Nyhetsbrev steigan.no 02.06.2022
– Smitteverntiltakene var ikke bare unødvendige, de gjorde betydelig skade
LO-kongressen – varierende om elektrisitet
Biden justerer Ukraina-fortellingen
–Vi måtte blottstille oss i media for å få hjelp til gutten vår Aksel (16)
Fornebubanen: Ap på Stortinget og i regjeringa roper i talekor «Hater – hater — haater -Oslo-by!»
Kjære folkevalgte på Stortinget
Den globale parasitten
Av Bjørn Richter - 2. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/den-globale-parasitten/
Av Bjørn Richter.
Vår tegner Bjørn Richter har denne kommentaren til spørsmålet om USAs rolle i verden:
– Smitteverntiltakene var ikke bare unødvendige, de gjorde betydelig skade
Av red. PSt - 2. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/smitteverntiltakene-var-ikke-bare-unodvendige-de-gjorde-betydelig-skade/
I en artikkel i magasinet Subjekt skriver spaltist Pål-Henrik Hagen om smitteverntiltakene under koronakrisa. Hagens hovedpoeng er at dise tiltakene ikke bare var unødvendige, men at de også gjorde betydelig skade. Pål-Henrik Hagen (f. 1978) er skribent, frilansjournalist og musiker bosatt i Drammen, og har en mastergrad i filosofi fra UiO. Vi gjengir her enkelte av momentene i Hagens artikkel. Hele artikkelen bør leses hos Subjekt:
Fjernet grunnleggende rettigheter
Myndighetene fjernet grunnleggende rettigheter, og innførte de mest inngripende tiltak i fredstid for å bekjempe et virus med en dødelighetsrate på om lag 0.1 prosent for befolkningen totalt, og mye lavere for den yngre halvdel av befolkningen. Å kalle covid-19 allmennfarlig er fremdeles særdeles tvilsomt, og dermed vakler hele det juridiske grunnlaget for å benytte smittevernloven. I tillegg har gjennomføringen av smittevernregimet brutt med alt som er av liberaldemokratiske prinsipper.
Vaksinenes manglende effektivitet
Å forklare fraværet av dommedag med høy vaksinasjonsgrad får ikke støtte fra innleggelsestallene på norske sykehus. I løpet av de siste fire månedene med fritt virusslipp har vaksinerte og uvaksinerte i gruppen 18-65 omtrent identisk innleggelsesrate, som vaker rundt null. Gitt vaksinenes fallende effekt over tid kan en stor del av befolkningen nå klassifiseres som tilnærmet uvaksinerte.
Å fjerne rettigheter fører ikke til dalende smittekurver
Det finnes ingen bevis for at noe smitteverntiltak har hatt effekt på smittespredning, innleggelser eller dødsfall. Det eneste som vises til, er en mystisk symbiose av alle tiltak samlet, som på beleilig vis rettferdiggjør hva enn myndighetene skulle pålegge.
Spådommene var aldri realistiske
Spådommer om potensielt eksponensiell smittevekst var aldri realistiske, og slik vekst har aldri forekommet noe sted.
Tiltakstilhengernes andre halmstrå er modelleringer som anslo dramatiske dødstall og samfunnsmessig sammenbrudd ved fravær av tiltak. Disse modellene bygger på svært feilbarlige data, og har nær sagt alle bommet grovt.
Matematisk og vitenskapelig spekulasjon kan ikke rettferdiggjøre å avskaffe grunnleggende rettigheter. Helsebyråkrater skal ikke gis carte blanche til å stenge ned samfunn. At tiltakene både mangler bevis for effekt, og at tiltaksnivå mangler samsvar med dødstall, gjør dette enda mer tydelig.
Ekstreme kostnader
Den norske stat har brukt 220 milliarder kroner på smitteverntiltak, og uante hundretalls milliarder har gått tapt, og vil gå tapt, i næringslivet. Folk har krav på å vite hva vi fikk igjen for dette vanvittige beløpet. Alt tyder på lite til ingenting – annet enn et gigantisk underskudd.
Tvang og påbud
Tvang er eneste riktige formulering når individuelle rettigheter ble avviklet under trussel om straff. Folk ble nektet å gå på jobb, skole og fritidsaktiviteter, pålagt å bruke munnbind, pålagt å isolere seg hjemme og på hotell, og en rekke andre meningsløse og autoritære krav som ingen kan vise til noe konkret resultat av.
Smittevernregimet må aldri få gjenta seg
De som forsøker å forsvare og opprettholde det, må få motstand. Myndighetspersonene som gjennomførte det, og deres støttespillere i akademia og media, bør holdes ansvarlig for skaden de har påført enkeltpersoner, samfunnet som helhet og verdiene det er tuftet på – ikke få ros for å dytte oss alle nærmere en dystopi.
Les hele artikkelen til Pål-Henrik Hagen i Subjekt.
Les: FHI gjorde alle statistikeres amatørtabbe og skremte regjeringa til stengning
Camilla Stoltenberg: – Sikker på at noen av coronatiltakene var for strenge
Aftenposten: FHI har bommet gang på gang
Nakstad 4. mars 2021: – Vi risikerer 50 ganger flere smittede og innlagte i sykehus når vi kommer til 17. mai.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
LO-kongressen – varierende om elektrisitet
Av Odd Handegård - 2. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/lo-kongressen-varierende-om-elektrisitet/
Av Odd Handegård.
Synspunktene på hva som bør gjøres for å redusere den vanvittige strømprisen i Norge ble drøftet i går på LO-kongressen. Synspunktene varierte fra det positive til det negative. Verst var dessverre Are Tomasgard fra LO-ledelsen. Han sitter nå i tillegg i regjeringen nye energikomité, og er også leder av LO-kongressens redaksjonskomité. Hans primitive analyse var at energiproblemene i Norge skyldes krigen i Ukraina, og at vi ikke burde være «oss selv nok» – vi kan «ikke løpe fra avtaler vi har inngått med europeiske land før krigen».
Nå oppsto strømkrisen selvfølgelig ikke i februar i år. Den oppsto i fjor da to nye – enorme – kabler til Europa ble åpnet for eksport. Det er ganske ufattelig hvordan nye verv i Ap-ledelsen har medført at Tomasgard har overtatt synspunktene til Barth Eide, Aasland og Gahr Støre.
På den positive siden var det ei gruppe ledet av Atle Tranøy (konserntillitsvalgt i Aker ASA) som foreslo at Norge burde vedta en strammere energipolitikk i LOs handlingsprogram (på LOs videoside):
· «Reforhandling av kabelavtalene med kontinentet.
· Toprissystem for strøm.
· Nei til nye EU-regler som begrenser nasjonal styring.
· Fortsatt nei til EUs energibyrå Acer».
Norge må reforhandle enkelte avtaler med EU, eventuelt må Norge avslutte avtalene, ifølge Tranøy.
Et mellomstandpunkt hadde den såkalte «Industriaksjonen» i LO som Gerd-Liv Valla nå skal lede en underavdeling av og som skal utarbeide en alternativ energiplan til regjeringens.
En av utsendingene fra Raufoss (Bjørn Sigurd Svingen), fikk trampeklapp av salen da han leste opp denne «aftenbønn»:
«– Våre folkevalgte på Stortinget. La ikke omdømmet deres svekkes ytterligere.
La deres politiske handlekraft komme til syne. La dens vilje skje, i Statnett, Statkraft og NVE.
Gi oss i dag vår daglige kraft. Og tilgi vår kraftsløsing, slik dere også har sendt uforedlet strøm ut av landet.
La dere ikke friste av høye strømpriser, men frels oss fra markedstankegangen.
For makta er deres, men vasskrafta er vår, i all evighet.
Amen!»
Avstemning om LOs energipolitikk seinere i uka.
«Wild West in Ukranium»
Av Niels Gerhard Johansen - 2. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/wild-west-in-ukranium/
Av Niels Gerhard Johansen, samfunnsengasjert satiretegner.
Diplomatiet synes å være ute av bildet i Ukraina-konflikten og det er rene ville vesten. Som i de gode gamle Western-filmer skytes det på refleks. Skal det snakkes, skal det være revolverkulene som snakker. Vestlige land bidrar til denne samtalen så godt de kan og står i kø for å sende våpen til Ukraina som om det er eneste mulighet for å få slutt på elendigheten.
Diplomatiet er satt i skyggen av et spill på høyt plan. Trusler om atomvåpenbruk og 3. verdenskrig er en del av dette spillet. Ukraniums president, Zelenskryt, må vise at spillet ikke bare er et spill for galleriet. Han må vise at komikeren som gikk til valg på å få fred i Donbass ikke er en politisk marionettdukke, men en helt som redder verden fra de slemme.
Da er det forferdelig ubeleilig at en av vestens store revolvermenn oppfordrer til fred og avståelse av land til ondskapets fyrste. Henry Krigshissingers tale i Davos er jo rene dynamitten for alle krigshissere. Vesten har skutt seg selv i sanksjonsfoten og onde tunger sier at han bare er storkapitalens marionettdukke som spiller fredsdiplomat.
Hvem vet? Mens vi prøver på at forstå spillets gang, fortsetter det ufortrødent og i tilfelle du ikke visste det, så er tittelen på filmen: «Wild West in Ukranium»…
Vennlig hilsen
Niels Gerhard Johansen
Samfunnsengasjert satiretegner
Biden justerer Ukraina-fortellingen
Av Bhadrakumar - 2. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/biden-justerer-ukraina-fortellingen/
Av M. K. Bhadrakumar.
Den amerikanske presidenten Joe Bidens uttalelse i New York Times tirsdag om Ukraina-krigen starter med en bløff. Han sier at president Vladimir Putin hadde trodd Russlands spesialoperasjon bare ville vare noen dager. Hvordan Biden kom frem til et slikt estimat er uklart. I likhet med den amerikanske fortellingen om krigen, er den i stor grad forutinntatt.
Russere er overbevist – og med god grunn – i sin tro på at Ukraina er blitt en amerikansk koloni og lederne i Kiev bare er marionetter. Hvordan kunne Putin og hans Kreml-rådgivere ha anslått at «den spesielle operasjonen» ville være en spasertur i parken? De sentrale målene for denne operasjonen er slik – en traktat som bekrefter Ukrainas nøytrale status og dets anerkjennelse av Donbass-republikkene som uavhengige stater og Krim som en integrert del av Russland – at en operasjon som «ville vare noen dager» ikke ville kunne sikre dem.
Moskva visste at USA absolutt ikke hadde noen intensjoner om å imøtekomme Russlands legitime sikkerhetsbekymringer angående NATOs utvidelse til Ukraina, som formelt ble formulert skriftlig i desember.
Det er hovedgrunnen til at russerne ikke har noen tidslinje for sin operasjon. De ville naturligvis ha likt å avslutte den snarest, men visste at integreringen av Ukrainas sørlige regioner – Zoporozhia, Kherson, Mykolaiv – som er avgjørende for Krims økonomi og sikkerhet, og Ukrainas svartehavshavner ikke kom til å bli noen barnelek og kan bli et langt stykke å bleke.
Bare i den fjerde måneden av spesialoperasjonen kunne Putin vedta strømlinjeforming av prosedyrer for russisk statsborgerskap fra søkere i Kherson, Zoporozhia-regionene i Sør-Ukraina.(her, her og her)
Zaporozhye-regionen i Sør-Ukraina har tilbudt Russland en militær flyplass i Melitopol og en marinebase i Berdyansk på kysten av Azovhavet. Kherson-regionen planlegger å integrere seg i Russlands utdanningssystem. Biler bruker russiske nummerskilt, russiske SIM-kort driver internett og telefoner. Det er nok å si at skoen er på den andre foten.
Det var Biden som trodde at Russland kunne kastes som en brikke fra et sjakkbrett, men bare for å innse for sent at livet er mer komplisert enn som så. Biden truet med å gruse den russiske rubelen til og ødelegge den russiske økonomien. Etter å ha vært en øksemann som profesjonell politiker, forsto Biden aldri det russiske folks motstandskraft, mot og motvilje eller deres historiske bevissthet og psyke for å samles bak Putin.
I kronikken i NYT mener Biden at Biden gjør en personlig gest overfor Putin ved å love at han «ikke vil prøve å styrte ham». Likevel er Putins oppslutning i eget land rundt 80 prosent, mens Bidens er mindre enn halvparten av det – 36 prosent!
Her ligger den vanskelige situasjonen til Biden-administrasjonen. USA famler i mørket om de russiske intensjonene i Ukraina. Den fortsetter å improvisere og oppdatere fortellingen for å takle nye realiteter som stadig kommer som stygge overraskelser.
Dette handler ikke bare om den militære delen, men også om Russlands politiske veikart. Den eneste konstanten i Washington handler om å forsyne Ukraina med «avanserte» våpen – men så handler det også enten om å gjenskape lukrative forretninger for det militærindustrielle komplekset ved å fyre opp kriger i utlandet, eller å kompensere for NATO-allierte som overfører deres våpen fra sovjetepoken til Ukraina.
Ikke desto mindre proklamerer Biden i kronikken at han vil «holde stø kurs» og at den massive bistanden til Ukraina vil fortsette «i månedene som kommer.» Når det er sagt, gir Biden en nyansert presentasjon i kronikken, der, bortsett fra gjentakelse av den vanlige katekismen — om «et demokratisk, uavhengig, suverent og velstående Ukraina»; «alliert enighet»; «uprovosert russisk aggresjon»; «regelbasert internasjonal orden» osv. — sender han også noen meldinger til Moskva når krigen går over i en ny fase.
For det første gir han ikke lenger falske løfter om å sende russerne til Sibir. Biden spår ikke vinnere og tapere. Tvert imot erkjenner han at denne krigen bare kan ha en diplomatisk løsning. Han signaliserer beskjedent at et så massivt omfang av amerikansk militærhjelp kan sette Kiev «i en sterkest mulig posisjon ved forhandlingsbordet». Dette er ord som er valgt med presis omtanke.
Andre steder hevder Biden at fokuset for den russiske operasjonen er «å ta kontroll over så mye av Ukraina som mulig» før forhandlingene starter. Implisitt her er erkjennelsen av at russerne har snudd krigen og at det ikke er noen grunn til å forvente noen reversering av stillingen.
Det er fra et slikt rasjonelt perspektiv at Bidens ukarakteristiske utelatelse av utskjelling og krigersk retorikk overfor Russland (eller Putin personlig) må forstås. Han sier kategorisk:
«Så lenge USA eller våre allierte ikke blir angrepet, vil vi ikke være direkte engasjert i denne konflikten, verken ved å sende amerikanske tropper for å kjempe i Ukraina eller ved å angripe russiske styrker. Vi oppmuntrer ikke og gjør det eller heller ikke mulig for Ukraina å angripe utenfor sine grenser. Vi ønsker ikke å forlenge krigen bare for å påføre Russland smerte.»
Selvfølgelig vil Washington «fortsette å samarbeide» med allierte angående sanksjoner – «de tøffeste som noen gang er pålagt en stor økonomi» – men Biden vil ikke evaluere effektiviteten til sanksjonene. Han lover å «arbeide med våre allierte og partnere for å forholde oss til den globale matkrisen som forverres av Russlands aggresjon,» men vil ikke lenger påstå at verdens matmangel er Russlands skyld. Han vil hjelpe europeiske allierte og andre med å «redusere sin avhengighet av russisk fossilt brensel», men kobler det også for å «fremskynde vår overgang til ei framtid med ren energi». Det er ingen bitterhet å spore.
Når det gjelder sikkerhetsspørsmål, gjentar Biden den amerikanske politikken om å fortsette å «forsterke NATOs østflanke med styrker og kapasiteter» og ønsker Finlands og Sveriges søknader om å bli med i NATO velkommen – «et trekk som vil styrke den samlede amerikanske og transatlantiske sikkerheten ved å legge til to demokratiske og svært dyktige militære partnere» – men avstår fra å direkte knytte noen av disse til russisk aggresjon.
Det viktigste er at Biden trekker seg tilbake fra den dramatiske prognosen fra CIA-direktør William Burns om at Putin under militært press kan beordre bruk av taktiske atomvåpen i Ukraina.
Den dystre tonen i Bidens ord står i skarp kontrast til hans egne uholdbare og tendensiøse kommentarer fra tidligere. Når han oppgir av bildet av den «store macho tøffingen» viser det at en viss grad av realisme dukker opp i USAs offisielle fortelling. Men på den annen side avslører Biden også i kronikken sin at USA vil gi ukrainerne «mer avanserte rakettsystemer og ammunisjon som vil gjøre dem i stand til å mer presist angripe nøkkelmål på slagmarka i Ukraina.»
Alt dette må leses som et nøye beregnet signal til Moskva. Det er det ingen tvil om. Men det er ikke lett å gjenopplive de atlantiske tilbøyelighetene i Kreml. Russlands nølende og vaklende holdning til NATOs ekspansjon østover gjennom det siste kvarte århundre har kostet Russland dyrt i liv og skatter. Denne dårskapen eller naiviteten – avhengig av ens synspunkt – bør ikke gjentas.
Men å bremse farten på militæroperasjonen på dette tidspunktet ville medføre enorme risikoer. Operasjonen mistet nesten fart i utkanten av Kiev i mars på grunn av denne «stopp-og-gå»-tilnærmingen.
Fundamentalt sett har det vært en viss uunngåelighet rundt de vestlige sanksjonene, med eller uten Ukraina-krisen, med sikte på å svekke Russland permanent. Kompasset er stilt inn. Derfor, uansett den bevisste nøkternheten til Bidens kronikk kan det store bildet ikke ønskes bort.
De russiske strategiske rakettstyrkene holdt faktisk øvelser i Ivanovo-regionen, nordøst for Moskva i dag, 1. juni, dagen etter at Bidens uttalelser ble publisert.
Det russiske forsvarsdepartementet sa at rundt 1000 tjenestemenn deltok i øvelsene og at de brukte over hundre kjøretøyer, inkludert Yars interkontinentale ballistiske rakettutskytningssystemer, som har kapasitet til å skyte opp de MIRV-kompatible (MIRV – Multiple Independently targetable Reentry Vehicle, – eller «flere stridshoder med selvstendige målsøk i sluttfasen») termonukleære RS-24 Yars inter-kontinentalt ballistisk missil med rekkevidde på 12.000 km. De kan bære opptil 10 stridshoder og bevege seg i hastigheter på opptil 24.500 kilometer i timen.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar: Biden tweaks Ukraine narrative
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. (Se kort biografi her.) Han har blant annet tjenestegjort i Sovjetunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer aktuelle politiske hendelser.
–Vi måtte blottstille oss i media for å få hjelp til gutten vår Aksel (16)
Av Julia Schreiner Benito - 2. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/vi-matte-blottstille-oss-i-media-for-a-fa-hjelp-til-gutten-var-aksel-16/
Av Julia Schreiner Benito, hemali.
Aksel (16) var frisk inntil to dager etter første dose Pfizer. –Vi hadde ikke lyst til å kontakte media, å blottlegge oss om en så privat sak, sier mor Ida Fretland.
Aksels helse raste utfor, og hjelpen uteble.
– Jeg trodde at når du er med på en «dugnad», så tar hjelpeapparatet imot deg når du faller, sier Aksels mor Ida Fretland.
– Så naiv var jeg. Vi har fryktet for Aksels liv, jeg har aldri sett et menneske fallere så fort, har aldri vært med på noe så vondt. Aksel var helt frisk før vaksinen, nå sitter vi her med en invalid gutt, og vi er satt bakerst i køen.
Tilbudene om hjelp til Aksel var ikke gode nok, mener Ida. (Se faktaboks nederst hva han fikk.) Hun har tatt ulønnet permisjon fra jobben for å ivareta sønnen.
Når ingen vil innrømme feil, mister man tilliten til helsenorge.
Aksel (16)
Aksel fikk en dose Pfizer andre september i fjor. To dager senere kom første symptomer på bivirkninger, siden gikk det nedover. Aksel havnet i rullestol uten evnen til å prate, han hadde problemer med å tygge, og måtte ha hjelp til personlig hygiene og påkledning. Han rakk å gå to uker på videregående.
Først da Aksels foreldre kontaktet media, fikk de mer hjelp. Under faksimile fra NRKs besøk 25.5.
Avisen Firda omtalte først Aksels sak. Aksel bor i Fjaler kommune i Sunnfjord med faren Terje, moren Ida og tre yngre søsken. Til Firda skriver en av overlegene som har behandlet Aksel følgende:
«Sett vekk frå den klare tidsmessige samanhengen har vi ikkje gjort andre funn som sannsynleggjer at symptoma er utløyst av vaksinen.»
Hemali har sett Aksels epikrise. Utdrag fra innkomstjournalen:
Pas kjem til elektiv innlegging/kontroll. Pasienten var på tidspunkt ved utskrivelse i november svært redusert og låg for det meste i senga og sat i rullestol ved forflyttning.
– De sa at vaksinen var trygg
– De kaller vaksinen frivillig, men det er bortimot tvang, mener Ida.
– Ingen informerte meg om mulige bivirkninger før vaksinering, sier Aksel.
– Jeg tok den fordi alle sa at den er trygg. Dessuten var det praktisk, endelig kan jeg reise til utlandet, tenkte jeg. Jeg har hatt lyst til å gi opp, har lurt på om det er noen vits i å fortsette. Men så tenker jeg på at jeg jo bare er 16 år, jeg har lyst til å være med venner, feste, drikke, oppleve … Jeg hadde aldri klart meg uten familien min, de har vært fantastiske, sier Aksel.
Aksels søsken er 10, 12 og 14 år.
– Ingen fra det offentlige har spurt hvordan de har det, om de har bruk for noe, sier Ida.
Jeg spurte om Aksels plager kunne skyldes vaksinen. Nei, og det er 110 prosent sikkert, svarte legen.
Aksels symptomer startet som influensa, siden ble han utmattet, og hans høyre øye begynte å sige. Det ble en rekke legebesøk og prøver, men ingen funn.
– På barne- og ungdomsavdelingen i Førde 27.september spurte jeg om Aksels plager kunne skyldes vaksinen. Nei, og det er 110 prosent sikkert, svarte legen. De mente at han bare var slapp, at han måtte komme seg opp av sengen og til skolen.
Innlagt
Aksel ble så lysømfintlig at han startet med solbriller, han ble utredet og innlagt. – Men han ble bare dårligere, og trengte hjelp til alt. Det gikk ti uker fra vaksinen til vi hadde en totalt pleietrengende gutt. Det går litt bedre med Aksel nå.
– Han klarer å kle på seg selv, men fortsatt trenger han rullestol.
I vinter var det spesielt ille, da tenkte jeg at hvis jeg overlever denne dagen, så er det bra.
– Hvordan har du det?
– Tungt. I vinter var det spesielt ille, da tenkte jeg at hvis jeg overlever denne dagen, så er det bra. Vi har ventet på oppfølging fra spesialisthelsetjenesten i fire måneder. Når Aksel fekk den oppfølgingen, ble han sendt hjem uten svar, uten legeerklæring uten noen form for videre oppfølging. Aksel har vært uten psykisk oppfølging siden januar. Da NAV avslo søknaden min om pleiepenger, og Aksel ikke skulle få mer oppfølging, gikk vi til media. Ingen leger kunne svare meg på når Aksel vil bli bedre, men lokalavisen Firda fikk svar. Det lød «i løpet av to år, kanskje lenger».
Får ikke bekreftelse på at skadene skyldes vaksinen
– Kommunen har endelig kommet på banen, nå har vi ett tilbud i hjemmet. Men spesialhelsetjenesten vil ikke bekrefte at Aksel er skadet av vaksinen, dermed kan kampen om erstatning bli vanskelig. På spørsmål om de anbefalte vaksinedose nummer to til Aksel, sa de nei. Indirekte har legene innrømmet at han er vaksineskadet, men vi får det ikke skriftlig.
– Hva trenger dere nå?
– Penger til å bygge om huset. Jeg er imponert over Aksels sterke psyke, men venter på at det skal komme en psykisk reaksjon. Vi har mistet all tillit til spesialisthelsetjenesten.
Aksel: – Ikke lett å være meg
– Det er ikke lett å være meg, øynene mine svir, jeg bør ha solbriller på hele dagen. Jeg savner å være med venner og å gå på skolen, sier Aksel.
– Jeg er sint, noen ganger får jeg lyst til å slenge noe i veggen, men det hjelper jo ikke. Når ingen vil innrømme feil, mister man tilliten til helsenorge. Jeg skulle ønske at de hadde vært ærlige om bivirkninger. Mor er fantastisk, og jeg har gode venner, nå orker jeg å spille litt med dem. Men ikke alle vennene er der, jeg innser nå hvem som er mine ekte venner, sier Aksel.
– Hvordan holder du deg oppe, Ida?
– Ungene. Du er nødt til å stå opp, klare dagen, uten meg er det ingen her til å hjelpe Aksel. Om jeg ikke er her, kommer han på sykehjem, det vil verken han eller vi.
Tilbud til Aksel
Aksel har hatt tilbud om fysioterapi, ergoterapi og logoped, til sammen tre timer i uken fra november i fjor.
Fra mai -22 har Aksel økt til to timer ukentlig med fysioterapi.
Aksel ble tilbud å bo på en “hybel”, et rehabiliteringsrom i tilknytting til fysioterapi og sykehjem.
Aksel har disponert “hybelen” ved trening for hvile før neste treningsøkt og veien hjem.
Aksel disponerer «hybelen» noen timer én gang i uken.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali
Utviklinga på slagmarka
Av Hans Olav Brendberg - 2. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/utviklinga-pa-slagmarka/
Dei første månadene av krigen var uoversiktlege. Russiske styrkar rykte fram over alt – i sør, aust og nord. Dei erobra nokre forstader rundt Kiev og Kharkiv, men biletet skifta heile tida. «Erobringane» hang ofte i lange og utsette forsyningsliner som ikkje var sikra. Ukraina gjorde mange stader sterk motstand, og russarane hadde store tap. I sør vart storbyen Kherson erobra. I aust vart Mariupol omringa. I det området som har vore mest prega av krig sidan 2014 – Donbass – var det knapt rørsle i frontane. Her stod dei to hærene mot kvarandre i godt førebudde stillingar – med fleire parallelle forsvarsliner i djupna.
Midt i april skifta den russiske krigføringa mykje. I staden for stor mobilitet, byrja ein seig krig der artilleri spela hovudrolla. Russiske styrkar trekte seg tilbake frå Kiev. Dei ukrainske styrkane i Mariupol vart trengt tilbake til stålverket Azovstal. Og no byrja veldig mykje av kamphandlingane å skje i aust – i Donbass.
Den første viktige, russiske sigeren var erobringa av Popasna. Popasna ligg høgare enn området rundt – og etter erobringa av Popasna vann russiske styrkar raskt terreng nordover i retning hovudvegen forbi Soledar. Dermed kutta dei viktige forsyningsliner for styrkane lenger aust – i Lysitjansk og Severodonetsk.
Men den russiske erobringa av Popasna hadde også ein annan konsekvens. Fleire forsvarsliner i området nord for Svetlodarsk vart brotne. Svetlodarsk ligg aust for ein innsjø – og har difor ikkje gode kommunikasjonar vestover. Presset frå det russiske gjennombrotet ved Popasna førte difor – etter nokre veker – til at Ukraina gav opp Svetlodarsk og trekte styrkane sine tilbake frå byen.
I dei to byane ukrainske styrkar har halde aust for Popasna – Severodonetsk og Lisitjansk – held russiske styrkar no på med oppreinskingsaksjonar i Severodonetsk. Severodonetsk ligg aust for Donets-elva, og fell difor først. Lisitjansk ligg vest for elva, men står i fare for å bli heilt avskore frå forsyningar frå vest. Det gjeld også den mindre byen Zolote, der det framleis blir gjort motstand, men der dei ukrainske styrkane er omringa på tre sider.
I nord freista russarane for ein del veker sidan å kryssa Donetsk-elva, noko som enda med større tap. Sidan har russarane erobra byen Liman (som no igjen har skifta namn til Krasnaja Liman). Her driv russiske styrkar no og erobrar terrenget fram til Donets.
Lenger vest er det russiske framspringet ved Izyum på vest/sørsida av Donets. Mellom dei russiske styrkane her og det nye gjennombrotet ved Liman blir dei ukrainske styrkane ved Sviatogorsk liggjande isolert på «feil» side av Donets-elva. Dette blir truleg den neste byen som blir erobra (eller oppgitt) i dette området.
Dette tyder – med andre ord – at dei russiske styrkane nærmar seg Slavjansk frå nordsida.
Utanom denne «botnen» av Donbassgryta har det vore nokre mindre åtak mot dei ukrainske stillingane i Avdijivka, rett nord for storbyen Donetsk. Men ingenting tyder på at dette er eit veldig prioritert område nett no.
Sidan helga har ein i vestlege media og frå regjeringa i Kiev gjort eit nummer av ein ukrainsk offensiv i området nord for Kherson. Ingen oppdaterte kart (til dømes det Google oppdaterer) tyder på at denne offensiven so langt har oppnådd anna enn ein del ukrainske tap. Ein del av dei som deltek i denne offensiven har gått offentleg ut mot leiinga av krigen på Telegram.
Dei som vil følgja med på krigen, får ganske lite att for å følgja vestlege media. Det finst interessante ting på Facebook. Google legg ut OK kart. Russiskkontrollerte nettstader, som South Front, legg ut interessante ting – også om misnøye i styrkane på russiskvenleg side.
Dei viktigaste tala – på falne på kvar side – har vi framleis ikkje tilgang til. Zelensky har vedgått at Ukraina mistar hundre mann pr. dag berre i falne. Eg trur talet er høgare. I tillegg er det etter kvart nokre tusen krigsfangar – særleg etter kapitulasjonen i Mariupol.
Ukraina har no godt over ein halv million mann under våpen. Dei russiske styrkane er langt mindre, men held fram med å erobra godt forsvarte område – bit for bit. Juni kan bli ein tung månad for dei ukrainske styrkane.
Les også: Den russiske militærmaskinen maler og maler
Fornebubanen: Ap på Stortinget og i regjeringa roper i talekor «Hater – hater — haater -Oslo-by!»
Av Ove Bengt Berg - 2. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/fornebubanen-ap-pa-stortinget-og-i-regjeringa-roper-i-talekor-hater-hater-haater-oslo-by/
Av Ove Bengt Berg.
Det er ingen enighet om støtte til å fullføre Fornebubane i Oslo bystyre — foreløpig. Oslo Ap stiller krav om økt økonomisk støtte både fra de velstående i Asker og Bærum og staten (vedlagt). Kravene fører ganske sikkert ikke fram. Det blir heller nok en gang sånn at Oslo Ap må finne seg i hva Arbeiderpartiets representanter fra hele landet mener. Aps stortingsgruppe brøy seg ikke om hva Oslo Ap mente verken om utvida mulighet for matpakkekjøring med elbil gratis i kollektivfeltene fra Asker og Bærum, eller om lokalsjukehusa i byen. Partileder Støre fra nedre Holmenkollåsen, nå også regjeringssjef, har som utgangspunkt: Oslo skal bare overkjøres! Aps stortingsgruppe og Ap-statsrådene jobber etter kampropet «Hater – hater -haater-Oslo-by!».
Og bakom synger bygatene om hvem som skal lede Arbeiderpartiet.
Rett før Oslo Ap holdt på nærmest å innlemme seg det partiet som etter 2019 har gitt Ap mulighet til å lede byrådet, MDG fra drømmenes teater, kom plutselig Oslo Ap på at de skulle ta et sjølstendig standpunkt uten å la seg underordne sin livredder. Bare en måned etter at de blei enige med Viken om en avtale de nå er sterkt imot.
Ved siste kommunevalg i 2019 gikk Oslo tilbake med hele 38 prosent i oppslutning, fra en oppslutning på 32 prosent i 2015 ned til 20 prosent i 2019. Det var forslaget om høyere bompenger særlig i Groruddalen utenom de statsubsidierte elbilene som nærmest knuste Aps oppslutning i Oslo. Det var bare frekt at byrådsleder Raymond Johansen omtalte den voldsomme tilbakegangen i 2019 med orda vi vant valget og beholder byrådsmakta. Oslo Ap har ikke gått fram etter valget, mens Oslo Aps livredder MDG er halvert.
«Folkeaksjonen Nei til mer bompenger» fikk like stor oppslutning i prosent som Venstre, 5, 8 prosent, i 2019. Nå har de 0,2 prosent oppslutning på meningsmålinga fra respons Analyse i mars i år. Det er en ny motstand mot bompengeøkninga som Oslo Ap med god grunn kan frykte om Fornebubanen blir vedtatt som nå foreslått. For nå kan Ap neppe reddes av MDG. De er halvert siden forrige valg, fra en valgoppslutning i 2019 på 15,3 prosent er de i mars i år nede på 8,6 prosents oppslutning, mindre enn både SV, Rødt og Venstre hver for seg. Sjøl om Ap har måttet bøye seg for MDG i snart åtte år, har Fornebubanens kostnader og MDGs tilbakegang vist at Ap i Oslo ikke lenger kan fortsette underkastelsen av MDG. MDG synker trass i at de øker stemmevolumet kraftig og det er ikke måte på hvor mange nye verv de krever i oslopolitikken nå. Med halvert oppslutning.
Men: Arbeiderpartiets stortingsgruppe og nå regjeringsfraksjon
synes ikke noe om Oslo Aps politikk.
Aps stortingsgruppe og regjeringsgruppe skal ha lokalsjukehus i høyblokk på Gaustad sammen med Rikshospitalet for å frigjøre arealet til Ullevål sjukehus til boliger for de bedre økonomisk stilte i Oslo. Regjeringa overkjører Oslo med statlig reguleringsplan. Med støtte fra Senterpartiet som gikk til valg på å ikke legge ned Ullevål. Som Aps stortingsgruppe leda av Jonas Gahr Støre i forrige stortingsperiode overstyrte Oslos bystyre og tvang gjennom en tilrettelegging for økt privatbilisme for Askers og Bærums rikeste inn til Oslo. Gravemaskinene starta ikke mange sekundene etter at Aps støtte i Stortinget blei vedtatt.
Skal denne Oslo-hatende stortingsgruppa til Ap på Stortinget og i regjering nå øke statens bidrag til Fornebubanen? Neppe. En Ap-representant fra Møre og Romsdal bryr seg da overhodet ikke om velgerne fra Stovner velger tommelen ned til Oslo Ap. Ap-gruppa på Stortinget og i regjeringa kommer fortsatt til å overkjøre Oslo Ap. Korleder Støre kommer de bare til å «kjøre på — samma hva vi støter på».
Den kampen Aps stortingsgruppe fører mot Oslo Ap uttrykker også en intern partistrid om ledelsen og politikken i Arbeiderpartiet. Der en rørleggerutdanna østkantgutt fra blokkene på Tveita med bakgrunn i SV står imot en velstående mann fra en villa i Holmenkollen med toppkarakterer i politisk teori fra Europas mest prestisjefylte universitet.
Jeg er ganske sikkert på at det bare blir ubetydelige innrømmelser fra Akershus fylke/Viken og staten til krava fra Oslo, men likevel sånn at Oslo Ap av Oslos innbilte overfylte pengebinge likevel kommer til å bevilge nær 30 milliarder til å hjelpe Bærums ikke akkurat fattige innbyggere med å bygge Fornebubanen. Byrådslederen vil i tradisjonell politisk retorikk si at de har fått gjennom krava sine uansett hvor lite de får, og journalistene vil rutinert nok «i kritisk ånd» støtte dem i påstanden om at smuler er alt.
Det er mindre sannsynlig at varselet fra Oslo Ap om foreløpig skal modne dem til å si tvert nei til et alternativ som er både ekstremt dyrt — og unødvendig dyrt. Fornebubanen kan knyttes til Kolsåsbanen like ved.
Oslo Ap håper kanskje at bompengemotstanderne på østkanten ikke skal orke å yte ny motstand når forslaget fra 2019 gjentas, i verre utgave?
For det er jo ingen grunn til å protestere, kan Fornebubanens tilhengere si. Det er jo bare å kjøpe en statssubsidiert el-bil. Da kan du kjøre så mye bil du bare orker, og samtidig stå i fremste rekke for å få medalje for å ha bidratt til et bedre klima!
* Byrådslederens klubb, Vålerenga, har en heiagjeng
som når fotballklubben Brann fra Bergen kommer til Oslo for å spille kamp,
markerer seg mot Brann med talekoret «Hater – hater – haaater – Bergen- by!»
Bytter vi ut Bergen med Oslo,
får vi essensen i partileder Støres syn på Oslo,
både i forrige stortingsperiode og inneværende.
Sist oppdatert 31.05.22 kl 11.35.
Vedlegg:
Oslo Aps krav for å støtte å fullføre Fornebubanen:
* Oslo mener kommunens kostnader må reduseres. I dag står Oslo for 53 prosent av kostnadene. Samt at en mindre andel av bompengene fra Oslo brukes på prosjektet.
* Utbyggere må bidra mer. Grunneierbidraget må opp, store grunneiere og utbyggere tjener mye og kan bidra med mer.
* Fordelingen av utbyggerinntektene må komme både Oslo og Viken til gode.
* Viken må ta et større ansvar for framtidige kostnadsøkninger, utover prisen som er kjent per dags dato.
*Oslo og Bærum må organisere byutviklingen på en måte som sørger for at grunneierbidrag kommer inn og passasjergrunnlaget blir tilstrekkelig.
* Økt kapasitet på Grorudbanen gjennom ombyggingen av Majorstua stasjon må realiseres innenfor Oslopakke 3-budsjettet.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Kjære folkevalgte på Stortinget
Av leserinnlegg - 2. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/kjaere-folkevalgte-pa-stortinget/
Si NEI til baseavtalen med USA!
Av Kristin Jacobsen Leganger, Antikrigsinitiativet.
Dette brevet har Kristin Jacobsen Leganger sendt på e-post til alle stortingsrepresentantene som skal stemme over Baseavtalen fredag 3. juni.
Jeg skriver til dere igjen, i fortvilelse og med håp om at hver og èn av dere vil sette dere sågrundig inn i SDCA-avtaleteksten at dere virkelig ser og forstår hva den innebærer.
Jeg, en vanlig norsk kvinne, spesialpedagog/lærer og aktiv i fredsbevegelsen (IKFF og AKI), har lest den knappe 37-siders SDCA-teksten om AFA (Agreed Facilities and Areas, på norsk kalt “omforente områder”) gjentatte ganger, og er dypt sjokkert.
Vedlegg – utdrag fra SDCA – baseavtalen med USALast ned
Har dere lest den, dere som skal ta dette skjebnevalget på vegne av alle oss som bor i Norge? Vet dere hva som står i den?
Når jeg hører på nyheter og i debatter hva våre fremste politikere sier om SDCA tror jeg ikke mine egne ører: De regelrett benekter at SDCA handler om etablering av fire faste, militære USA-baser, med til dels omfattende avståelse av norsk jord, norsk suverenitet, norsk jurisdiksjon, norske arbeidsvilkår, norske regler for skatt og avgifter, og ikke minst:
avståelse av norsk base- og forsvarspolitikk, som gjennom tidene har ivaretatt en fredelig, ikke-truende relasjon til vår store nabo i øst.
SDCA representerer det motsatte av denne politikken. SDCA er ikke en avtale, men et diktat, er det noen som sier. Det er USA som har bedt om avtalen, og Solberg-regjeringen som uten å blunke har godkjent den, inntil noen heldigvis sa at her må Stortinget se på saken. Å bøye av for en slik avtale vil være å krype for en stormakt som allerede har verdens største militære budsjett, med over 800 baser rundt om på kloden vår, og ambisjoner om enda større makt – militær makt med våpen i hånd. Deres out-of-area-strategi kjenner ingen grenser, noe sivilbefolkningen i Korea, Vietnam, Irak, Afghanistan, Libya og flere andre land har fått smake på.
Jeg ber dere alle om i det minste å lese utdragene fra Avtaletekst og Høringsnotat som jeg her sender som vedlegg. Og så ber jeg dere om å vise integritet og ansvarlighet.
Jeg vil si det slik:
IKKE gjør som mora di sier i denne saken!
IKKE følg partiet ditt uten først å lese og tenke selv!
Denne avtalen er så ille at den bør vekke folkevalgte over hele den politiske linjen til samlet protest.
SDCA er nemlig svært omfattende og alvorlig. Den gjelder for 10 år av gangen, og begrenser seg ikke til de fire AFA (omforente områder). Det kan i tillegg gis – og vil garantert bli gitt – tilgang til hele det norske territorium (unntatt Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya) for en varighet av ett år om gangen (se artikkel XI) – og både øvelser og forhåndslagring kan også foregå på andre områder enn AFA (omforente områder) (se artikkel III og IV). Artikkel XI slår også fast at vi ikke kan kontrollere hva USA transporterer og lagrer av våpen og annet materiell – ja, her i vårt eget land – uten deres godkjenning!
Hvordan i alle dager kan vi gå med på en slik avtale?
Hvordan kan vi stole på dette USA, som stadig blir mer splittet og ustabilt?
Et USA som med sin blinde tro på våpenmaktens fortreffelighet hvert år tar tusenvis av sivile liv, både i inn- og utland?
Hvor er USA om 5 -10 år? Hvem blir USAs neste president? Det aner vi ikke!
Og det er vel ingen som tror at USA vil trekke seg stille og rolig ut etter 10 år, dersom vi ser at dette ikke var så lurt? På den japanske øya Okinawa har USA nå 32 baser, og fredsaktivistene der har protestert i flere tiår. For USA vil ha “all makt i himmel og på jord” – selvsagt også i Sør-Kina-havet. Dette kan bl.a. professor Tormod Heier ved Norges Forsvarshøyskole bekrefte.
USAs strategi for Nord-Atlanteren, med det poetiske navnet “A Blue Arctic”, slår fast at USA ønsker å øke sin makt også her – på bekostning av vår sikkerhet.
For hvilke mål vil Russland da stille inn sine missiler mot? Svaret gir seg selv: USA-basene på norsk jord vil bli et opplagt bombemål dersom en væpnet konflikt mellom USA/NATO og Russland skulle oppstå i det nordiske området. Og ikke glem dette:
Alle basene skal legges til områder med norske byer, fulle av sivilbefolkning, tett på:
Rygge: Østfold-byene og Oslo – Sola: Stavanger/Sandnes – Evenes: Bodø – Ramsund: Tromsø.
Så kjære alle folkevalgte:
VIS ANSVAR OG INTEGRITET!
LES AVTALETEKSTEN MED EGNE ØYNE –
OG SI NEI TIL BASEAVTALEN MED USA!
Vennlig, ustoppelig fredshilsen fra
Kristin Jacobsen Leganger
Dette brevet er publisert av Antikrigsinitiativet.