Nyhetsbrev steigan.no 02.05.2023
Er ikke kampen for fred noen sak for fagbevegelsen lenger?
Pfizers egne data om graviditet og amming er sjokkerende
– Forretningsmodellen til BigPharma er å gi folk så mye medisiner som mulig
Nøkkelnasjoner ønsker ikke å følge USA når det gjelder Russlands og Kinas politikk
Avdollariseringen går i høygir
Pfizer finansierte i det skjulte grupper til å drive lobby for vaksinepåbud
Krigsdagbok del 55 – 27. til 31. mars 2023
Hvem vinner kampen om Afrika?
Av Thomas Fazi - 2. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/hvem-vinner-kampen-om-afrika/
Kan Afrika til sjuende og sist bli den store vinneren i kampen om Afrika?
Av Thomas Fazi.
Rapporter om vold som bryter ut i Afrika får sjelden øyenbrynene i Vesten til å heve seg i disse dager. Kanskje føler vi at det har lite med oss å gjøre, uansett Vestens historiske ansvar for kontinentets problemer. Men som de siste hendelsene i Sudan viser, er dette ikke lenger tilfelle. Uroen som utspiller seg der er langt viktigere for oss enn vi kanskje tror.
Selv om kampene i Sudan umiddelbart er lite mer enn en maktkamp mellom de to rivaliserende fraksjonene som kontrollerer landet, er det også en viktig internasjonal og geopolitisk dimensjon ved konflikten. I hjertet er stormaktenes konkurranse om innflytelse over kontinentet – det som har blitt kalt «den nye kampen om Afrika».
Gitt sine enorme naturressurser, inkludert gull, sin landbruksrikdom og sin geopolitiske strategiske plassering, har Sudan lenge tiltrukket seg regionale og internasjonale maktspill. De siste årene har Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Egypt og Israel alle dyrket økonomiske og politiske bånd med landets ledelse – og dets to krigsherrer spesielt.
Ett land skiller seg imidlertid ut for sitt «spesielle forhold» til Sudan: Russland. Putin sørget for å dyrke en allianse med landets tidligere leder, Omar al-Bashir, og utplasserte den beryktede Wagner-gruppa i 2017 for å gi ham politisk og militær støtte. Enda viktigere, samme år signerte al-Bashir en militær samarbeidsavtale med Russland som inkluderte å la russerne etablere en militærbase ved Rødehavet, og sikre en permanent tilstedeværelse for den russiske marinen i en avgjørende region og enkel tilgang til den indiske hav.
Al-Bashir ble styrtet i 2019, før avtalen ble realisert, men Russland opprettholdt gode forbindelser til den nye administrasjonens militære ledere, spesielt Mohamed Hamdan Dagalo, bedre kjent som Hemedti, hvis Rapid Support Forces kontrollerer landets gullgruver. Den midlertidige militær-sivile regjeringa bekreftet beslutninga om å la Russland etablere en base i 2020, men trakk seg tilbake året etter under press fra USA. Men når de sivile regjeringsmedlemmene ble renset i enda et kupp, i 2021, ble det igjen blåst liv i avtalen.
I dag er det ingenting som tyder på at spørsmålet om marinebasen spilte en rolle i det nylige utbruddet av kamper, og det er heller ingen av de store utenlandske aktørene som åpent støtter noen av de to krigførende fraksjonene. Men hvis en side eksplisitt skulle innrette seg med, for eksempel, Russland, kan konflikten lett bli enda en front i proxy-krigen mellom Vesten og Russland, sammen med Ukraina, med potensielt katastrofale konsekvenser for hele kontinentet.
For Afrika er allerede scenen for det nye store spillet i det 21. århundre – kampen mellom vestlige land, Kina og Russland om innflytelse over dette umåtelig ressursrike, unge kontinentet som er spådd å bli det neste grenselandet for vekst. I dette spillet er Russland spesielt godt posisjonert. Mer enn Vesten har Russland sterke historiske og ideologiske bånd med mange afrikanske nasjoner. Sovjetunionen var den primære allierte til flere nasjoner på kontinentet under den kalde krigen, og støttet ulike antikoloniale og postkoloniale bevegelser; mange land er fortsatt styrt av partier som ble støttet av Moskva under deres kamper for frigjøring fra kolonialt eller hvitt overherredømme, inkludert Nelson Mandelas African National Congress (ANC).
Vestens appeller om demokrati og nasjonal uavhengighet blir derimot oppfattet som hyklerske, gitt Vestens historie på kontinentet. Derfor vinner Russlands argument om at krigen i Ukraina faktisk er en del av en bredere kamp mot vestlig imperialisme gjenklang i Afrika. Kontinentet har sterke anklager mot Vesten over dens koloniale og nykoloniale praksis. En fersk studie utført av University of Cambridges Bennett Institute for Public Policy viser faktisk at Russland fortsatt er populært over store deler av Afrika i dag.
Dette har ført til at ikke en eneste afrikansk nasjon har sluttet seg til vestlige sanksjoner mot Russland, og har valgt å enten holde seg nøytral – for eksempel ved å avstå fra å stemme i FN-resolusjoner som fordømmer Russland – eller mer eller mindre eksplisitt stille seg på Russlands side, som i tilfellet med Sør-Afrika, som i februar til og med har deltatt i en felles militærøvelse med Russland og Kina. Det er også grunnen til at Russland faktisk har styrket sine militære, sikkerhetsmessige og økonomiske bånd i regionen siden krigens utbrudd i Ukraina. Bare forrige måned samlet delegasjoner fra 40 afrikanske land og 14 ledere seg i Moskva for den internasjonale parlamentariske konferansen «Russland-Afrika i en multipolar verden».
Les: Vladimir Putins erklæring til de afrikanske lederne
I den anledning holdt Putin en hovedtale der han understreket at Russland «alltid har og vil alltid vurdere samarbeid med afrikanske stater som en prioritet». Han minnet om de store russiske investeringsprosjektene som ble gjennomført i Afrika, og understreket viktigheten av elektrisitetsproduksjon på kontinentet. Russland har også militær tilstedeværelse i flere afrikanske land, enten offisielt eller i forkledning via Wagner-gruppa, blant annet i Libya, Nigeria, Zimbabwe, Angola, Madagaskar, Mosambik og Mali. Russland er også regionens største våpenleverandør (nær 50%).
I mellomtida blir de kinesisk-afrikanske relasjonene også djupere, med Kina nå som kontinentets største handelspartner og hovedkilde for prosjektfinansiering i forbindelse med Belt and Road Initiative. Dette har inkludert massive infrastrukturprosjekter, inkludert Addis Abeba-Djibouti og Mombasa-Nairobi jernbaner og den planlagte Angola-Tanzania jernbane, som vil være det første jernbaneprosjektet som forbinder Atlanterhavskysten med Det indiske hav, på toppen av veier, demninger, havner og flyplasser. Kina er også den største politiske og økonomiske støttespilleren for African Continental Free Trade Agreement (AfCFTA), som har 43 parter og ytterligere 11 underskrivere, noe som gjør det til det største frihandelsområdet i befolkning og geografisk størrelse, som spenner over 1,3 milliarder mennesker.
Selv om det ikke er noe bevis for at Kina er engasjert i såkalt gjeldsfellediplomati, som vestlige representanter hevder, har kinesiske aktiviteter i Afrika vært assosiert med dårlige arbeidsforhold og uholdbar miljøpraksis. Likevel er det et faktum at «afrikanske tjenestemenn overveldende ser positivt på Kinas rolle i Afrika», som Rand Corporation bemerket i 2014, og det samme gjør flertallet av afrikanske borgere. Dette er ikke bare fordi de ser Kinas konkrete bidrag til sine nasjoners infrastruktur og generelle økonomiske aktivitet, men også fordi Kinas tilnærming til globale anliggender og utvikling – tilsynelatende basert på ikke-innblanding i andre nasjoners indre anliggender og på å prioritere samfunnsstabilitet og økonomisk utvikling fremfor politiske reformer – tilbyr et alternativ til den vanlige vestlige utviklingsmodellen, som i stor grad anses å ha mislykkes.
Det er nokså talende at Kina har oppnådd alt dette uten å ty til eksplisitt militærmakt: i dag opererer Kina en enkelt militærbase på det afrikanske kontinentet, i det lille østafrikanske landet Djibouti, som ble innviet i 2017. Kontrasten med Amerikas tilnærming til kontinentet kunne ikke vært sterkere. Som en del av «Krig mot terror» etter 9/11, utvidet USA massivt sin militære tilstedeværelse i Afrika, og plasserte tropper i minst 15 land. I 2008, for å koordinere sin voksende tilstedeværelse i Afrika, plasserte USA ansvaret for kontinentet under en enkelt amerikansk Afrikakommando, eller Africom. Dette førte til en betydelig økning i antall amerikanske tropper, baser og droneangrep over hele kontinentet, de fleste med terrorbekjempelse som det uttalte oppdraget, så vel som i kupp (forsøkt og i noen tilfeller lyktes) utført av USA-trente tropper.
Det mest kjente eksemplet på Africoms innvirkning er den USA-ledede bombekampanjen mot Libya i 2011, som kastet landet ut i anarki og vold. Men flere andre afrikanske land har vært målet for amerikanske bomber de siste årene. Bare i fjor bombet USA Somalia og Niger. I mellomtida, som Politico nylig rapporterte, spiller amerikanske spesialoperasjonsteam en direkte rolle i militære aksjoner i minst åtte afrikanske land, inkludert Somalia, Kenya, Tunisia og Niger, under et sett med klassifiserte «surrogatprogrammer». Offisielt har USA bare én permanent base i Afrika – Camp Lemonnier i Djibouti. Men tidligere klassifiserte dokumenter innhentet av The Intercept viser at USAs militære fotavtrykk i Afrika er mye større, og omfatter 29 baser lokalisert i 15 forskjellige land eller territorier. Ifølge CBS News «har USA en viss militær tilstedeværelse i praktisk talt alle afrikanske nasjoner, selv om den er liten».
Det ser ut til å endelig gå opp for amerikanske beslutningstakere at denne militærsentriske tilnærmingen – som har utløst motstand i mange afrikanske stater – kanskje ikke er den beste måten å motvirke kinesisk innflytelse på kontinentet på. De siste månedene har flere høyprofilerte amerikanske representanter, inkludert Kamala Harris, Anthony Blinken og Jill Biden, reist til Afrika på det som har blitt beskrevet som en «sjarmoffensiv«, mens president Biden har lovet å besøke dette året. «USA er all in på Afrika og al in med Afrika,» sa han i desember i fjor på det andre toppmøtet for USA-Afrika-ledere i Washington.
Det signaliserte at Amerika ser ut til å fange opp det faktum at afrikanske nasjoner ikke lenger ønsker å bli sjefet omkring, de ønsker å bli kurtisert. De vet at de i dag ikke trenger å velge side, slik de gjorde under den kalde krigen, men de kan gjøre forretninger med alle og enhver samtidig. Og dette gir dem makt – mer makt enn de noen gang har hatt. Som et resultat vil den virkelige vinneren i den nye kampen om Afrika sannsynligvis være Afrika sjøl.
Denne artikkelen ble først publisert på UnHerd:
Who is winning the scramble for Africa?
Er ikke kampen for fred noen sak for fagbevegelsen lenger?
Av skribent - 2. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/er-ikke-kampen-for-fred-noen-sak-for-fagbevegelsen-lenger/
Årets første mai er over, og mange har blandede følelser til hvordan dagen har utviklet seg og hvordan den ble brukt i år. Til tross for at det pågår en stor krig i Europa med hundretusener av drepte og skadde og der faren for at krigen skal utløse en kjernefysisk konfrontasjon, har LO og fagbevegelsen knapt noen gang vært så lite interessert i kampen for fred som akkurat nå.
Tidligere nestleder i Rødt, Marielle Leraand kommenterer dette på Facebook slik:
Ettertanke 1. mai…
Hvor er det blitt av fagbevegelsen i kampen for fred?
Hvor er det blitt av «nei til krigsbevilgninger»/ «nei til våpenleveranser»?
Man skulle tro at fagbevegelsen som sloss for arbeiderklassen sine rettigheter ville gå i front mot krigsbevilgninger og for fredsforhandlinger.
Men slik er det ikke i Norge i dag.
Fagbevegelsen, ved LO 1.mai 2023, sier INGENTING om det faktum at Norge, gjennom vårt NATO-medlemskap og tette bånd til USA, bidrar til å bære ved inn i en eskalerende stormaktskrig med våpenleveranser.
LO møter dette faktum med STILLHET.
Den parolen LO i Oslo hadde i år på 1.mai og som omhandler krigen i Ukraina heter: «Russland ut av Ukraina nå – stopp krigen!»
Ikke et pip av motstand mot VÅR, Norge og NATOs bidrag inn i denne livsfarlige stormaktskrigen. Utelukkende den rene fordømmelse av Russland.
Dette som et samla Storting i dag står for, og ingen partier er lenger mot våpenleveranser, så hvorfor skulle da fagbevegelsen være det?
Nettopp.
Hvorfor skulle fagbevegelsen være «venstreside» og ha en venstreside-analyse av denne krigen når selv ikke de partiene på Stortinget og som hevder at de er «venstreside», har det?
To verdenskriger har lært oss at det er arbeiderklassen som bærer de tyngste byrdene og gjør de største ofrene under en storkrig, mens overklassen kan byte krigsprofitten. Derfor har nettopp kampen mot krig og for fred vært en hovedsak for fagbevegelsen. Men altså ikke i 2023. Ikke når vi står på randen av en ny katastrofe i Europa.
Pfizers egne data om graviditet og amming er sjokkerende
Av Sonia Elijah - 2. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/pfizers-egne-data-om-graviditet-og-amming-er-sjokkerende/
Av Sonia Elijah.
Et avslørende 8-siders dokument ble nylig utgitt, som en del av denne månedens rettsbeordrede frigiving av Pfizer-data. Jeg har skrevet mange rapporter for Trial Site News om Pfizers dokumenter, som både US Food and Drug Administration (FDA) og farmasøytisk selskapet ønsket skulle forbli skjult for offentligheten fram til 2096. Linkene nedenfor er for alle mine analytiske rapporter vedrørende Pfizer-dokumentene:
https://www.trialsitenews.com/a/fdas-forced-hand-drops-pfizers-bombshell-safety-document
https://www.trialsitenews.com/a/first-look-at-newly-released-pfizer-docs-part-2
Pregnancy and Lactation Cumulative Review ble undertegnet 20. april 2021, omtrent samtidig da det var et sterkt press fra helsemyndigheter rundt om i verden, inkludert US Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og Storbritannias National Health Tjeneste (NHS), på gravide og ammende kvinner for for at de skulle ta covid-19-vaksiner. Rapporten er en kumulativ gjennomgang og oppsummering av relevante tilfeller (graviditet og amming) rapportert i Pfizers databaser for legemiddelovervåking (sikkerhet) fra tidspunktet for legemiddelutvikling til 28. februar 2021, og den inneholder urovekkende data.
Totalt ble det identifisert 673 (individuelle) tilfeller: 458 tilfeller involverte vaksineeksponering under graviditet (mor/foster) og 215 tilfeller involvert eksponering under amming. Av de 458 graviditetstilfellene rapporterte 248 (mer enn halvparten) bivirkninger, se skjermbilde nedenfor.
Graviditetstilfellene
Av de 458 tilfellene som involverte vaksineeksponering under graviditet, ble 51 hendelser rapportert for spontanabort (abort), abort (1 hendelse) og abort utelatt (1 hendelse).
Ifølge Pfizer ble 53 rapporter om spontan abort notert (se skjermbilde ovenfor), men 4 tilfeller ble ekskludert fra gjennomgangen på grunn av COVID-19 (inkludert mistenkt) og 13 tilfeller ble ytterligere ekskludert på grunn av kvinnenes medisinske historie – så var det » én pasient» som hadde en sykehistorie med COVID-19 og også ble ekskludert – dermed gjenstår 35 tilfeller, men Pfizer skriver feilaktig, «de resterende 39 tilfellene er oppsummert..»
Av de ’39’ sakene som ble gjennomgått, ble 38 faktisk oppført, kanskje en annen rapporteringsfeil? Det som umiddelbart skiller seg ut (der svangerskapsalderen var kjent) at alle de gravide i de tilfellene opplevde en spontanabort i første trimester.
Ytterligere 6 urovekkende tilfeller av de 458 involverte at babyer ble eksponert for vaksinen transplacentalt, noe som førte til for tidlig fødsel. Sakene deres er beskrevet i skjermbildet nedenfor.
I to av de premature fødselstilfellene døde babyene på grunn av alvorlig pustebesvær og pneumothorax – begge mødrene fikk Pfizer-BioNTech mRNA-vaksine i andre trimester. I et annet sjokkerende tilfelle utviklet en baby føtal takykardi (hjertefrekvens over 160 slag per minutt) hvor «det kliniske resultatet av føtal takykardi var ukjent.»
Denne bomben av et bevis fra den virkelige verden ble kjent tidlig i 2021 av FDA og Pfizer/BioNTech, rett før det store framstøtet for å få gravide kvinner vaksinert – og det viste betydelig sikkerhetsrisiko for fosteret på grunn av indirekte (transplacental) eksponering av Pfizer-BioNTech mRNA-vaksine, med spontan abort (abort) som et av de kjente utfallene.
Da jeg analyserte Pfizers kumulative analyse av rapporter om uønskede hendelser etter autorisering for TrialSite News, utgitt via rettskjennelse på slutten av 2021, ble lignende alarmerende data også observert. Av 270 tilfeller av graviditet etter godkjenning ble det ikke gitt noe utfall for 238 tilfeller. Av de resterende 32 tilfellene hvor utfallet var kjent: 23 ble rapportert som spontanabort (abort), 2 som prematur fødsel med neonatal død og 2 tilfeller av spontan abort med intrauterin død.
I den partiske, retrospektive studien av Lipkind et al., som dannet «beviset» for mange ledende helsemyndigheter, som CDC, for å forsikre publikum om at «COVID-19-vaksinasjon under graviditet er trygg og effektiv,» bare 1,7 % av de rundt 10 000 kvinnene fikk COVID-19 mRNA-vaksinen i første trimester, sammenlignet med 61,8 % som ble vaksinert i tredje trimester. Dette er en betydelig forvirrende faktor, fordi 80% av spontanabortene skjer i første trimester. Det kan sies at denne skjevheten var en effektiv måte å forskyve studiens resultater på, slik at det ser ut til at mRNA-vaksinene var tryggere enn de faktisk var. Det er verdt å lese rapporten min for TrialSite News. På hvilket grunnlag blir gravide kvinner oppfordret til å ta Pfizer-vaksinen?
Ammingstilfellene
41 (~20 %) av de 215 ammingstilfellene rapporterte bivirkninger hos spedbarn som ble indirekte eksponert for vaksinen gjennom morsmelk. Skjermbildet nedenfor viser en omfattende liste over bivirkninger rapportert hos spedbarn som ammer, alt fra ansiktslammelse, lymfadenopati og tåkesyn.
Pfizers rapport konkluderer med at «tilfellene som er gjennomgått ovenfor er indikative for hva som er i Pfizers sikkerhetsdatabase fra og med 28. februar 2021. Sponsoren (Pfizer/BioNTech) vil fortsette å overvåke og rapportere om alle tilfeller av graviditetseksponering og amming.»
En studie av Hanna et al., publisert i JAMA Pediatrics i september 2022, avslørte at forskere fant spormengder av COVID-19-vaksinen mRNA i morsmelk til ammende kvinner, så snart som en time etter vaksinasjon. De fortsatte med å uttale: «Vi vurderer at lipidnanopartikler som inneholder vaksine-mRNA etter vaksineadministrasjonen blir ført til brystkjertler via hematogene og/eller lymfatiske ruter.»
Denne livsviktige informasjonen var imidlertid allerede kjent i ganske lang tid av Pfizer og BioNTech, siden den ble observert i virkelige data fra Pfizers eget dokument, signert 20. april 2021 og sendt til Food and Drug Administration (FDA). 3 dager senere begynte CDC å anbefale det for gravide kvinner.
Sonia Elijah er en gravende journalist. Hun har bakgrunn fra økonomi og var tidligere BBC-gransker. Hun har skrevet dusinvis av dyptgående etterforskningsrapporter og intervjuet ledende eksperter. Rapportene hennes har avdekket store interessekonflikter og mishandling. Analysen hennes av Pfizer Covid-vaksinesikkerhetsrapporten fikk oppmerksomhet over hele verden. Australias Kalkine Media-intervju av Sonia angående hennes etterforskningsrapport oppnådde over millioner visninger før YouTube tok den ned. Sonias lidenskap er å dykke dypt inn i historier av offentlig interesse, som mainstream media unngår.
Hennes Substack finner du her.
Kommentar: FHI anbefaler gravide kvinner om å ta koronavaksine
I sine vaksineanbefalinger for gravide skriver FHI:
Koronavaksine: Gravide kvinner har en høyere risiko enn ikke-gravide kvinner på samme alder for å utvikle et alvorlig forløp av covid-19, selv om den absolutte risikoen er lav. Det anbefales at alle gravide er grunnvaksinert mot covid-19 med mRNA-vaksine, slik at de blir godt beskyttet mot alvorlig sykdomsforløp. Ut fra tilgjengelige data er det ikke noe som tyder på at koronavaksine har negativ effekt på graviditeten eller foster. Les mer i Vaksinasjonsveilederens kapittel om koronavaksine.
Vårt spørsmål: Er FHI kjent med Pfizers egne dokumenter om vaksineskader på gravide og spedbarn?
Hvis svaret er ja, vil vi vite hvordan FHI kan skrive at «Ut fra tilgjengelige data er det ikke noe som tyder på at koronavaksine har negativ effekt på graviditeten eller foster.»
Hvis svaret er at FHI er ukjent med Pfizer-dokumentene, vil vi si: Så få ut fingeren og gjør jobben deres!
– Forretningsmodellen til BigPharma er å gi folk så mye medisiner som mulig
Av red. PSt - 2. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/forretningsmodellen-til-bigpharma-er-a-gi-folk-sa-mye-medisiner-som-mulig/
Dr. Aseem Malhorta ble intervjuet av Joe Rogan om den farmasøytiske industrien og dens kriminelle forretningsmodell.
I intervjuet sier dr. Malorta at medisiner på resepter er den tredje ledende dødsårsaken. Han beskriver de farmasøytiske selskapenes kontroll av data fra kliniske studier, og en studie av Stanford-professor John Ioannidis som viser at økonomiske interesser kompromitterer nøyaktigheten av vitenskapelig forskning.
«Hvis du tenker på legemiddelindustriens forretningsmodell, er det å få så mange mennesker til å ta så mange medisiner som mulig så lenge som mulig… Den tredje vanligste dødsårsaken nå globalt, etter hjertesykdom og kreft, er foreskrevne medisiner.»
«John Abramson forklarte meg hvordan fagfellevurdering gjøres på forsøk som kommer rett fra farmasøytiske legemiddelselskaper. Du får egentlig ikke tilgang til selve dataene. Du får tilgang til farmasøytiske selskapenes analyse av dataene.»
Joe Rogan: «Det høres vanvittig ut. Det høres så åpenbart kompromittert ut.»
Dr. Malhorta viser til forskning av John Ioannidis og sier:
«Han [Prof. John Ioannidis] er den mest siterte medisinske forskeren i verden. Han regnes som et medisinsk geni med svært høy vitenskapelig integritet… Han skrev en artikkel om hvorfor de fleste publiserte vitenskapelige artikler er falske, og en av tingene han skriver der med sin egen matematiske modellering av påliteligheten til forskning er: «jo større økonomisk interesse i et gitt felt, jo mindre sannsynlig er forskningsfunnene til å være sanne.»
Kommentar:
Når man tenker på at den farmasøytiske industrien er den industrien i verden som er mest bøtelagt for svindel i megaklassen og at de er så åpenbart korrupte som Dr. John Ioannidis og Dr. Aseem Malhorta påpeker, er det fascinerende hvor nesegrus underdanig den vestlige venstresida har vært overfor akkurat denne industrien gjennom hele den såkalte «pandemien». Er det ikke akkurat venstresida som skal bekjempe kapitalkreftene og deres hensynløse jakt på profitt?
Les: – Legemiddelindustrien er dypt involvert i studiene de betaler for
https://steigan.no/2021/10/vaksineindustriens-kriminelle-rulleblad/
Nøkkelnasjoner ønsker ikke å følge USA når det gjelder Russlands og Kinas politikk
Av Dave DeCamp - 2. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/nokkelnasjoner-onsker-ikke-a-folge-usa-nar-det-gjelder-russlands-og-kinas-politikk/
Lekkede etterretningsvurderinger beskriver i detalj hvordan Brasil, Pakistan, India og andre land ikke ønsker å følge Biden.
Av Dave DeCamp, 30. april 2023
Lekkede etterretningsdokumenter viser at viktige nasjoner, inkludert noen av de mest folkerike i verden, ikke ønsker å følge president Bidens politikk overfor Russland og Kina, rapporterte The Washington Post lørdag.
Rapporten siterte etterretningsvurderinger angivelig lekket av Jack Teixeira, som viser den private tenkningen til flere store land, inkludert India, Brasil, Pakistan og Egypt.
Mens USA og India har økt militære bånd de siste årene for å samarbeide mot Kina, har New Delhi opprettholdt et godt forhold til Russland og har blitt en stor kjøper av russisk olje.
Ifølge et av de lekkede dokumentene syntes India å unngå å ta parti mellom USA og Russland under en samtale den 22. februar, mellom Indias nasjonale sikkerhetsrådgiver Ajit Kumar Doval og hans russiske motpart Nikolaj Patrusjev.
Under samtalen forsikret Doval Patrusjev om at India støtter russisk deltakelse på internasjonale arenaer. Doval sa at India ville sørge for at krigen i Ukraina ikke kom opp under et møte mellom G20-utenriksministrene New Delhi som ble arrangert i begynnelsen av mars.
Noen av dokumentene beskriver de private bekymringene til pakistanske tjenestemenn, inkludert et notat sirkulert av Hina Rabbani Khar, Pakistans utenriksminister. I notatet sa Khar at Islamabad «ikke lenger kunne prøve å opprettholde en middelvei mellom Kina og USA».
Khar syntes å argumentere for at Islamabad skulle favorisere sterkere bånd med Beijing over Washington. Hun sa at å bevare forholdet til USA kan påvirke fordelene ved Pakistans «virkelige strategiske» partnerskap med Kina.
De lekkede dokumentene inneholder informasjon om Brasils president Luiz Inacio Lula da Silvas planer om å danne en koalisjon av nøytrale land som søker fredssamtaler mellom Russland og Ukraina, som han senere diskuterte med Kinas president Xi Jinping. Ifølge Post viser lekkasjene at tjenestemenn i det russiske utenriksdepartementet støtter Lulas plan.
Biden-administrasjonen har vært rasende over Lulas kommentarer om krigen. Han har sagt at USA «oppmuntrer» konflikten ved å pøse våpen inn i Ukraina, en observasjon Det hvite hus avfeide som russisk og kinesisk propaganda.
Lula provoserte også USA ved å la iranske krigsskip legge til kai i Brasil i mars. Ifølge et av de lekkede dokumentene vurderte Pentagon at Lula «sannsynligvis godkjente havneanløpet for å styrke sitt rykte som en global megler og forsterke Brasils image som en nøytral makt». Pentagon trodde ikke besøket betydde at Brasil og Iran ville styrke de militære båndene.
President Biden og hans administrasjon har understreket at alliansebygging og samarbeid med andre land er nøkkelen til å nå deres utenrikspolitiske mål. Men etter hvert som spenningen har eskalert, er mange land utenfor Europa motvillige til å velge USA fremfor Russland eller Kina. Innen Europa er det motstand mot USAs Kina-politikk, der den franske presidenten Emmanuel Macron nylig sa at Europa ikke burde følge Washington inn i en konfrontasjon med Beijing over Taiwan.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War:
Key Nations Don’t Want to Follow the US on Russia, China Policies
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad.
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Avdollariseringen går i høygir
Av Pepe Escobar - 2. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/avdollariseringen-gar-i-hoygir/
Det er nå fastslått at den amerikanske dollarens status som global reservevaluta forvitrer. Når vestlige medier begynner å angripe den multipolare verdens avdollariseringsfortelling for alvor, vet du at panikken i Washington har satt inn.
Av Pepe Escobar, 27. april 2023.
Tallene: dollarandelen av globale reserver var 73 prosent i 2001, 55 prosent i 2021 og 47 prosent i 2022. Den viktigste saken er at i fjor falt dollaraksjen 10 ganger raskere enn gjennomsnittet de siste to tiårene.
Les: Dollaren står nå for mindre enn halvparten av verdens valutareserver
Nå er det ikke lenger usannsynlig å anslå en global dollarandel på bare 30 prosent innen utgangen av 2024, sammenfallende med det neste amerikanske presidentvalget.
Det definerende øyeblikket – den faktiske utløseren som førte til hegemonens fall – var i februar 2022, da over 300 milliarder dollar i russiske utenlandsreserver ble «frosset» av det kollektive Vesten, og alle andre land på planeten begynte å frykte for sine egne dollarlagre i utlandet. Det var imidlertid en viss komisk lettelse i dette absurde trekket: EU » finner ikke» det meste.
Så tar vi noe av køen av noen nåværende viktige utviklinger på handelsfronten.
Over 70 prosent av handelsavtalene mellom Russland og Kina bruker nå enten rubel eller yuan, ifølge Russlands finansminister Anton Siluanov.
Russland og India handler olje i rupier. For mindre enn fire uker siden ble Banco Bocom BBM den første latinamerikanske banken til å registrere seg som en direkte deltaker i Cross-Border Interbank Payment System (CIPS), som er det kinesiske alternativet til det vestlig-ledede finansielle meldingssystemet, SWIFT.
Kinas CNOOC og franske Total signerte sin første LNG-handel i yuan via Shanghai Petroleum and Natural Gas Exchange.
Avtalen mellom Russland og Bangladesh for bygging av Rooppur-atomkraftverket vil også omgå amerikanske dollar. Den første betalingen på 300 millioner dollar vil være i yuan, men Russland vil prøve å bytte de neste til rubler.
Russland og Bolivias bilaterale handel aksepterer nå omsetninger i Boliviano. Det er ekstremt relevant, med tanke på at Rosatoms er en avgjørende drivkraft for utviklingen av litiumforekomster i Bolivia.
Spesielt involverer mange av disse handelene BRICS-land – og videre utover. Minst 19 nasjoner har allerede bedt om å bli med i BRICS+, den utvidede versjonen av det 21. århundrets største multipolare institusjon, hvis grunnleggere er Brasil, Russland, India og Kina, deretter Sør-Afrika. Utenriksministrene i de opprinnelige fem vil begynne å diskutere modaliteter for tiltredelse for nye medlemmer i et kommende toppmøte i juni i Capetown.
BRICS, som det står, er allerede mer relevant for den globale økonomien enn G7. De siste IMF-tallene viser at de eksisterende fem BRICS-nasjonene vil bidra med 32,1 prosent til global vekst, sammenlignet med G7s 29,9 prosent.
Med Iran, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Tyrkia, Indonesia og Mexico som mulige nye medlemmer, er det klart at sentrale aktører i det globale sør begynner å fokusere på den typiske multilaterale institusjonen som er i stand til å knuse vestlig hegemoni.
Russlands president Vladimir Putin og Saudi-Arabias kronprins Mohammad bin Salman (MbS) jobber fullstendig synkronisert mens Moskvas partnerskap med Riyadh i OPEC+ fortsetter til BRICS+, parallelt med det utdypende strategiske partnerskapet mellom Russland og Iran.
MbS har med vitende og vilje styrt Saudi-Arabia mot Eurasias nye makttrio Russland-Iran-Kina (RIC), vekk fra USA. Det nye spillet i Vest-Asia er den innkommende BRIICSS – med, bemerkelsesverdig nok, både Iran og Saudi-Arabia, hvis historiske forsoning ble meglet frem av enda en BRICS-tungvekter, Kina.
Det er viktig at tilnærmingen mellom Iran og Saudi-Arabia som utvikler seg også innebærer et mye tettere forhold mellom Gulf Cooperation Council (GCC) som helhet og det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina.
Dette vil oversettes til komplementære roller – når det gjelder handelsforbindelse og betalingssystemer – for den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC), som forbinder Russland-Iran-India, og Kina-Sentral-Asia-Vest-Asias økonomiske korridor, en nøkkeldel i Beijings ambisiøse multi-billioner-dollar Belt and Road Initiative (BRI).
I dag er det bare Brasil, med sin president Luiz Inácio Lula Da Silva buret inne av amerikanerne og en uberegnelig utenrikspolitikk, som risikerer å bli henvist av BRICS til status som en sekundær spiller.
Utover BRIICSS
Avdollariseringstoget har blitt drevet til høyhastighetsstatus av de akkumulerte effektene av Covid-koblet forsyningskjedekaos og kollektive vestlige sanksjoner mot Russland.
Det vesentlige poenget er dette: BRICS har varene, og G7 kontrollerer finans. Sistnevnte kan ikke dyrke varer, men førstnevnte kan skape valutaer – spesielt når verdien er knyttet til materielle eiendeler som gull, olje, mineraler og andre naturressurser.
Uten tvil er den viktigste snufaktoren at prisene på olje og gull allerede skifter til Russland, Kina og Vest-Asia.
Som følge av dette kollapser etterspørselen etter dollar-denominerte obligasjoner sakte, men sikkert. Billioner av amerikanske dollar vil uunngåelig begynne å gå hjem – knuse dollarens kjøpekraft og valutakurs.
Les: Avdollarisering skjer i et «overveldende tempo», sier finansekspert
Fallet av en våpenbasert valuta vil ende opp med å knuse hele logikken bak USAs globale nettverk av 800+ militærbaser og deres driftsbudsjetter.
Siden midten av mars, i Moskva, under Economic Forum of the Commonwealth of Independent States (CSI) – en av de viktigste mellomstatlige organisasjonene i Eurasia dannet etter Sovjetunionens fall – diskuteres ytterligere integrasjon aktivt mellom CSI, Eurasia Economic Union (EAEU), Shanghai Cooperation Organization (SCO) og BRICS.
Eurasiske organisasjoner som koordinerer motangrepet til det nåværende vestlig-ledede systemet, som tråkker på folkeretten, var ikke tilfeldig et av hovedtemaene i Russlands utenriksminister Sergej Lavrovs tale i FN tidligere denne uken. Det er heller ingen tilfeldighet at fire medlemsland i SUS – Russland og tre sentralasiatiske «stan» – grunnla SCO sammen med Kina i juni 2001.
Den globalistiske kombinasjonen Davos/Great Reset, for alle praktiske formål, erklærte krig mot olje umiddelbart etter starten av Russlands spesielle militæroperasjon (SMO) i Ukraina. De truet OPEC+ med å isolere Russland – ellers, men mislyktes ydmykende. OPEC+, som i praksis drives av Moskva-Riyadh, styrer nå det globale oljemarkedet.
Vestlige eliter er i panikk. Spesielt etter Lulas bombe på kinesisk jord under besøket hos Xi Jinping, da han oppfordret hele det globale sør til å erstatte amerikanske dollar med egne valutaer i internasjonal handel.
Christine Lagarde, president for Den europeiske sentralbanken (ECB), fortalte nylig det New York-baserte Council of Foreign Relations – hjertet av den amerikanske etablissementsmatrisen – at «geopolitiske spenninger mellom USA og Kina kan øke inflasjonen med 5 prosent og true dollarens og euroens dominans.»
Det monolittiske spinnet i vestlige mainstream media er at BRICS-økonomier som handler normalt med Russland «skaper nye problemer for resten av verden». Det er fullstendig tull: det skaper bare problemer for dollaren og euroen.
Det kollektive vesten er i ferd med å nå Desperation Row – nå timet med den forbløffende kunngjøringen om at den amerikanske Biden-Harris presidentduoen vil stille opp igjen i 2024. Dette betyr at den amerikanske administrasjonens neo-con-håndtlangere vil doble innsatsen for sin plan om å slippe løs en industriell krig mot både Russland og Kina innen 2025.
Petroyuanen kommer
Og det bringer oss tilbake til avdollarisering og det som vil erstatte den hegemoniske reservevalutaen i verden. I dag representerer GCC mer enn 25 prosent av den globale oljeeksporten (Saudi-Arabia står på 17 prosent). Mer enn 25 prosent av Kinas oljeimport kommer fra Riyadh. Og Kina er, forutsigbart, GCCs største handelspartner.
Shanghai Petroleum and Natural Gas Exchange ble satt i drift i mars 2018. Enhver oljeprodusent, hvor som helst, kan selge i Shanghai for yuan i dag. Det betyr at maktbalansen i oljemarkedene allerede er i ferd med å forskyves fra amerikanske dollar til yuan.
Haken er at de fleste oljeprodusenter foretrekker å ikke beholde store summer av yuan; Tross alt er alle fortsatt vant til petrodollaren. Stikkord fra Beijing er å knytte handel i råolje i Shanghai til konvertering av yuan til gull. Og alt dette uten å røre Kinas massive gullreserver.
Denne enkle prosessen skjer via gullbørser satt opp i Shanghai og Hong Kong. Og det er ikke noe uhell at det ligger i hjertet av en ny valuta for å omgå dollaren som diskuteres av EAEU.
Dumping av dollaren har allerede en mekanisme: å utnytte Shanghai Energy Exchanges fremtidige oljekontrakter i yuan fullt ut. Det er den foretrukne veien for slutten av petrodollaren.
USAs globale maktprojeksjon er grunnleggende sett basert på å kontrollere den globale valutaen. Økonomisk kontroll ligger til grunn for Pentagons doktrine om «Full Spectrum Dominance». Men nå er selv militære fremstøt i ruiner, med et Russland som forsetter med å ha en uoppnåelig fremgang på hypersoniske missiler og Russland-Kina-Iran som er i stand til å utplassere en rekke hangarskipsdrepere.
Hegemonen – som klamrer seg til en giftig cocktail av nyliberalisme, sanksjonsdemens og utbredte trusler – blør innenfra. Avdollarisering er et uunngåelig svar på systemkollaps. I et Sun Tzu 2.0-miljø er det ikke rart at det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina ikke viser noe ønske om å forstyrre fienden når han er så opptatt med å beseire seg selv.
(Republisert fra The Cradle med tillatelse fra forfatter eller representant)
Oversatt til norsk av Terje Valen.
Les mer på steigan.no om avdollarisering.
Pfizer finansierte i det skjulte grupper til å drive lobby for vaksinepåbud
Av Lee Fang - 2. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/pfizer-finansierte-i-det-skjulte-grupper-til-a-drive-lobby-for-vaksinepabud/
Mange av de tilsynelatende uavhengige forbruker-, medisinske og borgerrettighetsgruppene som skapte inntrykk av bred støtte for påbudet, mottok finansiering fra en av vaksineneprodusentene.
Av Lee Fang – 24. april 2023
Midt i en omstridt debatt om Chicagos plan med å tvinge arbeidsgivere å kreve at deres arbeidstakere tok koronavaksine, dukket Karen Freeman-Wilson, president for Chicago Urban League, opp på TV for å avvise klager om at slike regler ville gå uforholdsmessig ut over afroamerikanere.
«Helse- og sikkerhetsfaktoren oppveier bekymringen om å stenge folk ute eller skape en barriere», sa Freeman-Wilson på WTTW i august 2021.
Tidligere samme år hadde gruppen hennes mottatt et tilskudd på 100 000 dollar fra Pfizer, produsenten av en av de mest brukte koronavaksinene i USA, til et prosjekt for å fremme «vaksinesikkerhet og effektivitet». Selv om Chicago Urban League normalt ikke lar være å oppgi sine donerer, er støtten fra Pfizer ikke oppført i ‘partnere‘-delen på nettsiden deres. Finansieringen av legemiddelindustrien ble likeledes ikke nevnt under intervjuet.
Pfizers bevilgning til Chicago Urban League var en av mange som Pfizer sendte til ideelle organisasjoner og bransjeorganisasjoner. Pfizer delte ut spesielle midler til grupper over hele landet som drev lobbyvirksomhet for at regjeringen skulle gi påbud om covid-19-vaksinen.
Den omfattende listen av de som ble finansiert av den farmasøytiske giganten inkluderer forbruker-, lege- og medisinske grupper, samt folkehelseorganisasjoner og ideelle borgerrettighetsorganisasjoner. Mange av disse gruppene avslørte ikke finansieringen de mottok fra Pfizer mens de talte for politikk som ville tvinge deres ansatte å ta vaksinen.
Det var flere forskjellige og noen ganger overlappende vaksinepåbud i landet. På føderalt nivå utstedte president Joe Biden en ordre (senere kjent ugyldig i retten), som påla vaksinasjoner hos alle arbeidsgivere med 100 arbeidere eller mer. En rekke statlige og lokale myndigheter tvang offentlig ansatte til å vaksinere seg og prøvde å tvinge arbeidsgivere i privat sektor til å følge etter. Og mange store arbeidsgivere krevde at de ansatte vaksinerte seg uten noen form for tilskyndelse fra myndighetene.
Kritikere av disse arbeidsgiverpåbudene har bemerket at flertallet av de foreslåtte påbudene, inkludert Bidens, ikke gjorde noe unntak for personer med naturlig immunitet etter tidligere infeksjon. Tilhengere av påbudene hevdet at vaksinene ville forhindre overføring av covid-19, et argument som manglet solid vitenskapelig grunnlag på den tiden, og ytterligere bekreftet siden.
«Du kommer ikke til å få covid hvis du har disse vaksinasjonene», hevdet Biden feilaktig i juli 2021, da hans administrasjon og lokale myndigheter forberedte påbudsordre. Rochelle Walensky, direktør for Centers for Disease Control and Prevention, uttalte på samme måte at vaksinerte individer «ikke bærer viruset».
Men det var ikke bare disse ustøttede påstandene fra ledende myndighetspersoner som formet grunnlaget for covid-19-påbudene. En koalisjon av svært synlige grupper støttet av Pfizer og den farmasøytiske industrien ga mye av lobbystøtten til tvangsvaksinepolitikk. Her er de viktigste eksemplene:
The National Consumers League, en hundre år gammel forbrukergruppe, kunngjorde støtte til «myndighets- og arbeidsgiverpåbud som krever [covid-19]-vaksinasjon» i august 2021, i omtrent samme periode som de mottok 75 000 dollar fra Pfizer øremerket «vaksinepolitikk». Organisasjonen ledes også delvis av Andrea LaRue, som fungerer som styremedlem i NCL. LaRues arbeid som høyt betalt lobbyist for Pfizer med fokus på vaksinepolitikk, avsløres ikke av NCLs nettsted.
The Immunization Partnership Immunization Partnership, en Houston-basert folkehelseorganisasjon, drev offentlig lobbyvirksomhet mot Texas-lovgivningen i 2021 som prøvde å forhindre vaksinepass og kommunale vaksinepåbud. Organisasjonen hevdet at lovforslagene «uthuler den viktige rollen til vår stats folkehelse- og medisinske eksperter i bekjempelsen av denne pandemien». Partnerskapet avslørte ikke at det mottok 35 000 dollar fra Pfizer det året for «lovgivningsarbeid».
The American Pharmacists Association, American College of Preventive Medicine, Academy of Managed Care Pharmacy, American Society for Clinical Pathology and the American College of Emergency Physicians signerte et brev til støtte for påbudet fra Biden-administrasjonen om å kreve at arbeidsgivere med 100 eller flere ansatte at de skal fullvaksineres eller testes minst ukentlig. Organisasjonene mottok alle tilskudd fra Pfizer.
The National Hispanic Medical Association jobbet med PR-firmaet Culture One World for å distribuere «pressemeldinger og medieplasseringer» som «oppfordret arbeidsgivere til essensielle arbeidere til å gi påbud om covid-19-vaksiner». Gruppen skrev også under på felles uttalelser som lobbyvirksomhet til fordel for Biden-administrasjonens vaksinepåbud. NHMA mottok 30 000 dollar fra BIO, en lobbygruppe for vaksineindustrien som representerer Pfizer og Moderna, viser IRS-dokumenter.
The American Academy of Pediatrics var en av de mest synlige organisasjonene som arbeidet for offentlig støtte til vaksinepåbud. Organisasjonen mottok flere tilskudd fra Pfizer i 2021. Pfizer ga også tilskudd til individuelle delstatsavdelinger av AAP øremerket lobbyvirksomhet rundt vaksinepolitikk. Ohio AAP-avdelingen for eksempel, drev lobbyvirksomhet av lovgivere i Ohio mot lovforslag for å hindre tvangsmessige covid-19-vaksinepolitikker, mens de mottok et støttetilskudd til «immuniseringslovgivning» fra Pfizer.
Den farmasøytiske industrien holdt seg stort sett i bakgrunnen i debatten rundt den kontroversielle påbudspolitikken, som møtte motstand fra et bredt spekter av sivilrettighetsorganisasjoner, fagforeninger og andre lokale grupper. I stedet mobiliserte industrien støtte til påbudene gjennom tredjepartsorganisasjoner som den vanligvis ga økonomisk støtte til.
Pfizer og de fleste av organisasjonene finansiert av den farmasøytiske giganten som er oppført ovenfor, svarte ikke på en forespørsel om kommentar.
American College of Preventive Medicine bemerket i en e-post at gruppen støttet covid-19-vaksinepåbudet etter at politikken ble brakt for organisasjonens styre. «Når det gjelder det spesifikke spørsmålet om covid-19-vaksinene, støtter ikke et vaksinepåbud en vaksineprodusent fremfor en annen», sa Drew Wallace, en talsperson for ACPM.
Kritikere bemerker at penger fra farmasøytindustrien utgjør en iboende interessekonflikt som formet diskursen rundt covid-19-påbud.
«Hvis folk eller institusjoner tok til orde for eller implementerte påbud mens de unnlot å avsløre bånd til vaksineselskapene er det et alvorlig etisk brudd, muligvis ulovlig, og bør undersøkes grundig», sa Jenin Younes, en advokat tidligere med i New Civil Liberties Alliance, som var en av de første til å fremsette juridisk opposisjon til vaksinepåbud.
Dr. Aaron Kheriaty, en ekspert på bioetikk, bemerket at farmasøytiske firmaer rutinemessig finansierer eksterne organisasjoner for å forme medisinske beslutninger og helsepolitikk.
Kheriaty sa at Pfizer engasjerte seg i en «form for markedsmanipulasjon gjennom å presse fram påbud ved å bruke organisasjoner som presenterer seg selv som vitenskapelig troverdige, eller handler i allmennhetens interesse, mens de med makt skaper et marked for selskapets produkter».
«Legemiddelselskaper bruker svært store deler av budsjettene sine på markedsføring, inkludert på ulike helseorganisasjoner og tredjeparter, og de gjør det fordi de får avkastning på den investeringen. Det er forretningsmessig god praksis», bemerket Kheriaty.
Den farmasøytiske industrien har lenge formet helsepolitikken gjennom eksterne påvirkningsorganisasjoner.
Avdøde Evan Morris, en tidligere lobbyist for Genentech, ledet en gang et lobbybudsjett på 50 millioner dollar, hvorav mye gikk til tredjepartsgrupper som forsterket den farmasøytiske gigantens budskap.
I et spesielt lukrativt kupp brukte Morris utenforstående grupper til å vekke frykt ved å plante nyheter rundt fugleinfluensa og behovet for at myndighetene skulle lagre Tamiflu. PR-taktikken skal ha bidratt til å generere hundrevis av millioner dollar i inntekter for Genentechs morselskap Roche, som produserer Tamiflu.
Ved en annen anledning orkestrerte Morris en forsinkelse i Food and Drug Administrations beslutning om å forby bruken av kreftmedisinen Avastin, den gang et av Genentechs mest lønnsomme produkter. FDA hadde bestemt at Avastin var ineffektivt i behandling av brystkreft, men Smith mobiliserte utenforstående advokatgrupper for å presse byrået til å revurdere avgjørelsen sin, ifølge Wall Street Journal.
Forsøk fra andre kontroversielle farmasøytprodusenter i å bruke lignende strategier er godt dokumentert. For eksempel finansierte Purdue Pharma i det skjulte tredjeparts lobbygrupper for å oppmuntre til lavere krav rundt forskrivning av OxyContin og andre svært vanedannende smertestillende opioider.
Når det gjelder Pfizer, var selskapet i stand til å mobilisere bred støtte blant beslutningstakere for å gjøre sin covid-19-vaksine til et av de mest lønnsomme medisinske produktene i historien. Bare i 2021 genererte Pfizer over 36,7 milliarder dollar i inntekter fra vaksinen.
«Fra et folkehelseperspektiv ga vaksinepåbudene ingen mening av et par grunner», sa Dr. Martin Kulldorff, professor i medisin i permisjon fra Harvard University».
«Den ene er at hvis du hadde covid, så har du utmerket immunitet», sa Kulldorff. «Det andre er at tilbake i 2021, da det var mangel på vaksiner, var det viktige å vaksinere eldre amerikanere med høy risiko og også i andre deler av verden som India og Brasil, men i stedet gikk mange av vaksinene til yngre mennesker som har lav risiko og ikke trengte det».
Biden-administrasjonen ble senere møtt av en rekke avgjørelser fra føderale domstoler som erklærte påbudet grunnlovsstridig. Høyesterett opphevet i januar 2022 OSHA-kravet om at arbeidere ved virksomheter med 100 eller flere ansatte måtte ha covid-19-vaksinasjoner, men etterlot påbud for arbeidere i medisinske fasiliteter.
Arbeidstakere som ble berørt av andre covid-19-vaksinepåbud var ikke så heldige. New York City sa opp mer enn 1700 medlemmer av sin kommunale arbeidsstyrke fordi de nektet å overholde et vaksinepåbud som trådte i kraft i oktober 2021. I år avsluttet byen sitt vaksinepåbud, men mange av de sparkede arbeiderne kjemper fortsatt i retten for å få sine jobber tilbake.
Bioetikeren Kheriaty, som ble sparket fra University of California-Irvine School of Medicine for å nekte å overholde universitetets vaksinepåbud med henvisning til naturlig immunitet etter tidligere infeksjon. Han er en av tusenvis av mennesker som er sparket på grunn av lignende politikk.
«Vi kastet ut prinsippet om informert samtykke og antok – uten bevis – at covid-vaksinen ville hjelpe folk utover den spesifikke mottakeren», sa Kheriaty.
Originalens tittel:
Pfizer Quietly Financed Groups Lobbying for COVID Vaccine Mandates
Den ble først publisert på bloggen til Lee Fang.
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Krigsdagbok del 55 – 27. til 31. mars 2023
Av Lars Birkelund - 2. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/krigsdagbok-del-55-27-til-31-mars-2023/
Dette er 55. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
27. mars
Hvorfor er det kun USA/NATO/EU med Norge som har lov til å ha innflytelse på andre land?
Flere av de post-sovjetiske landene «kjemper hardt for å holde Russland på avstand», var innledningen Arne Egil Tønset valgte i går på NRKs ‘Helgemorgen’, med fokus på Georgia og Moldovia. Men innledningen kunne like gjerne ha vært: «NATO kjemper hardt for å få Georgia og Moldovia inn i NATO».
NRK/Tønset valgte naturligvis ‘eksperter’ som kunne bekrefte at Russland er skurken, ‘eksperter’ som (indirekte) forfekter at ‘vi’ har lov til å blande oss inn i andre land, men ikke ‘de’ i Norge eller andre NATO-land.
Kenneth Lia Solberg Dagsavisen, ‘glemte’ at det var Georgia som begynte krigen i 2008. «Befolkningen i Georgia er pro EU og NATO», sa han videre. Det kan hende. Men det er ikke det samme som at de ønsker å bli dratt inn i USA/NATO/EUs krig mot Russland.
Solberg anklaget regjeringen i Georgia for at de sier at NATO prøver å dra Georgia inn i krigen mot Russland, og at disse påstandene skyldes at de er mer eller mindre styrt av Putin. Men, det er et faktum at NATO prøver å dra Georgia inn i krigen. Skal ikke Georgias myndigheter få lov til å si sannheten?
Øyvind Strømmen anklaget Russland for å ha interesser i Moldovia «som de prøver å fremme». Men det har USA/NATO/EU også, Strømmen. Hvorfor er det kun USA/NATO/EU med Norge som har lov til å ha innflytelse på andre land?
I Norge, som i andre NATO-land, dyrkes myten om at det kun er angst for Russland som er årsaken til at 30 land har blitt med i NATO. I virkeligheten ble både Norge og andre land i varierende grad lokket, truet, presset, jugd og bestukket inn i NATO.
28. mars
Når ord og begreper tømmes for mening.
PUTINIST er et begrep som har blitt misbrukt så mye at det har mistet all mening. Hvis det skal ha noen mening må det betegne folk som er tilhengere av Putins lære, på samme måte som marxister er tilhengere av Marx’ lære, islamister følger Koranen, kristne følger Bibelen osv. Men i dag brukes det om mer eller mindre alle som kritiserer Vestens politikk overfor Russland og Ukraina.
Som følge av dette avfeies argumenter som på en eller annen måte kan sies å være til fordel for Russland, som at NATO i 1990 lovte å ikke ekspandere østover, som russisk propaganda og som ‘putinisme’. Kun argumenter som taler mot Russland og for å sende våpen til Ukraina er akseptable i Norge, hvis man ønsker å være ‘innafor’. Og de fleste foretrekker som vanlig å være det (inntil det blir risikofritt å skifte mening).
Slik skapes et meningsdiktatur, der mange holder kjeft av frykt for å bli stemplet som PUTINIST!, eller verre: FASCIST! For etter Russlands invasjon av Ukraina i fjor har det også kommet på moten å kalle Russland for fascistisk. Jonas Bals, også kalt Jonas Gahr Støres høyre hånd, har gått i spissen for det i Norge. Men det har visst ikke slått ham (og andre som liker å bruke det skjellsordet framfor argumenter) at i så fall er også Norge fascistisk, da også Norge har tatt del i kriger.
Krigene Norge har blitt med på stadig oftere de siste 30 åra, ti kriger til sammen, fører til krigerske tilstander også i Norge, mellom dem som mener at Norges kriger er gode/Russlands kriger dårlige, og oss som mener at alle kriger er dårlige. Vi blir til og med kalt landsforrædere.
Slik brytes det norske ‘samfunnslimet’ ned, siden krigene mot Libya og Syria (da ble man kalt for gaddafist og assadist), men særlig etter Russlands invasjon av Ukraina. Store deler av det norske folk oppfører seg som om Russland har invadert Norge, ikke Ukraina, et land hvis ledere siden 2014 har sagt at de fører krig mot Russland.
Seinere samme dag:
Når katta er borte danser musene på bordet. Eller: når USA/NATO/EU ikke vil handle med Russland benytter andre anledningen, som India.
29. mars
«Nammo ammunisjonsfabrikk ut mot TikTok-senter på Hamar: – Vår vekst utfordres av lagring av kattevideoer» (INyheter). Aldri så ‘galt’ at det ikke er godt for noe får man si når spredning av ‘kattevideoer’ og annet gjennom TikTok hindrer at norsk våpenproduksjon grunnet det store strømforbruket til TikTok.
Seinere samme dag:
USA-talsmann i FN presterer å si at USA ikke har militære styrker i Syria. Juger han eller er han uvitende om det? Min oppfatning er at uvitenhet er like vanlig som løgn fra politikere.
Seinere samme dag:
Dette er ikke noe jeg forstår særlig mye av. Men bank-konkursene i USA kom mens stadig flere land går bort fra å bruke dollar som reservevaluta. Er det en sammenheng og har vi derfor kun sett begynnelsen på en svært dramatisk utvikling, der krigen om Ukraina fungerer som katalysator eller akselerator av en trend som begynte før krigen?
Fra en annen Facebook-tråd har jeg hentet disse kommentarene:
1. USA-imperialismens tenkende hoder skjønner at utviklinga er farlig for Imperiet: Tidligere assisterende minister for det amerikanske finansdepartementet, Monica Crowley, har advart om «katastrofale» konsekvenser hvis den amerikanske dollaren mister sin status som verdens reservevaluta. «Det ville bety slutten på den amerikanske dollaren,» sa hun og spådde at «det ville være en fullstendig implosjon av det globale økonomiske systemet.”
2. Ingen amerikanske supervåpen kan redde landet om dollaren mister sin status. Mye tyder på at det bare er et tidsspørsmål før det skjer. Kina posisjonerer seg smart og konstruktivt. USA baserer seg på trusler, krig og sanksjoner. En slik arrogant, og destruktiv, politikk, har slått, og vil fortsette å slå, kraftig tilbake. Og USA har ikke gjort det lettere for seg med sine nasjonsødeleggende angrepskriger de siste par tiårene. Og med sitt ekstreme hykleri.
3. Et økonomisk sammenbrudd i USA nå ville være det beste som kunne skje for verden, bortsett fra for Norge. Hele den oppskrytte, internasjonale papirformuen vår vil fordufte over natta.
4. Russland og Kina selger nå sine USA-obligasjoner i stor skala. Utmerka. Men hva gjør Statens Pensjonsfond Utland?
30. mars
«Russermotstand i befolkningen – nesten halvparten vil ha norsk OL-boikott» (hvis Russland får tillatelse til å være med i neste års OL i Paris), sier NRK fornøyd.
«Dette sier litt om hvor sterkt dette engasjerer det norske folk», sier NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt. I virkeligheten er han nok skuffet over at det ikke er flere enn 47%. For han er en av de mest høyrøstede propagandistene blant norske ‘sportsjournalister’, som er like politiske som politiske kommentatorer/journalister. Og de har jobbet på høygir i et år for boikott og sanksjoner mot Russland på nær sagt alle områder.
Dette betyr ikke at Russlands invasjon var bra. Men dobbeltmoral er heller ikke bra. Og dobbeltmoral har blitt normen i Norge etter 75 år med NATO-propaganda, hovedsaklig rettet mot Russland. For disse hyklerne har aldri tatt til orde for boikott av USA når USA kriger, noe USA gjør uten opphold. Langt mindre når Norge kriger.
31. mars
Norske medier er forskrekket over at 60% av amerikanerne tror at prosessen mot Trump er politisk motivert. Men hva om den er det? Jeg er sikker på at også mange norske journalister tror det. Men de tør ikke å si det.
Jeg er overbevist om at mer eller mindre alle anklagene mot Trump siden før valget i 2016 har vært politisk motiverte og at de bunner i frykt for at han vil skape bedre forbindelser mellom USA og Russland, og slik gjøre NATO overflødig, eller «obsolete» som Trump sa før han ble president.
Vil han klare seg i den nye prosessen? Det tør jeg ikke si noe om. Men hvis han blir fengslet vil han bli en politisk fange. Og vi kan da trygt gå ut fra at flertallet av USAs befolkning vil miste enda mer av den tilliten de måtte ha til det politiske systemet de lever under.
Seinere samme dag:
Flere målinger har vist at mer enn 10% av den norske befolkningen er mot å sende våpen til Ukraina. Det er egentlig ganske høyt når man tar i betraktning at alle mediene og rikspolitikerne i Norge har propagandert for det motsatte.
Terje Valens kommentar:
«Det skal være gjort målinger som sier at rundt 17 prosent av stemmeberettigete i Norge er mot å sende våpen til Ukraina. Hvis vi hadde hatt et parti som hadde flagget dette høyt og samtidig reservert seg mot USAs sanksjonspolitikk helt fra begynnelsen så kunne dette vært deres parti. For ikke noe annet parti hadde tatt et slikt standpunkt. Et slikt parti kunne ha passert 10 prosent grensen og akt seg oppover mot 15 og videre ettersom drapsorgien i Ukraina blir forverrret for hvert våpen som sendes dit. Og i dette partiet hadde vi funnet de som har avslørt USAs eurasiske imperie-strategi som er tydelig nedfelt i deres egne militære og andre dokumenter.
Trangen til forhandlinger, stopp i våpenbruken og en fredsavtale blir nå stadig sterkere og Kina ha lansert et svært brukbart forslag å spille på. Et parti som hadde sluttet seg til det kinesiske initiativet og hovedtanken bak det ville også kunne trekke til seg mange folk nå. Men det forutsetter at våpenforsendelsene som USA ønsker at Zelenski skal få, og som er hovedgrunnen til at myrderiene kan fortsette, må ta slutt».
Seinere samme dag:
Det å bortforklare krigsmotstand og stigmatisere krigsmotstandere er blant medienes oppgaver, blant annet ved å klistre begrepet ‘høyreekstremister’ til oss som vet at NATO/Ukraina har like mye skyld i krigen som Russland og som derfor ikke vil sende våpen til noen av landene. Denne stigmatiseringen er del av den vestlige krigspropagandaen. Slik prøver de å skremme alle til å marsjere i takt, for krig. Ein, swei, drei, vier.