Nyhetsbrev steigan.no 03.05.2023
Odessa 2. mai 2014 – massakren som startet krigen
Kina foreslår jernbane i Pakistan til 58 milliarder dollar
Hva Kina egentlig spiller på i Ukraina
Den norske overvåkingsstaten vokser mer enn alt annet
Datatilsynet forbyr SSB å samle data om folks matinnkjøp
Arabiske ministre oppfordrer Syria til å gjenvinne kontrollen over sitt territorium
Sal av bjørneskinn, og andre påfunn
Journalister gjør mer av det de ikke skal gjøre og mindre av det de er satt til å gjøre
Odessa 2. mai 2014 – massakren som startet krigen
Av Pål Steigan - 3. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/odessa-2-mai-2014-massakren-som-startet-krigen/
Av Pål Steigan, opprinnelig publisert 2. mai 2022. Nyutgitt.
2. mai 2014 satte nazistiske pøbler fyr på Fagforeningenes hus i Odessa. Inne i bygningen var kanskje et par hundre anti-Maidan-aktivister. Nazistene ville brenne dem levende og sang hånlig om å «grille coloradobiller» (nedsettende navn på russisktalende). Mange av dem som prøvde å komme seg unna flammene ble skutt eller slått i hjel. I alt ble nesten femti mennesker drept av nazipøblene den dagen. Det var den verste nazimassakren etter annen verdenskrig. Men hva sa mediene – og hvor var venstresida?
Et planlagt massemord
De første kaotiske timene etter at brannen startet, var det motstridende meldinger om hva som hadde skjedd og hvem som sto bak. Men røyken lettet fort. Det tok svært kort tid før hovedlinjene i hendelsen ble klarlagt. Det var nazistiske bøller som sto bak. Lederne var knyttet til Høyresektoren og det fascistiske regjeringspartiet Svoboda. (Svoboda ledes av Oleh Tyahnybok, som har blitt aktivt støttet av USAs viseutenriksminister og posert på bilder med henne.) Det er også klarlagt at krefter i politiet og brannvesenet var involvert. Brannvesenet rykket ikke ut da de skulle og politiet hjalp morderne. Massedrapet ble gjennomført av folk med samme naziideologi som Anders Behring Breivik, og massakren var i omfang og antall drepte på nivå med Utøya. Forskjellen var at i Odessa var det politiske partier med tilknytning til kuppregjeringa i Kiev som sto bak, altså en velorganisert nazistisk bevegelse.
Det er godt kjent i Ukraina hvem morderne var, men de er aldri blitt straffet. Dette var den pogromen som mer enn noe annet gjorde at det russiske mindretallet i Ukraina med god grunn fryktet for sine liv. Dette førte til opprøret og etableringa av folkerepublikkene i Donbass og den åtte år lange «anti-terror»-operasjonen som først Porosjenko og så Zelenskij har ført mot innbyggerne i utbryterrepublikkene.
Kimene til krigen i Ukraina finner vi i det planlagte massemordet i Odessa.
Men hvor var mediene?
En skulle ha trodd at en så alvorlig forbrytelse både ville ha fått stor mediedekning og at den ville ha blitt fordømt i kraftige ordelag. Mediedekninga var oppsiktsvekkende liten, og fordømmelsene har uteblitt.
Aftenposten hadde en nyhetsartikkel 3. mai og en oppfølging fra NTB samme dag der EUs utenrikssjef Catherine Ashton ble sitert:
Men jeg har ikke funnet noen medier som har forsøkt å finne ut hva som skjedde med den uavhengige etterforskninga som Catherine Ashton annonserte. Og i følge Aftenpostens database på nett kom det aldri noen fordømmelse av massakren på redaksjonell plass. NRK er en sak for seg. Odessa-massakren ble omtalt i et par korte nyhetsinnslag. Det første av dem ble sendt i Kveldsnytt 2. mai og er absolutt severdig. Det etterlater liten tvil om at nazistene var ansvarlige for mordbrannen.
Deretter kom det et selsomt innslag i Lørdagsrevyen 3. mai med Hans Wilhelm Steinfeld fra Moskva, som etter beste evne klarte å prate seg bort fra spørsmålet om ansvaret for massakren. Men det mest skandaløse var at samme dag, sendte NRK dette koseintervjuet med Dmitro Jarosh, lederen for Høyresektoren. Dagen før hadde denne mannens tilhengere brent inne og slaktet ned forsvarsløse mennesker i fagforeningsbygningen i Odessa. Steinfeld stilte ikke ett kritisk spørsmål, men ler og koser seg sammen med nazisten.
Hva gjorde Klassekampen?
Vi har gått gjennom Klassekampen fra 2. mai til 21. mai 2014. 5. mai hadde avisa en nyhetsartikkel som refererte tragedien basert på BBC, The Guardian og NTB. Avisa følger opp med en egen nyhetssak dagen etter som blant annet omtaler hendelsene i Odessa. 7. mai kommer avisas første (og eneste) egenproduserte artikkel med Odessa-massakren som hovedtema. Artikkelen etterlater ingen tvil om at nazistene sto bak massedrapet. Så nevnes Odessa-massakren i en setning 9. mai. Og det er det.
Ifølge Klassekampens egne nettsider er Odessa-massakren ikke omtalt på lederplass eller i noen redaksjonell kommentar i perioden mai til oktober 2014.
Hva med Rødt?
Partiet Rødt er jo kjent som et anti-fascistisk og frittalende parti. Når forsvarsløse mennesker brennes inne i Fagforeningenes hus i Odessa, skulle man vente et kraftfullt engasjement. Men det vi finner på Rødts egne nettsider er en nokså tam uttalelse om Ukraina der Odessa-massakren er omtalt slik:
Utviklinga viser hvor farlig det er at nazipartiet Svoboda har fått lederen av sikkerhetsrådet og at nestlederen er fra «Høyre sektor». Det var «Høyre Sektor» som stod i spissen for massedrapet på pro-russiske demonstranter i Fagforeningenes hus i Odessa nylig.
Ifølge bloggen til partileder Bjørnar Moxnes skrev han aldri noe om Odessa-massakren mellom mai og oktober i 2014, og knapt noe om Ukraina i det hele tatt. Derimot engasjerte daværende nestleder Marielle Leraand seg i Ukraina-spørsmålet og skrev en rekke artikler.
Og vi kan også spørre om de tidligere lederne av Rød Valgallianse, som har vært svært så aktive etter 24. februar 2022, Torstein Dahle og Jørn Magdahl, om de noensinne engasjerte seg mot pogromen i Odessa eller framveksten av nazismen i Ukraina i det hele tatt. Gjorde dere det, Dahle og Magdahl?
Den nåværende ledelsen i Rødt begynte ikke å interessere seg for Ukraina før Russlands folkerettsstridige invasjon i februar 2022. Partiet har aldri vært opptatt av å bekjempe rasismen eller nazismen i Ukraina.
Hva kommer det av?
At de profesjonelle liberalerne i Civita og Minerva holder kjeft om nazistisk terror er strengt tatt ikke så overraskende. Det har lenge skint gjennom at de bare er opptatt av å skrive og snakke om menneskerettigheter når det tjener en vestlig imperialistisk agenda. Vestens massive brudd på menneskerettighetene, enten historisk i Indo-Kina, eller de seinere åra i Jugoslavia, Irak, Libya og Syria interesserer de seg ikke for. Så hvorfor skulle de bry seg om nazismens framvekst under Vestens beskyttelse i Ukraina?
Les: Ukraina og den liberale intelligensiaens fallitt
Når det gjelder «venstresida» har vi ingen fullstendig forklaring på den slående passiviteten. Men vi vil sette fram en tese om at venstresidas passivitet og unnlatelsessynder kommer av at USA har lykkes med sin narrativ. USAs «fargerevolusjoner», som Euromaidan er et skoleeksempel på, er «carefully designed to suck the twelve-year old listener into our camp», som Frank Zappa ville ha sagt. De narrativene som bygges opp er slik at de går rett hjem hos den liberale, «progressive» middelklassen. Tilsynelatende slåss man mot oligarker og for frihet, og man bruker internett og sosiale medier og er moderne og kule.
Hillary Clintons «smart power»
Denne strategien har et navn, nemlig «smart power», og den ble offisiell amerikansk politikk da Hillary Clinton tok over som utenriksminister i USA. Suzanne Nossel (State Department, Council of Foreign Relations osv.) skrev en artikkel om denne strategien i Foreign Affairs i 2004 der hun blant annet argumenterte slik:
Gjenreisingen av en ekte forpliktelse til å spre frihet og liberalisme, vil forene progressive i kampen mot terrorister og banditter. Mens liberal internasjonalisme kan overvinne isolasjonismen til det anti–imperialistiske venstre (eksemplifisert ved sitt forsvar av irakisk suverenitet før krigen), kan krigen mot terrorisme overvinne aversjonen mot retten til humanitære bestrebelser.
Denne «liberale internasjonalismen» er en rehabilitering av den retorikken som ble brukt under Bill Clinton, og som Suzanne Nossel skriver, står den ikke i motsetning til militær intervensjon. Hun mener derimot at «soft power» og militær makt skal støtte og utfylle hverandre. Målet er det samme som under George W. Bush, men retorikken, enkelte av metodene, og ikke minst narrativen, er annerledes. Under den «liberale internasjonalismen» støtter CIA diverse NGOer som angivelig kjemper for demokrati, likestilling, kvinners og homofiles rettigheter, og hva det måtte være (Pussy Riot), for å skape et stort nok momentum til å begynne å destabilisere det samfunnet man vil skaffe seg kontroll over.
Og hvordan påvirker det en småborgelig-liberal venstreside? I tilfellet Ukraina har venstresida åpenbart latt seg forføre av frihetsfrasene og fortellingene rundt Euromaidan, så til de grader at man ikke reagerte på det USA-støttede statskuppet som brakte nazister inn i en europeisk regjering for første gang siden 1945. Så forført ble man at selv massedrapet i Odessa ikke utløste så mye som en løpeseddel eller en demonstrasjon i Norge. Det var heller aldri noen protester mot Kievjuntaens bruk av tanks, bombefly og raketter mot sivile i Øst-Ukraina. Et typisk eksempel på en som har latt seg forføre av denne narrativen er Slavoj Žižek, som skrev en panegyrisk hyllest til «heltene på Maidan», etter statskuppet, men rett før massakren i Odessa. (Trykt i Klassekampen 21. juni 2014.)
Derimot er det ganske spesielt at Holocaust-senteret har holdt kjeft når holocausttilhengere driver sine myrderier under nazifaner. Vi har gjentatte ganger rettet skriftlige henvendelser til ledelsen og enkeltforskere ved HL-senteret om hvorfor de aldri har skrevet noe om den aggressive framveksten av nazisme i Ukraina, men har aldri fått noe svar. Vi skal ikke spekulere i hva det kommer av.
Les: Hagtvet, HL-senteret og fascismen i Ukraina
Kunne den tragiske krigen vi nå ser i Ukraina vært unngått hvis de russisktalende ukrainerene som ble utsatt for rasistisk terror i 2014 hadde fått Vestens, de liberales og venstresidas støtte? Ville de ha følt seg trygge nok dersom forbryterne hadde blitt tatt den gangen og ropene om å «brenne coloradobiller» hadde blitt fordømt og tatt et oppgjør med? Ville de ha turt å satse på ei framtid i Ukraina hvis ikke Vesten med USA i spissen så åpenlyst hadde samarbeidet med ukrainske nazister?
Det er det umulig å svare på. Men det vi vet er at frøene til dagens krig ble sådd i Odessa 2. mai 2014. Og vi vet at sjøl om det er åtte år for seint, kan det fortsatt tas et oppgjør med massemorderne.
Vil det skje?
Det vi vet er at Ukrainas regjering har innført portforbud i Odessa nettopp denne dagen, sannsynligvis for å unngå å bli minnet om denne massakren.
Les: Curfew for Anniversary of Odessa Massacre That Sparked Rebellion
Se:
Kina foreslår jernbane i Pakistan til 58 milliarder dollar
Av red. PSt - 3. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/kina-foreslar-jernbane-i-pakistan-til-58-milliarder-dollar/
Det foreslåtte jernbaneprosjekt i Pakistan vil redusere avhengigheten av vestlige handelsruter.
Kina har foreslått å bygge sitt dyreste Belt and Road Initiative (BRI) til dags dato, et jernbanesystem på 58 milliarder dollar i Pakistan for å redusere avhengigheten av vestlige handelsruter, ifølge en forskningsartikkel bestilt av Kina tidligere denne uka.
Dette skriver Ahsan Gardezi i ProPakistani.
Planen på 57,7 milliarder dollar (400 milliarder yuan) ble gjennomgått av analytikere fra det statseide China Railway First Survey and Design Institute Group Co Ltd. Det 3000 kilometer lange jernbanesystemet (nesten som Oslo-Istanbul, red.) vil forbinde Pakistans havn Gwadar med den kinesiske byen Kashgar i Xinjiang Uygur autonome region og har potensial til å omforme ikke bare handel, men også geopolitikk.
Det kinesiske teamet av analytikere sa i en rapport: «Regjeringa og finansinstitusjonene bør gi sterk støtte, øke koordineringen og samarbeidet mellom relevante innenlandske avdelinger, strebe for tilførsel av støttemidler og gi sterk politisk støtte og garantier for bygginga av dette prosjektet «.
Det samme teamet av analytikere har tidligere bistått med høyhastighetstoglinja Jakarta-Bandung i Indonesia, Asias første høyhastighetstogsystem, som skal åpne i juni i år.
Uansett vil det foreslåtte jernbanesystemet som forbinder Pakistan og Kina koble verdens største produsent med Arabiahavet, noe som åpner for mer direkte handelsruter og fruktbar strategisk plassering for Pakistans industri som er under utvikling. Ifølge South China Morning Post forventes det også å oppmuntre til flere togsystemer som kan koble Kina til Tyrkia og Iran, noe som i betydelig grad åpner for direkte tilgang til regionene.
Handelsrutene er bare en del av Beijings større BRI, som har som mål å sementere Kinas posisjon som en verdens supermakt og oppmuntre til global handelsdominans.
Initiativet søker også å omdirigere Pakistans fokus bort fra handelsruter som er dominert av vestlige konkurrenter for bedre å forbedre Kinas økonomiske mål og kanskje redusere vestlig makt – et grep som nasjoner som Russland og Iran har vært ivrige etter å fremme ettersom de geopolitiske spenningene øker.
Fox News kaller prosjektet China’s railroad to world domination.
PS:
Det er sikkert ikke lurt å sette prosjektgruppa for Follobanen til å styre dette prosjektet.
Hva Kina egentlig spiller på i Ukraina
Av Pepe Escobar - 3. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/hva-kina-egentlig-spiller-pa-i-ukraina/
Beijing er fullstendig klar over at NATOs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina er den uadskillelige tvillingen til USAs krig mot deres belte- og veiinitiativ.
Se for deg at president Xi Jinping mønstrer ufortynnet taoistisk tålmodighet for å lide seg gjennom en telefonsamtale med den krigshissende skuespilleren i en svett T-skjorte i Kiev mens han forsøker å lære ham noen få fakta om livet – toppet med løftet om å sende en kinesisk delegasjon på høyt nivå til Ukraina for å diskutere «fred».
Det er mye mer ved dette enn det som møter det kresne blikket. Virkeligheten er spunnet-til-døde i mediene i omtalen av denne «diplomatiske seieren».
Spørsmålet er uunngåelig: hva er vitsen med denne telefonsamtalen? Veldig enkelt: bare forretninger.
Ledelsen i Beijing er fullt klar over at NATOs proxy-krig mot Russland i Ukraina er den uadskillelige tvillingen til USAs krig mot silkeveibeltet (Belt and Road Initiative – BRI).
Inntil nylig, og siden 2019, var Beijing den beste handelspartneren for Kiev (14,4 % av importen, 15,3 % av eksporten). Kina eksporterte i hovedsak maskiner, utstyr, biler og kjemiske produkter, importerte matvarer, metaller og også noe maskineri.
Svært få i Vesten vet at Ukraina ble med i BRI helt tilbake i 2014, og et BRI handels- og investeringssenter har vært i drift i Kiev siden 2018. BRI-prosjekter inkluderer en plan fra 2017 for å bygge den fjerde linja i Kievs metrosystem samt 4G installert av Huawei. Alt har stoppet siden 2022.
Noble Agri, et datterselskap av COFCO (China National Cereals, Oils and Foodstuffs Corporation), investerte i et solsikkefrøbehandlingskompleks i Mariupol og den nylig bygde kornhavnen i Mykolaiv. Det neste trinnet vil nødvendigvis inneholde samarbeid mellom Donbass-myndighetene og kineserne når det gjelder å gjenoppbygge deres eiendeler som har blitt skadet under krigen.
Beijing prøvde også å bli sterkt involvert i forsvarssektoren i Ukraina og til og med kjøpe Motor Sich, noe som ble blokkert av Kiev.
Se etter neon
Så det vi har i Ukraina, fra kinesisk synspunkt, er en handels-/investeringscocktail av BRI, jernbaner, militære forsyninger, 4G og byggejobber. Og så nøkkelvektoren: neon.
Omtrent halvparten av neon som brukes i produksjon av halvledere ble levert, inntil nylig, av to ukrainske selskaper, Ingas i Mariupol, og Cryoin, i Odessa. Det har ikke skjedd noe siden starten av den spesielle militære operasjonen (SMO). Det påvirker direkte den kinesiske produksjonen av halvledere. Vi kan gå ut fra at Hegemonen (USA, o.a.) ikke akkurat mister nattesøvnen på grunn av denne vanskeligheten.
Ukraina representerer en verdi for Kina som et BRI-veikryss. Krigen avbryter ikke bare virksomheten, men i det store bildet skader den også en av handels- og tilkoblingskorridorene som forbinder Vest-Kina med Øst-Europa. BRI påvirker alle viktige beslutninger i Beijing – ettersom det er det overordnede konseptet for kinesisk utenrikspolitikk langt inn på midten av dette århundret.
Og det forklarer Xis telefonsamtale, som avslører ethvert NATOstan-tull om at Kina til slutt tar hensyn til den krigshissende skuespilleren.
Like relevant som BRI er det overordnede bilaterale forholdet som dikterer Beijings geopolitikk, nemlig det omfattende strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina.
Så la oss gå over til møtet med forsvarsministrene i Shanghai Cooperation Organization (SCO) tidligere denne uka i Delhi.
Nøkkelmøtet i India var mellom den russiske forsvarsministeren Sergei Sjoigu og hans kinesiske kollega Li Shangfu. Li var nylig i Moskva, og ble personlig mottatt av Putin for en spesiell samtale. Denne gangen inviterte han Sjoigu til å besøke Beijing, og det ble raskt akseptert.
Det er unødvendig å legge til at hver enkelt spiller i SCO og utover, inkludert nasjoner som for øyeblikket bare er observatører eller dialogpartnere, så vel som andre som klør etter å bli fullverdige medlemmer, som Saudi-Arabia, fulgte veldig nøye på de kameratslige samtalene mellom Sjoigu og Shangfu.
Når det kommer til de strategisk utrolig viktige sentralasiatiske «-stan-landene», som representerer en gravlegging av Hegemonens ønsketenkning om å bruke dem i et splitt og hersk-opplegg som setter Russland opp mot Kina.
Sjoigu-Shangfu sendte også en subtil melding til SCO-medlemmene India og Pakistan – slutt å krangle, og i tilfelle Delhi, sørg for å sikre innsatsene deres – og til fullverdig medlem (i 2023) Iran og det nære fremtidige medlemmet Saudi-Arabia: her er det, dette det forhandlingsbordet som betyr noe.
Alt det ovennevnte peker også på den økende sammenkoblingen mellom BRI og SCO, begge under Russland-Kina ledelse.
BRICS er i hovedsak en økonomisk klubb – komplett med egen bank, NDB – og fokusert på handel. Det handler mest om myk makt. SCO er fokusert på sikkerhet. Det handler om hard makt. Sammen er dette de to nøkkelorganisasjonene som skal brøyte den multilaterale veien.
Når det gjelder det som blir igjen av Ukraina, kjøpes det allerede opp av vestlige megaspillere som BlackRock, Cargill og Monsanto. Likevel regner ikke Beijing med å bli spilt over sidelinja. Det har skjedd merkeligere ting enn at et framtidig rest-Ukraina ender opp med å bli posisjonert som en fungerende BRI-partner for handel og tilkobling.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert her:
What China Is Really Playing at in Ukraine
Den norske overvåkingsstaten vokser mer enn alt annet
Av red. PSt - 3. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/den-norske-overvakingsstaten-vokser-mer-enn-alt-annet/
Budsjettene til Norges tre hemmelige tjenester har økt med 50 prosent på fem år I 2019 var budsjettene for Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til sammen 3,2 milliarder kroner.
I 2023 har de samme tjenestene fått tildelt 4,8 milliarder kroner over statsbudsjettet, en økning på 50 prosent fra 2019, skrev Bergens Tidende.
Saka var omtalt i flere av de store mediene:
NRK: Norges hemmelige tjenester koster 50 prosent mer.
ABCNyheter: Kraftig budsjettøkning for hemmelige tjenester
Nettavisen: Kraftig budsjettøkning for hemmelige tjenester
Pengene finansierer anslagsvis 3.300 årsverk i de tre hemmelige tjenestene, ifølge et estimat avisen har laget. I tillegg brukes det store summer på å overvåke reisende ut av og inn i Norge. Det er særlig teknologisk avansert overvåking som driver kostnadene, i kombinasjon med et krigførende Russland, tror seniorforsker Karsten Friis på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).
– De teknologiske løsningene som må til for å drive etterretning med avanserte systemer er kostnadsdrivende, selv om jeg ikke har konkret kunnskap om E-tjenestens budsjetter, sier Friis til avisen. PST er åpne om hvor mange de har på lønningslisten. Det dreier seg om rundt 1.050 ansatte. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har rundt 350 ansatte, opplyser de selv.
Ingen rasjonell grunn til politistatens vekst
Nyheten er altså behørig omtalt i mediene. Men hvor blir det av den kritiske vurderinga?
Hvorfor skal den norske overvåkingsstaten øke med femti prosent på fire år? Det er som en raskt voksende kreftsvulst. For å gjøre en sammenlikning: Hæren, som er den største enheten i Forsvaret, har 4000 soldater inne til førstegangstjeneste hvert år. 3300 ansatte i de hemmelige tjenestene er 82% av dette.
Det er ganske enkelt en hær av spioner som skal overvåke oss. Og de har ikke gitt oss noen rasjonell grunn.
Det vil si: Det er jo opplagt at Norges ansvarsløse deltakelse i krigen mot vårt største naboland skaper et etterretningsbehov. Et alternativ hadde naturligvis vært å gå inn for en freds- og avspenningspolitikk. Men det tjener jo ikke det militærindustrielle komplekset stort på.
Det er ingenting i PSTs pompøse og dårlig dokumenterte «trusselvurdering» som skulle tilsi at «terrorfaren» eller trusler skulle skape et behov for en politistat uten sidestykke i norsk historie.
PST vurderer det som lite sannsynlig at antistatlige ekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023.
Men vi ser en grunn. Våre herskere vet utmerket godt at den vestlige kapitalismen er inne i ei krise som vil føre massevis av mennesker ut i fattigdom og elendighet. Dette kan komme til å skape grobunn for opprør, jfr. Frankrike. Og da er det best for herskerklassen å sikre sine interesser på forhånd. Til nå har de klart på en ganske vellykket måte å holde det meste av motstanden nede ved hjelp av mediemanipulasjon og psykologisk krigføring. Men skulle det glippe, så har man alltids overvåkinga og de hemmelige tjenestene å falle tilbake på.
Og så må man jo ikke glemme at det norske Forsvaret også jobber som påvirkningsagenter:
https://steigan.no/2022/04/usa-lyktes-med-ett-mesterslag-i-a-kriminalisere-all-utenrikspolitisk-opposisjon-i-norge-og-odelegge-partiet-rodt/
Datatilsynet forbyr SSB å samle data om folks matinnkjøp
Av red. PSt - 3. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/datatilsynet-forbyr-ssb-a-samle-data-om-folks-matinnkjop/
Shutterstock
Nettavisa skriver videre:
– Vi mener det ikke foreligger tilstrekkelig rettslig grunnlag for en så inngripende behandling av personopplysninger, sier direktør Line Coll i Datatilsynet i en pressemelding.
De har nå vedtatt det tilsynet varslet i november i fjor: SSB får ikke lov til å samle inn data fra den norske befolkningens dagligvarekjøp.
SSB ønsker å bli fôret daglig med såkalt bongdata fra landets dagligvareaktører. På den måten ville de kunne lage bedre statistikk over nordmenns forbruk og kosthold.
Men det finnes grenser for hvor mye det er nødvendig for offentlige myndigheter å vite om den enkelte innbygger, påpeker Datatilsynet. Selv om intensjonen er god.
«Datatilsynet mener at man må akseptere at ikke alle statistiske formål kan oppnås fullt ut», skriver tilsynet i vedtaket.
Datatilsynet: Grenser for hva det offentlige kan behandle om enkeltpersoner
Datatilsynets vedtak ligger her:
Forbud mot behandling av personopplysninger for SSB
I vedtaket heter det blant annet:
– Vi mener det ikke foreligger tilstrekkelig rettslig grunnlag for en så inngripende behandling av personopplysninger, sier direktør Line Coll.
Gjennom bongdata og banktransaksjonsdata, ville SSB hatt opplysninger om hva en betydelig andel av befolkningen handler av dagligvarer. Dette ville igjen kunne kobles opp mot sosioøkonomiske data slik som husholdningstype, inntekt og utdanningsnivå.
Offentlige myndigheter og data om enkeltpersoner
Kjernen i vurderingen av personverninngrepet ved denne innsamlingen, er hva det er nødvendig for offentlige myndigheter å vite om den enkelte innbygger, og kravene til hjemmel ved slike store inngrep. Datatilsynet mener det går en grense for hvilke data offentlige myndigheter kan behandle om enkeltpersoner, selv der formålet er godt.
Vi skrev om denne saka i august 2022:
SSB vil ha matkvitteringen din – dagligvarekjeder protesterer
SSB legger ikke skjul på at det reiser personvernsproblemstillinger.
«Ved å hente inn bongdata og knytte dem til identifisert person/husholdning, tar SSB et nytt steg i utnyttelse av data. Den enkelte forbruker har sannsynligvis ikke bevissthet om at SSB vil bruke de elektroniske sporene fra løpende innkjøp, og koble disse med personidentifiserende data som en del av produksjonsprosessen for å lage statistikk», skriver SSB i en kost-nyttevurdering.
Dataene omfatter opplysninger om hvor og når man har handlet dagligvarer, samt detaljerte opplysninger om hvilke varer og mengden man har handlet. Med mindre man betaler kontant.
(Enda en grunn til å betale kontant.)
Det går ut fra SSBs reaksjon på vedtaket i Datatilsynet at de ikke har tenkt å gi seg. De vet at de har regjeringa og internasjonale kapitalinteresser på sin side. For målet er det totale digitale diktaturet.
Vi skrev om dette i juni 2022:
Den norske regjeringa skal kartlegge alle betalingstransaksjoner
Myndighetene vil av fullstendig oversikt over hva, hvor mye, hvor og hvem som handler.
Statistisk sentralbyrå skriver om:
Innhenting av betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets Branch Norway
Det skal leveres data som inneholder opplysninger om betalingstransaksjoner fra og med 01.01.2022. Teknisk løsning og hyppighet på overføringer spesifiseres nærmere i dialog med Nets, med et krav om månedlige leveranser som et minimum.
Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere: Det skal rapporteres informasjon som tilsvarer det som Nets leverte i 2021 med data fra 2018. Det inkluderer følgende felter som har relevant informasjon knyttet til gjennomførte betalingstransaksjoner via BankAxept:
transaksjonsdato
transtypestatus
korttjeneste
brukerstedorgnummer
brukerstednavn
kortinnehKontonr
varekjopbelop
beloeptotalt
SSB er gjort kjent med at en leveranse av disse kjennetegnene kan innebære at Nets må samarbeide med Vipps om uttrekk, tilrettelegging og rapportering.
Formålet med å hente inn transaksjonsdata er:
å produsere offisiell statistikk i henhold til statistikkprogrammet, nærmere bestemt
statistikk over forbruk i norske husholdninger jf. kapittel 5.8, Inntekt og forbruk i nasjonalt statistikkprogram
ny offisiell kostholdstatistikk, jf. kapittel 5.7, Helse og omsorg i nasjonalt statistikkprogram. SSB utvikler nå statistikken på oppdrag fra Helsedirektoratet. Utviklingsarbeidet er forankret i intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen (næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvarehandelen og serveringsbransjen)
å utrede bruken av transaksjonsdata til produksjon av annen offisiell statistikk som bruker data om omsetning og prisutvikling av varer og tjenester i statistikkproduksjonen. Dette gjelder blant annet:
varehandel og næringslivstjenester, jf. kapittel 5.20 i statistikkprogrammet
transport og reiseliv, jf. kapittel 5.16 i statistikkprogrammet
virksomheter, foretak og regnskap, jf. kapittel 5.21 i statistikkprogrammet
bruken av private helsetjenester, jf. kapittel 5.7 i statistikkprogrammet
Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet
SSB skriver videre:
Betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets Branch Norway er personidentifiserende. De identifiserer både kortholder og kontoeier og viser alle transaksjoner utført med debetkort med angivelse av tid og brukersted (f.eks. butikk). I betalingstransaksjonene kan det i tillegg indirekte inngå særlige kategorier av personopplysninger ved at type brukersted kan antyde blant annet kontohavers religion, politiske oppfatning, helseopplysninger, fagforeningsmedlemskap eller seksuelle forhold.
Kommentar: Et meget drastisk tiltak – de vil vite (nesten) alt om deg
Med så detaljert informasjon om alle transaksjoner og alle vare- og tjenestetyper ned på personnivå, vil nesten alt du foretar deg bli registrert og kunne følges opp ned til siste krone og minste sekund.
Skulle myndighetene på et seinere tidspunkt finne på at de vil innføre et sosialt kredittsystem for å styre forbruket ditt dit de vil gjennom premiering og straff, vil verktøyet være til stede.
Og denne ideen er i høyeste grad aktuell. På nettsidene til World Economic Forum finner vi:
This Chinese city is using credit scores to keep tabs on dog owners
Are algorithms really better than humans at judging your credit score?
This credit card has a carbon-emission spending limit
This new approach to credit scoring is accelerating financial inclusion in emerging economies
Arabiske ministre oppfordrer Syria til å gjenvinne kontrollen over sitt territorium
Av Dave DeCamp - 3. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/arabiske-ministre-oppfordrer-syria-til-a-gjenvinne-kontrollen-over-sitt-territorium/
Utenriksministrene i Syria, Jordan, Saudi-Arabia, Irak og Egypt møttes i Amman mandag for å diskutere en løsning på krisa i Syria i det siste skrittet mot at Damaskus skal bli normalisert seg fullt ut og helt med land i regionen.
Ministrene ga ut en felles uttalelse som uttrykker støtte til at Syria skal gjenvinne kontrollen over hele sitt territorium, som inkluderer området øst i Syria okkupert av amerikanske styrker.
I følge uttalelsen ble ministrene enige om å arbeide for å «støtte Syria og dets institusjoner i enhver legitim innsats for å utvide dets kontroll over landets territorium under Syrias lover, og avslutte tilstedeværelsen av væpnede styrker og terrorgrupper på syriske landområder, og stoppe utenlandsk innblanding i syriske indre anliggender.»
Ministrene støtter arbeidet for «gradvis å nå en politisk løsning som avslutter lidelsene til det broderlige syriske folket og de katastrofale konsekvensene av den syriske krisa, oppnår nasjonal forsoning og setter Syria på veien til gjenoppbygging». De ble enige om å etablere arbeidsgrupper for å bygge videre på framgangen i møtet.
«Dette møtet er begynnelsen på en arabisk-ledet politisk vei for å nå en løsning på krisa,» sa Jordans utenriksminister Ayman Safadi om møtet.
Saudi-Arabia og Jordan leder et forsøk på å bringe Syria tilbake til den arabiske ligaen, som Damaskus ble utvist fra i 2011. USA er sterkt imot denne innsatsen, da de foretrekker å holde Syria isolert under lammende økonomiske sanksjoner, som er utformet for å hindre landets gjenoppbygging.
På toppen av sanksjonene har USA rundt 900 soldater i det østlige Syria og støtter den kurdisk-ledede SDF, slik at USA kan kontrollere omtrent en tredjedel av syrisk territorium, et område hvor de fleste av Syrias oljeressurser er lokalisert. Hvis Syria normaliserer seg med flere regionale land, vil USA sannsynligvis komme under press fra sine arabiske allierte om å trekke seg tilbake og oppheve sanksjonene.
Denne artikkelen ble først publisert av Anti-War:
Arab Ministers Call for Syria to Regain Control of Its Territory
Les også: Final statement of the Amman meeting.
Kommentar:
Dette er en betydelig politisk og diplomatisk seier for Syria. De arabiske statene som har vært svært delaktige i stedfortrederkrigen til USA mot Syria har nå gjort en 180 graders vending. De vil ha fullstendig slutt på krigen, ha alle utenlandske styrker, det vil ikke minst si amerikanske og tyrkiske styrker, ut av Syria, nedkjempelse av alle terroristgrupper og opphevelse av alle sanksjoner. Araberlandene ønsker alt tilrettelagt for retur av syriske flyktninger og gjenoppbygging av landet.
Dette setter naturligvis også Norge under et press siden det er «våre» allierte i krigen mot Syria som nå krever dette. Norge fortsetter å støtte terrorgrupper i Nord-Syria, opprettholder sanksjonene og sympatiserer med USAs militære kontroll over den nordøstlige delen av landet. Denne politikken har nå ingen støtte i Syrias arabiske naboland.
USA, Norge og Vesten har lidd et totalt nederlag i krigen mot Syria, og det gjenstår bare å trekke konsekvensene av det. Ikke det at vi forventer at Norge har en rasjonell utenrikspolitisk ledelse med evne til sjølstendig analyse og virkelighetsorientering. Støre & co gjør vel ingenting før de får direkte ordre om det fra Washington. Og norsk venstreside har begått utenrikspolitisk harakiri, så derfra er det vel også lite å vente.
Men Det globale sør vil hilse dette gjennombruddet med glede. Det henger også sammen med Kinas diplomati i området og den påfølgende forsoninga mellom Saudi-Arabia og Iran. Historiens lokomotiv er på skinnene og toget går uansett hva Washington og deres patetiske vasaller måtte mene.
Red.
Sal av bjørneskinn, og andre påfunn
Av Hans Olav Brendberg - 3. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/sal-av-bjorneskinn-og-andre-pafunn/
Eg ser at Raudt har byrja selja bjørneskinn, og vil setja ned eit spesialtribunal for aggresjonsbrotsverk mot Ukraina.
Av Hans Olav Brendberg.
Då gjenstår det berre ein ting: Å arrestera dei som skal stillast for domsstolen.
Klassekampen: Vurderer straff for krig
Dette er uprøvd mark: Ingen har før prøvd å arrestera leiaren for ei atommakt med vetorett i Tryggleiksrådet. Men om Moxnes er interessert, kan eg selja han eit utmerka bjørneskinn – så kan han etterpå berre henta skinnet oppe i Lierne.
Det går sikkert bra.
Eller… Kva ønskjer Raudt å oppnå med dette tullet? Det er lett gjennomskodeleg: Dei ønskjer å polera det moralske glansbildet sitt. Framlegget har ingenting med røynleg, dennesidig politikk å gjera – dette er rein, moralsk posisjonering.
Og difor skadeleg.
Dei siste hundre åra har den internasjonale tryggleiksordninga smelta ned fleire gongar, med katastrofalt resultat. Heldigvis har hovudlinene i denne ordninga lege fast etter 1945 – ikkje minst avdi leiarane i stormaktene har hatt eit nokolunde realistisk bilete av det dei heldt på med, og gav avgrensa handlingsfridom til dei som ville bruka utanrikspolitikken som utstillingsvindauga for kor moralsk fortreffelege dei var.
Då den internasjonale tryggleiksordninga byrja rakna sommaren 1914, freista finansfolk med base i London og Berlin å få det heile på skjener igjen gjennom hestehandel som mellom anna gjekk ut på omfordeling av koloniar i Afrika på kostnad av mindre makter.
Vakkert? Nei. Men om dei hadde kome i mål: Hadde ikkje dette vore betre enn det ein fekk? Fire år med massenedslakting?
Då det nye regimet hadde festa grepet i Berlin i 1933, freista den permanente undersekretæren i britisk UD, Robert Vansittart, å demma opp for tysk makt. Middelet hans var allianse med Frankrike, og med Mussolini. Vansittart trong Mussolini på sitt lag for å sikra eit nøytralt Austerrike – og han trong eit nøytralt Austerrike for å sikra tryggleiken til dei franske allierte i Aust-Europa: Tsjekkoslovakia, Romania og Jugoslavia.
Vansittart var viljug til å ofra Etiopia for å sikra dette opplegget. Han møtte ein vegg av moralsk forarging, og måtte gje opp. Forsøket på oppdemming kom aldri i mål, og Vansittart måtte sjå på at det han hadde frykta skjedde – steg for steg.
Eg kunne sjølvsagt leita fram fleire døme – men folk forstår poenget. Internasjonal stabilitet heng til en viss grad på at alle partar er viljuge til å følgja spelereglar botna i realisme og maktbalanse. Når den internasjonale ordenen er veik – og det er han akkurat no – kan handlingsrommet til dei realpolitikarane som held den internasjonale ordenen i hevd bli farleg lite.
VI har allereide skadd tryggleiksordenen i vår eigen verdsdel, og det finst ingen måtar vi kan gjera dette ugjort på. Det kjem til å kosta oss dyrt. Vi har ingen alternativ til å auka forsvarsbudsjettet. Og auka forsvarsbudsjett vil likevel ikkje gje oss tilbake den tryggleiken vi hadde for ti år sidan, eller for tjue år sidan.
Ein kjenning fortalde om korleis diskusjonen gjekk i AUF på nittitalet: Spørsmålet var om ein skulle bli med i EU for å redda Europa, eller om ein skulle stå utanfor og redda verda. Eit par generasjonar er opplært til å tenkja slik.
Den tida er forbi: Vi bør ikkje bli med USA i austerveg for å «redda» Taiwan, ei «redning» som kjem til å bli katastrofal for øya. Vi bør redda oss sjølve, og vi bør byrja no.
Og dei som vil arrestera statsleiaren i nabolandet i aust bør sjølve reisa til grenseovergangen i Boris Gleb, og presentera ærendet sitt. Om dei ikkje heller ønskjer henta skinn i Lierne.
Journalister gjør mer av det de ikke skal gjøre og mindre av det de er satt til å gjøre
Av Julia Schreiner Benito - 3. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/journalister-gjor-mer-av-det-de-ikke-skal-gjore-og-mindre-av-det-de-er-satt-til-a-gjore/
Twitter-files: De siste tre år har vært en journalistisk vridning av samfunnsoppdraget. Nå bidrar pressen til sensur i stedet for å utøve maktkritikk.
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali.
Hvorfor skriver Hemali om sensur og media? Fordi hovedstrømsmedienes dekning og manglende dekning av helseinformasjon legger viktige premisser for samfunnet.
Twitter-files: Hva pressen ikke dekker kan være viktigere enn det den dekker. Det er taust fra våre riksmedier når det avsløres at Twitter aktivt har sensurert innhold som informerer folket og avdekker makten.
Det rimer dårlig med journalistikkens samfunnsoppdrag. La meg minne om Vær-varsom-plakatens punkt 1.5.
Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Det er våre hovedstrømsmedier som nå fortjener stempelet «alternative».
Pressen forsømmer seg
Nå er det pressen selv som forsømmer befolkningens rett til informasjon og derav debatt. Måneder er gått siden avsløringen om Twitter-files, og jeg har forgjeves ventet på våre riksmediers dekning. Om du undres hva Twitter-files er, har det altså sin forklaring.
I starten trodde jeg at den manglende dekningen skyldtes at informasjonen var uoversiktlig og vanskelig å bekrefte. Men nettopp derfor har vi journalister! Vårt fag er å undersøke og grave. Jeg har ikke sett ett resultat av at noen norske riksjournalister har gjort det.
Twitter-files er et journalistisk delikatessebord
Hvis noen før mars 2020 hadde sagt at en samlet presse knapt skulle dekke en skandale som Twitter-files, ville jeg himlet. Men mye har endret seg siden da. Det er våre hovedstrømsmedier som nå fortjener stempelet «alternative».
Sent i fjor kom de første avsløringene om at millioner av amerikanske skattepenger hadde gått til systematisk sensur av innhold som utfordret den moralske og medisinske majoritet. Toppene i Twitter har ikke medisinsk utdannelse, likevel sensurerte de professorer i medisin for å ha delt «feilinformasjon». Avsløringene viser at FBI samarbeidet med og betalte store deler av pressen.
På BBC finner jeg én artikkel om Twitter-files, men vinklingen er ikke det skandaløse ved sensuren. På NRK finner jeg ingen andre omtaler av Twitter-files enn denne med overskriften «Økende uro rundt sikkerheten på Twitter.»
Dobbel forbrytelse
Slik tråkker norske og internasjonale mediehus på befolkningens rett til informasjon. Å unnlate å informere er også en handling, og i tilfellet Twitter-files er forbrytelsen dobbel:
Først bidrar media til å sensurere «feil» meninger og informasjon, siden skjules forbrytelsen ved at saken ikke omtales.
Blant de mange avsløringene fra Twitter-files, dekket av blant andre journalist Matt Taibbi, er at Biden-administrasjonen tidlig i pandemien hadde møter med Twitter. Temaet var sensur og «blacklisting», for eksempel av motstemmer som journalist Alex Berensons. Han var skeptisk til nedstengninger og til mRNA-vaksiner og hadde hundretusenvis av følgere på Twitter. Twitter stengte kontoen hans, Berenson saksøkte Twitter, og de kom siden til enighet. Også professor i medisin ved Stanford, Jay Bhattacharya, ble i hemmelighet svartelistet av Twitter, viser avsløringene. Årsaken var at han argumenterte for at koronastengte skoler kunne skade barn.
Hemali i Facebookfengsel
Hemalis Facebook-konto har siden august 2022 vært begrenset. Det er en øvelse i kafka, du vet ikke hvor lenge du forblir fengslet, og du har ingen å spørre. Forbrytelsen vet vi dog: På Facebook opplyste vi at den israelske professoren Shmuel Shapira ble sensurert på Twitter da han skrev at mRNA-vaksinene ga økt risiko for apekopper fordi vaksinene forstyrrer immunsystemet. Du rører ikke mRNA-vaksinene. Men vår publisering handlet altså om sensur, og den var faktisk. Vi ble sensurert for å ha omtalt sensur, kan ironien bli skarpere?
Har du lagt merke til at Elon Musk gikk fra helt til skurk, nærmest over natta, etter at han kjøpte Twitter?
Elon Musk – fra helt til skurk
Har du forresten lagt merke til at Elon Musk gikk fra opphøyet helt til skurk, nærmest over natta, etter at han kjøpte Twitter? Det bærer også den slunkne dekningen av Twitter-files preg av i pressen. Det skandaløse blir til fotnoter mens emblemer på Musk som «høyreekstrem» og en som «omgås rasister og nazister» blir til overskrifter. I et samlet rikskorps gikk Musk fra helt til skurk og ytringsfriheten han hevder å ønske å styrke med oppkjøpet ble til «fare for feilinformasjon».
Twitter-files: Når stat og industri definerer “sant” og “usant”
Professorer og menneskerettighetsaktivister avisen The Intercept har snakket med, sier at Twitter-files viser et samarbeid om sensur mellom myndigheter og det private. Farligere enn «feilinformasjon» er coctailen av stat og industri og at denne skal definere «sant» og «usant». Det grenser mot fascisme.
Hadde det ennå stoppet der, men den moralske majoriteten bestemmer også hvilke meninger som er på rett side. Jeg vet det, for mine er på feil. Du merker ikke strømmen når du flyter med den, men når den snur seg mot deg, er den en murvegg. Feil etikette koster, og moteskjellsordet «vaksinemotstander» er effektivt fordi det også gir assosiasjoner til «udemokratisk» og å «ikke være med i dugnaden».
I et samlet rikskorps gikk Musk fra helt til skurk, og ytringsfriheten han hevder å ønske å styrke med oppkjøpet ble til «fare for feilinformasjon».
Journalistikken blir verken uavhengig eller maktkritisk nok med mindre den frir seg fra økonomiske bånd.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Hvor er Ukrainas motoffensiv?
Av Bhadrakumar - 3. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/hvor-er-ukrainas-motoffensiv/
Mai måned har kommet, men uten den lenge varslede ukrainske «motoffensiven». Vestlige medier spekulerer i at den kan komme i slutten av mai. Det er også spinn om at det er fornuftig av Kiev å «kjøpe tid.»
Av M. K. Bhadrakumar.
Sjansene for at Ukraina skal få et slags «gjennombrudd» på den 950 km lange russiske frontlinjen kan ikke utelukkes, men en russisk motoffensiv vil nesten helt sikkert følge etter et slikt gjennombrudd. En krig uten ende vil ikke passe vestlige makter.
Forrige uke uttalte NATOs øverste sjef, den amerikanske hærens general Christopher Cavoli at den russiske hæren som opererer i Ukraina er større enn da Kreml startet sin spesielle militæroperasjon, og ukrainerne «må være bedre enn den russiske styrken de vil møte» og bestemme når og hvor de vil slå.
Cavoli sa at Russland har strategisk dybde i mannskap og kun har mistet ett krigsskip og rundt 80 jagerfly og taktiske bombefly i en luftflåte som så langt er på over 1000 fly. Generalen motsa forsiktig forsvarsminister Lloyd Austin og generalstabssjefen Mark Milley som har propagert for at Russland er på randen av nederlag.
Da han talte i et panel Representantenes hus onsdag, sa general Cavoli: «Denne krigen er langt fra over.» Torsdag gikk han videre for å fortelle senatet: «Jeg tror [russerne] kan kjempe et år til.» Under høringen i Huset sa Cavoli også at den russiske ubåtaktiviteten bare har tatt seg opp i Nord-Atlanteren siden begynnelsen av krigen, og at ingen av Kremls strategiske atomstyrker har blitt påvirket av operasjoner i Ukraina.
Han sa på et tidspunkt i sitt skriftlige vitnesbyrd: «Russiske luft-, maritime-, rom-, cyber- og strategiske styrker har ikke lidd betydelig forringelse i den nåværende krigen. Dessuten vil Russland sannsynligvis gjenoppbygge sin fremtidige hær til en betydelig og mer dyktig landstyrke… Russland har et stort lager av utplasserte og ikke-utplasserte atomvåpen, som utgjør en eksistensiell trussel mot USA.»
Hele fortellingen av løgner og forvirring skapt av neocons i Biden-administrasjonen gjennom det siste året har åpenbart løst seg opp. En nøktern vurdering viser at det ikke er noe som rettferdiggjør den enorme mengden bistand til Ukraina gjennom den siste ettårsperioden – en bistand på over 100 milliarder dollar, som er pro rata mye mer enn hva USA hadde brukt i de tjue årene med krig i Afghanistan.
General Cavolis vitnesbyrd kom like etter de lekkede Pentagon-dokumentene nylig, som har presentert et dystert bilde av tilstanden til Kievs militære beredskap og Biden-administrasjonens manglende tillit til Zelensky-regimet.
Pentagon-dokumentene gjentok i realiteten en studie fra januar i år med tittelen Avoiding a Long War av RAND Corporation, som anbefalte at «den overordnede amerikanske interessen i å minimere eskaleringsrisikoen bør øke USAs interesse for å unngå en lang krig (i Ukraina). Kort sagt, konsekvensene av en lang krig – alt fra vedvarende forhøyet risiko til økonomiske skadevirkninger – oppveier langt de mulige fordelene.»
Det ser faktisk ut til at det er en betydelig strøm av avvikende meninger innenfor det amerikanske sikkerhets- og forsvarsetablissementet, som anslår at president Biden har tatt USA på en katastrofal politisk bane som er skjebnebestemt til å få et katastrofalt utfall – et ydmykende nederlag i Ukraina som kan skade NATO-alliansen, svekke det transatlantiske systemet og undergrave USAs troverdighet som global makt.
Godt informerte veteraner fra det amerikanske etterretningsmiljøet ser på selve lekkasjen av Pentagon-dokumenter som et minimytteri. Den tidligere CIA-analytikeren Ray McGovern sa til Kinas CGTN:
«Jeg tror det kan være at noen seniorpolitikere i Pentagon ved de høyeste delene av forsvarsdepartementet har bestemt seg: ‘Dere vet at det er et tåpelig oppdrag i Ukraina. Kanskje vi må få ut sannheten. Kanskje vi må avsløre folk som Joint Chief of Staff Milley og forsvarsminister Austin for løgnene de har fortalt om ukrainsk fremgang og russere som bare ble pulverisert. Og kanskje vil det stoppe denne utvidelsen av krigen.’ ”
Den kjente tidligere CIA-analytikeren Larry Johnson deler samme syn. Han skrev: «Dette ser ut som en kontrollert, rettet lekkasje … det lekkede materialet er ikke tilfeldig etterretningsmateriale. Den er designet for å fortelle flere historier. Det mest fremtredende er forringelsen av ukrainske kapasiteter og de store hindringene som USA og resten av NATO står overfor når det gjelder å levere sårt tiltrengt luftvern, artillerigranater, artilleristykker og stridsvogner. Med andre ord, Ukraina kommer til å krasje og brenne.»
Johnson la til: «La meg foreslå en mulighet for denne lekkasjen – lag et grunnlag for å tvinge Joe Biden fra presidentvervet. Avsløringene i de graderte dokumentene er ikke oppspinn designet for å lure russerne. De er heller ikke typen materiale for å samle mer amerikansk støtte for å pøse flere ressurser inn i det sorte hullet i Ukraina. Disse lekkasjene gir næring til et meme om at Biden-teamet er inkompetent og setter amerikanske interesser i utlandet i fare.»
Slike kuppforsøk fra Deep State er ikke noe nytt i USAs presidenthistorie – Eisenhower ble undergravd da han søkte avspenning med Sovjetunionen; et betydelig antall dokumenter som er tilgjengelige i dag tyder på at CIA satte opp Nixon i Watergate-saken. I dag skjer alt dette på bakgrunn av at president Biden søker en ny periode i valget i 2024.
Når det gjelder Zelensky selv, er han svært bevisst på at suksess eller fiasko for hans «motoffensiv» vil være avgjørende for fortsatt vestlig støtte. Alt tatt i betraktning har vi et rotete diplomatisk scenario i vente, et som også vil åpne opp for splittelser mellom vestlige land, og hvor Kina kan spille en viktigere rolle.
Det er ingen garanti for at offentlig støtte til Bidens proxy-krig vil holde gjennom valget i 2024. Det er tilstrekkelig å si at det blir stadig mer tvilsomt om Biden vil ofre sitt presidentskap på Ukraina-krigen. Det er naturligvis tidlig ennå. Et stort skip trenger en stor sving for å snu.
Russerne tar sine beslutninger på grunnlag av egne vurderinger. Det har vært en merkbar opptrapping av russiske angrep mot ukrainske militæranlegg. Det er rapportert om massive angrep dypt inn i det ukrainske militærets bakre områder .
Et angrep søndag på jernbaneinfrastruktur og depoter for ammunisjon og drivstoff i Pavlograd, et viktig kommunikasjonsknutepunkt nær Ukrainas fjerde største by Dnepropetrovsk, var spesielt ødeleggende. De ukrainske troppene hadde samlet seg i Pavlograd for en offensiv mot Zaporozhye. To S-300 missildivisjoner ble ødelagt.
I helgen skrev tidligere president Dmitrij Medvedev i Telegram-kanalen at Russland burde ta sikte på «masseødeleggelse» av ukrainsk personell og militært utstyr og påføre Ukrainas væpnede styrker et «maksimalt militært nederlag», ta sikte på for «fiendens fullstendige nederlag og det endelige sammenbruddet til naziregimet i Kiev med fullstendig demilitarisering av hele territoriet til det tidligere Ukraina». Og så bør man gå videre med represalier mot nøkkelfigurer i Zelensky-regjeringen, «uavhengig av hvor de befinner seg, og uten grenser».
Medvedev la til: «Ellers vil de ikke roe seg ned … og krigen vil trekke ut i lang tid. Landet vårt trenger ikke det.» Stemningen har blitt stygg og konflikten er i ferd med å ta en ond vending, ettersom diplomatiet har strandet fullstendig.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar: