Nyhetsbrev steigan.no 03.06.2022
Hva betyr en «regelbasert verdensorden»?
Wolfgang Streeck: Krigen dreier seg om USAs kontroll over EU
Ville kjøpe vann – ble nektet ombordstigning: Jeg ble dumpet som en vare på flyplassen
Bildet av Jens Stoltenberg – inspirert av «Bildet av Dorian Grey»
Canada: Trudeaus unntakstilstand under etterforskning
Rødt og imperialisme
Av Eva Thomassen - 3. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/rodt-og-imperialisme/
Handlinger taler tydeligere enn ord
Av Eva Thomassen.
Russland
Norge støtter ikke den russiske invasjonen av Ukraina.
Norge gir bistand til regjeringen i Kiev, men ikke til befolkningen i Donbass. Altså Norge har tatt parti med Kiev-regimet som i 8 år har terrorisert befolkningen i Donbass. 14000 drepte.
Norge sender våpen til den ukrainske hæren og nazi grupper som Azov-bataljonen.
Norge støtter det CIA-initierte kuppet i Ukraina i 2014. Et regimeskiftekupp.
Norge støtter sanksjonene mot Russland.
Rødt
Rødt støtter sanksjonene mot Russland
Rødt støtter ikke folkerepublikkene Donetsk og Lugansk
Syria
Norge støtter den amerikanske invasjonen av Syria.
Norge gir bistand til befolkningen i de kurdisk-kontrollerte områdene av Syria samt terrorgruppene i Idlib, men ikke til regjeringen i Damaskus. Selv om over 90% av den syriske befolkningen bor i regjeringskontrollerte områder.
Norge sender våpen til militante kurdere i SDF og terrorgrupper affilierte med Al-Qaida.
Norge deltar i en regimeskiftekrig i Syria.
Norge støtter sanksjonene mot Syria
Rødt støtter ikke sanksjonene mot Syria
Rødt støtter Føderasjon Nord-Syria
Rødt og sanksjoner
Rødt oppfordrer til målrettede sanksjoner som rammer den politiske eliten, militæret, oligarkene og finanseliten i Russland. Samtidig som vi er for å ta i bruk økonomiske sanksjoner mot Russland, vil vi unngå sanksjoner som ensidig rammer den russiske befolkninga. Hvilke økonomiske sanksjoner og hvilke sanksjoner innenfor kultur og idrett som iverksettes, må vurderes nøye fra tilfelle til tilfelle. Målet med sanksjoner må være å svekke regimet og ikke svekke fredsbevegelsen i Russland.
Hvordan kan Rødt være imot sanksjonene mot Syria og for sanksjonene mot Russland når russiske sanksjoner er ment å ramme Syria? Rødt har beveget seg inn i et minefelt når det gjelder sanksjoner. Sanksjoner er det mest dødbringende våpenet i verktøykassa til USA. Og, EU. Sanksjonene som USA og EU innfører mot Russland vil slå tilbake på folk som bor i de landene som støtter sanksjonene. Det er hensikten. Som Biden sa her om dagen. Sanksjonene vil resultere i matkrise i Europa. Ikke bare matkrise. Vi ser allerede konsekvensene av sanksjonene. Arbeidsplasser forsvinner, bønder kan ikke dyrke mat, industrier og bedrifter må legge ned eller går konkurs. Arbeidsplasser langs med kysten forsvinner. Fattige land vil bli rammet av hungersnød. Prisene på olje, gass osv. er skyhøye allerede.
Det Rødt må ha misforstått er at Norge alene kan ikke innføre sanksjoner når de samtidig støtter sanksjoner EU innfører. Rødt må tro at man kan velge i sanksjonsverktøykasse hvilke sanksjoner vi vil støtte eller ikke støtte. Norge har riktignok egne sanksjonslover, men Norge har aldri hatt som politikk å bruke disse som alternativ til EU og USAs sanksjoner. Norge kan selvfølgelig listeføre en russisk oligark, men i henhold til sanksjonsloven har han en hel rekke juridiske rettigheter som vil koste mer enn det smaker for staten å effektuere. Sanksjoner er ment å ramme tredjepart. Rødt burde ikke som parti ha gitt regjeringen sin støtte til de dødbringende sanksjonene innført av EU og USA som nå rammer hele verden, bortsett fra Russland.
Rødt: «Russisk imperialisme»
Russland 10. mars 2022
Rødt fordømmer på det sterkeste Russlands grovt folkerettsstridige angrep på Ukraina. Putin-regimet omtaler invasjonen som en spesiell militær operasjon med det de kaller «fredsbevarende styrker». Vi har hørt slik propaganda før og lar oss ikke lure: Russlands invasjon er en folkerettsstridig angrepskrig, ingenting annet. Rødt støtter dem som nå forsvarer seg mot Putins soldater og kjemper for sin frihet, selvstendighet og demokrati.
Og ansvaret for angrepskrigen og bombingen ligger ene og alene på Putin-regimet. Det finnes ingen argumenter, ingen sikkerhetsinteresser, interessesfærer eller andre påskudd, som kan bortforklare folkerettsstridig angrepskrig og de enorme menneskelige lidelsene krigen medfører.
Hva med USA og NATO? Må de også ta delvis skyld for krigen som nå raser?
Ansvaret ligger hundre prosent på Putin-regimet, invasjonen kan på ingen måte unnskyldes ved å peke på NATO. Det er Putin som har bestemt seg for å gå til en folkerettsstridig angrepskrig, og Rødt mener at han må stilles til ansvar og dømmes for invasjonen. Så er det selvsagt også slik at NATOs politikk både kan øke og dempe spenninga. Det er noe alle egentlig skjønner, uten at det unnskylder eller bortforklarer hvem som har skylda for krigen.
Les: https://roedt.no/stopp-krigen
Det samme regimet som Rødt støtter har siden 2014 begått overgrep mot den russiskspråklige ukrainske befolkningen.
Har Rødt tatt stilling til det CIA-støttede kuppet i Ukraina i 2014? Det såkalte Maidan-opprøret. Har Rødt reagert på Kiev-regimets terror mot Donbass fra 2014- d.d. Terror som ble forsøkt bilagt gjennom Minsk I og II (2014-2015). Samt Steinmeier- avtalen av 2019. Har Rødt reagert på de alarmerende rapportene som Amnesty, HRW og OSCE har kommet med om forholdene i Donbass? Der nazistene i den etterhvert kjente Azov-bataljonen begikk massakre mot sivilbefolkningen. Der 14 000 ukrainere drepte ukrainere uten at Kiev-regimet viste vilje eller evne til å skape fred. Har Rødt fordømt den grove voldsbruken fra Kiev-regimet. Krigen i Ukraina begynte ikke 24.2. 2022. Den begynte i 2014.
Folkeretten
Når Rødt legger så mye vekt på Folkeretten burde Rødt etter min mening drøftet den når det gjelder Russlands angrep på Ukraina. Har Russland brutt folkeretten? Har Russland gått til krig mot Ukraina? Nei, ikke etter Folkeretten. Russland har, som de selv sier, vært nødt til å invadere preemtivt/selvforsvar etter FN-charterets artikkel 51. For å beskytte befolkningen i Donbass som var under militært angrep fra Kiev-regimet før 24.2.2022. Som ba Russland om hjelp.
Regjeringen bruker også FN-paktens artikkel 51 når de argumenter for at det er innenfor denne å sende våpen til Ukraina.
Russlands væpnede angrep på Ukraina er et åpenbart brudd på FN-pakten, som gir Ukraina rett til å utøve selvforsvar i henhold til FN-paktens artikkel 51. Denne selvforsvarsretten innebærer også en rett til å be om salg eller donasjoner av våpen fra andre land.
Altså, både Norge og Russland henviser til FN-paktens artikkel 51.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vaapen_folkerett/id2903706/
Rødt støtter ikke folkerepublikkene Luhansk og Donetsk
Etableringen av LNR
Våren 2014, etter at et folkeopprør i Kiev hadde ført ny ledere til makten i Ukraina, brøt det ut demonstrasjoner mot de nye makthaverne i hovedstaden i Luhansk og andre byer i Øst og Sør-Ukraina, se Ukrainakrisen. Med russisk initiativ og støtte gikk demonstrasjonene i Luhansk og Donetsk fylker over i et væpnet opprør. Den 12. mai 2014 ble Folkerepublikken Lugansk proklamert.
Den 11. mai samme år ble løsrivelsen «bekreftet» av befolkningen i en folkeavstemning. Det var ikke fri debatt eller uavhengige valgobservatører ved avstemningen, men det er antatt at svært mange i Donetsk var misfornøyde med utviklingen etter maktovertakelsen i Kyiv etter at president Viktor Janukovytsj flyktet i februar 2014. Misnøyen skyldtes frykt for at det økonomiske samkvemmet med Russland, som denne regionen var avhengig av, ville bli skadelidende av at regjeringen i Kyiv vendte seg mot EU. Det var også misnøye med at Ukraina ikke lå opp til sidestilling av ukrainsk og russisk språk.
21. januar 2022 anerkjente Russland folkerepublikken som uavhengig stat og inngikk samme dag en samarbeidsavtale, som blant annet omfattet forsvar. Grunnlovene i LNR, så vel som i naborepublikken DNR, slår fast at de gjelder hele fylket, og ikke bare de delene de selv kontrollerer. I og med Russlands anerkjennelse betyr dette at de har «legitimt» grunnlag for å få militær støtte til å erobre disse områdene.
Den russiske invasjonen av Ukraina, som tok til den 24. januar 2022, ble delvis begrunnet i at det var nødvending å beskytte befolkningen i folkerepublikken mot ukrainske militære angrep. Den 18. februar hadde den øverste lederen for LNR 2018, Leonid Pasetsjnik, beordret evakuering av sivilbefolkningen. Dette ble begrunnet med at et massivt ukrainsk angrep skulle være nært forestående.
Rødt: «Amerikansk imperialisme»
Rødts politikk overfor Syria har hele veien vært at vi har motsatt oss alle utenlandske forsøk på å starte et væpna regimeskifte i Syria, samtidig som vi har fordømt den grove voldsbruken fra regimets side. Også i sjølforsvar finnes det grenser for hva en stat kan foreta seg.
Vi har også gått imot Norges støtte til EU og USAs sanksjoner mot den syriske staten. Disse har beviselig forverret livene for vanlige syrere, og bidrar verken til fred eller til å minske volden. Norge må også motarbeide sanksjonsregimet som ødelegger livene for vanlige syrere. Norge bør i stedet gjenopprette normale folkerettslige forbindelser med den syriske staten og påse at norsk bistand kan nå fram der den trengs i landet.
Rødt støtter den Autonome Administrasjonen av Nord og Øst-Syria (AANES).
Etableringa av sjølvstyret i Rojava starta 9. juli 2012. Den dagen tok PYD-aktivistar kontroll over mange av dei statlege institusjonane i byen Kobanê. Sia den gongen har dei smått om senn utvida områda dei kontrollerer. PYD som tok initiativet i 2012, har gått i spissen for å skape eit styre-sett tufta på demokratisk konføderalisme. Ein sekulær administrasjon er underordna styringsråd som og er livssynsnøytrale. Styringsråda finst i dag på ulike nivå, frå landsbyen – eller frå grenda eller bygda som vi kanskje ville sagt på norsk – og opp til eit styringsråd for heile kantonen. Alle styringsråda og dei valde organa i PYD har delt leiarskap: Ei kvinne og ein mann. Kvar kanton har og ei folkevald forsamling. Det er ikkje eit felles styringsråd for heile Rojava.
Etter ei stegvis oppbygging kunngjorde styringsråda i januar 2014 ei ny Grunnlov.
Kurdisk, som hadde vori forbode, vart undervisningsspråk. Kvinnefrigjering og eit nytt folkestyre nedafrå var hovudsaker. Dette er ei av dei folkelege og sekulære rørslene. I løpet av 10 år har opprørane utvikla dette til den tverrkulturelle Autonome Administrasjonen av Nord og Aust-Syria (AANES). Alle har – uavhengig av nasjonalitet – same rett og plikt til å delta i det desentraliserte folkestyret. Tre offisielle språk er likestilt: Assyrisk, arabisk og kurdisk. Dette er ein trussel mot Assads regime, mot stormaktsambisjonane til Erdogan og mot USAs og Russlands interesser.
Øst for Eufrat kontrolleres nærmere 30 prosent av landområdet av den autonome administrasjonen i Nordøst-Syria (AANES), hvor kjernen er det kurdiske partiet PYD. Området har i dag et arabisk flertall, og rommer mange kristne, jesidier og andre minoriteter. PYD følger Abdullah Öcalans filosofi om demokratisk autonomi. Administrasjonen er derfor basert på lokale forsamlinger der alle etniske og religiøse grupper er representert
Siden 2014 har SDF/PYD hatt en taktisk allianse med USA, som både har bakkestyrker, baser og flyaktivitet i områdene under kontroll av den kurdisk-dominerte SDF-militsen.
Rødt 2014
Rødt ber Norge oppheve sanksjonene i de frigjorte områdene i Syria. (områdene okkupert av den kurdiske militsen SDF)
Vi arbeider for at Norge skal oppheve den økonomiske og humanitære blokaden av Føderasjonen Nordlige Syria og i stedet yte huma- nitær hjelp og bidra til gjenoppbygginga av de frigjorte områdene.
Vi håper at dere snart kan åpne et representasjonskontor i Oslo. Det vil bety mye for å styrke vennskapet mellom befolkninga i Norge og folkene i de frigjorte områdene i Syria.
Rødts landsmøte sender en hilsen til dere som leder en framgangsrik kamp for kvinnefrigjøring og for en ny type tverrkulturelt folkestyre i den nordlige delen av Syria. Vi ser at 2012-revolu- sjonen som begynte i Kobanê, er første etappe i utviklinga av et nytt samfunn der alle folkene i Syria kan leve sammen som likeverdige.
Hvis det internasjonale samfunnet ønsker å få slutt på krigen, gir det ingen mening å isolere området, nekte hjelpeorganisasjoner adgang, eller utelukke selvstyremyndighetene fra å komme med innspill i forhandlingene om Syrias framtid. Det er på tide å anerkjenne myndighetene i Nordøst-Syria, og trekke dem inn i forhandlingene om landets framtid.
USA 2022
USA vil oppheve sanksjonene i de kurdisk og amerikansk-kontrollerte områdene. Det vil si i 30% av landet. I de områdene Rødt støtter. Som Rødt kaller frigjorte. USA vil i tillegg oppheve sanksjonene i det terrorist.kontrollerte området Idlib.
USAs assisterende utenriksminister, Victoria Nuland , har kunngjort at USA vil tillate utenlandske investeringer i det nordøstlige Syria som kontrolleres av de kurdiske separatistene i samarbeid med USA. Disse investeringene vil ikke lede til at Cæsar-sanksjonene som er utformet for å hindre all ekstern bistand til Syria vil opphøre. Som rammer over 90% av befolkningen som bor i områder kontrollert av regjeringen.
Som umuliggjør gjenoppbygging av landet. Siden USA og de kurdiske militsene som okkuperer 30% av de mest fruktbare områdene plyndrer oljen og kornet og smugler det ut av Syria, vil hungersnød og ekstreme levekår for resten av den syriske befolkningen fortsette. Det syriske folket som allerede lider av alvorlig matusikkerhet, fattigdom, drivstoff- og energimangel vil fortsette å lide.
Hvis lisensen vil gjelde for gjenoppbygging og landbruk, vil dette legitimere byggingen av bosetninger og fortsatt plyndring (fra kurdernes side) av syriske landbruksprodukter i regionen, okkupasjonen av hvetelagringssentrene og reduksjonen i forsyningen til Damaskus av disse essensielle ressurser. Dette er krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Helt uten å ta hensyn til sine landsmenn beriker kurderne seg på eget lands råvarer og kan okkupere disse områdene på grunn av amerikansk nærvær. Uten amerikansk militært nærvær ville ikke disse områdene vært mulig for SDF å okkupere. Uten SDF ville ikke USA vært i stand til å okkupere disse områdene. Altså USA og SDF er gjensidig avhengig av hverandre.
USA har til hensikt å utstede en generell lisens for å legge til rette for privat økonomisk investeringsaktivitet i områder i Syria som er befridd fra ISIS, og som ikke er kontrollert av regimet. Som fritar selskaper fra amerikanske sanksjonsbegrensninger i det nordøstlige Syria.
The U.S. Department of the Treasury’s Office of Foreign Assets Control (OFAC) today issued Syria General License (GL) 22, authorizing specific economic activities in certain non-regime-held areas of northeast and northwest Syria. This new authorization supports the Biden Administration’s strategy to defeat ISIS by promoting economic stabilization in areas liberated from the terrorist group’s control. It comes on the heels of the D-ISIS Ministerial in Marrakesh, Morocco, where the United States announced nearly $110 million in stabilization funds for areas liberated from ISIS in Iraq and Syria and stressed the importance of continued Coalition efforts to erode support for violent extremism through initiatives designed to improve stability. The authorization does not permit any activity with the Government of Syria or other sanctioned persons.
Stabilization efforts – including restoring essential services, bolstering livelihood opportunities to help Syrians return to normal life, and providing support for individuals returning from displacement as well as the communities receiving them – are critical components of our Defeat-ISIS strategy. Syria GL 22 complements these efforts by authorizing activities in the following economic sectors in specified non-regime-held areas of Syria: agriculture; information and telecommunications; power grid infrastructure; construction; finance; clean energy; transportation and warehousing; water and waste management; health services; education; manufacturing; and trade.
Idlib
Ikke bare vil disse sanksjonsfrie lisensene gjelde for de kurdiske separatistene, men også de tyrkisk støttede terrorgruppene i Idlib vil også bli inkludert i avtalen.
Dette betyr at syrisk territorium de facto blir annektert.
Norge 2022
Norge støtter USA i å oppheve sanksjonene i de kurdisk/amerikansk-okkuperte områdene og i det terroristkontrollerte Idlib.
Utenriksminister Huitfeldt
Selv om ISILs kontroll over landområder har opphørt, utgjør bevegelsen fortsatt en trussel. ISIL har flere tusen aktive medlemmer i Irak og Syria, og fortsatt et solid fotfeste i rurale sunniarabiske områder. Vi så angrepene i nordøst for noen uker siden. USA er fortsatt engasjert i de kurdisk-kontrollerte områdene som del av kampen mot ISIL.
– For at mennesker rammet av konflikten skal få en bedre tilværelse er det nødvendig med humanitær rehabilitering innen sektorer som er avgjørende for menneskers liv og helse, heter det i pressemeldingen.
Støtten fra Norge vil derfor også gå til tiltak som kan gi mer varige forbedringer innen utdanning, matsikkerhet, helsefasiliteter og vannforsyning i de mest sårbare områdene i Syria.
I tillegg til konflikten, rammes befolkningen hardt av økte priser på mat og drivstoff, som kommer som følge av krigen i Ukraina. Norge har i de siste årene i alt gitt 16 milliarder kroner. Men merk: støtten går ikke til eller via syriske myndigheter
– Konflikten i Syria har vart i elleve år, og den humanitære situasjonen blir stadig mer prekær. Vi må gjøre det vi kan for de 14,6 millioner syrerne som har akutt behov for humanitær assistanse og beskyttelse, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
– Vi skal derfor i år bidra med 1,5 milliarder kroner til de som er rammet av krigen, både i Syria og nabolandene.
Norge er blant de største bidragsyterne til de som er rammet, og har i løpet av de siste elleve årene bidratt med over 16,5 milliarder kroner.
Huitfeldt sier det jo med rene ord at de 17 milliardene kun går til områder kontrollert av terrorgrupper. Norge støtter annekteringen av deler av Syria.
– Grensekryssende bistand
Norge er også, sammen med Irland, ansvarlig for Sikkerhetsrådets behandling av den humanitære situasjonen i Syria. Sikkerhetsrådsresolusjonen om grensekryssende bistand er nødvendig for at FN skal kunne frakte humanitær bistand over grensa fra Tyrkia til opprørskontrollerte deler av Syria.
Når Norge bruker setet i Sikkerhetsrådet for å reklamere for grensekryssende bistand fra Tyrkia skyldes det at Norge bevisst gir bistand til terrorgruppene i Idlib. Helt i samsvar med amerikansk politikk.
Merk: Norge bruker setet i Sikkerhetsrådet akkurat som USA befaler. Støtter bistand til terroristene i Syria og sanksjoner mot Russland.
https://www.tv2.no/nyheter/14781333/
Samtidig som Huitfeldt snakker om bistand med utestemme fortsetter regjeringen å aktivt støtte EUs sanksjoner mot Syria. Sist støttet 12.april.2022
EU-erklæring om restriktive tiltak mot Syria
Artikkel | Sist oppdatert: 13.04.2022
12. april sluttet Norge seg til en EU-erklæring om restriktive tiltak mot Syria.
https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32022D0242&from=EN
Hvordan skal Rødt forholde seg til dette?
Dette viser jo i all sin gru hvordan amerikansk imperialisme fungerer i virkeligheten. Rødt har jo nå kommet i en tvangssituasjon. Rødt støtter ikke sanksjonene mot Syria. Rødt ber regjeringen i 2014 om at sanksjonene mot de kurdisk-okkuperte områdene oppheves. Nå vil sanksjonene mot disse områdene oppheves samtidig som de opprettholdes i resten av Syria. Den norske regjeringen opphever disse sanksjonene fordi USA ber den å gjøre det.
For at Rødt skal ta sine egne ønsker på alvor og stå ved at de krever sanksjonene mot de kurdiskokkuperte områdene skal oppheves, så må Rødt samtidig støtte USAs annektering av disse områdene.
Det samme gjelder for bistanden.
Regjeringen har heller aldri gitt bistand via eller til syriske myndigheter.
Det er bare det at nå er det så veldig tydelig. Regjeringen har løyet overfor det norske folk. Vi har trodd at 17 milliarder kroner har gått til det syriske folket mens det i realiteten har gått til terrorfinansering.
Amerikansk imperialisme i Russland
Den amerikanske utsendingen for Syria James Jeffrey har eksplisitt sagt at USAs nærvær i Syria er sin å gjøre Syria til en hengemyr for russerne. Hengemyren i Syria har vart i over 10 år. Og, enda har ikke USA og NATO klart å bekjempe IS, noe de begrunnet invasjonen i 2014 med. Pussig?
Hva har den amerikanske forsvarsministeren Austin og utenriksminister Blinken sagt om USAs nærvær i Ukraina? Å gjøre Ukraina til en hengemyr for russerne. Amerikanerne har opplyst at de regner med at krigen i Ukraina vil bli langvarig. Pussig?
Hva ble sluttsummen? Amerikansk imperialisme kommer i mange forkledninger og den er tilpasningsdyktig.
https://steigan.no/2022/05/under-dekke-av-krigen-i-ukraina-planlegger-washington-a-dele-syria/
USA vil stjele Syrias hvete
Av skribent - 3. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/usa-vil-stjele-syrias-hvete/
Av Lucas Leiroz de Almeida, Infobrics.
Nok en gang truer USAs uansvarlige holdninger verdens matsikkerhet.
Nylige rapporter peker på at Washington er i ferd med å intensivere smugling av syrisk hvete. De importere dette produktet fra regioner de helt illegalt har okkupert med fremmedkrigere og paramilitære militser. Situasjonen er et alvorlig brudd på syrisk suverenitet, og har en negativ virkning på verdens forsøk på å redusere sult og fattigdom.
Russlands permanente representant i FN, Vasily Nebenzia, sier at den 25. mai importerte USA en betydelig økende mengde syrisk hvete. Og de fortsetter sin strategi ved å maksimere sin import fra regioner som allerede er i krise og konflikter, som Syria og Ukraina.
I tillegg til hvete importerer de olje i stort omfang, tatt fra regioner der den lovlige regjeringen i Syria ikke har kontroll.
Dette er noe av det han sier:
«De Forente Stater fortsetter å stjele naturressursene og landbruksressursene som tilhører det syriske folket. USA har utvidet sin ulovlige handel med syrisk korn og syrisk olje, og smugler dem ut over grensene.De stjeler syrisk hvete og syrisk olje, som skulle være basis for landets energi- og matkrise».
I sin tale legger han også vekt på den nåværende situasjonen i disse USA-okkuperte områdene der USA importerer olje og hvete.
Han slår fast at «sivile i områdene USA okkuperer i Syria lever under uakseptable humanitære forhold. Og det er ingen som vil stå ansvarlige for disse forbrytelsene».
Denne situasjonen i Syria, som forverrer seg nå når verden nærmer seg en global matforsyningskrise, begynte for mange år siden.
I to tiår var Syria det eneste arabiske landet som var selvforsynt med hvete. Og de hadde stort overskudd som garanterte eksport-kapasitet. I 2007 hadde landet avlinger fra totalt 1,7 millioner hektar, og produserte et volum på mer enn fire millioner tonn korn.
Men situasjonen begynte å forverres som resultat etter de vestlig-finansierte krigene mot landets lovlige regjering.
I 2012, ett år etter starten på konflikten, måtte Syria for første gang importere hvetemel. Og siden da har landet blitt helt avhengige av korn-import for å sikre matforsyningen.
En syrisk FN-utsending beskylder USAs okkupasjon for å tillate terrorgrupper å kontrollere matsikkerheten.
Etter hvert som krigen eskalerte mistet den syriske regjeringen kontroll over noen av de viktigste hveteproduserende områdene.
Et eksempel er den østlige delen av Syria der USA etablerte ulovlige militære baser. Dette var områder som forsynte det syriske folket med 90 prosent av oljeproduksjonen og 80 prosent av kornproduksjonen. Samtidig innførte USA strenge sanksjoner mot Syria som hindret den syriske regjeringen i å importere de mest nødvendige varene til det syriske folket.
Dette er en krigsforbrytelse, slik det også hendte med Iran, Libya, Cuba, Nord-Korea og andre land. Den vestlige verden sørger for å føre hele verden inn i internasjonal sult. De tar ikke humanitære hensyn. Det er viktig å merke seg hvordan disse påstandene kommer i en tid da det er særlig bekymring for den globale matsikkerheten.
Konflikten i Ukraina ødelegger verdenshandelen med korn og gjødsel. I tillegg kommer sanksjonene som Vesten har innført for å hindre flyten av kapital og varer. Når den ukrainske regjeringen, som er militært slått og økonomisk bankerott, insisterer på å fortsette å kjempe, blir situasjonen enda farligere.
I denne sammenhengen er kampen etter mat på verdensbasis økende. Landene vil ha kornlagre for å sikre matforsyningen på lang sikt. Her oppfører Vesten seg ganske komplisert. De vil helst foretrekke import av ukrainsk hvete, i bytte for militær hjelp i konflikten. Tonnevis av ukrainsk hvete blir daglig eksportert til USA og Europa, mens landet egen befolkning og soldatene stadig blir sultnere.
Nebenzia kommenterer også dette i sin tale:
«Korn blir ført ut av Ukraina, de bruker jernbane og lektere på Donau. Men hvor blir det av det?
Vi har grunn til å tro at kornet ikke blir brukt til å gi mat til de sultne sør i verden. Det blir lagret i store kornlagre i forskjellige europeiske land».
Situasjonen ser bare ut til å bli verre i månedene som kommer. Det haster med å få hele saken til å bli en internasjonal bekymring, og at Vesten blir forpliktet overfor FN til å tilpasse sine metoder til å fordele kornet på en akseptabel måte. Det er ulovlig for USA å importere syrisk korn uten tillatelse fra den syriske regjeringen.
På samme måte som det er ulovlig for Zelensky å skrive under på avtaler om å bytte korn med våpen. Enten må internasjonale organisasjoner ta kontroll over situasjonen, ellers vil deres fravær føre til global sult.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
Originalen finnes på Infobrics: US would be illegally importing Syrian wheat
Lucas Leiroz Almeida er forsker i samfunnsvitenskap ved Rural Federal University of Rio de Janeiro; geopolitisk konsulent.
Hva betyr en «regelbasert verdensorden»?
Av Pål Steigan - 3. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/hva-betyr-en-regelbasert-verdensorden/
Kan det forenes med kampen mot imperialismen?
Bjørnar Moxnes skriver på vegne av Rødt på Facebook:
«Rødt er for en regelstyrt verdensorden, bygd på folkeretten og nasjonal suverenitet, og vi er mot all imperialisme. Det er grunnlaget for vår entydige fordømmelse av Russlands aggressive imperialisme. Og det er det prinsipielle grunnlaget for vår Nato-motstand. Så når Rødt blir spurt om vi støtter en utvidelse og styrking av Nato, så er svaret nei. Nato binder småstater som Norge til stormaktsinteresser.»
For dem som ikke er inne i begrepene kan dette virke tilforlatelig. I virkeligheten er det et helt Kinderegg av til dels sjølmotsigende prinsipper og standpunkter.
Det springende punktet er begrepet «regelstyrt verdensorden». Det virker også helt tilforlatelig. Her har man både regel og orden i samme frase. Det må jo være bra?
Men det er slik i politikken, og ikke minst i utenrikspolitikken, at begreper har et innhold og dette innholdet har både sin historikk og sine etablerte tolkninger.
Begrepet «regelstyrt verdensorden» er et slikt begrep. Enda så tilforlatelig det ser ut, er det et begrep som er mettet med betydning, og for å si det kort: det er ikke rettet mot imperialismen, men tvert om designet som en anerkjennelse av vestlig imperialisme. Det brukes ofte synonymt med begrepet «liberal verdensorden», som er en beskrivelse av det globale økonomisk-politiske systemet som ble etablert i verden etter annen verdenskrig, altså det USA-dominerte systemet med sine institusjoner og systemer, først og fremst IMF, Verdensbanken, det USA-dominerte FN-systemet, frihandel på USAs premisser og så videre.
De som sto utenfor dette systemet fra 1945 var de sosialistiske landene. De praktiserte ikke den liberale verdensordenen og ble sett på som pariaer i «det internasjonale samfunnet».
De sosialistiske samfunnenes sammenbrudd la verden åpen for «den liberale verdensorden», som også etter hvert kom til å omfatte nesten alle land i verden, inklusive Kina og Russland. Rundt 1990 kan vi snakke om den liberale verdensordens totale triumf.
Fra 1990 begynte Vesten med USA i spissen å erobre kontrollen over de tidligere sosialistiske landene og deres allierte. Dette skjedde i stor grad gjennom krig, og det var ikke tilfeldig at det begynte med Jugoslavia. Jugoslavia hadde vært lederen for bevegelsen av ikke-allierte land, 77-landsgruppa, som utgjorde en slags «tredje vei» i internasjonal politikk, mellom USAs blokk og de sosialistiske landene, som riktignok var splittet.
Ødeleggelsen av Jugoslavia handlet både om å vinne militær kontroll over Balkan og å legge denne regionen inn under den vestlige imperialismens økonomiske kontroll. Siden har det gått slag i slag. Øst-Europa ble erobret gjennom mer eller mindre voldelige fargerevolusjoner der imperialistisk erobring har gått hand i hand med kampanjer for «menneskerettigheter» og «demokrati» som har vært like høylytte som de har vært falske. Ingen av disse revolusjonene har ført til noen av delene. Derimot har de ført til utvidelser av NATO og stadig større kontroll fra de internasjonale finansinstitusjonenes side gjennom Verdensbanken og IMF.
Dette var den «liberale verdensordens» triumf. Etter hvert ble FN-systemet ikke tilstrekkelig for USA-imperialismen siden de ikke kontrollerte Sikkerhetsrådet, men opplevde at Russland og Kina begynte å opptre mer sjølstendig og mer markant. For å gå rundt Sikkerhetsrådet utviklet Vesten begrepet «responsibility to protect», R2P, et begrep som tok av etter 1999, som er definert slik at dersom det er fare for folkemord eller betydelige overgrep, kan ei gruppe land handle utenom Sikkerhetsrådet for å «beskytte» disse landene. De facto betyr det at under dekke av å beskytte menneskerettighetene har Vesten tatt seg rett til å begå en serie forbrytelser mot menneskeheten, slik som krigene mot Irak, Syria og Libya. Det ble konkret brukt for å begrunne krigen mot Libya i 2011, resolusjon 1970.
I hele denne epoken ble ikke begrepet «regelbasert verdensorden» brukt i noen særlig grad. En studie av forekomster på Google viser det seg at «rules-based world order» begynte å ta av rundt 2014. Dette er under Obamas og Hillary Clintons periode, og det henger sammen med hele tankegangen om «soft power», «smart power» og bruken av en hel serie påskudd for å fremme krig og imperialisme med en tilforlatelig overflate.
Les: State Department, Amnesty og «soft power»
Begrepet er så vidt vi kan se registrert i Stortingets database første gang i 2010 i et innlegg av SVs Erik Solheim. Og det brukes hyppig av Jens Stoltenberg, slik som her i 2021:
– For det første skal vi styrke samholdet. Vi skal også ha et utvidet perspektiv på sikkerhetsspørsmål og spille en større rolle når det gjelder å sikre en regelbasert verdensorden, sier Stoltenberg.
Eller her:
«Kina og Russlands aggressive fremvekst. Nato kaller det et alvorlig autoritært tilbakeslag og et brudd med den internasjonale regelstyrte verdensorden. Her må Nato svare på helt andre måter enn i dag.»
Les: Rules-based order: What’s in a name?
Begrepet «rules-based world order» er siden 2014 brukt av Vesten for å trekke opp et skille mellom den vestlige verdens «verdier» stilt opp mot utfordrernes insistering på det vi kan kalle en «Westfalen-verden» der nasjonal sjølråderett og ulike systemers sameksistens er det sentrale.
(Begrepet Westfalen viser til freden i Westfalen i oktober 1648 etter Trettiårskrigen der prinsipper om staters suverenitet og sjølstyre ble knesatt for første gang.)
Den sterkestes rett
I en regelbasert verdensorden er det de sterkeste som definerer reglene og håndhever dem. Konkret betyr det at Vesten med USA i spissen anser det som sitt privilegium å brennemerke stater for å ha satt seg utenfor reglene og dermed mål for diverse straffetiltak med alt fra invasjon og bombing til sanksjoner og økonomisk blokade.
Å si at man er for en «regelbasert verdensorden» og samtidig imot imperialismen er en sjølmotsigelse. En regelbasert verdensorer slik den vestlige imperialismen definerer sine kjøreregler og sin internasjonale justis. Det er under denne fanen Vesten prøver å samle verden til kamp mot først og fremst Russland og Kina, men også mot land som Nord-Korea, Iran, Syria, Cuba og Venezuela, i det hele tatt mot enhver som ikke vil underkaste seg Vestens spilleregler.
Utsagnet til Bjørnar Moxnes om at «Rødt er for en regelstyrt verdensorden, bygd på folkeretten og nasjonal suverenitet, og vi er mot all imperialisme,» er det man på engelsk kaller en «oxymoron», en sjølmotsigelse. Enten er du for folkeretten og nasjonal suverenitet, eller så er du tilhenger av imperialismen og dens «regelstyrte verdensorden».
Tilslutning til en «regelbasert verdensorden» kan naturligvis ikke danne noe «prinsipielt grunnlag for vår Nato-motstand», siden NATO er den militære vokteren av det de regner som en «regelbasert verdensorden».
Så kan jo Rødt si at «vi bruker begrepet på vår måte», men det er ikke akkurat slik det fungerer. Uten å si noe nedsettende om Rødt, må det vel innrømmes at USA og NATO har større definisjonsmakt enn stortingsgruppa til Rødt.
Uttalelsen fra Moxnes inneholder også et annet lite gullkorn. Han snakker om sin «entydige fordømmelse av Russlands aggressive imperialisme», noe som vel må bety at Russlands imperialisme er spesielt aggressiv. Det er jo litt pussig hvis vi ser på statistikken over imperialistiske kriger og folkemord i levetida til Bjørnar Moxnes. Faktum er jo at det er USA og Vestens imperialisme som har vært og er spesielt aggressiv og har drept millioner av mennesker og ødelagt mange lands økonomi og samfunnssystem. Stemplinga av Russland som spesielt aggressiv kommer samtidig med at Rødt erklærer at det ikke er «aktuelt å gå ut av NATO» i morgen, og snakker som om NATO er en slags beskyttelse for Norges sikkerhet.
Les: Eksistensiell debatt i Rødt om forholdet til NATO
I det perspektivet er det kanskje ikke så overraskende at Rødts ledelse har gjort Vestens begrep om «en regelbasert verdensorden» til sitt eget. Men det er interessant at det ikke finnes noen dekning for bruken av dette begrepet i Rødts programmer, og partiet har heller ikke redegjort for hvorfor det plutselig har begynt å bruke det.
Wolfgang Streeck: Krigen dreier seg om USAs kontroll over EU
Av skribent - 3. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/wolfgang-streeck-krigen-dreier-seg-om-usas-kontroll-over-eu/
Av Ove Bengt Berg.
Wolfgang Streeck mener at krigen i Ukraina for USA dreier seg om å gjenerobre kontrollen over Europa, dvs EU. Streeck skriver 4. mai i år en artikkel med overskriften «Kongens retur (tilbakekomst)». «Hvis det noen gang har vært et spørsmål om hvem som er sjef i Europa, NATO eller EU, har krigen i Ukraina avgjort det, i det minste i overskuelig framtid», innleder han med. Og avslutter med: Det er ikke så viktig for USA å tilintetgjøre Russland. Viktigere er det å få kontroll over EU. Det gjør ikke så mye for USA om Russland blir pressa over i et tett samarbeid med Kina, mener Strecck. Det svekker ikke USAs geostrategiske interesser. «Svært sannsynlig vil det Europa kunne levere til USA overstige det Russland kan levere til Kina, slik at et tap fra Russland til Kina vil bli mer enn oppveid av fordelene ved en gjeninnføring av amerikansk hegemoni (kontroll) over Vest-Europa. En stedfortrederkrig i Ukraina kan derfor være tillokkende for et USA som ønsker å bygge en global allianse for dets nært kommende kamp med Kina om den neste nye verdensordenen…»
Det er på hjemmesida si at Streeck har lagt ut denne artikkelen, på tysk her og engelsk her.
Wolfgang Streeck har skrivi en lengre artikkel om krigen i Ukraina, med overskriften Kongens retur. Med det mener han at USA vil gjenerobre kontrollen over Europa gjennom Ukrainakrigen. Foruten å ta avstand fra invasjonen, ser også Streeck på krigen som en USA-leda stedfortrederkrig og som en forberedelse av USAs oppgjør mot Kina. En krig som kan ende i en omfattende krig. Det er mange som hevder at USAs drivkraft for sin aktive lederrolle i krigen, er å lamme Russland for å få et bedre utgangspunkt i politiske og militære mottiltak mot det kommende storslaget mot Kina. Streeck mener at det er ikke så viktig for USA å sette Russland ut av spill — å avindustrialisere Russland som EU-kommisjonens leder von der Leyen har antyda. For USA dreier seg mer om å få kontroll over EU og gjøre Europa til sin ubestridte koloni. En kamp som vil lykkes mer jo lenger krigen varer, mener Streeck.
Synspunktene og argumentene hans som gjelder USAs formål med å ta kontroll over Europa, er referert i denne artikkelen.
Splittelse i EU — øker med opptak av østeuropeiske stater
Etter den nye verdensordenen etter 1990 hevder Streeck at EUs oppgave var å ta opp i seg alle de østeuropeiske statene for å gjøre dem i stand til å bli en del av Vesten, leda av USA. For å bli med i Nato. USA er en ivrig pådriver for at alle de østeuropeiske statene skal bli EU-medlemmer i EU. Men entusiasmen for nye EU-medlemmer har avtatt. Lysten har avtatt særlig i Tyskland og Frankrike. Det er store økonomiske og politiske utfordringer for å få til å redusere forskjellen mellom ikke bare medlemslanda i Middelhavet og Nordvest i Europa, men særlig i de østeuropeiske statene som er sterkt USA-lojale. Verken Frankrike eller Tyskland er begeistra for det. Macron sa etter gjenvalget at han ønska seg «et mer uavhengig Frankrike i et sterkere Europa». 9. mai i år sa Macron at det ville ta minst 15 år for Ukraina å bli medlem, forlenga til 15-20 år av hans utenriksminister noen dager seinere.
Med alle de svært USA-lojale europeiske statene som nye medlemmer i EU, endres maktbalansen i EU. Polen regnes som lederen av den amerikanske fraksjonen i EU. Gjennom denne europafraksjonen kan USA feste grepet over Europa.
Viktigst for USA å ta Tyskland
Foreløpig er det ikke Frankrike med sine klare uttalelser mot både et USA-styrt EU og imot et raskt medlemskap for Ukraina som er utpekt som fienden. Det er Tyskland. President Chirac stod sammen med kansler Schröder imot invasjonen i Irak. USA har et slags hevn- og revansjeoppgjør med Tyskland, mener Streeck. På grunn av den tyske politikken som har vært ført siden Willy Brandts tilnærmingspolitikk til Sovjetunionen. USAs misnøye med Tyskland går helt tilbake til en av Roosevelts rådgivere, den tyskfødte statsviteren Hans Morgentau, som la opp til at Tyskland etter siste verdenskrig skulle holdes nede som et jordbrukssamfunn — for alltid. Minner Streeck oss om. Morgentauprosjektet blei droppa da USA innså at de trengte Tyskland for sin omringing av Sovjetunionen.
Tyskland forulempa med Ramstein-basen
Ganske nedverdigende for Tyskland inviterte USA til et møte på militærbasen Ramstein i Tyskland, en base USA styrer som sitt eget areal. Ramstein brukte USA som utgangspunkt for krigene sine mot det USA kalte terror, og som mellomlanding for krigsfanger. Til dette okkuperte området inviterte USA ikke mindre enn forsvarsministrene for førti land der USA krevde full oppslutning om seg og sin krig i Ukraina. Dette møtet ble holdt med to store flagg, USAs og Ukrainas. «Møtet ble oppsiktsvekkende nok ikke innkalt til NATO-hovedkvarteret i Brussel, et multinasjonalt møtested i det minste formelt, men på et militært anlegg som USA hevder å være under deres og eneste suverenitet, til den tyske regjeringens dempede uenighet», skriver Streeck.
Steinmeier erklært uønska mens han var på veg til å møte Zelensky
Da Steinmeier hadde tatt plass på toget fra Warszawa på veg for å treffe Zeleinsky, fikk han beskjed om at han var uønska i Ukraina. Det er for Streeck et godt eksempel på at de tyske sosialdemokratene av er USA utpekt som en som må tas kontroll over. Særlig gjelder det Steinmeier som har vært så sentral både for den forhatte North Stream 2 og Minskavtalene. Av særlig den ukrainske ambassadøren i Tyskland, svært aktiv fra starten i 2015, har pekt ut Steinmeier som personifiseringa av SPDs «russiske forbindelse». «Steinmeier var fra 1999 til 2005 Schröders stabssjef ved kanslerens kontor, fungerte to ganger (2005-2009) og 2013-2017) som utenriksminister under Merkel, og var i fire år (2009-2013) opposisjonsleder i Forbundsdagen», opplyser Streeck om.
Så hvorfor er Steinmeier og SPD, og ikke Merkel og CDU, eller spesielt De Grønne utpekt som Ukrainas og USAs mål? En grunn kan være at navnet Steinmeier er kjent og hatet i Ukraina, spesielt ytterst til høyre i det politiske spekteret og spesielt i forbindelse med den såkalte «Steinmeier-algoritmen» – et slags veikart eller gjøremålsliste for gjennomføring av Minsk-avtalene som Steinmeier utarbeidet som utenriksminister under Merkel. Mens Nord Stream 2 var utilgivelig fra et ukrainsk perspektiv, var Minsk en dødssynd ikke bare i øynene til den ukrainske høyresiden (blant annet ville den ha gitt autonomi til de russisktalende delene av Ukraina), men også for USA. At ikke Ukraina fikk være med på avtalen om Nord Stream 2 var en uvennlig handling blant forretningsforbindelser. Minskavtalen bak USAs rygg derimot er en handling som et høyforræderi mot en midlertidig fraværende konge [USA]. Nå har kongen vendt tilbake for å rydde opp og ta hevn.
Med utrenskninger. Steinmeiers politiske framtid, og med det hans venner og eget parti, ser det ikke lyst ut for.
Hvorfor er Europa viktigere å kontrollere enn Russland?
Tidligere president Trump var den som tydeligst markerte at USAs middel for å beholde sitt verdensherredømme på, Make Amerika Great Again, var å knuse Kina. Trump ga blest om kampen mot Nord Stream 2, gassledningen direkte fra Russland til Tyskland utenom alle transittland. Det lyktes han med. Ledningen er ferdig bygd, men blir ikke satt i drift.
EU-kommisjonens leder, tidligere tysk forsvarsminister, von der Leyen, har snakka om å avindustrialisere Russland. Som Morgentau ved verdenskrigens slutt. Streeck skriver at det uansett ikke vil være mulig ettersom Kina til syvende og sist ikke vil tillate det. Kina trenger en fungerende russisk stat for sitt omfattende togprosjekt, kalt den nye silkeveien.
Om stedfortrederkrigenngvarig kan det tvinge Russland inn i et nært avhengighetsforhold til Kina, og dermed kan Kina sikre seg en fanget eurasisk alliert og gi det sikker tilgang til russiske ressurser. Til røverpriser, mener Streeck fordi Vesten ikke lenger vil konkurrere om dem. Samtidig kan Russland gjøre nytte av kinesisk teknologi, i den grad Kina vil gjøre teknologien tilgjengelig for Russland.
Streeck avslutter med:
Ved første øyekast kan en allianse som dette se ut til å være i strid med USAs geostrategiske interesser. Det ville imidlertid komme med en like nær, og like asymmetrisk, amerikansk-dominert allianse mellom USA og Vest-Europa, en som ville holde Tyskland under kontroll og undertrykke franske ambisjoner om «europeisk suverenitet». Svært sannsynlig vil det Europa kan levere til USA overstige det Russland kan levere til Kina, slik at et tap av Russland til Kina vil bli mer enn kompensert av gevinstene fra en innstramming av amerikansk hegemoni over Vest-Europa.
En proxy-krig i Ukraina kan dermed være attraktiv for et USA som ønsker å bygge en global allianse for dets nært forestående kamp med Kina om den neste nye verdensorden, monopolar eller bipolar på gamle eller nye måter, som skal utkjempes i årene som kommer, etter slutten på historiens slutt.
Streeck anbefaler som videre lesing «Matrix of War», fra New Left Review 133/134.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Kampanje
Ville kjøpe vann – ble nektet ombordstigning: Jeg ble dumpet som en vare på flyplassen
Av Tine Cecilia Holm - 3. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/ville-kjope-vann-ble-nektet-ombordstigning-jeg-ble-dumpet-som-en-vare-pa-flyplassen/
Av Tine Cecilia Holm, Helsetine
Flyturen hjem fra Las Palmas til Oslo ble mitt livs verste mareritt. Jeg ble hindret i å kjøpe vann og nektet ombordstigning. Slik gikk det da jeg klaget til Norwegian .
Det har sittet lenge i å fortelle om det. Den ydmykende opplevelsen på Las Palmas flyplass 26. mars 22.
Var rettsløs
Jeg hadde gjort lite eller ingenting, og var rettsløs. Mine to store kofferter ble fjernet fra flyet. Jeg ble dumpet som en vare på flyplassen. Trodde jeg virkelig at jeg skulle få forlate øya denne lørdagen ?
Jeg satt på gaten på Las Palmas flyplass og gråt etter beskjeden om at det ikke ble tur hjem likevel. Da påsto de at det var best at jeg ikke fløy i denne tilstanden. «Tilstanden» var en totalt normal reaksjon på maktdemonstrasjoner. En god venn fra Italia som jobber i servicebransjen på Gran Canaria bruker så store ord som at jeg ble utsatt for rasisme.
Syndebukk for andres frustrasjon og vrede
Alt ble snudd på hodet og jeg ble syndebukken for andre menneskers vrede. Og jeg som bare skulle kjøpe vann!
Hjemreise etter bronkitt
For å si noe om forhistorien: Jeg tilbrakte tre måneder som turist og reisejournalist på Gran Canaria med egen helseblogg. Jeg brukte penger, reiste rundt, var sosial og hyggelig, skrev og fortalte om opplevelser.
De siste ukene ble jeg syk med bronkitt. Ferien var over. Nå gledet jeg meg til å komme hjem. Jeg booket en dyr, fleksibel billett med Norwegian, en av de få direkte-billettene som var tilgjengelig. Nesten alt var fullt.
Munnbindfritak
Jeg har flyangst og booket midtgang-sete ved nødutgang. Alt gikk greit på flyplassen. Som alltid kjente jeg på reisestresset. Jeg var litt utenfor meg selv grunnet flyangsten, men klarte meg fint. Jeg har munnbindfritak som ble godkjent av security; dog ble det gransket både lenge og vel: Jeg kunne lyve og bruke en annens dokument, sa sikkerhetsmannen. Det var uhøflig, men jeg smilte og var rolig.
Var syk – ble nektet å kjøpe vann
Fremme på gaten satte jeg meg ned. Jeg merket en kommende migrene og gikk for å kjøpe vann i kiosken rett bak gaten, Tutti Frutti. Jeg kjøper alltid vann før flyturer for å ta medisiner som er rekvirert av fastlegen min i Norge. Nå var det presserende: Å drikke vann og ta en tablett raskt er alfa og omega for å stoppe et migreneanfall. De to damene som jobbet her, opplevdes svært sinte og fiendtlige. Etter å ha stått lenge stille i en lang kø, skrek en av de opp og pekte på meg. Jeg vet fortsatt ikke hva hun hylte på spansk, for hun var langt unna meg. Jeg regnet med at det var fordi jeg ikke hadde maske. Jeg holdt da opp dokumentet som jeg alltid har klart på mobilen og sa at det var klarert i sikkerhetskontrollen og at de ikke trengte å spørre om det.
Truet med politiet for å skremme
Dette opplevde damene som en provokasjon. De sa høyt til hverandre at de ville ringe politiet, trolig for å skremme meg. En av dem skrek fuera, som betyr kom deg ut. Jeg tenkte bare på at jeg måtte få kjøpt vann og ble stående i køen. Det var ikke tid til å gå noe annet sted. Vel fremme i kassen, ble jeg nektet å betale for vannet og en lite plate sjokolade for å få opp blodsukkeret, til tross for at jeg sa jeg var syk. Damen var svært arrogant og sa jeg fikk vente på politiet. Hun ignorerte meg og tok andre kunder mens jeg sto der og holdt opp en seddel.
Jeg syntes det var urettferdig og ga uttrykk for det. Det var surrealistisk. Jeg spurte hvorfor. Jeg ble sint. Jeg har aldri vært så nær å ville stjele en flaske vann, men klarte motvillig å slippe taket i den og komme meg tilbake på gaten. Der satt jeg og kjente det smalt i hodet, helt edru, men med hodeverk.
Nektet service og vann for å ta medisiner
Etter en tid kom en av damene rasende inn med securitymannen i hælene. Jeg ble angrepet fra mitt sete hvor jeg satt fredelig på gaten. Begge hylte og skrek. Beskyldningen var at jeg «hadde lagd bråk.» Det var motsatt: Jeg hadde blitt nektet service og hjelp som en syk reisende og blitt stygt behandlet av «dramaqueens.» som helt klart ikke likte norske blondiner. Venner går så langt som å kalle det rasisme og diskriminering. Butikken har lav score på Google og flere har skrevet at de ansatte er uvennlige og frekke. Det kan jeg skrive under på.
«Jeg var 100 prosent edru, reiste alene og var enkelt kledd i sommerkjole og sandaler. De trodde vel jeg var en dum babe de kunne ta?»
Ble fratatt passet og overvåket
På gaten tok en offiser passet mitt og løp avgårde med det. 2-3 politimenn/security ble på gaten for å holde oppsyn med meg. Det var en forferdelig opplevelse. Jeg prøvde å forklare meg til securitymannen som kjente meg igjen fra sikkerhetskontrollen og visste jeg hadde maskefritak, men ble ikke hørt. Han husket det, men valgte å lytte til de to damene som hadde plaget meg. Han truet meg: Laget jeg bråk en gang til, fikk jeg ikke fly. Jeg satt musestille.
Beskyldt for å lyve
Damen som jobbet for Norwegian i skranken, en tynn, spansk jente, nektet meg ombordstigning: Jeg måtte sitte og vente til alle hadde entret flyet. Jeg spurte hvorfor jeg ikke fikk gå ombord. Hvorfor?! Hun påsto at politiet hadde kommet med meg. Da jeg sa det ikke var dette som skjedde, ble jeg beskyldt for å lyve. Jeg spurte etter vann, men fikk det ikke.
Ansatt nektet å snakke med crewet
En eldre mann som jobbet på gaten, ville hjelpe meg. Hjelpen kom etter at jeg sa at jeg hadde vært syk med bronkitt og at forsikringsselskapet ville ha meg hjem. Han løp inn for å snakke med crewet eller noen som hadde med crewet å gjøre, men ble nektet å komme inn å snakke med noen. Det var for sent. Slukøret kom han tilbake og sa det ikke gikk. Det ble ingen flytur hjem. Koffertene mine var satt på bakken.
Traumatisk
Prosessen med å få koffertene tilbake med security og den eldre mannen på slep var svært traumatisk. Bena ville nesten ikke røre seg. Det var så nedverdigende og ikke til å tro, at de behandlet en norsk statsborger på denne måten.
Ydmykende
Jeg gråt hele veien til et hotell jeg ble anbefalt, skjønte at jeg ikke kunne bli der i ødemarken og kom meg tilbake til Puerto Rico. Det var ingen ledig plass på direktefly hjem til Norge før en uke etterpå, men det dukket opp en åpning etter fire dager. Jeg booket det siste midtgangs-setet med Norwegian.
Maske og solbriller
En god venn med lang fartstid fra Forsvaret anbefalte meg å bruke maske og solbriller på Las Palmas flyplass neste gang så disse sinte ansatte ikke ville kjenne meg igjen og lage trøbbel for meg en gang til. Det gikk bra. Plutselig var jeg usynlig og uinteressant. Alle var hyggelige. Jeg møtte ingen av dem igjen. Men jeg fikk en reaksjon. Det tok halvannen time ombord i det nye flyet før jeg klarte å slappe av og stoppe trangen til å gråte. Planen var å sette meg på gulvet på toalettet å grine så snart de åpnet det, men jeg gjenvant kontrollen.
Slik gikk det da jeg klaget til Norwegian – en slitsom klageprosess
Det tok tid med klageprosessen til Norwegian. Jeg brukte mye tid på å komme igjennom på chat og å skrive rapporter. Jeg kontaktet den norske ambassaden på Gran Canaria og fikk en beklagelse for behandlingen på flyplassen. Jeg oppsøkte fastlegen og fikk støtte og legeattest. Jeg kontaktet også ledelsen i Norwegian, Norge og fortalte hva jeg hadde blitt utsatt for. De meldte tilbake at jeg hadde vært uheldig.
Jeg har både som journalist og som privatperson reist over hele verden uten noen problemer på flyplasser, og kan ikke finne meg i en slik behandling.
Jeg skjønte jo at det var flyplassen som var ansvarlig for den uansvarlige og uprofesjonelle behandlingen , men for å få kompensasjon måtte jeg gå gjennom det norske selskapet.
Fikk kompensasjon fra Norwegian
Etter to måneder, fikk jeg en ok kompensasjon fra Norwegian inn på konto. Jeg er fornøyd og kan legge den traumatiske opplevelsen bak meg.
Mitt råd er å klage og ikke gi seg
Det er til ettertanke at man kan bli utsatt for så hard og urettferdig og sårende behandling som en uskyldig reisende. At jeg har maskefritak på flyplasser, var helt klart den utløsende faktoren til alt oppstyret, selv om det ikke er innrømmet.
Da dette skjedde var det vanskelig å finne ordene på norsk, og jeg skrev to blogger på engelsk om opplevelsene. På engelsk hadde jeg distansen jeg trengte for å være åpen og kjenne på følelsene. Jeg skrev i brevform til min italienske venn og det funket som terapi. Den første bloggen ble slettet fra nettstedet mitt Helsetine flere ganger fordi jeg ikke orket at det lå ute. Det var for nedverdigende, for skamfullt. Jeg fikk vondt i magen og ville bare gjemme meg. Jeg orket heller ikke å bruke mitt eget bilde og fjernet det.
Noen råd fra meg.
Tell til ti og behold roen selv om du blir dårlig behandlet.
Skriv ned alt som skjedde. Detaljer er viktige og gjør deg mer troverdig.
Ikke gi opp å komme frem på telefon og chat med flyselskapet. Det tar bare litt tid. Jeg nådde frem på chat tilslutt, fikk råd og fikk loggført samtalen.
Ta vare på alle kvitteringer.
Bruk klageretten. Prøv selv først, og gå tjenestevei gjennom skjemaer de vil du skal ta bruke. Stå på ditt. Vær på. Ta advokat eller gå ut med historien om du ikke blir hørt. Kontakt evt. ledelsen i selskapet. Husk klagefristen.
Allier deg med legen din, ambassade, andre relevante instanser og gode venner som kjenner deg for å få støtte.
Sørg for hvile, trening og ro.
Vær tålmodig. Ta en pause og gjør noe hyggelig. Klagesaker tar tid.
Denne artikkelen ble først publisert på Helsetine. Den er gjengitt her med forfatterens velvillige godkjenning.
Bildet av Jens Stoltenberg – inspirert av «Bildet av Dorian Grey»
Av Dominika Miklar - 3. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/bildet-av-jens-stoltenberg-inspirert-av-bildet-av-dorian-grey/
Vår tegner Dominika Miklar har latt seg inspirere av Oscar Wildes roman «Bildet av Dorian Grey» for å framstille Jens Stoltenberg.
Canada: Trudeaus unntakstilstand under etterforskning
Av Martin Langvad - 3. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/canada-trudeaus-unntakstilstand-under-etterforskning/
Av Martin Langvad, journalist i steigan.no.
I februar erklærte Trudeauregjeringen unntakstilstand gjennom kriseloven Emergencies Act. Det ble møtt med kraftig kritikk fra borgerrettsorganisasjoner og den politiske opposisjonen i Canada. Flere rettssaker er underveis.
I tråd med lovens krav har to etterforskelser blitt startet, en parlamentarisk komité og en spesialetterforskning, som må leve rapport om hvorfor kriseloven ble tatt i bruk.
Les: Freedom Truckers lager verdens lengste konvoi
Unntakstilstand
Mandag 14. februar annonserte Trudeaus regjering at de ville påberope seg Emergencies Act – lov om nasjonal unntakstilstand – for å håndtere blokkadene og demonstrasjonen som Freedom Convoy stod bak.
I løpet av uka ble mer enn hundre demonstranter, inkludert organisatorene arrestert, og lastebilene deres tauet. Blokkadene ved grenseoverganger ble oppløst, og noen av bankkontoene til konvoiens støttespillere ble fryst. 21. februar ble unntakstilstanden godkjent av parliamentet med 185 mot 151 stemmer. To dager senere ble unntakstilstanden opphevet.
To hendelser etterforskes av politiets spesialenhet. En person ble skadet etter vedkommende ble løpt ned av hestepoliti, og den andre hendelsen gjelder bruk av mindre dødelig ammunisjon mot demonstranter.
Les: Mohawken Candice Sero trampet ned av politihester under fredelig demonstrasjon i Ottowa
Bruken av kriseloven ble umiddelbart kritisert av borgerrettsorganisasjoner og av Trudeaus politiske motstandere og støttespillere.
Kritikk og rettslige steg
Da unntakstilstanden ble annonsert fikk Trudeau kritikk av Jagmeet Singh, lederen av New Democratic Party (som er et hakk til venstre for Trudeaus liberale parti), selv om han støttet bruken av kriseloven. Han mente det ikke burde ha vært nødvendig hvis det hadde blitt gjort noe tidligere, og så det som «et tegn på dårlig ledelse.»
De konservative beskyldte Trudeau for å splitte landet, og kritiserte vaksinemandatene.
«Vi har sett hvordan statsministeren deler, splitter og stigmatiserer canadiere som han ikke er enig med, og ved å gjøre det skaper han mange hindringer for å løse dette problemet» sa Candice Bergen, det konservative partiets midlertidige leder.
Hennes partikollega Pierre Poilievre, som er den foreløpige favoritten i det konservative partiets kommende ledervalg, mente oppskriften for å fjerne blokkadene og demonstrasjonen i Ottowa var å avslutte vaksinemandatene:
«Enkelt. Lytt til vitenskapen, gjør det andre provinser og land gjør, opphev mandatene og restriksjonene så demonstrantene kan gå tilbake til sine liv og arbeidsplasser.»
«Den egentlige krisa er den Justin Trudeau med vilje har skapt for å splitte landet, og for sin egen politiske gevinst.»
Les: Trudeaus unntakstilstand er en lek med ilden
Borgerrettsorganisasjonene The Canadian Constitution Foundation og Canadian Civil Liberties Association har tatt rettslige steg for å utfordre Trudeas påberopelse av kriseloven.
Provinsguvernøren i Alberta, Jason Kenney, som også har gått til sak, mente bruken av unntakstilstand setter en farlig presedens, og at politiet allerede hadde de verktøyene de trengte. Han påpekte at to av blokkadene ble fjernet gjennom normalt politiarbeid.
Pierre Beatty, som skrev kriseloven, stiller også spørsmål om kravene for bruk av kriseloven ble imøtekommet.
«Var det egentlig rett å påberope seg loven i utgangspunktet? Ble de høye kravene møtt, som man forventet det skulle være og som er påkrevd ifølge loven?»
«…når det ekstraordinær makt tas i bruk, må det stilles krav om ekstraordinær ansvarlighet»
Som forsvarsminister introduserte han Emergencies Act i parlamentet på slutten av 80-tallet. Hensynet til åpenhet var en av utfordringene:
«Dette var et av problemene vi måtte forholde oss til da War Measures Act ble bruk, da sa regjeringen enkelt og greit at ‘hvis dere visste det vi vet så ville dere støttet påberopelsen av kriseloven’.»
Derfor ble to åpenhetsmekanismer inkludert i loven.
Les: Rapporter fra Convoy For Freedom 2022
Parlamentarisk etterforskning
Som følge av mekanismene ble en parlamentarisk komité opprettet samme dag som unntakstilstanden ble innført 14. februar.
Etterforskningen er under kritikk fra opposisjonen for å fokusere for mye på demonstrantene og for lite på myndighetene. Candice Bergen som leder av det konservative partiet beskylder regjeringen for å dekke sine spor. Flere kommentatorer oppfordrer myndighetene til å dele den informasjonen de satt på, men tviler på at offentligheten vil få innsynet som trengs for å gjenopprette tilliten de har mistet. Så langt avvises mange av spørsmålene til komiteen, begrunnet med at det bryter «cabinet confidensiality» – regjeringskonfidensialitet.
Et av spørsmålene som må behandles er om terskelen for å påkalle Emergencies Act ble nådd.
Emergencies Act definerer en nasjonal krise som: «en kritisk hastesituasjon, midlertidig i sin natur som:
a) utgjør en seriøs trussel mot livene, helsen eller tryggheten til canadiere og av proporsjoner eller natur slik at de overgår kapasiteten eller autoriteten til en provins evne til å håndtere det, eller
b) utgjør en seriøs trussel mot de canadiske myndighetenes evne til å opprettholde suverenitet, sikkerhet og den territorielle integriteten til Canada,
og som ikke kan tilstrekkelig håndteres med en av Canadas andre lover.
Foran etterforskningskomiteen sa trygghetsminister Marco Mendicino at regjeringen tok i bruk kriseloven på råd fra politimyndigheter, fordi eksisterende lovverk var for lite effektivt til å fjerne blokkadene.
Brenda Lucki, sjefen for Royal Canadian Mounted Police fortalte komiteen at de brøyt opp blokkaden på grensa under det eksisterende lovverket. Hun sa også at RCMP ikke etterspurte ekstraordinære tiltak fra regjeringen. Det gjorde heller ikke Ottowapolitiet, ifølge deres midlertidige sjef Steve Bell.
Trudeau har utnevnt dommeren Paul Rouleau til å lede en etterforskning av hva som førte til erklæringen av unntakstilstand. Rouleau må levere sin rapport 20. februar 2023, ett år etter at unntakstilstanden tok slutt. Han har bedt om tilgang til all informasjonen som førte til erklæring av unntakstilstand, inkludert det som dekkes av kabinettkonfidensialitet og andre hemmeligholdsprinsipper.