Nyhetsbrev steigan.no 02.04.2024
Ammoniakkeventyret i Hemnes kan fort bli et mareritt
USAs støtte til Israel er betingelsesløs
Kan vi kalle det et kommunalt ran?
EUs fornybardirektiv krever hurtigspor for ny kraft
Israelsk angrep rammet iransk konsulat i Damaskus, iransk general meldt drept
Krigsdagbok del 103 – 23. til 28. januar 2024
Ammoniakkeventyret i Hemnes kan fort bli et mareritt
Av skribent - 2. april 2024
https://steigan.no/2024/04/ammoniakkeventyret-i-hemnes-kan-fort-bli-et-mareritt/
Ein ammoniakkfabrikk på Mula eller på Sundsmarka i Hemnes kan forårsake ei katastrofe dersom det skulle oppstå eit stort utslepp av ammoniakk.
Dette skriver Sveinulf Vågene, som er rådgiver i Motvind Norge.
Kraftsluket i Svelgeni har tidligere tatt opp Kraftsluket i Svelgen der en australsk gigant lover grønne jobber i en kommune med fallende folketall, mens hjørnesteinsbedriften frykter dyr strøm og dystre utsikter. Det australske selskapet er Fortescue Future Industries (FFI) som også vil bygge to ammoniakkfabrikker i Hemnes kommune i Nordland.
Vågene skriver:
Ammoniakken skal lagast av «grønt» hydrogen som blir kombinert med nitrogen. Produksjon av grønt hydrogen er ekstremt kraftkrevjande. Når ein brukar ammoniakk til drivstoff i skip, får ein totalt tilbake berre 17 % av den energien ein brukar for å lage den. Ammoniakk som drivstoff er difor eit kraftsløseri vi knapt har sett maken til. Planen er at store areal med norsk fjellnatur skal ofrast for å produsere vindkraft til dette sløseriet.
Et hasardspill med liv og helse
Vi har pekt på det sinnsvake med dette sløseriet tidligere, men Vågene tar også opp en annen side ved disse ville planene:
Eksplosivt hydrogen
Grønt hydrogen skal produserast ved elektrolyse på ammoniakkfabrikken. Hydrogen har tre gonger så høgt energiinnhold som bensin. Men det er spesielt den høge brennhastigheita (seks gonger metangass) som gjer hydrogen særs eksplosivt og farleg.
Hydrogen er det minste grunnstoffet som finst og lek gjennom dei fleste material. Det er difor svært vanskelig å handtere. Hydrogeneksplosjonen på UNO-X stasjonen i Sandvika i 2019 var resultat av ein lekkasje der 1,5 kg hydrogen eksploderte. Smellet var så sterkt at det blei registrert på jordskjelvstasjonen i Lommedalen.
Alvorlege katastrofescenario
Ammoniakk er ein giftig gass som spesielt angrip fuktige overflater i kroppen som slimhinner i auge, nase, munn og svelg. Berre 0,5 % ammoniakk i lufta er dødeleg. Ammoniakk blir lagra i flytande form som væske ved nedkjøling eller auka trykk. Tryggingsselskapet SG Safety beskriv korleis gass-skyer kan spreie seg ved ein stor lekkasje: «Væske som fordamper vil […] danne en kald tåke som er tyngre enn luft og legger seg langs bakken. Ved lekkasje kan gass-skyer av ammoniakk spre seg utover områder avhengig av vindforhold».
Både energipolitisk og sikkerhetsmessige vanvidd
Det er ingen saklig grunn til at det plutselig skal bygge ammoniakkfabrikker i Norge for å produsere hydrogen. Dette drives fram av finansgiganter som ser mulighetene til å rane til seg milliardsubsidier på grønn av «det grønne skiftet». Og med EUs nye fornybardirektiv må vi regne med at alle eventuelle hemninger som måtte være igjen blir kastet til side. Med så knappe behandlingsfrister blir konsekvensutredning og hensym til lokaldemokratiet feid til side for å tekkes de hemningsløse profittinteressene.
Finansinstitusjoner eier 54% av aksjene i Fortescue Ltd, så selskapet er attraktivt for de store investorene, skriver Yahoo Finance. På aksjonærlista finner vi både Vanguard, State Street og BlackRock. Same old!
Les: EUs fornybardirektiv krever hurtigspor for ny kraft
USAs støtte til Israel er betingelsesløs
Av red. PSt - 2. april 2024
https://steigan.no/2024/04/usas-stotte-til-israel-er-betingelseslos/
Til tross for det pågående folkemordet i Gaza som har vakt avsky i en hel verden, bekrefter en tjenestemann i Det hvite hus at USAs bistand til Israel er betingelsesløs.
Vi har tidligere omtalt at Biden-administrasjonen har godkjent bomber og jagerfly for milliarder av dollar til Israel, for å støtte nedslaktingen og utsultingen av palestinere i Gaza, til tross for påstander fra offisielle amerikanske representanter om at de er bekymret for den massive sivile tapsraten.
Les: USA har godkjent våpen verdt 2,5 milliarder dollar til Israel
Amerikanske embetsrepresentanter fortalte The Washington Post at administrasjonen godkjente overføringen av 500 MK82 500-pund bomber og mer enn 1.800 MK84 2.000-pund bomber, som Israel har brukt til å drepe et stort antall sivile ved å slippe bomber på Gazas tett befolkede byer.
Administrasjonen godkjente også overføringen av 25 F-35 jagerfly til Israel, en avtale verdt $ 2,5 milliarder, som sannsynligvis blir betalt av amerikansk militærhjelp til Israel. Amerikanske tjenestemenn sa at begge overføringene hadde blitt godkjent av Kongressen for mange år siden og ikke fullført, så lovgivere ble ikke varslet om den endelige godkjenningen.
En tjenestemann i Det hvite hus bekreftet overfor The Post at amerikansk militærhjelp til Israel fortsatt er betingelsesløs. «Betingelser for hjelp har ikke vært vår politikk,» sa tjenestemannen.
Nyheten om våpenoverføringene kom etter at Israels forsvarsminister Yoav Gallant besøkte Washington for å sikre fortsatt amerikansk støtte til Israels brutale kampanje. Mens president Biden og Israels statsminister Benjamin Netanyahu ser ut til å være i strid i offentligheten, fortsetter USAs støtte til Israel bak kulissene med uforminsket styrke.
Enda en ansatt i State Department sier opp jobben i forferdelse over USAs støtte til Israels massive krigsforbrytelser:
Gazas helsedepartement sa søndag at 32.782 palestinere er drept og 75.298 er såret siden 7. oktober. Totalt antall døde inkluderer over 13.000 barn. Tallene fra Gazas helsedepartement anses som lave estimater, siden de ikke tar hensyn til de tusenvis som er savnet og antatt døde under ruinene.
Se: Phil Giraldi: Israeli Descent Into Depravity
Kan vi kalle det et kommunalt ran?
Av Romy Rohmann - 2. april 2024
https://steigan.no/2024/04/kan-vi-kalle-det-et-kommunalt-ran/
Skulle det egentlig ikke være slik at kommunal infrastruktur skulle være et gode for folk som bor i kommunen. Det kan tydeligvis lønne seg å ta seg av slik sjøl. Det forundrer meg ikke om det egentlig hadde vært mer bærekraftig, i ordets rette forstand også.
På samme måte som fellesskapsgoder skulle være for folket i landet, burde kommunal infrastruktur være slik at det opplevdes som et godt tilbud. Det er helt klart at våre politikere verken sentralt eller kommunalt har folkets beste i tankene.
Vi betaler skatt og avgifter til stat og kommune i alle ledd, skatt på inntekt, enda en skatt på sparepenger dersom vi har noe til overs etter at vi har skattet av det vi får inn, mva og avgifter på alt vi bruker det vi har igjen av lønna etter skattetrekk, og eiendomsskatt dersom vi har kjøpt oss bolig eller noe annet av verdi. Phu… og noen kan fortsatt påstå at de betaler sin skatt «med glede».
Det handler om vann og avløp denne gang – mye kunne vært sagt om andre fellesskapsgoder, velferdstjenester eller andre felles verdier, men det får være til seinere.
Felles infrastruktur som kommunale avgifter til vann og avløp skal være beregnet utfra selvkost sies det.
Det er stor forskjell på hva du må betale i kommunale avgifter, det er helt avhengig av hvor du bor i landet.
I grisgrendte strøk har ofte folk eget vann og avløp, dette må være godkjent. Jeg har hatt det i mange år der jeg bodde tidligere, sjøl om det kosta en del hadde man sjøl noe mer kontroll og for meg var skrekken den gang at kommunen plutselig skulle innlemme meg i sine systemer, for da kunne ei regning på påkoplingsavgift komme.
Det spesielle med det du må betale for vann, avløp og avfall er at kommunen bare skal ta betalt for det det faktisk koster dem å levere tjenestene. Kommunene skal ikke subsidiere prisen, men de kan heller ikke tjene penger.
15. mars skreiv Nettavisen at Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde offentliggjort nye tall for kostnadsnivået i kommunene, de såkalte Kostra-tallene. Disse tallene avslører enorme forskjeller i kommune-Norge.
De skreiv:
Klart dyrest i landet av de som har rapportert inn er Senterparti-kommunen Aremark.
Vi har vært blant de dyreste lenge, konstaterer Aremark-ordfører Håkon Tolsby (Sp) overfor Nettavisen.
I den lille Østfold-kommunen, som har 1350 innbyggere, må innbyggerne betale totalt 28.953 kroner i kommunale avgifter i året. Det er hele 22.000 kroner mer enn den billigste kommunen i Norge.
De skreiv også seinere i artikkelen:
Også nabokommunen Marker er blant de dyreste, der folk må betale 28.271 kroner for vann, avløp, avfall og feiing. På samme nivå ligger en annen Østfold-kommune, Skiptvet der de kommunale avgiftene er på 28.558 kroner.
I artikkelen kan du se din kommune:
Vi skreiv dette i en artikkel: Nå skal de tyne deg for vannet også, den 20. desember 2023
Prisen for vannforsyning stiger, i en av kommunene våre øker forbruksgebyret på vann med 86 prosent. Vi ser konturene av privatisering av vann. Det er vanlige folks tur til å bli tynt enda mer.
Det er et stort etterslep på vedlikehold og investeringer i vann- og avløpsnettet. Dette på toppen av EUs avløpsdirektiv og nitrogenrensinga av alle utslippene til Oslofjorden som kommer med elvene, vil bety enorme investeringer i kommunene som innbyggerne vil merke ved økte gebyrer.
Sjøl om denne typen kommunale gebyrer/avgifter i utgangspunktet skal ligge på sjølkost vil jo en del av kostnadene som blir pålagt nå være langt over det som regnes som normal økning. Disse ekstrautgiftene som pålegges bør kommunene kunne kreve at staten dekker.
Kommunene ved Oslofjorden har krevd at regjeringen stiller opp med deler av pengene som nitrogenrensing vil koste. Men kravet har blitt avvist av miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
https://www.nrk.no/osloogviken/ma-bygge-radyre-renseanlegg-for-a-redde-oslofjorden-1.16065568
Renseanlegg betales ved selvkostprinsippet – som betyr at innbyggerne betaler det det koster å bygge og drive gjennom vann- og kloakkavgiften.
Kommunene har utfordringer mer enn nok med å ha midler til å dekke sine lovpålagte tjenester som helse, eldreomsorg, skole, barnehage, barnevern og så videre. Vi veit at det ikke er penger nok til dette innafor budsjettene i tillegg til alle ekstrautgiftene i forbindelse med at 2G nettet stenges.
I denne samme artikkelen viser vi til EUs avløpsdirektiv som vi også har skrevet om før og som sjølsagt Norge vil følge til punkt og prikke.
Oslofjordrensinga veit vi jo det meste om hvor alvorlig våre myndigheter tar. Vi skreiv dette: Ofret miljøkrav i Oslofjorden etter press fra Forsvaret, den 8.mars
Alle andre rundt Oslofjorden pålegges kostbare kutt i utslipp av nitrogen. Men regjeringen lar en sprengstoffabrikk femdoble forurensingen sin, skriver NRK.
Anlegget til Chemring Nobel på Sætre i Asker produserer eksplosive kjemikalier som brukes til å lage ammunisjon.
Et avfallsstoff fra produksjonen er nitrogen, som slippes ut i Oslofjorden. Nitrogen fra avløpsvann, industri og jordbruk er en av hovedårsakene til miljøproblemene i Oslofjorden.
Klima- og miljødepartementet har likevel gitt fabrikken lov til å femdoble nitrogenutslippene sine, fra opptil 41 til 200 tonn i året, fram til 2028, skriver Teknisk ukeblad.
Vi har sjølsagt fått installert vannmålere mange av oss, så i tillegg til ei fastavgift må vi betale for forbruk. Noen bruker litt mer enn andre, bønder for eksempel. Nationen hadde er reportasje om Mona Madland Hansen, en melkebonde i Skiptvet 29.mars.
De skriver:
Hun er melkebonde i Skiptvet kommune, og har holdt driften gående ved gården i over 40 år. I alle år har hun benyttet seg av den kommunale vannforsyningen, men den bratte prisøkningen gjør det umulig å fortsette med dette.
Mona anslår at det går nesten 4000 liter vann om dagen til dyrene. I løpet av et år tilsvarer dette 1.460.000 liter vann – eller 1.460 kubikk.
I 2020 var Mona nødt til å betale 32.120 kroner for et slikt vannforbruk, men i år er prisen vesentlig høyere.
Den bratte prisøkningen på 330 prosent frem til 2024 betyr at Mona nå må ut med hele 138.000 kroner for å sørge for at alle dyrene på gården får det vannet de skal ha.
Nå har hun gjort som flere andre bønder i kommunen boret etter eget vann, sjøl om hun har måtte betale omtrent 100.000 kroner for boringen, levering av trykktank og pumpe, blir dette rimeligere.
Aremark leser vi har de dyreste avgiftene, hva holder de på med der nede i Aremark? Kanskje de tror at Vindkraftutbygginga skal «redde økonomien». Vil politikerne bite på en slik løsning. Uansett blir de kommunale avgiftene ikke rimeligere – sjølkost vettu.
Den 25. februar skreiv vi dette: Kan virkelig det meste kjøpes?
Det er tydelig, og noen betaler godt for å rasere natur og ødelegge folks helse. For det ligger penger i dette, og en kan spørre seg om det avgjørende er hvor mye grunneiere bli tilbudt i kompensasjon for hver turbin eller hvor mye kommuner kan få inn i kommunekassa eiendomsskatt for slike anlegg.
Noen har hvisket meg i øret at bønder har blitt tilbudt 150.000,- i året for hver turbin som oppsettes på deres grunn, og det kan komme godt med for en fattig bonde, Aremark kommune kan få 15 millioner i året i eiendomsskatt og produksjonsavgift for anlegget ved Bikjula ved grensa til Sverige.
EUs fornybardirektiv krever hurtigspor for ny kraft
Av red. PSt - 2. april 2024
https://steigan.no/2024/04/eus-fornybardirektiv-krever-hurtigspor-for-ny-kraft/
EUs reviderte fornybardirektiv skal sette enda større fart på utbyggingen av «fornybar» energi.
Nå er det på høring i Norge. Og som vanlig er høringsfristen knappest mulig. Fristen for å sende innspill går ut om bare noen uker – 19. april.
E24 skriver:
Noe som kan bli omstridt er EUs krav om kortere tidsfrister for fornybar energi. Prosesser som i dag kan ta 6–7 år, som saksbehandlingen av vindkraft, skal ifølge EU skje på 1–2 år.
NVE skriver blant annet i sitt høringssvar:
NVEs vurdering er at kravene om tidsfrister i konsesjonsbehandling og utpeking av såkalte akselerasjonsområder for utbygging av fornybar kraft vil innebære en stor endring i konsesjonsbehandlingsprosessen. Det vil kreve nærmere vurdering å se om en slik endring i sum vil gi kortere ledetider eller ikke. Det må også vurderes om slike endringer vil kunne få betydning for muligheten til å sikre tilstrekkelig kvalitet i saksbehandlingen, inkludert tilstrekkelig medvirkning. Dette gjelder særlig i samiske områder med utvidet konsultasjonsplikt.
Bekymret for tilliten
«Det er derfor krav til grundige demokratiske prosesser og faglige vurderinger for å sikre at NVEs anbefalinger og vedtak har tilstrekkelig kvalitet. Kravene er også sett som vesentlige for å sikre tillit og legitimitet til de beslutninger som fattes», skriver NVE.
Dette er forsiktig sagt. «Tillit» og «legitimitet» er ikke akkurat ord som preger den prosessen som har forsgått til nå.. Når så hele kjøret skal aksellereres for å tilfredsstille EUSs «grønne skiftet» og det umulige og katastrofale målet om Net Zero, blir alt bare mange ganger verre.
Ikke overraskende ønsker stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) dette tempoet velkommen:
– Det er behov for betydelig raskere saksbehandlingstid dersom vi skal være i nærheten av å bygge ut tilstrekkelig med fornybar energi de neste årene, sier han.
Andre nestleder Sofie Marhaug (R) i Stortingets energi- og miljøkomité er skeptisk til EUs forslag om egne hurtigløp for fornybar energi.
– Jeg vil oppfordre regjeringen til å si nei til dette, sier Marhaug.
I Hurdalsplattformen i 2021 lovet regjeringspartiene Ap og Sp å lage en samlet plan for Norges kraftutbygging. I spørretimen 7. mars i år sa energiminister Terje Aasland at «arbeidet med en helhetlig plan har ikke vært startet opp ennå».
Regjeringa og de «grønne skiftets» megafoner i Stortinget vil sjølsagt omfavne EUs hurtigløp, og vi vil få mye mer av galskapen:
Det grå, grå skiftet
Av Bjarne Berg Wig - 2. april 2024
https://steigan.no/2024/04/det-gra-gra-skiftet/
Fagbokforfatter
Gradvis ødelegges naturmangfoldet i verden. 8 milliarder mennesker er helt avhengig av skog, fjell, hav, myrer og myriader av liv rundt oss. Uten dette er vi fortapt. Her i vårt eget land, med verdens rimeligste og reineste energiproduksjon, skal den gå til batterifabrikker, BitCoin og datasentre som finansieres av tullevideoer og AI-basert, skreddersydd reklame for enda mer forbruk. Og den mest miljøfiendtlige industrien av dem alle: Våpenproduksjonen har fått sitt Klondyke.
Og: Dette vakre landet vårt skal teppelegges med komposittmaster store som Oslo Plaza. Og «parker» med solceller.
Vi er ikke i et grønt skifte. Men et grått.
Albert Einstein skal ha sagt at «Galskap er å gjøre de sammen tingene igjen og igjen og forvente et annet resultat».
Vi blir utsatt for en ekstrem «grønnvasking» av alt mulig. Grønne flyreiser, melk fra kuer som ikke promper (!) Alt er bærekraftig og grønt. Og med en heiagjeng som reiser til Davos med 400 private jetfly. Det er virkelig litt av et teater! Regjeringen i Norge vil faktisk tappe Finnmark for sin reine strøm og bruke 15 milliarder skattekroner på å flytte utslippet av CO2 i Norge, men brenne den og slippe ut CO2 alle andre steder på kloden.
Historien lærer oss at urettferdighet alltid må kamufleres. Før i tida ble undertrykking kamuflert som del av det «hellige», kristne eller muslimsk eller jødiske. I det tidligere Sovjet var det forsvar av den «virkelige sosialismen», eller USA-imperialismen, som alltid forsvarer «demokratiet» når de støtter «sine» bestialske diktatorer eller bomber land etter land sønder og sammen. Det er nærmest en lovmessighet at urettferdighet alltid må kamufleres som noe helt annet. For ingen skal tro at keiseren ikke har klær!
Det grønnvaskede grå skiftet
I den tiden vi nå lever i blir denne grønnvaskingen svært skadelig og farlig. Fordi det truer hele menneskehetens eksistens. Nå er det alvor. Det er derfor tid for å lage et skarpt skille mellom ekte og falskt grønt skifte. Klint må skilles fra hvete. Mulig fra umulig. Bra fra dårlig.
La oss gi det et navn. Det grønnvaskede grå skiftet.
Til dette trenger vi bedre forståelse for systemer. Vi trenger manga millioner flere systemtenkere.
Et virkelig grønt skiftet derimot, handler om så utrolig mye mer enn karbonnøytralitet. Det handler om å ta ut, dyrke, bruke og gjenskape i samspill med jordas tåle evne. Vi må forstå og respektere naturens balanserte og sirkulære prosesser. Med 8 milliarder på jorda er sirkulærøkonomi helt avgjørende for menneskeslektas framtid. Vi har bare en klode og kan ikke bruke ressurser som om vi har to. Fortsatt vekst er rett og slett umulig.
Det er agendaen til 1% av oss
De 1% rikeste av de rike vil at det økonomiske systemet som bygger på kontinuerlig vekst skal fortsette, de rikeste skal fortsatt bli rikere, og vi andre skal fortsette å være «kunder og marked» og «grønne forbrukere» av en masse som vi ikke trenger. Uten denne veksten, vil ikke pengebingene – BlackRock de andre store kapitalfondene – vokse. Galskapen Einstein snakket om denne illusjonen om «grønn vekst». De fleste regjeringer, med våre Stoltenberg-Solberg-Støre-regjeringer i spissen (Børge Brende, Barth Eide m.fl) og World Economic Forum, sammen med en drøss med NGO-er har gjort det til sitt levebrød og «frelse verden». Det er nesten så man får lyst til å rope – galskap! For å forstå at dette faktisk er galskap må vi forstå virkelig verden som systemer. Og vi må forstå hvordan vi selv tenker dem.
Menneskene og jordens metabolisme
Vi kan starte med å observere hva vi bærer inn og ut av våre egne hjem. Nesten hver uke må vi kaste emballasjeplast i kilovis. Det er umulig å kjøpe grønsaker, fisk eller kjøtt uten en mengde ulike plastemballasjer vi må bære ut (og pent sortere!) i plastdunker ut mot gata. Eller alle andre gjenstander (verktøy, mobiltelefoner og gaver) som er pakket i tykk plast (som nesten er umulig å åpne). Et systemisk blikk på emballasjeplast starter industrielt med å lage maskiner for utvinning av olje, utvinne, fortsetter i industrielle prosesser som separerer de ulike molekylene (crackere), deretter fabrikkering av ulike plasttyper som PVC, Polypropylen, polyetylen og mange andre. Deretter pakking (sekk og bulk), transport og logistikk rundt om i verden (noen millioner trailere, kontainere, skip) og til fabrikker som foredler dette til produkter vi kan kjøpe eller som går inn i andre verdikjeder som emballering av grønnsaker osv. Det samme kan vi si om herdeplaster. Ta en titt på båthavnene i for eksempel Oslo og Bærum. Tusenvis av plastbåter med tunge bensin/diesel motorer som ligger ubrukt store deler av året. Dette handler ikke om moralisme mot de som har båt, eller flyr mye, men om å forstå at det er systemiske sammenhenger i alle ting. Selv el-biler har verdikjeder som gjør at vi må kjøre mange tusen kilometer før de er mindre belastning enn en tradisjonell dieselbil. El-biler produseres også med oljebasert energi, de samme metaller og plasttyper, samt forbruker litium og en rekke andre metaller det er lite av på kloden. Det er her vi må utvikle en bedre tenkemåte. Vi må slutte å tro at et produkt er «grønt» og et annet er svart. Vi må lære oss å se hele systemet og hvor mye systemet forbruker av naturens ressurser.
Systemtenkning handler om å forstå verden rundt oss som systemer som har blitt utviklet gjennom århundrer. Ta et stykke brød du har til frokost. Hvor kom dette fra? Ta bort alt menneskelig arbeid fra brødet på bordet ditt og kva har du igjen? Tenk hardt! Resultatet er noen grasstrå vilt voksende i en eller annen skog. Det det menneskelige arbeidet og de sosiale og prosessene som har utviklet seg for at du skal ha fersk brød på frokostbordet har blitt utviklet i mange faser opp gjennom historien. Men hvis du tegner opp disse verdistrømmene vil du finne mange aktiviteter som ikke tilfører ferskt brød til frokost. Du vil også se at store deler av verdikjeden er 100% avhengig av olje og gass. Derfor hjelper det lite om brødet pakkes i resirkulert papir. Alt tas fra naturen og alt trenger energi for å bli produsert og transportert.
Nå som de fattige landene ser ut til å løsrive seg fra de vestlige strukturer som har holdt mange land nede i kunstig fattigdom i flere hundre år, vil de utvikle seg mye raskere enn før. Afrika vil blomstre og mange som tidligere var utfattige, vil få hus, bil, strøm og et bedre kosthold. Dermed vil kampen om jordas knappe ressurser øke drastisk. Kan Moder Jord tåle dette? Kanskje hun kan det, men det vil forutsette en avskaffing av det økonomiske systemet slik det fungerer i verden i dag.
Hva må gjøres?
Vi kan starte med å forstå sammenhengen mellom alle deler av et system. For eksempel at friskt vann er en syklus som må odles og vernes om, eller et kraftsystem som må vekk fra børs og over i fornuftig forvaltning. Jo mer systemforståelse folk flest utvikler, jo mer vil de være i stand til å ta flere riktige beslutninger og gjøre færre feil. En av de nålevende ledende systemtenkere Dr. Derek Cabrera fra Cornell University, skriver: “Slutt å løse problemer før man forstår systemer»!
Alle mennesker kan utvikle sin tenkemodenhet, men det forutsetter at vi får anledning til å øve og utvikle oss. Hva lærer vi i skolen? Som Einstein også skrev. «Verdien av en høyskoleutdanning er ikke læring av mange fakta, men trening av sinnet til å tenke.»
Vi må kvitte oss med skoler der elevene pugger «sannheter» og dogmer enten det er religiøse eller politiske. Systemtenkere kan utvikles i rause lærende og demokratiske felleskap. Som Chou En Lai en gang formulerte det: «La tusen blomster blomstre og la tankeretninger strides». Demokrati og involvering er en nøkkel. Ikke ved at vi av og til får lov å stemme på politikere som vi etterpå blir skuffet over (og som vi ser styres av helt andre interesser), men ved at vi får anledning til på delta aktivt. I demokratiske, lærende felleskapene vil det vær mange vanskelige oppgaver vi må finne løsninger på. Her er noen av dem:
Det første og mest opplagte er å fjerne sløsing og «bullkshit-jobber».
Tegn et kart på kritiske produkter og se hva som skaper verdi (målbar nytteverdi) og det som bare er til for at unødvendige mellomledd eller eiere skal tjene penger. Du vil finne at over 80% av aktivitetene ikke tilfører produktet eller tjenesten verdi (se Wig, 2014 LEAN, Gyldendal Akademisk) Strømselskapene har for eksempel laget et børssystem der det sitter tusenvis av folk og leker butikk. Dette er helt unødvendig for at du og jeg skal ha strøm i kontakten. Her i Piemonte produseres det store mengder kvalitetsvin. De som faktisk jobber på markene og i cantinaene (der man lager vinen) jobber for sin inntekt, men også for et enormt byråkrati av kontrollører og byråkrater som snylter på vinproduksjonen. Slik er det over alt og i alle bransjer.
I en undersøkelse i Nederland svarte 40% at deres jobb ikke hadde grunn til å eksistere. I boken Bullshit Jobs: A Theory, spurte antropologen David Graeber (1961-2020) om hva som lå bak disse tallene – og om bakgrunnen for veksten av jobber som er så komplett meningsløse eller skadelige at selv ikke de som hadde dem kunne forsvare deres eksistens. Graeber annonserte at han ønsket vitnemål fra «bullshit»-jobbenes verden, og e-postene strømmet inn. Beskrivelsene minner om fanger som må bære stein fra en ende av vaktgården til en annen, for så å flytte dem tilbake.
Det andre er å videreutvikle lokalsamfunn med sirkulærøkonomi basert på lokale og god kortreist mat og kulturtradisjoner
Alle lokalsamfunn (inkludert bydeler i store byer) over hele verden lager sitt «økonomiske forum» der man dyrker fram allmenningen, støtte lokale produsenter, videreutvikler sine ressurser basert på paroler som «god, rettferdig, sunn mat» (formålet til Slowfood bevegelsen). Her er det mange aktiviteter folk kan delta i:
– Kontinuerlig forbedre systemer for sirkulær økonomi.
– Resirkuler og reparer i stedet for bruk og kast. En person fra Libanon jeg hørte om lager musikkinstrumenter til mennesker med handikap basert på gjenstander fra søppeldynger!
– Produsere gjødsel og energi av alt avfall.
Hva med å tømme de fleste gigantiske kjøpesentra og i stedet lage møtesteder og torg der folk kan skape og dele basert på gjensidig nytte.
Vi må videreutvikle og mobilisere folk, lage flere kooperativer det folk kan delta aktivt og utvikle seg. Vekk fra bare å være «kunde» og «velger»!
Det tredje og kanskje det viktigste på kort sikt. Avskaffelse av våpenindustrien. Ingenting forbruker så mye energi som dette destruktive militærindustrielle komplekset.
Det ekte og virkelige grønne skiftet er uløselig knyttet til kampen for demokratiet og mot system som innebærer kontinuerlig vekst og berikelse av 1% av befolkningen. Det er knyttet til kampen mot imperialismen der sterke land skaffer seg naturrikdommer og holder millioner nede i kunstig underutvikling og fattigdom.
Israelsk angrep rammet iransk konsulat i Damaskus, iransk general meldt drept
Av Dave DeCamp - 2. april 2024
https://steigan.no/2024/04/israelsk-angrep-rammet-iransk-konsulat-i-damaskus-iransk-general-meldt-drept/
Israel ser ut til å prøve å provosere fram en stor regional krig i håp om at USA vil bli direkte involvert. De første rapportene sier at minst seks personer ble drept i angrepet.
Anti-War, 1. april 2024.
På mandag jevnet et israelsk luftangrep en iransk konsulatbygning med jorden, konsulatet ligger ved siden av den iranske ambassaden i den syriske hovedstaden Damaskus, og markerte en betydelig eskalering av israelske angrep på iranere i regionen.
De første rapportene sier at minst seks personer ble drept, inkludert general Mohammad Reza Zahedi, en høytstående kommandant i Irans islamske revolusjonsgarde (IRGC). Flere iranske diplomater er også meldt drept, men detaljene og det endelige dødstallet er ikke bekreftet.
Bombingen av det diplomatiske anlegget kommer få dager etter at Israel lanserte noen av sine tyngste luftangrep i Syria, som angivelig drepte 52 mennesker, inkludert syriske soldater og medlemmer av Libanons Hizbollah. Israel har også drept flere medlemmer av IRGC siden de trappet opp luftangrepene i Syria etter 7. oktober.
Etterspillet av angrepet i Mezzah-distriktet, Damaskus [Kilde: SANA])
Angrepene rettet mot iranere, risikerer et direkte svar fra Iran eller en eskalering fra Hizbollah ved Israels nordlige grense. Israel har også gjennomført luftangrep mot Hizbollah, dypt inne i Libanon, selv om mange nylige angrep har drept sivile.
Israel ser ut til å prøve å provosere fram en stor regional krig i håp om at USA vil bli direkte involvert. Amerikanske embetsrepresentanter har erkjent overfor mediene at Israels statsminister Benjamin Netanyahu kan se full krig i Libanon som nøkkelen til sin politiske overlevelse. En regional krig vil også ta oppmerksomheten og granskningen bort fra Israels folkemordskampanje i Gaza.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Israeli Airstrike Hits Iranian Consulate Building in Damascus, High-Level Iranian General Reported Killed
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Krigsdagbok del 103 – 23. til 28. januar 2024
Av Lars Birkelund - 2. april 2024
https://steigan.no/2024/04/krigsdagbok-del-103-23-til-28-januar-2024/
Dette er 103. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
23. januar
Dette har jeg lært siden 2011: Når Norge/Vesten støtter, eventuelt snakker pent om opposisjonelle i andre land, kan man som hovedregel gå ut i fra at det dreier seg om ekstreme minoriteter med liten folkelig støtte. Altså ikke folk som virker samlende, men splittende. Som da NATO/EU-land støttet islamistiske ekstremister i Libya og Syria. Eller som da Israel støttet Hamas. Splittingen lyktes i alle tilfellene (norske kvinner og menn hadde sjølsagt ikke akseptert at Russland, Kina, Israel eller andre land gjorde sånt med Norge).
Støtten til den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja er av samme type. Hun har liten oppslutning blant hviterusserne, men likevel er det henne som bør bli president i Hviterussland, mener norske politikere fra Jonas Gahr Støre til Erna Solberg og resten av røkla på Stortinget.
Alexej Navalnyj, som norske/vestlige medier og politikere har smisket for i en årrekke med hedersbetegnelser som «opposisjonsleder», er rasist og separatist. Det siste er nok årsaken til at NATO-landene støtter ham. For mange i NATO-landene ønsker å splitte opp Russland. Men separatisme betyr ofte krig. Så kun 2-3 % av russerne vil ha Alexej Navalnyj som president i Russland.
Sist, men ikke minst: Ukraina. Alexey Arestovich, som var Zelenskys rådgiver fra 2019 til 2023, skal nå være i eksil i USA. I går sa han på russisk, her Google-oversatt til norsk: «Innbyggerne i Ukraina har ikke en enhetlig nasjonal identitet. Og dette er vårt hovedproblem».
https://twitter.com/arestovych/status/1749436184793616507
Og hva har USA/NATO/EU med Norge gjort? Jo, de har i årtier støttet de mest russofobe kreftene i Ukraina. Dette for å skaffe et antirussisk regime der, et regime som søker medlemskap i NATO og EU. Og som siden 2014 har ført krig mot Russland. Ja, det er hva ukrainske ledere har sagt siden 2014. Og NATO med Norge har væpnet dem.
Nå blir også Ukraina delt opp, som Libya og Syria og som Jugoslavia på 1990-tallet. Forskjellen er at USA/NATO/EU ikke ønsket å splitte opp Ukraina. Det ble likevel konsekvensen av den splittende politikken jeg og andre advarte mot fra desember 2013.
Hva jeg sier spiller sjølsagt liten rolle. Men jeg er stolt over at jeg sa i fra. Og er det ikke underlig at mange ‘vanlige’ folk forsto at denne politikken kunne føre galt av sted, men ikke politikerne, journalistene, redaktørene og ‘ekspertene’ de benytter seg av?
24. januar
Stemmer det at ukrainske soldater legges i massegraver for at Ukrainas myndigheter skal spare penger?
Systemet skal være som følger: når en soldat er i aktiv tjeneste får han lønn og når han dør får hans etterlatte pensjon eller annen pengestøtte. Men når soldater legges i massegraver blir de rapportert som savnet. Dermed får soldatene ikke lønn. Og siden de ikke er registrert som døde får heller ikke de etterlatte noe.
Dette betyr i så fall også at antall drepte ukrainske soldater er høyere enn de offisielle tallene. Forøvrig er det USA og andre NATO-land som finansierer Kievs krigføring.
https://twitter.com/KimDotcom/status/1749411712862994773
Seinere samme dag:
«Så latterlig som det kan høres ut, ser det ut til at Nord-Korea er en mer effektiv partner for Russland enn vennene som forsyner Ukraina med artilleriammunisjon er for oss. Det er latterlig. Og det må endre seg, sier han» -iNyheter. https://inyheter.no/24/01/2024/kommer-med-dramatisk-nodrop-til-vesten/
«Og det må endre seg». Hva skyldes slike skamløse krav fra Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba? De skyldes tidligere løfter. USA/NATO har ikke bare lurt Russland, blant annet med løfter om ikke å ekspandere østover. De har også lurt ukrainerne, med løfter om at de skal få all den hjelpen de trenger. Denne videoen fra 2016 viser to kjente USA-senatorer på besøk i Ukraina i 2016 der de lover ‘gull og grønne skoger’:
Slike løfter, avgitt mange ganger siden 2014, er bakgrunnen for at ukrainerne sannsynligvis etter hvert vil hate NATO og egne ledere like mye som Russland og russere.
For ukrainernes liv har gått fra vondt til verre og man venter seg mer av venner enn fiender.
Jeg minner ellers om at nordmenns hat mot Tyskland og tyskere gradvis forsvant, grunnet effektiv indoktrinering i at tyskerne hadde blitt ‘snille’. Det tragiske er at dette hatet, grunnet ny indoktrinering, ble erstattet med hat mot det landet som frigjorde Øst-Finnmark og halve Europa fra Hitler-Tyskland.
26. januar
Det ble gjort opptak av en telefonsamtale der USA planla kuppet mot Viktor Janukovitsj og der det ble snakket om hvem de ville ha i regjering etterpå. Denne samtalen ble kjent gjennom norske medier ca to uker før kuppet 22. februar 2014. Likevel går den offisielle norske ‘sannheten’ ut på at det helt og holdent var en folkelig, fredelig og demokratisk prosess.
Folk som kun følger overfladisk med på nyhetene aksepterer nå, ti år seinere, ‘sannheter’ som dette. Men ikke vi som følger nøye med og som har hukommelse.
27. januar
Nytale er in blant de som er gjengangere i norske medier, som er NATOs medier. Som når NATOs ‘sjef’ og hans papegøyer sier at våpen er veien til fred. I dag var det høyresidas Eirik Løkke som gjentok denne frasen på Dagsnytt 18.
Ellers var det komisk å høre Løkke mimre om ‘Oransjerevolusjonen’ i 2004, som var den første gangen USA/NATO/EU klarte å skaffe et mer eller mindre fascistisk styre i Ukraina. Ja, et styre som reiste statuer av fascister og som søkte medlemskap i NATO, sjøl om om kun 20 % av ukrainerne ønsket det. Dette styret, under president Viktor Justsjenko, var derfor populært blant sånne som Løkke.
Seinere samme dag:
Et gjensyn med Viktor Jusjtsjenko
I 2004, under den såkalte ‘Oransjerevolusjonen’, sørget USA/NATO/EU for at han ble president i Ukraina, til applaus fra norske medier og politikere.
Jeg ble også lurt av propagandaen. Men noe var åpenbart galt, viste det seg, med mengder av intriger i lederskapet i Ukraina i årene som kom. Under valget til nasjonalforsamlingen 15 måneder etter ‘revolusjonen’ fikk Jusjtsjenkos parti kun 14 %, og snart begynte Jusjtsjenko å reise statuer av fascister samt at han søkte om å ta Ukraina inn i NATO.
Under presidentvalget i 2010 fikk Justsjenko kun 5 %. Norske/vestlige medier og myndigheter fremmer altså politikere som ukrainerne ikke vil ha. Fascister. Og Ukraina er ikke det eneste landet de holder på sånn.
Justsjenko i et nytt intervju:
«I min modell [av verden] finnes det ikke noe Russland! Spørsmålet her er ikke Putin. I dag er bæreren av putinismen ikke bare Putin, for det finnes 140 millioner av disse små putinene. Selv om det avholdes frie valg i Russland, tror jeg ikke at målet om fred i våre relasjoner vil bli nådd.
Du ser mange rapporter fra Russland, der du kan danne deg et bilde av en vanlig russer. Han trenger ikke frihet, det er ikke hans behov. Han trenger ikke demokrati. Det eneste som vil begynne å bekymre ham og gjøre ham veldig sint, er hvis prisene på vodka eller tobakk begynner å stige i Russland».
Dette er ren rasisme. Og det var altså han, Viktor Jusjtsjenko, USA/NATO/EU fremmet i 2004, samt lignende elementer siden 2014. Kjente offentlige personer som Civitas Eirik Løkke og Nettavisen Jørn A. Sund-Henriksen mimrer fortsatt om ‘Oransjerevolusjonen’.
Se Facebook.
28. januar
Før fikk norske soldater medaljer for å ha forsvart Norge under okkupasjon. Nå blir de belønnet og forfremmet for å okkupere andre land, samt krige og herje der.
Eirik Kristoffersen, Norges forsvarssjef, har sagt, i alle fall så seint som 2021, at han hadde tatt en Taliban-leder «uten å løsne et eneste skudd». Men så var det heller ingen Taliban-leder. Mannen var murer/musiker.
Forsvarssjefen har jugd om dette i mange år siden 2007 og fikk medalje på falskt grunnlag. Likevel er han fortsatt forsvarssjef. VG med god reportasje om dette: https://www.vg.no/spesial/2024/forsvarssjefen/
Seinere samme dag:
Gunnar Berge (AP), tidligere finansminister og direktør i Oljedirektoratet, har foreslått at Norge skal støtte Ukrainas krigføring mot Russland med 1000 milliarder kr fra Oljefondet. Dette til jubel fra fantaster som Jørn A. Sund-Henriksen, Jan Ottesen og Helsingforskomiteens Aage Borchgrevink.
Samfunnets støtter? Tenker de noen gang lenger enn nesa rekker, som hva dette vil bety for Norges forhold til Russland på lenger sikt, når krigen er slutt og USA/NATO har gått under? Det er i hvert fall sikkert at Russland ikke vil ha mye godvilje overfor Norge i framtida.
Seinere samme dag:
3 USA-soldater drept i Jordan i løpet av dagen, samt angrep på USA-baser i Irak og Syria igjen. En israelsk marinebase har også blitt rammet, av en irakisk motstandsgruppe.
Dette ser ikke lyst ut for USA og Israel, som har nesten hele verden mot seg, av mange grunner. Det sies av USA vurderer å trekke seg ut av Irak og Syria, noe som vil være mange år på overtid i begge tilfeller.
Seinere samme dag:
«A good deal» eller «mesteparten av disse pengene blir brukt i USA».
Jens Stoltenberg har mistet alle hemninger. Nå argumenterer han på Fox News for at våpenstrømmen til Ukraina må fortsette fordi det er lønnsomt for USA.
Det er ellers ikke noe nytt, da USAs økonomi i over 100 år har vært basert på at USA ustraffet kan føre kriger på andres territorium og med andre lands soldater som kanonføde. Men nå har også Jens sagt det. Krigen skal føres til siste ukrainer fordi det er lønnsomt for USA. https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/videos/1147684566200881
Seinere samme dag:
Mange knep tas i bruk for å holde krigslysten oppe i det norske folk. Som da NATO-kringkasteren NRK v/ Dagsrevyen i kveld hadde en reportasje om russiske soldater som hadde desertert til den ukrainske hæren.
Det finnes sikkert eksempler på det. Men det finnes også mange eksempler på det motsatte, at ukrainske soldater har desertert til Russlands hær. Men det tier NATO-mediene om, for det er noe som svekker krigslysten, eller lysten til å sende våpen til Kiev-regimet.
Tidligere utgaver: @Krigsdagbok
Sahels «motstandsakse»
Av Pepe Escobar - 2. april 2024
https://steigan.no/2024/04/sahels-motstandsakse/
Den afrikanske Sahel gjør opprør mot vestlig nykolonialisme – kaster ut utenlandske tropper og baser, utformer alternative valutaer og utfordrer de gamle multinasjonale selskapene. Multipolaritet kan tross alt ikke blomstre uten at motstand baner veien.
The Cradle, 1. april 2024
Framveksten av motstandsakser i ulike geografiske områder er et uløselig biprodukt av den lange og svingete prosessen som fører oss mot en multipolar verden. Disse to tingene – motstand mot Hegemonen og framveksten av multipolaritet – er absolutt komplementære.
Motstandsaksen i Vest-Asia – på tvers av arabiske og muslimske stater – finner nå som sin sjelesøster motstandsaksen som spenner over Sahel i Afrika, fra vest til øst, fra Senegal, Mali, Burkina Faso og Niger til Tsjad, Sudan og Eritrea.
I motsetning til Niger, hvor maktskiftet mot nykolonialisme ble assosiert med et militærkupp, kommer maktskiftet i Senegal rett fra meningsmålingene.
Senegal kastet seg inn i en ny æra med jordskredseieren til Bassirou Diomaye Faye, 44, i landsomfattende valg 24. mars. En tidligere skatteinspektør som nettopp hadde tilbrakt fjorten dager i fengsel, Faye dukket opp med profilen som en underdog pan-afrikansk leder for å snu opp ned på «det mest stabile demokratiet i Afrika,» under den sittende franske marionetten Macky Sall.
Den påtroppende senegalesiske presidenten slutter seg nå til Ibrahim Traore (36) i Burkina Faso, Aby Ahmed (46) i Etiopia, Andry Rajoelina (48) på Madagaskar, samt den framtidige superstjernen Julius Malema (44) i Sør-Afrika som en del av den nye, ung panafrikansk generasjon fokuserte på suverenitet. I sitt valgmanifest lovet Faye å gjenvinne Senegals suverenitet ikke mindre enn atten ganger.
Geoøkonomi er nøkkelen til disse endringene. Ettersom Senegal blir en betydelig olje- og gassprodusent, vil Faye ta sikte på å reforhandle gruve- og energikontrakter, inkludert de største med British Petroleum (BP) og den britiske gullgruveoperatøren Endeavour Mining.
Det avgjørende er at han planlegger å droppe den utnyttende CFA-francen – det franskkontrollerte valutasystemet som brukes i 14 afrikanske stater – til og med å sette opp en ny valuta som en del av omformingen av forholdet til nykolonialmakten Frankrike, Senegals beste handelspartner. Faye, som gjenspeiler kamerat Xi Jinping, ønsker et «vinn-vinn»-partnerskap.
Les: CFA-franc – hvordan Frankrike underutviklet Afrika
Inn på scenen kommer Alliansen av Sahel-statene
Faye har ennå ikke vært klar på om han har til hensikt å sparke det franske militæret ut av Senegal. Hvis det skulle skje, ville slaget mot Paris vært enestående, ettersom den utkjempede Petit Roi Emmanuel Macron og det franske etablissementet anser Senegal som nøkkelspilleren når det gjelder å blokkere innlandslåste Niger, Mali og Burkina Faso, som allerede har forlatt Paris i Sahels støv.
De tre sistnevnte statene, som nettopp har dannet en allianse av Sahel-statene (Alliance des Etats du Sahel, AES, på det originale franske språket), er ikke bare et stort mareritt i Paris etter seriemessige ydmykelser, men også en stor amerikansk hodepine – innbefattet i spektakulært sammenbrudd av militært samarbeid mellom Washington og Nigers hovedstad Niamey.
Den skyldige, ifølge US Deep State, er selvfølgelig Russlands president Vladimir Putin.
Det er åpenbart at ingen i US Beltway (egentlig navnet på ringveien rundt Washington, brukes som betegnelse på maktappratet i byen, o.a.) har vært oppmerksom på den diplomatiske ørkenvinden mellom Russland og Afrika siden i fjor som har involvert alle nøkkelspillere fra Sahel til de nye afrikanske BRICS-medlemmene Egypt og Etiopia.
I skarp kontrast til den tidligere oppfatningen av Niger som en trofast alliert i Sahel, er Washington nå tvunget til å presentere en kalenderdato for å få sine tropper ut av Niger – etter at en militær samarbeidsavtale ble annullert. Pentagon kan ikke lenger være involvert i militær trening på nigeriansk territorium.
Les: Niger kaster ut US Army
Det er to nøkkelbaser – i Agadez og Niamey – som Pentagon brukte over 150 millioner dollar på å bygge. Niamey ble ferdig først i 2019 og administreres av det amerikanske militærets afrikanske kommando, AFRICOM.
Operasjonelle mål er, forutsigbart, innhyllet i mystikk. Niamey-basen er i hovedsak et etterretningssenter som behandler data samlet inn av MQ-9 Reaper-droner. Det amerikanske flyvåpenet bruker også Dirkou Aerodrome som base for operasjoner i Sahel.
Nå blir ting virkelig spennende, fordi tilstedeværelsen av en de facto CIA-dronebase i Dirkou, bemannet av en håndfull operatører, ikke en gang erkjent. Denne mørke basen tillater informasjonsinnsamling overalt i Sentral-Afrika, fra vest til nord. Kall det nok et klassisk eksempel på tidligere CIA-direktør Mike Pompeos «We Lie, We Cheat, We Steal».
Det er omtrent 1000 amerikanske soldater i Niger som snart kan bli kastet ut. Amerikanerne prøver alt for å stoppe blødningen. Bare denne måneden besøkte USAs statssekretær for Afrika Molly Phee Niger to ganger. Tap av baser i Niger vil oversettes til Washington etter Paris i å miste kontrollen over Sahel – etter hvert som Niger kommer nærmere Russland og Iran.
Disse basene er ikke avgjørende for å utøve overvåking over Bab al-Mandeb; alt handler om Sahel, med droner som opererer på sin grense og krenker alle suverene luftrom i sikte.
En heftig delegasjon fra Niamey besøkte forøvrig Moskva i januar. Så, forrige uke, diskuterte Putin sikkerhetssamarbeid i telefonsamtaler med Malis midlertidige president, Assimi Goita, og Nigers militærjunta president Abdourahmane Tchiani før han snakket med republikken Kongos president Denis Nguesso.
Elfenbenskysten: The Empire turn-around
Pro-vestlige marionettregimer forsvinner raskt over hele det afrikanske kontinentet. Alliansen av Sahel-statene – Mali, Burkina Faso og Niger – kan være fortroppen til en afrikansk motstandsakse, men det er mer, i form av Sør-Afrika, Etiopia og Egypt som fullverdige BRICS-medlemmer – for ikke å nevne alvorlige kandidater til neste bølge av BRICS+, som Algerie og Nigeria.
Russland, diplomatisk, og Kina, kommersielt, pluss den fulle vekten av det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina, er tydelig fokusert på det lange spillet – og regner med Afrika som helhet som en sentral multipolar aktør. Ytterligere bevis ble gitt nok en gang under den multipolare konferansen i Moskva forrige måned, der den karismatiske pan-afrikanske lederen Kemi Seba fra Benin var en av superstjernene.
Pan-eurasiske diplomatiske kretser tillater seg til og med å spøke med de nylige følelsesutbruddene fra Le Petit Roi i Paris. Den fullstendige ydmykelsen av Frankrike i Sahel er sannsynligvis en av driverne bak Macrons stormannsgale trusler om å sende franske tropper til Ukraina – som ville bli forvandlet til bifftartare av russerne på rekordtid – og hans iver etter å støtte Armenias nåværende russofobiske stunts.
Historisk sett gjenstår det faktum at afrikanere anså det tidligere Sovjetunionen som mye mer velvillig og til og med støttende når det gjaldt å hente naturressurser, en goodwill som nå også er overført til Kina.
Som en regional integrasjonsplattform har Alliance of the Sahel States alt som trengs for å bli en gamechanger. Senegal under Faye kan til slutt bli med, men Guinea tilbyr allerede den geografiske kapasiteten til å gi alliansen troverdig maritim tilgang. Det vil føre til gradvis eliminering av den vestlig kontrollerte, Nigeria-baserte ECOWAS.
Likevel, avvis aldri Hegemonens mektige tentakler. Pentagons hovedplan innebærer ikke å overlate Afrika til en multipolar innflytelsessfære mellom Russland, Kina og Iran. Likevel er det ingen på tvers av Sahels motstandsakse som kjøper USAs ‘terrortrussel’-kort lenger. Det var praktisk talt null terror i Afrika frem til 2011, da NATO gjorde Libya om til en ødemark, deretter satte støvlene på bakken og bygde militærbaser over hele kontinentet.
Så langt vinner Alliansen av Sahel-statene informasjonskrigen uten å løfte hendene. Men det er ingen tvil om at imperiet vil slå tilbake. Tross alt er hele spillet knyttet til Beltways suverene paranoia om at Russland tar over Sahel og Sentral-Afrika.
Inn kommer Elfenbenskysten, nå som Senegal kan være i ferd med å begynne å flørte med Alliansen av Sahel-statene.
Elfenbenskysten er mer strategisk for Washington enn for eksempel Tsjad fordi det ivorianske territoriet er svært nær Sahel-alliansen. Likevel har Tsjad allerede rekalibrert sin utenrikspolitikk, som ikke lenger er vestlig kontrollert og kommer med en ny vekt til å komme nærmere Moskva.
Hva venter for Imperiet? Kanskje amerikanske ‘antiterror’-droner delt med Paris på den franske basen i Elfenbenskysten for å holde Sahel-alliansen i sjakk. Kall det den ydmykede galliske hanen som omfavner Hegemonen i Vest-Afrika uten å motta smulene fra en gammel croissant.
Denne artikkelen ble publisert av The Cradle.
Se også denne videoen: