Nyhetsbrev steigan.no 03.01.2024
Forskere sjokkerte og skremte over hva som er i mRNA-«vaksinene»
Hezbollah lover å hevne Israels drap på Hamas-leder i Libanon
USA inn, Russland ut – hvor er logikken?
Hemmelighold rundt britiske militæraksjoner i Libanon
Det er harde tider – og verre skal det bli
Vil Stortinget gå som søvngjenere inn i konstitusjonell krise?
UNICEF: Dødeligste året registrert for palestinske barn på Vestbredden
USAs utenrikspolitikk er en svindel bygd på korrupsjon
2024: BRICS 10 er i gang
Av red. PSt - 3. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/2024-brics-10-er-i-gang/
Fra 1. januar 2024 har BRICS 10 medlemmer. Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater sluttet seg til BRICS som nye fullverdige medlemmer, noe som er en sterk markering på den økende autoriteten til gruppa og dens rolle i internasjonale anliggender.
I 2024 er det Russland som har presidentskapet i BRICS, og Vladimir Putin skisserte i sin nyttårstale en del oppgaver for gruppa.
Det russiske 2024 BRICS-formannskapet under mottoet Strengthening Multilateralism for Equitable Global Development and Security vil handle nettopp på denne måten og fokusere på positivt og konstruktivt samarbeid med alle berørte land.
Vi vil ikke spare noen anstrengelser for å sikre at vi, samtidig som vi ivaretar tradisjoner og er veiledet av erfaringen foreningen har fått i år tidligere, legger til rette for harmonisk integrering av nye deltakere i alle formater av dens aktiviteter.
Selvfølgelig vil vi vurdere i hvilken grad mange andre land, rundt 30 av dem, er forberedt på å slutte seg til BRICS flerdimensjonale agenda i en eller annen form. For dette formål vil vi begynne å jobbe med modalitetene for en ny kategori av BRICS-partnerland.
Generelt vil Russland fortsette å fremme alle aspekter av BRICS-partnerskapet på tre nøkkelområder: politikk og sikkerhet, økonomi og finans, og kulturelle og humanitære kontakter.
Naturligvis vil vi fokusere på å styrke utenrikspolitisk koordinering mellom medlemslandene og på i fellesskap å søke effektive svar på utfordringene og truslene mot internasjonal og regional sikkerhet og stabilitet. Vi vil bidra til den praktiske implementeringen av strategien for BRICS økonomisk partnerskap 2025 og handlingsplanen for BRICS innovasjonssamarbeid 2021–2024 for å sikre energi- og matsikkerhet, styrke BRICS’ rolle i det internasjonale pengesystemet, utvide interbanksamarbeidet og utvide bruk av nasjonale valutaer i gjensidig handel.
Våre prioriteringer inkluderer å fremme samarbeid innen vitenskap, høyteknologi, helsevesen, miljøvern, kultur, sport, ungdomsutveksling og sivilsamfunn.
Totalt vil over 200 arrangementer av ulike nivåer og typer holdes i mange russiske byer som en del av formannskapet. Vi oppfordrer representanter fra alle land som er interessert i å samarbeide med organisasjonen vår til å ta del i dem. BRICS-toppmøtet i Kazan i oktober vil være kulminasjonen av vårt formannskap.
BRICS vil stå i spissen for store endringer av økonomi og politikk i verden
At akkurat Russland tar over presidentskapet nå etter Sør-Afrika vil utvilsomt bety at organisasjonens vil styrke Det globale sør på helt avgjørende måter.
Kina og Russland har nesten fullstendig faset ut dollaren fra sin bilaterale handel. Mer enn 90 % av handelen mellom de to nasjonene skjer med enten yuanen eller rubelen. Det «demonstrerer nesten full de-dollarisering av økonomiske bånd,» sa Russlands statsminister nylig.
Samhandelen mellom de to landene passerte 218 milliarder dollar i november 2023. Det tilsvarer det målet som var satt for hele 2024. Det betyr at det går svært mye fortere enn planlagt.
At disse prinsippene vil bli tatt med videre i BRICS, i Shanghaigruppa SCO og det eurasiske samarbeidet kan det ikke være tvil om. Vi kan stå overfor et kvantesprang i verdens økonomi og politikk.
Forskere sjokkerte og skremte over hva som er i mRNA-«vaksinene»
Av skribent - 3. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/forskere-sjokkerte-og-skremte-over-hva-som-er-i-mrna-vaksinene/
Spesielt ble genforsker McKernan skremt over å finne tilstedeværelsen av en SV40-promoter i Pfizer-vaksineglassene. Dette skriver Rebekah Barnett/SPECTATOR AUSTRALIA. Artikkelen er bak betalingsmur, men den finnes i sin helhet her.
Tidlig i 2023 gjorde genomikkforsker Kevin McKernan en tilfeldig oppdagelse. Mens han kjørte et eksperiment i laboratoriet i Boston, brukte McKernan noen hetteglass med mRNA Pfizer og Moderna Covid-vaksiner som kontroller. Han ble «sjokkert» da han oppdaget at de angivelig var forurenset med bittesmå fragmenter av plasmid-DNA.
McKernan, som har 25 års erfaring innen sitt felt, kjørte eksperimentet på nytt, og bekreftet at hetteglassene inneholdt opptil, etter hans mening, 18-70 ganger mer DNA-kontaminering enn de lovlige grensene som er tillatt av European Medicines Agency (EMA) og Food and Drug Administration (FDA).
Spesielt ble McKernan skremt over å finne tilstedeværelsen av en SV40-promoter i Pfizer-vaksineglassene. Dette er en sekvens som er «…brukt til å drive DNA inn i kjernen, spesielt i genterapi,» forklarer McKernan. Dette er noe som reguleringsbyråer rundt om i verden spesifikt har sagt at ikke er mulig med mRNA-vaksinene.
Da han visste at forurensningen ikke hadde blitt avslørt av produsentene under reguleringsprosessen, slo McKernan alarm, la ut funnene sine til Twitter (nå X) og Substack med en oppfordring til andre forskere for å se om de kunne gjenskape funnene hans.
Andre forskere bekreftet snart McKernans funn, selv om mengden DNA-forurensning var variabel, noe som tyder på inkonsistens i hetteglassets innhold er avhengig av batch-partier. En av disse forskerne var kreftgenomikkekspert Dr. Phillip Buckhaults, som er talsmann for mRNA-plattformen og selv har tatt Pfizer Covid-vaksinen.
I september i år delte Dr Buckhaults funnene sine i Senatets høring i South Carolina. «Jeg er litt bekymret over at dette DNAet er i vaksinen – det er forskjellig fra RNA, fordi det kan være permanent,» sa han til de tilstedeværende.
«Det er en veldig reell fare,» sa han, at de forurensende DNA-fragmentene vil integreres med en persons genom og bli en «permanent fiksering av cellen» som fører til autoimmune problemer og kreft hos noen mennesker som har tatt vaksinene. Han bemerket også at disse genomendringene kan «vare i generasjoner».
Dr. Buckhaults hevder at tilstedeværelsen av høye nivåer av forurensende DNA i mRNA-vaksinene «kan forårsake noen av de sjeldne, men alvorlige bivirkningene, som død ved hjertestans».
Dr Buckhaults bekymringer deles av McKernan, som presenterte funnene sine for FDA i juni. I skrivende stund hadde ikke McKernan mottatt noe svar fra FDA om saken. Dr. Buckhaults sa i høringen i Senatet at han hadde sendt funnene sine på e-post til FDA, men han hadde heller ikke mottatt noe svar.
I Australia fastholder Therapeutic Goods Administration (TGA) at Covid-vaksiner ikke kan endre en persons DNA. En talsperson for TGA uttalte: ‘mRNA i vaksinene går ikke inn i cellekjernen og er ikke integrert i det menneskelige genomet. Dermed forårsaker ikke mRNA genetisk skade eller påvirker avkom til vaksinerte individer.’
De sa også: ‘Alle partier med Covid-vaksiner distribuert til australiere har blitt testet for tilstedeværelsen av forurensninger inkludert gjenværende DNA-malnivåer.’
En rettssak anlagt i den australske føderale domstolen i juli i år hevder imidlertid at TGA ikke er den riktige regulatoren av Covid mRNA-vaksiner fordi, i henhold til Gene Technology Act (2000) definisjonen, er DNA-forurensning en genetisk modifisert organisme ( GMO).
Saksøkeren, den viktorianske legen og farmasøyten Dr Julian Fidge, søker et påbud for å stoppe Pfizer og Moderna fra å distribuere mRNA Covid-vaksinene sine fordi de aldri fikk en lisens fra Office of the Gene Technology Regulator (OGTR), som er byrået som fører tilsyn med alle GMO-relaterte produkter.
TGA krevde ikke tester for genotoksisitet eller kreftfremkallende egenskaper før den ga foreløpig godkjenning og til slutt full registrering av både Moderna- og Pfizer Covid-vaksinene. OGTR-veiledning antyder sterkt at slike tester bør utføres der det eksisterer en risiko for skade på menneskers helse.
McKernan, som ga ekspertråd i saken, er enig i at DNA-kontamineringen i mRNA-vaksinene passer til den australske juridiske definisjonen av en GMO. Men det er også en annen komponent i mRNA-vaksinene som passer til definisjonen.
Det er selve mRNA, som faktisk er modifisert RNA pakket inn i lipid nanopartikler (LNP). Saken argumenterer for at dette ‘LNP-mod-RNA-komplekset’ faller inn under den juridiske definisjonen av en GMO, og at det, i likhet med DNA-forurensning, har kapasitet til å gå inn i cellekjernen og integreres i det menneskelige genomet.
Det er allerede minst én fagfellevurdert vitenskapelig artikkel som viser at Pfizer Covid-vaksine-mRNA kan gå inn i den menneskelige levercellelinjen og reversert transkribere til DNA in vitro (som betyr i en laboratorieskål).
Hezbollah lover å hevne Israels drap på Hamas-leder i Libanon
Av red. PSt - 3. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/hezbollah-lover-a-hevne-israels-drap-pa-hamas-leder-i-libanon/
Saleh al-Arouri, grunnleggeren av den militære fløya til Hamas og en av organisasjonens fremste ledere i dag, ble myrdet av Israel gjennom et målrettet droneangrep mot ham i en av forstedene til Beirut 2. januar 2024. Israel prøvde å fraskrive seg ansvaret, men ble kastet under bussen av USA da ledende tjenestemenn i Biden-administrasjonen sa til Washington Post at angrepet ble utført av Israel uten at USA var informert.
Middle East Eye skriver:
Den libanesiske Hizbollah-bevegelsen har lovet å svare på Israels drap på Hamas-nestleder Saleh al-Arouri i Beirut.
«Vi bekrefter at denne forbrytelsen ikke vil passere uten respons og straff,» sa den libanesiske væpnede gruppen i en uttalelse tirsdag kveld, lokal tid.
«Vi anser forbrytelsen med å drepe Saleh al-Arouri og hans følgesvenner i hjertet av Beiruts Dahiyeh som en farlig aggresjon mot Libanon og dets folk, sikkerhet, suverenitet og motstand.»
Hizbollah la til at drapet på Arouri, som skjedde med et droneangrep som også drepte to sjefer for al-Qassam-brigadene, var et «alvorlig angrep på Libanon» og at organisasjonen har «fingeren på avtrekkeren».
– Den kriminelle fienden – som etter nitti dager med kriminalitet, drap og ødeleggelse ikke har vært i stand til å underlegge seg Gaza – tyr til en drapspolitikk, sa Hizbollah.
Den israelske militærtalsmannen kontreadmiral Daniel Hagari sa at landets militære er på et «svært høyt nivå av beredskap – på alle arenaer, i forsvar og angrep», mens landet forbereder seg på gjengjeldelse fra Hizbollah.
«Vi er i en høy tilstand av beredskap for ethvert scenario,» sa Hagari, uten å erkjenne ansvaret for angrepet.
Timer etter attentatet sa Hizbollah at de angrep en gruppe israelske soldater i nærheten av Marj med missiler – den første grenseaksjonen fra gruppa siden Arouri ble drept.
Hezbollah vil trappe opp, men hvor mye?
Hezbollah har en formidabel militær styrke. En rapport fra Jewish Institute for National Security of America’s Hybrid Warfare Task force hevdet allerede i 2018 at Hezbollah har større ildkraft enn 96 prosent av verdens konvensjonelle arméer. Selv om vi tar høyde for at den rapporten kan ha vært tendensiøs, så er det utvilsomt mye sant i det som sies. Og siden da har Hezbollah styrket seg betydelig.
Wikipedia, som jo er et kombinert oppslagsverk og propagandaorgan har en oversikt over de våpnene Hezbollah er utstyrt med, som antakelig er riktig, men neppe helt oppdatert.
Det pro-israelske AJC.org anslår at Hezbollah har mellom 100.000 og 150.000 raketter og missiler. De har også et stort antalle droner og et betydelig arsenal av lettere våpen.
Det er antatt at Hezbollah har våpen som kan legge deler av Tel Aviv og Haifa i ruiner, og Hamas er antakelig sterkt nok til å slå IDF på slagmarka hvis det blir en bakkekrig. IDF har vist store svakheter under terrorangrepet på Gaza og er ikke den uovervinnelige arméen den har likt å framstille seg som.
Økonomer som er intervjuet av The Washington Post anslår at krigen har kostet den israelske regjeringa rundt 18 milliarder dollar – eller 220 millioner dollar om dagen.
Zvi Eckstein, en tidligere viseguvernør for Bank of Israel og økonom ved Reichman University, kjørte nylig tallene sammen med kolleger og rapporterte at virkningen på statsbudsjettet – inkludert reduserte skatteinntekter – for fjerde kvartal 2023 var 19 milliarder dollar og vil trolig være 20 milliarder dollar i første kvartal 2024.
Det forutsetter at krigen ikke utvides til Libanon.
Det er ytterst usikkert hvordan Israel vil tåle en tofrontskrig, og mange størrelsesordner verre blir det dersom israelske ledere får sin drøm om en krig med Iran i oppfyllelse.
Den fremste rådgiveren for sjefen for Quds styrken i Den iranske revolusjonsgarden (IRGC), Iraj Masjedi, advarte nylig om at Iran vil bombe Tel Aviv flatt hvis Israel invaderer iransk territorium eller begår aggresjon mot Iran.
Den aggressive folkemordspolitikken til Netanyahu og hans regjering av ekstremister kan komme til å bli skjebnesvangert for Israel.
USA inn, Russland ut – hvor er logikken?
Av Terje Sørensen - 3. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/usa-inn-russland-ut-hvor-er-logikken/
«Russia Today» hadde 29. desember 2023, en artikkel med følgende overskrift «Russiske idrettsstjerner samstemte I møte med sanksjoner» og jeg siterer litt derfra.
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
(sitat 1)
Vestlige håp om en masseflukt av idrettsutøvere fra landet realiserte seg ikke, har sportsminister Oleg Matytsin sagt.
Russiske utøvere har vist samhold i møte med forbud pålagt nasjonal idrett på grunn av konflikten i Ukraina, der de fleste av dem inntar «den rette og patriotiske holdningen».
Den internasjonale olympiske komité (IOC) sin beslutning om å utestenge Russland fra lekene i Paris neste sommer «var ikke i samsvar med det olympiske charteret», sa Matytsin fredag, ifølge nyhetsbyrået Tass.
Vesten målrettet seg mot russiske idrettsstjerner i et forsøk på å skade landets ledelse, «i håp om at det nå ville være en intern splittelse, og at mange idrettsutøvere ville flykte til utlandet» for å konkurrere i internasjonale arrangementer, bemerket ministeren. Han henvendte seg til idrettsutøvere og representanter for idrettsforbund i den sibirske byen Tomsk.
– Jeg er stolt av våre utøvere, trenere, forbund. Jeg kan si at ingen flyktet noe sted, understreket statsråden.
Matytsin erkjente at «noen få» idrettsstjerner besluttet seg for å konkurrere for andre land, men flertallet «inntok den rette og patriotiske holdningen» og ble værende i Russland.
Departementet har utviklet en spesiell «anti-sanksjonsplan» for å sikre utviklingen av landets idrett i møte med internasjonale forbud, sa han.
Det er innrettet for «å skape et konkurransedyktig miljø i landet ved å øke antall turneringer, holde treningsleirer og skape nye konkurranseformater … og involvere flest mulig utøvere.»
Ifølge Matytsin kan russisk idrett faktisk dra nytte av sanksjonene, ettersom landets beste idrettsutøvere tidligere hovedsakelig trente i utlandet, men deres hjemkomst har ført til «foryngelse og etablering av et konkurransedyktig miljø» i Russland.
Tidligere denne måneden bestemte IOC sant nok at russiske og hviterussiske utøvere skulle få delta i Paris-lekene, men bare som «individuelle nøytrale utøvere». En slik status hindrer dem i å vise flagg, farger og andre identifikasjonsmerker knyttet til landene sine. Utøvere med tilknytning til russiske væpnede styrker og sikkerhetsbyråer, samt de som deltar i lagidretter, vil forbli utestengt fra OL.
Matytsin har tidligere beskrevet vilkårene pålagt av IOC som «absolutt diskriminerende og i strid med de grunnleggende olympiske prinsippene».
(sitat 1 slutt)
Vi skifter scener og setter USA i fokus:
La meg med det for øye sitere en del tekster fra et Facebook-innlegg jeg la ut 8.2.2023 (som du finner in extenso i min scrapbook «Terje på facebook, https://www.terje-sorensen.no/terjep%C3%A5facebook.slideshow.pdf, side 512).
(sitat 2)
USA har hatt en militær tilstedeværelse over hele verden, fra praktisk talt den første dagen av sin suverenitet. Det nittende århundre så USAs vending fra et postkolonialt land til en global makt.
USA har vært innblandet i mange utenlandske invasjoner i løpet av sin historie. USA har invadert minst tjue land bare de siste 20 årene. Angrepet på generalmajor Qassem Soleimani [i 2020, min merkn.] er bare det siste i en 245-årig historie med amerikanske militærkonflikter.
Ifølge «Congressional Research Service» har de fleste land i verden blitt rammet av en eller annen form for militær konflikt med USA.
Alle landene angrepet av USA:
Amerika har vært involvert i erklærte kriger mot:
Storbritannia (1775 – 1783 og 1812 – 1815),
Canada (1812 – 1815),
Algerie (1815),
Mexico (1836, 1842, 1844, 1846-1848),
Japan (1853-1854),
Korea (1871 og 1950-1953),
Filippinene (1898 og 1899-1902),
Cuba (1898),
Spania (1898),
Vietnam (1964-1973),
Kambodsja (1969-1973),
Irak (1991 og 2003-nåtid),
Kuwait (1991),
Oman (1991),
Afghanistan (1998 og 2001-nåtid).
USA har også vært involvert i første verdenskrig (Tyskland, Østerrike, Belgia) og andre verdenskrig (Tyskland, Østerrike, Italia, Belgia, Romania, Ungarn, Bulgaria, Marokko, Algerie, Japan, Filippinene, Papua Ny-Guinea).
USA har vært involvert i en form for militære konflikter og aktivitet i:
Frankrike (1798-1800),
Fransk Guyana (1798-1800),
Mexico (1818-1819),
Cuba (1822-1825 og 1917-1922),
Hellas (1827, 2014),
Indonesia (1832, 1838-1839),
Argentina (1833, 1852-1853, 1890),
Peru (1835-1836),
Uriguay (1855, 1859),
Nicaragua (1854, 1857, 1896, 1898, 1912 – 1925),
Panama (1856, 1865, 1988-1989),
Libanon (1858, 1982-1983), Venezuela (1873,183,183,1895, 1902),
Angola (1860), Puerto Rico (1898),
Den dominikanske republikk (1903-1904, 1965),
Etiopia (1993-1994),
Syria (1903, 2017),
Honduras (1911, 1983-1989),
Haiti (1914, 1993-1996),
Russland (1918-1922),
Kroatia (1919),
Guatemala (1920),
Tyskland (1948),
Taiwan (1950-1955),
Thailand (1952),
Egypt (1956),
Laos (1962-1975),
Den demokratiske republikken Kongo (1964),
Iran (1980, 1920),
El Salvador (1981),
Tsjad (1983),
Bolivia (1986),
Saudi Arabia (1990),
Liberia (1990, 2003),
Sierra Leone (1992),
Sudan (1992-1993),
Makedonia (1993-1994),
Bosnia og Herzegovina (1993-1999),
Burundi (1994),
Albania (1996-1998),
Gabon (1997),
Republikken Kongo (1997),
Sudan (1998),
Kenya (1998),
Tanzania (1998),
Serbia (1999-2000),
Kosovo (1991-2001),
Sør-Sudan (2001),
Mauritania (2003),
Senegal (2003),
Eritrea (2004-2006),
Den sentralafrikanske republikk (2011),
Uganda (2011),
Jemen (2012, 2016),
Jordan (2013),
Niger (2013),
Polen (2014),
Ukraina (2015),
Litauen (2015),
Kamerun (2015).
(sitat 2 slutt)
Så til litt om utestenginger av ulike land fra olympiske leker siden 1920 (se nettstedet Topend Sports), [Oversatt fra engelsk av meg]
(sitat 3)
Land utestengt fra OL:
Det er mange land som har valgt å gå glipp av OL, på grunn av boikott, men det har vært mange tilfeller der land har fått forbud mot å delta. Utestengningen av de russiske utøverne fra Rio-OL og deres sanksjoner i Tokyo-OL er et nylig eksempel, men absolutt ikke første gang et lag eller land har blitt utestengt fra å delta i de olympiske leker.
Her er en tidslinje over land som har blitt utestengt:
1920 Antwerpen: Fem land ble utestengt fra OL på grunn av sitt engasjement i første verdenskrig: Østerrike, Bulgaria, Tyrkia, Ungarn og Tyskland.
1924 Paris: Forbudet mot Tyskland etter første verdenskrig fortsatte, selv om Østerrike, Bulgaria, Tyrkia, Ungarn fikk lov til å konkurrere.
1972 München: Forbudet mot Sør-Afrika på grunn av apartheidregimet fortsatte. Rhodesia (nå kjent som Zimbabwe) ble utestengt fra å delta, da andre afrikanske land truet med å trekke seg ut hvis Rhodesia deltok.
1976 Montreal: forbudet mot Sør-Afrika på grunn av deres apartheidregime fortsatte.
1980 Moskva: forbudet mot Sør-Afrika på grunn av deres apartheidregime fortsatte.
1984 Los Angeles: forbudet mot Sør-Afrika på grunn av apartheidregimet fortsatte.
1988 – Barcelona: Forbudet mot Sør-Afrika på grunn av apartheidregimet fortsatte.
2000 Sydney: Afghanistan ble utestengt fra OL på grunn av sin diskriminering av kvinner under Taliban-styret, samt forbud mot sport av noe slag.
2016 Rio: Mange russiske konkurrenter ble utestengt etter avsløringer av statsstøttet doping. Den kuwaitiske olympiske komité hadde vært suspendert siden oktober 2015 på grunn av innblanding fra regjeringen (de ble også suspendert i 2010, men suspensjonen ble opphevet før starten av de olympiske leker i 2012). Deretter konkurrerte totalt ni kuwaitiske utøvere under det olympiske flagget.
2020 Tokyo: Under pågående sanksjoner fra statsstøttet doping ble russiske utøvere forhindret fra å konkurrere under eget navn og flagg.
(sitat 3 slutt)
– La noen merke til det?
– Hva da?
– USA/Amerika ble ikke nevnt en eneste gang blant land som ble utestengt!!
Terje Sørensen, pensjonert advokat
Hemmelighold rundt britiske militæraksjoner i Libanon
Av Kit Klarenberg - 3. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/hemmelighold-rundt-britiske-militaeraksjoner-i-libanon/
Storbritannia, som alltid er misfornøyd med sin status som en tidligere imperialistisk makt, søker å spille en overdimensjonert rolle for Israel ved å sikte inn sine militære og etterretningsmessige styrker på Libanon, Gaza og Jemen i dag.
The Cradle, 21. desember 2023.
Den 8. oktober publiserte den britiske veteranreporteren Robert Peston et bemerkelsesverdig innlegg på den sosiale medieplattformen X. Med henvisning til innsideinformasjon fra «regjerings- og etterretningskilder» hevdet Peston at den palestinske motstandsoperasjonen Al-Aqsa Flood uunngåelig ville utvikle seg til en full regional krig, en som vil være «like destabiliserende for global sikkerhet som Putins angrep på Ukraina». Journalisten advarte:
«Vi er i de tidlige stadiene av en konflikt med konsekvenser for store deler av verden.»
Det som gjør denne avsløringen enda mer forbløffende er hastigheten som britisk etterretning fikk etterretning om forestående omveltninger i Vest-Asia, litt over 24 timer etter det enestående angrepet fra palestinske frihetskjempere på Israel.
At det haster med å forberede vestlige publikummere på den forestående krisa antyder en dypere fortelling – at London kan ha vært med på å tenne konflikter over hele regionen, en makaber plan som har utspilt seg siden den gang.
Skjulte militærallianser: SAS i Gaza
(SAS er Special Air Service, de britiske spesialstyrkene, o.a.)
Det sier seg selv at Storbritannias involvering i Israels folkemordsangrep i Gaza er innhyllet i intens hemmelighold. I desember 2020 signerte London og Tel Aviv en militær samarbeidsavtale beskrevet av forsvarsdepartementets tjenestemenn som et «viktig stykke forsvarsdiplomati» som «styrker» militære bånd mellom de to landene, samtidig som det gir «en mekanisme for å planlegge vår felles aktivitet. ”
Innholdet i denne avtalen forblir imidlertid skjult ikke bare for vanlige britiske statsborgere, men også for folkevalgte lovgivere.
Spekulasjoner oppstår om hvorvidt avtalen forplikter Storbritannia til å forsvare Israel i tilfelle et angrep, noe som potensielt forklarer den synlige involveringen av det beryktede SAS i okkupasjonshærens angrep på palestinere.
Mainstream medierapporter i slutten av oktober antydet at eliteskvadronen var «i beredskap» ved britiske militær- og etterretningsbaser i nabolandet Kypros, og forbereder seg på å gjennomføre dristige gisselredningsoperasjoner i Gaza.
Etterfølgende artikler antydet at Storbritannias spesialoperasjonssoldater «trente i Libanon for å redde briter» i Vest-Asia, dersom de skulle bli fanget av krigen i Gaza, eller «bli tatt som gisler» av den libanesiske motstanden, Hizbollah eller dets allierte.
En høytstående embetsmann i den britiske hæren skrøt av at disse styrkene hadde «bygget opp et veldig nært forhold» til sine kolleger i Beirut, som «gir innsikt og innflytelse på libanesiske beslutninger til å se ting fra den andre siden av den nordlige grensen, noe som tydeligvis angår Israel.»
Hemmeligholdet rundt disse aktivitetene fikk Storbritannias Defense and Security Media Advisory (DSMA) Committee til å utstede D-meldinger til britiske nyhetskanaler, og advarte mot å avsløre sensitiv informasjon om SAS-operasjoner i Vest-Asia.
(D-notice-systemet er en særegen britisk ordning, en slags ikke helt offentlig, men ikke helt hemmelig ordning mellom regjering og media for angivelig å sikre at journalister ikke setter nasjonal sikkerhet i fare. The Guardian.)
Som forutsatt har det ikke vært ytterligere rapportering om SAS-interessen i Gaza fra mainstream britiske medier. Likevel peker DSMAs referanse til «sikkerhet, etterretning og terrorbekjempelse» til et helt annet formål med deres tilstedeværelse i regionen enn bare gisselredning.
Uavhengige undersøkelser utført av Declassified UK styrker denne mistanken, og avslører 33 militære transportflyvninger reiser til Tel Aviv fra de samme britiske basene på Kypros hvor SAS-operatører er stasjonert.
Disse flyvningene, som var daglige i fjorten dager etter Israels angrep på Gaza, er ikke bare tilfeldigheter. Så sent som 12. desember avslørte det uavhengige Declassified UK hvordan Storbritannia i hemmelighet utplasserte 500 ekstra soldater til sine Kypros-baser som svar på operasjon Al-Aqsa-flommen.
Denne informasjonen ble avslørt til en parlamentariker av en britisk statsråd. Det ble også avslørt at Storbritannia sendte flere tropper til okkupasjonsstaten og dens naboer Egypt og Libanon, kun begrunnet med vage henvisninger til «operative sikkerhetsgrunner».
Ubegrenset tilgang til Libanon?
Den 21. november brakte The Cradle informasjon om et skjult initiativ fra Storbritannia for å sikre uhindret tilgang til libanesisk territorium for sine væpnede styrker.
Et lekket dokument om forslagene ga verken en begrunnelse for at London skulle gjøre det, eller spesifiserte det spesifikke oppdraget soldater fra den britiske hæren ville utføre i Beirut – noe som avviker fra vanlig åpenhet i slike memoranda of understanding.
Hadde memorandumet blitt godkjent, ville det ha gitt «alt [britisk] militært personell» enestående tilgang til Libanons bakke-, luft- og sjøterritorium, og omgå behovet for «forutgående diplomatisk autorisasjon» for «nødoppdrag».
Karakteren til disse oppdragene ble ikke spesifisert. I hovedsak ville britiske soldater ha fått lov til å reise i uniform med våpnene sine synlige hvor som helst i Libanon, mens de nyter immunitet mot arrestasjon eller rettsforfølgelse for enhver forbrytelse de måtte ha begått .
Disse dristige bestemmelsene trekker foruroligende paralleller med den NATO-utkastede Rambouillet-avtalen som ble presentert for Jugoslavia i 1999, hvor avslag ble et påskudd for et USA-ledet militært angrep.
På det tidspunktet innrømmet en høytstående tjenestemann i utenriksdepartementet med glede å «bevisst [legge] listen høyere» enn det som muligens kunne aksepteres av Jugoslavias regjering.
Likevel hadde London god grunn til å tro at Beirut ville kapitulere for deres ublu krav denne gangen. Som omfattende dokumentert av The Cradle , har britisk etterretning over mange år kjørt flere hemmelige operasjoner for å infiltrere libanesiske militær-, sikkerhets- og etterretningsbyråer på høyeste nivå, samtidig som de har satt sine operative og allierte inn i sentrale statsdepartementer.
Hver av disse operasjonene ble støttet av et memorandum of understanding, hvis nøyaktige vilkår aldri har blitt offentliggjort av noen av partene.
Etter å ha utpekt Hizbollah, et fremtredende libanesisk politisk parti, som en forbudt terrorgruppe, holder Storbritannia et våkent øye med motstandsgruppens militære fløy fra en lyttepost på Mount Olympus på Kypros. Dette strategiske tilsynet rettferdiggjøres av forventningen om potensiell involvering i en konflikt ved siden av Iran dersom en «utslettelseskrig» utspiller seg i Gaza.
Øst for Suez
Den «utslettelseskrigen» er nå godt i gang. Det avslørte memorandumet mellom Storbritannia og Libanon, hvis det ble vedtatt, kunne ha plassert britiske tropper strategisk i den levantinske staten, og potensielt eskalert spenningen til randen av en fullstendig krig.
(Levanten, «der sola står opp», gammel betegnelse på det indre middelhavsområdet, o.a.)
Mens årsakene til at memorandumet ikke er vedtatt fortsatt er uklare, kan et nytt konfliktrom i Rødehavet avlede oppmerksomheten. USA, sammen med allierte inkludert Storbritannia, har satt i gang et «maritimt sikkerhetsoppdrag» som svar på operasjoner fra Jemens Ansarallah-justerte væpnede styrker mot Israel-bundne kommersielle fartøyer, noe som førte til en betydelig forstyrrelse i vitale skipsruter.
Den internasjonale koalisjonen, til tross for sin maktdemonstrasjon, står overfor utfordringer, og Sanaa (det vil si Jemen, o.a.) viser ingen tegn til å trekke seg tilbake. Driftskostnadene ved å avskjære rimelige angrepsdroner vekker bekymring blant høytstående tjenestemenn i Pentagon når det gjelder effektiviteten av oppdraget.
For Storbritannia er det USA-ledede initiativet i tråd med dets strategiske mål skissert i mars 2021 ‘integrert forsvarsgjennomgang’, en plan for å rule the waves, «herske på havet» igjen, og sikre «navigasjonsfrihet i Adenbukta.»
Dette fornyede marinefokuset fungerer som en sterk avvik fra Storbritannias tilbaketrekning fra regionen i 1967 , kjent som «East of Suez» – et trekk som anses som symbolsk i det britiske imperiets tilbakegang.
Som The Cradle avslørte i april, kjørte britisk etterretning hemmelige psykologiske krigføringsoperasjoner for å tvinge jemenitter til å akseptere en urettferdig FN-fredsplan for å avslutte Saudi-Arabias ødeleggende luftkrig mot Sanaa.
Med Ansarullahs motstandskraft mot neokolonialt press, kombinert med feilen i slike psykologiske taktikker, er det duket for en konflikt med potensielt vidtrekkende konsekvenser – et foruroligende perspektiv som ble forespeilet av Robert Pestons etterretningskilder 8. oktober.
Denne artikkelen ble publisert av The Cradle.
Secrecy shrouds British military actions in Lebanon
Det er harde tider – og verre skal det bli
Av Romy Rohmann - 3. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/det-er-harde-tider-og-verre-skal-det-bli/
Det var en nedgang i husholdningenes realinntekt på 1,4 prosent i 2022 og 2023 var det året vi alle fikk mindre å rutte med og verre skal det nok bli.
Tall fra SSB viser at norske husholdninger hadde en nedgang i realinntektene på 1,4 prosent i 2022. Samtidig økte antallet personer med lavinntekt med 18 600 personer fra året før.
Fafo rapporten: Veldedighet i velferdsstaten, Hvem trenger hjelp til livsopphold fra de frivillige organisasjonene? var skrevet av Tone Fløtten, Gunhild Astrid Frisell og Inger Lise Skog Hansen og ble lagt fram i februar 2023 og diskutert på Debatten. Vi skreiv om den i februar.
Når vi nå veit hva som har skjedd i 2023, økt rente, økte mat- og strømpriser kan vi nok vente oss ytterligere nedgang i 2023. Men vi går først litt tilbake til 2022.
(Tabell fra SSB https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger)
I 2022 hadde norske privathusholdninger en median inntekt etter skatt på 590.400 kroner, viser tallene fra statistikken Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Dersom vi sammenlikner med 2021 ser vi at realinntektene har falt med 1,4 prosent, eller 8 600 kroner.
Vi må helt tilbake til 2012 for å finne lavere medianinntekt enn den vi finner i 2022, omregnet til faste priser.
For mange husholdninger ble økningene i lønnsinntekter, trygd og pensjon ikke nok til å ikke holde tritt med prisveksten.
Vi har også tidligere her på steigan.no skrevet om økningene i boutgifter. SSB sine 2022-tall viste at 27 prosent av alle enslige med barn, da brukte minst 40 prosent av inntekten sin på å bo.
Hva så med 2023, her er noen tall
Det har vært 6 rentehevinger i året som har gått. *
Prisveksten i januar var på 7%*
Strømpriser på over 6 kroner, Strømrekorden i Oslo var tirsdag 30. august 2022. Da var gjennomsnittsprisen 645,26 øre for én kWh (uten nettleie, avgifter og mva).
https://www.vg.no/stromprisen/
Prisveksten på mat i juni var 13,7%*
*tall fra Cecilie Langum Becker https://radio.nrk.no/serie/diverse-radio/MKAK02119023)
Men vi har en optimistisk finansminister som slår fast at det går mot lysere tider, og Støre tror folk vil få bedre råd i 2024
Regjeringens politikk har bidratt til lysning i økonomien, hevder Støre.
https://www.nrk.no/nyheter/store_-_-tror-folk-vil-fa-bedre-rad-i-2024-1.16684736
I et intervju med NTB slår finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fast at det går mot lysere tider.
«Da vi satt her i fjor, tenkte vi at vi var på vei inn i opprørt hav med masse bølger og ventet at 2023 ville bli et røft år. Fortsatt er det store bølger, men vurderingen vår er at det vil være roligere neste jul enn det er nå,» uttaler finansministeren.
Slapp av folkens! Med Vedum ved roret seiler M/S Norge inn i smulere farvann. 2023 vil bli stående som et historisk unntakstilfelle som snart forsvinner i kjølvannet bak den dyktige styrmannen.
Har vi noen grunn til å tro på Vedum og Støre?
Kommentator Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv har ikke det og skriver blant annet:
Det er fare for at Vedums spådommer om bedre tider, møtes med den samme skepsisen som statsminister Jonas Gahr Støres førjulsposering i sosiale medier med bakeforkle og kakebrett: Se statsministeren som baker fattigmann.
https://www.dn.no/kommentar/norsk-okonomi/lonn/produktivitet/norsk-fattigmann/2-1-1576444
Det er nok bare å ruste seg for et nytt krevende år, og som Tollef Hovig skriver i denne artikkelen på steigan.no:
De kapitalistiske landene har nå kommet over i en ny fase, som jeg kaller Kapitalismens alderdom, jeg har foreløpig ikke hørt andre navn på denne fasen.
Han skriver videre:
Det er rent grunnleggende sett, ingen grunn til å forvente at forbedringshastigheten i de kapitalistiske land vil øke. Tvert imot, tjenestesektoren vokser stadig og varesektoren blir stadig mindre. Å drive fram store forbedringer i tjenestesektoren er langt mer krevende enn store forbedringer i vareproduserende sektor. Kapitaleierne vil derfor i økende grad være avhengig av finansiering via subsidier fra staten eller prisøkninger. Dette er noe som begge deler fører til en omfordeling fra det arbeidende folket til kapitaleierne.
Vil Stortinget gå som søvngjengere inn i konstitusjonell krise?
Av skribent - 3. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/vil-stortinget-ga-som-sovngjenere-inn-i-konstitusjonell-krise/
NTB: Vil stortingsrepresentantene torsdag 4. januar 2024 votere oss inn i en konstitusjonell krise grunnet tilbakeholdt informasjon fra statsråden?
Stortingsrepresentantene skal denne dagen for andre gang votere over en endring i smittevernloven §4-3 a. Går denne lovendringen gjennom, utløses en konstitusjonell krise med alvorlige og uforutsigbare konsekvenser.
Jusprofessorer, statsvitere, advokater og aviser som VG, Dagbladet og Dagsavisen advarer på lederplass på det sterkeste mot lovendringen. Fra 4. januar 2024 vil vi leve under det disse ekspertene og den fjerde statsmakt betegner som ”demokratisk kortslutning” og “demokratisk galskap”.
Helseminister Ingvild Kjerkol og proposisjonen har holdt tilbake avgjørende informasjon
Stortingsrepresentantene har ikke fått den nødvendige informasjonen fra helseminister Ingvild Kjerkol, stortingsproposisjonen og departementet om det de skal stemme over den 4. januar 2024. Det er tilbakeholdt informasjon om at lovendringen er i konflikt med Grunnloven på en rekke punkter, at den vil innebære en permanent maktoverføring fra Stortinget til byråkratiet, og at den er en tilpasning ti endringene i WHO-avtaleverket og ny pandemitraktat, planlagt gjeldende fra mai 2024.
Byråkratiet vil etter denne dato alene kunne avgjøre om Norge skal avgi suverenitet til overnasjonale organer som WHO, uten at Stortinget involveres.
1. Lovforslaget er i konflikt med grunnloven på flere punkter
Hvordan har vi havnet i en situasjon der Stortingsrepresentantene om to døgn voterer for en lovendring som er i konflikt med Grunnloven på flere punkter?
Jusprofessor Morten Walløe Tvedt uttrykker det slik i sin høringsuttalelse: “Med dette lovforslaget tilsidesetter Regjeringen Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og andre menneskerettigheter på en måte som ikke er i tråd med norsk statsforfatningsrett…”.Proposisjonen omtaler ikke på noe punkt Walløe Tvedts eller andre rettsviteres omfattende kritikk og advarsler. Hvorfor har ikke departementet presentert for Stortinget så fundamental kritikk og informasjon?
Til helhetsforståelsen må nevnes at statsråd Kjerkol informerte i Stortingets debatt om saken den 8. desember 2023 at myndigheten skulle ligge hos “Kongen i Statsråd”, dvs i Stortinget. Men i proposisjonen står det at myndigheten skal ligge hos “Kongen”, dvs hos byråkratiet.
Vi kan ikke tolke dette på annen måte enn bevisst villet feilinformering fra statsråden og departementet.
2. Lovforslaget innebærer en alvorlig suverenitetsavståelse og endrer maktfordelingsprinsippet
Stortinget vil med lovendringen gi fra seg makt og kontrollmulighet på vesentlige områder til byråkratiet, som får en permanent fullmakt til å bestemme alvorlige tiltak som isolasjon og nedstengninger, og tilsidesettelse av grunnleggende menneskerettigheter som ytrings-, bevegelses- og forsamlingsfrihet.
Stortingets maktoverføring vil også medføre at byråkratiet uten Stortingets involvering vil kunne avgjøre om Norge skal avgi suverenitet til overnasjonale organer som WHO o.a. Dette er grunnlovsstridig.
De folkevalgtes representanter avgir stor makt fra de folkevalgte. Dette bryter med at det suverene maktsenteret i Norge – særskilt viktig i krisetider – skal og må ligge i Stortinget, og ikke i det statlige byråkratiet. Dette er fastsatt i Grunnloven.
Maktfordelingsprinsippet er helt grunnleggende i vår konstitusjon. Lovforslaget åpner opp for forskyvninger av maktfordelingen, med ukjente konsekvenser for vårt demokrati.
Hvorfor motsetter flertallet seg å innarbeide en ordlyd som sikrer den demokratiske kontrollen?
3. Lovforslaget bereder grunnen for at endringer i WHO sitt avtaleverk blir bindende for Norge fra mai 2024 – uten at det må behandles i stortinget
Statsråden unnlater å nevne at lovendringen har konsekvenser for den formelle behandlingen som kreves for å forplikte Norge til de pågående hemmelige forhandlingene i WHO. Slik sett bereder lovendringen grunnen for en tilslutning til WHO-avtaleverket uten Stortingets ratifisering. Man har også unnlatt å nevne at tilsvarende lovendringer skjer i mange av medlemslandene.
Ifølge Grunnloven § 26 annet ledd skal Stortinget ta stilling til om man skal slutte seg til internasjonale avtaler, dersom de krever en lovendring. Dersom endringen i smittevernloven og andre lovendringer gjøres innen WHO-avtaleverket trer i kraft, vil det ikke kreves nye lovendringer og følgelig kan WHO-tilslutningen skje uten at Stortinget blir involvert.
WHO sitt nye avtaleverk tilrettelegger for at den tungt privatfinansierte organisasjonen blir et maktsenter hvor generalsekretæren får fullmakt til å bestemme hvilke tiltak medlemslandene skal innføre. Generalsekretæren i WHO vil, med de forslag til endringer som foreligger, få enerådende og verdensomspennende makt til å erklære helsekrise uavhengig av om den er reell eller fiktiv, og til å beordre tiltak vi ikke kan motsette oss.
Konklusjon
Vi kan ikke tolke dette på annen måte enn at Stortinget ikke har blitt informert på helt avgjørende områder. Vi har god grunn til å tro at dette er en bevisst og villet feilinformering av våre folkevalgte fra statsråden og departementet.
Dersom Stortingsrepresentantene går inn for denne lovendringen svikter de sitt ansvar, som folkets representant: Å verne om Grunnloven, maktfordelingsprinsippet som vårt demokrati er tuftet på, og selvråderetten for nasjonen Norge og for den enkelte norske borger.
Det står mye på spill. I en slik alvorlig situasjon er «partipisken» et uegnet maktinstrument, som samvittighet og individuell overbevisning står høyt hevet over. Vi er i en nasjonal skjebnetid.
Denne artikkelen ble publisert av Fritt vaksinevalg.
UNICEF: Dødeligste året registrert for palestinske barn på Vestbredden
Av skribent - 3. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/unicef-dodeligste-aret-registrert-for-palestinske-barn-pa-vestbredden/
Angrep fra israelske styrker og bosettere har steget i takt med Tel Avivs brutale bombekampanje i Gaza, som bringer årets totale dødstall til anslagsvis 500 på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.
Anti-War – 1. januar 2024
Mens Tel Avivs brutale bombekampanje og bakkeoperasjoner på Gazastripen har drept over 21.000 mennesker, for det meste kvinner og barn, pågår en voldelig israelsk terrorkampanje over hele den okkuperte Vestbredden.
FNs barnefond (UNICEF) kom torsdag med en uttalelse der de beskrev 2023 som det «dødeligste året registrert for barn på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem». Adele Khodr, UNICEFs regionale direktør for Midtøsten og Nord-Afrika, sier volden som følge av den israelske okkupasjonen «når enestående nivåer».
Khodr bemerker at «barn som bor i [de okkuperte områdene] har opplevd vold i mange år, men intensiteten av volden har økt dramatisk» siden Hamas-angrepet den 7. oktober og den påfølgende lanseringen av det israelske angrepet.
For palestinerne, før denne måneden, var dette året allerede et av de dødeligste som er registrert. Før utgangen av september hadde mer enn 220 palestinere blitt drept av israelske styrker, inkludert over tre dusin barn. Det tallet inkluderte 187 mennesker som ble myrdet i de okkuperte områdene og ytterligere 37 drept – for det meste midt i en mindre bombekampanje – på Gazastripen.
«Volden [på den okkuperte Vestbredden] har drept 124 palestinske barn og 6 israelske barn siden starten av 2023,» heter det i en uttalelse fra UNICEF. Rapporten fremhever at 83 av disse drapene har funnet sted siden 7. oktober. Khodr la til at 576 barn er skadet, mens andre er pågrepet av israelske myndigheter.
Totalt siden krigen på Gazastripen startet, er beregninger på minst 316 drepte palestinere og at rundt 3.800 er såret på Vestbredden.
Hun sa at lidelsene til barn på Vestbredden «ikke må forsvinne i bakgrunnen av den nåværende konflikten». Hun forklarte at de «lever i en nesten konstant følelse av frykt og sorg», og deres liv er et «mareritt».
Hennes uttalelse lyder: «Mange barn rapporterer at frykt har blitt en del av deres daglige liv, med mange som til og med er redde for å gå til skolen eller leke ute på grunn av trusselen om skyting og annen konfliktrelatert vold. UNICEF er ekstremt bekymret for barn på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og deres rett til trygghet og beskyttelse, og deres iboende rett til liv.»
Samtidig utstedte FN en separat rapport som dekker den «raskt forverrende menneskerettighetssituasjonen» på Vestbredden, som krever at Israel slutter med sine «ulovlige drap», en «umiddelbar slutt på bruken av militære våpen og midler under operasjoner for rettshåndhevelse», samt okkupasjonsstyrkenes «vilkårlige internering og mishandling av palestinere». Siden 7. oktober har mer enn 4.700 palestinere blitt arrestert.
Denne uka gjennomførte Israel et droneangrep mot flyktningleiren Nur Shams på den nordlige Vestbredden, som drepte seks personer, der Al Jazeera rapporterte: «Israelske tropper lanserte sine mest intense raid mot byer på den okkuperte Vestbredden.»
Operasjonene utgjorde «et koordinert angrep gjennom natten på 10 byer, inkludert Hebron, Halhul, Nablus, Jenin, Tulkarem, el-Bireh, Jeriko og spesielt [sentrum] av Ramallah, som er det administrative hovedkvarteret til de palestinske myndighetene.»
Under et langvarig raid på Jenin tidligere denne måneden, drepte israelske okkupasjonsstyrker 12 personer, skjendet en moské, angrep ambulanser og et sykehus, inkludert angivelig avfyring av tåregass nær en avdeling med for tidlig fødte babyer.
Den 14. desember ble en 17 år gammel palestinsk gutt ved navn Musa Khatib skutt og drept på området til Jenin Governmental Hospital. Etter drapet uttalte Leger Uten Grenser: «Siden 7. oktober har vi sett israelske styrker avfyre skarpe skudd mot [Khalil Suleiman] sykehuset, bruke tåregass mot sykehuset, blokkere ambulanser, ydmyke og trakassere medisinsk personale, og nå – skyte og drepe noen på sykehusområdet.»
I forrige måned rapporterte den israelske nyhetskanalen +972 Magazine at palestinere i landlige områder nær Hebron har blitt skutt, slått, ranet, fått sine hjem brent og hele landsbyer avfolket av væpnede ulovlige bosettere, inkludert mange iført uniformer fra de israelske forsvarsstyrkene (IDF). Artikkelen dokumenterer lidelsene til palestinere i H2-området i Hebron, utsatt for IDFs totalitære lockdown-regime.
Over hele Vestbredden har de israelske styrkenes nedstengning bestått av å stenge kontrollposter, reise nye hindringer, samt befeste innganger til landsbyer og byer. Under den nye status quo, har israelske bosettere fritt angrepet palestinere, samt deres hjem og bedrifter.
Connor Freeman er assisterende redaktør og skribent ved Libertarian Institute, som primært dekker utenrikspolitikk. Han er medvert på podcasten Conflicts of Interest. Hans skriving har blitt omtalt i medier som Antiwar.com, Counterpunch og Ron Paul Institute for Peace and Prosperity. Han har også deltatt på Liberty Weekly, Around the Empire og Parallax Views. Du kan følge ham på Twitter @FreemansMind96.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
UNICEF: ‘Deadliest Year on Record’ for Palestinian Children in the West Bank
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også Peter Obornes artikkel om Vestbredden:
Ulovlige bosetteres terrorvelde på Vestbredden
USAs utenrikspolitikk er en svindel bygd på korrupsjon
Av Jeffrey Sachs - 3. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/usas-utenrikspolitikk-er-en-svindel-bygd-pa-korrupsjon/
De $ 1,5 billionene i militære utlegg hvert år er svindelen som bare fortsetter å gi – til det militær-industrielle komplekset og folk på innsiden i Washington – selv om det utarmer og setter Amerika og verden i fare.
Common Dreams – 3. januar 2024.
På overflaten synes USAs utenrikspolitikk å være fullstendig irrasjonell. USA havner i den ene katastrofale krigen etter den andre – Afghanistan, Irak, Syria, Libya, Ukraina og Gaza. I de siste dagene står USA globalt isolert i sin støtte til Israels folkemorderiske handlinger mot palestinerne, og stemmer mot en resolusjon fra FNs generalforsamling for en våpenhvile i Gaza, støttet av 153 land med 89% av verdens befolkning, og bare motarbeidet av USA, 4%, og 9 små land, med mindre enn 1% av verdens befolkning.
I løpet av de siste 20 årene har alle vesentlige amerikanske utenrikspolitiske mål mislyktes. Taliban kom tilbake til makten etter 20 år med amerikansk okkupasjon av Afghanistan. Etter Saddam ble Irak avhengig av Iran. Syrias president Bashar al-Assad holdt seg ved makten til tross for et CIA-forsøk på å styrte ham. Libya havnet i en langvarig borgerkrig etter at et USA-ledet NATO-oppdrag styrtet Muammar Gaddafi. Ukraina ble skamslått på slagmarken av Russland i 2023, etter at USA i hemmelighet kullkastet en fredsavtale mellom Russland og Ukraina i 2022.
Til tross for disse bemerkelsesverdige og kostbare fiaskoene, den ene etter den andre, har det samme persongalleriet forblitt ved roret i amerikansk utenrikspolitikk i flere tiår, deriblant Joe Biden, Victoria Nuland, Jake Sullivan, Chuck Schumer, Mitch McConnell og Hillary Clinton.
Hvordan skjer dette?
Puslespillet løses ved å erkjenne at amerikansk utenrikspolitikk slett ikke handler om det amerikanske folks interesser. Det handler om interessene til innsidefolk i Washington, mens de jager etter kampanjebidrag og lukrative jobber for seg selv, ansatte og familiemedlemmer. Kort sagt, USAs utenrikspolitikk har blitt hacket av storkapitalen.
Som et resultat taper det amerikanske folket stort. De mislykkede krigene siden 2000 har kostet dem rundt $ 5 billioner i direkte utlegg, eller rundt $ 40.000 per husholdning. Ytterligere $ 2 billioner eller så vil bli brukt i de kommende tiårene på omsorg for veteranene. Utover kostnadene som amerikanerne direkte har pådratt seg, bør vi også anerkjenne de forferdelig høye kostnadene som påføres andre land, i millioner av tapte liv og billioner av dollar i ødeleggelse av eiendom og natur i krigssonene.
Kostnadene fortsetter å øke. USAs utgifter knyttet til det militære i 2024, vil komme på rundt $ 1,5 billioner, eller anslagsvis $ 12 000 per husholdning, hvis vi legger til de direkte Pentagon-utgiftene, budsjettene til CIA og andre etterretningsorganer, budsjettet til veteranadministrasjonen, atomvåpenprogrammet til Energidepartementet, Utenriksdepartementets militærtilknyttede «utenlandsk bistand» (som til Israel), og andre sikkerhetsrelaterte budsjettposter. Hundrevis av milliarder dollar er penger i avløpet, sløst bort i ubrukelige kriger, utenlandske militærbaser og en helt unødvendig våpenopprustning som bringer verden nærmere tredje verdenskrig.
Men å beskrive disse gigantiske kostnadene er også å forklare den forvridde «rasjonaliteten» i amerikansk utenrikspolitikk. De $ 1,5 billionene i militære utlegg er svindelen som fortsetter å gi – til det militær-industrielle komplekset og folk på innsiden i Washington – selv om det utarmer og truer Amerika og verden.
For å forstå denne utenrikspolitiske svindelen, tenk på dagens føderale regjering som en flerdelt svindel, kontrollert av høystbydende. Wall Street-delen er drevet av statskassen. Delen for helseindustri drives ut fra departementet for Helse og tjenester for mennesker. Olje og kull-delen drives ut av Energi- og Innenriksdepartementene. Og utenriksavdelingen styres ut av Det hvite hus, Pentagon og CIA.
Hver del bruker offentlig makt til privat vinning gjennom innsidehandel, smurt av bedriftens kampanjebidrag og lobbyutgifter. Interessant nok konkurrerer delen for helseindustri med den utenrikspolitiske delen, i størrelsen som en bemerkelsesverdig økonomisk svindel. Amerikas helseutgifter utgjorde forbløffende $ 4.5 billioner i 2022, eller omtrent $ 36,000 per husholdning, de desidert høyeste helsekostnadene i verden, mens Amerika er rangert omtrent som nummer 40 i verden blant nasjoner i forventet levealder. En mislykket helsepolitikk betyr veldig store penger for helseindustrien, akkurat som en mislykket utenrikspolitikk omsettes til megainntekter fra det militærindustrielle komplekset.
Avdelingen for utenrikspolitikk- drives av en liten, hemmelighetsfull og sammensveiset gruppe, som inkluderer toppledelsen i Det hvite hus, CIA, utenriksdepartementet, Pentagon, forsvarskomitéene i Representantenes hus og Senatet, og de store militærforetakene, inkludert Boeing, Lockheed Martin, General Dynamics, Northrop Grumman og Raytheon. Det er kanskje tusen nøkkelpersoner involvert i å bestemme politikk. Allmennhetens interesse spiller liten rolle.
De viktigste utenrikspolitiske beslutningstakerne driver operasjonene til 800 amerikanske oversjøiske militærbaser, militærkontrakter for hundrevis av milliarder dollar og krigsoperasjonene der utstyret er utplassert. Jo flere kriger, selvfølgelig, jo mer virksomhet. Privatiseringen av utenrikspolitikken har blitt svært forsterket av privatiseringen av selve krigsvirksomheten, ettersom flere og flere «kjernefunksjoner» til militæret, blir tildelt våpenprodusentene og til kontraktører som Haliburton, Booz Allen Hamilton og CACI.
I tillegg til militærkontrakter verdt hundrevis av milliarder dollar, er det også viktige økonomiske ringvirkninger fra militæret og CIA-operasjoner. Med militærbaser i 80 land rundt om i verden, og CIA-operasjoner i mange flere, spiller USA en stor, men for det meste skjult rolle, i å bestemme hvem som styrer i disse landene, og dermed på politikken som former lukrative avtaler som involverer mineraler, hydrokarboner, rørledninger og jordbruks- og skogbruksland. USA har jobbet med å styrte minst 80 regjeringer siden 1947, typisk ledet av CIA gjennom oppildning til kupp, mord, opprør, sivil uro, valgmanipulering, økonomiske sanksjoner og åpne kriger. (For en ypperlig studie av amerikanske operasjoner for regimeendring fra 1947 til 1989, se Lindsey O’Rourkes Covert Regime Change, 2018).
I tillegg til forretningsinteresser er det selvfølgelig ideologer som virkelig tror på USAs rett til å herske over verden. Den stadig krigshissende Kagan-familien er det mest kjente tilfellet, selv om deres økonomiske interesser også er dypt sammenvevd med krigsindustrien. Poenget med ideologi er dette. Ideologene har tatt feil ved nesten alle anledninger, og ville for lengst ha mistet sine talerstoler for mobbing i Washington, om de ikke hadde vært nyttige som krigshissere. Bevisst eller ikke, de tjener som betalte utøvere for det militærindustrielle komplekset.
Det er en vedvarende ulempe for denne pågående forretningssvindelen. I teorien utføres utenrikspolitikken i det amerikanske folks interesse, selv om det motsatte er sannheten. (En lignende selvmotsigelse gjelder selvfølgelig for overprisede helsetjenester, statlige redningspakker til Wall Street, oljeindustriens fordeler og andre svindler). Det amerikanske folket støtter sjelden intrigene i amerikansk utenrikspolitikk når de av og til hører sannheten. Amerikas kriger føres ikke av folkelige krav, men av beslutninger fra det høye. Spesielle tiltak er nødvendig for å holde folket borte fra beslutningsprosesser.
Det første slike tiltaket er uopphørlig propaganda. George Orwell traff spikeren på hodet i boka 1984, da «partiet» plutselig skiftet den utenlandske fienden fra Eurasia til Øst-Asia, uten et ord til forklaring. USA gjør i hovedsak det samme. Hvem er USAs alvorligste fiende? Velg selv, i henhold til sesongen. Saddam Hussein, Taliban, Hugo Chavez, Bashar al-Assad, ISIS, al-Qaida, Gaddafi, Vladimir Putin, Hamas, har alle spilt rollen som «Hitler» i amerikansk propaganda. John Kirby, talsmann for Det hvite hus, leverer propagandaen med et smil om munnen, og signaliserer at også han vet at det han sier er latterlig, om enn mildt underholdende.
Propagandaen forsterkes av tankesmiene i Washington som lever av donasjoner fra militære kontraktører og noen ganger utenlandske regjeringer som er en del av USAs svindeloperasjoner. Tenk på Atlanterhavsrådet, CSIS, og selvfølgelig det alltid populære Institutt for studier av krig (ISW), brakt til deg av de store militære kontraktørene.
Det andre er å skjule kostnadene ved de utenrikspolitiske operasjonene. På 1960-tallet gjorde den amerikanske regjeringen feilen ved å tvinge det amerikanske folket til å bære kostnadene for det militærindustrielle komplekset ved å innkalle unge mennesker til å kjempe i Vietnam og ved å heve skattene for å betale for krigen. Offentligheten brøt ut i opposisjon.
Fra 1970-tallet og utover har regjeringen vært langt smartere. Regjeringen avsluttet verneplikten, og gjorde militærtjeneste til en jobb for innleie, i stedet for en offentlig tjeneste, støttet av Pentagon-utlegg for å rekruttere soldater fra lavere økonomiske lag. Den forlot også den eiendommelige ideen om at statlige utgifter skulle finansieres av skatter, og flyttet i stedet militærbudsjettet til underskuddsutgifter som beskytter det mot folkelig motstand som ville bli utløst hvis det ble skattefinansiert.
De har også lurt klientstater som Ukraina til å utkjempe USAs kriger på bakken, slik at ingen amerikanske likposer skal ødelegge den amerikanske propagandamaskinen. Det er unødvendig å si at amerikanske krigsherrer som Sullivan, Blinken, Nuland, Schumer og McConnell forblir tusenvis av kilometer unna frontlinjene. Døden er forbeholdt ukrainere. Senator Richard Blumenthal (D-Conn.) forsvarte amerikansk militærbistand til Ukraina som vel anvendte penger, fordi den er «uten en eneste amerikansk tjenestekvinne eller mann skadet eller tapt», det går liksom ikke opp for den gode senatoren, å spare ukrainernes liv, som har dødd i hundretusener i en USA-provosert krig over NATO-utvidelse.
Dette systemet understøttes av at den amerikanske Kongressen er fullstendig underordnet krigsvirksomheten, for å unngå enhver tvil om de overdrevne Pentagon-budsjettene og krigene igangsatt av den utøvende grenen. Underordningen av Kongressen fungerer som følger. For det første er Kongressens tilsyn med krig og fred i stor grad tildelt forsvarskomiteene i Representantenes hus og Senatet, som i stor grad rammer inn den overordnede kongresspolitikken (og Pentagon-budsjettet). For det andre finansierer militærindustrien (Boeing, Raytheon og resten) kampanjene til medlemmer av forsvarskomiteen fra begge partier. Militærindustrien bruker også enorme summer på lobbyvirksomhet for å gi lukrative lønninger til pensjonerte medlemmer av Kongressen, stabene og familiene deres, enten direkte i militære virksomheter eller i Washingtons lobbyfirmaer.
Hackingen av Kongressens utenrikspolitikk er ikke bare fra det amerikanske militær-industrielle komplekset. Israel-lobbyen har for lengst mestret kunsten å kjøpe Kongressen. USAs medvirkning til Israels apartheidstat og krigsforbrytelser i Gaza, gir ingen mening for USAs nasjonale sikkerhet og diplomati, for ikke å snakke om menneskelig anstendighet. De er fruktene av Israels lobbyinvesteringer som nådde 30 millioner dollar i kampanjebidrag i 2022, og som vil langt overgå det i 2024.
Når Kongressen samles igjen i januar, vil Biden, Kirby, Sullivan, Blinken, Nuland, Schumer, McConnell, Blumenthal og deres like fortelle oss at vi absolutt må finansiere den tapende, grusomme og svikefulle krigen i Ukraina og den pågående massakren og etniske rensingen i Gaza, for at ikke vi og Europa og den frie verden, og kanskje selve solsystemet, skal bukke under for den russiske bjørnen, de iranske mullaene og det kinesiske kommunistpartiet. Formidlerne av utenrikspolitiske katastrofer er ikke irrasjonelle i denne fryktskapingen. De er svikefulle og usedvanlig grådige, og forfølger smale interesser over interessene til det amerikanske folk.
Det er det amerikanske folkets presserende oppgave å overhale en utenrikspolitikk som er så ødelagt, korrumpert og bedragersk, at den begraver staten i gjeld mens den skyver verden nærmere kjernefysisk Armageddon. Denne overhalingen bør starte i 2024 med å avvise mer finansiering av den katastrofale Ukraina-krigen og Israels krigsforbrytelser i Gaza. Skap fred og diplomati, ikke militære utgifter, det er veien til en amerikansk utenrikspolitikk i offentlighetens interesse.
Denne artikkelen er fra Common Dreams.
US Foreign Policy Is a Scam Built on Corruption
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se Jeffrey Sachs utdype synspunktene i denne artikkelen:
Jeffrey D. Sachs er universitetsprofessor og direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University, hvor han ledet The Earth Institute fra 2002 til 2016. Han er også president for FNs nettverk for bærekraftige utviklingsløsninger og kommisjonær for FNs bredbåndskommisjon for utvikling. Han har vært rådgiver for tre generalsekretærer i FN, og er for tiden pådriver for bærekraftsmålene under generalsekretær António Guterres. Sachs er forfatter av A New Foreign Policy: Beyond American Exceptionalism (2020). Andre bøker inkluderer: Building the New American Economy: Smart, Fair, and Sustainable (2017) og The Age of Sustainable Development, (2015) med Ban Ki-moon.