Nyhetsbrev steigan.no 02.11.2024
Vesten innser at krigen mot Russland er tapt
Susanna Birgersson og Iran: hvor vulgær kan svensk propaganda egentlig bli?
Svar fra kulturdepartementet om Sannhetsministeriet
Veien til Damaskus er brolagt med kratre etter israelske bomber
Rødt-notat prøver å nøytralisere opposisjonen mot forsvarsforliket
Skandinavenes livsløgn: USA skal redde oss når russerne kommer!
Bokomtale – Åse Thomassens bok om Putin
Vesten innser at krigen mot Russland er tapt
Av red. PSt - 2. november 2024
https://steigan.no/2024/11/vesten-innser-at-krigen-mot-russland-er-tapt/
Både New York Times og BBC forbereder sine lesere og seere på at NATOs krig mot Russland i Ukraina er tapt.
I BBCs reportasje handler det tilsynelatende om å vise den fortsatte kampmoralen i Kiev, men budskapet er et annet:
Men på tvers av Ukrainas sør og øst finner vi et økende antall mennesker som ønsker at krigen skal ta slutt umiddelbart, og ser et Donald Trump-presidentskap som den beste muligheten til å få pusterom.
Vi snakket med mange av disse menneskene rundt den omstridte østlige byen Pokrovsk, der russiske styrker nærmer seg.
Det er en følelse her at Ukraina burde ha forhandlet i begynnelsen av fullskala invasjonen, for å forhindre døden og ødeleggelsene de har sett siden.
Ukraina forhandlet og det fantes en skisse til en fredsavtale
Det BBC underslår er at Russland og Ukraina forhandlet i mars 2022 i Istanbul og at det lå et utkast til avtale på bordet. Det var britenes egen Boris Johnson som kom til Kiev og nedla veto mot enhver fredsløsning. Som Aaron Maté skriver:
New York Times: Ettersom Russland gjør framskritt, frykter USA at Ukraina har gått inn i en dyster fase
NYT går enda lenger. De slår fast at krigen er tapt:
As Russia Advances, U.S. Fears Ukraine Has Entered a Grim Phase
Amerikanske militære og etterretningstjenestemenn har konkludert med at krigen i Ukraina ikke lenger er en dødgang ettersom Russland oppnår jevne gevinster, og følelsen av pessimisme i Kiev og Washington blir dypere.
Fallet i moral og spørsmål om hvorvidt amerikansk støtte vil fortsette å utgjøre deres egen trussel mot Ukrainas krigsinnsats. Ukraina mister territorium i øst, og dets styrker inne i Russland er delvis blitt presset tilbake.
Og videre:
I Ukraina er moralen eroderer i møte med russerne og frykten for at vestlig støtte og forsyningsstrømmen nærmer seg slutten.
«Det er veldig vanskelig ved fronten nå», sa Yevhen Strokan, en senior løytnant og sjef for en kampdroneploton i 206. Territorial Defense Bataljon. «Det er mangel på alt, det er få mennesker, det er flere russere og de har flere våpen».
Pessimismen strekker seg til vestlige hovedsteder.
«Alle har det dårlig over hele linja», sa Frederick W. Kagan, en stipendiat ved American Enterprise Institute som har gitt råd til det amerikanske militæret. «Det har vært et veldig langt, hardt år, og russerne jobber fortsatt fremover».
Glenn Diesen har satt ord på det som skjer:
Susanna Birgersson og Iran: hvor vulgær kan svensk propaganda egentlig bli?
Av Andi Olluri - 2. november 2024
https://steigan.no/2024/11/susanna-birgersson-og-iran-hvor-vulgaer-kan-svensk-propaganda-egentlig-bli/
Susanna Birgersson, født 1978, har vært lederskribent i en rekke liberale aviser som Eskilstuna-Kuriren, Dagens Nyheter, Göteborgs-Poste og Expressen. Her tar Andi Olluri for seg hennes nyeste skriverier om Iran. Andi Olluri, født 2002, er student ved Sahlgrenska akademiet, og skriver jevnlig utenrikspolitikk og medierelaterte propagandaanalyser i svenske og engelskspråklige aviser.
I GP publicerades Susanna Birgerssons text om Iran och Israel, “Regimen i Iran hatar kvinnor och judar”.(1) Texten är värd att granska närmare, dels eftersom den i format och innehåll är lik övriga texter om Iran i svenska tidningar, och dels eftersom förvrängningarna om israelisk och iransk aggression i Mellanöstern når ganska episka proportioner.
Hon inledde sin text med en standard kritik mot Irans brott. Här hade hon stått på fast mark ifall det inte vore för att hon aldrig fördömt de brott vi ansvarar för och finansierar, säg, Israels aggressionskrig mot de offer de ockuperar och “raderar från kartan” och “med våld fördriver under vapenhot”, för att citera Oxfam och 37 andra människorättsorganisationer i ännu en i svenska media orapporterad kuslig människorättsrapport som fördömer Västvärlden för att fortsätta stödja ockupationen och folkmordet i strid mot ICJ-order.(2)
Hennes fördömande har således precis lika lite integritet som när mullorna i Qom fördömer fiendens (Israels och Västs) verkliga brott, men håller tysta om sina egna.
Hon gick vidare med att förklara att Iran “hatar verkligen” USA och Israel. “Inte för att Israels existens hotar Irans existens”. “Det finns inget rationellt skäl, inte ens något ‘rationellt’ skäl. Mullorna bara hatar Israel, helt enkelt”.
Birgersson presenterade förstås inga bevis för sina påståenden, och nämnde inte ens ett ord om historiken över aggressionen mellan Israel samt USA, och Iran. Hon hade mycket goda skäl till att inte göra det, eftersom till och med en ytlig genomgång får hennes påståenden att falla platta.
Inte ens någon med Birgerssons fantasi kunde fabricera ihop iranska sabotage inuti Tel Aviv mot Israels viktigaste industriella och militära anläggningar, konstanta iranska drönarattacker mot Yoav Gallant och IDF:s generalstab. Hon kunde inte fantisera ihop oräkneliga deklarationer från Irans utrikes- och försvarsministrar om att Iran “är redo att angripa Iran. Den iranska armén har kapaciteten att attackera länder både fjärran och nära hem” (citat av IDF:s chef Herzi Halevi mot Iran, april 2023.(3)
Hon kunde inte fantisera ihop “den största iransk-ryska militära exercisen någonsin”, som inkluderade “elektroniska angrepp, angrepp mot fiendens luftvärn, attack-koordinering” för att därmed åstadkomma en “framgångsfull attack mot” Israel med hundratals attackjets, krigsfartyg och nästan 10.000 soldater (amerikansk-israeliska attackövningen Junpier Oak mot Iran förra året).(4)
Hon kunde inte fantisera ihop iranska lönnmords-bombardemang mot USA:s president, eller EU:s Ursula von der Leyen mitt i Tel Aviv (Israels lönnmord mot palestinska Hamasledaren i Teheran). Det enda hon hade kunnat nämna var reaktivt självförsvar från Iran mot israeliskt territorium, det vill säga missilattackerna i april och oktober, vilka inte dödade en enda israel. Därav behovet av att skrupulöst undvika att nämna historiken – något Birgersson förstod mycket väl.
Hon fördömde att Iran lade ner pengar “på att beväpna Israels fiender”. Låt oss anta att anklagelsen stämmer fullt ut. Det finns, till min kännedom, inte något exempel i det tryckta svenska språket som förklarar varför det skulle vara moraliskt fel för Iran att skicka vapen till de som försvarar sig mot en genocidal anfallsstat som “begår krigsbrott och brott mot mänskligheten i form av brottet av utrotning” i Gaza, för att citera före detta FN:s högsta kommissionär för mänskliga rättigheter, Navi Pillay.(5) Eller tio FN-chefer, som beskrev Israels anfall som en “avsiktlig och målinriktad svältkampanj mot det palestinska folket som en form av genocidal våld”.(6) Den outtalade innebörden i Birgerssons tirad är därmed tydlig: terrorister får inte störas i sina anfallskrig mot försvarslösa offer, och skulle så vara fallet – ifall någon förser dem med vapen för självförsvar – väcker det endast hysterisk ilska.
Irans stöd till Hamas och Hizbollah står i komplett kontrast till västerländskt militärt stöd till Israel, värd tiotals miljarder dollar sedan oktober 2023, och som ökat i takt med att massakrerna och terrordåden mot palestinierna och libaneserna gjort detsamma.(7)
Förutsägbart nog, väckte detta inte ett knyst från moralisten Birgersson.
Hon hävdade att Iran “aldrig kommer tillåta att Israel får existera i fred”. Återkalla att det är Israel som genomför aggressionen mot Iran, och inte tvärtom, som jag gav ett mikroskopiskt urval av ovan.
Iran har förresten gång på gång föreslagit nedrustningsförhandlingar till Israel och USA, inklusive senast av president Masoud Pezeshkian som apropå upprustning förklarade: “vi vill inte detta över huvud taget … vi är inte ute efter kärnvapen”, vilket bekräftades av CIA den 8:e oktober i år, såsom många gånger tidigare.(8) De “borde visa att de inte är fientliga mot oss. Vi hyser ingen fientlighet mot dem”. Han föreslog till och med nedrustning av ballistiska missiler “ifall alla avväpnar sig i regionen”. Det kommer Israel, som i strid mot NPT-avtalet har en hel kärnvapenarsenal, aldrig kommer gå med på.(9)
Men inget av detta kan rapporteras av Birgersson, eftersom det hade röjt kulisserna – i den mån någon som hon ens känner till dessa fakta till att börja med.
I ett magstarkt efterapande av IDF:s klumpiga propaganda förklarade Birgersson vidare “att Israel inte bekrigar befolkningarna i Gaza eller Libanon, utan försvarar sig mot Irans terrorarméer”. Vad internationella rapporter, människorättsutredningar och juridiska dokument visar är knappast användbart för att urskulda dagliga massmord och terrorattentat mot civila i Palestina och Libanon med hjälp av västerländska skattepengar, och är därför ipso facto irrelevanta.(10)
Måhända att någon rysk “journalist” svalt sin ära och blint rapporterat Politbyråns bulletiner om att Ryssland “inte bekrigar befolkningarna i Kiev, utan försvarar sig mot NATO:s terrorarmé” när de bombar civila i Kievs förorter, också.
Hon avslutade med att varna om att “Iran vill oss illa, Iran är en fiende”. Det är endast naturligt att sådana fraser, som påminner om Kim Jong Uns nordkoreanska partipress, fyller Birgerssons halvmesyr, i brist på seriösa argument. Förutsägbart nog, skiljer sigt hennes artikel knappast från de övriga vi finner i Fri pres.
Noter:
1. Susanna Birgersson, “Regimen i Iran hatar kvinnor och judar”, GP, 2 oktober 2024
2. Oxfam et al., “Urgent joint statement: Northern Gaza is being erased – global leaders must act now to end Israel’s atrocities”, 15 oktober 2024.
3. Andi Olluri, “U.S.-Israeli Aggression, Yemen and the Coming War with Iran: The Fantastic Achievements of Propaganda”, Covert Action Magazine, 30 januari 2024, fotnot 15. Se även andra liknande uttalanden i texten citerade ur israelisk press.
4. David Ignatius, “The U.S.-Israel military simulation is a show of force to Iran,” The Washington Post, 26 januari, 2023.
5. Al Jazeera, “UN inquiry accuses Israel of crime of ‘extermination’ in Gaza”, 10 oktober 2024.
6. OHCHR, “UN experts declare famine has spread throughout Gaza strip”, 9 juli 2024.
7. Dave DeCamp, “Support for Israel Has Cost US Taxpayers At Least $22.76 Billion in One Year”, Antiwar, 7 oktober 2024.
8. Dan De Luce, “There is no evidence Iran has decided to rush toward building a nuclear weapon, CIA director says”, NBC News, 8 oktober 2024.
9. Nasser Karimi, “Iran’s president insists Tehran wants to negotiate over its nuclear program”, AP, 16 september 2024.
10. Se exempelvis University Network for Human Rights; International Human Rights Clinic, Boston University School of Law; International Human Rights CLinic, Cornell Law School; Centre for Human Rights, University of Pretoria; Lowenstein Human Rights Project, Yale Law School, “Genocide in Gaza: Analysis of international law and its application to Israel’s military actions since October 7, 2023”, 15 maj 2024.
Enkelt arbeid – hardt liv*
Av Steppeulven - 2. november 2024
https://steigan.no/2024/11/enkelt-arbeid-hardt-liv/
Første gang publisert i Klassekampen 18. november 1987.
I been warped by the rain
driven by the snow
I'm drunk and dirty doncha know
and I'm still oh I'm still
out on the road late at night... Klokka er ti på halv fire, det er en av de siste nettene i april 1987. For 10-15 år siden ville jeg vært ute og klistra plakater på denne tida. Men nå legger jeg istedet inn et av de laveste geara, traileren siger framover i mellom 10 og 15 kilometer i timen. Det går nedoverbakke, sikten er 10 meter. Snøfokket kommer på skrå, nedenfra, fra stupet jeg har tilbakekalle venstre. Fjellet til høyre stikker sine advarende nabber inn mot veien.
På to døgn og to og en halv time har jeg kjørt 2720 kilometer, og ikke en meter har vært firefelts motorvei. Været har variert fra + 23 og full sommer, via regn og blaut snø til minus fem og snøfokk. Naturen har skifta fra sørvestlandske fiskehavner og småøyer, via småkupert sørlandsnatur og svensk/finsk skog, til arktiske vidder og fjell på Finnmarks nordkyst. For et land – for en natur! Å ikke bli berørt i sjela av dette er umulig. Å se losseplassen i kvitøyet, vite at en har klart det umulige – igjen – det gir en berusende følelse, som når du klatrer til toppen av Glitretind, eller ved målpassering etter 54 kilometers fjellskirenn.
Jeg er i ferd med å avslutte et ensomt maraton – mot naturen, klokka og kroppen – jeg kunne føyd til politiet, veimyndighetene og den sunne fornuft, samt arbeidsmiljølova. Tilsammen har jeg hatt seks timers søvn, vært innom og pissa et par steder, resten av tida har jeg jobba. Med grensepasseringer, diesel- og matfyllinger vil jeg anslå effektiv arbeidstid til 43 timer. De siste seks timene har telefon ringt hver halvtime. Rekker du det? Fabrikken er tom for råstoff! Dette er et hardt løp, men ikke enestående. Det finnes hardere ruter enn dette.
En del «smartinger» forstår ikke hvorfor folk gidder å holde på med et så slitsomt arbeid når en kan tjene det mangedobbelte ved litt smart pengeplassering. Med tankene kretsende rundt den gamle klassikeren Stakhanov, den sovjet- russiske mønsterarbeideren som stod opp før alle andre, som tok noen timers ekstra gratisarbeid for å tjene den unge sovjetiske arbeiderstaten, parkerer jeg traileren utenfor fabrikken.
Her kunne denne historien slutta. Jeg har ikke sagt noe usant, men heller ikke hele sannheten.
Etter to-tre timers søvn blir jeg purra og leverer lasset mitt. Som norsk Stakhanovarbeider har jeg levert varene flere dager før de etter norsk lov skulle vært framme. Resultatet er at industrien ikke går tom for råstoff, produksjonshjula ruller rundt, og folk får det bedre.
Slik kunne det ha vært, men slik er det jo ikke. Min innsats er i stedet med på å opprettholde et yrke hvor du begynner å bli for gammel når du passerer 40 år. Den er med på å opprettholde trafikkfarlige forhold og «uthuling av faglege rettar». Nå alle kjører dobbelt så lenge og med dobbelt så tunge lass tjener vi ikke fire ganger så mye, nei vi oppnår bare at alle må kjøre slik for å tjene normalt. Det ligger en ufattelig innsats skjult på landeveien. Når andre snakker med lengsel om sekstimersdagen, snakker sjåførene med drømmende ansikt om å sove åtte timer hver natt. Det sitter en potensiell Stakhanov i annen hver trailer, og minst en «smarting» som veit å utnytte sjåførens innsats bak hver bil, og det er ikke nødvendigvis bileieren.
De få timene jeg sover drømmer jeg om et samfunn hvor en ikke trenger å lure seg som en forbryter over grensene midt på natta, hvor arbeidstida og prisene er regulert for alle, og hvor det blir velstand hvis en gjør en kjempeinnsats. Dette landet Norge, et av de vakreste i Europa, fortjener virkelig noe nytt. Gode, gamle Norge fortjener et nytt økonomisk og politisk system der alle folks innsats kommer oss sjøl til gode.
I've been kicked by the wind
robbed by the sleet
had my head stoved in
but I'm still on my feet
and I'm willin', oh I'm willin'...Steppeulven og Lowell George (dikt)
Little feat med Lowell George:
* Tittelen på dette stykket Enkelt arbeid – hardt liv er en vri på et populært Mao-sitat, for eksempel fra artikkelen Bevar stilen med å leve enkelt og kjempe hardt fra 5. mars 1949. I Norge blei Enkelt liv – hardt arbeid ofte brukt som et vurderingspunkt i kadervurderinger i ML-bevegelsen som utga Klassekampen.
Se for eksempel side 267.
Svar fra kulturdepartementet om Sannhetsministeriet
Av Foreningen lov og helse - 2. november 2024
https://steigan.no/2024/11/svar-fra-kulturdepartementet-om-sannhetsministeriet/
I slutten av august i år sendte vi en henvendelse til Justisdepartementet angående at det var på gang noe som best må betegnes som et Sannhetsministerium smidd over G. Orwells lest. Justisdepartementet sendte vår henvendelse videre til Kultur- og likestillingsdepartementet, og de har nå svart oss.
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
1. november 2024
Svaret fra Kultur- og likestillingsdepartementet:
Spørsmål om senter for kildekritikk
Vi viser til deres henvendelse, som ble oversendt fra Justis- og beredskapsdepartementet til
Kultur- og likestillingsdepartementet som rette fagdepartement.
Kultur- og likestillingsdepartementet har mottatt en rekke innspill til arbeidet med en
strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Ett av innspillene er fra
Faktisk.no, som foreslår støtte til etableringen av et senter for kildekritikk.
Departementet har ikke tatt stilling til innspillet på nåværende tidspunkt.
Min kommentar:
Vi takket departementet for svaret.
Det er mye som kunne vært sagt om dette, men jeg vil starte med å si at det ikke er overraskende at Faktisk.no tilsynelatende er pådriver for dette. Det andre jeg vil si er at det kan være lov å håpe at det ble såpass mange reaksjoner på dette absurde prosjektet, som naturligvis handler om sensur og informasjonskontroll helt i Gro og Bill Gates ånd, at noen har forstått at det hele blir for parodisk og at man bør dra i håndbrekket. Vi får håpe at norske myndigheter og Kultur- og likestillingsdepartementet er å finne blant disse.
Men det viktigste her er kanskje å si noe om hva som er oppskriften som faktisk gir reell motstandskraft mot feil- og desinformasjon. Min mening er at vi filosofisk og epistemologisk har kommet helt ut på viddene her i Norge angående dette. Jeg skal nå prøve å skissere opp noe helt annet enn den retningen jeg synes vi beveger oss i, og jeg mener at reell motstandskraft mot desinformasjon og manipulasjon er en prosess omtrent slik:
Å frenetisk jobbe for å gjeninnføre en total ytringsfrihet og ikke minst ytringsrom og prøve å belyse alle saker fra alle sider i debattene, alltid. Det er nemlig bare slik man finner ut om noe er sant eller ikke.
Å øyeblikkelig få avviklet den særnorske og særdeles skadelige tillitten vi har til myndighetene og vår egen fortreffelighet. Man skal naturligvis aldri ha tillitt til myndighetene rent generelt sett, da forvitrer demokratiet øyeblikkelig. Tillitt til dine medmennesker derimot, blir noe helt annet, men myndighetene skal man alltid følge svært våkent med på, hele tiden.
Å bekjempe den norske feigheten som er så påtakelig i dag, og som blant annet woke-ideologien fremmer med full kraft, og at vi heller må forsøke å styrke motet hos folk; for eks motet til å utfordre vedtatte konsensussannheter.
Å styrke den enkelte borgers evne til selvstendig tenkning og det jeg vil kalle et kritisk blikk.
Evne til selvstendig tenkning blir altså en ren antitese til konseptet om at egne myndigheter eller et “kartell” av fellesskapsmeninger skal diktere sannheten.
Evne til selvstendig tenkning blir også en antitese til konseptet om at vi delegerer bort ansvaret til andre personer/organisasjoner for å vurdere hva som er såkalt “sikre kilder”.
Ovennevnte evne til “kritisk blikk” innebærer at man intenst må ha kritisk blikk på egne myndigheter og også dets vestlige “allierte”.
Kreve gjeninnføringen av ekte journalistikk. Ekte journalistikk i norsk konsernpresse (msm) er dessverre for lengst avviklet, og den beste måten å få det tilbake på er å fullstendig slutte å lese propagandaen dem. Hvis ingen leser dem, eller tror på dem, blir de faktisk nødt til å endre seg, man først da.
De ovennevnte punkter medfører at vi blir mye flinkere til flere viktige ting, vi får nemlig økt evne:
Til å avsløre egne myndigheters ulovligheter, forbrytelser, løgner, propaganda mot egne innbyggere og inkompetanse.
Til å avsløre norsk presses (konsermedias) løgner, inkompetanse og propaganda mot egne innbyggere.
Til å avsløre vestlig presses (konsermedias) løgner, inkompetanse og propaganda mot egne innbyggere.
Til å avsløre når våre vestlige “alliertes” etterretningstjenester (fra land som USA, UK, Frankrike, Israel, Tyskland m. fl.) eller andre organisasjoner retter kampanjer med psykologisk krigføring mot oss, eller andre former for manipulasjon, for eks for å få oss til å godta storkriger, slik de har gjort mtp alle de større krigene de siste drøyt hundre årene.
Til å avsløre når innbilte eller ekte fiendtelige land gjør det samme som i sistnevnte punkt.
Til å avsløre når “våre egne” retter falske narrativer og beskyldninger mot innbilte fiender for å skape konsensus for krig mot disse, fordi globale maktstrukturer har behov for krig.
Jeg kunne egentlig fortsatt med å liste opp fordelaktige punkter; punkter som er fordelaktige for oss som borgere og individer, og ikke bare fordelaktige for manipulative eller forbryterske myndigheter eller globale maktstrukturer.
Som du ser og kort oppsummert: de førstnevnte punktene gjør oss mer rustet til å stå i mot desinformasjon og manipulasjon fra alle hold, ikke bare fra våre erklærte fiender som per i dag er sagt å være Russland, Kina og Iran (!), men også fra hold som du per i dag blir fortalt (av dem selv) at har monopol på både sannhet og moral (våre egne myndigheter og vestlige organisasjoner).
Selve ambisjonen er utopi og en trojansk hest
Men når alt dette er sagt, må jeg avslutningsvis si at selve ambisjonen om å renske samfunnet for såkalt feilinformasjon eller usannheter er en ren utopi, det er selvfølgelig en umulighet å få til. Selve ambisjonen om dette er faktisk en trojansk hest som er perfekt egnet som dekke for å innføre et samfunn ala Orwells 1984 og Huxleys Brave New World.
Det har aldri gjennom historien eksistert et samfunn uten betydelige mengder usannheter og uriktig informasjon, og det kommer ei heller i fremtiden til å eksistere et slikt samfunn.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
Veien til Damaskus er brolagt med kratre etter israelske bomber
Av Eva Thomassen - 2. november 2024
https://steigan.no/2024/11/veien-til-damaskus-er-brolagt-med-kratre-etter-israelske-bomber/
Israels bombing av Libanon har ført til en voldsom flyktningestrøm mot Syria. Nærmere 500.000 syrere og libanesere har forsøkt å komme seg til grensen mot Syria. De har flyktet fra teppebombingen av blant annet Beirut og Sør-Libanon. Mange er flyktninger fra Syria som av ulike grunner ikke har reist hjem igjen. Alt fra krig, fattigdom, frykt for fengsling, frykt for å bli vervet til hæren. Hjemmene deres ligger i ruiner. Mange har flyktet fra Syria til Libanon etter å ha «tjenestegjort» i en eller annen terrorgruppe.
De fleste flyktet for livet sitt og familiens. Folk kjørte i lange kolonner med biler mot grensen før de israelske bombene falt og veiene ble til kratre.
Les resten av artikkelen—>https://steigan.no/2024/11/veien-til-damaskus-er-brolagt-med-kratre-etter-israelske-bomber/
Rødt-notat prøver å nøytralisere opposisjonen mot forsvarsforliket
Av skribent - 2. november 2024
https://steigan.no/2024/11/rodt-notat-prover-a-noytralisere-opposisjonen-mot-forsvarsforliket/
I et internt notat prøver Rødt sentralt å omskrive partitoppens omfavnelse av forsvarsforliket og NATOs opprustningsplan.
Av: Redaksjonen i Revolusjon.
Rødt-ledelsens vilkårsløse tilslutning til det såkalte forsvarsforliket har ført til åpent opprør i partirekkene. I et ti-siders internt notat, som Revolusjon har fått tilgang til, prøver partiapparatet å overbevise skeptikerne og hvitvaske partiledelsen.
– Betyr «ikke nødvendigvis» mindre velferd
Notatet uroer seg for «flere upresise eller direkte feilaktige påstander både internt og eksternt» i debatten om forsvarsforliket og Rødts uforbeholdne tilslutning til dette. «Selv om det har blitt informert grundig om prosess og politikk, både til landsstyret, partiorganisasjonen og medlemmene, har dette ikke nådd fram på noen viktige punkter», heter det.
I omtalen av at hva som skjedde våren 2024 skriver dokumentforfatterne at Rødt «var med på å forhandle fram et forsvarsforlik om styrking av egenevnen til det norske forsvaret, for å kunne forsvare oss selv og gi mindre rom til økt stormaktrivalisering i våre nærområder».
Notatet underslår at norsk forsvarsplanlegging er fullstendig samkjørt med NATO
Notatet underslår at norsk forsvarsplanlegging er fullstendig samkjørt med NATO. Regjeringa skriver rett ut i sin proposisjon om forsvarsbudsjettet (Prop. 1.S 2024-2025) at «hensikten med NATOs forsvarsplanleggingsprosess (NDPP) er å harmonisere de nasjonale langtidsplanene med NATO sine behov». Med andre ord er såkalte nasjonale forsvarsbehov irrelevante hvis de ikke samstemmer med NATOs koordinerte behov. Å påstå at opprustningen og flere NATO-øvelser med Sverige og Finland «gir mindre rom til økt stormaktsrivalisering i våre nærområder», er helt i tråd med Stoltenbergs nytale.
Rødt-notatet avviser at de astronomiske summene til opprustning (1635 milliarder over 12 år) vil bety noe som helst for politikken til «velferdspartiet» Rødt. «Dette spiser heller ikke opp det anslåtte økonomiske handlingsrommet i årene som kommer», blir det påstått.
Direkte ynkelig blir det når notatet forsøker å finne ryggdekning i tomme løfter fra regjeringspartiene:
«Regjeringa har sagt at Norges ”modell med å sikre inntekter fra fellesskapet fra naturressursene våre”, gjør at vi kan ”betale mer for den nasjonale tryggheten, uten at det går ut over velferdstjenester for folk”. Det betyr ikke at det ikke må prioriteres. En krone kan bare brukes en gang. Men det betyr en erkjennelse av at Norge er et rikt land, med et skattesystem som lar fellesskapet forvalte deler av rikdommen, og at den planlagte forsvarsstyrkingen ikke med nødvendighet tvinger fram velferdskutt, slik noen vil ha det til». (Vår utheving – Red.)
Ikke med nødvendighet, altså. Men hvordan de årlige tilleggsbevilgningene på minst 50 milliarder kronene til opprustning skal dekkes inn, gir notatet ingen svar på.
Langtidsplanen aldri behandlet av landsstyret
Rødts tilslutning til forliket, som partiledelsen gir inntrykk av at Rødt har spilt en vesentlig rolle i å «forhandle fram», bygger på forståelsen av «at vi ikke kan legge landet forsvarsløst for den første og beste stormakt som ønsker å ta kontroll over ressursene våre med makt» og er gjort i tråd med Rødts politikk og konkrete vedtak fattet av partidemokratiet på alle nivåer (landsmøtet og landsstyret, videre fulgt opp av sentralstyret, arbeidsutvalget og stortingsgruppa).
Sannheten er at Langtidsplanen og komiteens innstilling aldri ble lagt frem for behandling i landsstyret, noe Synne H. Bjørbæk, partiets representant i Forsvarskommisjonen av 2021, påpeker i et innlegg i Klassekampen 29. oktober.
Det blir videre anført i notatet at Rødt med sin støtte til forliket ikke «endrer (…) synet på svensk og finsk NATO-medlemskap».
Notatet nevner ikke at det i innstillinga fra en samla utenriks- og forsvarskomité står følgende: «Det er komiteens oppfatning at et samlet Norden [i NATO – vår merknad – Revolusjon] i betydelig sterkere grad evner å avskrekke Russland fra å utøve militært press i våre nærområder enn hva Norge kan alene».
Merk at dette er hele komiteens unisone oppfatning. Den eneste grunnen til at Norden nå er samlet mot Russland, er at også Sverige og Finland er blitt medlemsstater i NATO.
Komiteen viser videre til at «byrdefordeling for Norges og våre alliertes del omhandler å kunne ivareta konkrete militære behov i tråd med det aktuelle trusselbildet. Komiteen understreker at Norges forsvar dermed må styrkes både i tråd med våre nasjonale behov, og for å kunne forsterke allierte land eksempelvis i Norges nærområder.» (Våre uthevinger – red.)
Som forklaring på at Rødt ikke hadde en eneste mindretallsmerknad eller innvending til forsvarsforliket, viser notatet til at komitemedlemmet Bjørnar Moxnes muntlig uttrykte partiets særstandpunkter i Stortingsdebatten, og at dette var vel så bra som mindretallsmerknader i komiteen. (!)
Ingen bindinger for framtida?
Det interne notatet prøver å avkrefte at Langtidsplanen og forliket binder opp partiet for framtida. «Det forpliktende her ligger i så fall i at Rødt og de andre partiene er enige om å styrke det nasjonale forsvaret, og at vi ikke løper fra den politikken vi har gått til valg på og vedtatt tidligere», står det.
Dette er løgn. Komiteinnstillinga sier uttrykkelig: «En langtidsplan over 12 år vil forplikte partene til å sikre at planen følges opp også med finansiering, både i posisjon og opposisjon».
Her handler det heller ikke om noe «nasjonalt forsvar» på annen måte enn at det er norske skattebetalere som gjennom et «nasjonalt statsbudsjett» må betale 110 milliarder (2025) som norsk bidrag til «byrdefordelingen» mellom NATO-allierte.
Med dette «oppklarende» interne notatet oppnår neppe Rødt-ledelsen å overbevise andre enn de som allerede har satt seg på fanget til NATO og USA-imperialismen.
Organisasjonen Stopp NATO har laget en omfattende gjennomgang av forsvarsforliket og hva det innebærer.
Les det her: Forsvar i NATOs ånd
Denne artikkelen ble publisert av tidsskriftet Revolusjon.
Etnisk rensing i Nord-Gaza
Av Dave DeCamp - 2. november 2024
https://steigan.no/2024/11/etnisk-rensing-i-nord-gaza/
Israelske tropper hindrer innbyggere i Nord-Gaza fra å vende tilbake til hjemmene sine. Haaretz rapporterer at det israelske militæret gjennomfører en delvis versjon av «generalens plan», under press fra israelsk politisk ledelse.
Antiwar.com, 31. oktober 2024.
Det israelske militæret hindrer innbyggere i Jabalia, nord i Gaza, fra å vende tilbake til sine hjem som del av en kampanje for etnisk rensing, rapporterte Haaretz onsdag.
Rapporten sa at militæret blokkerer returen til omtrent 50 000 innbyggere i Jabalia på grunn av press fra israelsk politisk ledelse. Den sa at den israelske hæren erkjente at den gjennomfører en delvis implementering av «generalens plan», som krever en fullstendig etnisk rensing av alle områder av Gaza nord for Netzarim-korridoren, en landstripe kontrollert av det israelske militæret.
Som en del av kampanjen for den etniske rensingen, har Israel kuttet praktisk talt alle hjelpeleveranser til det nordlige Gaza siden begynnelsen av oktober, og ingen hjelp har nådd Jabalia eller områdene rundt. Haaretz-rapporten sa at høytstående israelske militære og Shin Bet-tjenestemenn erkjente at generalens plan bryter med folkeretten, men hevder at den delvise implementeringen ikke gjør det, selv om den har involvert en sultblokade og fullt angrep på sivile.
Rapporten sa at innbyggere i Jabalia «bare vil få lov til å returnere etter at israelsk sikkerhetskontroll over området er fullført, inkludert å utpeke deler av demilitariserte buffersoner». Generalens plan sier imidlertid ikke at palestinere kan returnere til nord når det er renset, og israelske soldater har ødelagt bygninger i Jabalia, så de har ingen steder å dra tilbake til.
Younis Tirawi, en palestinsk journalist som følger nøye med på israelske soldaters aktivitet på sosiale medier, delte en video på X, av en bulldoser som ødela en bygning i Jabalia, som ble lagt ut av en israelsk soldat. «Sørger for at de ikke har noe sted å vende tilbake til», står det i innlegget.
Fullføringen av generalens plan kan bane vei for jødiske bosetninger i Gaza, en idé som foretrekkes av mange israelske ministre og medlemmer av Knesset. På en «resettle Gaza»-konferanse som ble avholdt på mandag, oppfordret May Golan, medlem av Netanyahus Likud-parti og minister for sosial likhet, til en ny «Nakba» – katastrofe, i Gaza.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Israeli Troops Prevent North Gaza Residents From Returning to Their Homes as Part of Ethnic Cleansing Plan
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Prof. Jeffrey Sachs: Is the West Deteriorating?
INTEL Roundtable w/ Johnson & McGovern: Weekly Wrap up
America eats its young – The Grayzone live
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Skandinavenes livsløgn: USA skal redde oss når russerne kommer!
Av Jan Hårstad - 2. november 2024
https://steigan.no/2024/11/skandinavenes-livslogn-usa-skal-redde-oss-nar-russerne-kommer/
«Jag är inte sjuk, jag är bare svensk.»
Dette var refrenget i en svensk poplåt for en del år tilbake. Jeg har grublet lenge på hva komponisten siktet til, men jeg tror’ det handler om at svensker i stort er ekstremt korrekte stats- og maktlojalister.
De slappe norske framstår nærmest som anarkister i sammenligning med main Stream svensk tenkning av total konformisme.
Det aller siste som propper opp i Sverige er at folk begynner å forstå at det handler ikke om å forsvare Sverige, men om at den svenske armeen skal stå i forreste rekke ved Russergrensa i Finland og Baltikum.
Her skriver friatider.se 27 oktober: «Delar av Sverige blir utan førsvar efter Nato-inträdet. Om tredje verdenskrigen bryter ut forventes store delar av den svenske armeen stride i Finland och Baltikum.»
25. oktober skriver nyatider.nu: Norrland blir et «tomrum» samt deler av det øvriga Sverige. Armesjefen Jonny Lindfos ser positivt på at førsvarsmakten lämnar stor delar av landet oførsvarat.»
Som vi hakker på hele tida. Den offisielle Nato livsløgnen går ut på at USA og Nato har kommet oss til «UNNSETNING» for det fæle Russland er iferd med å okkupere oss.
Hvordan er slik tanke kan få det totale hegemoni i Nato-statene må komme av at folk i stort ikke leser, men lar seg frivillig hjernevaske av Nato via tv hver dag.
De amerikanske våpengigantene, som nå faktisk holder USAs økonomi noenlunde flytende med rekordomsetninger, holder seg med et dusin militære blogger. Her skrytes det hemningsløst hver dag om at USA er iferd med å lage bedre våpen enn Russland og Kina. Og at Nato nå ganske raskt skal tvinge Russland og Kina i Nato-kne for full kolonisering.
Jeg plukker ut tre slike webber så folk kan lese sjøl:
De politikerne i USA som framstilles som krigshauker, så som Lindsey Graham og John Bolton, er styrtrike personer som holder seg med en stor stab av medarbeidere. Kontorer mange steder. Dette kan de gjøre fordi de er finansiert av våpenindustrien og blir betalt store summer for å agitere for krig mot Russland, Kina og Iran.
Det som har skjedd i Norge under Ukrainakrigen er at den norske våpenindustrien anført av Kongsberg og Nammo har blitt internasjonale elitespillere. Deres globale aktiviteter er så omfattende at det krever masse arbeid i å kartlegge deres virksomhet. Og apropos norsk økonomi: den norsk staten syns det er betimelig at statspenger går til å gjøre de to nevnte enda mektigere på den internasjonale arenaen.
Ingen i økonomidebatten så langt har påvist galskapen i dette. Subsidieringen av suksessene Nammo og Kongsberg kunne drevet skolelivet i Innlandet i flere år.
Mens jeg er i Sverige. Vänsterpartiet tok samme retning som SV og Rødt: Avskaffet antiimperialisme og former for marxisme. Da skjer det der som det skjer overalt i Europa: partiene splittes opp og nye fraksjoner dannes.
«Solidaritet» heter utbrytermiljøet fra Vänsterpartiet som vil stille til valg i 2026 på en anti-Nato og anti-krigs plattform. Akkurat det samme skjer i Die Linke som elsker israelske og amerikanske kriger.
Denne artikkelen ble publisert av Derimot.no.
Bokomtale – Åse Thomassens bok om Putin
Av Lars Birkelund - 2. november 2024
https://steigan.no/2024/11/bokomtale-ase-thomassen-bok-om-putin/
Eller Vladimir Vladimirovitsj Putin, som er hans fulle navn.
Boka er modig i tider der vi blir indoktrinert til å hate Putin. Og vær klar over at indoktrineringen begynte mange år før krigen, også før det skjebnesvangre året 2014.
Boka er dobbelt modig fordi Thomassen pleide å være en av APs insidere. Hun var AP-medlem i 30 år, inntil 2018, og hadde flere verv på bydelsnivå, samt at hun var i styret til internasjonalt Forum i Oslo AP fra 2015-2018.
Modig var hun også da hun gikk ut mot at Jonas Gahr Støre skulle bli AP-leder i 2014:
«Støre har ingen selvstendig politisk stemme. Hvorfor er det så selvsagt at han skal bli leder av Ap? (…) I likhet med tidligere statsminister Olof Palme har han en priviligert bakgrunn. I motsetning til Palme har han derimot ingen selvstendig politisk stemme. Der Palme var visjonær, kontroversiell og modig, har Gahr Støre større likheter med embedsmenn og ledere i næringslivet. Når har man hørt Jonas Gahr Støre komme med en politisk mening som kostet ham noe som helst»?
Åse Thomassens bok om Putin er skrevet på engelsk, med fokus på Putins viktigste taler, som den han holdt i 2007 under Den internasjonale sikkerhetskonferanse i München og den han holdt 24. februar 2022, samme dag som Russland invaderte Ukraina.
Hovedbudskapet til Thomassen er at hvis vestlige ledere hadde tatt seg bryet med å lytte til hva Putin sa, og tatt hensyn til det, særlig etter München i 2007 og fram til 2014, med kuppet mot Janukovitsj i Ukraina, og seinere fram til invasjonen i 2022, hadde vi alle sannsynligvis unngått den katastrofale situasjonen vi er i nå.
Skjønt, mye tyder på at det er Vesten som kommer dårligst ut av krigen. Noe Vesten kunne ha unngått hvis vestlige ledere hadde opptrådt seriøst og ansvarlig fra 2007 og framover. Jeg har sjøl sett talen Putin holdt i Munchen i 2007 og hvordan USA-senatoren John McCain (han var republikanernes presidentkandidat året etter, da han tapte mot Barack Obama) hånlo og ristet på hodet av hva Putin sa under talen:
Talen ble omtalt av NRK her.
Vi har ikke den luksusen at vi kan nekte å høre på Putin, sier Thomassen på side 10. Og hun har naturligvis rett, da Putin er leder for verdens største land. Og krigen i Ukraina har vist oss at andre lands ledere har lyttet til Putin, slik at Russland får forståelse for sin politikk i nesten hele verden bortsett fra i NATO/EU-landene. Ja, også i enkelte NATO/EU-land, som Ungarn og Slovakia, får Putin/Russland forståelse. Forståelse, men ikke nødvendigvis støtte, må jeg tilføye.
Problemet er, slik jeg ser det, at vestlige ledere i løpet av 1990-tallet fikk for seg at Russland ikke lenger er et land å regne med, og at de ikke har forlatt denne mentaliteten etter at Russland har gjenreist seg under Putins ledelse. Dette skjedde parallelt med at USA, på 90-tallet, bestemte seg for at de skulle være verdensledende, og påberopte seg retten til å nedkjempe alle rivaler og mulige rivaler i fremtiden.
Nå vet vi at denne strategien mislyktes. Men vestlige ledere klamrer seg likevel til det gamle, til 1990-tallet, da Russland lå nede for telling.
Thomassen trekker fram et poeng til. Det kan oppsummeres med at dagens vestlige ledere har vokst opp i overflod, uten økonomiske eller materielle bekymringer, mens Putin, født i 1952, vokste opp i fattigdom i St. Petersburg, i en familie som var krigstraumatisert, med en krigsinvalid far. En eldre bror av Putin døde under beleringen av Leningrad/St Petersburg, sammen med over en million andre sivile, av sult eller relaterte sjukdommer. «Byen var (på 1950-tallet) fortsatt preget av sult, fattigdom og aggressivitet» (side 28).
«Faren fikk varige men etter skade i kampene om Leningrad, og moren holdt på å dø av sult under beleiringen av Leningrad. Begge foreldrene hadde passert 41 år da han ble født, og lite er kjent om barndommen hans, noe som har ført til rykter om at han ble adoptert 9–10 år gammel.
Han hadde to eldre brødre, som begge døde i ung alder. Den ene døde kun måneder etter fødselen i 1933, mens den andre døde av difteri under beleiringen av Leningrad».
Vi snakker altså om en oppvekst som ligner mer på oppveksten til Einar Gerhardsen og hans generasjon av AP-politikere (som dessuten også var krigstraumatiserte), enn på oppveksten til overklasse og karriere-politikerne som råder i Vesten i dag og siden Putin ble president i 2000.
I Norge/Vesten har det vært en tendens til å bruke Putins bakgrunn mot ham. Jeg tror tvert i mot at Putins oppvekst førte til at han er langt mer realistisk, samt at han har større historisk bevissthet enn vestlige topp-politiker, som har vært og er preget av hybris: overmot og overdrevent høye tanker om seg sjøl og det de står for og nedlatenhet overfor andre. Åse Thomassens bok hjalp meg til å se dette klarere enn før.