Nyhetsbrev steigan.no 03.02.2023
Kort om energikommisjonens rapport
Latin-Amerika nekter å sende Ukraina våpen, til tross for vestlig press
Støre vil bruke mer av pensjonsfondet til krig i Ukraina
Oberst MacGregor: Vi blir bedratt – Ukraina kan ikke vinne denne krigen
Er du klar for «Gjennomsiktig Hjerne» og AI som leser tankene dine?
Hvordan går egentlig krigen på østfronten?
Forskning.no omtaler «dramatisk gode tall» for vaksinering i sponset artikkel
Om å forstå Ukraina – fortellingens triumf (2)
Kort om energikommisjonens rapport
Av Pål Steigan - 3. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/kort-om-energikommisjonens-rapport/
Vi er etter hvert blitt vant til at kraft- og miljøpolitikerne bløffer om norsk energipolitikk. Nå er det også tendenser til at akademia forvrenger virkeligheten. Formannen i den oppnevnte Energikommisjonen, professor Lars Sørgård ved Handelshøgskolen i Bergen, la i dag fram kommisjonens innstilling (se vedlegget nedenfor), der han på vegne av seg selv og resten av kommisjonen tok utgangspunkt i minst tre forutsetninger som ikke bare er diskutable, men også eventyrfortellinger hinsides virkeligheten.
Av Odd Handegård.
1. Norge vil få et betydelig nytt kraftforbruk fram til 2030 på grunn av industriens økende kraftbehov (ingen «dokumentasjon»).
2. Norge risikerer «tørrår år etter år».
3. Energimarkedet kan ikke endres, og Norge kan «importere billig vindkraft» fra EU.
Norge vil selvfølgelig ikke trenge nesten 40 TWh med ny vindkraft m.m. for å elektrifisere sokkelen (ingen betydning for klimaet), og for å elektrifisere Norge. Ustabil vindkraft er stort sett ubrukelig til mye av elektrifiseringen. Andre bedrifter med et stort kraftbehov, er for det meste hypotetiske, og finnes i hovedsak på tegnebrettet. Den ustabile vindkrafta skal etter hvert – i stedet – brukes av norske husstander, mens den stabile vannkrafta skal brukes til eksport og til sokkelen. I stedet for å innrømme at endringene i «forsyningssikkerhet» betyr framtidig rasjonering og utkopling for folk flest, skal vi i større grad være «fleksible» – et begrep Sørgård har lært av energibransjen: Vi skal bruke kraft når vi ikke trenger den.
Det er ufattelig at også en professor skremmer med at «tørrår» vil komme på løpende bånd, når kraftbransjen og politikeren annen hver dag skremmer med at været i Norge skal bli «villere og våtere». Vi har ikke vært i nærheten av et tørrår på 20 år, og de gangene det har virket slik, skyldes det kraftbransjene meningsløse bruk av vår vannkraft til eksport og tvilsom elektrifisering. Norge har i dag rikelig med kraft, og gode muligheter for ny, annen kraft enn vindkraft når behovet måtte oppstå.
Norge kan ikke importere «billig vindkraft» fra EU. Når vi importerer kraft fra EU, importerer vi den krafta som befinner seg på nettet i EU og den er lagd av nesten 80 % fossil energi (kull og gass). Når vi importerer energi, er det i stor grad norsk gass som er eksportert fra Nordsjøen, omskapt til «elektrisitet» i EU og eksportert til Norge med mangedoblet pris. – Et ledd i «prissmitten» fra EU.
Sørgård sa mye om viktigheten av at kommunene inkorporeres i planleggingen av vindkraft, både når det gjelder saksbehandlingen og når det gjelder «verdiskapningen». Realitetene bak inkorporeringen er ytterst problematisk, jfr. bl.a. NVEs regler for kommunal «vetorett» (som egentlig ikke eksisterer), og de økonomiske realiteten.
De inntektene utbyggingskommunene vil få, er ikke noe annet enn en del av statens inntekter fra den vanvittige strømprisen som kommunens innbyggere betaler. Jeg gjentar: Statens støtte til vindkraftutbygging i en kommune, hentes fra den overprisen på strøm som staten raner fra kommunens innbyggere. De norske kommunene kan faktisk torpedere hele innstillingen fra Energikommisjonen – hvis den sunne fornuft får gjennomslag lokalt. Og det er faktisk mulig.
Jeg regner med at dagens nyhetsbilde vil bli preget av den nye energimeldingen, blant annet i Dagsnytt 18, og sikkert også i Fredrik Solvangs «Debatten».
Se NRK: Energikommisnonen, fra 58.30
Mer av alt – raskere — Energikommisjonens rapport
Latin-Amerika nekter å sende Ukraina våpen, til tross for vestlig press
Av Ben Norton - 3. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/latin-amerika-nekter-a-sende-ukraina-vapen-til-tross-for-vestlig-press/
Mens Norge skal pøse enda flere milliarder fra pensjonsfondet inn i NATOs krig mot Russland i Ukraina og missilvenstre roper på mer våpen, går Latin-Amerika en helt annen vei. I likhet med mesteparten av det øvrige globale sør oppfordrer de venstreorienterte lederne i Latin-Amerika til fred med Russland.
Brasil, Argentina og Colombia har nektet å sende våpen til Ukraina, til tross for press fra USA og EU. Latinamerikanske venstreorienterte ledere har oppfordret til fred med Russland og oppfordret til nøytralitet i Vestens nye kalde krig. Dette skriver Ben Norton oi sin kommentar på GeopoliticalEconomy.
Av Ben Norton
Brasil, Argentina og Colombia har avvist forespørsler fra USA og EU om at de skal sende våpen til Ukraina.
Sjefen for det amerikanske militærets sørkommando (Southcom), som opererer i Latin-Amerika og Karibia, avslørte 19. januar at Washington har presset land i regionen for å få dem til å bevæpne Ukraina.
Southcom vil at latinamerikanske nasjoner skal «erstatte [deres] russiske utstyr med amerikansk utstyr – hvis disse landene ønsker å donere det til Ukraina», sa hærens general Laura J. Richardson.
Men Latin-Amerikas venstreorienterte ledere har nektet, men opprettholder i stedet nøytralitet og oppfordrer til fred.
De sosialistiske regjeringene på Cuba, Venezuela og Nicaragua ga NATOs utvidelse og USAs innblanding skylden for å forårsake krigen i Ukraina.
Mexicos progressive president Andrés Manuel López Obrador (AMLO) tilbød seg å holde fredssamtaler for å få slutt på konflikten.
Og venstreorienterte regjeringer i Bolivia og Honduras har sluttet seg til Brasil, Argentina og Colombia i å nekte å være en del av stedfortrederkrigen.
Brasils Lula nekter å sende stridsvognammunisjon til Ukraina
Tyskland kunngjorde 25. januar at de ville sende stridsvogner til Ukraina, i en betydelig eskalering av NATOs proxy-krig mot Russland.
Berlin ba deretter Brasil om å sende tanks til Kiev. Men den nyinnsatte venstresidas president Lula da Silva nektet å gjøre det.
Lula var en av grunnleggerne av BRICS-blokken, bestående av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Han har lenge etterlyst en multipolar verden, og støtter sør-sør-samarbeid og regional integrasjon.
Lula har fordømt vestlige regjeringer for å øke volden i Ukraina i stedet for å oppmuntre til fredsforhandlinger.
Under sin presidentkampanje i 2022 kritiserte Lula Det hvite hus og spurte:
«Hvordan kan verdens største økonomiske makt si at den ikke har melk til barn etter at president Biden annonserte 40 milliarder dollar for å kjøpe våpen ment for krigen i Ukraina?».
I et intervju med magasinet Time i mai 2022 slo Lula tilbake mot vestlig anti-russisk hysteri og påpekte at den ukrainske lederen Volodymyr Zelensky «er like ansvarlig som Putin for krigen. For i krigen er det ikke bare én person skyldig”.
«Hvis jeg vinner valget», tvitret Lula i august, «vil vi gjøre en innsats for dialog for å etablere fred igjen. Vi er ikke interessert i noen form for krig».
«Den eneste posisjonen som interesserer Brasil når det gjelder spørsmålet om Ukraina og Russland er fred «, la han til i oktober. «Krigstiden er ødeleggelsens tid. Verden trenger fred, ta opp klimaspørsmålet og få slutt på sult».
Colombias Petro motsetter seg å sende våpen til Ukraina
Colombias første venstreorienterte president, Gustavo Petro, avslørte at USA også presset landet hans til å gi våpen til Ukraina. Men han nektet å gjøre det, i stedet oppfordret han til fred.
I kommentarer på toppmøtet til Community of Latin American and Caribbean States (CELAC) i Buenos Aires 24. januar, bemerket Petro at Colombia tidligere hadde kjøpt russisk militærutstyr, «til egne formål inne i landet».
Washington vil at Bogotá skal sende det russiske utstyret til Ukraina, men Petro understreket at hans nasjons grunnlov krever internasjonal fred, og derfor vil de militære teknologiene «forbli som søppel i Colombia».
«Vi er ikke sammen med noen; vi er for fred. Det er derfor ingen våpen vil bli brukt i den konflikten, sa Petro.
«Det beste som kan skje med menneskeheten er fred mellom Ukraina og Russland, og ikke forlengelse av krigen», tvitret den colombianske presidenten.
«Jeg vil ikke bidra til å forlenge noen krig», hevdet han, og ba om «verken invasjoner eller blokader».
Argentinas Alberto Fernández sier at Latin-Amerika ikke vil bevæpne Ukraina
Tysklands kansler Olaf Scholz besøkte Argentina 28. januar. Der ba han president Alberto Fernández om å sende militært utstyr til Ukraina.
Fernández avslo, men uttalte i stedet bestemt på en pressekonferanse at «Argentina og andre latinamerikanske land planlegger ikke å gi våpen til Ukraina eller til noen annen konfliktsone».
Fernández kritiserte Russland for å invadere Ukraina, men han ba om en slutt på krigen, og oppfordret til fred, ikke eskalering.
Fanget i 44 milliarder dollar i gjeld til det USA-dominerte internasjonale pengefondet (IMF), har Fernándezs regjering styrket Argentinas bånd med Kina og Russland, og sluttet seg til Beijings belte- og veiinitiativ.
Argentina søkte om å bli med i den utvidede BRICS+-blokken. Den deltok på de virtuelle BRICS-toppmøtene i 2022, på invitasjon fra Kina.
Støre vil bruke mer av pensjonsfondet til krig i Ukraina
Av red. PSt - 3. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/store-vil-bruke-mer-av-pensjonsfondet-til-krig-i-ukraina/
NATOs krig mot Russland i Ukraina prioriteres foran alt annet. Stengte fødeavdelinger, problemer med jernbaner og veier, økende fattigdom og skyhøye energiregninger til tross – det er krigen i Ukraina som skal få nye milliarder av det som med en utilsiktet ironi kalles «Statens pensjonsfond utland». Mens andre land arbeider for fred blir Norge en av de største investorene i mer krig i Ukraina.
Regjeringa vil pøse milliarder på milliarder av kroner inn i Europas mest korrupte land der oligarkene notorisk stjeler av lasett og sluser utenlandske gaver til skatteparadiser.
Les: Pandora Papers avslører offshoreformuen til den ukrainske presidenten og hans indre krets
EU avslørte storstilt korrupsjon i Ukraina – og overførte så 7,8 milliarder euro
Statsminister Jonas Gahr Støre snakket om Ukraina i Stortinget 2. februar 2023. Han fortalte om planene videre. Norge støtter allerede Ukraina med mye. Støre mener støtten må trappes opp. skriver NRK
– I fjor ga vi over 10 milliarder kroner i sivil og militær støtte til Ukraina. Nå trapper vi opp denne støtten. Vi skal bidra enda mer til reparasjon og gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur, sa Støre.
Først og fremst til det militære
– Krigen i Ukraina har forandret verden, forandret Europa, forandret vår hverdag. Det er i vår nasjonale interesse at Ukraina ikke taper krigen, sa Støre.
Statsministeren poengterte at støtten nå, på kort sikt, burde være militært. At Ukraina skal bli støttet slik at landet fortsatt er fritt. At landet kan forsvare seg mot den russiske bruken av makt.
Betalingen for støtten
– Ukraina-programmet vil innebære en midlertidig økning i oljepengebruken, informerte Støre.
Statsministeren mener Norge har rom til disse økte utgiftene. Landet har fått inn mye penger på grunn av de høye olje- og gassprisene.
Kutter oljepengebruken i Norge
Mens krigen skal få mer penger, var Støre klar på at det skal brukes mindre oljepenger i Norge. E24 skriver: Regjeringen har i lang tid vært tydelige på at å kutte i oljepengebruken har vært viktig for dem.
Spille på dårlig samvittighet
Det budskapet som skal selge den største militaristiske satsinga i norsk historie er vinklet inn mot woke-varianten av protestantismen, en ny-lutheransk variant av avlatshandelen: Dette er penger vi egentlig ikke har rett til. Vi har tjent på krisa, så det er bare rett og rimelig at vi gir overskuddet til krig. Og det imperialistiske venstre kommer til å svelge dette også.
Statsministeren understreker at det ikke skal komme mer oljepenger inn i norsk økonomi, dersom det er noen som hadde håpet det. Støre sier at han «vet at dette vil bli verdsatt i Ukraina». Akkurat det tror vi på. Ikke minst vil det glede Monacobataljonen.
Monacobataljonen
Mens Ukraina har gjennomgått en generell mobilisering som omfatter alle menn under 60 år, har mange tidligere og nåværende høytstående tjenestemenn, politikere, forretningsmenn og oligarker flyttet til sikkerhet i utlandet – hovedsakelig til EU.
Ukrainske eliters masseflukt startet allerede før den væpnede konflikten. 14. februar 2022 forsvant plutselig 37 av varamedlemmene fra den ukrainske presidentens parlamentariske fraksjon (Servant of the People). Hadde ikke parlamentsmedlemmer fått forbud mot å forlate landet allerede dagen etter, ville andre definitivt sluttet seg til dem. I mellomtiden nøt tidligere embetsmenn og oligarker større frihet til å bevege seg rundt. I følge den italienske avisen La Repubblica lettet også 20 businessfly fra Boryspol-flyplassen i Kiev den 14.
Magnatene var først i rekken. Entreprenør og parlamentsmedlem Vadim Novinsky, forretningsmennene Vasily Khmelnitsky og Vadim Stolar, Vadim Nesterenko og Andrey Stavnitzer forlot alle landet med charterfly. Millionærpolitikeren Igor Abramovich bestilte et privat fly til Østerrike for 50 personer – og tok med seg slektninger, forretningspartnere og partifeller. Oligarkene fløy fra Kiev til Nice, München, Wien, Kypros og andre EU-destinasjoner.
Ukrainska Pravda-journalister fikk også et glimt av Surkis-brødrene i Frankrike, som for tiden leier leiligheter til en verdi av 2 millioner euro per år. I mellomtiden ble en 300.000 dollars Bentley tilhørende den ukrainske forretningsmannen Vadim Ermolaev oppdaget nær kasinoet i Monaco, og Eduard Kohan, medgründeren av Euro Energo Trade, ble sett på et av Monte Carlos elegante hoteller.
En hel koloni med ukrainske oligarker har tilsynelatende slått seg til i den franske elitekommunen Cap-Ferrat. Eiendomsutvikler Vadim Solar, oligarkene Dmitrij Firtash, Vitaly Khomutynnik og Sergey Lovochkin er blant dem som nyter det gode liv midt i krigen. Cap-Ferrat-villaen som en gang tilhørte kong Leopold II av Belgia ble kjøpt av den rikeste ukrainske oligarken Rinat Akhmetov. Naboene hans er Alexander Davtyan, president for Investment Group DAD LLC, og Vladislav Gelzin, en tidligere stedfortreder for Donetsk Regional Council.
Ukrainska Pravda klarte å intervjue Andrey Kholodov, et parlamentsmedlem fra Vladimir Zelenskys parti Folkets Tjener, fra hans nåværende bolig i Wien. Nasjonalisten Nikita Poturaev og Sergey Melnichuk, en tidligere sjef for Aidar-bataljonen, kjent for krigsforbrytelser rapportert av Amnesty International, valgte seg også den østerrikske hovedstaden. Den tidligere lederen av den konstitusjonelle domstolen i Ukraina, 59 år gamle Alexander Tupitsky, og den 45 år gamle tidligere statsadvokaten i Ukraina Ruslan Ryaboshapka foretrakk også utenlandske «skyttergraver».
Zelenskyj med skjult formue
Også dagens president, den tidligere komikeren Volodymyr Zelenskyj, lovet å bekjempe korrupsjonen i landet da han ble valgt.
Men da millioner av lekkede dokumenter, senere kjent som Pandora papers, ble gransket av International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) i fjor, dukket Zelenskyjs navn opp.
Dokumentene viste at Zelenskyj og hans partnere etablerte et nettverk av utenlandske selskaper i 2012.
En måned før han ble valgt til president, overførte han, ifølge ICIJ,eierandelene sine i et skallselskap registrert på De britiske Jomfruøyer til en nær venn.
En talsperson for presidenten har uttalt at Zelenskyj etablerte utenlandsselskapene for å beskytte inntektene fra «aggressive handlinger» fra tidligere president Viktor Janukovitsj.
Sjampanjekorkene kan sprette nå
Dette korrupte landet der regjeringa heller lar hundretusener dø enn å slutte fred og der lederne er så korrupte at sjøl EU og hovestrømsmediene i Vesten må innrømme det, skal nå overrisles med milliarder fra det norske «pensjonsfondet».
Vår spådom: Det vil aldri lykkes Riksrevisoren å finne ut hvor milliardene er blitt av.
Dessuten er NATO i ferd med å tape krigen i Ukraina. Pensjonsmilliardene fra Norge vil ikke gjøre noen forskjell – bortsett fra at de kan bidra til å forlenge lidelsene.
Oberst MacGregor: Vi blir bedratt – Ukraina kan ikke vinne denne krigen
Av Douglas Macgregor - 3. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/oberst-macgregor-vi-blir-bedratt-ukraina-kan-ikke-vinne-denne-krigen/
I et intervju med nettstedet Judge Napolitano berører oberst Douglas MacGregor en rekke spørsmål. Det starter med diskusjon om politiske drap i Ukraina, særlig om en i forhandlingsdelegasjonen til Ukraina i fjor vår som ble drept da han kom hjem til Kiev. MacGregor sier at han åpenbart ikke hadde forstått mandatet som var å forhandle for å gi Ukraina tid til krigføring, ikke for en fredsavtale.
Dette er i tråd med tidligere uttalelser fra ekskansler Merkel og ekspresidentene i Frankrike og Ukraina som underskrev Minsk-avtalene for fred. De ble i sin tid signert for å kjøpe tid til opprustning og ble faktisk aldri fulgt opp av de tre fra vest som undertegnet dem.
Les: NATO ønsket aldri fred i Ukraina – Minsk-avtalene skulle bare kjøpe tid ifølge Merkel
Spørsmålet om panservåpen til Ukraina er først og fremst et politisk spørsmål. Det vil ikke føre til en endring av styrkeforholdet i krigen, til det er det alt for lite og alt for seint, men det vil bringe Tyskland inn som direkte deltakende i krigføringen. USAs tanks er ubrukelige og det har vært klart siden produksjonen av dem startet for 40 år siden.
En må forstå av hverken missiler eller tanks vil kunne leveres før om svært lang tid. Produksjonskapasiteten i vest er for dårlig sammenlignet med den russiske, noe som også er avgjørende for krigens utfall. Kort fortalt har ikke vesten produksjonskapasitet til å drive en slik krig, men det har russerne.
Les: Nå er det en industrikrig
Vi har lagt opp til dette i lang tid på samme måte som president Roosevelt i sin tid helt bevisst la opp til en direkte konfrontasjon med Japan under 2. verdenskrig. Gjennom provokasjoner overfor Russland har vi fremprovosert denne krigen.
Når Lavrov, den russiske utenriksministeren, sier at det som skjer er en direkte krig mot oss fra vestens side, da er dette en helt rimelig antagelse. De er vi som driver propagandaen mot Russland, som krever at de må bli som oss, altså en stat som nå oversvømmes av ulovlig innvandring, stoffmisbruk osv. Slik oppfatter de at dette er en krig mot deres nasjonale identitet.
Russland oppfatter altså dette som en fundamental trussel og er villig til å kjempe mot det med alle midler. Det er ikke vi.
Vi har flere problemer. For det første vil ingen ledere i Washington foreslå forhandlinger med Russland. Det er å innrømme nederlag, slik de ser det. For det andre er det ikke lenger noe ledere i Washington som forstår hva krig faktisk betyr, selv ikke kjernefysisk krig. De er oppblåste og selvhenførte og mangler helt personlig krigserfaring. Det er skrivebordskrigere. De forstår ikke hvor farlig atomkrig er.
Tapene på slagmarken er hemmeligholdt. Vi vet helt sikkert at Ukraina nå har mistet minst 122.000 på slagmarken. Dessuten innrømmer de nå minst 35.000 savnete som antagelig er døde. Dette er en artilleri- og missilkrig. Det er disse våpnene som dreper. Russerne disponerer grovt sett ti ganger flere granater og missiler enn Ukraina gjør. Pålitelige kilder fra Russland anslår deres tap til fra 16.000 til 25.000 døde.
Meningsmåling fra ulike europeiske land viser overveldende støtte til å fremforhandle fredsløsninger på denne krigen. Det er ingen støtte for at europeiske land skal bidra med egne tropper. I land som Polen er det stadig flere som forstår at dette kan føre landet ut i en avgrunn.
Les: 60 prosent av østerrikerne og tyskerne ønsker slutt på krigen i Ukraina NÅ!
Tidligere stolte den russiske ledelsen på europeiske ledere, ikke minst de tyske. Nå stoler de ikke på noen lenger. Dette er et stort politisk problem også for oss.
(Sammendraget er skrevet av redaksjonen i Derimot.no)
Er du klar for «Gjennomsiktig Hjerne» og AI som leser tankene dine?
Av Susanne Heart - 3. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/er-du-klar-for-gjennomsiktig-hjerne-og-ai-som-leser-tankene-dine/
Ikke-valgte og anonyme herskere i det nye universet er i full gang med å designe hvem vi og våre fremtidige barn og barnebarn skal være som mennesker. En frihetsberøvelse totalt under radaren.
Det er mye som diskuteres og planlegges blant verdens rikeste mennesker i Davos hvert år som vi “vanlige” mennesker ikke får med oss. Mange av oss er mer opptatt av “brød og sirkus”. Men det kan fort vise seg å ikke lønne seg. Vår frihet står på spill som aldri før. Selve vår menneskelighet.
Artikkelen under er skrevet av Igor Chudov og tar for seg et seminar som skjedde i regi av WEF (Verdens Økonomiske Forum) i januar 2023.
La oss ta dette dypt innover oss og innse realitetene. Deretter la oss samles i feks Folkestyret og ta makten tilbake til folket. Det haster!
Skrevet av: Igor Chudov (oversatt til norsk via google)
Er du klar for «Gjennomsiktig Hjerne» og AI som leser tankene dine?
WEFs årsmøte i Davos holdt et veldig viktig og spennende seminar som diskuterte «Brain Transparency» eller gjennomsiktig hjerne. Det ble snakket om teknologi som tillater skanning av den menneskelige hjernen via bærbare enheter (ingen elektroder nødvendig). Slike skanninger lar AI-aktiverte datamaskiner (kunstig intelligens) lese og tolke brukerens sinnstilstand ved å umiddelbart forstå hjernebølgene som registreres.
Enhetene de diskuterte finnes allerede.
Kunstig intelligens-systemer sammen med slike enheter gir stor innsikt i den mentale og emosjonelle tilstanden til brukeren.
Bildet over viser en kvinnelig arbeider som har amorøse tanker om en ny mannlig kollega (02:02 i videoen). En bærbar øretelefon som skanner hjernen varsler umiddelbart selskapets kontor om slike forbudte tanker, som kan svekke produktiviteten hennes. Meldingen «KONTOR-INTERNE ROMANSERER ER STRENGT FORBUDT” dukker umiddelbart opp på skjermen hennes, og bringer henne tilbake til en produktiv tankegang og minner henne på hvem sjefen er.
En tegneserieaktig illustrasjon her:
WEF-programlederen, Nita A. Farahany, beskriver ikke fremtidens teknologi. Hun forklarer klokken 03:30 at alle de ovennevnte egenskapene allerede eksisterer og utvikler seg raskt.
Dette er fremtiden som allerede har kommet. Alt i den videoen du nettopp så, er basert på teknologi som allerede er i bruk. Kunstig intelligens har muliggjort fremskritt innen dekoding av hjerneaktivitet som vi aldri før trodde var mulig.
Du har hørt mye om AI de siste årene, her i Davos har det vært et hett tema. Men jeg vil snakke om kunstig intelligens på en annen måte, gjennom evnen til å dekode hjernebølgeaktivitet. Alt du tenker, føler du, er bare data. Data, som i store mønstre, kan dekodes ved hjelp av kunstig intelligens.
Tenk på dette: den gjennomsnittlige personen tenker tusenvis av tanker hver dag. Når en tanke tar form, (en matematisk beregning, du er glad, du er trøtt, du er sulten), skyter nevroner i hjernen din, i bittesmå elektriske utladninger. En spesiell tanke krever hundretusenvis av nevroner som skyter i karakteristiske mønstre som kan dekodes med elektroencefalografi og AI-drevne enheter.
De bærbare tankelese-enhetene Nita diskuterer ser ikke rare eller uhåndterlige ut. Jeg satte to av dem sammen i ett bilde for enkelhets skyld.
Nærmere slutten av videoen snakker hun om hvor viktig det er å «bevare sikkerhetstiltak.» Men legg merke til hvordan Nita ler (27:30 ut i seminaret) da moderatoren sier «Alle administrerende direktører vil bruke denne teknologien fullstendig ansvarlig.»
Hun vet hvor latterlig det er å tenke på at denne teknologien skal brukes ansvarlig. Jeg trenger ikke en AI-hjernebølgeskanner for å se hvor latterlig bemerkningen om «ansvarlig bruk» er for henne!
Metaverse (Facebook) investerer tungt i hjerneskanning
Nita rapporterer (6:10) at Facebook og teknologiselskaper «investerer tungt i disse enhetene».
Big Tech forventer at vi gir opp tastaturer og datamus.
I nær fremtid vil disse [hjerneskannings]-enhetene være den primære måten vi samhandler med resten av teknologien vår.
Tenk på dette et øyeblikk. Du må bruke en hjerneskanner for å integrere med Big Techs nye skinnende dingser (som sannsynligvis vil bli levert gratis). Skanneren vil sende hjernebølgeaktiviteten din til Big Techs AI-motorer. AI er for krevende for å bli plassert i et nettbrett eller en telefon, så hjernebølgene dine vil bli samlet inn sentralt av Facebook eller et annet Big Tech-selskap.
Mens du er i Metaverses virtuelle virkelighet eller gjør noe annet ved hjelp av hjerneskannerens menneskelige grensesnitt, kan tilfeldige tanker komme inn i hodet ditt. Kanskje du et øyeblikk ønsker å kjøpe deg en behagelig pute?
Hjerneskanneren ville formidle denne tanken til AI. AI ville dekode den og vise deg relevante annonser, kanskje FØR tankeprosessen til og med var fullført!
Mulighetene for overgrep er uendelige. For eksempel, la oss si at en våken designer av en slik AI, eller en byråkrat for «disinformation governance board», ville bestemme at de må stoppe folk fra å tenke klimaendringer-fornektende tanker. (Bare et eksempel.)
I så fall, så snart tankene mine vandrer fra Zuckerbergs fantasiland og begynner å vende seg mot skeptiske meninger om klimaendringer, vil AI proaktivt vise meg en attraktiv, lettkledd person, en søt katt eller en annen distraksjon for å forstyrre tankeutviklingen.
Klokken 21:37 diskuterer Nita hjernebølgeforstyrrelser og hvordan det kan oppnås, noe som bekrefter en slik mulighet.
Dette er tinnfolie-hatt materiale
WEF-diskusjonen fremsnakker menneskelig uavhengighet og til og med brukes begrepet «kognitiv frihet». Dette er imidlertid bare en slags forføring for å skjule de store planene som ligger bak.
Nita ser for seg en fremtid der vi alle vil bli tvunget til å bruke hjerneskannere hvis vi skal tjene til livets opphold (13:10):
Hva om det ikke er noe sted å gå? Hva om overvåkingen er allestedsnærværende? … at overvåking er en del av hverdagen vår.
Det blir ingen «kognitiv frihet» uten en gjennomsiktig AI. Den AI-en vi her snakker om er drevet av gigantiske selskaper styrt av en rekke “komiteer”. Den gir folk en virtuell virkelighet programmert for å hente ut maksimale inntekter og utøve maksimal innflytelse.
Disse AI-motorene vil uunngåelig bli programmert for å påvirke vår tenkning på måter langt utenfor det kommersielle området. Da vil nok de fleste la seg styre av disse anonyme, uansvarlige og ekstremt mektige designene innen menneskelig adferdspsykologi.
Begrepet «kognitiv frihet» høres attraktivt ut, men vi må erkjenne at alles bevissthet er formet av samfunnene og miljøene vi lever i. Tanker og paradigmer brukt av en bonde fra 1300-tallet som aldri gikk utenfor landsbyen sin, er helt forskjellige fra tankene til en moderne vitenskapsmann. Vi absorberer informasjon og oppfatninger fra utsiden.
Et barn født av veldig liberale foreldre kan tenke annerledes enn et annet barn som vokser opp i en konservativ familie. Og likevel, som de fleste vet, kan foreldre bare påvirke barna sine til en viss grad. Barn vokser ofte opp med andre oppfatninger enn foreldrenes.
Oppdragelsen, reklamen og propagandaen som vi alle opplever rundt oss former oss mye, men er vanskelige å peke på. Derfor er «kognitiv frihet» mer en retning enn et svart-hvitt-begrep.
Men gjennom introduksjonen av AI som registrerer hjernebølgene til millioner av mennesker og påvirker dem, vil «kognitiv frihet» til slutt være en vits.
La meg forklare hvorfor.
Tidligere kunne et barn som vokste opp i en konservativ familie tenke liberale tanker i sinnets privatliv, uten at foreldrene visste eller avbrøt tankeprosessen. Slik utvikler barn seg til voksne som kan tenke selvstendig.
Vil et fremtidig barn, som vokser opp med en hjernebølgeskanner og fordypet i en virtuell virkelighet, bli fullstendig formet av det AI-drevne metaverset?
Kan du forestille deg Sokrates, avbildet nedenfor, iført en hjerneskannende dings og fordypet i AI-generert virtuell virkelighet? Ville han noen gang blitt Sokrates slik vi kjenner ham hvis ikke for hans evne til å tenke uten avbrudd?
Har et vanlig menneske en sjanse til å motstå en hjerneskannende AI-motor like kraftig som millioner av menneskelige hjerner og trent på et gigantisk «menneskelig datasett»? Er det noen mulighet for at en gutt eller jente, som vokser opp i en virtuell virkelighet formet av disse systemene, kan utvikle selvstendig tenkning? Ikke etter min mening.
En slik fremtid kan virke attraktiv for noen. Tilhengerne kan kalle det «å gjøre folk bedre ved å lære dem gode ting,» men de «gode tingene» blir da i forhold til designernes verdier.
En forutinntatt (og verdi-programmert) AI ser ut til å være “det riktige” allerede:
Kall meg gjerne gammeldags, men jeg er redd for at slike systemer overlater vår menneskelighet til anonyme tanke-designere og reduserer vår menneskelige individualitet til nesten ingenting. Og hvis mennesker ikke lenger er genuint individuelle, men programmert av den samme virtuell virkeligheten, er vi da blitt til en slags forbruksvare?
Hjernebølgeskanning er i ferd med å bli mainstream. WEF elsker det. Dens bruk diskuteres på globale samlinger av de mest innflytelsesrike menneskene.
Så tinnfolie-hatter, som ofte blir brukt for å beskrive de galneste konspirasjonsteoretikere, kan snart bli nødvendig for oss alle for å sikre den «kognitive friheten» som Nita Farahany fremsnakker. Selv Sokrates, hvis han var i live, kunne følt seg tvunget til å ta på seg en. Så absurd!
Gjenfortellingen av WEF-videoen høres kanskje helt sprø ut men er faktisk hentet fra selve WEF-presentasjonen. Alt jeg tar opp kommer fra én enkelt WEF-video.
Hjernebølgeskannerne utvikles kommersielt og vil snart bli brukt til å trekke ut billioner av dollar fra meg, deg og barna våre.
De vil også bli brukt til å «designe menneskehetens fremtidige generasjoner» etter ønsker og maler laget av uansvarlige, ikke-valgte og anonyme herskere i det nye universet.
Er det fremtiden vi ønsker oss?
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Susanne Heart.
Hvordan går egentlig krigen på østfronten?
Av skribent - 3. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/hvordan-gar-egentlig-krigen-pa-ostfronten/
USA har lovt å sende Abrams tanks til Ukraina. Vil det gjøre noen forskjell?
Brian Berletic analyserer situasjonen på østfronten:
Brian Berletic skrev i over 10 år under pseudonymet ‘Tony Cartalucci’. Han er en geopolitisk forsker og forfatter basert i Bangkok, Thailand. Hans arbeid dekker verdensbegivenheter fra et sørøstasiatisk perspektiv. Berletics tidligere blogg Land Destroyer Report flyttet til NewAtlas report i oktober 2021. Han forteller at ble med i US Marine Corps i en alder av 17 bare dager etter endt videregående skole.
I The New Atlas Report bruker han sin militære kompetanse til å analysere situasjonen i krigen og han bruker i veldig stor grad ukrainske og vestlige kilder.
Du kan følge ham på Twitter: @BrianJBerletic
Du kan lese artikler av Brian Berelic her.
Forskning.no omtaler «dramatisk gode tall» for vaksinering i sponset artikkel
Av Julia Schreiner Benito - 3. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/forskning-no-omtaler-dramatisk-gode-tall-for-vaksinering-i-sponset-artikkel/
– Dramatiske tall, siterer Forskning.no om effekten av mRNA-vaksiner i en sponset artikkel. Studien det vises til er en modelleringsstudie.
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali, 2. februar 2023.
I en artikkel kalt «mRNA-teknologien har fungert ekstremt godt» publisert 26.1. hevder Forskning.no at vaksinene har spart 19.8 millioner liv. Sitat:
«Det er nylig gjort en grundig undersøkelse av dette, som ble publisert i det medisinske tidsskriftet Lancet Infectious Disease. Her har forskere modellert hva vaksinene har betydd i praksis. Resultatene viser at allerede det første året med vaksineringer, ble 19,8 millioner dødsfall unngått. Dette betyr at nesten to tredjedeler av alle Covid-dødsfall ble unngått, sammenlignet med en situasjon uten vaksiner. Det er dramatiske tall.»
En modelleringsstudie er bare så god som dataene du fôrer den med.
Forskning.no og mange andre viser til overnevnte «grundige» studie for å vise til vaksinenes effekt, men en modelleringsstudie er bare så god som dataene du fôrer den med. Her har modellen blitt matet med tall som sterkt overdriver mRNAs effekt og dødelighet av covid. Samtidig som bivirkninger av mRNA-vaksinene blir undervurdert.
Studien er et eksempel på en nye måte for modellering, helt ulik kohortstudier og randomiserte kontrollerte studier. I studien har en tatt globale tall hvor PCR-testen med sine begrensninger brukes ukritisk, og en trekker konklusjoner fra disse.
Sponset av SINTEF som tar oppdrag for en vaksinefabrikk
På slutten av artikkelen fra Forskning.no får vi vite at den er sponset og skrevet av SINTEF, et privat forskningsinstitutt som tar oppdrag fra private selskap. Nå tar SINTEF oppdrag som omhandler mRNA.
ECAM Norway, som eier Norges eneste vaksinefabrikk, signerte i 2021 en intensjonsavtale med SINTEF om utvikling av en plattform for produksjon av mRNA-vaksiner.
Her skriver altså SINTEF en artikkel på bakgrunn av et oppdrag fra en kommersiell aktør.
Omtrentlig om bivirkninger
Artikkelen fra Forskning.no konkluderer også om bivirkninger av mRNA-vaksinene:
«Det viktigste her er at det ikke er oppdaget noen nye, alvorlige bivirkninger – og det er egentlig ganske fantastisk, når en tenker på det ekstremt høye antallet personer som har tatt vaksinene», siteres forsker Sven Even Borgos fra SINTEF.
Her overser forskerne at vi ser ser 14 ganger mer bivirkninger enn dem som svineinfluensavaksinen ga. I artikkelen hevdes det også at det ikke er oppdaget nye, alvorlige bivirkninger. Nedenfor ser du side én av ni fra Pfizers analyse av mulige bivirkninger av deres mRNA-vaksine. At en ikke finner nye bivirkninger utover disse, skal mye til.
Norsk professor: – Eksperimentell genterapi og mangelfull forskning.
Derfor er utsagnet om at det er «ganske fantastisk at en ikke her oppdaget noen nye, alvorlige bivirkninger» tynt. Dessuten er en rekke bivirkninger nå oppdaget, men ennå ikke registrert.
Vaksineskader
I oktober 2021 var det produsert over 100 fagfellevurderte artikler om vaksineskader. Det ble blant annet rapportert om forekomst av hjertemuskelbetennelse, hjerteposebetennesle og kombinasjonen av disse. Dette er tilstander som forekommer meget sjelden i befolkningen generelt, men slike er nå rapportert fra alle land, beskrevet i medisinsk vitenskapelige artikler fra hele verden.
Fra arbeidet til en tysk patologgruppe har en også økt forståelse for hva som kan forklare den urovekkende økningen av plutselig dødsfall (Sudden Death Syndrome- SDS).
Siste rapport fra legemiddelverket begynner å bli gammel
Den siste rapporten om bivirkninger fra Statens legemiddelverk er datert 22.11.2022. Det er da meldt til sammen 268 dødsfall knyttet til covid-19 vaksinasjoner. De meldes her til sammen 7373 alvorlige bivirkninger hvorav 59 prosent er yngre en 60 år og 20 prosent er under 40 år. Da det ikke oppgis aldersfordelingen på vaksineassosierte dødsfall, kan vi ikke vite hvordan disse er fordelt i de forskjellige aldersgruppene.
Hvorfor publiserer ikke Statens legemiddelverk data for hver aldersgruppe for vaksinedødsfall slik man gjør med assosierte covid-19 dødsfall?
Betydelig overdødelighet
Data fra den europeiske overvåkning ww.euromomo.eu viser klart at den betydelige overdødeligheten som tilkom i 2021 var knyttet tidsmessig til tiden hvor man begynt med vaksinering. Dette vises klarest i aldersgruppen 15 til 44 år.
Tall for covid-19-assosierte dødsfall i Dødsårsaksregisteret i 2021 – FHI viser forholdsmessig veldig få assosierte dødsfall under 60 år og ubetydelig antall under 40 år og ingen dødsfall under 30 års alder.
Tidligere forsøk på vaksine mot koronavirus feilet
Tidligere forsøk på å utvikle en vaksine mot koronavirus feilet på grunn av organskader i dyreforsøk – såkalt «antistoff avhengig forsterkning». Det var derfor overraskende at en raskt skulle få en slik vaksine på markedet. Denne anvender en ny genteknologi som aldri har vært brukt for vaksiner, men bare prøvd i fase 2-studier i genterapi hos terminale kreftpasienter.
I videoen under forklarer den tidligere nasjonale forskningsdirektøren i Frankrike – Alexandra Henrion Caude – hvorfor mRNA-teknologien i vaksinesammenheng er prematur og hvorfor rapporterte meldinger om bivirkninger er alarmerende:
https://hemali.no/wp-content/uploads/2022/10/Alexandra-Henrion-Caude-video-converter.com_.webm
Den siste artikkelen publisert gjennom Cochrane-samarbeidet som ser på vaksiner mm fra 29. januar 2018 konkluderer:
«Usikkerheten om årsak og opprinnelse til ILI – influenzalike illness – dens lunefulle natur og den svake korrelasjonen mellom immunitet og beskyttelse, peker på mulige årsaksfaktorer eller samtidige faktorer i opprinnelsen til både ILI og influensa. Med andre ord kan virussmitte bare være én av nødvendige faktorer for at et tilfelle av influensa eller ILI skal manifestere seg. Vi avventer å se om noen har interesse eller mot til å utvikle effektive måter å kontrollere øvre respiratoriske virussyndromer. I mellomtiden vil våre vurderinger forbli et vitnesbyrd om den vitenskapelige svikten i industrien og regjeringer for å belyse de viktigste kliniske resultatene for pasienter.»
Dette er altså gruppen som har gjennomgått all litteratur som er publisert rund influensa og vaksiner de siste 23 år.
Denne artikkelen ble først publisert av magasinet hemali.
Om å forstå Ukraina – fortellingens triumf (2)
Av skribent - 3. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/om-a-forsta-ukraina-fortellingens-triumf-2/
Samspillet mellom mediene, krigsindustrien og vestlig imperialisme har skapt forutsetningene for krigen mot Russland i Ukraina som Vesten har forberedt seg på gjennom mange år og provosert fram. Dette skriver Andi Olluri, som er en skribent og debattant som er bosatt i Sverige og blant annet skriver i Global Politics. Dette er andre del av en artikkel i to deler. Første del finner du her. – Red.
Av Andi Olluri.
Nå, lyckligtvis för Väst slog önskan in till slut och terroristerna i Kreml attackerade Ukraina. Sedan dess har huvudsyftet för Väst varit att “försvaga Ryssland” genom ett proxykrig, för att citera USA:s försvarsdepartement, och det är förstås vad vi skulle förvänta oss. Så låt oss ta en titt.
I krigets första skeden skedde diplomatiska överläggningar på hög nivå mellan ukrainarna och ryssarna, vilka hade goda förutsättningar att nå en resolution. Ryssland deklarerade att kriget skulle vara över “i ett ögonblick” ifall Ukraina mötte villkoren av neutralitet och “avnazifiering”.(23)Alla seriösa aktörer betraktade händelsen som värdefull nog för att fullfölja, inklusive den ukrainska sidan som medgav att en resolution måste “ta hänsyn till de säkerhetsgarantier Ryssland, som också har sin rädsla mot ett antal globala militära allianser, också vill få”, för att citera Ukrainas försvarsrådgivare, Mykhailo Podoljak.(24) David Arakhamia, Ukrainas huvudförhandlare, informerade amerikansk media att man var beredd att förhandla “en icke-NATO-modell” med Ryssland. Israels tidigare premiärminister Naftali Bennett uppmanade Ukraina att “acceptera Rysslands villkor”, och USA:s utrikesministerium (råkade) erkänna Rysslands “villighet att ha verkliga, seriösa förhandlingar” om Ukraina, för att citera vice utrikesminister Wendy Sherman. Dessa fakta nådde ingen stor läsekrets, i enlighet med annan meningsfull information.(25)
I mars och april visade det ukrainska ledarskapet tydliga tecken på att ha nått en diplomatisk resolution med Ryssland i Akara, men det tog ett abrupt slut. Vi kan vara säkra på att det berodde på västerländska påtryckningar. Så till exempel anlände Boris Johnson personligen till Kiev – samtidigt som Kiev och Moskva gjorde stora framsteg i sina förhandlingar i Turkiet – och han “krävde stopp för förhandlingar med Ryssland”. Detta bekräftades månader senare i Foreign Affairs, i en artikel där amerikanska ämbetsmän fastställde att “ryska och ukrainska förhandlare ha preliminärt nått grunderna för en förhandlad provisorisk lösning. Ukrainska Pravda rapporterade om händelsen just samtidigt som Johnson besökte Ukraina i april, medan det amerikanska UD utövade militärfinansiella påtryckningar mot turkarna i ett försök av “att sabba rysk-turkiska relationer medan Ankara utgör en väsentlig roll i ukrainska fredsförhandlingar”.(26)
Kriget kommer till sist sluta, men med den bittra kännedomen om att Väst genom aktiva val förhindrade att detta skedde nästan när kriget började eller innan. Detta faktum är mycket talande, och än mer att innebörden knappt kan begripas psykologiskt.
Ilmari Käihkö, ledande svensk strateg: “Att ta tillbaka full fysisk kontroll över Ukrainas territorium med 1991 års gränser kan tyckas vara det uppenbara militära målet. Att uppnå en så omfattande seger är dock orealistiskt … Eftersom en ensidig seger är osannolik måste vi förbereda oss för en kompromiss” för att undvika fortsatt fördärvelse”.(27)
Samma sak har ständigt upprepats av militära ledare såsom Mark Milley, Jens Stoltenberg mfl. Till och med Zelenskij själv sade i somras: “Det finns saker som kan nås endast vid förhandlingsbordet”, kriget “kommer bli blodigt”, och det “kommer sluta definitivt endast genom diplomati”. Detta glapp i propagandahögtalarna var alltför opassande för att höras, och hördes därför inte i västerländsk media. Däremot var uttalandet tillgängligt för de många svenskar som dagligen läser The South African eller Indiens The Economic Times.(28)
Svensk media upperpade nästan dagligen fram till i vintras att “påståendet att Nato startat ett krig mot Ryssland, via ombud eller ej, är fullständigt groteskt. Genomfalskt” (Sydsvenskan, ute på den liberala kanten).(29)
En annan bild får vi av policyplanerare och diplomatiska ämbetsmän. Hal Brands, Henry Kissinger-utnämnd professor vid John Hopkins diplomatiska universitet talade med komplett entusiasm och lycka om “ett ‘proxykrig’ i vilket världens mäktigaste allians, NATO, använder Ukraina som murbräcka mot den ryska staten”. Brands noterade att ryska diplomater, såsom utrikesminister Sergej Lavrov, ofta producerar falsk propaganda. Men om ett proxykrig är Lavrovs uttalanden sanna, “i detta fall har han inte fel”. “Ryssland är målet för det mest hänsynslöst effektiva proxykriget i modern historia. Och ju mindre” västerländska politiker och journalister erkänner “det, desto bättre”. Brands fortsätter förklara “strategin” genom vilket vi använder kanonmaten mot ryssarna “hänsynslöst”. Ukraina är “en proxy som är villig att döda och dö” och vi måste “översvämma dem med vapen och pengar och underrättelser nödvändiga för att leverera förödande slag mot en sårbar rival. Och det är precis vad Washington och dess allierade gör mot Ryssland idag. “Man utför ett proxykrig genom att upprätthålla en konspiration av tystnad”, något media försäkrat.(30)
Council on Foreign Relations uppmanade Väst att göra detta till ett “långt krig […] Betrakta. Sovjets invasion av “Afghanistan pågick i två decennier”.
Hillary Clinton instämde och gav uttryck för den generella entusiasmen för “Afghanistan-modellen”. En före detta NATO-ambassadör och Armégeneral drog liknande glädjefyllda paralleller till ”Afghanistan-modellen”.
Vi behöver därför inte förvånas när Nederländernas premiärminister Mark Rutte öppet deklarerar: “Eftersom vi inte kan ha en direkt konfrontation med NATO-trupper och Ryssland, behöver vi försäkra att Ukraina kan vinna detta krig, att de har tillgång till all nödvändig krigsmateriel” för att utkämpa vårt krig. Eller Kroatiens president, Zoran Milanov, inför allmänheten förklarade: “Washington och NATO utövar ett proxykrig mot Ryssland via Ukraina”.(31)
Numera skryter man öppet om denna fantastiska möjlighet. Timothy Garton Ash – liberal guru vid Oxford – skrev utan ironi i en lång analys i Center for European Policy Analysis: “detta krig erbjuder en fantastisk möjlighet för USA att förstöra Rysslands” makt, “en absolut fantastisk investering” och rapporten avslutar med att säga att vi i Väst “önskar att Ryssland stationerar fler militära trupper” i Ukraina. Patrick Turner (tidigare vicesekreterare för NATO) kan därför säg att “förhandlingar är opiumet” vi inte får prata om, varefter den världsrespekterade analytikern Edward Lucas varnar att diplomati i Ukrainafrågan “är både bedrövligt och farligt”, en “skandalös blandning av arrogans, själviskhet och naivitet”.(32)
Det krävs särskild ansträngning för att missa konsekvenserna av att Ukraina “idag utför NATO:s uppgifter”, nämligen att västerlänningar “inte utgjuter sitt blod. Vi utgjuter vårt. Det är anledningen till varför de förser oss med vapen”, som Ukrainas utrikesminister, Oleksij Reznikov, förklarade. Tyska underrättelsemyndigheter informerade att Ukrainas Armé utstår “tresiffriga mängder” förluster av soldater vid fronten i 20:e januari (Der Spiegel). Dessa, och otaliga andra uppgifter, förpassades inte till media, utan snarare Memory Hole, tryggt undangömda från allmän kännedom.(33) Vånda över det ukrainska folkets välfärd åsido, kan den inhemska västerländska eliten roa sig åt att proxykriget i Ukraina varit framgångsrik “Big Business”, för att låna Volodymyr Zelenskijs fras.(34) Vid WEF-mötet kunde ukrainska ämbetsmän försäkra sina dirigenter i Bryssel och Washington att västerländska investerare i Ukraina kommer erfara “mycket mer finansiell frihet, så vi vill privatisera våra banker efter kriget”, som Zelenskijs rådgivare Alex Rodnyanskyj uttryckte det. Västerländska investeringsjättar svarade med att tillstå att detta är “en möjlighet” som “bara finns en gång per generation. Det är en fantastisk möjlighet” (Honeywell).(35)
Ytterligare en “möjlighet” visade sig i och med Västs koordinerade försändelser av stridsvagnar, nu också möjligen jetflygplan (Ukraina lär få F-16, då det “Frånsett kärnvapen, inte finns någonting kvar vi inte kan få”, för att citera Yuri Sak, rådgivare åt det ukrainska försvarsministeriet).(36) Ukraina har sedan början av kriget fungerat som “i stort sett en prövningsplats” för moderna västerländska militära system “mot den ryska armén”, som utrikesminister Reznikov förklarade i juli 2022. Numera är media öppna om saken: “Ukraina har blivit ett veritabelt krigslabb” i “varenda bemärkelse” (CNN), något man är väldigt stolt över.(37)
Det är inte de motiveringar till vår inblandning i kriget kreti och pleti får höra i TV och Radio, men å andra sidan citerar jag nu kommunikationen mellan de som styr showen, som ofta är rätt uppriktig och frank. Det har man råd med, eftersom den främsta fienden – den inhemska befolkningen – sällan tar del av den.
Sverige skickade i januari stridsvagnar och vapen värda 4,3 miljarder svenska kronor (ett bidrag av skattepengar som går direkt till high-tech-sektorn). SÄPO-chefen Charlotte von Essen manade befolkningen att inte delta i protester, då sådant innebär “anti-statliga” och osvenska “budskap”. Ulf Kristersson ville att svenskarna skulle “undvika splittring” – något som annars kan skada “företagens intressen”. Detta väckte inga reaktioner i media, som för övrigt är lyriska över våra politiska ledare för att de är “påfallande överens” (Anders Lindberg).(38)
Att svensk självbelåtenhet överträffas av absolut ingen, är vid det här laget inte mycket till överraskning. Men militära analytiker “fråga[r] sig hur stor effekt det ger” med “ett eller ett antal kompanier stridsvagnar med 10 stycken stridsvagnar per kompani”, som FOI:s Johannes Andersen påpekade. Detta uttalande var inte censurerat, utan snarare nedgrävd i tidningen, i den sista paragrafen av en lång rapport.(39)
Massiv ilska över “Den tyska trögheten” väcktes när Tyskland först tvekade på att skicka Leopard 2 till Ukraina (DI:s Henrik Westman). En pseudohistorisk publikation samlades på hög, och i enlighet med tidigare mediapraxis försökte journalister tyda kaffesumpet för att förklara varför ledare agerade som dem gjorde: “Skuggan från andra världskriget lämnar aldrig det tyska medvetandet” (DN) . “Fantomsmärtor” håller sig hos tyskarna “efter kriget” för 80 år sedan, och som “riskerar tungt” att bryta med arvet från “Beethoven, Goethe” och så vidare (DI:s Maria Borelius).(40)
Europeisk elitopinion fördömde USA-marionetten Olaf Scholz för hans “ansvarslöshet” och “svaghet”, men hyllade däremot “Politiker såsom den hökaktiga utrikesministern från De Gröna, Annalena Baerbock”, som är “personligt hedervärd” – smicker hon förtjänade för att hon öppet deklarerade att “Vi är i krig mot Ryssland”, vilket möttes med ovationer i Europaparlamentet, men tystnad i media.(41)
Den internationella pressen insåg: “Att skicka pansarvagnar till Ukraina fastställer en sak: detta är nu ett västerländskt krig mot Ryssland”, för att citera The Guardian. Lite saktfärdigt, kan man säga.(42)
Pressen mättades med påminnelser om vår “skyldighet att bistå ukrainarna” (DN) med vapen. Det är bokstavligen omöjligt att hitta en enda fras i pressen som kräver svenska vapenleveranser till Jemen, som sedan 2015 attackerats och ockuperats av en koalition väststater (däribland Sverige) och arabiska kungadömen, som dödat ungefär en halv miljon människor. Europas och Amerikas vapenleveranser till koalitionen har belöpt sig till ett värde av minimum $100-$200 miljarder. För att förtydliga, finns det mig veterligen en enda referens till detta i all svensk media, nämligen den jag skrev för en liten tidning, Proletären. Den Fria pressen håller sig alltså till spelreglerna.(43)
Detta illustrerar att det samtida mediebruset om vår “skyldighet” är pur hyckleri, och av vilket dimensionerna förmodligen inte kan återskapas ens av den vulgäraste kommissarie i det ryska propagandasystemet. Än mer dramatiskt är det faktum att innebörden av denna banala observation knappt kan begripas psykologiskt, än mindre uttryckas allmänt i ett djupt indokrinerat samhälle som vårt.
Bortom medias orkestrerade agnatologi kan den fanatiske läsaren av media få reda på att till och med USA:s tidigare ÖB, Michael Mullen, varnar att läget blivit så krisartat att Väst “måste göra allt vi kan för att försöka lösa” kriget “vid förhandlingsbordet”. The Wall Street Journal rapporterar att “Ämbetsmän i somliga huvudstäder fruktar att Kreml” kan “få övertaget i ett utnötningskrig”, “tid kan förmodligen hamna på Rysslands sida”.(44)
Faktum är att Ukraina har använts cyniskt av Väst i nästan ett decennium för att främja våra strategiska mål, och här har ukrainska liv aldrig spelat någon roll frånsett när en propagandafunktion kunnat uppfyllas genom att låtsas om annat. Detta fortsätter än idag, och det är oberoende av utvecklingen på krigsfältet. Ingen kommer utkräva vårt ansvar för fördrävandet av det ukrainska folket, särskilt när de har de två ledande propagandasystemen, Väst och Öst, enade emot sig.
23. Reuters, 7 mar. 2022.
24. Covert Action Magazine, Vladimir Solovjov, 14 mar. 2022.
25. Fox News, 5 mar. 2022; Axios, Julia Shapero, 13 mar. 2022; Antiwar, Ted Snider, 16 mar. 2022.
26. Reuters, 6 maj 2022; Foreign Affairs, Fiona Hill & Angela Stent, sept./okt. 2022; Antiwar, Dave DeCamp, 31 aug. 2022. För fler kommentarer, se Peoples Dispatch, Abdul Rahman, 9 maj 2022; Antiwar, Kyle Anzalone & Will Porter, 20 mar. 2022.
27. SvD, Ilmari Käihkö & Jan Honig, 28 aug. 2022
28. Uttalandet, rapporterat i AFP, återgavs (21/22 maj) i Times of Israel, The Economic Times, Gulf News och andra arabiska tidningar, praktiskt taget helt okända för de flesta västerländska läsare.
29. Sydsvenskan, Ledarredaktionen, 28 apr. 2022.
30. Bloomberg, Hal Brands, 10 maj 2022.
31. Mint Press News, Alexander Rubinstein, 22 mar. 2022; The Grayzone, Aaron Maté, 24 mar. 2022; Euro Weekly, Chris King, 16 jan. 2023.
32. CEPA, 18 nov, 7 och 11 dec 2022.
33. Antiwar, Dave DeCamp, 11 jan. 2023; Der Spiegel, 20 jan. 2023.
34. Antiwar, Dave DeCamp, 24 jan. 2023.
35. DI, Malin Rising, 21 jan. 2023.
36. Antiwar, Dave DeCamp, 26 jan. 2023.
37. The Warzone, Dan Parsons, 19 jul. 2022; CNN, Katie Lillis & Oren Liebermann, 16 jan. 2023.
38. GP, Anja Haglund, 11jan. 2023; SR, 31 jan. 2023; Aftonbladet, Anders Lindberg, 10 jan. 2023.
39. SvD, Tea Oscarsson, 26 jan. 2023.
40.DI, Henrik Westman, 25 jan. 2023; DN, Ledarredaktionen, 26 jan. 2023; DI, Maria Borelius, 26 jan. 2023.
41. CEPA, Edward Lucas, 21 jan. 2023.
42. The Guardian (USA), Martin Kettle, 27 jan. 2023.
43. Proletären, Andi Olluri, nr. 4, 2023, s. 22
44. Antiwar, Medea Benjamin & Nicholas Davis, 4 jan. 2023; WSJ, Laurence Norman & Stephen Fidler, 28 jan. 2023. Cf. Aftonbladet, Wolfgang Hansson, 21 jan. 2023.