Nyhetsbrev steigan.no 03.02.2022
Dagens overskrifter:
– Russland og Kina i et strategisk partnerskap
Tyskland struper nyheter fra RT og Russland kommer til å svare
Har hovedstrømsmediene fått nok av koronaregimet?
Tyskland blokkerer Estland fra å sende våpen til Ukraina
Glenn Greenwald: Kampanjen for å fjerne Joe Rogan fra Spotify
Smittevernstaten truer rettsstaten
Prisen på matvarer opp fra 1. februar –
En kamp for Ukrainas demokrati?
Canada: Folkereisningen mot koronadiktaturet fortsetter
– Russland og Kina i et strategisk partnerskap
Av red. PSt - 3. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/russland-og-kina-i-et-strategisk-partnerskap/
Russlands president Vladimir Putin drar til OL i Beijing for å snakke med sin kollega Xi Jinping, og i forkant av besøket har Putin publisert en artikkel som trekker opp hovedlinjene i det strategiske samarbeidet mellom de to landene.
Her er noen hovedpunkter:
Vi setter stor pris på at russisk-kinesiske relasjoner med omfattende partnerskap og strategisk samarbeid, går inn i en ny æra, har nådd et enestående nivå og har blitt en modell for effektivitet, ansvar og aspirasjon for fremtiden.
Handel
Ved utgangen av 2021 økte volumet av gjensidig handel med mer enn en tredjedel, og oversteg rekordnivået på 140 milliarder amerikanske dollar. Vi er godt på vei mot målet vårt om å øke handelsvolumet til 200 milliarder amerikanske dollar i året. En rekke viktige initiativer blir implementert i investerings-, produksjons- og agroindustrisektoren. Spesielt inkluderer porteføljen til Intergovernmental Commission on Investment Cooperation 65 prosjekter verdt over 120 milliarder amerikanske dollar. Dette handler om samarbeid innen næringer som gruvedrift og mineralforedling, infrastrukturbygging og landbruk.
Valutaer
Vi utvider konsekvent praksisen med oppgjør i nasjonale valutaer og skaper mekanismer for å oppveie den negative effekten av ensidige sanksjoner. En viktig milepæl i dette arbeidet var signeringen av avtalen mellom regjeringen i Russland og regjeringen i Kina om betalinger og oppgjør i 2019.
Energiallianse
En gjensidig fordelaktig energiallianse blir dannet mellom våre land. Sammen med langsiktige leveranser av russiske hydrokarboner til Kina har vi planer om å gjennomføre en rekke storskala fellesprosjekter. Byggingen av fire nye kraftenheter ved kinesiske atomkraftverk med deltagelse av Rosatom State Corporation lansert i fjor er en av dem. Alt dette styrker energisikkerheten til Kina og Asia-regionen som helhet betydelig.
Industrielt og teknologisk samarbeid
Vi ser en rekke muligheter i utviklingen av partnerskap innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisin, romutforskning, inkludert bruk av nasjonale navigasjonssystemer og prosjektet International Lunar Research Station. En seriøs impuls til å styrke de bilaterale båndene ble gitt av de kryssende årene med russisk-kinesisk vitenskapelig, teknisk og innovativt samarbeid i 2020–2021.
Jernbane og transport
Et av Russlands strategiske mål er å fremskynde den sosiale og økonomiske oppløftingen av Sibir og det russiske Fjernøsten. Disse territoriene er umiddelbare naboer til Kina. Vi har også til hensikt å aktivt utvikle interregionale bånd. Dermed er moderniseringen av Baikal-Amur Mainline og den transsibirske jernbanen startet. Innen 2024 må kapasiteten deres økes en og en halv ganger gjennom høyere volumer av transittgods og redusert transporttid. Havneinfrastrukturen i det russiske fjerne østen vokser også. Alt dette bør ytterligere styrke tilpasninga mellom den russiske og kinesiske økonomien.
Internasjonal handel
Vi har også konvergerende posisjoner i internasjonale handelsspørsmål. Vi går inn for å opprettholde et åpent, transparent og ikke-diskriminerende multilateralt handelssystem basert på reglene til Verdens handelsorganisasjon. Vi støtter relansering av globale forsyningskjeder. I mars 2020 foreslo Russland et initiativ om «grønne handelskorridorer» som utelukker eventuelle sanksjoner, politiske og administrative barrierer. Gjennomføringen er et nyttig hjelpemiddel for å overvinne de økonomiske konsekvensene av pandemien.
Sier ikke noe om det militære samarbeidet
Det meste opplagte hullet i Putins artikkel er at det som de facto er en millitær allianse mellom de to landene overhodet ikke nevnes. Men det er opplagt at når Putin og Xi setter seg ned ved bordet i Beijing, kommer et av de sentrale punktene i samtalene til å være nettopp det militære samarbeidet stilt overfor faren for en storkrig.
Tyskland struper nyheter fra RT og Russland kommer til å svare
Av red./RoR - 3. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/tyskland-struper-nyheter-fra-rt-og-russland-kommer-til-a-svare/
Berlin tvang en satellittoperatør til å fjerne RTs tyskspråklige kanal, til tross for at den hadde en gyldig lisens i Serbia.
RT DE har nå fire uker på seg til å anke avgjørelsen til retten, noe den planlegger å gjøre.
RT DE-produksjoner svarer at «MABB forsøker å feilaktig fremstille RT DE Productions, som er et uavhengig produksjonsselskap, som kringkasteren av TV-kanalen RT DE, basert i Moskva.
Vi kan ikke fatte hvorfor en antatt informert og uavhengig regulator vil forsøke å handle på det som ser ut til å være rene politiske motivasjoner, i regi av en falsk versjon av virkeligheten, bøyd etter deres intensjoner. Ved å tillate sin regulator å handle på en slik måte, forteller Tyskland andre nasjoner som følger europeiske konvensjoner at det er én regel for dem og en annen for deg.»
Anna Belkina, RTs stedfortredende sjefredaktør sa at «det er ironisk at bare ideen om en ny TV-nyhetskanal med en annen stemme som dukker opp i Tyskland har gjort de lokale myndighetene, inkludert regulatoren MABB, så nervøse og desperate at de forlater deres mye omtalte prinsipper som ytringsfrihet.»
Nna Belinka sier videre: «Vi vil ikke fjerne feedene eller kanalene våre frivillig, og oppfordrer alle plattformer til ikke å bli mobbet av MABBs illegitime krav. MABBs handlinger har ikke grunnlag i lov, og er et klart forsøk på å overskride og hindre det tyske folks frie tilgang til informasjon.»
RT DE Productions har tidligere hevdet at, som navnet tydelig viser at det et produksjonsselskap basert i Berlin som produserer innhold for kringkasteren basert i Russland. Mens tyske medier erklærte denne lisensen verdiløs, er den juridisk bindende i henhold til den europeiske konvensjonen om grenseoverskridende fjernsyn (ECTT), som både Berlin og Beograd har undertegnet.
YouTube, eid av USA-baserte Alphabet, utestengt RTs originale tyskspråklige kanal i september, med henvisning til «feilinformasjon» om koronaviruspandemien i et par videoer og nektet å lytte til appeller. En annen kanal ble utestengt for å legge ut videoene på nytt, som ikke hadde blitt flagget på det tidspunktet. Da RT DE begynte å sende i desember, forbød YouTube sin nye kanal, med den begrunnelse at den prøvde å «omgå» det tidligere forbudet.
Deutsche Welle: Russia’s RT channel blocked by German regulators:
«Dette tiltaket gir oss ikke noe annet valg enn å begynne å iverksette gjengjeldelsestiltak mot tyske medier akkreditert i Russland,» sa det russiske utenriksdepartementet i en uttalelse.
I USA må RT registrere seg som «foreign agent». I Storbritannia er det på tale å ta fra kanalen lisensen, skriver DW.
Det skal ikke mye fantasi til for å innse at dette er en slippery slope, som amerikanerne sier, en glatt skråning. Det begynner som en krig om statlige eller kvasistatlige medier og sklir ned i flere og flere innskrenkninger av ytringsfriheten.
Har hovedstrømsmediene fått nok av koronaregimet?
Av red. PSt - 3. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/har-hovedstromsmediene-fatt-nok-av-koronaregimet/
Sprekkene og sjølmotsigelsene i myndighetenes covid-fortelling og de stadig mer ulogiske «tiltakene» er nå så åpenbare at man må bære munnbindet foran øynene for ikke å se dem.
Dette går mer enn tydelig fram av kommentaren fra Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim 2. februar 2022: Politikken har fått long covid.
Han kommenterer helseminister Ingvild Kjerkols uttalelse om at det som nå står igjen av «tiltakene» er – «Meter, munnbind og sunn fornuft.»
Inngripende med isolasjon?
Kjerkols «meter, munnbind og sunn fornuft» kan høres udramatisk ut. Det er tydeligvis lett å glemme hvor kraftige tiltak det fortsatt er. Statsminister Jonas Gahr Støre demonstrerte det.
Han ble spurt om hvordan det kan forsvares at folk fortsatt blir pålagt isolasjon i fire døgn hvis de er smittet. Kravet gjelder også uten at man har symptomer. Jeg skvatt da jeg hørte svaret.
– Jeg er ikke enig i at dette er svært inngripende tiltak, sa Støre.
Ikke inngripende å forby folk å forlate eget hjem når de er smittet av en sykdom nesten ingen blir alvorlig syke av?
I praksis beholdes danseforbud på utesteder også. Hele landet skal være et bedehus fra 1950-tallet.
Dette er politikkens long covid. Dømmekraften er kraftig svekket. Målestokken for hva som er inngripende, er helt forrykket.
Det alene er et argument for at alle tiltak burde fjernes nå. Både politikere og befolkning trenger å tilvennes et vanlig liv.
Den sunne fornuften må på rehabilitering.
Kommentar: Når fire dagers isolasjon av friske mennesker «ikke er inngripende»
Tåkefyrsten Jonas Gahr Støre viser hvor lite han forstår dagliglivet til de menneskene han hersker over. La oss minne om det opplagte: Et menneske uten symptomer er et friskt menneske. Støre synes at det er helt rimelig og slett ikke svært inngripende å sette friske mennesker i fire dagers husarrest.
Det Støre heller ikke forstå er at det han sier er ulovlig. Smittevernloven § 1-3 nr. 3 forutsetter at vi må stå overfor en «allmenfarlig sykdom» for at unntaksbestemmelsene skal kunne igangsettes. Verken Kjerol eller Støre har gjort noe forsøk på å dokumentere at vi står overfor en «allmenfarlig sykdom», og som advokat Brynjar Østgård skriver: Smittevernstaten truer rettsstaten:
«Jeg kan ikke finne at lovens § 1-4 – som gir departementet kompetanse til å bestemme «hvilke sykdommer som er allmennfarlige smittsomme sykdommer» – åpner for at departementet kan å gå utenfor den rettslige ramme som definisjonen i § 1-3 nr. 3 setter. Jeg kan derfor heller ikke finne at covid 19 – tilstrekkelig klart – fortsatt kan klassifiseres som «allmenfarlig sykdom». Jeg kan følgelig heller ikke finne at grunnlaget for covid 19-forskriften av 27. mars 2020 fortsatt er tilstede.
Jeg kan heller ikke se at den nåværende begrunnelse og situasjon tilfredsstiller smittevernlovens grunnleggende vilkår i § 1-5 om forholdsmessighet.»
Støre påfører samfunnet og enkeltmennesker skader og ulemper som han ikke har dekning for verken i smittevernloven, og slett ikke i Grunnloven, og han synes ikke det er særlig inngripende tiltak å sette friske mennesker i fire dagers husarrest. Hvor er han hen?
Dagbladet oppdager at lockdown har liten eller ingen positiv helseeffekt
I går morges publiserte vi en artikkel basert på en systematisk studie som fra Johns Hopkins Institute for Applied Economics, Global Health, and the Study of Business Enterprise som påviser det vi har pekt på mange ganger på steigan.no, nemlig at lockdowns har liten eller ingen positiv helseeffekt, men påfører samfunnet enorme økonomiske og sosiale kostnader.
Forskning: Lockdown har liten eller ingen positiv helseeffekt
Fire timer seiner publiserer Dagbladet som hovedsak den samme informasjonen: – Nedstengingene forhindret nesten ingen dødsfall.
Dagbladet skriver:
Nedstengingene i Europa og USA på begynnelsen av pandemien hadde liten eller ingen innvirkning på antall coronarelaterte dødsfall. Det er konklusjonen i en omfattende studie ved det anerkjente amerikanske Johns Hopkins-universitetet, viderebrakt av blant andre Washington Times.
Denne studien viser at regjeringas koronaregime har liten eller ingen virkning
Det er nettopp den typen tiltak som regjeringene Solberg og Støre nå har holdt på med i nesten to år som er gjenstand for denne store studien, og den slår fast:
«Hva forteller bevisene oss om effekten av nedstengninger på dødelighet?» Vi gir et tydelig svar på dette spørsmålet: Bevisene gir ikke støtte for at lockdowns har noen betydelig effekt for å redusere COVID-19-dødeligheten. Effekten er liten eller ingen.
Regjeringa har ikke verken sannsynliggjort eller dokumentert at de drakoniske tiltakene mot det norske folket og norsk økonomi har hindret dødsfall. Og da står vi igjen med at antall koronarelaterte dødsfall gjennom snart tre virussesonger ifølge FHI er 1467. FHI skriver på sine nettsider at:
Estimater basert på data fra perioden 1975-2004 tyder på at omtrent 900 dødsfall i året kan knyttes til influensa i Norge.
Det betyr at sjøl om vi sier at tallet på 1467 skal deles på to sesonger og ikke nesten tre, ser vi at koronarelaterte dødsfall i denne perioden er markant lavere enn det årlige gjennomsnittet for influensarelaterte dødsfall. I sesongen 2017-2018 døde 1400 personer i Norge av influensa.
Og likevel vil myndighetene fortsette å styre oss «som om vi skulle være kveg,» for å låne en formulering av advokat Brynjar Østgård.
Tyskland blokkerer Estland fra å sende våpen til Ukraina
Av skribent - 3. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/tyskland-blokkerer-estland-fra-a-sende-vapen-til-ukraina/
USA og allierte har begynt å tvile på om de kan stole på Tyskland mot Russland
Av Dave DeCamp, Anti-War.com.
Tysklands motstand mot å sende våpen til Ukraina og dets handelsforhold med Russland fortsetter å irritere USA og andre NATO-allierte. Wall Street Journal rapporterte tirsdag at amerikanske og europeiske tjenestemenn spør om Berlins bånd med Moskva gjør Tyskland til en «upålitelig alliert».
Tysklands nye koalisjonsregjering har vedtatt en politikk om ikke å sende våpen til potensielle konfliktsoner. Berlin har også vist til historiske erfaringer som en grunn til ikke å delta i den militære oppbyggingen i regionen, med henvisning til nazistenes krigsforbrytelser i Øst-Europa og i Sovjetunionen.
Tysklands resonnement er ikke nok for noen av landets allierte. Estland har ventet i over en måned på at Berlin skal gi godkjenning for at det baltiske landet skal sende 10 sovjetproduserte haubitser til Ukraina. Haubitsene tilhørte Øst-Tyskland, og etter tysk gjenforening ble våpnene sendt til Finland, som solgte dem til Estland.
Wall Street Journal-rapporten siterte Kristo Enn Vaga, en estisk forsvarstjenesteperson, som sa at Tyskland forsinket en tidskritisk avgjørelse. Han sa at hvis Russland invaderer Ukraina, kan Estland bli «den neste på den russiske bjørnens meny».
Et prosjekt som irriterer mange tjenestemenn i Washington er naturgassrørledningen Nord Stream 2 som Tyskland og Russland jobber med å få i gang. Byggingen av rørledningen ble nylig fullført til tross for press fra USA.
Søndag sa NATOs generalsekretær at han var «bekymret» over Europas avhengighet av russisk gass. Russland sørger for omtrent en tredjedel av EUs gassforsyning og Tyskland er avhengig av Moskva for mer enn 50 prosent av gassen, og disse tallene vil øke når Nord Stream 2 er operativ.
Oversatt av Redaksjonen i Derimot.no
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Anti-War.com.
Glenn Greenwald: Kampanjen for å fjerne Joe Rogan fra Spotify
Av Glenn Greenwald - 3. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/glenn-greenwald-kampanjen-for-a-fjerne-joe-rogan-fra-spotify/
Kan de fjerne USAs mest populære podcaster kan de fjerne hvem som helst.
De liberale er ikke lenger liberale, de omfavner tyranniet.
For å rettferdiggjøre sine forsøk på å presse Spotify til å fjerne Joe Rogan, hevder ansatte i medieselskapene å være dypt bekymret over den «desinformasjonen» han sprer. Likevel er det ingen som sprer desinformasjon mer aggressivt, destruktivt eller hensynsløst enn disse medieselskapene, noe som sterkt antyder et annet motiv for å ønske å bringe Rogan til taushet.
Smittevernstaten truer rettsstaten
Av skribent - 3. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/smittevernstaten-truer-rettsstaten%ef%bf%bc/
Smittevernstaten er en trussel mot rettsstaten, og derved en trussel mot det frie, demokratiske samfunn.
Dette skriver advokat Brynjar Østgård i en kronikk i Inngrep.no. Østgård er advokat med møterett for Høyesterett og tidligere lagdommer.
Østgård skriver videre:
Regjeringens «lettelser i corona-tiltakene» i går kveld viser følgende: Parallelt med den liberale, demokratiske rettsstat – som er forankret i grunnloven og i det norske folks vilje gjennom generasjoner – har det siden 12. mars 2020 etablert seg det som professor dr. juris Hans Petter Graver så treffende har kalt smittevernstaten.
Smittevernstaten er en maktbase med uklare styringsstrukturer, uklare maktforhold, uklare prinsipper, mangel på forutsigbarhet, mangel på offentlighetens innsyn i grunnlaget for beslutningene, mangel på reell medvirkning fra politiske valgte organer (Stortinget), og hvor det temmelig diffuse begrepet og formålet «smittevern» er det førende prinsipp. Dette prinsipp trumfer alle andre hensyn og interesser, så vel private som offentlige. Smittevernstaten står for det motsatte av hva den demokratiske, liberale rettsstat står for.
Innskrenker demokratiet på grunn av sykefraværet!
Den uttalte begrunnelse for corona-tiltakene er etter hvert blitt hensynet til sykefraværet i samfunnet. Man tror nesten ikke sine egne ører. Hadde noen for inntil to år siden lansert tvangsmessige tiltak i samfunnet – med ødeleggende og sterkt skadelige konsekvenser for mange mennesker – med den begrunnelse at sykefraværet (!) kunne bli høyt, så ville slikt blitt skarpt avvist som samfunnsmessig, moralsk, politisk og rettslig uholdbart. Men utviklingen under corona har vist hvor farlig lett det er å lede samfunnet over i nye spor.
Behandler det norske folket som kveg
Regjeringen behandler fortsatt det norske folk som kveg, der vi allernådigst – akkurat nå, så lenge det passer – «slipper» en rekke inngripende og ødeleggende «tiltak». Da skal vi liksom være glade og takknemlige. Staten «gir oss» liksom den frihet vi jo er født med! Dette er den farlige styrings- og inngrepskultur smittevernstaten bygger på.
Et vesentlig element i smittevernstaten er ringeakten for rettsstaten og for de rettslige spilleregler i vårt land.
Tiltakene er ikke lovlige
Østgård skriver at han ikke kan finne i smittevernlovens ordlyd eller forarbeider noe grunnlag for å bruke hensynet til sykefravær som bærende argument for inngripende tiltak i det frie samfunn. Han kan ikke finne at lovens definisjon i § 1-3 nr. 3 av «allmenfarlig sykdom» omfatter en situasjon der det er hensynet til sykefraværet som utgjør det «farlige». Han kan heller ikke finne at grunnlaget for covid 19-forskriften av 27. mars 2020 fortsatt er tilstede.
Frihetsberøvelse og angrep på bevegelsesfriheten
Advokat Østgård skriver:
Jeg kan heller ikke se at den nåværende begrunnelse og situasjon tilfredsstiller smittevernlovens grunnleggende vilkår i § 1-5 om forholdsmessighet. Heller ikke tilfredsstilles det alminnelige, ulovfestede forvaltningsmessige vilkår om forholdsmessighet. Som om ikke dette var nok, så kommer i tillegg grunnlovens regler inn: Paragraf 95 første ledd om frihetsberøvelse og § 106 første ledd om bevegelsesfrihet (karantene, der det nå – så lenge det passer – «bare» gjenstår fire dager), § 110 om at mennesker skal ha rett til å livnære seg av sin lovlige virksomhet (serveringsbransjen, reiselivet, kulturbransjen) – og særlig under de tidligere tiltak kom også inn forholdet til forsamlingsfriheten (§ 101 annet ledd).
Smittevernstaten truer rettsstaten
Brynjar Østgård slutter seg til professor Hans Petter Gravers analyse av at smittevernstaten har skjøvet rettsstaten til side.
Les Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten
I konklusjonen tar advokat Østgård til orde for et generaloppgjør med den politikken regjeringene Solberg og Støre har fulgt siden 12. mars 2020:
Smittevernstaten truer den demokratiske, liberale rettsstat. Vi står derfor ved et vegskille i Norge. Det er ikke nok at vi akkurat for tiden «får lettelser i tiltakene». Vi må – som samfunn – ta et generaloppgjør med den farlige ukultur som våre myndigheter har iverksatt siden 12. mars 2020, og som dessverre også har trigget dystre holdninger i det norske folk.
Brynjar Østgård er advokat med møterett for Høyesterett og tidligere lagdommer. Han er medlem av Den Norske Advokatforenings representantskap, som er foreningens høyeste organ. Østgård er også med i et fagutvalget for selskapsrett, Juristenes Utdanningssenter. Han er en av stadig flere jurister og leger som engasjerer seg i pandemihåndteringen i lys av rettsstat og demokratisk lov.
Prisen på matvarer opp fra 1. februar –
Av Romy Rohmann - 3. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/prisen-pa-matvarer-opp-fra-1-februar/
men bøndene har allerede fått reduksjon i leveranseprisene fra 1. januar.
Av Romy Rohmann.
Den 1. februar er datoen for leverandørenes halvårlige prisjusteringer.
Vi må forvente større prisøkning enn normalt skriver Nationen etter samtaler med de store dagligvarekjedene.
Prisøkninga vil gjelde på følgende varer:
Kaffe
Melk
Ost
Smør
Frosne bær
Pasta
Leverandørene oppgir ulike grunner til hvorfor det er nødvendig å øke matvareprisene, men det som går igjen er begrunnelser som økte råvarekostnader og økte transportkostnader.
Noen nevner også at forventningene til Landbruksoppgjøret ligger også der og skaper usikkerhet.
Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen begrunner prisøkningen økte råvarekostnader og økte transportkostnader, men sier videre:
– Vi kan ikke kommentere på hvor mye leverandørene har økt prisene, det må eventuelt leverandørene svare på selv, skriver hun i en e-post til Nationen.
Direktør for Kategori og Innkjøp i Rema 1000, Line Aarnes, bekrefter også at det er større prisøkninger enn normalt.
– Når de årlige prisendringene fra leverandører kommer i februar og juli, må vi reflektere det på priser i butikk, men vår målsetting er at vi uansett skal selge dagligvarer billigst i Norge og at kundene våre skal merke så lite som mulig til endringene, skriver hun i e-post.
Harald Kristiansen, Kommunikasjonssjef i Coop Norge uttaler til Nationen at prisene på de fleste andre varer og tjenester har steget kraftig, i tillegg til at våre leverandører har varslet økninger i våre innkjøpspriser.
Dette skjer altså fra 1. februar mens norske bønder har fått 7 øre mindre per liter melk fra 1. januar.
I 1998 fikk bøndene 38,5 prosent av butikkprisen på én liter med H-melk. Nå er tallet 20,4 prosent. (SSB)
Det er jo bare å spørre seg; Hvem som kommer til å tjene på økninga i matvareprisene.
Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har kommet med følgende uttalelse.
Det betyr at matvarekjedene som opererer i Norge har økt marginene sine kraftig.
Norsk jordbruk og norsk foredlingsindustri har blitt ei god «melkeku» for matvarekjedene.
Akkurat nå opplever norske bønder et økonomisk ragnarokk. Prisene på el kraft, gjødsel, kraftfor, diesel og de fleste andre innsatsfaktorer stiger ukontrollert. Samtidig som prisen bonden får for sine produkt i beste fall er stabile. Ja, melkeprisen til bonde har faktisk gått ned.
Den beste «melkekua» dagligvarekjedene har, er altså i ferd med å dø «på bås».
På samme måte som bøndene er avhengige av friske velfødde dyr for å holde oppe en god produksjon er norske dagligvarekjeder avhengige av norske bønder og norsk foredlingsindustri for å kunne tilby sine kunder det utvalget og den kvaliteten som er forventet.
Dagligvarekjedene har allerede signalisert at matprisene blir satt opp fra 1. februar. Begrunnelsen for oppgangen skal være økte gjødselpriser.
Ja, gjødselprisene har gått opp. Men denne prisoppgangen vil først påvirke norsk matproduksjon i vekstsesongen 2022! Og gjødsel er oss bekjent ikke en vare som er brukt i varehandelen.
Dersom matvarekjedene i framtida vil ha norske matvarer i sine butikker og unngå konkurranse fra store internasjonale aktører må praksis i forhold til produsent og forbruker endres.
Kjedene må sørge for at en mye større andel av sluttprisen havner hos bonden. Slik det er nå, er det leddet som har den største delen av produksjonskostnaden som får den minste delen av kaka.
Samtidig må kjedene slutte å markedsføre prisstigning med løgner. Norske forbrukere, som sammen med bøndene har gjort dem rike, har krav på en sannferdig beskrivelse av virkeligheten. Det er i overkant egoistisk å bare forsyne seg av de økonomiske godene uten å bidra til bærekraft i hele verdikjeden!
Fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil be dagligvarekjedene om å revurdere sin praksis i forhold til verdikjedene de selv er en del av.
Samtidig vil vi appellere til forbrukere, journalister og politikere om å bidra til å sette et kritisk lys på kjedemakta i den norske varehandelen.
Norsk jordbruk har større samfunnsverdi enn noen få kjøpmenn sin jakt på profitt!
Vi tar oppfordringa og retter et kritisk lys på kjedemakta i den norske varehandelen.
Rema 1000 eier Odd Reitan er på 3. plass på Kapitals «Rikeste i Norge liste», og Johan Johannson eier og konserndirektør i Norgesgruppen, er på 4. plass.
Vi får virkelig håper på et landbruksoppgjør i år som gjør at vi ikke får flere nedleggelser i norsk landbruk.
Romy Rohmann
Nestleder Østfold NBS
En kamp for Ukrainas demokrati?
Av Glenn Diesen - 3. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/en-kamp-for-ukrainas-demokrati/
Av Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst Norge.
Er amerikansk Ukraina politikk drevet av støtte til Ukraina eller av opposisjon til Russland? Dette blir ofte misforstått som å være to sider av samme mynt, men i virkeligheten viser det seg at å konvertere Ukraina til en frontlinje mot Russland strider imot interessene og ønskene til ukrainerne. De som skjer i Ukraina er veldig relevant for Norge ettersom vi planlegger å etablere amerikanske militærbaser på norsk jord, basert på antakelsen om at norske og amerikanske interesser er like.
Et splittet Ukraina
Ukraina har vært del av en russisk stat i flere hundre år, en nærhet som splitter folket. I vest-Ukraina er det vanlig å se på den felles historien som russisk imperialisme, men i Øst-Ukraina er det mer vanlig å se på ukrainere og russere som ett folk. I Vest-Ukraina betyr nasjonsbygging én nasjonalitet, én kultur og ett språk, og det er forakt mot øst-ukrainere som bevarer den russiske imperialistiske arven. I Øst-Ukraina betyr nasjonsbygging to nasjonaliteter, to kulturer og to språk, og det er forakt mot etnisk-nasjonalismen i vest-Ukraina som splitter folket.
Vesten og Russland bidrar med å dra Ukraina i motstridene retninger. Vesten støtter vest-ukrainerne for a renske russisk innflytelse ut av Ukraina og Europa, og Russland støtter øst-ukrainerne for den eksakt motsatte årsak. Henry Kissinger advarte i 2014 at «om Ukraina skal overleve og trives, må det ikke være noen av sidenes utpost mot den andre – det bør fungere som en bro mellom dem».
En kamp for Ukrainas demokrati?
Det er vanlig at maktpolitikk blir uttrykt som gode mot onde verdier, og NATO formulerer sine maktinteresser som en kamp for demokrati og menneskerettigheter. Men er NATOs maktpolitikk forenlig med demokrati i Ukraina?
I april 2008 NATO lovte Ukraina fremtidig medlemskap til tross for at det bare var en liten minoritet som ønsket dette. En Gallup-undersøkelse i mai 2008 viste at 43 prosent av ukrainerne assosierte NATO som en trussel mot Ukraina og bare 15 prosent assosierte det med beskyttelse. Selv NATO erkjente i 2011 at NATO ekspansjonismen var problematisk ettersom Ukrainere ikke ønsker medlemskap: «noen meningsmålinger tyder på at folkelig støtte til det er mindre enn 20%».
I februar 2014 støttet NATO landene et statskupp i Ukraina for å fjerne president Janukovitsj som insisterte at Ukraina skulle være nøytralt, og erstattet han med en pro-vestlig/anti-russisk regime. NATO feiret dette som en «demokratisk revolusjon». Men Janukovitsj var valgt i et fritt og rettferdig valg ifølge OSSE, og i kontrast var Maidan-protestene ikke støttet av majoriteten av ukrainere og enda færre støttet et statskupp som krenket Ukrainas grunnlov. BBC rapporterte at Kievs byråd etter statskuppet var dekorert av nazistiske symboler.
I Krim ble det organisert et referendum der over 95% støttet løsrivelse fra Ukraina og gjenforening med Russland. Vestlige meningsmålinger bekrefter dette resultatet og Forbes erkjente at majoriteten av etnisk russere, ukrainere og tatarer i Krim støttet gjenforeningen. Det ukrainske sjøforsvaret i Krim mistet 75% av sitt mannskap som enten gikk over til Russland eller deserterte.
Donbas regionen i øst-Ukraina anerkjente ikke statskuppet som legitimt og begynte å ta kontroll over statlige bygg. Denne gangen støttet NATO ikke en slik «demokratisk revolusjon», og det nye regimet i Kiev startet en «anti-terror operasjon» mot sine egne borgere, med full støtte fra USA. Krigen mellom Kiev og Donbas ble avsluttet med Minsk-2, en FN-godkjent avtale som krever at Kiev forhandler med Donbas for å gi regionen noe selvstyre. Kiev har gjort det klart at de ikke vil følge denne avtalen og NATO landene vil ikke presse Kiev. Istedenfor sender NATO våpen til Ukraina, plasserer sanksjoner på Russland, og hevder at Minsk avtalen må reforhandles.
Det upopulære regimet i Ukraina skapte stor misnøye og i 2019 viste Gallup at det var kun 9% av ukrainere som hadde tillit til regjerningen. Zelensky vant president valget i 2019 med 73% av stemmene, med valgløfter om å snakke med Donbas og skape fred med Russland. Etter å ha bøyd seg for presset til USA og nasjonalistene endret Zelensky kurs, han skulle ikke snakke med «terrorister» og søkte både våpen og NATO medlemskap i kampen mot Russland. Zelensky sin støtte kollapset derfor til 24% i oktober 2021.
Den russisk-vennlige Viktor Medvedchuk ble derfor landets mest populære politiske leder. Zelensky svarte med å arrestere opposisjonslederen og stenge ned opposisjonsmedia, noe han ikke har myndighet til å gjøre men har full støtte fra USA. Nasjonsbygging betyr nå å renske Ukraina for russisk kultur og språk imot viljen til folket. I November 2021 var det bare to land i hele verden som stemte imot en FN-resolusjon om å «bekjempe glorifisering av nazismen» – Ukraina og USA.
På vei mot krig
Putin hevder at russere og ukrainere er ett folk, noe som vestlige medier tolker som en krigserklæring. Men Ukrainas tidligere president Jusjtsjenko uttrykte nylig til sin forferdelse at selv etter nesten 8 år med konflikt mener fortsatt 40% av ukrainere også at russere og ukrainere er ett folk. En Gallup-undersøkelse fra desember 2021 viser at tre fjerdedeler av ukrainere mener at den største bekymringen er høye gass- og varmeutgifter, og ikke en russisk invasjon.
Men President Zelensky har avvist Minsk-fredsavtalen og hevder at Ukraina må gå på offensiven for å ta tilbake Donbas. Kiev har mobilisert sine styrker langs Donbas, og Russland har svart med å mobilisere sine styrker for å avskrekke. Men Kiev kan bare angripe Donbas om de har våpen og NATO i ryggen. Hvordan svarer NATO? For å forhindre en russisk «invasjon» skal NATO gi mer våpen og støtte til Kiev. Med slike venner, hvem trenger fiender?
Les også Glenn Diesen: Insentiver for krig
Canada: Folkereisningen mot koronadiktaturet fortsetter
Av Jan Herdal - 3. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/canada-folkereisningen-mot-koronadiktaturet-fortsetter/
Av Jan Herdal.
Hva skjer med folkereisningen mot koronadiktaturet i Canada? Svaret er: Enormt mye, over hele landet. En dekning i en kort avisartikkel må nødvendigvis bli fragmentarisk, ikke minst fordi de store tv-kanalene prøver å dysse ned hele greia, og gi inntrykk av at det hele er over.
For å ta Ottawa. Det er på ingen måte over. Noen trailersjåfører har forlatt byen, men mange har blitt værende, og det mest interessante – det er et stadig tilsig av nye folk.
På konvoiens hovedside på FB, Freedom Convoy 2022 Support bekreftes det i et innlegg at mange sjåfører akter å bli i Ottawa til målet er oppnådd. Drivstoff smugles inn om natta, mat leveres på dagtid. Da er en trailerkupé helt grei å overnatte i.
To konvoier skal vente utenfor byen med reservebiler, i tilfelle politiet starter borttauing av biler inne i byen. Politiet kvier seg nok i det lengste, både fordi oppgava er så enorm, og for å unngå en uforutsigbar eskalering. I en artikkel som ellers er full av den vanlige dritten, innrømmet CBC at protesten fortsatte innen i byen på tirsdag.
Støtten i folket framgår av at innsamlingen på GoFoundme var oppe i 10 millioner kanadiske dollar da dette ble skrevet, tilsvarende ca. 70 millioner norske kroner. Den er dermed den nest største i landets historie.
En trailerkolonne av samme type som til Ottawa er under planlegging til Canadas største by, Toronto, Ontario, til helga. Sikkerhetstiltak i Queen`s Park er allerede i full gang.
På tirsdag tilspisset det seg på grenseovergangen Coutt mellom Canada og USA, der trailere blokkerte veien. Det er ulovlig, og neppe noe ledelsen for konvoien kan ta ansvar for.
I dette innslaget på Global (msm) tirsdag kveld kanadisk tid sies det at situasjonen er flytende. Politiet prøver å bryte blokaden, men politiets egen blokade av veien bak trailerne ble brutt av støttespillere, bl.a. bønder som kom inn med svære traktorer på siden av veien.
Dette er en eskalering, og da pleier politiet å vinne til slutt. På den andre siden er det en enorm folkelig tyngde og dynamikk i protestene, og voldsbruk fra politiet kan få uante konsekvenser. Regimene i både USA og Canada er svake, upopulære og redde.
Organiseringen av en tilsvarende konvoi i USA, mot Washington, er i full gang, og det sier sitt at Facebook har tatt ned en av de største støttegruppene. Det samme skjedde med hovedgruppa til kanadierne. Den nye hovedsida har fått være i fred så langt.