&F-formann Søren Søndergaard.
«Vi vil være det første landet i verden som innfører en reell CO2-avgift på landbruket. Andre land vil bli inspirert av dette», sa Jeppe Bruus, skatteminister fra de sentrum-venstreorienterte Socialdemokratene.
Da New Zealand kom med et lignende forslag i 2023 ble det skrotet etter kraftig kritikk fra landbruksnæringa.
Forslaget trenger fortsatt godkjenning fra parlamentet, men ifølge Reuters forventer politiske eksperter at det vil bli vedtatt.
https://www.bondebladet.no/bonden-erling-bonde-far-millionsmell-med-gronn-skatt/s/5-150-79874
Oppslaget på nettsidene til WEF har emneknaggene Climate action og Stakeholder capitalism. Det siste er Klaus Schwabs navn på det som vanligvis kalles korporatisme. De øvrige artiklene viser at dette handler om å skafe finanskapitalen flere investeringsmuligheter, slik som her: How to unlock a $500 billion investment opportunity in advanced energy solutions and reach net zero.
Uvitenhetens tidsalder
Av Tom Green - 3. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/uvitenhetens-tidsalder/
Om «sauer, gjetere og idioti».
DN Helg 7 Juni 2024: Jonas Gahr Støre på stranda i Normandie på D-dagen:
«Jeg tror unge menn og kvinner er villige til å ofre livet igjen». (1)
«Idioti»
Mens tema i forrige artikkel var indre åpne landskap, er tema her indre lukkede landskap. (2)
Når vi for eksempel sier «det er sunt med en krangel» er det fordi den kan åpne våre indre landskap. Se (2).
Vi sier krangelen har en «høyere hensiktsmessighet».
At den kan føre til gjensidig forståelse og respekt.
Men som kjent så stopper vi jo ofte ikke med å krangle og å krige.
Våre indre landskap lukkes heller og vi blir mer og mer uvitende om hva som foregår i «motpartens» indre verden.
Da er vi villige til å ofre livet, Jonas.
Som på godt norsk er «idioti».
«Sauer og gjetere»
Vi kan alle være «idioter» fra tid til annen.
Det er likevel fremmed for mange å tenke at for eksempel Statsministre og Sjefen for NATO også kan være det.
Som om vi projiserer ønsket om å rå i vårt indre åpne landskap og å være sjef i eget liv, ut på våre ledere.
De blir besittere av de indre egenskapene vi selv ønsker å ha.
Sånn er det «sauer og gjetere» skapes:
Min oversettelse:
«Sauen tilbringer hele livet med å være redd ulven, bare for å bli spist av gjeteren. Forstår du dette utsagnet forstår du politikk».
En «gjeter» vil uttrykke seg som Jens Stoltenberg som nedenfor, og legge til at «målet selvfølgelig er en verden uten atomvåpen». (3)
Uvitenhetens tidsalder
Alle «gjetere» har imidlertid et overordnet ansvar.
For menneskeheten som helhet. (4)
Det er jobben deres.
Derfor vil vi ha forhandlinger nå! (5)
Men hvordan skal du klare å ta noe som helst som ligner et overordnet ansvar, eller ha noe som helst som ligner åpnende, oppklarende eller beroligende virkning på landskapet rundt deg, når ditt eget indre landskap er lukket?
Det er psykologisk umulig, Jens. Se (2).
Du vil naturligvis mene at det må være «motpartens» indre landskap som er lukket og at våpen derfor er eneste veien til fred.
Henrik Groth (1903-1983).
Det vil komme for en dag at krig ikke er uttrykk for annet enn uvitenhet om hvordan vi akkumulerer hensiktsmessig viten om hva som foregår i «motpartens» indre verden.
Referanser
https://steigan.no/2024/06/hvorfor-vi-velger-slavementalitet-fremfor-a-si-nei/
abc nyheter politikk 17 juni 2024
https://steigan.no/2023/08/norsk-psykologi-pa-kollisjonskurs-med-virkeligheten/
Krigsdagbok del 116 – 22. til 27. april 2024
Av Lars Birkelund - 3. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/krigsdagbok-del-116-22-til-27-april-2024/
Dette er 116. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
22. april
USA fortsatte krigen i Vietnam i nesten ti år etter at de skjønte at de ikke kunne vinne. NATO fortsatte enda lenger i Afghanistan, sjøl om det også der i en årrekke var klart at de ikke kunne vinne.
Nå gjentar det seg med Ukraina. Vestlige ledere skjønner antagelig at de har tapt, eller i alle fall at de ikke kan vinne uten å risikere ALT. Og i så fall taper alle. Men ingen av dem tør å trekke i nødbremsen. For da vet de at de vil bli mobba av kolleger og mediene deres og at karrieren tar slutt.
Det finnes dessuten ingen måte de kan komme ut av krigen med æren i behold. Så nå kjemper de kun for sin egen ære og opprettholdelse av vestlig hegemoni, som de allerede har tapt, ikke minst fordi de støtter Israels folkemord. De utsetter sitt eget fall (jfr den nye bevilgningen fra USA, som kun vil utsette det uunngåelige), ved å bruke ukrainere som kanonføde, på en måte som ligner på hvordan Netanyahu fortsetter krigen mot Palestina fordi han vet at han vil bli arrestert for korrupsjon straks krigen tar slutt sin egen fiasko.
Seinere samme dag:
«NATO-sjef Jens Stoltenberg angrer ikke på at Vesten etter den kalde krigen gikk i dialog med Russland».
Dette presterer NATO-mediene i dag å lage en stor sak av, også denne gangen uten så mye som ETT kritisk spørsmål til Jens Stoltenberg, som var med på å framprovosere krigen om Ukraina med sin mangel på dialog, for å si det pent.
23. april
«Russland har allerede tapt denne krigen» – Jørn A. Sund-Henriksen – som er Nettavisens og Gunnar Stavrums ‘ekspert’ på Ukraina – sa dette 26. november 2023.
Seinere samme dag:
24. april
Europa må ha de dummeste og mest lettlurte politikerne i verden, med mindre de ville ha krig. For i så fall visste de hva de gjorde. Og det inkluderer norske politikere.
USA har hovedansvaret for at det ble krig i Ukraina, da det var USA som ivret mest for bombingen av Jugoslavia i 1999 (som skremte russerne), NATO-utvidelsene, opprustning, utplassering av tropper nær Russland mm, og som var mest aktiv under kuppet mot Janukovitsj i 2014 (såvel som under ‘revolusjonene’ i Georgia i 2003 og Ukraina i 2004). Og det var kuppet som fikk snøballen til å rulle langt raskere mot krig.
Europeiske ledere, og mediene deres, var i varierende grad nyttige idioter for USAs neokonservative, som har dominert USA under alle presidentene siden George Bush i 2001 og ivret for alle krigene siden da. Skjønt, også europeiske ledere burde ha forstått faren for at alt dette kunne føre til krig. Jeg forsto det, og mange andre. Så da burde naturligvis også de, med all ‘ekspertisen’ de har til sin disposisjon, ha forstått det.
Nå vil USA at Europa skal overta krigen. Europeiske ledere er riktignok dumme nok til å gå med på det. Men jeg tror de vil trekke seg etter hvert. Krigen medfører uansett en ny verdensorden. Derfor passer dette bildet som illustrasjon, sjøl om Jens Stoltenberg også burde ha vært inkludert på det.
26. april
Like aktuell i dag.
Seinere samme dag:
Da Jonas Gahr Støre var utenriksminister sørget han for at UD kjøpte inn hans bok «Å gjøre en forskjell» som gave til alle UDs 2000 ansatte.
Seinere samme dag:
USAs utenriksdepartement om det landet de to dager i forveien hadde bevilget 61 milliarder dollar til:
«troverdige rapporter om: tvungen forsvinning; tortur og grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff; harde og livstruende fengselsforhold; vilkårlig arrestasjon eller fengsling; alvorlige problemer med rettsvesenets uavhengighet; restriksjoner på ytringsfriheten, inkludert for medlemmer av media, inkludert vold eller trusler om vold mot journalister, uberettigede arrestasjoner eller rettsforfølgelser av journalister, og sensur.»
Utenriksdepartementet siterte også Ukraina for «alvorlige restriksjoner på internettfrihet; betydelig innblanding i frihetene til fredelig forsamling og forening; restriksjoner på bevegelsesfrihet; alvorlig regjeringskorrupsjon; omfattende kjønnsbasert vold; systematiske begrensninger på arbeidernes organisasjonsfrihet; og eksistensen av de verste formene for barnearbeid».https://twitter.com/BowesChay/status/1783455062112510043
Jubelen sto i taket i norske medier, fra norske politikere, Norwegian Helsinki Committee og den slags da USA bevilget disse pengene, samt også nye milliarder til Israel. Men dette kommer hverken NRK, TV 2 Nyheter, Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagsavisen eller noen av de andre NATO-mediene til å fortelle om. Heller ikke Klassekampen, tror jeg.
Her er link til sjølve rapporten: https://www.state.gov/wp-content/uploads/2024/03/528267-UKRAINE-2023-HUMAN-RIGHTS-REPORT.pdf
27. april
«Nato-sjefen: Refser Kina for støtte til krigen i Ukraina» – VG.
Jens Stoltenberg var etter alt å dømme så hjernevaska av NATO-propaganda at han trodde at han var helt uskyldig i krigen, og at Kina, ja, nærmest hele verden ville bli med på krig mot Russland. Det viser både denne og tidligere uttalelser der han uttrykker overraskelse/sjokk/frustrasjon over at kineserne ikke er like hjernevaska som han sjøl er.
Ellers er det mange måter å juge på. Her juger VGs Alf Bjarne Johnsen ved å insinuere at Jens er NATOs sjef OG at han har rett til å refse Kina for å «støtte» Russland. Det VG ikke sier noe om er hva Kina svarte, her ved Wang Wenbin, som er talsmann for Kinas utenriksdepartement: «NATO har et ufravikelig ansvar for krisen [i Ukraina] og bør reflektere over rollen de har spilt, stoppe skyldspillet (blame game) og gjøre noe ordentlig for å muliggjøre en politisk løsning på krisen».
http://no.china-embassy.gov.cn/eng/lcbt/wjbfyr/202404/t20240426_11289998.htm
Hvorfor sier Wang Wenbin det? Fordi NATO faktisk har et tungt ansvar for at det ble krig, uansett hva Jens Stoltenberg og andre stoltenbergister vil ha oss til å tro. Historien vil gi dem en hard dom.
Seinere samme dag:
Russlands handel med Kina var tidligere «kunstig lav», fordi Russland foretrakk å handle med Europa (for å få gode forbindelser til Europa). Interessant og antagelig sant perspektiv fra The Duran, som her oppsummerer de siste begivenhetene mellom USA og Kina.
Seinere samme dag:
Espen Barth Eide setter personlige ambisjoner foran norske interesser, ifølge et notat fra USAs ambassade, lekket til Wikileaks, referert av Aftenposten i 2010. Så har han da også klatret høyt i det politiske hierarkiet, også ute i verden.
Seinere samme dag:
Hvis norske medier hadde vært kritiske hadde de undersøkt hvem som har finansiert demonstrasjonene i Georgia i det siste, i stedet for bare å hylle demonstrantene. Og da hadde det ikke tatt dem lang tid å finne ut at USA står bak, gjennom en organisasjon som heter National Endowment for Democracy (NED), som regnes som en gren av CIA. Ja, for når Brian Berletic klarte å finne det ut hadde de også klart det.
Tidligere utgaver: @Krigsdagbok
Påtalemakten har ødelagt alle data om Keir Starmers fire reiser til Washington
Av skribent - 3. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/patalemakten-har-odelagt-alle-data-om-keir-starmers-fire-reiser-til-washington/
![keir starmer 24](https://substackcdn.com/image/fetch/w_1456,c_limit,f_auto,q_auto:good,fl_progressive:steep/https%3A%2F%2Fsubstack-post-media.s3.amazonaws.com%2Fpublic%2Fimages%2Fb491faeb-62ce-43c9-8c8c-a5dda93089eb_696x394.jpeg)
Amerikanske dokumenter viser at Starmer møtte justisminister Eric Holder og en rekke amerikanske og britiske nasjonale sikkerhetsrepresentanter i Washington i 2011, da han var ansvarlig for den foreslåtte utleveringen av Julian Assange til Sverige. En etterretningsoffiser kaller den svenske saken «fabrikkert.»
![](https://substackcdn.com/image/fetch/w_1456,c_limit,f_auto,q_auto:good,fl_progressive:steep/https%3A%2F%2Fsubstack-post-media.s3.amazonaws.com%2Fpublic%2Fimages%2F8934c2c7-352a-44a8-b14c-2a244a2d1115_220x220.png)
Declassified UK, 29. juni 2023
Starmer var i Washington tre ganger mens han var ansvarlig for den foreslåtte utleveringen av Assange til Sverige.
Starmer ledet en britisk delegasjon på fem personer som møtte Holder i 45 minutter i Washington, i november 2011.
Delegasjonen inkluderte den britiske liaisonanklageren til USA, som behandlet utlevering.
På møtet deltok også sjefen for det amerikanske justisdepartementets nasjonale sikkerhetsavdeling.
CPS nekter å avklare til Declassified om ødeleggelse av Washington-dokumentene er rutinemessig prosedyre.
Crown Prosecution Service (CPS), Englands og Wales statsadvokat, har slettet alle registreringer av sin tidligere leder Keir Starmers turer til USA, ble det avslørt 29. juni, 2023.
Starmer fungerte som Director of Public Prosecutions (DPP) – direktør for offentlige påtalemyndigheter fra 2008 til 2013, en periode da organet hadde tilsyn med den foreslåtte utleveringen av Julian Assange til Sverige, for å møte utspørring om påstander om seksuelle overgrep.
Starmer, som ble parlamentsmedlem i 2015, er nå leder for Labour. Assange stod frem til slutten av juni 2024* overfor utlevering til USA, for å møte opptil 175 års fengsel under anklager hovedsakelig relatert til den amerikanske spionasjeloven. *(Oversetters tillegg O.a.)
Som DPP-direktør reiste Starmer til Washington i 2009, 2011, 2012 og 2013, til en kostnad for de britiske skattebetalerne på 21.603 pund. Det var hans hyppigste utenlandske destinasjon mens han var i jobben. Max Hill, den nåværende DPP, har bare gjort en tur til Washington i løpet av sin femårige periode.
«Under Starmers tid i stillingen ble CPS skjemmet av uregelmessigheter rundt saken om WikiLeaks-grunnleggeren.»
Under Starmers tid i stillingen ble CPS skjemmet av uregelmessigheter rundt saken om WikiLeaks-grunnleggeren.
Organisasjonen har innrømmet å ha ødelagt viktige e-postmeldinger relatert til Assange-saken, som for det meste dekker perioden da Starmer var ansvarlig, mens CPS-advokaten som hadde tilsyn med saken rådet svenskene i 2010 eller 2011, til ikke å besøke London for å intervjue Assange.
Et intervju den gang kunne ha forhindret den langvarige konfrontasjonen med Assange i asyl, i Ecuadors ambassade i London.
Assange og WikiLeaks begynte å publisere klassifiserte amerikanske diplomatmeldinger – i allianse med noen av verdens største aviser – i november 2010. Samme måned utstedte Sverige en internasjonal arrestordre på Assange for påstander om seksuelle misgjerninger, som førte til en langvarig juridisk kamp, der Crown Prosecution Service (CPS) var sterkt involvert.
Den italienske journalisten Stefania Maurizi har ført en årelang juridisk kamp for å få tilgang til dokumenter relatert til CPS- og Assange-saken. Rollen til daværende sjef, Keir Starmer, har i denne episoden imidlertid alltid vært uklar.
![](https://substackcdn.com/image/fetch/w_1456,c_limit,f_auto,q_auto:good,fl_progressive:steep/https%3A%2F%2Fsubstack-post-media.s3.amazonaws.com%2Fpublic%2Fimages%2F103e0c7b-1c9c-4f8d-aff5-27bd30b49d3c_1024x681.webp)
Starmer i Washington
Ved hjelp av Freedom of Information Act ba Declassified om reiseruten for hver av Starmers fire turer til Washington, med detaljer om hans offisielle møter, inkludert eventuelle orienteringsnotater.
«Crown Prosecution Service (CPS) har ingen informasjon som faller innenfor rammen av forespørselen din», sa det offentlige organet til Declassified. «Informasjon som holdes har blitt ødelagt i tråd med oppbevaringsplaner».
På spørsmål fra Declassified hva disse oppbevaringsplanene er, pekte CPS på retningslinjene for oppbevaring og avhending. Men det dokumentet inneholder ingen henvisninger til tidsbegrensninger for bevaring av CPS – dokumenter.
På spørsmål om en avklaring – og om ødeleggelsen av Starmers Washington-dokumenter var rutinemessig – svarte ikke Crown Prosecution Service.
«Informasjon som holdes er ødelagt»
Mens det ikke lenger er noen offisiell oversikt over hva Starmer gjorde på disse fire turene, på britisk side, har det kommet frem noe informasjon på amerikansk side.
Amerikanske dokumenter viser at den 9. november 2011, møtte Starmer USAs justisminister Eric Holder på hans kontor i det amerikanske justisdepartementet (DoJ), i 45 minutter.
Starmers CPS håndterte da Assanges foreslåtte utlevering til Sverige. I desember 2010 ble Holder spurt om WikiLeaks utgivelser av diplomatiske dokumenter. «Vi gjør alt vi kan», sa han.
Spurt om han kunne mønstre en rettsforfølgelse i henhold til spionasjeloven, la Holder til: «Det er absolutt noe som kan spille en rolle, men det er andre statutter, andre verktøy til vår disposisjon.»
Han fortsatte med å si at han hadde gitt klarsignal for en rekke uspesifiserte handlinger som del av en kriminaletterforskning av WikiLeaks. «Jeg godkjente personlig en rekke ting i forrige uke, og det er en indikasjon på alvoret vi tar med denne saken og det høyeste engasjementet i justisdepartementet».
USAs justisminister Eric Holders dagbok for 9. november 2011. (Det amerikanske justisdepartementet)
Møte i Justisdepartementet
Personellet som var involvert i Starmer-Holder-møtet i justisdepartementet indikerer at det hadde et nasjonalt sikkerhetsfokus. Det er mulig at noen av de uspesifiserte tiltakene mot WikiLeaks og Assange, som Holder refererte til året før, ble diskutert.
Starmer var en del av en britisk delegasjon på fem personer. Dette inkluderte Gary Balch, den gang Storbritannias liaison-aktor til USA, som behandlet saken om utlevering.
Til stede var også Patrick Stevens, daværende sjef for den internasjonale avdelingen i CPS, der han utviklet og ledet CPS-aktiviteter over hele verden «til støtte for Storbritannias nasjonale sikkerhet». Stevens uttaler at han på den tiden var «i hjertet av den britiske regjeringens nasjonale sikkerhets- og internasjonale justisstrategi».
Ved siden av dem satt Susan Hemming, daværende sjef for kontraterrorisme i CPS, som hadde ansvaret for saker knyttet til blant annet «offisielle hemmeligheter».
«Disse sakene kan bli veldig politiske i Storbritannia»
På den amerikanske siden var Amy Jeffress oppført som kontaktpunktet, den gang justisdepartementets attaché ved den amerikanske ambassaden i London, en rolle som innebar å koordinere med CPS. Før den rollen hadde hun vært nasjonal sikkerhetsrådgiver for justisminister Holder, som involverte «regelmessig grensesnitt» med det amerikanske etterretningssamfunnet.
Jeffress flyttet fra justisdepartementet i Washington til den amerikanske ambassaden i London i september 2010, to måneder etter at WikiLeaks begynte å publisere Afghan War Logs. Hun skulle bli i London til 2014.
Da Assange ble pågrepet i den ecuadorianske ambassaden i London, i april 2019, sa Jeffress til Washington Post: «Det vil ta noen år før en endelig beslutning er truffet – minst ett år og sannsynligvis lenger». Hun la til: «Disse sakene kan bli veldig politiske i Storbritannia».
![](https://substackcdn.com/image/fetch/w_1456,c_limit,f_auto,q_auto:good,fl_progressive:steep/https%3A%2F%2Fsubstack-post-media.s3.amazonaws.com%2Fpublic%2Fimages%2Fc121acf9-926a-4989-af38-b6522dcfdb66_1024x576.webp)
Nasjonal sikkerhet
En annen amerikansk embetsrepresentant som var til stede på Starmers møte i justisdepartementet var Denise Cheung, som skulle gå videre til å bli nestleder for National Security Section. Til stede var også Bruce Swartz, daværende rådgiver for justisdepartementet i internasjonale saker, han skulle etter hvert vinne avdelingens pris for fremragende innsats for å fremme interessene til USAs nasjonale sikkerhet.
Lisa Monaco, en annen offisiell representant for justisdepartementet på møtet, hadde nylig blitt utnevnt til assisterende justisminister for nasjonal sikkerhet, der hun ledet divisjonen i justisdepartementet som hadde tilsyn med dens etterretningsfunksjoner.
Monaco, som nå er visejustisminister i USA, var i London i februar i år for å «bekrefte og bygge videre på det sterke partnerskapet mellom USA og Storbritannia for å motvirke trusler mot vår nasjonale sikkerhet».
Hun møtte Matthew Rycroft, permanent sekretær i innenriksdepartementet, «for å fortsette det sterke arbeidsforholdet mellom innenriksdepartementet og justisdepartementet».
En britisk etterretningsoffiser kalte den svenske saken «fabrikkert»
Deklassified har tidligere vist at Storbritannias innenriksdepartement utplasserte åtte ansatte på den hemmelige operasjonen for å pågripe Assange fra hans asyl i den ecuadorianske ambassaden i London. Dette var et svært irregulært trekk ettersom Ecuador er et vennlig land og asyl er en rettighet som er nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter.
CPS manglende offentliggjøring av dokumenter relatert til Assange kan vekke mistanke om en dekkoperasjon. Mens Starmer fortsatt var ved roret, avviste CPS i april 2013, Assanges forespørsel om personopplysningene de hadde om ham «på grunn av de pågående sakene som fortsatt venter».
Selv GCHQ, Storbritannias største spionbyrå, hadde innvilget Assanges forespørsel om den personlige informasjonen de hadde om ham, som avslørte at en av deres etterretningsoffiserer kalte den svenske saken «fabrikkert».
Keir Starmer har ikke svart på en forespørsel om kommentar.
Denne artikkelen ble først publisert av Declassified UK:
CPS has destroyed all records of Keir Starmer’s four trips to Washington
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også tidligere artikler fra DeClassifiedUK:
Labour-leder Keir Starmer og hans hemmelige forhold til CIA-støttet gruppe
Storbritannias 83 militærintervensjoner rundt om i verden siden 1945
Storbritannias 42 kupp siden 1945
Matt Kennard er etterforskningssjef i DeclassifiedUK. Han var stipendiat og deretter direktør ved Centre for Investigative Journalism i London. Følg ham på Twitter @kennardmatt
Fra kunstig intelligens, Copilot, 29.06.24. Kl. 2212:
It appears that the Crown Prosecution Service (CPS) does not have records related to Keir Starmer’s trips to Washington. During his tenure as head of the CPS, Starmer faced scrutiny for various decisions. For instance, the CPS chose not to prosecute Jimmy Savile due to “insufficient evidence” when he was in charge1. Additionally, while Starmer was in charge, the CPS prosecuted cases related to the Horizon scandal, resulting in three convictions2. Unfortunately, specific details about his trips to Washington remain elusive due to the lack of available records3. If you have any other questions or need further assistance, feel free to ask! 😊
Finn ut mer
1fullfact.org2independent.co.uk3reddit.com
Innhold som er generert av kunstig intelligens, kan være feil