Nyhetsbrev steigan.no 03.06.2023
Høstetid i naturen: Hva kan du plukke om våren?
«Sosialisme med kinesiske kjennetegn»
Ingen overdødelighet i Tyskland i 2020, men etter at «vaksinene» kom derimot…
Newsweek: – BRICs setter fart på USAs nedgang
Når grooming blir mote
Av leserinnlegg - 3. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/nar-grooming-blir-mote/
Av June Wattum, leserinnlegg.
Hei!
Jeg er skeiv!
«Sapiofil» for de med boksen klar!
Hvis jeg begynner med den setningen så er folk kanskje litt mer mottakelige for det jeg nå skal si, for det er mye snowflakes der ute, og tar jeg ikke feil så finner du nok noen av dem i kommentarfeltet her fortløpende.
For jeg tråkker på samtlige tær hver gang jeg åpner kjeften, stort sett hvertfall! Og dette er nok intet unntak…
For nå skal vi snakke om PRIDE!
Hvis vi ser bort ifra pro-islamister, og tidvis én og annen ihuga veganer (jeg nevner ikke navn, men Samuel er én av dem, og feministene orker jeg ikke erte på meg akkurat nå) så er Pro-Pride’ere det værste oppsopet du finner av besservissere og forståsegpå’ere.
De vet faktisk ting om deg du ikke visste selv engang, tenk det!
Krenkebergstuen er fremdeles i tet som Dronninga av vonde tær, og for å være HELT ærlig, så bryr det meg midt i F*TTA (medfødt skavank) hva HEN skal gnelle over støtt. (jeg tør ikke anta noe som helst lenger så jeg kjører’n safe med «hen»)
Likestilling? For hvem egentlig?
Har man fler rettigheter hvis man er medlem av alfabet-familien?
Ja, er svaret.
For hadde jeg møtt opp i klasserommet til guttungen (10 år) iført bare undertøy og støvletter, så hadde opptil flere ringt purken, og jeg hadde fått trynet mitt klistra på siden til Aaron, og dit vil ingen…
Og når man kommer med uttalelser som «for deg som er, lurer på om du er, eller har lyst til å bli homo» så mister man igrunn all rett til å uttale seg om temaet.
«Lyst til å bli homo», jeg visste ikke at det var et valg?? Da er kanskje ikke «følekjønn» så upassende alikevel?
Det er også en rettighet å kunne velge selv, uten indoktrinering fra voksne.
Barn skal aldri brukes i politikk.
De skal heller ikke måtte ta stilling til sin egen seksualitet eller legning før de er klare for det. Det er individuelt for hvert barn, og kan ikke bestemmes utifra hverken klassetrinn eller fødselsår.
Noen er ikke modne før de nærmer seg tenårene, andre forstår dette allerede i barnehagen.
Det er ikke opp til hverken deg eller meg å bestemme når ett barn er modent nok til å ta stilling til dette, den konklusjonen må de få komme frem til på egenhånd og av erfaring.
De skal hvertfall ikke utsettes for fremmede menn i bare trusa som sier at det er greit å sitte på fanget!
Og hvorfor skal vi lære dem at (feks) homofile går i lærtruser? Er det virkelig ett realistisk syn å gi dem? Kanskje de heller hadde hatt godt av å møte en oppegående mann i dress eller arbeidsklær, så kanskje flere hadde turt å komme ut??
For jeg kan love dere at de færreste av oss skeive assosierer oss med de påfuglene man ofte ser i parader. Det som kommer spradende forbi deg der er kun en fremvisning av div fetisher, med ekshibisjonisme øverst på lista, og har igrunn ingen ting med Pride å gjøre.
Når barn blir brukt som skjold i politikk:
Hvis barn blir utsatt for seksuelle handlinger/materiale som ligger over deres modenhetsgrad, vil det over tid være stor fare for at barnet utvikler en eller annen form for identitetsforvirring, seksuelle «avvik», prestasjonsangst, dårlig selvbilde, urealistiske forventninger, problemer i nære relasjoner osv osv. Lista er lang.
Alt dette er gammelt nytt og helt vanlige symptomer hos barn og unge som har blitt utsatt for overgrep.
Så hvorfor gjør vi dette mot barna?
Er det så forbanna viktig å få prakka på dem hvilket kjønn de er og hva slags sex de bør ha, at vi er villige til å risikere å gi dem bare én av disse symptomene?
Det er ikke som å gå i kiosken og velge seg ut en godteri dette her, de forskjellige seksuelle legningene ligger ikke foran deg på ett bord der du kan velge det som passer for anledningen. Det er faktisk medfødt!
Så vår innblanding vil bare forvirre dem, det er ingen ting vi kan si eller gjøre som kan forandre ett menneskes seksuelle legning.
Den kan undertrykkes og ignoreres ja, men den vil aldri bli borte.
Noe som forøvrig ofte skjer hos barn og unge som utsettes for grooming.
Det er heller ikke lov å avgi stemme før man er 18 år. Mange ønsker t.o.m å heve aldersgrensen for og kunne avgi stemme ved valg til 20 år, nettopp fordi man fremdeles kan være veldig umoden og ureflektert når man er så ung.
Men å bestemme hvilket kjønn man er kan man visst gjøre omtrent helt inn i mors liv, uavhengig av hvor moden man er eller hvor stor forståelse man har for egen kropp og seksualitet.
Hvor stort er problemet, egentlig…?
Vi er milliarder av mennesker på denne planeten, så jeg antar at de aller aller fleste av oss har god kåll på hvem og hva vi vil ha på lakenet.
Problemet for oss skeive har aldri vært at vi ikke vet hva vi er, problemet har alltid ligget i den manglende aksepten hos resten av befolkningen.
Det problemet eksisterer ikke lenger, ingen bryr seg filla om hva du spesifikt identifiserer deg som. Det eneste folk bryr seg om i dag er å få vite riktig pronomen så de slipper å få deng!
Belastningene de kjønnsforvirrede ellers har på samfunnet er også reelle.
Mannfolk med selvutnevnt følekjønn som kvinne har ingen ting i kvinnegarderoben å gjøre! Beklager!
Har du noe som dingler mellom bena, så skal du inn på toalettet sammen med resten av gjengen med samme utstyr!
Jeg skal ikke være redd for å sende døtrene mine hverken på offentlige toaletter eller garderober i frykt for at en mann med dårlige hensikter har klart å snike seg inn.
For det er jo ikke slik at vi spør om bevis!
Skulle man driste seg til å undres over kjønnet til enkelte som tråkker rundt her som hverken fugl eller fisk, så må man regne med at Krenkebergstuens disipler står klare til å fortelle deg nøyaktig hvor uopplyst og lite «woke» du er.
For tenk å være så frekk å reagere på at en mann med skjegg og pupper kommer inn i damedusjen! Det skal vi visst bare finne oss i. Det er heller ikke alle som velger å «justere» kjønnsorganet, så i praksis så kan hvemsomhelst pårope seg å være hvasomhelst, nårsomhelst, hvorsomhelst…
Frihet er jo ett valg, tross alt…
Og jeg har tatt feil før, men er ikke hele konseptet Pride grunnlagt på prinsippene om at folk skal få være frie til å velge selv??
Hele poenget med Pride er borte (!!) så fort dere begynner å blande dere borti barnas naturlige utvikling!
La de bestemme selv, eller slutt og kall det for «frihet», det blir for dumt!
Og sist men ikke minst, hvis du har lyst til at jeg skal anta at du er en kvinne, så kle deg som en kvinne! Verre er det ikke!
Ikke gjør det du kan for å se ut som en mann, for så å grine over at jeg antok at du var en!
Tar du på deg uniformen så forvent å bli kalt purk!
Det er mye å ta tak i her om kjønnsforvirring virkelig skal være en del av samfunnet.
Slik det er nå fungerer det hvertfall ikke.
Og jeg vil gjerne se en saklig debatt fra begge sider ang dette, hvis vi klarer å la være og trykke på krenkeknappen lenge nok til at vi kan komme til enighet.
For er det noe Pride-folka kan, så er det å bli krenka.
Det er ikke akseptert i det hele tatt å stille spørsmålstegn ved den bevegelsen.
Derfor gjør jeg nettopp dét.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Alvorsord
Av Pål Steigan - 3. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/alvorsord/
Sjefredaktør Pål Steigan snakker om verdenssituasjonen og den politiske og økonomiske situasjonen. Norske regjeringer har gitt bort oljeformuen og gjort den norske krona til en søppelvaluta, sier han blant annet.
Høstetid i naturen: Hva kan du plukke om våren?
Av Romy Rohmann - 3. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/hostetid-i-naturen-hva-kan-du-plukke-om-varen/
Våren er ei fin tid, og vi kan finne spiselige vekster rundt oss på alle kanter. Nå har jeg fylt opp glass med tørka nesle slik at jeg har til vinteren, men det har bare så vidt begynt å komme alt det vi kan plukke og spise av ute i naturen. For oss som har et slikt «sankergen» er dette bare begynnelsen på ei fin sanketid.
Jeg har høsta mye nesle i det siste og spist neslesuppe mange dager, tørka nesla som er fin å ha både i supper og brød utover vinteren.
Jeg har bla skrevet om nesle her på steigan.no tidligere:
Men hva kan du plukke nå, her er et lite utvalg som er lette å finne, andre som ramsløk litt vanskeligere.
Løvetann: her kan du bruke alle delene.
Bladene er fine som salat, bruk bare den øverste delen av bladene så slipper du den bitre melkesafta. Blomsterknoppene kan stekes i smør eller olje enten aleine som tilbehør eller sammen med andre lettstekte grønnsaker f.eks i vok. Sjølve blomstene kan tørkes og brukes i te blandinger og ellers kan du bruke de gule friske kronbladene som pynt på kaker og i desserter. Du kan også koke sirup av blomstene. Stilken kan også brukes, plukk de før blomsten blomstrer, river du de opp i strimler og legger i vann vil de krølle seg og blir da gode i salat. Blomstene kan også brukes til å lage vin.
Tidlig på våren kan røttene kokes og spises, seinere kan de tørkes, ristes, kvernes og faktisk brukes som kaffe. (Det har jeg aldri prøvd.)
Løvetannbladene inneholder A, B, C og D-vitamin, kalsium og jern.
Skvallerkål: De unge lysegrønne bladene er gode i salat og når bladene er litt større kan de hakkes opp og brukes i supper, omeletter og sauser. Ikke så lurt å bruke etter at den har blomstret, da blir den ofte besk.
Den ble antagelig innført til Norden i middelalderen. Da ble den dyrket i klosterhager for medisinsk bruk, og som mat som skulle ha lindrende virkning bla på gikt.
Skvallerkål inneholder C-vitamin og jern.
Gjøkesyre, gauksyre eller skogsyre finner du i skogen og har samme syre i seg som rabarbra; oksalsyre. Den kan brukes i salater, og du kan ha den i sauser og majones i stedet for sitron. Gjøkesyre inneholder mye vitamin C, og det er grunnen til at urten i tidligere tider kunne ha verdi som middel mot skjørbuk. Man skal ikke spise for mye av denne pga syren.
Geitrams: skuddene på geitrams kalles ofte for nordens asparges, og tilbredes på samme måte. Man kan spise det meste på planten og tørket er en blanding av blader og blomster en god te. Bladene inneholder bla A og C vitamin, og planten regnes for å virke betennelseshemmende, antibakteriell og hemmende på utvikling av Candidasoppen.
Ramsløk: finner du langs kysten. Den kan forveksles med liljekonvall som er giftig, men lukta og blomsten vil avsløre om du har funnet den riktige. Gnir du bladene mellom fingrene vil du lukte løk. Du kan bruke alle delene av planta, men bladene er best. Tørker du bladene har du et ypperlig fiskekrydder, men den egner seg også svært godt til å lage pesto av. Den er full av C vitaminer, mer enn 10 ganger så mye som sitroner.
Granskudd: de myke, søte skuddene er fulle av C vitaminer og gode å putte i munnen på tur. De er flotte å lage gele av, denne geleen passer godt til både ost og vilt. Du kan også koke sirup som passer godt til desserter.
God tur 😊
PS. Veit det er mye godt og spiselig som kan finnes i fjæra, så om det er noen som inviterer til en tur, blir jeg gjerne med.
Kilder:
Trond Svendgård, Plukk selv, sanketips og oppskrifter fra veikant, skog og skjærgård, Cappelen Damm 2018
Ellen-Beate Wollen, Gratis mat, 50 ville og velsmakende vekster. Stenersens Forlag 2014
Jekka McVicar, Urter for kropp og sjel, Gode råd om økologisk dyrking og bruk av urter til mat, medisin og kosmetikk. Hilt&Hansteen 1994
https://rolv.no/
Urtekilden, Norges største nettsted om urtemedisin
«Sosialisme med kinesiske kjennetegn»
Av Bertil Carlman - 3. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/sosialisme-med-kinesiske-kjennetegn/
(en guide til utlendinger) av Roland Boer. Bokanmeldelse.
Av Bertil Carlman.
I slutten av april fikk jeg en e-post fra en person jeg ikke kjente fra før. Denne personen skrev at han «oppdaget» meg gjennom blant annet steigan.no og lindelof.nu. Han ønsket å besøke meg for samtaler om saker som han trodde vi begge var interessert i. Han hadde bodd en tid på Vestlandet og en tid i Kina. Han illustrerte sin interesse for Kina med en referanse til blant annet Wenhua-Zongheng ved Tricontinental, som jeg da hadde studert ganske nøye. Under besøket så vi begge et kort intervju med Roland Boer, som han, men jeg ikke visste om. Senere har jeg sett på en lengre en intervju som Ben Norton har gjort med ham. Forstå Kinas økonomiske system: Sosialisme med kinesiske kjennetegn.
Roland Boer: Socialism with Chinese Characteristics A Guide for Foreigners
Naturligvis var jeg nysgjerrig. Nå har jeg kjøpt boken og begynt å lese i den. R.B:s forord begynner med et sitat av Mao Zedong: «Noen utlendinger sier at vår ideologiske reform er hjernevasking. Slik jeg ser det, har de rett i det de sier. Det er å vaske hjerner, det er hva det er! Hjernen min har blitt vasket for å bli det den er nå. Etter å ha blitt med i revolusjonen ble den sakte vasket, den ble vasket i flere tiår. Alt jeg fikk før var borgerlig utdannelse, og til og med litt føydal utdannelse.»
R.B. fortsätter «Mao snakket med kinesiske studenter som studerte i Moskva i 1957, men hans ord resonerer den dag i dag. I det minste for meg har den grundige studien av kinesisk marxisme, av sosialisme med kinesiske kjennetegn, krevd en vask av hjernen min, en vask som har tatt et dusin år eller mer. Hvorfor? Da jeg først kom til Kina, trodde jeg at jeg var åpen, trodde jeg ikke adopterte rammene og forutsetningene som jeg hadde blitt oppdratt og utdannet med. Hvor feil jeg tok. Som andre utlendinger hadde jeg utviklet en mening om Kina som var ganske unøyaktig. Dette gjelder spesielt for det lille antallet land som utgjør «Vesten» (som inneholder ca 14% av verdens befolkning). Jeg har funnet ut at de som har vokst opp i sosialistiske land – i fortid og nåtid – finner det mye lettere å forstå sosialisme med kinesiske kjennetegn. Dette gjelder også for de mange som kommer fra utviklingsland, for det er også et levende minne om opplevelsen av koloniale ødeleggelser i hendene på «Vesten». Så hvis du er som meg, etter å ha blitt oppdratt og utdannet i et av de få vestlige landene, kan det godt hende du må delta i en prosess med å vaske hjernen din for å forstå sosialisme med kinesiske kjennetegn, eller marxisme med kinesiske kjennetegn.»
(Umiddelbart tenkte jeg på ‘toppdiplomaten’ Joseph Borell i EU og hans snakk om ‘hagen’ og ‘jungelen’. EUsutenrikssjef Josep Borrell kaller Europa «en hage» og resten av verden «en jungel». Jeg tror ikke denne diplomatens hjerne ville bli hjulpet av selv en tung vask.)
Tilbake til R.B:s tekst i forordet: «En annen måte å si det på er ‘tankens frigjøring’, et begrep som ble et sentralt trekk under Deng Xiaopings periode og var medvirkende til lanseringen av ‘Reform and Opening-Up’, der frigjøring av tanken betydde frigjøring fra gamle dogmer og antagelser om hva sosialisme skulle være og spesielt hva kapitalismen var. For å gjøre det helt klart: Dette er ikke en liberal ‘ytringsfrihet’ som bare forsterker vestlige liberale rammer. I stedet er tankens frigjøring sentral for marxismens korrekte teoretiske linje: Marxismen er ikke et dogme, men en veiledning, en analysemetode og et rammeverk – i Kina – for å bygge sosialisme.»
Nå har jeg skrevet ned en tredjedel av forordet, og det kan være nok, for det gjør vel at du, sammen med intervjuene, føler deg veldig fristet til å lese boken?
Jeg burde nok også lest mer av Deng Xiaopings skrifter, siden jeg åpenbart nylig har hatt fordommer om hans betydning for Kinas utvikling, på samme måte som fordommene uttrykt av professor Michel Chossudovsky i januar i fjor («Det er ikke sosialisme»: Kina er en kapitalistisk billig arbeidskraftøkonomi, basert på svært lave lønninger). Men professoren, som Roland Boer og jeg, kommer fra «Vesten». Det gjør også F. William Engdahl, som også hevder å være økonom. En artikkel av ham, som er oversatt på derimot.no, (Landet har som USA stor gjeld. Kina kan ikke være et globalt økonomisk lokomotiv), ser også ut til å tvile på Kina som sosialistisk stat. Hva slags økonomi har disse to lært? Er det økonomien i Chicago-skolen? Økonomien hvis hovedtolk er Milton Friedman? Et sitat fra ham sier mye om Chicago-skolen: «Den essensielle forestillingen om et kapitalistisk samfunn … er frivillig samarbeid, frivillig utveksling. Den essensielle oppfatningen av et sosialistisk samfunn er vold.» I alle fall er det ikke økonomien som Michael Hudson lærer (her på steigan.no er det mange referanser til ham.) Men selvfølgelig er den kinesiske økonomien ikke uten problemer. I en artikkel som dukket opp på GT nylig Kina innvie nye finansielle regulator for å takle risiko, er det skrevet nettopp at det er problemer som nå må løses.
Dermed er det mange av oss i Vesten som, kanskje av mangel på hjernevask, har tvilt på det marxistiske innholdet i det kinesiske statsstyret i en årrekke. R. Boer skriver i kapittel ti mye som illustrerer opptaket. Han begynner med et sitat av Xi Jinping: «Bare brukeren vet om skoene passer eller ikke». Så fortsetter han: «… det tok noen deler av verden ganske lang tid å innse at Xi Jinping og KKP tar marxismen på alvor, og dermed at Kina ikke følger en kapitalistisk vei; for det andre finner man den grunnleggende manglende evnen til vestlige observatører til å forstå betydningen av en kommunistisk leders tanker. De to problemene er relaterte, men forskjellige. Når det gjelder tidsforsinkelsen, var det først med Xi Jinpings store tale på KKPs nittende kongress på slutten av 2017 – at ‘Xi Jinpings tenkning’ ble etablert – at observatører i noen vestlige land kom til den forsinkede erkjennelsen av at Kina åpenbart ikke følger en vei mot vestlig borgerlig liberalisering. Inntil da var det ikke uvanlig å høre at Kina hadde gitt opp marxismen og erstattet den med nasjonalisme, at Kina var langt fremme på den ‘kapitalistiske veien’, faktisk at Kina snart ville adoptere kapitalistisk demokrati.» …. «Den første delen [av talen] fokuserer på Marx’ biografi … Den andre delen introduserer de grunnleggende premissene før det fører til situasjonen i Kina. Den tredje og siste delen er den lengste og mest betydningsfulle, for den utvikler ni emner knyttet til marxismens betydning for Kina. Hvert av disse ni emnene begynner med å sitere tekster fra både Marx og Engels, som deretter brukes til å forklare utviklingen av kinesisk marxisme. Spesielt er det en tolkning som finner sted etter 70 år med sosialisme ved makten. Som Lenin og Mao sa gjentatte ganger, er det relativt lett å få makt gjennom en kommunistisk revolusjon, men oppgaven med å bygge sosialisme, enn si kommunismen, er uendelig mer kompleks. Dette er Xis perspektiv.» …. «Etter et avsnitt om Kinas lengre historie i lys av marxismen … Xi kommer til sitt hovedtema: hvorfor Marx og Engels bør studeres i dag. Her finner vi grunnen til at teksten i denne talen opprinnelig ble publisert i en rekke magasiner for partibygging, fordi Xi oppfordrer alle partimedlemmer, og faktisk alle mennesker, til å studere Marx igjen i den nye tid. Man kan spørre: burde ikke medlemmene av kommunistpartiet alltid studere Marx og Engels, for ikke å snakke om den marxistiske tradisjonen? Selvfølgelig, men hvis du spør et gammelt partimedlem i Kina, vil han fortelle deg at det var en tid tidlig på 2000-tallet og før Xis periode da dette ikke alltid var tilfelle. Faktisk var det ikke uvanlig for selv senior partiledere å ha bare en rudimentær kunnskap om marxismen. Jeg kan legge til her at jeg har møtt en eller to partimedlemmer for mer enn et tiår siden som sa at «marxismen er søppel». Fullt klar over hva som var i ferd med å bli en vanskelig situasjon, har et av kjennetegnene til Xi Jinping og det kollektive lederskapet vært å demonstrere behovet for å styrke alles kunnskap om marxismen, ikke bare gjennom formell utdanning, men også gjennom hele livet.»
I den senare delen av detta citat ur boken finns kanske förklaringen till att redaktör Steigan i ett mail skrev ”I 1998 hadde jeg et halvdagsmøte med ledelsen for KKPs partiskole. Det gikk opp for meg at ingen av dem hadde noe grep om marxismen, og de var også ute av stand til å forklare forskjellen på sosialisme og kapitalisme. Vent ikke briljante analyser derfra.”
Til slutt bør det kanskje også påpekes at boken, i likhet med Bibelen, er lett å finne fram i og er full av referanser. Men i stedet for evangeliet ifølge Matteus, Johannes, Lukas og Markus som i Det Nye Testamente, har det elleve kapitler som igjen er nøye inndelt. Hvert kapittel avsluttes med en uttalelse og referanser. Den engelske teksten er ganske lett å lese. Et solid forskningsarbeid!
Boken inneholder også teksten «Om forfatteren». Der heter det:
Roland Boer er professor ved School of Marxism Studies, Dalian University of Technology, i Kina. Hans forskningsfelt er (komparativ) marxistisk filosofi, og han er den første ikke-kinesiske statsborger ansatt ved en skole for studiet av marxisme i Kina. Blant mange publikasjoner har han nylig utgitt en bok om Stalin (våren 2017) og vil snart ha utgitt en bok med tittelen ‘Friedrich Engels og grunnlaget for sosialistisk styring’.»
Kanskje jeg også bør påpeke at boken er dyr. Det kostet meg 1 774 Skr. Det er mye penger for en gaffeltruckfører, hjelpepleier eller betongarbeider. Spesielt nå når de ser hvordan deres evne til å opprettholde levestandarden, hvordan den evnen synker. Men hvis du, som meg, klarer deg så bra (ennå!) på pensjon, og også er uvanlig interessert i hva som skjer i Kina, og den stadig viktigere rollen Kina har i den nå fremvoksende nye verdensordenen, så er boken verdt pengene.
Ingen overdødelighet i Tyskland i 2020, men etter at «vaksinene» kom derimot…
Av red. PSt - 3. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/ingen-overdodelighet-i-tyskland-i-2020-men-etter-at-vaksinene-kom-derimot/
En ny tysk studie gjennomført av Christof Kuhbandner og Matthias Reitzner og publisert av Cureus, som er en del av Springer-konsernet, har sett på dødeligheten i Tyskland i perioden 2020–2022.
Studien har tittelen Estimation of Excess Mortality in Germany During 2020-2022.
Vi gjengir her vår oversettelse av sammendraget til studien:
Bakgrunn
Denne studien anslår byrden av COVID-19 på dødeligheten i Tyskland. Det forventes at mange mennesker har dødd på grunn av det nye COVID-19-viruset som ellers ikke ville ha dødd. Å estimere byrden av COVID-19-pandemien på dødelighet med antall offisielt rapporterte COVID-19-relaterte dødsfall har vist seg å være vanskelig på grunn av flere årsaker. På grunn av dette er en bedre tilnærming, som har blitt brukt i mange studier, å estimere byrden av COVID-19-pandemien ved å beregne overdødeligheten for pandemiårene. En fordel med en slik tilnærming er at ytterligere negative effekter av en pandemi på dødelighet også dekkes, for eksempel en mulig pandemiindusert belastning på helsevesenet.
Metoder
For å beregne overdødeligheten i Tyskland for pandemiårene 2020 til 2022, sammenligner vi det rapporterte antallet dødsfall av alle årsaker (dvs. antall dødsfall uavhengig av underliggende årsaker) med antallet statistisk forventede dødsfall av alle årsaker. For dette brukes den avanserte metoden for aktuarvitenskap, basert på befolkningstabeller, livstabeller og levetidstrender, for å estimere det forventede antallet dødsfall av alle årsaker fra 2020 til 2022 hvis det ikke hadde vært noen pandemi.
Resultater
Resultatene viser at det observerte antallet dødsfall i 2020 var nær forventet antall med hensyn til det empiriske standardavviket, ca. 4000 dødsfall over normen skjedde. I 2021 var derimot det observerte antallet dødsfall to empiriske standardavvik over forventet antall og enda mer enn fire ganger det empiriske standardavviket i 2022. Totalt er antallet overdøde i år 2021 om lag 34.000 og i 2022 rundt 66.000 dødsfall, noe som ga en kumulert 100000 overskytende dødsfall i de to årene. Den høye overdødeligheten i 2021 og 2022 skyldtes hovedsakelig en økning i dødsfall i aldersgruppene mellom 15 og 79 år og begynte å akkumulere først fra april 2021 og fremover. Et lignende dødelighetsmønster ble observert for dødfødsler med en økning på om lag 9,4 % i andre kvartal og 19,4 % i fjerde kvartal 2021 sammenlignet med tidligere år.
Konklusjoner
Disse funnene indikerer at noe må ha skjedd våren 2021 som førte til en plutselig og vedvarende økning i dødeligheten, selv om ingen slike effekter på dødeligheten har blitt observert under den tidlige COVID-19-pandemien så langt. Mulige påvirkningsfaktorer utforskes i diskusjonen.
Kort kommentar:
Mediene ga oss i 2020 inntrykk av at folk døde som fluer. Det gjorde de altså ikke, slik denne studien viser. Derimot nå, etter at flertallet av befolkninga har fått «de sikre og trygge» «vaksinene» kan det påvises en overdødelighet som er fire ganger standardavviket. Det er ekstremt, men dette skriver mediene ikke om, og myndighetene tilbyr ikke noen forklaring.
Newsweek: – BRICs setter fart på USAs nedgang
Av red. PSt - 3. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/newsweek-brics-setter-fart-pa-usas-nedgang/
Noen ganger skjer det mer på noen uker enn det tidligere gjorde på flere tiår. I 2023 har vi kunnet melde flere ganger i uka om hvordan Det globale sør tar det ene initiativet etter det andre for å rive seg løs fra dollarhegemoniet. Et sentralt element i dette er BRICS som i år virkelig har økt sin innflytelse og trekker til seg stadig flere medlemmer og land som er interesserte i å bli det.
Dette har nå også gått opp for magasinet Newsweek.
En kronikk i magasinet 1. juni 2023 har tittelen: China and Russia’s Growing BRICS Bloc Speeds Decline of U.S. Influence.
Og det skal de ha, de har klart å fange opp noe av det som skjer.
Mens USA sliter med å opprettholde innflytelse over store deler av det globale sør, mottar den ekspanderende BRICS-blokken ledet av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika flere søknader enn noen gang før, noe som signaliserer et økende skifte i den internasjonale økonomiske orden.
Toppdiplomatene fra de fem kjernenasjonene i BRICS startet sitt siste høynivåmøte torsdag i Cape Town, Sør-Afrika, en opptakt til det 15. årlige ledertoppmøtet som er planlagt å finne sted i Durban, på landets østkyst, i august. Den var lenge avskrevet av vestlige analytikere som bare et multilateralt bekvemmelighetsekteskap, men årets årets BRICS-samlinger fungerer som en mulighet til å diskutere hvor langt gruppen har kommet og hvor dens fremtid ligger midt i økende krav om å utfordre det vestligledede globale finanssystemet og den amerikanske dollaren.
Newsweek intervjuer Anil Sooklal, en veteran diplomat som fungerer som Sør-Afrikas store ambassadør til BRICS, og han understreker at BRICS ikke er noen allianse rettet mot noen som helst.
«Vi ønsker å samarbeide med alle våre globale partnere både i det globale nord og sør for å ta tak i noen av utfordringene vi står overfor,» sa Sooklal til Newsweek, «med hensyn til å reformere den globale styringsarkitekturen, for å gjøre den mer inkluderende, mer rettferdig og mer rettferdig og rettferdig, noe mange av oss fortsetter å føle at det ikke er.»
«Jeg tror attraktiviteten til BRICS er at den artikulerer utfordringene som land fra det globale sør fortsetter å møte i en svært ulik verden,» la han til, «en verden som har endret seg enormt i løpet av de siste nesten 80 årene siden grunnleggelsen av FN-systemet.»
Denne attraktiviteten ble demonstrert for et år siden da rundt 19 verdensledere deltok på «BRICS+»-toppmøtet arrangert av Kina i juni 2022. Algerie, Argentina, Iran og Saudi-Arabia er blant landene som er kjent for å ha offisielt søkt om medlemskap, med mange flere, inkludert Egypt, Indonesia, Mexico, Tyrkia og De forente arabiske emirater, og snakker åpent om planer eller hensyn til å gjøre det.
Per i dag sa Sooklal at mer enn 20 land fra alle verdenshjørner enten har søkt om eller uttrykt interesse for å bli med i BRICS.
Joseph W. Sullivan, en seniorrådgiver i Lindsey Group og en tidligere spesialrådgiver og stabsøkonom ved Det hvite hus Council of Economic Advisers, så også på amerikansk politikk, inkludert bruk av sanksjoner, som en faktor som driver å motarbeide denne bevegelsen.
«Interessen for avdollarisering blant BRICS ville bli vekket til en viss grad uansett,» sa Sullivan til Newsweek. «Men Washingtons avhengighet av sanksjoner har absolutt økt deres interesse for det. USAs politikk overfor BRICS er usammenhengende. Men det er fordi de ennå ikke har formulert en sammenhengende politikk overfor det globale sør som er mer enn bare «Hei, ikke lek med Kina.»»
Og Sullivan argumenterte for at utvidelsen av BRICS bare ville øke sjansene for at forsøkene på avdollarisering vil krones med suksess.
Kommentar:
BRIC var i sin tid bare et akronym som ble skapt av Goldman Sachs-økonomen Jim O’Neill. Så meldte Sør-Afrika seg på i 2010 og vi fikk BRICS. Så begynte landene å definere seg som et multilateralt samarbeid. Det første toppmøtet med fem land ble holdt i 2010. Men først de siste tre-fire årene har det kommet fart på BRICS for alvor. USAs sanksjoner mot Russland og Kina har spilt en sentral rolle her. Per 1. juni 2023 er det minst 19 land som er interesserte i å bli medlem og før det neste toppmøtet kan lista ha blitt lengre.
BRICS har nå sin egen utviklingsbank: New Development Bank (NDB). Den kan oppfattes som et alternativ til Verdensbanken. De har sin egen BRICS Contingent Reserve Arrangement (CRA) som kan oppfattes som et alternativ til IMF. De har sitt eget betalingssystem: BRICS payment system. Det er et alternativ til det USA-dominerte bankutvekslingssystemet SWIFT. Og det arbeides med en potensielt egen valuta.
Krigen i Ukraina har på mange måter blitt en katalysator for denne utviklinga. Det er første gang en stormakt som Russland har gått til krig mot det globale vest, og Det globale sør ser det som et uttrykk for at Vestens og USAs hegemoni faller sammen. Ikke det at de støtter Russlands krig, men de tar heller ikke avstand fra den. De ser at den åpner muligheten til å slite seg fri fra USAs kontroll, og USA er for opptatt i Ukraina til å hindre det.
Fortsatt tviholder vestlige forståsegpåere på at dollarhegemoniet er usårbart og vil overleve. Det de ikke tar inn over seg er at kampen for avdollarisering skjer på et tidspunkt da USA har tapt posisjonen som verdens ledende industrinasjon, som verdens ledende handelsnasjon og – målt etter kjøpekraft – også rollen som verdens største økonomi. I tillegg har Kina utviklet en global strategi for samhandel, silkeveibeltet BRI, og dette integreres nå med Russlands eurasiske strategier, med Iran, med Saudi-Arabia, med Latin-Amerika og Afrika.
Og det er da det blir en uimotståelig kraft.
Vi har flere ganger kommet tilbake til et sitat fra Ernest Hemingway i «Og sola går sin gang»: «Hvordan gikk du konkurs?» «– På to måter. Gradvis, og så plutselig.»
Gradvis og så plutselig er en god beskrivelse på det som skjer med USAs hegemoni akkurat nå. Dette er historiske tider.
Dette betyr ikke at BRICS er noe antikapitalistisk alternativ eller at ikke nissen vil flytte med på lasset, nissen her definert som multinasjonal finanskapital. Men det betyr at det vestlige hegemoniet som har vart i 500 år nærmer seg slutten. Man tar seg i å synes litt synd på den nordeuropeiske «venstresida» som har drømt om at noe slikt skulle skje i to generasjoner, og når det skjer, velger de å surre seg til masta på USAs og NATOs synkende skip. Snakk om timing!
Les mer på steigan.no om BRICS
Les mer om avdollarisering
«Hallo, Zelenskyj?»
Av George Chabert - 3. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/hallo-zelenskyj/
Vi har lenge visst hvor Norges mest berømte utenriksminister fikk sine instrukser fra. Stoltenberg senior var jo ærlig nok til å innrømme det: «Når vi lurte på en sak, så ringte vi bare til Walter Mondale og fikk rede på hva vi skulle mene.»
Hva med Aftenpostens journalister? Har de en direkte linje til Zelenskyj? En dag leser vi: «Russland har betalt Taliban for å fange eller drepe vestlige soldater i Afghanistan.» Selvsagt, Aftenposten hadde ingen belegg for å skrive dette, som fort forsvant fra «nyhetene».[1]
En annen dag får vi servert til frokost av Aftenposten at «Russisk statsfjernsyn sender oppfordringer om å drukne og brenne ukrainske barn.» Dette var selvsagt et grovt løgn.[2]
I dag, 2. juni, får vi atter en løgn. Denne gangen var det en sløv løgn. Tanken er sikkert at om man daglig på de største mediene som NRK, Aftenposten, Dagbladet og lignende tegner et utelukkende negativt bilde av Russland vil det norske folk blindt følge myndighetenes krigssti.
I en liten notis, «Russland blokkerer korneksporten», skriver Aftenposten dette: «Ukrainske myndigheter meldte torsdag at den FN-støttede kornavtalen med Russland inntil videre er stilt i bero. Eksporten via Svartehavet skal ifølge Ukraina ha stanset opp fordi Russland ikke lenger registrerer skip med kurs for ukrainske havner.» Den siste setningen i notisen skal understreke hvor kynisk og ondsinnet Russland er: «Det er ikke gitt kommentarer til dette avbruddet fra russisk side.»
I går, 1. juni, sa FN-talsmann Stephane Dujarric til journalister at Russland har varslet om at de vil begrense passasjen av kornskip inntil Ukraina gjenåpner ammoniakkledningen Togliatti-Odessa. For å løse problemet sa FN-talsmann at det skulle jobbes for gjenopptakelse av eksport av russisk gjødsel, «inkludert ammoniakk, og gjenopptakelse av ammoniakkledningen Togliatti-Odessa».
Men Aftenposten visste ikke det. Aftenposten er jo ikke en avis.
[1] Se min artikkel «Aftenposten er ikke en avis». Morgenbladet takket nei til den, da i bransjen kritiserer man ikke sine kolleger: «Hei George. Fin tekst, dette, men vi må likevel si nei til den, da det er en ren kritikk av Aftenposten.» Aftenposten publiserte en sterkt forkortet versjon av artikkelen. Den opprinnelige versjon kom i Steigan.no.
[2] Denne gangen tok ikke Aftenposten min artikkel «Journalistikk à la Aftenposten». Den kan leses i Steigan.no og Tronderrod.no.
Feilslått strategi
Av Kari Elisabet Svare - 3. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/feilslatt-strategi/
America’s Central Intelligence Agency, CIA, kjører konstant hemmelige operasjoner i andre folks land. Det å ha en dekkhistorie er viktig i tilfelle man ikke lykkes. Mye går nemlig ikke som planlagt.
Cuba – et svært tragisk og litt komisk eksempel
Våren 1962 organiserte USA en særdeles mislykket invasjon i Grisebukta. Lærte de av fadesen? Ikke i det hele tatt. Stormakta benytter konsekvent udemokratiske metoder når de forsøker å endre andre lands regimer.
Etter 2. verdenskrig hatet amerikanerne alt som luktet kommunisme. Ei tid etter at Castro og Che Guevara gikk i land på Cuba med 12 utmattede menn, klarte de å jage den USA-vennlige diktatoren. Den 1. januar 1959 rømte Batista landet, men fikk rasket med seg millioner av dollar i gull og kontanter, kunst og smykker. Dermed startet Castro og kompisen med fire tomme hender. Med dem stykket de amerikanske plantasjer opp og delte dem ut til fattige bønder. Dette var selvsagt utålelig. USA ville ha regimeskifte og satte straks igang.
Siden Cuba var avhengig av olje, innførte USA full eksportstans. De hadde ikke regnet med at russerne skulle komme cubanerne til unnsetning og selge dem råolje til en langt billigere penge. Denne måtte raffineres. Uten kompetanse ville oljen være ubrukelig, resonnerte amerikanerne, men nei. Castro nasjonaliserte de amerikanske og britiske raffineriene, og sovjet sendte ekspertise. I 1960 kuttet USA all import av cubansk sukker og påla sine allierte å gjøre det samme. Den cubanske økonomien skulle kveles, tenkte de og tok atter feil. Få dager senere erklærte Sovjet at de ville kjøpe alt det cubanske sukkeret til en høyere pris enn USA hadde betalt. Deretter beslagla Castro de amerikanske selskapene, som ikke allerede var nasjonalisert.
Krisemøte i «Det Hvite Hus». Hva nå? Kennedy overtok etter Eisenhower. Begge var enige i at det cubanske styret måtte skiftes ut. Det ble sendt inn sabotører, som sprengte fabrikker og svei av sukkerplantasjer. Tanken var å vende folket mot landets ledere. På ny bommet de kraftig. Den nye regjeringa hadde enorm støtte. Gjerningsmennene ble avslørt og tatt.
Var amerikanernes sjofle virkemidler brukt opp? Slett ikke. Hva med leiemordere? I neste omgang fikk mafiaen i Chicago et fristende tilbud: Likvider Fidel og Che så skal dere få monopol på all gambling og prostitusjon i Amerikas østlige stater. Mafiaen forsøkte med gift i maten, i tannpastaen, i dykkerdrakta til Castro, med snikskyttere og små, fjernstyrte bomber, dette ifølge frigitte CIA-dokumenter. I siste forsøk planla de nevnte invasjon. CIA fikk i oppdrag å trene en hær i Guatemala. Disse veltrente, velutstyrte mennene gikk i land i Grisebukta 17. april 1961 og regnet med kjapp seier. Etter tre dager var kampen over. Cubanere satt igjen med 12000 krigsfanger, som de nødig ville fø på. Det endte med at de fikk byttet krigsfangene med mat og medisiner til en verdi av 53 millioner dollar.
Siden har USA opprettholdt sanksjoneringen mot Cuba samt truet land med lignende skjebner hvis de brøt boikotten. En kan undre seg over den innbitte viljen til straff samt den manglende evnen til annerledes handling. USA har fortsatt ikke lyktes i å kaste hverken det cubanske, iranske, venezuelske, nord-koreanske, syriske eller russiske styret. Innbyggerne på Cuba og andre land har lidd av mat- og medisinmangel. Mange lider fortsatt, men ikke faen om sanksjonene skal bort.
Under pandemien, da omtrent 2000 kubanske leger og sykepleiere hjalp til i 23 land, blant annet i fattige, brasilianske favelaer, bestemte USA at de, som tok imot slik hjelp, skulle straffes økonomisk. Uten mandat innvilger de seg retten til å benytte mange ondsinnede metoder.
Militært maktbruk kontra samhandel
De nevnte fadesene, som hadde til hensikt å innsette lydige ledere på Cuba, gir assosiasjoner til nåtidige hendelser. Ikke alt har vært like vellykkede som maktkuppet i Kiev, og mange aksjoner er fortsatt ikke avslørt, så som sprengningen av russernes Nordstreamledninger i Østersjøen.
USA har bygget sitt globale imperium ved hjelp av militær overlegenhet og arrogant oppførsel, straff, tvang, splitt og hersk, boikott og bestikkelser. Kina derimot har satset på økonomi, samarbeid og handel. «I løpet av det siste tiåret har landet vårt brukt billioner på å bombe veier, havner, broer og flyplasser. Kina brukte tilsvarende på å bygge det samme i mange utviklingsland», sier Robert F. Kennedy Jr., sønn av Robert F. Kennedy og nevø av president John F. Kennedy. Han har bestemt seg for å stille som uavhengig kandidat ved det kommende presidentvalget i USA.
Mye går ikke som tenkt
Kan hende fordi den amerikanske tenkemåten ikke duger på sikt. USA, det frie markedets foregangsland, arbeider aktivt for å motvirke Kinas vekst. På grunn av pandemien oppsto det en knapphet på databrikker. Verden har blitt avhengig av slike. En moderne bil har eksempelvis rundt 1400. På dette feltet har USA vært verdensledende og startet en chips-krig. De mistok sin posisjon og ville tyne Kina. posisjonSom vanlig påla de sine allierte å gjøre som dem, stanse eksport av brikker til Kina. I likhet med at boikott av russisk gass og olje rammet Europa hardt, rammet denne bestemmelsen spesielt produsenter i Sørøst-Asias som Japan, Sør-Korea og Taiwan. Hva gjør kineserne? De setter i gang med storstilt egenproduksjon. Også EU snakker om å satse på selvforsyning.
Jo mer de har forsøkt å isolere Russland, jo mer har de isolert seg selv og sine allierte En konsekvens av å benytte økonomisk straff, er at dollar som reservevaluta og petrovarianten taper terreng. I februar 2022 beslagla det kollektive Vesten 300 milliarder dollar av russisk utenlandsvaluta. Dette har skjedd før med andre land. Dermed begynte mange å frykte for egne utenlandsreserver. Som konsekvens har dollarandelen av verdens globale reserver minsket. I fjor var den på 47% og kurven er nedadstigende.
Sanksjonering er et mislykket verktøy, som har forårsaket mye nød. Men USA slutter ikke. Tvert om fortsetter de med handlinger, som samler ikke-vestlige land i nye, sterke allianser. «Det er en risiko når vi bruker økonomiske sanksjoner som er knyttet til dollarens rolle at det over tid kan undergrave dollarens hegemoni», sa USAs finansminister på CNN i midten av april. Russland, land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Karibia har knyttet vennskapelige bånd og samarbeider om å avvikle amerikanernes dollardominans.
Store endringer har lenge vært på gang, og mye skjer hurtig for tida. Mens vår vestlige blokk, av «uvennlige» stater, følger USA og satser forblindet på økt militær makt, ypper stormakta også mot Kina. I verste fall blir vi dratt inn nye tragedier. Jeg har ikke stort til overs for arrogante politikere som Macron. Men han har rett i henhold til Taiwan. Vi bør ikke å blande oss i nok en konflikt som ikke er vår.
Jeg benytter begrepet bumerangeffekt. Faren ved å føre moralske dobbeltnormer kan undergrave eget fundament. Risikoen ved å straffe de ulydige, er at man i lengden straffer seg selv. Splitt og hersk er en mye brukt hersketeknikk. Nå er USA et splittet land. Uansett hvem som vinner neste valg.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Det nye spiserommet
Av Steppeulven - 3. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/det-nye-spiserommet/
Av Steppeulven.
Jeg har friperiode etter fire uker på veien og er på besøk hos sjefen for å levere kvitteringer, gjøre opp reisekasse og slå av en prat. I middagspausen drikker vi kaffe på det nye pauserommet. Respateksbord, stålrøstoler, kjøkkenbenk, kaffetrakter, utslagsvask, kjøleskap og oppvaskmaskin. Firmabygget er nytt, men stedet er allerede samlingspunkt for veteranene, tidligere sjåfører i firmaet som nå kjører lokalt med egne biler og har med matpakke, samt gamlekarene i bygda. De veit når pausen starter og det siver på med folk.
Jasså, er det den karen. Det var lenge siden.
Ja, nå er det noen år siden vi sto i Allicante og venta på lass og skrudde på dieselaggregatet!
Ja, de første Petter aggregatene var noen forferdelige maskiner du.
Alle var vel ikke like gale? Men den du hadde på tralla etter den gamle 110’en var vel en skikkelig mandagsmaskin?
Ja, jeg skrudde og devla møe med den. Den hadde lekkasje i kjølesystemet som var vondt å få tetta, den gjekk stadig varm og hadde også problemer med kompressoren. Den vibrerte så voldsomt at eksosrøyret brakk rett av.
Var det ikkje det elektriske med strømtilførselen vi skudde på den gangen i Spania? Og så fekk mi problemer med viftemotoren da mi kom til Frankrike på hjemvei?
Jau, det stemmer nok. Like sør for Paris tror jeg det var. Varmt som bare fy. Det va’kje for hvite folk.
Ny mann ankommer.
Neimen se hvem som kommer her! Åssen står det til oppe i Mosfjell?
Hø, hø. Bare bra du. Nå var det lenge siden!
Ja, du måkkje snakke. Mi prata nettopp om den gamle Pettermaskinen på 110’en. Du var vel også borti den?
Ja, jeg hadde nok noen turer med 110’en, men jeg minnes det sto en Thermo King på tralla når jeg kjørte.
Var det mye skruing på den?
Tror ikke jeg skrudde på noe annet enn innstillinga på temperaturen. Minus 20 nedover, og så noen forskjellige plussgrader hjemover, avhengig av lasset. Fikk den vann, olje og drivstoff klarte den seg sjøl. Men jeg hadde en tur eller to på ryggen under 110’en. Med diverse fastnøkler, skiftenøkkel, skrutrekker og hammer. Ein blei ganske god til å skru etter hvert i den tida. Og til å tippe hytta.
Ja, nå til dags ringer de vel bare etter servicebil.
Det kastes forsiktige sideblikk bort på meg, men jeg blir ikke involvert i samtalen.
Nei, mine sjåfører blir ikke gamle i firmaet hvis de ikke vil skru. Men på de nye Ivecoene har vi fått en serviceavtale som gjelder over hele Europa, så der er det bare å ringe. Men de hender jo de må skru litt likevel for å komme seg videre.
Enda en ny mann dukker opp i døra. Det begyner å bli trangt rundt bordet. Og vanskelig å få plassert en ny kaffikopp.
Javel. Her har dere det greit?
Ja, mi hadde det. Heilt te du kom.
Alle ler hjertelig. Også den nyankomne som blir gjort plass for.
Bare mannfolk? Å har du gjort av kvinnfolkan?
Det er ikkje bedehuset du har kommet til. Det er bare på bedehuset kvinnfolkan regjere på kjøkkenet.
Det humres rundt bordet.
Her hos oss sitter de og skriver ut fakturaer så mi kan få det heile te å svive rundt. Det er greit kvinnfolkarbeid.
Var ikke du med på den 76’en til han karen fra Svaland? Den som han pakka om inne på løa?
Jau, e va me på den. Å gud som mi devla med eksosventilen og manifolden.
Med manifolden?
Ja, noe av det vanskeligste var å få eksosmanifolden tett etter ombygginga. Mi skar jo te pakningane sjøl. Og så var det lekkasje i innsugsmanifolden, så motoren gikk ujevnt og mista kraft.
På de motorane æ har vært med på har det vært toppdeksel-pakningane mellom sylinderhaue og topplokket som har vært vanskelige å få tett.
Ja, men gjengane på kryssboltane langs blokka på motoren var veldig fine på denne, hvis de er skada, eller slitt – som de jo ofte e, så kan det være vanskelig å få tett forbindelse mellom sylinderhaue og blokka.
Det brukes begreper og argumenter for arbeidprosesser jeg verken har hørt om eller veit om stemmer.
Var det turbo på den 76en?
Spørsmålet vekker almen interesse. Var turbo standard eller ekstrautstyr på 76en? «T» eller «TS», «M» eller «MS» i typebetegnelsen. SUPER? Det argumenteres for og imot. Samtalen løser seg opp og går mann og mann i mellom.
Så står Gunnhild i døra. Sjefen bak sjefen. Som så mange familiebedrifter på den tida som hadde utvikla seg fra en til flere biler, førte kona regnskap. Og holdt skikk på det meste. Vaska gjerne tøy for noen av sjåførene og smørte matpakke når det trengtes. Og var svært godt likt.
Men i all verden. Her står oppvaskmaskinen nesten full av skitne kopper, og så er det tomt for kopper i skapet. Hvorfor har dere ikke satt på oppvaskmaskinen?
Det blir helt stille noen sekunder.
Æ har ikke peiling på åssen den fungere.
Sjefen slår begge hendene ut til siden med håndflatene opp.
Ærlig talt, er det ingen av dere som kan skru på en oppvaskmaskin?
Hun møtes av flakkende blikk og kollektiv hoderisting rundt bordet.
Det er ikke alle maskiner som er like enkle å skru på.