Nyhetsbrev steigan.no 02.11.2022
– Rødt går i Arbeiderpartiets fotspor, driver ut folk som tenker annerledes
Ukraina-regningen har økt til nesten 14 milliarder kroner – hvor skal det skjæres ned?
FFI-scenariet: EØS-motstand som sikkerhetsproblem
Hvordan skal vi få til økt matproduksjon og sjølforsyning når jordbruksland omreguleres?
Pentagon bekrefter at USA har «støvler på bakken» i Ukraina
Raudt sin kamp mot kjettarskap
Tanker om sosialisme – alternativt filosofisk grunnlag
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
– Rødt går i Arbeiderpartiets fotspor, driver ut folk som tenker annerledes
Av red. PSt - 2. november 2022
https://steigan.no/2022/11/rodt-gar-i-arbeiderpartiets-fotspor-driver-ut-folk-som-tenker-annerledes/
Rødts leder Bjørnar Moxnes krysset et par linjer en toppolitiker burde være forsiktig med å gjøre da han gikk offentlig ut og tok avstand fra nominasjonen av partiveteranen Per-Gunnar Skotåm på førsteplass på partiets liste til fylkestingsvalget i Nordland. Dette bryter både med prinsipper for partidemokrati og respekt for lokaldemokratiet.
Les: Bjørnar Moxnes trår over streken
Skotåm er styreleder og aksjonær i Mot Dag AS, som eier nettavisa steigan.no. Og det er det som har fått partiledelsen i Rødt til å gå i spagat.
Og som man måtte anta fikk partikontoret det som de ville. Per-Gunnar Skotåm trakk seg som kandidat, både til topplasseringa og til lista som sådan. Rødt må altså ha svært god råd når partiet kvitter seg med så dyktige og erfarne folk, som både er ønsket av eget lokalparti og har god forankring i lokalsamfunnet.
Her forklarer Skotåm norsk kraftpolitikk:
https://www.facebook.com/Roedt/videos/514152349352766/
I Rødt er det ikke noe forbud mot at tillitsvalgte kan ha aksjer i våpenindustrien, GMO-industrien eller selskaper som profitterer på ødeleggelse av regnskogen eller profiterer på barnearbeid.
Men det er de facto forbud mot å ha aksjer i eller en aktiv rolle i selskapet som eier nettavisa steigan.no.
I prinsipprogrammet til Rødt heter det om det sosialistiske samfunnet partiet vil skape:
«Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier, streikerett, religionsfrihet og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ, er grunnleggende for et sosialistisk samfunn. Retten til å kritisere og til å være uenig med myndighetene må gjelde for alle.»
Når Rødt ikke klarer å praktisere dette overfor sine egne 14.000 medlemmer, hvilken garanti har vi for at partiet vil klare å praktisere det overfor 6 millioner innbyggere?
Og hvordan kan Rødt si at partiet er for pressefrihet og ytringsfrihet i Norge i dag når de driver en så hardhendt kampanje mot ei politisk nyhets- og kommentaravis?
Basert på løgn og uvitenhet
– Koblingen mellom Rødt og Steigan.no blir nå skapt igjen. Det er noe Rødts medlemmer, velgere og tillitsvalgte landet rundt blir konfrontert med. Jeg forutsetter derfor at alle de involverte tenker seg grundig om og tar hensyn til landsstyrets vedtak og de tilbakemeldingene som kommer, skrev Moxnes i en tekstmelding til NRK tidligere i uka.
Daværende partisekretær Benedikte Pryneid Hansen sa i vår:
– Det er naturleg at dette blir ei sak i sentralstyret. Då vil vi ta stilling til om ein kan ha tillitsverv i partiet og samstundes vere involvert i selskapet Mot Dag. – I tillegg har eg bedd om ei tilbakemelding frå dei folkevalde som er medeigarar i selskapet. Der ber eg om svar på om dei framleis støttar innhaldet på denne bloggen. Vi har sett ei utvikling med ekstrem konspirasjonstenking, og no sist ei einsidig dekking av krigen i Ukraina. Våre medlemmar bør tenke over om dei kan stå inne for, og vere med på å gje legitimitet til dette innhaldet, seier Hansen.
Marie Sneve Martinussen sa i et intervju i Dagsavisen:
– Rødt er ikke for sensur. Folk må få skrive hva de vil på internett. Men Steigan.no er jo et politisk prosjekt, som må tåle politisk kritikk. På samme måte som jeg kritiserer Resett for å være idioter, så må vi også kunne kritisere Steigan, sier Martinussen.
– Folk i Rødt er ellers de fremste kritikerne av Steigan.no. De ser den utbredte rasismen, hvor skadelig disse korona-konspirasjonsteoriene er, og sist, men ikke minst: Steigan har videreformidlet russisk propaganda.
«Utbredt rasisme», «skadelige konspirasjonsteorier», «videreformidle russisk propaganda» – det er ganske sterke anklager.
I en kommentar til uttalelsen sendte sjefredaktør Pål Steigan i steigan.no følgende kommentar til Dagsavisen:
steigan.no er ikke et prosjekt, det er ei uavhengig nettavis. Vi har ingenting imot kritikk fra noen, ei heller fra Rødts ledelse. Men det de gjør er ikke å kritisere. De dokumenterer ikke en eneste påstand. De prøver å kneble oss ved å tvinge medlemmer til ikke å støtte oss. Det er angrep på den frie pressa! De sprer sjikane om «utbredt rasisme», noe som er en sjofel løgn, og som ikke blir sannere av å bli gjentatt.
Rødts ledelse har støttet alle «koronatiltak» fra Solberg og Støre, også lockdown og maskepåbud, som det ikke finnes noe vitenskapelig grunnlag for. De støtter også EUs sanksjonspolitikk mot Russland, noe som vil drive millioner ut i arbeidsløshet, fattigdom og sult. I motsetning til Rødts ledelse støtter vi ikke USA/NATOs stedfortrederkrig mot Russland, og vi sprer ikke russisk propaganda. Rødts ledelse angriper oss fordi vi er den fremste opposisjonsavisa i Norge og at vi tar hull på de rådende fortellingene.
Vi har tilbudt både Moxnes og Martinussen så mye plass de måtte ønske til fritt å forsøke å dokumentere sine påstander. De har ikke slått til på tilbudet.
Som ledelsen i Arbeiderpartiet pleide å gjøre
En kommentator på Facebook skriver:
Moxnes gjer den same feilen som Oscar Torp gjorde for godt og vel nitti år sidan. Torp, som leiar for AP, blanda seg direkte i Drammen AUFs planar då det var snakk om å la den heller radikale ungdomen Evensmo få tale på eit partimøte. Seinare gjorde dei det same sentralt for å kneble Willy Brandt. Moxnes ter seg dermed som ein typisk gamaldags AP-pamp nett no.
En veteran fra AKP-tida skriver:
En interessant forskjell fra AKP-tida var at det var mulig å slåss om politikk så fillene føyk i partiet, men folk blei ikke kasta ut på grunn av politisk uenighet.
Les også: Det er nettopp derfor steigan.no trengs
Per-Gunnar Skotåm: Imperialisme på norsk (1)
Ukraina-regningen har økt til nesten 14 milliarder kroner – hvor skal det skjæres ned?
Av Pål Steigan - 2. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ukraina-regningen-har-okt-til-nesten-14-milliarder-kroner-hvor-skal-det-skjaeres-ned/
I år og neste år kommer regningen for norsk militær støtte og sivil bistand til Ukraina opp i til sammen 13,8 milliarder kroner, viser en oversikt som NTB har fått fra Statsministerens kontor (SMK).
Fordelt på antall måneder siden krigen startet 24. februar, utgjør det nesten 630 millioner kroner per måned.
De 13,8 milliarder kronene fordeler seg slik: 8,3 milliarder til sivil bistand og 5,5 milliarder i militær støtte.
Hittil i år har regjeringen bevilget 4,3 milliarder kroner i sivil og militær støtte til Ukraina. Men nå økes tempoet i utbetalingene.
I juli slo statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fast at Norge ville øke støtten til Ukraina med inntil 10 milliarder kroner, fordelt på 2022 og 2023.
Torsdag i forrige uke vendte Stortinget tommelen opp for dette da de vedtok regjeringens tilleggsproposisjon om endringer i statsbudsjettet.
Hele 7 av de 10 milliarder kronene skal brukes i løpet av dette årets to siste måneder, mens 3 milliarder kroner er satt av til neste år.
Norge bidrar med mer enn USA i forhold til BNP
Norge er en av de største bidragsyterne til krigen mot Russland i Ukraina.
«Fredsnasjonen» Norge er altså i første rekke når det gjelder å skaffe våpen og penger til krigen i Ukraina. Og her er alle partiene på Stortinget på linje. Sosialistpartiene, som tradisjonelt har vært tilhengere av fred og motstandere av militarisme utgjør ikke noe unntak.
Forsvaret: Enorm interesse for å trene opp ukrainsk personell
Men på et eller annet tidspunkt må de fortelle velgerne sine hvor disse enorme pengesummene skal tas fra. For ta ikke feil av det, det er vi skattebetalere, arbeidsfolk, trygdede, pensjonister, som skal betale krigsgildet.
14 milliarder er for eksempel halvparten av det som er satt av på statsbudsjettet for 2022 til jernbaneformål.
Men de som kan juble over politikernes og statens gavmildhet er naturligvis våpenindustrien. Både Kongsberg Gruppen og deres kolleger Raytheon, Lockheed Martin og Boeing gjør megaprofitter på dette. Så man kan ikke kritisere politikerne for ikke å drive fordelingspolitikk, men for sosialistenes tilhengere er det kanskje litt uvant at deres politikere fordeler fra vanlige folk til våpenindustrien?
Slik sett er Jonas Gahr Støre ærligere enn Bjørnar Moxnes når han «varsler tøffere og mer turbulent tid for nordmenns økonomi». Skjønt det var vel heller ikke det Arbeiderpartiets velgere forestilte seg da de stemte for partiet som lovte at «Nå er det vanlige folks tur.»
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
FFI-scenariet: EØS-motstand som sikkerhetsproblem
Av Ove Bengt Berg - 2. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ffi-scenariet-eos-motstand-som-sikkerhetsproblem/
Historia gjentar seg: «Folket er problemet»
Av Ove Bengt Berg.
I 1963 uttalte daværende sjef for overvåkingspolitiet, Asbjørn Bryhn, at motstandere av norsk EU-medlemskap var «i strid med våre interesser», og måtte overvåkes. I 1971 gjennomførte Nato en stabsøvelse i Norge, Good Heart, retta mot streikende arbeidere i Trondheim, SUF og motstandsbevgelsen mot USAs krig i Vietnam.
I 2021 ba regjeringa til Erna Solberg om en rapport om hvordan utenlandske interesser kunne påvirke norske valg. Rapporten konkluderte med at norsk EU- og EØS-motstand er en statlig fare.
Historia gjentar seg.
Bestilling med håpefullt resultat
Det var Solberg-regjeringa som før valget i 2021 bestilte en rapport med tittel Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg — fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Både en merkelig bestilling og en merkelig aktør som fikk oppdraget. Rapportønsket framstår som inspirert av Demokratenes anklage om at Trump vant presidentvalget i 2016 fordi han fikk hjelp av Putin for å manipulere velgerne, en anklage som nå har vist seg å være fullstendig uten grunnlag. At FFI som framskutt aktør for forskning som skal gi Norge «et effektivt og relevant forsvar, et sikkert samfunn og en konkurransedyktig forsvarsindustri» var ikke mindre merkelig. Det er ingen grunn til å ikke tro annet enn at regjeringa Solberg ønska et ekko av sine egne tanker og Demokratene i USA. Og det har den fått.
Resultatet blei som ønska: EU- og EØS-motstand utgjør en sikkerhetsrisiko
Rapporten konkluderte, som overvåkingspolitiets sjef Asbjørn Bryhn i 1963, at det å være imot norsk medlemskap i Fellesmarkedet (nå EU) var å se på som en unasjonal handling som kvalifiserte for overvåking. Til VG 6. juli 1963 uttalte Asbjørn Bryhn som overvåkingssjef:
«Vi er for tiden utsatt for en voldsom sjarmoffensiv på alle samfunnets områder. Den har bare et eneste mål: å bryte ned vår motstand, ødelegge vår forsvarsvilje. …så vi langsomt og sikkert pådyttes synspunkter som er i strid med våre interesser — f. eks. å få folk til å protestere mot Fellesmarkedet,…»
Norges politiske elite er veldig redd for motstand mot at andre enn norske valgte politikere skal styre i Norge.
Nato utpeker norske fagorganiserte som antinasjonale motstandere
Det var i 1970 at Nato hadde stabsøvinga Good heart i Norge (uten soldater og våpen). I de hemmelige øvingene som Narve Trædal (far til dagens redaktør av Klassekampen) blei dømt for å ha offentliggjort, og dermed avslørt, var oppgaven følgende:
SUF og FNL (frigjøringsorganisasjonen for Vietnam) agiterte for streik flere steder særlig i Trondhem og Namsos. For øyeblikket uro i havneområder og sitdown-streiker ved bedrifter i Trondheim. Særlig utsatt er Trondheim mek. verksted, Marienborg jv-verksted og NTH n/Ht. …NSB melder svikt i oppmøt blant togpersonalet. – Politiet i Ålesund har arrestert en del personer mistenkt for sabotasje.
Sånn tenkte Nato i 1970. Noe å tenke på for alle i Europa, og i Norge, som ivrer for Nato-entusiasme nå. Hvis de er for lønnskamp og streikerett for arbeidere.
Statsråd Gjelsvik, leder i Nei til EU fra 1999-2004, tok FFI sin vurdering som angrep på seg
Nationen intervjua Gjelsvik om rapporten. Han sier at forsøk på påvirkning fra fremmede makter er en reell trussel som må tas på alvor, «men at koblingen mot helt legitime standpunkter i hjemlig politisk debatt blir feil.»
– Noen av de typer beskrivelser som ligger i denne rapporten, mener jeg vi ikke kan stå inne for. I Norge har EU- og EØS-motstanden preget samfunnet i flere tiår. Det å forsøke å koble debatten mot ekstreme standpunkt og aktører som ikke vil Norge vel, er veldig uheldig.
De største norske mediene har med indignasjon og moralsk patos hivd seg inn i kampen for at å være mot norsk EU- og EØS-medlemskap er en trussel mot Norge. Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, Bergens Tidende og Dagens Næringliv framhever at FFIs spådommer er svært sannsynlige og alle kaller spådommene for både vitenskap og fakta. Og at derfor motstanden som EU og EØS bør ses på som statsfiendtlig, akkurat som overvåkingssjefen mente i 1963. Sånn at Brussel kan overta styringa av Norge sammen med Washington? Dette er nytale: Forsvar av norsk sjølråderett blir framstilt som oppløsing av Norge, av dem som er imot at det er norske folkevalgte som skal styre i Norge.
Det truende folket
Journalist Per Anders Todal skriver om FFIs forskningsrapport i det siste nummeret av Dag og Tid. Overskrifta er «Det farlege folket» med undertittel «I scenaria til Forsvarets forskningsinstitutt ligg trugsmåla mot demokratiet i det lettpåverkelige folkedjupet». Todal konkluderer:
Kva er det som for alvor kan svekkje trua på demokratiet og staten, kva er det som undergrev tilliten til politikarane og politikken? Til dømes dette: Flytting av makt vekk frå folk, inn i lukka rom der vi ikkje får innsyn. … Nytale, som når regjeringa fjernar politiet frå lokalsamfunna og kallar det «nærpolitireform». …
Når folk kjenner seg svikta av politikken og institusjonane, blir det òg meir armslag for dei som har lyst til å manipulere oss og skape splid. Men det finst eit immunforsvar mot slik påverknad, langt meir effektivt enn tusen FFI-rapportar: Politikarar som held ord og lyttar til folk. Institusjonar som gjer jobben dei er sette til å gjere. Eit politi, eit rettsvesen og eit embetsverk vi kan stole på, og som ikkje dekkjer over mistaka sine.
Eit rettvist samfunn som viser respekt for borgarane sine, er den beste medisinen mot konspirasjonsteoriar, for slike teoriar er aktivismen til dei avmektige. Og ingen russiske trollfabrikkar kan gjere alvorleg skade på eit ope, demokratisk samfunn som lever opp til sine eigne ideal.
Kontroll, mistenkeliggjøring og ekskludering mot folkelige bevegelser
Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis i vitenskapsteori skriver i Klassekampen 28.10.22 :
Når man identifiserer organisasjoner som ønsker å påvirke som trusler for det politiske systemet, er det noe temmelig grunnleggende som har endret seg. …Hvordan FFI-forskerne endte opp med å peke ut miljøbevegelsen og Nei til EU overgår min forstand. Men det som skjer i praksis er at frykt (og forakt?) for folkelige bevegelser omsettes til teknokratiske og abstrakte modeller rettet inn mot kontroll, mistenkeliggjøring og ekskludering.
Det noe uvanlige i dette tilfellet er jo at ministeren, med sin forankring i Nei til EU, selv ble fanget i bruduljene. …. De[t] handler om økende ulikhet og økt mistillit: mellom dem som definerer felles fremtid, og dem som må leve i disse fremtidene, uten evne og mulighet til å påvirke. Og, det handler om hvordan stemmer i mediene, forskning og politikk i økende grad fremmer sin egen agenda gjennom autoritær retorikk, skremselspropaganda og mistenkeliggjøring av medborgere.
Rommetveit skriver at scenarier ikke er vitenskap. For det finnes ingen fakta om framtida.
MDGs gruppeder i Oslo bystyre, Eivind Trædal, tidligere debattredaktør i Klassekampen og nevø til Narve Trædal som avslørte Nato-øvelsene i 1970, er derimot en entusiastisk tilhenger av FFIs spådommer om framtida. Trædal skriver i Dagens Næringsliv 29. oktober i år at kommunalminister Gjeldsvik «er uegnet til statsrådsjobben» for sin holdning til de bevegelsene for politikk endring som Eivind Trædal sjøl har jobba for. Fordi Gjelsvik etter Trædals mening «nekter å forholde seg til forskning som belyser hvordan denne typen miljøer kan brukes av fremmede makter til å påvirke norske valg, er uegnet til jobben».
Tjuven roper stopp tjuven: De som er imot de autoritære, de udemokratiske, er sjøl autoritære og udemokratiske
Tunge politiske krefter, partiene, politikerne og mediene, sier at autoritære regimer og udemokratiske politikere er en hovedsak å motarbeide nå. Men hvem er det som gjennomfører politikk folk ikke er spurt om, lager lover for å sende folk i fengsel for uønska ytringer og fullstendig overser resultatet av to folkeavstemninger? Og som bryter Grunnlovens bestemmelser om regler for suverinitetsavgjørelse? Jo, det er de som sier at de er bekymra for demokratiet. De frykter folket, og det har de all grunn til. Med den politikken de fører.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Les også Eva Nordlunds kommentar i Nationen: Høstjakta på EØS-motstandere
Hvordan skal vi få til økt matproduksjon og sjølforsyning når jordbruksland omreguleres?
Av Romy Rohmann - 2. november 2022
https://steigan.no/2022/11/hvordan-skal-vi-fa-til-okt-matproduksjon-og-sjolforsyning-nar-jordbruksland-omreguleres/
I disse dager arbeider kommunestyrer rundt om i landet med arealplaner, sjøl i jordbrukskommuner som min egen (Indre Østfold) med SP/AP flertall er det stort press på å omregulere dyrka mark til vei-, nærings- og boligbygging.
Av Romy Rohmann.
Jordbruk er ei arealkrevende næring, og resultatet henger sammen med kvaliteten og mengden av jordressurser.
I Norge har vi lite dyrka jord sammenlignet med andre land. Jordbruksarealene utgjør bare rundt 3 prosent av det norske landarealet. I våre naboland Finland og Sverige utgjør jordbruksarealene rundt 7,5 prosent av landarealene og i Danmark hele 66 prosent av arealet. (Verdensbankens statistikk).
I Norge er jordbruksarealene en svært begrenset ikke-fornybar ressurs. De beste produksjonsarealene er også lokalisert der utbyggingspresset er størst.
En plan og strategi for jordvern er helt nødvendig for å sikre matproduksjonen og det kan hende det er altfor viktig å overlate avgjørelser om omregulering til kommunestyrer.
Vi har sett hvordan vindkraftutbyggerne har fått gjennom sine planer ved lovbrudd, dette har vi skrevet om på Steigan.no tidligere.
https://steigan.no/2022/08/gronne-lovbrudd/
«Lovbrudd får pågå! I vindkraftnæringen kan dette skje fordi lovbruddene er «grønne». Det offentlige nekter å etterleve sin plikt til ulovlighetsoppfølgning av «grønne» lovbrudd.
Areal, miljø og natur er relativt godt beskyttet av våre lover. Imidlertid ble det åpnet for lovbrudd i vindkraftforvaltningen da reguleringsplikten i plan- og bygningslov ble fjernet i 2008. Energilobbyen vant fram, men glemte at produksjonsanlegg for energi fortsatt var underlagt plan- og bygningsloven. Resultatet ble et juridisk tomrom som nå erkjennes ved varslet lovendring. Energilovens skjønnsvurdering av fordeler og ulemper, erstatter ikke rettssikkerheten som plan- og bygningsloven, og ulike særlover, er utformet for å gi. Vindkraftkonsesjoner har like fullt blir presentert som gratisbilletter forbi både plan- og bygningslov og relevante særlover.
Og nå er det full fart med konsesjoner for bygging av Solparker, her synes både utbyggere og NVE at kostnadene er høye når de IKKE bygges på jordbruksarealer.
I NVEs vedtaksdokumenter tar man opp kostnadene til anlegget, og skriver blant annet:
4.3 Økonomi, solressurser og produksjon
Kostnader i tilknytning til planering og bearbeiding av terrenget vil trolig være høyere enn bakkemonterte anlegg bygget på jordbruksarealer.
Dette har vi skrevet om på Steigan.no her:
https://steigan.no/2022/10/solparkene-kommer/
På sine nettsider skriver Landbruksdirektoratet at jordvern er viktig og begrunner med følgende overskrifter:
for å dyrke mat
for å opprettholde naturmangfold
for å dempe flom
for å binde karbon
for å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn
Videre skriver de:
Jordvern for å kunne dyrke mat
Befolkningen i Norge og resten av verden er økende. For å sikre den fremtidige matforsyningen må vi ta vare på jordbruksarealene også her hjemme. Matsikkerhet er ett av fire overordnede mål for norsk jordbrukspolitikk. For å trygge matsikkerheten også i krisetider, er selvberging viktig. Et samfunn bør derfor produsere så mye som mulig av maten innbyggerne i landet trenger selv. Tilgang på jordbruksareal av god kvalitet vil være avgjørende.
Jordvern for å opprettholde naturmangfold
Jordvern handler om å vern av jordbruksarealer for å bevare biodiversitet, økosystemtjenester, naturmangfold, landskap og kulturminner.
Selve jordsmonnet inneholder et mylder av organismer som er en forutsetning for den biologiske primærproduksjonen. Å unngå nedbygging av jord og ikke minst hvordan vi driver jordbruksjorda for å beholde jordfunksjoner er derfor viktig.
Jordbrukslandskapet er viktig for en rekke arter. Jordvern handler derfor også om å unngå nedbygging for naturmangfoldets del, samtidig som jorda drives på en måte som tar hensyn til mangfoldet. Jordbrukets kulturlandskap er dessuten viktig å bevare fordi de viser en lang jordbrukshistorie, rommer kulturminner og i seg selv kan sies å være et kulturminne som forteller om en lang historie om samspillet mellom menneske og natur.
Jordvern for flomdemping
Når jordbruksarealer bygges ned vil store områder bli liggende som tette flater med mindre kapasitet til å håndtere overflatevann som følge av store nedbørsmengder og flom. Jordbruksareal med god struktur og infiltrasjonskapasitet er derfor viktig for å dempe flommer. En begrunnelse for jordvern er altså også jordsmonnets funksjon som flomdemper.
Jordvern for å binde karbon
Nedbygging av jordbruksareal vil ha en direkte negativ effekt på klima fordi arealets evne til å ta opp og lagre CO2 reduseres, men også indirekte fordi opprettholdelse av matproduksjon vil kreve oppdyrking av (gjerne større) arealer. Nydyrking av for eksempel skog av eller myr medfører i seg selv klimagassutslipp.
Jordvern for å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn
Dyrka og dyrkbar jord er grunnlaget for jordbruksproduksjon med påfølgende verdiskaping. Når arealer omdisponeres kan det svekke driftsgrunnlaget til de enkelte brukene, noe som igjen kan true arbeidsplasser i primærleddet og grunnlaget for bosetting. En svekket norsk produksjon vil også kunne true verdiskaping og arbeidsplasser i matindustrien. Jordvern er derfor ikke en «myk verdi». Jordvern handler om å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn.
https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/miljo-og-klima/jordvern
Da skulle man tro at omregulering av jordbruksland til annet formål var helt uaktuelt, men slik ser talla ut:
Nibio skriver om dette:
Se også rapporten fra SSB: Planlagt utbygd areal 2019 – 2030. Her finnes statistikk for faktisk nedbygging av ulike arealkategorier mellom 2008 og 2019. Rapporten viser også at det ligger inne over 160 000 dekar jordbruksareal med byggeformål i 2/3 av landets kommuneplaner.
NIBIO arbeider med en metodikk for å beregne faktisk nedbygging på årsbasis. Mer om dette finnes i denne artikkelen.
De siste 20 årene har antall aktive gårdsbruk i Norge blitt redusert med 30 000 – fra 69 000 i 2000 til i underkant av 39 000 i dag. Fortsetter vi på samme kurs vil Norge i 2050 ha i underkant av 20 000 aktive gårdsbruk. I Norge er vi også avhengig av en desentralisert matvareproduksjon og matvareforedling for å sikre forsyninga til hele landet.
Pentagon bekrefter at USA har «støvler på bakken» i Ukraina
Av Pål Steigan - 2. november 2022
https://steigan.no/2022/11/pentagon-bekrefter-at-usa-har-stovler-pa-bakken-i-ukraina/
Det har lenge vært kjent at både USA og andre NATO-land har spesialsoldater, «rådgivere» og offiserer i Ukraina som deltar i krigen mot Russland. Men til nå har dette vært benektet på offisielt hold, blant annet for å opprettholde illusjonen om at dette er en «nasjonal frigjøringskrig» fra Ukrainas side mot Russland.
Men nå innrømmer Pentagon og hovedstrømsmedier i USA at USA har «støvler på bakken» i Ukraina.
Washington Post skriver:
«Et lite antall amerikanske militære styrker inne i Ukraina har nylig begynt å gjøre inspeksjoner på stedet for å sikre at ukrainske tropper er skikkelig ansvarlige for de vestlige våpnene de mottar, sa en høytstående amerikansk forsvarstjenestemann til Pentagon-reportere mandag.»
En briefing fra Pentagon bekreftet at denne «lille» beredskapen av tropper har blitt rådet til å ikke foreta inspeksjoner «nær» kampfronten :
Tjenestemannen, som snakket på betingelse av anonymitet for å gi en militær oppdatering, ville ikke si hvor inspeksjonene finner sted eller hvor nærme kampfrontene de amerikanske troppene kommer.Tjenestemannen sa at amerikansk personell ikke kan gjøre inspeksjoner «nær frontlinjene»,men sa at de drar dit sikkerhetsforholdene tillater det.
Det har allerede vært «flere inspeksjoner» overvåket av den amerikansk forsvarsattachéen og et team for samarbeid fra amerikansk forsvarskontor basert fra den ukrainske hovedstaden.
I en oppfølgende tirsdagsrapport beskrev The Washington Post følgende :
Amerikanske overvåkere har utført personlige inspeksjoner for bare rundt 10 prosent av de 22 000 USA-leverte våpnene sendt til Ukraina som krever spesiell tilsyn.
Amerikanske tjenestemenn, som uttalte seg på betingelse av anonymitet for å gi detaljer som ikke har blitt offentliggjort tidligere, sa at de kjemper for å distribuere nye midler for å spore våpen som anses å haen økt risiko for avledning, inkludert Stinger overflate-til-luft-missiler og Javelin antitankmissiler, midt i det de beskriver som Ukrainas «supervarme konflikt.»
Omfanget er naturligvis mye større og det har pågått lenge
Allerede i mars 2022 rapporterte Seth Harp, som er reporter og redaktør i Rolling Stone at spesialsoldater fra USA deltok på bakken i Ukraina.
«Amerikanske spesialoperatører er for tida på bakken i Ukraina og gjør «operativ forberedelse av slagmarka», ifølge en godt informert kilde,» rapporterte Harp og siterte en «godt informert» kilde. «Den militære enheten er JSOCs Advance Force Operations, inkludert medlemmer av Delta Force og SEAL Team 6.»
Også før Russlands invasjon i Ukraina 24. februar 2022 var spesialsoldater fra USA aktive på bakken i Ukraina. Det Pentagon-finansierte militærtidsskriftet Stripes skrev 19. januar 2022:
Amerikanske spesialoperatører fortsetter med et oppdrag for å bygge opp en elitekampstyrke i Ukraina, sa militære tjenestemenn, også mens Russland truer med invasjon med sine tusenvis av tropper, stridsvogner og artilleri samlet langs grensene deres.
«Konklusjonen er at treningsoppdraget vårt i Ukraina pågår,» sa oberstløytnant Juan Martinez, talsmann for US Special Operations Command Europe, tirsdag.
Martinez sa at det er «massevis av eksterne faktorer som virker», men at kommandoen ikke har trukket seg tilbake fra Ukraina.
«Vi fortsetter å se på oppdraget vårt i Ukraina som en del av en pågående innsats for å styrke spesialoperasjonsstyrkens evner som en hjørnestein for regional stabilitet,» sa han.
Den Stuttgart-baserte SOCEUR har drevet rolig fra et treningssenter utenfor Kiev de siste årene. Oppdragets fokus er å hjelpe ukrainske styrker til å forsvare seg mer effektivt mot russisk aggresjon.
Enhver med litte grann innsikt i hva de våpensystemene Vesten sender til Ukraina er, skjønner umiddelbart at de kommer med soldater som er trent i å bruke dem.
De facto en krig mellom USA/NATO og Russland på ukrainsk jord
Det er bare svært naive og uvitende folk som tror på eventyrfortellingene om at denne krigen dreier seg om det «uskyldige, demokratiske Ukraina» som fører «en nasjonal forsvarskrig» mot «det aggressive imperialistiske Russland».
Krigen begynte våren 2014 med Kiev-regimets angrep på utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk, og har pågått kontinuerlig siden med full vestlig støtte. Krigen tok en helt ny vending med Russlands folkerettstridige invasjon i februar. Men grunnleggende handler det om en krig der USA og NATO forsøker å «knekke Russlands rygg» og der Russland prøver å hindre at Ukraina blir en trampoline for angrep på Russland.
Fra vestlig side styres denne krigen av USA og Storbritannia fra NATO-basen i Ramstein i Tyskland. Og det kollektive Vesten har investert mer i denne krigen enn i noen annen krig i nyere tid.
Les: Krigen mot Russland i Ukraina ledes fra USAs EUCOM Control Center
Her er en oversikt over den militære og økonomiske støtten til krigen i Ukraina fra IFW – Kiel Institute for World Economy:
Les: USA-etterretning bekrefter: Har hatt spesialsoldater i Ukraina lenge
Raudt sin kamp mot kjettarskap
Av Hans Olav Brendberg - 2. november 2022
https://steigan.no/2022/11/raudt-sin-kamp-mot-kjettarskap/
Organisasjonar som samfunnsbyggjande kraft er bygt på tillit, felles vedtekter, objektiv og sakleg sakshandsaming – og mot. Mot til å tru på den seige innsatsen, på fellesinteressen bak konflikten, mot til å ta risiko sjølv når det kostar litt, reint personleg.
Organisasjonar som samfunnsbyggjande kraft betalar du sjølv. Der andre betalar, er det andre som avgjer spelereglane.
Pål Steigan er ikkje ekskludert frå Raudt. Han driv ikkje noko «politisk prosjekt», han driv ei nettavis der du finn kommentarar og vinklingar du ikkje finn i hovudstraumen. Noko er glimrande, noko er mindre opplysande. Men nettavisa er verdt å lesa, og tenkja gjennom, anten ein er samd eller ikkje.
Raudt har erklært nettavisa til Steigan som spedalsk – utan å ekskludera Steigan. Her finst inga objektiv og sakleg sakshandsaming. Her er ingen forslag til vedtak for å rydda opp. I staden brukar partiet dei same mekanismane som sterkttruande sekter for å unngå diskusjon, unngå sakleg avklaring. Og for å understreka at det her handlar om kjettarskap, og at det ikkje finst nokon plass mellom dei rettruande for kjettarar, har Raudt vraka førstekandidaten sin i Nordland avdi han er hovudeigar og styreformann i ei alternativ medieverksemd.
Raudt er ikkje betalt av medlemmene – som andre norske parti lever dei av millionar over statsbudsjettet. Og som andre norske parti, lever dei i spenningsfeltet mellom massemedia og karrierepolitikarar.
Kvar greier folk å sjå mot, vilje til sakleg og ryddig sakshandsaming, integritet og liknande i dette partiet? Eg ser ein feig gjeng som ikkje vågar å gå inn i diskusjonane – og som i staden driv med stempling og personretta kampanjar som skal halda flokken samla. Ein gjeng som vrir seg i frykt og skam ved tanken på at mediepuslingar som Snorre Valen skal driva kampanjejournalistikk mot ein av kandidatane deira.
Kvar greier folk å sjå prinsipp i det dette partiet held på med? Dei rir på mediebølgjene, med løfte om at berre dei får fixa og ordna, so kjem ting på magisk vis til å bli betre. Ein Raudt-politikarar som forsvarar eit prinsipp sjølv når det er upopulært? Gløym det.
Kva kan ein venta frå slike? Støtte når ein står i ein vanskeleg konflikt? Kanskje – om ein har medvind i mediebobla. Men langt meir sannsynleg er det at du får ein dolk i ryggen – utan sakshandsaming.
Flink bisk
Av Niels Gerhard Johansen - 2. november 2022
https://steigan.no/2022/11/flink-bisk/
2020: Full alarm fra WHO!!! Frykt for overdødelighet og høye sykdomstall var grunnen myndighetene oppga for å stenge ned samfunnet og innføre de største inngrep i den personlige frihet siden nazistene styrte landet vårt. Av samme grunn pushet myndighetene eksperimentelle mRNA-vaksiner på mer enn 90 % av befolkningen.
2022: Norsk lege slår alarm! Vi opplever nå en overdødelighet og meget høye sykdomstall som vi fryktet i 2020. En sjokkerende nyhet som myndighetene møter med… …ny nedstengning? …økt forskning? …bedre helsetilbud? …eller kanskje noen innrømmelser? -Nei, så langt bare et verbalt skuldertrekk.
Overdødeligheten har ifølge Statistisk Sentralbyrå økt med mer enn 10% siden begynnelsen av 2021. At det er tidsmessig sammenheng med introduseringen av koronavaksinen og at det er meldt inn mer enn 60.000 tilfeller av bivirkninger av mRNA-vaksinene uroer imidlertid ikke aspirerende direktør i Helsediktaturatet, Gjespen Nakkesta: «Ingen grunn til å mistenke koronavaksinen» uttalte han nylig til NRK. Og hvorfor uroe seg når ingen mistenker en likandes kar som ham for gode miner til slett spill….
mvh
Niels Gerhard
Samfunnsengasjert satiretegner
Tanker om sosialisme – alternativt filosofisk grunnlag
Av Tollef Hovig - 2. november 2022
https://steigan.no/2022/11/tanker-om-sosialisme-alternativt-filosofisk-grunnlag/
Sosialisme del 2
Av Tollef Hovig.
Dette er del 2 i en serie på 5 artikler om sosialisme. Del 1 tar for seg sosialismens filosofiske grunnlag, del 2 tar for seg en alternativ filosofisk tilnærming, del 3 tar for seg kapitalismens bærende mekanisme, del 4 tar for seg kapitalismens nåværende utviklingstrekk og del 5 om bærende ideer for et framtidig samfunn, og politikk for å komme dit.
Vi så i forrige artikkel på tre fundamenter i sosialistisk filosofi, som alle hadde sitt opphav i religiøs tenking; dialektikk, ide-materie og faseinndeling. Marx hadde i tillegg til sine synspunkter på denne filosofiske horisonten, nye og mer interessante ideer. Denne artikkelen omhandler det, og ser på en utviklingsfilosofi bygget på naturens utviklingsprinsipper, framfor en filosofi bygget opp for å forsvare religionens plass.
Historieløs sosialisme
Marx’s sin filosofi har gått under navnet den historiske materialismen. Det interessante finner vi nettopp i den historiske delen. Han så på menneskenes utvikling i et historisk perspektiv. Dette historiske perspektivet ble veldig nedtonet hos hans etterfølgere; Lenin, Stalin, Mao med mange flere. Grunnen til det er åpenbar, de hadde behov for en filosofi som tilsa at en sosialistisk revolusjon kunne gjøres når som helst, mest mulig uavhengig av samfunnets historiske utviklingsnivå. De var avhengig av at sosialismen kunne oppstå fra jordbrukssamfunn. Da passet det religiøse bildet om kampen mellom det onde og det gode, mellom borgerskap og proletariat svært godt.
Romerne korsfestet de siste 5000 slavene fra Spartakusopprøret med passende avstand langs Via Appia fra Roma til Brindisi, kunne disse slavene ha gjennomført sosialisme om de hadde tatt makten? Jeg ser ikke annet svar på det enn nei. Sosialisme kan ikke innføres før den historiske situasjonen har modnet. En mer moderne versjon av historieløs sosialisme presenteres av SV, som ser ut til å mene at dannelsen av samvirker, borettslag og andre folkelige organisasjonsformer er sosialistisk i sitt vesen, og bare det er nok av dem blir det sosialisme.
Historie og utvikling
I den religiøse diskusjonen var spørsmålet om ideen eller materien var dominerende. Materien var et annet ord for naturen. Det nye ved Marx var at han omdefinerte naturen til også å omfatte menneskenes egen virksomhet. Vi lar ham forklare dette selv, i Teser om Feuerbach skriver han:
”Hovedmangelen ved all materialisme til nå – Feuerbachs medregnet – er at gjenstanden, virkeligheten, sanseligheten kun oppfattes i form av et objekt eller noe som betraktes; men ikke som menneskelig, sanselig virksomhet, praksis, ikke subjektivt. ……Feuerbach ønsker sanselige objekter, som er virkelig adskilt fra tankeobjektene; men han oppfatter ikke selve den menneskelige virksomhet, som tinglig virksomhet. Spørsmålet om den menneskelige tenking kan oppnå objektiv sannhet, er ikke et spørsmål om teori, men et praktisk spørsmål ….. Den materialistiske lære, det at menneskene er produkter av omgivelsene og oppdragelsen, å forandre menneske er altså produkt av endrede omgivelser og endret oppdragelse, glemmer at omgivelsene nettopp endres av menneskene og at oppdragerne selv må oppdras”. Marx utdyper dette i Den Tyske Ideologi: ” Historien er ikke annet enn rekken av de enkelte generasjoner som følger etter hverandre, hvor hver generasjon utnytter de materialer, kapitaler, produksjonskrefter som alle de forutgående generasjoner har gitt dem i arv, derfor fortsetter den, på den ene siden, overleverte virksomhet under helt endrede omgivelser, og på den annen side, modifiserer den de gamle omgivelser i kraft av en helt endret virksomhet,”
Konklusjonen var at menneskenes tidligere virksomhet, danner materielle rammer for menneskenes nåværende virksomhet. Dette var en ny type filosofi, som pekte ut over filosofiens religiøse rammer, som vi skal ta med oss videre.
En utviklingsfilosofi basert på naturens utviklingsformer
For å forstå hvordan naturen utvikler seg, er det naturlig å se på hvilke prinsipper Darwin, som beskrev naturens utvikling, la til grunn. I Darwins framstilling av endring, er individenes og artenes tilpasning til omgivelsene det sentrale. Hvis vi ser litt nærmere hva omgivelsene består av, er det andre individer og arter, men også endringer i fauna, vær og vind. Omgivelsene består også av jordas skiftende fysiske forutsetninger, geografiske og geologiske forhold, solas intensitet, jordas
helningsvinkel osv. Alt dette kan sees på som et kompleks av bevegelser og prosesser i stadig endring. Endringer og utvikling i dette komplekset av prosesser skjer hele tiden. Noen av disse endringene skjer i store prosesser som påvirker mange andre prosesser. En kjempeendring vil for eksempel inntreffe når sola slukner ved sin stipulerte levetid på 8 milliarder år. Andre endringer kan være relativt små, og påvirke få andre bevegelser og prosesser. Men disse endringene gir en stadig skiftende helhet, som utøver en gjensidig påvirkning på andre prosesser. Det innebærer en stadig tilpasning til skiftende omgivelser. Det vi ser er en omskiftelig masse av bevegelser og prosesser, som stadig er i endring, noe som medfører ny tilpasning i andre prosesser, som igjen fører til ytterligere nye tilpasninger, og dermed endringer, i andre prosesser. Det oppstår to sentrale begrep; behov og muligheter. En endring et sted i helheten, fører til et nytt behov for endring og tilpasning et annet sted i helheten. Men en slik endring vil som regel også føre med seg en ny mulighet for endring. Når det gjelder artenes utvikling fører behovet for ny tilpasning ofte til endret seleksjon av individer i arten. Denne måten å se utviklingen på mener jeg også bør legges til grunn for en filosofi om menneskesamfunnets utvikling. Utvikling av transportmidler kan sees som en prosess. Oppfinnelsen av forbrenningsmotoren, fører til utvikling av forskjellig transportmidler, som igjen gir behov for veier, togskinner osv., som igjen gir behov for asfalt, som igjen gir behov for…..
Prosessene
Enkelt forklart tenker jeg at fundamentet i menneskenes utvikling, består av bevegelser som danner prosesser. En bevegelse kan sees på som grunnstener i en prosess. Når det skjer flere bevegelser i en retning, dannes en prosess. Vi kan kalle det en enkel prosess. Flere enkle prosesser kan inngå som underordnede prosesser i en sammensatt prosess. Noen prosesser er mer grunnleggende enn andre, gjennom at de har større påvirkningskraft på omgivelsene. Som Marx beskriver bygger nåtidens prosesser på fortidens prosesser. Dette gir et ganske komplisert bilde av utviklingen. En prosess kan for eksempel være utviklingen av transportmidler. En svært nær beslektet prosess er utviklingen av transportårer; veier, skinnegang, tuneller, broer osv. En nær beslektet prosess av disse to vil være utviklingen av markeder, som er en prosess med vidtfavnende virkninger for svært mange andre av samfunnets prosesser.
Hvor kommer ideene fra?
I den religiøse tenkingen, ble ideer satt opp som en stor gruppe, i motsetning til materien som en annen gruppe. Kommer ideene foran materien – idealisme, eller kommer materien foran ideene – materialisme. Den russiske filosofen GV Plekhanov (1856 – 1918) skrev i år 1895 en bok med det merkelige navnet ”Om den Monistiske historieoppfatningens utvikling”. Verket fikk dette navnet for å unngå den russiske sensuren. Det meste av denne boken er viet tanker rundt ide og materie. Plekhanov prøvde å forklare ideenes rolle ved å innføre ”den tredje faktor”. Han søkte en tredje faktor som påvirket utviklingen både av menneskets ideer og menneskets ”miljø”. Denne tredje faktor var, ifølge Plekhanov som jublende henviste til Marx, produktivkreftenes utvikling. Plekhanov prøvde på basis av det å argumentere imot de ”franske” materialistene og deres teorier om vekselvirkning. Men Plekhanov falt for eget grep. Der hvor vekselvirkningen tidligere var mellom mennesket og dets omgivelser, prøvde Plekhanov å få til en vekselvirkning mellom mennesket, dets omgivelser og produktivkreftenes utvikling. Men i og med at produktivkreftenes utvikling ikke kan sees på som annet enn et resultat av menneskenes ideer, kunne alle de innvendinger Plekhanov reiste mot materialistene, reises mot ham selv.
Jeg synes en slik modell med ide versus materialisme ikke er i samsvar med virkeligheten. Slik jeg ser det, dannes bevisstheten når de ulike prosessene utvikler seg. Bevisstheten er et resultat av utviklingen i prosessene, og en forutsetning for videre utvikling av dem. Ta for eksempel utviklingen av prosessen marked, som nevnt over. Gjennom utviklingen av markeder skapes en rekke nye ideer (bevisstheter), hvorav mange prøves i praksis hvor det blir prøvd om de virker eller ikke. Ideer og praksis som virker kan bli tatt med videre, mens ideer som viser seg ubrukelige har en sannsynlighet for å bli forkastet. Det religiøse spørsmålet, om hvordan menneskene kan forklare Guds parallellunivers som ingen har sett eller har konkret bevissthet om, er ikke lenger særlig interessant.
Organisasjon
Det spesifikke med menneskelig virksomhet til forskjell fra andre arter, er at menneskenes hjerner gir dem mulighet til å forme organisasjon. Menneskelig organisasjon finnes på mange nivåer. Øverst, og mest omfattende, er den økonomiske og samfunnsmessige organisasjonen i en epoke. Den består av flere nivåer med underordnede organisasjoner. Marx delte menneskenes organisasjon inn i to hovednivåer. Han beskriver dette slik i Innledning til kritikk av sosialøkonomien som ble utgitt i 1859:
«I den samfunnsmessige produksjonen av sitt liv inngår menneskene bestemte, nødvendige, av deres vilje uavhengige forhold, produksjonsforhold, som svarer til et bestemt utviklingstrinn av deres materielle produktivkrefter. Disse produksjonsforhold i sin helhet danner samfunnets økonomiske struktur, den reelle basis som det hever seg en juridisk og politisk overbygning på, og som motsvares av bestemte samfunnsmessige bevissthetsformer.»
Han deler menneskenes organisasjon inn i produksjonsforhold på et grunnleggende nivå, og overbygning på et mindre grunnleggende nivå. Å dele organisasjonen inn i forskjellige nivåer med forskjellig viktighet virker åpenbart riktig. Hvordan samfunnet organiseres for å framskaffe kapitaleiernes fortjeneste virker grunnleggende. Hvordan samfunnets prosesser utvikler seg danner forutsetningene for hvilke muligheter samfunnet har for organisasjon. En rask forbedring av produktiviteten med en påfølgende dominerende bytteverdi, gir gode forutsetninger for en organisasjon som sikrer kapitaleiernes fortjeneste. En stagnerende forbedringshastighet i produksjonen gir tilsvarende dårlige forutsetninger for en slik organisasjon. Hva som er grunnleggende i organisasjonen, vil også kunne skifte gjennom historiens løp. Det er krefter i dagens venstreside som hevder at kooperativer, samvirker og andre fellesskapsløsninger er spirene til sosialisme. Slik jeg ser det, er dette mulige organiseringer som ligger ganske langt fra de dypereliggende strukturene i den kapitalistiske organisasjonsmodellen. Flere eller færre kooperativer vil derfor ha svært begrenset innflytelse på utvikling av den samfunnsmessige kapitalistiske organisasjonen.
Har utviklingen retning – motsigelse
Hvis verden sees som et kompleks av prosesser, kommer spørsmålet om utviklingen har noen retning. Så ulike tenkere som Jon Elster og Nikolaj Bukharin avviser denne muligheten. Elster skriver:
«Hegel og Marx videreførte tanken (om at utvikling har et mål, min anm.), samtidig som de fjernet det premiss som ga den mening. Resultatet – teleologi uten teologi – er nærmest meningsløst. En frittsvevende plan som ikke knyttes til en planlegger er en absurditet. Hos Marx tok tanken to hovedformer. På den ene side forklarte han historiske begivenheter generelt ved å vise at de var en nødvendig del av en utvikling som ledet fram til det kommunistiske samfunn. På den annen side hevdet han, mer spesielt, at alle institusjoner innenfor kapitalistiske samfunn tjener til å befeste den kapitalistiske klasses herredømme…»
Nikolaj Bukharin (1888-1938) skriver slik om det samme:
«Om vi spør om teleologi som allment prinsipp, dvs om vi undersøker den oppfatning som tilsier at alt i naturen er styrt av bestemte hensikter, er det ikke vanskelig å fatte vanviddet i denne teleologien. Hva er egentlig et mål? Begrepet mål forutsetter eksistensen av et vesen, som stiller dette målet, nettopp som mål, dvs. bevisst. Det eksisterer ikke mål, om ingen har skapt målet.»
Vi ser at begge tenker at dersom menneskenes utvikling skal ha en retning, må en slik retning være skapt av en gud. Jeg mener dette ikke nødvendigvis er sånn. Strøm beveger seg mellom to motsatte poler. I dyreriket er det en motsetning mellom det å klare seg og det å gå under. Alle strever etter å klare seg best mulig. Så lenge menneskene opplever knapphet, vil den samme motsetningen gjøre seg gjeldende for menneskene. Alle mennesker strever etter å klare seg best mulig. Man kan si at ved den ene polen klarer man seg bra med få anstrengelser, ved den andre polen går man under tross store anstrengelser. To slike motsatte poler vil gi menneskelig virksomhet retning fra den polen hvor de lett går under, i retning den polen hvor de lett kan klare seg. Alle flyktningestrømmer i verden går eksempelvis til land, hvor de som flykter regner med at de kan få et lettere liv. Det er denne motsigelsen som gir de menneskelige prosessene retning, så lenge det finnes knapphet. Det er ikke nødvendig med noen gud for å styre de menneskelige prosessene i retning av polen hvor man lett kan ha et godt liv.
I korte trekk
I korte trekk kan man si at det grunnleggende i denne tankegangen er at menneskenes utvikling må sees på som et kompleks av bevegelser som danner prosesser. Det spesifikke med menneskene er at de danner organisasjoner rundt disse prosessene. Disse organisasjonen kan for så vidt betraktes som prosesser, men det gir mer innsikt å betrakte dem som organisasjoner. Disse prosessene utøver en gjensidig påvirkning på hverandre, og gir stadig skiftende behov og muligheter for endringer. Bevisstheten dannes i tilknytning til utvikling av disse ulike prosessene. Noen prosesser er summen av flere underprosesser, og kan være grunnleggende og gjennomgripende i den forstand at de påvirker et svært stort antall andre prosesser. Så lenge menneskene opplever knapphet vil utviklingsretningen gå fra en pol hvor man klarer seg dårlig, selv med store anstrengelser, til en pol hvor man klarer seg godt med få anstrengelser.
Dette er en svært kortfattet skisse av en alternativ filosofi for samfunnsendring. Etter min oppfatning gir en sånn type filosofi bedre veiledning for å tenke igjennom hva sosialisme kan være og hvordan den utvikler seg, enn den tidligere religionspregede historieløse filosofien som er lagt til grunn i den gamle kommunistiske verdensbevegelsen.
Les: Tanker om sosialismen – filosofisk grunnlag. Sosialisme del 1
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Av Lars Birkelund - 2. november 2022
https://steigan.no/2022/11/krigsdagbok-del-29-21-til-28-august-2022/
Dette er 29. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
21. august
Det synes som om norske medier stadig oftere kaller Krims gjenforening med Russland for Russlands okkupasjon av Krim. Tidligere brukte de hovedsakelig det noe mildere begrepet ‘annektering’. Denne utviklingen i språkbruken har skjedd uten at noe har forandret seg i folkerettslig forstand. Endringen viser altså en av sidene ved norske mediers informasjonskrig mot Russland.
Seinere samme dag:
Aftenposten fortalte i 2016 at ukrainske Azov-battalion underviser barn i våpenbruk og indoktrinerer dem til å hate russere. Det gir troverdighet til påstander om at slik indoktrinering også skjer i barnehager og skoler.
Seinere samme dag:
NRKs propagandaspråk blir grovere og grovere. I det siste virker det som om det har blitt standard å kalle Krims frivillige gjenforening med Russland for Russlands okkupasjon av Krim. Og «Putins hjerne», lød det tre ganger under dagens Dagsrevyen om Aleksandr Dugin, i forbindelse med at hans datter Darja Dugina ble drept i et attentat. Begge ble mer eller mindre i klartekst kalt for nazister og æreskjelt på andre måter. Blir dere instruert til å bruke slike propagandafraser, siden dere sier det nærmest i kor, Nina Owing, Petter Oulie-Hauge og Dag Bredvei?
Jeg mener ikke at Dugin og dattera fortjener rosende omtale. Men kontrasten er stor til når amerikanske krigsforbrytere dør, de blir skamrost av NRK og andre NATO-medier. Det finnes ellers mange vestlige politikere som trenger en ny hjerne mer enn Putin, ikke minst han i Det Hvite Hus. Kanskje også en del norske politikere?
Darja Dugin var forresten journalist. Men ingen NRK-tårer for journalister som lar være å smiske for NATO.
22. august
NATOs VG er i dag edru og bekrefter at NATOs NRK kun brukte propagandaspråk da de i går kalte Dugin for «Putins hjerne». VG:
«Han har blitt beskrevet som ‘Putin’s hjerne’, men forfatter, medieviter og Ukraina-kjenner John Færseth er ikke enig i dette (…) – Det er han ikke. Det er ingenting som tyder på at Putin noen gang har lest Dugin. – Det Dugin kanskje er flinkest til er å markedsføre seg selv, snakke om sin egen betydning. Det gjør at Dugin nok ganske sikkert har presentert seg selv som dette (…) Også Geir Flikke (professor Geir Flikke ved Universitetet i Oslo) er skeptisk til hvor stor innflytelse Dugin har på Russlands president. – Det er en noe villedende idé på mange måter (…) Dugin har ikke lenger den samme rollen han hadde tidligere, forklarer Færseth.
– Dugin er en ‘has been’. Han hadde et visst navn i Russland. Han ble professor, han har forelest for akademier og universiteter. Så en del folk har blitt eksponert for Dugin. I tillegg spilte han en rolle i det russiskdirigerte opprøret i Øst-Ukraina i 2014. Men han falt i unåde senere samme år, og fikk også sparken som professor. I dag har han trolig liten innflytelse selv om han fortsatt har forbindelser til mektige oligarker, mener Færseth».
Jeg er ikke noen fan av Færseth. Men dette kan han i det minste bedre enn NRK. Kan man regne med mer edruelig språk fra Nina Owing, Petter Oulie-Hauge og Dag Bredvei etter dette?
24. august
Det finnes ikke mange politikere i Norge som er mer virkelighetsfjern enn Guri Melby. Og mer krigersk enn Guri Melby, der hun propaganderer for mer og mer våpen til det russofobe ukrainske regimet.
Melby tror faktisk det er mulig å få Russlands våpenproduksjon til å stanse opp ved å føre sanksjoner mot landet og at sanksjonene er «lammende» for Russlands økonomi når faktum er at sanksjonene har ført til at Russlands inntekter på gass og olje har økt. Hun tror også at sanksjonene vil kunne føre til at Putin blir styrtet når faktum er at han har blitt mer populær etter at sanksjonene ble strammet til. Dessuten skjønner hun ikke at hvis Putin blir styrtet så vil det sannsynligvis komme en som er mer autoritær, mer krigersk og mer antivestlig.
«Når det eneste verktøyet du har er en hammer, ser alle problemer ut som en spiker». Sanksjoner er symptomer på at politikerne er maktesløse, men allikevel føler behov for å vise at de ‘gjør noe’. Det er symbolpolitikk som i mange tilfeller bare går ut over uskyldige. Og i dette tilfellet rammer de etter alt å dømme uskyldige europeere mer enn uskyldige russere.
Benedicte Bull, som har studert hvordan sanksjoner virker, fortalte på NRKs Debatten 23. august at USAs bruk av sanksjoner mot andre land har økt med 933 % på 20 år. Og «i takt med det har suksessraten gått ned», altså virkningsgraden av sanksjonene. Sanksjonene styrker tvert imot de regimene som sanksjonene er ment å svekke mens de svekker (eksil)opposisjonen som sanksjonene er ment å styrke. Dette av den enkle grunn at (eksil)opposisjonen i mange tilfeller er pådrivere for sanksjonene, det gjelder land som Venezuela, Syria, Hviterussland og Russland. Myndighetene i disse landene kan altså lett peke på opposisjonen og si at de har skylda. Vi nordmenn ville sjølsagt heller ikke hatt enn opposisjon som går inn for å ødelegge vår økonomi.
I tilfellene Syria, Hviterussland og Russland fremmer Norge, EU og USA/NATO dermed opposisjoner som kun har marginal støtte i befolkningene der. Milliarder av våre skattekroner har blitt brukt på slikt. Norske regjeringer og storting vil altså påtvinge russere, hviterussere og syrere regjeringer de ikke vil ha. Dette kaller Erna Solberg, Jonas Gahr Støre, Guri Melby og de fleste andre norske politikere for demokrati.
25. august
Min posisjon er moderat og akkurat som før, og helt i tråd med det som var offisiell norsk politikk fra 1959 til 24. februar i år, nemlig at Norge ikke skal levere våpen til land i krig.
Men nærmest over natta ble det ‘ansvarlig’ og ‘moderat’ å gjøre det stikk motsatte og ekstremt å være moderat. Det er et skremmende vitnesbyrd om hvor effektiv propagandaen eller hjernevasken er.
Jeg vet at de politikerne som styrer Norge, og mediene deres, har tatt feil mange ganger før. Og mye tyder på at de tar feil nå også, der de hisser hverandre opp i krigs og blodtåka. Og ingen av dem tør noe annet enn å fortsette opptrappingen. Det er tryggere for dem, på kort sikt, å fortsette krigshissingen enn å trekke i nødbremsen. Til slutt kan farten bli så stor at det er for seint å trekke i nødbremsen.
Seinere samme dag:
Ca 1/3 av ukrainerne er enten likegyldige til om de blir styrt av Russland eller av sånne som Zelensky, eller foretrekker å ha sjølstyre eller være del av Russland, og de aller fleste av disse bor i øst, sørøst. Hvorfor kan det da være så galt at dette området av Ukraina enten får sjølstyre eller blir del av Russland?
26. august
En av de aller mest vanlige løgnene i Norge er at Norge og andre land ble med i NATO kun fordi de fryktet Russland. For faktum er at USA/NATO har presset, bestukket, lurt, skremt og jugd mange land til å bli med. Til og med et så motvillig land som Ukraina skal NATO ha med. Til slutt, i 2014, begikk NATO-land et statskupp for å skaffe et regime som ønsker NATO-medlemskap. Ukraina forsvares nå som om Ukraina hadde vært et NATO-land, grunnet det regimet USA/NATO/EU lyktes med å skaffe i 2014 og som siden har latt seg væpne til krig mot Russland.
28. august
«Venstre tar nå til orde for å angripe Syria sjøl uten FN-mandat». Dette var i 2013. Venstre var med andre ord et av Norges mest krigshissige partier da også.
Seinere samme dag:
«Nettet er i ferd med å snøre seg rundt Trump». Det sa de i 2017 også.
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
@Krigsdagbok