Nyhetsbrev steigan.no 02.06.2023
Hva var det som ikke kom fram i Durham-rapporten?
Norge har for lav sjølforsyning av mat
Xi: – Kina står overfor mer komplekse og vanskelige nasjonale sikkerhetsproblemer
BRICs-banken vil tilby flere lån i lokal valuta
En trist dag for homofile, transseksuelle og for alle
Ingen under 50 år med god helse i Israel døde av covid
Grovt sett skjønner jeg ingen ting,…
Hva var det som ikke kom fram i Durham-rapporten?
Av Seymour Hersh - 2. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/hva-var-det-som-ikke-kom-fram-i-durham-rapporten/
De manglende brikkene i spillet om Russiagate.
Det første man må forstå om John Durham er at han var en fryktløs aktor som gikk etter organisert kriminalitet og satte i fengsel pensjonerte og aktive FBI-agenter som beskyttet mobben for penger eller andre lokkemidler. En av agentene han stoppet hadde aktivert James «Whitey» Bulger Jr., en gang en av USAs mest ettersøkte menn, Winter Hill Gang-sjefen som unngikk arrestasjon i seksten år.
I sine førtifem år som statlig og føderal aktor i Connecticut og Virginia, jobbet Durham ofte og tett med FBI-agenter, spesielt i saker som involverte brudd på føderale lover om utpressing.
Durham håndterte også to henvendelser om CIAs oppførsel i krigen mot terror, og han gjorde det uten å irritere sine overordnede i regjeringsapparatet. I ett tilfelle ble han bedt om å undersøke den påståtte ødeleggelsen av CIA-videoopptak av fangeavhør, de såkalte torturbåndene. Hans endelige rapport om saken forblir hemmelig, og han anbefalte at det ikke ble reist tiltale. Han ble senere bedt om å lede en undersøkelse av justisdepartementet om lovligheten av CIAs «forbedrede avhørsteknikker» som resulterte i døden for to fanger. I det tilfellet ble han fortalt at offiserer som ble gitt og adlød det som ble bestemt som ulovlige ordre – det var mange av dem etter 9/11 – ikke kunne straffeforfølges. Det ble ikke tatt ut tiltale.
Durhams 306-siders rapport ble offentliggjort 15. mai, og den gledet ingen med fokuset på det åpenbare. Journalisten Susan Schmidt, hvis byline var et must å lese da hun var reporter for Washington Post, påpekte på Racket News at Durham sa at FBI ville ha gjort mindre skade på omdømmet sitt hvis byrået hadde undersøkt Clintons tvilsomme handlinger i 2016-kampanjen: Feds «kunne i det minste ha kastet et kritisk blikk på de falske bevisene de samlet inn.»
Schmidt fremhevet et øyeblikk i Durhams rapport hvor han antyder den virkelige historien: Russiagate var en svindel initiert av Clinton-kampanjen og støttet av politiske reportere i Washington og senior FBI-tjenestemenn som valgte å se den andre veien. Durham skriver: «I slutten av juli 2016 fikk amerikanske etterretningsbyråer innsikt i russisk etterretningsanalyse med påstand om at USAs presidentkandidat Hillary Clinton hadde godkjent en kampanjeplan for å skape en skandale mot USAs presidentkandidat Donald Trump ved å knytte ham til Putin og russisk hacking av den demokratiske nasjonale komiteen.»
Han fortsetter: «denne etterretningen – tatt for god fisk – var uten tvil svært relevant og frigjørende fordi den kunne leses i en mer fullstendig sammenheng, og i kombinasjon med andre fakta, for å antyde at materialer som Steele Dossier-rapportene og Alfa Bank-anklagene . . . var en del av en politisk innsats for å bakvaske en politisk motstander og bruke ressursene til den føderale regjeringens rettshåndhevelses- og etterretningsbyråer til støtte for et politisk mål.»
Durham fortsetter med å sitere mange tilfeller av offentlige uttalelser og privat kommunikasjon fra Clinton-kampanjeansatte som var «konsistente med innholdet i den påståtte planen.» Han finner bevis som tyder på at «i det minste noen tjenestemenn i kampanjen søkte informasjon om FBIs svar på DNC-hacket, som ville være i samsvar med og et middel for å fremme den påståtte planen.» Han legger til at «kampanjens finansiering av Steele-rapportene og Alfa Bank-anklagene . . . gi noe ekstra støtte for troverdigheten til informasjonen som er fremsatt i etterretningen om Clinton-planen.»
Rapporten hans fokuserer imidlertid på hvem som visste om denne etterretningen om Clinton-planen og når de visste om den, mens detaljene i denne etterretningen, «fakta som økte den potensielle relevansen til denne etterretningen for» Durhams forespørsel, og teamets « forsøk på å verifisere eller tilbakevise de viktigste påstandene som finnes i denne etterretningen» er begrenset av et vedlegg som holdes hemmelig for offentligheten.
Det ble tydelig for noen medlemmer av Durhams stab at den virkelige historien ikke handlet om hvorvidt Trump hadde tissefester på et hotellrom i Moskva – en av de overskriftproduserende påstandene i Steele Dossier som opptok pressekorpset i Washington i kjølvannet av Trumps seier i valget i 2016. Spørsmålet var om Clinton-kampanjen, i sin konstante lekkasje av falske anklager og falske data, hadde krysset en grense.
Jeg ble fortalt at det var spenning og frustrasjon over Durhams opprinnelige mangel på interesse, eller motvilje, til å gå utover etterforskningsmandatet sitt og se nøye på muligheten for at noen høytstående FBI-tjenestemenn åpent hadde sluttet seg til Clinton-kampanjen, med dens trommevirvler av falske påstander, i noen tilfeller, i en felles tro på viktigheten av en Clinton-seier i valget den høsten. En annen faktor, ble jeg fortalt, var muligheten for forfremmelse – selv til kontorer på høyt nivå i justisdepartementet – i en potensiell Clinton-administrasjon.
Til hans ære fulgte Durham sporene som kom til kontoret hans, men han forlot dem i hemmelighet – kanskje i det klassifiserte vedlegget eller kanskje helt utenfor protokollen. Han ble av noen sett på som bare å ha mandat til å undersøke mangler i FBI-ledelsen, og mente at offentligheten trengte en fullstendig redegjørelse for FBI-bråket. Det var ikke klart om Durham hadde bestemt seg for å utvide sin undersøkelse til å omfatte implikasjonene av etterretningen om Clinton-kampanjen, og om han ville ha fått lov til å gjøre det. Som Durham selv skriver, «ethvert forsøk på rettsforfølgelse basert på etterretning om Clinton vil møte det som med all sannsynlighet ville være uoverkommelige klassifiseringsspørsmål gitt den svært sensitive naturen til selve informasjonen.»
Problemet med Durham kan være at han var feil mann i det som kunne aldri ha blitt den rette jobben. Han hadde fått sitt renommé ved hjelp av andre i FBI og justisdepartementet. De hadde gitt ham mye av bevisene han brukte i sine mafia-etterforskninger – undercover-agenter, tilgang til informasjon, avlytting og ekstra arbeidskraft for analyse og overvåking. Han hadde knyttet og bevart vennskap gjennom årene. Men det er ingen skuldre å støtte seg på når man etterforsker kolleger i Washington.
Det var ikke klart for noen som jobbet med ham om Durham forsto hvor enkelt FBI kunne manipulere FISA-prosessen (Foreign Intelligence Surveillance Act, o.a.) og få viljen sin med spesialdomstolen; heller ikke om han forsto i hvilken grad de seriøse operatørene i etterretningsmiljøet mente seg hevet over loven. Jeg vil aldri glemme en lunsj jeg spiste på en kinesisk restaurant langs motorveien fra CIA-hovedkvarteret med en haug med skjulte operatører fra Midtøsten. De gjorde narr av det de fremstilte som skumle FBI-gummisko – dette var like etter 9/11 – og jeg spurte sint en av dem hvordan han kunne håne FBI når de alle måtte jobbe sammen for å løse forbrytelsen. Svaret hans: «Sy, FBI? FBI? De tar bankranere. Og vi raner banker. Og NSA? Du forventer at jeg skal jobbe med gutter som har vinkelmålere i skjortelommene og alltid ser ned på de brune skoene deres?»
Til slutt, og til Durhams ære, holdt han seg til de våpnene han hadde fått utdelt og sa hva han mente om de som ønsket at han skulle utvide sin undersøkelse dypere inn i handlingene til Clinton-kampanjen i denne fotnoten:
«For å være klar, dette kontoret så ikke og ser ikke på den potensielle eksistensen av en politisk plan fra en kampanje for å spre negative påstander om motstanderen som ulovlig eller kriminell på noen måte.» Han la imidlertid til at for en kampanje for å «bevisst gi falsk informasjon til regjeringen» ville være en annen sak.
Hvordan skille de to er kjernen i problemet. I sin feil – hvis det er det rette ordet for det – når det gjaldt å forstå hele historien, ligner Durham en av de blinde mennene i den gamle hinduistiske lignelsen om en gruppe blinde menn som inspiserer en elefant. Hver av inspektørene beskriver en liten del. Elefanten er kampanjen for å knytte Trump til Russland. Mainstreampressen, som kjører med den senere miskrediterte Russiagate-fortellingen, fremstiller Trump som en marionett av Putin eller til og med som en dobbeltagent for Moskva som kan dateres tilbake til sovjettiden. Og Durham ser på seg selv bare som advokaten som ble beordret til å undersøke mangler i FBIs ledelse. Publikum ser bare deler av bildet.
Det er mer å vite.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Seymour Hersh:
RUSSIAGATE’S MISSING PIECES
Norge har for lav sjølforsyning av mat
Av Romy Rohmann - 2. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/norge-har-for-lav-sjolforsyning-av-mat/
Norge har for lav sjølforsyning av mat og dette er et av punktene som blir pekt på når ny beredskapsrapport blir lagt fram mandag 5. juni. Totalberedskapskommisjonen, som har vært ledet av tidligere forsvarssjef Harald Sunde, har prioritert matberedskap som en del av sine konklusjoner.
– Det er et viktig tema som vi har utredet i full bredde, sier Harald Sunde til Nationen. Han vil derimot ikke gå inn på selve innholdet.
Regjeringa ga totalberedskapskommisjonen et oppdrag i 2022: å vurdere styrker og svakheter ved dagens beredskapssystemer, samt komme med forslag om hvordan samfunnets samlede ressurser bør innrettes for å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen.
Totalberedskapskommisjonen startet sitt arbeid 21. januar 2022, og ledes av tidligere forsvarssjef Harald Sunde. Utvalget leverer sitt arbeid i 5. juni 2023.
Regjeringa skriver på sine sider:
«Utvalgets mandat:
Å sørge for innbyggernes trygghet er en av statens viktigste oppgaver. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er helt sentralt for å skape og opprettholde denne tryggheten. Samfunnssikkerhet handler om samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være utslag av tekniske eller menneskelige feil, eller av bevisste handlinger.
Arbeidet med samfunnssikkerheten favner vidt. Det omfatter utfordringer knyttet til blant annet terror, organisert kriminalitet og sammensatte trusler, digital og finansiell sikkerhet, spørsmål om nasjonalt eierskap, forsyningssikkerhet for kraft, vann og mat, arealplanlegging, transportsikkerhet, helseberedskap, migrasjon/flyktningstrømmer og sikkerhetspolitiske kriser.
En rekke aktører har ansvar innenfor samfunnssikkerhetsfeltet. Vi har operative ressurser innenfor brann, politi, helse, sivilforsvar, redningstjeneste og blant frivillige. Disse er, sammen med Forsvaret, spydspissene i arbeidet. Departementene har ansvaret innenfor sine sektorer. Kommunene har ansvaret for å identifisere risikoer innenfor kommunens grenser, og planlegge ut ifra disse. Statsforvalteren har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Storting og regjering, og skal være pådrivere i samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket. Direktoratene og nasjonale faginstanser er statens faglige organer, ofte med ansvaret for viktige operative ressurser som politi, helsetjenesten osv. Private aktører har ansvar blant annet knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur, og innenfor totalforsvaret. Privat-offentlig samarbeid er derfor svært viktig innenfor samfunnssikkerhetsfeltet.
Komplekse verdikjeder kan gi avhengigheter og sårbarheter som utfordrer samfunnssikkerheten. Digitale tjenester avhenger av leveranser fra aktører i en lang rekke land. Forsyningskjeden for mat består av mange enheter på produsentnivå og få, store aktører innenfor distribusjon og innkjøp. Vi må kunne håndtere situasjoner der forstyrrelser i verdikjedene truer forsyningssikkerheten.
God samfunnssikkerhet og beredskap forutsetter samhandling og koordinering mellom beredskapsaktører. Vi må utnytte ressursene best mulig, og vurdere behov på tvers av sektorgrenser og beredskapsområder.
Mot dette bakteppet nedsetter regjeringen en kommisjon som skal gjennomgå den samlede beredskapen i Norge.
Kommisjonen skal gi en prinsipiell vurdering av styrker og svakheter ved dagens beredskapssystemer. Den skal vurdere og fremme forslag til hvordan samfunnets samlede ressurser kan og bør innrettes for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap, og sikre best mulig samlet utnyttelse av beredskapsressursene. Kommisjonen skal gi tydelige og konkrete anbefalinger om hva som bør prioriteres i arbeidet med beredskap fremover.
Kommisjonens arbeid skal baseres på en vurdering av risiko og vesentlighet. Kommisjonen skal ta utgangspunkt i en vurdering av dagens utfordringsbilde nasjonalt og internasjonalt, og gi en vurdering av hvordan dette kan forventes å utvikle seg og påvirke samfunnssikkerhet og beredskap. Kommisjonen bør vurdere blant annet betydningen av teknologisk utvikling herunder digital sikkerhet, utviklingen av den sikkerhetspolitiske situasjonen, globalisering, urbanisering og klimaendringer.
Kommisjonens mandat omfatter hele samfunnssikkerhetsfeltet, herunder Svalbard, og hele krisespekteret fra fred via sikkerhetspolitiske kriser til krig. Kommisjonen skal konsentrere innsatsen til det den selv anser som de mest sentrale utfordringene for Norge i et totalberedskapsperspektiv, enten det er bestemte sektorutfordringer eller tverrsektorielle problemstillinger.
Kommisjonen bør inkludere sivilt-militært samarbeid i sine vurderinger, og i den grad det anses formålstjenlig også omfatte totalforsvaret. Den bør også vurdere de særskilte ordningene vi har innenfor enkelte beredskapsområder, som atomberedskap og biologiske hendelser. I tillegg bør kommisjonen vurdere hvilke felles planforutsetninger som skal legges til grunn for forsyningssikkerheten, herunder innenfor digitale tjenester, kraft og verdikjeden for mat. Den bør også vurdere spesielle utfordringer og løsninger i områder preget av lavt folketall og store avstander.
Kommisjonen bør vurdere betydning av internasjonale forventninger til og forpliktelser for norsk beredskap, samt hvordan utenlandske ressurser og bistand fra allierte og partnerland kan styrke vår beredskap. NATOs forventninger til motstandsdyktighet og EUs ordning for sivil beredskap bør inngå i en slik vurdering.
Kommisjonen bør ha et særlig fokus på tverrsektorielle utfordringer i samfunnssikkerhetsarbeidet.
Kommisjonen bør reflektere over prioriteringsutfordringer som vil komme som følge av strammere økonomiske rammer, og et mer komplekst trussel-/utfordringsbilde. Den bør også reflektere over økende betydning av den forebyggende delen av beredskapsarbeidet.
Kommisjonen bør, ut ifra en erkjennelse av at det verken er ønskelig eller mulig å forebygge enhver risiko, vurdere betydningen av risikoaksept.
Kommisjonen skal etablere nødvendig kontakt og samarbeid med relevante pågående prosesser, som forsvarskommisjonen som er nedsatt for å forberede grunnlaget for en ny langtidsplan for Forsvaret fra 2025 og videre arbeid innenfor forsvarssektoren, samt oppfølgingen av Koronakommisjonens arbeid.
Dersom det er behov for avklaringer eller å gjøre mindre endringer i mandatet, så skal kommisjonen ta dette opp med Justis- og beredskapsdepartementet som kan ta beslutning om nødvendige endringer.
Kommisjonen skal redegjøre for administrative og økonomiske konsekvenser av sine anbefalinger, og minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk. Kommisjonen skal følge utredningsinstruksens bestemmelser for øvrig.
Kommisjonen skal levere sin innstilling i form av en NOU til Justis- og beredskapsdepartementet 5. juni 2023.«
Mandag blir det overlevering av rapporten i Marmorhallen, Klima- og miljødepartementet, Kongens gate 20. Klokka 10:00. Pressekonferansen blir filmet av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Du kan følge den direkte på www.regjeringen.no.
Pressekonferansen vil også bli overført på Facebook live.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mehl-mottar-totalberedskapskommisjonens-rapport/id2982224/
Dette blir en viktig rapport nå i som Jordbruksforhandlingene er ferdig og skal behandles i Stortinget. Den framforhandlede avtalen mellom Staten og Bondelaget vil ikke bety noen økning i sjølforsyninga, men tvert imot bety samme takt på nedleggelse og avvikling av gårdsbruk i Norge. Sjøl om Regjeringa skreiv i Hurdalplattformen at sjølforsyninga skulle økes til 50% er det ikke laga noen opptrappingsplan for dette, noe NBS sjølsagt hadde lagt opp til i sitt primærdokument.
Dette understreket Leder for NBS, Tor jacob Solberg i sin innledning når NBS la fram primærdokumentet på Litteraturhuset: Det har aldri vært viktigere å sikre norsk sjølforsyning, sa leder for NBS Tor Jacob Solberg i sin innledning 22.mai.
Dette møtet kan du lese om her:
Norsk Bonde og Småbrukarlag hadde med blant andre generalløytnant Robert Mood som sakkyndig inn i forhandlingene, men som vi alle veit, valgte staten å kun gå videre med forhandlingene med Norsk Bondelag.
Generalløytnant Robert Mood har ved flere anledninger trukket fram den viktige rollen bønder spiller i den norske totalberedskapen, og som vi skreiv på steigan.no 4. april uttaler Robert Mood:
På spørsmål om han mente at bøndene bør få mer penger over statsbudsjettet, svarte han et klart og tydelig ja. Han mente penger kunne tas fra forsvarsbudsjettet.
Norge bruker rundt 1,7 prosent av statsbudsjettet på forsvar, men NATO-sjef Jens Stoltenberg ber oss trappe opp å bruke minst to prosent. Jeg mener vi ikke trenger mer penger til det ordinære forsvaret, men at vi kunne laget et fond med differansen mellom 1,7 og 2 prosent av statsbudsjettet. Dette fondet kunne vi brukt på landbruket for å bygge forsvarsvilje. Et vellykket forsvar og beredskap bygges nedenfra og opp. Levende bygder er en svært viktig del av forsvarsviljen og beredskapen vår, sier generalløytnanten.
Han mente også at norske myndigheter tar altfor lett på beredskap og at det diskuteres beredskap med et helt annet alvor både i London og Brussel.
Vi lever i en brytningstid som gjør at vi er nødt å kunne svare på de ubehagelig spørsmålene. Hva hvis vi må klare oss nesten på egen hånd de neste tre åra? Hva skal vi spise hvis vi ikke kan kjøpe fra utlandet? Hva gjør vi hvis den dramatiske endringen kommer allerede i kveld? spør Mood. Han mener geopolitiske stormkast er langt mer sannsynlig enn dyp fred i framtida og at denne erkjennelsen må prege politiske prioriteringer langt mer enn den gjør i dag. Mood mener beredskap starter i åkeren, i levende bygder.
Det blir interessant å høre hva som kommer fram på denne pressekonferansen på mandag, i og med at utvalgets leder uttaler at matberedskap prioriteres i totalberedskapsrapporten. Kan det få noe å si for behandlingen av Landbruksavtalen i Stortinget?
Xi: – Kina står overfor mer komplekse og vanskelige nasjonale sikkerhetsproblemer
Av red. PSt - 2. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/xi-kina-star-overfor-mer-komplekse-og-vanskelige-nasjonale-sikkerhetsproblemer/
Kina står overfor mer komplekse og vanskelige nasjonale sikkerhetsproblemer, advarte president Xi Jinping 30. mai 2023, i kommentarer sa analytikere viste at landet ikke hadde noen «illusjoner» om mulige skadevirkninger av rivaliseringen med USA og hadde lite håp om en varig forbedring i forbindelsene.
Uttalelsene fra Xi kom mens han ledet et møte i den nasjonale sikkerhetskommisjonen, hans første siden han sikret en tredje periode som leder av Kinas regjerende kommunistparti på partiets 20. kongress i oktober. Xi leder både kommisjonen og det kinesiske militæret.
Han sa at landets sikkerhetsapparat måtte være «svært klar over» de kompliserte og utfordrende omstendighetene som står overfor nasjonal sikkerhet, og forstå de viktige problemer som følger av dem, ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua.
De nasjonale sikkerhetsspørsmålene som Kina står overfor er «betraktelig mer komplekse og mye vanskeligere» å håndtere, sa Xi da han oppfordret tjenestemenn til å være klare til å håndtere «de verst mulige tilfellene og mest ekstreme scenarier», slik at de kunne tåle «høy vind og bølger og til og med farlige stormer».
Kinas ledelse har åpenbart ingen illusjoner om USAs og Vestens intensjoner. President Xi er fullstendig klar over at USA forbereder seg på krig mot Kina, og sørger for at landet forbereder seg deretter.
Kina og USA er midt oppe i en knallhard kamp om teknologi og sikkerhet. USA har innført sanksjoner mot Kinas teknologiselskaper og Kina har svart på sin måte.
Kina forbød nylig sine sentrale infrastrukturoperatører å kjøpe produkter laget av den amerikanske mikrochipprodusenten Micron Technology, med henvisning til «relativt alvorlige» cybersikkerhetsrisikoer.
Xinhuas referat fra tirsdagens møte sa at Kina trenger å framskynde moderniseringen av det nasjonale sikkerhetssystemet og kapasitetene, for å sikre at de var praktiske og effektive. Landets sikkerhetsapparat ble oppfordret til å forbedre tilsynet med internettdata og kunstig intelligens, ifølge transkripsjonen fra møtet.
USA har forsøkt å strupe Kinas teknologiske utvikling gjennom å forby eksport av avansert halvlederteknologi til Kina. Resultatet er som man kunne forvente. Kina dobler innsatsen for å bli sjølberget på denne sektoren også. Kinas databrikkeproduksjon gikk opp med 3,8% i april og importen fra Sør-Korea og Taiwan falt markant. Kinas import av integrerte kretser falt med 21% de første fire månedene av 2023.
Sanksjonene har tvunget kineserne til å utvikle egne alternativer, noe de antakelig ville ha gjort uansett. Men nå skjer det fortere på grunn av sanksjonene. Det er MicrosoftNews som skriver dette.
«AI-selskapene vi snakker med later til å se på handikappet som relativt lite og håndterbart,» sa Charlie Chai, en Shanghai-basert analytiker hos 86Research.
Samtidig gjør Kina store framskritt med utviklinga av nye og avansert chip-typer. Mass production of photonic chips in China is imminent.
Som en kinesisk tenker en gang sa: USA er som en kjempe som løfter en stor stein bare for å slippe den på sine egne føtter!
BRICs-banken vil tilby flere lån i lokal valuta
Av red. PSt - 2. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/brics-banken-vil-tilby-flere-lan-i-lokal-valuta/
Den Shanghai-baserte New Development Bank søker å finansiere flere infrastrukturprosjekter i lokal valuta for å unngå valutasvingninger. Banken som er grunnlagt av BRICS-land har som mål å tilby 30 prosent av sine lån i lokal valuta, opp fra 22 prosent i dag. Det er South China Morning Post som melder dette.
Den nye utviklingsbanken (NDB), som finansierer utvikling av infrastruktur i fremvoksende økonomier, ønsker å finansiere flere prosjekter i lokal valuta for å unngå svingninger i valutakurser.
Dilma Rousseff, som er bankens president sa på bankens årsmøte 30. juni at den ser for seg at 30 prosent av lånene tilbys i lokal valuta, opp fra 22 prosent i dag. Banken bruker for tida amerikanske dollar for det meste av finansieringen.
Anil Kishora, visepresident og risikosjef, fortalte senere journalister på en mediebriefing at målet ville bli oppnådd innen fem år.
«Vi må skape et diversifisert globalt valutasystem,» sa Rousseff under sin orientering. «I framtida er det usannsynlig at én enkelt valuta kan dominere verdens valutasystem. Vi vil se flere lokale valutaer bli brukt i internasjonal handel.»
Til dags dato har den multilaterale banken, grunnlagt i 2015 av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, kjent som BRICS-landene, gitt lån verdt 33 milliarder dollar til mer enn 96 prosjekter i sine fem grunnleggerland, ifølge nettsiden sin.
Kinas visepremier Ding Xuexiang sa på årsmøtet at Beijing er «fast bestemt i sin beslutning om å utvikle NDB til en åpen multilateral bank, sammen med andre interessenter».
«NDB er utformet for å tjene de fremvoksende økonomiene bedre ved å finansiere mer infrastrukturbygging og bærekraftige prosjekter,» sa han.
NDB har akseptert tre nye medlemmer de siste årene: Bangladesh, De forente arabiske emirater og Egypt.
Talen til president Dilma Rousseff finnes her: Address by NDB President, Dilma Rousseff at Opening of the Plenary Session of the 8th Annual Meeting of the NDB.
Som et ledd i sin vending vekk fra dollar utstedte NDB 29. mai obligasjoner til 8,5 milliarder yuan i China Interbank Bond Market.
Man skal ikke la seg forlede av at tallene ennå er beskjedne. Det legges nå en global infrastruktur som vil bli et fullverdig alternativ til Verdensbanken og IMF, og som er klar til å dekke behovene når Latin-Amerika, Afrika og Asia ber om alternativer til dollarmarkedet.
Les: Kenya gjenoppliver den afrikanske planen om å droppe dollar
NDB er en del av det globale opprøret mot Bretton Woods-systemet.
Bruken av yuan gikk forbi dollar i Kinas utenrikstransaksjoner i mars i år, skriver Bloomberg Intelligence. Og Kina er verdens største handelsnasjon.
USAs finansminister Janet Yellen innrømmer i et intervju med CNN at når USA bruker dollaren som våpen gjennom å sanksjonere land, så har det sine konsekvenser:
«Det er en risiko når vi bruker økonomiske sanksjoner som er knyttet til dollarens rolle at den over tid kan undergrave dollarens hegemoni.»
«Det er et veldig effektivt verktøy. Selvfølgelig skaper det et ønske fra Kinas, Russlands, Irans side om å finne et alternativ.»
En trist dag for homofile, transseksuelle og for alle
Av Kjetil Tveit - 2. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/en-trist-dag-for-homofile-transseksuelle-og-for-alle/
1. juni startet 30 dagers feiring av et maktapparat vi aldri har sett maken til, som ekskluderer kjettere i inkluderingen- og godhetens navn som en nåtidens inkvisisjon.
Som ved så mye annet har grasrota i Pride, FRI og woke-bevegelsen gode intensjoner. Som så ofte står noen med makt ved roret, og resultatet er en grandios og autoritær industri.
Noen ganger blir organisasjoner skapt kunstig helt fra start og har fått navnet astroturfing etter et merkenavn på kunstgras i meningen falskt grasrot. American Pain Society måtte stenge ned etter dommen i Oklahoma over Johnson & Johnson der de i tillegg til å ha løyet om vanedannende smertestillende hadde skapt “grasrotbevegelsen” med “ofre” for underbehandling av smerte.
Den medisinske industrien er mestre i å skyve ofre foran seg for å oppnå det deres lobbyapparat har som mål. I dette tilfelle å selge opiater i USA med massedød til følge.
På bildet under ser vi en vakker ung jente som har fått hjelp til å skjære av seg brystene fordi hun er ikke-binær.
Thanks for reading Kjetil’s Substack! Subscribe for free to receive new posts and support my work.Subscribe
Med en cocktail av hormoner tidlig i livet er legemiddelindustrien sikret en pasient for resten av livet grunnet følgesykdommer.
Det er mye vi ikke vet om den kolossale økningen av unge med kjønnsingkongruens og som føler de ikke hører til i sin kropp; at man egentlig er et annet kjønn enn sitt biologiske.
Har man en økning, må noen miljøfaktorer ha forårsaket det. Hvis ikke hadde vi ikke sett økning. Det kan være biokjemiske årsaker som har endret seg i miljøet. Det kan være psykososiale årsaker som for eks. at barn blir eksponert for å skulle ta stilling til sitt “egentlige” kjønn i tidlig alder. Det kan være en kombinasjon.
75% av de som utredes for kjønnsingkongruens har moderat til alvorlig psykisk lidelse ved siden av sin kjønnsinkongruens.
Det kan tenkes at underliggende miljøfaktorer kan være årsak til både psykisk lidelse, selvskading, autisme og kjønnsinkongruens.
For å redusere lidelse må vi snu alle steiner, men har vi i det hele tatt klima for diskusjon i samfunnsdebatten? Og kan vi da redusere lidelse?
Nei, mener jeg.
Først har man introdusert den merkverdige ideen at for å akseptere og inkludere de som har kjønnsinkongruens er man nødt til å godta at det er helt normalt. Det er jo ikke det. Det normale er å ikke ha det. Men det er dette man skal mene ifølge et mektig lobbyapparat, medieapparat og store deler av akademia.
Sier man imot blir man kansellert og kan miste jobben.
Når man har etablert at det er normalt, sitter man i saksa. Det blir som hvis man gir fingeren, tar man hele hånden.
Dette maktapparatet vil spørre hvorfor man skal søke etter miljøfaktorer som fører til økningen i noe som jo er vanlig? Det blir som å sykeliggjøre noe som er normalt vil mange si, og dermed er man sjakk matt hvis man ønsker å hjelpe basert på objektiv kunnskap.
Mange mistenker at miljøfaktorer man møter i et miljø der man ikke vet om man har en søster, en bror, om far egentlig er mor osv. gir eksistensiell usikkerhet og følelsen av meningsløshet som følge av nihilismen og relativismen, og kan gi angst og depresjon.
Ønsker man å beskytte barn fra å bli seksualisert i prepubertal alder ved at skolen eller Redd barna skal ta dem med i prideparade, er man igjen sjakk matt… det er jo helt normalt.
Hvor mektig er denne industrien?
Det er nå mange blir forvirret. En undertrykt minoritet er vel ikke mektig?
Vi snakker om stakeholder kapitalisme. Dette og godt forklart i DailyMail for noen dager siden.
Calvin Clein og Bud Light ønsker ikke selv å miste en stor kundemasse og nesten gå konkurs. Det er ikke frivillig dette her. Det er ikke eget ønske å ha reklamer av sorten vi ser på bildene under. De er tvunget for å få tilstrekkelig ESG-poeng.
BlackRock, State Street og Vanguard er verdens tre største og mest innflytelsesrike firma og er kjente som “de tre store” på Wall Street. Til sammen er de største aksjonær i 90% av S&P 500.
Disse tre er ikke bare ute etter å tjene penger, men er lokomotivet i å innføre Stakeholder kapitalismen som innebærer at bedriftene skal være ansvarlige for sosial rettferdighet og bærekraftig utvikling.
“De tre store” har fått 188 amerikanse CEOer til å undertegne “ESG-target” (Environmental, Social and Governance).
I praksis vil firma som ikke danser etter pipen, og har for lav woke-score bli kansellert av finansinstitusjoner og andre firma. Man mister næringsgrunnlaget hvis man ikke er woke.
I mindre skala ser vi at Eirik Furuseth ble forsøkt kansellert da TV2s Fredrik Græsvik ringte til hans arbeidsgiver og forsøkte å frata ham levebrødet fordi han ikke var tilstrekkelig woke.
Det er den samme kanselleringskulturen vi ser på alle samfunnsnivå. Enten er du enig i at menn skal få innta kvinneidrett eller så har du diagnosen transfobi og skal knuses.
Av dette kan vi lære at woke-kulturen, FRI- og Pride-industrien kommer ovenfra og er ikke grasrot. Vi lærer at den er ekstremt autoritær og involverer verdensbankene samt store og små firma sin tilgang til nødvendig kapital, eller behovet for å ikke bli kansellert av samarbeidspartnere.
De som har lest seg opp på fascismen vet at kjerneelementet var korporatismen; at markedet “giftet seg” med- og overtok mediene, akademia, og de folkevalgte.
Mark Twain sa at historien gjentar seg ikke, men det rimer.
For mange er det ikke så lett å gjenkjenne at stakeholder kapitalismen er dagens korporatisme, og at minoritetene og alle identitetene man framholder å ville beskytte i dag er “nyttige sårbare” som ingen kan motsi.
Det som burde være lettere å forstå er at disse bevegelsene er autoritære og totalitære.
Kvinnen med caps og solbriller på bildet under er filosofen Kathleen Stock. Bildet viser Stock på vei til Oxford Union for å delta i en debatt. Oxford Union anser seg selv som «det mest prestisjefylte debattsamfunnet i verden». Mennene som flankerer Stock på bildet er livvakter. Men hvorfor trenger en middealdrende, «soft spoken», lesbisk filosof livvakter for å snakke på Oxford?
Svaret er at hun kan bli angrepet av woke-mobben på universitetet på grunn av sine meninger.
Dette betyr med andre ord at kvinner må ha livvakt for å snakke om kvinners rettigheter på prestisjetunge universitet, og at angrepet indirekte kommer fra verdensbanker og storkapitalen.
Høres ikke dette ganske fascistisk ut?
Fascistisk propaganda kjennetegnes bl.a. av å anklage den andre for det man selv er skyldig i.
Da Redd Barna skulle arrangere Pride for barn i Bergen avlyste de angivelig arrangementet fordi de ble “tvunget til taushet” av “hatere”. Dette fikk stort oppslag i VG i dag, mens politiet sier i samme artikkel at det var ingen grunn til å avlyse.
Det er ingen selvfølge at vi alle er enige i at barn skal innlemmes i en kultur som seksualiserer barn tidlig i livet, og man må forvente en del kommentarer. Noen kloke, og noen mindre kloke. Å gå ut og samlet kalle det hat er barnslig syns jeg. Og det syns visst heldigvis politiet også.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen syns det er «for jævlig» ifølge VG… Og her har vi altså nivået i emokratiet i det som kunne vært voksne med innestemme. Hun glemte visst en stund at politiet hadde sagt det var unødvendig å avlyse.
Tenk om vi skulle feiret 17 mai i 30 dager?
Om vi skulle feire 17 mai, eller det norske flagg 30 ganger mer enn vi gjør i dag, ville jeg syns det var overdrevet. De må ha mye makt som kan bestemme at det norske flagget sin feiring skal 30-dobles hadde jeg kanskje tenkt.
Pride-feiringen har så mye makt bl.a. fordi hvis du hadde sagt 15, 2 eller 1 dag, ville du vært både homofob, og transfob. Du hadde fått en diagnose, og du kunne blitt kansellert slik de største firmaene i verden blir.
Jeg nekter å juble for at vi i dag starter en 30-dagers sammenhengende feiring av stakeholder kapitalismen og dens uvitende soldater som blir misbrukt i verdensbankenes forferdelige prosjekt.
Startskuddet 1 juni er en sorgens dag, og jeg oppfordrer alle flotte homofile, lesbiske og transseksuelle til å boykotte den.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Kjetil Tveit.
Signerte artikler står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Ingen under 50 år med god helse i Israel døde av covid
Av skribent - 2. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/ingen-under-50-ar-med-god-helse-i-israel-dode-av-covid/
Ny israelsk studie avslører bløffen.
Av Ethan Huff, Natural News.
Nye tall viser at ikke en eneste frisk ung person under 50 år har dødd av covid-19 viruset i Israel noensinne. (innbyggertall: 9.187.000 i 2020, ifølge Wikipedia).
Israels helsedepartement (MOH) innrømmet som svar på en formell forespørsel fra en advokat, at det har vært «null avdøde i alderen 18-49 år som var friske», noe som betyr alle i Israel under 50 år som ikke var alvorlig syke med en underliggende sykdom, har noen gang dødd av sykdommen.
En slik innrømmelse bekrefter det mange skeptikere har sagt hele tiden, om det faktum at covid aldri var en trussel mot friske mennesker. Sykdommen ble blåst helt ut av proporsjoner, med andre ord. – Om ikke fullstendig oppdiktet som en forsidehistorie for bare nok en influensasesong kombinert med nytt helseødeleggende tyranni, som maskemandater og tvungen nedstengning.
«Null er et veldig, veldig klart tall, og kan ikke bli gjenstand for tolkning,» sa Yoav Yehezkelli, en spesialist i indremedisin og medisinsk ledelse, som tidligere holdt forelesninger om nød- og katastrofe-håndtering ved Tel Aviv University. «Så hvorfor var alle de ekstreme tiltakene med skolestenging, vaksinasjon av barn og nedstengning nødvendig?».
Relatert: I 2021, på høyden av covid-hysteriet, ble den israelske regjeringen tatt for å forfalske tall om effektiviteten på Pfizer-vaksinen, som på den tiden var kjent for å være farlig.
Eldre mennesker allerede nær slutten av livet var de eneste som døde av covid.
Disse innrømmelsene av helsemyndighetene krediteres advokat Ori Xabi, som sendte inn en forespørsel ut i fra loven om informasjonsfrihet, som en del av en etterforskning av det israelske helsedepartementets (MOH) covid-«pandemi»-politikk, som var blant de strengeste i verden.
Xabi ba om informasjon om gjennomsnittsalderen til personer som angivelig døde av covid, og deres vaksinasjons-status på dødstidspunktet. Han ba også spesifikt MOH om å vise hvor mange covid-pasienter uten underliggende helsetilstander som døde av sykdommen.
Xabi fikk vite at gjennomsnittsalderen for covid-smittede mennesker som døde i Israel var 80,2 år og 77,4 år for uvaksinerte. Med andre ord var svært gamle mennesker med allerede sviktende helse på grunn av alder, de eneste som døde av covid i Israel.
MOH var raskt med å understreke at tallene ikke er fullstendige, men basert på informasjon frivillig rapportering av pasienter eller deres pårørende. Den fanger også bare opp saker som MOH undersøkte epidemiologisk. «Den tilgjengelige informasjonen gjenspeiler ikke nødvendigvis pasientens helsestatus», skrev MOH i sitt svar, og forklarte at den ikke har tilgang til pasientens medisinske journaler.
Dette er et merkelig svar med tanke på at MOH tilbake i 2020 fortalte Knesset, Israels parlament, at den bruker et rapporteringssystem som inneholder mest mulig omfattende informasjon om avdøde covid-pasienter, inkludert eventuelle «underliggende sykdommer» de hadde.
Et PDF-dokument datert 7. juni 2020 sier at MOH ga tallmateriale til spesialkomiteen for det nye covid-viruset som viser at 298 personer angivelig hadde dødd den dagen fra klokken 16.30, og at nesten alle disse tilfellene var eldre mennesker med underliggende helsetilstander.
«Departementets rapporterings-system har data om kjønn, alder, bosted og de underliggende sykdommene til den avdøde, ifølge rapporten» skriver Epoch Times, som siterer rapporten og annen informasjon den har fått direkte fra Xabi. «Rapporterings-systemet viste at rundt 94 prosent av de avdøde var 60 år eller eldre, og at alle avdøde hadde underliggende sykdommer».
HOAX EXPOSED: Covid killed ZERO young people of good health, Israeli data show
Artikkelen er fra Natural News, publisert 29. mai 2023.
Oversatt fra engelsk for Derimot.no av Northern Light.
Grovt sett skjønner jeg ingen ting…
Av Terje Sørensen - 2. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/grovt-sett-skjonner-jeg-ingen-ting/
…men ser man mer detaljert på saken, skjønner jeg litt juss (embetseksamen, juridisk praksis), litt om språk (tysk- og norsk/nordisk-grunnfag). I tillegg har jeg lært en del av livskunnskap etter å ha levd tre kvart århundre.
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
En av de mange saker jeg ikke skjønner, er hvorfor NATO er involvert i dagens stridigheter i Serbia/Kosovo – les bl.a. NRK-korrespondent Roger Severin Brulands artikkel 30.5.2023, «Difor er det kraftige samanstøytar i Kosovo», https://www.nrk.no/urix/difor-er-det-kraftige-samanstoytar-i-kosovo-1.16427039. Det er visstnok noe som kalles «KFOR», som står for «Kosovo Force», og som på NATOs vegne i dag utøver sin virksomhet ut fra et mandat gitt av FNs Sikkerhetsråd sin resolusjon 1244 fra 1999 – det er 24 år siden. Mandatet inkluderer angivelig blant annet å bidra til å opprettholde en sikkerhetssone, overvåke og opprettholde sikkerheten i området, lette forflytning og bidra til beskyttelse av kulturelle og religiøse steder. Er dette nødvendig i dag?
NATO påstås å være en FORSVARSorganisasjon for Norge. Jeg har problemer med å se hvordan KFOR sin virksomhet i dag i Kosovo/Serbia er til gunst for forsvaret av Norge.
Terje Sørensen
Pensjonert advokat