Nyhetsbrev steigan.no 02.05.2024
Det er offisielt: vaksinene gir myokarditt
Amerikanske støvler på bakken i Gaza
Nesten 400 bedrifter gikk konkurs i Norge i april – 75 prosent flere enn i fjor
Krig er forakt for liv, fred er å skape
Japansk studie finner at mRNA-injeksjoner forårsaker kreft
1. mai: Dystre framtidsutsikter
Bekymringsmelding om barnevernet
Ti år siden Odessa 2. mai 2014 – massakren som startet krigen
Det er offisielt: vaksinene gir myokarditt
Av red. PSt - 2. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/det-er-offisielt-vaksinene-gir-myokarditt/
National Academies of Sciences sier at «det er nå fastslått at myokarditten kommer fra vaksinasjonen». «Man må dessverre si at av 100 personer som får myokarditt i dag, vil noe i området 20 til 50% ikke være blant oss etter 10 år … dette er drap».
Dette sier Sucharit Bhakdi, som er pensjonert professor emeritus i medisinsk mikrobiologi og immunologi og tidligere styreleder for Institute of Medical Microbiology and Hygiene ved Johannes Gutenberg University of Mainz,. Dette sier han til Laura-Lynn Tyler Thompson (@LauraLynnTT). Bhakdi forteller hvordan National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine – en kongresschartert organisasjon som fungerer som det kollektive vitenskapelige nasjonale akademiet i USA – har bekreftet at både Pfizer og Modernas COVID-injeksjoner forårsaker myokarditt.
Rapporten deres finnes her:
New Comprehensive Review Examines Potential Harms of COVID-19 Vaccination and Intramuscular Vaccination.
Når han estimerer frekvensen av myokarditt etter COVID-injeksjon basert på en studie publisert i Tropical Medicine and Infectious Disease i 2022, sier Bhakdi at det er sannsynlig at en til to prosent av injeksjonsmottakerne vil utvikle hjertetilstanden.
Det betyr at av en million injeksjonsmottakere vil opptil 20.000 utvikle myokarditt. Av den gruppa, sier Bhakdi, kan vi regne med at opptil 50% vil dø i løpet av de neste 10 årene.
«[De] så på all litteraturen, alle bevisene» og for de fleste tilstander muligens forårsaket av COVID-injeksjonene, «var de ikke helt sikre og dataene er fortsatt ikke tilstrekkelige», sier Bhakdi om injeksjonsanalysen ved National Academies.
Han bemerker at «For myokarditt, [sa de det] nå er fastslått at myokarditten kommer fra vaksinasjonen … Og de skrev at ytterligere vitenskapelig undersøkelse ikke vil føre til noen annen konklusjon».
Dette betyr at «enhver myokarditt som noen ser i verden etter vaksinasjon nå er kjent for å skyldes vaksinen,» legger Bhakdi til. Han fortsetter med å fremheve artikkelen publisert i Tropical Medicine and Infectious Disease, og sa at teamet, som er opprettet av thailandske forskere som jobber i Thailand, «brukte [moderne medisinske] teknikker for å se hva forekomsten var av myokarditt hos unge mennesker, og resultatene var helt klare: forekomsten var noe i området…1 til 2%».
En prosent betyr at hvis du «vaksinerer» en million mennesker, vil 10.000 få myokarditt,» bemerker Bhakdi. Han legger til at myokarditt er en «slow killer» som vil ta livet av 20 til 50% av de som er rammet av det i løpet av et tiår. bemerker at injeksjonene utvilsomt har «forkortet levetiden til [berørte barn] med flere tiår» «[d]et er drap,» sier Bhakdi.
https://www.bitchute.com/video/GoafPf2TuCe9
Amerikanske støvler på bakken i Gaza
Av skribent - 2. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/amerikanske-stovler-pa-bakken-i-gaza/
USAs forsvarsminister Lloyd Austin sa 30. april at amerikanske tropper som bygger en flytebrygge langs Gazas kyst vil ha evnen og autoriteten til å åpne ild inn i den beleirede enklaven «for å beskytte seg selv». Dette setter et stort spørsmålstegn ved president Joe Bidens tidligere påstander om at Washington ikke ville ha noen «støvler på bakken» i Gaza.
Dette skriver The Cradle.
«[Det vil] være rundt 1000 amerikanske soldater som driver et bryggesystem utenfor Gaza. Hvor mange av dem vil ha våpen, herr forsvarsminister?» spurte representant Matt Gaetz Pentagonsjefen under en høring i komiteen for de væpnede styrkene i Representantenes hus tirsdag.
«Vanligvis bærer alle de utplasserte tjenestemedlemmene våpen, og de har muligheten til å beskytte seg selv hvis de blir utfordret», svarte Austin.
«Synes du ikke det teller som støvler på bakken? President Biden fortalte landet at vi ikke kom til å ha støvler på bakken i Gaza», sa Gaetz til Austin. Til det svarte forsvarsministeren: «Og det vil vi ikke».
Amerikanske tropper bygger et «Joint Logistics Over The Shore»-bryggesystem til 320 millioner dollar utenfor kysten av Gaza for å angivelig «lette strømmen» av humanitær hjelp inn til Gaza. Biden kunngjorde prosjektet for nesten to måneder siden som svar på Tel Avivs avslag når det gjaldt å åpne grenseoverganger til enklaven og blokader av hjelpekonvoier fra israelske bosettere.
Regionale eksperter har advart om at flytebrygga kan lette massedeportasjonen av Gazas befolkning sjøveien.
«Denne militære taktiske havnen vil motta israelsk godkjenning fordi statsminister Benjamin Netanyahu har søkt etter denne ideen siden begynnelsen av krigen, med sikte på frivillig fordrivelse av Gazas og deres [flukt] til Europa,» Hisham Khreisat, en jordansk militær og strategisk sakkyndig, sa til Tyrkias Anadolu Agency i mars.
At USA er deltaker i Israels krig mot Gaza blir bare mer og mer åpenbart.
Nesten 400 bedrifter gikk konkurs i Norge i april – 75 prosent flere enn i fjor
Av red. PSt - 2. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/nesten-400-bedrifter-gikk-konkurs-i-norge-i-april-75-prosent-flere-enn-i-fjor/
Tall fra Fair Collection viser at hele 399 bedrifter gikk konkurs i april – en konkursvekst på hele 75 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mister 1611 ansatte jobben sin.
Rapporten er publisert av NTB Kommunikasjon.
Fair Group skriver videre:
– April tegner et bilde av større og mer alvorlige konkurser, spesielt i bygg- og anleggsektoren. Vi ser at omfanget virkelig har tiltatt – flere milliarder i verdiskapning er tapt i april og det er trist å se tallene på hvor mange som mister jobben. Dette går utover mange allerede pressede husholdninger, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection.
I april i fjor gikk 227 bedrifter konkurs. I år har antallet steget med 75 prosent til hele 399 konkurser. Noe av årsaken ligger i at påsken falt til april i fjor. Hvis man ser på mars og april under ett er konkursveksten fra i fjor på syv prosent.
Gigakonkurser i bygg og anlegg
Tallene til Fair Collection viser at én av fire konkurser i april, totalt 102 selskaper, var innenfor bygg- og anleggsbransjen. Det er mer enn dobling sammenliknet med konkursomfanget i denne bransjen i fjor.
– Konkursomfanget blant bygg- og anleggsbedriftene er veldig høyt. Vi ser hvordan vedvarende økonomisk motgang slår ut særlig hardt blant disse virksomhetene. Økte kapitalkostnader og lav aktivitet med få nye prosjekter velter selv større virksomheter, sier Aandalen.
I april gikk Agder Gruppen konkurs. Selskapet hadde rundt 2,5 milliarder i gjeld og ser ut til å være en av anleggsbransjens største konkurser på lang tid. På månedens siste dag kom også nyheten om at Boligpartner, en av landets største husleverandører begjærte oppbud.
Konkursvekst i flere bransjer
I 2023 gikk over 4500 bedrifter konkurs. Basert på omfanget i årets fire første måneder, spår Fair Collection at 2024 blir et omfattende konkursår. Hittil i 2024 har 1381 bedrifter gått under.
– Konkursutviklingen i begynnelsen av året har vært høyere enn vi skulle ønske. De økonomiske utfordringene og usikkerheten næringslivet opplever ser ut til å fortsette. En urovekkende trend er økningen av konkurser i flere bransjer, blant annet sektorer som tidligere har vært ansett stabile, sier Aandalen.
I kategorien «Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner» økte antallet konkurser med 133 prosent (9 til 21) fra samme måned i fjor. I serveringsbransjen steg konkursene med 57 prosent (26 til 41). For «detaljhandel uten motorvogner», var oppgangen på 62 prosent (29 til 47).
Kommentar: Fire år med krig mot norsk arbeidsliv
Konkursene er fortellingen om et varslet mord. Da regjeringa Solberg stengte norsk økonomi 12. mars 2020 var det et generalangrep på norsk økonomi, norske bedrifter og norske arbeidstakere. Mange bedrifter gikk konkurs eller fikk svært alvorlige problemer under koronavanviddet, og selv mange av de som overlevde gjorde det med store skader på egen økonomi i form av svekket marked, økte kostnader og større gjeld.
I over to år ble norsk økonomi tappet for hundrevis av milliarder kroner gjennom denne totalt feilslåtte politikken, som riktignok hadde støte fra alle partier og 99% av norske medier.
Og så førte denne politikken til økning av rentene på bakgrunn av den internasjonale finanskrisa. Etter ti år med noe nær nullrente har rentene blitt drevet i vært til et nivå mange bedrifter og forbrukere ikke tåler. Så fører Norges Bank en krig mot krona som gjør at alle importerte innsatsfaktorer i norsk økonomi blir dyrere. Så fører regjeringa en kraftpolitikk som driver størmprisen fra 30 åre per kWh til i verste fall det tidobbelte. Dette rammer bedriftene og forbrukerne. Forbrukerne taper kjøpekraft og dette rammer også bedrifter som selger direkte til forbruksmarkedet. Og det rammer boligbygginga og bedriftene i byggebransjen.
Og titalls milliarder som kunne vært brukt til å styrke norsk økonomi og arbeidsliv blir gitt bort til våpenindustrien og det korrupte regimet i Ukraina.
Man skal ikke komme og være forbauset over at dette går galt. Dette er en villet politikk, og det er noen få finanskapitalister som er dem som i første rekke tjener på dette, samt våpenindustrien og de spekulantene som vet å karre til seg de milliardene som regjeringa øser ut av statskassa under navnet «det grønne skiftet».
Det merkelige er at fagbevegelsen og de politiske partiene som sier at de jobber for arbeidsfolks interesser ikke bare lar dette passere, men også langt på vei støtter denne politikken.
Krig er forakt for liv, fred er å skape
Av Terje Alnes - 2. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/krig-er-forakt-for-liv-fred-er-a-skape-2/
Appell på NKPs 1. mai-markering ved Nordahl Grieg-statuen i Bergen.
Kamerater,
her ved foten av statuen til Nordahl Grieg er det igjen tid for å sitere en av dikterens mest kjente vers: «Krig er forakt for liv, fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape!»
Jeg sto her i fjor og brukte min appell til å tale krigen i Ukraina midt imot, og til å ta avstand fra NATO-løgnen om at «våpen er veien til fred». Det siste året har ikke gjort annet enn å bekrefte at dette er en løgn, likevel stiller hele Stortinget seg bak denne dødelige politikken.
Det såkalte «Nansen-programmet» er på 75 milliarder kroner, og støttes av alle partiene på Stortinget. Det meste av disse pengene går til våpenindustrien, slik at de kan produsere mer våpen og ammunisjon. Nå skal bevilgningene økes ytterligere, de må åpenbart tro at «enda mer våpen er veien til fred». Vi må bare ta kraftig avstand fra både denne krigspolitikken, og dette misbruket av Fridtjof Nansen navn.
For å kalle dagens våpenpakker til Ukraina for «Nansen-programmet» er å øve vold mot både Fridtjof Nansen og historien. Fridtjof Nansen fikk Nobels fredspris i 1922. Det opprinnelige Nansen-programmet ble gjennomført under vestmaktenes blokade av det nye, revolusjonære styret i Russland. Her arbeidet Fridtjof Nansen for repatriering av krigsfanger og for hjelp til flyktninger. Han forsøkte å få igjennom nødhjelp til Russlands befolkning, som var rammet av hungersnød som følge av blokade og borgerkrig.
Fritjof Nansen hadde ikke med seg verken våpen eller ammunisjon til den nye russiske regjeringen, slik at de kunne slå tilbake de anti-kommunistiske styrkene, som var tungt støttet av fremmede makter. Det er et historisk paradoks at mange av de samme vestlige imperialistmaktene i dag bidrar tungt til våpenforsendelsene inn til krigssonen i Ukraina.
Milliardene sitter løst når det gjelder å finansiere denne krigen. Hvor tas pengene fra? Eirik Mofoss, som var fagdirektør i Norad, sa opp stillingen i frustrasjon. Han har vist at deler av pengene til Ukraina tas fra bistandsbudsjettet, penger som ellers ville gått til utviklingsland. De aller verst stilte av verdens fattige fratas milliarder, som Støre & co nå bruker på våpen og ammunisjon!
En av hovedparolene i dagens 1. mai tog i regi av LO i Bergen og omland er «Stopp krigen – solidaritet med Ukraina». Det høres ut som en svært god parole. Men, det er bare hvis vi ikke forstår hva som egentlig menes med parolen i dette toget. «Stopp krigen» er rettet til Russland, ikke mot NATO, USA eller Norge som er dypt involvert i krigen, og «solidaritet med Ukraina» betyr å sende enda mer våpen for å opprettholde krigen.
Den norske arbeiderklassen må vise solidaritet med arbeiderklassen i Ukraina, og i Russland, ved å gjøre det vi kan for å stoppe krigen, ikke opprettholde og forlenge den. Vi skal være stolte av å tilhøre et parti som har gjennomskuet løgnene. Norges Kommunistiske Parti har hele tiden sagt: Stopp krigen! Forhandlinger nå!
I snart 7 måneder har verden vært vitne til et folkemord i Gaza. Her er det ingen som tar til orde for å sende våpen til palestinerne, eller å sende luftvern slik at sivilbefolkningen kan beskyttes mot bombingen. Det til tross for at de sivile tapstallene i Gaza langt overgår antall sivile drepte i Ukraina.
På tross av oppfordringen til Den internasjonale domstolen ICJ i Haag, og den bindende resolusjonen fra FNs Sikkerhetsråd om umiddelbar våpenhvile, fortsetter Israel sin hensynsløse krigføring. Israel har i alle år fullstendig ignorert internasjonalt lov, menneskerettigheter og FN-resolusjoner, uten noen som helst konsekvenser. Dette må ta slutt!
Vi i NKP Vestland retter også vårt sinne mot den norske regjeringen, som ikke handler i pakt med FNs folkemordkonvensjon, som krever at medlemsstatene iverksetter tiltak for å forhindre folkemord, i tillegg til å straffeforfølge dem som begår forbrytelsen.
Regjeringen lar tvert imot våre egne våpenfabrikker bidra til folkemordet, ved at de via omveier leverer våpen og ammunisjon som havner i hendene på massemorderne. Det er skandaløst og skammelig!
Israel er ikke noe demokrati som deler «våre verdier», og som dermed fortjener vår støtte, slik vi stadig blir fortalt. Nasjonalstatsloven fra 2018 gjør Israel til en spesifikt jødisk stat, der «retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er unik for det jødiske folk». Israel er en apartheidstat, som systematisk favoriserer en religiøs gruppe på bekostning av alle andre.
Dagens israelske regjering er dominert av sionistiske ekstremister, fascister og rasister. Hamas er bare en beleilig unnskyldning. Israel gjennomfører et folkemord der etnisk rensing av både Gazastripen og Vestbredden er målet, og Vesten lar det skje.Likevel er det noe positivt i dette nattsvarte mørket: Over hele verden øker støtten til palestinerne, og det er ungdom som melder seg på i kampen. Ekstra gledelig er det å se at amerikansk ungdom markerer seg så kraftig og utfordrer sin egen regjering. Det er jo USA som har makten til å avslutte folkemordet.
Norges Kommunistiske Parti krever full boikott av Israel. Israel må behandles som en pariastat, som apartheidregimet i Sør-Afrika i sin tid ble.
Kamerater: Ekte solidaritet på 1. mai betyr å kreve slutt på krigene, både i Palestina og i Ukraina!
Japansk studie finner at mRNA-injeksjoner forårsaker kreft
Av skribent - 2. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/japansk-studie-finner-at-mrna-injeksjoner-forarsaker-kreft/
Av Robin Westenra.
En nylig publisert japansk studie bekrefter Storbritannias professor Angus Dalgleish’ bekymringer om mRNA-injeksjoner som forårsaker kreft. Etter at funnene fra studien ble publisert, har den australske professoren Ian Brighthope klassifisert injeksjonene som kreftfremkallende stoffer i klasse én.
For mer enn et år siden publiserte professor Dr. Angus Dalgleish, en anerkjent onkolog som praktiserer i Storbritannia, først bekymringene sine om at pasientene med melanom fikk tilbakefall etter flere år med forbedring.
«Jeg kunne ikke finne noen av de vanlige årsakene, men ved videre etterforskning innså jeg at de alle hadde hatt en booster covid-vaksine mellom tre uker og tre måneder før kreften deres gjenoppstod, tiden da deres immunundertrykkelse svikter», skrev han i The Conservative Woman på mandag.
Etter å ha slått alarm om at vaksineboostere kunne indusere tilbakefall av kreft, ble han oppmerksom på bokstavelig talt dusinvis av mennesker som ikke hadde hatt kreft før de utviklet leukemi og lymfomer etter boosterne.
I november 2022 skrev prof. Dalgleish et åpent brev til sjefredaktøren for det medisinske tidsskriftet The BMJ, der han oppfordret tidsskriftet til å sørge for at skadelige effekter av Covid-injeksjoner «luftes og diskuteres umiddelbart» fordi kreft og andre sykdommer utvikler seg raskt blant folk som har fått boostere.
Noen uker senere rapporterte han at andre onkologer hadde kontaktet ham for å si at de så det samme fenomenet med tilbakefall av kreft hos mange melanompasienter som hadde vært stabile i lange perioder.
«Siden jeg påpekte dette offentlig har jeg blitt kontaktet av mange leger og pasienter fra hele verden og sa at de ikke bare ser det samme fenomenet, men også en økning i andre kreftformer, spesielt kolorektal, bukspyttkjertel, nyre og eggstokk», skrev han i begynnelsen av denne uken.
Mange mennesker hadde fått covid-vaksiner mot sin vilje, sa professor Dalgleish. «Andre ga etter for mobbingen fra NHS og fastleger som forfulgte dem med tekstmeldinger og telefoner (som jeg selv fikk regelmessig) om viktigheten av å ha en booster selv om de ikke presenterte noen bevis for at det kunne være nyttig».
Jeg legger til: «Etter å ha jobbet med vaksineutvikling i et tiår husket jeg et ordtak om at hvis en vaksine trenger en booster, fungerer den ikke»!
I sin siste artikkel fremhevet professor Dalgleish flere kilder til bevis for at hans bekymringer er berettiget. En kilde er en studie fra Japan publisert forrige uke.
«Den var tilgjengelig på en forhåndspubliseringsserver i fjor, men nå har den blitt fagfellevurdert og publisert i Cureus. Med tittelen Increased Age-Adjusted Cancer Mortality After the Third mRNA-Lipid Nanoparticle Vaccine Dose During the COVID-19 Pandemic in Japan. («Økt aldersjustert kreftdødelighet etter den tredje mRNA-lipid-nanopartikkel-vaksinedosen under covid-pandemien i Japan«), sa han.
Resultatene er forbløffende. Det viser at det var et underskudd for alle kreftformer i år 2020 da den første og andre covid-bølgen inntraff. I 2021 var det et overskudd på dødsfall på 2,2 prosent og en økning på 1,1 prosent i krefttilfeller. Innen 2022 hadde imidlertid de overskytende dødsfallene økt med 9,6 prosent og kreft med 2,1 prosent. Denne artikkelen ble fullført og publisert før 2023-tallene ble offentliggjort, som nesten helt sikkert vil være mye verre. Det som er bemerkelsesverdig her er at vi snakker dødelighet, det vil si dødsfall fra kreft, ikke forekomst av det.
Så hva er årsaken til denne plutselige økningen? Det avsløres i tittelen på artikkelen: Massiv kreftdødsstudie bekrefter advarslene mine om covid-forsterkere, The Conservative Woman, 15. april 2024.
I en artikkel publisert på onsdag fremhevet den pensjonerte australske legen professor Ian Brighthope den samme japanske avisen og sa:
I dag, på vegne av mine profesjonelle venner og medisinske kolleger, erklærer jeg at mRNA-vaksinene er kreftfremkallende i klasse 1. mRNA er også et bredspektret mutagen. mRNA må forbys internasjonalt.
mRNA er et kreftfremkallende stoff i klasse én , Ian Brighthope, 17. april 2024
Deretter fortsatte han med å forklare hva kreftfremkallende stoffer er, prosessen med kreftfremkallende egenskaper og hvordan kreftfremkallende stoffer klassifiseres før han inviterte leserne til å gjøre opp sine egne meninger om hvordan kreftfremkallende mRNA-injeksjoner er basert på funnene fra den japanske studien.
Nedenfor er noen utdrag fra professor Brighthopes artikkel (se her), men vi oppfordrer leserne til å lese hans informative artikkel i sin helhet.
This strong evidence of the link between covid vaccines and cancer can no longer be ignored
Denne artikkelen ble publisert på Robin Westenras Substack.
Sulis og klassekamp 1. mai
Av Tollef Hovig - 2. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/sulis-og-klassekamp-1-mai/
Appell 1 mai.
Gode kamerater!
Mitt navn er Tollef Hovig. Jeg har brukt det meste av mitt yrkesaktive liv til å bygge tillitsmannsapparat i byggebransjen. Jeg skal få si noen ord her på vegne av Rødt.
Først kan jeg si at min virkelighetsoppfatning er veldig forskjellig fra foregående taler, Bjørnar Skjæran.
For noen dager siden sto det en sak i Klassekampen om at 7 av 10 mener at forholdene i samfunnet kommer til å forverre seg. Neste generasjon tror de får det verre enn foregående generasjoner. Vi har vært vant til å tro at alt stadig blir bedre, nå derimot, virker det som vi er over toppen. Jeg skal si litt om hvorfor det skjer.
Den store, bærende ideen i det vi kaller vesten, høyinntektsland eller kapitalistiske land, har siden industrialiseringen startet vært å tjene penger på å eie, det å arbeide for pengene er bare et onde som andre kan drive med. Denne ideen gjennomsyrer vesten, fra den rike 1 prosenten til studenten som sitter på hybelen og skal tjene penger på børsen.
Vel, hvis man tenker nærmere gjennom hvordan man egentlig kan tjene penger, er det to grunnleggende måter å tjene penger ved å eie. Den første måten er gjennom å skape forbedringer i vare- og tjenesteproduksjonen. Slike forbedringer gjør at man kan produsere mere varer og tjenester på et timeverk. Tenk på hva overgangen fra hest og kjerre til vei og bil innebar. Store forbedringer gjør det mulig med både fortjeneste for kapitaleiere, og at folk kan kjøpe flere varer for samme lønna. Den andre måten å tjene penger på, er gjennom stadig økende omfordeling. Omfordeling til kapitaleierne fra det arbeidende folket. Det har i alle vestlige land vært en gradvis overgang fra å tjene penger på forbedring, til å tjene pengen på omfordeling. Det er klart det må bli store ulikheter i samfunn hvor kapitaleierne tjener sine penger på å eie, ved å ta penger fra det arbeidende folket. La meg ta to eksempler.
Strøm kostet 12 øre pr kW å produsere i Norge. Den betalte vi før 30 øre for. Så tilsettes noe lurium de kaller marked, så koster strømmen plutselig 2-3 kroner. I tillegg er det skapt et oligarki av rike strømbaroner – omfordeling.
Eller ta boligmarkedet, som jeg kjenner veldig godt. Såkalte eksperter skriver i avisene om at man bre må la markedet virke, så bygges det flere prosjekter og mere leiligheter. Det der er bare vås. Dere vet jo at nye boligprosjekter ikke kommer i gang før de har solgt 60% sånn at de kan få byggelån i banken. Det betyr selvfølgelig at det aldri blir bygget flere boliger enn det folk har råd til å kjøpe, så prisene vil aldri falle fordi det bygges flere boliger enn det som allerede er kjøpt. Boligmarkedet er gjennomregulert og markedskontrollen ligger hos boligselskapene og bankene. Hva gjøres da for å sikre omfordelingen. Det samme som amn for tiden ser i en rekke bransjer. Produsentene hever prisene. En bolig består av mange vareslag som alle blir utsatt for denne prisøkningen. Det har medført en prisoppgang for å bygge bolig fra kr 36.000 pr m3 i 2018/19, til over kr 60.000 pr m2 i dag. Det betyr at boligbygging utenfor de mest verdifulle tomtene i storbyene stopper opp.
Hva skjer når prisene stadig øker og lønningene blir hengende lenger og lenger etter? Jo da skjer det vi ser i boligbransjen. Boligproduksjonen krymper. I går gikk selskapet Boligpartner på en milliardkonkurs, forrige uke røk Agdergruppen på en milliardkonkurs, og det har røket en god del mellomstore entreprenører. Denne utviklingen starter naturlig nok i de mest kapitalintensive områdene av forbrukssektoren, men sprer seg etter hvert til andre områder. Økende priser fører til fallende lønn, så faller produksjonsvolumet og fortjenestene, noe som igjen fører til økte priser, ny fallende lønn, osv. Det blir en nedadgående spiral mot et stort svart hull.
Opp mot denne omfordelingen, har vi to våpen: fagorganisering – tillitsmannsapparat – fagbevegelse som må gi nødvendig styrke til lønnskampene som kommer. Så må det føres en politikk i dette landet som ikke bare syr puter under armene på kapitaleierne, men som motvirker denne omfordelingen.
Jeg vil avslutte med å si at jeg føler på ærefrykt for å få stå her i Sulis 1. mai. Sulis som har vært den kanskje viktigste arenaen for klassekampen i Norge.
Takk for meg!
1. mai: Dystre framtidsutsikter
Av Ove Bengt Berg - 2. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/1-mai-dystre-framtidsutsikter/
Ikke siden den siste 1. mai før siste verdenskrig, blir 1. mai i dag markert med ei dystrere framtid. Hele den europeiske og norske eliten ivrer etter å kaste befolkninga si foran kanonene. Krigsentusiasmen er høy, kunnskapen lav og seierssikkerheten overveldende. Samtidig kuttes det i pensjoner, helse og velferd. På toppen av det hele settes det for første gang i historia inn en samla vestlig offensiv for å skru levestandarden tilbake. Det grønne skiftet vil ribbe oss for alt fra velferdsgoder til livstrivsel. Aldri før i historia har så mange krefter satt så mye inn på å frata oss så mye og sette oss så langt tilbake som det grønne skiftet. For de fleste av oss.
Dette er rammebetingelsene for Norges og Europas folk i dag. Det er ikke bare det at tiltaka strammes til. At rammebetingelsene blir verre. Men det finnes ikke ledere som kan hjelpe til med å hindre dette. De som kunne og burde vært våre ledere, er i ledelsen for nedskjæringene. De tilbyr oss helt andre kamper. Oppdager allverdens minoriteter og rensker ut alle som ikke følger «den rette linja». Som Ap-lederne som kontrollerer LO og som lurer oss med floskler som «alle skal med». De som alt på 1970-tallet raskt og lojalt fulgte opp de mektigste kapitalkreftenes krav om brudd med etterkrigstidas bidrag til gjenoppbygginga. I tillegg er de mest opptatt av å underordne seg EU og USA i håp om endelig å få litt ros av de mektigste.
Å la seg lede av dem som kaller seg sosialdemokrater, som Ap, var lenge før 2005 et sjølbedrag. I dag er det et svik å underkaste seg dette sjiktet og rose det for å stå for ei riktigere framtid.
De som står i spissen for denne omfattende nedskjæringspolitikken møter heller ikke motforestillinger. De som kunne og burde vært i opposisjon er blitt de ivrigste støttespillerne deres. Ingen i Norge tror mer på den ledende og aggressive og imperialistmakta i verden enn de som bruker ordet kommunisme i et sted i partiprogrammet. Akkurat som de tyske lederne under første verdenskrig som oppildna arbeiderne og gymnasiastene til å finne sin død i skyttergravene.
Den kommende uunngåelige og sterkt ønska krigen sammen med nedskjæringene og det fattigdomsskapende tiltaket «det grønne skiftet» viser oss ei dyster framtid. Om vi ikke klarer å organisere oss og skaffe oss ledere. Rekker vi det før det er for seint?
Denne artikkelen ble publisert 1. mai 2024 av Politikus.
Bekymringsmelding om barnevernet
Av leserinnlegg - 2. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/bekymringsmelding-om-barnevernet/
Av Bestefar til fem, leserinnlegg.
Jeg leser mengder med aviser. Både de etablerte, de ikke fullt så etablerte og jeg liker å holde meg oppdatert på det som skjer, både innenlands og utenlands. Og nå er det noe som bekymrer meg så kraftig, at jeg så meg nødt til å ta pennen fatt.
Det handler om norsk barnevern. Det er mulig jeg har vært naiv, men jeg trodde det handlet om barnas beste, og familienes beste. At de som strever kan få hjelp. Og at de som har det riktig, riktig ille, må få beskyttelse, vekk fra sine foreldre. Men nå leser jeg til stadighet artikler som forteller om en helt annen virkelighet. Og det er sterkt urovekkende det det fortelles om.
Tykke barn meldt til barnevernet
Det viser seg nemlig at det finnes nordmenn rundt i det ganske land som rapporterer inn, hva vi før i tiden ville kalt normalt og «lykkelig kaos» om barnefamilier, – til barnevernet. At ikke det er ryddig nok. Pent nok. Oppdatert nok. At ungene har stygt språk (hvem har vel ikke sett behovet for å tøffe seg i perioder). At de har skitne klær. At de har blitt tykke! og gudene vet hva mer. Altså rapporterer og sender disse, som setter seg til doms overfor andre, inn bekymringsmeldinger til barnevernet! Det er neimen ikke for småtteri å regne. Og det rammer ikke bare foreldre, må vite, men barna rammes åpenbart på de mest inhumane måter. Fordi ting ikke er perfekt. Eller 100 % på stell. Vel og merke, ifølge dem. Menneskene som melder dem.
Kognitiv dissonans
Jeg må innrømme at jeg hadde problemer med å tro det selv (ja, jeg skriver «selv for jeg antar at heller ikke du gjør det enda). Da jeg først hørte om alle sakene. At familier ble meldt fordi ungen bannet eller hadde et «seksualisert språk». Og la meg tilføye: i ungdomsårene. Jeg tror vi alle kan være enig i at dersom en femåring har et seksualisert språk, så bør varsellamper, med rette, ringe, men når det gjelder en ungdom … Vel. Så er det nok også her sakens kjerne i bunn og grunn ligger. Det kan synes som det utvises lite skjønn og kontekstualisering i sakene.
Og ja. De fleste tror det ikke, eller de vil ikke tro det. De fleste (jeg var en av dem før) trekker fort slutninger som «det må nok være NOE galt, ellers hadde det aldri gått så langt», «det er nok mer, som vi ikke får vite …», «ingen røyk uten ild» osv. Vi kan ikke for alt i verden fatte at det fattes vedtak, og iverksettes tiltak, fordi barn er tykke! Men det skjer! Og husk nå på: dette er ikke gode gamle helsesøster som setter inn tiltak som veiing og samtaler med barna. Dette er en myndighet som i løpet av noen uker kan ta ungene fra deg. Og det gjør de og. Oftere enn man kan klare å ta innover seg. Jeg antar, helt til det eventuelt rammer en selv.
Norsk barnevern på topp i Europa, med flest domfellelser i EMD
Norge har i lengre tid ligget på topp i Europa når det gjelder antall barnevernssaker dømt av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Til sammen skal det dreie seg om 25 domfellelser siden 2015, og flere saker er visstnok underveis. I flere av domfellelsene er det spesielt brudd på menneskerettighetene som omhandler samvær med barna etter omsorgsovertakelse som går igjen. Vanlig samværspraksis etter omsorgsovertakelse har nemlig, i Norge, vært at foreldre og barn bare får se hverandre fattigslige 3-6 ganger i løpet av et år, og det er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, kapittel 8 (retten til familieliv). Faktum er at Norge er satt på kartet i sin elendighet, og brudd på lovverk. Hvis resultat er at familier og barn traumatiseres, og får livene sine ødelagt. Dette er i Vårt Norge, som vi er så stolte av. Som vi til stadighet tenker at er best i klassen. Så, når det virkelig gjelder. Når det gjelder det mest dyrebare vi har, barna våre, så feiler vi mesterlig. Og kun et fåtall kjenner til det. For vi har en lei tendens til å ville unngå alt som er ubehagelig. Selv når det er krevet av oss.
Bollywood-film om norsk barnevern
Likevel lekker saker og ting ut. Til verdenssamfunnet. Og norsk barnevern har vært gjenstand for mang en artikkel og reportasje de siste årene. Ikke minst ble tragediene i norsk barnevern omhyggelig skildret i Bollywood og Netflix-filmen «Mrs. Chatterjee Vs. Norway», fra 2023. Den er, merkelig nok, ikke å finne på norsk Netflix lengre. Men de som virkelig ønsker, kan nok finne den. Norsk barnevern befinner seg virkelig i en omdømmekrise for tiden, og man skulle tro at de ønsket å skjerpe seg. Likevel tyder et økende antall saker, på det motsatte.
Tynsetsaken
En av de siste sakene jeg har fulgt, er den såkalte Tynsetsaken (omtalt blant annet her). Nåvel. «Såkalte og såkalte» … Det spørs vel hvor kjent den egentlig er blant hvermansen. Dette er ikke saker media hiver seg over. Kanskje bare de aller tøffeste. Jeg kom selv over en video-reportasje som omhandlet denne saken, for en måneds tid siden. Det viste seg at det var to små jenter, på fire og åtte år, som var blitt hentet ut fra hjemmet sitt, med makt. Av uniformerte politibetjenter og representanter fra barnevernet. I alt åtte stykker av dem. Det hadde blitt fattet akuttvedtak, og mer akutt kan det neppe gjøres. Som om det handlet om liv og død. Men liv og død handlet det ikke om. Årsaken for akuttvedtaket derimot, var at barna ikke gikk på skole. Så legg merke til at det ene barnet kun er fire år gammelt og trekk dine egne slutninger ut fra det. Faktisk ble foreldrene anmeldt (!) for «ikke å ha oppfylt (døtrenes) skoleplikt». Enda det ikke er skoleplikt ifølge norsk lov (som man hadde håpet at barnevernet kunne). Det er kun opplæringsplikt. Og barnet på åtte mottok hjemmeundervisning, og hadde gjort det en god stund. Alt godkjent og underveiskontrollert av kommunen. Til tross for dette, altså, ble ungene halt og dratt ut av huset og ført bort. Med foreldrene som desperate vitner, og dermed ble også de holdt borte fra ungene sine, med makt. Uten mulighet for forklaringer og avskjed. Man trenger ikke store forestillingsevnen for å se for seg hvilke desperate scener som utspilte seg den ettermiddagen i begynnelsen av mars. Og ennå har de ikke kommet tilbake.
Tilbakevendende anklager
Familien på Tynset hadde nemlig blitt trakassert av barnevernet i en årrekke. Og la meg tilføye: jeg hadde ikke brukt ordet «trakassere» om jeg ikke følte meg sikker på at det var det de hadde blitt. Det var til stadighet nye og tilbakevendende anklager mot foreldrene, men som igjen og igjen ble tilbakevist, med solide bevis (av foreldrene og andre), -og dermed henlagt. Før nye bekymringsmeldinger igjen dukket opp. Det var anklager om «skjevutvikling» hos barnet, som ble kraftig tilbakevist av en helseekspert. Det var anklager om at det var rotete og lite lys på inne. Om psykisk ustabilitet hos foreldrene. Fremsatt av en nabo som hadde stjålet hagemøbler fra dem (og som likevel ble hørt i saken!). Hvor tyveriet ble beviselig dokumentert og filmet av familiens overvåkingskameraer. Før øvrig kan nevnes at naboen var tidligere ansatt i barnevernet. Videre var det var anklager og bekymringer som gikk på at ungene ikke presenterte seg ved navn, overfor fremmede. I det hele tatt en lang rekke useriøse anklager, som overhodet ikke utgjorde noen trussel for ungene ve og vel. Eller for å holde oss innenfor formålsparagrafen; det var ingen trussel mot ungenes helse og utvikling.
Fra hva jegkan se (og jeg har satt meg godt inn i saken). Fra hva fastlegen deres kan se. Familien. Nettverket. Venner. Vitner. Advokaten. Helseekspertene. Likevel, står barnevernet hardnakket på sitt. Og når ikke årsaken for fortsatt akuttplassering kunne plasseres på manglende skolegang, ble årsaken raskt endret til «barnas ytringer om barnevernet». Hva de, og spesielt den eldste, hadde uttalt om barnevernet når de var i deres varetekt, de første timene. De som få timer før hadde hentet barna med makt! og fjernet dem fra dem som elsker dem mest av alt i verden. Ressurssterke og kjærlige foreldre. Men som til slutt hadde fått nok og som hadde takket nei til såkalte «frivillige hjelpetiltak». Som da (som hos så mange andre) ble brukt mot dem. Alt ble brukt mot dem – og til slutt lykkes de i å hente ungene deres ut.
Ikke liv og helse, men helse og utvikling
Barnevernloven har som formål «å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid». Dette er altså rettesnoren til norsk barnevern i dag. Ingenting sies om liv og helse, men det er altså snakk om det mer diffuse helse og utvikling. Noe som kan tyde på at terskelen for å gripe inn vil kunne være lavere. Og hvem er det egentlig som kan avgjøre hva som er rett eller god utvikling? Dette kan vel vurderes ganske subjektivt? Hva som anses som god utvikling for en, bør ikke vurderes som god av en annen. Hva kjennetegner et godt hjem og hvor settes grensene for hva som er, eller ikke er, «normalt» eller «godkjent»? Jeg vil påstå at man i alle fall ikke skal være i tvil om at barnet er utsatt for grov omsorgssvikt eller at det lever under uholdbare forhold, dersom det skal fjernes fra sine omsorgspersoner. Det bør også være høy terskel for at barnevernet skal fatte vedtak i familier og gjøre inngripende tiltak. Det ser imidlertid ikke ut til å være tilfelle i dag. Dessuten ser man en trend i at folks meninger og livsstil blir brukt som påskudd for bekymringsmeldinger og undersøkelser. Det er stadig nye tilfeller av saker hvor foreldre som «ikke følger strømmen» blir rapportert inn til barnevernet. Og det er ikke bare av «sambygdinger». Det er av skoler, barnehager, helsevesen, leger med mer, – og terskelen for å melde ser ut til å bli stadig lavere. Toleransen for hva som synes akseptert, ser og ut til å bli stadig lavere.
Tynsetsaken i dag
Status i saken i dag er så alvorlig som den kan bli. Det er lite samvær mellom foreldre og barn, og barna er plassert i beredskapshjem, på hemmelig adresse. Det er nå (per 27.04.24) gjort en begjæring om omsorgsovertakelse! fra barnevernets side. Til tross for at det mangler faglig eller juridisk begrunnede vurderinger. Det er så man blir tom for ord. Foreldrene har klaget inn saken for domstolene – og den vil etter planen bli behandlet i lagmannsretten. Jeg synes det her passer å minne om den norske forfatteren, forskeren og pioneren innen omsorgssvikt og feltet foreldre-barn, Kari Killén (f. 1934), sitt utsagn: «Det verste du kan utsette et barn for, er å fjerne det fra sine omsorgspersoner».
Dags for å endre praksis
Så nå er det jeg som sender bekymringsmelding. Til etater, menigfolk og alle som vil høre. Nå er det på tide at vi hegner om barna. Virkelig verner barna. Og viser at vi tør bry oss. For dette angår alle! Fremtiden vår- barna våre- angår alle! Og barndommen varer, som kjent, i generasjoner. Hvor mange flere familier skal bli istykkerrevet uten grunn? Hvor mange flere skal få sin barndom ødelagt? Og hva da med vår tillit til systemet? Hvordan vil disse barnas tillit til systemet bli, tror dere? Og til familiene. Og alle som kjenner dem. Som ser at det er feil. Barbarisk og ødeleggende. Jeg tror ikke landet vårt kan tåle enda flere som mister troen på systemet. Det er allerede velkjent blant «fremmedarbeidere» at de ikke tør ta med seg barna til Norge, når de skal jobbe her. For ryktet går om at norsk barnevern er nådeløst. En nådeløs serieforbryter, attpåtil. Og jeg kan ikke si at jeg kan motsi dem, og det virkelig smerter meg.
Jeg tror en debatt må til. Kortene må på bordet. Og mandatet må diskuteres. Er det virkelig mulig å hjelpe familier om risikoen for å miste det kjæreste en har, står for fall? Bør en og samme institusjon være rådgivende, hjelper OG intervenerende? Er det overhodet mulig? Jeg hører om familier som ikke tør å ta imot hjelp, av frykt for hvilke konsekvenser det kan ha. Og da rammes barna, og familiene, som virkelig trenger vår hjelp.
Norsk barnevern sliter i dag med å rekruttere folk til yrket sitt (man kan jo gjette på hvorfor), og det snakkes om å senke kravene i utdanningen. Jeg tror verken årsaken eller løsningen finnes der. Er det noe som trengs i norsk barnevern, så er det kompetanseheving. Og rett person til jobben. I møte med barn, og mennesker i sårbare situasjoner, enten de er unge eller gamle, – bør relasjonskompetanse, respekt, forsiktighet og egnethet vektlegges. Det bør i etaten være et ønske og intensjon om at barn og familier skal få leve sammen, og i fred. Ikke bare i lovparagrafene, men også i praksis. Men nå er dessverre virkeligheten slik at stadig flere familier mistenkeliggjøres, forfølges, overvåkes og regelrett terroriseres.
Jeg er rett og slett lamslått.
Bestefar til fem
Lenker:
Barn og unge, Barnevern | Er barnet mitt samfunnets eiendom? (tb.no)
Norsk barnevernssak blir Bollywood-film: – Katastrofale konsekvenser (vg.no)
Lov om barneverntjenester (barnevernloven) – Lovdata
Ti år siden Odessa 2. mai 2014 – massakren som startet krigen
Av Pål Steigan - 2. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/ti-ar-siden-odessa-2-mai-2014-massakren-som-startet-krigen/
2. mai 2014 satte nazistiske pøbler fyr på Fagforeningenes hus i Odessa. Inne i bygningen var kanskje et par hundre anti-Maidan-aktivister. Nazistene ville brenne dem levende og sang hånlig om å «grille coloradobiller» (nedsettende navn på russisktalende). Mange av dem som prøvde å komme seg unna flammene ble skutt eller slått i hjel. I alt ble nesten femti mennesker drept av nazipøblene den dagen. Det var den verste nazimassakren etter annen verdenskrig. Men hva sa mediene – og hvor var venstresida?
Et planlagt massemord
De første kaotiske timene etter at brannen startet, var det motstridende meldinger om hva som hadde skjedd og hvem som sto bak. Men røyken lettet fort. Det tok svært kort tid før hovedlinjene i hendelsen ble klarlagt. Det var nazistiske bøller som sto bak. Lederne var knyttet til Høyresektoren og det fascistiske regjeringspartiet Svoboda. (Svoboda ble ledet av Oleh Tyahnybok, som har blitt aktivt støttet av USAs viseutenriksminister og posert på bilder med henne.) Det er også klarlagt at krefter i politiet og brannvesenet var involvert. Brannvesenet rykket ikke ut da de skulle og politiet hjalp morderne. Massedrapet ble gjennomført av folk med samme naziideologi som Anders Behring Breivik, og massakren var i omfang og antall drepte på nivå med Utøya. Forskjellen var at i Odessa var det politiske partier med tilknytning til kuppregjeringa i Kiev som sto bak, altså en velorganisert nazistisk bevegelse.
Det er godt kjent i Ukraina hvem morderne var, men de er aldri blitt straffet. Dette var den pogromen som mer enn noe annet gjorde at det russiske mindretallet i Ukraina med god grunn fryktet for sine liv. Dette førte til opprøret og etableringa av folkerepublikkene i Donbass og den åtte år lange «anti-terror»-operasjonen som først Porosjenko og så Zelenskij har ført mot innbyggerne i utbryterrepublikkene.
Kimene til krigen i Ukraina finner vi i det planlagte massemordet i Odessa.
Men hvor var mediene?
En skulle ha trodd at en så alvorlig forbrytelse både ville ha fått stor mediedekning og at den ville ha blitt fordømt i kraftige ordelag. Mediedekninga var oppsiktsvekkende liten, og fordømmelsene har uteblitt.
Aftenposten hadde en nyhetsartikkel 3. mai og en oppfølging fra NTB samme dag der EUs utenrikssjef Catherine Ashton ble sitert:
Men jeg har ikke funnet noen medier som har forsøkt å finne ut hva som skjedde med den uavhengige etterforskninga som Catherine Ashton annonserte. Og i følge Aftenpostens database på nett kom det aldri noen fordømmelse av massakren på redaksjonell plass. NRK er en sak for seg. Odessa-massakren ble omtalt i et par korte nyhetsinnslag. Det første av dem ble sendt i Kveldsnytt 2. mai og er absolutt severdig. Det etterlater liten tvil om at nazistene var ansvarlige for mordbrannen.
Deretter kom det et selsomt innslag i Lørdagsrevyen 3. mai med Hans Wilhelm Steinfeld fra Moskva, som etter beste evne klarte å prate seg bort fra spørsmålet om ansvaret for massakren. Men det mest skandaløse var at samme dag, sendte NRK dette koseintervjuet med Dmitro Jarosh, lederen for Høyresektoren. Dagen før hadde denne mannens tilhengere brent inne og slaktet ned forsvarsløse mennesker i fagforeningsbygningen i Odessa. Steinfeld stilte ikke ett kritisk spørsmål, men ler og koser seg sammen med nazisten.
Hva gjorde Klassekampen?
Vi har gått gjennom Klassekampen fra 2. mai til 21. mai 2014. 5. mai hadde avisa en nyhetsartikkel som refererte tragedien basert på BBC, The Guardian og NTB. Avisa følger opp med en egen nyhetssak dagen etter som blant annet omtaler hendelsene i Odessa. 7. mai kommer avisas første (og eneste) egenproduserte artikkel med Odessa-massakren som hovedtema. Artikkelen etterlater ingen tvil om at nazistene sto bak massedrapet. Så nevnes Odessa-massakren i en setning 9. mai. Og det er det.
Ifølge Klassekampens egne nettsider er Odessa-massakren ikke omtalt på lederplass eller i noen redaksjonell kommentar i perioden mai til oktober 2014.
Hva med Rødt?
Partiet Rødt er jo kjent som et anti-fascistisk og frittalende parti. Når forsvarsløse mennesker brennes inne i Fagforeningenes hus i Odessa, skulle man vente et kraftfullt engasjement. Men det vi finner på Rødts egne nettsider er en nokså tam uttalelse om Ukraina der Odessa-massakren er omtalt slik:
Utviklinga viser hvor farlig det er at nazipartiet Svoboda har fått lederen av sikkerhetsrådet og at nestlederen er fra «Høyre sektor». Det var «Høyre Sektor» som stod i spissen for massedrapet på pro-russiske demonstranter i Fagforeningenes hus i Odessa nylig.
Daværende partileder Bjørnar Moxnes skrev aldri noe om Odessa-massakren mellom mai og oktober i 2014, og knapt noe om Ukraina i det hele tatt. Derimot engasjerte daværende nestleder Marielle Leraand seg i Ukraina-spørsmålet og skrev en rekke artikler.
Og vi kan også spørre om de tidligere lederne av Rød Valgallianse, som har vært svært så aktive etter 24. februar 2022, Torstein Dahle og Jørn Magdahl, om de noensinne engasjerte seg mot pogromen i Odessa eller framveksten av nazismen i Ukraina i det hele tatt. Gjorde dere det, Dahle og Magdahl? Lars Borgersrud og Boye Ullmann, som var blant dem som fikk Rødt til å støtte de facto NATO-våpen til Ukraina, var heller aldri på banen. Historikeren Borgersrud med annen verdenskrig som spesiale må jo ha visst hva slags krefter som gjennomførte massakren. Og fagforeningsmannen Ullmann burde i det minste ha reagert på reint klasseinstikt mot en massakre i Fagforeningenes hus. Men nei, dessverre.
Den nåværende ledelsen i Rødt begynte ikke å interessere seg for Ukraina før Russlands folkerettsstridige invasjon i februar 2022. Partiet har aldri vært opptatt av å bekjempe rasismen eller nazismen i Ukraina.
Hva kommer det av?
At de profesjonelle liberalerne i Civita og Minerva holder kjeft om nazistisk terror er strengt tatt ikke så overraskende. Det har lenge skint gjennom at de bare er opptatt av å skrive og snakke om menneskerettigheter når det tjener en vestlig imperialistisk agenda. Vestens massive brudd på menneskerettighetene, enten historisk i Indo-Kina, eller de seinere åra i Jugoslavia, Irak, Libya og Syria interesserer de seg ikke for. Så hvorfor skulle de bry seg om nazismens framvekst under Vestens beskyttelse i Ukraina?
Når det gjelder «venstresida» har vi ingen fullstendig forklaring på den slående passiviteten. Men vi vil sette fram en tese om at venstresidas passivitet og unnlatelsessynder kommer av at USA har lykkes med sitt narrativ. USAs «fargerevolusjoner», som Euromaidan er et skoleeksempel på, er «carefully designed to suck the twelve-year old listener into our camp», som Frank Zappa ville ha sagt. De narrativene som bygges opp er slik at de går rett hjem hos den liberale, «progressive» middelklassen. Tilsynelatende slåss man mot oligarker og for frihet, og man bruker internett og sosiale medier og er moderne og kule.
Hillary Clintons «smart power»
Denne strategien har et navn, nemlig «smart power», og den ble offisiell amerikansk politikk da Hillary Clinton tok over som utenriksminister i USA. Suzanne Nossel (State Department, Council of Foreign Relations osv.) skrev en artikkel om denne strategien i Foreign Affairs i 2004 der hun blant annet argumenterte slik:
Gjenreisingen av en ekte forpliktelse til å spre frihet og liberalisme, vil forene progressive i kampen mot terrorister og banditter. Mens liberal internasjonalisme kan overvinne isolasjonismen til det anti–imperialistiske venstre (eksemplifisert ved sitt forsvar av irakisk suverenitet før krigen), kan krigen mot terrorisme overvinne aversjonen mot retten til humanitære bestrebelser.
Denne «liberale internasjonalismen» er en rehabilitering av den retorikken som ble brukt under Bill Clinton, og som Suzanne Nossel skriver, står den ikke i motsetning til militær intervensjon. Hun mener derimot at «soft power» og militær makt skal støtte og utfylle hverandre. Målet er det samme som under George W. Bush, men retorikken, enkelte av metodene, og ikke minst narrativen, er annerledes. Under den «liberale internasjonalismen» støtter CIA diverse NGOer som angivelig kjemper for demokrati, likestilling, kvinners og homofiles rettigheter, og hva det måtte være (Pussy Riot), for å skape et stort nok momentum til å begynne å destabilisere det samfunnet man vil skaffe seg kontroll over.
Og hvordan påvirker det en småborgelig-liberal venstreside? I tilfellet Ukraina har venstresida åpenbart latt seg forføre av frihetsfrasene og fortellingene rundt Euromaidan, så til de grader at man ikke reagerte på det USA-støttede statskuppet som brakte nazister inn i en europeisk regjering for første gang siden 1945. Så forført ble man at selv massedrapet i Odessa ikke utløste så mye som en løpeseddel eller en demonstrasjon i Norge. Det var heller aldri noen protester mot Kievjuntaens bruk av tanks, bombefly og raketter mot sivile i Øst-Ukraina. Et typisk eksempel på en som har latt seg forføre av denne narrativen er Slavoj Žižek, som skrev en panegyrisk hyllest til «heltene på Maidan», etter statskuppet, men rett før massakren i Odessa. (Trykt i Klassekampen 21. juni 2014.)
Derimot er det ganske spesielt at Holocaust-senteret har holdt kjeft når holocausttilhengere driver sine myrderier under nazifaner. Vi har gjentatte ganger rettet skriftlige henvendelser til ledelsen og enkeltforskere ved HL-senteret om hvorfor de aldri har skrevet noe om den aggressive framveksten av nazisme i Ukraina, men har aldri fått noe svar. Vi skal ikke spekulere i hva det kommer av.
Kunne den tragiske krigen vi i Ukraina vært unngått hvis de russisktalende ukrainerene som ble utsatt for rasistisk terror i 2014 hadde fått Vestens, de liberales og venstresidas støtte de gangen? Ville de ha følt seg trygge nok dersom forbryterne hadde blitt tatt og ropene om å «brenne coloradobiller» hadde blitt fordømt og tatt et oppgjør med? Ville de ha turt å satse på ei framtid i Ukraina hvis ikke Vesten med USA i spissen så åpenlyst hadde samarbeidet med ukrainske nazister?
Det er det umulig å svare på. Men det vi vet er at frøene til dagens krig ble sådd i Odessa 2. mai 2014. Og vi vet at sjøl om det er ti år for seint, kan det fortsatt tas et oppgjør med massemorderne.
Vil det skje?
Dessverre aner vi svaret.
Les: Curfew for Anniversary of Odessa Massacre That Sparked Rebellion
Se: