Nyhetsbrev steigan.no 03.01.2023
Krigsdagbok del 38 – 19. til 21. november 2022
Kina-debatt: Hvor er fredens kraftsentrum?
Indias GM-sennep: en stadig mer bitter smak
USA: 7 millioner menn har «forsvunnet» fra den aktive arbeidsstyrken i landet
Klassekampen gjør Stepan Banderas parole til sin
Om innleggelser, vaksinering og overdødelighet
Ny svensk lov om spionasje vil ramme varslere og journalister
Stoltenberg: «Å sende flere våpen til Ukraina er den raskeste veien til fred»
Krigsdagbok del 38 – 19. til 21. november 2022
Av Lars Birkelund - 3. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/krigsdagbok-del-38-19-til-21-november-2022/
Dette er 38. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
19. november
Et lite utvalg av misbrukte ord i Norge.
Uavhengig brukes om medier, organisasjoner og personer som er avhengige av offentlig/statlig støtte. Begrepet kritisk journalistikk brukes om ‘journalistikk’ som går ut på å kritisere andre land, mens Norges politikk overfor disse landene sjelden eller aldri kritiseres.
Hjelp brukes blant annet om Norges krigføring mot Syria. Forsvarsallianse om angrepsalliansen NATO. Fredsprisen gis til krigshissere og Stiftelsen Fritt Ord støtter prosjekter som bekjemper det frie ord, blant annet ved å bevilge penger til folk som nærmest ser det som sin livsoppgave å bekjempe det eneste mediet i Norge som bryter med ensrettingen på en del områder, nemlig Steigan.no.
Manifest Media får nå 1,5 millioner kroner av ‘Fritt ord’ for å «motvirke blogger som Steigan.no». «En av våre ambisjoner er å skille grunnløs konspirasjonsteori fra begrunnet systemkritikk, forklarer styreleder Magnus Engen Marsdal i Manifest Media». Jeg anbefaler ham å begynne med konspirasjonsteorien om at Russland sprengte sine egne gassrørledninger, fremmet av ‘uavhengige’ og ‘frie’ medier som NRK, TV 2, VG og Aftenposten. Deretter kan han for eksempel begynne med skikkelig systemkritikk, noe det er stor mangel på i de mediene han gjerne stiller opp for.
Steigan kommenterer: «Manifest, som fra før av har solgt seg til Kjell Inge Røkke for å propagandere for havvind, får nå store penger for å kjempe mot steigan.no.».
Les: En fantastisk æresbevisning fra Fritt Ord
Videre gir ‘Fritt ord’ penger til Klassekampen, som allerede får rundt 40 millioner kroner i årlig pressestøtte, mens Mediehuset Minerva får kr 85 000 for et prosjekt som heter “Russiske influensere i Norge”. Det som trengs i Norge er tvert imot undersøkelser av NATO-influensere i Norge, da det er et langt større problem. For de dominerer både norske regjeringer og storting, Forsvaret, nesten alle medier i Norge, samt en rekke såkalt uavhengige organisasjoner som Den norske Helsingforskomiteen. Og de juger oss stadig inn i kriger. Det er også noe du bør gripe tak i, Marsdal. Eller: hvorfor aksepterer du medier som stadig juger oss inn i kriger, men ikke det mediet i Norge som sterkest og klarest advarer mot kriger, samt avslører propagandaen krigene bygger på?
Seinere samme dag:
Medier, idrett og politikk
Hvis man skal håndplukke kriterier for utestengelse så finnes det ting som gjør at Norge også bør utestenges fra å avholde VM og OL. Det er derfor morsomt å registrere reaksjonene på det FIFA-sjef Gianni Infantino sa om vestlige mediers selektive politiske aktivisme. Fotballpresident Lise Klaveness mener at det var en «urovekkende tale». Men hun hadde ikke blitt uroet hvis hun på forhånd hadde kjent til hykleriet fra vestlige medier og myndigheter.
Infantino er «en av de siste som skal lekse opp for noen og enhver om moral og etikk», sa landslagssjef Ståle Solbakken. Men det er jo det som er Infantinos poeng, at de europeiske kolonimaktene (som dannet NATO og EU) bør være de siste til å moralisere over andre lands menneskerettighetsbrudd.
Dette handler ikke om at jeg forsvarer Qatars menneskerettighetsbrudd og heller ikke FIFA, som jeg ser på som en refleksjon av korrupsjonen i verdenssamfunnet. Det handler heller ikke om at jeg er interessert i fotball. Men jeg er interessert i hvordan idrett har blitt mer og mer politisert, også i Norge, hvordan norske idrettsledere og utøvere presses til å mene det som er ‘korrekt’ og til å gå inn for boikotter og utestengning av visse andre lands idrettsutøvere.
«Det å få en fotballpresident som inviterer til fest med å skjelle ut store deler av verden, det er ikke en god start på et idrettsarrangement, sier statsministeren til TV 2».
Hvis Fantini hadde skjelt ut Russland og Kina i steden for Vesten hadde Jonas Gahr Støre vært såre fornøyd. Vesten er forøvrig ikke «store deler av verden», kun 10-15% av verdens befolkning. Jeg la merke til at NRKs ‘idrettsekspert’, Jan Petter Saltvedt, mente at USA skulle ha fått fotball-VM i steden for Qatar.
20. november
USA/NATO/Israel prøver å få til krig i Iran. Det har vært åpenbart for meg siden demonstrasjonene begynte. Denne gangen skyver de kvinner foran seg, da de gikk til krig mot Libya og Syria skjøv de barn foran seg. Det at Iran skulle ha beordret henrettelse av 15 000 demonstranter var naturligvis også en propagandaløgn, formidlet av blant annet Canadas statsminister. Men NATO-mediene likte løgnen, så de spredde den videre.
«Det ville ikke være første gang at iransk regimeskifte ble drevet fram av falske nyheter. I 1953 styrtet CIA regjeringen til statsminister Mohammad Mosaddegh i kjølvannet av hans nasjonalisering av iransk olje for å holde den utenfor hendene til vestlige multinasjonale selskaper. CIAs operasjon Mockingbird, som pågikk fra 1948 til 1976, infiltrerte pressa for å fremme desinformasjon og propaganda som smusslet for sine utenrikspolitiske mål – inkludert i Iran, som deklassifiserte dokumenter siden har avslørt».
21. november
Norges NATO-medlemskap ble vedtatt med udemokratiske metoder, som i Sverige og andre land. Nå viser de det seg at det, i Sverige, også har ført til at demokratiet, eller ytringsfriheten, innskrenkes ytterligere. For det har blitt vedtatt en lov som kriminaliserer journalistikk i tilfeller der svenske regjeringer anser at forholdet til andre land kan bli dårligere. Kun Vänsterpartiet og Miljøpartiet stemte mot. Partiet Liberalerna var først mot loven, men snudde da det kom i regjering.
Loven medfører at for eksempel Tyrkia kan sørge for at svenske journalister blir arrestert hvis de skulle finne på å avsløre noe om Tyrkias politikk eller Sveriges offisielle forbindelser til Tyrkia. Og når svenske journalister vet dette vil de sjølsagt være føre var, dvs sensurere seg sjøl.
«Et av eksemplene på en avsløring som nå kunne endt med en varsler i fengsel, eller å aldri se dagens lys, er Anders Kompass’ avsløring om hvordan franske FN-soldater i Den sentralafrikanske republikken i 2013 og 2014 begikk seksuelle overgrep mot barn.
– Jeg var forberedt på å betale prisen i FN, og det hadde ikke vært verre enn at jeg hadde fått sparken. Men om det handler om at man også skal få en fengselsdom (…) – I dag kan man jo også tenke seg at for eksempel Tyrkia ikke vil sette pris på visse avsløringer, påpeker Wetterling. Tyrkia har lagt sterkt press på Sverige etter at den tidligere, sosialdemokratiske regjeringen i vår søkte om svensk Nato-medlemskap»
Alle store, svenske medier har kritisert loven kraftig, men først nå i november. Kritikken kom først når det var for seint, som norske mediers kritikk av Norges krig mot Libya. Hvis de hadde vært kritiske før krigen kunne de ha hindret den. Åsa Linderborg er «nådeløs i kritikken av sine kolleger», ifølge Klassekampen
Så ille er det vel ikke i Norge? Vel, også i Norge er det mye norske journalister holder tett om av redsel for å få sparken, eventuelt bli satt i fengsel. Det holder at norske regjeringer sier «av hensyn til rikets sikkerhet».
Krigsdagbok del 37 – 1. til 15. november 2022
Krigsdagbok del 36 – 20. til 30. oktober 2022
Krigsdagbok del 35, 15. til 19. oktober 2022
Krigsdagbok del 34
Krigsdagbok del 33, 1. til 12. oktober 2022
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
@Krigsdagbok
Kina-debatt: Hvor er fredens kraftsentrum?
Av Bertil Carlman - 3. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/kina-debatt-hvor-er-fredens-kraftsentrum/
For noen uker siden inviterte vi til debatt om Kina på steigan.no. Bertil Carlman er en av dem som har deltatt med artikkelen Kina: En viktig del av den nye verdensordningen. Her er han tilbake med et nytt innlegg. – Red.
Var är fredens kraftcentrum?
Av Bertil Carlman.
Det har nu gått ett antal veckor sedan den norska staten åter delade ut det svensk-norska ”Nobels fredspris”. Än en gång har norska nobelkommittén visat att den, liksom Eu, Nato, IMF med flera mångnationella organ ochNGO:er är ett verktyg för främst den kraft, som sedan åtminstone andra världskrigets slut skapat störst förödelse på jorden, nämligen USA-imperialismen. Redaktör Steigan redogör för det som inte bara är en fadäs, utan ett hån mot alla de personer och organisationer jorden över som verkligen arbetar för ”folkeforbrødring og nedrustning” (Nobelkomitéen er seg sjøl lik). Åter gick man förbi Julian Assange, en för alla fredsälskare självklar kandidat till priset. Men tätt inpå USA, i Mexico, har Julian Assange hyllats (Rally Supporting Assange Before Blinken’s Arrival in Mexico). Mexicos president, Lopez Obrador säger «Jag lämnade ett brev till presidenten [i USA] där jag förklarade att Assange inte begick något allvarligt brott. Han dödade ingen eller kränkte några mänskliga rättigheter. Han utövade sin frihet. Jag sa till honom att en arrestering av Assange skulle innebära en permanent kränkning av yttrandefriheten.»
Den i höstas avgående svenska regeringen har genom att helt stödja den norska nobelkommittén visat att den inte vill vara sämre på att hylla vad som kan bidra till USA-imperiets kamp för sin överlevnad. 2021 visade den socialdemokratiskt ledda regeringen väldigt klart sin vana att ”buga vackert” för USA. När det framkom att USA har spionerat på svenska politiker med hjälp av Danmark, sade dåvarande försvarsministern ”Vi vill ha korten på bordet. Jag betraktar inte detta som avslutat.” Naturligtvis är detta en lögn. Inte ville han, Peter Hultqvist, eller någon annan ledare i den svenska politikerklassen genera sin boss eller andra av bossens vasaller, som Danmark.
Varken i Norge, Sverige eller Danmark finns det idag några tecken på vilja till ”folkeforbrødring og nedrustning” i ländernas politikerklasser. Sveriges kuppartat genomförda ansökan om Nato-medlemskap visar på, att det är tvärt om. Idag när år 2023 just har inletts är det tydligt att folken i Skandinavien än en tid får stå ut med att ledas av inte bara osjälvständiga och okunniga utan också för freden farliga överheter.
Världsläget är allvarligt
Vijay Prashad skriver att vi idag befinner oss i den farligaste situation som mänskligheten någonsin befunnit sig i. ”Problemen inkluderar de angelägna frågorna om klimat- och miljökatastrof, slöseri med militära utgifter och farorna med krigföring, och den fördjupade känslan av förtvivlan och individualism. Lösningarna på dessa problem ligger inte utanför vår förmåga att lösa; vår planet innehåller de resurser som behövs för att ta itu med dem. Vi saknar inte idéer eller resurser; problemet är att vi saknar politisk makt. Delar av den politik som behövs i världen har funnits i FN:s stadga i årtionden, ignorerade av dem som samlar makt, privilegier och egendom.”
Men saknas politisk makt för att ta itu med det allvarliga världsläget?
På sistone har många personer upprepat en slogan från Rosa Luxemburg när hon satt i fängelse 1915: “Socialism eller Barbari”. Vijay Prashad har gjort det bland annat i samtal med Noam Chomsky i boken Withdrawal, och Michael Hudson gör det i sin bok The Destiny of Civilization: Finance Capitalism, Industrial Capitalism or Socialism. (bokanmälan här: Sivilisasjonens skjebne – finanskapitalens elendighet og de vestlige ledernes kunnskapsløshet.)
I en nyligen publicerad artikel, Vägen för att undkomma Västs strupgrepp, kommer M. Hudson närmare in på vad alternativet till barbari är. Han påpekar att det är Kina som står för det. Kina som 2013 skapade BRI med syftet att ”Främja ekonomisk utveckling och anslutningar mellan regioner”. BRI har investerat i så där 150 länder. Investeringar som dessa länder tydligt ser vara kvalitativt mycket jämlikare än vad IMF:s och Världsbankens är. Kina har också skapat SCO som idag är en samarbetsorganisation med syftet ”Ömsesidig säkerhet samt politisk och ekonomisk allians”. Här på steigan.no finns det gott om artiklar som handlar om SCO.Samarkand ved veiskillet: fra Timur til BRI og SCO är den senaste och handlar också om BRI. Även i BRICS har Kina stort inflytande, och inflytandet växer. BRICS vil etablere en ny internasjonal reservevaluta og ta opp nye medlemmer. Cirka 19 länder lär i dag vara intresserade av ett medlemskap.
Gemensamt för dessa organisationer eller ”format” för samarbete är att de är helt utan inflytande från USA-imperiet. En annan viktig sak är, att i varken SCO eller BRICS har något land mer formell makt än något annat. Det är inte konstigt att Washington avskyr sådana organisationer. De är ju ett hot mot Pax Americana. Även om ett utmärkande drag hos dagens maktelit i USA också är stor okunskap, så har den förmodligen åtminstone delvis studerat de rapporter som regelbundet kommer om världens framtida utseende när det gäller ekonomisk styrka.
Nyhetsbanken har en illustrativ artikel därom, Världsordningen och synen på globaliseringen, i vilken denna bild naturligtvis injagar skräck i Hegemonen om hen skulle läsa den. I artikeltexten står det ”Att reducera spänningen på en global nivå kan leda till en ny världsfred, om USA accepterar samarbete och överger sin orealistiska idé att åter försöka dominera världen.” Men frågan är naturligtvis om hur realistiskt det är att USA skall ”överger sin orealistiska idé”. Och eftersom bossen ser ett hot, så ser våra skandinaviska överheter det naturligtvis på samma sätt.
Det saknas alltså inte politisk makt för att ta itu med det allvarliga världsläget. Problemet är att denna makt saknas i Skandinavien, ja den saknas i hela den del av jorden som kan kallas det kollektiva Väst.
Fredens kraftcentrum
Ordet, eller snarare begreppet globalism, har idag två klart skilda innebörder. Här är nog den som de flesta läsare här tänker på: 2010-tallet: Da globalismen sprakk. Den globalismen har varit och är motsatsen till fred. Men det är inte den som Kinas statsledning syftar på när den talar sig varm för globalism. Det är snarare den nya form av världsordning som håller på att ersätta USA:s hegemoni. China and Russia the bastions of multipolar world that breaks US dominance. Denna globalism är det alltså som idag omsluter fredens kraftcentrum. Det kanske paradoxala med den är att den bygger på enskilda stater som likvärdiga deltagare. Men även om de är likvärdiga så är bidragen till detta fredens kraftcentrum, av flera naturliga orsaker, mycket olika. Michael Hudson är ganska klar över vilket stat som bidrar mest. Men han är inte ensam om denna sin uppfattning. I artikeln‘Samarkand-ånden’ skal drives av de ‘ansvarlige kreftene’ Russland og Kina visar Pepe Escobar sin uppfattning.
Hur man från officiellt kinesiskt håll ser på sin roll framöver framgår klart av en ledare på GT. Kinas politiske sikkerhet gir verden følelse av stabilitet Där står bland annat ”Siden reformen og åpningen har partiets nasjonalkongress blitt holdt hvert femte år, og har blitt en levende manifestasjon av institusjonaliseringen av partiets politiske liv og vissheten om Kinas politikk. På bakgrunn av den komplekse og turbulente internasjonale situasjonen vil KKPs 20:e nasjonalkongress også injisere sterke og stabile forventninger til verden som står overfor endringer og forstyrrelser. Dens betydning er ekstra spesiell og betydningsfull, og derfor har den vært mye etterlengtet og tiltrukket oppmerksomhet over hele verden.” Hur kan då Kinas kommunistiska parti vara så säkert på denna sin påstådda position? I en annan GT-artikel kan man läsa att Xi Jinping ”understreket at siden KKPs 18:e nasjonalkongress i 2012, har KKPs sentralkomite forent og ledet hele partiet, landet og folket i å løse mange utfordrende problemer som lenge var på agendaen, men som aldri ble løst, og gjort mange prestasjoner som gjaldt nasjonens fremtid, og har overvunnet mange politiske, økonomiske, ideologiske og naturlige risikoer, utfordringer og prøvelser.” Vi som är fostrade i en luthersk anda kan naturligtvis tycka att detta är hybris, men vad är fakta?
I min förra debattartikel om Kina nämner jag Mao Zedongs ”Om ny demokrati” och att den skriften, liksom många andra som skrevs när KKP ledde kampen mot framför allt den japanska imperialismen, ständigt analyserar frågan ”Vem är våra fiender och vem är våra vänner i kampen?” Nu är KKP i en totalt annorlunda situation. Det går inte att förneka att dagens Kina på otroligt kort tid lyfts ur stor fattigdom och efterblivenhet. Det har naturligtvis inte skett utan olika former av svårigheter, även i form av allvarliga motsättningar inom Kinas kommunistiska parti. Och oavsett sanningshalten i de två citaten från GT ovan så uppträder den kinesiska staten idag så, att i stort sett alla länder i det Globala Syd i olika frågor, och på ett eller annat sätt, mer och mer vänder sig till Kina för stöd i en eller annan form. Ofta är det för att komma bort från framför allt USA-imperialismen.
Min uppfattning är den som följer. Precis som KKP, under Mao Zedongs ledning, vid mitten av 1900-talet noga analyserade det dåvarande kampläget (och analysen gällde även den internationella situationen) så har naturligtvis dagens KKP, nu med Xi Jinping vid rodret, gjort en motsvarande analys. Den del av analysen som vi skandinaver främst har att förhålla oss till gäller det nuvarande internationella läget.
Första frågan är då ”Vad är idag det största hotet mot freden på jorden; vem är huvudfienden?” Är ’venstresida’ enig om att det är USA-imperialismen? Tveksamt. Andra frågan blir ”Vem är idag Kinas främste allierade i kampen för fred på jorden?” Svaret på denna fråga, Ryssland, är ’venstresida’ definitivt inte enig om. I den svenska arbetartidningen Proletären, skriver Anders Carlsson med anledning av 100-årsminnet av utropandet av Socialistiska Sovjetrepublikernas Union (Sovjetunionen). ”Sovjetunionen, en nutidshistoria med hjälp av Putin”är rubriken. Artikeln är så vitt jag kan bedöma innehållsmässigt korrekt, men den är ändå falsk. Den är falsk på samma sätt som hela tidningen varit falsk i sin rapportering av främst proxykriget i Ukraina, men också i rapporteringen av samarbetet mellan Kina och Ryssland i t.ex. BRICS och SCO. Denna falskhet har främst varit att helt enkelt inte informera läsarna. Ingen information om t.ex. de möten som Helga Zepp-LaRouche refererar till eller Samarkand-mötet som Pepe Escobar hänvisar till.
Den 7:e februari 1940 grundades i Kina tidningen ”Den kinesiske arbetaren”. I sin presentation av tidningen skrev Mao Zedong
”Utgivandet av ’Den kinesiske arbetaren’ fyller ett behov. Den kinesiska arbetarklassen har, under ledning av sitt eget politiska parti, Kinas kommunistiska parti, under de senaste tjugo åren fört en hjältemodig kamp och blivit den politiskt mest vakna delen av folket, samt ledaren av den kinesiska revolutionen. Den har samlat bönderna och alla revolutionära människor mot imperialismen och feodalismen………’Den kinesiske arbetaren’ bör bli en skola för att fostra arbetare och utbilda kadrer ur deras led, och läsarna kommer att bli dess elever. Det är nödvändigt att skola fram många kadrer ur arbetarnas led, kunniga och begåvade kadrer som inte är ute efter tom berömmelse, utan är redo att utföra ett ärligt arbete………När en tidning väl rullat igång, måste den skötas samvetsgrant och bra. För detta har läsarna lika stort ansvar som redaktionen. Det är mycket viktigt att läsarna skickar in förslag och skriver korta brev och artiklar och talar om vad de gillar och vad de ogillar, ty detta är enda sättet att säkra tidningens framgång.”
Sverige 2023 är definitivt olikt Kina 1940, men fortfarande gäller naturligtvis ”att fostra arbetare och utbilda kadrer ur deras led”. Och hur skall det kunna ske idag, när den internationella kampen för en ny världsordning kommit in i en för hela mänskligheten mycket farlig fas? När denna kamp så tydligt leds framför allt av det allt närmare samarbetet mellan det socialistiska Kina och det kapitalistiska Ryssland borde Proletären åtminstone informera om detta, även om redaktionen tydligtvis har svårt att förklara eller analysera det. Anders Carlssons artikel är falsk eftersom den tydligen tycker det är viktigare att informera tidningens läsare om att ”Vladimir Putin är en stor beundrare av tsar Peter I av huset Romanov som 1721 grundade Kejsardömet Ryssland, den förtryckande statsbildning som föll 1917” än att meddela att det Globala Syd, inklusive Kina, inte fördömer Rysslands intåg i Ukraina och att Kinas och Rysslands samarbete fördjupats inför 2023.
Xi, Putin meet via video link; bilateral ties show ‘solid foundation to withstand tests’. «Kina er klar til å samarbeide med Russland og alle progressive krefter i verden som står mot hegemonisme og maktpolitikk for i fellesskap å motsette seg unilateralisme, proteksjonisme og mobbing, og for å ivareta suverenitet, sikkerhet og utviklingsinteresser til de to landene, så vel som internasjonal likestilling og rettferdighet, sa Xi.» Här kan vi se den tredje frågan växa fram “Vilka andra progressiva krafter finns det i kampen för fred på jorden?” Naturligtvis är det främst länderna i det Globala Syd, antingen de har kommunistiska partier i statsledningen som Kuba, eller mer socialdemokratiskt inriktade som Venezuela, eller är medlem i det av USA styrda NATO som Turkiet eller t.o.m. feodala som Saudiarabien. Alla, som i någon form eller på något vis, tillfälligt eller för en längre period, kan samlas i kampen mot Hegemonen, alla dessa vill Kina med sin nu välutbildade kader, både i och utanför KKP, som är en i det kinesiska folket djupt förankrad kraft, alla dessa vill Kina samla i kampen för en fredlig utveckling av en ny multipolär världsordning. Ja det är till och med så att statsledningen i Kina sträcker ut handen till Hegemonens vasaller i Europa eller på annat håll; i Australien, i Tyskland eller varför inte till EU-ledningen? Precis som KKP under 1921 och ett antal årtionden framöver kämpade för att samla så många krafter som möjligt för ”Ny-demokrati” i Kina, vill Kina nu som stat samla så många krafter som möjligt för en ”Ny världsordning”.
”Nå om ikke Proletären (med bakgrunnsparti K) eller Klassekampen (med bakgrunnspartiet Rødt) eller andre, som ønsker å være en del av venstresiden i Skandinavia, hvis de ikke forstår hvilke krefter som i dag står for en ny ikke-imperialistisk og fredelig verdensorden, da er det selvfølgelig kjedelig. Men ikke mer. Det som betyr noe er at forståelsen vokser i det Globale Sør.”
Tidligere debattinnlegg om Kina:
Debatt: Kina er under angrep!
Valg av Kinas regjeringsledere
Hva slags stat er Kina?
Debatt: Kina og demokrati
Indias GM-sennep: en stadig mer bitter smak
Av Colin Todhunter - 3. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/indias-gm-sennep-en-stadig-mer-bitter-smak/
I en rettferdig verden ville Aruna Rodrigues bli holdt fram som et utrolig individ for sin langvarige og ukuelige kamp for å beskytte den sosioøkonomiske og miljømessige integriteten til India. Det sier den respekterte miljøverneren, forfatteren og aktivisten Leo Saldanha.
Av Colin Todhunter , GM-Watch
Han legger til:
«Siden 2005 har hun utrettelig forfulgt en rettssak for offentlig interesse for Indias høyesterett, der hun har argumentert for hvorfor India ikke skal gi etter for presset fra store transnasjonale selskaper innen agrobusiness og visse deler av den indiske landbrukssektoren som er ivrige om å fremme genmodifiserte organismer i landbruket.»
Indias øverste reguleringsorgan, Genetic Engineering Appraisal Committee, nedla nylig midlertidig forbud mot dyrking av genmodifisert (GM) sennep . Dette ville ha vært Indias første GM-matavling, til tross for en rettssak for offentlig interesse (PIL) for Høyesterett for å forhindre dyrking, samt den omfattende avvisningen av GM-sennep fra bondeorganisasjonene.
Aruna Rodrigues, hovedanklageren til PIL, har i sine forskjellige innlegg for retten avslørt at påstander om avkastningsøkninger gjennom GM-sennep er fullstendig grunnløse. Hun viser til hvordan data har blitt rigget og manipulert og protokoller har blitt alvorlig forfalsket, og at regjeringa og dens regulatorer opptrer som papegøyer for de falske påstandene fra selskapene.
Takket være PIL stoppet Høyesterett den kommersielle utgivelsen av GM Mustard 3. november 2022.
Uavhengige eksperter som har sett på biosikkerhetsdataene som er sendt inn av avlingsutvikleren ved Delhi University, har tydelig påpekt at GM-sennep ikke har blitt testet grundig og tilstrekkelig.
India er et senter for et mangfold av sennep, og flere offisielle komiteer på høyt nivå har advart mot transgene teknologier i avlinger der landet er opprinnelsessenteret eller senteret for mangfold.
Ulike rapporter på høyt nivå har også frarådet å introdusere GM-matvekster i India. Disse rapportene konkluderer med at GM-avlinger er uegnet for India og at biosikkerhet og regulatoriske prosedyrer er helt utilstrekkelige.
Rodrigues spilte også en ledende rolle i å forhindre kommersiell dyrking av GM-versjonen av indisk aubergine for mer enn et tiår siden. Hennes utrettelige innsats har vært en torn i øyet på globale agritech-selskaper og korrupte tjenestemenn i kontrollorganene, som i nesten to tiår har forsøkt å få GM-matvekster dyrket i India.
Det er mye som står på spill.
India har mye å tape, ikke minst sin mat- og frøsuverenitet og forurensning av sine avlinger samt risikoen genmodifiserte organismer (GMO) utgjør for menneskers helse.
Bransjen har mye å vinne.
Globale bioteknologiselskaper som Bayer og Corteva søker å øke sin kontroll over framtida til mat og jordbruk ved å patentere planter i stor stil og utvikle en ny generasjon GMO.
De søker å kreve alle planter med disse genetiske egenskapene som sin «oppfinnelse». Slike patenter på planter vil begrense bøndenes tilgang til frø og hindre oppdrettere i å utvikle nye planter, da begge vil måtte be om samtykke og betale gebyrer til bioteknologiselskapene.
I følge en rapport fra oktober 2022 anslås det at det globale markedet for GM-avlinger og frø vil nå 46 milliarder dollar innen 2027. Det er opp fra anslagsvis 30,6 milliarder dollar i 2020. Det amerikanske markedet er estimert til 8,4 milliarder dollar, mens Kina er spådd å nå en anslått markedsstørrelse på 10 milliarder dollar innen 2027.
Viktige globale aktører inkluderer AgReliant Genetics LLC, BASF SE, Bayer Crop Science, Canterra Seeds Holdings, DLF Seeds & Science og Corteva (Dow/DuPont).
Hvis India bukker under for press, kan dette tallet bli mye større enn 46 milliarder dollar innen 2027. Med 1,4 milliarder mennesker representerer India et massivt og lukrativ marked.
Goldstein Research pusjer for eksempel pro-GM-industriens salgspoenger og beklager motstand mot GM-matfrø ettersom det hindrer veksten i Indias GM-frømarked. Likevel anslår de at det indiske GM-frømarkedet er satt til å nå USD 13,1 milliarder innen 2025 (bomull er den eneste lovlig godkjente GM-avlingen i India på dette tidspunktet).
GM-sennep blir sett på som en banebrytende matavling i India – den vil åpne slusene for mange andre GM-matvekster som er i kjømda under et slør av hemmelighold, inkludert hvete, ris, aubergine og kikerter.
Men – ser det ut til – ekte vitenskap står i veien. GM-sennep er uønsket, unødvendig og klarer ikke å stå opp mot vitenskapelige kriterier.
Kanskje det er grunnen til at Indian Council for Agricultural Research (ICAR) i desember 2020 forhindret tjenende og tidligere offentlige tjenestemenn fra å uttrykke noen mening eller skrive en artikkel om godkjenningen av å frigi GM-sennep. Dette er en «knebleordre» og et forsøk på å kvele debatten om saka og holde offentligheten uvitende om den.
Spesialist på handels- og landbrukspolitikk, Devinder Sharma, sier at det å få vitenskapelige stemmer til å tie indikerer at det er mer å skjule enn å avsløre. Han sier at alle påstander som ICAR kommer med om GM-sennep kan utfordres. Og det har det vært – i retten. Sharma legger til at USA legger et enormt press på India for å omfavne GM-avlinger.
Til slutt, la oss gå til hvor denne artikkelen begynte – med Aruna Rodrigues.
Leo Saldanha, som er nevnt i begynnelsen av denne artikkelen, er svært klar i sin tale på nettstedet Change.org når han fordømmer et nylig angrep på Rodrigues .
På grunn av Rodrigues sier Saldanha at Høyesterett gang på gang har stilt spørsmål ved entusiasmen som den indiske regjeringa og flere offentlige institusjoner har samarbeidet med, tvilsomt og kontroversielt, for å fremme GM-mat og avlinger.
Like før jul ble imidlertid Aruna Rodrigues uventet offer for en tvangsutkastelse fra sine forfedres hjem av den indiske hæren. Defense Estate Office er depotansvarlig for alle militære eiendommer i India og er pålagt å sikre slike eiendommer ved å følge rettslig prosess.
Saldanha bemerker at Rodrigues’ hjem har vært hos familien hennes fra 1892 – lovlig garantert via korrekte salgsskjøter. Men for rundt 27 år siden gjorde Forsvarets eiendomskontor et krav på huset. Dette kravet ble bestridt, og saken har vært i retten siden den gang. Følgelig bør ethvert tiltak mot beboeren kun skje gjennom rettferdig prosess.
20. desember 2022 avgjorde en domstol at Aruna Rodrigues har rett til å bo huset. Likevel rykket militære mannskaper inn i huset – uten noen rettslig fullmakt – og fjernet henne fysisk og kastet innholdet i huset ut på gata. I løpet av få timer dømte en domstol i Rodrigues’ favør. Da var imidlertid skaden skjedd. Som Saldanha sier, kan vi bare lure på om noe av dette har sammenheng med Rodrigues’ sak for Høyesterett. Gitt de milliarder av dollar som står på spill for de globale agritech-selskapene, er det virkelig noe å lure på.
Originalen:
India’s GM mustard: An increasingly bitter taste
Les også andre artikler av Colin Todhunter:
Nytale om mat, landbruk og menneskeheten – økomodernismens utopia
Indias bønder avviser GMO – verdens befolkning vil ikke ha genmanipulert mat
Nederland: Mal for økomodernismens vidunderlige nye verden?
USA: 7 millioner menn har «forsvunnet» fra den aktive arbeidsstyrken i landet
Av Romy Rohmann - 3. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/usa-7-millioner-menn-har-forsvunnet-fra-den-aktive-arbeidsstyrken-i-landet/
Ryan McMaken (seniorredaktør på Mises Institute) har skrevet en interessant artikkel den 21.12 2022 på Mises Institutes sine nettsider i etterkant av en reportasje på CNN.
Av Romy Rohmann.
Reportasjen på CNN viste til at 7 millioner menn i arbeidsfør alder i USA var ute av den aktive arbeidsstyrken, men hadde svært lite å komme med av årsaker.
CNN-innlegget handlet mest hvordan flere kvinner har blitt med i den aktive arbeidsstyrken, og hvor flott det er at flere kvinner jobber i «mannsdominerte» felt. Det faktum at flere kvinner kommer inn i arbeidsstyrken, sier imidlertid ingenting om hvorfor menn slutter. Faktisk ga CNN-innslaget bare én grunn til å svare på hvorfor menn forlater arbeidsstyrken; de blir hjemmeværende pappaer.
Denne kategorien er imidlertid ganske liten. Det får oss til å lure på hvorfor millioner av menn har forlatt arbeidsstyrken av andre grunner enn å oppdra barn. Hvis vi ser dypere inn i den tilgjengelige informasjonen om spørsmålet, ser virkeligheten ut til å være mye mindre rosenrød enn CNNs foreslåtte årsak om at «disse mennene bestemte seg for å bli hjemme og oppdra barna.»
Ryan McMaken forsøkte å lete litt bak tallene for å se hvor mange dette gjaldt, og som vi kan se av statistikken er det svært få som har blitt hjemme for å ta seg av barn, sjøl om det er en liten økning.
Det er altså rundt sju millioner arbeidsføre menn i alder 25-54 som er ute av arbeidsstyrken av ulike årsaker. Det er viktig å understreke at vi snakker om menn i sin beste alder her, og vi ekskluderer de eldre og yngre i befolkningen, hvor der pensjonering og skolegang sjølsagt fjerner et stort antall mulige arbeidere fra arbeidsstyrken.
Hvorfor så mange menn «forsvinner» ut av den aktive arbeidsstyrken i et land uten et sosialt sikkerhetsnett kan man spørre seg.
Ryan McMaken viser til ulike forskning i sin artikkel og nevner at årsakene som driver brorparten av disse til å forlate arbeidsstyrken er sykdom, narkotikaavhengighet og nedgangen i ekteskap.
Han viser til at yrkesdeltakelsen generelt er lavere for menn som har mindre skolegang. Yrkesdeltakelsen for menn i beste alder har falt noe for menn på alle utdanningsnivåer, men størst blant de med mindre utdanning.
Det har også vært et økende inntektsgap mellom menn med ulikt utdanningsnivå og dette fører til statusfall hos den tradisjonelle arbeiderklassen.
Fallende sosial status har vært knyttet til lav jobbtilfredshet, økt funksjonshemming og høyere dødelighet. Alt dette har en tendens til å føre til lavere arbeidsdeltakelse. Dessuten har menn med lavere utdanning og lavere lønnsnivå en tendens til å være mer utsatt for arbeidsskader, gitt arbeidets art.
Det vises også i artikkelen til en annen viktig faktor i fallende mannlig yrkesdeltakelse; endringer i ekteskapsmønstre. Menn med lavere sosial status klarer seg dårligere på ekteskapsmarkedet.
Familiestrukturen i USA har endret seg mye de seinere åra, det er nedgang i andelen lavt utdannede menn som inngår og opprettholder stabile ekteskap. Vi kan også se en økning i andelen lavt utdannede menn som bor sammen med foreldrene sine eller sammen med andre slektninger.
Å forsørge en familie gir trolig en mann insentiver til å ønske å være i jobb og forsørge seg og familien, omvendt fjerner en reduksjon i utsiktene til å danne og opprettholde en stabil familie et viktig insentiv for å skaffe seg arbeid.
Det er ikke bare menn med lavt utdanningsnivå som gifter seg sjeldnere. Inngåelse av ekteskap har faktisk gått mer ned for menn med lavere inntekt enn menn med høyere inntekt.
Det vil si at endring av familiestruktur endrer menns tilknytting til arbeidsmarkedet, noe som igjen artikkelforfatter Ryan McMaken mener påvirker motivasjonen menn har for å jobbe.
https://mises.org/wire/why-are-so-many-men-leaving-workforce
Klassekampen gjør Stepan Banderas parole til sin
Av Pål Steigan - 3. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/klassekampen-gjor-stepan-banderas-parole-til-sin/
Tidligere redaktør Bjørgulv Braanen åpner det nye året med parolen «Slava Ukraini» som har vært de ukrainske fascistenes parole siden krigen mot Sovjetunionen.
Braanen gir i kommentaren en nærmest panegyrisk hyllest til Vladimir Zelensky og hans nyttårstale:
Zelenskyjs tale var betydelig mer profesjonell i dramaturgien, med innlagte klipp av russiske angrep på ukrainske byer, fulgt av eksempler på seierrik motstandskamp. «De første missilene knuste våre siste illusjoner. Vi så hva venner og fiender er kapable til – og viktigst, hva vi er kapable til», sa den ukrainske presidenten. Det sterke budskapet, både i ord og bilder, handlet dypest sett om en nasjons fødsel, der det nasjonale samholdet og selvbevisstheten hadde vokst for hver dag siden krigsutbruddet 24. februar 2022.
Har det ennå ikke gått opp for Braanen at Zelensky først og fremst er en skuespiller som er plukket castet til jobben av neocons i USA og de fremste oligarkene i Ukraina? Har det ikke gått opp for Braanen at hele Zelenskys kampanje er redigert og tilrettelagt av ekstremt dyktige medie- og propagandafolk? Sjølsagt er hans tale «profesjonell i dramaturgien»!
Les: Hvordan en ukrainsk milliardær finansierte Hunter Biden, president Zelenskij og nynazistenes Azov-bataljon
Det er brukt avansert Hollywoodteknologi for å presentere Zelensky for et internasjonalt publikum noe som framgår for eksempel av oppslag i The Guardian, The New York Times og TNW 16. juni 2022.
Da er det hologrammet Zelensky man møter.
Hele Zelensky-figuren, alt han gjør, alt han sier, den militærgrønne t-skjorta og måten han framstår på, er skapt av noen av verdens dyktigste folk på massesuggesjon. Og ingen kan nekte for at det funker!
Braanen burde være rutinert nok til å skjønne det Marshall McLuhan beskrev allerede på sekstitallet: Marshall McLuhan: The Medium is the Message. Mediet er budskapet.
Braanen hvitvasker de ukrainske nazistenes hovedparole
Braanen, som er en belest mann og som derfor godt vet hva han gjør, avslutter kommentaren med det som også er overskriften: Slava Ukraini!
En mindre rutinert person enn Bjørgulv Braanen ville vel kanskje si at dette betyr jo bare «Ære til Ukraina», og det må man jo kunne si.
Men Braanen kan sin historie og han vet også at ord, fraser og paroler har sine kulturelle og historiske konnotasjoner, og at de må tolkes i det lyset. Om akkurat denne parolen skriver den engelske utgaven av Wikipedia (oversatt av oss, red.):
Uttrykket «Slava Ukraini!» (Ære til Ukraina!) dukket opp i militære grupperinger under den ukrainske uavhengighetskrigen (fra 1917 til 1921). Det ble en del av det sentrale ordforrådet til ukrainske nasjonalister på 1920-tallet.
OUN-UPAs formelle hilsen er skrevet på ukrainsk på to av de horisontale linjene: «Ære til Ukraina—ære til (hennes) helter»
Det moderne svaret «Heroiam slava!» (Ære til heltene!) dukket opp på 1930-tallet blant medlemmer av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN) og den ukrainske opprørshæren (UPA) som begynte å bruke dette slagordet for å minnes veteraner fra 1918 til 1921 ukrainsk-sovjetiske krigen og den bredere ukrainske krigen av uavhengighet. Hilsen «Ære til Ukraina! Ære til heltene!» ble et offisielt slagord for Stepan Banderas OUN-B i april 1941.
Alt dette vet Bjørgulv Braanen. Hvorfor skitner han til Klassekampens spalter med parolen til nazikollaboratøren Stepan Bandera?
Les også: Simon Wiesenthal-senteret fordømmer Ukraina for å hylle nazister
Les også en kommentar til Klassekampens lederartikkel om Ukraina:
Krigsropet?
Om innleggelser, vaksinering og overdødelighet
Av hemali - 3. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/om-innleggelser-vaksinering-og-overdodelighet/
Shutterstock
Professor Jarle Aarstad om overdødelighet:
– Grafene under kan indikere vaksinasjon som årsak.
Av redaksjonen i hemali.
Grafene under er utarbeidet av Are Korneliussen, han kommenterer bakgrunnen for arbeidet:
En rekke medier har omtalt bivirkninger og overdødelighet som settes i sammenheng med covid-19 vaksineringen. Mye av dette er basert på informasjon fra utlandet. Essensen i denne informasjonen er at skadevirkningene relatert til vaksineringen er betydelige, og at dette har vært kraftig undervurdert av helsemyndighetene.
Jeg valgte å se nærmere på datagrunnlaget for verden og lastet ned en tabell fra Our World in Data. I tillegg så jeg nærmere på noe av det FHI har oppgitt i sine ukesrapporter, og laget så mine egne figurer.
Januar i fjor var relaterte innleggelser dominert av uvaksinerte
En for meg avgjørende observasjon er at inntil uke 4 i 2022 var Covid-19 relaterte sykehusinnleggelser dominert av uvaksinerte. Så skjedde en endring med markant økende dominans av 3.-dose vaksinerte; se Figur 1 og 2 og Tabell 1.
Det er påfallende at denne endringen skjedde i etterkant av den tredje vaksinerunden. Og at dette sammenfaller med en markant økning i overdødelighet slik det framgår av Figur 3:
På dette tidspunktet var omtrent 50 prosent av befolkningen 3-dose vaksinert. Etterhvert økte andelen til ca. 70 prosent samtidig som overdødeligheten ble mangedoblet.
Utifra dette er det mulig at:
3-dose vaksineringen forsterket Covid-19 alvorlighetsgraden, noe som medførte økningen i sykehusinnleggelser, og
at dette også førte til økningen i overdødelighet
Dette er i så fall i god overensstemmelse med mye av det som sies fra utlandet. Den interesserte leser kan søke informasjon på flere nettsteder: Hemali, NRK, document.no, derimot.no, inyheter.no, steigan.no og saksyndig.com, og vurdere selv.
Dyptpløyende, statistisk informasjon for Norge fra helsemyndighetene som er egnet for å belyse dette temaet ytterligere er etter hva jeg kjenner til ikke offentlig tilgjengelig. Eventuelt vanskelig tilgjengelig.
I utlandet er situasjonen mer kompleks med store ulikheter mellom land. Selv om nøyaktigheten i tallmaterialet fra Our World in Data som her er benyttet sannsynligvis varierer, er det likevel mulig å gjøre grove sammenligninger.
Sverige
Sverige (Figur 4 under) hadde en Covid-19 strategi uten nedstengning, og overdødelighet ble markant på et tidlig stadium.
I Norge (Figur 3), med gjennomgripende nedstengning, ble overdødelighet først markant på et sent trinn.
Spesielt utviklingen i Danmark (Figur 6) og Australia (Figur 9), har store likhetstrekk med den norske: en markant overdødelighet i etterkant av tredje dose av vaksineringen.
Mitt håp at vi får økt forståelse
Det er mitt håp at stadig flere griper tak i dette ytterst alvorlige temaet, og på sin måte bidrar til økt bevissthet og forståelse. Covid-19 pandemien er fortsatt reell, og med videreført vaksinering. Det er ikke usannsynlig at det dukker opp nye og ekstremt farlige pandemier i framtiden; hvor godt forberedt vil da menneskeheten være?
Professor Aarstad: – Grafene kan indikere vaksinasjon som årsak til overdødelighet
Professor Jarle Aarstad ved Høgskolen på Vestlandet har vurderte grafene, dette er hans kommentar:
Graf A viser kumulativ overdødelighet på tidspunkt ved gitt vaksinasjonsgrad. Det er interessant å merke en «knekk» i kurven på et visst vaksinasjonsnivå og at den for de fleste land ikke stiger lineært. Imidlertid har også graf A en svakhet: Selv om det er en sammenheng mellom vaksinasjonsgrad og kumulativ dødelighet, så kan vi ikke fastslå at vaksinasjon er selve årsaken.
Kriterier for årsakssammenheng
Aarstad:
Grafene kan absolutt indikere at vaksinasjon kan være en årsak til overdødelighet, men vi kan vanskelig fastslå kausalitet (årsak-virkning). For å fastslå kausalitet må tre betingelser være til stede:
1) Sammenheng/korrelasjon mellom to variabler (vaksinasjon og overdødelighet i dette tilfellet),
2) Tidsasymmetri, dvs. at vi med stor sannsynlighet kan anta at observert effekt har oppstått i etterkant av mulig årsak (og ikke i motsatt tidsrekkefølge), og
3) Utelukking av alternative forklaringer (det er derfor vi ofte bruker kontrollvariabler i regresjon). Strengt tatt oppfyller ikke grafene alle betingelsene, men de er absolutt illustrerende. (jf. 3).
– Grafene gir god og interessant deskriptiv statistikk, men de sier lite om årsak og virkning, mener professor Aarstad.
Korneliussen avslutter:
– Jeg støtter krav om større åpenhet, objektivitet og debatt om temaet, se for eksempel dette oppslaget i Hemali. Etter hvert som verdens kriser og utfordringer øker i omfang, blir det tydeligere at Jorden er ett land og menneskeheten dets innbyggere.
Dette må vi aldri glemme.
Denne artikkelen ble ført publisert av magasinet hemali
Ny svensk lov om spionasje vil ramme varslere og journalister
Av Arbejderen - 3. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/ny-svensk-lov-om-spionage-vil-ramme-whistleblowere-og-journalister/
Ytringsfriheten under press.
En ny lov trådte i kraft i Sverige 1. januar 2023. Loven kan bli en trussel for varslere, journalister, redaktører og utgivere dersom de offentliggjør hemmelig informasjon om Sveriges samarbeid med utenlandske organisasjoner. Dette skriver den danske avis Arbejderen.
Arbejderen, 1. januar 2023
Den 1. januar 2023 er en sort dag i Sverige. Her træder en ny lov i kraft mod såkaldt udlandsspionage, som kritikere mener vil skade retten til information, true whistleblowere, journalister, presse- og ytringsfriheden. Blandt kritikerne er både Sveriges Journalistforbund og pressens organisationer.
Loven blev vedtaget den 16. november af et stort flertal i den svenske Riksdag, bare to partier stemte imod, Miljøpartiet og Vänsterpartiet.
Loven får vidtrækkende konsekvenser for ytrings- og pressefriheden og for potentielle whistleblowere, fordi den kriminaliserer spredning af oplysninger, der kan skade Sveriges forhold til udenlandske magter og udenlandske organisationer, som Sverige samarbejder med.
Ifølge loven kan whistleblowere, journalister og andre idømmes fire års fængsel, hvis der lækkes oplysninger, bevidst eller ved uforsigtig omgang med oplysningerne. Og helt op til otte års fængsel, hvis dommerne mener, at der er tale om groft brud på loven.
Lovens bestemmelser bliver både en del af landets straffelov og landets grundlov.
Lovforslaget gælder enhver, der “for at gavne en fremmed magt eller tilsvarende, uberettiget fremmer, giver eller videregiver hemmelige oplysninger”, når det gælder Sveriges samarbejde med en anden stat eller mellemstatslig organisation eller i en organisation, som Sverige er medlem af. Og handlingen er strafbar, hvis videregivelsen af oplysningerne “sandsynligvis vil skade Sveriges forbindelser” med en anden stat eller mellemstatslig organisation alvorligt.
Selv om det ikke er hensigten at give oplysninger til en fremmed magt, så er videregivelse af hemmelige oplysninger strafbar. I alvorlige tilfælde kan selv det at håndtere sådanne oplysninger være “grov uautoriseret håndtering af hemmelige oplysninger”.
NATO-medlemskab spøger i baggrunden
Loven har været undervejs i årevis, men i slutningen af oktober 2021 trak den daværende socialdemokratiske regering forslaget op ad mølposen igen. og siden er det gået stærkt.
Redaktøren for den svenske ugeavis Proletären mener, det ikke er nogen tilfældighed, at lovforslaget dukker op igen.
Der er helt klart en sammenhæng mellem den nye lov og Sveriges ansøgning om medlemskab af NATO. Den kommer jo ikke af sig selv, siger Marcus Jönsson til Arbejderen.
Den svenske Riksdag vedtog loven den 6. april 2022, og den 18. maj samme år offentliggjorde den socialdemokratiske regering, at Sverige ville søge optagelse i NATO.
Loven omfatter en ændring af Sveriges grundlove, derfor skal Riksdagen stemme om den to gange med et valg imellem. Og nu bliver det landets nye højreorienterede koalitionsregering, der skal gennemføre loven.
– Det er jo bedrøveligt, at Sverige får love som dem, der har medført, at Julian Assange nu sidder i fængsel og rådner op, mens han venter på at blive udleveret til USA. Sverige får samme love som i USA og Tyrkiet, de lande som den svenske regering gør alt for at tækkes, tilføjer Marcus Jönsson.
Loven betyder ifølge Jönsson, at det nu bliver strafbart for whistleblowere, journalister, udgivere at afsløre krigsforbrydelser, der begås under internationale indsatser, som Sverige deltager i, “hvis det kan skade Sveriges forhold til en anden stat eller organisation.
– Det indebærer, at det også bliver strafbart at afsløre løgne, som internationale krigsindsatser bygger på som eksempelvis “masseødelæggelsesvåben” i Irak.
Der er eksempler på tidligere afsløringer, som af eksperter vurderes at være ulovlige, hvis den nye lov havde været gældende, forklarer Marcus Jönsson.
Forbudt at afsløre krigsforbrydelser?
– Vi havde for eksempel en afsløring i 2001, hvor den daværende svenske regering lod USA hente to personer, som blev tortureret i Egypten. Det vil formentlig blive ulovligt at afsløre det.
Sagen blev afsløret af TV4 i programmet Kalla Fakta.
– Det er også blevet afsløret, at Sverige ville bygge en våbenfabrik i Saudi-Arabien, en afsløring som formentlig også vil være forbudt ifølge den nye lovgivning.
SVT, Sveriges statslige radio- og tv-station, afslørede i 2012, at den svenske myndighed Totalförsvarets Forskningsinstitut FOI i hemmelighed skulle bistå Saudi-Arabien med at opbygge en våbenindustri, og første skridt skulle være en fabrik til produktion af missiler, som skulle placeres i ørkenen. Efterfølgende blev projektet skrinlagt.
Da loven blev vedtaget første gang i april sidste år, gik den nærmest helt under radaren. Der har været kritik af lovforslaget i medierne, men den kom vældig sent, siger Marcus Jönsson og tilføjer:
– Vi må også gribe i egen barm. Vi har heller ikke skrevet meget om det.
mj@arbejderen
Fakta om ny svensk lov:
1. januar 2023 træder en ny lov om udlandsspionage i Sverige.
Loven kriminaliserer udlandsspionage, groft udlandsspionage og afsløring af hemmelige oplysninger i forbindelse med internationalt samarbejde.
Udlandsspionage kriminaliseres også som brud på svensk lov om trykke- og ytringsfrihed.
Under visse omstændigheder bliver der strafbart at afsløre hemmelige oplysninger i forbindelse med internationalt samarbejde, som Sverige deltager i, hvis det kan skade Sveriges forhold til andre nationer eller internationale organisationer.
Loven undtager gerninger, hvis formålet er berettiget – for eksempel at det er et journalistisk eller opinionsdannende formål eller overgreb mod enkeltpersoner.
Retten til straffrit at udlevere oplysninger til offentliggørelse og retten til at skaffe oplysninger begrænses.
Strafferammen for brud på loven er fire år og for groft brud fra to til otte år.
Ny svensk lov om spionage vil ramme whistleblowere og journalister
Folk står uten ledere
Av Ove Bengt Berg - 3. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/folk-star-uten-ledere/
2023: Enda større problemer, uten kart og kompass.
Av Ove Bengt Berg.
Ikke siden siste verdenskrig har det gått i dårligere retning i Europa og USA. Det er resultatet av en bevisst politikk skapt av politikere som har hatt makt til å få til denne politikken. Denne politikken er ikke skapt av en gud, og elendigheten er vedtatt helt uavhengig av krigen i Ukraina. Dagens problemer er heller ikke vedtatt av vanlige folk. Det er ikke vanlige folk som bestemmer den politiske og økonomiske utviklinga. Folk leiter etter noen som kan lede dem til et bedre liv.
Rentene og dermed prisen på alle varer i Europa og USA stiger fordi de som kan bestemme det, vil det. På den nordlige halvkula med våre kalde vintre har de med makt bestemt at det skal bli veldig dyrt å holde varmen i boligene, og det skal bli så dyrt at vi skal slutte med næringsliv, særlig i Norge. Alle trodde at «Alle skal med» betydde at alle skulle få det bedre. Praksis viser at alle skal med ned.
Som et resultat av den aggressive kapitalismens framstøt fra 1970-tallet har mange i Europa og USA tapt både arbeid og en verdig plass i samfunnet. Innvandringspolitikken har i tillegg skapt mye fattigdom og økt rikdom for kapitalister. Ingen tradisjonelle partier har villet representere den nødvendige motstanden mot denne politikken. De utstøtte har slutta opp om dem som sier de vil representere dem. Særlig høyreerklærte partier og politikere har forsøkt å knytte denne folkelige motstanden til seg. Men de har ikke vist seg nyttig til å forsvare folk, de heller. Folk som vil protestere på den nye store undertrykkende og fattigdomsskapende politikken har fortsatt ikke noe politisk verktøy i form av politikere og partier som vil ivareta og arbeide for deres interesser.
Den gamle arbeiderbevegelsen har gått i oppløsning, både den moderate og den mer radikale. De er enige om vestlige imperialistiske kriger, er intellektualisert og samla om fascistisk inspirert undertrykkelse av motforestillinger under det falske påskuddet å bekjempe fascismen. Som et kjapt svar på krav fra USA og Israel om å sørge for regimeskifte i Iran, har lille Rødt i Norge utforma en norsk politikk mot hijab-tvangen i Iran. Uforståelig, fordi Rødt i Norge sammen med SV er det viktigste partiet sammen med mediebransjen og de universitetsansatte for å støtte opp om muslimenes hijabtvang i Norge. Det er derfor fullt forståelig at denne politiske retninga ikke i stand til å oppnå noen resultater om prisen på det norske folkets egen eiendom; vannkraftprodusert strøm.
Alt tyder på at det er veldig langt fram. Sånn blir det når både kart og kompass mangler. Vi er på nivå med det første verset:
Urettferdigheten går i dag trygt omkring.
Undertrykkerne planlegger de neste titusen år.
Volden sverger: Det som er forandrer seg aldri.
Ingen stemme overdøver maktens stemme.
Og på markedet sitter utbytterne: Nå først begynner vi.
Men blant de undertrykte sier mange:
Det vi vil går aldri.
Og så kommer det to vers til*. Lysere, mer optimistisk. Men det tar sin tid.
*Det første verset er fra diktet Ros av dialektikken
av Bertolt Brecht, oversatt av Georg Johannesen.
Stoltenberg: «Å sende flere våpen til Ukraina er den raskeste veien til fred»
Av skribent - 3. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/stoltenberg-a-sende-flere-vapen-til-ukraina-er-den-raskeste-veien-til-fred/
NATOs generalsekretær oppfordret NATO-medlemmene til å øke våpenproduksjonen
Av Dave DeCamp, Anti-War, 1. januar 2023
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg hevdet i et intervju publisert fredag at den raskeste veien til fred i Ukraina er gjennom at NATO-land sender flere våpen til Kiev.
– Det kan høres ut som et paradoks, men militær støtte til Ukraina er den raskeste veien til fred, sa Stoltenberg til det tyske nyhetsbyrået DPA .
«Vi vet at de fleste krigene ender ved forhandlingsbordet – sannsynligvis denne krigen også – men vi vet at hva Ukraina kan oppnå i disse forhandlingene avhenger uløselig av den militære situasjonen.»
Stoltenbergs kommentarer kommer samtidig som det ikke er noe som tyder på at Ukraina og Russland vil komme til forhandlingsbordet. Kiev fastholder at målet er å presse Russland ut av alt territoriet de har erobret, inkludert Krim, mens Moskva lover at de ikke forlater områdene de har annektert.
Ukrainske tjenestemenn krever også at Russland møter krigsforbryterdomstoler før samtalene i det hele tatt kan begynne. Mens Stoltenberg sa at bevæpning av Ukraina er den raskeste veien mot fred, har støtten fra Vesten oppmuntret Ukraina til å stille slike krav, og dets harde posisjoner vil neppe endre seg så lenge bistanden fortsetter å strømme inn i landet.
NATO-sjefen erkjente nylig farene ved å støtte en stedfortrederkrig mot Moskva, og advarte om at det kunne føre til en direkte konflikt mellom NATO og Russland. Men Stoltenberg insisterer på at Vesten må fortsette å bevæpne Ukraina til tross for risikoen.
I et annet intervju i helga sa Stoltenberg at NATO-landene må trappe opp våpenproduksjonen for å støtte Ukraina . «For artilleriet trenger vi en enorm mengde ammunisjon, vi trenger reservedeler, vi trenger vedlikehold,» sa han. «Dette er en stor oppgave. Vi må øke produksjonen, og det er akkurat det NATO-allierte gjør.»