Nyhetsbrev steigan.no 03.01.2022
Dagens overskrifter:
Danmark: 91,5 % av omikrontilfellene gjaldt vaksinerte
Det globale vaksinemarkedet er bygget opp gjennom tiår
Hvem var kundene i pedofiliringene?
Kinas høyhastighetsjernbaner er nå 40.000 kilometer, eller som lengden rundt ekvator
Jimmy Dore: Mer bløff om vaksiner til barn og omikron
Tyskland stenger ned halvparten av sine atomkraftverk midt i energikrisa
EØS-kåte politikere er ansvarlig for strømkrisa
– Vi er inne i alle finansboblers mor
Danmark: 91,5 % av omikrontilfellene gjaldt vaksinerte
Av red. PSt - 3. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/danmark-915-av-omikrontilfellene-gjaldt-vaksinerte/
Av en rapport fra Statens Serum Institut i Danmark går det fram at det overveldende antallet av dem som er registrert som smittet med den såkalte omikron-varianten er vaksinerte – hele 89,7% av dem. 77,9% av befolkninga i Danmark er vaksinert.
Tabel 4. Vaccinationsstatus for personer ≥12 år med omikron-infektion sammenlignet med
andre varianter i perioden fra 21. november 2021 til 25. december 2021. Tabellen
indeholder kun data på prøver taget hos TCDK med kendt variant-PCR svar.
Vaksinene gir altså ingen vesentlig beskyttelse mot å bli smittet. De gir heller ingen beskyttelse mot å smitte andre. Hva gir de da? De mer fanatiske vsksinetilhengerne svarer at «de gir beskyttelse mot å bli alvorlig sjuk». Ja, mon det. Det gjenstår å bevise. Og ikke minst: Dette må dessuten veies opp mot at vaksinene også kan være meget farlige.
Les: Vaksinene gir økt risiko for hjertefeil blant unge mennesker. Sjøl hovedstrømsmediene må melde om dette.
Europeisk database viser mange vaksineskader og et stort antall dødsfall
Det globale vaksinemarkedet er bygget opp gjennom tiår
Av Julia Schreiner Benito - 3. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/det-globale-vaksinemarkedet-er-bygget-opp-gjennom-tiar/
Av redaksjonen i Hemali.
Pandemien og påfølgende tiltak kan virke som en tilfeldig krise som rammet verden overraskende. Nedenfor er fakta som peker mot noe annet.
Tekst: Margareta Skantze Først publisert våren 2021 i Newsvoice.
Bak pandemi, tiltak og massevaksinering er hendelser som startet på 1980-tallet. Nedenfor er noen milepæler på veien.
November 1986: Ronald Reagan signerer National Childhood Vaccine Injury Act, en lov som fritar legemiddelfirmaer fra å betale erstatning i tilfelle vaksineskade. Ansvaret for dette overtas av staten. Loven gjør det langt mer lukrativt og mindre risikabelt å produsere vaksiner enn andre typer medikamenter. Loven blir starten på stadig mer omfattende vaksinasjonsprogrammer.
År 2000: Bill Gates bestemmer seg for å avslutte sitt engasjement med Microsoft og fokusere helt på veldedighet med fokus på vaksiner. Sammen med sin kone danner han Bill og Melinda Gates Foundation.
April 2009: WHO endrer definisjonen av begrepet pandemi. Kriteriet om at en pandemi er en farlig og dødelig sykdom slettes. Det er nok at det er svært smittsomt og at folk ikke har immunitet mot sykdommen. Den såkalte svineinfluensaen (H1N1) er erklært av WHOs generalsekretær Margaret Chan for å være en pandemi. Massevaksinasjon anbefales. Norge er et av få land som følger WHOs oppfordring, og kjøper Pandemrix-vaksinen verdt ca. 400 millioner kroner.
Februar 2010: På årsmøtet til World Economic Forum WEF i Davos proklamerer Bill og Melinda Gates det kommende tiåret som «The Decade of the Vaccine». De donerer 10 milliarder amerikanske dollar til dette formålet. Arbeidet starter med en global handlingsplan under ledelse av WHO.
Mai 2012: 194 FNs medlemsland vedtar enstemmig The Global Vaccine Action Plan (GVAP). Et av GVAPs viktigste mål er å utvikle «neste generasjon vaksiner og tekniske løsninger».
September 2014: Den europeiske vaksineplanen 2015-2020 (EVAP) vedtas på WHOs møte i København. Planen inneholder fem ulike delmål. Spørsmålet om vaksinenøling får mye plass. De europeiske landene forplikter seg til å arbeide for innføring av elektroniske hjelpemidler for å kunne se hvem som ikke er vaksinert, hvor denne personen befinner seg, og i hvilken sosial sammenheng vedkommende er involvert.
2018: Et treårig prosjekt, Joint Action on Vaccination, opprettes for å koordinere og drive vaksinasjonskampanjer. Organisasjonen er finansiert av EU. En av hovedprioriteringene er å håndtere vaksineresistens.
2018: Bill Gates tar initiativ tilID2020, hvis formål er å gi alle mennesker en digital identitet. Prosjektet drives i samarbeid mellom UNHCR, GAVI og Microsoft, og betraktes som en del av Agenda 2030. Eksperimentelle aktiviteter starter i Bangladesh.
April 2018: EU-kommisjonen publiserer et dokument med tittelen Strengthened Cooperation against Vaccine Preventable Diseases.Det er oversatt til et veikart, én del er viet «uventede utbrudd av pandemier» som kan gjøre det nødvendig å godkjenne «innovative vaksiner». Europeiske vaksineprodusenter får en nøkkelrolle i å møte fremtidige behov, og blir bedt om å øke sin produksjons- og lagringskapasitet. Innføringen av digitale vaksinepass for europeiske borgere nevnes som et av de viktigste punktene. Lovverk om dette skal ifølge veikartet implementeres i 2022.
Desember 2018: FHI legger fram en statusrapport som beskriver behovet for elektroniske informasjonssystemer, og behov for målrettede informasjonskampanjer for aksept av vaksiner.
September 2019 : Et toppmøte om vaksinasjonsplaner, Global Vaccination Summit , holdes i Brussel i samarbeid mellom EU-kommisjonen og WHO. Møtet besto av rundebordsdiskusjoner hvor representanter for Pfizer, GAVI og Bill and Melinda Gates Foundation var inkludert som faste deltakere. Fellestemaet for alle samtalene var at verden står overfor en uunngåelig, kommende pandemi, og at dette forutsetter sterkere samarbeid med farmasøytiske selskaper.
Oktober 2019: I New York arrangeres Event 201, en simulert øvelse rundt en pandemi forårsaket av koronavirus som overføres fra flaggermus via griser til mennesker. Møtet består av spesielt inviterte gjester, politiske ledere, høytstående FN-representanter, helseministre, ledende akademikere, vitenskapsmenn og profesjonelle leger. Vertene er Bill og Melinda Gates Foundation og World Economic Forum.
31. desember 2019 kommer den første offisielle rapporten fra Kina om utbruddet av en alvorlig SARS-lignende lungesykdom i byen Wuhan. Infeksjonen sies å stamme fra flaggermus på et vått marked i Wuhan. Bilder av skitne stands med slanger og flaggermus og andre dyr i all slags rot sendes til hele verden. Det viser seg imidlertid at flaggermus ikke er en del av det kinesiske kjøkkenet, og derfor kanskje ikke har eksistert på dette våte markedet. Det som heller ikke ble fortalt, var at det tilstøtende Wuhan Institute of Virology gjennomfører medisinske eksperimenter med koronavirus fra flaggermus.
Mars 2020: WHOs generalsekretær Tedros Adhanom Ghebreyesus kunngjør at COVID-19 kan beskrives som en pandemi. 3. mars erklærer han at virusets dødelighet er på ca. 3% – selv om dataene den gang var altfor få til å kunne oversette til dødelighet. Senere viste det seg at 0,15 % dødelighet er et godt estimat. (Professor John Iaonnidis)
April 2020: Bill og Melinda Gates øker sitt bidrag til WHO fra 100 millioner til 250 millioner amerikanske dollar.
Juni 2020: EU-kommisjonen presenterer en felles strategi for utvikling, produksjon og distribusjon av vaksiner mot COVID-19.
Juli 2020: WEF tar initiativ til Common Pass Project , en digital helseapp i felles format for hele verden. Prosjektet er støttet av Rockefeller Foundation, Google, JP Morgan, finansgruppen BlackRock og FN. Sverige slutter seg til systemet.
Oktober 2020: Tedros Adhanom Ghebreyesus (WHO) erklærer at flokkimmunitet oppnås gjennom vaksinasjon. Fire måneder tidligere definerte WHO flokkimmunitet som «opppnås gjennom eksponering for virus eller vaksinering.»
Desember 2020: Pfizer/BionTechs vaksine mot COVID-19 mottar midlertidig nødgodkjenning i USA. European Agency for Communicable Disease Control (EMA) gir betinget godkjenning til Pfizer / Biontechs mRNA-vaksine Comirnaty. Ytterligere vaksiner får lignende godkjenninger.
2021: Massevaksinasjon starter. Storbritannia og Israel er først ute.
Les: Cathrine ble kastet ut av sykehuset fordi hun ikke er vaksinert
Grønne pass gir risiko for medisinsk apartheid
I Storbritannia har 1250 prester – anglikanere, katolikker og protestanter – signert et åpent brev til statsminister Boris Johnson som advarer mot virkningene av de planlagte passene. De uttrykker sin store bekymring for at systemet vil skape «medisinsk apartheid» med en underklasse av mennesker som av ulike årsaker ikke vil eller kan vaksinere seg. Og som dermed blir ekskludert fra store deler av samfunnet. De påpeker det ulogiske i hele resonnementet bak sertifikatene, fordi en vaksinert person fortsatt kan være smittsom og dermed fortsatt spre sykdommen. I brevet understreker de også «berettiget frykt» for at attestene skal bli permanente, at de vil bli supplert med tilleggsopplysninger og at nye medisinske behandlinger blir obligatoriske.
Passene kan bety slutten på demokratiet, og starten på et totalitært kontrollsamfunn.
Prester sier at digitale vaksinebevis er et av de farligste i Storbritannias historie. De kan bety slutten på demokratiet og starten på et totalitært kontrollsamfunn.
Privat kapital til ideelle organisasjoner
Samarbeidet mellom Bill Gates, Klaus Schwab (World Economic Forum) og WHO har gitt privat kapital for at en organisasjon som WHO, ledet av FN, gjennomfører en verdensomspennende vaksinasjonsagenda. Dette kunne ikke vært oppnådd av private økonomiske interesser uten hjelp av avtalene som verdens land undertegnet med FN. For første gang i historien kjøper markedsøkonomiske interesser seg inn i ideelle organisasjoner som FN, WHO og EU, og bruker disse som døråpner for planlagte, lønnsomme prosjekter.
Juridisk bundet av FN
Kan vi ikke lenger stole på FN og dets fredsbevarende rolle, etablert etter den voldelige begynnelsen av det 1900-tallet? Dessverre er svaret nei. På grunn av de bitre erfaringene fra sammenstøt mellom nasjonalstater, ble ideen født av en global styring der nasjonalstatenes innflytelse og dermed krigstilbøyelighet kunne begrenses. Det ga oss først League of Nasjoner, deretter FN. Tanken var å binde nasjonalstatene juridisk for fremtidig bruk gjennom frivillige, potensielt fredsskapende avtaler.
Bindende avtaler
Når enorme mengder kapital nå samles i ulike stiftelser, hvorav Melinda og Bill Gates Foundation er viktigst, får disse kontroll over ideelle organisasjonene gjennom donasjoner. Ved å bruke lovverk, kan man tvinge nasjonalstater til å kjøpe produkter som aldri før har vært etterspurt, forutsatt at det finnes et tilsynelatende motiv som gir den ideelle organisasjonen et moralsk alibi.
Kontroll fra organisasjoner til investeringsselskaper
En pandemi er ett eksempel: WHO kan utløse en krisesituasjon, så innføre nasjonal vaksinetvang, legemiddelfirmaer leverer produktet og setter prisen, nasjonalstatene må håndheve og betale fra nasjonenes kasse, eller låne fra Verdensbanken. Slik overføres kontrollen over nasjonalstatenes økonomier til private selskaper som eies av investeringsselskaper som Vanguard, State Street og Black Rock. Pandemien er begynnelsen. Siden vil mat-, energi- eiendomssektoren og utdanning/forskning bli gjenstand for liknende endringer, inntil eierstyring er i hendene på store selskaper. Vi har da en «korporasjonskommunisme», et totalitært system der demokratiet er svekket og individet har mistet frihet.
Black Rocks kapital tilsvarer Tysklands BNP
Tidsskriftet Hemali – Helse, Mat & Livsstil har svært mange viktige artikler om koronakrisa, vaksiner og helse.
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Hvem var kundene i pedofiliringene?
Av Thomas Röper - 3. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/hvem-var-kundene-i-pedofiliringene/
Saka mot Ghislaine Maxwell: Lolita-ekspressens kjernespørsmål klarer ikke mediene å stille.
Mediene rapporterer om domfellelsen av Jeffrey Epsteins høyre hånd Ghislaine Maxwell, men de stiller ingen spørsmål, selv om det jo her er mange spørsmål som kan stilles.
Av Thomas Röper (Anti-Spiegel)
Når det handler om virkelig uappetittlige saker som eliten organiserer, da er mediene spesielt lite meddelsomme. Et eksempel som illustrerer dette veldig godt, er Epstein-saken. Epstein misbrukte – det legger heller ikke mediene skjul på – ikke bare selv mindreårige jenter seksuelt, han tvang dem også til å prostituere seg. Det er et faktum, og derfor reiser medienes håndtering av saken en del spørsmål.
I for eksempel saker med barnepornografi er man ikke bare på jakt etter dem som har produsert og spredt materialet – også kundene deres, som har kjøpt eller bare «sett på» materialet, risikerer å bli straffedømt. Og mediene er alltid blant de fremste pådriverne for å få dømt ikke bare dem som selger barnepornografien, men også kundene deres. Og for å gjøre det helt klart: Det er også riktig.
Derfor er det naturlig å stille spørsmål om hvorfor mediene i Epstein-saken, hvor det jo ikke «bare» handler om bilder, men også om seksuelt misbruk, og kanskje til og med om voldtekt av mindreårige, opptrer på en helt annen måte. De rapporterer om at Epstein hadde stilt de mindreårige jentene til disposisjon for sine venner, men de spør aldri om hvem disse vennene var. Dette spørsmålet mangler i alle rapportene til «kvalitetsmediene».
Ingen spørsmål, ærede dommer!
Og det gjelder ikke bare mediene, men også rettsvesenet i USA. I saken mot Ghislaine Maxwell ble offentligheten gitt inntrykk av at man nå ville få en oppklaring og rettferdighet, men heller ikke i denne saken ble spørsmålet om hvem som var Epsteins kunder noen gang stilt. Epstein selv kan man ikke lenger spørre, han ble selvmyrdet.
Jeg formulerer det bevisst på en så provoserende måte da det ikke er noen ting som stemmer med selvmordet hans. Da han jo var i selvmordsfare, skulle han ha vært overvåket hver time, men vaktene sov, og overvåkningskameraet var ødelagt. Epstein skal ha hengt seg i et papirlaken i sin høysikkerhetscelle, men obduksjonsbildene viser kvelningsmerker som ikke stemmer med dette. Og viktigst: Ingen ble straffet for disse «tilfeldige feilene». Detaljene om dette angivelige selvmordet finner du her.
Magasinet Der Spiegel rapporterer under overskriften «Ghislaine Maxwell kjent skyldig – kvinnen som skaffet ham jentene» utførlig om dommen, men i den lange artikkelen blir spørsmålet om hvem kundene hans var bare overfladisk behandlet.
«Også mange andre gåter om Epstein forblir uløste. Rettssaken handlet hverken om hvor han hadde sin formue fra, som i 2019 ble angitt til 559 millioner dollar, eller om det var noe i ryktene om at hans VIP-venner var involvert i gjerningene. Det ble heller ikke gått inn på hvorfor noen prominente personer fortsatt ugenert pleide omgang med han etter at han ble dømt som sexforbryter for første gang i 2008.»
Men Der Spiegel stiller ingen spørsmål.
Hvordan Der Spiegel forandrer artiklers overskrifter
Når det gjelder Der Spiegel, er det fint at man kan lese de opprinnelige overskriftene ut av artiklenes internettadresser. Dette er noe som lesere av Anti-Spiegel er klar over da jeg ofte påpeker det. De forandringene i overskriftene som Der Spiegel foretar etter at en artikkel har blitt publisert, viser på en veldig tydelig måte hvilke oppfatninger Der Spiegel ønsker å spre. Vanligvis ser man da at overskrifter som for eksempel har med Russland å gjøre, i ettertid gjøres mer dramatiske for slik å forsterke fiendebildet av Russland, mens den opprinnelige overskriften var mer nøytral og saklig. Altså lager man en «skarpere» overskrift.
Denne gangen var det nøyaktig motsatt. I Epstein-saken ønsker Der Spiegel – i motsetning til det som er tilfellet i Russland-relaterte saker – å fjerne dramatikken. Spiegel-artikkelens opprinnelige overskrift var «Ghislaine Maxwell – Jeffrey Epsteins medskyldige i sexhandelen kjent skyldig». Her fant Der Spiegel etter hvert ut at de hadde smurt for tjukt på, for leseren kunne jo komme til å spørre seg: «Sexhandel? Og hvem var kundene?»
For å forhindre at leseren skulle stille seg slike spørsmål, ble overskriften gjort mindre dramatisk, og Maxwell ble nå omtalt som «kvinnen som skaffet ham jentene» istedenfor «den medskyldige i sexhandelen» – og det virker jo da som om Maxwell bare skaffet ham jentene, og som om de ikke også ble brukt i sexhandelen og gjort tilgjengelig for Epsteins venner. Der Spiegel unnlater ikke bare å stille ett eneste kritisk spørsmål om saken, magasinet gjør også overskriftene sine mindre dramatiske slik at de ikke fremprovoserer uønskede spørsmål hos leseren.
Epsteins venner
Epstein regnet hele den amerikanske eliten som sine venner. Listen over navn på personer som har overnattet hos Epstein og har reist til hans privateide øy i Karibia om bord i flyet hans, «Lolita-Express», sammen med han og i selskap med de mindreårige, er lang og omfatter for eksempel Bill Clinton (fra pilotenes loggbøker kan man se at Clinton har vært om bord i flyet over tjue ganger) og Bill Gates.
Les også: Bill Gates håpet at den pedofilidømte Epstein kunne hjelpe ham til å få Nobelprisen
Men mediene ønsker ikke noen oppmerksomhet rundt dette, noe som også Netflix har bevist på en veldig tydelig måte. Netflix laget en dokumentar om saken, som også leder en på feil spor, for der blir riktignok Clintons besøk hos Epstein nevnt, men Donald Trumps navn blir nevnt oftere i dokumentaren enn Bill Clintons. Det ironiske ved dette er imidlertid at Trump og Epstein allerede i 2004 røk uklar med hverandre etter at Epstein under et besøk hos Trump hadde oppført seg upassende mot en mindreårig jente som var ansatt hos Trump. Trump kastet deretter Epstein ut av huset. Det var for nesten 20 år siden.
Clinton derimot opprettholdt til og med kontakten med Epstein etter at Epstein i 2008 ble dømt for misbruk av mindreårige. Ghislaine Maxwell, Epsteins venninne og høyre hånd, ble for eksempel invitert i bryllupet til Clintons datter i 2010. Men hverken de amerikanske eller de tyske «kvalitetsmediene» har noen gang stilt kritiske spørsmål rundt dette.
Der Spiegel og Bill Gates
Bill Gates var også gjennom mange år en venn av Epstein og overnattet ofte hos han. Men det likte ikke Melinda Gates i det hele tatt, og det førte til at det oppstod en konflikt i Gates-hjemmet. Da Epstein-saken på ny havnet i overskriftene i 2019, og Epstein igjen ble arrestert, kontaktet – ifølge enkelte medierapporter fra USA – Melinda Gates sine skilsmisseadvokater da hun ikke ønsket å bli assosiert med Epstein-historien.
Les også: Bill og Melinda Gates og Epstein-skandalen
Men heller ikke denne gang rapporterte Der Spiegel kritisk, noe som ikke er til å undres over, for Der Spiegel mottar jo med jevne mellomrom millioner fra Gates.
Dette magasinet vet derfor nøyaktig hvordan det skal rapportere om Gates-relaterte saker. Da Der Spiegel endelig rapporterte om det nære forholdet mellom Gates og Epstein, framstod artikkelen dermed nesten som et forsvarsskrift for Gates, og den inneholdt ingen kritiske spørsmål, heller tvert imot.
Epstein: Den åpne hemmeligheten
Epsteins virksomhet var en åpen hemmelighet i de mest eksklusive kretsene i USA. Det kan man for eksempel se av en av Donald Trumps valgkampopptredener fra 2016. Jeg minner om: Epstein-saken havnet først i overskriftene i 2019, og forbindelsen mellom Epstein og Bill Gates var den gang fremdeles ukjent for offentligheten. Dessuten hadde Epstein og Trump røket uklart med hverandre mer enn ti år tidligere, Trump var altså ikke selv involvert i dette. Likevel svarte Trump slik da han i 2015 ble spurt om hva han syntes om Bill Clinton (i videoen fra 22:50):
«Hyggelig fyr … jeg tror det er mange problemer på gang i forbindelse med den berømte øya og Jeffrey Epstein, mange problemer.»
Medienes taushet
Den amerikanske eliten var altså åpenbart veldig godt kjent med Epsteins virksomhet, og det finnes også rikelig med eksempler som viser at også mediene lenge har vært klar over denne virksomheten. Amy Robach, en programleder hos ABC, hadde allerede i 2015 jobbet grundig med saken og var klar til å presentere den for seerne, men ABC ville ikke sende programmet. Robach sa at hun hadde alt: dokumenter, vitneutsagn, alt om Bill Clintons involvering i saken, rett og slett alt. Men mediene ønsket ikke å presentere historien.
Les også: Kronprinsesse Mette-Marits forklaring om kontakten med Epstein holder ikke
Når man ser på hvordan mediene har rapportert om Epstein-saken etter at Epstein ble arrestert i 2019 og fram til i dag, da kommer man fort til den konklusjon at mediene heller ikke i fortsettelsen ønsker å bidra til oppmerksomhet om saken. Det de rapporterer, er bare et absolutt minimum, og de stiller ikke ett eneste kritisk spørsmål om Epsteins venner Clinton og Gates eller alle de andre. Den eneste som nå og da nevnes, er prins Andrew, men det er vel kanskje bare fordi han oppførte seg så fryktelig dumt da han ble stilt spørsmål om temaet i et BBC-intervju.
Les også: Gjeldsbrev avslører: Terje Rød-Larsen skyldte Jeffrey Epstein 130.000 dollar
Terje Rød-Larsen vil ikke forklare seg om sitt forhold til den pedofilidømte Jeffrey Epstein. Bakgrunnsfoto: IPI
Straffesaken mot Maxwell
At saken mot Maxwell ikke ville bringe noe nytt, var allerede klart da tiltalepunktene ble offentliggjort. Alt var formulert på en slik måte at man ikke kunne forvente kritiske spørsmål om Epsteins kunder, som jentene, som Maxwell hadde rekruttert for Epstein, ble gjort tilgjengelig for.
Og slik gikk det også: Rettsvesenet i USA stilte ingen spørsmål. Maxwell ble kjent skyldig, som et forholdsvis ubetydelig «offer», mens bakmennene gikk fri. Straffeutmålingen vil snart bli forkynt, og jeg er svært spent på den, for det er jo enda et uavklart spørsmål: Hvorfor tilbød ikke Maxwell seg å avgi en fullstendig forklaring for påtalemyndigheten i bytte mot en straffereduksjon? Var ikke påtalemyndigheten interessert i denne informasjonen i det hele tatt? Eller ble hun lovet at hun ville få en mild straff om hun bare holdt kjeft? Eller lot man henne forstå at også hun – om hun la ut om alt hun visste – ville komme til å henge seg i et papirlaken i sin fengselscelle?
Sannheten får vi kanskje aldri vite, men til tross for det – eller kanskje nettopp av den grunn – er jeg spent på straffeutmålingen.
Oversatt av Rune G. for Derimot.no.
Les også: Ghislaine Maxwell ble funnet skyldig, men…
FBI visste (naturligvis) alt om Epstein og Maxwell
Tidligere israelsk etterretningsagent: – Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell jobbet for Israel
Kinas høyhastighetsjernbaner er nå 40.000 kilometer, eller som lengden rundt ekvator
Av red. PSt - 3. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/kinas-hoyhastighetsjernbaner-er-na-40-000-kilometer-eller-som-lengden-rundt-ekvator/
Lengden på Kinas høyhastighetsjernbanenett er nå på over 40.000 kilometer ifølge China State Railway Group. Dette melder Global Times.
Denne milepælen ble nådd etter ferdigstillelsen av en jernbane som forbinder Anqing i Øst-Kinas Anhui-provins og Jiujiang i Øst-Kinas Jiangxi-provins med en beregnet hastighet på 350 kilometer per time.
«Den 176 kilometer lange jernbanen slynger seg ned langs elver, innsjøer, urbane hovedveier og andre jernbaner, og utgjør komplekse konstruksjonsutfordringer og risikoer,» sa jernbanebyggeren China Tiesiju Civil Engineering Group til Global Times 31. januar 2021.
I tillegg til innsatsen for å utvide høyhastighetsbanenettet, må Kina ytterligere øke nyttegraden for høyhastighetsjernbaner over landtransportseksjonen for å redusere logistikkkostnader, og for å nå Kinas uttalte mål for reduksjon av karbonutslipp, sa Sun Zhang, en transportekspert og professor ved Shanghai Tongji University, til Global Times.
Kinas effektive høyhastighetsjernbanesystem vil spille en stadig viktigere rolle i forbindelse med Belt and Road Initiative og Regional Comprehensive Economic Partnership i framtiden, ifølge eksperter.
«Høyhastighetsjernbanene er vil forbinde flere internasjonale havner med innlandsprovinser, og ytterligere akselerere det internasjonale samarbeidet mellom Kina og ASEANs medlemsland,» sa Sun.
Han kunne ha føyd til at dette jernbanenettet også i høy grad vil strekke seg videre fram gjennom Sentral-Asia og Russland og inn i Midtøsten.
Høyhastighetsjernbaner i verden
Dette er en litt forenklet versjon av Wikipedias liste:
Vi noterer oss at USA og Russland glimrer med sitt fravær og at Sverige har noe Norge ikke har. Kinas høyhastighetsnett er mye lengre enn resten av verdens nett til sammen!
Jimmy Dore: Mer bløff om vaksiner til barn og omikron
Av red. PSt - 3. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/jimmy-dore-mer-bloff-om-vaksiner-til-barn-og-omikron/
NBC News sendte nylig et innslag med den alarmerende nyheten om at gjennomsnittlig antall barn innlagt på sjukehus med Covid-19 nettopp hadde økt med hele 52 prosent. Men det NBC utelot fra historien – eller i det minste begravde djupt inn i innslaget – er at disse barna ikke ble innlagt på sjukehus fordi de hadde fått COVID, bare at de hadde testet positivt. Disse covid-infeksjonene kan ikke ha hatt noe med sjukehusinnleggelsen å gjøre, og faktisk kan barna ha fått covid ETTER å ha vært innlagt på sjukehus.
Jimmy Dore diskuterer dette siste eksemplet på at enda mer feilinformasjon om COVID kommer fra mainstreampressa.
NBC News er et datterselskap av Comcast, som har Vanguard, BlackRock og State Street blant sine fire største eiere. Disse tre vanlige mistenkte er også de tre største eierne i Pfizer og blant de fem største eierne i Moderna.
Det er som å fange fisk i ei bøtte.
Tyskland stenger ned halvparten av sine atomkraftverk midt i energikrisa
Av derimot.no - 3. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/tyskland-stenger-ned-halvparten-av-sine-atomkraftverk-midt-i-energikrisa/
Europa faller for sin egen felle om grønn energipolitikk, sier ekspert.
Tyskland stenger nå ned tre atomkraftverk 31. desember 2021. Dette er et grep for å halvere landets gjenværende atomkraftkapasitet.
Dette tiltaket kommer til tross for den verste energikrisen den europeiske region har sett noen gang.
Stengningen er et resultat av beslutningen Angela Merkel tok om fullstendig å fase ut atomenergi etter ulykken med Fukushima atomkraftverk i 2011.
Men den er ventet å stramme inn på de nåværende galopperende prisene på gass og energi.
Berlin planlegger å fullføre byggingen av vindkraft og så stenge ned alle atomenergi før slutten av 2022. Da vil de siste atomkraftverkene i Neckarwestheim, Essenbach og Emsland bli slukket.
Tyske statsansatte kan ikke forhindre nedstengningen av atomkraftverkene siden de er på en måte bundet til løftet om «grønn økonomi». Dette er ifølge Alexej Mukhin, direktør for Senter fot Politisk Informasjon.
«Angela Merkels beslutning om å stenge ned atomreaktorene etter Fukushima-ulykken har blitt fordømt som byråkratisk», sier denne analytikeren.
«Den føderale regjeringen burde ha gjennomført svært seriøse tiltak for å hindre de neste nedstengningene. Men tilsynelatende har de ikke lov til å gjøre dette når det gjelder de såkalte nye reglene om grønn økonomi».
Med energipriser som nå raser oppover mot ukjente høyder på hele det europeiske kontinentet kan timingen for den tyske planen neppe komme på et verre tidspunkt.
I desember nådde prisen på Dutch TTF 187,78 euro pr, megawatttime. Det er 10 ganger høyere enn ved begynnelsen av året. Og strømprisene stiger også.
Ifølge Mukhin har landets myndigheter falt i en felle som er blitt satt opp av Berlin.
Eksperten uttrykker forvirring over de stadige forsøkene fra EUs side om å pusje på politikken om grønn energi – og det midt i den verste energi-krisen der markedet legger press på lommebøkene til de europeiske innbyggerne.
«Energikrisen burde bli fastsatt etter global økonomi og «grønn» politikk. Men det har ikke skjedd på grunn av stahet, stolthet og fordommer – ja til og med snobberi og standhaftighet hos de europeiske partnerne», sier Mukhin.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
Kommentar:
Det er vanskelig å se annet enn at stengninga av de tyske atomkraftverkene kommer til å forsterke den energikrisa Tyskland og EU allerede er inne i. Vindkraftverkene klarer ikke å erstatte dem og leverer dessuten ustabil strøm. Dette er uholdbart for industrien, det kan lett utløse katastrofale bølger av blackout – og det vil naturligvis også forsterke de problemene norske politikere har skapt ved å gjøre Norge til leverandør av vannkraft til kontinentet gjennom kraftkablene.
EØS-kåte politikere er ansvarlig for strømkrisa
Av Erik Plahte - 3. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/eos-kate-politikere-er-ansvarlig-for-stromkrisa/
Av Erik Plahte.
Strømkrisa er ingen naturkatastrofe. Den er heller ikke en følge av lite vann i magasinene, kulda, frosne elver i Sverige, høye gasspriser eller utenlandskabler. Den er en følge av vedtak som er trumfa gjennom av de EØS-kåte politikerne, først og fremst i Høyre og Arbeiderpartiet. Tilslutninga til ACER ble vedtatt i Stortinget etter Grunnloven § 26 med simpelt flertall med den begrunnelsen av tilslutninga ville være «lite inngripende». Nå ser vi hvor lite inngripende det er å overlate til EU å styre bruken av vårt arvesølv – vannkraften.
Men det er likevel ikke det verste. Det verste er at de samme politikerne (eller kollegene deres) også helt frivillig, på våre vegne, har gitt fra seg muligheten til å ta tilbake kontrollen over energipolitikken. Det er vanlig å tenke at politikerne søker makt. Disse politikerne kappes i stedet om å gi fra seg makt. Man må spørre seg hvor lojaliteten deres egentlig ligger.Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, skriver (TU 2.12.2021):
Dagens europeiske energipriskrise har intet grunnlag i ressursmangel, men i menneskelige feilvurderinger og uansvarlige politikere.
I tidligere tider var energisektoren dominert av ingeniører med hovedmål å sikre husholdninger og næringsliv pålitelige og billigst mulige forsyninger. I senere tider har økonomer fått større betydning; hovedmålet er forskjøvet fra forbrukernes velferd til produsentenes inntjening. Hensynet til sikker og rimelig energi er skjøvet i bakgrunnen. Politikerne har frivillig bidratt til å gjøre saken verre.
Maktesløse politikere
Hvilke muligheter har norske politikere til å stanse denne galskapen og gjeninnføre et strømregime der det er et rimelig samsvar mellom kostnader og pris på elektrisk energi, og der energien disponeres etter samfunnsmessige behov og ikke etter hvem som byr høyest, og der nasjonal forsyningssikkerhet er et primært mål?
«Det er for tiden svært høye strømpriser i Norge, men de er enda høyere i resten av Europa. Dermed brukes utenlandskablene i stor grad til å eksportere strøm ut av Norge. Det har skapt uro om hvorvidt det er nok strøm i vannmagasinene til vinteren – selv om Statnett mener at kraftsituasjonen i Norge er tilfredsstillende», skrev Anders Lie Brenna i Europower Energi 21. desember, og fortsatte (min utheving):
Europower har derfor tatt en gjennomgang av Energiloven, Kraftforsyningsforskriften og rapporter fra NVE og Statnett for å undersøke hva Norge kan gjøre hvis vi kommer i det som kalles en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS). Det viser seg å være fint lite.
Norge kan ikke bremse strømeksporten, vi har ikke lengre reservekraft som kan settes inn, og tilgjengelige tiltak er begrenset til å håndtere regionalt avgrensede situasjoner. Norges forsyningssikkerhet står og faller på at vi kan betale mer for strømmen enn våre naboland, for på den måten å sikre strømforbruket vårt gjennom strømimport.
Statnett er systemansvarlig for det norske strømnettet og kan om nødvendig begrense kapasiteten på utenlandskablene. Men – bare av hensyn til den daglige driftssituasjonen. «Statnett kan ikke begrense utenlandskablene for å sikre Norge mot å gå tom for vann en gang på vinteren neste år», ifølge Brenna. Han skrev videre:
Norges forsyningssikkerhet er basert på at markedet virker, samt at det vil være mulig å importere strøm over utenlandskablene. I praksis betyr det at dersom fyllingsgraden blir faretruende lav i vinter, så vil strømprisene stige så mye at det vil tvinge industrien og allmennheten til å redusere sitt strømforbruk. Det vil i så fall føre til at de som har høyest betalingsvilje og de som ikke kan kutte mer i sitt forbruk, vil betale det strømmen koster uansett hva prisen blir.
Nasjonal regjering eller et agentur for EU i energipolitikken?
«Sommeren 2015 skrev daværende statssekretær i Olje- og energidepartementet, Kåre Fostervold fra Frp, under en avtale med Tyskland, Frankrike, Nederland, Danmark, Sverige, Luxembourg, Tsjekkia og Polen om friest mulig flyt av elektrisitet mellom landene», skriver Eva Nordlund i Nationen 31. desember 2021 (lenke). (Ifølge avtaleteksten også Belgia, Luxembourg og Østerrike og dessuten Sveits med noen forbehold.)
Avtalen hun viser til er Joint Declaration for Regional Cooperation on Security of Electricity Supply in the Framework of the Internal Energy Market (kan lastes ned som pdf fra regjeringen.no). Merkelig nok finner jeg ikke dokumentet ved å søke på regjeringen.no, heller ikke ved et Google-søk. Solberg-regjeringa la seg ikke akkurat i selen for å gjøre det kjent.
Innholdet er skremmende. Budskapet er minst mulig regulering, markedet skal løse alle problemer knytta til energiutveksling og energisikkerhet i EU – og i Norge. Avtalen skal gjennomføres «i nært samarbeid med EU-kommisjonen». Målet med avtalen er å «identifisere felles framgangsmåter (‘no-regrets’)», altså framgangsmåter som partene er enige om at de ikke skal gå tilbake på.
Her er noen sitater (min oversetting fra den engelske originalen, mine uthevinger):
Vi understreker at vi vil ikke begrense handel med elektrisitet over landegrensene, heller ikke i tilfelle høye priser på grunn av knapphet i markedet …
Vi vil tillate fleksible priser, spesielt vil vi ikke innføre lovbestemte maksimalpriser, og vi vil unngå at nasjonale tiltak indirekte fører til maksimalpriser.
Vi vil analysere våre nye og eksisterende nasjonale reguleringer med sikte på å minimere all negativ virkning på fleksibiliteten i systemet, og om mulig, øke den.
Interessant er også at «Vi er overbevist om at styrka regionalt samarbeid er et viktig skritt mot et mer integrert EU-marked, at det vil styrke energisikkerheten, redusere energiprisene og -kostnadene og fremme videre integrasjon av fornybar energi.»
Der tok de jo litt feil …
Behovet for å holde lave og stabile priser for norske forbrukere og norsk kraftkrevende industri er ikke nevnt i avtaleteksten. Glem de nasjonale myndighetenes ansvar for å opprettholde forsyningssikkerheten:
Vi er overbevist om at å satse maksimalt på det indre energimarkedet er avgjørende for å trygge forsyningssikkerheten på en kostnadseffektiv måte.
«Det uttalte mål for EUs energipolitikk er et felles europeisk (dvs. innenfor EU/EØS) energimarked – et marked hvor energien omsettes som en hvilken som helst annen vare og flyter fritt uten hindringer», skriver Nei til EU i anken ACER-saka til lagmannsretten.
Ved å undertegne avtalen framsto Solberg-regjeringa ikke som en nasjonal regjering, men som et agentur for EU. Den gav fra seg all rett til å føre en norsk, nasjonal energipolitikk for all framtid («no regrets»). Når er det opp til AP å vise om de står for en annen linje. «Denne avtalen må enten sies opp, eller så må minst ett av hovedpunktene i avtalen endres eller slettes, før statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum kan tøyle krafteksporten og sikre industrien og alle oss andre her til lands tilgang på rimelig strøm», skrev Eva Nordlund.
Hun avslutta med «Spørsmålet er om statsminister Jonas Gahr Støre har mot til å ta strategiske grep og utvide handlingsrommet i EØS for å sikre landet rimelig strøm. Eller om lojaliteten til EU vil trumfe.»Så langt ser det ut til at APs lojalitet til Brüssel er urokkelig. Spørsmålet er også hvor lenge statsminister Jonas Gahr Støre kan regne med at velgerne vil ha tillit til et parti som er mer lojalt overfor byråkratene og lobbyistene i Brussel enn overfor vanlige folk i Norge. Var det ikke slik at «nå er det vanlige folks tur»?
– Vi er inne i alle finansboblers mor
Av Pål Steigan - 3. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/vi-er-inne-i-alle-finansboblers-mor/
Gjennomsnittlig aksjemarkedsverdi i forhold til BNP fra sytten utviklede økonomier i løpet av de siste 150 årene avslører at verden aldri har vært vitne til en aksjeboble av den nåværende størrelsen, skriver Jan Nieuwenhuijs i The Gold Observer.
Det vektede gjennomsnittet av sytten aksjemarkedsverdier i forhold til BNP nådde 162 % ved utgangen av tredje kvartal 2021, som er det høyeste siden 1870. Det er usannsynlig at det har vært høyere før 1870, fordi økonomiene ikke var like sammenvevd da. Mest sannsynlig var aksjeboblene mer lokale. I tillegg; før 1870 hadde landene ofte en metallstandard (som for eksempel gull) som forhindret lange perioder med overdreven spekulasjon.
De sytten landene som er med i analysen er: Australia, Belgia, Canada, Sveits, Tyskland, Danmark, Spania, Finland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Japan, Nederland, Norge, Portugal, Sverige og USA.
Under dot com-bobla i 2000 nådde det vektede gjennomsnittet av aksjemarkedsverdien i forhold til BNP 123 %, og under kredittbobla i 2008 nådde det 116 %. Før 1980-tallet gikk det bare en gang over 75%.
Jan Nieuwenhuijs bygger sin analyse på den akademiske studien til Dmitry Kuvshinov og Kaspar Zimmerman: The big bang: Stock market capitalization in the long run.
Dataene viser at vi er oppe i alle finansboblers mor.
Koronakrisa har gitt gjeldseksplosjon
Denne analysen bekrefter og forsterker den analysen vi gjorde i denne artikkelen: Koronakrisa har gitt gjeldseksplosjon, og vi ser på grafen til Nieuwenhuijs at den sammenfaller med eksplosjonen i offentlig gjeld fra 2019 til 2021. I de mest utviklede landene har den offentlige gjelden økt fra rundt 70 prosent av BNP i 2007, altså før den forrige finanskrisa, til 124 prosent av BNP i 2020, altså det andre året av denne finanskrisa.
Verdens totale gjeld var ved inngangen til 2021 226 billioner dollar, eller 226.000 milliarder dollar. Offentlig gjeld økte med like mye på ett år som på to år under finanskrisa. Den private gjelden økte med dobbelt så mye som under finanskrisa.
Dette samsvarer igjen direkte med den voldsomme gjeldsveksten som fulgte etter møtet i G7 i Jackson Hole Wyoming i august 2019 der BlackRock fikk gjennomslag for sin plan om å møte den finanskrisa som allerede da var i gang med ikke bare en voldsom økning av sentralbankpenger, men også å gå direkte, det vil si plyndre statskassene verden over for virkelige penger.
Les: I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke
Lockdownperioden gull for spekulantene
Som vi skrev i artikkelen: Nyttårfest for finanskapitalen:
Det globale aksjemarkedet avsluttet året for tredje gang på rad med tosifrede veksttall, skriver Financial Times. Det er ikke minst sentralbankenes pengetrykking og stimuleringstiltak som har sendt aksjemarkedet i været, skriver den britiske finansavisa.
FTSE All-World-aksjeindeksen steg 16,7 prosent målt i dollar i 2021, og overgikk fjorårets 14,1 prosent oppgang, bare slått av storsuksessen på 24 prosent i 2019, året før koronakrisa.
Altså: Finanskapitalen har bevisst og aktivt blåst opp verdens gjeld og skjøvet koronakrisa foran seg som begrunnelse. Dette har ført til en historisk gjeldskrise for det offentlige og en historisk aksjeboble for finanskapitalen.
Men alle bobler sprekker. Det vil denne også gjøre. Og det noe voldsomt. Ulempen er at de som vil bli rammet når det hele raser sammen, ikke er profitørene, men offentlig økonomi og vanlige folk. Og de som skulle ha stilt seg i ledelsen for kampen mot denne gigantiske manipulasjonen, har stort sett applaudert den – eller ikke forstått noe som helst.