Nyhetsbrev steigan.no 03.04.2022
Dagens overskrifter:
IMF: sanksjonene mot Russland truer med å redusere dollarens rolle som verdens-valuta
Katastrofen som ble feid under krigsteppet
Eksportkablene til Danmark og i Nordsjøen
Jemen: Vestlige makter med Saudi-Arabia i krigen
EU-landene later som om de betaler i euro – men Russland får betalt i rubler slik de krever
Nynazister og ytre høyre er på marsj i Ukraina
Den skremmende grunnen til at de ikke vil erklære pandemien over?
IMF: sanksjonene mot Russland truer med å redusere dollarens rolle som verdens-valuta
Av Pål Steigan - 3. april 2022
https://steigan.no/2022/04/imf-sanksjonene-mot-russland-truer-med-a-redusere-dollarens-rolle-som-verdens-valuta/
Russland arbeider nå for å få til mer handel med rubler.
Av Dave DeCamp, Anti-War.
Den USA-ledede sanksjons-kampanjen mot Russland truer nå med å feie unna USAs dollar som den dominerende reservevalutaen i verden. Det sier en ledende person i IMF til Financial Times.
Gita Gopinath, IMFs første visedirektør, sier at de omfattende sanksjonene mot Russland kan føre til at flere land nå kan komme til å gjennomføre transaksjoner i andre valutaer.
«Dollaren vil fortsatt være den viktigste globale valutaen, selv om det er mulig at landskapet nå kan komme til å bryte opp til mindre nivåer», sier hun.
«Vi ser allerede at noen land reforhandler hvilken valuta de vil ha betalt i for sin handel».
Etter at sanksjons-kampanjen ble satt i verk, har den russiske presidenten Vladimir Putin gått til det skritt å øke handelen med rubler. Han sier alt Russland ikke vil selge gass til «uvillige» nasjoner dersom de ikke betaler med russisk valuta.
Moskva har også foreslått overfor India å inngå avtaler med rubel-rupi-dominert betaling.
Gopinath sier at flere valutaer blir brukt i global handel. Og det kan komme til å bli enda flere unntak rundt reserve-eiendelene fra nasjonale sentralbanker.
«Landene ser ut til å bygge opp sine reserver i valutaer de handler med resten av verden i, De låner fra resten av verden, så vi kan få se en saktegående trend mot andre valutaer enn dollar. Det kan komme til å spille en større rolle i framtiden», sa hun.
De sanksjonene som USA og deres allierte innførte var ment å ramme Russlands bruk av dollar og euro. Så det er ikke overraskende at Putin nå vil øke handelen med rubler.
Russland har forberedt seg på å skjerme seg fra vestlige sanksjonene i flere år. Rubelen har nesten greid å gjenopprette verdien av rubler etter krasjet som skjedde da Moskva invaderte Ukraina.
Gopinath sier at dollarens dominanse ikke vil bli utfordret «med det første».
Men når stadig flere globale transaksjoner skjer i andre valutaer vil det redusere verdien av dollar over tid.
President Biden har gjentatte ganger advart om at sanksjonene vil skade USA og Europa like mye som de vil skade Russland.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
Originalens tittel: IMF Says Russia Sanctions Threaten to Reduce Dominance of US Dollar
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Katastrofen som ble feid under krigsteppet
Av leserinnlegg - 3. april 2022
https://steigan.no/2022/04/katastrofen-som-ble-feid-under-krigsteppet/
Av Jan Terje Voilaas.
Om jeg har forstått dette rett; en vaksine utsetter den vaksinerte for et fragment eller en død del av det viruset det vaksineres mot. Dette stimulerer og programmerer den vaksinertes immunforsvar slik at dette kjenner igjen og kan bekjempe det opprinnelige viruset om man blir smittet. Poenget med en vaksine er med andre ord å forberede og styrke den vaksinertes immunforsvar mot viruset det vaksineres mot.
Det er også et poeng at et virus fra naturens side ikke har til hensikt å drepe den smittede. Da utsletter viruset seg selv. Derfor, om et virus dreper verten, så vil det mutere inntil det ikke lenger skjer, noe Covid 19 er et klassisk eksempel på.
Tabellen over forteller oss følgende:
96,5% av samtlige C19-smittede og 82,7% av alle C19-døde i Norge har skjedd etter at mRNA- vaksinene ble introdusert i Norge.
86,5% av samtlige C19-smittede og 65,8% av alle C19-døde i Norge har kommet etter at mer enn 70% av befolkningen var fullvaksinerte.
71,8% av samtlige C19-smittede og 48,2% av alle C19-døde i Norge har kommet etter at mer enn 50% av befolkningen har vært trippelvaksinerte.
I Norge har det dødd 178,2% flere av Covid-19 etter at mer enn 73,8% var fullvaksinerte og mer enn 50,3% var trippelvaksinerte, enn hva som døde før den første vaksinedosen ble satt, og det med en mye mildere virusmutasjon enn det opprinnelige viruset.
Bare i mars-2022, en periode på kun 31 dager, døde 646 mennesker av C19 i Norge. Dette er 48,2% mer enn hva som døde gjennom hele 2020, altså før vaksineringen begynte, og tallet utgjør hele 25,7% av samtlige C19-døde i Norge så langt.
Februar 2022 var den nest mest C19-dødelige måneden så langt. I Mars-2022 døde 59,5% flere av C19 enn i Februar-2022.
I mars 2022 døde 277,8% flere mennesker av C19 i Norge enn under den mest dødelige måneden i vaksinefrie 2020.
I første kvartal 2022, over kun 3 måneder, døde 178,2% flere av C19 enn gjennom 10 vaksinefrie måneder i 2020.
I første kvartal 2022, over kun 3 måneder, døde 39,6% flere av C19 enn gjennom hele 2021.
Siden Oktober-2021 viser trenden av flere og flere dør hver måned av C19, til tross for stadig høyere vaksineringsgrad og til tross for et stadig mildere virus.
I 2020 ble det registrert nye smittetilfeller i 309 dager. I denne perioden døde i snitt 1,41 person hver dag av Covid-19. I Februar-2022 var tilsvarende tall 14,46 som er opp 925,5% i forhold til 2020. I Mars-2022 var tilsvarende tall 20,84 som er opp 1,378.0% i forhold til 2020.
Det som også er klart er at det ikke er uvaksinerte som nå dør av C19, men vaksinerte, da med stor overvekt blant fullvaksinerte. Jeg har ikke sjekket tall i Norge, men ferske tall fra UK viser at 92% av alle som døde av C19 mellom 21/2 og 20/3 2022, var vaksinerte.
Tallene er hentet fra FHI via Worldometer og Our World in Data og viser med all tydelighet at det norske folk har blitt løyet til og forledet til å delta i et medisinsk eksperiment som ikke bare allerede har gått fryktelig galt, men som ifølge alt vi nå vet bare vil øke i omfang i månedene og årene som kommer. Og det er ikke Covid-19 viruset som er problemet, det har det aldri vært, men mRNA-vaksinene.
Vaccine Induced Acquired Immune Deficiency Syndrom (V-AIDS)
Dokumenter frigjort av Pfizer viser tusenvis av side-effekter fra deres vaksine og vi vet fra ulike rapporteringssystemer som USAs VAERS, EU’s EudraVigilance og UK’s Yellow Card at flere millioner mennesker allerede er drept av mRNA-vaksinene og at mange ganger flere er skadet, ikke sjelden for resten av livet. Dette er ofte reaksjoner som kommer umiddelbart eller i relativt kort tid etter vaksinering.
Offisielle data fra UK, Canada og New Zealand bekrefter nå også at vaksinene reduserer vaksinertes naturlige immunforsvar samtidig som effekten av vaksinene forsvinner etter kort tid. Svekkelsen av immunforsvaret øker med antall doser og og øker over tid. Etter tre doser kan immunforsvaret være svekket med 75-80%.
Dette åpner for at bakterier og virus som et normalt immunforsvar håndterer uten problemer, kan få alvorlige til dødelige konsekvenser for fullvaksinerte, da spesielt trippelvaksinerte.
Jeg har selv hatt tuberkulose. Jeg overlevde (åpenbart), men har fremdeles bakteriene i kroppen, nå under kontroll av mitt immunforsvar. Hadde jeg vært trippelvaksinert med kun 20-25% av mitt normale immunforsvar intakt, ville risikoen vært høy for at tuberkulosen ville blusset opp igjen. Det samme gjelder tidligere kreftpasienter som, som hvis mRNA- vaksinert, nå løper stadig høyere risiko for at kreften vender tilbake.
Covid-19 mutasjonene som nå smitter folk i Norge er vesentlig mildere enn det opprinnelige viruset. Likevel, og til tross for høy vaksineringsgrad, har det i fire av de fem siste månedene blitt satt nye rekorder i antall C19-dødsfall. Og jo flere som dør, dess færre snakker om det.
Dette er et utdrag av en artikkel av Jan Terje Voilaas publisert i hans nyhetsbrev JTV-posten.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Eksportkablene til Danmark og i Nordsjøen
Av Odd Handegård - 3. april 2022
https://steigan.no/2022/04/eksportkablene-til-danmark-og-i-nordsjoen/
Av Odd Handegård.
Regjeringsplattformen fra Hurdal slo fast at det ikke skal bygges nye eksportkabler til EU i inneværende stortingsperiode. I praksis planlegger kraftbransjen likevel en betydelig utvidelse av eksportkapasiteten. Tidligere har jeg kommentert det kabelsystemet som planlegges i tilknytning til mulige havvindsprosjekter i Nordsjøen. Flere av løsningsalternativene vil selvfølgelig bety at vesentlig mer fornybar kraft vil kunne blir eksportert fra Norge.
I tillegg til dette har Statnett planer (som enda ikke er endelig vedtatt) om å skifte ut eldre eksportkabler, bl.a. to til Danmark. Kablene er relativt små, men hensiktene er å mer enn fordoble kapasiteten fra ca. 4 TWh til ca. 10-11 TWh (?). Vi kjenner igjen denne taktikken fra vindkraftutbyggingen som ble vedtatt før 2010 og som er realisert de siste årene: Kapasitet, størrelse og plassering på vindturbinene er endret i forhold til de opprinnelige planene.
Nå har Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik reagert. Han oppfatter forslaget om «vedlikehold» av kablene til Danmark som så omfattende at utbyggingen tilsvarer en ny kabel som vil eksportere kraft som heller bør brukes i Norge. «Moderniseringen» blir som å skifte ut ei gammel Folkevogn fra 1960-tallet, med en moderne Mercedes. Men energistatsråd Terje Aasland er uenig – for å forhindre at eksporten av kraft fører til eksportunderskudd i Norge, må vi bygge ny vindkraft her i landet, ifølge Aasland. Spørsmålet blir derfor hva regjeringens støtteparti, SV, vil mene om dette. Partiet er dessverre tilhenger av ny norsk vindkraftutbygging, selv om partiet det siste året har prøvd å kamuflere standpunktet ved heller å fronte urealistisk havvind.
Den viktigste grunnen til at SV nå snakker mer om havvind enn landvind, er at SV stadig holder fast på at sokkelen må elektrifiseres, og at SVs ledelse (Kaski, Knag Fylkesnes og Lars Haltbrekken) har fått så mye kjeft fra medlemmene at de har endret argumentasjon.
Men det SV åpenbart ikke begriper, er at uansett hva som måtte skje med havvindutbyggingen, så er elektrifiseringen av sokkelen nøyaktig like idiotisk, uansett om man bruker havvind eller elektrisitet fra land. Elektrisifiseringen betyr ingenting for klimautviklingen (for de som tror det) – det dreier seg kun om å flytte noen tonn CO2 fra det norske klimaregnskapet og over til regnskapet i Tyskland. Det blir som om å renske Oslo for all plastsøppel, annet avfall og boss, og å frakte det til Bergen og spre det utover i sentrum.
Nøyaktig samme misforståelser preger de redaksjonelle innleggene i Klassekampen, f.eks. vedlagte leder (politisk redaktør Bjørgulv Braanen) som også innbiller seg at de blir mindre CO2-utslipp i Tyskland om Statoil bidrar med noen milliarder.
Klassekampen leder: Sokkelstrøm
Jemen: Vestlige makter med Saudi-Arabia i krigen
Av leserinnlegg - 3. april 2022
https://steigan.no/2022/04/jemen-vestlige-makter-med-saudi-arabia-i-krigen%ef%bf%bc/
De «fineste» våpen for salg
Av Trond Ali Linstad.
En menneskeskapt katastrofe rammer Jemen, med ødeleggelser, sykdom og død. Hovedansvar ligger på Saudi-Arabia med allierte. Vestlige stater deltar aktivt med dem.
De gråt for Ukraina – hvem gråter for Jemen?
USA er den viktigste allierte til Saudi-Arabia når det gjelder krigen i Jemen. Fly og bomber mot Jemen er amerikanske, amerikanske mekanikere for fly og militære rådgivere bistår i angrepene.
England har gjort avtale med Saudi-Arabia om salg av store mengder våpen. Regjeringen betegnet avtalen som «et langsiktig partnerskap» mellom England og Saudi-Arabia tross bombingen av Jemen. (The Economist)
Frankrike er verdens tredje største eksportør av våpen og regner Saudi-Arabia og De arabiske emiratene blant sine viktigste kunder. Frankrike har motsatt seg press til å stanse våpensalg til Gulf-statene under krigen i Jemen. (France 24.)
Motvirker fred
Krigen er lønnsom for vestlige makter. «USA og England ikke bare støtter Saudi-Arabia, men har hindret andre land i å legge press på Saudi-Arabia.» (The Economist.)
Hyklerske vestlige makter i krigen
Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman på besøk hos vestlige makter for å kjøpe de «fineste» våpen, bygge «partnerskap» og sikre «vestlige jobber». Her med USAs president Trump, Frankrikes president Macron (bøyer seg for saudiske penger) og Storbritannias statsminister May.
Sult, død og ødeleggelser som resultat
EU-landene later som om de betaler i euro – men Russland får betalt i rubler slik de krever
Av Knut Lindtner - 3. april 2022
https://steigan.no/2022/04/eu-landene-later-som-om-de-betaler-i-euro-men-russland-far-betalt-i-rubler-slik-de-krever/
Av Knut Lindtner, Derimot.
Russland får sin betaling i rubler som de krever, men det organiseres slik at det ikke er tydelig at det er faktisk det som skjer. Dermed bevarer EU-lederne sin prestisje, de slipper «å miste ansikt» som det heter andre steder i verden, og Russland får betalingen i Rubel.
Det er det siste som er viktig fordi det bidrar til å gjøre rubelen til et internasjonalt betalingsmiddel med troverdighet og tyngde. Indirekte blir viktige deler av sanksjonspolitikken overfor Russland undergravet av dette arrangementet, men når saken settes på spissen er ikke sanksjonene lenger viktige.
Det viktige er at ikke EU går inni en energikrise som følge av hodeløse beslutninger presset frem av USA som slik kvitter seg med en brysom internasjonal konkurrent (EU).
Dette betyr i praksis at Russland får det som de vil, men at EU-lederne slipper å miste all troverdighet selv om det i praksis er det de gjør.
Frankrike vil betale for russisk gass i rubler
Da hun talte, 1. april 2022, foran en parlamentarisk høring av sosialkommisjonen, indikerte den franske ministeren for økologisk overgang, Barbara Pompili, at franske selskaper vil fortsette å betale for russisk gass i euro, i samsvar med kontraktene deres…
Faktum er fortsatt at bankene som håndterer overføringen til Russland selv vil konvertere disse summene til rubler før de foretar betaling.
Nynazister og ytre høyre er på marsj i Ukraina
Av skribent - 3. april 2022
https://steigan.no/2022/04/nynazister-og-ytre-hoyre-er-pa-marsj-i-ukraina/
Antisemittisme og fascistisk orientert ultranasjonalisme florerer. I Norge, som i andre vestlige land drives det nå en intens hvitvaskingskampanje av nazismen i Ukraina. Sjøl statskanalen NRK påstår overfor barn og voksne at det knapt finnes noen nazisme i Ukraina. Den jødiske forfatteren Lev Golinkin flyktet som barn fra Øs-Ukraina og har skrevet for The New York Times, The Washington Post, the Los Angeles Times, CNN, The Boston Globe, Politico Europe og Time (online). Her gjengir vi hans artikkel i The Nation fra 2019.
Av Lev Golinkin.
I 2014 avsatte Ukrainas Maidan-opprør president Viktor Janukovitsj, til jubel og støtte fra Vesten. Politikere og analytikere i USA og Europa feiret ikke bare opprøret som en triumf for demokratiet, men benektet rapporter om Maidans ultranasjonalisme, og bakvasket de som advarte om opprørets mørke side som Moskva-marionetter og nyttige idioter. Friheten var på fremmarsj i Ukraina.
I dag viser økende rapporter om høyreekstrem vold, ultranasjonalisme og erosjon av grunnleggende friheter hvor usann Vestens innledende eufori var. Det er nynazistiske pogromer mot romfolket, voldsomme angrep på feminister og LHBT-grupper, bokforbud og statsstøttet glorifisering av nazistiske samarbeidspartnere.
Disse historiene om Ukrainas mørke nasjonalisme kommer ikke ut av Moskva; de kommer fram i vestlige medier, inkludert USA-finansierte Radio Free Europe (RFE); Jødiske organisasjoner som World Jewish Congress og Simon Wiesenthal Center ; og vaktbikkjer som Amnesty International, Human Rights Watch og Freedom House, som utstedte en felles rapport som advarte om at Kiev mister monopolet på maktbruk i landet ettersom høyreekstreme gjenger opererer ustraffet.
Fem år etter Maidan ser demokratiets fyrtårn mer ut som en fakkelmarsj.
En nynazistisk bataljon i hjertet av Europa
“ Frivillig ukrainsk enhet inkluderer nazister .”— USA Today , 10. mars 2015
DC-etablissementets standardforsvar av Kiev er å påpeke at Ukrainas ytre høyre har en mindre prosentandel av setene i parlamentet enn sine kolleger på steder som Frankrike. Det er et falskt argument: Det Ukrainas ytre høyre mangler i meningsmålingstall, veier opp for ting Marine Le Pen bare kunne drømme om – paramilitære enheter og frie tøyler på gata.
Post-Maidan Ukraina er verdens eneste nasjon som har en nynazistisk formasjon i sine væpnede styrker. Azov-bataljonen ble opprinnelig dannet av den nynazistiske gjengen Patriot of Ukraine . Andriy Biletsky, gjengens leder som ble Azovs sjef, skrev en gang at Ukrainas oppdrag er å «lede verdens hvite raser i et siste korstog … mot den semittledede Untermenschen.» Biletsky er nå varamedlem i Ukrainas parlament.
Høsten 2014 ble Azov – som er anklaget for menneskerettighetsbrudd, inkludert tortur, av Human Rights Watch og FN – innlemmet i Ukrainas nasjonalgarde.
Mens gruppen offisielt benekter noen nynazistiske forbindelser, har Azovs natur blitt bekreftet av flere vestlige utsalgssteder: The New York Times kalte bataljonen «åpent nynazistisk», mens USA Today , The Daily Beast , The Telegraph og Haaretz dokumenterte gruppemedlemmers tilbøyelighet til hakekors , fascisthilsner og andre nazisymboler, og individuelle krigere har også erkjent å være nynazister.
I januar 2018 rullet Azov ut sin nasjonale Druzhina-gatepatruljeenhet hvis medlemmer sverget personlig troskap til Biletsky og lovet å «gjenopprette ukrainsk orden» i gatene. Druzhina markerte seg raskt ved å gjennomføre pogromer mot rom- og LHBT- organisasjonene og storme et kommunestyre. Tidligere i år kunngjorde Kiev at den nynazistiske enheten vil overvåke avstemningene i neste måneds presidentvalg.
I 2017 ledet kongressmedlem Ro Khanna arbeidet med å forby Azov fra å motta amerikanske våpen og trening. Men skaden er allerede gjort: Faktasjekkingsgruppen Bellingcat beviste at Azov allerede hadde fått tilgang til amerikanske granatkastere , mens en Daily Beast – undersøkelse viste at amerikanske trenere ikke er i stand til å hindre bistand i å nå fram til white supremacists. Og Azov selv hadde stolt lagt ut en video av enheten som ønsket NATO-representanter velkommen.
(Azov er ikke den eneste høyreekstreme gruppen som har fått vestlig anerkjennelse. I desember 2014 anklaget Amnesty International Dnipro-1 bataljonen for potensielle krigsforbrytelser , inkludert «bruk av utsulting av sivile som en metode for krigføring.» Seks måneder senere, Senator John McCain besøkte og berømmet bataljonen.)
Spesielt bekymrende er Azovs kampanje for å forvandle Ukraina til et knutepunkt for transnasjonal hvitt overherredømme . Enheten har rekruttert nynazister fra Tyskland , Storbritannia , Brasil , Sverige og Amerika; oktober i fjor arresterte FBI fire white supremacists i California som angivelig hadde fått opplæring fra Azov. Dette er et klassisk eksempel på tilbakeslag: USAs støtte til radikalere i utlandet som rikosjetterer for å ramme Amerika.
Ytre høyres tilknytning til regjeringen
«Ukrainsk politi erklærer beundring for nazistiske samarbeidspartnere» – RFE, 13. februar 2019
Parlamentets speaker Andriy Parubiy var med å grunnlegge og ledet to nynazistiske organisasjoner: Det sosial-nasjonale partiet i Ukraina (senere omdøpt til Svoboda), og Patriot of Ukraine , hvis medlemmer til slutt skulle utgjøre kjernen i Azov.
Selv om Parubiy forlot ytre høyre på begynnelsen av 2000-tallet, har han ikke avvist fortiden sin. Da han ble spurt om det i et intervju fra 2016 , svarte Parubiy at hans «verdier» ikke har endret seg. Parubiy, hvis selvbiografi viser ham marsjerende med det nynazistiske Wolfsangel – symbolet som brukes av Aryan Nations, møter regelmessig Washingtons tenketanker og politikere ; hans nynazistiske bakgrunn blir ignorert eller direkte benektet.
Enda mer urovekkende er ytre høyres infiltrasjon av rettsvesenet. Kort tid etter Maidan utstyrte og trente USA det nystiftede nasjonale politiet, i det som var ment å være et prestisjeprogram som skulle styrke det ukrainske demokratiet.
Vise innenriksministeren – som kontrollerer det nasjonale politiet – er Vadim Troyan, en veteran fra Azov og Patriot of Ukraine. I 2014, da Troyan ble vurdert som politisjef i Kiev, ble ukrainske jødiske ledere forferdet over hans nynazistiske bakgrunn . I dag er han stedfortreder for avdelingen som driver USA-trent rettshåndhevelse i hele nasjonen.
Tidligere denne måneden rapporterte RFE om nasjonal politiledelse som beundrer Stepan Bandera – en nazistisk samarbeidspartner og fascist hvis tropper deltok i Holocaust – på sosiale medier.
Det faktum at Ukrainas politi er pepret med høyreekstreme støttespillere forklarer hvorfor nynazister opererer ustraffet på gata.
Statsstøttet glorifisering av nazistiske samarbeidspartnere
«Ukrainske ekstremister feirer ukrainske nazistiske SS-divisjoner … midt i en stor ukrainsk by» – Anti-Defamation League Director of European Affairs, 28. april 2018
Det er ikke bare militæret og gategjenger: Ukrainas ytre høyre har med suksess kapret regjeringen etter Maidan for å påtvinge en intolerant og ultranasjonalistisk kultur over landet.
I 2015 vedtok det ukrainske parlamentet lovgivning som gjorde to paramilitære under andre verdenskrig – Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN) og den ukrainske opprørshæren (UPA) – til helter i Ukraina, og gjorde det straffbart å benekte deres heltemot. OUN hadde samarbeidet med nazistene og deltatt i Holocaust, mens UPA slaktet tusenvis av jøder og 70 000-100 000 polakker på egen vilje.
Det regjeringsfinansierte Ukrainian Institute of National Memory institusjonaliserer hvitvaskingen av nazistiske samarbeidspartnere. I fjor sommer viste det ukrainske parlamentet en utstilling til minne om OUNs erklæring fra 1941 om samarbeid med Det tredje riket (tenk deg at den franske regjeringen installerer en utstilling som feirer Vichy-staten!).
Fakkelmarsjer til ære for OUN/UPA-ledere som Roman Shukhevych (en sjef i en hjelpebataljon fra det tredje riket) er et fast innslag i det nye Ukraina. Restitusjonen strekker seg til og med til SS Galichina , en ukrainsk avdeling av Waffen-SS; direktøren for Institute of National Memory proklamerte at SS-krigerne var «krigsofre». Regjeringens omfavnelse av Bandera er ikke bare beklagelig, men også ekstremt splittende, med tanke på at OUN/UPA blir hatet i det østlige Ukraina.
Forutsigbart har feiringen av nazistiske samarbeidspartnere fulgt en økning i direkte antisemittisme.
“ Jøder ut! ” sang tusenvis under en marsj i januar 2017 til ære for OUN-leder Bandera. (Neste dag nektet politiet for å ha hørt noe antisemittisk.) Den sommeren ble en tredagers festival som feiret den nazistiske samarbeidspartneren Shukhevych avsluttet med brannbombingen av en synagoge. I november 2017 rapporterte RFE om nazihilsener da 20 000 marsjerte til ære for UPA. Og i april i fjor marsjerte hundrevis i Lviv med koordinerte nazihilsener til ære for SS Galichina; marsjen ble fremmet av Lviv regionale regjering.
Holocaust-revisjonismen er en flerstrengende innsats , som strekker seg fra regjeringsfinansierte seminarer , brosjyrer og brettspill , til spredningen av plaketter , statuer og gater omdøpt etter jødeslaktere, til høyreekstreme barneleirer , hvor ungdom er innprentet. med ultranasjonalistisk ideologi .
Innen flere år vil en hel generasjon bli indoktrinert til å tilbe Holocaust-gjerningsmenn som nasjonale helter.
Bokforbud
» Ingen stat skal få lov til å blande seg inn i historieskrivingen. ”—Den britiske historikeren Antony Beevor, etter at hans prisbelønte bok ble forbudt i Ukraina, The Telegraph , 23. januar 2018
Ukrainas statskomité for TV- og radiokringkasting håndhever glorifiseringen av Ukrainas nye helter ved å forby «anti-ukrainsk» litteratur som går i strid med regjeringens fortelling. Denne ideologiske sensuren inkluderer anerkjente bøker av vestlige forfattere.
I januar 2018 skapte Ukraina internasjonale overskrifter ved å forby Stalingrad av den prisbelønte britiske historikeren Antony Beevor på grunn av et enkelt avsnitt om en ukrainsk enhet som massakrerte 90 jødiske barn under andre verdenskrig. I desember forbød Kiev Boktyvene av den svenske forfatteren Anders Rydell (som ironisk nok handler om nazistenes undertrykkelse av litteraturen) fordi han nevnte at tropper lojale mot Symon Petliura (en nasjonalistisk leder fra begynnelsen av det 20. århundre) hadde slaktet jøder.
Denne måneden eksporterte den ukrainske ambassaden i Washington denne intoleransen til Amerika ved frekt å kreve at USA forbyr en russisk film fra amerikanske kinoer. Tilsynelatende har milliardene Washington investerte i å fremme demokrati i Ukraina ikke klart å lære Kiev grunnleggende begreper om ytringsfrihet.
Antisemittisme
«Jeg sier deg en gang til – dra til helvete, kikes. Det ukrainske folket har fått det til her med deg.» – Sikkerhetstjenestens reservegeneral Vasily Vovk, 11. mai 2017
Ikke overraskende var regjeringsledet glorifisering av Holocaust-gjerningsmenn et grønt lys for andre former for antisemittisme. De siste tre årene har vi sett en eksplosjon av hakekors og SS-runer i bygater, drapstrusler og hærverk av Holocaust – minnesmerker , jødiske sentre , gravlunder , graver og kultsteder , alt dette førte til at Israel tok det uvanlige skrittet å oppfordre offentlig til Kiev for å ta opp epidemien.
Offentlige tjenestemenn kommer med antisemittiske trusler uten ettervirkninger. Disse inkluderer: en sikkerhetstjenestegeneral som lover å eliminere zhidi ( et nedsettende ord som tilsvarer ‘kikes’); en parlamentsfullmektig går ut med en antisemittisk rant på TV; en høyreekstreme politiker som beklaget at Hitler ikke gjorde slutt på jødene; og en ultranasjonalistisk leder som lover å rense Odessa for zhidi .
De første årene etter Maidan avsto jødiske organisasjoner stort sett fra å kritisere Ukraina, kanskje i håp om at Kiev ville ta opp problemet på egen hånd. Men innen 2018 førte den økende frekvensen av antisemittiske hendelser til at jødiske grupper brøt tausheten.
I fjor omtalte den israelske regjeringens årlige rapport om antisemittisme Ukraina, som hadde flere hendelser enn alle post-sovjetiske stater til sammen. World Jewish Congress, US Holocaust Memorial Museum, og 57 medlemmer av den amerikanske kongressen fordømte alle høyrøstet Kievs nazistiske glorifisering og den medfølgende antisemittismen.
Ukrainske jødiske ledere uttaler seg også. I 2017 publiserte direktøren for en av Ukrainas største jødiske organisasjoner en New York Times -uttalelse som oppfordret Vesten til å ta opp Kievs hvitvasking. I fjor fordømte 41 ukrainske jødiske ledere veksten av antisemittisme. Det er spesielt talende, gitt at mange ukrainske jødiske ledere støttet Maidan-opprøret.
Ingen av disse bekymringene har blitt behandlet på noen meningsfull måte.
Roma-pogromer
«‘De ønsket å drepe oss’: maskerte nyfascister skremmer Ukrainas romfolk.» — The Guardian , 27. august 2018
Ukrainas ytre høyre har motstått å utføre direkte angrep på jøder; andre sårbare grupper har ikke vært så heldige.
I fjor vår feide en dødelig bølge av anti-roma- pogromer gjennom Ukraina, med minst seks angrep på to måneder. Opptak fra pogromene fremkaller 1930-tallet: Væpnede kjeltringer angriper kvinner og barn mens de raserer leirene deres. Minst én mann ble drept , mens andre, inkludert et barn, ble knivstukket.
To gjenger bak angrepene – C14 og National Druzhina – følte seg komfortable nok til å stolt legge ut pogromvideoer på sosiale medier. Det er ikke overraskende, tatt i betraktning at National Druzhina er en del av Azov, mens nynazisten C14 mottar statlige midler til «utdanningsprogrammer». I oktober i fjor ble C14-leder Serhiy Bondar ønsket velkommen i America House Kyiv, et senter drevet av den amerikanske regjeringen.
Appeller fra internasjonale organisasjoner og den amerikanske ambassaden falt for døve ører: Måneder etter at FN krevde Kiev avslutte » systematisk forfølgelse » av romfolket, rapporterte en menneskerettighetsgruppe at C14 angivelig skremte rom i en felles patrulje med Kiev-politiet.
LHBT- og kvinnerettighetsgrupper
«‘Det er enda verre enn før’: Hvordan ‘Revolution of Dignity’ sviktet LHBT-ukrainere.» — RFE, 21. november 2018
I 2016, etter press fra den amerikanske kongressen, begynte regjeringen i Kiev å sørge for sikkerhet for den årlige Kiev Pride-paraden. Dette ser imidlertid i økende grad ut som en Potemkin-affære: to timers beskyttelse, med omfattende angrep på LHBT- individer og sammenkomster resten av året. Nasjonalistiske grupper har målrettet LHBT-møter ustraffet , og har gått så langt som å stenge ned et arrangement arrangert av Amnesty International, samt angrep en vestlig journalist på et demonstrasjon for transpersoners rettigheter . Kvinnerettighetsmarsjer har også vært angrepet, inkludert frekke angrep i mars 2019.
Angrep på pressen
«Komiteen for å beskytte journalister fordømmer et ukrainsk politiangrep på kontoret til Media Holding Vesti i Kiev…mer enn et dusin maskerte offiserer rev opp dører med brekkjern, beslagla eiendom og avfyrte tåregass på kontorene.» – The Committee to Protect Journalister, 9. februar 2018
I mai 2016 publiserte Myrotvorets, et ultranasjonalistisk nettsted med lenker til regjeringen, personopplysningene til tusenvis av journalister som hadde fått akkreditering fra Russland-støttede opprørere i det østlige Ukraina. Myrotvorets stemplet journalistene som «terrorist-samarbeidspartnere».
Et regjeringsbundet nettsted som erklærer åpen sesong for journalister ville være farlig hvor som helst, men det er spesielt tilfelle i Ukraina, som har en urovekkende merittliste med journalistdrap. Dette inkluderer Oles Buzina , skutt ned i 2015, og Pavel Sheremet , myrdet av bilbombe et år senere.
Myrotvorets doxing ble fordømt av vestlige reportere , komiteen for å beskytte journalister og ambassadører fra G7-nasjonene. Som svar berømmet tjenestemenn i Kiev, inkludert innenriksminister Arsen Avakov, nettstedet: «Dette er ditt valg om å samarbeide med okkupasjonsstyrker,» sa Avakov til journalister mens han la ut «Jeg støtter Myrotvorets» på Facebook. Myrotvorets er fortsatt i drift i dag.
I fjor høst brakte det nok et angrep på media , denne gangen ved å bruke domstolene . Statsadvokatens kontor ble gitt en arrestordre for å beslaglegge poster fra RFEs antikorrupsjonsreporter Natalie Sedletska. En talskvinne for RFE advarte om at Kievs handlinger skapte «en kjølig atmosfære for journalister», mens parlamentets nestleder Mustafa Nayyem kalte det «et eksempel på snikende diktatur».
Språklover
«[Statsminister Arseniy Yatsenyuk] gjorde også en personlig appell til russisktalende ukrainere, og lovet å støtte … en spesiell status til det russiske språket.» – USAs utenriksminister John Kerry , 24. april 2014
Ukraina er usedvanlig flerspråklig: I tillegg til millioner av russisktalende øst-ukrainere, er det områder hvor ungarsk, rumensk og andre tungemål er utbredt. Disse språkene ble beskyttet av en regional språklov fra 2012.
Regjeringen etter Maidan skremte russisktalende ukrainere ved å forsøke å annullere den loven. Det amerikanske utenriksdepartementet og utenriksminister John Kerry forsøkte å dempe frykten i 2014 ved å love at Kiev ville beskytte statusen til russisk. Disse løftene ble til intet.
En lov fra 2017 ga mandat til at videregående opplæring skal gjennomføres strengt på ukrainsk, noe som gjorde Ungarn , Romania, Bulgaria og Hellas rasende . Flere regioner vedtok lovgivning som forbyr bruk av russisk i det offentlige liv. Kvoter håndhever ukrainsk bruk på TV og radio . (Dette vil ligne på at Washington tvinger spanskspråklige medier til å kringkaste stort sett på engelsk.)
Og i februar 2018 slo Ukrainas høyesterett ned den regionale språkloven fra 2012 – den som Kerry lovet øst-ukrainere ville fortsette å gjelde.
For tiden forbereder Kiev seg på å vedta en drakonisk lov som vil pålegge bruk av ukrainsk i de fleste aspekter av det offentlige liv. Det er nok et eksempel på at Kiev fremmedgjør millioner av sine egne innbyggere, mens de hevder å omfavne vestlige verdier.
Prisen på forsettlig blindhet
Disse eksemplene er bare en liten brøkdel av Ukrainas skred mot intoleranse, men de burde være nok til å påpeke det åpenbare: Washingtons beslutning om å ignorere spredningen av væpnede nynazistiske grupper i en svært ustabil nasjon førte bare til at de fikk mer makt.
Dette lett forutsigbare utfallet står i markant kontrast til Washingtons entusiasme over «verdens revolusjon». » Nasjonalisme er akkurat det Ukraina trenger ,» proklamerte en New Republic -artikkel av historikeren Anne Applebaum, hvis feiring av nasjonalisme kom ut omtrent på den tiden da Ukraina ga grønt lys for dannelsen av hvite-overherredømmet paramilitære. Bare fire måneder etter Applebaums essay publiserte Newsweek en artikkel med tittelen » Ukrainske nasjonalistiske frivillige som begår krigsforbrytelser i ISIS-stil .»
I essay etter essay har DCs utenrikspolitiske ledere benektet eller feiret innflytelsen til Ukrainas ytre høyre. (Merkelig nok fordømmer de samme analytikerne høyrøstet økende nasjonalisme i Ungarn, Polen og Italia som svært farlig.) Kanskje tenketankere lurte seg selv til å tro at Kievs høyreekstreme fase ville forsvinne. Mer sannsynlig er det at de ganske enkelt omfavnet DCs gå-til-strategi om «min fiendes fiende er min venn.» Uansett strekker konsekvensene seg langt utover Ukraina.
USAs støtte til Maidan-opprøret, sammen med milliarder av DC synker ned i post-Maidan Kiev, gjør det klart: Fra februar 2014 ble Ukraina Washingtons siste demokrati-spredningsprosjekt. Det vi tillater i Ukraina sender grønt lys til andre.
Ved å tolerere nynazistiske gjenger og bataljoner, statsledet Holocaust-forvrengning og angrep på LHBT og romfolk, sier USA til resten av Europa: «Vi har det bra med dette.» Implikasjonene – spesielt i en tid med en global ytre høyre-vekkelse – er dypt urovekkende.
Les også Lev Golinkin: Om nazimonumenter i Ukraina
Lev Golinkin er forfatter av En ryggsekk, en bjørn og åtte kasser med vodka , Månedens debut på Amazon, et utvalg av Barnes & Nobles Discover Great New Writers-program, og vinneren av Premio Salerno Libro d’Europa. Golinkin, utdannet ved Boston College, kom til USA som barneflyktning fra den øst-ukrainske byen Kharkov (nå kalt Kharkiv) i 1990. Hans forfatterskap om Ukraina-krisen, Russland, ytre høyre og immigrant- og flyktningidentitet har dukket opp i The New York Times , The Washington Post , Los Angeles Times , CNN , The Boston Globe , Politico Europe og Time(online), blant andre arenaer; han har blitt intervjuet av MSNBC, NPR, ABC Radio, WSJ Live og HuffPost Live .
Den skremmende grunnen til at de ikke vil erklære pandemien over?
Av skribent - 3. april 2022
https://steigan.no/2022/04/den-skremmende-grunnen-til-at-de-ikke-vil-erklaere-pandemien-over/
Av John Mercola.
I løpet av de siste to årene, i navnet for å holde alle «trygge» mot infeksjon, har globalistene rettferdiggjort angrep på demokrati, sivile friheter og personlige friheter uten sidestykke, inkludert retten til å velge din egen medisinske behandling. Nå ønsker WHO å gjøre sitt pandemiske styre permanent, og utvide det til helsevesenet i alle nasjoner.
Forhandlingene for denne traktaten begynte 3. mars 2022.( 1) Som rapportert av The Pulse (video over):
«For å få overtaket på COVID-19-pandemien, foreslår Verdens helseorganisasjon en ny pandemitraktat de håper vil bli akseptert av nok medlemsland til å bli en realitet innen 2024.»
Pandemitraktaten er en direkte trussel mot en nasjons suverenitet til å ta avgjørelser for seg selv og sine borgere, og vil undergrave demokratiet overalt.
Traktaten truer nasjonal suverenitet
Som bemerket av The Pulse, «er det en rekke ting i traktaten som folk i verden må vurdere før de går denne veien.» I den omtalte videoen intervjuer The Pulse’s Joe Martino Shabnam Palesa Mohamed, et medlem av styringskomiteen til World Council for Health, som påpeker at traktaten gir WHO:
«… en overdreven mengde makt til å ta beslutninger i suverene land om hvordan folk lever og hvordan de håndterer pandemier, fra nedstengninger til mandater om behandling.»
Kort sagt, det ville skape en helhetlig tilnærming til sykdom, uten hensyn til alle de varierende situasjonene som finnes i de enkelte land, og dette er noe vi allerede vet ikke fungerer. Traktaten er en direkte trussel mot en nasjons suverenitet til å ta beslutninger for seg selv og sine innbyggere, og vil erodere demokratiet overalt.
Samtidig vil det koste hvert medlemsland millioner av dollar å delta i denne prosessen. Som forklart av Mohamed, vil traktaten måtte gå gjennom en avstemningsprosess på Verdens helseforsamling i 2023. De trenger flertall for at den skal vedtas, og hvis den blir vedtatt, vil alle medlemsland være bundet av den.
Traktaten er «ugyldig og ulovlig»
En annen bekymring som reises av Mohamed er at mange land ikke engang vet om denne traktaten ennå, og det er mulig at WHO kan prøve å presse på for tidligere implementering enn 2024 – alt uten offentlig deltakelse eller innspill. «Det er udemokratisk, det er grunnlovsstridig og derfor gjør det traktaten ugyldig og ulovlig,» sier hun.
Hun fremhever også WHOs mange helsepolitiske feil, som er «egent knyttet til interessekonflikter.» I et åpent brev om WHOs pandemiavtale skriver World Council for Health blant annet: (2)
«Den foreslåtte WHO-avtalen er unødvendig, og er en trussel mot suverenitet og umistelige rettigheter. Det øker WHOs kvelende makt til å erklære uberettigede pandemier, innføre dehumaniserende nedstengninger og håndheve dyre, usikre og ineffektive behandlinger mot folkets vilje.
WCH [World Council for Health] mener at folk har rett til å delta i enhver avtale som påvirker deres liv, levebrød og velvære.
WHO har imidlertid ikke engasjert seg i en prosess med offentlig deltakelse, noe som er bevis på at dens prioritet er å erobre mer makt til seg selv og sine medskyldige, enn å tjene folkets interesser. Uten en objektiv demokratisk prosess vil enhver avtale fra WHO, som handler via FN, være ulovlig, illegitim og ugyldig.
Historisk sett har WHO-ledelsen sviktet folket. Blant mange eksempler godkjente den den skadelige H1N1-vaksinen (svineinfluensa) for en kontroversiell pandemierklæring.
På samme måte mislyktes WHO under COVID-19-kapittelet da det oppmuntret til nedstengninger, undertrykte tidlige forebyggende behandlinger og anbefalte produktintervensjoner som har vist seg å være verken trygge eller effektive.
WHO kan ikke tillates å kontrollere verdens helseagenda, og heller ikke håndheve bioovervåking. Mens den mottar finansiering fra offentlige kilder som tilhører folket, er den fanget i en evig interessekonflikt fordi den også mottar betydelig finansiering fra private interesser som bruker deres bidrag til å påvirke og tjene på WHOs beslutninger og mandater.
For eksempel bidrar Gates Foundation og den Gates-finansierte GAVI-vaksinepromoteringsalliansen med over 1 milliard dollar i året.»
En annen bekymring er det faktum at når folk blir skadet av WHOs helsepolitikk, er det ingen ansvarlighet fordi WHO har diplomatisk immunitet. Ifølge Mohamed, «WHO bør ikke ta noen beslutninger om verdens helse i fremtiden.»
Den ultimate maktovertakelsen
Som Martino bemerker: mens traktaten hevder å være fokusert på pandemiplanlegging og reaksjoner, er det alvorlig bekymring for at den kan utvides til også å dekke andre helseområder. Mohamed er enig og sier at den potensielt kan utvides, ved å bruke WHOs forfatning som grunnlag for utvidelsen. Artikkel 2 i WHOs forfatning sier:
«For å nå sitt mål skal organisasjonens funksjoner være: a) å fungere som ledende og koordinerende myndighet for internasjonalt helsearbeid … k) å foreslå konvensjoner, avtaler og forskrifter, og gi anbefalinger med hensyn til internasjonale helsespørsmål …
s) å etablere og etter behov revidere internasjonale nomenklaturer over sykdommer, dødsårsaker og folkehelsepraksis … v) generelt å iverksette alle nødvendige tiltak for å nå organisasjonens mål.»
Dens makt er allerede svært betydelig, og målet om å gjøre WHO til et globalt helsediktatur er praktisk talt skrevet inn i dens forfatning. Husk også at WHO fjernet henvisningen til omfattende dødsfall fra definisjonen av en pandemi, så nå kan en pandemi være omtrent hvilken som helst sykdom som oppstår i flere land. Selv fedme kan teoretisk kvalifisere. Så WHO kan kreve makt over helsevesenet på en rekke måter, hvis de får sjansen.
Traktaten vil gi WHO makt til å gi påbud om vaksinepass
Mens mesteparten av verden er mer enn klar til å gå videre, virker WHO uvillig til å gi slipp på sitt pandemistyre. En tjenestemann i WHO fortalte nylig Ottawa Citizen at COVID-pandemien fortsatt er «langt fra over».(3)
Årsaken til denne motviljen mot å erklære pandemien over er sannsynligvis fordi WHO håper å få makt til å gi mandat til vaksinepass og COVID-vaksinering over hele verden. Det jobber allerede med å lage et globalt vaksinepass/digital identitetsprogram. Som rapportert av WEBLYF:(4)
«Under dekke av et ’tillitsnettverk’ får også et annet initiativ kalt Vaccination Credential Initiative (VCI) fart på seg.
I samarbeid med store teknologiselskaper, store selskaper og store universiteter, beskriver VCI seg selv som ‘en frivillig koalisjon av offentlige og private organisasjoner som er forpliktet til å gi enkeltpersoner tilgang til kontrollerbar klinisk informasjon, inkludert en pålitelig og verifiserbar kopi av vaksinasjonsjournalene sine i digitalt eller papirformat ved bruk av åpne, interoperable standarder.’
VCIs SMART Health Cards, som rapportert av Off-Guardian, er allerede implementert av ’25 stater i USA, pluss Puerto Rico og DC, og har blitt USAs de-facto nasjonale pass.’ Som forklart i artikkelen:
«Den amerikanske regjeringen, i motsetning til mange europeiske land, har ikke utstedt sitt eget offisielle vaksinepass, vel vitende om at et slikt trekk ikke ville falle i smak hos den mer libertarianske amerikanske offentligheten, for ikke å nevne å bli viklet inn i spørsmålet om stat kontra føderal lov.
SMART-kortene lar dem omgå dette problemet. De er teknisk sett bare implementert av hver stat individuelt via avtaler med VCI, som teknisk sett er en privat enhet. Men siden SMART-kortene er indirekte finansiert av den amerikanske regjeringen, gjør implementeringen av dem i alle stater dem til en nasjonal standard i alt unntatt navnet.’
Traktaten vil skape global sensur av helseinformasjon
Traktaten vil også gi WHO makt til å sensurere helseinformasjon over hele verden. På Det europeiske råds nettside som diskuterer pandemitraktaten, under overskriften «Restoring Trust in the International Health System», heter det:(5)
«Avtalen … vil legge grunnlaget for bedre kommunikasjon og informasjon til innbyggerne. Feilinformasjon truer offentlig tillit og risikerer å undergrave folkehelseresponser. For å sikre innbyggernes tillit, bør det planlegges konkrete tiltak for å forbedre flyten av pålitelig og nøyaktig informasjon, samt for å takle feilinformasjon globalt.»
Med andre ord, under denne traktaten kan vi forvente enda større sensur enn det vi har opplevd så langt. Teknologiselskaper har allerede bevist hvor deres lojalitet ligger, og det er ikke med offentligheten.
Google, Facebook, Twitter, Instagram og andre har deplattformert omtrent alle som legger ut helseinformasjon som strider mot det WHO sier, virkelige data og verifiserbare fakta skal fordømmes. Finansielle plattformer har også forbudt folk av samme grunn. Tenk deg nå at det er en bindende internasjonal lov som gjør all den sensuren obligatorisk.
Du kan lære mer om The Great Reset på World Economic Forums nettsted(6),(7) og i Klaus Schwabs bok, «COVID-19: The Great Reset»(8) (men det kan være lurt å se gjennom de overveldende negative kommentarene på Amazon først).
Som nevnt i en artikkel fra World Economic Forum 21. juli 2020,(9) har de økonomiske ødeleggelsene forårsaket av nedstengninger av COVID-19-pandemien «potensialet til å skade global velstand i generasjoner fremover». Svaret, ifølge World Economic Forum, er at landene skal sørge for at det økonomiske systemet skal «Build Back Better».
Ikke tvil på dette. Dette fengende slagordet er en del av Great Reset-planen og kan ikke skilles fra den, uansett hvor altruistisk det kan høres ut. En del av «å bygge tilbake bedre» er å flytte det økonomiske systemet over til et heldigitalt sentralstyrt valutasystem som er knyttet til et vaksinepass og/eller digitalt identitetssystem.
Sammen vil de danne et gjennomgripende system for sosial kontroll, ettersom ønsket atferd kan stimuleres og uønsket frarådes gjennom tap av ulike «privilegier», inkludert tilgang til din egen økonomi. Digital valuta kan til og med programmeres av utstederen slik at den kun kan brukes til visse typer kjøp eller utgifter.
Selv om det kommer til å bli veldig vanskelig å stoppe dette løpske toget som er The Great Reset, er en del av vårt forsvar å motsette seg og forhindre at WHOs pandemiavtale blir realitet, ettersom vi ser ut til å miste vår nasjonale suverenitet hvis den gjør det.
Opprinnelig publisert 30. mars 2022 på Mercola.com
Oversatt fra originalen: The Chilling Reason They Won’t Declare the Pandemic Over?
Kilder og referanser:
Fem på tolv
Av Geir Sundet - 3. april 2022
https://steigan.no/2022/04/fem-pa-tolv/
Av Geir Sundet.
Jeg er på vei fra vaskeplassen til spiserommet på betongstasjonen da jeg hører formannen plystre. Han er en hyggelig fyr som har kontor i et lite tilbygg til verkstedet. Nå står han ute på trappa og vifter meg over. Vi spiller håndball sammen på bedriftslaget til bilbransjen og står ved siden av hverandre i mur. Han som solid høyre back, jeg utenfor på kant. Født kjeivhendt og kjeivbeint kjeg være høyre kant i håndball og venstrekant på fotballbanen. Sånn må det være.
Det er ingen hemmelighet at vi skal ha klubbmøte i middagspausen. Det er misnøye med lønna, vi har hatt et nappetak med disponent Stokken fra hovedkontoret hvor jeg kanskje var litt for offensiv i kjeften, og nå vil tillitsmannen trekke seg. Han har spurt om ikke jeg bare kan overta. Jeg sagt ja på betingelse av at vi tar et formelt møte, selv om det ikke er andre kandidater.
Klokka viser fem på tolv og jeg øker tempoet for ikke å bli sein.
Innenfor døra står NK fra hovedkontoret. På bordet ligger oppsigelsen min. (Dok 1)
-«Gi nå faen. Ikke nå igjen» er det første jeg får sagt. Det kjennes som en eksplosjon i magen. Syra svir. Jeg griper automatisk rød mixen til formannen og begynner å rulle, selv om jeg slutta året før. Han nikker innforstått.
Så er vi på gang igjen. Dette er tredje gang på litt under fire år.
-o0o-
På formiddagen har jeg kjørt ut et fullt lass C 35 ferdigbetong med Scaniaen min, en 80 Super snutebil med tre kubikks roterende betongtrommel. Betongen er fylt i glideforskalinga på en silo en av bøndene i de indre bygder driver å setter opp. En rask innvendig vask av trommelen er viktig så det ikke bygger seg opp størkna betong som fort blir til massive klumper og lag som innimellom må fjernes med lufthammeren.
Arbeidsplassen var fin. Jeg trivdes. Jobben var sosial. Vi var en liten arbeidsgjeng med fire ansatte sjåfører, to, tre mann i blokkproduksjonen og en i blanderiet. Alle organisert i bygningsarbeiderforbundet. To av oss kjørte ferdigbetong, en kjørte blokker og en sand fra sandtaket. Sementen kom i tankbil fra produsenten i Brevik. Kundene slo også av en prat. Enten det var privatpersoner som skulle lage sin egen garasje, hytte eller et sjeldent svømmebasseng – eller det var arbeidslag hos de større entreprenørene, eller sjåførkolleger fra nabobyen når vi køa opp på de store jobbene, oftest broer eller industribygg.
Turene innover i landet om høsten, til bøndenes silobygg, et par nye broer og industribygg – eller lokale arbeidslag som støypte fenderkanter på trange bygdeveier – var høydepunkter i hverdagen.
Foruten storjobbene hvor det gikk hundrevis av kubikk i slengen, varierte turene oppad til fulle lass hundre kilometer inn i landet og ned til en halv kubikk noen få hundre meter fra stasjonen. Vi leverte såler til nye hus i byens boligfelt og støyp til store tilfluktsrom i byen. De siste måtte ferdigstøypes i en operasjon uten stans, for ikke å få skjøter og dermed svakhet i støypen. Tilfluktsromjobben var også eneste gang jeg var med på nattekjøring. Vi starta klokka sju om morgenen som vanlig, og avslutta klokka 13 neste dag. Natta gjennom var frivillig, og strengt tatt ganske ulovlig, men med nytt hus var overtida kjærkommen. En av de første forbedringene jeg gjorde da jeg fikk Scaniaen var å montere kassettspiller, og natta med tilfluktsrom støyping gikk Long may you run av Neil Young på repeat. Den kom ut et par år i forkant, og var tjukopiert fra naboens LP. I mange år kunne jeg ikke høre sangen uten å få følelsen av sand i øynene og syre i magen.
Det var reiser tilbake til distriktet farsslekta mi i generasjoner hadde levd og dyrka fram. Veiene til barndommens påsketurer. Gjennom mine 15 månedene på støyperiet hadde jeg sett naturen kjøre sitt kretsløp i landskap som nå velta seg uhemma i rødt, gult, grønt, oransje og de andre høstfargene. Turene på bygda starta ofte med Whish you Were here kassetten når jeg svingte ut fra stasjonen, og ved å se hvor langt jeg kom før David Gilmore lot gitaren overdøve orgelet til Richard Wright kunne jeg se hvor tungt lasset var.
Det var tida for lange refleksjoner, musikk, naturopplevelser og nye vennskap. Et nytt og behagelig kapittel etter stresset og kampene rundt Hammerverkkonflikten.*
Remember when you were young
You shone like the Sun
Etter et års tid i jobben hadde vi flytta inn i nytt rekkehus, kona var nå gravid med vårt første barn, og livet smilte på alle måter. Et lokalt lag av AKP(ml) var etablert, vi solgte Klassekampen i byens handlegate hver lørdag. Folk var høflige og respektfulle, endel kjøpte avisa. Vi blei kanskje ikke først og fremst oppfatta som kommunister, men som sønner eller døtre til kjentfolk. Masse diskusjoner og positiv nysgjerrighet er kanskje riktig?
-o0o-
«Betydelig nedgang i vår virksomhet …»
-«Du er oppsagt med øyeblikkelig virkning, men kan selvfølgelig gå ut oppsigelsestiden slik hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven tilsier» messer NK fra hovedkontoret, som holdt til i nabobyen og var ansatt i firmaet som hadde kjøpt betongstasjonen fra en lokal eier noen år tidligere.
Trond i blokkproduksjonen ryker også. Der er det mye å gjøre, tomt lager og leveringstid. Det betyr ingenting, han har lavere ansiennitet enn meg. Jeg har 15 måneder. Trond har 8. Han forstår først ingenting. Det gjør dessverre jeg. Så altfor godt.
Trond er også nygift og sitter med nytt hus som snart er innflyttingsklart, et hus jeg har levert sålen til.
Vi klarer å slå det tilbake en gang. Med mine dårlige erfaringer fra fastlønna tillitsvalgte fra Arbeiderpartiet ber jeg forbundssekretæren fra bygningsarbeiderforbundet sitte fullstendig stille i forhandlingene med Stokken og ikke si et kløyva ord. Trond og jeg fører ordet, peker på årlige svingninger i markedet og våre personlige situasjoner, krever oppsigelsene trukket, subsidiert omgjort til permisjoner. Vi påpeker at en betongsjåfør og en i blokkproduksjonen slutta for kort tid siden, og at bedriften søkte etter ny sjåfør for to måned siden uten å ansette noen. Men Stokken er en stor laks. Alltid blanke svarte dresser, hvitskjorte og slips. Han bryr seg ikke. At vi har nye huslån og venter barn er ikke hans feil. Bedriften kan ikke ta slike hensyn. Stokken vil ikke legge fram bedriftens regnskap. Jeg skal bort. Punktum. Arbeidsstokken skal dermed halveres på få måneder. Et enstemmig klubbmøte ber om at oppsigelsene trekkes tilbake. (Dok 3) Vi har et par forhandlingsmøter uten resultat.
Vi tar han på en formalitet. Det eneste vi finner. Forhandlingsplikten etter Hovedavtalen er ikke overholdt. Siste dag på jobb snakker jeg med bedriftens eier på telefonen. Han sier bedriften vil trekke oppsigelsene og at jeg vil få et brev. Det kommer i begynnelsen av neste uke og er underlig: «I betraktning av at vår disponent Stokken p.t oppholder seg i utlandet, har vårt styre funnet det riktig å tilbakekalle vår oppsigelse…» (Dok 4)
Stokken er forbanna, anklager meg for å ha oppført meg stygt mot eieren, den «stakkars gamle mannen», starter så prosessen på ny, følger hovedavtalen, forhandler med tillitsmannen – som også krever permisjon. Forbundssekretæren fra Bygning er en all right fyr som også støtter opp. Stokken bryr seg ikke og bruker sin «styringsrett» til å si oss opp på ny. Via forhandlingsveien oppnår vi å bli arbeidsledige to måneder seinere enn Stokken ønsker. Lenger kommer vi ikke.
Å gå rettens vei har ingenting for seg når vi så hva som skulle til i Hammerverksaka.
-o0o-
Vi har venta over tre år etter bryllupet med å få barn, slik at vi ikke skulle stå midt oppe i politiske arbeidskonflikter eller deres etterdønninger. 13 dager inn i arbeidsledigheten etter den tredje politiske oppsigelsen kommer vår førstefødte til verden. Skrikende, rød i ansiktet og med knytta neve. Ikke helt ulik resten av familien.
-o0o-
Noen måneder seinere var det så mye kjøring at bedriften må leie inn en sjåfør med egen bil og større trommel. Arbeidsmiljøloven ga oppsagte førsterett på jobb det første året, men slik kunne loven omgåes.
«En holdning til arbeidet vi er glad De er relativt alene om».
Et halvt år seinere skjer det. Stokken får avskjed på dagen. Han har underslått en halv million kroner. Formannen forteller det i håndballgarderoben. Det tilsvarte omtrent beløpet Trond og jeg hadde gitt for de nye husene våre til sammen. Vi var på sporet da vi snudde steiner og lette etter argumenter. Ryktene fortalte at Stokken brukte ansatte til å jobbe privat for seg. Men vi fant aldri ut at eieren ikke visste om dette. Vi fant heller ikke ut at det store sommersalget på betongstasjonen hadde noen stygge hull i regnskapet. Hvorfor han ikke ville ha mer aktive tillitsvalgte blei kanskje mer forståelig?
Ryktene fra sjåfører i nabobyen fortalte også at Stokken fiksa seg sykemelding med tilbakevirkende kraft, flytta til en annen del av landet og gikk sykemeldt et år.
Underveis i konflikten hadde Stokken brukt sine retoriske evner til å skrive ei lita perle av et brev om min angivelige dårlige holdning til arbeidet fordi jeg hadde møte med forbundssekretæren i bygning mens jeg var sykemeldt. «En holdning til arbeidet som vi er glad for at De er relativt alene om». (Dok 2) Ja, der var det rette raua som feis, som en av kompissene mine brukte å si.
Trond og jeg fikk etterhvert nye jobber. Trond først. Vi kunne se oss selv i speilen med løfta hode etter nok en interessant time på livets harde skole. Litt sterkere, litt klokere og enda mer innstilt på kjempe for en mer rettferdig verden.
* Hammerverkkonflikten se Konflikten ved Norsk Hammerverk 1975-77
Dokumenter:
Dok 1
Dok 2
Dok 3
Dok 4