Nyhetsbrev steigan.no 02.03.2023
Kongresshøring i USA – «regjeringa største spreder av feilinformasjon»
Ungarn krever etterforskning av Biden-regimet for angrepet på Nord Stream
USA bebreider Georgia for ikke å være tilstrekkelig antirussisk
Nå begynner vi å merke mangelen på ferske grønnsaker, tomater og agurker
Massive avsløringer i Storbritannia – løgn på løgn for å forsvare lockdownpolitikken
Amerikansk operasjonell kunst og russisk operativ kunst
Kongresshøring i USA – «regjeringa største spreder av feilinformasjon»
Av red. PSt - 2. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/kongresshoring-i-usa-regjeringa-storste-spreder-av-feilinformasjon/
Dr. Marty Makary, som er professor ved Johns Hopkins University, sa under den første høringa til House Select Subcommittee on the Coronavirus Pandemic på tirsdag at «den største skyldige i feilinformasjon under pandemien har vært den amerikanske regjeringan» og han listet opp flere eksempler.
DR. MARTY MAKARY: Den største skyldige i feilinformasjon under pandemien har vært den amerikanske regjeringa.
Feilinformasjon som…
Covid spredte seg gjennom overflateoverføring
Vaksinert immunitet var mye større enn naturlig immunitet
Masker var effektive. Nå har vi den definitive Cochrane-gjennomgangen. Hva gjør du med den gjennomgangen? Cochrane er det mest autoritative bevisorganet innen medisin og har vært det i tiår. Ignorerer du det bare og snakker ikke om det?
Myokarditt var mer vanlig etter infeksjonen enn etter vaksinen. Ikke sant, det er 4-28 ganger vanligere etter vaksinen.
Unge mennesker har nytte av en booster, feilinformasjon. Våre to fremste eksperter på vaksiner sluttet i FDA i protest mot dette spesielle problemet, å presse boostere på unge, friske mennesker. Dataene var aldri der. Det er derfor CDC aldri offentliggjorde sykehusinnleggelsesrater blant boostede amerikanere under 50 år.
Vaksinepåbud ville øke vaksineringsraten. En studie fra George Mason University viser at det ikke gjorde det. Det gjorde én ting, det skapte «Never-Vaxxers» som nå ikke får de barnevaksinene de trenger.
Gang på gang har vi sett noe som går langt ut over å bruke sitt beste skjønn med informasjonen som er tilgjengelig. Vi har sett noe som er utilgivelig, og det er det å gjøre medisinsk forskning om til et våpen. CDC publiserte egne dårlige studier, som deres egen studie om naturlig immunitet som så på en stat i to måneder, enda de hadde data i flere år fra alle 50 statene. Hvorfor rapporterte de bare den ene lille biten av data? Hvorfor skar de hele databasen i skiver? Fordi det ga dem det resultatet de ønsket.
Det samme gjelder for maskestudiene. Dataene har nå innhentet gigantiske systematiske gjennomganger, og folkehelsepersonell var intellektuelt uærlige. De løy til det amerikanske folket.
Les også: Bidens fremste covidrådgiver: – Ingen studier i verden viser at maskene fungerer så bra
Covid-19 – de hadde ikke rett i noe – vår kritikk var riktig hele veien
Kommentar: Blomstene faller av samme hva de gjør
Et gammelt kinesisk ordtak sier at «Blomstene faller av samme hva de gjør«, og det er vel dit vi er kommet etter tre år med globalt styrt koronagalskap. Stadig flere begynner å innse at knapt noen ting av det myndighetne og helsebyråkratene gjorde var riktig. Den katastrofale koronapolitikken har kostet verdens innbyggere mange titalls billioner dollar, og det bar påført milliarder av mennesker store tap. Og knapt noen av de drakoniske tiltakene hadde noen hensikt, dersom det var smittevern man var ute etter.
Denne politikken har ført til at hundrevis av millioner mennesker er blitt veldig mye fattigere og de rikeste av de rike har blitt ufattelig mye rikere.
Nå kommer dette fram i Kongressen i USA og en den store avsløringa til The Telegraph, Lockdown Files. Men når våger norske medier og norske politikere å ta et oppgjør med galskapen?
De kan godt innbille seg at det vil hjelpe å sitte musestille og late som ingenting. Men blomstene faller av samme hva de gjør!
Dette vil komme for en dag, og det er begynt å sprekke. Dette lar seg ikke stoppe nå.
Les på steigan.no om lockdown.
Lytt til vår podcast på Spotify for 50 kroner per måned!
Ungarn krever etterforskning av Biden-regimet for angrepet på Nord Stream
Av skribent - 2. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/ungarn-krever-etterforskning-av-biden-regimet-for-angrepet-pa-nord-stream/
Av Sean Adl-Tabatabai, Newspunch.
Ungarn har bede FN om ei hasteetterforsking av Biden-regimet sitt åtak på Nord Stream-røyrleidningane, som journalist Seymour Hersh hevdar vart øydelagt av den amerikanske regjeringa.
Tre av dei fire naturgassleidningane som knyter Russland til Tyskland vart sabotert av amerikanske aktørar i september i fjor.
Åtaket gjorde mesteparten av Europa avhengig av amerikansk energi, som i praksis tvinga dei til å støtte krigen i Ukraina.
Summit.news rapporterer: Den Pulitzer-prisvinnande etterforskande journalisten [Seymour] Hersh publiserte ein artikkel tidlegare denne månaden [januar] der han slo fast at røyrleidningane vart øydelagde av USA som del av ein hemmeleg operasjon.
Ifølgje kjeldene til Hersh vart eksplosiva planta i juni 2022 av amerikanske marinedykkarar under dekke av NATO si BALTOPS 22-øving, og vart detonert tre månader seinare med eit fjernsignal utløyst av ei sonarbøye.
Ei av kjeldene fortalde Hersh at plottmakarane visste at den hemmelege operasjonen var ei «krigshandling», der enkelte i CIA og Utanriksdepartementet åtvara: «Ikkje gjer dette. Det er dumt og vil bli eit politisk mareritt om det kjem ut.»
Etter at Kina kravde at USA «forklarte seg sjølv til verda» om påstandane, har Ungarn no lagt si stemme til kravet om ei fullstendig og skikkeleg etterforsking.
«Dette er i grunnen fyrste gong at slik større europeisk kritisk infrastruktur vart angripen. Av kven det enn var – men det var eit åtak,» fortalde den ungarske utanriksministeren Peter Szijjarto til RIA Novosti.
Szijjarto la til at sabotasjen var ei «skandaløs» terrorhandling og det å finne sanninga om kven som er ansvarleg burde vere av største internasjonale viktigheit.
Budapest ønskjer å vete «kven som utførde det, og kvifor», og ber om ei «omfattande, djup, strukturert og detaljert» underrsøking utført under oppsyn av FN.
«Eg meiner FN burde gje eit rammeverk for ein slik type etterforsking,» sa Szijjarto, og la til at det internasjonale organet burde agere som ei «plattform for land å snakke med kvarandre, til og med dei som ser på kvarandre som fiendar.»
Som vi tidlegare sette søkjelys på, responderte den tidlegare NSA-varslaren Edward Snowden på Det kvite hus si fornekting av at amerikanske etterretningsbyrå var ansvarlege for å sprengje Nord Stream-røyrleidningane, ved å peike på at dei òg ein gong i tida nekta for å vere involvert i Grisebukt-invasjonen og andre falske flagg.
Omsett av og henta frå saksyndig.
USA bebreider Georgia for ikke å være tilstrekkelig antirussisk
Av skribent - 2. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/usa-bebreider-georgia-for-ikke-a-vaere-tilstrekkelig-antirussisk/
Etter å ha blitt ansett som Washingtons gullgutt, befinner det lille landet i Sør-Kaukasus seg igjen mellom barken og veden, skriver Giorgi Lasha Kasradze.
Av Giorgi Lasha Kasradze, The National Interest.
Til ergrelse for tradisjonelle Georgia-observatører i Vesten, har en ubestridelig retur av konkurranse mellom stormaktene tvunget den nåværende politiske ledelsen i Tbilisi til å føre en mer pragmatisk utenrikspolitikk. Dette har imidlertid ikke spart det nåværende regjeringspartiet, Georgias Drøm (GD), fra vestlig kritikk. Tbilisi blir beskyldt for å avvike fra Georgias tradisjonelle pro-vestlige kurs.
Denne kritikken er forbløffende, hovedsakelig fordi nylige, harde angrep mot den styrende GD-regjeringen, unøyaktig gjenspeiler den kollektive ånden i det georgiske samfunnet.
Georgias lagrede historie er innebygd i sin pro-vestlige strategiske kultur. Selv den ultranasjonalistiske, men demokratisk valgte første presidenten, Zviad Gamsakurdia, forsøkte å bruke sin «strategiske idealisme» med Washington, men til ingen nytte.
Georgia har med andre ord budt frem seg selv til det kollektive Vesten på et sølvfat gjennom sin tidlige og moderne historie, uten å få napp. Likevel blir Tbilisi åpent beskyldt, men av alle de gale grunnene, for å avvike fra sin tradisjonelle, vestlig orienterte utenrikspolitikk.
Så, hva lurer bak denne taktiske endringen i Tbilisi? Kjernen i det ser ut til å sentrere seg rundt det faktum at det georgiske samfunnet har begynt å våkne fra Tbilisis strategiske søvn fra de foregående tiårene.
Og mens landet forblir overveldende pro-vestlig, har det generelle anti-russiske hysteriet som definerte presidentskapet til den nå fengslede Mikhail Saakasjvili, den støyende gullgutten til Bush-administrasjonen avtatt. I sin tur har Washingtons utenrikspolitiske establishment uttrykt eksplisitt irritasjon over Tbilisi for ikke å holde takten til Washingtons trommeslag, som tidligere har holdt Georgia fast i tråd med den høylytte tonen av Moskva-kritikk.
Tenk på anklagene fra USAs tidligere ambassadør til Georgia, Ian Kelly. Ambassadøren beskylder Tbilisi for å gå bort fra Vesten og ikke vise nok solidaritet med Ukraina. Slike kommentarer antyder politisk spinn, om ikke en forsettlig utelatelse av fakta. Kellys mening etter hans særegne uttalelse om at «… dette er en veldig dårlig tid for alt dette når det er en reell diskusjon om NATO-utvidelse,» er også uklart. Det er nettopp på grunn av den tøylesløse promoteringen av Georgia for NATO-medlemskap, at Russland følte seg truet og invaderte landet i 2008. [Etter provokasjon fra Georgia, ifølge en rapport bestilt av EU.]
Femdagerskrigen med Russland
Hadde det ikke vært for Saakasjvilis hensynsløshet, kunne Georgia ha hindret Moskva ikke bare i å invadere dem, men også fra å anerkjenne de to regionene Abkhasia og Tskhinvali som uavhengige stater, noe den tidligere georgiske presidenten Eduard Sjevardnadse hadde oppnådd ved å balansere med Moskva. Georgias strategiske holdning gikk med andre ord fra vondt til verre i løpet av fem dager. Og likevel, skal man dømme ut fra disse kommentarene, synes denne eksistensielle trusselen mot Georgia å ha liten betydning for ambassadøren, så lenge NATOs ekspansjonssnakk fortsetter uanfektet.
I enda et tilfelle foreslo Luke Coffey, en seniorstipendiat ved Hudson Institute, at Georgia burde presses inn i NATO, men uten artikkel V-garantiene for [kollektivt forsvar] for de to separatistregionene. Men igjen, slike fantastiske innovasjoner forsterker den eksistensielle trusselen Georgia står overfor fra Russland.
Grunnen til at Moskva støtter separatistbevegelser i disse regionene er for å sikre at ikke et stykke georgisk territorium blir med i NATO. Derfor er det langt fra klart hvordan Russland noen gang vil akseptere det som vil utgjøre en separat fred med Abkhasia og Tskhinvali, mens resten av Georgia får artikkel V-beskyttelse. Selv de mest ivrige talsmenn for liberal internasjonalisme må mistenke at en slik politikk vil ytterligere svekke Georgias suverenitet ved igjen å gjøre Moskva rasende.
Det er unødvendig å si at den gradvise akkumuleringen av slike synspunkter skapte et giftig politisk klima. Den seneste reaksjonen kom fra Georgias Drøm, partiet til Georgias egen statsminister. Den hevdet at «visse krefter» i Ukraina, nær Den forente nasjonalbevegelsen (UNM) i Georgia, var engasjert i intriger for å presse Georgia til å åpne en andre front mot Russland.
Selv USAs ambassadør til Georgia, Kelly Degnan, måtte eksplisitt benekte slike rykter for å roe det politiske vannet. Degnan måtte også møte sitt eget publikum i Washington, da medlemmer av Kongressen ble interessert. Skaden var imidlertid allerede gjort; fire tidligere medlemmer av den nåværende georgiske regjeringen, skrev et åpent brev der de hevdet at EU ikke ville gi Georgia sin kandidatstatus, dersom landet «ikke blir med i krigen eller slutter seg til sanksjonene mot Russland».
Og selvfølgelig ville den nåværende konteksten av politisk sinne, ikke være komplett uten den illevarslende skyggen av UNM-partiet, som fortsetter å ruve stort i georgisk politikk. Kriminaliteten til Saakasjvilis regime har stigmatisert befolkningen dypt og gjort den skeptisk til UNMs retur. Så langt er en god indikasjon på dette skiftet i offentlig perspektiv at Saakasjvilis arrestasjon ikke har ført til det nivået av støtte blant hans velgere som han hadde håpet. Uten politisk og moralsk legitimitet er det lite sannsynlig at han kommer tilbake til politikken i Georgia med det første.
Riktignok har Georgias Drøm vært langt fra uskyldig i denne politiske hengemyren. Etter å ha brukt denne usikkerheten på en dyktig måte, har den dinglet med utsiktene for UNMs retur som en tilbakevending til statsterror. Etter å ha vunnet en enestående tredje periode, har GD klart å holde befolkningen i sjakk, selv med sin konsekvente, manglende evne til å forbedre økonomien og sin åpenbare tilbaketrekking fra EU-meglede avtaler. Ironisk nok har denne feilen ikke forhindret den fra å utnytte den eksisterende offentlige oppfatningen om at UNM blir egget opp mot GD av Georgias vestlige partnere.
For å dempe spenningene må Vesten ta den diplomatiske veien og de-eskalere det politiske klimaet i Tbilisi. Den nåværende politiske duellen er loslitt teatralsk og bare utdyper polariseringen. Vesten utøver mye mer innflytelse over Tbilisi, men politiske tjenestemenn i Washington må forstå hvordan de skal dra nytte av det.
Et aspekt av forholdet de må utnytte er Georgias langvarige tradisjon for å bruke personlige relasjoner som en måte å engasjere seg i solid diplomati bak kulissene. Videre må Washington gi avkall på sin forelskelse i Saakasjvili, anerkjenne harde realiteter på bakken og behandle Georgias Drøm som en likeverdig aktør.
Til sist og viktigst er geopolitikk en del av regionen. Vestlige tjenestemenn må vurdere dette viktige faktum, før de sidestiller Tbilisis pragmatisme med et anti-vestlig skifte. Georgia har en lang historie med sin nordlige nabo. Denne geopolitiske vurderingen bør ikke komme som en overraskelse for Washington, gitt at den ikke kan garantere Georgias sikkerhet på verken kort eller lang sikt. Georgierne har begynt å følge nøyere med på denne dynamikken, om så bare fordi den amerikanske presidentens historiske besøk til landet deres, frustrerte håpet om NATO-medlemskap.
Ironisk nok er USA og Georgia bundet sammen. Selv om Georgia ikke representerer en «vital» sikkerhetsinteresse for USA, har Washington gjort enorme politiske, økonomiske og militære investeringer for å styrke Georgias legitimitet og suverenitet. Hvis Washington ønsker å styrke dette båndet med Georgia, må amerikanske politikere vise strategisk fleksibilitet ved å redusere presset på ledelsen i Tbilisi. Ingen store beslutninger kan tas mens georgiske politikere stadig klemmes mellom barken og veden.
Giorgi Lasha Kasradze er ansvarlig for strategisk forretningsutviklings ved Sokhumi State University og utdannet ved Fletcher School of Law and Diplomacy ved Tufts University.
Denne artikkelen er fra The National Interest.
US Berates Georgia for Not Being Sufficiently Anti-Russian
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Nå begynner vi å merke mangelen på ferske grønnsaker, tomater og agurker
Av Romy Rohmann - 2. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/na-begynner-vi-a-merke-mangelen-pa-ferske-gronnsaker-tomater-og-agurker/
Svikt i egenproduksjon og nå også import. Bondeorganisasjonen i Storbritannina står fram og krever kontroll over egen matproduksjon.
Av Romy Rohmann.
I Storbritannia har flere butikker innført rasjonering på tomater, agurker og paprikaer, det er satt en grense på hvor mange hver kunde får lov til å kjøpe, melder The Guardian.
Mange forhandlere har basert seg på import fra Sør-Spania og Nord-Afrika i år på grunn av de økte energikostnadene for å varme opp drivhus i Storbritannia og Nederland, og dermed stor nedgang i nasjonal produksjon og import fra Nederland.
Nå har dårlig og kaldt vær påvirket avlingene i Nord-Afrika og forsendelser fra Marokko har blitt forsinket pga flere stormer.
Storbritannias nasjonale bondelag (NFU) mener situasjonen viser at landet i større grad må ta kontroll over egen matproduksjon.
Høye strømpriser gjør ifølge NFU at deres medlemmer kvier seg for å dyrke grønnsaker i drivhus, ettersom de er redd det koster mer å varme dem opp enn det de får igjen fra salg, sier NFU’s leder Tom Bradshaw.
Vi vil jo alltids ha noe import, men vi har vært helt avhengige av det nå. Og med de sjokkartede værhendelsene i Marokko og Spania, har det betydd at vi får disse manglene, sier han til avisa The Guardian.
Farmers Weekly meldte om tomme hyller 20.februar, noe som ikke er første gang.
NFU’s leder Tom Bradshaw har gjentatte ganger forsøkt å få til et samarbeid mellom ulike sektorer og regjeringen om temaet matsikkerhet men har ikke lykkes.
Storbritannias nasjonale bondelag (NFU) har nylig avholdt sin årlige konferanse i Birmingham, og han sa da til Farmers Weekly etter et møte med landbruksminister Mark Spencer, at det kom fram at verken bønder og andre deler av landbruket neppe vil motta energistøtte etter at den nåværende ordningen slutter 31. mars.
https://www.fwi.co.uk/news/farm-policy/no-join-up-on-food-security-across-government
BBC hadde også et oppslag om denne grønnsaksmangelen for noen dager siden og de skriver bla:
Storbritannia får også noen produkter på denne tiden av året fra innenlandske dyrkere og Nederland. Men bønder i begge land har kuttet ned på bruken av drivhus for å dyrke vinteravlinger på grunn av høyere strømpriser.
National Farmers’ Union har bedt om mer støtte til britiske dyrkere, og bemerket at hagebrukssektoren ikke var inkludert i regjeringens støtteordning for energiintensiv industri.
På spørsmål om hvor lenge denne mangelen vil vare svarer handelsgruppen British Retail Consortium (BRC) at den forventes å «vare noen uker». Britiske produsenter har imidlertid sagt at mangel på frukt og grønnsaker kan vare til mai.
Lea Valley Growers Association, som produserer rundt tre fjerdedeler av Storbritannias agurk- og paprikavlinger sier at flere produsenter har forsinket planting på grunn av høye energikostnader over vinteren.
Vi har lignende problemer også i Norge melder BAMA, grønnsaksleverandører i Norge erfarer at store væromslag har påvirket produksjonen, og dermed også leveransen, av visse grønnsaker.
Pia Gulbrandsen, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bama, forteller dette til Dagsavisen.
Det har vært store klimautfordringer i Spania denne sesongen. Først var det mye regn, deretter hetebølge, og nå i januar har det vært minusgrader. Det gjør at vi har hatt en krevende periode, med mindre tilgang på paprika og tomat enn normalt.
Ettersom Spania er en av hovedleverandørene av tomater til Europa, er dette nå et problem også som påvirker hele Europa, sier Gulbrandsen.
– Det snakkes også en del om brokkoli, blomkål og isbergsalat. Det har vært 30–40 prosent mindre tilgang på det i Europa denne sesongen, men her har vi klart å levere det vi skal. Vi har lange relasjoner med leverandørene våre og har derfor blitt prioritert, sier hun.
1.mars var det duket for Landbrukets klimamøte på Oslo Kongressenter. Her var leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, i sin tale sa han blant annet:
Økonomien må styrkes og vi må ha virkemidler som gjør det lønnsomt å investere i jord.
Vi trenger en ordentlig satsing på å ruste opp jordbruksarealene våre. Det er nødvendig for klima, for miljø, for økonomi og sjølforsyning. Det er nødvendig for å gjøre oss bedre rusta mot konsekvensene av klimaendringer, med mer nedbør og tørke.
Sjølforsyning står på dagsorden i bondeorganisasjonene i flere land nå og her til lands står vi snart foran et jordbruksoppgjør som kan bli tøffere enn noensinne.
Massive avsløringer i Storbritannia – løgn på løgn for å forsvare lockdownpolitikken
Av red. PSt - 2. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/massive-avsloringer-i-storbritannia-logn-pa-logn-for-a-forsvare-lockdownpolitikken/
Den britiske avisa The Telegraph har gjort det pressa skal gjøre, nemlig å gå makta etter i sømmene og avsløre løgn og maktmisbruk. 1. mars 2023 har avisa flere artikler som dokumenterer maktmisbruk, løgn og propagandatriks fra myndighetens side for å forsvare og opprettholde den katastrofale lockdownpolitikken, skolestengningene og alt det andre.
Les: Matt Hancock staged ‘rearguard’ action to close schools
WhatsApp-lekkasjer avslører hvordan den daværende helseministeren og hans rådgivere hånet undervisningsminister Gavin Williamson privat for å «flippe ut».
Matt Hancock satte i gang en «bakvaktaksjon» for å stenge skoler til tross for at Sir Gavin Williamson kjempet med «tann og klør» for å holde klasserommene åpne, avslører lekkede WhatsApp-meldinger.
Utvekslinger som The Telegraph har sett avslører at den daværende helseministeren kjempet mot utdanningsministeren i slutten av desember 2020 og antydet at det var «galskap» at Sir Gavin forsøkte å holde skolene åpne.
Hancock tapte til å begynne med en diskusjon i regjeringa der han prøvde å overtale statsministeren til å stenge skoler før elevene skulle komme tilbake i januar 2021.
Etter at Boris Johnson stilte seg på sir Gavins side, sa Hancock til en medhjelper: «Den neste u-svingen er født» og la til: «Jeg vil finne en måte, etter at Gavin vant denne gangen, for å faktisk forhindre en katastrofe når barna sprer sykdommen i januar. Og for det må vi nå kjempe på de bakre linjene.»
Meldinger viser at Hancock umiddelbart kontaktet Dan Rosenfield, Johnsons stabssjef, og begynte et forsøk på å få skoler stengt før barna kom tilbake. Deretter oppga han sin private e-postadresse.
Ettersom den planlagte gjenåpningen ble stadig mer kaotisk i løpet av uken etter, med tverrvending på datoer og testkrav for ungdomsskoler, sa Hancock og teamet hans at Sir Gavin måtte spise «bite i graset».
Usannhet etter usannhet for å rettferdiggjøre den store nedstengningskatastrofen
Den 4. januar, etter at mange yngre barn hadde kommet tilbake til
klassrommene for en enkelt dag, kunngjorde Johnson at skolene skulle stenge og
eksamener ville bli avlyst midt i en nasjonal nedstengning. Etter stengningene
4. januar åpnet ikke skolene igjen før 8. mars, og fratok ni millioner barn ytterligere to
måneders utdanning.
I en artikkel for The Telegraph avslører Sir Gavin at han
vurderte å slutte i stillingen på grunn av beslutningen om å stenge skoler.
«Når jeg ser tilbake, lurer jeg på om jeg burde ha trukket meg på det
tidspunktet. Jeg tenkte absolutt lenge og dypt på om jeg burde ha gått da. Jeg
følte meg så personlig opprørt over det,» skrev han.
Lockdown-filene viser at Mr Hancocks press for å
stenge skoler bare var ett av en rekke gjentatte tilfeller der barns interesser
ble tilsidesatt til fordel for restriksjoner. Mange av tiltakene gikk i strid
med råd fra vitenskapelige rådgivere.
Allister Heath skriver i en annen artikkel:
Så mye av det vi ble fortalt under pandemien var feil – og ingen har blitt holdt ansvarlig
«La oss innse det: Whitehall (regjeringa, o.a.) har lært nesten ingenting av fiaskoen i 2020–22. Det har ikke vært noen skikkelig kostnad-nytte-analyse av lockdown. Vi har ikke engasjert oss i en ekte etterforskning, institusjonene våre har ikke blitt reformert, og den offisielle etterforskningen vil ta for lang tid og risikerer å bli fanget av et etablissement som er desperat etter å forsvare sin arv. Sir Keir Starmer, favoritten til å bli vår neste statsminister, var enig med regjeringa og Matt Hancock om nedstengninger – hans eneste kritikk var at han ville ha mer av det samme, raskere.
Dette er grunnen til at The Telegraphs Lockdown-filer er så viktige, og så tydelig i allmennhetens interesse. Gitt embetsverkets isbreliknende opptreden, har den frie pressen en plikt til å frigi informasjon, fremskynde debatt og stille makta til ansvar.»
The Lockdown Files
Famous names react to The Telegraph’s Lockdown Files revelations
Piers Morgan tvitrer gratulerer med «forbløffende scoop», mens Carol Vorderman blant sier at avsløringer er «sjokkerende lesning»
The Lockdown Files lift the curtain on government by WhatsApp
Avsløring av meldinger viser forbløffende grad i hvilken «virtuelle» hurtigavgjørelser som påvirker millioner av liv ble tatt på hælen.
Pupils with false positive Covid tests sent home to avoid ‘unpicking’ policy
«Utrolig bekymrende» regler betydde at elevene gikk glipp av skolegang i 10 dager, selv når mer pålitelige PCR-er viste at de var negative.
The Lockdown Files have thrown Westminster into a state of panic
Disse eksplosive avsløringene sender allerede sjokkbølger gjennom det politiske etablissementet.
Kommentar: Det som skjedde i Norge er nesten identisk
Maktmisbruket, løgnkampanjene, de drastiske tiltakene som var uten vitenskaplig fundament, meningsløs lockdoan, skolestengninger og maskepåbud, alt skjedde på samme uetterettelige måte i Norge.
Men i Norge har alle de store mediene fra Aftenposten til Klassekampen, fra TV2 til NRK og politikerne fra FRP til Rødt sluttet opp som én mann omkring denne katastrofale politikken.
Det har vært vi i de «alternative mediene» som har vært nødt til å ta på oss pressas oppgave med å kritisere, stille spørsmål, vise til sjølmotsigelser og påvise maktmisbruk.
Hvem blir den første av Redaktørforeningens medlemmer som tør å bryte rekkene og gjøre som The Telegraph? Vårt tips: Det blir ikke Klassekampen.
Les steigan.no om lockdown.
Amerikansk operasjonell kunst og russisk operativ kunst
Av Pål Steigan - 2. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/amerikansk-operasjonell-kunst-og-russisk-operativ-kunst/
Av George Chabert, Trondheim.
Pro-ukrainske hovedstrømsmedier og alternative medier på nettet deler den samme oppfatning av hvordan krig utspiller seg. Begge setter høyt betydningen av et avgjørende slag, der én av hærene raskt og effektivt tvinger motparten til kapitulasjon.
Siden midten av det nittende århundre har amerikansk operasjonell doktrine gått ut på å gjennomføre offensive operasjoner med sikte på å tilintetgjøre motstanderens styrker i en enkel avgjørende kamp. I 1936 var den amerikanske hærens første prinsipp for strategi, understreket med fete bokstaver, VÆR STERKERE PÅ DET AVGJØRENDE PUNKTET. Amerikansk operasjonell kunst forble til den dag i dag sentrert rundt ideen om å bruke så mye kampkraft som mulig på ett avgjørende slag. Motstanders ledere skal lammes og nøytraliseres ved å ramme kommunikasjon- og infrastruktur samtidig.
Denne måten å se krig på er desto mer forankret i vårt tankesett da den minner oss om Europas kolonikriger, Napoleons invasjoner og Tysklands blitzkrig i 1940-årene. Journalistene i hovedstrømsmedier konkluderer at Russland holder på å tape krigen i Ukraina da russerne ikke klarte å knuse den ukrainske hæren og innta Kiev. Ikke nok med det, ett år er gått, og de russiske styrker strever fortsatt å overta enkelte steder ved Øst-Ukraina. Militære eksperter sier nøyaktig det samme: Den russiske hæren er svak, dårlig ledet, og kommer til å tape krigen. Alternative medier, påvirket av en avsky for utallige amerikanske kriger – «Alt vi rører, dør; vi er gift for hele verden», sier den tidligere amerikanske kaptein Scott Ritter – forventer fortsatt en plutselig russisk seier: Russland skal snart på offensiven og krigen vil slutte en gang for alle med en avgjørende seier.
Både hovedstrømsmedier og alternative medier ville bli bedre utrustet på å forstå krigen i Ukraina om man tok i betraktning den russiske krigskunst som Alexander Svechin (1878-1938) i 1930-årene kalte «operativ kunst». Av enkelte grunner, dens prinsipper er det helt motsatte av den amerikanske «operasjonell kunst».
I over hundre år har Amerikas kriger aldri blitt kjempet ved landets grenser. De politiske mål med krig var dermed mindre viktige, da de ikke var livstruende om de slo feil, slik det gjorde i Vietnam, Irak eller Afghanistan. For Russland derimot må hver eneste kamphandling være nyttig for bestemte politiske mål: Den politiske makten viser det militære veien og hva skal oppnås. I sine kommentarer til Clausewitz’ bok Om krigen understreket Lenin at «politikken er den styrende kraften, og krigen er bare verktøyet, ikke omvendt. Følgelig gjenstår det bare å underordne det militære synspunktet under det politiske.» Ukraina er heller ikke i en annen hemisfære slik Vietnam var for USA, men ved Russlands grenser. For russerne må krigen føre til en varig politisk løsning. Alt må underlegges dette imperativet.
Russiske militære avviser ideen om et avgjørende slag. Det kan eventuelt virke om man har med en svak motstander å gjøre. Det kan jo tenkes at i februar 2022 vurderte Russland sin motstander feil, og det gikk galt: ukrainske styrker tok opp kampen og NATOs militærhjelp viste seg å være massiv. Siden har Russland justert sin strategi i tråd med sin tradisjonsrike operative kunst.
Krigens utfall kan ikke oppnås på en gang, det må være resultatet av en rekke suksessive operasjoner med avgrensede mål. I stedet for å presse på en rask og avgjørende krigshandling, velger de russiske militære ledere utmattelsen. Fienden skal beseires takket være en rekke kamphandlinger. Det var slik russerne vant over Napoleon i 1812 og fra 1942 over Hitler.
Om norske militære eksperter og journalister satte seg inn i russisk operativ kunst vil de antagelig slutte å gjenta som et mantra at en ukrainske seier er umiddelbart forestående. Alt tyder på at den vil aldri komme.
Tenk om det var motsatt
Av Jon Nordmo - 2. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/tenk-om-det-var-motsatt/
Det er mange ganger jeg tenker tanken: Tenk hvis det var motsatt! Hva hadde media da skrevet og sagt?
Av Jon Nordmo.
Nå sist i forbindelse med Seymour Hersh sin avsløring om hvem som gjennomførte sprengningen av gassrørledningene Nordstream 1 og 2. Den største økonomiske- og miljøterrorhandlingen som noensinne er blitt utført i verdens historie. Rørledninger til en verdi av 180 milliarder kroner var blitt til «en haug metall på havets bunn» som Victoria Nuland, USAs viseutenriksminister triumferende sa. Metan utslippet fra den frigjorte gassen var på 500 millioner tonn!
Les: Hvordan USA og Norge sprengte Nord Stream rørledningene
Hersh har kilder som stoler på han. Aldri har hans tidligere avsløringer resultert i at hans kilder har blitt avslørt og tatt. Både kildene til My Lai massakren under Vietnamkrigen da amerikanske soldater myrdet ca 400 ubevæpnede kvinner, barn og eldre, og kildene til avsløringen av torturen i den amerikanske fangeleiren Abu Graib, ble beskyttet av han. Nå hadde han en ny sensasjonell avsløring. Han kunne nemlig avsløre hvem som hadde vært på de forberedende møtene hvor problemet med hva man skulle gjøre med rørledningene ble diskutert, hvem som hadde gått inn for hvilke løsninger på møtene, hvordan planene for en sprengning etter hvert tok form, hvem som hadde utplassert de enormt kraftige sprengladningene på 90 meters dyp, når det ble gjort, og sist men ikke minst, hvordan sprengladningene hadde blitt utløst.
USA og Norge!
En skikkelig bombe! (Forstått på alle måter)
Men media ignorerte avsløringen! Ingen avis, ingen radiostasjon og ingen TV kanal i noe NATO land eller blant deres allierte, ville trykke avsløringene. Begrunnelsen? De var usikre på dokumentasjonen i og med at kildene ble hemmeligholdt!
Ikke bare media ignorerte saken. Saken ble nemlig tatt opp i FNs sikkerhetsråd. Der ble det krevd at Sikkerhetsrådet skulle ta initiativ til en uavhengig internasjonal undersøkelse for å bringe på det rene hvem som hadde utført denne terrorhandlingen. Sikkerhetsrådet flertall, hvor det sitter 5 NATO medlemmer (1/3 av medlemmene), avviste henvendelsen. De mente at det var tilstrekkelig at de de to NATO landene, Danmark og Tyskland pluss NATO søkerlandet Sverige, foretok sine egne nasjonale undersøkelser.
Det er da jeg tenker: Enn om det var motsatt!
Tenk om det var den viktigste norske gassrørledningen som forsynte Europa med gass som var blitt sprengt. Og at Seymour Hersh, gjennom sine kilder i Kreml, kunne detaljert redegjøre for hvordan russiske styremakter planla og gjennomførte sprengningen. Men at han av hensyn til å beskytte sine kilder mot represalier ikke ville avsløre sine kilder.
Hvordan hadde NATO sine medier da reagert? Musestille?
Hvordan hadde FNs sikkerhetsråd reagert? Avvist saken?
Hvordan hadde det offisielle Norge reagert? Ingen kommentar fordi vi ikke vet om kildene er pålitelige?
Hvordan hadde USA reagert? Løse påstander uten rot i virkeligheten?
Jeg tror vi alle vet svaret.
Det hadde blitt førstesidestoff i alle aviser, nyhetsoppslag hver time på radioen, den ene TV reportasjen etter den andre, intervjuer med opprørte politikere – fra Fremskrittspartiet til Rødt..
Det hadde blitt krav om obligatoriske FN sanksjoner mot Russland som alle land måtte følge.
Det hadde blitt krav om at Russland skulle suspenderes fra FNs sikkerhetsråd.
Det hadde kommet krav om økonomisk erstatning til Norge…
Konfiskering av Russlands utenlandske valuta beholdninger…
Og saken hadde ikke forsvunnet fra media på de første ukene. Stadig nye vinklinger hadde blitt funnet…
Men nå altså. Når det er USA og Norge som er tatt med buksene nede?
Musestille i alle kanaler.
Det er en skam.
Det tyske «Manifest for fred»
Av Sahra Wagenknecht - 2. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/det-tyske-manifest-for-fred/
Alice Schwarzer und Sahra Wagenknecht:
1. mars 2023
Er alltid løsninga på en invasjon kamp til siste mann for å kaste ut angriperen? For å markere at angrep ikke lønner seg? Avhenger ikke det standpunktet av mulighetene for å vinne?
I Norge mente ni av ti nordmenn i begynnelsen av februar i år at vi må sende norske våpen for å støtte Ukraina, og åtte av ti mente at Ukraina ikke måtte avgi områder til Russland. I USA synker støtten til penge- og våpenhjelp til Ukraina. I Tyskland er det nå (26.02.2023) et flertall på 51 prosent som mener at å sende våpen til Ukraina er å delta i krigen.
I Tyskland har den kjente kvinneaktivisten Alice Schwarzer og Die Linkes Sahra Wagenknecht tatt intiativ til et opprop, Manifest for fred. Det oppropet har fått over 700 000 underskrifter. Lørdag var det en demonstrasjon i Berlin til støtte for kravet om ikke mer våpen til Ukraina og fredsforhandlinger.
I Norge har forsvarssjef Eirik Kristoffersen sagt at Ukraina ikke kan vinne krigen, og det samme har høyeste general i USA sagt. Spørsmålet blir om prinsippene er så viktige at det må ofres enda flere menneskers liv for en seier som ikke er oppnåelig, eller om en skal stanse opptrappinga av krigen, gå inn for våpenhvile og finne en forhandlingsløsning som stanser slaktinga.
I oppropet spør underskriverne om det er å vise solidaritet med ukrainerne å gjøre Ukraina til en slagmark i årevis. Det hevdes også at våpenhvile og forhandlinger ikke betyr kapitulasjon. Forhandlinger betyr kompromisser.
I kriger er det vanlige folk — som bønder, industriarbeidere og kontorister — som mister livet, som er kanonføde. Ikke ledende journalister, politikere og generaler.
Ja eller nei til kriger er også et klassespørsmål: Hvem skal dø for hvem og hva.
Ove Bengt Berg, Politikus.
Her er manifestet:
Manifest für Frieden
I dag 10.02.2023 er det den 352. dagen av krigen i Ukraina. Over 200 000 soldater og 50 000 sivile har blitt drept så langt. Kvinner blir voldtatt, barn blir redde, et helt folk blir traumatisert. Hvis kampene fortsetter slik, vil Ukraina snart være et avfolket, ødelagt land. Mange mennesker over hele Europa er også redde for en eskalering av krigen. De frykter for sin egen og sine barns framtid.
Den ukrainske befolkningen ble brutalt angrepet av Russland og trenger vår solidaritet. Men hva er det å være solidarisk i dag? Hvor mye lenger skal Ukraina være en militær slagmark med mange døde? Og nå, ett år seinere, hva er egentlig målet med denne krigen? Den tyske utenriksministeren sa nylig at «vi» fører en «krig mot Russland». Gjør vi det?
President Zelenskyj holder ikke sitt mål hemmelig. Etter at han fikk de stridsvognene han blei lovd, krever han nå også jagerfly, langdistansemissiler og krigsskip. For å beseire og utslette Russland? Den tyske kansleren forsikrer oss om at han ikke ønsker å sende jagerfly eller soldater. Men hvor mange «røde linjer» har ikke alt blitt blitt krysset de siste månedene?
Det er å frykte at Putin vil sette i gang et massivt motangrep dersom Krim blir angrepet. Vil vi da ubønnhørlig gli mot verdenskrig og atomkrig? Det ville ikke være den første store krigen som startet slik. Men det kan være den siste.
Støttet av Vesten kan Ukraina vinne enkelte slag. Men Ukraina kan ikke vinne en krig mot verdens største atommakt. Det sier den høyeste rangerte i USAs militærapparat, general Milley. Han snakker om en stillingskrig der ingen av sidene kan vinne militært og at krigen bare kan avsluttes ved forhandlingsbordet. Så hvorfor ikke nå? Ja, straks!
Å forhandle betyr ikke kapitulasjon. Å forhandle betyr at begge sider må inngå kompromisser. Med målet om å forhindre enda flere hundre tusen døde og forhindre muligheten for noe enda verre. Det vi mener, det mener også halvparten av det tyske folket. Nå er det tid for å høre på oss!
Vi innbyggere i Tyskland kan ikke direkte påvirke verken USA og Russland eller våre europeiske naboer. Men vi kan og må stille vår regjering og kansleren til ansvar for å gjøre sin plikt og minne ham om hans ed: «Ikke påføre det tyske folket lidelser».
Vi oppfordrer kansleren til å stoppe opptrappingen av våpenleveranser. Nå! Han må gå i spissen både på tysk og europeisk nivå med å opprette en sterk allianse for våpenhvile og fredsforhandlinger. Nå! For hver dag dette utsettes dag koster det opptil 1 000 flere menneskeliv – og bringer oss nærmere en 3. verdenskrig.
Per 2. mars 2023 klokka 4.30 er det over 722.000 underskrifter på manifestet.